Magasinet Ringerike 3/2016

Utgave 3 – 2016

Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike

Christen Sveaas på Kistefos-Museet:

ØNSKER Å GI NOE TILBAKE

INNHOLD

ET HELT NYTT HØNEFOS..................................................................................................................................................................... 22 Ringeriksbanen skal bygges og ferdigstilles sammen med ny firefelts E16 i 2024. I dette ligger det store muligheter for byen vår. Men også mange hensyn å ta – og interesser som skal ivaretas.

KISTEFOS-MUSEET UTVIDER .................... 4

HØVDINGHALLEN....................................................18

LYKKETREFFET .........................................................10

ÅRETS LOKALMAT-GRÜNDER..................32

ENTREPRENØRÅND ............................................12

FREMTIDS-SKOLEN ............................................38

PUSLESPILLET ...........................................................14

INNOVATIV BONDE ................................................42

Ny kunsthall og panorama-galleri med prislapp på rundt 140 millioner skal stå ferdig i2019.

Årets store nyhet på Hadeland Glassverk gir muligheter for mye annet enn glass-shopping!

HR-direktøren så muligheter for Hermon, – godt vennskap fulgte på kjøpet.

Bonde og hotelleier Olav Lie-Nilsen er kåret til «Årets lokalmatgründer 2016»!

De tenker annerledes, deler kunnskap og gir ansvar til alle som tar ansvar.

Strategien er å bli 40 000 innbyggere i løpet av det neste tiåret. Da må det satses på skole!

Å matche kompetanse med behov er viktig når man skal lage nytt trainee-program.

4

10

Holebonden som vokste opp i Oslo, Calcutta og Bombay tenker utenfor boksen.

18

Utgiver: Ringerike utvikling AS, c/o Høgskolen i Sørøst-Norge, postboks 164 Sentrum, 3502 Hønefoss. Tlf: 975 36 463 Forsidefoto: Kristin Levy / Utforming: Idéverkstedet AS Opplag: 41.000 eksemplarer Distribusjon: Oslo, Bærum, Modum, Hole, Jevnaker, Ringerike

2

Magasinet Ringerike 3/2016

32

Kreativitet og innovasjon Vi som arbeider med næringsutvikling, snakker mye om kreativitet som fundament i produktutvikling og innovasjon.

V

i lever i en tid der det er en sult etter innovasjon på alle samfunnsområder, og dermed også etter kreativitet.

Men hva er kreativitet?

Det er mange måter å forklare selve begrepet på. Vi snakker om kreative prosesser, kreative næringer, kreative mennesker, kreative miljøer osv. Vi forstår kreativitet som evnen til å produsere noe som både er nytt og har verdi. Noe nyttig og nyttiggjort.

Dette «noe» kan være alt fra et spennende kunstverk, til en ost, til en ny tilnærming til å løse et gammelt problem. Et særtrekk ved den som er kreativ, er at han eller hun greier å bryte ut av konvensjonelle skjemaer og tenke nytt og annerledes.

Kreative problemløsere spør seg selv: – Hva kunne fungere istedenfor den konvensjonelle måten å løse dette på?

– Finnes det andre måter å forbedre dette på? Hvis jeg modifiserer, legger til, trekker fra, hvordan vil det fungere da?

– Likner dette på noe annet jeg kjenner?

Hva kan jeg bruke av det? Kan den ukonvensjonelle bruken av noe jeg kjenner, løse problemet mitt?

PARADIGMESKIFTE

I DAG ER VI OPPTATT AV at kreativiteten ikke er en ensom greie. Det sitter sjelden ett menneske alene inne på rommet sitt og skaper et nytt produkt eller utvikler en ny forretningsidé. Det skjer bare når en gründersjel klarer å sette seg inn i andre menneskers ønsker og behov, og greier å samle ressurser og samarbeide i et langsiktig løp, med mange forsøk, mye læring og noen nederlag.

Justin Ferrell ved Stanford har brakt inn et interessant perspektiv i hvordan vi legger til rette for innovasjon. Han er opptatt av samarbeid mellom mennesker som ser og forstår hverandre. «I’m helping them connect with others and learn ways to create something better than they could on their own», sier

han om læring av innovasjonsprosesser. Ferrell snakker om «human-centered design».

Han mener at morgendagens innovatører har en evne til å forstå andre mennesker.

De er empatiske. Hvorfor legger han slik vekt på dette? Jo, fordi kreativitet handler om evnen til å skifte fokus og være åpen for å se ting på andre måter. Altså også om evnen til å se andre.

En medarbeider kom nylig begeistret tilbake fra Rådhusplassen i Oslo og Matstreif, med Ringerikspoteter, som hun skal dampe i Røros-smør, overstrødd med saltflak, og med Thorbjørnruds Cheddarost sammen med solbærsyltetøy fra Hedmark. Spennende nye blandinger. Men mest inntrykk på henne gjorde de personene som sto med smaksprøver og demonstrerte Ringeriksvennlighet og kunnskap i markedsføringen av produktene. De har trolig skjønt det samme som Ferrell om empati.

– Hvem sier at vi ikke kan være kreative innovatører på Ringerike?

Jørgen Moe Jr Daglig leder, Ringerike utvikling

THE NINE DOTS PUZZLE Utfordringen er å koble 9 prikker med fire linjer, uten å løfte blyanten fra papiret.

Hint: «Et særtrekk ved den som er kreativ, er at han eller hun greier å bryte ut av konvensjonelle skjemaer og greier å tenke nytt og annerledes.»

TORSDAG 20. OKTOBER

20 16

STED

RINGERIKE KULTURSENTER, BYSCENEN INNEN 11. OKTOBER www.rnf.no

PÅMELDING

Magasinet Ringerike 3/2016

3

TEMATEXT: KULTUR: Kistefos-Museet Xxxxxxxxxxxxxxxx på Jevnaker på Ringerike

–DET ER LYDEN AV FOSSEN! 4

Magasinet Ringerike 3/2016

Magasinet Ringerike 3/2016

5

TEMATEXT: KULTUR: Kistefos-Museet Xxxxxxxxxxxxxxxx på Jevnaker på Ringerike

Vannet er lyden av suksess på Kistefos. Uten fossen, ingen industribedrift.

Uten tresliperiet, ingen inntekter. Uten penger, ingen skulpturpark.

TEKST: HILDE GREFSRUD FOTO: KRISTIN LEVY

H

åndtrykket er fast, som en solid heder til gamle dagers sliperiarbeider eller tømmerhogger i Sveaas` skoger. Christen Sveaas framstår som en mann med mye kraft, energi og framdrift. Denne 60-åringen flyr på ellipsemaskin hjemme i leiligheten på Frogner hver dag, hvis han da ikke er ute, sykler eller går.

Hver vinter noterer han 3000 kilometer på ski, gjerne med utgangspunkt fra hytta på Dokka. Ja, 300 mil, altså. Skogstraktene i Oppland er viktige, på samme måte som Kistefos-Museet og Jevnaker gir ham et helt spesielt godt rotfeste: – I den gamle kjøkkenhagen finnes det over 100 år gamle planter; vi har asparges, rabarbra, vi har hvit reddik og vi har blå kongo. Poteter, altså, forteller han, mens han uanstrengt svinger seg over gjerdet, på jakt etter godbiter i det grønne.

SELVE JAKTEN SKAL VÆRE noe av det som driver Christen Sveeas, en samlersjel fra barnsben av, med sans for romerske mynter, kanner i sølv, og etter hvert vin. Han er kjent for å ha hatt en av verdens største private vinsamlinger, der smaken skal ha blitt vekket under siviløkonomstudier i St. Gallen i Sveits.

Når han hver sensommer inviterer 300-400 gjester til krepselag på Kistefos, kan de være sikre på at vinene er valgt ut av verten selv.

6

Magasinet Ringerike 3/2016

Det er ingen som forstår hva det koster å etablere skulpturene og holde dem ved like. Dette er jo en privat kunstsamling, med lite støtte fra offentlige myndigheter.

Likevel: – Jeg blir mer beruset av kunst enn av vin, betrodde han nylig Aftenposten, der Christen Sveaas er portrettert i en engere krets av nasjonale kunstsamlere. – Der er du i godt selskap med Rasmus Meyer, Rolf Stenersen og Stein Erik Hagen? – Ja, de er i godt selskap! parerer han.

Det er samtidens kunst som først og fremst interesserer, både norsk og internasjonal, og KistefosMuseet på Jevnaker er et utstillingsvindu som først og fremst forbindes med skulptur.

I 1993 kjøpte Christen Sveaas Kistefos tilbake, og i 1997 åpnet skulpturparken. Et nedstøvet og falleferdig industriområde fremstår i dag med restaurerte teglsteinsbygninger, grønne plener så langt øyet kan se, og kunst til glede, refleksjon og kunnskapsformidling.

Vannet er helt sentralt i den nye skuplturen Path of Silence av den verdensberømte unge danske kunstneren, Jeppe Hein. Skulpturen er en interaktiv labyrint av en fontene, til stor begeistring for sommerens besøkende.

NOE FORTELLER OM FAMILIE og røtter, der farfar Anders Sveaas, står på sokkel like ved Cafe Konsulen, klassisk formgitt av Nils Aas. Selv holder Christen Sveaas øye med alt som skjer via portrettet All of Nature Flows Through Us (Marq Quinn), en bronseskulptur plassert midt i Randselva. Den kan minne om en slipestein i formen, men er faktisk en eksakt kopi av kunstsamlerens høyre iris, laget på bakgrunn av et spesialfoto.

Flere skulpturer spiller på stedets historie og betydningen av vannet, fossen og sliperiet. Vannet er helt sentralt i sommerens nye skulturer Path of Silence (Jeppe Hein) og River Man (A-kassen). Den første er en interaktiv labyrint av en fontene, til stor begeistring for besøkende. Den andre er tredelt og viser hvordan naturen gir form, etter at varm, flytende bronse ble helt ut i Randselvas strie strømmer en kald februardag.

Mye er rett og slett taktilt spennende og godt: – Skulptur berører gjennom flere sanser, du får en annen nærhet til kunsten enn det som er tilfelle med en del andre kunstarter. Maleri appellerer bare til synet, mens skulptur stimulerer mange av sansene våre samtidig. Se etter skiltene med «Berør gjerne skulpturen». Når du får en direkte touch av kunstneren, øker nærheten og sanseligheten, mener grunnleggeren av skulpturparken, og gir et av verkene til Tony Cragg en god klapp.

Skulptur berører gjennom flere sanser, du får en annen nærhet til kunsten enn det som er tilfelle med en del andre kunstarter.

Cragg er en favoritt for ham personlig, og er på plass med tre verk. Av lokale utøvere er Ståle Kyllingstad og Per Inge Bjørlo representert i skulpturparken.

Samtidig som publikum inviteres til å oppleve kunsten med kroppen, er grunnleggeren opptatt av at parken ikke er noen fornøyelsespark, men skal respekteres som det kunstanlegget den er. Hærverk forekommer. Anlegget har i alle år har stått åpent. Fra neste år blir det inngangspenger, ikke bare til den skiftende hovedutstillingen, men til parkanlegget.

– Det er ingen som forstår hva det koster å etablere skulpturene og holde dem ved like. Dette er jo en privat kunstsamling, med lite støtte fra offentlige myndigheter. Ikke slik at jeg klager, det har sine fordeler også, smiler Sveaas. For eksempel er det han alene som beslutter hva skulpturparken skal inneholde.

Magasinet Ringerike 3/2016

7

TEMATEXT: KULTUR: Kistefos-Museet Xxxxxxxxxxxxxxxx på Jevnaker på Ringerike

1

2

DE SISTE ÅRENE ER DET en klar strategi at skulpturene skal utvikles spesielt for Kistefos-Museet og være unike, såkalt stedsspesifikke: – Det treffer publikum på en annen måte, og kunstnerne får bedre arbeidsforhold når de kan ta del i historien vår og få inspirasjon fra naturen og området her, sier Sveaas.

Anlegget er pr. i dag en av Nord-Europas største utendørsparker for skulptur og samtidskunst, og større skal den bli. Det er duket for mye hemmelighold under hvite laken og mange glass champagne i årene som kommer. Avdukingene vil stå i kø når parken skal utvides med ytterligere 33 mål, og publikum skal få trimme sin estetiske sans samtidig med fysisk fostring i fine rundløyper.

OM TRE ÅR KOMMER DET EN NY attraksjon til Kistefos; et nybygg til en prislapp på cirka 140 millioner kroner skal stå ferdig. Et nybygg tegnet med en aldri så liten tvist, som om du vrir opp en klut. Nybygget ventes å bli en attraksjon i seg selv. Det erstatter dagens kunsthall, hvor det er begrenset plass og vanskelige klimatiske forhold.

Fra 2019 åpnes det for å stille ut andre typer verk, enda flottere verk. Kistefos er blitt en destinasjon, og dette vil utvikle seg ytterligere etter hvert som transport og kommunikasjon til området blir bedre, med ny

8

Magasinet Ringerike 3/2016

vei og Ringeriksbanen. At det blir lettere å komme hit og at lokalsamfunnet blir større, kommer hele regionen til gode, mener Christen Sveaas.

SVEAAS ER KJENT SOM en av Norges rikeste Han er eier og investor blant annet i eiendom og shipping, og han satser oppstartskapital i bransjer som data og telecom. Han har mye gründersjel i seg, på samme måte som farfaren på Kistefos, og mener at lediggang er roten til alt ondt. Den første jobben hans var på bensinstasjon, der han startet som seks-sjuåring og var altmuliggutt i en tiårsperiode. Lønnen kunne være en kasse Cola, til foreldrenes fortvilelse.

– For meg handler ikke Kistefos-Museet om lønnsomhet i den forstand, da ville jeg ha vært ille ute, for dette er et gigantisk underskuddsprosjekt, ler han.

– Kistefos handler om mine røtter. Familien Sveaas har vært knyttet til og har levd godt av virksomheten her i mange, mange år. For egen del har jeg mye skapertrang, stor glede av å se resultater og få til suksess.

– Derfor ønsker jeg at så mange som mulig skal få oppleve stedet. For meg handler KistefosMuseet om å gi noe tilbake til lokalsamfunnet, ja, til hele landet.

3

4

1+2. Arkitekt Bjarke Ingels sier om prosjektet: Vi ble umiddelbart fascinert av det dramatiske landskapet på Kistefos –elven som slynger seg, skogkledde elvebredder og den spesielle topografien.

Vårt forslag til nytt kunstmuseum er et bygg hvor det vertikale og horisontale smeltes sammen i én bevegelse mellom de to elvebreddene. Selve museumsbesøket blir da en bro – med utstillingene som en innendørs forlengelse av vandringen gjennom skulpturparken.

3. Egil Eide, direktør ved Kistefos-Museet, har gleden av å lette på hemmelighetens slør og avduke nok en skulptur. River Man er laget spesielt for Kistefos-Museet og formgitt i Randselva.

4. Berit Brørby, som er Jevnaker kommunes representant i styret for Kistefos-Museet, gleder seg over avdukningen av nok et nytt kunstverk i skulpturparken.

5. Det siste tilskuddet til skulpturparken forteller om vannet: Vann som kilde til frukbarhet, geografisk barriere, og som gjenstand for kriger, men også til kunstnerisk inspirasjon.

– Det treffer publikum på en annen måte, og kunstnerne får bedre arbeidsforhold når de kan ta del i historien vår og få inspirasjon fra naturen og området her.

5

• Kistefos-Museet består av tre deler: industrimuseum, skulpturpark og kunsthall.

• Industriminne med levende fabrikk i tresliperiet, som er Norges eneste bevarte i sitt slag.

• Skandinavias største skulpturpark med samtidsskulpturer, som høsten 2016 omfatter 36 skulpturer.

• Kunsthall for utstillinger av samtidskunst i sommerhalvåret.

• Tresliperiet ble grunnlagt av farfaren Anders Sveaas.

Sliperiet var i drift og produserte tremasse i årene 18891955. Kistefos ble kjøpt tilbake av Christen Sveaas i 1993.

• Kistefos-Museet utvider virksomheten ytterligere med ny kunsthall og panorama-galleri. Nybygget er tegnet av danske Bjarke Ingels Group (BIG) og skal stå ferdig i 2019.

• Bygget blir på 1400 kvm, i ett 70 m langt spenn over Randselva. Der vil nybygget danne en bro som binder Jevnaker og Ringerike kommuner sammen. Samtidig utvides parkens areal betraktelig.

• Nybygget forventes å ha en prislapp på rundt 140 millioner kroner, og støttes av Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal med 15 millioner.

Magasinet Ringerike 3/2016

9

ENGASJEMENT: Så ressursene i flyktning fra Eritrea

LYKKETREFFET som forandret alt Det er nesten for godt til å være sant.

Ikke rart mange tror på skjebnen, eller at høyere makter påvirker hendelser her på jorda.

TEKST OG FOTO: METTE ERIKSEN

U

nn Teslo og Hermon Haile Gilamichael (26) møttes via trivielle tilfeldigheter, men at de sitter rundt samme bord i dag, handler kanskje enda mer om sterk vilje og varme hjerter.

En aprildag, det er to og et halvt år siden i skrivende stund, mistet Unn bilnøklene sine i Hønefoss. Det er ergerlig når sånne ting skjer. Som oftest kommer de aldri til rette. Hvis ikke finneren pliktskyldigst leverer de inn ved nærmeste politistasjon, da.

DET KUNNE VÆRT NOEN ANDRE, men det ble Hermon som fant nøklene i byen. På den tiden var hun elev ved Voksenopplæringen i Hønefoss. «Blås i det der, vi har ikke tid», sa vennen da hun ville gjøre sin plikt. «Jo, jeg må», var svaret. Det føltes viktig. Ved nøklene la hun en lapp med telefonnummeret sitt. Og da Unn, gjenforent med bilnøklene, ringte dagen etter, avslo Hermon høflig tilbudet om finnerlønn. Etter noen dager ringte hun, ved hjelp av en venn, Unn tilbake. «Om hun ikke heller kunne hjelpe Hermon med å få seg en jobb?».

Unn, som er HR-direktør i Sparebank 1 Ringerike Hadeland, visste at hun ikke kunne tilby noe i egen bedrift. Ikke da. Men hun hadde et stort nettverk, og tok mange telefoner. Ville så gjerne få det til! Men plutselig dukket det opp et behov i banken likevel. Kanskje Hermon kunne ta et oppdrag med seks ukers varighet? Nye regler hadde skapt et presserende behov for å skanne og arkivere store mengder dokumenter på kort tid. Det hastet med å finne folk, og de kalte inn Hermon.

–I intervjuet ble vi virkelig tatt på fordommene våre, forteller Unn og ler. Da vi spurte om hun hadde datakunnskaper, var svaret: – Vi lever i 2014, altså!

FOR HERMON, SOM OPPRINNELIG kommer fra Eritrea, er kunnskap helt avgjørende for å lykkes. Og hun har hodet som kreves. Det som nå følger, vil nok ta noen og enhver på fordommene våre: Før hun flyktet fra hjemlandet, og reiste blant annet via Nord-Sudan før kalde Norge ble endestasjonen, var hun student ved universitetet i hovedstaden Asmara. Hun var en av 12 jenter i et kull på 74 studenter som kom gjennom nåløyet til medisinstudiet. Eller «pre-med» som hun kaller det. Hun var skarp. Skilte seg ut. Og da hun kritiserte lærerkvaliteten ble hun sett på som en trussel. Ikke alt kan fortelles i en magasinartikkel, men vi har alle sett bilder i mediene av mennesker på flukt. Vi kan bare gjette oss til hva en ung kvinne må gjennomgå, og hva opplevelsene gjør med menneskeverdet. Men hun måtte reise - og startet den lange ferden mot nord. Ville egentlig til England, og ble skuffet da hun fikk vite at Norge var endestasjonen. Selv om hun kunne kjenne på en større frihet, var hun fortsatt helt alene. Den første tiden tilbragte hun i ulike mottak, blant andre Hvalsmoen, før hun fikk bolig i Hole kommune. Og sakte, men sikkert har hun vunnet livet tilbake.

10

Magasinet Ringerike 3/2016

Unn Teslo og Hermon Haile Gilamichael utenfor Sparebank 1 i Hønefoss. Latteren bobler, tonen er god. Er det ikke forunderlig hvordan to helt forskjellige liv kan krysse hverandres spor?

Ved nøklene la hun en lapp med telefonnummeret sitt. Og da Unn, gjenforent med bilnøklene, ringte dagen etter, avslo Hermon høflig tilbudet om finnerlønn.

NÅR MAN SER PÅ DEN vevre, unge kvinnen i dag, er det vanskelig å forstå at hun har overlevd slike prøvelser. Men når hun snakker, overbeviser hun. Det er som om kunnskapstørsten og vissheten om hva utdanning kan føre til, blir en kraft som driver Hermon framover. Hun snakker godt norsk, selv om hun innimellom må lete etter ordene. Men nå må hun slå over til engelsk. Retter seg opp i ryggen, blikket er fast.

– Du må ha utdanning for å bli regnet som et menneske. Det åpner dører, slik det gjorde for meg, sier hun med kraft i stemmen. Vi lærer tidlig å lese og skrive, bruker vår rett til videregående og høyere utdanning. Det er et privilegium, og vi tar det for gitt. Dette minner hun oss på: – Kontrastene er enorme. Dere er de heldigste menneskene i hele verden, men det virker ikke alltid som dere forstår det selv…

Ved siden av jobben har Hermon hele tiden tatt utdanning for å kvalifisere seg til videre utdanning på høyere nivå.

– Dette viser at hun hele tiden vil stå på egne bein, påpeker Unn.

OPPDRAGET PÅ SEKS UKER ble forlenget. Over to år har hun jobbet i Sparebank 1. Skjøttet sine oppgaver, blitt en del av staben. Lært språket, fått bekjentskaper. Men viktigst er vennskapet med Unn. Det myke smilet er igjen på plass, når helt opp til øynene: – Jeg er utrolig takknemlig overfor både Unn og banken. Dette er hva integrering handler om; å se mulighetene som bor i folk.

Stoltheten lyser av Unn. Hun kler rosene som nå brer seg i kinnene.

– Hun har også tilført noe positivt for oss. Lært oss noe viktig. Vi har ikke angret en dag. Å kunne når det er mulig, gi enkeltpersoner hjelp til en ny start er en del av vårt samfunnsansvar, konstaterer hun.

NÅ LUKKES DØREN TIL dette eventyret. Og et nytt starter: Hermon har fått studenthybel i Oslo, hun vil bli bioingeniør. Aller helst tannlege, men kravene er akkurat litt for høye. Der et par bilnøkler åpnet døren til det første, er det utdanning som nå åpner døren til det neste.

Magasinet Ringerike 3/2016

11

NÆRINGSLIV: Store på utskifting av strømmålere

Et selskap med en gjennomgående

«ENTREPRENØRÅND» Vi har med oss bra folk, vi har tro på det som bor i dem, forteller daglig leder Bent Kvannli i SMARTservice Norge.

TEKST OG FOTO: TOR KRISTIAN SØRENSEN

I

spissen for en gjeng med svært varierende bakgrunn, forteller han her sammen med assisterende daglig leder Nan Rogstad, om hvordan selskapet setter verdiene i fokus og hvordan de på så kort tid har tatt store markedsandeler langt utover regionens grenser.

Innen 1. januar 2019 skal alle strømmålere i hele landet være skiftet. De du leser av strømmen på, vet du. Som er montert inne i sikringsskapet. Den skiva som snurrer og snurrer og som øker og senker hastigheten alt etter hvilken årstid det er. Den skiva skal vekk, inn skal noe nytt. Noe du ikke trenger å lese av og melde inn manuelt. Den nye måleren rapporterer inn forbruket ditt til et sentralsystem, slik at nettselskapet kan sende deg faktura. Men dette vet du nok allerede, i hvert fall hvis du bor i Ringeriksregionen. Da har du mest sannsynlig fått ny måler for lenge siden, og tenker ikke så mye over det lenger.

– VI FIKK MYE ERFARING og skapte et godt konsept da vi gjennomførte målerbytteprosjektet her på Ringerike i 2012 og 2013, forteller Kvannli.

– Det var det første prosjektet med de nye smarte målerne i Norge, og de ga oss mye teknisk kunnskap om den nye plattformen, forteller han.

Nå har de utviklet konseptet videre og tatt med seg erfaringen ut i markedet. I perioden 2014-2015 har de fleste og største nettselskapene valgt sine leverandører for utskifting av målere, og en del av gjengen som den gang var i Ringeriks-Kraft Service, jobbet da hardt med tilbud og forhandlinger i konkurranse om montasjekontrakter i hele landet. Ved inngangen til 2016 hadde de signert kontrakter for å bytte 591 000 målere fra Egersund i sør til Varanger i nord, i tillegg til de 20 000 som allerede er montert på Ringerike.

SELSKAPET BLE OPPRETTET i fjor for å skille AMS-prosjektene (Avanserte Måle- og Styringssystemer) fra resten av driften i Ringeriks-Kraft. På denne måten kan vi tilrettelegge best mulig for effektiv og god gjennomføring av disse store tidsbegrensede prosjektene, forteller Kvannli. Selskapet er 100% eiet av Ringeriks-Kraft Service, som er entreprenørvirksomheten i RingeriksKraft konsernet.

– Dette er med på å synliggjøre verdiene vi skaper innenfor AMS, prosjektering og montasje, forteller han videre. Etter å ha vært med på flere prosjekter og AMS-montasje i Ringeriks-Kraft Service, er han i dag daglig leder av det nye selskapet.

– Vi er en verdidrevet organisasjon og vår kultur er en unik styrke, forteller Nan Rogstad videre på spørsmål om hva som kjennetegner SMARTservice Norge. Vi har tatt med oss verdiene fra Ringeriks-Kraft; åpen, lydhør, pålitelig og fleksibel, og sammen med valgspråket «God alene, best sammen» er dette viktig og retningsgivende for vårt arbeid hver dag, fortsetter hun.

– DETTE ER TEAMARBEID med en flat struktur hvor lederteamet er plassert på Hensmoen, fortsetter Bent Kvannli, og viser oss samtidig kundesenteret, som etter hvert vil fylles opp av folk og bli en viktig del av organisasjonen.

Du kan selv tenke deg: I løpet av de neste to årene skal SMARTservice Norge sine folk kontakte og besøke alle husstander, virksomheter og offentlige bygg i konsesjonsområdene til Norgesnett Fredrikstad, Follo og Askøy, Glitre, Øvre Eiker, Troms, Varanger, Lofoten, Vesterålen, Helgeland, Nordland og i hele Nord- og SørTrøndelag. For å få dette til kreves god planlegging og effektivt arbeid med avtalehåndtering. Her på Hensmoen skal det derfor ansettes flere i kundesenteret etter hvert.

12

Magasinet Ringerike 3/2016

Bent Kvannli og Nan Rogstad har funnet et effektiv transportmiddel. På kraft fra Ringerike har de reist land og strand rundt for å fortelle om erfaringene de har gjort, og har overbevist stadig flere om å velge nettopp SMARTservice Norge.

SELV OM SELSKAPET fokuserer på myndighetenes krav til nettselskapene om utskifting av strømmålere, og det er satt en frist for dette arbeidet til 1.1.2019, betyr ikke det at de ikke ser andre muligheter. – Underveis vil det være mange muligheter vi vil se på og forhåpentligvis forfølge, forteller Bent. Vi høster mye erfaring underveis og ser for oss å kunne bli involvert i andre serviceprosjekter også. Vi har fått tillit og ser at vi har troverdighet i bransjen og etter hvert et stort nettverk.

– Vi våger å tenke annerledes, deler kunnskap og fokuserer på å gi alle ansvar, som tar ansvar, understreker Nan. Vi tenker: – Du får en mulighet; vil du være med? Vi er fremoverlente og vil løse dette sammen som et team, og det er et fokus som preger hele selskapet. – Og ikke minst, vi har fått tillit, backing og mulighet fra konsernet og eierne. Det er en gjennomgående «entreprenørånd» i hele selskapet, sier Bent.

– Vi tør å sjanse, og det er lov å gjøre feil, så lenge vi gjør det til en mulighet for å lære. For hvis du ikke gjør noen feil, har du sannsynligvis ikke gjort særlig mye, tilføyer Nan.

– VI ER DELT OPP SLIK AT ledelsen og prosjektlederne er plassert her på Hønefoss, og baseledere ute på flere lokasjoner der vi har oppdrag, forteller Bent. Det betyr et stort behov for menneskelige ressurser fordelt på oppdragsområdene. – Vi starter straks opp i Fredrikstad, deretter Drammen og så en pilot i Trondheim nærmere jul. På topp i 2017 vil vi ha over 300 personer i arbeid hver dag, fordelt på egne ansatte og underentreprenører, sier Nan. Det betyr mye fokus på rekruttering, opplæring og samarbeid med underleverandører. For å overføre kunnskapen til nye montører har selskapet fokus på kvalitet, praktisk trening og forberedelser ute i «felten». I en stor brakkehenger har de montert opp forskjellige sikringsskap. Denne brukes i opplæringen før oppstart i de ulike områdene.

– Dette er med på å forberede den enkelte på hva som kan møte dem når de kommer ut til nettkundene. De kommer til å se mange forskjellige anlegg, og mange av de er av eldre årgang. Denne måten å drille montørene på, er med å gjøre SMARTservice Norge enda mer effektiv, avslutter de.

Kleivstua er åpent for julebordbestilling!

Vi på Kleivstua tenker at det er godt med alt som er gjort! For eksempel å bestille julebord.

Derfor er vi nå klare til å ta imot ønsker! Fortell oss hvordan du vil ha ditt arrangement og vi tilrettelegger alt fra seminarer, transport, aktiviteter, kanefart og underholdning.

I tillegg til servering og bespisning selvfølgelig. Akkurat slik du foretrekker.

Se kleivstua .no for mer informasjon eller kontakt salgsansvarlig Astrid Kihle på telefon: 917 92 027/salg@kleivstua.no.

Magasinet Ringerike 3/2016

13

NÆRINGSLIV: Vellykket trainee-program

EN UNIK START PÅ YRKESLIVET Det kan være et puslespill å finne rett arbeidstager til bedriften. Å matche kompetanse med behov. Gjennom et nytt trainee-program i regi av Ringerike Næringsforening og Høgskolen i SørøstNorge, faller brikkene på plass én etter én.

TEKST OG FOTO: METTE ERIKSEN

D

et første kullet startet for snart ett år siden.

Fire unge og nyutdannede med forskjellig bakgrunner – ble paret med hver sin lokale

bedrift.

– Trainee-ordningen er ny her i distriktet, og er noe vi kanskje forbinder med større konserner som DnB og Statoil. Men allerede i første runde meldte flere store bedrifter seg på: Ringeriks-Kraft, Tronrud Bygg, Tronrud Engineering og Ringerike kommune, forteller Jan Erik Gjerdbakken, leder i Ringerike Næringsforening (RNF).

– Det er en tredelt gevinst: for det første bidrar ordningen til å trekke unge høyutdannende til regionen.

Den gjør det mulig å rekruttere høy kompetanse til medlemsbedriftene. I tillegg kan den gi markedsfordeler til lokal næring.

2

14

Magasinet Ringerike 3/2016

I DET FØRSTE KULLET har kandidatene høy teknisk kompetanse. Sanjin Rupic (25) er opprinnelig fra Jevnaker, men bor nå i Oslo etter at han fullførte sivilingeniørutdannelsen ved NMBU, tidligere kjent som Norges Landbrukshøgskole. Fram til oktober vil han være utplassert hos Tronrud Bygg, hvor han nå jobber på et prosjekt i Asker.

– Jeg har lest mye om at Ringeriksregionen er i vekst, og ønsket å være en del av det. Under utdanning handler det mye om hvordan man lærer best å lære, men min erfaring er at man lærer mest i jobb. I tiden hos Tronrud Bygg har jeg fått følge en anbudsprosess fra start til slutt, noe som er svært interessant.

Mine oppgaver er knyttet til økonomioppfølging og dokumentasjon, noe som er naturlig ettersom jeg har en mastergrad i industriell økonomi.

3

1

1. Sanjin Rupic (25) har nå gjennomført det første året som trainee i Tronrud Bygg. Han er spent på neste periode, hvor han skal få sitte på «den andre siden av bordet»; hos Ringerike kommune.

2. Irina Pirozhinskaia (25) har ettertraktet teknisk kompetanse. I Ringeriks-Kraft er oppgavene mangfoldige. Foto: Ringeriks-Kraft 3. Per Haukedalen, HR-direktør i RingeriksKraft, i samtale med Irina Pirozhinskaia.

Han forteller at bedriften har gjort mange gode erfaringer ved å delta i traineeprogrammet.

I det hele tatt er det et inkluderende arbeidsmiljø hvor jeg opplever å bli lyttet til, og et sted hvor jeg kan delta.

– I oktober går turen videre til Ringerike kommune, da får jeg også muligheten til å «sitte på den andre siden av bordet».

– Vi har også fått faglig påfyll hos RNF, hvor jeg har lært masse. Selv om dette er nyttig for meg, tror jeg det også er det for bedriftene hvor vi er utplassert.

FOR IRINA PIROZHINSKAIA (25) er også trainee-stillingen i Ringeriks-Kraft hennes første «seriøse» jobb, slik hun selv uttrykker det. Hun er fra Murmansk-området i Russland, men har bodd i Norge i snart tre år. Før hun kom til Ringerike, fullførte hun en mastergrad i elektronikk ved Universitetet i Tromsø, avdeling Narvik.

– Det har passet meg svært godt at jeg har kunnet ta ting gradvis, framfor å hoppe rett ut i en jobb med masse ansvar og nye oppgaver. Lære meg faget, lære å ta ansvar. Oppgavene er spennende, jeg har også fått muligheten til å lede prosjekter.

Irina bor nå på Ringerike med sin norske mann. For å få tilbud om trainee-stilling, er at det en fordel at man har en lokal tilhørighet. Men et annet viktig moment, er at de også vurderer bli værende i regionen etter endt program. Irina har glidd så godt inn i miljøet i bedriften, at hun ikke utelukker en framtid på Ringerike.

Magasinet Ringerike 3/2016

15

NÆRINGSLIV: Vellykket trainee-program

Jan Erik Gjerdebakken og Linda Moholdt Nordgården i Ringerike Næringsforening kobler unge arbeidstagere med rykende fersk teknisk kompetanse sammen med lokale bedrifter. Planleggingen av tredje kull er allerede godt i gang.

– Jeg har opplevd å bli tatt så godt imot! Folk er både faglig dyktige og koselige, det blir ikke gjort forskjell på om man er fast ansatt eller trainee. I det hele tatt er det et inkluderende arbeidsmiljø hvor jeg opplever å bli lyttet til, og et sted hvor jeg kan delta. Og bli bedre i språket. Uten språket er det umulig å få jobb. Det innebærer også en etappe i Ringeriksmaraton. 7. etappe, sier hun og ler.

– Noen av de andre kandidatene vil bytte bedrifter underveis, men jeg skal tilbringe alle de 18 månedene i Ringeriks-Kraft, noe som passer meg perfekt.

Det må også nevnes at samme dag som kandidatene ble presentert i lokalavisen for et år siden, ble hun headhuntet som ny trener i Ringerike turnforening. En trainee kan altså bli en ressurs på flere områder.

ET NYTT KULL, DENNE GANGEN med fem personer startet sine 18 måneder 1. september. Og flere bedrifter har meldt seg på, denne runden vil Tronrud Bygg, Tronrud Engineering, Tronrud Eiendom, Ringerike kommune, Kartverket og Spenncon Rail ta imot nye kandidater med rykende fersk kompetanse i tekniske fag.

Leder Jan Erik Gjerdebakken og prosjektleder Linda Moholdt Nordgården kommer også med en liten utfordring: – Vi håper å kunne koble kandidater med kompetanse i merkantile fag mot lokale bedrifter i framtiden. Fagmiljøet er her allerede, og vi har Høgskolen i Sørøst-Norge ved dørstokken til byen. Det handler om å våge å satse! Puslespillet har fortsatt noen brikker som skal falle på plass.

16

Magasinet Ringerike 3/2016

...Vi har gjort mange positive erfa-

ringer i første runde. Vi har forstått at for å kunne rekruttere folkene og kompetansen vi gjerne vil ha tak i, må vi hekte oss på trainee-ordningen...

Ivar Ragnhildstveit, daglig leder i Tronrud Bygg

...Det er viktig for oss å få tak i fremadstormende, dyktige, unge mennesker.

Vi bygger for framtiden, og det er de unge menneskene som må bidra til det...

Ellen Grønlund, direktør i Tronrud Eiendom

...Det er spennende, men også krevende å skulle tilby interessante oppgaver til enhver tid. Vi står derfor over kull to, men bedriften er i stor vekst, og vi kommer helt sikkert tilbake i kull tre...

Per Haukedalen, HR-direktør i Ringeriks-Kraft

BOR DE DU ØNSKER SOM KUNDER I RINGERIKSREGIONEN? Da er sjansen stor for at vi kan hjelpe deg med å få fram budskapet til akkurat dem.

Vi har annonse-produkter, som i riktig miks hjelper deg med å nå ut med budskapet til akkurat dem du ønsker.

9 av 10* ringerikinger leser Ringerikes Blad...

Vil du vite mer så kontakt oss i annonseavdelingen. salg@ringblad.no eller telefon: 32 17 96 69

... Ikke bjarne

*) 92 posent av befolkningen over 15 år i Ringeriksregionen leser Ringerikes Blad i løpet av en uke.

Kilde: Opinion, aFakta

Regnskap Rådgivning Teknologi

Gjennom lang erfaring med forretningsdrift og fokus på morgendagens løsninger, gir vi deg rådene du trenger - så du kan konsentrere deg om din kjernevirksomhet.

Hønefoss

32 17 92 60 | post@okohuset.no

www.okohuset.no

OPPLEVELSER: En hall full av gode smaker

Årets store nyhet på Hadeland Glassverk:

HØVDINGHALLEN Trolig Norges største butikk innenfor lokalmat og håndverksøl.

Med mer enn 180 ulike ølsorter og mat fra leverandører i vår egen region, ble jeg ikke akkurat skuffet da jeg besøkte den store hallen.

Ikke var jeg alene der heller. Folk kom langveisfra, skulle det vise seg.

TEKST OG FOTO: TOR KRISTIAN SØRENSEN

J

eg har ofte vært litt engstelig når jeg har vært på Hadeland Glassverk. Det handler om at jeg kan være litt distré. At hodet er et annet sted enn kroppen. Noen kaller det rett og slett klønete, og det er vel det jeg egentlig kjenner på. Jeg er litt klønete når jeg er på steder som Hadeland Glassverk. Litt redd for å ødelegge noe, kanskje? Hvis jeg snur meg for brått kan jeg risikere å velte et fat, eller rive ned en eller annen samling av glass. Og det kan jo fort bli dyrt...

DET ER DET SOM GJØR meg litt klønete. Frykten for å ødelegge noe. For jeg går jo ofte der og svimer og vimser etter min bedre halvdel, som er på jakt etter noe pent å se på, eller en fin gave til noen som fortjener det. Jeg dilter etter fordi jeg ikke vet helt hva jeg skal se etter. Sånn tror jeg flere av oss mannlige gjester har det.

Vi er med, men ikke helt tilstede allikevel. Derfor var jeg rimelig fornøyd sist jeg var der. Jeg ble plassert utenfor en hall, med beskjed om å «gå inn der du, så henter vi deg når vi er ferdige».

Det skulle vise seg å være Høvdinghallen! Det hørtes mer robust ut.

Mindre fare for å ødelegge noe...? Jeg gikk inn, og rett på noe jeg umiddelbart dro kjensel på. Noe som traff meg midt i magen. Mat og øl, ekte saker skulle det vise seg. For jeg er glad i øl. Og jeg er glad i mat. Og gjerne noe jeg ikke har smakt før. Det er spennende.

JEG ANTAR JEG SÅ LITT fortumlet ut, da jeg hørte en vennlig stemme ønske meg velkommen. Høflig som jeg er, takket jeg og begynte å spørre den hyggelige stemmen om mulighetene for nye smaksopplevelser.

– Mennene beveger seg raskt i denne retningen og de finner ofte gavene her inne, kunne Gunn-Lene Velta og Julie Øyan Andersen fortelle meg. De er henholdsvis mat- og øl-ansvarlige i Glassverkets siste nyvinning: Høvdinghallen.

Konseptet har de tenkt på en god stund. Flere av de ansatte ved Hadeland Glassverk har vært med i Innovasjonsløft Ringerike. Jeg lurer på om det er et resultat av det vi ser her?

Noe som traff meg midt i magen.

Mat og øl, ekte saker skulle det vise seg.

For jeg er glad i øl. Og jeg er glad i mat.

18

Magasinet Ringerike 3/2016

Magasinet Ringerike 3/2016

19

OPPLEVELSER: En hall full av gode smaker

1

2

1. Julie Øyan Andersen og Gunn-Lene Velta er med rette stolte av det nye konseptet ved Hadeland Glassverk. Her har de frie tøyler når det gjelder å fylle mathallen med kulinarisk innhold. De har en særlig oppmerksomhet rundt lokale leverandører. Nå venter de spent på deres eget Glassverks-øl som er i produksjon, og som lanseres og kommer i salg rett før jul.

2. Disken bugner av varer tilpasset kresne ganer. Cheddar-osten fra Thorbjørnrud Hotell på Jevnaker er allerede i ferd med å bli en klassiker. Den har raskt blitt veldig populær – og rives fort bort.

Hadeland Viltslakteri har også et imponerende tilbud i Høvdinghallen.

Viltslakteriet ligger kun tre minutter unna her, og de leverer nærmest i samme øyeblikk som varene blir bestilt.

3. Da vi var innom Høvdinghallen var det hele 180 ulike ølsorter å velge mellom. Alt levert fra håndverksbryggerier og mindre produsenter. Hyllemeterne vokser, og Julie Øyan Andersen forteller om en stadig økende interesse for øl og mat.

– Nei, ikke helt. Vi hadde idéen før vi startet Innovasjonsløft, men i den prosessen fikk vi bekreftet noen av våre antagelser, så sånn sett har det hjulpet oss med beslutningene rundt konseptet, forteller de.

– HER REKKER IKKE varene å bli gamle, forteller Julie, som er ansvarlig for øl-avdelingen. Nå har vi inne 180 ulike ølsorter, fortsetter hun, mens jeg observerer at det kommer enda mer øl rullende inn fra en leverandør mens vi snakker. Samtidig forteller hun at utvalget varierer etter sesong, og at de hele tiden får henvendelser fra mindre produsenter om å ta inn nye produkter. Julie Øyan Andersen har bakgrunn som kokk, kommer opprinnelig fra Oslo og har jobbet med Andreas Viestad i ulike TV-produksjoner. Hun har vært med å skrive kokebøker, og har også jobbet som kokk ved Geitmyra matsenter for barn. At hun vet noe om mat og kvalitet, burde herved være bekreftet.

Kollegaen, Gunn-Lene Velta er opprinnelig fra Hadeland, men har de siste årene jobbet som blant annet ferskvaresjef i Menykjeden, og er også veldig opptatt av lokale råvarer. Nå om dagen samarbeider vi med Hadeland Bryggerier, og brygger vårt eget Glassverk-øl, som vi gleder oss til å presentere nærmere jul. Det er et godt balansert lager-øl, forteller Julie.

– CHEDDAR-OSTEN vi selger, er fra Thorbjørnrud hotell, rett over veien her. De har ystet den i svømmebassenget, og er en av de mest populære varene om dagen, forteller Gunn-Lene ivrig, mens jeg tar et raskt overblikk, og det slår meg at det ikke bare er Cheddar å få kjøpt her. Utvalget er rikholdig! Pølser, spekemat, flatbrød, ost, eplesaft og øl selvsagt. Og mye mer enn det også.

Det at produktene varierer etter sesong, gir jo en god unnskyldning for å ta en tur innom her med jevne mellomrom. Om ikke for å kjøpe noe, så i hvert fall for å smake og kjenne på luktene, tenker jeg.

20

Magasinet Ringerike 3/2016

3

Cheddar-osten vi selger, er fra Thorbjørnrud hotell, rett over veien her. De har ystet den i svømmebassenget, og er en av de mest populære varene om dagen.

SAMTIDIG BLIR Julie utfordret av en kunde. Han mener han har hørt om damp-øl? – Joda, det har vi her, sier hun og viser frem et lite utvalg på den andre siden av hyllen.

Per Dogger har kommet fra Bærum for å finne nettopp den spesielle øltypen, og med kyndig hjelp havner et par flasker oppi kurven hans. Det er selvsagt ikke helt ordinære flasker vi snakker om.

Etiketten er prydet med selveste Harald Hårfagre, og jeg mistenker at ølen er brygget nettopp med tanke på salg her i Høvdinghallen...

– Jeg er på vei til hytta, og da er det bare å stikke innom her.

Dette var i hvert fall en god grunn til å komme hit, smiler nok en fornøyd kunde, som også kanskje er plassert her med beskjed om å vente til han blir plukket opp...?

Uansett årsak, det er ingen grunn til å la være å kjenne på følelsen av ekte øl og mat. Det er bare nok en grunn til å reise til Hadeland Glassverk, i hvert fall for oss som er litt klønete og redd for å ødelegge noe.

Mens damene ser på glass, kan vi menn se på flasker!

NY HØST. NYE TRENDER. 70-TALLET

ROMANTISK

Bysenter med 61 butikker i Hønefoss sentrum.

To timers gratis parkering.

Mandag til fredag: 10-20, Lørdag: 10-18 www.kubensenter.no /kubensenter

OVERSIZED

UTVIKLING: Fremtidens Hønefoss

ET HELT NYTT

HØNEFOSS

22

Magasinet Ringerike 3/2016

Med intercityutbyggingen vil Hønefoss få en halvtimes reisetid og hyppige avganger med tog til Oslo.

Den nye Intercitystasjonen gir mulighet for å skape et godt og effektiv kollektivknutepunkt sentralt plassert i byen, som igjen kan bidra til økt vekst og videre byutvikling i Hønefoss.

Skisse fra Asplan Viak

Magasinet Ringerike 3/2016

23

UTVIKLING: Fremtidens Hønefoss

Ringeriksbanen skal bygges og ferdigstilles sammen med ny firefelts E16 i 2024. Dette åpner fantastiske muligheter dersom hele byen møter utfordringene på en offensiv måte.

TEKST: TOR KRISTIAN SØRENSEN

F

or hvordan blir det egentlig her? Når vi i 2024 løser billett fra Oslo til Hønefoss med innlagt stopp på Sundvollen, en tur på drøyt 30 minutter med Intercitytoget?

Det forventes en befolkningsvekst på 10.000 frem mot 2030. Ringerike kommune vil kunne ha 40.000 innbyggere i 2030, og regionen nærmere 80.000. En ny jernbanestasjon i Hønefoss må planlegges som et godt integrert kollektivknutepunkt i byen.

FOR Å FÅ ET BILDE AV fremtidens Hønefoss ba Ringerike kommune sammen med Norske arkitekters landsforbund (NAL) tre arkitektgrupper om å tegne hvert sitt fremtidsbilde av Hønefoss i et såkalt parallelloppdrag. Et parallelloppdrag er et utredningsoppdrag, ingen konkurranse. Arkitektgruppene kan samarbeide på kryss og tvers underveis.

Oppdraget resulterte i rapporten «Fremtidsbilder for Hønefoss» som gikk til en bredt sammensatt vurderingskomite bestående av politikere, planleggere, fagmiljøer, utviklere og utbyggere fra offentlig og privat sektor. Komiteen kom med en anbefaling som vil bli tatt inn i kommuneplanens arealdel og dermed danne grunnlaget for noen av de viktigste valgene kommunens politikere må ta de neste årene.

KOMMUNENS PLANMILJØ klargjør nå anbefalingene til politikerne. Dermed kan de første politiske vedtakene gjennomføres i år. Da begynner man etter hvert å se retningen – og et tydeligere inntrykk av fremtidige Hønefoss for oss. Det samme inntrykket får man når utbygger Haakon Tronrud uttaler seg. Han setter byutvikling i et historisk perspektiv, og er heller ikke fremmed for å innrømme at han er litt utålmodig. – Dette handler ikke om hva jeg som «Hønefoss-gutt» ønsker, men hva samfunnet her skal velge. Vi må sette oss ned og ta styringen, ellers kommer det andre og gjennomfører det slik de ønsker, understreker han.

24

Magasinet Ringerike 3/2016

Byrommene har en viktig oppgave i Hønefoss; De skal være bidra til god helse, integrere nye innbyggere, øke livskvalitet, skape vennskap og naboskap, gi nye livsaspekter, øke samfunnsborger-engagementet og mye mer.

Skisse fra DRMA / Everyday / Rambøll / Papirbredden Innovasjon.

Tre arkitektgrupper fikk i oppdrag å tegne hvert sitt fremtidsbilde av Hønefoss. Nå klargjøres anbefalingene til politikerne som skal beslutte veien videre for utviklingen av byen.

Rådmann i Ringerike Tore Isaksen og kommunalsjef Gunn Edvardsen kan fortelle at de opplever et bredt engasjement for byen, og får mange gode innspill fra privatpersoner og næringslivet. – Vi har fokus på at vi skal ta vare på særpreget i byen, samtidig som vi skal utvide for eksempel grøntarealer videre.

– Vi er avhengige av de store aktørene for at vi skal kunne utvikle byen videre, vi må løfte sammen, understreker hun. – Vi må ha et felles ståsted. Da ser vi tydeligere hvilke utfordringer vi har, og det blir lettere å løse de, forteller Gunn Edvardsen videre. I vurderingskomiteen var det stor enighet om hovedtrekkene.

DET HAR VÆRT EN bred og omfattende prosess, der alle har sluppet til, både profesjonelle og privatpersoner har fått uttale seg.

– Dette har gjort det lettere å fatte konkrete beslutninger. Det foreligger mange føringer allerede, og vi må ta hensyn til de ulike områdereguleringene, sier Edvardsen – samtidig som vi nærmer oss temaet «Bypakke». Og da kommer vi inn på de myke trafikantene. De som gjør en by levende. Menneskene som bor i den.

– Vi ser for oss å snu pyramiden, forteller Tore Isaksen, og utdyper: – I dag er det bilen som står på toppen, det ønsker vi å gjøre om på. Nå skal vi prioritere gode løsninger for et levende bymiljø. Hønefoss er idéelt for både syklister og fotgjengere når vi ser på avstander. De korte avstandene gjør det mulig å etablere effektive forbindelser som knytter boligområder, næringsområder og friluftsområder til sentrum, fortsetter han.

Magasinet Ringerike 3/2016

25

UTVIKLING: Fremtidens Hønefoss

– Se for deg broer og gang- og sykkelstier som kobler de ulike områdene sammen, utdyper Gunn Edvardsen.

– Vi ønsker å tilby gode bo-områder, med tomter til alle boligbehov. Uansett om man ønsker å bo sentralt i byen eller litt mer landlig, skal vi ha ferdig regulerte områder for begge deler. Vi ønsker å være fremtidens kommune, der det også skapes arbeidsplasser, forteller de videre.

– At det legges til rette for dette bidrar også til å skape vekst i hele Ringeriksregionen, sier Edvardsen.

– En by har behov for gode løsninger når det gjelder infrastruktur, bomiljøer, skoler og handel. Samtidig vet vi at en av utfordringene med jernbanen vil være å knytte jernbanestasjonen best mulig til sentrum og sikre god tilgjengelighet.

NÅ FORELIGGER ALTSÅ rapporten. Det betyr at vi er klare for neste fase i utviklingen. Vi har fått innspill og politikerne skal nå bli enige om hovedtrekkene. Det er der vi skal starte utviklingen og legge til rette for gode by-rom. Tronrud utdyper videre i et historisk perspektiv: – På 70-tallet startet vi med utbygging av drabantbyer. Menneskene flyttet ut av byene og arbeidsplassene inn i sentrum. Dette førte selvsagt til et voldsomt trafikkpress inn mot sentrum. I dag tenker vi annerledes. Vi utvikler byen fra sentrum og ut i randsonene, avslutter han.

HAAKON TRONRUD snakket også om jernbane og gode boområder: – Hønefoss og Sundvollen kommer til å utvikle seg til å bli gode bosteder for pendlere, sa han og viste til Jernbaneverkets foretrukne områder for stasjonsplasseringene. – Nå trenger vi bare å fortsette

Det slår meg hvor samstemt de virker. Rådmannen, kommunalsjefen og utbyggeren. Det er ingen tvil om at de alle ønsker denne regionen det aller beste, og at de er villige til å jobbe målrettet og på tvers av fagmiljøer for å få til «Et helt nytt Hønefoss».

26

Magasinet Ringerike 3/2016

dette arbeidet. Vi har en enestående mulighet til selv å ta tak i byutviklingen, og jeg skulle virkelig ønske at vi kunne satt oss ned og fortsatt arbeidet allerede dagen etter at rapporten ble levert, understreker han.

Over: Øya, en ny bydel under utvikling i Hønefoss.

Det spennende prosjektet til Tronrud Eiendom ved Hønefossen er tegnet av Snøhetta og har allerede fått mye positiv omtale og engasjement fra befolkningen.

Målet har vært å finne fram til en god miks av næring, bolig og mindre kulturfunksjoner og tenke helhet med Øya-området.

Til høyre: – Vi opplever et bredt engasjement for byen, og vi får mange gode innspill fra privatpersoner og næringslivet, forteller kommunalsjef Gunn Edvardsen og rådmann Tore Isaksen.

Magasinet Ringerike 3/2016

27

UTVIKLING: Fremtidens Hønefoss

28

Magasinet Ringerike 3/2016

Øya-området: For prosjektet til Tronrud Eiendom har Snøhetta tegnet et tømmertorg på bybrua, der underlaget blir i tre, formet som fløtningstømmer. Langs torget tenker man seg handel og service relatert til gående og syklende og rustikke verksteder.

De gamle barokkjugend-gavlene er inkorporert i et nytt handelssenter kalt «Lloyds marked». Bak dette kneiser et 14 etasjer stort signalbygg som kan fylles med alt fra kontorer til hotell og restaurant.

På Pipe-torget blir det lekeområder i tegl og grønt.

Og på Tippen er det foreslått boliger fra to til ti etasjer i massivt tre.

Vurderingskomiteens anbefalinger: • Knytt jernbanestasjonen best mulig til sentrum og sikre god tilgjengelighet • Sats på sykkelbyen Hønefoss • Lag sammenhengende strøksgater hvor gående er prioritert • Prioriter bussene, avlast sentrum for biltrafikk • Fortett og gi bygg, gater og plasser en bymessig utforming i et utvidet sentrumsområde • Bruk kulturminner aktivt i byutviklingen • Flett elvelandskapet og sentrum sammen • Gjør sentrum til et attraktivt sted å leve for alle befolkningsgrupper • Sentrum må bli et attraktivt næringsområde • Det offentlige må legge sine funksjoner i sentrum og legge opp til utstrakt sambruk • Supplér elektrisitet og fornybar fjernvarme med bygningsintegrerte energisystemer • Bruk vannhåndtering og overvann til å berike bymiljøet

Magasinet Ringerike 3/2016

29

UTVIKLING: Kommunene samler kompetanse

MØTER VEKSTEN med felles plankontor Ringeriksregionen er midt inne i den mest omfattende planperioden den har stått ovenfor. Det krever nytenkning og samarbeid langt utover det vi har vært med på tidligere.

TEKST OG FOTO: TOR KRISTIAN SØRENSEN

B

ehovet for å samle kompetanse og et stort fagmiljø har aldri tidligere vært mer aktuelt. Noen vil også mene at det er helt nødvendig, skal vi få gjennomført de store endringene vi ser vokse frem. Samtidig skal vi også ta vare på, og utvikle det vi allerede har. Det krever samarbeid, samhandling og felles forståelse for hvor vi er, men også hvor vi skal. Et samarbeid som starter nå er etableringen av et felles plankontor for regionen. De tre ordførerne fra Jevnaker, Hole og Ringerike ser store fordeler ved å samle kompetansen ett sted.

– DETTE ER NYBROTTSARBEID og veldig spennende, forteller en engasjert Jevnaker-ordfører, Lars Magnussen. – Det er ikke bare tre kommuner som går sammen om dette, men Buskerud fylke er også med. Og det at Jernbaneverket og Statens vegvesen også til tider kan ha ansatte her, vil gjøre planarbeidet enda mer effektivt, forteller han videre.

– Planleggingen i sin helhet innenfor dette området, blir viktig.

Jevnaker har meldt inn behovet for etablering av en pendelbane fra Jevnaker til Hønefoss når Ringeriksbanen kommer, til Jernbaneverket og på den måten er vi berørt og passer på, forteller han videre. – Vi må tenke på hvordan vi utvikler kommunene når det gjelder bolig og næring i et regionalt perspektiv. Hvordan det knyttes opp til hovedstrukturer når det gjelder transport. – Jeg har ikke noe tro på at vi skal sitte på hver vår tue og planlegge. Da får vi ikke til helheten, og mange steder har nettopp manglende helhetstenkning vært en svakhet i regional planlegging, fortsetter han. Et felles plankontor skal ta seg av overordnet, regional planlegging.

– Vi politikere skal komme med visjoner og vedta, og så må vi ha et profesjonelt apparat som følger opp, smiler han. – Samtidig vil plansamarbeidet øke og forsterke det eksisterende planmiljøet i kommunene, og jeg håper det vil bidra til et enda tettere samarbeid.

– PER R. BERGER, ordfører i Hole, er også tydelig på dette med samarbeid og helhetlig tenkning: – Beslutningen om vei og bane gjennom Hole til Ringerike gir naturlig nok behov for helhetlig planlegging som ivaretar fremtidsbildet. – Hver for oss er vi relativt små, derfor er det fornuftig å samle kreftene i et felles plankontor med nok ressurser til å gjøre dette på en kvalitetsmessig god måte. – Vi snakker om et samarbeid som sikrer gode løsninger innen areal- og transportutvikling og næring- og boligutvikling.

– Dette er ikke bare for at folk skal komme inn til vår region, men at det skal fungere godt internt er vel så viktig, fortsetter ordførerne. Vi må få et system som ivaretar innbyggerne våre på en god nok måte i et fremtidsbilde med hensyn til areal, transport, arbeidsplasser og bosetningsmuligheter.

30

Magasinet Ringerike 3/2016

De tre ordførerne fra Jevnaker, Hole og Ringerike ser store fordeler ved å samle kompetansen ett sted.

– DET HANDLER OM AT VI ER et felles bo- og arbeidsmarked, avslutter Per R. Berger i det Ringeriksordfører Kjell B. Hansen, nærmest må dra de to andre med seg til et ventende møte.

Engasjementet er det i hvert fall ingenting å si på, og det vi ser nå er et resultat av et godt samarbeidsklima over flere år, som vi antar vil inspirere også andre regioner.

Plankontoret skal inn i Fossveien i Hønefoss sentrum, men etableres i midlertidige lokaler fram til Ringeriks-Kraft flytter ut, og inn i sitt nye bygg på Hvervenmoen i 2017.

KUNNSKAP GIR VEKST VÅRE MEDARBEIDERE HAR LANG ERFARING INNEN REGNSKAP, SKATT, AVGIFT OG ØKONOMI

www.hvervenrevisjon.no

HVA SKJER: Et lite utvalg av det som skjer

GUTTA PÅ SKAUEN – 10 ÅR

Ringerike Kultursenter 8. oktober kl 20 Jubileumskonsert med nachspiel. Ti år er gått siden Gutta på skauen så dagens lys på Krokskogen. Dette skal feires med bytur, konsert og nachspiel på Bysalen amfi! www.ringbillett.no

JUL I BLÅFJELL

Ringerike Kultursenter 16. oktober kl 15 Basert på NRKs julekalender «Jul i Blåfjell». Vi Blånissene i måneden før jul. Mye skal gjøres og gamle tradisjoner holdes i hevd. Men er alle tradisjonene verdt å ta vare på? www.ringbillett.no

SALGSUTSTILLING: KARIANNE GRUER TORP

Kulturstiftelsen Fengselet 15.– 23.oktober Gruer Torp bor på Ringerike og har atelier i en ombygget låve ved Steinsfjorden. Hun har lenge jobbet med fjellmotiv og naturlandskap, og søker stadig dypere inn i tematikken rundt lys, skygger, symbolikk og magi som vi assosierer med de store fjellmassivene. www.fengselet.com

HYTTEPLANMILA: 10 KM MOSJONSLØP

Start og mål: Svensrudmoen, Røyse Lørdag 22. oktober Påmeldingen til Hytteplanmila 2016 er åpen. Det er 2.016 startplasser, og i fjor var det deltakere fra sytten nasjoner som gjennomførte løpet. Påmeldingsskjema: www.hytteplanmila.no

JARLE BERNHOFT

Ringerike Kultursenter 28. oktober kl 20 Bernhoft er en av Norges mest kritikerroste som komponist, låtskriver og vokalist. Men mest av alt er live-fenomenet Bernhoft kjent for sin unike evne til å forbløffe og fortrylle sitt publikum når han står på scenen. www.ringbillett.no

VAMP

Ringerike Kultursenter 5. november kl 19 Vamp er et av landets mest meritterte og folkekjære band.

De har mottatt en drøss av hedersbevisninger og solgt godt over en million plater gjennom 25 år. www.ringbillett.no

RINGERIKSKONFERANSEN Ringerike Kultursenter 20.oktober kl 9.00 Sett av dato for årets Ringerikskonferanse nå!

Den årlige konferansen som arrangeres av Ringerike Næringsforening har påmeldingsfrist 13. oktober 2016.

Se programmet på:www.rnf.no

O’JUL MED DIN GLEDE!

Ringerike Kultursenter 17. november til 10. desember De er tilbake!!!! Snart står Marie Risan, Eivind Lien og Anne Sem-Jacobsen på scenen i Bysalen Amfi Hønefoss med ett nytt og forrykende juleshow. Med sine morsomme skråblikk på jul og juletradisjoner, er det stor fare for at du denne kvelden kommer i «helt feil» julestemning. Husorkesteret «YangBreakers» er også med – showet blir både humor & musikk! www.ringbillett.no

HØNEFOSS BALLKLUBB

AKA ARENA Hønefoss BK – Hamkam, 01.10 kl. 16.00 Hønefoss BK – Byåsen, 15.10 kl. 13.00

RINGERIKE PANTHERS 1.DIVISJON

SCHJONGSHALLEN Ringerike Panthers – Comet Halden Elite, 01.10 kl. 16.00 Ringerike Panthers – Grüner, 05.10 kl. 19.00 Ringerike Panthers – Gjøvik, 15.10 kl. 16.00 Ringerike Panthers – Furuset, 19.10 kl. 19.00 Ringerike Panthers – Hasle-Løren Elite, 09.11 kl 19.00

Magasinet Ringerike 3/2016

31

MAT: Hotellbonde på Jevnaker

ÅRETS LOKALMATGRÜNDER! 32

Magasinet Ringerike 3/2016

Magasinet Ringerike 3/2016

33

MAT: Hotellbonde på Jevnaker

Bonde og hotelleier Olav Lie-Nilsen er altså kåret til «Årets lokalmatgründer 2016» – en høythengende pris som nylig ble delt ut på matfestivalen Matstreif.

De som står bak denne prisen lette etter ”ideer som skal løfte norsk lokalmat”, og disse idéene fant de altså på Thorbjørnrud Hotell og Øvre Kjeksrud gård – der Olav er.

O

TEKST: METTE ERIKSEN FOTO: KRISTIN LEVY

m han også vinner den prestisjetunge Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris, som i år har temaet «Årets fyrtårn for lokalmat», vet vi ikke – men nominasjonen er han uansett veldig glad for!

For seks år siden bestemte nemlig hotelleier Olav Lie-Nilsen seg for å satse på det han kaller «ikke-reist mat». Han satte seg et helt konkret mål: Bli best i Norge på lokalmat. – Det er nok et mål vi hele tiden skyver foran oss, sier prisvinneren. – Men på veien når vi stadig nye delmål, utvikler oss og blir stadig bedre.

Du kan nærmest snuse deg fram til kjøkkenet på Thorbjørnrud Hotel. Det er midt i lunsjen, og på bordene står egenprodusert kjøtt, ost og grønnsaker fra egen kjøkkenhage, i tillegg til andre godsaker. Søtt som salt. Gjestene forsyner seg godt av de bugnende, fargerike matfatene.

– Mat er opplevelse. Og det er hva vi ønsker å gi våre gjester; en god opplevelse.

Ysteriet i det som tidligere var et svømmebasseng forteller en av historiene. Om sveitsisk kompetanse som har dannet grunnlaget for lokal produksjon av blåmuggost, Blå ku og Blå sau, og cheddar. Den sveitsiske ostemakeren Chris Leuthold viser oss saftige, velduftende blokker av ost som trekker tankene mot fransktalende land, heller enn ei lita bygd langs Randsfjorden. Cheddaren smelter på tunga. Nesten som smør, bare fastere.

– Vi er de første i Norge som lager cheddar, skyter Lie-Nilsen inn.

Også i det aller helligste, i kjøkkenet, skinner stoltheten gjennom ordene. Kjøkkensjef Mats Höglind tårner over berget av egenprodusert spekemat. Tar et godt grep om skinka.

– Alt du trenger i tillegg til kjøttet er salt og tid, slår han fast. Den ekslusive skinken lagres i 18 måneder før den serveres til hotellets gjester. Totalt produseres det kun 80 slike i året.

Dyra som nå har blitt mat for sultne mager, er ikke-reist. Både kjøttet, som blant annet blir til spekemat – og melken fra kuer og sauer som det lages ost av, kommer fra Øvre Kjekshus gård på Gran, kun 20 minutter unna hotellet. Gården drives også av Lie-Nilsen, her holder han rundt 500 glade dyr. Og, som han sier: Det tar tid før du har noe å putte i gryta.

34

Magasinet Ringerike 3/2016

Magasinet Ringerike 3/2016

35

MAT: Hotellbonde på Jevnaker

1

1. Ystingen krever både tid og kjærlighet. Ostemaker Chris Leuthold kommer fra fjell-landsbyen Lenk i Sveits, kjent for sine svært gode oster.

Sammen med Olav Lie-Nilsen produserer han oster laget av både kumelk og sauemelk i det gamle svømmebassenget på Thorbjørnrud hotell.

2. Vellagret blåmuggost på rekke og rad. Her ligger ostene til modning i opptil et år. Dette er virkelig et skattekammer for osteelskere!

LIE-NILSEN ER OPPRINNELIG fra Hokksund. Det var ikke kjærlighet som lokket ham til Jevnaker og Thorbjørnrud i 1998, men rett og slett en spennende jobb. I 2009 ble han eier. Og året etter uttalte han altså det «hårete» målet.

– Det er viktig å huske at det er umulig å gjennomføre et slikt prosjekt alene. Jeg hadde ikke fått til dette uten Mats og Kjetil.

Kjetil Myrengen er hotelldirektør, men også ansvarlig for ølbryggingen. Ja, du leste riktig. Det nye nå er egenprodusert øl. idéene trenger ikke lang modningstid på Thorbjørnrud. Matopplevelsen skal bli komplett med godt brygg. Lidenskapen er der, kunnskapen likeså.

Men det stopper ikke der. Hotelleieren ønsker også utvide cateringvirksomheten enda mer, og i tillegg jobber han med å utvikle et nytt formidlingskonsept. Slik kan det også bli muligheter for å dra enda større veksler på de to andre «store» i Jevnaker: Hadeland Glassverk og Kistefos-Museet.

Under vår samtalen ringer Olavs telefon. Når han legger på, kommer det lattermildt: – Er det ikke kuer som skal ha mat, så er det gjester!

2

– VI MÅ TA EN TITT på kjøkkenhagen! Alle plantene og blomstene kommer fra De Haes gartneri, noter deg det. Det er noe bestemoren min lærte meg, å ha blomster i kjøkkenhagen. Vi spiser jo med både øynene og munnen, vet du. Her dyrkes både squash, grønnkål, jordskokk, rødbeter og mangold. Sukkererter, krydderurter, ringblomster og valmuer...

– Mangold? – Ja, det er en tradisjonell plante som nå er på vei tilbake.

– Er det ikke vakkert her? Vi stengte hotellet her en gang, og inviterte venner og bekjente. Da så jeg virkelig hvor flott området er.

– Du så det kanskje slik gjestene ser hotellet og omgivelsene?

– Mhm. Svaret er så vidt hørbart. Blikket vandrer utover Randsfjorden, som glitrer i sola. Det er nesten umulig å reise fra noe sånt.

Olav Lie-Nilsen klarte det i hvert fall ikke.

36

Magasinet Ringerike 3/2016

3

4

3. Fra jord til bord. Både grønnsaker og blomster hentes rett fra egen kjøkkenhage – og brukes på til retter på hotellet gjennom hele året.

4. Mangold er en Sør-Europeisk oldtidsplante i beteslekten – og har mange bruksområder. Den er robust og tåler lave vintertemperaturer.

Ideene trenger ikke lang modningstid på Thorbjørnrud.

Matopplevelsen skal bli komplett med godt brygg. Lidenskapen er der, kunnskapen likeså.

MALT, HUMLE & VILLGJÆR I dag har jeg lært at det er tre grunnmåter å brygge øl på. Og de gir tre forskjellige øltyper: Undergjæret (lager), overgjæret (ale), og spontangjæret øl – den som blir som den blir.

TEKST OG FOTO: KRISTIN LEVY

D

en sistnevte er den øltypen som er vanskeligst å holde styr på, den går seg stadig vill, – dvs. den leker med omgivelsene, og den får karakter og egenskaper fra miljøet den lever i. Den henter rett og slett de gjærstammene som skal sette i gang gjæringsprosessen fra luften rundt seg.

Det er et spennende utgangspunkt som kan gi morsomme resultater. Bare den øl-bryggeren med veldig dårlig fantasi vil komme til kort med denne metoden, her er nesten alt lov. Men, det er kompliserte og ukontrollerbare prosesser så noe godt resultat er man ikke garantert. Heller tvert imot...

Og så er det de to andre. Undergjæret øl finner vi ikke her i Kjetils fremtidige Bierstube. Her dufter det både malt og humle, og det betyr at det er overgjæret øl som er på vei ned i smakeglassene: To forskjellige typer – en gylden og lekker, en svart som kaffe. Og den smaker kaffe også. Pluss karamell på baksiden av tungen. Og ettersmak av mørk sjokolade. Den er rund og rik, dyp og dyster. Den gyldne derimot, den som gløder i glasset – den dufter tropiske frukter og solskinn. – Det er den amerikanske humlen som former karakteren her, forteller Thorbjørnrud Hotells egen øl-kelner, hotelldirektør Kjetil

Myrengen. Han startet med eksperimentell hjemmebrygging for noen år siden, og nå ønsker han å ta med seg sin yndlingshobby til større høyder. Han har sertifisert seg og satt i gang test-dunkene.

Resultatene er gode, og noen små partier har allerede blitt produsert og servert gjestene på hotellet. Målet i første omgang er å ha nok til «eget bruk», og sammen med gode inspiratorer fra blant annet Hadeland Håndverksbryggeri utvikler han hele tiden nye sorter og varianter som fylles på flasker – og åpnes ved passende anledninger.

Og jeg selv, jeg kjenner at jeg er skikkelig spent på når ølbryggeren skal begynne å lete etter nye gjærstammer i hotellets inhouse-ysteri.

Magasinet Ringerike 3/2016

37

UTVIKLING: Moderne og fremtidsrettet skoletilbud

38

Magasinet Ringerike 3/2016

VI BYGGER FOR FREMTIDEN Når strategien er å bli 40 000 innbyggere i løpet av det neste tiåret, så må det satses på et moderne og fremtidsrettet skoletilbud. Ringerike kommune investerer nå i to byskoler med plan om å bygge flere ettersom Hønefoss vokser.

TEKST OG FOTO: CAMILLA SVANØE

Magasinet Ringerike 3/2016

39

UTVIKLING: Moderne og fremtidsrettet skoletilbud

2

3

Vinneren ble Arkitektkontoret Vis-a-Vis som står bak flere skoleprosjekter over hele landet. Entreprenøren ble selskapet Hent. Budsjettet er på 350 millioner og tomten det skal bygges på er 23 mål stor.

1

1. Den nye skolen skal bygges i miljøvennlige materialer, og tilpasses omgivelsene.

2. Det skapes rom for læring.

3. Arkitektkontoret Vis-a-Vis har bygget skoler over hele landet.

D

agens Næringsliv hadde i sommer en artikkel med oversikt over pendlerkommuner og byer som folk flytter til fra Oslo.

For å få bedre plass til familien og bedre livskvalitet. Artikkelen handler om boligprisutviklingen i disse kommunene. Det er ingen av byene på listen som slår Ringerike i pendleravstand når vi får Ringeriksbanen.

ORDENE TILHØRER RÅDMANN Tore Isaksen. Han er tydelig på hva som må være en del av en bærekraftig befolkningsvekst, når strategien er å bli 40 000 innbyggere i løpet av det neste tiåret.

Det er å satse på utdanning og kunnskap, og å gi et kompetanseløft. Vi vil bedre levekårene og kompetansen for innbyggerne som bor her, og vi vil ha flere til å flytte hit. For å få til det, må vi investere i skoletilbudet. Ringerike er et kult sted å bo!

Vi har flott natur, et rikt kulturtilbud, et bysenter som skriker etter utvikling og ikke minst politikere med utviklingsvilje. Med vei og bane som kommer vil dette bli en naturlig del av Osloregionen Rådmannen er tydelig entusiastisk og har helt klart tatt Ringerike til sitt hjerte, med sin farsundsdialekt er han selv et godt eksempel på en Ringeriksentusiast.

HELT KONKRET BETYR DETTE å bygge en ny skole på Benterud, samt å bygge ut Ullerål skole, og oppgradere Hov ungdomsskole. Sokna skole er allerede blitt utbedret. Den er nå klar for høstens kull, som får en splitter nyoppusset skole å gå på.

– Den nye skolen på Benterud får ca 350 elever ved oppstart, men den har kapasitet på 550. Det blir en topp moderne skole som

40

Magasinet Ringerike 3/2016

legger til rette for gode og varierte undervisningsmåter, med bruk av naturlige materialer som tre, og miljømessig drift og oppvarming, blant annet forklarer Magnar Ågotnes, som er kommunalsjef skole, i kommunen.

– Det er kommet inn noen kommentarer om at logistikken kan bli litt belastet fordi skolen ligger innerst på en elvetunge?

– Hvis man forestiller seg at alle barna skal kjøres til og fra skolen, ja, så blir det helt klart trengsel, forklarer kommunalsjefen, men tanken om sentrale skoler er jo at de fleste skal kunne gå til skolene.

DET BLE UTLYST EN anbudskonkurranse, og fem firmaer leverte forslag til hvordan den nye skolen skulle bygges, og se ut.

Vinneren ble Arkitektkontoret Vis-a-Vis som står bak flere skoleprosjekter over hele landet. Entreprenøren ble selskapet Hent. Budsjettet er på 350 millioner og tomten det skal bygges på er på 23 mål.

Den nye skolen vil få tre klasser på hvert trinn, en flerbrukshall på størrelse med en håndballbane, og det blir en avdeling for barn med spesielle behov også. Det er tatt hensyn til eksisterende natur, og lagt til elementer som komplimenterer den idylliske beliggenheten ved elven. Skolen skal stå ferdig 1. januar 2019.

Ullerål skole skal pusses opp når den nye skolen på Benterud er ferdig. Det skal opprettes en midlertidig løsning mens dette arbeidet pågår. Siden kommunen allerede eier tomten er budsjettet her på 300 millioner kroner.

– Kommunen er nå mer robust for å kunne håndtere etterslepet av nedslitte skoler, og forsømt bygningsmasse. Politikerne har

Rådmann Tore Isaksen og kommunalsjef, skole, Magnar Ågotnes på tomta til en ny, topp moderne skole for 350 elever på Benterud.

Skolen med flerbrukshall skal stå ferdig i januar 2019.

tatt grep og satt kommunen i stand til å håndtere dette gjennom det vedtatte investeringsprogrammet som skal sikre et moderne og fremtidsrettet skoletilbud. Det vil vi få nå med to byskoler. Og vi bygger flere skoler ettersom byen vokser. Vi bygger skoler for et samfunn vi ikke kjenner helt enda, det er veldig spennende, forklarer kommunalsjef Ågotnes.

Hvor den nye tredje skolen vil komme er ikke avklart enda, og er avhengig av hvor befolkningsveksten blir størst, men rådmannen er tydelig på at strategien er å fortette de sentrale byområdene og fokusere på byutvikling.

MED NYE SKOLER, og flere innbyggere regner kommunen også med økt vekst i sysselsettingen, og flere arbeidsplasser. For Ringerike kommune ønsker ikke primært å være en pendlerkommune, til tross for at den vil slå de andre større pendler-kommunene ned i støvlene når vei og bane er bygget.

– For å nå målet om å gjøre kommunen mer attraktiv er det satt i gang flere prosjekter, blant annet har midlene til tiltaket «Ringerike utvikling» blitt tredoblet.

Det er stort fokus på å tilrettelegge arealene på den mest hensiktsmessige måten og på å utvikle næringslivet, avslutter Isaksen.

Oppdrag i høyden?

Betongelementer – varig estetikk "Vi

løfter deg til nye høyder"

Ringerike liftutleie AS ● Follummoveien 64 ● 3516 Hønefoss Tlf: 32 11 19 00 ● post@ringlift.no ● www.ringlift.no

www.spenncon.no

MAT: Landbruksatsing i Hole

Tenker nytt – og leverer! Å være bonde betyr ikke at du ikke kan være innovativ.

I Hole skjer det både innenfor eggproduksjon og pressing av bær.

TEKST OG FOTO: CAMILLA SVANØE

D

e har nokså ulik duft, de to produksjonslokalene. I bærpresse-hangaren på Helgelandsmoen slår den aromatiske duften av varm solbærsaft mot deg, spesielt når sentrifugen tømmer innholdet sitt ned i et stort kar, med fantastisk solbærsaft fra Røyse. Kortreist, og smekk full av vitamin C og antioksidanter.

I hønselåven til Richard Hals Gylseth er det ikke fullt så aromatisk, men der er lydene desto koseligere. 6 800 fjærkre boltrer seg på økologisk vis. Noen haner er det også, for det øker trivselen.

Det er markedet som styrer, i begge tilfellene. Bær er mer lønnsomt å produsere og foredle enn korn. Og etterspørselen etter økologiske egg er nå på et nivå som gjorde at Hals Gylseth valgte denne metoden. Dessuten føler han seg bedre selv, fordi han vet at hønene har det bra. Han hadde tidligere frittgående høns, men skal nå inn i eliteserien når det gjelder eggproduksjon og har investert 1,3 millioner kroner.

Kort fortalt så skal økologiske høner ha 33% mer plass, de skal ha flere verpepinner, og hold deg fast – egen veranda. I tillegg får de 27 mål økomark å boltre seg på. Økologiske høner spiser mer enn andre, de verper mindre, men fortjenesten er likevel større.

– De skal snart legge seg, forklarer bonden. Hønene kom for en uke siden, og de er i en tilvenningsfase nå. De har ikke begynt å verpe ennå. Først må de legge på seg litt. Så skal de lære seg hvor de finner verpekassene sine, og så kan de begynne å få komme ut og lufte seg litt mer.

42

Magasinet Ringerike 3/2016

Klokken 1715 dimmes lyset i hønsehuset gradvis ned. Klokken 1800 er det helt mørkt i bygningen, og da sover fjærkreene. Det er viktig med faste rutiner og leggetider, dessuten er de ofte slitne etter en travel dag med økologiske aktiviteter. Hønsene er hvite og pene, og er av den tyske rasen Lohmann. Og tilsynelatende både fornøyde og glade.

Hønene får 14 måneder som eggprodusenter før de resirkuleres.

Eller slaktes, om du vil. Og der kildesorteres hele dyret slik at delene blir brukt på den mest hensiktsmessige måten.

Gylseth er den eneste store økobonden i Buskerud. Han var en av de første i Norge til å begynne med frittgående høns og er en av de første i Norge som driver økologisk.

– Du er en litt annerledes bonde?

– Ja, jeg føler meg ikke helt som en typisk bonde. Jeg tenker vel litt utenfor boksen. Men så er jeg vokst opp i Oslo, Calcutta og Bombay.

Ja, jeg føler meg ikke helt som en typisk bonde. Jeg tenker vel litt utenfor boksen. Men så er jeg vokst opp i Oslo, Calcutta og Bombay.

1

2

3

4

LITT BORTENFOR HØNSEGÅRDEN. Nærmere bestemt på Helgelandsmoen, ligger det et splitter nytt bærpresseri i en garasje.

Grusen foran inngangen er farget lilla av solbær, og det dunker, og piper i en stor blank maskin.

Foreløpig er ikke kalibreringen helt satt, den er fortsatt i innkjøringsfasen. Men når den kommer i gang for alvor, er tanken å presse alle slags bær, frukt og grønnsaker her. idéen var det åtte bønder som fikk. Visjonen er å levere optimale varer som har høyest mulig næringsverdi fordi råvaren er riktig behandlet og nesten ikke transportert. På sikt er planen å selge egenprodusert saft herfra, samt på nett. Men de skal også levere til industrien.

Bærene eller det som skal lages til saft, tømmes først i en maskin, så tilsettes enzymer, så sentrifugeres, pasteuriseres, og til slutt kjøles saften ned til 2 grader celsius.

Totalt er kapasiteten på 80–90 tonn i døgnet, og det produseres totalt 300 tonn bær på Røyse, et volum som bør flerdobles de nærmeste årene.

1. Morten S. Ruud og Mads Telste Bye på bærpresseriet.

2. Deilige solbær fra Røyse.

3. Richard Hals Gylseth satser økologisk.

4. Stor etterspørsel etter øko-egg.

– Vi var en gjeng med bønder, som pratet om å ha egen presse, da vi møttes. Etter hvert ble disse møtene rundt peisen litt mer strukturerte, gjennom de to årene som er gått, forklarer styreformann Morten S. Ruud Med støtte fra Innovasjon Norge ble altså Røyse frukt- og bærpresseri AS til. Det er investert i overkant av 20 millioner i presseriet.

Enda en batch på fire tonn er inne i maskinen, hendene til maskinmann Hammersbøen er mørke lilla av bærsaft. Fortsatt gjenstår det en del finpuss for å få pressa til å fungere optimalt.

– Dette er nybrottsarbeid?

– Ja, det er litt prøving, og minst mulig feiling.

NOEN VEIER SKAL DU SLIPPE Å GÅ ALENE. Våre regnskapsførere og advokater kan hjelpe deg!

Ingen har levert mer mat på Ringerike enn oss, og slik skal vi fortsette.

KOLDTBORD - TAPAS - SNITTER - JULEMAT - MIDDAG

- DU RINGER, VI BRINGER!  Lik oss på Facebook | rustadkafe.no | Tlf. 32 18 10 10

Kontakt oss for en uforpliktende prat i dag: 32 12 32 12 eller besøk oss på www.v-b.no