Magasinet Ringerike 4/2016

Utgave 4 – 2016

Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike

TV-suksessen “En bit av Norge” med Andreas Viestad

SMAKER PÅ RINGERIKE

INNHOLD

HISTORISK KOKEKUNST.........................................................................................................................................................................4 Når Andreas Viestad spiller inn nye episoder av de poplære matprogrammene En bit av Norge / New Scandinavian Cooking, bringes eldgamle Ringeriksmat-tradisjoner frem i høstlyset.

FYLLER BYEN MED INNHOLD .................10

POTETER UTEN GRENSER...........................30

HYBERTSENS HEMMELIGHET...............14

FREMTIDSBUSSEN...............................................34

Vi møter Bror Andersen, mannen bak de mange musikalske og humoristiske scene-suksesser.

Alle er velkomne til å være potet når Nils & Ronny skal lage TV-programmet ”Handlingens menn”!

Tage er mannen vi forbinder med utrolig mange gode konserter og andre kulturopplevelser.

Den selvkjørende bussen er rett rundt hjørnet.

Science fiction – eller 2017-teknologi?

HELT UTENOM DET VANLIGE.....................20

VELLYKKET HACKEFEST.................................36

Rett under Ringkolltoppen ligger Ringkollstua.

Her har Fossen Friluft skapt et unikt SFO-tilbud.

600 dataentusiaster, programmerere og idéhavere lekte seg en hel helg med frigitte offentlige data.

UTVIKLING OG VEKST.........................................26

FULLBLODS KJØPMANN................................40

Det er en enorm konkurranse mellom byene i regionene rundt Oslo. Alle vil posisjonere seg.

4

10

Thor Bård Gundersen er dedikert – og har solid interesse for, og kjennskap til, lokalmarkedet.

18

Utgiver: Ringerike utvikling AS, c/o Høgskolen i Sørøst-Norge, postboks 164 Sentrum, 3502 Hønefoss. Tlf: 975 36 463 Forsidefoto: Erik Røed / Utforming: Idéverkstedet AS Opplag: 41.000 eksemplarer Distribusjon: Oslo, Bærum, Modum, Hole, Jevnaker, Ringerike

2

Magasinet Ringerike 4/2016

32

Askeladden og de gode hjelperne Askeladden blir ofte sett som han som skaper mye av lite, og som er ”self made”. Askeladden og hans veivalg kan godt illustrere hvordan vi tenker vekst på Ringerike, men kanskje ikke slik vi tradisjonelt har forstått den.

A

skeladdens handlekraft og mot er medbestemmende for hans suksess, men det er kanskje ikke hans viktigste kvaliteter. For Askeladden hadde ikke klart seg uten sine medhjelpere.

Eventyret om Askeladden kan leses i en samfunnssammenheng, som en fortelling om betydningen av enkeltmennesker og et framtidsrettet menneskesyn. ”Vil du være med, så stig på” var Askeladdens standardreplikk når han møtte folk på sin vei. Askeladden viste tillit, og så ikke etter hva som manglet eller var feil, men han så hva som var tilstede. Initiativet lot han være hos de han møtte: De måtte henge på. Og det gjorde de. Denne forventningen om initiativ og deltakelse førte til engasjement, som så ga suksess. En slik holdning kan vi gjerne styrke og gjenfortelle og plassere inn i våre vekststrategier. Alle skal med!

Espen Askeladd så forbi de fastlåste oppfatningene om menneskene han møtte. Et åpent sinn kjennetegnet Askeladden. I et moderne næringslivsspråk vil vi kanskje si at det var hans suksessfaktor. På samme måte sier vi: Å være Ringeriking har ingenting å gjøre med hvor du kommer fra. Det handler bare om hvem du er. Med rett innstilling kan du bli Ringeriking når du vil, uansett hvor du måtte komme fra.

Emigrateme.com har funnet spalteplass i lokale og nasjonal medier. Det har til og med vært skrevet litt i amerikanske medier om dette påfunnet fra vår lille region. Målet vårt var å sette Ringerike på kartet som et sted som ønsker velkommen, og som griper muligheter – og som tenker og handler litt ukonvensjonelt.

Slik som ”the American dream” er allmenn, er Ringeriksvisjonen om åpenhet også aktuell for alle. Eller kanskje ikke alle?

Kanskje den er forbeholdt de som ønsker å bidra med det de kan – de som henger seg på – helt uavhengig av hvor mye det er.

I hvilken grad dette påfunnet gir konkrete resultater i form av tilflytting, er ikke så interessant. Det var en strategi som benyttet oppmerksomheten rundt valgresultatet i USA til å rette oppmerksomhetene mot Ringerike. Kampanjen sees i lyset av hva som skjer – den setter neppe dagsorden, eller endrer folks oppfatninger. Noe den heller ikke skal.

Siden 1950-årene har begrepet «globalisering» blitt brukt i samfunnsanalyser og økonomiske analyser. Det vil si at alle land i større eller mindre grad er trukket inn i vidtspennende politiske, økonomiske og kulturelle relasjoner. Alle samfunn som vokser, har det til felles at de virker som magneter på en stor, mangfoldig gruppe mennesker. Samfunn som vokser fort, er aldri homogene. De er diverse, og de dyrker gjerne dette mangfoldet. ”Vi må bli flinkere til å se talentet i den enkelte enn å lete etter talenter” Vår filosofi er ikke ulik det som ligger til grunn for Fontenehuset, og det som Askeladden praktiserte. Slik vi allerede har sagt det: Å være Ringeriking handler ikke om hvor du kommer fra, men hvem du er. Åpen, raus, engasjert og fremtidsrettet.

Det er Ringerike.

Jørgen Moe Jr Daglig leder, Ringerike utvikling

Magasinet Ringerike 4/2016

3

Mateventyr pĂĽ Ringerike

HISTORISK 4

Magasinet Ringerike 4/2016

KOKEKUNST Magasinet Ringerike 4/2016

5

Mateventyr på Ringerike

Når Andreas Viestad spiller inn nye episoder av de poplære matprogrammene En bit av Norge / New Scandinavian Cooking, bringes eldgamle Ringeriksmat-tradisjoner frem i høstlyset.

TEKST: KRISTIN LEVY FOTO: KRISTIN LEVY OG ERIK RØED

D

ette suksessfulle matprogrammet, som kan ses på TV2 i Norge, og som har en gigantisk rekkevidde i engelsk versjon, får boltre seg i de mest fantastiske lokasjoner og historier på sitt ”serieraid” i Ringeriksregionen. Det sies på folkemunne at programmet har flere titalls millioner seere, det presise tallet er ikke så viktig, – men det som er sikkert, er at folk kommer langveisfra til Norge for å besøke stedene de har sett på TV. Amerikanere og asiater legger ferieturen sin til de mest avsidesliggende byer og bygder fordi de har blitt bergtatt av de eksotiske omgivelsene matprogrammene viser frem. Det er derfor bare å forberede seg på kraftig innslag av turister i området etter at episode 8 og 9 i den kommende sesongen er kringkastet – en gang på vårparten i 2017.

EPISODE 8 HANDLER OM jakten på de ville råvarene man kan finne her i distriktet. Det er elgjakt og annen skogsmat som er fokus. Råvaresankingen fører Andreas til et jaktlag i Strømsoddbygda, en birøkter på Sokna, en potetbonde i Åsa og et ysteri på Jevnaker. Og de drar en liten tur innom Hønefoss for å lage Hønsesuppe-fontene foran Hønefossen. Et lekent ønske fra Andreas Viestad, mannen som med sin imponerende matkultur-kunnskap selvsagt vet at ikke Hønefoss har fått sitt navn fra hverken fjær eller høner.

6

Magasinet Ringerike 4/2016

EPISODE 9 SPILLES INN i eventyrets atmosfære. Filmteamet er på leting etter tusser, troll og hulderstemning i dype skoger. Sagn og folkeeventyr knyttes til smågårder i skogen der bærsanking og fiske var viktige ressurser – og til fruktbare kongsgårder med store jorder med fet jord, og husdyr som gikk under kniven om høsten.

Det Ringerikske kulturlandskapet, den fruktbare jorden som fortsatt gir grobunn til matvekster som var daglig kost her allerede 700-800 år før noen hadde sett en Ringerikspotet i øynene. Godbiter som fortsatt dyrkes på de samme jordene. Parallelt med mer moderne planter som salater, frukt og tam-bær. Ringerike er, og har alltid vært, et fantastisk matfat.

Og her, på eldgamle Mo gård, fødestedet til Jørgen Moe, han som utgjorde halvparten av eventyrsamlerduoen, her skal Andreas lage staselig middelaldermat – med råvarer hentet inn fra et steinkasts omkrets.

HØSTEN ER I SISTE innspurt. Isende østavind sender skylaget til side – og solen er blendende skarp. Det fargesprakende løvfallet fra eldgamle tuntrær danser på vei mot bakken, og duften av nystekt lammesadel kler gården perfekt.

Beate Moe, som i dag driver den gamle storgården som har vært i familiens eie i mer enn 400 år, forteller Andreas om tidligere tider på Ringerike mens kjøttet

Erik Røed (til venstre) bor og driver sine virksomheter fra gården Herfra på Sokna, der det produseres småskala-mat med masse sjarm og egenart. Erik er matskribent og fotograf, blant annet i matmagasinene Nord og Ren mat, har utgitt to kokebøker, og er tilknyttet Geitmyra matkultursenter for barn som skribent og kursholder. Erik har et nært samarbeide med matprogramleder, forfatter, journalist og matskribent Andreas Viestad.

Andreas driver med mange former for matkulturformidling. I tillegg til suksess-programmene En bit av Norge / New Scandinavian Cooking, har han lenge hatt fast matspalte i The Washington Post: «The Gastronomer». Han har skrevet to-tre håndfuller med kokebøker og vunnet flere priser for sitt arbeide. Hans engasjement for, og kunnskap om forskjellige matkulturer, inspirerer både oss her i Norge – og mange andre i resten av verden.

hviler og Ringeriksertene koker seg møre i urtebuljongen. Mat-koordinator Erik Røed passer grytene mens programlederen er i engasjert dialog foran kamera.

Erik er egentlig over alt, han forbereder og tilrettelegger. Og når tv-kokken lurer på hvor polkabetene har blitt av, eller om ertene er klare – er det mat-entusiasten på Soknagården Herfra som har svaret.

DET HELE ER EGENTLIG ganske imponerende.

Her lages det mat og det intervjues. Det gjøres tv-opptak på norsk og engelsk parallelt – og Andreas passer

på at ikke saltet havner i ertepuréen to ganger, og at kjøttet ikke blir skåret opp på ordentlig før det første opptaket er godkjent. Det kreves stødig script og logistikk når det skal lages to programmer på en gang.

Og dette går strålende. Snart er en eventyrlig rett presentert for kamera, og multitaskeren Viestad snakker engelsk og norsk om hverandre: – And here it is; Peas and beets, cabbage and lamb. This is food that has been eaten here for thounsand years. / Og her er det; erter, beter, kål og lam. Dette er mat som har blitt spist her i tusen år.

– Og her er det; erter, beter, kål og lam. Dette er mat som har blitt spist her i tusen år.

Magasinet Ringerike 4/2016

7

Mateventyr på Ringerike

Storgårder & kulturlandskap på Røyselandet MIDT I DET RINGERIKSKE EVENTYRET ligger Elstøen Gartneri, som driver moderne matproduksjon i historisk kulturlandskap. I denne jorden har Ringerikserter, kål og beter hatt gode vekstforhold helt siden vikingtiden. I dag er produktmangfoldet betydelig større, og Andreas ”tager det han haver” når han tryller frem en superpotent salat bestående av smakfulle salatblader rett fra åkern, krydret med en snedig vinegrett laget av salatjuice og urter. Grovskårete skiver av lokal spekemat gjør retten komplett.

Suppestasjon i Hønefoss VED HØNEFOSSEN I HØNEFOSS, med Knut Steens skulpturelle landemerke i bakgrunnen, lager Andreas en klassisk fransk velouté-suppe til ordfører Kjell B. Hansen. Jeg tipper at forige gang en slik suppe ble servert elvelangs her på Nor’sia, var i Madame Glatveds dager. Da Glatved Hotel lå her – kjent for sitt franske kjøkken og celebre gjester. Det sagnomsuste hotellet var på slutten av 1800-tallet et av landets flotteste overnattingssteder, og her fikk mange berømtheter både seng og servering. Baron

8

Magasinet Ringerike 4/2016

Rotschild, Keiser Napoleon III, Kong Oscar II, Keiser Wilhelm, Ole Bull, Fridtjof Nansen og de to amerikanske presidentene Ulysses Grant og Woodrow Wilson var blant dem som spiste suppe her. Så, i mangel av staselig hotell med fløyelstrukkete møbler og store suppeterriner, og med en småsulten ordfører å servere, trekker den fantasifulle kokken liksågodt frem et sjokoladefontene-apparat som han fyller med den varme hønsesuppen. Ingen tvil om at denne serveringen matcher fossen og Oppgangssaga helt perfekt.

Husmannsplasser, tusser & troll på Krokskogen ETTER EN TØFF TUR OPP MØRKGONGA finner Andreas sin utkikkspost. Vi befinner oss midt i Krogskogens aller mest dramatiske landskap, med krasse fjellvegger, dype juv og trær eldre enn trollene fra Asbjørnsen & Moes eventyr. Og det var her de hentet dem. Fortellinger og sagn som levde blant skogsfolket, ganske innlysende fundert i frykten for underjordiske vesner – og dagdrømmer om Askeladder og andre helter. På disse husmansplassene holdt man seg stort sett for seg selv – og det var heller ikke dyrkbar mark, så noen små tilskudd fra gårdene nede i bygda var nødvendig. Byggmel til brød og pannekaker, og litt salt til maten, byttet de nok til seg i ny og ne. Kanskje av og til mot et eventyr eller to? Og med utsikten til bygdene foran seg, og siste rest av norsk urskog i ryggen, tilbereder Andreas det som folk har spist så mange ganger før ham i disse traktene; byggmelspannekaker med blåbær – og det smaker rett og slett fantastisk på tur.

Elgjakt & urgamle skogsmattradisjoner på Sokna VI ER I STRØMSODDBYGDA på Ringerike, en gammel skogsbygd som strekker seg fra Sokna i Soknadalen til nedre Hallingdal.

Gammel skog som bugner av sopp og bær, små-elver og fiskevann velfylt med ørret. Og så er det elgen, da. Utrygg som den er når bygdas lommekjente jaktlag er ute med børsa. Og Andreas sier ja takk til det meste han finner på sin vei – og begynner med å koke seg en god kanne tyttebær-te før han tryller frem en rustikk rett med varmrøkt ørret og lekre små kantareller. Men høydepunktet for ham er helt klart når jaktlaget har truffet blinken, og troféet legges foran ham. Et nesten fortsatt bankende hjerte hentet ut fra en nylig fallen elg er slett ikke daglig kost. Det skal tilberedes i glovarm bålpanne med det beste smøret – og deretter inntas med respekt. For naturen og for at vi får lov å høste fra den.

Magasinet Ringerike 4/2016

9

Kultur pĂĽ Ringerike

10

Magasinet Ringerike 4/2016

FYLLER BYEN MED INNHOLD Vi treffer ham på Holttangen på Nor’sia. Det er der Hønefossgutten Bror Andersen føler seg hjemme. Musikeren, kapellmesteren, regissøren, manusforfatteren og idémakeren. Mannen bak utrolig mange, både musikalske og humoristiske scene-suksesser går heldigvis ikke tom for hverken påfunn eller energi.

TEKST OG FOTO: TOR KRISTIAN SØRENSEN Foto: Celina Røste

B

ror Andersen er tydelig engasjert på vegne av byen han er så glad i. Byen han har gitt så mange opplevelser til, og som han er evig takknemlig for å være en del av. – Jeg er stolt av folka som bor her. Det er vi som er kapitalen, det er vi som bor her og som ønsker noe for byen vår, som kan fylle den med innhold.

Han forteller om tidligere generasjoner Andersen som tråkket opp de musikalske løypene i Hønefoss, og som blant annet var med på oppstarten av både Hønefoss skolekorps og Austjord musikkorps.

– Det ligger kanskje i genene dette med å sette i gang med ting, smiler han. Navnet og mannen er nok kjent for de fleste på Ringerike.

Men for andre kan det være greit med en kort presentasjon. Bror Andersen er en anerkjent kapellmester, manuskriptforfatter og regissør. Gjennom arrangementselskapet TBA er han hjernen bak Hønefossrevyen og Jailhouse Rock som spilles hver sommer på Hønefoss. I 2011 startet han også barneforestillingen Rockefroskene på Glatved Brygge og nå før jul spilles O’jul med din glede for fulle hus i Ringerike Kultursenter med Bror som regissør.

SOM INNFLYTTER HAR JEG ETTER HVERT fått med meg begrepet Nor’sia-gutt. Jeg har forstått at det er snakk om folka på den andre siden av bybrua. Gutta som neppe hverken spyttet i glasset, eller stilte seg sist i køen på byens utesteder for noen tiår siden.

Jeg har en oppfatning om at disse gutta var reale – og at de sto opp for hverandre.

Jeg er stolt av folka som bor her.

Det er vi som er kapitalen, det er vi som bor her og som ønsker noe for byen vår, som kan fylle den med innhold.

Magasinet Ringerike 4/2016

11

Kultur på Ringerike Foto: Celina Røste

Jailhouse Rock – et rockeshow i toppklasse – som spilles hver sommer i hagen til det gamle fengselet i Hønefoss.

Mitt inntrykk er også at Nor’sia-gutta har et stort hjerte for de andre i gata og for byen de er så glad i. I tillegg kan det virke som at de ofte setter i gang ting, at de har masse idéer og at de evner å gjennomføre. Om det er oppveksten langs elva, med farlig lek i tømmerrenna og andre fantasifulle påfunn som har gjort denne delen av Hønefossbefolkningen ekstra oppfinnsomme er ikke godt å si. Men at de som Bror Andersen er glade i, og stolte av, byen sin – er det ingen tvil om, det viser de med sitt stadige engasjement og sine humørspredende tiltak.

– DET ER MYE FOKUS PÅ BOLIG OG NÆRING, og det er bra, sier Bror. Samtidig har vi «det tredje benet», eller innholdet om du vil. Folk vil jo oppleve noe. Og det er vi som bor her som kan gjøre noe med det, fortsetter han ivrig. Han forteller om viktigheten av identitet og samhold. At byen og hele regionen har en historie vi bør være stolte av. – Det er viktig å snakke ting opp.

Se på ishockeyklubben her, Ringerike Panthers, de gjør noe veldig riktig. Det er sjel der nede altså, forteller han ivrig. Bror Andersen var selv en habil hockeyspiller, og hans begeistring synes tydelig.

– Det vi trenger er ildsjeler, noen tilretteleggere og noen gjennomførere.

– Tidligere så var det litt sånn at «du er for god til å være igjen i byen». Da ble talenter oppfordret til å komme seg bort. Nå er det heldigvis litt annerledes. Vi må legge til rette for at de gode menneskene blir her, smiler han. – Det er viktig for oss i TBA. Det er derfor vi rekrutterer lokale talenter og gjør så godt vi kan for at de skal få jobber nok her, så de slipper å dra ut av distriktet på jakt etter oppdrag. – Vi skal i hvert fall være attraktive nok til at de som reiser ut kommer tilbake hit senere. – Vi i TBA er jo et slags privat kulturkontor, men vi samarbeider godt med næringslivet og kommunen, forteller han videre.

12

Magasinet Ringerike 4/2016

– Vi er inne i en positiv spiral nå, men vi må hele tiden gjøre vårt beste – og ha troen på at det er bra nok. Hvis vi ikke tror det, kommer ingen andre til å gjøre det heller, smiler han. – Vi tenker ofte når vi har lyst til å gjøre noe nytt: Er alternativet dårligere, gjennomfører vi det!

– ROCKEFROSKENE BEGYNTE VEL egentlig med at Terje Dahlen, tidligere sjef i Ringerike utvikling, nå utviklingssjef i AKA, lurte på om vi ikke kunne gjøre noe i forbindelse med arrangementet «Midtsommer mellom broene» i 2011. Og siden har det blitt en tradisjon med Rockefroskene på Glatved Brygge forteller han. – Samtidig, lurer vi nå på hvordan vi skal videreutvikle konseptet. Til noe litt større.

Det er ikke bare Rockefroskene TBA står bak. Bror Andersen var i sin tid instruktør for russerevyen på Ringerike videregående skole, hvor Jonas Rønning var revysjef.

– Vi opprettet etter hvert stiftelsen «Hønefoss Humorens Venner», og så hadde vi et møte med Lars Petterson som da var hotelldirektør her i byen, forteller han om den spede begynnelsen.

– Han klarte ikke å dy seg og gikk rett til lokalavisen og fortalte at «nå skulle det bli sommerrevy» i Hønefoss – og da hadde vi ikke noe valg da, ler Bror videre. – Jeg husker vi våknet opp dagen etter og lurte på hva vi hadde gjort nå, he-he. – Vi hadde jo liksom forpliktet oss, så da var det bare å gjøre det, smiler han.

I dag er Hønefossrevyen Norges største sommerrevy, og er nærmest for en institusjon å regne. Uten revy, blir det heller ingen ordentlig sommer i Hønefoss, tenker jeg …

Bror har ikke bare hjerte for revy, musikk, regiarbeid og underholdning. Han er på alle måter opptatt av byen han kommer fra og bor i og trekker frem elven som et selvsagt utgangspunkt i byutviklingen.

Verdens viktigste avis Det blitt en tradisjon med Rockefroskene på Glatved Brygge.

– Se på Drammen. De er så stolte av elven sin, og de har tatt den i bruk. Men vi har jo to elver vi, ler han. Bror kjører båt til jobben så fort anledningen byr seg. Kanskje ikke så rart, det er bare tyve meter ned til elva der båten hans ligger fortøyd.

– Jeg jobber ofte hjemmefra, men har også en liten kontorplass sammen med de andre i TBA. Det er klart det er stas å bare ta båten bort på jobb en liten tur, smiler han. Samtidig kommer han tilbake til noe sentralt i forhold til den pågående debatten rundt byutvikling.

– Det er vi som kan fylle byen vår med innhold, vi som bor her.

De spennende planene TBA har for området rundt Glatved brygge mangler ikke innhold, det snakkes om et ”gledeshus” ved elva, med kaféer og scener. Med tumleplass for talenter innenfor de fleste kulturuttrykk.

Det er i hvert fall ingen tvil om at Bror og de andre gutta på Nor’sia mener alvor når de ser på alternativene. For de finnes jo ikke.

NOEN VEIER SKAL DU SLIPPE Å GÅ ALENE.

er den som skriver om det som skjer

der DU bor.

Kortreiste nyheter er de viktigste nyhetene.

Som abonnent får du: n Tilgang til alle plussartikler på nett. n Tilgang til eAvisen – papiravisen i digitalt format fra kl 21.00 kvelden før. n Rix – en egen eAvis med nasjonalt og internasjonalt stoff. n Del abonnementet med inntil 4 i husstanden.

Våre regnskapsførere og advokater kan hjelpe deg!

Ring 852 33 248 eller send e-post til abonnement@amedia.no

Kontakt oss for en uforpliktende prat i dag: 32 12 32 12 eller besøk oss på www.v-b.no

Kultur pĂĽ Ringerike

HYBERTSENS 14

Magasinet Ringerike 4/2016

HEMMELIGHET Magasinet Ringerike 4/2016

15

Kultur på Ringerike

Det nærmer seg 10-årsjubileum på Ringerike kultursenter, og daglig leder Tage Hybertsen røper nesten en stor hemmelighet.

Det er noe han har lyst til å si. Han holder nesten på å sprekke.

Men han gjør det ikke.

TEKST OG FOTO: TOR KRISTIAN SØRENSEN

D

et er bare så vidt han klarer å la være å si det. Jeg ser det på han. Har snakket med ham før.– Det skal være en hemmelighet, sier han. Og smiler. – Det er noen jeg her nevnt det for og de har blitt skikkelig engasjert, fortsetter han.

– Hva det er? Han holdt nesten på å si det, men så måtte han løpe inn til Vamp-konserten.

– Pliktene kaller, roper han og forsvinner…

– Pokker da, tenkte jeg. Hva er det han pønsker på?

TAGE ER MANNEN publikum på Ringerike forbinder med gode opplevelser. Han nevnes stor sett ved fornavn. Folk vet hvem Tage er. – Hybertsen, ja! Enten løper han Hytteplanmila, Ringeriksmaraton, Hank Williams minneløp eller et annet løp, eller så er han vertskap for et utall artister, skuespillere, statsråder, publikummere, revyoppsetninger, musikaler og det som ellers kan krype og gå av kulturarbeidere i regionen.

Han er en institusjon på Ringerike, og han legger til rette for kulturen mange nok misunner oss. Det er min påstand, og noe han sikkert vil være helt uenig i, for han er ikke kjent for å ta på seg særlig mye ære, selv om de jeg kjenner er raskt ute med å nevne navnet hans når kultur og Ringerike er tema.

Apropos kultur på Ringerike, så er folk, da mener jeg utenbys fra, også raskt ute med å spørre om hvorfor det kommer så mange flinke musikere herifra?

– Hva er det med Ringerike? De er jo på TV, festivaler og innspillinger nesten overalt. De er med alt fra Karpe Diem til Astrid S, Øystein Sunde, Hver gang vi møtes og Idol...

– Hva er det egentlig med kulturarbeidere fra Ringerike? Jeg har ikke noe godt svar på det, men kjenner til lærerkreftene ved musikklinjen på Ringerike videregående skole, vet at Folkehøgskolen har høye søkertall, at kulturskolene lever i beste velgående, at tilbud som Musikalkollektivet og Showskolen trekker barn og unge til seg som fluepapir. Kulturen på Ringerike er i stadig utvikling takket være mange oppriktig interesserte og engasjerte kulturarbeidere.

Kulturen på Ringerike er i stadig utvikling takket være mange oppriktig interesserte og engasjerte kulturarbeidere.

16

Magasinet Ringerike 4/2016

Tre ressurser som jobber sammen for kulturell blomstring på Ringerike. Fra venstre: Kulturleder i Ringerike kommune Marja Lyngra Høgås, kulturkonsulent Victoria Irene Koch og prosjektmedarbeider Kristine Sørsdal Fodnæss.

Det er en tøff bransje, og de færreste klarer å leve av det. Derfor er det viktig at kommunen legger til rette for at kultur kan skje. Det er mange synlige aktører, men det er også mange usynlige.

VI KAN NESTEN IKKE VENTE med å fortelle om alt som skjer, alt vi håper skal skje, alt vi tenker kommer til å skje og noen ganger det som ikke skjedde. Det siste er historie, og det dveler vi ikke ved. Det var uansett ikke stort som ikke skjedde, men det som skjedde var ganske stort. Da Hønefoss fikk sitt nye kulturhus. Det var stort. En dugnadsinnsats av de sjeldne og et hus de fleste har fått et forhold til og er blitt glade i.

Selv husker jeg at jeg fikk spørsmål om å kjøpe en stol...!?

Stolaksjonen kalte de det. Kreativt. Husker det kom et brev fra Tage Hybertsen på vegne av Stiftelsen Ringerike Kultursenter, om bedriften jeg jobbet i da kunne tenke seg å «kjøpe en stol» i det nye kultursenteret? Bedriften kunne godt tenke seg det syntes jeg. Det var jeg som åpnet posten. Vi fikk vårt eget navn på en plakett på en stol i det nye kultursenteret. Det var en god følelse egentlig. At jeg gjennom vår bedrift faktisk bidro til byens nye kulturarena. Følte meg nesten som en kulturarbeider selv …

Men det er snart ti år siden nå, og huset har på den tiden hatt nærmere 30 000 publikummere årlig som har fått oppleve store og små konserter, musikaler, revyer, stand-up show, Jam kvelder og en hel del annet. Nå er Ringerike blitt et naturlig stoppested for de fleste artister med respekt for seg selv og publikum.

KULTUR ER VIKTIG, understreker kulturleder i Ringerike kommune Marja Lyngra Høgås. – Det er ikke kommunen som skaper kulturen, men vi skal sørge for at kulturen har gode vilkår for

å blomstre. Økonomi er selvsagt viktig, men det er også måten vi spiller hverandre gode på, forteller hun videre.

Hun er tydelig engasjert og opptatt av samarbeid både politisk, i administrasjonen og sammen med kulturutøverne i regionen.

– Det er en tøff bransje, og de færreste klarer å leve av det. Derfor er det viktig at kommunen legger til rette for at kultur kan skje.

Det er mange synlige aktører, men det er også mange usynlige. De må vi også legge til rette for.

– Derfor er samhandling så viktig. Vi vet at vi ikke har så mye penger, men nettopp derfor er det så viktig at vi bruker de riktig, fortsetter hun engasjert.

I JANUAR STARTER VI ET VIKTIG ARBEID. Da samler vi alle aktører innenfor de ulike kulturområdene. Det vil bringe oss videre. Det kommer til å avdekke noen nye behov og vil gjøre enda flere synlige, fortsetter hun.

– Vi ønsker deltakelse for alle. At alle skal ha en mulighet for aktivitet. Kulturskolen kan være et slikt tilbud og kommunen har også et ansvar i forhold til den kulturelle skolesekken, avslutter Høgås.

Det har vært mye å holde styr på for en person, men i disse dager er det omsider ansatt en ny ressurs. Victoria Irene Koch er ny kulturkonsulent og sammen med prosjektmedarbeider Kristine Sørsdal Fodnæss, er de nå tre ressurser som skal jobbe videre for å tilrettelegge, kartlegge og gi næring til ny kulturell blomstring på Ringerike.

Magasinet Ringerike 4/2016

17

Kultur på Ringerike

Tage er en institusjon på Ringerike. Han legger til rette for kulturen mange nok misunner oss. Han er mannen publikum på Ringerike forbinder med gode opplevelser.

TILBAKE PÅ KULTURSENTERET nærmer Tage og Vamp seg ferdig for kvelden, og jeg later som jeg slentrer uinteressert rundt i baren. Er ikke nysgjerrig på hemmeligheten han har i det hele tatt.

Sikkert ikke så veldig spennende heller.. ?

At den gamle Bussgarasjen blir den nye Bassgarasjen, vet de fleste som følger sånn noenlunde med. Det blir et kjempeløft. Da blir det helt nye scene med ståplasser til flere hundre publikummere og potensialet for en helt ny type artister, show og oppsetninger. Fleksible øvingslokaler og sceneplass for unge til en gunstig leie, og tøft dekorert med graffiti av graffitikunstner Børge Brekke.

Her har Sparebankstiftelsen Ringerike virkelig slått på stortromma

18

Magasinet Ringerike 4/2016

igjen. De har lagt hele 10 millionene på bordet som gjør at publikum, og ikke minst den yngre generasjon får et enda bedre og bredere kulturtilbud i Ringerike kultursenter. Og jeg tror jeg har de aller fleste med meg når jeg sier at dette gleder jeg meg til!

I det jeg skal gå, hører jeg Tage smilende igjen: – Tror det passer å presentere nyheten i forbindelse med 10-års jubileet neste år, egentlig. Det blir noe helt nytt. Noe jeg har tenkt på i mange, mange år, skikkelig svært, smiler han og ler. – Noe som ikke har blitt gjort før, avslutter han for nærmest bare for å gni salt i såret..

– Pokker da, tenker jeg. Hva er det Tage skal gi oss neste år?

Selveierleiligheter 50-80 kvm Byggetrinn 2 selges n책!

www.tronrudeiendom.no

Har du kontroll p책 forsikringene dine?

Vi hjelper deg 책 samle de.

Les mer p책 rhbank.no

Aktiv pĂĽ Ringerike

SFO HELT UTENOM DET VANLIGE

20

Magasinet Ringerike 4/2016

Magasinet Ringerike 4/2016

21

Aktiv på Ringerike

Like under Ringkolltoppen, den lille kollen som ligger 701 meter over havet med utsikt til fjelltopper i fire fylker, ligger Ringkollstua, stedet som tusenvis av skiturister gjennom årene har besøkt for en varm kakao eller toddy.

Her har Fossen Friluft skapt et unikt SFO-tilbud på nærmest urørt grunn.

TEKST OG FOTO: TOR KRISTIAN SØRENSEN

N

ærmest urørt, sa jeg, men det er mest fordi når jeg tenker meg om, er det ikke så rent lite mennesker som har vært der oppe. Ikke bare fra Ringerike. Men hundrevis av Oslo-folk valfarter også dit med busser satt opp fra hovedstaden. Ringkollbussen. Oslo – Ringkollen to ganger daglig i ski-sesongen.

Helt i begynnelsen av Nordmarka ligger Ringkollstua. Eid av Ringerike kommune – på kommunal grunn, besøkt av tusenvis av gjester gjennom mange år. I 2014 tok Fossen Friluft over driften og de tenker langt utover vanlig varmestue kun lørdag og søndag med varm kakao, toddy, boller, fuktige ullsokker og skiklær hengende over panelovner, for å si det sånn.

MANGE HAR GODE MINNER og opplevelser herifra, og flere er det i ferd med å bli. Den dagen vi er der oppe er heller intet unntak. Rundt ti lune kuldegrader, sol, blå himmel og snøkanoner som freser nedenfor i alpinanlegget. Helt greit det, må vi innrømme.

Hver tirsdag og torsdag stormer nærmere tretti barn fra ulike skoler på Ringerike ut av bussen som har hentet de etter skoletid. Sjåføren heter Espen Sparstad, er eier og daglig leder av Fossen Friluft og smiler om kapp med sola på Ringkollen.

– Her holder vi på med mange aktiviteter, forteller han. Og det er virkelig et utvalg av aktiviteter ungene kan være med på. Rappellering, fjellklatring, skigåing på vinteren og kanopadling om sommeren er bare noe av det ungene får oppleve under kyndig veiledning fra de ansatte hos Fossen Friluft.

– I høst har vi også brukt onsdagene til å gå på jakt, og det er noe vi ser for oss å satse videre på, forteller en engasjert Espen Sparstad om SFO tilbudet på Ringkollen. Men det er ikke bare etter skoletid barn og ungdom har et tilbud her oppe.

22

Magasinet Ringerike 4/2016

– I SOMMER HADDE VI SEKSTI BARN her gjennom fem dager. Det var full aktivitet og tilbudet var svært populært, forteller han. Fossen friluft har også hatt et høstferietilbud til barn og unge i regionen. – Begge «aktiv tilbudene» har vært heldagstilbud og vi har holdt det gående her oppe fra klokken 8 til 16. Men de har stadige planer om å kunne tilby noe mer. – Vi ønsker å lage et aktivitetssenter her oppe. Noe vi kan ha gjennom hele året, men det er klart det kan ta litt tid, og vi må ta små skritt om gangen. I tillegg til SFO– tilbud, har Fossen Friluft også henvendt seg til det private næringslivet og samarbeider med Ringerike kommune.

– Vi har hatt et friluftstilbud til psykisk utviklingshemmede i snart fire år, og det har vært veldig givende. Da har det vært opptil tolv deltakere som har fått boltret seg her oppe i naturskjønne omgivelser.

Espen og de andre ansatte har lang erfaring med å jobbe med mennesker. Han har bakgrunn fra Forsvaret og er lidenskapelig friluftsinteressert. Det er nesten så jeg ønsker jeg var tilbake til barndommen og kunne fått være med på SFO tilbudet sammen med de andre ungene på Ringerike. Bare tatt på meg gummibuksa, vottene med klyper på, snørt beksømstøvlene, tørka snørra på jakka og latt det stå til med klatring, hoing og skrubbsår. For en fantastisk tanke.

Det er virkelig et godt utvalg aktiviteter ungene kan være med på.

Rappellering, fjellklatring, skigåing, kanopadling og mye mer.

Vi er opptatt av at de som er med skal få føle på mestring og læring hele tiden.

– DETTE ER EN OPPLEVELSES- OG LÆRINGSARENA litt utenom det vanlige, forteller han videre mens vi er langt tilbake i egne tanker. Vi er opptatt av at de som er med skal få føle på mestring og læring hele tiden, fortsetter Espen engasjert. – Vi ønsker oss et «Langedrag light» her oppe, med en skikkelig klatrepark, selvsagt, men det er litt vanskelig å få til med en gang, sier Sparstad videre. Vi står kanskje litt alene her oppe, men vi har et mål om helårsdrift. – Vi tilbyr teambuilding og har satt i stand et mindre møterom for det lokale næringslivet med eget kjøkken og skjenkebevilling. Det er et bra tilbud for de som ønsker noe annet enn de tradisjonelle hotellkonferansene. Og så ønsker vi oss noen skikkelige lavvoer her oppe, så vi kan tilby overnatting for gjester som vil ha noe litt utenom det vanlige.

– Nøkkelen er allsidigheten vår og aktivitetene vi kan tilby her oppe. – Nå har vi inngått en ny avtale om drift med Ringerike kommune som strekker seg til 2025. Vi ønsker at det skal det være åpent her, og vi skal fortsette å tilby noe litt annerledes, forteller han videre, samtidig som vi nesten er tilbake til virkeligheten og plutselig kommer på at beksømstøvlene har blitt for små. Men fordelen med SFO tilbudet, er jo at jeg ville blitt kjørt hjem igjen også. For det ligger også inne i tilbudet. Eller rett og slett en liten konferanse med jobben.

Det er nok bare å ringe, for Espen henter garantert.

Og så kjører han deg sikkert hjem igjen også, hvis det skulle være nødvendig

Magasinet Ringerike 4/2016

23

Næringsliv på Ringerike

LYSENDE FREMTID Det er klart at en av Norges mest innovative lysprodusenter ligger i nettopp: Lyseveien, rett bortenfor Sundvollen.

TEKST OG FOTO: CAMILLA SVANØE

E

kteparet Hanssen og Jansen traff hverandre på et fly på vei til Alta, fant kjemien, men ble ikke et par før de hadde holdt kontakten i tre år. I dag har de fem barn mellom seg, og jobber sammen i sitt sjette hjertebarn – Optime. Selskapet som designer og selger lys og lysløsninger.

DET HELE BEGYNTE I 1999, forteller Mai-Britt Thorsrud Jansen. Det var på den tiden da etterspørselen etter downlights eksploderte i de norske hjem. Men med datidens halogenlamper, var dette brannfarlig. Da tok plastboks-ideen form.

Vi begynte å produsere kasser for installasjon av downlights. Nå kunne man sannsynligvis gått tørrskodd herfra til New York over alle kassene vi har produsert. Produktet skulle eksistert i fem år, dersom de hadde holdt seg til snittalderen for industriproduksjon, nå har det gått 17.

Vi har etter hvert fått flere ben å stå på, forklarer de. Ved å være innovative og stå på leverer vi nå både til private og industrien. Vi leverer også til flere land, blant annet Irland, Island, Sverige og Danmark. Vi synes det er ekstra morsomt å levere til Island. Der finnes det ikke trær, alt bygges i betong. Lysinnfatninger også.

Utviklingen av nye produkter er brukerstyrt, det vil si de lytter til behov, og designer produkter basert på det. Produksjonen av plastbokser er flyttet fra Kina og til HV Plast på Hønefoss. Logistikken er enklere, og fordi produksjonen er automatisert blir det ikke dyrere. Alle lysproduktene blir fortsatt produsert i Kina.

FOR Å HOLDE SEG OPPDATERT, snakke med leverandører og være orientert i markedet, blir det en del reising. Kanskje dette er grunnen til at paret ikke bærer preg av å ha slitt på forholdet gjennom å bo og jobbe sammen. De er ofte på hver sin kant av kloden. – Jeg har vært mer enn 60 ganger i Hong Kong på 20 år, sier Edgar Hanssen. Mai-Britt holder styr på økonomien, support og markedsføring. Hun har tidligere jobbet for Egmont, Disney og Telenor. – Og jeg har spist middag med Jack Sparrow (Jonny Depp) forteller hun.

MEN KONVENSJONELLE LYS er bare den innledende gløden til det som blir den neste store satsningen til selskapet. Fenomenet heter «Human Centric Lightning» og er basert på ledende forskning på hva lys er, og hvordan øynene oppfatter det. Under andre verdenskrig la man merke til på sykehusene, at de sårede soldatene som lå nærmest vinduet ble fortere friske, enn de som lå inne ved dørene.

24

Magasinet Ringerike 4/2016

Du er hva du tror du er. Det er ikke noe i veien for å oppføre seg som en hai og leke med de store.

LAMPER SOM SIMULERER DAGSLYS er ikke noe nytt i markedet, men denne teknikken går ett steg videre. Den simulerer dagslysets spektere gjennom dagen, slik at kroppen får fulgt sin naturlige døgnrytme. De første 90 minuttene om dagen bestemmer, lysmessig, hvordan du skal ha det resten av dagen. Hvis du blir påvirket av feil lys, altså tradisjonelt innelys, settes produksjonen av søvnhormonet melatonin i gang. Hvis du er utendørs, er det et helt annet lys som har en annen virkning. Med den nye lysteknologien hadde man klart å holde seg mye mer våken den timen etter lunsj, da man helst bare vil sove...

DENNE TEKNOLOGIEN SKAL NÅ SELGES videre i form av lamper som skal gjøre hverdagen bedre på skoler, sykehus og sykehjem. – Vi samarbeider med Sundvolden hotell om levering av dagslys til den nye konferansesalen. Da dette ble installert på et aldershjem i Slovenia, gikk det fire måneder, så begynte beboerne å spørre om når de kunne få lov til å reise hjem, forteller Hanssen fascinert.

Denne lille bedriften på Sundvollen med seks ansatte skal altså ut i verden med revolusjonerende lysteknologi. Og de er ikke redde for å satse. Det polske selskapet som installerte alt lyset til Operaen og «hele Bjørvika» oppsøkte selskapet og ville ha dem som partnere i Norge.

– Jeg har et bilde av en liten gullfisk i en gullfiskbolle, med haifinne montert på ryggen. Dette bildet ligger på bordet på morgenmøtene. Du er hva du tror du er. Det er ikke noe i veien for å oppføre seg som en hai og leke med de store, sier Thorsrud Jansen.

Gullfisken har fått en hai til kompis.

Magasinet Ringerike 4/2016

25

Rigger til vekst på Ringerike

UTVIKLING OG VEKST Det er en enorm konkurranse mellom byene i regionene rundt Oslo.

Alle vil posisjonere seg.

Ordene tilhører rådmann i Ringerike kommune, Tore Isaksen.

TEKST OG FOTO: CAMILLA SVANØE

V

i vil gjøre oss lekre for alle som skal etablere seg i regionen i næringslivet. Det skal ikke være en nyetablering, eller en re-etablering hvor ikke næringslivslederen vet om hva vi har å by på i regionen.

– Hvilken rolle har Ringerike utvikling spilt i denne prosessen?

– Til nå har Ringerike utvikling hatt en mer innadrettet funksjon, og jobbet med selvfølelsen til lokalbefolkningen. Og dette merker vi at har fungert. Folk er stoltere av regionen sin og har et mer bevisst forhold til og positivt bilde av den. De som bor her har akseptert potensialet som bor i regionen. Det bør nå være 45.000 innbyggere som er de beste ambassadører for stedet de bor. Der har Ringerike utvikling lykkes.

– Hva mer kan de gjøre for å markedsføre regionen?

– En som kommer utenfra, ser ikke grenser. Ringerike, Hole og Jevnaker vil fremstå som en enhet. Dette er jo en satsning som kommunestyrene har bestilt.

Nå tredobler vi investeringen i dette arbeidet. Drammen ville aldri blitt kåret til en UNESCO by, for eksempel, uten markedsføring. Men produktet må også være på plass først, så kan det selges.

RINGERIKSRÅDMANNEN SNAKKER SEG VARM om salgsstrategien for det kommunale samarbeidet. Det er tydelig at dette er noe han brenner for, og at det er en gjennomtenkt tilnærming. Ringeriksregionen kan betraktes som et produkt. Produktet skal finpusses og Ringerike utvikling er salgsapparatet, som nå utvides med enda flere selgere.

Det produktet som skal selges vil blant annet være inspirert av nye samfunnsmodeller, som for eksempel «Smart City».

– Dette skal ikke være en soveregion for de som skal pendle til Oslo. Det er veldig viktig å sørge for at det finnes arbeidsplasser lokalt. En måte å gjøre dette på, er å tiltrekke damene. Kvinner, særlig høyutdannede, er attraktive fordi det er de som bestemmer hvor familien skal bo. På denne måten tiltrekker vi oss også kompetansen. Den som vinner fremtidens bosetting, er de som klarer å tiltrekke seg kvinner med høy utdanning, og å tilfredsstille deres idealer.

– Ringerike utvikling har i mange år satset på profilering. Nå blir det en mer utadrettet satsning mot næringslivet. De blir en forlenget arm for kommunene.

Resultatene av denne satsningen skal vi evaluere i 2019, så får vi se hvordan prosjektet har lykkes, men det er klart dette tar tid. Vi stiller høye krav, og det vil bli mange måter å måle resultatene på. De skal bli mer kraftfulle og jobbe mer utadrettet, forklarer Isaksen, med den økte investeringen i Ringerike utvikling.

26

Magasinet Ringerike 4/2016

– Vi er så ambisiøse som vi må være, sier de tre rådmennene Tore Isaksen, May-Britt Nordli og Elin Aasnæss.

Kvinner, særlig høyutdannede, er attraktive fordi det er de som bestemmer hvor familien skal bo. På denne måten tiltrekker vi oss også kompetansen.

SOM GREP FOR Å TILTREKKE nettopp nyetablering og attraktive innbyggere, har de tre rådmennene noen triks i ermet.

– Først må vi øke bredden i det lokale næringslivet, vi må bli attraktive, ved å skaffe jobber, så er det fornuftig å satse på nisjeklynger som for eksempel data og digitalisering.

– Vi har alle boformer å by på, erklærer Jevnakerrådmann May-Britt Nordli. – Og vi har mye areal som skriker etter utvikling. Vi kan lokke med småby, for de som vil ha det, og en ordentlig by i Hønefoss. Og en landsby, som i Hole, beskriver hun. Og ved å kjøre en tur på 20 minutter, så har man sirkulert rundt 80 prosent av innbyggerne, så det er egentlig også nokså fortettet. Ny E16, og jernbane har gitt oss en rakett i baken, og det kreves litt av oss også, for å gjøre oss fortjent til en investering på 25 milliarder.

Jevnaker, er overraskende nok den av de tre kommunene som vokser raskest. Ringerike kommune vokser mindre enn landsgjennomsnittet. Hole kommune har hatt høy vekst over lengre tid og er attraktiv for boligkjøpere. Det er også svært mange som pendler ut av Hole for å jobbe. Her står både muligheter og utfordringer i kø.

– Follum la ned virksomheten, og militærleirene rundt byen ble lagt ned, likevel klarte kommunen å vokse gjennom den perioden.

Hele regionen klarte å innhente seg raskt etter tapet av så mange arbeidsplasser. Nå er en del av satsningen å forbedre infrastrukturen i byen, og her hører nytt vann og kloakkrenseanlegg til agendaen.

Dette er et spleiselag. Vi rigger oss til vekst, noen beslutninger er vanskeligere å ta, men nødvendige.

– Er dere ambisiøse? – Vi er så ambisiøse som vi må være.

Magasinet Ringerike 4/2016

27

Rigger til vekst på Ringerike

Pelle Gangeskar, Tone Reneflot Thoresen, Claus Frølund og Jørgen Moe skal sette Ringeriksregionen enda mer på kartet fremover.

Ringerike utvikling er i vinden Til nå har mye av fokuset vært på egne innbyggere og på å forme merkevaren, nå skal fokuset rettes utover i verden.

Det skal etableres flere arbeidsplasser, og næringslivet skal bli oppmerksomme på at det er nå det lønner seg å komme til oss.

P

elle Gangeskar og Claus Frølund er de to nye herrene som skal være med og sette regionen på kartet.

– Jeg hadde aldri vurdert Ringerike som bosted for fem år siden, sier Gangeskar. – Jeg kom hit høsten 2011, sier Frølund.

Selv er Frølund dansk, men forelsket seg i en doktorgradsstipendiat på Høgskolen i Sørøst-Norge, og i landskapet på Ringerike.

Sånn sett er han typisk for de innflytterne rådmann Isaksen vil ha hit. Rådmannen mener nemlig at det er kvinnene som bestemmer hvor skapet skal stå, det vil si i hvilket distrikt. Og han vil ha dem til Ringerike, helst de med høy utdanning, for å heve kompetansen i distriktet.

BEGGE ER SIVILØKONOMER, og begge har en strategi for hvordan de skal selge stedet. – Vi kommer til å jobbe oppsøkende, og bli mer operative. Vi kommer også til å jobbe med tilrettelegging. Det har også vært misjonen til Ringerike utvikling, som nå påberoper seg 45.000 positive evangelister blant befolkningen.

– Vi har jo verdens beste forutsetninger for vekst i næringslivet her. Dette skal være en kunnskapsbasert målrettet utvikling i ulike markeder, sier Jørgen Moe, daglig leder i Ringerike utvikling.

– Om 10 år er kanskje verdens største bransje noe som ikke finnes ennå, sier Gangeskar.

– Og det er viktig at vi kan operere med en høy toleranse for feil, påpeker sjefen.

At det er takhøyde og optimisme er det ingen tvil om. Latteren sitter løst og stemningen blant de fire utviklerne er høy.

28

Magasinet Ringerike 4/2016

– Vi skal ikke, og kan ikke vite alt om noe, men vi skal vite litt og gjøre mye. Mantraet skal være at det er ikke det vi vet som bestemmer yteevnen, men det vi gjør med det vi vet. – Det skal ikke stå på kunnskap, det kan man søke, det er viktigere å ikke mangle guts.

– Veien blir til hvis du går, skyter Tone Reneflot Thoresen inn.

– Det er en viktig del å bygge et bilde av hva Ringerike er utad. Og å jobbe systematisk med dette, slik at bildet begynner å feste seg, fortsetter hun.

– Du må selge de bæra du har, sa faren til Petter Stordalen.

Ordene kommer fra Moe. – Det er heller ikke alle som ønsker vekst. De må vi også se og anerkjenne.

– Hva mener dere er det mest salgbare ved produktet Ringeriksregionen?

DET ER JØRGEN MOE SOM TAR ORDET. – Vi har Norges høyeste areal i beredskap for industri. Gangeskar følger opp. – Det kan etableres ett stort eller flere små datasentere her. – Nærheten til alle ting, og steder. Da tenker jeg på Gardermoen, Oslo, fjord og fjell og natur, sier dansken.

– Folkene her! Konkluderer Reneflot Thoresen. De er åpne og rause og de ønsker folk velkommen hit. – Ja, det er viktig. Understøtter Moe. Vi må bygge kultur på de verdiene.

– Jeg har ikke møtt en eneste sur person her, konstaterer Gangeskar. Den positiviteten kommer til å virke som et fluepapir på potensielle innflyttere.

BLI EN DEL AV NORGES

RÅESTE TEAM Vi har flere ledige stillinger, følg med!

 smartservicenorge

JULENS ÅPNINGSTIDER Søndag 11. desember

Mandag 19. til fredag 23. des.

Mandag 12. - fredag 16. des.

Lørdag 24. desember

Nattåpent torsdag 15. des.

Søndag 25. og mandag 26. des.

14-19 10-21

GLEDELIG JUL!

VI HAR DET DU ØNSKER DEG

TIL KL

24

FORVENTNING

GLEDESRUS

STENGT

Tirsdag 27. til fredag 30. des.

Søndag 18. desember

Lørdag 31. desember

14-19

Bysenter med 61 butikker i Hønefoss sentrum.

To timers gratis parkering.

Mandag til fredag: 10-20, Lørdag: 10-18 www.kubensenter.no /kubensenter

10-13

Lørdag 17. desember

10-18

TRADISJON

10-21

10-20 10-16

Handlingskraft på Ringerike

POTETER UTEN GRENSER Det er folkelig underholdning med høy humorfaktor og elleville innslag fra hele verden. Det spilles inn i Kraftstasjonen på Hønefoss med Nils & Ronny i førersetet. Vi snakker selvsagt om ”Handlingens menn” – og DU har muligheten til å bidra!

TEKST OG FOTO: TRUDE BERG HAUGE

L

a oss ta et tilbakeblikk; Nils Wærstad og Ronny Kristoffersen, ”Handlingens menn”, får i oppdrag av NRK å lage en enkel, studieprodusert ”pilot” (testepisode som skal vise hvordan en typisk episode til en TV-serie kommer til å fungere) til en ny TV-serie. Da kjenner de disse gutta dårlig! ”Enkel pilot” er noe ikke-eksisterende i konseptet til den kreative, smågale duoen som utgjør ”Handlingens menn”.

og Ronny kunne på sin side slå seg på ”kassa” og konstantere at ”Handlingens menn” sesong én blir å se på statskanalen høsten 2017. Men tro nå for all del ikke at dette blir et rent Hønefossshow. Riktignok går sendingene fra Kraftstasjonen i Hønefoss, men de times lange sendingene skal fylles med stunt-innslag fra hele verden.

ER DET ET STED I LANDET hvor handlingskraft og dugnadsånd er fremtredende egenskaper, så er det i Ringeriksregionen, mente Nils og Ronny. Dette mente de bestemt at ville danne den perfekte ramme rundt innspillingen av deres nyeste programkonsept ”Handlingens menn”. Et stuntshow hvor duoen i kjent stil byr på høy humorfaktor, helsprø idéer, sleivspark og provokasjoner – men med en alvorlig undertone og nære møter med mennesker fra hele verden.

Kort fortalt; NRK fikk servert tidenes ”pilot”. Basert på et solid idégrunnlag, hardt arbeid og bred, lokal dugnadsånd, ble opptakene gjort fra Kraftkatedralen i den gamle kraftstasjonen på Hønefoss.

Et ferdig utviklet og ellevilt programkonsept. Et tv-show som det rett og slett var umulig å si nei til …

Ikke uventet ble det et glassklart ”GO” fra NRK. Produsent Hasse Lindmo hadde aldri opplevd maken til lokalpatriotisme, og prosjektredaktør Gitte Calmeyer ble fra seg av begeistring. Nils

MEN DETTE VAR BARE STARTEN! Nå skulle de lokale hjelperne samles og settes i system. Til å hjelpe seg, fikk gutta med seg Ringerike utvikling og Catch Media. Et kreativt samarbeide som resulterte i ”Poteter uten grenser”, verdens største produksjonsselskap basert på frivillighet og lokalpatriotisme i Ringerikspotetens ånd. Startskuddet for potet-rekrutteringen gikk på selveste Ringeriksdagen 3. september i år, og responsen lot ikke vente på seg.

Det er i dag registrert nærmere 500 personer og et 20-talls bedrifter i ”potet-databasen”, med stor variasjon i bakgrunn og kompetansefelt. Flere har allerede vært i ilden under opptakene av det første lokale stunt-innslaget, ”Asylsøker Grand Prix” på Eriksplassen motorbane. Men flere lokale innslag skal det bli, og til det trengs det flere handlekraftige poteter. Så har du lyst til å bidra til å gjøre ”Handlingens menn” til tidenes TV-produksjon, så er det bare å melde seg. Hvordan det skjer, kan du lese om på Facebook eller på Poteterutengrenser.no.

30

Magasinet Ringerike 4/2016

DE SOM HAR FULGT NILS OG RONNY gjennom ”Walkabout”, kjenner til guttas noe uortodokse stil. Noe av dette vil vi også dra kjensel på i ”Handlingens menn”. Et eksempel på dette, var da seks heltente, håpefulle og sylferske rallyførere, håndplukket fra ulike asylmottak, stod på startstreken under ”Asylsøker Grand Prix” på Eriksplassen. Alle fra ulike nasjoner og med svært varierende sjåførerfaringer.

Kjøringen var det nok ingen som ble særlig imponert over.

Langt mer imponerende var derimot bredden av handlekraftige ”poteter” som bidro til gjennomføringen av den omfattende TV –innspillingen. Aina Oset og gjengen fra Fontenehuset ordnet flagg på Fontenehuset og hjalp til på Eriksplassen både fredag og lørdag. Geir Haglund i Transport Data System sørget for taxi-skilt på motorcrossbilene. Stine S. Bergstrøm stilte med egen campingvogn og hadde full oversikt over biler og utstyr som ble lånt på Eriksplassen. Trykking av flagg og plakater ble utført av Knut og Martin Palerud hos Palerud Trykkeri. Sambandutstyr ble levert av Hole og Ringerike Røde Kors, for å nevne noen.

Men nye lokale innspillinger står for dør. ”Handlingens menn” og NRK holder kortene tett til brystet, men de kan røpe at et Lucia-tog noe utenom det vanlige står på trappene.

Magasinet Ringerike 4/2016

31

Handlingskraft på Ringerike

Gullbilen NILS OG RONNY TRENGTE EN Mercedes-Benz til pilotprosjektet ”Handlingens menn. Det kunne Frederik Skarstein og Fossen Eiendom bidra med.

– Da Nils presenterte konseptet for meg, med en lovnad om at programserien kommer til å bety mer for Ringeriksregionen enn selve Ringeriksbanen, så fikk jeg umiddelbart lyst til å bidra, forteller Frederik Skarstein. Han mener at tv-serien er en unik mulighet for regionen og dem som bor her, til å vise hva de er gode for. At Nils og Ronny kommer til å lykkes med prosjektet, er han ikke et øyeblikk i tvil om. – Men skal vi lykkes, er det viktig at vi står samlet, og at folk bidrar i tråd med egne preferanser.

Med god kjennskap til ”Handlingens menn”, var Frederik Skarstein forberedt på at et eller annet ”gærent” ville kunne komme til å skje med bilen. Noe overrasket ble han allikevel da han fikk den i retur – hellakkert i gull. – Jeg har ikke hatt hjerte til å omlakkere den, og hvem vet, plutselig kan de få brukt for den igjen.

At bil kommer til å stå sentralt i ”Handlingens menn”, er ingen stor overraskelse. En entusiastisk Frederik Skarstein kan fortellet at han har bidratt i nok et stunt-innslag. Alt han kan røpe er at det omhandler Hønefoss-Amsterdam, toppfart og Autobahn.

– For meg handler det om å kunne bidra for prosjektet og nærmiljøet, og samtidig få lov til å være litt gærn´. Jeg står klar dersom nye oppgaver skulle dukke opp, noe jeg virkelig håper.

For meg handler det om å kunne bidra for prosjektet og nærmiljøet, og samtidig få lov til å være litt gærn´ …

Fritterte værballer RINGERIKSKOKKEN OMAR VISET er lokalpatriot, matentusiast og motorcrossinteressert. Tre veldig gode grunner for å tilby sine tjenester som frivillig ”kokke-potet” under ”Asylsøker Grand Prix”.

Han kjenner godt til både Nils og Ronny, men han stusset allikevel noe da han fikk presentert ønsket meny. Fritterte værballer, smalahove og rakefisk.

De to første så langt fra hverdagskost på vestsida av Ådalen som man kan komme. Men igjen, så er jo dette hva ”Handlingens menn” handler om.

Med åpent sinn og friskt mot, fylte han opp både bil og henger med gassgrill, kokeapparat, kjeler samt uante mengder kjøkkenutstyr og tok turen til Eriksplassen. Blant motorcrossbiler, mekanikere og eimen av eksos og svidd gummi, ble det så rigget et ”feltkjøkken” som det aldri har vært sett maken til på en motorcrossbane.

– Dette er jo helt vilt. Et eventyr det er en stor glede å få bli med på. Det er virkelig imponerende å se det brede engasjementet som dette har skapt og hvor mange frivillige som stiller opp. Jeg bare elsker dette programkonseptet og stiller gladelig opp når det måtte være. Drømmen er å delta på en av sendingene fra Kraftstasjonen og kunne få servere verden en smakebit av Ringerikskosten.

Dette er jo helt vilt.

Et eventyr det er en stor glede å få bli med på.

32

Magasinet Ringerike 4/2016

Blankpolerte pokaler KJELL STRANDI ER EN AV MANGE som har ”landet” i Hønefoss takket være Høgskolen i SørøstNorge. I løpet av studietiden ble grunnlaget lagt for både familieliv og en fremtid som Ringeriking. Det som var ment å være tre studieår, endte dermed som permanent adresseendring for den engasjerte Skiensmannen.

Med seg på flyttelasset hadde han også firmaet Premietoppen, som han overtok etter sin far. Til daglig jobber Kjell med dataløsninger innen restaurantbransjen, men han driver premievirksomheten som bi-geskjeft.

Da Kjell ble kontaktet av ”Poteter uten grenser”, var han ikke et øyeblikk i tvil. Han ville bidra. Ikke bare har han rukket å bli en stor lokalpatriot på de 16 årene som han har bodd i Hønefoss, han er også stor fan av Nils og Ronny. Dermed var blankpolerte pokaler til rallyførene i ”Asylsøkere Grand Prix” i boks.

At så mange vil være med å bidra, kommer ikke overraskende på Kjell. – Jeg har merket en klar endring i lokal optimisme og engasjement på de årene som jeg har bodd her. Og det med god grunn. Regionen har markert seg på både den sportslige og kulturelle arena, så her er det mye å være stolt over. Jeg heier på ”Handlingens menn” og lokalpatriotismen.

Nå skal hele Norge få se hva vi har å by på!

Jeg har merket en klar endring i lokal optimisme og engasjement på de årene som jeg har bodd her.

Historisk vervekampanje HEIDI FAUSKE OG PETRUS A. CHRISTENSEN i Catch Media, slo sine kreative hoder sammen, da de ble utfordret til å formsette konseptet ”Poteter uten grenser”. En historisk og spennende vervekampanje de aldri var i tvil om å takke ja til. Samarbeide med Ringerike utvikling hadde de gjort før, og det var ikke lange idémyldringen som skulle til før konseptet begynte å ta form.

Petrus ser på det som både viktig og ærefullt at Catch Media, ved han selv og Heidi, fikk muligheten til å bidra og støtte regionen med sin kompetanse. For det at ”Handlingens menn” kommer til å bety mye for Hønefoss og regionen i sin helhet, er de overbevist om. – Vi vet jo at de beste potetene kommer fra Ringerike og nå skulle det verves medlemmer til verdens beste ”potetklubb”. For et drømmeprosjekt. Designmessig fikk vi frie tøyler, men det måtte jo selvsagt gjenspeile humoren og fange nerven i det elleville stuntkonseptet ”Handlingens menn”.

Magasinet Ringerike 4/2016

33

Fremtidsrettet på Ringerike

FREMTIDSBUSSEN Tenk deg at du sitter hjemme i stua, og vil på en konsert i Oslo. ”Det beste er å bruke buss”, tenker du. Da kan jeg ta meg en øl, og så slipper jeg å parkere. I Oslo er dessuten parkeringsplassene langt unna sentrum.

TEKST OG FOTO: CAMILLA SVANØE

D

u tar frem mobilen, slår på en app, og ser at det er en smart buss rett nedi gata. Den bestiller du. Den kjører deg til bussen som går til Oslo. Fremme i Oslo gjentar du prosessen for å komme deg fra bussen til konsertlokalet.

Den er lydløs, har nullutslipp og kommer på bestilling. Den er fremtiden.

– Denne bussen tar deg fra der du er til dit du skal, erklærer statssekretær Tom-Christer Nilsen.

Fremtidens reisemønster åpner opp nye og uante muligheter. Du kan sende ungene dine på trening i en førerløs buss, du kan be den hente deg på fest. Den trenger ikke se veien, den har et innebygget kart. Den behøver heller ikke snu, den kjører like bra begge veier.

34

Magasinet Ringerike 4/2016

– Det er realistisk å ha et par sånne kjørende i Hønefoss allerede om et par år, sier ordføreren Kjell B. Hansen. Og hvis man tenker på det, så er Hønefoss by perfekt for en førerløs buss. Byen er akkurat passe stor, og det er akkurat passe kupert. – Men det må tilrettelegges litt for den, følger ordføreren opp.

Toppfarten på bussen er 25 kilometer i timen. Det går ikke unna i en fei, men tempoet ville kjennes ubehagelig om det var høyere.

Det er tross alt ingen som kjører den. Kommer det en hindring i veien stopper bussen umiddelbart.

– Det landet en måke foran bussen da vi prøvekjørte den i Oslo en tur. Den stoppet opp med en gang, forteller Olav Madland, programansvarlig i Smart City, Acando Norge entusiastisk.

VELKOMMEN til Kleivstua!

Toppfarten på bussen er 25 kilometer i timen. Det går ikke unna i en fei, men tempoet ville kjennes ubehagelig om det var høyere.

PÅ PLASSEN UTENFOR HØGSKOLEN har det møtt opp mange som vil kjøre seg en tur når bussen er på demonstrasjonsbesøk i forbindelse med Hackaton. Deriblant også Holes hotellkonge, Tord Laeskogen. Han ser for seg et vell av muligheter med en slik buss i Sundvollen.

– Den kan blant annet være et bindeledd mellom togstasjonen og hjem til der man bor. Og det er et viktig poeng, for det kan bli en utfordring dersom alle som pendler med toget skal kjøre egne biler til og fra stasjonen. – Jernbaneverket bør være veldig interessert i å ha en slik, konkluderer han.

På Kleivstua ligger alt til rette for et vellykket arrangement enten det er teambuilding, et spesielt jubileum, møte, bryllup, seminar eller forretningsmiddag.

I et historisk miljø med moderne møtefasiliteter, nydelig mat og personlig vertskap tar vi godt vare på dere uansett anledning.

Velkommen til oss!

Statssekretæren er tydelig på at bussen ikke vil ta fra busssjåfører jobbene. – Tvert imot! De kommer til å få mer å gjøre fordi det blir lettere å ta buss når kundene blir kjørt til dem.

Det er en større trussel mot taxinæringen da, konkluderer han.

Førerløse el-busser: • Kan blant annet dekke transportbehov i et sentrum, mellom knutepunkt i kommunesenter og fra innfartsparkering til sentrum.

• De førerløse bussene kan fungere som matebusser til og fra eksisterende holdeplasser for kollektivtransport.

• Et bidrag til å redusere plass- og miljøproblemer med transport og være med å gjøre sentrum mer attraktivt og funksjonelt.

• Må en lovendring til før den kan kjøre fritt rundt i norske byer, Regjeringen tar sikte på et forslag i 2017.

• Den har plass til seks sittende og seks stående passasjerer.

Toppfarten er 40 kilometer i timen, men i praksis vil den avgrenses til 25 km/t.

kleivstua.no Tlf: 32 16 14 00 booking@kleivstua.no

Fremtidsrettet på Ringerike

VELLYKKET HACKEFEST 600 dataentusiastiske designere, programmerere og idehavere kom sammen for en helg på Høgskolen i Sørøst-Norge.

Der fikk de leke seg med et vell av frigitte offentlige data, og bare fantasien satte grenser for hva de kunne gjøre med dem.

TEKST OG FOTO: CAMILLA SVANØE

I

nne på ett av hackerommene sitter tre unge mennesker og koder. De lager en nettside med matoppskrifter, men ikke av den sorten bloggere og kjendiskokker står bak.

– Vi har koblet oss opp mot artsdatabasen, og der henter vi ut informasjon om fremmede arter i floraen og faunaen, altså uønskede dyr og planter som er svartelistet. Disse har vi laget matoppskrifter til. Vi vil bekjempe fremmede arter med å spise dem opp, forklarer Thomas Hesselberg.

den er også en delikatesse. Ved hjelp av artsdatabasen kan man få informasjon om hvor man kan finne delikatessen, og så bruker man nettsiden til «Farlig godt» til å lære hvordan man tilbereder og spiser østersene.

– Hvem som helst kan finne arter i sitt nærmiljø, fortsetter han.

Andre eksempler på spiselige, svartelistede arter er kongekrabber og kjørvel. Begge deler er å finne på menyen til Oslos finere spisesteder. Til nå er det registrert 250 arter i prosjektet.

PROSJEKTET DERES OG NETTSIDEN heter «Farlig godt».

Artsdatabasen er et frivillighetsprosjekt der mennesker som er mye ute i naturen registrerer sopp, planter og andre uønskede arter.

– Ett eksempel er stillehavsøstersen, forteller Hesselberg. Den kom til Norge med ballastvann, og truer de norske blåskjellene, men

STORE AUDITORIUM PÅ HØGSKOLEN er fylt til randen av spente hackere. De skal jobbe med løsningene sine i hele helgen, og en vinner skal kåres. Nytt av året er skanning av hele landet i høyden. Resultatet er at man kan foreta virtuelle reiser over fjord og fjell.

Kjendiser i YouTube verdenen var det også på arrangementet. BaiBai er kåret til «Årets Youtuber». Han fikk ikke gå i fred for hele sin fanskare av unge spillentusiaster.

Agne Ødegaard, Thomas Hesselberg og Mia Tollaksvik er NTNU studenter som lager oppskrifter av svartelistede arter.

36

Magasinet Ringerike 4/2016

37

Fremtidsrettet på Ringerike Nikolaj, Birk, Magnus og Rasmus gleder seg til en helg med hacking.

KJENDISER I YOUTUBE-VERDENEN var det også på arrangementet. BaiBai eller Jonas Lihaug Fredriksen som han er mindre kjent som, er kåret til «Årets Youtuber». Han fikk ikke gå i fred for hele sin fanskare av unge spillentusiaster.

Man trenger ikke være veldig gammel for å lære å programmere. Vigdis Wergeland tok over bedriften hun jobbet i da den gikk konkurs. Nå selger Daisy blant annet «Beebot» som faktisk lærer barn helt nede i barnehagealderen å programmere. Det er en gul bierobot som kan gå 15 cm i alle retninger, basert på hvordan man programmerer den.

– Bare det å leke «Kongen befaler» er egentlig programmering, sier Wergeland.

– Hvis ikke man sier «Kongen befaler» så skal man ikke utføre handlingen, det er jo i prinsippet å programmere.

Jo når man tenker på det så…

HUN SETTER BEEBOT NED på en matte med forskjellige figurer. Den skal gå fra en rød sirkel til en blå firkant.

– Da må jeg trykke på riktig knapp riktig antall ganger, forklarer hun.

Og bien triller til målet sitt og lyser opp og piper.

– Koding er vanskelig å selge, men dette er mer «hands on» og da kan man inkludere flere.

I tillegg til bien, har de også et programmeringsspråk som heter «scratch» som er ment som et lavterskeltilbud for små programmere.

– Alle bør kunne litt koding! Konkluderer bie-programmereren.

Les mer på: www.hack4.no

Hvis ikke man sier «Kongen befaler» så skal man ikke utføre handlingen, det er jo i prinsippet å programmere.

Oppdrag i høyden?

Betongelementer – varig estetikk "Vi

løfter deg til nye høyder"

Ringerike liftutleie AS ● Follummoveien 64 ● 3516 Hønefoss Tlf: 32 11 19 00 ● post@ringlift.no ● www.ringlift.no

www.spenncon.no

HVA SKJER: Et lite utvalg av det som skjer

RINGERIKE OPERAKOR JULEKONSERT

Norderhov kirke 19. desember kl 19.00 Ringerike operakor ønsker velkommen til en stemningsfull julekonsert med vakre og klassiske perler. Gjester: Ann Kristin Aannerud, Nikita Sirotenko og Øyvind Sundsvalen www.ringbillett.no

NYTTÅRSKONSERTEN 2017

Byscenen, Ringerike kultursenter 7. januar kl 16.00 Tradisjonen tro sørger Hønefoss Ungdomskorps for en musikalsk innvielse av det nye året. Konserten trekker et stadig større publikum som får oppleve dyktige solister og et amatørkorps i storform. www.ringbillett.no

JULEMARKED I FENGSELET

Kulturstiftelsen Fengselet 15.-18.desember Stort julemarked inn og ute i Fengselhagen. Kom og opplev julestemning i unike omgivelser midt i Hønefoss sentrum!

Torsdag 15.12. har også Sentrumsbutikkene nattåpent, så da er det mulig å handle julegaver helt til kl 24.00! www.fengselet.com

KRAFTTAK FOR KULTUR

Ringerike Kultursenter 3.–5. februar Fredag: Krafttak Band 2017 kl 21.00 Lørdag: Kor & Korps i skjønn forening kl 16.00 Lørdag: Krafttak Jam kl 20.30 Søndag: Artistgalla 2017 kl 18.00 www.ringbillett.no

ELDAR VÅGAN

Bysalen Amfi, Ringerike Kultursenter 13. januar kl 20.00 Eldar Vågan er mest kjent som låtskriver og gitarist i Vazelina Bilopphøggers. Vågan har vært gitarist i Vazelina siden starten i 1979. Bandet har gitt ut 17 soloalbum og solgt flere 100 000 plater og hatt en rekke hits. www.ringbillett.no

BARNAS PARKRENN 2017

Søndre Park lørdag 28. januar Lek og moro i snøen! Skirenn for barna med egen løype for de aller minste.

Medalje til alle som går!

Husk varme klær, flagg og sitteunderlag! Salg av pølser og brus. www.barnasparkrenn.no

SHOWSTOPPER

Byscenen, Ringerike Kultursenter, 12. februar kl 18.00 Showskolen gjentar suksessen fra i fjor! Showstopper er igjen på Byscenen med store shownummer fra kjente musikaler! Showskolens musikalkompani består av 36 barn, unge og voksne, som i Showstopper skal gi deg smakebiter fra kjente musikaler som Mary Poppins, Billy Elliot, Grease, Cats, Jungelboken med mer! www.ringbillett.no

O’JUL MED DIN GLEDE!

Ringerike Kultursenter 17. november til 16. desember De er tilbake!!!! Nå står Marie Risan, Eivind Lien og Anne Sem-Jacobsen på scenen i Bysalen Amfi Hønefoss med ett nytt og forrykende juleshow. Med sine morsomme skråblikk på jul og juletradisjoner, er det stor fare for at du denne kvelden kommer i «helt feil» julestemning. Husorkesteret «YangBreakers» er også med – showet byr på både humor & musikk! www.ringbillett.no

RINGERIKE PANTHERS 1.DIVISJON SCHJONGSHALLEN

Ringerike Panthers – Grüner Ishockey IL 7. januar 2017 kl 16.00 Ringerike Panthers – Gjøvik 11. januar 2017 kl 19.00 Ringerike Panthers – Bergen Elite 28. januar 2017 kl 16.00 Ringerike Panthers – Bergen Elite 29. januar 2017 kl 15.00

Magasinet Ringerike 4/2016

39

Handelsbyen Hønefoss

FULLBLODS KJØPMANN Thor Bård Gundersen har solid varekunnskap, og kjennskap til klesbransjen gjennom mange år i ”tekstil-manesjen”.

Men kanskje viktigst av alt – han er dedikert – og har solid interesse for, og kjennskap til, lokalmarkedet.

I følge han selv er dette essensielt i et presset marked med lave marginer og stadig økende konkurranse.

TEKST OG FOTO: TRUDE BERG HAUGE

H

an er en vaskeekte, arvelig belastet kjøpmann.

Ved nøye ettertanke, mener han innerst inne å alltid ha visst hva han ville bli. Det var nemlig uten et snev av tvil at han valgte å følge i far Per Johan Bård og bestefar Per Bård sine fotspor, da beslutningen om yrkesvalg skulle tas. Men tro da for all del ikke at det betyr at han ble satt under press – varehandelen var rett og slett det som lå hans hjerte nærmest.

Thor Bård viste tidlig et velutviklet talent som ”kjøpmann”. Allerede da han som unggutt jobbet som ferievikar i sin fars konfeksjonsforretning, Alles herreog ungdomsklær, kom resultatene. Han var ikke så rent lite stolt, Thor, da han fikk ansvaret for butikkens sommerbutikk på gateplan utenfor Alles magasin. En stolthet som inspirerte, og et ansvar som han tok på alvor.

Dette skulle vise seg å bli starten på et langt og vellykket samarbeid mellom far og sønn. – Jeg er heldig som er født inn i bransjen med de muligheter og fordeler det medfører. Det å skulle starte helt fra ”scratch” i dagens marked med kassakreditt og lån på varebeholdning, unner jeg ingen. Samtidig har det vært mye hard jobbing samt prøving og feiling som har gitt nyttig lærdom. Det å ta ting for gitt, er antagelig en av de største fellene man kan gå i.

40

Magasinet Ringerike 4/2016

TILBAKE I BYEN, ETTER TO ÅR som student på Kjøpmannsinstituttet (nå Norges Varehandelshøgskole), fikk Thor Bård ansvaret for Bugatti på det daværende Hønefoss senteret. En tid han ser tilbake på med smil om munnen og dollartegn i øynene.

– Alle butikkdrivere som fikk oppleve det glade 1990-tallet, da jentene konkurrerte om å ha de laveste Miss Sixty-buksene, snakker om dette ennå. Det skal vel godt gjøres at vi får oppleve liknende tilstander igjen, hvor jentene står i kø for å sikre seg et eksemplar. Paradoksalt nok er dette de samme lokalene hvor vi nå driver barnebutikken Name It.

Man behøver ikke være noen moteguru for å lykkes med å drive klesbutikk. Snarere tvert om. Det viktigste er å holde stø kurs på innkjøp og økonomi.

Men en viss teft bør man jo selvsagt ha …

Magasinet Ringerike 4/2016

41

Handelsbyen Hønefoss

Det var uten et snev av tvil at Thor Bård valgte å følge i far Per Johan Bård og bestefar Per Bård sine fotspor, da beslutningen om yrkesvalg skulle tas.

Det blir ikke penger i kassen av å rydde lager eller stå bak disken. Vi må til enhver tid være til stede for kunden.

Siden bestefar Per Bård startet sin første konfeksjonsforretning, har byens herrer i alle aldre og størrelser vært familien Gundersens målgruppe. De senere årene har Thor Bård imidlertid utvidet dette til også å gjelde damer og barn. Med andre ord, et tilbud til alle.

– Selv om jeg etter hvert har valgt å satse på både dame- og barneklær, er det helt klart herre- og ungdomsklær som er mitt fagfelt.

Men når det kommer til stykket, så er det butikkdrift generelt som trigger meg, forteller Thor Bård, mens han med stø hånd bretter tellekanter på en bunke nyankomne gensere. – Man behøver ikke være noen moteguru for å lykkes med å drive klesbutikk. Snarere tvert om. Det viktigste er å holde stø kurs på innkjøp og økonomi.

Men en viss teft bør man jo selvsagt ha.

DEN UNGE KJØPMANNEN har så vidt også prøvd seg utenfor bransjen, da som salgsansvarlig i Hønefoss Ballklubb (HBK). Til tross for at han beskriver dette som en både spennende og lærerikt periode, tok det ikke lang tid før han lengtet tilbake til der han hørte hjemme – nemlig i butikk.

Timingen var derfor bra da Knut Tronrud i 2012 bestemte seg for å forlate tekstilbransjen og dermed selge VIC Tronrud. Thor Bård trengte ikke lang tid på å bestemme seg for å slå til, og den tradi-

42

Magasinet Ringerike 4/2016

sjonsrike forretningen gikk dermed fra en tredjegenerasjonskjøpmann til en annen. Slik endte han og hans far opp som konkurrenter på hver sin side av torget. Gjennomtenkt og helt uproblematisk, sier Thor Bård. – De to butikkene har alltid hatt et godt samarbeid.

Det er to forskjellige butikker. Dessuten er konkurranse bare sunt.

Man kan jo undres da, hvordan noen lykkes i tøffe tider hvor stadig flere sliter med å møte den beinharde konkurransen fra internasjonal netthandel, utenlandshandel, handelslekkasje og små marginer. – Jeg er vokst opp med å få høre at Hønefoss er en meget god handelsby. Det er også min oppfatning og innstilling. Derfor er jeg ikke så opptatt av å henge meg på diskusjoner om handelslekkasje og økt konkurranse, men fokuserer heller på det som skjer i våre egne butikker. Dersom kundene foretrekker å handle andre steder, må jo vi rett og slett ta oss sammen og bli enda bedre, forteller Thor før han forsvinner rundt hjørnet for å hjelpe en nyankommet kunde. For hos Thor er kunden i fokus og skal så langt det er mulig få slippe å vente. Da får intervju være intervju. Etter 10 minutter og nok et innslag på kassen, fortsetter han. – Fornøyde kunder blir faste kunder, og det er jo det vi lever av. Det blir ikke penger i kassen av å rydde lager eller stå bak disken. Vi må til enhver tid være til stede for kunden. Det gjelder like mye for oss butikkeiere, som for våre ansatte.

SAMMEN MED SIN KONE LINN KRISTIN, bringer Thor Bård kjøpmannstradisjonen videre i familien Gundersen. I 2008 åpnet ekteparet barnebutikken Name It på KUBEN, hvor Linn Kristin er daglig leder. Hvorvidt det var deres felles interesse for butikkdrift, eller det faktum at de selv var i en etableringsfase, som lå bak, er noe usikkert. Sikkert er det imidlertid at suksessen raskt var et faktum. Tidligere i høst ble butikken utvidet og ombygget, og den er med sine 208 kvadrat verdens største Name It butikk på kjøpesenter.

Linn Kristin og Thor Bård er enige om at kombinasjonen av å jobbe og leve sammen er helt perfekt, og er bevisste på å skille mellom jobb og privatliv. Og så gjenstår det bare å se om de tre barna vil bli rekruttert inn i familiebedriften når tiden for yrkesvalg kommer til dem.

– Name It har på alle måter vært en eventyrlig reise. Konseptet er kanonbra, varene supre og vi har lykkes med å bygge et superteam som jobber her. Åpningsdagen til den nye og utvidede butikken ga omsetningsrekord i kjeden. Det kom på ingen måte av seg selv. Vi hadde en klar og målrettet markedsstrategi, med annonsering i senteravisen og Ringerikes Blad, bannere i butikkvinduene i den perioden vi holdt stengt og selvsagt også stor aktivitet på sosiale medier. Etter en brakåpning, gjelder det nå bare å fortsette og holde trøkket oppe, forteller Linn, som fordeler uken sin med tre dager på Name It og to på Vic Tronrud.

Paret møttes da de studerte sammen på Kjøpmannsinstituttet, men det var først noen år senere at de to ble et par. Mens Thor Bård i mellomtiden var opptatt med å drive familiens fire Jack & Jones

butikker, jobbet Linn Kristin blant annet som butikksjef i dameavdelingen på VIC Tronrud. – Man kan vel si at ringen nå er sluttet, bekrefter hun smilende.

På hjemmebane lever ekteparet Gundersen som de fleste andre småbarnsfamilier, sammen med sine tre barn Annabel (10), Colin (5) og Victor Martinus (3). Kombinasjonen av å jobbe og leve sammen mener de er perfekt, men er bevisste på å skille mellom jobb og privatliv. Men at det blir en og annen ”butikkdiskusjon” rundt kjøkkenbordet legger de ikke skjul på.

Hvorvidt neste generasjon vil bli rekruttert inn i familiebedriften, er det i tidligste laget å si noe om. Men i følge Colin blir det i all fall ikke han. – Jeg skal ikke jobbe i butikk, for jeg skal jobbe som frisør. Og som lastebilsjåfør selvsagt!

Ingen har levert mer mat på Ringerike enn oss, og slik skal vi fortsette.

KOLDTBORD - TAPAS - SNITTER - JULEMAT - MIDDAG

- DU RINGER, VI BRINGER!

– med kvalitet som signatur Vår hverdag består av tett og god dialog med våre kunder.

Kvalitet i alle ledd.

 Lik oss på Facebook | rustadkafe.no | Tlf. 32 18 10 10

 32 11 69 00  hvervenrevisjon.no

Gavekort som varmer Pleie

Hvile

Nyte

Vi har pakket de beste tilbudene for deg pĂĽ sundvolden.no