Rødt – for vanlige folk i bydeler, bystyret og på Stortinget
Kjære leser, i hendene holder du nå siste utgave av Rødt Nytt Oslo! I denne utgaven kan du bli bedre kjent med vår førstekandidat i høsten Stortingsvalg, Seher Aydar, og lese om noen av sakene hun ønsker å fronte for Rødt.
Sammen med Eli Aaby, som er medlem i kvinnepolitisk lag i Rødt Oslo, snakker Seher om abortloven som nylig ble endret i Stortinget, og som fyller 50 år i år. Mye har skjedd i løpet av de 50 årene, og vi har kommet stadig nærmere at det er kvinner selv som skal bestemme over sin egen kropp, men det er fortsatt et stykke å gå. Rødt ønsker en abortlov som fjerner nemdene, i tråd med anbefalingene fra Verdens Helseorganisasjon.
Et spørsmål Rødt er opptatt av er sykelønnsordningen, som nå står under et formidabelt press. Seher Aydar går til kamp for å verne om rettighetene til våre medborgere, man har fortsatt krav på forutsigbarhet og en inntekt å leve av, også dersom man blir syk.
Her kan du også lese om eldrepolitikk. Vi har i avisene det siste året kunne lese om sykehjem som ikke har nok folk på jobb til å kunne ivareta beboerne på en god måte, sykehjem som settes ut på anbud og pleietrengende som ikke får sykehjemsplass. Maren Rismyhr og Ebba Wergeland har satt initiativ til et eldrepolitisk nettverk som du kan lese om her.
Dette har vært en høst preget av voldsomme budsjettkutt i bydelene.
Blant de som er hardest rammet er Søndre Nordstrand, og det er varslet at neste års kutt kommer til å være enda større. Bydelspolitiker Trude Koksvik Nilsen og gruppeleder i bystyregruppa Siavash Mobasheri skriver om hvordan dette har vært og hvordan man nå jobber på Rådhuset for å verne bydelene.
Du får også bli kjent med en av våre fagforeningsaktivister og landsstyremedlemmer, Ragnhild Nyeggen.
Jeg vil på vegne av redaksjonen ønske dere alle god lesning!
Fagorganisering gir makt og innflytelse
FAGORGANISERING
Bjørn Tore Egeberg - oslo@roedt.no
RN Oslo tok en prat med Ragnhild Nyeggen. Ragnhild er tillitsvalgt og sitter i styret i Bygningsarbeidernes Fagforening i Oslo. Hun sitter også i landsstyret i Rødt.
For Rødt er kampen mot ForskjellsNorge den aller viktigste. Er det en sammenheng mellom Forskjells-Norge og organisasjonsgraden?
Ja, selvfølgelig. Når organisasjonsgraden synker får arbeiderne mindre makt og innflytelse, en mindre andel av verdiene de skaper og dårligere arbeidsforhold. Det er det de på toppen som tjener på, og da øker forskjellene.
Du er styremedlem i Bygningsarbeidernes Fagforeningen og har tidligere jobba som servitør. Hvordan opplever du organisasjonsgraden i disse bransjene i Oslo?
Jeg ramla tilfeldig inn i en servitørjobb. Der møtte jeg den virkeligheten som Andreas Tharaldsen beskriver i boka «Hvem drepte kelneren». De færreste serveringssteder stiller krav om fagutdanning. Alle kan jobbe som servitør. Lønna er dårlig og arbeidsforholdene ofte useriøse. Dette henger selvsagt sammen med at det er lav organisasjonsgrad.
Det betyr lovbestemt minstelønn. Før det ble innført var det mange som jobba for 50 kr timen og sånt. Nå finner vi bare sånne lønninger i de useriøse bedriftene som bevisst bryter norsk lov.
Hva vil en høyere organisasjonsgrad bety for de lavtlønte?
Jeg nevnte at det finnes useriøse bedrifter både i serveringsbransjen og bygningsbransjen. Disse kjennetegnes av elendig lønn. Den lave lønna gjør at disse bedriftene kan ha ganske høy omsetning. Med 90 prosent organisasjonsgrad kunne fagforeningene gått inn og rydda opp. Organisere i de uorganiserte bedriftene, og støtte dem i kampen for å løfte den lave lønna til tarifflønn. Med den organisasjonsgraden som er i dag klarer vi også en hel del, men vi opplever at det hele tida popper opp nye uorganiserte bedrifter, så vi har ikke kommet i mål.
Hvordan jobber fagforeningene for å få flere aktive klubber?
For å fortelle hvordan vi jobber i Bygningsarbeidernes Fagforening: Foreningen reiser rundt på byggeplassene, prater med folk og organiserer. Det er denne gode, gamle arbeidsmåten som fungerer best. Sosiale Media er jo greit, men der får du ikke høre hva folk er opptatt av. Skal du fagorganisere deg, så er det fordi fagbevegelsen har et svar på det du sliter med i arbeidshverdagen.
Redaktør: Jenny Eiksund oslo@roedt.no
Telefon: 22 98 90 50
Konto: 7878 06 04459
Vipps: 79552
ISSN: 2535-5767 (avis) 2535-5775 (pdf)
Trykkeri: Amedia Trykk
Utgiver: Rødt Oslo
Storgata 33 C 0184 Oslo
Så jeg så ingen framtid som servitør, og er nå i gang med å utdanne meg til maler. Organisasjonsgraden er lav i bygningsbransjen i Oslo også, men både lønn og arbeidsforhold er bedre her, så jeg er fornøyd med valget. Du skal ikke leite lenge før du finner useriøse bedrifter her heller, men bygningsbransjen har også mange organiserte bedrifter, med akkordavtaler og ryddige forhold.
Det er en ironi at når jeg først bytta jobb, så var det fra en useriøs bransje til en annen. Begge tariffavtalene jeg har jobba innenfor er allmenngjort for å motvirke sosial dumping.
Vi utnytter også de klubbene vi har. Vi som er organisert jobber jo på samme byggeplasser som de uorganiserte. Kommer vi i prat med dem, så kommer det ofte noen innmeldinger. Medlemmer er jo en begynnelse. Men hvordan foredle dette til aktive klubber?
Noen tenker jo at når det er dannet en klubb og tegnet tariffavtale, så er jobben gjort. Jeg mener at det er da den viktige jobben begynner. Alle klubber har en klubbkontakt i foreningen, som følger opp klubben. Tillitsvalgte kurses, men tillitsvalgte skal ikke gjøre alt. Tillitsvalgte skal bygge fellesskapet i klubben, og skape styrke som gjør at klubben vinner fram. Fellesforbundet blir stadig bedre på denne organisasjonskulturen.
Ragnhild er tillitsvalgt og sitter i styret i Bygningsarbeidernes Fagforening i Oslo. Foto: Alberte Brekkhus
Penga og livet - om sulteforing av Oslos bydeler
BYDELSØKONOMI
Trude Koksvik Nilsen og Siavash Mobasheri oslo@roedt.no
Flere tusen folk var samla på Holmlia torg torsdag 5. desember. Da byrådsleder Eirik Lae Solberg fikk mikrofonen for å tale, bua de så mye at det var umulig å høre hva han sa. «Eirik juger – Høyre kutter» lød de taktfaste ropene fra de oppmøtte. Hva skjedde egentlig?
«Bydelsøkonomi» er ikke et ord som vekker entusiasme eller interesse hos folk flest. Ganske mange vet at Oslo har 15 bydeler. Noen vet også at hver av disse styres av et bydelsutvalg bestående av 15 folkevalgte bydelspolitikere. Men få har satt seg inn i detaljene. Hva er det egentlig som bestemmes i bydelene? Hva slags rammer har bydelspolitikerne? Og hva betyr det for oss alle?
Svaret på det siste spørsmålet er: mer enn du tror. Fordi det er i bydelene folk bor, jobber og får tjenestene de behøver. Her er veldig mange viktige velferdstjenester avhengig av den enkelte bydels økonomi. Og det er nettopp dette som gjorde at flere tusen mennesker stod utenfor bydelshuset på Holmlia en kald desember torsdag. De var forbanna og oppgitt fordi bydelens budsjettforslag fra uka før inneholdt kutt på hele 144 millioner.
Lista over foreslåtte kutt var lang og nådeløs: reduksjon av barnehagenes åpningstider, fjerning av stillinger som kreftkoordinator og demenskoordinator. Nedlegging av fritidsklubben Låven og kutt til de andre fritidsklubbene i bydelen. Fjerning av frivillighetsmidler og støtte til idrettslag, kutt i tilbud til psykisk syke og rusavhengige og mye mer.
Søndre Nordstrand har, i likhet med mange andre bydeler, opplevd kutt mange ganger før. Men denne gangen var kuttene så store og inngripende at folk fikk nok, og organiserte seg for å protestere. Noen av kuttene er blitt reversert, i stor grad takket være engasjementet og protestene fra folk, men langt fra
alle. Tjenestetilbudet i bydelen har blitt redusert betraktelig, og verre skal det bli, for de tre neste åra skal det kuttes enda større summer. Hvorfor er det sånn?
Bydelene i Oslo har hver for seg innbyggertall som mellomstore norske byer.
Bydelene i Oslo har hver for seg innbyggertall som mellomstore norske byer. Søndre Nordstrand er med sine ca 40 000 innbyggere nesten på størrelse med Tromsø. Bydelene tildeles penger fra Oslo kommune via et såkalt kriteriesystem. Kort fortalt er det en modell som angir hvor mye en innbygger koster en bydel, basert på kjennetegn som alder, utdanning, sivilstand osv. Deretter får bydelen tildelt penger basert på hva slags folk som bor derslik modellen deler dem inn.
Problemet er at modellen i liten grad fanger opp de store klasseforskjellene i Oslo
Problemet er at modellen i liten grad fanger opp de store klasseforskjellene i Oslo. En frisk 90-åring er lønnsom for bydelene, fordi modellen tilsier at en 90-åring trenger en del tjenester. En 60-åring med store helseproblemer etter et langt liv i tungt arbeid derimot, er lite lønnsom for bydelene fordi en 60-åring på papiret ikke skal trenge så mange tjenester. Gjett én gang hvor i Oslo du finner flest friske 90-åringer? Det er i alle fall ikke i bydel Søndre Nordstrand.
Kriteriesystemet slår tidvis spesielt uheldig ut for bydeler som Søndre Nordstrand. I tillegg har bydelene jevnt over vært underfinansiert i årevis og under ulike byråd. Såkalte effektiviseringskutt var også mantraet under det rødgrønne styret. Rødt fikk kjempa inn reduksjon i kuttene i budsjettforhandlingene med det rødgrønne
byrådet hvert år i forrige periode. Men det trengs fortsatt mye mer rettferdig omfordeling av penger for at bydelene skal kunne gi folk de tjenestene de trenger.
Bydelsøkonomien avgjør om familien som har et barn med alvorlige funksjonsnedsettelser kan få hjelp og avlastning. Det påvirker hvor mye tid og overskudd foreldrene har til de andre barna sine. Bydelsøkonomien avgjør om bestemor får sykehjemsplass eller må bo hjemme lenger enn hun strengt tatt burde, og om bestefar får hjemmehjelp når han trenger. Den avgjør om det settes inn vikar ved sykdom i barnehagen, og om det finnes lavterskeltilbud til folk som sliter med psykiske problemer eller rus. Den avgjør om det finnes fritidsklubber med trygge voksne som kan romme barn og ungdom som trenger et sted å være og noen å være sammen med. Og den avgjør om det er nok ansatte på jobb i de ulike tjenestene, sånn at arbeidsforholdene for de ansatte er til å leve med.
Bydelsøkonomien avgjør om familien som har et barn med alvorlige funksjonsnedsettelser kan få hjelp og avlastning.
I Rødt bruker vi slagordet «Fordi fellesskap fungerer», og i teorien er bydelene i Oslo nettopp det: fellesskap satt i system. Men for at fellesskapet skal fungere, må det mer ressurser til. Når de offentlige tjenestene utarmes øker klasseforskjellene; de med penger kan kjøpe seg private tjenester fra velferdsprofitører som ler hele veien til banken. For oss andre er ikke det en mulighet, og nettopp derfor er det viktig at flere bryr seg om bydelsøkonomi. Så får det heller være at det ikke fremstår som særlig sexy eller spennende - i utgangspunktet.
Bydelsopprøret som ulmer i Søndre Nordstrand er oppmuntrende og på høy tid, og det er lov å håpe at det vokser og sprer seg til andre bydeler.
Flere tusen folk var samla på Holmlia torg for å protestere mot kutt i fritidstilbud og velferdskutt i Bydel Søndre Nordstrand. Foto: Trude Koksvik Nilsen
En god talsperson for Oslo Øst – Seher Aydar, Rødts førstekandidat
STORTINGSVALGET
Bjørn Tore Egeberg - oslo@roedt.no
Seher er nr. 1 på Rødts liste til Stortingsvalget i Oslo. Hun ble nominert, enstemmig, av mer enn 500 medlemmer på Rødts nominasjonsmøte i høst. Vi tok en prat med Seher for at leserne skal få lære henne å kjenne.
Hvem er Seher Aydar? Nei, hvem er jeg? Jeg er 35 år og for tiden stortingsrepresentant. Jeg er veldig engasjert, men når jeg får tid, liker jeg marka, konserter, og å bare tilbringe tid med venner og familie. Jeg bor i en blokk i Østensjø bydel. Jeg har flytta mye, da. Men i Oslo har jeg bodd på Slettaløkka i Groruddalen, Grønland, og Holmlia.
En stor del av Oslos arbeiderklasse har innvandrerbakgrunn, og de har vel bodd i nabolaget ditt?
Ja. Arbeiderklassen og folk med innvandrerbakgrunn opplever å bli oversett samtidig som at flere strever i hverdagen. Det gjelder veldig mange av de folka som bor der.
Så hvem føler du at du først og fremst gir en stemme ved å være på Stortinget?
Hvis vi skal se på det fra osloperspektiv, så vil jeg si kanskje først og fremst Oslo øst. Men jeg tror folk fra hele Oslo, ikke minst ungdommer, kvinner og minoritetsfolk, kan kjenne seg igjen i det Bjørnar Moxnes og jeg sier fra talerstolen. Jeg ønsker å være en stemme for folk som har dårlig råd i byen vår, folk som føler seg maktesløse, folk som går på jobb og opplever at de gir mer enn det de får tilbake, og folk som ikke kan jobbe
lenger fordi de ikke har helse til det. Og ikke minst ungdommer som blir sett ned på, som blir moralisert over.
Du var inne på folk som gir mer på jobb enn det de får tilbake, så – hva synes du om arbeidslivet i Oslo?
Altså, vi bor jo i landets mest klassedelte by, og jeg vil si at arbeidslivet i Oslo er preget av det. Alt for mange har usikre jobber, lav stillingsprosent, og det er mye midlertidighet. Det vi ser i Oslo er også at det er mange som jobber i omsorg, servering, renhold og andre lavtlønte yrker, kvinnedominerte.
Hva kan Rødt gjøre med dette?
Vi må jobbe for at alle som går på jobb har trygghet i arbeidshverdagen. Fast stilling, og en lønn å leve av, også i en dyr by som Oslo. Rødt jobber for å styrke fagbevegelsen. Å øke organisasjonsgraden er helt avgjørende for å få et mer rettferdig arbeidsliv. Arbeidsfolk må få mer makt, og mer igjen av verdiene de selv skaper.
Jeg har noen spørsmål om boligpolitikk. Lønna for mange er så lav at det er nesten ingen av de boligene som legges ut i Oslo som arbeidere har råd til å kjøpe. Det er et kjempeproblem. At vi har et boligmarked som gjør at folk ikke har råd til å bo der de jobber, og det gjelder spesielt Oslo og området rundt Oslo. Boligprisene har også sendt befolkningen i Norge til gjeldstoppen. Ikke sant.
Hva vil Rødt gjøre med boligprisene?
Vi må bygge boliger utenfor markedet, ikkekommersielle boliger. En måte å få det til er å bygge på offentlig eide tomter, både statlige og kommunale. Både kommunen, men også ikkekommersielle boligbyggelag kan få bygge på billige
tomter, når de boligene de bygger ikke skal selges i det vanlige boligmarkedet. Tomteprisen er den største kostnaden ved boligbygging i de store byene. Lave kostnader til tomt bidrar til at disse boligene kan selges til en rimelig pris.
Vi må gjøre flere grep for å dempe prisene. 1. En ny ikke-kommersiell boligsektor, både for eie og leie, 2. Bygge ut flere studentboliger, og kommunale boliger som ikke følger gjengs leie, og 3. Leiemarkedet må reguleres mer. Vi må ha boligpolitikk som setter folks behov først, ikke spekulanter.
Vi må ha boligpolitikk som setter folks behov først, ikke spekulanter.
Høyres løsning er jo at det skal bygges mange små leiligheter, som flere har råd til å kjøpe. Hva synes du om det?
Jeg synes det er en dårlig ide, for Oslo har mer enn nok problemer med trangbohet allerede. For eksempel på Søndre Nordstrand, der jeg bodde før, så er det mange familier med lav inntekt som bor trangt, fordi de bare har råd til små leiligheter. Når boligprisene løper løpsk og folk har dårlig råd, så er ikke løsningen at familier skal konkurrere med enslige om de nye små leilighetene som Høyre vil bygge. Det løser ingen ting for barn og ungdommer i drabantbyene. Løsninga er en boligpolitikk som sikrer at familier kan bo i familieleiligheter til en rimelig pris.
Hvorfor trekker du fram spesielt barn og ungdom?
Det vi ser i Oslo nå, spesielt i Oslo øst, er at når ungdommer bor trangt, så betyr det at de ikke har ro til å gjøre skolearbeid eller mulighet til å ta imot
Seher Aydar er Rødts førstekandidatt til Stortingsvalget i Oslo. Foto: Benyamin Farnam.
besøk. Så er de ute da. Da blir også fritidsklubb og andre ungdomstilbud utrolig viktige. Hvis de ikke har et sted å være som er trygt, så blir disse ungdommene spesielt utsatt for utenforskap.
Helse: Hvordan er sykehustilbudet for Oslos innbyggere i dag?
Jeg er bekymra for sykehustilbudet i Oslo med de planene om å legge ned Ullevål. Og det betyr ikke at jeg mener at det er perfekt i dag. Selvfølgelig var det en dårlig idé å legge ned Aker sykehus og presse Groruddalen ut av Oslo og til et allerede stappfullt Ahus. Men jeg er bekymra for at de problemene vi ser nå, blir enda verre og enda flere. Aker sykehus må være lokalsykehus for hele Groruddalen, nedleggelse av Ullevål og salget av tomta må stanse.
En del av planen er at mesteparten av psykiatrien og rusbehandlingen skal samles på nye Aker. Hva er bra og dårlig med det?
Dette innebærer at mennesker som trenger denne behandlinga, går fra Gaustad med uteområder, til å bli plassert ved Sinsenkrysset. I tillegg så mister man døgnplasser. Og den nedbygginga er det siste vi trenger i det samfunnet vi er i nå, der flere og flere opplever at de ikke får den hjelpa de trenger.
Har du sett noen tall for eller tenkt på hvor mange døgnplasser innen psykiatri og rusbehandling som det er behov for i Oslo?
Vi må starte med å stanse nedleggelser og reduksjon av tilbud. Men det vi ser er at det er behov for flere plasser, selv om jeg ikke gir deg et tall nå. Det handler både om å forebygge – lavterskeltilbud, men også sørge for at de menneskene som trenger døgnplassene, får muligheter til det.
Med helseforetaksmodellen, så drives sykehusene mer etter bunnlinja og mindre etter befolkningas behov.
Med helseforetaksmodellen, så drives sykehusene mer etter bunnlinja og mindre etter befolkningas behov. Sykehusplanene for Oslo er et eksempel på dette. Nå må drifta på Oslo-sykehusene spare inn penger for å ha råd til å bygge sykehus ingen vil ha. Det går utover både sykehusansatte og pasienttilbudet. Det gjør at jeg er bekymra for tilbudet, for jeg ser at vi i dag har et system for sykehusene som direkte skaper problemer for pasientbehandlinga.
Du har vært på Stortinget i tre år nå. Kan du nevne noen oslosaker Rødt har jobba med?
Vi har jobba med mange oslosaker, da. Men for å nevne noen, så har jeg jobba mye med sykehustilbudet, og for å stanse nedlegginga av Ullevål sykehus, bevare Gaustad som psykiatrisk sykehus, og ikke minst at Aker sykehus skal være lokalsykehus for hele Groruddalen. Det andre jeg kan nevne er forslag om lokk over E6 på Furuset. Vi sikra også flertall for at staten skal betale en god del av ombygginga av Majorstua T-stasjon. Ombygginga gir flere avganger på linje 5 østover og sikrer kapasitet for den nye Fornebubanen. Det er på høy tid med flere avganger på linje 5, slik at folk i Groruddalen kan få et fungerende kollektivtilbud. Og vi legger stor vekt på å være til stede der kampene står, sånn som det har stått i bydelskamper i det siste.
Når du sier bydelskamper, så mener du kutt i bydelsbudsjettene? Riktig, riktig.
Bjørnar var Rødts eneste Stortingsreprentant 2017-21. Etter at Bjørnar kom tilbake på Stortinget på nyåret 2024, har han stått i spissen for Rødts Palestina-arbeid på Stortinget. Vi har fått til et samarbeid mellom grasrotaktivister, folkebevegelse og Storting vi kan være stolte av.
Thomas jobber med utvikling av det fremtidige jernbanetilbudet. På jobben er han plasstillitsvalgt i Norsk Jernbaneforbund. Han har mange år bak seg i Natur og ungdom og Naturvernforbundet, og er medlem av Rødt sitt miljø- og næringspolitiske utvalg. Thomas Nygreen, fjerdekandidat. Foto: privat.
Strømmen, strømprisene
Det koster fortsatt litt over 12 øre å produsere 1 kWh strøm, men vi må betale ganske høye priser, så her handler det om å både gjennomføre en makspris på strøm, og om å ha kontroll over krafta. Vi må stanse fjerde energipakke, som vil bidra til at Norge mister mer makt over krafta.
Er det håp om fred i Midtøsten?
Det er i hvert fall skrikende behov for fred. Akkurat nå så pågår det et folkemord, og regionen er prega av krig og konflikt. Da er det viktig at vi står sammen i solidaritet, og den solidariteten gir håp. Det var folkets engasjement som bidro til at Rødts forslag om anerkjennelse av Palestina til slutt ble en realitet. Men Norge må gjøre mer. Vi må trekke Oljefondet ut av Israel, og sikre at ingen våpen eller våpenkomponenter havner i henda på Israel.
Stine har 25 års erfaring fra arbeid i kommunen, der hun har jobba med barn, mennesker med funksjonsnedsettelser og siden 2005 i rusfeltet. Hun har mange års erfaring som koordinator i Kvinner på tvers og vært aktiv i kvinnebevegelsen. Stine Westrum, tredjekandidat. Foto: Ihne Pedersen.
Mari har i flere år vært leder for Fagforbundet Teater og Scene,hun var profilert streikeleder i den forrige teaterstreiken. Hun har lang erfaring med arbeid i fagforening og i Rødt. Mari har erfaring fra hvordan det er å være frilans i kulturbransjen, og jobber som lydtekniker på Nationaltheatret.
Jaime er leder av Oslo Rød Ungdom. Han studerer informatikk, og jobber som lærervikar og har erfaring med å jobbe på ungdomsklubb. Han har hatt verv i flere ungdomsråd og vært aktiv i Natur og Ungdom. Jaime har antirasisme og ungdomsklubber som sine hjertesaker.
Thomas Nygreen, Stine Westrum Seher Aydar, Bjørnar Moxnes og Mari Røsjø er Rødts kandidater til Stortingsvalget i Oslo. Foto: Benyamin Farnam.
Mari Røsjø, femtekandidat. Foto: Fagforbundet.
Jaime Fuentes, sjettekandidat. Foto: Rødt.
Abortloven 50 år - fortsatt kamp mot nemndene
KVINNEKAMP
Mari Rise Knutsen - maririse.knutsen@oslobystyre.no
Abortloven fyller 50 år i år og vi har tatt en prat med Eli Aaby (69 år) som har stått på barrikadene for kvinners selvbestemmelse fra begynnelsen av 1970-tallet, og Seher Aydar (35 år) Rødts representant i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget fra 2021 hvor hun utgjorde en viktig kraft i arbeidet mot den nye abortloven som ble vedtatt 3. desember 2024. Eli har i mesteparten av sitt yrkesaktive liv jobbet som sykepleier og jordmor, er aktiv i Rødt Oslos kvinnepolitiske lag og var medlem i Kvinnebevegelsens abortutvalg.
Eli, kan du innledningsvis fortelle litt om hvordan samfunnsdebatten var i forkant av behandlingen av abortloven i 1975, og litt om hva abortloven betydde for dere som var unge kvinner på 70-tallet? Da jeg begynte å studere på Blindern høsten 1974 og ble kjent med Kvinnefronten var abort et kjempeviktig spørsmål. Den gang måtte alle som ønska utført abort møte i nemnd, og vi hørte grusomme historier om hvordan kvinner ble behandla av nemndene. Det ble utført mange illegale aborter. Vi hørte om kvinner som måtte betale mye penger og til og med ligge med legen for å få utført abort. Abort var veldig skambelagt, men det ble gjort et veldig viktig arbeid av Sosialistiske legers forening som oppretta en klinikk i 1970 som hjalp kvinner med å søke om abort. De hadde god oversikt over hvordan de ulike nemndene fungerte,
og hvor det var best å møte om en var ung, fattig, eller hadde mange barn fra før.
Alle trodde at selvbestemt abort skulle bli vedtatt i 1975, men det mangla en stemme. Abortkampen fortsatte derfor med uforminsket styrke, og med en stemmes overvekt ble det vedtatt selvbestemmelse til 12. uke i 1978. Abortloven møtte sterk motstand. Den ble vedtatt på en onsdag, og påfølgende søndag ble det i alle landets kirker lest opp et «hyrdebrev» (et rundskriv fra biskopene) om at loven om selvbestemt abort var i strid med Guds ord.
Alle trodde at selvbestemt abort skulle bli vedtatt i 1975, men det mangla en stemme.
Seher, som Rødts representant i helse- og omsorgskomiteen ble det ditt ansvar å følge opp arbeidet med ny abortlov. Kan du fortelle litt om hvordan du jobbet fra regjeringa varsla at abortloven skulle opp til ny behandling?
Som Eli har fortalt, hadde vi en nesten 50 år gammel abortlov som var overmoden for modernisering, men det var stor usikkerhet knyttet til om vi kom til å få gjennomslag for ny lov. Kvinnebevegelsens abortutvalg, som Eli var en del av, spilte en veldig viktig rolle i arbeidet med både informasjon og mobilisering. Det samarbeidet var utrolig viktig for oss på Stortinget. Rødts gruppe ba om full stortingssal når abortloven skulle stemmes over, altså at alle representanter måtte møte i salen under behandlingen. Det måtte til for å få faktisk flertall for en ny abortlov. Den nye abortloven ble vedtatt med større flertall enn forrige gang den var til behandling.
Eli, som Seher nevnte, så oppretta kvinnebevegelsen et eget abortutvalg hvor du ble medlem. Kan du fortelle litt om hvorfor kvinnebevegelsen mente at det var nødvendig med et eget utvalg, og om hvordan dere jobbet?
Vi i kvinnebevegelsen ble først og fremst skuffa over regjeringas mandat for abortutvalget, da det innebar en begrensning på utredning av selvbestemt abort kun til 18. uke. Mange kvinneorganisasjoner og organisasjoner for seksuell og reproduktiv helse foreslo representanter som hadde kvinneerfaringer inn i regjeringens abortutvalg, men disse forslagene ble ikke tatt til følge. Derfor satte vi ned et eget utvalg, bredt sammensatt av representanter både fra Sanitetskvinnene, Sex og samfunn, Sex og Politikk og diverse kvinneorganisasjoner med erfarne fagpersoner som har jobbet gratis i nesten to år.
Vi har skrevet avisinnlegg, innledet og arrangert møter. Takket være støtte fra Kvinnelobbyen fikk vi utgitt heftet En abortpolitikk for fremtiden, som ble lansert og fikk en viss oppmerksomhet. Vårt mål var å bidra til en opplyst og saklig debatt.
For oss handlet det både om å fjerne nemndene, men også å jobbe for andre forbedringer.
Rødt har alltid jobbet for en abortlov på kvinners premisser uten nemnder. Seher, kan du fortelle om noen av de konkrete forslagene som Rødt foreslo til ny abortlov?
Rødt løftet kvinnebevegelsens krav inn til Stortinget. For oss handlet det både om å fjerne nemndene, men også å jobbe for andre forbedringer. Vi stilte mange forslag, men jeg nøyer meg med å nevne noen av dem.
En samtale med Seher Aydar og Eli Aaby. Foto: Benyamin Farnam.
• Rødt foreslo å fjerne nemndene, men dette sto vi helt alene om på Stortinget enda det var et tydelig krav fra kvinnebevegelsen, WHO (Verdens Helseorganisasjon) og Likestillingsdepartementet. WHO sine retningslinjer er klare på at alle restriksjoner på kvinners rett til abort må fjernes, og at statens oppgave er å sikre best mulig tilgjengelighet, aksept og kvalitet. Mange land har allerede mer selvbestemmelse enn Norge.
• Rødt foreslo og fikk flertall for at kvinner som får avslag på abortsøknad i nemd, skal ha rett til veiledning og oppfølging.
• Rødt foreslo og jobba for at også papirløse kvinner skal ha rett til gratis helsehjelp ved abort. Men det ble det ikke flertall for.
• Sist, men ikke minst, den medisinske utviklinga har løpt fra abortloven, derfor foreslo Rødt at medisinsk abort (abort med piller) må bli tilgjengelig hos fastlegen og på helsestasjon.
Det er en seier for alle kvinner som har kjempet for våre abortrettigheter, men vi har ingen planer om å vente i nye femti år til før kvinners abortrettigheter styrkes.
Nå har det gått noe tid siden behandlinga av abortloven på Stortinget 3. desember. Hvordan betrakter dere utfallet i ettertid?
Eli: Flertallet for en ny abortlov med utvida selvbestemmelse ble mye større enn det jeg var forberedt på, og det er gledelig! Vår egen Seher, SVs Marian Hussein og APs Kamzy Gujaratnam jobbet veldig bra. Høyrekvinnene og deler av Frp overraska også positivt, men en bør egentlig være
Aaby, sykepleier og jordmor, medlem i Kvinnebevegelsens abortutvalg og Kvinnefrontens styre.
mer overrasket over at ikke enda flere liberalister stemte for økt selvbestemmelse, for abortnemnder er virkelig formynderstaten i ente potens.
Seher: Jeg er stolt av å ha vært med på en historisk utvidelse av kvinners selvbestemmelse. Det er en seier for alle kvinner som har kjempet for våre abortrettigheter, men vi har ingen planer om å vente i nye femti år til før kvinners abortrettigheter styrkes. Et statlig organ som styrer over kvinnens kropp og liv, hører ikke hjemme i dagens samfunn. Rødt skal jobbe videre for at nemndene fjernes helt.
Hvordan tenker dere at vi i Rødt kan jobbe videre for styrking av kvinners rettigheter og fjerningav abortnemndene?
Eli: Kampen for videre utvidelse av abortloven
må starte nå! Vi må løfte problemstillinger som folk enda ikke har tatt inn over seg, om hvordan det er å møte noen som skal bestemme over deg. Formålsparagrafen i den nye abortloven sier rett ut at det ikke er kvinnen som sikrer respekten for det ufødte liv, men staten gjennom abortnemndene. Dette kan vi ikke tåle. Etter 50 år med selvbestemt abort til 12. uke, ser vi at kvinner tar kloke vurderinger.
Seher: Den nye abortloven skal evalueres om fire år. Jeg håper at neste gang vi diskuterer abort, vil vi først og fremst snakke om hvordan vi lager en best mulig helsetjeneste, også for kvinner i fertil alder. Ikke hvor mange uker noen andre skal ha siste ord over kroppene og livene våre.
Tone Trøen (H), Seher Aydar (R), Marian Hussein (SV), Kamzy Gunaratnam (Ap) og Sandra Bruflot (H) har mottatt 10000 underskrifter fra Kvinnebevegelsens Abortutvalg. Foto: Eli Aaby
Eli
Foto: Benyamin Farnam.
Halv seier - halv kake. Kampen fortsetter for sjølbestemt abort. Foto: Eli Aaby.
Gamle skal ikke behandles som restavfall
ELDREOMSORG
Ebba Wergeland og Maren Rismyhr - oslo@roedt.no
Mange syke eldre i dag bor i ensomhet uten å få den pleien og omsorgen de skulle hatt. Det er bydelene som har ansvaret, men det er bystyret som kutter budsjettene deres. Bystyret vil også legge ned bydelenes lokale tilsyn med eldreomsorgen. Det vil ikke vi. Derfor har vi startet et nettverk i Rødt Oslo for eldrepolitikk på tvers av bydelene.
De som styrer har i årevis gjentatt mantraet om at gamle skal bo hjemme lengst mulig, helst livet ut. Resultatet er at mange syke gamle som ønsker seg en sykehjemsplass og ville hatt det mye bedre der, blir sittende hjemme i ensomhet uten et verdig tjenestetilbud. De heldigste har pårørende som følger opp så godt det lar seg gjøre i egen travel hverdag.
I Oslo er det bydelene som har ansvar for innbyggernes helse- og omsorgstjenester. Årlige kutt i bydelenes budsjetter har gjort det stadig vanskeligere for de gamle å få den hjelpa
og omsorgen de trenger. Trenger du hjelp, må du søke bydelen om å få det. Men hjelp koster. For eksempel må bydelen betale over en million i året for én sykehjemsplass.
Fram til nå har bydelene hatt egne tilsynsutvalg for sykehjemmene i bydelen. Helsebyråden påstod i avisa Vårt Oslo 8.november at det er bra for de eldre om utvalgene ble lagt ned. Han mente at tilsynsutvalgene var en etterlevning fra fortiden og at kommunen i dag har kompetent og systematisk kvalitetsoppfølging.
Før jul vedtok bystyreflertallet (H, V og Ap) å legge ned tilsynsutvalgene for sykehjemmene, noe vi er helt uenig i
Før jul vedtok bystyreflertallet (H, V og Ap) å legge ned tilsynsutvalgene for sykehjemmene, noe vi er helt uenig i. Vi mener vi fortsatt trenger dem. Disse utvalgene ga oss mulighet for å få nødvendig innsyn i det som skjer «bak lukkede dører».
Det samme bystyreflertallet vedtok også at
det skal være frivillig for bydelen å opprette tilsynsutvalg for hjemmetjenesten. Vi mener at tilsyn med bydelens hjemmetjeneste er helt nødvendig, siden stadig flere syke og hjelpetrengende eldre er blitt avhengig av hjemmetjenesten i takt med at terskelen for å få sykehjemsplass er blitt stadig høyere. Vi oppfordrer Rødt i bydelene til å gjøre en ekstra innsats for at tilsynsutvalgene skal bli den vaktbikkja de har myndighet til å være.
I mange bydeler har tilsynsutvalgene bidratt til at bydelsutvalget (BU) har fått vite om alvorlige mangler, og mange tilsynsutvalg har også hatt god kontakt med aktuelle fagforeninger i bydelen som Fagforbundet og Sykepleierforbundet. De kan si hvor det er uforsvarlig lav bemanning, og hvordan tilsynsutvalgene kan avdekke det. Bydelsdirektøren er bundet av arbeidsmiljøloven og skal i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud vurdere bemanningen. Hvis den ikke er forsvarlig, må direktøren rette på det. Ingen arbeidsgiver, heller ikke bydelsdirektøren, kan bruke budsjettet som påskudd for å bryte arbeidsmiljøloven. Da må neste nivå rydde opp, det vil si byrådet.
Vi vet at der bemanningen er uforsvarlig, vil også tjenestene bli det når de ansatte
Hvordan står det egentlig til med eldreomsorgen? spør Ebba Wergeland. Foto: Benyamin Farnam.
ikke orker å strekke seg lenger for å holde standarden. Det er veldig lettvint for politikere å legge skylda for dårlige hjemmetjenester på de ansatte, men det er underbemanningen som er hovedproblemet. Underbemanning gjør at ansatte har ekstra høy risiko for å bli utbrent eller arbeidsuføre av belastningene. Hjemmetjenestens blåkledde ansatte har mange de skal rekke innom i løpet av vakta si. De må alltid skynde seg videre til neste bruker, ofte med dårlig samvittighet.
Vi utfordrer Rødt i Oslo til å organisere opplæring og erfaringsutveksling for medlemmene av tilsynsutvalgene på tvers av bydelene. Alle kan lære av de tilsynsutvalgene som har fått det best til. Alle bydelene trenger tilsyn med hjemmetjenester og dagtilbud. Vi oppfordrer Rødt i bydelene til å passe på at bydelen har slike tilsyn. Bydelene må også presse på for å få tilbake tilsynsutvalgene for sykehjemmene slik at innbyggerne kan kontrollere både den delen av eldreomsorgen som bydelen har ansvar for (hjemmetjenesten), og sykehjemmene som ligger i bydelen
Rødt Oslo har allerede et lite nettverk for eldrepolitikk, men det bør bli større. Den første oppgaven er å styrke tilsynsutvalgene for hjemmetjenesten som bydelene har ansvar
Bli med i nettverket for eldrepolitikk! oppfordrer nettverksgruppa i
for. Uforsvarlige arbeidsforhold går utover tjenestekvaliteten og ansattes helse.
Vi arbeider med en veileder for dem som er med i tilsynsutvalgene. Vi har også planer om egne kurs for Rødt-medlemmer i utvalgene. Sånne kurs kan gjerne være åpne
for interesserte utvalgsmedlemmer fra andre partier.
Bli med i nettverket for eldrepolitikk! Kontakt oslo@roedt.no.
Rødt Oslo har allerede et lite nettverk for eldrepolitikk, men det bør bli større mener Maren Rismyhr. Foto: Benyamin Farnam.
Rødt Oslo. Foto: Benyamin Farnam.
Seher Aydar om sykelønnsordningen
SYKELØNNSORDNINGEN
Bjørn Tore Egeberg - oslo@roedt.no
Hvorfor er Rødt mot de foreslåtte svekkelsene av sykelønnsordningen, Seher?
Folk skal ikke straffes fordi de blir syke. Full lønn under sykdom sikrer inntekten til arbeidsfolk, også hvis de er så uheldige at de blir syke. Det er derfor en viktig del av velferdsstaten. Venstre, som for tida er mest ivrige etter å ødelegge sykelønnsordninga, ser ut til å tro at folk bare kan ta litt av sparepengene hvis de taper inntekt under sykdom. Men virkeligheten er ikke sånn. Mange med vanlige inntekter, og spesielt folk med lave lønninger eller ufrivillig deltid, sliter med å få det til å gå rundt og har ikke råd til å tape tusener under et langvarig sykefravær.
Venstre hevder at det vil hjelpe syke tilbake til jobb om sykepengene blir redusert til 80 prosent etter 6 måneder. Hva sier du til det?
Ingen blir friske av å miste inntekt, men flere
blir fattige. Høyresida, spesielt Venstre, har gang på gang angrepet sykelønnsordninga for at den er for dyr for staten. At Venstre nå plutselig skal ta pengene fra de langtidssyke for å «hjelpe» dem, tror ingen på. Her prøver høyresida å ta fra arbeidsfolk et viktig velferdsgode. Dette er de samme partiene som vil slippe bemanningsselskapene løs i fri dressur. Høyresida er konsekvente i sin klassekamp mot arbeiderne, fortsetter Seher.
Kan andre tiltak redusere sykefraværet?
Helt sikkert, men da må det handle om å bedre folks helse, og ikke gjennom høyrepolitikk som medfører en brutalisering av arbeidslivet. Mange som har midlertidige jobber eller jobber for bemanningsselskap tør jo ikke være borte fra jobb når de er syke. Sykenærvær på jobb er et greit ord for problemet, at både den som er sjuk og kolleger som blir smitta, hadde tjent på at de som er syke kan være hjemme fra jobb uten å risikere represalier. Så hvis høyresida lykkes i føre flere bransjer inn i løsarbeidersamfunnet, så blir det mer sykenærvær, og så går sikkert sykefraværet ned. Men da er det den enkelte arbeider som blir
syk som betaler prisen, i stedet for at vi skal ha sikkerhetsnett i fellesskap. I Rødt respekterer vi alle dem som har hardt arbeid som gir fysisk eller emosjonell belastning, og vet godt at det krever svært god helse å klare en sånn jobb fram til pensjonsalder. Det minste samfunnet kan stille opp med for dem er full lønn under sykdom.
Men er ikke det økende langtidsfraværet et problem?
Det er et problem for dem som er ramma av sykdom eller slitasjeskader. Ingen av dem blir friskere av den mistenkeliggjøringa som pågår nå. Jeg synes det er bedre at folk har langtidssykefravær hvis de får en sykdom enn at de blir arbeidsledige. Det er noe vi skal være stolte av! Sykefravær som skyldes arbeidsbelastninga og arbeidsmiljøet derimot, det må vi jobbe for å redusere. Spesielt i helse- og omsorgssektoren kunne mye slitasjeskader og utbrenthet vært unngått med bedre bemanning og bedre arbeidsmiljø generelt. Slike tiltak er mer effektive for å få folk tilbake på jobb enn høyresidas smålige sykepengekutt, avslutter Seher.
Rødt Nytt har tatt en prat med Seher Aydar om sykelønnsordningen. Foto: Ihne Pedersen.
For en radikal klimaog naturpolitikk
KLIMA- OG MILJØLAGET
Rødt har ikke bare geografiske lokallag, vi har også lag som jobber med spesifikke tema, som klima- og miljølaget. Temalagene er ikke kopla på en spesifikk bydel, men dekker hele Oslo. Temalaga lar medlemmer møtes på tvers av bydeler for å engasjere seg i og jobbe sammen om et felt de er interesserte i.
I klima- og miljølaget jobber vi (naturligvis!) med klima og miljø. Det laget gjør i praksis er å skolere oss selv og andre, diskutere klima og miljøsaker og å utvikle Rødt sin politikk gjennom diskusjoner og arbeid som munner ut i uttalelser og forslag vi sender videre i partiet, eller til våre folkevalgte i bydelene, i bystyret eller på Stortinget.
Vi har også mange åpne arrangementer hvor vi får politisk påfyll fra inviterte innledere og uformell diskusjon i møterommet eller på et utested etterpå. Politikk, og særlig klimapolitikk, kan fort bli gravalvorlig, så vi jobber for å ha en god balanse
mellom det faglige og uformell sosial omgang for å gjøre det hyggelig å være aktiv!
Partier ser gjerne ugjennomtrengelige ut fra utsiden, hvor alle aktive er eksperter både på prosedyrer og sakene. Når vi snakker om «temalag» i Rødt høres det kanskje ut som at man må være ekspert for å være med, men det er ikke tilfellet, det eneste som trengs er engasjement og interesse for saka. Det viktige er ikke å være ekspert, men å være åpen for å lære og å eventuelt diskutere sakene før man bestemmer seg for hva laget eller hele partiet bør gjøre med saken. Det er tross alt vanlige folk, og ikke eksperter, som skal styre politikken i et demokrati.
Hvis du er interessert i å jobbe med radikal klimaog naturpoltikk, er du hjertelig velkommen, enten som medlem eller på arrangementene våre, enten du er med i Rødt eller ikke! Vi har omtrent ett arrangement i måneden, så følg med i kanalene våre!
Ta kontakt!
Nettside: roedt.no/oslo-klima-og-miljo
Facebook: Rødt Oslo klima- og miljølag
Instagram: @Oslomiljo
e-post: miljolaget@gmail.com
Bli medlem av klima- og miljølaget
Du må manuelt melde deg inn i temalag. Først må du melde deg inn i Rødt, og så må du sende en epost til medlem@roedt.no om at du vil bli med i klima- og miljølaget, eller et annet temalag.
Vil du bli medlem av Rødt? meld deg inn på rødt.no
Vil du jobbe med radikal klima- og naturpoltikk, da er du hjertelig velkommen, enten som medlem eller på arrangementene våre, enten du er med i Rødt eller ikke! Foto: Victor Elias Okpe
AV KNUT NÆRUM
1. Hvilket år skifta Kristiania navn til Oslo? Du får to år å gå på hver vei.
2. Plassér disse øyene i riktig rekkefølge, fra sør mot nord: Bleikøya, Ormøya, Ulvøya.
3. Sankt Hallvard er Oslos skyts-/vernehelgen. Si et år han levde.
4. Hva er det opprinnelige navnet på Makrellbekken, der det aldri har svømt en makrell?
5. Ifølge FHIs folkehelserapport, med tall fra 2020: Hvor mye høyere var gjennomsnittlig levealder for menn i bydel Vestre Aker enn for menn som bor i bydel Sagene?
6. Hvor mange bydeler fins det i Oslo?
7. Hvilket år var det første Øyafestivalen blei holdt i Tøyenparken?
8. Hva er skattesatsen for boliger og fritidsboliger i Oslo i 2025?
9. I desember stemte Frp mot et mistillitsforslag mot Anita Leirvik North (H), byråden for kultur og næring, i håndteringa av Oslo Nye-kuttene. Frp-s gruppeleder Magnus Birkelund sa partiet hadde støtta et mistillitsforslag mot henne dersom det hadde handla om en annen sak. Hvilken?
10. Når var første år Oslo sendte juletre til London, som takk for hjelpa under andre verdenskrig, etterhvert mest for å irritere londonfolka med et stygt tre? Du får ett år å gå på hver vei.
11. Når var siste år med karneval i Oslo sentrum?
12. Hvilket nummer har T-banelinja med stoppestedene Karlsrud og Gråkammen?
13. Ligger noe av Østmarka nasjonalpark i Oslo kommune?
14. Hva heter pølsebua i Waldemar Thranes gate (men med adresse Maridalsveien)? Den er omtalt som «Joss sin pølsebu» i Lillebjørn-låta «Alexander Kiellands plass».
15. Men hvilket av disse Oslo-stedene er ikke nevnt – med navn – i ei låt av Lillebjørn Nilsen?
Aker Brygge, Grønlandsleiret, Harald Hårdrådes plass, Møllergata, Nisseberget.
Jeg sto opp en mårra og satte på kaffen. Og været var rimelig bra.
Og mobilen plinga, jeg tok den, og hørte en hyggelig stemme som sa:
”God morgen, du Ola, og hallo i uken! Hør her, åssen går det med deg?
Din mor. Kondolerer. Ja, dét gjør vi alle. Ja, gravferdstilskudd er på vei.
Men utover dét, er det noe du trenger?
Stikk innom, kom gjerne i dag.
Vi hjelper med glede, d’er derfor vi er her.
Det her er jo faktisk vårt fag.”
Og så kjære leser, i vers nummer fire, beklager å si noe slikt, men hele historien, fra ende til annen er løgn og forbannet dikt.
Ola Bog
1–3 poeng: Bonde i byen?
4–7 poeng: Oslo med tynn L.
12–15 poeng: Du er så Oslo at du kan kalle deg for Nilsen. 8–11 poeng: Oschlo!
14. Syverkiosken. 15. Nisseberget, så klart.
12. Det er linje 1. Som går mellom Frognerseteren og Bergkrystallen. 13. Å ja da. (Samt Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen og Enebakk.)
8. 2,35 promille. Det var mer før, men til gjengjeld slipper Oslofolk nå mye teater og ansamling av ungdom på fritidsklubber. 9. Karbonfangst på Klemetsrud. 10. 1947.
5. 7–8 år. De må være glad i Sagene, de som blir boende der. Svarte du 7 eller 8? Ta et poeng. 6. 15. 7. 2014. Før det holdt Øya til i Middelalderparken, som heller ikke er ei øy.
den utgjorde et naturlig skille mellom utmarka til flere gårder. Så det navnet vi bruker, er en merkelig forvanskning. Svarte du Markdelerbekken? Det er godtatt.
11. 1986. Angivelig fordi det ble uhåndterlige mengder fyll, rølp og piss. Sambaen ble rett og slett for løs.
medlem i Rødt!
Meld deg inn på vår hjemmeside rødt.no/bli-medlem
4. Markskjellbekken eller Markskillebekken. Siden
3. 1020–1043. Store norske skriver at fødselsåret er omtrentlig, så hvis du svarte 1018 eller 1019, får du fortsatt et poeng. Omtrent. Jeg visste ikke dette: Han holder piler og møllehjul på byvåpenbildet fordi han ble drept av piler (da han beskytta en gravid kvinne mot overfall) og deretter senka i sjøen med en møllestein om halsen, men seinere ble funnet flytende med møllesteinen fortsatt om halsen. Svømmeopplæringa må ha vært bedre den gangen.
1. 1924. 2. Ulvøya, Ormøya, Bleikøya.
fb.me/rodtoslo @rodtoslo @rodtoslo
Følg oss i sosiale medier for å oppdage mer om Rødt Oslo
Rødt Oslo har ingen rike onkler, og er helt avhengig av små og store bidrag fra enkeltmedlemmer og våre støttespillere. Støtt oss med et valgfritt beløp på Vipps 79552 eller konto 7878 06 04459. Bidra i valgkampen! Gi av din tid eller støtt valgkampen med en pengegave på rødt.no
