Hvitting
Merlangius merlangus
Hvitting
Kjennetegn: Hvitting har overbitt, sei og lyr som den oftest forveksles med, har underbitt. Hvittingens hode bærer tydelig preg av at den er er en rovfisk: Spiss snute og stor munn med forholdsvis lange tenner. Den har en mørk flekk på siden foran brystfinnen. Hyse, som også har overbitt, har en tydeligere mørk flekk på siden, er gråere i fargen, og har en annen hodefasong. Størrelse: Maks: 70 cm, 3,115 kg. Sportsfiskerekord: 3,115 kg, Romsdalsfjorden, 1997. Minstemål: 23 cm Miljø: Bunnært langs kysten, ofte over mudder. Ned mot 200 m. Utbredt i Nordøst-Atlanteren, nordover fra Middelhavet. Status: Vanligst sør for Stadt. Alternative navn: Villing, bleik, bleike, blege Engelsk: Whiting
Havets kylling Det står mange delikatesser på menyen til hvitting: Reker, krabber, blekksprut og mye forskjellig fisk. Dette setter smak på hvittingens hvite kjøtt, og det er ikke så rart at mange liker smaken. Den kalles «havets kylling» langt sørover i Europa, men kjøttet er lite holdbart. Fisken bør renses raskt, holdes kjølig og smaker bedre jo ferskere den er. Dette kan godt være fisken som biter på kroken ved fergekaia. Da bør du vurdere å stå over noen ferger til fordel for et måltid grillet hvitting i strandsonen, gjerne bakt i folie.
34
Saltvannsfisker • torskefisk