Page 1

Utgave 3 – 2017

Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike

Kombinerer toppjobb i UD med potetdyrking på Ringerike

MODERNE POTETBONDE


Visningshelg 23. - 24. september kl. 13 - 15 Illustrasjon

Salgsstart 25. sep kl 10

Tanberglia Hønefoss syd Eneboliger i kjede, BRA fra 137-156 m2. Snart begynner byggingen av de første 8 eneboligene i Tanberglia. Priser fra 4 898 000 - 5 698 000,- Frist for å melde forkjøpsrett for OBOS-medlemmer er torsdag 21/09 kl. 12.00 blockwatne.no/tanberglia Sted: Tandbergmoveien, 3511 Hønefoss. Kontakt: Trond R Kristoffersen, Telefon: 990 40 150, E-post: trond.kristoffersen@blockwatne.no Illustrasjon

Illustrasjon

Salgsstart 26. sep kl 10

Klekkenhagen Haugsbygd

13 boliger solgt!

Eneboliger i kjede, BRA fra 121,8-134,8 m2. På Klekkenhagen bygger vi nye eneboliger, som kommer i to størrelser. Priser fra 3 798 000 - 4 298 000,Frist for å melde forkjøpsrett for OBOS-medlemmer er torsdag 21/09 kl. 12.00 blockwatne.no/klekkenhagen Sted: Klekkenveien, 3514 Hønefoss. Kontakt: Trond R Kristoffersen, Telefon: 990 40 150, E-post: trond.kristoffersen@blockwatne.no


INNHOLD

PADLING – DEN NYE FOLKESPORTEN ............................................................................................................................ 06

Med fire store innsjøer, flere kilometer med velegnede elveløp og et utall skogsvann er Ringeriksregionen et eldorado for padling. Om du velger kano eller kajakk, rolig skogsvann eller brusende elv er opptil deg.

FRA NEW YORK TIL RINGERIKE...............14

HÅP I HENGENDE SNØRE..............................36

DE FRISKE SMAKENE.........................................18

UTVIKLER NY 3D-TEKNOLOGI...................28

STJERNEDRØMMER..............................................22

SATSER PÅ DESIGN & KVALITET............40

DET SORTE GULLET................................................31

NILS & RONNY .............................................................42

Den aktive småbarnsfamilien er stolt av å føre tradisjonen med å dyrke Ringerikspotet videre.

På Øyangen kan man fiske både fra båt og fra land, og lykken er selvsagt å fange stor-ørreten!

I nydelige omgivelser får vi være med på prøvesmaking hos Røyse Frukt– og Bærpresseri.

Norsk Titanium med revolusjonerende metode for produksjon av deler til aerospace-industrien.

Hårbørster som mikrofon foran speilet er byttet ut med ekte utstyr på Showskolens scene.

Familiebedriften, Nybo bygger videre på erfaringen fra tre generasjoner møbelsnekkere.

I løpet av en intens uke i august får krepsefiskerne i Ringerike utløp for sin store lidenskap.

14

22

Ny ellevill lørdagsunderholdning fra Hønefoss med sendestart 11. november på NRK!

31

36

Utgiver: Ringerike utvikling AS Postboks 164 Sentrum, 3502 Hønefoss. Tlf: 975 36 463 Forsidefoto: Mette Eriksen / Utforming: Idéverkstedet AS Opplag: 42.000 eks. Distribusjon: Ringeriksregionen, Oslo, Bærum, Asker, Modum


Leder Smaken av Ringerike LEDER:

Smaken av Ringerike Lokal mat, kortreist mat, tradisjonell mat. Gamle mattradisjoner og lokal matproduksjon. – Interessen og engasjementet for dette er stort.

F

orbrukerne, matbransjen, bonde-organisasjonene, fagdepartementet, reiselivet, lokale og nasjonale politikere: alle er opptatt av det. Hvorfor er denne interessen så stor nå? Vi snakker om viktigheten av god og sunn mat, lokale tradisjoner og bærekraftaspektet. Vi liker Cheddaren fra Thorbjørnrud, drikkene fra Røyse Bærog Fruktpresseri, spekematen fra Ask Gård, honningen Herfra, sikrognen fra Villfisken, pølsene fra Leiv Vidar, Ringerikspoteten og Ringeriksertene. Vi begynner å gjenkjenne kvalitet, og ser at nye produkter kommer til. Smaken av Ringerike er smaken av råvarenes opphav. Sødmen i bærene som er fra Røyse, har med smak av jord å gjøre, eller terroir som franskmenn, og etter hvert også vi, kaller det. Altså summen av effektene som lokalt miljø og jordsmonn har på dyrkingen av matvaren. Hvor maten dyrkes, hvor dyra beiter, hvor biene svermer, og hvilken respekt bonden har for sin produksjon, har avgjørende betydning for smak og kvalitet i sluttproduktet. Akkurat nå står vi midt i den store innhøstingen, og da skjønner vi hvorfor Ringeriksregionen har hatt en så sentral posisjon gjennom tidene: vi bor nemlig midt i matfatet! Lokalmat har vært redningen for mange små og mellomstore produsenter, og som samvirkemodell har det løftet norske regioner i matkvalitet, matsikkerhet og forbrukerbevissthet. Her på Ringerike,

4

Magasinet Ringerike 3/2017

hvor jorda er rikest, har produsentene ikke sett det samme akutte behovet for konsolidering. Det har kanskje gitt enda større rom for mangfold og framvekst av nye produkter med særegenhet i smak, kvalitet og ikke minst historie. Vi kaller det Smaken av Ringerike, og det var den vi ville dele med dere alle da vi denne våren fikk vise oss frem i to programmer i Andreas Viestads poulære matserie En bit av Norge. All mat er jo i utgangspunktet lokalmat, og det er selvsagt viktig at lokale markedsplasser også viser fram sin særegne mat. Men produsenter av mat har en større oppgave framover enn å forsyne sitt lokale marked. Dersom Smaken av Ringerike skal lykkes i større skala, må vi jobbe systematisk med produsentenes nettverksbygging og de faktorene som er viktige for å utvikle dette matnettverket, slik som omstillingsevne, utvikling av flere unike lokale produkter, vilje til samarbeid og nødvendigheten av offentlig langsiktig satsing. Ikke minst må vi som forbrukere bidra ved å etterspørre – og handle lokale produkter! Vi kommer til å lykkes! Jørgen Moe Jr Daglig leder, Ringerike utvikling


Ringerike

- Norges største vekstpotensial?

Brutorget Hønefoss Sentrum

Priseksempler: 2-roms - 68 kvm:

3.300.000,-

3-roms - 76 kvm:

3.900.000,-

4-roms - 95 kvm:

4.900.000,-

5-roms - 112 kvm:

5.300.000,-

218 kvm:

Ta kontakt

Vi har ogå flere andre spennende utviklingsprosjekter på gang! www.tronrudeiendom.no


FRILUFTSLIV: Kurs i kajakkpadling

DEN NYE FOLKESPORTEN 6

Magasinet Ringerike 3/2017


Padling, spesielt kajakkpadling, blir stadig mer populært. En eksplosjonsartet utvikling i salget er godt synlig, det er høy padleaktivitet, både i skjærgård og på innlandsfjorder – og i elver og stryk . TEKST OG FOTO: TRUDE BERG HAUGE

Magasinet Ringerike 3/2017

7


FRILUFTSLIV: Kurs i kajakkpadling

Kajakk og kano er blitt et vanlig syn på biltak og i hager, de nye lette typene er enkle å ta med seg rundtomkring. Padling er en fantastisk aktivitet, man legger lista der man vil – det handler aller mest om naturopplevelse og bevegelse. Og det er sosialt – og lett å lære for alle!

I

tillegg til å være en super avkobling, er padling også ypperlig trening for rygg, skuldre, armer og mage. Mange som blir rammet av ulike funksjonshemninger, for ekspempel kne- og hofteproteser, og har måttet gi opp andre sportsgrener, har funnet stor glede gjennom kajakkpadling. Vi i Ringeriksregionen er her særdeles heldige. Med fire store innsjøer, flere kilometer med velegnede elveløp og et utall skogsvann, er regionen et eldorado for denne nye folkesporten. KAJAKKGRUPPA I BRANDBU IF er blant de som har merket den økende interessen for padlesporten. Utviklingen siden en liten gruppe padleentusiaster startet en egen kajakkgruppe på Randsfjorden på 1970-tallet og frem til i dag, har vært formidabel, i følge leder, Ove Nordberg. Antall medlemmer har i løpet av disse årene økt fra 10 til 96! – Vi startet med kursene våre for tre år siden. Alle kursene blir raskt fulltegnet, så her er det kun egen kapasitet som er begrensningen. Både nybegynnere og viderekommende finner veien til kursene våre her på Ulsnestangen, mange av disse kommer

En viktig del av kurset handler om sikkerhet. Vi anbefaler ingen å legge ut på langtur før man klarer å komme seg opp i kajakken etter en velt. Derfor er redningstrening en viktig del av kurset.

8

Magasinet Ringerike 3/2017

fra Ringeriksregionen. Vi ser også at stadig flere melder seg inn i klubben i etterkant av kursene. Da har de tilgang på lånekajakker og mulighet til å bli med på fellesturer, fortsetter Nordberg. DENNE KVELDEN VAR DET 12 ivrige padlere som verken lot seg skremme av de tunge regnskyene som lå lavt over Randsfjorden, eller av den lave temperaturen. Det gjorde heller ikke instruktør Johnny Hundershagen. Vestlendingen som er vant med både rufsete vær og brott sjø, kom med følgende melding til de fremmøtte kursdeltakerne. – Dette er perfekt vær for padling. Våte skal vi jo bli uansett … Noen entret en kajakk for aller første gang denne sommerkvelden, mens andre allerede var bitt av basillen og hadde som formål å finpusse litt på teknikken. Etter en enkel introduksjon til kajakken og utstyret på land, var det tid for sjøsetting og innføring i grunnleggende padleteknikker. Enkelte var umiddelbart på stø kurs mot instruktør Johnny Hundershagen, mens andre måtte tåle noen omveier og en tur i vannet før de fikk farkosten på rett kjøl og kunne slutte seg til resten av gruppa. En viktig del av kurset handler om sikkerhet, og samtlige kursdeltakerne blir utstyrt med redningsvester, våtdrakter og nødvendig sikkerhetsutstyr. – Vi anbefaler ingen å legge ut på langtur før man klarer å komme seg opp i kajakken etter en velt. Derfor er redningstrening en viktig del av kurset – både egenredning og kameratredning, forklarer Ove Nordberg i det kursdeltakerne kaster seg ut i det og ligger strødd i vannet. Men med god veiledning og med et og annet puff bak, kom alle seg trygt tilbake i kajakkene og etter hvert også på land.


Randsfjorden

Magasinet Ringerike 3/2017

9


FRILUFTSLIV: Med barn på kanotur

På ekspedisjon i

NORDMARKA

Da Tom-Erik bestemte seg for å ta med ni-åringen på telttur, fikk han lyst til å prøve kano som fremkomstmiddel. TEKST OG FOTO: TRUDE BERG HAUGE

H

ar du lyst til å bli med på en artig opplevelse? Det var Tom-Erik Lukkedals sønn, Dennis, som fikk spørsmålet fra sin far en dag i sommerferien. Og svaret var et ubetinget JA! En forespørsel på Facebook ga raskt resultat; Olav Høgset stilte mer enn gjerne sin kano til disposisjon for den store far-og-sønn-ekspedisjonen! Dermed gjenstod det bare for far å samle sammen familiens relativt ubrukte turutstyr – og pakke sekken. Dagen etter satt far og sønn i en fullastet kano på Øyangen ved Ringkollen – på padletur for aller første gang. ØYANGEN ER NORDMARKAS nest største innsjø – et eldorado for padling, bading og fisking. Med sine 31 øyer, er det i tillegg alltid mulig å finne seg et fredfullt leirsted. På Jonsetangen er det gode parkeringsmuligheter, og det er godt tilrettelagt for å sjøsette kano og kajakk tørrskodd. Det er alltid en fordel, spesielt når man er førstereis. Som vestlending, tidligere mellomdistanseløper og driver av HQ trening i Hønefoss, er det lett å tenke at Tom-Erik også er en erfaren friluftsmann. Så feil kan man ta – Friluftsliv er en helt ny erfaring for meg. Derfor er det ekstra hyggelig å oppleve dette sammen med Dennis, og gi ham turopplevelser som jeg selv ikke hadde som barn. Det er nok mange blant familie og venner som blir overrasket når de leser dette, forteller Tom Erik i det han løfter kanoen ned fra taket mens Dennis tripper ivrig ved siden av – utålmodig etter å komme seg ut på vannet. En viktig del av turen er rekognoseringsrunden. Med en noe uslepen padleteknikk, gikk ferden på kryss og tvers over et lett krusende Øyangen. Mange øyer skulle besiktiges før den perfekte teltplassen åpenbarte seg. – Her er det helt perfekt pappa, utbrøt Dennis. Jo da, far kunne godt si seg enig i det. – Vi kan gjerne slå leir her, bare du ikke går i søvne i natt og havner i vannet, svarte Tom-Erik med et skeptisk blikk på den lille klaringen til vannkanten. MAN BØR IKKE DRA på kanotur på Øyangen uten fiskestang – og fiskekort. Stangfiske fra kano er helt perfekt, og Øyangen byr på fangstmuligheter av sik, abbor, røye og ørret. Med litt tålmodighet kan man også lett dorge seg til en ørret av god størrelse til stekepanna. Men fiskelykken stod ikke Lukkedal-gutta bi denne sommerkvelden. Da var det godt at far hadde pakket rikelig med proviant. Sulten kommer raskt når man oppholder seg ute i frisk luft. Den siste teltpluggen var knapt nok kommet i jorda før det var tid for mat – pølse på primusen.

10

Magasinet Ringerike 3/2017

TOM-ERIK OG DENNIS er ikke i tvil, dette er bare starten. Heretter blir det mange utflukter sammen; og da gjerne også sammen med resten av familien. I tillegg til spenningen og den fantastiske naturopplevelsen, er det sosiale aspektet ved en slik utflukt uvurderlig. – Det blir mange gode og verdifulle samtaler når man ligger side om side i teltåpningen og beundrer solnedgangen over Øyangen mens man deler en sjokoladeplate. Og kanopadling blir det garantert mer av”, konkluderer Tom-Erik.

Friluftsliv er en helt ny erfaring for meg. Derfor er det ekstra hyggelig å oppleve dette sammen med Dennis, og gi ham turopplevelser som jeg selv ikke hadde som barn.


Ă˜yangen

Magasinet Ringerike 3/2017

11


FRILUFTSLIV: Et eldorado for elvepadling

Elvepadling gir fossende

ADRENALIN Det er full spenning, god trening, vannvittig morsomt – og veldig vått. Randselva er perfekt for padling. TEKST OG FOTO: TRUDE BERG HAUGE

D

et de færreste vet, er at Randselva i Ringerike er et velrenommert eldorado for elvepadlingsentusiaster. Fra langt utenfor våre egne kommunegrenser, kommer det elvepadlere hver uke for å boltre seg i både naturlige fossedrag og i en kunstig oppbygd bølge. Oslo Elvesportklubb har siden 1980-tallet hatt sitt tilholdssted her, idyllisk beliggende på elvebredden ved Austjord, rett utenfor Hønefoss. Klubben etterlyser imidlertid flere lokale medlemmer – og her er det rom for padlere i alle aldre og på alle nivåer.

HVEM SOM HELST kan padle elvekajakk, ifølge leder i Oslo Elvesportklubb, Martin Engelstad – forutsatt at du ikke er redd for å ha hodet under vann, da. Klubben arrangerer jevnlig kurs for nybegynnere. – Man må helt klart bryte noen barrierer i elvepadling. For å klare å tøye sine egne grenser, må man først og fremst ikke være redd for å gå rundt – noe som er svært sannsynlig at du gjør. Men det er viktig å få presisert at dette absolutt ikke er farlig, og at erfarne instruktører til enhver tid er klare til å gi en hjelpende hånd, forteller Martin Engelstad. Sett i forhold til havkajakkpadling, så har elvepadling en relativt beskjeden rekruttering. Tilgjengelighet må nok ta mye av skylden her. Man må gjerne reise langt for å finne egnede forhold, noe som gjør det til en nokså tidkrevende sport. – Dere er derfor utrolig heldige og privilegerte her oppe, som har så flotte forhold i nærmiljøet, både i Randselva og Sokna. Folk reiser jo ukentlig fra Oslo, noen til og med lengre, for å leke seg i Randselva, mens dere har det rett utenfor døra. I tillegg til de naturlige strykene, har vi også opparbeidet en kunstig bølge som er ufattelig morsom å leke seg på, og som gir perfekte treningsforhold, fortsetter Engelstad, som også frykter at flere lar seg skremme av ekstremversjoner som de har sett på TV. SÅ OFTE DE HAR MULIGHET slenger Mattis Hillkirk Bjerke og Knut Jørgen Koller, fra henholdsvis Jevnaker og Hole, kajakken på taket og møter resten av sine padlervenner til fellestrening i Randselva. De er begge medlemmer i Oslo Elvesportsklubb. Knut Jørgen hadde i mange år drevet med havkajakk, før han fikk øynene opp for elvepadling. – Dersom du sammenligner kajakkpadling med bilkjøring, så er elvepadling rally, forklarer han i det han legger ut i elva på jakt etter den perfekte ”surfebølga”. Mattis oppdaget annonsen om kurset ved en tilfeldighet for tre år siden. Da var det gjort! Allerede etter dag én av todagers kurset, var han hekta. Nå strekker seg han seg langt for å få med seg tirsdagskveldene i Randselva. – Jeg elsker den spenningen det gir å navigere seg gjennom elvestrykene. Med tre små barn, har man imidlertid selvsagt begrenset med tid. Men i sommer hadde jeg med meg datteren min på fem år i egen kajakk. Jeg bare svømte kajakken hennes litt opp i elven før jeg slapp henne. Responsen var ikke til å ta feil av, hun er nok arvelig belastet og trives like godt som sin far i kajakken, forteller Mattis som berømmer det gode miljøet i klubben. Nå håper han bare på at flere lokale vil oppdage gleden av å navigere seg gjennom elvestrykene. – Følelsen av å navigere seg gjennom elvestrykene og padle i fosser, kan ikke beskrives med ord – det må oppleves!

12

Magasinet Ringerike 3/2017


Randselva

Magasinet Ringerike 3/2017

13


SMAKEN AV RINGERIKE: Fra New York til potetåkeren

FRA JORDET TIL BORDET – Jeg vil grave! Det er med barnlig iver Petter Emil løfter redskapen og lar den treffe bakken med rakettfart. Storesøster Signe stikker fingrene dypt ned i jorda for å lete fram de små røde knollene, skattene vi leter etter, som gjemmer seg under potetgresset. TEKST OG FOTO: METTE ERIKSEN

D

er er det mange! utbryter hun. Det er egentlig litt for tidlig for innhøsting, den starter ikke før i midten av september, men de voksne ekspertene mener at de allerede er spiselige, selv om potetene bare blir enda bedre av å godgjøre seg i jorda noen uker til. Hvordan de smaker? Det skal vi komme tilbake til. ÅKEREN ER 80 MÅL STOR, og grønnsaken vi er kommet for å kikke nærmere på er Ringerikspoteten. Det er to andre gårder, Øren i Haugsbygd og Vaker i Norderhov som dyrker den samme sorten, for salg gjennom Ringerikspotet SA. De har totalt over 120 mål. Det som gjør Ringerikspoteten så spesiell er at den kun dyrkes på Ringerike. Det kalles geografisk beskyttet betegnelse: – Akkurat som man kun kan lage champagne i Champagnedistriktet i Frankrike, kan man kun dyrke Ringerikspoteter på Ringerike, forteller Marte Lerberg Kopstad der hun står bredbent i åkeren, omgitt av mannen Bernt og de to små.

– I år er det faktisk 150 år siden den første avlingen ble satt i jorda. I 1867 hentet en bonde fra Hole noen settepoteter fra Botanisk Hage i Oslo, som han satte i jorda her på Ringerike. Kort tid etter kjøpte bonden Jens Aabel gården, og begynte å dyrke og selge Ringerikspotet i større skala. Aabel var på det første kullet med studenter på den da nyetablerte landbruksskolen på Ås og sikkert ivrig på å bruke den nye kunnskapen da han slo seg ned i Hole. Han må virkelig ha elsket å forske på dette feltet, for når han tok med de røde knollene for å selge på torget i Kristiania, ble de en umiddelbar suksess. «Aabler», ble de kalt.

I 1867 hentet en bonde fra Hole noen settepoteter fra Botanisk Hage i Oslo, som han satte i jorda her på Ringerike. Han begynte å dyrke og selge Ringerikspotet i større skala.

1

14

Magasinet Ringerike 3/2017

2


3

1. Ringerikspoteter er klar for innhøsting i midten av september, da er både smaken og fargene på sitt beste. 2. Petter Emil er en skikkelig arbeidskar, ingen tvil om det. 3. Familien er samlet over dagens “fangst” i potetåkeren. Pappa Bernt er sjefen, men de yngste er flinke medhjelpere.

– Jens Aabel var min tippoldefar, sier Marte, mens den neste generasjonen potetdyrkere fortsetter å grave ivrig i jorda, med begge hender. Han er også forfar til Ringerikspotetdyrkerne på Øren gård, så dyrkningstradisjonene er lange blant Ringerikspotetbøndene. – Det at Ringerikspoteten er en gammel sort som ikke er endret og tilpasset, gjør den utfordrende å dyrke. Det krever innsats og omsorg å få gode avlinger. Det handler om lønnsomhet, og er kanskje hovedgrunnen til at færre lokale bønder dyrker Ringerikspotet i dag. Men når den først får vokse til, er den helt fantastisk. Vi er stolte av å kunne føre tradisjonen med å dyrke Ringerikspotet videre. Stadig flere er opptatt av mathistorie, matkultur, lokal produksjon og unik smak. Derfor har vi stor tro på at Ringerikspoteten vil være populær også i framtida, sier hun henvendt mot samboer Bernt. – Ringerikspotetet SA har eget pakkeri og er en liten bedrift som sysselsetter fem personer på timebasis i sesongen. – Det er også fint å kunne bidra til lokal verdiskapning, sier Bernt. BØTTA FYLLES MED RØDE KNOLLER, og vi vender tilbake til gården hvor den lille familien på fire, som snart skal bli fem, bor og lever. Signe hjelper pappa med vaskingen av potetene. Det er noe med de enkle oppgavene, de idylliske omgivelsene og den fine samstemtheten som gjør at kontrasten til livet i hovedstaden ikke kunne vært større: – Dette er mitt barndomshjem, og da vi overtok gården for to år siden etter å ha bodd i Oslo og New York, åpnet det seg spennende

muligheter. Selv om det aldri har vært en drøm for noen av oss å drive en gård, var det plutselig flere brikker som falt på plass, forteller Marte, som til daglig jobber som kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet. – Nå hender det at jeg sitter i Oslo og ønsker meg mer tid her hjemme. Av og til er det motsatt også, sier hun og ler. – Men den som har endret tilværelsen mest er Bernt. TRØNDERDIALEKTEN AVSLØRER AT han ikke er fra distriktet, men etter snart 19 år sammen med Marte, har det lurt seg inn noen lokale ord og uttrykk. Han er utdannet historiker og jurist, og har bakgrunn som journalist i Dagens Næringsliv. Men nå er han gårdbruker på heltid. Nyheter om økonomi og politikk er byttet ut med poteter, korn og skogbruk. – Det er klart det er en helt annen virkelighet, men når vi først fikk muligheten, føltes det riktig, sier han. – Vi får også god hjelp av Martes foreldre, som bor i kårhuset på gården. Slik får vi hverdagen til å gå opp. Og i neste øyeblikk er de små lysluggene skysset bort til besteforeldrene, slik at mamma og pappa kan fortelle videre: – Det er Bernt som har hovedansvaret for driften. Han er den kreative av oss, det er han som har alle de gode idéene, forteller Marte. – Det er dessuten han som sitter på mest kunnskap, og som jobber mest med produksjonen. Hun legger ikke skjul på at de begge har mye å lære, men at de gjør det med stor interesse og iver: – Heldigvis har vi foreldre og andre bønder vi kan lære av. Det er også et spennende miljø for lokalmat på Ringerike, og vi har fått et flott nettverk av spennende matprodusenter som vi stadig utvider, også i resten av Norge. – Dessuten er det en økende bevissthet blant forbrukerne når det kommer til hva vi putter i munnen. Det merker vi godt på etterspørselen. Flere får øynene opp for Ringerikspoteten, og det håper vi vil fortsette.

Magasinet Ringerike 3/2017

15


SMAKEN AV RINGERIKE: Fra New York til potetåkeren

Vi har ofte Ringerikspoteter på menyen hos oss, oftere enn ris og pasta. Barna elsker det, og det er jo så enkelt å tilberede.

AVTALENE MED Rema-kjeden, NorgesGruppen og BAMA var viktig i så måte. I tillegg finner du den tilgjengelig i spesialforretninger som Villfisken og Leiv Vidar Kjøtt og Delikatesse her hjemme. Det dufter godt på kjøkkenet. Marte åpner ovnsdøra, titter inn. Nei, de må nok stå litt til. – Vi har ofte Ringerikspoteter på menyen hos oss, oftere enn ris og pasta. Barna elsker det, og det er jo så enkelt å tilberede. – Selv er vi ingen gourmetkokker, men er opptatt av gode råvarer. Det har vi masse av her i Norge. Særlig høsten, når så mye kan selvdyrkes eller kjøpes lokalt her på Ringerike, er fantastisk. Tiden i USA viste oss hvor heldige vi egentlig er. I 2012 FIKK MARTE JOBB ved Norges FN-ambassade i New York. Bernt og Signe var selvsagt med. – Da oppdaget vi de enorme forskjellene i kvaliteten på maten. De gode råvarene var dyre og mindre tilgjengelig. Det var også med på å gi motivasjon til tanken om egen matproduksjon. Når Bernt ikke er opptatt med å drive gården, er han styreleder i Ringerike Montessori, som nylig åpnet i bygget hvor Stranden skole en gang fylte klasserommene. Her skal Signe begynne i 1. klasse neste år, deretter Petter Emil – og den lille i magen som ennå ikke har sett dagens lys. Bernt forteller om den enorme dugnadsånden som har gitt lokalmiljøet et løft, og skal fortsette å gjøre det: – Skolen er et samlingspunkt, og viktig for felllesskapet og samholdet på et lite sted som Ask. Den er en livsnerve. Takket være fantastiske folk er det nå liv i de gamle lokalene igjen. Og nå har Marte kanskje sett de lengtende blikkene mot ovnen, eller hørt rumlingen i magen, for plutselig reiser hun seg. – Nei, nå tror jeg de er klare, sier hun og finner fram grytekluter. Få minutter senere er vi rigget til ute i hagen, de små knollene er på vei inn i munnen. – Veldig mild. Og mye smak. – Jeg kommer til å bli hekta.

16

Magasinet Ringerike 3/2017


Regnskap Rådgivning Teknologi

Gjennom lang erfaring med forretningsdrift og fokus på morgendagens løsninger, gir vi deg rådene du trenger - så du kan konsentrere deg om din kjernevirksomhet.

Hønefoss

32 17 92 60 | post@okohuset.no

www.okohuset.no

RINGERIKE

TORSDAG 19. OKTOBER

futuria.no

20 «RINGERIKE I VERDEN» 17

SILVIJA SERES matematiker og teknologiinvestor

DAGFINN BUSET leder BDO Sikkerhet og Beredskap

CHRIS CULINA leder for BDO CERT

«Ledelse i digitaliseringens tid» Den fjerde industrielle revolusjon – hva skjer i denne store teknologidrevne omveltingen?

«Er hacking, ID-tyveri og annen IT-kriminalitet noe som angår oss?»

Konferansen innledes av Invest in Hør hvordan de løfter frem Ringerike

Norway

PER HARBØ leder Nasjonalt program for leverandørutvikling

ANDERS GRANBERG nøkkelrolle i Facebooketableringen i Sverige

ANDREAS VIESTAD TV kokk og kulturformidler

«Innovative offentlige anskaffelser - Norges raskeste innovasjonsmotor»

«Konkurranse om næringsetablering i et globalt og internasjonalt marked»

«Mat som kulturbærer og attraksjonsfaktor»

ute i verden!

STED: Ringerike kultursenter, Byscenen PÅMELDING: Innen 11. oktober 2017 www.rnf.no


SMAKEN AV RINGERIKE: Kortreist drikke på naturlig vis

ALL SOLEN GIR DEN GODE SMAKEN De har fått stor anerkjennelse for sine solbær- og epledrikker, og nå ekspanderer de i samme stil – med nye spennende varianter. Bærbuskene her på den solrike Røysehalvøya pleies som vinranker på en fransk vingård! TEKST OG FOTO: INGVILD DRANGE TRONHUS

S

ammen med fem heldige utvalgte damer, en gutt på syv år, en mann og en ettåring fikk vi gleden av å smake oss gjennom alle de unike smakene i drikkene til Røyse Frukt– og Bærpresseri. I nydelige omgivelser i hagen på Nordre Sørum gård kommer vi til dekket bord. Salgs– og markedsansvarlig, Cecilie Bjørnebye Jensen og eier av gården og deleier av Røyse Frukt– og Bærpresseri, Ingvild Collet-Hanssen, tar oss gjestfritt i mot. RØYSE FRUKT-OG BÆRPRESSERI eies av sju gårdsbruk fra den fruktbare halvøya Røyse i Hole kommune. Her dyrker de egne prima råvarer som solbær, eple, jordbær, rabarbra, stikkelsbær og rips. Av disse lages spennende sunne drikker, som er helt naturlige, og uten tilsetningsstoffer. Med så mange forskjellige typer finner man noe for enhver smak. NOEN AV OSS HAR smakt drikkene tidligere. For andre er det første gang de prøver. Alle finner sin favoritt, men det er ingen som rynker på nesen over noen av dem. Gustav Muggedal Ramskeid (1), som antas å være den ærligste av alle prøvesmakerne, ser ikke ut til å få nok av de friske smakene. Trygt på pappa Thomas Ramskeids fang, gaper han ustanselig etter mer, uansett hvilken smak han får. Smakingen minner litt om vinsmaking, men her er det ingen som spytter ut en eneste av de edle dråpene av frukt og bær. Med stor entusiasme drikkes hvert glass vi får servert. De populære solbærdrikkene ser likevel ut til å være smaken alle liker. – Solbærdrikkene er mine favoritter. Jeg synes de passer både sommer og vinter, sier Anette Helgeland. – HELE FEMTI PROSENT av all solbærproduksjon i Norge foregår på Røyse. Solbær-bøndene har lenge ønsket å kunne presse bærene selv, for å spare råvarene for en lang reise til produksjon. – Når bærene blir så kortreiste som de er nå, ivaretar vi en høy kvalitet på råvarene, sier Bjørnebye Jensen.

18

Magasinet Ringerike 3/2017

Denne gjengen var så heldig at de fikk besøke Nordre Sørum gård for å prøvesmake alle de gode drikkene fra Røyse Frukt- og Bærpresseri. Rundt bordet fra venstre: Caroline Lad, Lene Kristin Pettersen, Veronica Lund, Thomas Ramskeid med sønnen Gustav og Marthe Helgeland.

Smakingen minner litt om vinsmaking, men her er det ingen som spytter ut en eneste av de edle dråpene av frukt og bær. Med stor entusiasme drikkes hvert glass vi får servert. De populære solbærdrikkene ser likevel ut til å være smaken alle liker.


Det er de syv gårdene Stubberud gård, Svarstad gård, Vestre Bye gård, Nedre Libakke gård, Nordre Sørum gård, Fjeld hagebruk og Ringvold Frukthage som eier Røyse frukt- og Bærpresseri. Daglig leder Anders Ullern har dyrket solbær på Svarstad gård siden 1982. Også Rune Helgeland har dyrket solbær siden 80-tallet. – Det å kunne jobbe med egne råvarer på denne måten er unikt. Selv bor jeg omtrent midt i solbæråkrene på Røyse, men ikke før jeg startet å jobbe med Røyse Frukt– og Bærpresseri ble jeg oppmerksom på når bærene er modne og hvordan det står til i åkeren, spøker den entusiastiske salgs– og markedsansvarlige. BJØRNEBYE JENSEN FORTELLER engasjert om reisen fra ide til produkt, mens hun lar prøvesmakerne glede ganen med nok en smak. Rabarbra. – Denne drikken er helt unik. Den er frisk og helt annerledes enn det du ellers finner, mener prøvesmaker Veronica Lund. – Rabarbradrikken har vi solgt mye av. På grunn av råvaretilgangen på denne typen rabarbra er den en limited edition, så dette er antakelig ikke en smak som er tilgjengelig året rundt. Den er laget av en type rabarbra som heter Jordbærrabarbra, som har helt gjennomrøde stilker. Den friske rødfargen er altså hundre prosent naturlig. For mange framkaller rabarbradrikken minner fra barndommen. Det er jo veldig koselig da, sier Bjørnebye Jensen.

Lille Gustav Muggedal Ramskeid (1), som antas å være den ærligste av alle prøvesmakerne, ser ikke ut til å få nok av de friske smakene.

Magasinet Ringerike 3/2017

19


SMAKEN AV RINGERIKE: Kortreist drikke på naturlig vis

Frukt og bær har det godt på solrike Røyse. Salgs- og markedsansvarlig for Røyse Frukt- og Bærpresseri, Cecilie Bjørnebye Jensen sjekker stadig hvordan det står til med bærene som vokser rett utenfor hennes eget hus.

LENE KRISTIN PETTERSEN finner sin favoritt i flasken det står eple ingefær på. – Den er litt vanskelig å forklare smaken på, men jeg syns den er frisk, sier hun. Prøvesmakerne er enig om at alle de seks ulike smakene er litt vanskelig å velge mellom, fordi alle har sin unike smak. – Alle er så friske og gode, samtidig som de er sunne, sier Marthe Helgeland, som også holder en knapp på eple og ingefær i tillegg til solbærdrikkene. Den nest yngste i panelet, Emil Collet-Hanssen Mellerud, er klar i talen da vi ber ham om å plukke ut sin favoritt. – Jordbær! Det er den aller beste, sier han, og slikker seg i munnvikene på syvåringers vis. – Gulrot og eple passer kanskje best i forbindelse med trening, mener Marthe Helgeland.

20

Magasinet Ringerike 3/2017

– Den er jo fin å servere barn som ikke vil spise grønnsaker. Her kan man jo drikke grønnsaker, sier Pettersen. – VI PLANLA PRESSERIET på Helgelandsmoen og prosjektet i om lag tre år, og har dyrket frukt og bær med tanke på egen tapping siden da. Vi begynte byggingen av presseriet i 2016, og tappingen startet vi med i første kvartal i 2017, forteller Bjørnebye Jensen. Drikkene selges nå hos en rekke forhandlere i Ringeriksdistriktet, men er også på vei til å erobre resten av Norge. – Våre drikker kan bestilles i alle Meny og Spar butikker i hele landet. Det betyr ikke at vi har hylleplass der, men at vi er i Norgesgruppens frivillige lokalmatsortiment, som betyr at det er frivillig for hver enkelt kjøpmann om de ønsker å ta inn varene våre. Det


Salgs- og markedsansvarlig for Røyse Frukt- og Bærpresseri, Cecilie Bjørnebye Jensen (t.v) og medeier Ingvild Collet-Hanssen (t.h) bruker mange timer på kjøkkenet for å finne de beste oppskriftene til drikkene.

betyr at man kan spørre i sin lokale Meny- eller Spar-butikk om de kan ta inn drikke fra Røyse, forteller Bjørnebye Jensen. RØYSE FRUKT– OG BÆRPRESSERI har flere ben å stå på hva gjelder smak. Per i dag kan de tilby drikker og juice med smaker og kombinasjoner som solbær, eple og solbær, rabarbra, aroma-eple, gulrot og eple, eple og ingefær. På grunn av sin store andel norske råvarer i produktene, er de godkjent av Nyt Norge. – Vi er stolt av å kunne bruke et slikt kvalitetsstempel på våre produkter. Det stilles en rekke kriterier for å få lov til å bruke det, og de oppfyller vi, sier Bjørnebye Jensen, som nylig hadde besøk av Nyt Norge i sine produksjonslokaler på Helgelandsmoen. Da prøvesmakerne rundt bordet på Nordre Sørum gård var igjen-

nom alle de seks forskjellige smakene, var vi så heldig at vi fikk smake en helt fersk oppskrift, nemlig jordbærsmak. – Dere er de førstesom får smake denne. Den er til og med fortsatt litt lunken etter at vi laget oppskriften over grytene her inne på kjøkkenet i dag tidlig, forteller Bjørnebye Jensen. – Denne var fantastisk god. Som å drikke deilige jordbær, sier prøvesmaker Caroline Lad. Bjørnebye Jensen og Collet-Hanssen har brukt mye tid på å finne de riktige oppskriftene. – Her på kjøkkenet på Nordre Sørum gård har vi tilbrakt mange timer for å finne de riktige oppskriftene, sier Bjørnebye Jensen, som holder oppskriftsboken tett til sitt bryst.

TIPS! • Rabarbradrikken passer godt som velkomstdrikk, for eksempel blandet med prosecco. • Drikkene fra Røyse er et veldig godt alternativ som ingrediens i smoothies. • Eple- og ingefærjuicen er frisk og passer blant annet godt som drikke til sushi! • Solbærdrikk gir ekstra energi på trening, og den inneholder masse antioksidanter og C-vitaminer mot vinterforkjølelse. • Frys ned juice i isbitformer og bruk dem i vann, mineralvann eller drinker! • Solbærdrikkene er gode å varme opp til toddy til turen – eller for sofakroken en kald høst- eller vinterkveld.

Magasinet Ringerike 3/2017

21


KULTUR: Drømmer blir til virkelighet

THE SHOW 22

Magasinet Ringerike 3/2017


Magasinet Ringerike 3/2017

23


KULTUR: Drømmer blir til virkelighet

Hårbørster som mikrofon hjemme foran speilet byttes ut med ekte utstyr på Showskolens scene. Drømmen om å være stjerne blir til virkelighet for både små og store her hos Guro og Marte på Showskolen i Hønefoss. TEKST OG FOTO: INGVILD DRANGE TRONHUS

S

østrene Guro Helleseter og Marte Helleseter Hval hoppet i det, og ga Ringeriksregionen en helt egen arena for show. Bak dørene til Showskolen vrimler det av barn, ungdom og voksne med stjerner i blikket. Det danses, synges, spilles og showes. Her får nærmere 500 elever være del av regionens helt egne showskole. Hårbørster som mikrofon hjemme foran speilet på barnerommet, er byttet ut med ekte utstyr på Showskolens scene. Her blir drømmen om å være en stjerne til virkelighet. – VI HAR DET SÅ GØY! Vilde (12) og Marie (9) Brennhovd har gått flere kurs på Showskolen. Mamma, Linda Vik Brennhovd, mener det er veldig lærerikt å stå på en scene. – Jeg syntes showskolen er et flott tilbud for barn og unge som liker sang, dans, musikal og teater. Inspirerende og dyktige instruktører og ledere, sier Vik Brennhovd. Vilde og Marie synes det er kjempegøy på Showskolen. – Vi lærer mye innen sang og dans, og instruktørene er veldig flinke. Vi får mange nye venner og det er et godt miljø, sier Vilde, som har gått på Showskolen siden det startet opp for seks år siden. Hun var da med i oppsetningen Jul i Blåfjell. Hun har også vært med på Jonas i jungelen, Putti Plutti Plott og Hakkebakkeskogen. – Det er veldig gøy å opptre, og man får være med på mye morsomt, mener Marie, som var med på Minidans da hun var 4-5 år. Hun har også vært med på musikalen Reisen til julestjernen. Begge jentene er nå med på Showkompaniets oppsetning, Showstopper, som de måtte gjennom audition for å være med på.

24

Magasinet Ringerike 3/2017

– Showstopper er en forestilling satt sammen av flere musikaler. De har to forestillinger på Byscenen i februar 2018, forteller mamma Vik Brennhovd. Vilde går også nå på Dansekompaniet og et eget danseteknikk-kurs, Tøying og teknikk. – Jentene har fått oppleve mye gjennom Showskolen. For å nevne noe; Hver gang vi møtes på TV2, Stjernekamp på NRK, og The Stream på TV 2. Og de har sunget med Ravi på Miniøyafestivalen . Det siste de var med på var Rockefroskene og Jailhouse Rock her i Hønefoss, forteller Vik Brennhovd. DET VAR FOR FEM ÅR SIDEN at de driftige søstrene tok mot til seg og startet Showskolen. – Å starte en musikk-, dans og teaterskole i Hønefoss har vært en tanke som har ligget og ulmet i noen år, men aldri blitt tatt tak i. Men påsken 2012 falt alt litt på plass og plutselig føltes det riktig, sier daglig leder og medeier av showskolen, Guro Helleseter. De to søstrene fikk mye hjelp på veien av Svein Eystein Lindberg fra Ringerike Etablerersenter og gode tips fra Gry Spone på Art musikal og ballettskole i Oslo, hvor begge har jobbet. – Vi fikk råd om å gå ”all in”, og det gjorde vi, sier Guro. Etter et halvt år med masse jobbing, både oppussing og forberedelser av kursene, var de klare til å starte i august 2012. – Vi laget nettside i mai, påmeldingen begynte og ved høsten 2012 var hele 11 kurs i gang. Allerede til jul hadde vi våre første forestillinger, minnes Guro. – Vi hadde ikke greid det uten en veldig hjelpsom familie. Alle bidro med maling, snekring og med legging av parkett-gulv.


FOR GURO OG MARTE ER DET viktig at instruktørene ved skolen har utdannelse innenfor sang, dans eller teater. – Noen har også pedagogikk, forteller Guro, som i tillegg til å være eier og daglig leder underviser i musikalkurs, musikklek og Showakademiet, som er Showskolens skolefritidsordning. Hun er i tillegg ansvarlig for kostymer, manus, singback og timeplan. – Jeg har vokst opp med sang og musikk. Jeg er utdannet allmennlærer med musikk som fordypning. Jeg har også lang erfaring fra scenen gjennom lokale oppsettinger med Hole-korene og Art musikal & ballettskole, forteller Guro. I bagasjen har hun bakgrunn med seks år som pedagog på Art musikal & ballettskole i Oslo. Marte er i tillegg til eier, instruktør i sang på Showskolen. Hun er også dirigent for Showkoret som er for voksne. Marte er et kjent

fjes her i distriktet fra blant annet Hønefossrevyen og Jailhouse Rock. Hun har jobbet som utøvende artist og pedagog i mange år. Hun har utdannet seg som sanglærer innenfor Complete Vocal Technique, og er også utdannet artist fra Liverpool Institute for Performing Arts og Bårdar Akademiet. DENNE HØSTEN HAR rekordmange meldt seg på de mange kursene skolen tilbyr, nærmere 500 elever i alderen ett til seksti år. Har man vært så heldig å få med seg forestillinger som Rockefroskene og Jailhouse Rock, har man sett elever fra Showskolen på scenen. Også i TV-programmer har vi kunnet se lokale fjes med stjerner i blikket. Selv om ikke alle elevene får være med på dette, vitner det om at de vet hva de driver med på Showskolen.

Har man vært så heldig å få med seg forestillinger som Rockefroskene og Jailhouse Rock, har man sett elever fra Showskolen på scenen.

Magasinet Ringerike 3/2017

25


KULTUR: Drømmer blir til virkelighet

Vi har også større forestillinger med musikaler og shownummer som krever at elevene må igjennom en audition for å være med. Veldig mange syns det er ekstra gøy. – Vi setter opp forestillinger hvor alle elevene får være med på vår egen scene. Vi har også fire elevforestillinger i året hvor elevene får prøve seg på byens største scene, Byscenen. Det er i hovedsak foreldre og foresatte som kommer for å se bredden av hva vi lærer bort her. Vi har også større forestillinger med musikaler og shownummer som krever at elevene må igjennom en audition for å være med. Veldig mange syns det er ekstra gøy, forteller Guro. DET FINNES FLERE liknende tilbud i Hønefoss. Både Kulturakademiet og Musikalkollektivet viser muskler i distriktet, med store flotte oppsetninger og bred variasjon av kulturtilbud for barn, ungdom og voksne. – Det er sunt med konkurranse. Det gjør at vi skjerper oss. Jeg mener det er viktig at vi har et ryddig og fint forhold til hverandre. Det er faktisk også en del elever som er med på kurs både hos oss og hos andre aktører. Et bredt tilbud med mange aktører på banen, fører mest sannsynlig til at enda flere får øynene opp for denne type aktivitet, avslutter Guro.

26

Magasinet Ringerike 3/2017


VI KAN DRESS

Foto: Futuria v/Ann Kristin Støveren • Styling, hår/makeup: Futuria og Torvet Klær • Design: futuria.no

PERSONLIG SERVICE · EGEN SKREDDER

oss • Tlf. 32 11

• Hønef Søndre torv 1

kl.no 20 60 • torvet

POLO RALPH LAUREN · GANT · MEYER · WE NORWEGIAN · ETERNA · ALBERTO · FRISLID · DAHLIN · UBER · SAKI HANSEN&JACOB · TIGER OF SWEDEN · CIESSE PIUMINI · DIGEL · GIOVANI · WIGÉNS · ETON · PARK LANE


NÆRINGSLIV: Internasjonal suksess

Utvikler ny teknologi for raskere og billigere produksjon av titandeler til fly- og romfartsintustrien:

– En høyteknologisk revolusjon Norsk Titanium er en av flere nyskapende produksjonsbedrifter som sammen utgjør Eggemoen Aviation & Technology Park på Hønefoss. Med sine nyutviklete 3D-printere er de i ferd med å nå nye høyder, bokstavelig talt.

TEKST: TOR KRISTIAN SØRENSEN FOTO: NORSK TITANIUM

K

athrine Kværnæs Ryengen, med tittelen VP Sales Operations & Business Development ved Norsk Titanium på Eggemoen forteller at de nå ser fantastiske resultater av sitt utviklingsarbeid. Resultatene hun forteller om handler ikke bare om produksjon av titandeler til flyindustrien, men også om hvordan de i samarbeid med nabobedriften Tronrud Engineering har klart å utvikle en industriell 3D-printer som oppnår høyeste smidde kvalitet av det edle metallet. Store aktører som Boeing og Airbus har nå virkelig fått øynene opp for Norsk Titanium på Eggemoen. FRA 2011 OG FREM TIL I DAG har antallet ansatte hos Norsk Titanium Eggemoen økt fra 12 til rundt 75 stykker. – Vi har noen fantastisk flinke operatører her, som vi blant annet har rekruttert fra det som var Norske Skog, Follum fabrikker. Vi opplever at det er lett å få nye medarbeidere hit og får meget godt

Store aktører som Boeing og Airbus har nå virkelig har fått øynene opp for Norsk Titanium på Eggemoen.

28

Magasinet Ringerike 3/2017

kvalifiserte søkere til oss. Fagmiljøet her består av operatører, ingeniører, fysikere og metallurger i tillegg til funksjoner som økonomi, salg og markedsføring, forteller Kathrine Kværnæs Ryengen. – Mange velger også å bosette seg i regionen, da de ønsker å bli værende her, forteller hun videre. Selv har hun bakgrunn fra blant annet NTNU i Trondheim og har sammen med mange andre funnet et spennende og innovativt fagmiljø på Eggemoen. Med flere medarbeidere og en stadig utvikling av produksjonsmetoder og produkter, oppsto også behovet for mer fysisk plass. – Vi har et veldig godt samarbeid med Tronrud Engineering og Eivind Bjørntvedt som er ansvarlig for eiendomsutviklingen av området på Eggemoen. – Vi tenkte da; la oss bygge et nytt bygg! Og i løpet av ni måneder sto hallen med 3 000 kvadratmeter splitter nye produksjonslokaler klare, smiler Ryengen. Den nye produksjonshallen legger til rette for en enda mer strømlinjeformet produksjonslinje av Norsk Titanium’s patenterte maskiner. – Produksjonen er blitt mye mer effektiv som følge av samarbeidet med Tronrud Engineering. De to nabobedriftene er begge kjent for høy teknisk kompetanse og evnen til å tenke stort. VI FÅR OGSÅ BEKREFTET antagelsen om et internasjonalt miljø på Eggemoen når Ryengen forteller at arbeidsspråket er engelsk – og at de har ansatte fra 15 ulike nasjoner. Norsk Titanium skal i første rekke bygge 30 nye maskiner for produksjon av titandeler. Disse maskinene skal så sendes videre til den nye produksjonsfabrikken i Plattsburgh, New York. Maskinene skal lage deler til blant annet flyindustrien. Fabrikken vil bidra til nærmere 400 nye arbeidsplasser i Plattsburgh. Ryengen forklarer årsaken til at fabrikken legges til nettopp denne byen: – 125 millioner dollar, altså rundt en milliard norske kroner, svarer Ryengen raskt, og smiler før hun forklarer nærmere. – Delstatsmyndighetene investerer i fabrikken og produksjonsutstyret for å skape arbeidsplasser, og vi bidrar til å bringe ny og unik kompetanse til Plattsburgh – som ønsker å posisjonere seg innen avansert fabrikasjonsteknologi. Kompetanseoverføringen er godt i gang, og vi har allerede gjennomført flere runder med opplæring av de amerikanske operatørene her på Eggemoen. Selv om mye av produksjonen legges til Plattsburgh, vil fagmiljøet på Eggemoen fortsatt


Norsk Titanium produserer titandeler til fly- og romfartsindustrien. Selv om mesteparten av produksjonen ligger i Plattsburgh i delstaten New York, har teknologisenteret og fagmiljøet på Ringerike en helt sentral rolle.

spille en helt sentral rolle. Teknologisenteret skal som en del av selskapets strategi opprettholdes på Eggemoen. – Dette er et vinn/vinn-prosjekt både for oss og for delstaten New York – og ikke minst Plattsburgh, en by med omtrent like mange innbyggere som Hønefoss. Og for oss er nærheten til markedet selvsagt avgjørende, forklarer hun videre. DET UNIKE SAMARBEIDET med Tronrud Engineering er viktig. De er en strategisk partner i produksjon av 3D-printerne, og når disse er klare for ferdigstillelse rulles de direkte fra Tronrud Engineering – og inn i de nye produksjonslokalene til Norsk Titanium. Å posisjonere seg som leverandør til aerospace-industrien, krever svært høy kompetanse kombinert med målrettet arbeid – og stort engasjement. Standardene som skal etterleves er skyhøye, og for i det hele tatt å bli vurdert som underleverandør til gigantene Boeing eller Airbus nytter det ikke med omtrentligheter. Alt må være bunnsolid. Norsk Titanium har med sine produkter og kompetanse satt en helt ny standard for flyindustrien. Boeing lanserte i fjor en ny materialstandard for 3D-printet titan – basert på samarbeidet med Norsk Titanium. Og så langt er Norsk Titanium eneste kvalifiserte leverandør. Og eneste norske direkte Boeing-leverandør. Kathrine gir oss et eksempel på hva deres produkter betyr for industrien, og tar utgangspunktet i en flytype som etter hvert er godt kjent for de fleste, også for Bjørn Kjos fra Sokna på Ringerike; nemlig Dreamliner. – 15 prosent av en Dreamliner’s vekt er titan, det vil si ca. 25 tonn. Med dagens tilvirkningsmetode går det med omtrent 120 tonn titan for å lage 25 tonn titandeler, altså en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad på 5:1. For de delene Norsk Titanium ser på kan utnyttelsesgraden være så lav som 30:1. Med Norsk Titanium’s metode blir utnyttelsesgraden rundt 3:1. Framfor å slipe ned store mengder råmateriale til komponenter, blir delene lagvis bygget opp i en 3D-printer. Lag på lag med smeltet titantråd blir «sydd» sammen i mindre emner, og dette innebærer betydelig materialbesparelser – og dermed lavere kostnader for kritiske deler, avslutter Kathrine Kværnæs Ryengen.

Dette er et vinn/vinn-prosjekt både for oss og for delstaten New York – og ikke minst for Plattsburgh, en by med omtrent like mange innbyggere som Hønefoss.

Ikke så rart de ser mot Eggemoen både fra Boeing i Seattle og Airbus i Toulouse!

Magasinet Ringerike 3/2017

29


– med kvalitet som signatur Vår hverdag består av tett og god dialog med våre kunder. Kvalitet i alle ledd.  32 11 69 00  hvervenrevisjon.no

Betongelementer – varig estetikk www.spenncon.no

Verdens viktigste avis

er den som skriver om det som skjer

der DU bor.

Kortreiste nyheter er de viktigste nyhetene. Medlemskap i Ringbo... ...gir deg gode tilbud, rabatt og bonus

på en rekke varer og tjenester hos utvalgte lokale samarbeidspartnere og flere landsdekkende leverandører. Medlemskapet i Ringbo gir deg kort og godt bedre boligøkonomi.

Som abonnent får du: n Tilgang til alle plussartikler på nett. n Tilgang til eAvisen – papiravisen i digitalt format fra kl 21.00 kvelden før. n Rix – en egen eAvis med nasjonalt og internasjonalt stoff. n Del abonnementet med inntil 4 i husstanden.

Meld deg inn du også!

Ring 852 33 248 eller send e-post til abonnement@amedia.no

r deg o f l i t Vi er Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss Tlf. 32 11 36 00 www.ringbo.no


SMAKEN AV RINGERIKE: Det sorte gullet

Sommerens store begivenhet er helt klart

KREPSEJAKTEN Torsdag 10. august klokken 18.00 gikk startsignalet for årets krepsefiske! Som vanlig lå et stort antall båter fylt til ripa med ferdigagna teiner strategisk plassert rundt på Steinsfjorden og Tyrifjorden. TEKST OG FOTO: TRUDE BERG HAUGE

F

or å sikre en god og bærekraftig bestand, er syv hektiske dager hva krepsefiskerne har til rådighet. Før man vet ordet av det, er det hele over … En av de mest erfarne lokale krepsefiskerne, er Jan Ivar Sundland. Han slengte sine første krepseteiner over båtripa da han såvidt hadde fylt fire år. Den gang var det moren hans som satt ved årene. Opplevelsen må ha vært god – svært god. For siden den gang, har ikke ett år gått uten at Jan Ivar Sundland har satt krepseteiner i fjorden. Noe av fangsten nytes sammen med familie og gode venner, mens det meste allerede er forhåndsolgt til faste kunder.

Et par timer før startskuddet går, er samtlige teiner agnet og stablet i båtene. Ingen ting her er tilfeldig; Jan Ivar spenner rutinert båthengeren på traktoren. – Det er rapportert om veldig bra prøvefiske, sier Jan Ivar. – Vi har virkelig trua i år! Dette er for øvrig siste året jeg behøver å tenke på å kombinere jobb og krepsefiske. Neste år er jeg pensjonist, avslutter brannmannen som til daglig bidrar til å sikre brannsikkerheten på Gardermoen.

FORBEREDELSENE FOREGÅR PÅ LAND, nærmere bestemt i vedskjulet – riktignok med utsikt over fjorden. Jan Ivar er som en gammel sirkushest som lukter sagmugg når det kommer til krepsinga. Når dagen for startskuddet nærmer seg, kribler det intenst i beina. Sammen med sønnen Stein Arild, fyller de makskvota på 200 teiner hver. I tillegg deltar også barnebarnet Sivert Martinius, som har arvet ”krepsesyken” etter sin far og bestefar.

Et par timer før startskuddet går, er samtlige teiner agnet og stablet i båtene. Ingen ting her er tilfeldig; Jan Ivar spenner rutinert båthengeren på traktoren. – Vi har virkelig trua i år!

Magasinet Ringerike 3/2017

31


SMAKEN AV RINGERIKE: Det sorte gullet

1

EN ANNEN PASJONERT KREPSEFISKER er hotelldirektør Finn Ove Carlsen. Til daglig driver han Klækken hotell, men når startskuddet for krepsesesongen går, da er han på hytta. – Velkommen til Ertebråtan Krepselag. Her har vi to avdelinger; én motorisert der borte, og én miljøvennlig her på min side, forteller Finn Ove og peker ned på sin gule og grønne velbrukte kano. Han er ikke et øyeblikk i tvil; kano er det perfekte framkomstmiddelet når det skal settes ut teiner. Og krepsebasen har familien Carlsen på hytta på Ertebråtan i Åsa. Helt siden Finn Ove kom flyttende til Ringerike fra Bergen, har han hatt en fascinasjon for krepsefiske. Denne lidenskapen har han overført til sønnen Axel – og gjort det til et familieprosjekt. Selv om de begge gjerne lar seg friste av nykokt og dillduftende edelkreps, er det utvilsomt spenningen og hele opplevelsen som her er drivkraften. Hvert år høster familien av Steinsfjordens sorte gull. Bortsett fra i fjor … da skjedde nemlig det uforglemmelige. Og det er en del av familiehistorien som det helst ikke rippes opp i. – Ved et uhell kom jeg til å glemme å melde inn teinene til Steinsfjorden Fiskeforening innen fristen. Dermed måtte vi sitte i hytteveggen som svarteper og skue utover fjorden på alle de andre som satte ut sine teiner. Det var en opplevelse som ikke gikk upåaktet hen, for å si det slik, forteller Finn Ove, mens Axel sender skumle blikk fra den andre siden av båten. I år, derimot, er alt i skjønneste orden og krepsingen tilbake til normalen på Ertebråtan. ETTER Å HA GÅTT GLIPP AV krepseåret 2016, stiller far og sønn Carlsen med full teinekvote i år, de fleste av dem hjemmelagde. Gjennom hele vinteren har Axel hatt krepseteineverksted i garasjen. Han gjør som profesjonistene og lager dem selv. Det blir best slik. – Jeg kom nesten i mål, trengte bare bittelitt hjelp av faderen på slutten. De siste ukene gikk vél fort unna, forklarer Axel, mens han sitter i vannkanten og agner teinene.

32

Magasinet Ringerike 3/2017

Velkommen til Ertebråtan Krepselag. Her har vi to avdelinger; én motorisert der borte, og én miljøvennlig her på min side.

Det går med noen arbeidstimer og bøtter med brasen når 400 teiner skal agnes og slippes ut. Da er gode venner kjekt å ha, og Mattis Thorvaldsen, Sander Mosengen og Thor Jørgen Friestad stiller mer enn gjerne opp. Krepsing med far og sønn Carlsen er noe som de nødig vil gå glipp av, men det er ingen latmannsjobb. Her gjelder det å være raskt ute for å sikre seg de beste fiskeplassene. – Hvor det er? Ja, si det – det er det ingen krepsefiskere som vil røpe – heller ikke denne gjengen. ETTER TO IHERDIGE TIMER er 400 teiner strategisk plassert rundt i Steinsfjorden og gutta trygt tilbake på land. Der venter nok et høydepunkt for kvelden. Sultne og slitne samles alle til et velsmakende måltid krydret med gode fiskeskrøner foran utepeisen mens de venter på sensommermørket – slik at neste post på programmet kan starte. Det er lysing etter kreps langs land. Å utstyre seg med lommelykt og plastbøtte og plukke kreps på grunna nær land er en viktig del av ritualet. Med brasen plassert på åtepinner, lokkes krepsen frem og fanges. Og det tar ikke lange stunden før bøttene begynner å fylles opp. Men krepsefisket viser ingen nåde. Etter få timer med hodet på puta, kimer alarmen klokken 05.45. Mellom 22.00–06.00 er det forbudt å etterse og tømme teiner. Presis klokken seks kaster derfor en spent og stillferdig, men på alle måter optimistisk, gjeng loss fra brygga.


2

1. Med kanoen fylt med teiner til langt over ripa, legger Finn-Ove ut fra land i det startskuddet går. 2. Trøtte men tilfredse kan Axel (i midten), Mattis og Sander si seg godt fornøyde med fangsten etter årets første tømmerunde. 3. Finn-Ove og Axel er begge opptatte av å bevare en god og bærekraftig krepsebestand i fjorden og er derfor nøye med å overholde minstemålet, som er 9,5 cm fra pannehornets spiss til enden av halen. 4. Gode hjelpere er bra å ha når tilsammen 400 teiner skal agnes på Ertebråtan og Mattis stiller mer enn gjerne opp. 3

4

Magasinet Ringerike 3/2017

33


SMAKEN AV RINGERIKE: Det sorte gullet

KOKING AV KREPS Olava Brodahls oppskrift på lake (til ca 3 kg. kreps): 20 liter vann, 2 bunter krondill, 1 kg salt, 125 g sukker. • Krepsen må være levende. Fisker du selv, må du la krepsen gå 1-2 døgn i et stort og romslig kar hvor friskt ferskvann får renne gjennom. • Bruk en stor kasserolle, og kok opp laken. Har du mange kreps, må de kokes i flere omganger. • Laken skal være kokende og dekke krepsen. Legg de største krepsene i først. Kok opp mellom hver kreps som legges i laken. • La krepsen trekke 10-12 minutter, og avkjøl helst i laken, det gir en saftig og smakfull kreps. Kreps har lange tradisjoner som festmat på Klækken Hotel. Else Karine og Finn-Ove Carlsen syntes det er ekstra stas å kunne tilby sine gjester selvfanget edelkreps fra Steinsfjorden.

• Server krepsen avkjølt, kok den gjerne dagen før den skal serveres. Server med godt brød, majones tilsatt litt finhakket hvitløk, sitron og dill.

400 TEINER SKAL NÅ tømmes – og så slippes ut i igjen med plass til ny fangst. Denne ene uken i året som krepsing er tillatt i Steinsfjorden og Tyrifjorden, er det ingen tid å miste, dersom resultatet skal stå til innsatsen. Det vet disse gutta godt … – Krepsefiske handler om så mye, mye mer enn selve krepsen, forteller Finn Ove. Hele forberedelsesprosessen og opplevelsen i seg selv er verdt slitet. Spesielt når jeg i tillegg kan dele denne opplevelsen med Axel og hans kameratgjeng. – Nå gjelder det bare å holde seg våken lenge nok til å få slengt nattens fangst bakpå bilen og få den hjem. Der venter nemlig gryta. Og krepsen, den skal kokes etter Olava Brodahls gode, gamle oppskrift. Olava var gift med den legendariske krepsefiskeren Odd Brodahl fra Bønsnes. Sånn er tradisjonen, og den tuller vi ikke med, avslutter Finn Ove – sliten, men svært fornøyd.

Selv om det frister med nykokt og dillduftende edelkreps, er det utvilsomt spenningen og hele opplevelsen som her er drivkraften.

Med BRASEN som åte Det blir ikke krepsefangst uten brasen – i all fall ikke i Steinsfjorden og Tyrifjorden. Brasme, som er det korrekte navnet, er en ferskvanns-ufisk. Den er illeluktende og har et lite flatterende utseende – noe som gjør den ubrukelig til annet enn som krepseåte.

D

et er ikke få brasen som ender sine dager på kroken i en krepseteine eller i enden på en åtepinne langs strandlinja. Mye av denne fisken, som for øvrig fiskes på våren, leveres fra fryselageret hos Fersvannsfisk AS på Helgelandsmoen. I løpet av den korte og hektiske perioden som krepsefisket pågår, produserer de 700-800 kilo med frosne brasenstykker, ifølge Tom Hammerstad. Det meste av dette går til yrkesfiskernes eget bruk, mens en god del selges til hobbykrepsere som tar turen innom. Profesjonelle innlandsfiskere som vet å utnytte de flotte råvarene fra innsjøene som vi er omgitt av, finnes det ikke mange av. Jan Andre Nilsen og Tom Hammerstad startet Ferskvannsfisk AS i 2009. I hovedsak er de leverandører av gjedde, sik, abbor og mort, men de leverer også fisk til videreforedling hos andre aktører.

34

Magasinet Ringerike 3/2017


Aksjesparekonto

NYH

ET!

-en skattegave til folk flest Aksjesparekonto gjør det lettere og mer lønnsomt å spare i aksjer og aksjefond.

Kontoen er gratis og du har full kontroll og oversikt i nettbanken.

210x143.5_Magasinet Ringerike ASK august 2017.indd 1

04.09.2017 08:00:21

Ser du skjønnheten i juridiske utfordringer? Ikke!!!? Flaks for deg, for det gjør vi!

www.v-b.no Tlf.: 32 12 32 12

Ingen har levert mer mat på Ringerike enn oss, og slik skal vi fortsette.

KOLDTBORD - TAPAS - SNITTER - JULEMAT - MIDDAG

- DU RINGER, VI BRINGER!

CATCH SØKER TO NYE HODER Markedskonsulent UX- / interaksjonsdesigner catchmedia.no/jobb

 Lik oss på Facebook | rustadkafe.no | Tlf. 32 18 10 10


FRILUFTSLIV: Fiskelykke i Nordmarka

SKITT FISKE! 36

Magasinet Ringerike 3/2017


Magasinet Ringerike 3/2017

37


FRILUFTSLIV: Fiskelykke i Nordmarka

På Øyangen kan man fiske både fra båt og fra land, og det er som kjent alltid håp i hengende snøre. Men stor-ørreten går på kroken når den selv vil! TEKST OG FOTO: METTE ERIKSEN

I

dag er den idylliske innsjøen turmålet for store og små fiskeentusiaster. Her har de dratt mang en storfisk og er skikkelig spente på hva de kan få på kroken i dag. For langrennsløpere gir Øyangen assosiasjoner til islagte vann og vinterlandskap, men ellers i året finner du et yndet fiskevann som gir både ørret, abbor, sik, brasme og røye.

– Hvor viktig er egentlig fiskelykke når du skal på tur? – Når du skal ha med unger, er det veldig viktig. De synes det er kjempespennende å få noe på kroken. Da vil de også bli med flere ganger, sier Frede Gruer, ivrig sportsfisker, men også godt kjent for mange som matglad kokk, i dag ved Pizza del Generale på Helgelandsmoen. I DAG ER VI tre voksne og to barn, noe som betyr at vi plutselig får en situasjon som minner om gåten hvor bonden skal ro over en rev, en høne og en kornsekk. Gjett hvem som står igjen på landsiden? – Hoi! Jeg skal bare ro over denne gjengen, så kommer jeg tilbake for å hente deg!

Med sterke åretak glir båten mot en av øyene, blir en liten prikk, før den snur og er på vei tilbake. Ute på vannet kjennes det med ett litt kjøligere. Og disse skyene, er de på vei hit? Fiskeentusiasten virker ubekymret. Det smitter. – Har dere fått noe fangst? Spør han de unge fiskerne, Robbin og Herman. De rister på hodet mens de gjør perfekte kast med stangen. Hvis man har litt fantasi, kan man forestille seg at det høres et lite «plopp» når marken som er festet på kroken treffer vannskorpa. Men fisken vil ikke ha mark. Kan det være for varmt i vannet? Det er Fredes teori. Han får en idé. – Gutter, ta med fiskestengene, så ror vi ut og ser om det hjelper. De unge fiskerne sitter tett i tett og følger med om det napper. De koser seg, det er tydelig å se. Men de skulle gjerne hatt fisk. – Vi ror bort til vika der borte. Hermans storebror fikk en stor ørret der i sommer. – Oi, var det gøy, eller? – Nei, sier han og smiler skjevt. – Fordi du helst ville ha fått den på kroken selv? Han nikker sakte til svar.

De unge fiskerne sitter tett i tett og følger med om det napper. De koser seg, det er tydelig å se. Men de skulle gjerne hatt fisk …

38

Magasinet Ringerike 3/2017


Øyangen

Men heller ikke på storebrorens lykkested får vi napp. Og nå begynner vi alle å bli småsultne. Da passer det bra at Robbins pappa, har tatt ansvar for både svartkjelen med kaffe og bålpannen med varme grillpølser. Plukket multer har han også, det er desserten. Så tar det ikke lang tid før alle sitter med ei pølse i lompe i handa og kikker fornøyd utover vannet. Guttene fniser og tøyser litt. Det må være all den friske lufta? – Til bursdagen min skal jeg få en fluestang, sier Robbin stolt. Den jeg har nå er en juniorstang, men når jeg blir sju … sier han drømmende. – Ja, det er det han har ønsket seg, bekrefter pappa.

Over: Herman hoppet i land ved Jonsetangen for å sjekke om ørreten nappet bedre der. Det gjorde den ikke i dag, men en fin matpause ble det – med grillpølser og multedessert i idylliske omgivelser! Venstre: Herman og Robbin fisker både med levende agn og fluer. Begge elsker følelsen av å dra i land en skikkelig rugg.

P.S. Det hører med til historien at få dager senere dukker det plutselig opp bilder fra Frede i innboksen. Ord blir overflødige. Joda, han har fiskelykke.

DE TO HAR NEMLIG støtt og stadig vært på fisketur i løpet av Robbins korte liv. Det skinner gjennom at fisking er pappas store interesse, og den har kommet for fullt etter at han ble voksen og fikk barn. Fiskedilla har tydligvis også smittet over på yngstemann. – Mange har minner fra turer i telt og med fiskestang fra de var unge. Så forsvinner det litt, man får andre interesser, skyter Frede inn. Selv har han to gutter hjemme som heller ville dyrke andre interesser denne dagen. – Men så dukker disse minnene opp i voksen alder, og man søker mot naturen igjen. Det trenger ikke være så komplisert. Vi er ikke langt unna byen, og man trenger ikke båt heller, det går fint an å fiske fra land. Så lenge du har tatt en prat med «Sheriffen» på Ringkollen, som selger fiskekort, sier han og smiler. PLUTSELIG DUNDRER og drønner det noe voldsomt, og mørke skyer truer i horisonten. – Oi, det hørtes ikke bra ut! Kanskje på tide å pakke sammen? Som sagt, så gjort. Og denne gangen er det ikke den tynnkledde høna som står igjen. Som en olympisk roer får Frede oss over til landsiden, og guttene får opp fiskestengene igjen for et aller siste forsøk. Men de er nærmere å treffe ender enn abbor, og innen ekspertene er tilbake, kommer regnskyllet. Det er på tide å vinke farvel til den blide gjengen. Men selv om det ikke ble fisk på kroken, ble fangsten pølse i lompe og en skikkelig fin tur.

ØYANGEN VED RINGKOLLEN • Nordmarkas nest største innsjø, med 31 store og små øyer – og 48 meter på sitt dypeste. • Den mest populære badeplassen er Jonsetangen, hvor mange har båtplass. Det er bilvei helt fram, og du finner parkeringsplasser nær vannet. • Jonsetangen er også et fint utgangspunkt for turer i marka, både på ski, sykkel og til fots.

Magasinet Ringerike 3/2017

39


NÆRINGSLIV: Kjøkken, bad og garderobeløsninger

Bygger videre på erfaringen fra tre generasjoner møbelsnekkere:

Satser på design og kvalitet Siden Nybo kjøkken så dagens lys for fire år siden har bedriften blitt en aktør å regne med i bransjen. Takket være kunnskap, innsats og god teft. TEKST OG FOTO: METTE ERIKSEN

H

an skulle drive med alt annet enn møbelproduksjon og kjøkkenmontasje. Familiebedriften, som både bestefar, far og onkel har hatt et bein innom, var ikke noe for Frode Tangen. Selv om han jobbet litt etter skoletid i noen år, skulle han heller bli industrimekaniker. Og ble det. Helt til han nesten to tiår senere ble vinket inn til en jobb i familieide Trebo kjøkken på Åmot. Derfra ble veien kort til å ville starte noe eget sammen med far og onkel. – Når vi først skulle ta sats, føltes det veldig riktig å gjøre det her, sier Tangen, og peker på eikepanelet som egentlig er veldig modent for utskifting. – Alt panelet er laget av en og samme eik. Bestefar hentet den fra Tyskland og laget panelene selv, sier han stolt. Dermed blir det lettere å forstå; panelet er beholdt av nostalgiske grunner. MEN ELLERS ER DET IKKE NOE som er gammeldags ved bedriften eller Tangen, der han sitter framoverlent i kontorstolen. Og ettersom Nybo kjøkken har hatt en så god start, ble det tidlig klart at bedriften trengte større plass.

40

Magasinet Ringerike 3/2017

– Kundene vil se produktene, og det får vi ikke til i lokalene vi har i dag. Vi er nå i gang med å bygge et nytt showroom på over 200 kvadratmeter som vil gi oss helt nye muligheter. Det vil stå klart i løpet av året, forklarer han. KUNDENE ER I DAG 50 prosent fra privatmarkedet, den andre halvparten er store entreprenørselskaper som har byggeprosjekter både i og utenfor regionen. Bare et steinkast unna monteres kjøkken levert til Blå boliger som bygger 19 boenheter i Tyristrand sentrum. Men Tangen er opptatt av Nybo kjøkken, som i dag har ni ansatte og i fjor omsatte for 15,5 millioner kroner, ikke skal bli for store. – Det er mange fordeler ved å være små. Vi kan fortsatt ha den gode og tette kontakten med kundene, og vi kan alltid holde det vi lover. Dessuten kan vi gi det lille ekstra når det er akutte behov, som det gjerne er når noen andre leverandører svikter, sier han med et smil.

Det er holdningen vi alle har; at man skal ta i et tak når det trengs.


FOTO: NYBO KJØKKEN

Folk vil ha både klassisk og moderne design med god kvalitet. Og dessuten vil de vil helst slippe å montere selv. DET HENDER AT HAN MÅ dra ut selv for å måle og montere. Men det kan han jo, og det er kanskje også det som er hemmeligheten: – Det er holdningen vi alle har; at man skal ta i et tak når det trengs, sier sjefen. Vi nordmenn er jo verdensmestere i å pusse opp. Intet unntak i vår region. Så hva vil folk egentlig ha? – Folk vil ha både klassisk og moderne design med god kvalitet. Og dessuten vil de slippe å montere selv. IKEA er kanskje billig, men mange vil helst slippe å skru sammen hundrevis av små deler. OG DET ER NETTOPP DET de gjør her på Tyristrand. Du kan få akkurat det designet, den fargen og den stilen du ønsker. Ferdig montert. Med 25 års garanti. Slå den. Men Tangen vil altså ikke at bedriften skal vokse seg for stor. Han har likevel drømmer for adressen Skjærdalen 2 på Tyristrand.

– Det hadde vært spennende om vi kunne få til et senter hvor vi kan samle aktører som kan dra nytte av hverandre. Gjerne bedrifter med lokal tilknytning, som driver i samme bransje. – Trenger du varmepumpe? Ja, bare gå rundt hjørnet. Snekker? Rørlegger? Flislegger? Selvsagt. Helt til slutt, hva er den heteste fargetrenden innen kjøkken i dag? – Lenge var det kaffe latte og creme det gikk i, men hvis du skal ha et kjøkken som har tidløs farge, så er det best å gå for hvitt. Det går aldri av moten men vi maler i alle farger. – Har du det selv? – Nei, sier han og ler. – Det er i valnøtt og hvitt, noe jeg spesialdesignet, og som det kun finnes ett av. Men det er jo akkurat det vi tilbyr her. Akkurat det du vil ha.

FOTO: NYBO KJØKKEN

• Leverandør av kjøkken, bad og garderobeløsninger. • Skreddersyr alt til kundens løsninger og tilpasser oppsettene etter dette. • Leverer moduler av høy kvalitet i moderne materialer – og design til fornuftige priser. • Ingen flatpakkede skrog ut til kunden! Nybo har egne montører som setter sammen de ulike modulene. • Jobber primært mot nærområdene, som er Ringeriksregionen, Asker, Bærum, Lier, Modum m.fl. • www.nybokjokken.no

Magasinet Ringerike 3/2017

41


HVA SKJER? #opplevringerike

PLEASE, HØNEFOSS;

MAKE NRK GREAT AGAIN! Nils Wærstad og Ronny Kristoffersen søker publikum fra Ringeriksregionen når de elleville innspillingene av det nye humorprogrammet ”Handlingens menn” starter i oktober. TEKST: INGVILD DRANGE TRONHUS

H

er gjelder det å møte opp! Vi skal vise NRK og hele landet at det å lage lørdagsunderholdning på Hønefoss er noe helt spesielt, sier Nils Wærstad. Han mener det er viktig å forstå at publikum ikke bare er publikum, men en kjempeviktig del av det å lage programmene. – Dette lager vi sammen. Vi bruker verdens beste TV-fotograf i studio, Phil Piotrowski, som er sjefsfotograf både på Top Gear og Grand Touring, forteller Wærstad. Piotrowski var også med på prøveprogrammet de lagde i den gamle kraftstasjonen forrige gang. – Han hadde aldri i sitt liv opplevd maken til stemning i studio, så han ville tilbake til Hønefoss. Sånt må vi være stolte av, og gjenta, sier Wærstad.

HVER FREDAG når opptakene er over, arrangerer de byens beste og freskeste Nils & Ronny-nachspiel. Der blir det neppe plass til mer en 400-500, så de ivrigste må være tidlig ute, sier han. – Dessuten er jo en så diger TV-innspilling en opplevelse i seg selv. Publikum vil også kunne bli brukt som talekor, sangkor, holde plakater, ha på sombreroer, kaste fotballer, blåse ballonger, ja alt mulig gøy du kan gjøre med 400 Hønefossinger, sier Wærstad. Han understreker at ingen behøver å være redd. Ingen skal synge som ikke vil. – Og bare festen eller nachspielet etterpå er jo grunn god nok for å komme seg til kraftstasjonen disse fredagene. Der blir det trøkk!, lover han.

DETTE ER HØNEFOSS SIN MULIGHET til å skinne over hele Norge. Åtte lørdagskvelder på NRK, setter TV-verten over til byen vår, sier Nils Wærstad. Han forteller at NRK har kjempestore forventninger til at Handlingens menn, Nils Wærstad og Ronny Kristoffersen, stiller med landets beste publikum. – Det skal vi gi dem, mener Wærstad. De lager to programmer hver fredag fra og med 13. oktober og frem til 3. november. – Det betyr at vi må ha fullt hus to ganger hver kveld, og vi sikter mot 400 publikummere under hvert opptak, altså 800 elleville Hønefossinger, sier Ingvild Magnus Haraldsen, prosjektleder for Handlingens menn, i Ringerike utvikling.

WÆRSTAD OG KRISTOFFERSEN mener selv at programmet ”Handlingens Menn” er den største godteposen som har vært laget for TV noen gang. – Her kan alt skje. Studioet i kraftstasjonen er selve navet for alt vi gjør. Her knytter vi sammen fortellinger, påfunn og historier fra hele verden, og fra distriktet. Langreist og kortreist. Det blir Asylsøker Grand Prix fra Eriksplassen i Ådal, gaming med gamliser på Austjord, og kjøreopplæring på Nils & Ronny-vis fra Hønefoss og omegn, og mye mer, forteller Wærstad. FOTO: NILS & RONNY

42

Magasinet Ringerike 3/2017


VANDREFORESTILLING

Søndre Park, Hønefoss, 23. september kl. 14.00–17.00 Ta med hele familien på en vandrende forestilling med dans, musikk og mye mer. Følg danseløypa og se hvor det fører! TILT Flash moben dukker opp og setter i gang TILT-høsten.

MADS VESLELIA

Bassgarasjen, Ringerike kultursenter, 14. okt. kl. 22.00 “Mads Veslelia er mannen som fikk internettet til å steile da utenlandsk presse begynte å kalle ham “den nye Eminem”. Billetter på www.ringbillett.no

PUBLIKUM TIL ”HANDLINGENS MENN” Den gamle Kraftstasjonen i Hønefoss Fredagene 13., 20. og 27. oktober + 3. november Bli med på TV-innspillingen av Handlingens menn! Det blir opptak av to programmer i slengen + eget afterparty. Programmene blir sendt som lørdagsunderholdning på NRK, med sendestart lørdag 11. november kl. 19.55 Billetter på www.ringbillett.no

INGRID BJØRNOV – STEINWAY TO HEAVEN

Byscenen, Ringerike kultursenter, 28. oktober kl. 19.00 Pianistinnen Ingrid Bjørnov er tilbake med ny soloforestilling. ​Med støttestrømper, løsvipper og oppstemt flygel inviterer hun denne gang til klassisk himmelferd. Her er det bare å legge håret! Billetter på www.ringbillett.no

BUKKENE BRUSE PÅ BADELAND

Byscenen, Ringerike kultursenter, 24. oktober kl. 18.00 Eventyret om Bukkene Bruse på Badeland har, som seg hør og bør, vært en eventyrlig suksess i dukketeaterversjon. Men nå kommer en helt ny produksjon av denne moderne klassikeren for barn til Hønefoss. NB! Fare for Troll... Billetter på www.ringbillett.no

HISTORIE OM ET EKTESKAP

Byscenen, Ringerike kultursenter, 5. november kl. 18.00 Anders T. Andersen iscenesetter en av Norges mest omtalte bøker fra i fjor – som blant annet førte til en nominasjon til Nordisk Råds litteraturpris. I rollene som Timmy og Jon møter vi Nationaltheatrets Petronella Barker og Jonas Sjöqvist, til daglig ansatt ved Folkteatern i Gøteborg. Det musikalske lydbildet tolkes av Tuva Livsdatter Syvertsen og videodesign/foto er ved Per Maning. Produsert av Brageteatret i samarbeid med Nationaltheatret. Billetter på www.ringbillett.no

MAKE ME DANCE

Bysalen Amfi, 2. november kl. 18.00 og 20.00 Denne kvelden byr på mye spennende! Før forestillingen viser lokale barn og unge resultatene fra TILT-Ringerike. Det blir premiere på Ringerikes egen dansefilm – kanskje du vil se noen du kjenner? Og etter forestillingen avslutter Drolsum Stasjon med en minikonsert hvor alle kan hive seg ut i dansen. Billetter på www.ringbillett.no

O’JUL MED DIN GLEDE!

Bysalen Amfi, Ringerike kultursenter, 16. nov.–9. des. De er tilbake!!!! Marie Risan, Eivind Lien og Anne Sem-Jacobsen står snart sammen på scenen igjen – med splitter nytt juleshow! Billetter på www.ringbillett.no

THOMAS DYBDAHL

Byscenen, Ringerike Kultursenter, 24. november, kl. 20.00 Med bare stemmen og gitarene skal Thomas Dybdahl fortrylle publikum rundt i Norge utover høsten og vinteren. Han stiller med et vidt spekter sanger – inkluderert låter fra hans siste album. Billetter på www.ringbillett.no

RINGERIKE PANTHERS, SCHJONGSHALLEN Ringerike Panthers – Grüner ishockey, 11. oktober kl. 19 Ringerike Panthers – Hasle Løren Elite, 18 oktober kl 19 Ringerike Panthers – Narvik, 04. november kl. 16 Ringerike Panther – Furuset, 29. november. kl.19 Billetter på www.ringbillett.no

Magasinet Ringerike 3/2017

43


Velkommen til en fantastisk førjulsopplevelse på Klækken Hotell!

Vi ser frem til å høre fra deg! +47 32 14 00 00 eller salg@klaekken.no www. klaekken.no

Magasinet Ringerike 3/2017  

I Ringeriksregionen er det mange muligheter og i magasinet vårt kan du lese om flere av de. Alt fra friluftsliv på skogsvann, fjorder og elv...