StoreBydelene:oppgaver - for lite penger Hvor blir det av den sosiale boligpolitikken? ÁgústsdóttirHildurFoto:ÁgústsdóttirHildurFoto: AVISA TIL RØDT OSLO NR. 1 2022
ISSN: 2535-5767 (avis) 2535-5775 (pdf)
MILJØ Abdelhak Abdellaoui abdelhsd@gmail.com
Hvordan har kommunikasjonen mellom kommunen og beboerne i ditt borettslag vært før igangsettingen?
Den har vært preget av null info. Verken underskriftskampanjen eller borettslagsstyret hørte noe mer før i slutten av juni 2022. Bymiljøetaten svarer ikke på telefonen og er lite villige til å komme med info, kanskje fordi de ikke vet. Det ække lett å bygge sykkelvei!
partietAnderledes-Rødt
Enkel, egentlig. Vi måtte bare finne ut hvordan vi skulle gjøre dette riktig. En telefon til en lokalpolitiker, en journalist og så rådhuset og utvalgssekretærene. Disse var i vårt tilfelle svært behjelpelige. Ga tips om å opprette sak på minsak. no, antall underskrifter og veien videre. Flott at de tipset om hvilke muligheter som fantes.
Redaktør: Ola oslo@roedt.noSteig
Henning Jensen bor i Teisen Park borettslag og er en engasjert Osloborger som fikk stoppet huggingen av mange trær langs sykkelveien mellom Bryn skole og Bryn brannstasjon. Foto: Hildur Ágústsdóttir
Rødt er et parti med større mål enn å bare vinne valg. Vårt mål er å bygge et rettferdig, sosialistisk samfunn som bygger på et demokrati hvor det er vanlige folk som bestemmer, ikke bare politikereliten og de med høyest røst og feitest lommebok.
Rødt er partiet som løfter kampene til folk og bevegelser inn i de folkevalgte organene.
2 Nr. 1 2022
Opprett kampanje på minsak.no tvert. Gå på deputasjon (presenter din sak i rådhuset) og følg opp med litt presse (de skriver om det meste). Kommer du deg inn på minsak.no står det meste av info der. Deretter kommuniserer du med utvalgssekretær ved behov. Vær forberedet på at ikke alle politikere er like behjelpelige når saken eventuelt kommer opp på nytt. Da er du for det meste aleine, og da gjelder det å ikke å gi seg. Stå på!
Våre folkevalgte har som viktig oppgave å bidra til å løfte fram og gi en stemme til de stemmeløse. Vi er ansvarlige overfor de bevegelsene vi representerer, det være seg fagbevegelsen, kvinnebevegelsen, den antirasistiske bevegelsen, antikrigsbevegelsen, miljøbevegelsen osv. Rødts lojalitet ligger ikke hos politikerkollegiet, administrasjonen, storting, regjering og byrådet.
Rødts bystyregruppe bydelsutvalgsgruppeneogrundt om i byen skal ivareta partiets viktige funksjon som vaktbikkje og talerør for de som ellers ikke blir hørt.
Hvordan vil du oppfordre andre innbyggere i Oslo til å gå frem ved lignende saker?
Vi grønnetrengerlunger
Informasjon til beboerne kommer seint. I vårt tilfelle oppdaget vi dette nærmest ved en tilfeldighet. Folk snubla i oransje og hvite stolper på vei til jobb. Da begynner folk å lure! I tillegg hadde vårt borettslagsstyre sittet på infoen siden 2018, men ikke formidlet dette ut til beboerne. Informasjon til de berørte må ut raskere. Det holder ikke å si at dette kan hvem som helst finne på en ”kommuneside”.
Henning Jensen bor i Teisen Park borettslag. Han oppdaget ved en tilfeldighet at kommunen skulle anlegge ny sykkelveien gjennom hans borettslag. Noe av tomten til borettslaget måtte derfor eksproprieres til en billig penge for å utvide en eksisterende sykkelvei til en ekspress sykkelvei som har plass til både gående og syklister, lik den som allerede eksisterer lenger opp i Tvetenveien ved Tveita og Haugerud. Henning tok derfor kontakt med kommunen og politikere på rådhuset for å klage på disse planene.
Utgiver: Rødt Oslo
Vi jobber politisk på mange forskjellige områder. Et av de aller mest synlige er arbeidet i Oslo bystyre og bydelsutvalgene. I dette arbeidet har vi gang på gang vist at vi er det samme annerledespartiet som vi er på andre arenaer. Vi er opptatt av at folkevalgte organer skal være verktøy for de som har valgt dem, altså vanlige folk. Du kan stole på at vi aldri sier én ting før valget, og gjør noe helt annet etterpå.
Mange medlemmer i partiet driver også med mye politisk arbeid utenom folkevalgte organer. Våre medlemmer er med i fagforeninger og lokale aksjoner, i velforeninger og støttegrupper. Vi har også en bredere horisont enn bare byen vi bor i. Vi jobber for en mer rettferdig og fredelig verden for alle – i Oslo, i Kurdistan og i Palestina.
Telefon: 22 98 90 50 Konto: 7878 06 04459 Vipps: 79552
Trykkeri: Nr1Trykk
Dronningengs gate 22 0154 Oslo
Vi er et parti som varsler om kameraderi blant direktører, politikere og kommunetopper, og stiller den politiske ledelsen til ansvar når dette er nødvendig. Vi bruker heller ikke offentlige midler og møtegodtgjørelser til å berike oss. Tvert imot vil vi jobbe for å sterkt redusere politikerlønninger og -privilegier, og skal fortsette å arbeide for at folk skal ha reell makt i saker som angår dem.
Siavash Mobasheri Leder i Rødt Oslo
Hvordan var klage-prosessen opp mot kommunen?
Hvordan oppsto konflikten med at Bymiljøetaten ville anlegge en ny sykkelvei her langs Tvetenveien?
Tomtene på Rikshospitalet og Aker er for små
Stor og økende motstand
har hittil vært sterkt provoserende og bidrar til at Ap synker på meningsmålingene. I bystyret ligger det nå en sak undertegna av 7000 innbyggere som krever folkeavstemning i sjukehussaken. Kanskje en folkeavstemning i Oslo i forbindelse med kommunevalget neste høst kan få Raymond Johansen og Kjerkol til å snu i sjukehussaken? Uansett må det folkelige presset fortsette og lar oppfordringen gå videre til Rødt Nytt Oslos lesere.
Rødt har i en årrekke jobbet mot nedleggelse av Ullevål sykehus, her representert av Mari Rise Knutsen, Seher Aydar, Maren Rismyhr, Eivor Evenrud og leder av Rødt Bjørnar Moxnes. Foto: Gudmund Dalsbø.
Oslo trenger gode offentlige sjukehus med nok kapasitet Regjeringas planer må stanses!
I de 20 åra siden Stoltenbergs Ap-regjering fikk gjennom helseforetaksloven, har linja vært færre og større sjukehus. At Oslo hadde både Rikshospitalet, Ullevål og Aker sjukehus, ble sett på som et problem. Det skulle fikses ved å slå dem sammen i ett helseforetak: Oslo universitetssykehus, OUS. OUS-styret vedtok å legge ned Aker. Planen var å selge hele greia. Kampen for å bevare Aker sjukehus var hard. Sjukehuset ble ikke solgt. Protestene var for mange. Nå må vi gjøre vårt for å redde Ullevål.
sjukehusløsning beregnet til 62,7 milliarder kroner. Og prisene øker.
Hva er alternativet?
stund ble det pekt på hvor viktig det er å bevare akutt- og traumeberedskapen samlet på ett sted, slik det er på Ullevål i dag. Med regjeringas planer må den deles, og dagens pålitelige katastrofeberedskap vil forsvinne. Motstanden mot å tømme Gaustad for psykiatriske pasienter har økt. Ingen ønsker samling av all psykiatri i støy og støvutsatt område på Aker. Kravet om å gjenreise Aker som lokalsjukehus for hele Groruddalen har fått støtte hele veien, men regjeringas planer sikrer på ingen måte dette. Da dagens Rikshospital ble bygget, var det komplett. Det var en forutsetning at det ikke kunne utvides. Nå må deler rives, og det skal bygges ut til dobbelt størrelse, mens sjukehuset er i full drift. Riving, ombygging, støy, støv og rystelser i minst ti år vil sjølsagt gå ut over pasienter og ansatte. At lån skal tilbakebetales i framtida og at renter og avdrag vil bli trukket fra framtidige driftsmidler, er blitt klart for stadig fler. Det krever effektivisering som vi vet rammer ansatte og pasienter. Det er høyst provoserende at staten vil tvinge på Oslos befolkning en dårlig
OSLO-SJUKEHUSENE
Det har lenge vært stor og økende motstand mot disse planene. De ansattes organisasjoner og fagmiljøene har fra første stund sagt klart ifra. Den folkelige motstanden har økt, sjukehusaktivistene har organisert seg i flere samarbeidende folkeaksjoner. Flertallet i Oslo bystyre er mot
Ingen er i tvil om at Oslos befolkning trenger flere sjukehussenger og nye, moderne sjukehusbygg. Men planene som Helse Sør- Øst og regjeringa nå forsøker å tvinge gjennom, er og blir en skandale. At Aps helseminister Kjerkol har overkjørt Oslo kommune som planmyndighet og trumfer gjennom statlig plan for byens sjukehus, gjør skandalen komplett. Staten vil tvinge Oslo kommune til å godta en dårlig og ekstremt kostbar sjukehusløsning ingen vil ha!
Rødt har hele veien gått mot regjeringas og Helse Sør-Østs planer for Oslo-sjukehusene, både som aktivister, bydelspolitikere, i bystyret og på Stortinget. Oslos befolkning skal ikke overkjøres i denne Kjerkolssaken.arroganse
For Helse Sør-Øst var det viktigste å kvitte seg med Ullevål sjukehus og bygge nytt andre steder. De mente de hadde funnet ledige arealer på Aker og Rikshospitalet og bestemte at det skulle bygges der, før en hadde utredet hva de nye sykehusene skulle inneholde. Valg av tomter, og ikke de medisinskfaglige hensynene, satte premissene. Etter år med kostbar planlegging er det blitt stadig mer tydelig at det ikke er plass til alt som er nødvendig å få med. Tomtene på Riksen og Aker er for små. Sjøl om det bygges både kompakt
Maren Rismyhr - maren.rismyhr@oslobystyre.no
Fraplanene.første
Sjukehusaksjonene og flertallet i Oslo bystyre mener svaret er å beholde og bygge ut Ullevål som det store akuttsjukehuset. Der er det stor ledig tomt og god tilgjengelighet. Da kan Rikshospitalet fint beholdes som i dag, og Gaustad kan bevares som psykiatrisk sjukehus. Samtidig kan regjeringas voldsomme planer på Aker skrinlegges, og Aker sjukehus gjenoppbygges som et komplett moderne lokalsjukehus for hele Groruddalen. Alt i alt er dette en bedre, enklere og rimeligere plan som kan gi Oslos befolkning gode offentlige sjukehus framover.
Hvorfor gikk det galt
3Nr. 1 2022
og høyt her, vil ikke Oslos befolkning få det sjukehustilbudet vi trenger framover.
Motstanden mot å tømme Gaustad for psykiatriske pasienter har økt. Ingen ønsker samling av all psykiatri i støy og støvutsatt område på Aker.
Regjeringas overordna plan har lenge vært å få lagt ned og solgt Ullevål sykehus. Det store, velrenommerte akuttsykehuset skal ifølge planene splittes i to, og fordeles i nye bygg på Rikshospitalet og Aker sykehus. Samtidig skal Gaustad sykehus legges ned. Psykiatrien her skal sammen med all annen psykiatri legges til Aker i blokker nær trafikk og støy langs Ring 3 ved Sinsenkrysset.
Oppgavene står i tur for bydelene, men midlene strekker ikke til. Hildur Áugústsdóttir.
Bydelene i Oslo er tildelt et stort ansvar for kommunens mest sårbare innbyggere, fra barn som utsettes for omsorgssvikt og overgrep til eldre som føler seg utrygge og trenger mye hjelp for å kunne bo hjemme. Gang på gang erfarer Rødts folkevalgte på bydelsnivå at det ikke følger tilstrekkelige penger med dette ansvaret. Det må gjøres urimelig strenge vurderinger av hvem som skal få plass på sjukehjem, og av hvor mye hjemmetjeneste den enkelte kan få.
Bydelene har ansvaret for gode og tilpassa hjem for dem som av ulike grunner trenger fysisk tilpassing og menneskelig assistanse. Kostnadene ved dette er ofte så store at det sprenger tilgjengelige rammer. I tildelinga bydelene får legges det hvert år inn et rammekutt for effektivisering. Dyktige ansatte i bydelen blir pålagt å arbeide «smartere»; det vil si at de stadig får flere arbeidsoppgaver og må jobbe raskere. Innsparingene, det såkalte «mindreforbruket», inndras av kommunen. Dette gjøres i stor grad før det i det hele tatt er oppnådd besparelser. Bydelene, som stadig blir pålagt flere ansvarsområder og oppgaver av kommunen, burde heller enn kutt fått ei årlig rammeøkning som gjør det mulig å gi innbyggerne et godt velferdstilbud. For det er byrådet som pålegger bydelene å kjøpe dyre institusjonsplasser de egentlig ikke har råd til.
Sjukehjemsplasser
BYDELSØK0NOMI Mari Rise Knutsen - mari.rise.knutsen@hotmail.com
Bydelene får ikke økonomiske rammer til å gi innbyggerne et godt og verdig tilbud. Sykehjemsplasser er den «enkleste» måten å få bydelsbudsjettet i balanse på. Kuttes en sjukehjemsplass har man plutselig 1 million til andre gode formål. Når bydelene ikke melder inn det reelle behovet for sjukehjemsplasser argumenterer Sykehjemsetaten for at velfungerende sjukehjem må legges ned, og lista for å få plass øker ytterligere. Slik blir den offentlige velferden stadig dårligere.
Hadde det ikke vært for at byrådet må forhandle med Rødt om kommunebudsjettet, ville bydelsbudsjetta sett enda verre ut. Heldigvis har Rødt greid å redusere rammekutta til bydelene, men det må fortsatt kuttes med stor innvirkning på velferdstilbud og sikkerhetsnett for de av oss som trenger det mest: Barna som lever i familier med vedvarende lav inntekt, innbyggere med nedsatt funksjonsevne, folk som sliter med psykisk uhelse, rusavhengige og hjemmeboende alvorlig syke eldre. En av de «nye» oppgavene som har blitt overført til bydelene er ansvaret for innbyggere med rusproblemer. Fra tid til annen kan folk med rusproblemer ha behov for plass på institusjon, men sjøl om behovet er stort er det bydelsøkonomien
Nok et eksempel fra Grorud bydel: Regnbuen, værestedet for rusavhengige i bydelen, har så trange rammer at de hverken kan tilby aktiviteter eller matservering. Rødt fremma forslag om at lokalpolitikerne kunne nøye seg med laveste sats for godtgjøring, noe som ville gitt en halv million i mat- og aktivitetsbudsjett for de rusavhengige. Dette stemte Ap og Sv imot. Byrådet og regjeringa anerkjenner ikke bydelenes store og omfattende velferdsoppgaver, og så lenge vi har lokalt folkevalgte som godtar dette, vil heller ingenting endre seg.
4 Nr. 1 2022
StoreBydelene:oppgaver - for lite penger
mange sjukehjemsplasser bydelen skal budsjettere med, og bydelen bestiller x antall plasser fra Sykehjemsetaten når budsjettet er vedtatt. Gjennom kontakt med pårørende veit vi at lista for å få sjukehjemsplass er hinsides høy. I 2021 bestilte Grorud bydel 198 sjukehjemsplasser, men det viste seg at behovet skulle bli mye større, og i snitt benyttet bydelen 212 sjukehjemsplasser i 2021, altså 14 plasser mer enn budsjettet tok høyde for. Dermed ble det et merforbruk på tilnærma 14 millioner, som måtte kuttes på andre sårbare områder.
Bydelene blir hvert år pålagt flere og mer komplekse velferdsoppgaver samtidig som bydelsbudsjettene kuttes. Demografikutt: Når innbyggertallet øker får bydelen bare 80 % tilskudd for økning i innbyggertall. Uansett om det er borgerlig eller såkalt sosialistisk byråd i Oslo så kuttes det i overføringene til bydelene
som avgjør om de får hjelp. Den økte prisen på institusjonsplasser tvinger bydelene til å bruke færre plasser enn det egentlig er behov for. For å holde rusavhengige i egen bydel er bydelene oppfordret til å opprette væresteder for rusavhengige, men disse er så underfinansierte at de hverken kan tilby aktiviteter eller tilbud om næringsrik mat. Den politiske makta skifter hender, men velferdskutta og det kapitalistiske systemet består. Til og med Sv er villige til å gjøre dårlige vedtak for folk, bare så de kan beholde makt og privilegier.
Fakta om kuttpolitikken:
Et eksempel fra Grorud bydel: En sjukehjemsplass koster nesten 1 million, bydelsutvalget vedtar hvor
Ingrid: Budsjettbehandling er ganske komplisert, men forhandlingene med de andre partiene går ganske greit hos oss. Jeg tror vi har et enklere samarbeid enn mange andre fordi vi alle vil det beste for bydelen vår. For meg har det vært en veldig bratt læringskurve. Jeg visste ingenting om budsjettarbeid før jeg ble valgt inn, og har måttet stille mange «dumme spørsmål», men det viste å være en lurt i lengden. Det er gjerne Rødts rolle å utfordre det etablerte, og tale saken til de som ikke har blitt hørt. Mye av budsjettarbeidet handler faktisk ikke om penger, men å sende politiske signaler gjennom skriftlige forslag. Om du vil vite litt om hva politikerne ønsker for en bydel kan du lese gjennom de mange skriftlige forslagene og merknadene. Disse følger det ikke penger med, men fungerer som styringssignaler til administrasjonen i bydelen, og fra bydelen og til sentral ledelse i Oslo.
Ingrid Kvamme Fredriksen (venstre), representant for Rødt i Sagene bydelsutvalg fra 2019 og Kathy Joakimsen, representant for Rødt i Gamle Oslo bydelsutvalg fra 2019. Foto: Hildur Áugústsdóttir.
Kathy: Som en del av opposisjonen er min erfaring er at vi sjelden får gjennomslag, hverken for budsjettforslag eller verbalforslaga våre, selv om vi fremmer forslag som er i tråd med posisjonspartienes politikk. Men vi har fått gjennomslag for noen viktige saker i samarbeid med bystyregruppa vår, som for eksempel ny skatepark på Jordal.
BYDELSØKONOMI
Har dere noen gode erfaringer og råd som dere vil dele med andre lokalt folkevalgte?
Ingrid: Den viktigste oppgaven min er å være ombudskvinne for innbyggerne og de ansatte i bydelen – å stå på deres side, og ta opp saker på deres vegne. Jeg er spesielt opptatt av barn og ungdom. De har dessverre ikke har så mye makt i samfunnet, men opplever store konsekvenser av kuttpolitikken i Oslo. Fremtiden avgjøres gjerne når man er ung, så å satse på barn og ungdom betyr å utjevne sosiale forskjeller. Å kutte i tilbud til barn og unge vil straffe seg i fremtiden.
Ingrid: Jeg ble sjokkert da jeg skjønte hvor
Folkevalgte for Rødt om bydelsøkonomi
Kathy Joakimsen er representant for Rødt i Gamle Oslo bydelsutvalg fra 2019, hvor Rødt sitter i opposisjonen, mens MDG og AP har flertall og sitter med makta. Ingrid Kvamme Fredriksen er representant for Rødt i Sagene bydelsutvalg fra 2019, hvor Rødt har en samarbeidsavtale med MDG, AP og SV og sitter i posisjon.
lite handlingsrom vi har! Jeg regnet ut at de fire samarbeidspartiene ender med å kunne flytte på noen promille i budsjettet hvert år i vår bydel, og det dreier seg stort sett om å stoppe de verste kuttene. Pengene vi kan bestemme over er de pengene Rødt Oslo greier å forhandle fram med byrådet. Dette dreier seg om rundt fire millioner, mens budsjettet er på omtrent 1,6 milliarder! Det høres mye ut, men flere år på rad har det faktisk vært umulig å holde budsjettet. Bydelen får ikke nok penger til å dekke lovpålagte tjenester. Når man har kuttet til beinet, og skal kutte enda litt mer, er det lite handlingsrom.
Kathy: Ja, i samarbeid med SV og AP inviterer vi i Rødt til et møte med fagbevegelsen i bydelen hvert år før budsjettforslaget kommer. Det har vært svært nyttig. I tillegg så har vi arrangert stand i bydelen hvor vi ber innbyggerne om innspill på hva vi bør ha fokus på, og hva som er viktig for folka i vår bydel. Vi har tett dialog med for eksempel beboerforeninger og andre organisasjoner, og vi henvender oss som regel til dem det angår om vi
Kathy: Ikke vær redd for å ta kontakt med fagforeninger eller andre personer i bydelen, det verste som kan skje er at de ikke svarer på e-posten. Folk liker å bli spurt om hva de mener. Involver andre fra eget lokallag som ønsker å bidra i folkevalgtarbeidet, og be om hjelp. Støtt kvinner i eget lag, men også i politikken generelt. Budsjettmøter er lange, så ha alltid med snacks – det kan av og til hjelpe for å få gjennomslag for noen saker.
Ingrid: Min erfaring er at det er viktig å velge seg ut noen saker, og gå i dybden på dem. Det er bedre enn å prøve å gape over alt, og ende med å ikke påvirke noe som helst. Vi har en samarbeidsavtale med de andre posisjonspartiene – der står mange av de rødgrønne visjonene for bydelen, og ikke minst har vi 20 punkter som vi har gått til valg på. Det er lurt å ha tydelige målsetninger. Ikke tro at noe er umulig – ingenting skjer over natten – men man kan ta ett skritt om gangen og få til mye på den måten. Noe av det viktigste er å komme seg ut og møte folk, både ansatte og innbyggere, og lytte til hva de har å si. Spesielt viktig er det å lytte til de som har lite makt eller merker konsekvensene av politikken mest. Rødt skal være et grasrotparti, et parti som deltar i og bygger opp under folkelige bevegelser. Ikke la deg vippe av pinnen om noen ler av deg eller bruker hersketeknikker, det er ofte et tegn på at man har lykkes i å sette ting i bevegelse og at noen føler seg truet og skal «”sette deg på plass».
Har dere erfaringer med å diskutere og få innspill til budsjettforslag fra fagbevegelsen og andre organisasjoner? Ingrid: Ja, hvert år tar vi kontakt med fagforeningene for å høre om de har innspill. De har også vært med i prosessen før utarbeidelsen av budsjettet, så ofte er de klar over at vanskelige kutt må komme uansett. Derfor får vi sjelden tydelige krav om å endre bestemte ting, siden de vet at pengene da må tas et annet sted. Vi ønsker å lytte til fagforeningene mest mulig, og vi vil også gjerne møte dem utenom budsjettarbeidet. Både for å høre om situasjonen i bydelen, og om de konkrete konsekvensene av veivalgene som tas.
Hva opplever dere som den viktigste oppgaven for folkevalgte på bydelsnivå?
Mari Rise Knutsen - mari.rise.knutsen@hotmail.com
5Nr. 1 2022
skal behandle saker som gjelder en spesiell gruppe eller et nærområde.
Hvilket handlingsrom har dere som lokalt folkevalgte når det kommer til å påvirke bydelens budsjett?
Rødt Nytt Oslo har tatt en prat med to av våre folkevalgte på bydelsnivå. Her deler de sine erfaringer etter tre år som bydelspolitikere.
Kathy: Veldig lite, dessverre. Men sammen med flertallspartiene har vi fått bort de mest usosiale kuttforslaga fra bydelsdirektøren, som for eksempel egenandel på trygghetsalarmer for eldre som bor hjemme.
Fremtiden avgjøres gjerne når man er ung, så å satse på barn og ungdom betyr å utjevne sosiale forskjeller.
Kan dere fortelle litt om budsjettbehandling på bydelsnivå?
Kathy: Å være en stemme for innbyggerne i bydelen, forsvare innbyggerne sine behov mot stadige kutt og den massive utbygginga som foregår i bydelen vår.
Thee-Yezen Al-Obaide er assisterende generalsekretær i organisasjonen Salam. Foto: Salam.
Det skeive muslimske miljøet er en minoritet i minoriteten, så hvordan opplevde de dette angrepet? Thee-Yezen Al-Obaide er assisterende generalsekretær i organisasjonen Salam, en frivillig organisasjon som jobber for et inkluderende og trygt miljø for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, og/eller andre ikkekjønnsnormative med muslimsk bakgrunn i Norge.
Hvordan oppleves det å være en minoritet i minoriteten?
Mange ganger er det helt for jævlig. Man skulle tro at det skeive miljøet (majoriteten) hadde større forståelse for hvordan det er å bli diskriminert eller være utsatt for homofobi.
Det har blitt verre etter terroren. Det var ikke bra før terroren, men det har rett og slett bare blitt dårligere. Mange av oss opplever rasismen hardere enn innad i det muslimske miljøet.
Etter terroren holdt statsminister Jonas Gahr Støre en tale der han særlig bad muslimske ledere ta sin del av ansvaret, hva tenker dere rundt dette?
6 Nr. 1 2022
Salam jobbet for å betrygge medlemmer og ikke la oss skremme av terroren.
Hvordan har kommunikasjonen fra kommunen og spesielt fra politiet vært?
For en del år siden kom det fram i en rapport at skeive muslimer opplever mye rasisme innad i miljøet. Hvordan er det i dag?
Angrepet etterforskes som terror og etter anbefalinger fra politiet og PST ble årets Pride Parade avlyst. Det skeive miljøet var åpenbart et mål for denne terrorhandlingen, statsminister Jonas Gahr Støre bad i en tale muslimske ledere ta et større ansvar noe flere reagerte på.
Vi gikk ikke inn i denne kritikken. Det var skeiv verden som stod bak dette. Vi samarbeider godt med skeiv verden som er vår søster organisasjon. For oss i Salam er det ikke noe poeng hvor i toget vi går. Vi går ikke i paraden i det hele tatt fordi den er problematisk. Dette skyldes politiet sin egen deltakelse i paraden blant annet. Og at mange bruker paraden til å bare promotere seg selv og sin organisasjon.
Jeg underdriver hvis jeg sier at vi var i sjokk. Vi gledet oss til pridefestivalen der vi hadde mange aktiviteter. Jeg ble vekket mitt på natten og ble varslet om terroren. Dette i seg selv var traumatisk. Jeg trodde at flere av våre venner og medlemmer hadde blitt drept. Jeg hadde bedt flere venner dra til London Pub. Jeg prøvde å få tak i flere av våre medlemmer. Jeg fikk også tilsendt en forferdelig video fra innsiden av puben som viste hvor bestialsk angrepet hadde vært.
Først må statsministeren sette seg inn i hva muslimske ledere driver med, før han bruker en slik dag til å stigmatisere muslimer generelt. Vi har en god dialog med de ulike moskeene hvor vi tar opp uønskede hendelser. Vi har også et godt samarbeid med muslimske organisasjoner for å forby homoterapi.
Vi vil ta tilbake gatene og lar oss ikke skremme av terroren
Rødt Oslo og Oslo RU i solidaritetstoget som gikk gjennom Oslo, 10. september. Foto: Mari Rise Knutsen.
SKEIV POLITIKK Abdelhak Abdellaoui abdelhsd@gmail.com
Først må statsministeren sette seg inn i hva muslimske ledere driver med, før han bruker en slik dag til å stigmatisere muslimer
Hvordan opplevde dere angrepet på London Pub?
Natt til 25. juni i år, natta før Oslo Pride sin årlige parade skulle fylle Oslos gater, ble to mennesker drept og over 20 skadd i en masseskyting utafor utestedene London Pub og Per på hjørnet. London pub er et viktig tilholdssted for det skeive miljøet i Oslo.
Vi ønsket å ta gatene tilbake. Salam jobbet for å betrygge medlemmer og ikke la oss skremme av terroren. Vi opplevde at politiet med sin kommunikasjon skremte oss og gjorde det motsatte. Det var en “fuck`d up» måte å håndtere saken på.
Dere gikk hardt ut mot pride ledelsen fordi skeive muslimer fikk ikke gå foran i toget. Hvorfor?
Det var arbeiderklassen som gjorde det mulig for folk å eie en bolig i byene. De bygde rimelige gode leiligheter i byene, og drabantbyer i utkanten. Slik er det ikke lenger, selv Obos bygger dritdyre leiligheter. Foto: Hildur Ágústsdóttir
Sykepleierindeksboligkrisa.–menhva
Vi som er opptatt av at boligpolitikken skal være sosial og mye mindre markedsstyrt føler at vi gjentar oss år etter år. Jeg har sittet i bystyret i Oslo siden høsten 2019, og byrådet har gjort altfor lite for å løse boligkrisa. Den markedsstyrte boligpolitikken har skapt en unødvendig boligkrise, særlig i byen vår.
Arven etter jappetida
Målet om 1000 ikke-kommersielle leie- og eierboliger fra byrådserklæringen er langt unna å bli realisert. Byrådet må rett og slett ta til seg Rødts forslag og perspektiver. Det er først da vi får en løsning på
Hvis de ikke har råd til å bo i byen de får til å fungere, hvor skal de da bo?
«Bystyret ber byrådet arbeide for at Hovinbyen blir et eksempel på sosial og inkluderende kommunal boligpolitikk, med en høy andel ikke-kommersielle boliger og leieboliger uten profitt. Kommunen skal også legge til rette for selvbygging».
Det er på grunn av denne politikken at bolig har gått fra å være et sted å bo til å bli et investeringsobjekt som skal tilfredsstille det umettelige profittbehovet til eiendomsspekulanter, utbyggere og andre investorer. Bankene gjør også god butikk på å låne store summer til folk som skal overby hverandre i hektiske budrunder for å skaffe seg et hjem i hovedstaden. Ideen om at bolig skal være god butikk er ødeleggende. I Rødt mener vi det viktigste målet er at alle skal kunne bo trygt i en bolig med god standard av passe størrelse, og at det skal være mulig å leie over lang tid for å sikre stabile bomiljøer. Markedet har vist seg å være fullstendig uegnet til dette. Markedsstyrt boligpolitikk har ført til at folk og familier presses ut av nabolaget sitt på grunn av ukontrollert økende husleier og boligpriser. Folk som er født og oppvokst i Oslo mister troen på at de noen gang kan kjøpe bolig i hjembyen sin. Under pandemien ble det ekstra tydelig hvor urettferdig situasjonen er; alle skulle være med på en såkalt dugnad, men utleierne fortsatte som før. Mens folk ble permitterte, måtte ta opp høye lån og sleit med å betale leie og betjene lån, fortsatte eiendomsspekulanter å tjene masse penger.
BOLIGPOLITIKK
7Nr. 1 2022
I Oslo kunne en person med sykepleierlønn kjøpe 1,3 prosent av boligene i 2021.
Etter liberaliseringa av boligpolitikken på 80-tallet har kommunen færre virkemidler enn tidligere, og disse rammene bør utfordres. Både private utbyggere og grunneiere i større prosjekter bør kunne pålegges å bruke deler av overskuddet ved omreguleringer til å gi bidrag til sosial boligbygging. Denne praksisen har vi sett i storbyer som København, London og Hamburg. Rødt foreslår i flere regulerings- og byggesaker at dette bør gjennomføres. Det foreslo vi også når utviklingen av Filipstad skulle behandles i
skal sette i gang en mer aktiv boligpolitikk. Samtidig er vi skuffet over at dette arbeidet både igangsettes langt senere enn det skulle, og at denne saka ikke oppfyller intensjonen i flere bystyrevedtak om temaet fra forrige bystyreperiode. Vi håper at nåværende byråd ikke vil nedprioritere dette også.
I en tredje, ikke-kommersiell boligsektor, kan både pris og omsetning holdes under kontroll. På den måten kan vanlige lønnstakere få boliger å bo i og bokostnader å leve med. Det er verdt å nevne, at da bystyret vedtok budsjett for Oslo i desember 2023, var det ingen andre partier som ville støtte Rødt sitt forslag om å redusere husleien i kommunale boliger med 3000 kroner. En husleie på 10 000 til 14 000 kr er mye penger for folk som allerede sliter. For dem hadde reduksjon i husleien betydd mye. Ikke alle kan eie, men vi kan i det minste gjøre hverdagen til sliterne mer holdbar.
bystyret. Disse forslagene var det kun Rødt som stemte for. Sykepleierindeksen er nå et kjent bilde på situasjonen til boligmarkedet i byen vår. I Oslo kunne en person med sykepleierlønn kjøpe 1,3 prosent av boligene i 2021. En har dermed stort sett tre muligheter for å kjøpe seg bolig: Finne seg en partner, flytte, eller be foreldre om hjelp.
Hvor blir det av den sosiale boligpolitikken?
Det må nevnes standarden på de rimeligste boligene som bygges nå ikke er god nok. De minste boligene er nede i 35 kvadrat, og disse «rimelige» boligene plasseres ofte i de nederste etasjene uten sol, mens de store og dyre plasseres på toppen med sol og utsikt. Slik får vi ikke bare en klassedelt by, men også en vertikal klassedeling i de enkelte boligprosjektene, på tvers av byrådets målsettinger om at gode boliger skal være tilgjengelige for alle.
Vi i Rødt er veldig glade for at kommunen omsider
Sofia Rana sofia.rana@oslobystyre.no
med andre, servicemedarbeidere, rengjøringspersonell og andre i lavtlønnsyrker? Dette er folk som gjør at Oslo fungerer og at samfunnet går rundt. Hvis de ikke har råd til å bo i byen de får til å fungere, hvor skal de da bo? Skal de pendle tre timer om dagen fordi de ikke har råd til å bo i byen, eller engang i nærheten av byen? Slik det er i dag, så er byen blitt for dem som har mest. For dem som har eid i generasjoner, og for store utleiefirmaer som tjener seg rike på å utnytte folk.
hjelpe. Det er nok fint for dem som får hjelp, men det løser ikke stort. Rødt foreslo at de avsatte midlene til Oslobolig AS heller skulle overføres til Boligbygg og øremerkes bygging og utvikling av ikke-kommersielle boliger. Rødt foreslo også at byrådet må jobbe for realisering av ikkekommersielle leie og eieboliger som alternativ til det kommersielle boligmarkedet i Oslo. Byrådet bør også undersøke rollen til subsidier for tredje boligsektor sett opp mot statsstøtteregelverket i blant annet Sverige, Danmark og Nederland. I et bystyrevedtak fra 6. september 2017 ble det blant annet vedtatt følgende: «Byrådet bes arbeide for at framtidige prosjekter i regi av private utbyggere i disse områdene også skal ha en høy andel ikkekommersielle boliger og leieboliger uten profitt.» Tilsvarende tematikk ble også vedtatt av bystyret 20. juni 2018 i følgende punkt:
Byrådet har gjort lite for å bedre situasjonen. Det har vært snakk om en tredje boligsektor i ganske mange år, men det eneste de har kommet med er på en fortynna versjon av markedet ved navn Oslobolig AS. For å sitere byråd Evensen, skal kommunen i dette selskapet «opptre på samme måte som en sammenlignbar, rasjonell og profittorientert privat aktør.» Dette skal altså være en løsning for de utenfor boligmarkedet. Et selskap som skal fungere som en slags reservepappa for dem som ikke har foreldre med økonomi til å bidra. Det er folk med bruttolønn på minst 600 000 kommunen her prioriterer å
Jorunn Folkvord - oslo@roedt.no
Rød Ungdom mener tida for endring er nå. Som unge er vi den første generasjonen på 100 år som kan få det verre enn foreldrene våre. Vi må slite med leie, med strømregninga og med matprisene. Det kan være jordkloden er blitt så forgifta av miljøutslipp at når vi blir gamle kjenner vi ikke igjen planeten fra da vi var unge. Vi blir skutt på fordi vi er skeive, stoppa av politiet fordi vi ikke er hvite, og vi får ikke bestemme over egne kropper
At dagens system er urettferdig er de klare på. Karakterpress har de også sett. De mener lærerne bidrar til veldig karakterfokus i 10. klasse. –Lærerne snakker alltid om det når det er prøver og innleveringer. Jeg får litt følelsen av at det er sånn «i år skal dere ikke lære, i år skal dere få bra karakterer, sier Zelda.
Bedre skole takk!
RØD UNGDOM
Bli medlem i Rødt!
Rød Ungdom har plass til flere ungdommer med sterke meninger som vil forandre verden. Bak fra venstre Zelda, Amalia, Ulvar, foran Shadia. Foto: Hildur Ágústsdóttir
Bådefordeles.Ulvarog
Tida for endring den er nå – Meld deg inn i Rød Ungdom!
Hva skal avgjøre hvem som kommer inn på hvilken videregående skole? I dag er det sånn at de som har de aller beste karakterene får velge først, og at de som kommer nederst på karakterlista nesten ikke har noe valg i det hele tatt.
fordi vi er kvinner. Verden over er det konflikt og krig og de som flykter blir stua sammen i umenneskelige forhold.
Shadia nevner at det må telle hva den enkelte er opptatt av. De mener elevene må få plass på studieretninger som de ønsker å gå på, og at motivasjon må telle. – Hvis en har bestemt seg og bare vil bli tømrer, så er det jo veldig dumt hvis plassen går til en annen som har bedre karakterer men som egentlig bare velger den fordi de ikke vet helt hva de vil, sier Ulvar.
Fra 5.-25. september skal vi reise rundt til skoler i hele Norge og mobilisere ungdom i kampen for en ny verden. Særlig skal vi fokusere på ungdom som føler dagens urettferdigheter på kroppen og verve minst 200 nye medlemmer til Rød Ungdom. 200 nye medlemmer som vet at en annen verden er mulig. Som skal lære om hvordan vi kan sette mennesker, klima og miljø over profitt. Som ser for seg en verden der ingen blir undertrykt på bakgrunn av klasse, kjønn etnisitet eller legning.
Heldigvis er alle disse problemene menneskeskapt. Dermed er det også vi mennesker som kan gjøre noe med det. Historisk har ungdom og studenter stått i front i sosiale bevegelser. Det må vi også gjøre nå. Vi er nødt til å organisere oss i en samla bevegelse fordi vi vet at folkelig opprør funker. Derfor skal Rød Ungdom dritt på skole og verveturnè.
Men det er mer i skolen enn bare inntaket til videregående som trenger forandring ifølge denne gjengen. De vil ha blant annet ha mindre klasser og de vil at elevene skal få bestemme mer. I tillegg mener de mye om både rasisme, feminisme, miljøvern og mye annet. De er klare på at i Rød Ungdom er det plass til flere ungdommer med sterke meninger som vil forandre verden.
Zelda og Shadia går i 10. klasse, Ulvar og Amalia går begge på videregående. Alle fire har meninger om skole, men de mener ikke det er enkelt å finne løsninger på hvordan plassene på videregående skal
Meld deg inn på vår hjemmeside rødt.no/bli-medlem
SKOLE
Amalia nevner mangfold som viktig for å få et godt klassemiljø, mens Shadia mener det også er viktig å gå sammen med noen som er som en selv. Hun forklarer: - Det er ikke så gøy å diskutere rasisme i en gruppe hvor alle andre er hvite. Alle er enige om at reisevei må telle, for selv om det er kort reisevei mellom skolene i Oslo sammenlignet med Trøndelag eller Finnmark, så har ingen av dem lyst på å bruke timesvis på buss og bane hver dag.
Agnes Rudd Selvær - oslo@sosialisme.no
Tida for endring er nå! Følg oss i sosiale medier for å oppdage mer om Rødt Oslo fb.me/rodtoslo @rodtoslo @rodtoslo Rødt Oslo har ingen rike onkler, og er helt avhengig av små og store bidrag fra enkeltmedlemmer og våre støttespillere. Støtt oss med et valgfritt beløp på Vipps 79552 eller konto 7878 06 04459. Bidra i valgkampen! Gi av din tid eller støtt valgkampen med en pengegave på fellesskapfungerer.no