G J E S T E S PA LT I S T
Inga Bejer Engh
Hev stemmen på vegne av Før jeg ble barneombud, hadde jeg bak meg en lang fartstid i justissektoren. Mitt engasjement for sårbare barn og unge ble vekket da jeg i rollene som aktor og dommer jobbet med saker der barn var tiltalt for alvorlige straffbare handlinger. Jeg hadde balkongplass til livshistorier som hadde gått galt av sted. INGA BEJER ENGH (51) AKTUELL: BARNEOMBUD
Det som gjorde inntrykk på meg i disse sakene, var at varsellampene hadde blinket rødt i mange år før disse barna be gikk straffbare handlinger og møtte meg i rettsalen. Kriminaliteten var i mange til feller et symptom på svært sammensatte og komplekse utfordringer hos barnet. Jeg undret meg over hvorfor ingen hadde klart å hjelpe dem før. Sakspapirene viste at barna hadde lang tiltakshistorikk i hjelpeapparatet. Mange hadde forsøkt å hjelpe i årevis, men hjelpen var ofte fragmentert, og lite koordinert mellom hjelpeinstansene, og hjelpen sto ofte ikke i forhold til problemene barnet hadde.
erklæring at barn må i fengsel for at staten gir barna et fullverdig tilbud. I Barneombudets arbeid har vi sett at når statlige myndigheter jobber etter sektor prinsippet står det ofte i veien for sam arbeid rundt barn og unge. Barn lever ikke livene sine i sektor. At ulike sektorer i større grad må samarbeide på tvers for å gi barna det tilbudet og den hjelpen de skal ha, er noe jeg er svært opptatt av. Vi ser at utfordringer gir seg til kjenne både i enkeltsaker og på systemnivå. Dette er noe myndighetene må ta tak i, og erkjen ne at det må samarbeides på tvers på en helt annen måte enn i dag.
Ironisk nok ser vi at det tverrfaglige tilbudet er bedre i ungdomsfengslene enn utenfor murene. Det er en fallitt
Norge er i dag et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges
Etter mitt syn er den fremste utfordringen at arbeid knyttet til barn fortsatt har for lav status. 16
FREDRIKKE NR. 2 / 22
oppvekstkår. Vender vi blikket bakover i tid ser verden litt annerledes ut enn da Målfrid Grude Flekkøy ble utnevnt som verdens første barneombud i 1981. FNs generalforsamling vedtok barne konvensjon i 1989, og i dag har alle land utenom USA ratifisert konvensjonen som gir barn egne rettigheter. I Norge er barnekonvensjonen inkorporert i norsk lov, og har forrang ved motstrid med andre norske lover. Flere av rettighetene har også blitt inntatt i Grunnloven. Det betyr at barns rettigheter har en sterk stilling i norsk rett, og myndighetene skal bruke bestemmelsene i alle beslutninger som får betydning for barn. Barn har ikke stemmerett, og er sjeldent representert på arenaer der beslutninger fattes. Derfor har de særlige menneskerettigheter. Grunnloven § 104 som omhandler barns rettigheter, bestemmer at barnets beste skal vurderes som et grunnleggende hen syn i alle saker som vedrører barn, enten det er i enkeltsak eller på systemnivå. Denne plikten er ikke mulig å oppf ylle uten tilstrekkelig kunnskap om konse
