Fredrikke no. 2, 2022

Norske Kvinners Sanitetsforening I nr. 2 I juni 2022 I 107. årgang

Årets Fredrikkeprisvinner

Står støtt i egne meninger 10

Trygg i nytt land

12

Mens suksess

24

Skolegård for alle

En æra og en ære I disse dager har jeg min siste tid som general­ sekretær for verdens fineste organisasjon, Norske Kvinners Sanitetsforening. Gjennom 7,5 fantastiske år har liv og jobb gått hånd i hånd gjennom mine dager. For meg er en epoke over. Å få jobbe som generalsekretær for N.K.S. er et sant privilegium, som gir innsikt og tilgang til noe av det aller fineste Norge har. Frivillighet. Jeg sitter igjen med opplevelsen av å få åpne en ny skuff i den store N.K.S. skattekisten, hver eneste dag.

Når du tror man kjenner til det meste av organisasjonens omfattende virksomhet, er min overveldende erfaring at du kommer aldri helt til bunns. Til bunns i kista av ren med­men­neske­lig­het, raus­­het, omtanke, varme og innsats for andre. For enkeltindivid, for nabo­­lag, lokal­samfunn, stor­sam­ funn, nasjonalt og globalt. Ingen­ ting for lite, ingen­ting for stort.

Vak­kert, og nå litt ve­modig.

Min reise i skattekisten er over.

Men overganger gir også mulig­heter. Muligheter til å reflektere over hva denne perioden har be­stått av. Hvem er jeg nå, hvem var jeg da, og hva har preget meg gjen­nom årene i N.K.S.?

Da jeg startet i jobben hadde jeg begge foreldrene mine boende på Søm i

Kristiansand, nå er begge borte. Våre to fantastiske tvilling­jenter var 11 år, trengte hjelp til skole og hver­ dags­ting. Nå er de selv­stendige, kloke jenter, russ i år, og skal flytte hjemme­fra. Det skriker i mamma­hjertet.

Som familie har vi gått gjen­nom vidunder­­lige gleder, og de dyp­este sorger. Men ved siden av livet jeg lever med familien min, har jeg fått bruke meg selv i denne fantastiske organisa­sjonen. Sam­men med men­nesker som bare vil vel. Som gjør det lille ekstra, alltid, når livet stram­mer seg til. Som ser at pandemi, krig og gru­somme hendelser i et lokal­­­samfunn preger men­ nesk­ene som bor der. Og som gjør noe med det, på en lav­mælt, vakker, varm og nær måte. Som tenker oss frem­for meg. Jeg er så uende­­lig takk­­nemlig for å ha vært en del av dette. Verden blir faktisk bedre av Sanitets­k vinnene. På tross av krig og pandemi, natur­ katastrofer, syk­dom og tap.

Og når jeg da skal se tilbake på en epoke som er over for min del, er det så mye enklere og finere å vite, at dette har jeg fått være en del av. Hver time, og hver dag i 7,5 år. Det har vært en ære som jeg har forsøkt å forvalte på best mulig måte.

Takk til dere alle! For tillit, raushet, imøte­kommen­ het, varme, støtte og nærhet. For å være en viktig del av den organisasjonen vi er så glade og stolte av.

For å ha gitt meg en viktig plass og del.

I de små ting, frihet. I de store ting enighet.

I alle ting kjærlighet. Alltid!

I ydmykhet og takknemlighet. Takk for meg.

Varme hilsener

Grete Herlofson, Generalsekretær

2

FREDRIKKE NR. 2 / 22

INNHOLD 5 Glede, mestring og selvtillit

2

Generalsekretærens hjørne

4

Organisasjonsleder

5

Med hjerte for barn og unge

16

Gjestespaltist – barneombudet

18

Modig, nytenkende og likestilt

20

Møt Maren Lundby

32

Kvinnehelsedagen 2022

38

Rekordår for Maiblomsten

41

Barnas lykkeskilling i 110 år

48

N.K.S. mot 2030 – Bli med!

12 Her kommer Tante Rød 38

Foto: xxx

Rekord-blomstring

20

Fredrikkeprisvinner i svevet FREDRIKKE NR. 2 / 22

3

ORGANISASJONSLEDER

Barn og unge er vår fremtid at sosiale ulikheter skal reduseres. Vi vil sikre bedre psykisk helse for barn og unge. Vi vil bidra til at barn og unge ikke skal føle utenforskap i sin oppvekst.

Sanitetskvinnene har mange aktiviteter, og tiltak rundt omkring i våre 600 lokal­foreninger som bidrar til en bedre oppvekst for mange barn. Vi satser på lavterskel-aktiviteter, og økonomisk støtte til barn og unge.

Sanitetskvinnene har et bredt nedslags­ felt for sitt arbeidsområde. Vi har i mange år jobbet med kvinnehelse i et livsløps­perspektiv. Vi vil tette hull der det offent­lige ikke bidrar tilstrekkelig – ennå.

Som en konsekvens av at vi ønsker å ta vare på kvinners helse, bidrar vi aktivt med å sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge.

Sanitetskvinnene har en nullvisjon for barn og unge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Vi ønsker

Vi bidrar til at flere kan delta i fritids­ aktiviteter sammen med jevnaldrende. Vi ber om at skolenes aktiviteter er gratis for alle barn. FAU-ene rundt omkring i landet må, sammen med skolenes ledelse, sørge for at klasseturer, arrangement og aktiviteter må være gratis, slik at alle kan delta.

Vi har kunnet gi barn i vanskelige situasjoner gode opplevelser, som bidrar til en fridag fra en tøff hverdag gjennom aktiviteten Min Dag. Vi har delt ut poser med produkter fra Orkla til mange familier som har trengt et ekstra bidrag. Vi driver Sisterhood grupper i regi av mange lokalforeninger.

Vi har Dig In aktivitet hvor ungdommer lærer å lage god og sunn mat. Veiled­ nings­sentrene våre har tilbud til barn som pårørende, og sentrene er på plass i alle landets helseregioner. Vi har solgt Maiblomsten siden 1909 til inntekt for arbeid med barn og unge.

Norske Kvinners Sanitetsforening mener at barnetrygden må økes for alle barn mellom 0-18 år. Gjennom denne univer­ selle ordningen treffer vi alle barne­familier som trenger økonomisk hjelp, og som får det uten å måtte be om det.

Sist, men ikke minst så mener N.K.S. at regjeringen må redusere sosial ulikhet i barn og unges helse.

Alle barn og unge må ha tilgang på helse­ sykepleier og helsestasjon for ungdom.

De politiske målsetningene for denne tjenesten må oppfylles ute i kommunene.

Dette er et lavterskeltilbud som må finnes overalt i landet vårt.

Barna er vår fremtid – Sanitetskvinnene satser på barn og unge - på den måten fremmer vi også kvinners helse!

Lene Rønning-Arnesen 1. nestleder

4

FREDRIKKE NR. 2 / 22

BARN OG UNGE

Aktiviteter som bidrar

til en lysere hverdag

– Sanitetskvinnenes arbeid for barn og unge er godt forankret i vår 126-årige historie, og landsmøtets resolusjon som ble vedtatt høsten 2021. Tallet på barn som nå vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt teller 115 000.

Det opplyser Cecilia Skavlan, fag­ konsulent for barn og unge i Norske Kvinners Sanitetsforening. Hun er bekymret for at det stadig er flere barn her til lands som vokser opp i fattigdom, og hva det innebærer av konsekvenser.

Bekymringen er spesielt knyttet

til en undersøkelse som Kantar nylig gjennom­førte på oppdrag fra Sanitets­ kvinnene. Undersøkelsen viser at en halv mil­lion nordmenn kjenner en familie som har så svak økonomi at gratis mat er kjær­kom­ment. Videre er seks av ti nord­menn bekymret for at barn i lav­

FREDRIKKE NR. 2 / 22

5

BARN OG UNGE

- Over en halv millioner nordmenn har i en spørreundersøkelse svart at de kjenner en familie der gratis mat er kjærkomment. Dette er bekymringsfullt, sier fagkonsulent, Cecilia Skavlan. Foto: Per Åge Eriksen

inntekts­familier er dårligere rustet til å delta i fritidsaktiviteter, og dermed mister viktige arenaer der de kan utvikle nødvendige ferdigheter.

Bortimot 1100 barn – Takket være en god samarbeidspartner som Egmont Fonden «En Hånds­rekning», kan vi bidra til at barn og unge får delta på aktiviteter. I fjor fikk vi 3 562 761 millioner kroner fra Egmont Fonden, som ble fordelt på 1096 barn. Dette kan dreie seg om behov som koster fra 700 kroner til flere tusen kroner. Behovet er alltid kvalitetssikret av fagfolk som har tett kontakt med det aktuelle barnet. Barna var fordelt på 615 familier, av disse var 335 enslige forsørgere. De fleste av barna er fra syv til femten år gamle.

Informasjon om familiens status er fri­ villig, understreker Skavlan, og roser Egmont Fonden for at de er opptatt av kontinuitet, og på den måten sikrer for­ utsigbarhet i Sanitetskvinnenes arbeid.

6

FREDRIKKE NR. 2 / 22

Behovet for en utstrakt hånd er alt fra klær til PC, og det handler både om skolehverdagen og fritid.

– Vi får også søknader om familier som trenger hjelp fordi barnet skal på klassetur, og dette skoletilbudet burde vært gratis, mener fagkonsulenten.

Noen trenger drømmedager På grunn av egen eller søskens sykdom, eller krevende familiesituasjoner, kan barn og unge via Min dag i dag få opp­ leve det de aller mest drømmer om. Ofte er ønskene beskjedne, som å få lov til å gå ut å spise pizza på bursdagen sin sammen med venner. Eller dra på isfiske med pappa.

– 125 barn fikk drømmen oppfylt.

Tilbakemeldingen vi får fra barnas familier blir man rørt av. Fra ett av våre veiledningsenter for pårørende, var det en gutt som ville møte Jan Thomas fordi han ønsket å få tips, ikke bare innen hudpleie, men også hvordan man takler

stygge kommentarer om homo­fili. En annen gutt ønsket å få se rednings­ helikopteret som reddet livet til sin pappa. Denne søknaden kom fra helse­ personell fra Sunnaas sykehus. Vi er så takk­nemlige for bidrag fra blant annet våre lokal­foreninger, som gjør at vi kan virkelig­g jøre et barns drøm, frem­holder Skavlan.

Viktig rolle Frivilligheten er en viktig aktør når det gjelder å ha aktiviteter og tilbud for å bistå familiene i hverdagen, men dette er kun såkalte kompensasjonsordninger.

– Derfor krever vi i vår landsmøte resolusjon at myndighetene må jobbe for å finne langsiktige løsninger. Det krever samarbeid både internt i offentlig sektor, men også mellom offent­lig, ideell og privat sektor, for å endre de grunn­ leg­gende årsakene til fattig­dom­men, på­peker Skavlan.

Barnefattigdom er mer enn en tom bankkonto

– Å vokse opp i en lavinntektsfamilie kan henge sammen med psykisk uhelse hos barn. I studier har vi sett symp­tomer som angst og depresjon, adferds­vansker, og emosjonelle problemer.

Det sier professor Tormod Bøe ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen og RKBU Vest, Norce. Han understreker at dette er på gruppenivå – ikke individnivå, og at det finnes unntak.

Utdanning Han påpeker at inntekter er knyttet til muligheter, eller mangel på muligheter til å kunne oppfylle materielle behov.

– Familieøkonomi og foreldres utdan­ ningsnivå kan også ha en sammenheng med psykiske vansker hos barn og unge gjennom ulike mekanismer, opplyser professor Tormod Bøe.

Bøe er blant de her i landet som vet mest om sammenheng mellom psykisk utvikling hos barn som vokser opp i familier med faktorer som svak økonomi, og utdanningsnivå.

– Å leve opp i fattigdom kan ha en rekke negative følger for barn og unges psykologiske utvikling, og en negativ

median­­inntekten i Norge en månedslønn på 45 910 kroner.

– Noen familier lever rett under streken, og andre lever rett over streken. Det er familier som er avhengig av støtte­­ ordn­inger, der utbetal­ingene kommer på forskjellige datoer, og stør­relsen på beløpet kan også variere. Noe som gjør at det er vanskelig å planlegge øko­nomien, og lage seg en buffer, frem­holder Bøe.

Professor Tormod Bøe er blant de i landet som vet mest om hva konsekvensene for barn og unge som vokser opp i fattigdom kan være.

påvirkning for hva slags helse og liv de får som voksne. Vi har nå i ett studie fulgt barn fra 2002. Nå er de blitt unge voksne og vi skal følge dem inn i arbeids­livet og høyere utdanning, sier Bøe.

Først når man får fulgt barna inn i voksen­tilværelsen kan man få vite noe mer om hvilke konsekvenser det har for livet ved å vokse opp i en lavinntekts­ familie.

– Da kan man også se på den sosiale mobiliteten, sier han.

115 000 barn Norge er et dyrt land å leve i. Det blir disse barna minnet om hver dag i form av utestengelse fra blant annet fritids­ aktiviteter, da det ikke er penger til kon­ tingenter eller nødvendig utstyr. Mange opplever også at de ikke har råd til å gå i bursdag, eller feire sin egen bursdag. Å leve i fattigdom eller med lav inntekt, betyr at man har en inntekt som tilsvarer 60 % av medianinntekten. I fjor var

For penger teller Penger er ikke alt, men det betyr mye når familien lever på et minimumsnivå.

– Det er studier der man har sett på variasjoner i familiens inntekt over tid.

Dette er studier der man eksempelvis manipulerer skattesatsen, eller løfter familien økonomisk. For barna som fikk et løft førte dette til bedre psykisk helse. Der familiens inntekt ble manipulert gjennom lavere skatt, så man bare bedring av symptomer. Erfaringen er også at der foreldre er fattige så brukes ekstra inntekter til å prioritere barna, sier Bøe.

Han sier videre at ved å øke barne­ trygden kunne man styrket økonomien direkte.

– Gratis barnehage og skolefritids­ ordningen er andre tiltak som er mer kompenserende, men som jeg tror vil ha en god virkning, mener professor Bøe.

Frivilligheten er viktig Han sier at også frivilligheten bidrar på sin måte gjennom å gi en håndsrekning til barn som vokser opp i fattigdom.

– Det å få delta uten å betale kontin­ gent, eller å få låne utstyr hvis man ikke selv kan kjøpe, bidrar til at færre barn og unge står uten­for aktiviteter på grunn av dårlig familie­økonomi, sier Bøe.

FREDRIKKE NR. 2 / 22

7

BARN OG UNGE

Sørger for gode verktøy Mange lokal­foren­inger har tilbud og aktivitets­­grupper der målet er å styrke barn og unge.

For de minste er det Sanitetskvinner som kommer og leser høyt for elever i barne­ hagen, skolen eller på stedets bibliotek.

Barna synes dette er kjempe­stas, og sitter stille som mus mens de leses for.

– Mange barn og unge savner voksen­ kontakt og sliter med språk­mestring.

Gjennom Sanitets­k vinnenes prosjekt «Lesevenn», bidrar vi til styrking av barns språkutvikling, og behov for trygge

rolle­modeller, sier senior­rådgiver i fag­ avdelingen, Ingvild Kristin Aardals­brekke.

Høytlesning for barn har flere dimen­ sjoner over seg.

– Å bli lest høyt for har mange posi­ tive effekter. Det styrker utviklingen av talespråk, gir bedre lese- og skrive­ ferdigheter, og økt forståelse av norsk kultur for barn med minoritetsbakgrunn.

Litteratur bidrar til å øve opp barns

Lesevenn for de minste er en aktivitet som er viktig for barnets utvikling på flere områder.

8

FREDRIKKE NR. 2 / 22

sosiale ferdigheter, og evnen til å forstå og leve seg inn i andres situasjon. Ikke minst er dette en hyggelig aktivitet for både barn og voksne, og det skjer i trygge former, sier Aardalsbrekke.

Sisterhood Unge jenter trenger et fristed fra om­ verdenens press og forventninger, der de i fellesskap med jevnaldrende kan

Sunn mat

er «halve» helsa finne trygghet til å være seg selv. Norske Kvinners Sanitetsforening har derfor etablert «Sisterhood – nettverksgrupper for unge jenter».

– Sisterhood er et tilbud for jenter i alderen 12-20 år. Norske Kvinners Sanitets­­forening har som mål at Sister­ hood skal være med på å styrke jentenes selv­tillit og selv­følelse, utvikle gode venninnerelasjoner, gi en opp­­lev­­else av mest­ring, venn­skap og respekt for hver­ andre. Her kan jentene få være akkurat den de er, stille spørs­mål om vanske­ lige tema, og få ekte og ær­lige svar. En fast gruppe møtes ukent­lig, bestå­ende av 10-12 jenter, gjennom et helt skole­ år. Grupp­ene ledes av våre fri­vil­lige og kvalifiserte gruppe­ledere, som følger Sisterhood-metodikken. Vi sam­arbeider med Sister­hood Norge som er forankret i Oslo kom­mune, opplyser senior­rådgiver migrasjon og oppvekst, Cathrine Holst Salvesen.

Er for alle jenter I gruppene snakkes det om temaer som opptar jentene, som vennskap, kjærlig­ het og sex, nettvett, grensesetting, mob­ bing, fordommer og fremtiden.

– Gode diskusjoner, utveksling av erfar­­inger og personlige historier, styrker jentenes holdninger og skaper ofte tanke­­vek­kere som de tar med seg videre. Sister­hood tilbyr også ulike aktiviteter og opp­lev­elser, som kino, hjemme-SPA, selvforsvar, yoga, mat­lag­ ing, keramikkverksted, maling og teater­ sport. Sisterhood er et lav­terskel­tilbud for alle jenter som ønsker å være med i en jentegruppe, uavhengig av bakgrunn, samfunnslag eller kultur, understreker seniorrådgiver Holst Salvesen.

– I likhet med dårlige vaner etableres også de gode vanene tidlig i livet.

Dette gjelder også kostholdet vårt. Derfor har Sanitetskvinnene basisaktiviteten Dig In, opplyser senior­rådgiver Ingvild Kristin Aardalsbakke.

gang eller bor alene, kan Dig In bidra til å danne nettverk på et nytt sted.

– Hvor viktig sosialt samvær er for helsa har vi lært mye om under pande­ mien. På et Dig In kurs legger trygge voksne Sanitetskvinner til rette for nettopp dette, sier Aardalsbrekke.

Drevsjø sanitetsforening var tidlig ute med å holde disse kursene for skole­ elever, slik at de som til høsten skal flytte ut av redet, har gode forutsetninger for også å trives på studenthybelen.

– De lærer også å lage mat sammen med andre, påpeker Aardalsbakke.

Å lage mat fra bunnen av er godt, sunt og billig, og dette lærer ungdommene når det er Dig In-kurs. Foto: Privat

Dig In handler om å gi unge ferdigheter innen matlaging, og tips om kosthold, økonomi og helse.

– Ungdommen får kunnskap om hva som er smarte valg i hverdagen som gir sunne vaner, som er gode for både helsa og økonomien, fremholder Aardalsbakke.

I tillegg kan dette med å dele et måltid sammen være veldig helsebringende for ungdom som bor på hybel, og kanskje tilbringer for mye tid alene. Dig In kan bidra med å redusere ensomhet, og øke ungdommens sosiale nettverk. Alle trenger noen å omgås med, og for ungdom som har flyttet hjemmefra for aller første

Vekkerklokke og gode vaner Flere foreninger er allerede i gang med basisaktiviteten Dig In – Sunn mat for ungdom. Mange sam­arbeider med skoler i nærmiljøet, lokale kokker, eller andre relevante fagfolk.

Aktuelle temaer kan være hybel­ økonomi, sunt kosthold, og hvordan ta vare på seg selv, og helsa si.

– Det kan være spennende å flytte på hybel, men det er mange nye ting en 16- åring må forholde seg til når en skal ordne dagliglivet uten foresatte, og som mange kanskje ikke er forberedt på, sier senior­rådgiver Ingvild Kristin Aardals­ bakke.

Ønsker foreningen din å gi ungdom verktøyene til et bedre hybelliv?

Ta kontakt med Ingvild på mobil: 901 63 173.

Eller mail: ingvild.aardalsbakke@ sanitetskvinnene.no

FREDRIKKE NR. 2 / 22

9

BARN OG UNGE

Lokale sanitetsforeninger har også tidligere erfaring med å gi tilbud til flyktninger. Her er det flyktninger fra Afghanistan som er blitt invitert inn i felleskapet til Porsgrunn. F.v: Brit Hauff Solberg, Ronja Sayidi, Wajiha Bayat, Jamila Rahimi, Yalda Ragbar, Malika Samadi og Soma Sakhizada.

Foto: Julie Bjørneboe Lie/Porsgrunn Dagblad

Trygge arenaer for flyktninger­ Sanitetskvinnenes frivillige er på plass over hele landet.

Mange jobber tett med kommunene til de nyankomne flyktningene, og med lokale behov.

Det holdes alt fra åpent hus for de som vil treffe andre, og andre former for sos-­ iale møteplasser. I akutt­f asen med høye an­komster av flyktninger, hadde vi et samarbeid med Orkla der det ble delt ut poser med mat- og hygiene­produkter.

– Det er mange i landet som nå trenger vårt nærvær og fellesskap, og det er impo­nerende å se alt engasjementet for ukra­inske flyktninger. Det minner oss på at det kommer innvandrede kvinner fra andre land som også kan trenge en møteplass, og de må vi også inkludere i de lokale tiltakene våre. Mange er veldig gode på dette, sier seniorrådgiver integrering og mangfold, Linn Markussen.

Egmont og Maiblomsten Organisasjonen selger i disse dager mai­ blomster til inntekt for sårbare barn og flyktninger. I tillegg har Egmont Fonden

10

FREDRIKKE NR. 2 / 22

gitt midler til N.K.S. sitt arbeid for å bi­stå dem som har reist fra alt på grunn av krig.

Flere aktiviteter er aktuelle for å bidra til å gi psykososial støtte til nyankomne barn, unge og familier. Dette er tilbud til barn og familier, før og etter bosetting.

Noe å glede seg til – Vi ønsker også å gi noe familiene kan glede seg til, som er lavterskel ferie og fri­tids­­aktiviteter med fokus på å nå barn og unge i spesielt sårbare livssituasjoner.

Barna og deres familier får opplevelser med språktrening og relasjonsbygging, som skaper et trygt forhold mellom lokal­ befolkningen, og familier på mottak eller under og rett etter bosetting. Aktivitetene bidrar til glede, mestring og økt deltak­ else i famili­enes nye nærmiljø, sier senior­ råd­giver migrasjon og oppvekst, Cathrine Holst Salvesen.

Videre tilbys refleksjons­programmet Motherhood – mor i nytt land.

– Motherhood er lavterskel- og tema­ baserte program for innvandrede mødre om å oppdra barn i Norge. Her snakker vi om flyttestress, det å opp­dra barn i en kultur man ikke er vokst opp i selv, om foreldrerollen i møte med barnehage, skole, helse­system, og uformelle arenaer som venn­skap, gaming, sosiale medier, og fritids­aktiviteter, opp­lyser seniorrådgiver Linn Markussen. Å orientere seg i et nytt samfunn tar tid. Gjennom lokalforeningenes Språkvenn-grupper tilbys lavterskelmøteplasser der helseinformasjon, samtaler og felles opplevelser er i fokus.

Har din lokalforening lyst til å arrangere aktiviteter for familier på mottak eller bosatte? Ta gjerne kontakt med sekretariatet for å søke om midler.

Endelig kan jeg bidra!

– Da jeg kom til Norge mistet jeg alt.

Jeg hadde ikke lenger en jobb å gå til, og de som vet hva jeg kan, var ikke her. Det var tøft.

Ordene tilhører Deepa Burman, som er utdannet helsearbeider fra India. I årevis jobbet hun med gatebarn. Hun likte jobben, da hun fikk brukt seg selv i hjemlandet.

– Jeg ble bare veldig trist.

Det Deepa beskriver, kalles «post­ migra­sjonsvansker», og er vansker som kommer etter migrasjon. Det er å ikke få brukt kompetansen sin, bli utsatt for dis­kriminer­ing og rasisme, stå uten­for arbeidslivet, og å få livet «satt på vent».

I tillegg til å miste relasjoner, språk, savne steder, og kanskje ha opp­levd potensielt traumatiser­ende hend­elser, opplever mange å miste seg selv. Mange er uforberedt på dette, og men­nesker som brått blir tvunget på flukt, har Så kom en hverdag der ingen lenger trengte henne. - Jeg ble trist, sier Deepa Burman. hatt særlig liten tid til å reflektere over hvordan livet i nytt land vil bli. Post­ migra­sjons­vansker påvirker den psykiske Norge er vanskelig. Når gruppelederne helsen svært negativt, og faktisk har Aud Jorun Gloppen og Margareth utvikling av depresjon mer med livet i Bilstad nå planlegger oppstart av en det nye landet å gjøre, framfor opplevde ny gruppe til høsten, ønsker de Deepa traumer under krig og flukt. med i gruppelederteamet. Hennes selv­ Det er på et kurs for frivillige som vil opplevde erfaringer som innvandret mor, bli Motherhood-gruppeleder at Deepa og alle kulturelle utfordringer hun har deler sin historie om tap og uventede stått i – og funnet løsninger på – er en konsekvenser av å flytte til Norge. Å gå uvurderlig ressurs. fra å være en som folk henvendte seg til.

– Jeg er så glad for å få være med på dette! Jeg kan jo så mye, og endelig ser Ble «reddet» noen at jeg har mye å bidra med. Det gir Det var nettopp som deltaker i en meg skikkelig selvtillit, sier Deepa Burman.

Motherhood-gruppe i Sandnes sanitets­ forening at Deepa virkelig kjente at hun Mor i nytt land ikke er alene om å synes at morsrollen i Motherhood – mor i nytt land - er

Sanitetskvinnenes gruppetilbud for inn­vandrede mødre som har mistet mye som følge av migrasjon, men som får noe nytt i fellesskap med andre i liknende situasjon. Motherhood støttes av Stiftelsen Dam. – Nå som mange ukrainske mødre flykter alene med barn til Norge, har vi fått ekstra midler fra Egmont-fondet til å styrke tilbudet, sier seniorrådgiver Linn Markussen.

Et tiltak som virker, er å la mennesker i liknende situasjoner møtes. Slik som i Motherhood. For de fleste innvandrere syns det er vanskelig å oppdra barn her, blant annet fordi det norske for­holdet mellom familien og staten er veldig frem­med – også for ukrainere. Mange opplever rett og slett offentlige tjen­esters innblanding i familielivet – fra alle­rede før barnet er født – med gratis svanger­ skaps­kontroller, så vei­ing og vaksiner­ing, betalt foreldre­permisjon, støtte til barne­ hage osv. som over­våk­ende.

– Det er det jeg liker så godt med «Motherhood».

Hun som sier dette, Memory Jayne Tembo-Pankuku, er selv innvandret mor fra Malawi, og har skrevet doktorgrad ved VID i Stavanger om innvandreres møte med det norske barnevernet. Hun er forsker og ekstern fagkonsulent i Motherhood, og hyller at tilbudet er helt lavterskel.

Les mer om Motherhood her: sanitetskvinnene.no/motherhood

FREDRIKKE NR. 2 / 22

11

BARN OG UNGE

Få mensen ut av skammekroken – Fortsatt i 2022 gjemmer jenter bindet eller tampongen inne i jakkeermet når de skal på do. Man skulle jo tro at vi hadde kommet lenger. Vi voksne har et ansvar for å hverdagsliggjøre mensen, og få temaet ut av «kvinneklubben».

Det sier programleder i Nordic Family, og tidligere NRK Super-profil, Silje Sirnes Winje, som står bak serien Min M. Til tross for at 30 000 jenter får mensen for første gang hvert år, er det få som snakker høyt om den i hverdagen.

Mensen er noe mor, bestemor, oldemor, tippoldemor og tipp-tipp-tipp… har

12

FREDRIKKE NR. 2 / 22

hatt, og i like mange generasjoner har den vært forbundet med skam og tabu.

Fortsatt lever kunnskapsmangelen.

– Uten den fantastiske menstruasjons­ syklusen hadde vi ikke blitt født, sier Winje, som synes mensen er så spen­ nende at det er blitt to bøker, og flere videoer om temaet.

Som profil for barn og unge er Winje stadig i kontakt med målgruppen blant annet gjennom TikTok. Ideen til å ut­ vikle en hel videoserie, som handlet om mensen, kom etter at hun fikk høre historien til en ni-år gammel jente som hadde fått mensen.

– Jenta var fortvilet og flau over å ha

Serien Min M som går på Youtube har truffet godt når det gjelder å informere om mensen. Hittil har den over 200 000 visninger, noe som også viser et stort behov for kunnskap. Fotos: Nordic Screeens

mensen, og moren var også fortvilet da hun fant lite relevant litteratur eller video­ filmer som formidlet kunnskap, slik at hun kunne støtte datteren. Derfor ønsket jeg å lage «Min M» med jenter mellom 10-15 år som primær­målgruppen, opplyser Winje.

Som programleder, produsent og utviklingssjef i Nordic Family, som er en del av Nordic Screens, var ikke veien lang fra idè til handling. En viktig del av inn­holdet var å basere mensen på fakta, ikke myter. Siden det var en serie som skulle bidra til å spre kunn­skap om et viktig tema innen kvinne­helse, ble det sendt søknad til Stiftelsen DAM i sam­ arbeid med Norske Kvinners Sanitets­ forening høsten 2020. I november året etter gikk serien på lufta på YouTube.

Gøy med mensen – For oss var det viktig å formidle fakta­­ kunnskap på en tilgjengelig måte, pro­ gram­­met skulle være under­­hold­ende og gøy å se på. Derfor er det brukt spen­­ nende grafiske effekter, og fengende musikk. Flere kjendiser står frem og forteller om sin erfaring med mensen, som Agnete Saba om hva hun tenkte da hun sto på scenen i finalen i Melodi Grand Prix jr med mensen. «Halve» verden har mensen, og likevel har den ingen natur­­lig plass når vi snakker sammen i hver­­dagen. En jente fortalte meg at hun trodde hun hadde skadet seg, eller kan­skje skulle dø da hun fikk mensen, fordi ingen hadde fortalt henne om den, frem­holder Winje.

Voksnes ansvar Hun understreker at det er de voksnes ansvar å gi barn og unge kunnskap om mensen. Både gutter og jenter.

– Noen steder deles fortsatt skoleklassen i to når temaet tas opp, det er ikke greit. Gutter og menn bør også ha kunnskap om mensen. Mensen er ingen «jenteting», det er noe som angår oss alle. Vi må sette mensen på agendaen, og ta kvinnehelse på alvor. Vi har også alle et ansvar for å løfte blikket, og ta inn­over oss de store konsekvensene og ut­fordringene kvinner opplever knyttet til mensen globalt, sier Winje.

Hun påpeker også at kvinner må lære å kjenne egen kropp.

– Her er det generelt store kunnskaps­

FREDRIKKE NR. 2 / 22

13

BARN OG UNGE

HVA ER MENSEN, EGENTLIG? Menstruasjon, eller mensen, er en del av livet til de som er født med vulva. Gjennomsnittsalderen for å få mensen for første gang er 13 år.

Dette betyr at noen får mensen før de fyller 13, og andre får senere.

Det er vanlig at mensen er uregel­ messig de første årene. Noen ganger kan det ta mer enn én måned mellom hver gang, og andre ganger kan det ta kortere tid. Mange får ikke regelmessig menstruasjon før de er i 20-årene.

Helsesista, Tale Maria Krohn Engvik, stilte opp fordi hun mener at det er superviktig at vi snakker høyt om mensen.

hull. Selv voksne kvinner vet ikke nok om sin egen utflod, eggløsning eller hvor grensa går for normale menssmerter, og hva som ikke er normalt. For å vite hva som er normalt, og når vi bør ta kontakt med lege, må vi kjenne kroppen vår og egen syklus, mener Winje.

Har 5 000 kallenavn Kjært barn har mange navn. En del av prosessen med å lage programmet bestod av grundig research.

– I dette arbeidet kom jeg over en inter­nasjonal undersøkelse av helseog mensen­appen Clue. De hadde funnet over 5 000 kallenavn for mensen. Kan­ skje behovet for å gi mensen et eget kode­språk handler om flauhet, eller et ønske om å kunne snakke om «uka» på en diskré måte. På spansk omtales mensen av noen som «dine djevler, «Tus Diablo». I Norge er «Tante Rød» eller «Ketchup-uka» vanlig. Danskene sier at nå er det «kommunister i lysthuset», sier Winje.

Opp gjennom historien, og ofte knyttet til religion, har menstruerende kvinner vært urene i de aktuelle dagene, slik at de måtte være for seg selv.

– Dette kan jo også ha vært av praktiske årsaker som kanskje hadde sammen­heng med datidens hygiene­ forhold, sier hun retorisk, men legger til at det ikke er greit at man i 2022 ikke sier mensen høyt.

14

FREDRIKKE NR. 2 / 22

– Jeg har jo migrene når jeg mensen, nå sier jeg høyt at det er på grunn av mensen. Det er en liten ting, men små ting er et sted å begynne, sier Winje.

Fattigdom og likestilling Mensen har flere dimensjoner enn følelser, eller at man er flau over å vise at man må skifte bind.

– Den har også et viktig og alvorlig globalt perspektiv. Mensen gjør at jenter i mange land mister skolegang, tilgang til utdanning, eller blir giftet bort. For mange kvinner er også hygieneprodukter dyrt. Skal vi få til global utvikling må vi blant annet investere i jenters utdan­ nelse og helse. Dette viser hvor viktig dette temaet er, sier programleder Silje Sirnes Winje i Nordic Family.

Undervisningskanal for barn og unge Nordic Screens er et moderne kom­ munika­­sjonshus som spesialiserer seg på gruppen under 34 år. De sam­ arbeider med merke­varer, medie- og PR-byråer, organisa­sjoner og myndig­ heter som ønsker å kom­munisere ungt, og gjerne med video, og leverer alt fra digitale læremidler for skolen til Tiktok-, Instagram- og YouTube-kampanjer.

Selskapet driver selv undervisnings­ kanalen «Nordic Family» rettet mot barn og ungdom, og underholdningskanalen «Simpl» som har målgruppe 18-34 år.

Kan bli borte Noen har kraftige blødninger eller mye smerter ved mensen, og noen opplever begge deler. Hormonene som styrer mensen blir lett forstyrret hvis det skjer store endringer i livet ditt.

Er du mye stresset, reiser mye, spiser mindre eller har begynt å trene mer, kan egg­løsning og dermed mensen blir borte. At mensen blir borte kan være tegn på at det du gjør kan være litt for hardt for kroppen, og du bør da snakke med helsesykepleier eller en lege hvis du tror livsstilen din er årsaken til at mensen forsvant.

Hormonell prevensjon kan gjøre plag­ene litt mindre, og du kan starte med prevensjon selv om du ikke har begynt å ha sex enda. Legen vil også kunne vurdere om det er andre årsaker til at du har mye menssmerter, og det er derfor viktig å ta kontakt med lege dersom det ikke blir bedre.

Hjernen er med I kroppen finnes hormoner som styrer menstruasjon og eggløsninger.

Hormon­­ene kalles kjønnshormoner, og kom­mer fra hypo­f ysen i hjernen og fra egg­stokkene. Hormon­ene i egg­ stokkene er østrogen og pro­geste­ron.

Hormonene i hjernen og i eggstokkene påvirker hver­­andre, og sammen lager de det som kalles menstruasjons­ syklus. Noen har regel­messig, mens andre kan oppleve at den er mer ustabil. Vanligvis blør man i 3-7 dager.

(Kilde. Sex og Samfunn).

Tryg Forsikring heier på Sanitetskvinnene Som stolt samarbeidspartner til Norske Kvinners Sanitetsforening ønsker vi å bidra med det vi kan best. Forsikringer. Som medlem får du opptil 25 % rabatt på dine forsikringer hos Tryg. Ønsker du å prate med en forsikringsrådgiver for å få et tilbud på forsikringene du faktisk trenger, kan du enkelt kontakte oss på telefon 915 04040 eller via skjema på tryg.no/nks.

i samarbeid med FREDRIKKE NR. 2 / 22

15

G J E S T E S PA LT I S T

Inga Bejer Engh

Hev stemmen på vegne av Før jeg ble barneombud, hadde jeg bak meg en lang fartstid i justissektoren. Mitt engasjement for sårbare barn og unge ble vekket da jeg i rollene som aktor og dommer jobbet med saker der barn var tiltalt for alvorlige straffbare handlinger. Jeg hadde balkongplass til livshistorier som hadde gått galt av sted.

INGA BEJER ENGH (51) AKTUELL: BARNEOMBUD

Det som gjorde inntrykk på meg i disse sakene, var at varsellampene hadde blinket rødt i mange år før disse barna be­ gikk straffbare handlinger og møtte meg i rett­salen. Kriminaliteten var i mange til­ feller et symptom på svært sammen­satte og komplekse utfordringer hos barnet.

Jeg undret meg over hvorfor ingen hadde klart å hjelpe dem før. Saks­papirene viste at barna hadde lang tiltaks­­historikk i hjelpe­­apparatet. Mange hadde forsøkt å hjelpe i årevis, men hjelpen var ofte frag­men­tert, og lite koordinert mellom hjelpe­­instansene, og hjelpen sto ofte ikke i forhold til problem­­ene barnet hadde.

erklær­ing at barn må i fengsel for at staten gir barna et fullverdig tilbud. I Barne­­ombudets arbeid har vi sett at når statlige myndig­heter jobber etter sektor­ prinsippet står det ofte i veien for sam­ arbeid rundt barn og unge. Barn lever ikke livene sine i sektor. At ulike sektorer i større grad må samarbeide på tvers for å gi barna det tilbudet og den hjelpen de skal ha, er noe jeg er svært opptatt av. Vi ser at utfordringer gir seg til kjenne både i enkeltsaker og på systemnivå. Dette er noe myndighetene må ta tak i, og erkjen­ ne at det må samarbeides på tvers på en helt annen måte enn i dag.

Ironisk nok ser vi at det tverrfaglige til­budet er bedre i ungdomsfengslene enn utenfor murene. Det er en fallitt­

Norge er i dag et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges

Etter mitt syn er den fremste utfordringen at arbeid knyttet til barn fortsatt har for lav status.

16

FREDRIKKE NR. 2 / 22

oppvekstkår. Vender vi blikket bakover i tid ser verden litt annerledes ut enn da Målfrid Grude Flekkøy ble utnevnt som verdens første barneombud i 1981.

FNs generalforsamling vedtok barne­ konvensjon i 1989, og i dag har alle land uten­om USA ratifisert konvensjonen som gir barn egne rettigheter. I Norge er barne­konvensjonen inkorporert i norsk lov, og har forrang ved motstrid med andre norske lover. Flere av rettig­hetene har også blitt inntatt i Grunn­loven. Det betyr at barns rettig­heter har en sterk stil­ling i norsk rett, og myndig­hetene skal bruke bestem­mels­ene i alle beslut­­ninger som får betydning for barn. Barn har ikke stemmerett, og er sjeldent represen­tert på arenaer der beslut­­n­inger fattes. Derfor har de særlige men­neske­­rettigheter.

Grunn­loven § 104 som om­­handler barns rettig­heter, bestem­mer at barnets beste skal vurderes som et grunn­legg­ende hen­ syn i alle saker som vedrører barn, enten det er i enkelt­­sak eller på system­­nivå.

Denne plikten er ikke mulig å opp­f ylle uten til­strek­­ke­­lig kunn­skap om konse­­

barna kvens­­ene en beslut­­ning vil kunne ha for barn og barns rettig­heter.

Jeg blir ofte stilt spørsmålet om hva jeg som barneombud anser som de største utfordringene i dag. Etter mitt syn er den fremste utfordringen at arbeid knyttet til barn fortsatt har for lav status, noe som igjen påvirker den politiske opp­merk­som­ heten samfunns­spørsmål knyttet til barns oppveksts­vilkår får blant våre politik­ere.

Vi ser at problem­­stillinger som omhandler barn ikke får samme oppmerksomhet som andre sam­funns­områder, verken i mediene eller på Stor­­tinget. Politikerne er ikke villig til å bruke nok penger på det de vet trengs for å bedre mange barns livssituasjon. God forebygging er viktig både for den enkelte, men også samfunnet kan spare mye på å ruste alle barn til å mestre voksenlivet.

Heldigvis drar ikke Barneombudet lasset alene i kampen for barns rettigheter.

Foto: Alexandra Gjerlaugsen

Nylig kom koronakommisjonen med sin andre rapport, hvor konsekvenser pande­mien fikk for barn og unge er sær­­ skilt berørt. I starten av pandemien tok myndig­hetene beslutn­inger uten grundige vurderinger av konsekvenser for barn og deres menneske­rettigheter. At disse vurderingene ikke ble gjort i til­strek­­kelig grad, fikk store konse­k venser for mange barn og unge - også de som i utgangs­ punktet ikke var definert som sår­bare.

Korona­kom­mi­sjonens rapport fastslår at barna måtte bære en av de største byrd­ ene av smitte­verns­tiltakene. Disse erfar­ ingene må myndig­hetene ta lærdom av.

Det er flere organisasjoner og fagmiljøer som gjør en iherdig innsats for å bedre barns livssituasjon, og som er med på å øke bevisstheten om hvilke forpliktelser staten har med hensyn til å oppfylle barns rettigheter. Jeg registrerer

stadig små og store seire som gjør meg optimistisk med tanke på fremtiden. Selv har jeg fortsatt to år igjen som ombud.

Jeg har ambisjoner om å bruke mine krefter for hva de er verdt, og det håper jeg dere også vil gjøre.

FREDRIKKE NR. 2 / 22

17

FRIVILLIGHET

Sanitetskvinnene sikrer

morgendagens behov

18

FREDRIKKE NR. 2 / 22

– Jeg forlater en annen organisasjon enn den jeg startet opp i tilbake i 2014.

Noe mine for­­­gjeng­­ere nok også har opp­levd, sier av­trop­p­ende general­sekretær, Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening – Sanitets­kvinnene.

Etter syv og et halvt år er en epoke over, og det har vært en reise som har tatt Kløveren med på medlemsvekst, spen­ nende organisasjonsutvikling, og økning i tilbud av aktiviteter ute i foreningene.

Spesielt har pandemien vist hvor av­ hengig samfunnet er av frivilligheten.

– Jeg har vært heldig. I over syv år har jeg gledet meg til å gå på jobb. Hver dag.

Det har vært fantastiske år, og det har vært en ære å få lov til å være general­ sekretær for Sanitets­k vinnene. For meg person­lig har det også vært lærerike år. Jeg har lært at til tross for at Norge, som er ett av verdens mest like­stilte land, fortsatt har store like­stillings­ utfordringer. Det vi har opp­nådd innen Generalsekretær Grete Herlofson kan se tilbake på lærerike og spennende år i Sanitetskvinnene, og det er mange minner å ta med seg videre. – Ett av høydepunktene var nok da jeg fikk legge ned krans på graven til selveste kvinneforkjemperen, Camilla Collett, 17. mai 2019, sier hun.

rettig­heter for kvinner må vi fort­satt kjempe for hver dag. N.K.S. er en viktig samfunns­aktør, og spesielt innen like­ verdige helse­tjenester for alle kvinner.

Derfor er jeg så stolt av at vi nå har fått 9.5 millioner kroner fra Sparebank­ stiftelsen, som vil sikre etablering av flere Kvinne­helse­hus. Det første åpnet dørene i Bergen i august i fjor, og for­ prosjekter er allerede godt i gang i Trondheim og Kristiansand, fremholder Herlofson.

Uredd og ubyråkratisk Sanitetskvinnene er like aktuelle i dag, som de var for 126 år siden.

– Vi snur oss etter samfunnets behov og fornyer oss, men er fortsatt forankret i det tradisjonelle. Vi er til for andre, men også hverandre. Dette fellesskapet er også viktig i seg selv. Da jeg begynte som general­sekretær møtte jeg en mye mer vital og frem­over­lent organisa­sjon enn jeg hadde trodd på forhånd. Sanitets­­kvin­ nene er ubyråkratiske og handle­kraftige.

Allerede etter et par dager som general­ sekretær fikk jeg telefon fra en forening som ville dekke en tann­behandling for en person, og spurte om dette var tillatt i henhold til retnings­linjene. Jeg lovet å sjekke dette opp, og ringte tilbake to dager etter og sa at dette er greit. Svaret jeg fikk illustrerer godt Sanitetskvinnehjertet: «Den regninga er allerede betalt».

Jeg måtte jo forstå at dette ikke var noe å vente på, siden en person hadde et akutt behov, smiler Herlofson.

Vervet 25 000 I likhet med andre organisasjoner har også Sanitetskvinnene hatt utfordringer knyttet opp til rekruttering av både med­lem­mer, og folk som vil delta aktivt.

Derfor vedtok Landsmøte i 2015 – Snu Trenden, som blant annet handlet om å utvikle aktiviteter for å gjøre det mer attraktivt å være frivillig.

– Siden 2015 har foreningene vervet over 25 000 nye medlemmer. Til sammen er vi en organisasjon som består av

43 000 kvinner og noen menn, som alle ønsker å gjøre en forskjell for andre.

Jeg er utrolig stolt over å ha fått lov til å lede frivillige som setter så tydelige fotavtrykk etter seg, og det med høy profesjonalitet. Sanitetskvinnene har alltid tatt pulsen på tiden. Dette gjør at organisasjonen alltid vil være relevant, sier Herlofson.

Hun mener det er verdt å merke seg at vi i dag fortsatt jobber etter tradi­sjonelle oppskrifter, og de fungerer. Sy­ing av munn­­bind og smitte­vernstyr og opp­ gaver under pandemien, ble løst med samme metoder som under kampen mot tuberkulosen.

– Oppbyggingen av vår søster­organi­sa­ sjon i Etiopia er etter samme oppskriften som Fredrikke Marie Qvam bygget N.K.S. Arbeidet skjer på kvinn­­enes premisser.

Viktige behov for å sikre en bedre helse er kunnskap om blant annet hygiene, og så må kvinnenes selvstendighet sikres gjennom tilgang til arbeid, understreker Herlofson.

Er der behovet er Hun understreker at styrken til N.K.S. er at med 600 foreninger over hele landet er vi der folk bor og behovet er.

– Det gjør at våre frivillige er til stede lokalt, og møter folk i den livssitua­sjonen de står i. Når alarmen går i lokal­samfun­ net, enten på grunn av natur­katastrofer, hendelser eller pandemier, står 3 500 Sanitets­kvinner landet rundt klare til opp­drag. I løpet av de siste to årene har vi fått behovet for vårt arbeid bekreftet, gjennom innsatsen under pande­mien, døds­raset på Gjerdrum og nå krigen i Ukraina. Vi trenger ikke å skryte av oss selv, da andre viktige sam­funns­ aktører har lagt merke til vårt arbeid.

Derfor har Sanitets­kvin­nene de siste to årene blitt tildelt Likestillings­prisen fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Samfunn­­sikkerhets­­prisen fra Direktoratet for samfunns­sikkerhet og beredskap, Fri­vil­lighets­­prisen og Bergesens­­prisen, opp­lyser Herlofson.

FREDRIKKE NR. 2 / 22

19

I N T E R VJ U E T

Her svever

prisvinneren Maren Lundby (27) er årets Fredrikke­prisvinner. Hun hedres for sin kamp for like­stilling, og åpen­het for å sette søke­lyset på usunt kroppspress.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO

– Motivasjonen min har egentlig vært å få lov til å gjøre det jeg selv vil, sier Lundby.

Fredrikkeprisen deles ut til personer som på en fremragende måte tar opp og synliggjør saker innenfor Sanitets­ kvinnenes formål og strategiske områder.

Det var i fjor høst at en gråtende Lundby annonserte at hun måtte stå over OL mesterskapet hvor hun skulle forsvare OL-gullet fra 2018. Maren Lundby fortalte at hun slet med vekt­ problemer, og var ikke interessert i å slanke seg på en uforsvarlig måte.

Betyr noe ekstra Fredrikkeprisen består av en statuett av Norske Kvinners Sanitetsforenings grunnlegger Fredrikke Marie Qvam, et diplom og 100.000 kroner. Pengene er ikke for personlig bruk.

– Utmerkelsen betyr litt ekstra også fordi det ikke er på grunn av et gull i hoppbakken, men for at jeg har satt søkelyset på noe annet enn idretts­ prestasjoner, sier Lundby.

Viktig stemme Med tildelingen av Fredrikkeprisen 2022 ønsket juryen å hedre en person som aldri har gått av veien for å si sin mening.

Organisasjonsleder Marit Bjørnstad i N.K.S. sier at Lundbys stemme er viktig for mange.

– Som den unge verdensstjernen du er, har du lenge stått sterkt i kampen om like­stilling i hoppsporten både nasjonalt og inter­nasjonalt. Juryen mener at du på

MAREN LUNDBY FØDT: 1994 SIVILSTATUS: UGIFT AKTUELL: FREDRIKKEPRISVINNER

20

FREDRIKKE NR. 2 / 22

Maren Lundby er nå tilbake på landslaget, og endelig kan også kvinner sette utfor de største hoppbakkene. Foto: NTB

FREDRIKKE NR. 2 / 22

21

I N T E R VJ U E T

- Å delta i Skal vi danse var utenfor komfortsonen, men også et eventyr, sier Lundby. Foto NTB

en forbilledlig måte har satt søkelys på idrettsutøveres helse og kroppspress, og juryen har lagt særlig vekt på din åpen­ het og sårbarhet i formidlingen. Jury­en vil berømme deg som en modig og ny­tenk­ ende rollemodell for særlig unge jenter, fortsatte Bjørnstad om prisutdelingen.

Siden pengene ikke er til personlig forbruk skal de gis videre til et formål som er fortjenlig med Sanitetskvinnenes arbeidsområder. Lundby er ikke i tvil om hvem som skal få prispengene.

– Jeg vil at de skal gå til barn og unge som har det vanskelig, opplyser hun.

Hoppe som gutta Helt fra Maren var liten har hun vært opptatt av å ikke bli lagt bånd på, og få drive med det hun selv vil, og det har ikke egentlig vært en likestillingskamp fra hennes side.

22

FREDRIKKE NR. 2 / 22

– Det er jo bare et ønske fra min egen tid om å la folk få drive med det man synes er veldig artig, og få en slutt på urettferdigheten ved ikke å få delta på de største mesterskapene. Det å sette søke­ lyset på idrettsutøveres kroppspress, og i samfunnet generelt, så var det viktig for meg å prate om det jeg opplever, og være ærlig på det. Mange har takket meg for at jeg er så ærlig, men det viktigste er at vi klarer å sette ord på ting, og synliggjøre i forhold til andre mennesker, mener hun.

Vektfokus er tøft også for utøvere Hun er tydelig på at det er en vekt idrett hun driver med, og at det å presse seg kan være hardt, ellers gjør man ting på en usunn måte. Det at hun har slitt med vektproblemer tror hun også kan være fordi hun ikke har vært så flink til å tenke langsiktig.

– Jeg har vært på landslaget fra jeg var 14 år, og den gang var ikke vekt noe tema i det hele tatt, men så blir det et tema etter hvert for å heve prestasjonen så klart, men så tror jeg det er viktig å si fra uansett hvor gammel du er, sier hun.

Takker frivillige Det at hun startet med skihopping var litt tilfeldig fordi hun ble med faren og broren på et EM i skiflyging på Raufoss, og etter det ville broren starte, og da ville Maren det også. Og det har hun jo som vi vet fortsatt med siden.

Det var heller ingen opplagt forut­ setning at jenta fra Kolbu, et tett­sted i østre Toten med 648 innbyg­gere, skulle velge skihopping som sin idrett. Takket være frivillig innsats fra noen foreldre som hadde et ønske om å la ungene sine drive med hopp, og som gjorde klar

Det er så mye engasjement rundt i de ulike lokalforeningene, og de bruker så mye av sin tid.

hoppbakken for ungene.

– Det var foreldre som kjørte traktor med snø på hengeren bort til bakken for at vi skulle få holde på, så det ble lagt ned mye frivillige arbeid fra foreldrene.

Og forteller at man ikke tenker så mye på høyden når man står på toppen av bakken, men at man stort sett bare ser rundt fem meter foran seg, i tillegg er det selvsagt fart og trøkk når man suser nedover.

Nå kan jentene også fly på ski Siden hun fikk Fredrikkeprisen tillates nå også skiflyging for kvinner. I mars 2023 er tidenes første renn i skiflyging for jenter terminfestet i Vikersundbakken, forteller landslagssjef Clas Brede Bråthen til VG. Maren Lundbys råd til unge jenter som går for tradisjonelle mannsdominerte idretter er å drive med det du har lyst til.

– Hvis du har en drøm om å drive med en idrett så synes jeg du skal gjøre det du synes er artig, det har i hvert fall funket veldig bra for meg, forteller hun.

Skal vi danse I 2021 deltok hun i TV2 programmet «Skal vi danse», noe hun beskriver som et utrolig eventyr å være med på, men at det også var godt utenfor hennes komforsone.

– Det kan du trygt si at det var så langt utenfor som jeg kanskje har vært, men det var kjempemoro å være med rett og slett, og en opplevelse jeg kommer til å huske for alltid. Du blir jo godt kjent med de som er med, og mange av dem

blir jo på en måte nye venner, forteller Lundby, som etter hvert måtte trekke seg fra programmet på grunn av en overbelastning i føttene.

Planer fremover Hun bor på Lillehammer hvor det er et stort hopp- og skiflygingsmiljø, fire av fem på damelaget bor og trener her. Størsteparten av tiden går med til trening for å komme i form til neste sesong, og landslags­samling i mai.

Gjennom vinteren når Lundby ikke skulle hoppe, har hun også holdt en del foredrag som hun har kalt «Vekst i mot­ vind», om oppturer og nedturer de siste årene. I tillegg har det blitt noen ekspert­ kommentator oppdrag på Viaplay, og det har dukket opp en del andre jobb­­tilbud.

Noen drømme­jobb har hun fore­løpig ikke sett for seg, kanskje vil hun studere litt, men det er vanskelig med to parallelle løp, både å ha en idrettskarriere og skulle studere samtidig.

– Akkurat nå er det full konsentrasjon på å komme tilbake i toppform, med to treningsøkter daglig sammen med de andre på damelaget i skiflyging.

Husker de fikk skolefrokost Første økt starter mellom 8-9 om morgenen, mens siste økt er rundt klok­ ken 18 om kvelden. Og slik er dagene nå syv dager i uken.

– Jeg fortsetter nok med idrett på en eller annen måte også senere, tror hun.

Maren har gode minner fra den lokale sanitets­foreningen da hun var barn, og som en dag i året kom på skolen og

Hennes ureddheten for å si fra, gjør at Maren Lundby er en verdig vinner av Fredrikkeprisen.

Organisasjonsleder Marit Bjørnstad sto for overleveringen av Sanitetskvinnenes ærespris.

Foto: Liv Hukset Wang, N.K.S.

smurte brød­skiver til lunsj for skole­ barna.

– Det var så deilig å få servert lunsj av Sanitetskvinnene. Vi barna pleide å konkurrere om å spise flest mulig brødskiver. Det er så mye engasjement rundt i de ulike lokalforeningene, og de bruker så mye av sin tid. Alt er jo frivillig, det tenkte jeg ikke på da vi gikk på barneskolen, men det forstår jeg i ettertid. Sanitetskvinnenes innsats er veldig imponerende, synes hun.

FREDRIKKE NR. 2 / 22

23

INSTITUSJON

Gården som er til for andre

I Østfold ligger det en perle av et lite mikrosamfunn. Hjørgunn gård har akkurat det mennesker i alle aldre trenger for å føle mestring og trygghet i hverdagen.

TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL

Som alle gårder har den dyr. Her er det hester, ponnier, moskusender, geiter, høner, kaniner, to søyer, nyfødte lam­ unger, en superstolt hane, og ikke minst bukken «Kåre».

Når man driver gård så trenger man folk til å jobbe på gården, og gårdsarbeid er noe helt eget da det inneholder praktisk arbeid, samarbeid, omsorg, respekt og kjærlighet.

Kartet over gården viser ikke bare bygningene, men også felles verdier som er veien til målet for alle på Hjørgunn.

24

FREDRIKKE NR. 2 / 22

– Ett av våre viktigste verktøy er dyr­ ene, og spesielt hestene, sier daglig leder og miljøterapeut, Monica Berg Fluske 300 brukere i uken Hjørgunn gård og behandlingssenter er et av de største rehabiliteringstilbudene i Østfold, og driftes med frivillig innsats og midler fra Sanitetskvinnene. I løpet av 40 år har gården vokst til å bli et av Østfolds største rehabiliterings­ senter med 300 brukere i uka. Her tilbys blant annet ridefysioterapi for barn og voksne som trenger fysioterapi på grunn av medfødt eller ervervet sykdom/ funksjons­hemming som gir bevegelse, balanse- og/eller koordinasjonsvansker.

Med fem ansatte sier det seg selv at frivillig hjelp er en helt nødvendig del av gården for å få driften til å gå rundt.

– I dag har vi nærmere 30-40 frivillige hjelpere som er tilknyttet gården, og vi ønsker oss flere, sier Monica Berg Fluske.

Felles mål og verdier Høsten 2018 ble det holdt et arbeids­ seminar for alle som jobber på gården, der man i fellesskap jobbet frem felles mål og verdier. Dette er også satt ut i praksis.

Når du kommer inn på gården er det ikke så lett å se hvem som er hvem.

– Vi har fått laget en dynevest med gårdens logo. Dette er viktig for å sende signaler om at her på gården er vi alle likestilte, og har gjensidig respekt for hverandre, fremholder Berg Fluske.

I tillegg til terapiriding, har gården tilbud til unge som har det vanskelig, og som trenger noe annet enn vanlig skole for en periode.

– Vi har i mange år hatt et godt sam­ arbeid med Kriminalomsorg i frihet. En av våre flinke kolleger kom til oss for å sone sin samfunnsstraff. I dag er hun bestemor. Det handler om å gi folk en sjanse, understreker hun.

Lærlingeplasser Gården har også samarbeid med to videregående skoler som har dyre- og hestestell som fag.

– Det betyr av vi er godkjente for å ha lærlingeplasser, sier Fluske, og legger til at gården nå har et nytt flott verksted som skal gi ti elevarbeidsplasser.

Et lokalt dagsenter for personer med psykisk utviklingshemming har også både glede og nytte av gården, og gården trenger også dem for å være et komplett samfunn.

Samarbeidet med offentlige instanser og optimalisering av driften, har også vært en prosess.

– Vi har jobbet med profesjonalisering og kvalitetssikring av det faglige arbeidet, opplyser Mai Britt Løken, fylkes­leder i N.K.S. Viken-Øst Reddet under pandemien Frivillig arbeid er ikke gratis. Ikke minst koster det å ha terapihester og husdyr.

Under pandemien «forsvant» brukerne, og inntektene.

Isak (8) stortrives på terapiridning sammen med islandshesten Koftur

– Takket være gaver fra lokalmiljøet, både fra enkeltpersoner og næringslivet, så ble vi reddet. Det var rørende å se folks vilje til at gården skulle klare seg gjennom de to årene med et nedstengt Norge, sier Fluske.

Den største gaven kom fra stiftelsen som ga gården til Sanitetskvinnene i sin tid, Hjørdis og Gunnar Nilsen, med sjekk på over en million kroner.

Kåre er Kongen på gården, og er en staselig bukk.

FREDRIKKE NR. 2 / 22

25

FORSKNING

Appen som hjelper mor, barn og partner

Nå er den her – appen som bidrar til at mor og partner etablerer et forhold til barnet allerede når det ligger i mors mage, og som kan forebygge fødselsdepresjon og fremme god psykisk helse. Mamma Mia er et web-basert selvhjelps­ program, som også har vekket internasjonal oppsikt.

Det web-baserte selvhjelpsprogrammet Mamma Mia, er utviklet for å forebygge depresjon i svangerskapet, og er et viktig stykke pionérarbeid innen psykisk helse knyttet til svangerskap, fødsel og tiden som nybakte foreldre.

Kort tid etter at resultatene fra den første studien ble publisert, kom det henvendelse fra USA. - Det er jo moro at det foregår utvikling i Norge som USA er interessert i, og ikke omvendt, sier forsker Silje Marie Haga, ved Regionsenter Øst og Sør, for barn og unges psykiske helse (RBUP).

Gode resultater Gjennom tidligere forskning vet vi at programmet fungerer. Resultatet fra den første randomi­serte, kontrollerte studien viser at Mamma Mia reduserer symptomer på depresjon, og bidrar til økt livs­k valitet blant gravide og nybakte mammaer.

I den videre forskningen ønsker vi å finne svar på følgende spørsmål: Hvordan fungerer selvhjelpsprogrammet alene? Hvordan fungerer det sammen med oppfølging og veiledning fra jord­ mor eller helsesykepleier på helse­ stasjonen. Når vi får svaret på dette, vil

26

FREDRIKKE NR. 2 / 22

Sykepleier og stipendiat Ellen Solstad Olavesen.

det kunne bidra til av vi kan skreddersy bruken av Mamma Mia, sier forsker Silje Marie Haga.

Gjør det lettere å snakke Et annet funn forskerne merket seg i den første studien er at Mamma Mia bidrar til økt bevissthet rundt hvordan kvinnen har det, og styrker kvinnens evne til refleksjon rundt egen situasjon.

En annen erfaring er at Mamma Mia er nyttig både for førstegangsfødende, og de som har barn fra før. For en første­ gangsfødende er alt nytt, og man lurer

på mye. For en travel mamma som har barn fra før så kan Mamma Mia bidra til å skape et «rom» hvor man tar seg tid til å bli kjent med den lille i magen. Mamma Mia er en støtte på veien mot å bli forelder, og vi vet at opplevelse av støtte er viktig for å kunne ha det bra, sier Ellen Solstad Olavesen.

Både hun og Haga understreker at det er viktig å unne seg hjelp når man synes ting er trøblete.

– Å søke hjelp når man trenger det, er å vise god egenomsorg, sier de.

Samfunnsøkonomi Forskere ved St. Olav hospital skal i sam­arbeid med RBUP evaluere kostnads­ effektiviteten av Mamma Mia, med og uten veiledning fra jordmødre og helse­ sykepleiere.

– Det er viktig å se på samfunns­øko­

no­­mien med tanke på eventuell frem­tidig finanser­ing av ressurser, frem­holder Haga.

Kvinner og menn Internasjonale og nasjonale studier har i lengre tid vist at ca. 10-15 % gravide og barselkvinner opplever depressive symptomer. Det innebærer bortimot 8 000 kvinner, deres babyer og partnere.

Studier de senere årene kan også tyde på at tallet er økende.

Det kan være vanskelig å oppdage om en nybakt mamma strever med depres­ sive symptomer da typiske kjennetegn ved depresjon ligner mye på vanlige ut­fordringer ved barseltiden, som f.eks. endret søvnmønster. Kvinner tenker også ofte at denne livsfasen er ganske tøff, så «sånn er det nok for de fleste». Dermed oppsøker de heller ikke hjelp.

Forskningsbasert kunnskap Utviklingen av Mamma Mia har foregått i nærmere elleve år. Det web-baserte selv­hjelpsprogrammet er kvalitetssikret og faglig forankret i forskning og klinisk erfaring fra helsepersonell, og hos gravide og nybakte mødre. Mamma Mia følger den gravide fra uke 21 i svanger­skapet, og frem til barnet er seks måneder gammelt.

RBUP har utdannet tre Mamma Miatrenere, Karoline Hartmann som er helsesykepleier, og Ingrid Randen, og Gunn Haug Staksrud som er jordmødre.

Mamma Mia er utviklet av Changetech i samarbeid med Regionsenter for barn og unges psykiske helse og Norske Kvinners Sanitetsforening. Programmet leveres på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Utviklingen er støttet med midler fra Stiftelsen Dam, Scheiblers Stiftelse og Egmont Fonden.

-Jeg skulle ønske Mamma Mia hadde fantes da jeg fikk mitt første barn, sier forsker Silje Marie Haga.

FREDRIKKE NR. 2 / 22

27

FRIVILLIGHET

Stor bekymring for barn i lavinntektsfamilier

En undersøkelse utført av Kantar i februar i år på oppdrag fra Sanitetskvinnene, viste at seks av ti nordmenn er bekymret for fremtiden til barn som vokser opp i lavinntektsfamilier.

TEKST: LIV HUKSET WANG

De spurte i undersøkelsen frykter at disse barna vil stå dårlig rustet til å delta i fritidsaktiviteter, noe som igjen kan føre til utenforskap. Undersøkelsen viser videre også at mange kjenner til familier med så dårlig økonomi at gratis mat er kjærkomment.

28

FREDRIKKE NR. 2 / 22

Bekymringene er ikke ubegrunnet.

Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at 115 000 barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt.

Mange i befolkningen er bekymret for at disse barna skal havne i utenforskap.

Glede i en tung høytid Påsken er en høytid som ofte forbindes med samvær, og noe godt å spise. Derfor ble det i forkant av ferien delt ut varer for 1,1 millioner kroner i samarbeid med familier som trengte det. Drammen sani­ tets­­forening var en av mange sanitets­­­ foreninger som bidro. Der delte fri­vil­lige ut produkter til hverdagen som middager og hygiene­artikler, men også påske­ marsipan og varer til vafler og kaker.

– Det er våre lokalforeninger som sørger for utdelingene. Vi er så takk­ nem­lige for at samarbeidet med Orkla er utvidet til 2023 siden det er svært mange lokalforeninger som møter et enormt behov blant barnefamilier, sier Elisabeth Dahl Hansen som er fagsjef i Sanitetskvinnene.

Litt «kos» på toppen I Drammen var det overhodet ikke et problem å få delt ut de rundt 200 posene som gikk til 70 familier.

– Mange melder tilbake at det er ekstra hyggelig å få produkter av god kvalitet. Dette handler om verdighet, understreker Siri Røsbak Gosli (45), og legger til at de aldri ville ha delt ut varer som de selv ikke ville ha brukt.

Gosli er leder i Drammen sanitets­ forening, og en av flere frivillige som stilte opp for å pakke varene.

– Når en har dårlig råd, er det ofte den «unødvendige» kosen som droppes. Så vi deler ut litt ekstra kos til dem som ikke har mulighet til å ta seg råd til det, legger hun til.

Foreningen har en rekke ukentlige aktiviteter der de kommer i kontakt med familier som trenger hjelp.

– En av dem var en alenemor med fem små barn. Hun satte veldig pris på å få litt ekstra med varer, og ble ekstra glad for bakevarer som familien kan lage sammen, sier Røsbak Glosli.

Fra Ukraina De frivillige i Drammen har allerede fanget opp behovet blant de nyankomne flyktningene fra Ukraina.

Gledesbringerne i Drammen: Mariama Dafae, Trine Johansen, Malin Sæth Hanset og Siri Røsbak Glosli. Fotos: Bjørn Wad.

Fagsjef Elisabeth Dahl Hansen påpeker at det er svært urovekkende at antall barn som vokser opp i lavinntekstsfamilier ikke går nedover.

– Vi delte ut varer til en mor som akkurat var kommet med datteren sin på seks år. Hun hadde kun med seg hånd­ bagasje. Et av produktene var Havrefras.

Da de pakket opp varene og datteren fikk se pakken, kunne hun fortelle at dette var det aller beste hun visste til frokost.

Så varene er mer enn mat. Det viser også at noen bryr seg, legger Røsbak Glosli til.

Sørget for bursdag De frivillige får ofte høre historier om at barnebursdager er spesielt sårbart. En kvinne i nærmiljøet til Drammen sanitets­ forening hadde rett og slett ikke råd til å ha et selskap da sønnen fylte syv år. Da stilte de frivillige opp, og ordnet med alt fra lokaler til mat slik at det ble en feiring.

– Det at vi ordnet med bursdags­selskap, var en enorm lettelse for mor, og stor stas for bursdags­barnet. Siden vi vet at det er et stort behov for varer til bursdager, har

vi nå pakket med produkter til barne­ selskaper i påskeposene, sier Røsbak Glosli.

Urovekkende tall Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det ikke er en reduksjon i antall barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt.

– Dette er urovekkende. Det handler om at barna faller utenfor, noe som kan få alvorlige konse­k venser senere i livet.

Det er viktig at myndighetene jobber for å finne langsiktige løsninger slik at familiene kommer ut av fattigdommen. Vi som frivillig organisasjon kan bare «bøte på» med støtte som matvarer, bidrag til aktiviteter og utstyr. Det er svært viktig i seg selv for å hindre utenforskap, men dette må settes inn i en helhetlig strategi for å forebygge utenforskap, påpeker fagsjef Dahl Hansen.

FREDRIKKE NR. 2 / 22

29

F R I V I L L I G H ET K LØV E R DA M E N

KLØVERDAMEN METTE JANE HOLAND

Så dugnadsånden og For nyvalgt leder av Molde sanitetsforening, Mette Jane Holand, var det å se Sanitets­kvinnene sin dugnads­ånd i praksis avgjørende da hun bestemte seg for å verve seg som nytt medlem.

Dugnadsånden avgjorde om Mette Jane Holand skulle bli frivillig i en organisasjon.

30

FREDRIKKE NR. 2 / 22

56 ÅR MOLDE SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 2020

meldte seg inn!

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Inntil 2020 var jeg medlem av Molde kommune sin kriseledelse, og der hadde jeg selv erfart hvor svært dyktige og på­litelige representantene fra Molde Sanitets­forening var. Så da korona brøt ut, og landet stengte ned, meldte jeg meg inn fordi jeg ville bidra på dugnad dersom det var behov for meg.

våre forkvinner har gjort i Molderegionen som er beskrevet i Molde Sanitetsforening sin flotte bok «En stille kvinnerevolusjon» 1904 – 2004.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

At vi tilrettelegger for et kunnskap­ samfunn, og medborgerskap der vi får mulighet til å bidra til det sam­funnet trenger til enhver tid.

Forskning på kvinnehelse, og at den kunnskapen som skapes blir spredd til aktører innen helse og til innbyggere, og pårørende er også viktig.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Jeg er nyvalgt leder i Molde sanitetsforening.

Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

Dugnad til det som samfunnet behøver til enhver tid, samt forskning på kvinnehelse.

Og så er jeg ydmyk og stolt over alt det

Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne? Å se i praksis det Sanitetskvinnene gjorde da jeg satt i Kriseledelsen.

Hvilke egenskaper bør en Sanitets­k vinne ha?

Vi må være, og utøve de verdiene Sanitetskvinnene står for. Vi må også ta godt vare på oss selv (være et godt eksempel), ta vare på de rundt oss, og bidra med det vi kan i samfunnet.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har? Å kommunisere bedre alt det flotte som vi har gjort, gjør og skal gjøre.

Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitets­k vinner?

Du får møte gode medlemmer, tilhørighet til et felleskap, og du får bygd og brukt din kompetanse til noe som kommer vårt samfunn til gode. Og ikke minst får du bidra til å støtte forskning på kvinnehelse, og gå i fotsporene til fantastiske forkvinner.

Hva tror du er årsaken til Sanitets­ kvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

Det de har bidratt med siden 1904 i Molde er fantastisk, og de verdiene Molde Sanitetsforening har, og lever ut i sitt virke i dag.

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Til de Sanitetskvinnene som bidro til at vi kvinner fikk stemmerett, og mulighet for utdanning.

Å kommunisere bedre alt det flotte som vi har gjort, gjør og skal gjøre.

METTE JANE HOLAND

FREDRIKKE NR. 2 / 22

31

ORGANISASJONSNYTT

Kvinnehelsedagen 2022 – Å ta vare på seg selv

er god kvinnehelse Det er på tide å få overgangsalderen ut av skammekroken.

Det er mye god kvinnehelse i å være snill med seg selv, og stress svekker immunforsvaret.

– Vi har én kropp og ett liv, og hver dag skjer det store kjemiske reaksjoner i kroppen vår. Kvinner er mer utsatt for auto­immune sykdommer, som MS og andre syk­dom­mer som angriper nervesystemet, sa Willumsen.

Hun påpekte at viktige faktorer som spiller inn på helsa er også de kjemiske stoffene som vi omgir oss med i hverdagen, bakteriefloraen vi har i kroppen, og genene våre.

Stress svekker immunforsvaret. Kvinner er mest utsatte for autoimmune sykdommer, sa dr.med. gynekolog, Nina Willumsen.

Rådene for en bedre helse og et bedre kvinneliv, var mange og gode da Sanitets­k vinnene for første gang siden pandemien kunne åpne dørene på Oslo Kongressenter for årets Kvinnehelsedag.

Organisasjonsleder Marit Bjørnstad, og generalsekretær Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening, kunne ønske velkommen til et publikum som telte rundt 750 deltakere.

Gynekolog Nina Willumsen og jordmor Anita Prante hadde i sine foredrag en

32

FREDRIKKE NR. 2 / 22

god resept på hvordan du kan få et bedre liv, og en bedre helse.

Syk av stress Som nyutdannet lege på Rikshospitalet oppdaget Willumsen at det var for mange ubesvarte spørsmål når det kom til kvin­ners helse, og reiste derfor til USA for å studere videre. Foruten å være gyneko­log har Willumsen en doktorgrad i klinisk biokjemi, og er utdannet innen funksjonell medisin.

Krever omstart Foruten å bli snillere mot seg selv, gjen­ nom egentid, og drite litt i alle kravene, må vi ta en omstart av kroppen.

– Vi må bli kvitt årsakene til inflam­ma­ sjoner/betennelsestilstander, gjen­nom å kutte ut mat som ikke er sunt for oss, som ultraprosessert mat. Søvn og søvnkvalitet er viktig. Livet er mer enn bare å overleve, oppsøk terapeut eller lege hvis du trenger det for å skape balanse i livet ditt, opp­ fordret Willumsen i foredraget «Ta vare på kroppen din kvinne».

Hvorfor så stilt?

Jordmor Anita Prante mener det er på høy tid at vi bryter stillheten rundt over­­gangs­alderen, siden vi er rundt 1,1 milliarder kvinner som er i meno­pausen, eller før-menopause.

– Vi må løfte overgangsalderen ut av skammekroken, og vi trenger oppdatert kunnskap – ikke basert på frykt, men etter fakta. Dette gjelder både kvinner og helsepersonell. Det finnes hjelp å få. Dagens hormonterapi har ikke den sam­me risikoen som for 20-30 år siden.

Livs­k valitet er viktig, og det kan man få gjennom et sunt kosthold, trening og for eks­empel yoga, sa Prante, og minnet om at vi skal leve i 30 år etter menopausen.

Siden livet etter mensen gjør at vi er mer utsatt for hjerte-og karsykdommer er det viktig at vi tar gode valg i hverdagen.

Må se hele mennesket Til tross for travle dager, som ble til to år med pandemi, fant fungerende assister­ ende helsedirektør, Espen R. Nakstad i Helsedirektoratet, tid til å komme til Sanitets­k vinnene denne lørdagen. Selv om vi er på vei ut av en pandemi er ikke alt over, og det gjelder å ha flere tanker i

- Alt er mulig, det umulige tar bare litt lengre tid, sa Dag Otto Lauritzen i sitt foredrag.

- Vi må se hele mennesket, sa fungerende assisterende helsedirektør, Espen R. Nakstad.

hodet samtidig.

– Helsetjenesten må se hele men­ nesket ut fra kjønn, alder og bak­grunn, sa Nakstad.

Han påpekte at kunnskapsformidling er viktig, samt at man må bevege seg utenfor boksen i fremtiden.

– Vi må ikke låse oss fast inne i «boksen», og vi har også flere punkter som vi må tenke på; Det vi vet at vi vet.

Det vi vet at vi ikke vet, programmet for Kvinnehelsedagen 2022, viser jo at vi fortsatt har kunnskapshull, og disse peker jo dere på her i dag, sa Nakstad.

Han la til at vi også må vite hva vi ikke vet nok om, og at det er ting vi ikke vet, og som møtes med et åpent sinn, sa Espen Rostrup Nakstad.

Hva feiler det deg?

Legene Marianne Natvik og Pernille Næss utfordret publikum til å stille diagnosen når de fra scenen presen­ terte sykdomshistorier fra kvinner i for­skjellige aldre og livsfaser. Dagens foredrag innen tematikk overgangsalder og kvinnehelse, må ha vært lærerike. For svarene fra salen stemte med legenes.

FREDRIKKE NR. 2 / 22

33

KO O RR GO AN A ISASJONSNYTT

Tenker inkludering i alle sine aktiviteter

Godt integreringsarbeid er en pris verdt. Årets Dørsjø-pris er tildelt Larvik sanitetsforening sitt vellykkede inkludering – og integreringsarbeid.

TEKST OG FOTO: HABON BEEGSI

med integreringsaktiviteter høsten 2013. I sanitetshuset i Larvik er kjelleren som en systue, og er flittig brukt. I forbindelse med pandemien har Språkvenn-deltakerne bidratt i den store dugnaden og sydd munnbind.

Foreningens mange og nytenkende prosjekter gjorde at Larvik sanitetsforening er tildelt Dørsjøprisen. Fv: Ingrid Jevne Schmidt, fylkesleder N.K.S. Vestfold og Telemark-Øst, Ellen Midtvik, foreningsleder og organisasjonsleder Marit Bjørnstad.

Onsdag den 16. mars kunne organisa­ sjonsleder Marit Bjørnstad og fylkesleder Ingrid Jevne Schmidt i N.K.S. Vestfold, overrekke Larvik sanitets­forening årets Dørsjø-pris. Prisen til­deles på bak­grunn av foreningens arbeid for å inklu­dere minoritets­kvinner, noe som er «nøkkelen» til å bli en del av lokal­samfun­net og felles­ skapet i et nytt land. De siste ni årene har lokal­foreningen drevet svært vellyk­kede integrerings­aktiviteter der sosialt samvær, norsk­trening og mestring er i fokus.

34

FREDRIKKE NR. 2 / 22

Inspirerende - Vi har flere aktiviteter her i Sanitets­ huset der vi lager mat, syr, har sosiale møteplasser, og arrangerer språktrening for innvandrede kvinner. Det aller fineste er at flere av kvinnene som har deltatt i våre intergeringsaktiviteter, har lært seg språket og fått seg en jobb i etterkant.

Jeg synes det er kjempehyggelig og inspirer­ende å jobbe sammen med disse kvinnene, sa leder Ellen Midtvik da hun mottok prisen på vegne av foreningen.

Larvik sanitetsforening startet opp

Fra søm til sykling Gjennom sosiale møteplasser, informa­ sjons­k velder og samtalegrupper om helse, oppdragelse, og andre relevante temaer, er Larvik sanitetsforening en tillitsvekkende brobygger mellom lokal­ befolkningen og minoritetsspråklige kvinner spesielt, og det offentlige. Foren­ ingen vant prisen «Årets prosjekt» i 2019 for prosjektet «Sykkelopplæring for minoritetskvinner» - et prosjekt som ble startet i 2018 på bakgrunn av et uttrykt ønske om å lære å sykle fra kvinnene på Språkvenn-aktiviteten «Søm og strikk, mat og prat». Når deltakerne på kurset lærte å sykle selv, ble det mulig for dem å lære ferdigheten videre til barna sine.

Imponert - Som organisasjonsleder er jeg utrolig imponert over måten dere jobber på, gjennom å utvise og praktisere så kloke handlinger i en årrekke. Dere viser hvem Sanitetskvinnene er. At dere også har minoritetsspråklige medlemmer i lokal­ foreningsstyret, og som frivillige i alle innsatsområdene til foreningen, viser at dere tenker inkludering i alle ledd. sa Marit Bjørnstad.

Kvinners rett til å bestemme over egen kropp Kampen for tilgang til prevensjonsmidler, abort og helsetjenester for kvinner er fortsatt like aktuelt når verdens kvinner møtes på det årlige møtet i New York.

Innleggene i årets møte var preget av Russlands invasjon av Ukraina, som har ført til at krigen raser i hjertet av Europa.

I år, som i fjor, var konferansen digital.

I tillegg til offisielle delegasjoner fra FNs medlemsland, deltar Sanitetskvinnene sammen med en rekke representanter fra ulike sivilsamfunnsorganisasjoner verden over.

Hvert år deltar Sanitetskvinnene på FNs kvinnekommisjon, Commision on the Status of Women (CSW), som vanligvis arrangeres ved FNs hovedkvarter i New York i mars. I år ble møtet satt for 66. gang.

Internasjonal kvinnekamp - Kvinnekommisjonen er den viktigste internasjonale møteplassen for å disku­ tere likestilling og kvinners rettig­heter.

Fredag 25. mars arrangerte vi et eget digitalt arrangement om familie­plan­ leg­ging og kvinners økonomiske selv­ stendighet. Tema var tilgang til preven­ sjon, abort og velferdstjenester som gjør

det mulig for kvinner å leve selv­stendige liv. Med oss hadde vi fra Columbia, kvinneorganisasjonen La Mesa, og den internasjonale aktivist­organisasjonen Women on Web. Det ble holdt et inn­led­ ende foredrag av Dr. Maria Lisa Odland som holder til i Malawi, opplyser politisk rådgiver Aurora Eck Nilsen.

La Mesa hjelper kvinner som ikke får tilgang til abort. De har også vært en viktig aktør i å kjempe frem den nye historiske abortloven som kom i februar i år. Women on web sikrer tilgang til abort for alle kvinner gjennom nettjen­ester, som gjør at kvinner som bor i land med strenge lover fortsatt kan få hjelp.

Etiopiske kvinner N.K.S. sin søsterorganisasjon fra Etiopia WHAE deltok. WHAE jobber aktivt med prevensjons­opplysning og helse­kompe­ tanse. Det ble en interessant panel­ debatt med representanter fra hver organisasjon, inkludert oss, ledet av Hilde Bjørnstad fra Kvinnefronten.

– Uten tilgang til familieplanlegging ville kvinners deltagelse i arbeidslivet vært umulig. Familieplanlegging er avgjørende for både individ og samfunn.

Reproduktive rettigheter handler om grunnleggende menneskerettigheter som rett til frihet, liv og helse, frem­ holder Eck Nilsen.

Kampen er ikke over Norge har i lang tid vært et av fore­gangs­ landene i arbeidet med å sikre alle kvinner forsvarlige, og like­verdige helsetjenester knyttet til seksuelle og reproduk­tive rettig­heter og helse. Likevel skal vi ikke ta våre rettigheter for gitt.

– Likestilling er ikke vunnet en gang for alle, men må kjempes for hver dag.

Sivilt samfunn er de aller viktigste aktørene i denne kampen. Derfor må vi fortsette å engasjere oss i disse viktige spørsmålene, både nasjonalt og internasjonalt, avslutter politisk rådgiver Aurora Eck Nilsen.

Retten over egen kropp er en av de viktigste faktorene til at kvinner selv kan velge sitt eget liv.

FREDRIKKE NR. 2 / 22

35

ORGANISASJONSNYTT

Da Petter uteligger kom med påskeegg

Da Petter Nyquist, bedre kjent som «Petter uteligger», kom til N.K.S. sitt veiledningssenter for pårørende i Alta, fikk han møte ti år gamle «Lisa» som er etterlatt etter selvmord.

Påskeeggturneen hadde et formål, nemlig å gi en liten opplevelse som kan gi et smil. Da Petter uteligger valgte N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord, Midt og Sør-Øst var dette et populært innslag i en hverdag som kan være tung. På bildet (fv): Regionleder Grete S. Rugland, NKS Veiledningssenter Nord-Norge, Siv Løland som er Petters kollega, og Petter Nyqvist.

36

FREDRIKKE NR. 2 / 22

På spørsmål fra NRK fortalte ti-åringen modig sin historie, og hva det betyr for henne å møte andre barn som også har tøffe hverdager, og hvordan veilednings­ senteret er et sted der en kan snakke om ting man ikke kan snakke om andre steder.

Ventet i spenning Mange hadde møtt opp da det ble gjort kjent at Alta sto på kjøreruta da Petter Nyquist, og hans kollega og tidligere rusavhengig, Siv Løland, skulle på turnè for å dele ut et påskeegg for å skape et smil i en tung hverdag. Spenningen og forventningen var høy da bilen med påskeeggene kom kjørende inn i Altas gater, for alle ønsket å kapre seg et påskeegg.

Påskestemning For mange kan påskehøytiden oppleves ekstra sår, og da er det kjekt at det skjer noe ekstra, som en kan glede seg over og huske som en fin dag.

– Her var det stor stemning og fullt hus. Jeg har aldri sett så mange folk her, sier Grete S. Rugland, regionleder for NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge Hun legger til at det var Finnmarks­ kollektivet i Langfjordbotn som hadde tipset Petter om at de burde kjøre innom veiledningssenteret, da de er samarbeidspartnere til rusinstitusjonen.

Stor pågang Norske Kvinners Sanitetsforening driver veiledningssenter for pårørende i hele landet, og hjelpen er bare en telefon

unna. Her tar de imot alle som enten er barn, har barn, søsken eller annen nær familie som er avhengig av rusmidler, eller har psykisk sykdom. Å få veiledning krever ikke henvisning fra lege, tilbudet er gratis, og det føres ikke journaler.

Du møtes av profesjonelle fagfolk og hjertevarme.

– Bare hittil har vi i Nord/Midt gjen­ nom­­­ført over 1100 samtaler, og 165 nye på­rør­ende har oppsøkt oss for første gang i år. Selv om vi er et stort geo­graf­ isk område, så har vi ikke et høyt befolk­ ningstall. Det betyr at mange etter hvert vet om oss. Vi opplever også at det har vært en stor økning under pandemien, og denne økningen har også våre kolleger på andre veiledningssentre erfart, opplyser Rugland.

Lengre syd rakk duoen med påskeegg å møte Tove Dalene Wærnes (Skien) som er på N.K.S. sitt veiledningskontor Sør-Øst Norge.

FREDRIKKE NR. 2 / 22

37

ORGANISASJONSNYTT

Rekordår for

Maiblomsten

Maiblomsten er barnas blomst, og i år har den blomstret som aldri før.

– Foreninger over hele landet har gjort en fantastisk innsats. Bare i Oslo er det solgt for over 100 000 kroner, sier Magalie Fièvre, rådgiver medlems­ rekruttering og kampanjer.

Hun synes også at det er gøy å se at på mange steder har foreninger slått seg sammen for å samarbeide om å lage salgsstand, og aktiviteter som vekker oppmerksomhet.

Vår dag Salget av Maiblomsten foregår fra slutten av april, og frem til 17. mai.

– I år hadde vi en felles salgsdag lør­ dag 30. april. Dette var Vår dag i frivillig­

hetens år, der mange foreninger hyller Frivilligheten med aktiviteter for barn og unge i lokalmiljøet.

Rundt om i landet har det også vært et fint samarbeid med lokale veteranbilforeninger.

– Dette er et miljø der det er stor etter­ spørsel av bilblomsten, og når Peugeot nå har nye biler stilt ut i showrommet på Bjørkvika, så bruker de Maiblomsten. Det er moro at stadig flere igjen blir opp­­merk­­ somme på den lille blomsten, som blom­ strer for barn og unge, sier Magalie Fièvre.

Nysatsing Sanitetskvinnene har alltid sett viktig­

Det var liv og røre da Sanitetskvinner over hele landet hadde stand en lørdag i april, som også var Vår dag i Frivillighetens år.

38

FREDRIKKE NR. 2 / 22

heten av å formidle kunnskap innen organisasjonens arbeidsområder.

– I år ble det for første gang arrangert et webinar der voksne fikk gode råd om hvordan man snakker med barn og unge om kriser. Det er nesten umulig å skjerme barn fra skremmende nyheter. Psykolog og skribent i Aftenposten Line Marie Warholm og programleder Jannecke Weeden deltok i webinaret. Ordstyrer var generalsekretær, Grete Herlofson.

Under webinaret var det åpent for å stille spørsmål til panelet. Det ble også gjort opptak av webinaret som man kan se på Sanitets­k vinnenes Facebook side dersom man ikke fikk muligheten til å delta live.

Det har også vært mye synlighet og aktiviteter i sosiale medier, der folk kunne dele sin Maiblomst-historier. En heldig vinner kunne stikk av med et flott pikniksett.

Helseviktige filmsnutter – Helsemøter i fellesskap – mer relevant enn noen gang.

Derfor har Sanitets­kvinnene utviklet over 30 korte film­snutter på enkel norsk med viktige hoved­temaer, sier seniorrådgiver integrering og mangfold, Linn Markussen.

Når man befinner seg i et nytt land er det ikke så lett å forstå all informasjonen som gis knyttet til kropp og helse. For å sikre viktig informasjon, blant annet til hvordan man skal ta medisiner, er det laget filmer som sikrer at minoritets­ kvinner kan få den nødvendige informasjonen.

Filmene gir viktig helseinformasjon på en enkel og forståelig måte innen følgende temaer: • norsk helsevesen • mental helse • retten til tolk • kvinnekroppen i ulike livsfaser • fysisk aktivitet og ernæring

Filmene er utviklet i samarbeid med eksterne fagpersoner.

Rettigheter Hovedmålet med utvikling av filmene er at minoritetsspråklige kvinner kan lære om egen kropp, det norske helsevesenet, og egne helserettigheter samtidig som de trener på norsk.

På den måten blir det lettere for flere å gi og få informasjon om egen helse, og å vite hvor man kan henvende seg for hjelp. Kanskje er filmene særlig relevante nå som det kommer mange flyktninger til landet uten norskkompetanse, og kjennskap til helsevesenet her?

Hva er resept?

På våre nettsider kan man finne for­ slag til forklaringer på noen vanske­ lige, men viktige ord som brukes i filmen, eksempelvis «resept» og «allmenntilstand».

Filmene fungerer også som gode påminnere for norskspråklige seere som kjenner godt til det norske helsevesenet, og kvinnekroppen fra før. Derfor er de fine å bruke der kvinner møtes, uavhengig av land og språkbakgrunn.

Les mer på Helsemøter i fellesskap | Norske Kvinners Sanitetsforening (sanitetskvinnene.no)

FREDRIKKE NR. 2 / 22

39

ORGANISASJONSNYTT

Her er alle ansatte

Sanitetskvinner Da Linda Glenne tok over bedriften etter sin mor i Holmestrand, ble alle ansatte meldt inn i den lokale sanitetsforeningen. – Frivilligheten er superviktig og vi må engasjere oss, sier hun.

TEKST: LIV HUKSET WANG

Linda Glenne (47) er et kjent fjes i Holmestrand, og hun er opptatt av å bygge gode lokalsamfunn. I mange år drev hun en butikk med dameklær og hudpleie. Da hun tok over driften etter sin mor, ble alle ansatte meldt inn i Holmestrand sanitetsforening. – Jeg ble selv oppfordret til å bli medlem, men kjente på at jeg ikke hadde tid til å engasjere meg ved siden av en travel jobb, og små barn på hjemmebane. Men det var viktig å bli medlem, og bidra med det jeg kunne, sier hun.

Det endte opp med at alle ansatte ble medlem. – Jeg fikk bare positive tilbakemeldinger. Det er viktig å engasjere seg for lokalsamfunnet. Jeg er opptatt av å skape gode møteplasser der vi kan se hverandre «i øya», og det er sanitetsforeningen gode på. Etter hvert som jeg får bedre tid, ønsker jeg å engasjere meg mer som frivillig.

Nå er hun involvert i planleggingen av 110-års jubileet til Holmestrand sanitetsforening i oktober. For arrange­ menter er noe Linda kan. Tilbake i finans­ krisen i 2005 måtte hun tenke nytt, og etablerte det som ble kalt «Carismashow». – Hun samarbeidet med tidligere supermodell Anette Stai, og det hun

kaller «kortreiste mannekenger» fra Holmestrand i alle aldre og størrelser.

– Vi hadde to show i året over en ti-års periode. Det var lange ventelister, og mange kjente underholdere, legger Linda til.

Ved fastelavn solgte de fastelavnsris i butikken til inntekt til Sanitetskvinnenes forskningsarbeid innen kvinnehelse.

På våren ble det solgt Maiblomster til

inntekt for arbeidet for barn og unge.

I dag jobber hun i en møbelbedrift i Drammen.

Hun oppfordrer andre bedriftseiere til å gjøre det samme. – Det å støtte den lokale frivilligheten betyr så mye, se bare på alt som skjer nå i forbindelse med de ukrainske flyktningene. Og det å støtte Sanitetskvinnene gir et godt omdømme, avslutter hun.

Da Linda Glenne overtok morens firma tok hun likegodt og meldte alle ansatte inn i sanitetsforeningen.

40

FREDRIKKE NR. 2 / 22

For barns beste i 110 år

12. oktober 1912 så Lykkeskillingen dagens lys i N.K.S. Men det ble en trang fødsel rent økonomisk for den lille sølvskillingen, som skulle «jobbe» for helsesvake barn i skolepliktig alder.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: N.K.S.

Grunnen til at den fortsatt lever er at Sanitetskvinnenes første material­ forvalter, Sophie Møller, personlig tok det økonomiske ansvaret for skillingen.

Mannen bak ideen kjenner vi fra før, postmester Einar Holbøll. I motsetning til julemerket og maiblomsten førte ikke Barnas Lykkeskilling umiddelbart til klingende mynt i kassen.

På et tidspunkt var den også å betrakte som et konkursbo. Men for å starte med begynnelsen. Forut for møtet den 12. oktober var saken frem­met gjennom de av N.K.S. bestemte former for oppstilling av nye poster på lands­ organisa­sjonens program, nemlig ved frem­sendelse av sakens dokumenter til krets­formen­nene med anmod­ning om deres ut­talelser i anledning av fore­lig­ gende forslag. Det var videre gjort en forespørsel til finansdepartementet om, hvorvidt N.K.S. kunne gjøre seg håp om tillatelse til fri pregning av den norske

Lykkeskilling i mynten på Kongsberg, da den danske Lykkeskillingen ble preget på Kongelig dansk mynt.

Mange andre foreløpige opplysninger var hentet inn for å skaffe hovedstyret en grei oversikt over de påkrevende penge­midler til sakens gjennomførelse.

Man bestemte at jord­mødre skulle få 20 prosent salgs­provisjon, og pengene skulle gå til et vordende pensjonsfond for jordmødre.

Prisen for 50 000 Lykkeskillinger var 10 000 kroner. Allerede i slutten av mars 1913 var Lykkeskillingens bo falitt.

Hovedstyret kunne ikke disponere noen av sine innestående midler, fordi disse utelukkende skulle brukes til bekjemp­else av tuberkulosen uten alders­grense, mens Lykke­skillingen, ifølge dens statutter ikke skulle arbeide for tuberku­losen, men i folke­helsens tjen­este ved å verne om syke­lige og svake barn i alderen fra 7-14 år.

Lykkeskillingen ble solgt i lekre skinnetuier.

Denne mynten skinner fortsatt i dag, og mange foreninger gir den til nyfødte i sitt nærmiljø.

Sanitetskvinnene måtte finne svar på følgende spørsmål ved konkursen: Hvordan skulle Lykkeskillingen administreres fremover?

Svaret ble frøken Sophie Møller.

Hun tok fullt personlig ansvar for skil­ lingen, som fortsatt skulle selges for å skaffe inntekter til N.K.S. sitt arbeid for barn.

Hun var kjent for å være den søteste når hun var blid, og det var hun som oftest, og hun var helt forferdelig når hun var vond, og det hendte også – heter det i Folkehelsen nr. 2. 1916. Den bergensfødte damen var N.K.S. sin første materialforvalter, og hadde et stort hjerte for barn.

FREDRIKKE NR. 2 / 22

41

ORGANISASJONSNYTT

Visste du at…

Sanitetskvinnene har lange tradisjoner for å engasjere seg i arbeidet for flyktninger, både når det gjelder å inkludere dem i vårt fellesskap, og bidra med klær og utstyr, samt å sette flyktningesaken på den politiske dagsorden.

På 1950-tallet var over 200 000 ungarere på flukt etter sovjetisk invasjon. 180 000 av dem flyktet over grensen til Østerrike, og det vokste opp mange store flyktningleire, og man trengte «alt». Her har Sanitetskvinnene pakket og byltet spedbarnstøy, som har kommet som gaver fra USA, og sendes videre til Østerrike.

Sanitetskvinnenes formann Helga Semb var en av talerne da Flyktningerådet feiret sitt 25-årsjubileum i januar 1971. I dag kjenner vi navnet på denne organisasjonen som Flyktninghjelpen, forkortet NRC på engelsk, og har i dag programmer i 30 land.

42

FREDRIKKE NR. 2 / 22

9.mars 1991 arrangerte Moss og Jeløy sanitetsforening en kulturkveld for bosniske kvinner fra Kasper flyktningmottak, som var spesielt inviterte, for å bli bedre kjent med hverandre. En av de bosniske kvinnene fortalte om hvilke forferdelige lidelser de hadde vært gjennom.

Det ble også samlet inn penger som gikk til aksjonen Kvinner – krigens skjulte ofre. Foto: Moss Avis.

Æresmerke

Grete Gilje, Lier sanitetsforening er tildelt æresmerket i gull, her flankert av Jorunn Sjølie, Lier sanitetsforening (tv), og organisasjonsleder Marit Bjørnstad.

Grete Gilje

Den 11. mai ble organisasjonens høyeste utmerkelse tildelt Grete Gilje i Lier sanitetsforening.

– Det er en stor ære og med dyp respekt jeg i dag gir deg Norske kvinners øverste utmerkelse, æresmerket i gull. Du er en ekte Sanitetskvinne, og du er en særs god ambassadør for vår organisasjon. Ta imot utmerkelsen og annerkjennelsen av et livs­ langt arbeid for andre, sa organisasjons­ leder Marit Bjørnstad, under tildelingen. Æresmerke tildeles kun til personer som har utmerket seg ut over det som kan forventes.

– Du var med på å starte Lier sanitets­ forening på 60-tallet, og fra 2015 har du sittet i fylkesstyret. Samme år ble du også beredskapskontakt. Begge vervene har du den dag i dag. I tillegg er du vara­­medlem i Beredskapsrådet i Vestre Viken. Sanitetskvinnenes omsorgs -og beredskapsarbeid i fylket har du bygget opp og videreutviklet, sa Bjørnstad.

Organisasjonslederen la til at hun ikke trodde at Lier sanitetsforening ville vært der de er i dag uten Giljes innsats.

– Du er en brobygger, og alltid sam­

arbeidsvillig. Du jobber opp mot politisk arena i kommune, og på regionplan. I Lier har du alltid vært på alerten i forhold til helsesøstertjenesten. For to år siden gikk det mot mulige innstramninger igjen i helsesøstertjeneste. Med deg som tals­­­ kvin­ne, fikk dere komme til både i helseog sosialutvalget, og i de ulike parti­­­ene.

Resultatet ble en hel helse­syke­pleier stilling til! Gjen­nom sam­­arbeidet med helse­tjenesten for barn og unge i Lier (helsesykepleiertjenesten), fikk du til en tverr­f ag­lig gruppe med helsesykepleier, barne­­­vern og psykisk helse. Hverdags­ bered­­skap er også en tjeneste dere har hatt. Dette sam­arbeidet resulterte også i mat­­kurs for ny­bakte mødre, og barseltreff for polske mødre. Videre sørger dere for skole­­­frokost. Og dere har aksjonert i kampen for null­­­toleranse for vold mot kvin­­ner gjen­nom å dele ut røde knapper. Dere er både moderne og ny­tenk­ende! Lier har fått flere nye medlem­mer fordi foren­ingen har vært syn­lige på mange måter, under­­­streket organisasjons­leder Marit Bjørnstad.

Vi gratulerer Grete Gilje med æresmerke!

Marit Bjørnstad, organisasjonsleder

Æres­medlemmer

Johanne Øvland og Else Svege er tildelt æresmedlemskap i Drangeid sanitetsforening.

Else Svege har vært medlem siden 1974 (48 år.) Else har vært kasserer og vært med på det som vi i saniteten har hatt av aktiviteter opp gjennom i alle disse årene. Johanne Øvland har vært i foreningen siden 2006.

Drangeid sanitetsforening vil med dette takke disse to driftige damene med å utnevne de til æresmedlemmer i foreningen vår. Vi setter stor pris på hva de har gjort, og enda gjør.

Janne Fallan Lorentsen er utnevnt til æresmedlem av Mandal Sanitets­ forening på årsmøte 22.02.2022.

Janne var allerede medlem av N.K.S., da hun flyttet til Mandal i 1980. Fra da av har hun vært tilknyttet Mandal sanitetsforening. Hun har vært styre­ leder i totalt 16 år. I tillegg hatt verv som Sentralstyre­medlem i N.K.S. i 1996 – 2002, og i tre av årene satt hun som første nestleder. Hun har hatt aktiv deltakelse i ulike sentralt oppnevnte komiteer, og har ved flere Landsmøter vært assisterende møteleder. Fallan Lorentsen var initia­ tiv­taker til opprettelse av omsorgs­ beredskapsgruppa her i Mandal i 2009.

FREDRIKKE NR. 2 / 22

43

ORGANISASJONSNYTT

Sigrun Eid Surlien Æresmerkeinnhaver, æresmedlem og tidligere kretsformann, Sigrun Eid Surlien gikk bort 30. mars.

Sigrun ble født 9. mars 1935, og ble 87 år gammel. Den siste tiden bodde hun på Hvittingfoss bo- og behandlingssenter.

I midten av mars i år besøkte tidligere fylkesleder Gunhild Figenschau henne der, og de hadde en hyggelig stund. Mange fikk også møte henne da hun deltok på sitt 50. fylkesårsmøte.

Sigrun er en av dem som har satt dype fotavtrykk etter seg, og har vært blant dem som har tråkket opp stien til velferdssamfunnet med sitt brennende engasjement.

Høsten 2000 ble hun tildelt Norske Kvinners Sanitetsforenings høyeste utmerkelse – æresmerket i gull.

Hennes innsats for Passebekk sanitets­ forening, og N.K.S. er skrevet inn i historie­ bøkene. I hennes periode som krets­ formann, som det het den gangen, ble kretsens institusjoner Fiskumlia og Røyse­ toppen bygget. Røysetoppen ble innviet i et forrykende uvær, men verken Kong Olav eller vår høye beskytter Prinsesse Astrid, fru Ferner lot været stoppe seg.

44

FREDRIKKE NR. 2 / 22

Sigrun var opptatt av tiltak som kunne gjøre at Sanitetskvinnene kunne utvikle seg gjennom erfaringskompetanse, og fikk innført ordningen med regionmøter for lokalforeningenes medlemmer. Det første fant sted forut for landsmøtet i Drammen i 1990.

Hun har vært en drivende kraft for å skape et trygt og godt nærmiljø, og det er ikke uten grunn at hun hadde hovedtyngden av bygdas befolkning med seg som trofaste støttespillere gjennom alle årene hun var i «Kløverens» tjeneste.

Norske Kvinners Sanitetsforening takker Sigrun Eid Surlien for innsatsen for organisasjonen, og vi lyser fred over hennes minne.

Marit Bjørnstad, organisasjonsleder

Karin Engen Så kom dagen da Karin Engen, født 10.02.1937, ikke er blant oss lenger.

Engen var aktivt medlem i Holmestrand sanitetsforening. For sin innsats ble hun den 28.juni i 2021 tildelt æresmerke som er Norske Kvinners Sanitetsforening sitt høyeste utmerkelse.

I stillhet og med beskjedenhet utførte hun viktige verv og bidrag, og er en av dem som sørget for at sanitetsforeningen fortsatt lever. Sanitets­kvin­nenes engasje­ ment skaper aktiviteter, og tiltak skaper trygge og gode leve­kår i nærmiljøet, og da trenger man den ressursen som Karin representerte.

Hun har i over 15 år innehatt ulike verv i styret til Holmestrand sanitets­forening. På sin lune måte meddelte hun sitt syn, og kom med sine meninger.

Karin har vært en av dem som sjelden sier nei, og spesielt hennes bidrag på det lokale eldresenteret, Kjærsenteret, har betydd mye for mange.

Så lenge foreningen hadde eget hus var det Karin som var en av «huskokkene», og sørget for julemiddag frem til foreningen flyttet ut av huset i 1999.

Hildur Johanne Aune Et samfunnsengasjert menneske, og en bauta av en Sanitetskvinne har gått bort.

For mange av Holmestrand innbyggere var hun et kjent ansikt i bybildet gjennom salg av fastelavnsriset.

For foreningen har hun representert kontinuitet og trygghet. Gjennom sin totale oversikt over foreningen, har hun vært en verdifull støttespiller for nye styrer.

Karin Engen levde opp til mottoet: I de små ting frihet I de store ting enighet I alle ting frihet Norske Kvinners Sanitetsforening takker Karin Engen for innsatsen for organisasjonen, og vi lyser fred over hennes minne.

Marit Bjørnstad, organisasjonsleder

Hildur Johanne Aune er tildelt organisa­ sjonens høyeste utmerkelse – Norske Kvinner Sanitetsforenings æresmerke post mortem.

Organisasjonens æresmerke i gull gis kun til personer for særlig fortjenestefull innsats i frivillig arbeid i organisasjonens oppgaver, eller som på en eksemplarisk måte har satt N.K.S. på dagsorden i samfunnet.

Hun var med på å stifte Tennevoll sani­tets­­ forening i 1939, og hadde vært Sani­tets­ kvinne i 83 år, da hun gikk bort 4. mars i år.

I 2009 ble hun tildelt æresmedlemskap for sin lange og tro tjeneste i sitt arbeid for Tennevoll sanitetsforening.

Hildur Johanne Aune ble født 10. august 1921. Tuberkulosen herjet, det var trange kår. For de fleste tenåringer lå det mørke skyer over Europa som kastet skygge over det som skulle være bekymringsfrie ungdomsår. Ung­jentene i Tennevoll var opptatt av at det var harde tider, og tunge hver­dager.

Hildur ville gjøre noe mer enn bare å snakke. 18 år gammel ble hun med å stiftet Tennevoll sanitetsforening 1. november 1939, med 25 med­lem­mer.

I foreningens årsberetning står det:

«Først vil vi fortelle at vi i vår forening er bare unge piker fra 15 til 25 år».

Foreningen ble stiftet i fredstid, men så kom krigen og alle forsamlinger av folk ble forbudt av nazistene. Kreative metoder sikret nødvendige inn­tekter til foreningens viktige arbeid i nærmiljøet, som bespisning av skole­barn, anskaffelse av sanitets­ materiell, og utdeling av tøy. I tillegg klarte foreningen å gi sitt årlige bidrag til å lønne helsesøster, og bidrag til skole­­tann­pleie.

Små samfunn trenger stort engasjement. Sanitetskvinnenes innsats har vært med å legge steinene som har vært veien til det velferdssamfunnet vi i dag nyter godt av. Ildsjeler som Hildur har gått i fortropp.

Nå har en sterk stemme stilnet. Vi sitter takk­nemlige tilbake med minner om en Sani­tets­kvinne med et sterkt på­ gangsmot, som raust delte sin kunnskap, omsorg og latter.

Norske Kvinners Sanitetsforening takker Hildur Johanne Aune for innsatsen for organisasjonen, og vi lyser fred over hennes minne.

Marit Bjørnstad, organisasjonsleder

FREDRIKKE NR. 2 / 22

45

S A N I T ETS N O R G E R U N DT

Eksklusivt dukketøy

Fargerik hilsen

Takket være Sanitetskvinnene i Straumsnes sanitetsforening kan elevene på skolefritidsordningen ved Straumsnes skole kle på dukkene med klær som bare er laget for dem. Nydelig strikkede plagg er levert skolen, og ble godt tatt imot.

Skolen sier mange takk, og er veldige glade for å ha sanitetsforeningen på laget.

Larseng og Slåttnes sanitetsforening har nå solgt fastelavnsris og avholdt årsmøte.

Her er Marit Stokmo, Mary Yttervoll og Elsie Johnsen. Vi ønsker alle en fin vår med nye sammenkomster.

Biskop med rød knapp

Eidskog 100 år

Eidskog sanitetsforening kunne i november invitere til jubileumsfest – 100 år i tjeneste for å gjøre en for­skjell til beste for andre. I fest­salen til

46

FREDRIKKE NR. 2 / 22

Eidskog rådhus sto festpyntede bord, med nydelig mat, og ikke minst kløvermuffins, møtte alle gjestene på denne minneverdige dagen.

Ring og Moelv sanitetsforening hadde den 24. mars hyggelig besøk av biskopen og sognepresten m/ følge. Solveig Fiske valgte oss siden det er Frivillighetsåret 2022.

Hun syntes saniteten gjør mye både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Den «røde knappen», som viser kampen for nulltoleransen for vold mot kvinner, bruker hun daglig, kunne biskop Solveig Fiske fortelle oss.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 43 000 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Likestilling handler om kvinnehelse

I Norge er det ikke likestilling innen helse.

Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor er Sanitetskvinnene den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende opp­vekst og skaper trygge lokalsamfunn.

Dette gjør vi gjennom frivillighet, forsk­ning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer om du vil være aktiv frivillig eller ikke. Har du lyst til å være aktiv bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke på å være fri­vil­lig. Foreningene har mange for­skjel­lige aktivi­teter der din inn­sats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale Sanitets­forening om hvilke aktiviteter de har.

Ta gjerne kontakt med oss!

Medlemsservice – ring:

995 02 795

Sentralbordet – ring:

24 11 56 20

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Eller skriv til oss – epost:

Sanitetskvinnene er Norges største kvinne­­ organisasjon med 43 000 medlem­mer for­delt på 600 lokal­foren­inger. I 125 år har våre frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv og folkehelse.

Bli bedre kjent med oss!

Postadressen er:

Har du lyst til å bli medlem?

Gå gjerne inn på medlemsnettet sanitetskvinnene.no og klikk deg inn.

Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

Gjennom et medlemskap støtter du Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Ønsker du å bli medlem så kan du gjøre det på vår hjemmeside: sanitetskvinnene.no

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no, og følg oss på Facebook Norske Kvinners Sanitetsforening

Er du allerede medlem?

medlemsservice@sanitetskvinnene.no info@sanitetskvinnene.no

Kirkegata 15, 0153 Oslo

Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening Instagram: @Sanitetskvinnene Twitter: @SanitetKvinnene

Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer: 6005. 05. 69244

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 44 000 eksemplarer. Bladet distribu­eres veder­lagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam.

Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde.

Innsendt materiell vil ikke bli returnert.

Redaksjonen ble avsluttet 16. mai 2022.

REDAKTØR Beate Framdal epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal MATERIELLFRIST NR 3/2022 22. august 2022 DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no Telefon: 481 76 001 FORSIDEFOTO NTB

SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø­merking av papir, trykkfarge og hele trykk­prosessen.

ISSN 0808-3878

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mer enn ett eksemplar?

Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.

FREDRIKKE NR. 2 / 22

47

Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Kirkegata 15 0153 Oslo

Håper vi sees i september når veien for Kløveren mot 2030 skal formes.

Sanitetskvinnene mot 2030 Helgen 16.-18. september kan du være med å stake ut kursen for Sanitetskvinnene mot 2030, så hold av dato­ene for regionale samlinger.

På fem steder rundt om i Norge vil denne helgen være en stor tenketank, der du kan bidra med hvilken vei som fører til mål for Sanitetskvinnene i 2030.

De fem stedene er geografisk valgt ut slik at det er en samling i fem regioner.

Her skal det skje: Tromsø, Trondheim, Bergen, Hamar og Kristiansand.

Vi håper dere er klare for regionale samlinger i septem­ ber. Det er flere enn oss som arrangerer konf­eranser til høsten, det vil si at hotellene er veldig fullbooket.

Hvis du melder deg på innen 18. juni 2022, er du garantert å få rom på konferansehotellet.

Håper å se din påmelding snart.

Det blir en helg med fellesskap, faglig innhold, skravling, god mat, og ikke minst inspirasjon. Sammen er vi best!

Husk datoen 18. juni!

Kreativ myldring, og alle ideer skal med.