DUKET FOR JULEBORD

Tekst og illustrasjoner: Helene Ask Hunskaar

Ønsker dere å sette gjestene i julestemning uten å dra i gang store julebordarrangementer? Sett av et serveringstidspunkt på tidlig ettermiddag og tilby julebrunsj! Da står dere fritt til å servere det dere selv ønsker, så lenge dere har med elementer som minner om jul: Kald eller varm ribbe, sild, lefse, rødbetsalat, kalkun, pølser og sossiser, rotmoser, tørket frukt, nøtter og salater. God drikke hører selvfølgelig også til.

Visste du at…

Julebord er ingen ren særnorsk skikk. I Danmark og Sverige, Finland, på Færøyene og på Island har de også liknende tradisjoner. På dansk og svensk bruker de ordet julebord eller julbord omtrent på same måten som vi gjør. Danskene kan også kalle arrangementet for julefrokost. (Kilde: sprakradet.no)

Fristende å dra på litt ekstra med julepynten til årets julearrangement? Det er tradisjonelt og flott med én stor oppsats på hvert bord. Du kan også bruke flere, mindre elementer og løsere oppsatser. Bruk gjerne sterke farger, strå, grønne planter og naturelementer, men sørg for at dekorasjonene har en rød tråd av farge, form eller tekstur. Du kan også legge en girlander av granbar, bregner eller kvister på midten av bordet, og pynte med det du måtte ha av små vaser og lys innimellom. Legg inn julekuler, appelsiner, pepperkaker og annen passende pynt bortover langs girlandren. Gjør det billig og bærekraftig!

...Og om du ønsker å dra det litt lenger: Skap en lun og lekker atmosfære ved å henge pynten fra taket! Heng opp seil eller greiner, girlandere eller remser med hønsenetting med juledekor, eller du kan pynte bjelkene i lokalet med lyslenker og granbar.

Eldre historie

I eldre tradisjon var julebord navn på det bordet som stod dekket julenatten, noen steder hele julen. Man trodde at familiens døde kom på besøk julenatten, så det var vanlig å la maten stå fremme, slik at de døde kunne forsyne seg. Julebordet kunne også ha en magisk betydning ved at man sikret seg neste års tilgang på mat.

En moderne førjulstradisjon

Forløperen til det moderne julebordet dukket opp i starten av 1900-tallet, med fremveksten av turisme og servicenæring. I byenes øvre middelklasse var det mange som begynte å reise bort i julen, og både turisthoteller og restauranter i byene tilbød etter hvert egne julemenyer. Denne formen for julebord spredde seg gradvis fra den øvre middelklassen til resten av befolkningen, og fra byene ut på landet.

Dagens julebord er en skikk som har blomstret opp i etterkrigstiden. På 1960-tallet ble julebord en betegnelse på en stående buffet med kalde og varme tradisjonelle juleretter. Julebord som bedriftsfest dukket opp for første gang i Aftenposten i 1961. Julebord i jobbsammenheng er en fest som markerer slutten på et arbeidsår, der man oppsummerer året som har gått og ser fram mot det nye. Det er også en rituell markering av fellesskap med kolleger.

Julebordet og maten

Karakteristisk for julebordsfeiringen er en overflod av mat og drikke. Svinekjøtt er en hovedingrediens i norsk julemat. Tradisjonelt har julebordet vært pyntet med et grisehode med eple i munnen som midtoppsats, men det inneholder også gjerne regionale juleretter som pinnekjøtt, lam, rakefisk og lutefisk.

Mange har gledet seg til gjenåpning og mulighet for en fest igjen, men årets julebordfest kan også være den første, større festen for mange av gjestene dine. Noen er kanskje direkte engstelige for nærkontakt i store ansamlinger, eller i det hele tatt for å gå ut og spise.

Noen tips til hvordan du kan skape en ekstra trygghet:

- Sørg for at spritdispensere (fortsatt) står synlig fremme

- Rene og ryddige omgivelser

- Respektfull avstand

- Sørg også for å rydde bordene raskt etter bespisning.

- Og husk: Et smil og varme ord letter alltid stemningen!

Kilder: sprakrad.no, snl.no

Når kulda setter inn her i nord, er vi avhengige av ferskvarer fra utlandet. Det meste av det vi importerer gjennom vinteren dyrkes i europeiske land. Suco by Salgado i Spania er en av våre faste, dyktige vinterleverandører på frukt og grønt.