Rødt Nytt Oslo Nr. 1 2020

AVISA TIL RØDT OSLO NR. 1 2020

Foto: Gudmund A. Dalsbø

Fjern nemndene!

Foto: Eirik Østlyngen

Rødt i Oslo bystyre

2

Nr. 1 2020

Jorunn Folkvord Fagpolitisk ansvarlig

Fjern nemndene!

LEDER Tenk deg at du står overfor et av de store valgene i livet ditt. Du har valgt å flytte sammen med kjæresten din. Dette er ikke et valg du tar lett på. Dette betyr en stor forandring i livet ditt.

Dere har funnet et sted dere kan bo sammen.

Dere har ordnet finansiering. Nå gjenstår bare den store flyttedagen. Venner har allerede sagt de skal hjelpe til. Så viser det seg at alt var ikke avgjort likevel. Det er noen andre som skal ta den endelige avgjørelsen.

Det er ikke foreldrene dine som er misfornøyd med kjærestevalget, det er ikke banken som trekker tilbake finansiering. Det er ikke arbeidsgiveren din som blander seg. Det er nemnda.

To mennesker du aldri har møtt før skal nå vurdere om du har tatt den riktige avgjørelsen.

De kjenner ikke deg, men du skal nå forklare dem alt om hvilke avveininger du har gjort.

Du skal dele dine innerste tanker, din tvil og dine drømmer – med mennesker du aldri har møtt før. Du må tenke deg nøye om før du sier noe, for denne nemnda skal avgjøre om du har tatt det riktige valget. De skal ikke vurdere om det du gjør er lovlig eller ulovlig, de skal ikke vurdere om det er økonomisk mulig eller umulig. De skal avgjøre om valget DU har tatt, basert på DIN situasjon er det riktige valget.

Høres dette absurd ut? Ja, selvsagt. Vi lar ikke fremmede mennesker ta avgjørende valg i livet vårt. Eller?

Fortsatt har vi abortnemnder i Norge som tar den endelige avgjørelsen om en kvinne skal fullføre en graviditet hvis det har gått mer enn 12 uker. Abort etter 8. uke er sjeldent i Norge og under 5 % av de totale abortene avgjøres av nemnda. Like fullt må mer enn 500 kvinner hvert år blottstille seg for fremmede mennesker og legge sin skjebne i deres hender.

Nemndene er ikke der for å hindre at det skjer lovbrudd, nemndene er ikke der fordi kvinnenes valg er kriminelle, nemndene er ikke der fordi de besitter en spesiell medisinsk ekspertise.

Nemndene er der for å overprøve kvinnenes egne valg.

Det norske lovverket har ikke tiltro til at kvinner kan ta avgjørende valg for sitt eget liv – det må noen andre gjøre for dem.

Vi lever i 2020 – ikke 1820. Kvinner har arverett og stemmerett. Vi kan bli feiere og fylkesmenn.

Vi kan ta opp boliglån og forbrukslån. Vi kan være toppidrettsutøvere og filmskapere. Nå krever vi den hele og fulle retten til å bestemme over egen kropp. Fjern nemndene! Kvinner skal ha full råderett over sin egen kropp!

Redaktør: Ola Steig oslo@roedt.no

ISSN: 2535-5767 (avis) 2535-5775 (pdf) Trykkeri: Nr1Trykk

Telefon: 22 98 90 50 Konto: 7878 06 04459 Vipps: 79552

Utgiver: Rødt Oslo Dronningengs gate 22 0154 Oslo

Et halvt århundre i kvinnekampens

8. mars toget i Oslo i 2019 var rekordstort med over 14 000 deltagere. En av parolene som mobiliserte stort var «Forsvar selvbestemt abort – loven knyttet til tvillingabort. Foto: Gudmund A. Dalsbø.

KVINNEPOLITIKK Thea Borkhus Gabrielsen - oslo@roedt.no

Helle Borgen (65), aktiv i Rødt Nordre Aker og kvinnepolitisk ansvarlig i styret i Rødt Oslo. Hun er også aktiv i Kvinnefrontens ledelse.

Hvor lenge har du vært med i Rødt?

Jeg melde meg inn i forgjengeren SUF (Sosialistisk ungdomsforbund) i april 1970. Deretter ble det AKP og RV og nå Rødt. Jeg var med å starte lokallag og var lokallagsleder i Nordre Aker noen år etter stiftelsen i 2007. Rundt 2012 en gang ble jeg med i styret i Rødt Oslo. Jeg har vært nestleder i styret en tid. De siste årene har jeg vært kvinnepolitisk ansvarlig i styret.

Hvor lenge har du vært med i den organiserte kvinnebevegelsen, og hva motiverte deg til å bli med?

Jeg tror jeg ble med i Kvinnefronten i 1974.

Jeg vokste opp rundt mye synlig vold og trusler om vold mot kvinner, så jeg veit noe om kvinneundertrykkende hjem. På den tiden hadde jeg også vært praktikant i barnehage for 500 kroner i måneden, og så hvordan kvinner i arbeid tjente mye dårligere enn menn, også sammenlikna med lærlinger i mannsyrker. Men det var så mye mer! Som unge jenter ble vi, og vår seksualitet og seksuelle erfaring, vurdert helt annerledes enn gutter ble. Dessuten var abortkampen i full gang. Siden har jeg vært med. Det er forferdelig at vi fortsatt må kjempe for det vi kjempa for på 70-tallet!

I skjæringspunktet mellom Rødt og kvinnebevegelsen: Jeg har hørt kvinnepotten i Oslo kommune bli kalt for «Helle-potten». Hvordan ble potten til?

Kvinnepotten er en post i Oslo-budsjettet hvor kvinneorganisasjoner kan søke midler til sin

drift og prosjekter. Ideen begynte da jeg satt og lurte på om Kvinnefronten kunne søke noen midler fra Oslo. Da så jeg at det var utrolig mange poster man kunne søker penger fra, innenfor alle slags mulige interesser. Men ingen av postene gikk på kjønnslikestilling og kvinnesak.

Det virket ikke som om kvinneorganisasjoner og kvinneundertrykking også hos majoritetsbefolkningen fantes i kommunens tanker, og det mente jeg var en feil.

Etter Rødts initiativ har vi hatt en kvinnepott i Oslo noen år nå, og nå er det blitt en fast ordning!

Så tok jeg dette opp i Rødt, og styret gikk inn for det. Bystyregruppa gikk inn for det og tok det med i forhandlingene – kunne vi ikke få en sånn pott, så kvinneforeninger kunne få et sted å søke. Etter Rødts initiativ har vi hatt en kvinnepott i Oslo noen år nå, og nå er det blitt en fast ordning!

Det som er fint med det, er at en sånn pott går til veldig mange forskjellige organisasjoner, både majoritetskvinnedominerte og minoritetskvinneorganisasjoner. Dessverre har denne potten nå fått nytt navn og et mer generelt likestillingsfokus, noe som kan viske ut det stadige behovet for kjønnslikestilling. Men - den er fortsatt en av få tiltaksposter i Norge hvor “kvinneundertrykking” i det hele tatt er nevnt.

Nå har Rødt også foreslått en tilsvarende pott på statsbudsjettet, uten at det har gått igjennom ennå.

Hvorfor trenger kvinner partiet Rødt?

Hvorfor trenger Rødt kvinner?

De fleste kvinner er undertrykt både som kjønn og ut fra klassetilhørighet. Kvinneorganisering utenfor partipolitikken er ikke nok. For å få bort kapitalismen trenger vi et parti og en organisasjon med det som mål, og det er Rødt. Rødt trenger kvinner fordi kvinner er halve befolkninga, og mer enn halvparten av arbeiderklassen!

3

Nr. 1 2020

tjeneste

– fjern nemndene», som var et svar på regjeringens forslag til endring i

Spissen i arbeiderklassen har tradisjonelt vært menn i tungindustri, transport o.l., som kan lamme kapitalismen gjennom stor streikekraft.

Men i tillegg til den tradisjonelle mannsdominerte spissen, utgjør kvinnene i arbeiderklassen en annen spydspiss. Vi holdes sammen av både klasse- og kvinneundertrykking som mobiliserer oss. Der det er undertrykking, er det motstand.

Er Rødt et feministisk parti?

Der må jeg svare delvis. Det er mye bra i programmene våre. Men programmene kan bli enda bedre, og forståelsen i partiet kan bli bedre. Det finnes kvinneundertrykking i Rødt, slik som i resten av samfunnet. Så lenge vi har et kvinneundertrykkende samfunn utenfor, er som forventa at et parti, og særlig et parti med mange nye medlemmer, speiler noen av samfunnets holdninger. Kvinnekampen utenfor partiet virker inn på partiet og gjør oppslutningen rundt og bevisstheten rundt feminisme i Rødt større, og Rødt blir stadig bedre på kvinnesak.

I bystyrepolitikken, er det veldig viktig å gå inn for hele og faste stillinger, og på få plass de første arbeidsplassene med sekstimersdag Hva blir de viktigste feministiske kampsakene fremover?

I bystyrepolitikken, er det veldig viktig å gå inn for hele og faste stillinger, og på få plass de første arbeidsplassene med sekstimersdag. Ellers er det viktig med rause bevilgninger til bydelene og å øke grunnbekvinningen i barnehager, sykehjem m.m.

I likhet med flere andre partier er det viktig at Rødt nasjonalt diskuterer selvbestemt abort på nytt, og begynner å se bort fra antall uker og at det på ingen måte er forsvarlig at kvinners

Helle Borgen har vært aktiv i Kvinnefronten siden 1974 og vært en av pådriverne for 8. mars arrangementene i Oslo i mange år.

Foto: Eirik Østlyngen.

selvbestemmelse skal kunne overprøves i en abortnemnd. Vi trenger ikke noe alternativ til nemndene, bare selvbestemmelse.

Neste høst ønsker jeg meg jo at Solberg-regjeringa kastes. Men AP i regjering følger jo fort opp Høyres markedsliberalisme og EU/EØS-tilpasning. Det viktigste er at vi får et rødere storting, og da trengs mange representanter fra Rødt. God Rødt-politikk på sosiale forhold og velferd er en forutsetning for kvinnesak, og å få inn nok folk på stortinget til å endre lovene på disse områdene er viktig.

Abortsaken og spørsmålet om samtykkelov må opp, igjen og igjen, helt til vi får det gjennom.

Vi må oppheve blåblå-regjeringens innsnevringer i AAP og velferdssektoren generelt. Størrelsen på sosiale ytelser, sosialhjelp og minstepensjon er kjempeviktig for kvinner - et gulv i velferdsstaten som gjør at du har tryggheten til å stå på egne bein, og ikke er nødt til å holde sammen med en mann for å klare deg. Får vi i tillegg til en boligpolitikk som gjør at kvinner kan bo for seg selv, får vi et samfunn hvor kvinner ikke må bli i forhold med voldelige menn for å ha råd til å bo og leve.

Hva betyr sjukehussaken for kvinner i Oslo?

Saken med å bygge ut Aker og beholde Ullevål er kvinnesak, delvis fordi det gjelder en av Oslos største kvinnearbeidsplasser. For de ansatte ser vi fra Ahus og Kalnes hva det vil si for

arbeidsmiljøet å bygge for lite, der har de hatt krise på krise siden de flyttet inn. Først og fremst er et svekket sjukehustilbud en kvinnesak fordi det gjelder tilbudet til kvinner som pasienter og pårørende.

Den foreslåtte løsninga gir for få senger, og vil særlig ramme eldre kvinner og kvinner som skal føde. At det legges opp til få senger, gir blant annet kort liggetid på barsel, noe som er dårlig både for barna og for mors fysiske og psykiske helse. Kvinner lever lengre, og få senger betyr at eldre kvinner raskere vil sendes ut fra sykehus og til kommunehelsetjenesten, uten at dette nødvendigvis er forsvarlig.

Hvem er ditt kvinnesaksforbilde?

Jeg har vel mange! Siri Jensen, kanskje, og Kjersti Ericsson! Alle de jeg jobber sammen med i Kvinnefronten, og med kvinnesak i Rødt! Og girlpower-laget til Lillesand IL! Har du noen oppfordringer til de som går i toget?

Ved å gå sammen, i Rødt, i 8. marsbevegelsen og i Kvinnefronten og andre kvinneorganisasjoner får vi til mye mer enn hvis vi bare hisser oss opp over kvinneundertrykking, diskriminering og gjennomsiktige uniformer hver for oss!

God kampdag!

4

Nr. 1 2020

Rødt i Oslo bystyre Denne flott gjengen representerer Rødt i Oslo Bystyre. Fra venstre bak: Siavash Mobasheri og Mikkel Øgrim Haugen. Fra venstre foran: Sofia Rana, Eivor Evenrud og Maren Rismyhr.

Foto: Erik Østlyngen.

OSLO-BUDSJETTET 2020 Ida Madslien - oslo@roedtno

Fram til jul var Oslo-budsjettet den store saken i bystyret. Der har ikke byrådspartiene Ap, SV og MDG flertall alene. Derfor måtte de forhandle med Rødt for å få budsjettet for 2020 vedtatt. Hva kom ut av dette? Rødt Nytt Oslo spør våre bystyrerepresentanter Eivor Evenrud, Siavash Mobasheri og Maren Rismyhr, som satt i Rødts forhandlingsutvalg.

Eivor Evenrud er Rødts gruppeleder i bystyret. Hun er også leder for bystyrets kultur- og utdanningsutvalg og dermed politiker på heltid. Du er nå inne i din andre periode i bystyret. Hvordan ser du på stoda?

- Rødt gjorde et rekordvalg i Oslo, og har en større bystyregruppe enn noen gang. I tillegg har vi folkevalgte i tretten av de femten bydelene og et fylkeslag med over 2000 medlemmer. Dette betyr at vi kan få gjennomslag for mer av vår politikk over hele byen, og at Rødts kamp for å utjevne forskjeller står sterkt. Et Oslo uten profitt i velferden var vår hovedsak i 2015, og der ser vi nå at vår politikk har blitt flertallets politikk. Det er gledelig å se at det nytter - at folk erfarer at Rødts krav er gjennomførbare og virker.

Mind the gap – penger til universell utforming Leder i Oslo Rødt og bystyrerepresentant, Siavash Mobasheri, vil snakke om universell utforming. Kanskje ikke det

mest sexy tema, men altså helt avgjørende for å ikke forskjellsbehandle alle med en funksjonsnedsettelse som gjør at du ikke tar deg fram på egne bein.

- Norges Handikapforbund omtalte det som tidenes budsjettseier da det ble kjent at vi i Rødt før jul brukte vår forhandlingsposisjon til å sørge for at summene til universell utforming økte fra drøyt 40 millioner til 145 millioner kroner. Altså mer enn en tredobling i forhold til byrådets forslag, påpeker Mobasheri.

Norges Handikapforbund omtalte det som tidenes budsjettseier da det ble kjent at vi i Rødt før jul sørget for at summene til universell utforming økte fra drøyt 40 millioner til 145 millioner kroner.

Han understreker at et universelt utforma kollektivnett er en grunnleggende forutsetning for å kunne oppnå bilfritt byliv og kommunens klimamål. Ikke minst er universelt utforma kollektivtrafikk helt avgjørende for at både eldre og folk med nedsatt funksjonsevne skal kunne bevege seg fritt og ta i bruk byen vår.

- Jeg er glad for at vi i Oslo fortsetter arbeidet med å sette av betydelige pengesummer til universell utforming av T-banestasjoner, skoler og kommunale bygg. Dette er et steg i riktig retning, men skal vi nå målet om en universelt utforma by innen 2025, må det følges opp med penger hvert eneste år. Det håper vi at Ap, SV og MDG automatisk legger inn i Oslo-budsjett 2021, sier Mobasheri.

Penger til velferd for folk i bydelene - For meg har det vært viktigst få mer penger til bydelene, sier Maren Rismyhr, ny som bystyrerepresentant, men med tolv års erfaring fra bydelsutvalg.

- Jeg vet hvordan det må knipes igjen rundt i bydelene. Behovene er store og budsjettene oftest altfor trange. Jeg har sett hvordan det griper direkte inn i folks hverdag når de ikke får den hjelpa de trenger, sier hun.

- Jeg er faktisk usikker på byråder og bystyrerepresentanter vet hvordan folk med dårlig råd har det, når de avgjør hvor mye penger bydelene bruke kommende år. Det er de som avgjør hva hver enkelt bydel kan bruke på innbyggernes velferd. Om det blir timer nok til hjemmehjelp, til avlastning, til fritidsaktiviteter for barn og unge, til skolehelsetjenesten. Fra bydelen vet jeg at budsjettet ligger langt under det som er innbyggernes behov. Da blir det vanskeligere å få sjukehjemsplass, eller vikar i barnehagen ved sjukdom. Da innskrenkes åpningstider, egenandeler kan økes, og de som trenger brukerstyrt personlig assistent for å kunne leve et likeverdig liv, må vente eller klare seg med færre timer.

Det er veldig bra at vi gjennom forhandlingene klarte å klemme ut 85 millioner ekstra til bydelene - Det er veldig bra at vi gjennom forhandlingene klarte å klemme ut 85 millioner ekstra til bydelene for i år. Det kommer godt med i hver enkelt bydel.

Men om forskjellene i Oslo ikke skal fortsette å øke, må bydelene få økt budsjettene sine i åra framover, sier Rismyhr, og lover at Rødt vil fortsette jobben framover. Mest der behovene er størst!

5

Nr. 1 2020

Bystyrearbeid er mer enn budsjett Sjøl om budsjettet er viktig, behandler Oslo bystyre hele tida en uendelig rekke saker, og de aller fleste går gjennom byutviklingsutvalget. Nettopp her landa Rødts bystyrerepresentant Sofia Rana fra Stovner og kabinansatt i SAS. Hvordan har denne landinga vært, Sofia? spør vi.

- Den har vært overveldende. Utvalget mitt har alle reguleringssaker, og slik som det bygges i denne byen, blir det mange saker. Det har vært mye å sette seg inn i for meg. Det har vært sterkt å oppleve hvor klassedelt byen er også på dette området. I reguleringssaker er det tydelig hvem som mobiliserer og protesterer. I Oslo vest og sentrum vest er det mange som ikke vil ha bråk og bygging i eget nærområde. Her mangler det ikke på ingeniører og jurister som vet å si fra!

- Rødts politikk er at fortetting først og fremst skal skje i vest, der det er langt bedre plass enn på østkanten. Presset på å bygge høyt og tett er stort. Nylig gikk Rødt mot bygging av ei høyblokk i Hagegata 27 på Tøyen som ville skyggelegge barnehagen ved siden av, likevel tapte vi saken i bystyret.

Det er viktig hvordan folk skal bo, og vi skal ha god bokvalitet også i Oslo øst.

Jeg har ellers en følelse av at det bare er vi som lytter til folka våre i bydelsutvalga i reguleringssaker. Det er de som kjenner lokalmiljøet. Når det gjelder Sota-kiosken på Vålerenga for eksempel, lytter vi så klart til folka i Gamle Oslo framfor OBOS. Dessverre erfarer vi likevel stadig at de andre partiene overkjører det bydelsutvalga mener. I stedet vinner sleipe utbyggerne fram.

- Men vi gir oss ikke, sier Sofia. For Rødt er det viktig hvordan folk i byen skal bo framover. Ingen ønsker seg høye blokker med små leiligheter, bortsett fra utbyggerne som tjener seg rike på nettopp det. Det er viktig hvordan folk skal bo, og vi skal ha god bokvalitet også i Oslo øst.

HVA STÅR DET I INTENSJONSAVTALEN? I intensjonsavtalen (miniavtale) Rødt har inngått, ligger det ingen forpliktelser om forhåndsstøtte til budsjett, men det ligger en forpliktelse om å ta diskusjonen med hverandre først om budsjett og andre saker, før man eventuelt søker støtte hos andre partier.

Forhandlingene mellom Rødt og Oslo-byrådet er avsluttet Siavash Mobasheri sier at byrådspartiene avviste de aller fleste av Rødts sentrale politiske krav. Foto: Rosmin Mathew,.

OSLO BYSTYRET Ola Steig - oslo@roedtno

Det blir ingen forpliktende samarbeidsavtale om politiske saker mellom Rødt og byrådspartiene (Ap, MDG og SV) for denne bystyreperioden.

Etter lokalvalget i 2019 gikk Rødt inn i forhandlinger med byrådspartiene for å se om det var et grunnlag for en samarbeidsavtale, slik det var i forrige bystyreperiode. Vi endte opp med en miniavtale (intensjonsavtale) om å fortsette å samarbeide i saker der vi har felles interesser, sier leder i Rødt Oslo, Siavash Mobasheri.

Gjennom en lang og tidkrevende prosess har Rødt kommet fram til at det ikke er grunnlag for en politisk samarbeidsavtale. Det er godt kjent at Rødt gikk til valg på å gjenreise en sosial og rettferdig boligpolitikk, rekommunalisere velferdstjenester som renhold og sykehjem, styrke bydelsøkonomien og rødmale miljøpolitikken i Oslo, for å nevne noen områder.

- Våre medlemmer og velgere forventer at en

samarbeidsavtale viser at Rødt er med på å sette farge på Oslopolitikken, fortsetter Mobasheri.

Mobasheri sier at byrådspartiene avviste de aller fleste av Rødts sentrale politiske krav (se faktaboks), samtidig som at det ble mange løse ord og vage intensjoner der de kom oss i møte. Vi nådde aldri et punkt hvor vi så muligheten for en avtale hvor Rødt fikk gjennomslag av betydning for våre politiske saker, og da så vi ikke noe grunnlag for å forplikte oss til å støtte byrådets viktigste årlige dokument: Forslag til Oslo-budsjett.

- Det er ikke en liten sak for Rødt å love budsjettflertall. Det er mange elementer i politikken vi er svært uenige i. Det er derfor ikke aktuelt for oss å signere under på en ny samarbeidsavtale uten å få gjennom viktige politiske saker, understreker Mobasheri.

Rødt har aldri støttet et borgerlig byråd i Oslo, og vi kommer aldri til å gjøre det. Men vi kommer heller aldri til å bli en heiagjeng for et byråd bare fordi de ikke er borgerlige. Vi vil fortsette å ta kampen for en rettferdig og grønn by, og mot økende forskjeller i den delte byen vår, avslutter Mobasheri.

Fem sentrale saksområder Rødt hadde med seg inn i forhandlingene Kommunale boliger

Rekommunalisering og privatisering

• Lage en plan for å skrote gjengs leie (skyhøy husleie i kommunale boliger) og utarbeide en ny måte å fastsette husleie på fra 1. januar 2021 • Alle uføre og beboere over 60 år får tidsubestemte

• At kommunens velferdstjenester ikke skal privatiseres • Ta tilbake sykehjem så fort kontraktene utløper med velferdsprofitørene

Kollektivorganiseringa

leieavtaler, og øvrige beboere får tiårige tidsbestemte leieavtaler • Lage forpliktende plan for vedlikehold og oppgradering av kommunale boliger uten at det skal øke husleia

• Ta tilbake renhold i Osloskolen og gi renholdere mulighet til videreutdanning og kursing

• Varig og formelt vern av parker mot utbygging, og arbeide for utvikling av flere parker, samt at grøntområder som for eksempel Bånkallområdet og Ravnkollen i byggesonen også sikres vern mot utbygging

Politikerlønninger • At politikerlønninger ikke skal øke mer i perioden.

• Gjennomgå lederlønningene i kommunen med

sikte på å minske lønnsforskjellene • Utvide enkeltbilletten slik at den er gyldig i tre timer fra du aktiverer billetten

Naturmiljø

6

Nr. 1 2020

Litt mer til ungdommen og de eldre GRORUD-BUDSJETTET 2020

OSLO-BUDSJETTET

I forhandlingene om Oslobudsjettet for 2020 var det å få mer penger til bydelene viktig for Rødt. Resultatet ble en samlet økning på 85 millioner kroner.

Disse ble fordelt etter samme kriterier som ellers er brukt overfor bydelene.

Stor enighet i Bydel Bjerke

Maren Rismyhr - maren.rismyhr@oslobystyre.no

Mari sitter i bydelsutvalget sammen med Shahla Sultani, og dette var deres første budsjettbehandling. I Grorud BU har Ap valgt å samarbeide med SV. Sammen har de flertall.

- Budsjettforliket i rådhuset ga Grorud bydel nær 3,5 million ekstra, sier Mari Rise Knutsen.

- Vi i Rødt foreslo å styrke den spesialpedagogiske hjelpa i barnehagene og øke feltarbeidet blant ungdommen, forteller Mari. I tillegg ville Rødt sette av penger til en ekstra sykehjemsplass, fjerne egenandelen på trygghetsalarm og reversere kuttet i kjøp av rus- og institusjonsplasser. Dette fikk bare våre to stemmer.

- Vi er ekstra lei oss for at det ikke ble vedtatt noe som helst styrking av barnehagene og spesialpedagogisk hjelp. Vi vet hvor viktig det er å satse på barna, og vi vet at det er store udekka behov her. De andre partiene ville heller sette penger til side, men i virkeligheten betyr jo ikke det noe annet enn å overlate til administrasjonen å bestemme hva pengene skal gå til.

- Det var ellers oppløftende at alle partiene sto bak

Jon W. Sandven er Rødts representant i Bjerke bydelsutvalg og leder av Kultur- og oppvekstkomiteen. Foto: Ola Steig

BJERKE-BUDSJETTET 2020 Maren Rismyhr - maren.rismyhr@oslobystyre.no

I Bydel Bjerke inngikk Rødt en samarbeidsavtale med Ap, MDG og SV etter valget.

- På bakgrunn av denne avtalen kom vi relativt greit fram til hva vi ville bruke de 4,5 ekstra millionene som kom Bjerke til del etter Rødts forhandlinger i bystyret, sier Jon W. Sandven, Rødt representant i denne bydelen.

- Det meste gikk til barn og unge, sier han og understreker at han er godt fornøyd med 850 000 ekstra til jobbtiltak for ungdom. Det er store forskjeller innad i Bjerke bydel, og mange unge vil gjerne jobbe både for å kunne bidra til familiens økonomi, men også for å få noe på egen cv, som kan gjøre det lettere å få jobb seinere.

- Idretten er en viktig sosial arena for barn og unge. Støtten til idrettslagene ble økt med 600 000. Disse midlene skal bidra til at de som ikke ellers har råd, skal få mulighet til å delta.

Utstyr er også dyrt, men vi har en utlånssentral, og denne ble i år styrket med 100 000 kroner.

- Ellers visste vi at skolehelsetjenesten trengte folk.

Nå får de ett ekstra årsverk etter sommerferien. Da vil det bli litt lettere for elever som trenger det å få helsesykepleier i tale, sier Jon. Han skulle gjerne også lagt ut om støtte til korps, spesialpedagogisk hjelp i barnehagene, tilskudd til korps og seniortiltak, men rekker bare å si at frivillighetsmidlene i bydelen ble økt med 800 000. Ikke noe av alt dette hadde kommet bydelens befolkning til gode uten Rødt i bystyret.

Mari Rise Knutsen er Rødts representant i Grorud bydelsutvalg. Foto: Bjørn Ingar Pedersen

å sette av 300 000 kroner til aktivitetsavgift for barn og unge fra lavinntektsfamilier. Likedan 700 000 til en ekstra åpen kveld på Romsås-klubben og støtte til etter-skoletidstilbud og leksehjelp.

Mens det ved forrige budsjett var ungdomsopprør og fakkeltog i bydelen, var det denne gangen de eldre som fylte enhver ledig stol i åpen halvtime.

Det stod om å redde Rødtvet seniorsenter. De fikk 1,2 mill. og fullt gjennomslag! Opposisjonen fra Rødt, H, FrP og MDG ville dekke inn 0,5 mill. av dette ved å senke politikergodtgjøringene, men det stemte Ap og SV mot, noe som gir dem god uttelling siden de sitter som leder og nestleder i BU og som utvalgsledere.

Stort underskudd, men fikk viktig handlingsrom SAGENE-BUDSJETTET 2020 Maren Rismyhr - maren.rismyhr@oslobystyre.no

Etter valget har Ingrid Kvamme Fredriksen vært Rødts representant i Sagene bydelsutvalg. Her sitter hun sammen med den mer erfarne, Reza Rezaee. Vi ba Ingrid fortelle om budsjettprosessen.

-Læringskurven har vært bratt, sier hun, og det har vært godt å ha Reza og resten av gruppa å støtte seg på.

- Hos oss i Sagene var utgangspunktet deprimerende. Bydelene mangla hele 51 millioner for at budsjettet skulle gå i hop. Det betyr store kutt over hele linja, og null handlingsrom. Derfor var gleden stor i alle partier da budsjettforliket med Rødt i bystyret ble kjent. Av de 85 millionene dette utgjorde, fikk vi i Sagene 4,5 million.

Sammen med Ap, SV og MDG ble vi i Rødt enige om å bruke hele beløpet til befolkningens beste.

Til hva?

-Vi måtte først slå tilbake bydelsdirektørens forslag om å innføre egenandel for trygghetsalarm.

Det kosta 700 000 kroner. Resten ble brukt til ungdomstiltak og andre sosiale tiltak.

-Fra før har vi hatt sommerjobb for ungdom.

Nå utvida vi med 250 000 til jobb for 9.- og 10.-klassinger hele året. Men vi vil også satse på de litt eldre ungdommene, de som i dag ikke har et sted å henge. Ønsket er å leie et eget lokale til ungdomshus som kan romme jobbformidling, leksehjelp, fritidsaktiviteter, debatter, kulturaktiviteter og helsetilbud, og direktøren ble bedt om å legge fram framdriftsplan for å få til

Ingrid Kvamme Fredriksen er Rødts representant i Sagene bydelsutvalg. Foto: Erik Østlyngen.

dette denne våren, så nå går vi og venter på det.

-Ellers har bydelsutvalget en lang og viktig tradisjon med å støtte oppunder det frivillige arbeidet i bydelen. Her bevilga vi et tillegg på 400 000. Frivilligheten er et viktig supplement til det kommunale og er med på å gjøre Sagene til den mangfoldige og rause bydelen.

-Men det er ikke alltid at de som trenger det mest, får av denne frivillig-potten. Derfor satte vi av 300 000 til tiltak og aktiviteter gjennom NAV. Pengene skal bygge på det som allerede gjøres av beboeraktiviteter, og de skal støtte opp under initiativ der beboere er aktive deltakere slik som leksehjelp, lesing, kvinne- og jenteaktiviteter i bomiljøet.

- Sjøl om de 4,5 millionene bystyregruppa forhandlet fram bare utgjør noen promille av budsjettet, og bydelen absolutt har behov for mye mer, ga dette oss et viktig handlingsrom. Og for meg ble det både gøy og motiverende å jobbe med budsjettet for 2020.

7

Nr. 1 2020

Grønne lunger i faresonen på Furuset BOLIGPOLITIKK Arne H. Rolijordet - arne.rolijordet@getmail.no

I juni 2017 vedtok Oslo bystyre en ny områderegulering for Furuset. Her skal det bli flere boliger. Det skal bygges ikke bare på parkeringsplassene foran Furuset senter, men på flere av de «grønne lungene» i bydelen. Bl.a. skal skogen i Karihaugveien 22 bli til 14 nye boligblokker! Bare Rødts representanter i bystyret stemte imot disse planene. Heller ikke Miljøpartiet De Grønne var den gangen opptatt av å bevare byens grønne lunger.

Spørsmålet er om de i dag vil tenke annerledes?

Begrunnelsen for den storstilte omreguleringen av friarealene på Furuset er kommuneplanene som legger til grunn at Oslo må plassere mye av den kommende befolkningsveksten nærmest mulig kollektivknutepunktene. Og Furuset har som kjent både T-banestasjon og buss-stopp.

Konsekvensen av den vedtatte reguleringsplanen er at befolkningen på Furuset vil øke fra 9.000 til rundt 14.000 innbyggere.

Det er spesielt tre tiltak som vil føre til denne befolkningsveksten. For det første utbygging foran Furuset senter. Her skal det bygges både boliger og næringslokaler på parkeringsplassene mellom moskeen og senteret. Dette skal bli et lite bysentrum med handlegate, boligblokker og nytt bydelshus.

Skogen i Karihaugveien 22 ligger administrativt under bydel Stovner, men regnes som en del av Furusetområdet.

Foto: Arne H. Rolijordet.

å vurdere om ikke flere av grøntarealene deres kunne skilles ut som tomter for nye boliger. Så mye for partienes valgprogram om å ta vare på byens grønne lunger!

Tautrekking mellom utbygger og Plan- og bygningsetaten Foreløpig står den videre saksbehandlingen delvis i bero. Det er uenigheter mellom utbyggerne i Karihaugveien og kommunen om antall etasjer og leiligheter, og det har oppstått nye problemstillinger under detaljreguleringen. Statens vegvesen mener f.eks. at planene for nr. 22 vil kunne forhindre bygging av lokk over E6.

Det har også oppstått juridiske problemer rundt

Fürst laboratorium. Fürst trenger mer plass og ønsker å utvide lokalene sine. Laboratoriet deres representerer viktige kvinnearbeidsplasser for Groruddalens befolkning. Problemet er at denne tomta også ble regulert til boligformål i 2017.

Må Fürst flytte fordi lokalene har blitt for små og utvidelse ikke er mulig, vil dette være en logisk konsekvens av den «transformasjonen» som for tiden foregår i Groruddalen. Her ønsker byplanleggerne at mange av arbeidsplassene skal forsvinne og tomtearealene bli omregulert til boligformål. Konsekvensen av dette blir lengre reiseveier og mer trafikk av varer og tjenester inn og ut av byen. Det kan se ut til at Rødt er det eneste partiet som advarer mot denne utviklingen.

Viktig pekefinger fra Statens vegvesen Lokk over E6 ved fjellskjæringene på Furuset er et av de viktigste miljøkravene som har vært reist gjennom lang tid i Groruddalen. Ifølge Statens vegvesen setter byggeplanene for Karihaugveien 22 dette i fare. Det blir vanskelig å fundamentere et lokk langs Karihaugveien dersom det er bygd blokker der.

Rødt vil gå mot detaljreguleringen for nr. 22 når den kommer opp til behandling.

Får vi med oss flere av de andre partiene på dette? For lokk over E6 er vel viktigere enn profitten for noen eiendomsutviklere?

Mange vil nok hilse dette velkommen. Men i tillegg skal skogen i Karihaugveien 22 hogges ned. På denne tomta på nordsida av Granstangen (der bussen til Grorud kjører) skal det i stedet bygges 12-14 boligblokker. JM Norge blir utbygger hvis de får det som de vil, og da blir det 650 nye leiligheter der. Noen av disse blokkene skal bli rimelige utleieboliger. De plasseres øverst i bakken ut mot Karihaugveien og E6, dvs. på den delen av området som er mest utsatt for støy og forurensning.

Videre er borettslagene i Gransdalen anbefalt

Parkeringsplassene på Furuset skal bli et nytt bysentrum hvis planleggerne får det som de vil. Foto: Arne H. Rolijordet.

Stopp flom og forurensning, prioriter forgrønning av byen vår En by full av grønne tak og flater vil være svært verdifull i relasjon til overvannshåndteringen, men grønne tak har også nytteverdi på flere områder. Foto: Chuttersnap (unsplash.com).

MILJØ

Fortetting skaper flom

Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien - oslo@roedt.no

Byen takler ikke mer nedbør, fjorden vår tåler ikke mer forurensning fra avløpssystemet. Vi må bli en «svampeby». Derfor må vi få på plass et forgrønningsfond i Oslo nå.

Det skjer igjen og igjen, Oslo blir rammet hardere og hyppigere av flom. I stedet for benker og utekontor på tidligere parkeringsplasser, så må det nye byrådet prioritere forgrønning av byen vår. Trær må plantes og bevares, ikke hogges ned og fjernes. Avenyer må gjenoppstå, og parkeringsplasser, trikkelinjer og andre harde flater må forgrønnes.

Nærmere 80 prosent av det urbane arealet i Oslo er dekket av veier, parkeringsplasser, tak og andre harde flater. Samtidig ser vi i Oslo et villere klima med hyppigere ekstremvær. Klimaendringene og økt nedbør resulterer i større mengder overvann.

Den ekstreme fortettingen av det sentrale Oslo de siste 20 årene har ført til enda mer harde flater, ofte på bekostning av byens grøntområder. Det naturlige arealet for absorbering og drenering av overvann har blitt gradvis redusert til det absolutt minimum.

Dette har ført til at selv mindre nedbørsmengder skaper flomlignende tilstander i sentrum.

Vannet klarer ikke å trenge ned i bakken, slik det naturlig ville gjort. I stedet samles vannet på overflaten og sprenger avløpsnettet, som er tungt belastet fra før, slik at kloakk og vann går urenset ut i fjord, elver og sjø, og vi får store forurensninger.

Grøntområdene må restaureres Flom og oversvømmelser i Oslo resulterer også i store og kostbare skader på bygninger og infrastruktur. Det er svært dyrt å utvide kapasiteten på avløpsnettet, derfor må vi bygge opp igjen og restaurere de naturlige grøntområdene i byen, langs fjorden, elvene og bekkene. Slik kan vi sikre naturmangfoldet, hindre forurensning og

oversvømmelser og samtidig sikre oss mot et mer ekstremt klima

Opprett et forgrønningsfond Mer vegetasjon i byen vil bidra til både CO2-opptak og rensing av lufta, og ved riktig plantevalg i de ulike delene av byen, vil det også kunne brukes aktivt som habitat for biologisk mangfold, insekter og andre truede arter. Grønne tak kan også ha en isolerende effekt, både sommer som vinter.

Vi i Rødt vil straks sette i gang arbeidet med å forgrønne byen vår, og vi er en tydelig stemme når det kommer til å bevare trær. Vi håper derfor at det nye byrådet blir med på å opprettes et forgrønningsfond for Oslo, slik som ENØKfondet. Der privatpersoner, bedrifter, sameier og borettslag kan få støtte til å gjennomføre forgrønningsprosjekter på tak og i sine nabolag.

Vi vil forgrønne de harde flatene, vi vil plante trær i gatene og bedre lufta og naturmangfoldet i byen vår.

ANNONSE:

Det er på høy tid at Oslo boikotter Israel PALESTINAKONFLIKTEN Emil Bjørnstad - Oslo Rød Ungdom Den 27. februar så jeg “Okkupasjonens fanger” på Vega scene i Oslo. Forestillingen omhandler palestinere i israelske fengsler, og var vel så langt i fra feel-good som du får det. Når man får grusomhetene vist frem på en scene bringer det deg mye nærmere konflikten enn det statistikken og artiklene makter. En ting er å vite at 25% av palestinere havner i et israelsk fengsel i løpet av sitt liv, en helt annen ting er å få torturen og avmakten fremført bare noen meter unna deg. Da begynner man virkelig å lure på hva man kan gjøre, selv om man i realiteten er milevis unna. Det er dessverre ikke allverdens vi kan gjøre alene, men sammen kan vi Osloborgere skape internasjonale ringvirkninger.

Vi vet godt at Israels okkupasjon bryter folkeretten og palestinske demonstranter ofte blir utsatt for utenomrettslige henrettelser, eller drap som man kaller det på godt norsk. Dette handler ikke om hvorvidt Israel begår urett, men om hvordan vi skal reagere.

Et naturlig sted å begynne at Oslo erklærer boikott av staten Israel, inntil okkupasjonen oppheves og Palestina er fritt. Dette er allerede blitt gjort i Trondheim, Tromsø og Hamar, men om det ble gjennomført i selve hovedstaden ville det blitt et vendepunkt som kunne lede opp til en nasjonal boikott.

Det er på høy tid.

Vi har sett gang på gang at Israel gir faen i bestemmelser fra FN og andre forsøk på diplomati, og det blir tydeligere og tydeligere at de aldri har planlagt noe annet en å ta over hele området. De gjør livet for Palestinerne surt med checkpoints, hvor sivile blir ransaket av tungt væpna vakter for å få lov til å dra til jobb og skole, og har lover om at palestinerne kun kan fiske innenfor en viss avstand fra kysten, der det knapt er fisk å få. Dette kun for å fordrive dem fra sitt eget land. Israels behandling av palestinerne er umenneskelig, og når ingenting annet fungerer må det internasjonale samfunnet sette hardt mot hardt. Eller som Gatas Parlament sa det “Så vi må ramme fundamentet, vise Israel. For de driter helt i resolusjoner likavel”.

Bli medlem i Rødt!

Send sms med kodeord Rødt + Navn og adresse til 2434 eller se rødt.no/innmelding

fb.me/rodtoslo

@rodtoslo

@rodtoslo

Følg oss i sosiale medier for å oppdage mer om Rødt Oslo Rødt Oslo har ingen rike onkler, og er helt avhengig av små og store bidrag fra enkeltmedlemmer og våre støttespillere.

Støtt oss med et valgfritt beløp på Vipps 79552 eller konto 7878 06 04459.

Kvinner krever rett til å bestemme over egen kropp og eget liv. Boka er et aktuelt redskap i kampen.

E-bok: kr. 40,- og papirbok: kr. 60,-

Rødts nye studiebok

Kan kapitalismen redde kloden?

Imperialisme på norsk, klasser, kvinnelønna, sosialisme Papirbok: 75 kroner Lag studiesirkler, kjøp flere, få rabatt, kontakt roedt@marxisme.no

Forlaget Rødt!

marxisme.no/forlaget