Ringerike 03/2013

Utgave 3 – 2013

Informasjonsmagasin om Ringeriksregionen

Drømmen om gård på landet – møt familien som fikk drømmen oppfylt

Damenes Hønefoss – det lille ekstra får du på kjøpet

Finnes eventyret rett utenfor Oslogryta?

våg å ta spranget!

4

Spektakulære Mørkgonga. Krokskogen og Nordmarka innbyr til ubegrensede turmuligheter hele året. Mørkgonga er en av turene du absolutt bør gå. Familien Bakke Sué pakker gjerne nistesekken med ”pain chocolat” og tar med ungene så ofte de kan.

INNHOLD Spektakulære Mørkgonga.................................................. 4 Finnes eventyret rett utenfor Oslogryta?.........................10 Der livet begynner..............................................................14 Nostalgi og hjemmelaget flesk og duppe........................18 Drømmen om gård på landet ...........................................20 Damenes Hønefoss...........................................................24 LEK i sentrum....................................................................28 Trygge verdier i hjembygda...............................................30 Grønn skole etter Rudolf Steiners menneskesyn...........32 Små, men tøffe! .................................................................34

10

2

14

18

20

24

28

30

32

Utgitt av: Ringerike utvikling AS / Tekst og foto: Anette Marcelle Hallquist / Utforming: Idéverkstedet AS Opplag: 30.000 ex / Annonsering: Tone Renflot Thoresen 975 36 463

34

Ringeriksvirkninger Foto: Frode Johansen Ringerikes Blad

”If you don’t make dust, you eat dust” minner sjefen min meg på. Vi er ambisiøse på Ringerike. Vi setter oss høye mål. At vi minner hverandre på å tenke stort gjør at vi utfordrer hverandre og vanetenkingen. Ved å dra lasset sammen blir byrden på hver enkelt mindre. Slik får vi til mer.

Også virker det som om tiden går saktere her. Jeg har bodd mange år i Oslo – ikke et vondt ord om Oslo, men jeg følte at jeg alltid jaget tiden. Når jeg omsider nådde den igjen var det straks om å gjøre å bruke den, og så var jeg like langt. På Ringerike hender det stadig at jeg får tid til overs – til tross for at dagene er rikere på innhold og opplevelser enn tidligere. Hvordan da? Jo, ved samhandling; Når barna er på sykkeltrening i skogen er det en egen foreldregruppe som trener samtidig. Når det er dugnad stiller alle opp. Ta tiden tilbake sies det. Få tiden tilbake tenker jeg. Ved å dele på oppgaven blir den mindre. Ved å dele opplevelsen blir den større. Slik får vi mer tid, og større eventyr.

Baard Amundsen skriver i denne utgaven om opplevelsen av sin reise til Ringerike. At Oslo kun er en drøy times sykkeltur fra Ringerike visste du kanskje ikke? Avstander oppleves ofte som lenger enn de er, fordi man beveger seg i flere dimensjoner enn tid.

Reisen til Ringerike kan oppleves som lang, fordi den byr på så mye.

Det er faktisk så enkelt at dersom du bryr deg, går det deg bedre.

Ved å investere litt tid får du masse tilbake: gjennom mindre frustrasjoner, flere venner og bedre helse. Du får mer tid. Bruk den som du vil. Vi kaller det Ringeriksvirkninger.

Jørgen Moe Jr Daglig leder, Ringerike Utvikling AS Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike

Finn oss på

Facebook

facebook.com/ringeriksregionen

Besøk oss på: www.ringerike.no

Nysgjerrig på Ringerike?

Vi ønsker oss dine tilbakemeldinger!

Bli med i trekningen av overnatting for to personer med halvpensjon på KlæKKen Hotell, pluss 10 drikkeflasker fra Ringeriksmaraton.

flotte pRemieR! Svarfrist: 1. november

1. Hva synes du om dette magasinet?

2. Har du lyst til å vite mer om Ringerike, og i tilfelle hva?

Svar innen 1. november på en av følgende måter: • Gå inn på www.ringerike.no for svarskjema • Send oss en mail på post@ringerike-utvikling.no

3

Opplev Ringerike

Emil har funnet et skikkelig “trollskjegg”.

Spektakulære

Mørkgonga Krokskogen og Nordmarka innbyr til ubegrensede turmuligheter hele året. Mørkgonga er en av turene du absolutt bør gå. Familien Bakke Sué pakker gjerne nistesekken med ”pain chocolat” og tar med ungene så ofte de kan.

J

eg møter den norsk-franske familien ved foten av stien som fører opp mot naturreservatet Mørkgonga.

Det er bare formiddag, men allerede varmt i luften, så vi begynner å gå. Stien stiger forholdsvis bratt med en gang, men luften føles sval under trekronene, der vi jobber oss oppover.

Mørkgonga er en enorm markert sprekk i lavaplaten som dekker Krokskogen, og ligger øverst i bratthenget mellom Gyrihaugen og Steinsfjorden i Åsa, i Ringerike kommune.

Vi skal helt opp i skaret og ut på plata, for å nyte utsikten.

Hedda er sykepleier og Julien jobber som konditor, og pendler fra Hønefoss til Oslo hver dag. Hedda tar seg derfor av mesteparten av logistikken hjemme.

Hverdagen er hektisk, så det er godt med en pause ute i naturen for både store og små.

Halvveis begynner Elias å klage over at han er sliten – i bæremeisen.

– Ja, det er litt av en tur, sier pappa Julien.

– Litt av en tur, gjentar Elias i bæremeisen, og ler høyt. Det er visst på tide med en drikkepause.

Minstemann på ryggen

Eventyrskogen

Mamma Hedda danner den trygge baktroppen, pappa Julien har minstemann Elias på to år i bæremeis, og de går først. Emma på åtte og Emil på ni, er store nok til å gå turen selv.

4

Etter rask stigning flater det litt ut, og vi befinner oss i magisk skog hvor solen så vidt når ned til skogbunnen.

Siste etappe før vi når toppen er veldig bratt, og krever sin mann og kvinne. Turen opp har en stigning på cirka

Foran danser Emma, sĂĽ kommer pappa Julien med Elias i bĂŚremeis. Emil er som Askeladden og finner de utroligste ting, mens mamma Hedda danner en trygg baktropp.

5

6

Utsikten p책 toppen er verdt alt slitet!

7 7

8

Etter et besøk i ymse bærbusker har alle lilla blåbærmunner. Emil (t.v.) og Emma bak. med et trygt tak rundt Elias.

570 meter, som gjøres unna på omtrent to og en halv kilometers strekning. De bratte hengene er heldigvis utstyrt med stålvaier og tau, som man kan dra seg opp med. Det ville vært nesten umulig ellers. Flere ganger underveis tør jeg nesten ikke snu meg. Blodpumpa jobber effektivt, og svetten siler.

Flere ganger sklir vi på underlaget, men gjenvinner fort balansen.

Elias i bæremeisen pludrer og skravler hele veien, og han kommenterer alt han ser. Pappa Julien har en engels tålmodighet og svarer så godt han kan, mens fjellet bestiges meter for meter, og vi puster og peser. Elias peser han også. Ikke visste jeg at det var så slitsomt å forsere et fjell – i bæremeis!

Flott utsiktspunkt

Vel oppe av skaret åpenbarer det seg en fantastisk utsikt som avslører hele eventyrriket der nede. Vi setter oss godt til rette, og matpakka blir glupsk fortært på den lille fjellhylla vi sitter på. Her har vi oversikten over ringeriksbygdene, Steinsfjorden, Tyrifjorden og øyene i forgrunnen, og kulturlandskapet som er omkranset av skog, åser og fjell. I det fjerne ser vi Blefjell, Norefjell og Vikerfjell. Mange tar med seg telt og velger å gå turen videre, til Migartjern eller til Gyrihaugen. Men det skal ikke vi i dag.

Etter velfortjent pause tar vi fatt på nedturen. Emil og Emma løper rundt, hopper og danser rundt oss. Begge to driver aktivt med judo, Emma synger i kor og driver med turn i tillegg. Nå er det plutselig ingen som er slitne lenger.

Sommeridyll

Vi går en annen vei ned, her er det heldigvis ikke fullt så bratt. Varm, myk skogbunn dekket av furunåler. Sollyset bryter gjennom trekronene og blir til små, dansende flekker på bunndekket.

Siste delen opp skaret er bratt.

På vei ned er det tid til å stoppe i ymse bærbusker og blåbærkratt, og lukten av søte markjordbær omgir oss, der vi beveger oss sitrende av sommerlig lykke.

– Jeg vil lage syltetøy når jeg kommer hjem, da må jeg bruke sukker, sier Emma, og rister stolt på koppen med de 12 bærene i. Men de havnet nok helst i magen, tenker jeg, før jeg oppdager at i alle fall halvparten av dem ble brukt som ansiktsmaling i stedet, til mors store fortvilelse.

Mørkgonga • En markert sprekk i lavaplata som dekker Krokskogen på Ringerike.

• Naturreservat og populært turmål.

•

Starter ved veien som går mellom Sundvolden og Åsa på Ringerike.

Parkeringsplass ved ferista ca. 2,5 km sør for Åsa, ca. 6 km nord for Sundvolden.

• 570 høydemetre forseres i løpet av ca. 2,5 km.

• Siste delen er bratt og her tar man seg fram gjennom kløften ved hjelp av en stålwire.

• Spektakulær utsikt på toppen.

9

Opplev Ringerike

Finnes eventyret

rett utenfor Oslogryta?

En sykkel kan brukes til tre helt ulike ting.

Det ene er å forflytte seg, det andre er å trimme, det tredje er å tenke.

Krokskogen mellom Oslo og Tyrifjorden passer perfekt for alt sammen.

K

Tekst og foto: baard amundsen

rokskogen blir ofte kalt ”eventyrskogen mellom Nordmarka og Tyrifjorden”.

Her samlet jegere, fiskere, kølbrennere og tømmerhoggere seg rundt bålene i sene timer og fortalte om troll, nøkken og huldra – mens Asbjørnsen og Moe satte seg ned og hørte på. Hvilken skog passer vel bedre hvis man vil bruke en dag til å la naturen inspirere egne drømmer, på jakt etter sitt eget eventyr?

Sørkedalen

Jeg har aldri jobbet hverken i Finansdepartementet eller i Samferdselsdepartementet, men jeg er sikker på at det første man gjør der, er å ta intensive kurs i hvordan man på en effektiv måte kan venne seg av med all bruk av sunn fornuft. Se for eksempel på Sørkedalsveien fra Bogstad og innover Bærumsmarka. Her kunne man ha lagt til rette for at landets tettest befolkede område fikk enkel tilgang til frisk luft og nydelig natur med sykkel, rulleski eller joggesko. Her kunne man ha skapt enorme gevinster for den mentale og fysiske folkehelsen for hundretusener av storbymennesker. Alt dette bare ved å bygge trygge veiskuldre på begge sider. Bruker man sunn fornuft her, er veiarbeidet i gang i løpet av ettermiddagen.

Departementenes kurs er imidlertid så gode, at etter å ha tatt dem, virker dette veldig ulogisk. Det holder nok ikke med ett kurs, jeg tipper man behøver åtte eller ni, men så forstår man at Sørkedalsveien må være uhyre smal. Så smal at bare tanken på å bevege seg langs veien uten å være omgitt at ti airbagger og to tonn beskyttende stål, skremmer livet av noen og enhver.

Altså sykler jeg ikke inn til Skansebakken slik jeg i mitt udepartementale enfold skulle ha ønsket, men kjører dit med sykkelen på taket. I strålende solskinn begynner jeg så å tråkke med stø kurs mot Heggelivann, mens tankene går i alle andre retninger.

Heggelivann

Jeg vet ikke hva som gjorde at jeg ble den jeg er i dag, men jeg vet hvor jeg var da det skjedde. Da var jeg på Røros. I denne fjellverdenens tette fellesskap levde jeg mine første 17 leveår, og verdiene og referansene derfra har fulgt meg siden. Selv etter 30 år i Oslo føler jeg meg litt fremmed her. Hver kø vekker fortsatt minner om at det finnes helt andre måter å bruke tiden på. Eksos og svevestøv får meg alltid til å savne luft som dufter av furu og lyng. Hver gang noen snakker om hvor viktig det er å bygge gode profesjonelle nettverk, husker jeg i mitt stille sinn en helt annen form for samvær. Et samvær som ikke handlet om karriere, men om å bry seg. Hvor stedets historie, sjel og avgrensede størrelse definerte en identitet – og skapte et skjebnefellesskap.

10

11

På smale svingete skogsveier tenker jeg at jeg nok ikke er den eneste nordmannen som ønsker å leve litt tettere på naturen, i omgivelser som er akkurat store nok – men ikke større enn det. Den norske drømmen handler som regel ikke om en leilighet i femte etasje – om den er aldri så minimalistisk og moderne. Ikke et stygt ord om indre Oslo, men det er sjelden i den retningen fantasien strekker seg når norske menn og kvinner tenker på det gode liv. Flere undersøkelser viser at de langt fleste småbarnsforeldre i Oslo drømmer om å flytte til en mindre by. Det slår meg at det som kunne irriterte meg i ungdomsårene på Røros, nettopp er det jeg savner som småbarnsfar i Oslo. Den sosiale kontrollen. At det alltid er noen der som kjenner deg, og bryr seg. At man ikke kan oppføre seg dårlig i ett miljø en dag, for så løse det hele gjennom å finne et nytt miljø dagen etter – men blir tvunget til å gå i seg selv.

Oslo har sine fordeler, og jeg elsker dem, men byen har også sin pris. Det er deilig å være anonym, slik du er blant en million mennesker, men man er tross alt født med et ønske om å bli sett. Det gir frihet å kunne gjemme seg bort i mengden, men samtidig reduseres den

sosiale kontrollen – og sjansen øker for at livet går skeis.

Det er spennende å bevege seg i et sentrum som er fylt til kokepunktet av tilbud, folk og levemåter, men samtidig kan store deler av dagen bli borte i køer som nesten ikke rører på seg – fordi det rett og slett ikke er plass til alt.

Langs Storflåtan og Damtjern

Sykkelen bringer meg stadig lenger hjemmefra, mot den andre enden av eventyrskogen. Jeg tenker på en fetter jeg har, som tok spranget for to-tre år siden. Han sa opp en prestisjejobb i Oslo og flyttet til Hole ved Tyrifjorden.

Det er ikke lenge siden jeg traff ham i Oslo for en kopp kaffe. Var det i Karrieregata – i krysset mellom Stress Aveny og Tidsklemma Allé? Der fortalte han om sitt nye liv. Et liv med like spennende jobb, men med mer tid utenom. Et liv der han kunne følge opp familien og barna på en helt annen måte, og være mer sammen med venner og naboer. Et liv med hus, eplehage og gåavstand til stranden. Alt til prisen av en treroms leilighet i femte etasje ett eller annet sted i Oslo.

Er det virkelig en mulighet å ta det store spranget – til den andre siden av eventyrskogen? Er det sant at man

Han gikk gjennom skog og dal og over fjerne fjell.

Langt, langt borte så han noe lyse og glitre.

Foto: Mona Lundemo.

12

kan få like spennende jobber utenfor heksegryta – som midt i den? Kan et liv som ligner alt jeg lærte å sette sånn pris på under oppveksten på Røros, eksistere bare en sykkeltur unna Oslo?

Kleivstua og Soria Moria slott

Når jeg står på Kleivstua og ser utover Tyrifjorden, med alle husene i små og store klynger mellom trær og gressletter, noen ved vannet og andre i heiene, slår det meg at Askeladden sto omtrent slik engang og skuet mot Soria Moria slott. ”Han gikk gjennom skog og dal og over fjerne fjell.

Langt, langt borte så han noe lyse og glitre» het det i teksten på Kittelsens maleri.

I eventyrenes fattige Norge var det nok gull og rikdom som lyste og glitret i det fjerne. I dag er de materielle behov i stor grad innfridd for de fleste av oss, og det er en annen type rikdom vi drømmer om. En rikdom på tilhørighet, fellesskap og tid. En rikdom på folk som bryr seg, på et nabolag hvor ungene kan løpe bekymringsløst fra plen til plen, på et liv som ikke går fortere enn at man alltid husker hva som er viktigst.

Fikk jeg øye på Soria Moria slott i dag, bak skog og dal og over fjerne fjell, ville det være disse drømmene som lyste og glitret i det fjerne?

Slik er mitt eventyr. Kanskje handler det bare om å våge spranget.

fakta • Baard Ole Amundsen, 49 år, bor i Oslo.

• Han er kommunikasjonssjef i Advokatforeningen, ivrig syklist med fast sykkelspalte i alle Oslos lokalaviser.

• Krokskogen et skogkledd åslandskap som inngår i kommunene Hole, Bærum, Ringerike og Oslo.

• Kleivstua er et gammelt gjestgiveri og skysstasjon som ligger på toppen av Krokkleiva i Hole kommune.

• Å sykle fra Sørkedalen til Kleivstua er overkommelig for de fleste. Ta med kart, mat og drikke • www.kleivstua.no

Foto: Mona Lundemo

13

Trygg start i Ringerike

Der livet

begynner

Fødeavdelingen på Ringerike sykehus er svært populær.

Her føder rundt 800 kvinner i året. Mange kommer langveisfra, med ønske om å føde barnet sitt nettopp her.

To dager gamle Hamza tar livet med ro, snart skal han hjem med mor og far, til fire eldre søsken.

14

Farhiya Hussean Abshir (t.v.) med den to dager gamle sønnen Hamza, har sin 19 år gamle datter Maryan Ahmed Gedi og hennes sønn, Emran, på besøk.

M

ange føler på tryggheten vi kan tilby her hos oss, sier avdelingsjordmor, Oddrun D. Hjelmtvedt, og legger til at her er alle på fornavn, også pasientene.

– Ofte avlaster vi sykehusene i Oslo når det er mye å gjøre, og Oslokvinner har ofte uttalt at de har vært positivt overrasket over hvor godt de blir tatt vare på, når de føder hos oss. Ingen skal behøve å reise hjem før de føler seg trygge nok til det, sier Hjelmtvedt. Og trenger du oppfølging når du kommer hjem, så har vi egen ammepoliklinikk for de som bor i nærområdet, her vil du alltid få kontakt med vakthavende hvis du for eksempel er redd for at barnet ditt ikke får i seg nok næring. Vi gir fast svangerskapsomsorg også, i nært samarbeid med kommunejordmor, fortsetter hun entusiastisk.

Livreddende øvelser

– Vi trener jevnt på å håndtere akutte situasjoner, det gjør oss gode de gangene det virkelig gjelder, sier Hjelmtvedt. Til sammen er hele 45 personer tilknyttet fødeavdelingen, legene kommer i tillegg.

– Det er godt å jobbe her også, fortsetter Hjelmtvedt, og gjør oss oppmerksomme på at flere på avdelingen har jobbet her i over 40 år. Det sier litt. Vi ønsker å ivareta hvert eneste menneske, både fødende, barna – og de ansatte, smiler hun lurt.

Fra Mogadishu til Ringerike

39 år gamle Farhiya Hussean Abshir har nettopp født sitt femte barn. De tre første fødte hun i Somalias hovedstad, Mogadishu, de to første på privatsykehus. Men da den

15

Vi trener jevnt på å håndtere akutte situasjoner, det gjør oss gode de gangene det virkelig gjelder. tredje meldte sin ankomst hadde krigen brutt ut og det var ikke trygt å forflytte seg. – Jeg fikk heldigvis hjelp av en jordmor, og alt gikk til slutt bra, sier Farhiya som er lettet over at hun og familien kan få bo i Norge. Det har de gjort i ni år nå.

Godt ivaretatt

– Fødeavdelingen på Ringerike er kjempefin, jeg føler meg utrolig godt ivaretatt og får hjelp når jeg måtte ønske det, sier hun. Og det er en av tingene Farhiya virkelig setter pris på. Tilgjengelig medisinsk personale hvis man trenger hjelp ved akutt sykdom, trygg oppfølging og kort vei til lege og sykehus. Ingen køer. Og ingen krig.

– Alle er imøtekommende og jeg føler meg veldig inkludert i det norske fellesskapet. Jeg synes det er hyggelig å ha et personlig forhold til menneskene som hjelper meg, slik at barnet mitt kan få den aller tryggeste starten i livet.

16

Velkommen til fødeavdelingen, og velkommen tilbake!

Føde- og barselavdelingen ved Ringerike sykehus har kapasitet til å ta i mot enda flere fødende kvinner.

FAKTA Ringerike sykehus • Ringerike sykehus er et lokalsykehus i Vestre Viken HF. Sykehuset ligger 2 km syd for Hønefoss sentrum.

• Ringerike sykehus har ca 800 fødsler årlig.

• Sykehuset har felles føde- og barsel seksjon. Du vil derfor i stor grad treffe det samme personalet gjennom hele oppholdet.

•

Ringerike sykehus har en veldrevet svangerskapspoliklinikk som betjenes av faste jordmødre, som sikrer god kontinuitet.

• Egen ammepoliklinikk for oppfølging etter hjemreise.

• Godkjent mor–barn-vennlig ifølge WHOs 10 punkter for vellykket amming.

• www.vestreviken.no

Et boligprosjekt fra Block Watne

VED STEINSFJORDEN I HOLE KOMMUNE

20485 modul.no

Moderne eneboliger i kjede med store terrasser og utsikt Byggingen har startet!

Priser fra kr 3.648.000,- til kr 4.498.000,+ lave omkostninger

Mer info:Trond TrondR.R. Kristoffersen 27 eller 40 150 Mer info: Kristoffersen påpå 3232 1111 69 69 27 eller 990990 40 150 Block Watne AS, Kartverksveien, 3511 Hønefoss Block Watne AS, Hønengaten 6, 3513 Hønefoss

Barneskole, ungdomsskole og barnehager i nærheten Kort gange til offentlig badestrand Kun 10 min med bil til Hønefoss, Ca 30 minutter til Sandvika BRA fra 128 m2 til 152 m2 Store terrasser fra 36 m2 til 61 m2

Smaken av Ringerike

Innehaverne Kaja Knoph Østlie og Eirik Tetlie, sammen med datteren Nora (3,5 år).

Nostalgi

og hjemmelaget flesk og duppe Da Kaja Knoph Østlie og Eirik Tetlie kjøpte huset i Olimbslinna i 2007, jobbet de henholdsvis som politi og grafisk designer. I dag er Oldemors Karjol landskjent for sin bonderomantiske servering på Jevnaker.

O

ldemors Karjol tviholder nemlig på prinsippet om å lage maten fra bunnen av, og de uslåelige bestselgerne er flesk og duppe, og hjemmelagde kjøttkaker med skikkelig tilbehør. Her brukes kortreiste ingredienser så langt det lar seg gjøre, og den lokale menyen er tilpasset årstider og tilgang på råvarer. Selv om det er mye forbipasserende trafikk som stopper for å spise, er stedet også blitt et populært innslag hos lokalbefolkningen.

Huset ble opprinnelig kjøpt til Eiriks foreldre, restaurantlokalene som lå vegg i vegg, fulgte bare med.

– Alle vi snakket med ga tilbakemeldinger om at bygda ønsket videre drift her, vi lekte litt med tanken og fant ut at vi ville prøve. Vi lagde all maten selv til å begynne med, husker Eirik, og minnes godt den gangen de fant ut at de hadde råd til å ansette en ordentlig kokk.

18

TV opptak med Hellstrøm

For å få litt fart i sakene, søkte Kaja hjelp hos Eivind Hellstrøm, og han falt fort for konseptet. Kaja og Eirik ble kastet ut i det.

– Vi fikk pepper fordi vi brukte for bra råvarer, sier Eirik og ler. Etter det første programmet bygde de ut, og hadde kontakt med Hellstrøm hele tiden.

– Da oppfølgingsprogrammet ”Jul med Hellstrøm” ble sendt på TV, ble det en kjempesuksess, og folk kom langveisfra for å spise på Oldemors Karjol.

– Vi fikk mye gratis reklame der, sier Eirik fornøyd.

– Tidsklemma i en travel hverdag fører ofte til at folk kommer hit for å spise. Her koker vi egen kraft og lager alt fra bunnen av, og det er vi stolte av. Vi ønsker å skape gode matopplevelser, og vil at folk skal komme tilbake, sier Eirik.

Thomas Breivik er lærling på Oldemors Karjol.

Et arbeidsforhold kan ikke bli bedre, jeg trives utrolig godt!

Lærlingbedrift

Vi begynte med et lite IKEA-kjøkken. I dag klarer vi å servere 380 middager på en dag, hvis vi har mange gjester innom. Jeg og Kaja tar oss hovedsaklig av driften, men er med i restauranten så ofte vi kan. Selv om det aller beste er å overlate kjøkkenet til faglig dyktige mennesker som virkelig kan det, sier Eirik og smiler.

– Vi huser ti årsverk fordelt på fast ansatte og ekstrahjelper. Vi har egen kjøkkensjef, Olav Ruud, som har over tjue års erfaring som konditor og kokk. Og vi har to lærlinger, sier Eirik stolt.

Vil bo på Jevnaker

Kaja er opprinnelig fra Oslo, Eirik fra Mo i Rana. Noen år på Jevnaker er det blitt allerede, og de bor på nabogården med døtrene Nora på tre og et halvt, og babyen Alma på seks måneder. Her har de også har konferanseog selskapslokaler.

– Vi jobber med å utvide catering- og selskapsvirksomheten, sier Eirik.

– Vi trives utrolig godt her, og føler virkelig vi er godt mottatt av bygdas folk. Vi er tilfredse med at barna våre skal vokse opp her på Jevnaker, og ikke i en storby. Vi er i Oslo i blant, og det er hyggelig det, men vi savner det absolutt ikke, sier Eirik bestemt.

19

Oppvekst i Ringerike

20

Pappa Jørgen og mamma Anna Müller, med nyfødte Signe på fanget. Torvald sitter trygt inntil pappa, mens Eirik (foran) vil heller leke.

Drømmen

om gård på landet

21

I Åsbygda kan drømmene utfolde seg fritt hos familien Müller Ruud. – Her er det tid til at barn kan få være barn, sier mamma Anna med nyfødte Signe på fanget.

A

nna Müller vokste selv opp på landet. Noen år i hovedstaden måtte til for å fullføre skolegang, men da hun vendte tilbake til hjembygda med kjæresten og ektemannen Jørgen Ruud, var det for godt.

– Vi er opptatt av at barn skal få være barn, og de trenger gode rollemodeller å se opp til, sier Anna.

Sammen har de barna Thorvald (4 år), Eirik (3 år), og Signe (5 uker). Begge guttene går i Steinerbarnehagen, hvor mamma Anna også jobber. Hun er utdannet førskolelærer, mens Jørgen er samfunnsøkonom og pendler til Oslo hver dag.

– Det går fint å pendle, sier Jørgen som står opp klokka fem hver morgen for å rekke bussen. Han har nok tenkt på å få seg arbeid nærmere hjemmet, men inntil videre er det trivselsfaktoren som prioriteres høyest.

Anna har heldigvis kortere dager og kan ta seg av logistikken hjemme.

– Det går helt greit, sier hun og skryter av å ha verdens mest idylliske vei til jobben.

– Bare noen få minutter til fots i dette nydelige, luftige landskapet, og over en liten bekk, sier hun med et smil.

Tiltalende kompetanse

Barna begynner på Steinerskolen når de er gamle nok.

– Vi er opptatt av god kompetanse og kvalitet, og vi tror på Steinerskolen og pedagogikken, sier Jørgen.

I Steinerbarnehagen er det små barnegrupper, og det legges vekt på gode rytmer, og at verden skal oppleves som fin og god. Det serveres to varme måltider hver dag, og alle aktiviteter er lagt opp til å stimulere barnas fantasi. At kunst, kultur, musikk og kreativitet vektlegges i så stor grad, finner Anna og Jørgen svært tiltalende.

Høner, haner, sauer og bier

Drømmen om å la barna vokse opp på gård i Åsbygda er godt forankret i Annas liv, hun er selv oppvokst i distriktet, og foreldrene bor på barndomsgården et lite stykke unna. Jørgen er fra Nesodden, men var ikke vanskelig å be om å flytte.

– Da vi fant dette stedet, var vi solgt. Vi elsker huset vårt, vi har opparbeidet en solid kjøkkenhage, og hønene tripper i hønsegården. Bærbuskene skal snart tømmes, det skal saftes og lages syltetøy.

– Spørs forresten om det ikke blir litt coq au vin snart, sier Anna og ser lurt på Jørgen. Med hele fire haner er det noe trangt i hønsehuset.

– Det eneste vi drømmer om nå, er å forpakte litt mer jord, sier Anna, og forteller om saueplanene. Og drømmen om bier.

– Ja, jeg drømmer om honningproduksjon til eget bruk, sier Jørgen, og avslører at det kanskje blir realitet allerede neste sommer. Tre-fire sauer kommer allerede denne høsten, de skal flytte inn på låven som skal oppgraderes både til sauefjøs og snekkerverksted.

Borte bra, men hjemme best

Når man har valgt å bo sånn som vi gjør, er det fint å utnytte alle muligheter, sier Jørgen fornøyd.

– Mange drømmer om å bosette seg sånn som vi har gjort. Når vi får bedre veier og bane mellom Hønefoss og Oslo, kommer mange til å følge etter, det er Jørgen overbevist om.

– Hønefoss er blitt en utrolig flott by, og jeg er stolt av å si jeg er herfra når noen spør. Det er kort vei til fjell og naturmuligheter, her har vi alt vi trenger, sier Anna.

– Men vi trives utrolig godt hjemme også vi, her koser vi oss fælt, sier Jørgen. Og Anna er enig.

– Bedre enn dette kan man ikke ha det, sier hun fornøyd.

Torvald på fire har helt lyst hår, mens Eirik er mørkeblond.

22

Ja, jeg drømmer om honningproduksjon til eget bruk, sier Jørgen, og avslører at det kanskje blir realitet allerede neste sommer.

23

Shopping i Ringerike

Damenes

Hønefoss Gode shoppingmuligheter gjør at mange drar fra hovedstaden til Hønefoss, nettopp for å finne godbitene, og gjerne alt på ett sted. Det lille ekstra får de på kjøpet.

24

Alle nyter godt av Olavs kunnskaper.

H

ønefoss er nemlig etter hvert godt kjent som byen med alle shoppingmulighetene. Og det stemmer bra, her er det optimisme og stå-påvilje så det holder.

– Nå har vi drevet butikk i hele 29 år i Hønefoss, sier medeier Grete Torp Granum på ”Chic” i gågata. I dag er det datteren Pia Dalevold som tar det meste av den daglige driften.

– Her er vi mor og datter, og det beskriver godt målgruppen også, sier hun og smiler. – Til og med mormor kan finne tøy her, hvis hun er en litt tøff dame, sier Grete med glimt i øyet.

Gorgeous, gorgeous, gorgeous...!

Du trenger ikke lete lenge for å finne lekre vesker, sko og støvletter som matcher, og det lille ekstra som smykker, klokker, skjerf, for å gjøre hele antrekk ut av enkelte plagg. Og du finner stort sett bare en eller to i hver

størrelse, slik at plaggene blir litt mer spesielle. Klærne er rett og slett unike, og understreker individualisme og personlig stil, med gode fasonger og lekkert snitt.

Slik er det i flere av damebutikkene i Hønefoss, og vi kan nevne i fleng; ”Hannes”, ”Den gyldne fe”, og ”Fru Hagen” som også er svært populære steder. Bysentrum i Hønefoss er vel verdt et besøk, der yrer det av liv og røre, og du finner shoppingsenteret ”Kuben” bare et steinkast unna.

– Det er blitt mange frittstående butikker i Hønefoss, og utviklingen har vært stor de siste årene, sier Grete.

Hun mener det ofte handler om å møte kunden på en ordentlig måte. Personlig service, godt humør og hardt arbeid er en uslåelig oppskrift, mener hun.

Pulserende by

– Folk liker å rusle rundt i småbutikker. Her finner de klær som sitter godt med god passform, og folk føler seg

- Det kledde deg godt, sier Anne Leivestad (t.v.) til Mette Hansen. Begge damene er stamkunder hos Fru Hagen.

25

ivaretatt, sier Grete på ”Chic”.

– Føler du deg vel i hverdagen, kommer utstrålingen av seg selv, sier Gry Hay hos ”Fru Hagen”, hun forteller at de legger stor vekt på å ha litt i alle størrelser.

– Vi opplever ofte at folk kommer innom og sier ”jeg finner aldri noe som passer til meg”. Vi erfarer at litt hjelp og gode tips underveis, så ender de som regel opp som svært tilfredse kunder, sier innehaver hos ”Fru Hagen”, Birgitte Søberg. Hun sier de fleste tilbakemeldingene fra fornøyde kunder går på personlig service, og at de finner plagg og tilbehør her, som de ikke finner andre steder.

– Og de slipper å lete rundt for å komplettere antrekket, her har vi alt på et sted, sier Birgitte, og vet hun snakker for mange av stamkundene som kommer igjen og igjen.

Hår og makeup

I salongen til Olav Tryterud Studio er det som vanlig fulle lister, men stedet ånder av fred og ro.

– Vi vil gi kundene våre en opplevelse av velbehag og hygge, samtidig som vi gir profesjonell behandling, sier stylist Olav Tryterud. I stolen har han en av sine stamkunder, May Liss Aaserud.

– I dag blir det farge og klipp, sier hun fornøyd. Her føler hun seg godt ivaretatt.

– Også er det så behagelig atmosfære her sier May Liss, i det hun lar Olav begynne så smått med kammen.

– Vi ønsker at dette skal være en rolig oase midt i byen hvor man bare kan nyte, sier han, og forteller om hele venninnegjenger som ofte tar turen sammen til salongens stylister, får så å lunsje sammen etterpå.

– Det er det gode livet her og nå, sier Olav lurt.

Personlig service, godt humør og hardt arbeid er en uslåelig oppskrift.

Medeier Pia Dalevold med stamkunde Lise Lunde.

– Vi må skravle litt også, sier Pia.

26

Lørdag 16.

august

2014

PÅMELDING ER ÅPNET - MELD DEG PÅ NÅ!

Ringeriksmaraton arrangeres for 20. gang i 2014

ArrAngør:

Teknisk ArrAngør:

sAmArbeidspArTnere:

I L

N

GE

N

HO LE

1895 V E RI

Regnskap Rådgivning Teknologi

Gjennom lang erfaring med forretningsdrift og fokus på morgendagens løsninger, gir vi deg rådene du trenger så du kan konsentrere deg om din kjernevirksomhet.

www.okohuset.no

Hønefoss

32 17 92 60 post@okohuset.no

Bergen

55 57 85 00 post@okonomihusetbergen.no

Oppvekst i Ringerike

LEK i sentrum Ingenting kan sammenlignes med et torg i en by.

Dette er sentrum, livsnerven, hjertet som banker.

I

ngenting oppleves mer ekte heller, enn et livlig sentrum. I fordums tider var det der du fikk høre siste nytt, der du møtte folk, og kjøp, salg og bytte av varer utgjorde en livlig andel av hverdagen.

Søndre Torg i Hønefoss er intet unntak. Selv om mye av handelen i våre dager er flyttet innendørs, er nå torget i Hønefoss igjen en oase av lyder og lukter, torghandel og lek. Og kaffebarene og bakeriene lager sydeuropeisk stemning med små bord og stoler utenfor utsalgsstedene.

Bypatriotisk spleiselag

Da lekeplassen ble realitet etter et skikkelig spleiselag, og ordføreren høytidelig kunne foreta åpningen på torget i juni i år, strømmet det til med småtroll som ønsket å teste ut apparatene. Av alle som ble spurt etterpå, ble det moro for terningkast seks.

– Nå er det aldri noe problem å dra til byen for å ordne småting eller handle lenger, ungene jubler når de blir spurt om de vil være med. Og vi voksne kan ta en pause vi også, sitte og skravle litt uten å tenke på at vi må skynde oss. Nå er det tilrettelagt for hele familien, sier hun fornøyd.

Og Radojicic er ikke alene om å mene dette. Uansett når på dagen, eller tidlig kvelden man tar turen innom torget, er det noen som sklir, klatrer eller henger opp-ned i lekeapparatene.

I Hønefoss har vi nemlig et pulserende hjerte midt i byen, og det er vi stolte av. Her er det livlig handel, lekende barn, mor og far med en kaffe på hjørnet.

Døsende hunder som tar livet med ro, mens eieren leser ferdig avisen, eller gamle naboer som prater om kapp.

Det er her mennesker møtes.

Trives veldig godt

– Vi har bodd i Hønefoss i fem år nå, og trives veldig bra, sier innflytter Gordana Radojicic. Hun mener dette var akkurat det torget trengte.

28

Ikke noe probem å være med på handletur lenger! Sofia Radojicic (t.v.) og Aleksandra Radojicic koser seg i lekeapparatene.

BUSKERUD VIL VÆRE LEDENDE I KUNNSKAPSUTVIKLING OG INNOVASJON

Både i næringsliv og offentlig sektor er det behov for å tenke nytt for å løse utfordringer og skape verdier. Buskerud fylkeskommune bidrar til å utløse og støtte felles innsats gjennom å bringe sammen miljøer og aktører i ulike utviklingsfora og samarbeidsprosjekter.

Satsing på innovativt næringsliv og tjenesteutvikling skal gi Buskerud økt konkurransekraft og verdiskaping – din ide kan bidra til dette!

Satsingen på forskning, utvikling og innovasjon i Buskerud skjer gjennom flere viktige tiltak og ordninger. Disse kan hjelpe enkeltbedrifter, næringsmiljøer og virksomheter i offentlig sektor til å starte og gjennomføre utviklings- og innovasjonsprosjekter.

Her er noen av ordningene som kan støtte gode ideer: • SkatteFUNN (www.skattefunn.no) er en nasjonal ordning som gir støtte til forskning og utvikling. Ordningen er en rettighet for norske bedrifter som gjennomfører, eller ønsker å starte, FoU-prosjekter for å øke sin verdiskaping.

Slike aktiviteter kan gi rett til skattefradrag for mange bedrifter.

• Oslofjordfondet (www.oslofjordfondet.no) er et regionalt forskingsfond som omfatter fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark og Østfold. Fondet kan gi støtte til bedrifter og offentlige virksomheter med utfordringer som kan løses gjennom ny kunnskap fra forskningsprosjekter.

• Buskerud fylkeskommune (www.bfk.no) kan gi støtte til FoU- og innovasjonsmiljøer i Buskerud samt utviklings- eller innovasjons-prosjekter i en tidlig fase.

• Andre ordninger som støtter FoU- og innovasjonsprosjekter forvaltes av Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Mer informasjon om disse og andre ordninger: Forskningsrådet (www.forskningsradet.no), Innovasjon Norge (www.innovasjonnorge.no), Buskerud fylkeskommune (www.bfk.no)

Skaper resultater gjennom samhandling

Widerøeveien 5 1360 Fornebu Tlf: 46 80 55 55 E-post: post@hrprosjekt.no www.hrprosjekt.no

Ringeriksbanen raskest mulig ferdig!

HR Prosjekt kan kjøre Ringeriksbanen som et «Hensiktsmessig bruk av OPS kan bidra til å skape innovasjon og bedre kvalitet på offentlige OPS-prosjekt! prosjekter, samtidig som at OPS kan bidra til en HR Prosjekt AS er spesialister innen prosjektledelse og har spisskompetanse innen samferdsels mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.

I tillegg kan OPS-prosjekter være en kilde til - og OPS -prosjekter. kunnskapsutvikling og kompetansedeling mellom Selskapet gjennomfører en rekke prosjekter for Jernbaneverket, og er også involvert i flere OPS- offentlig- og privat sektor, som kan bidra til en forbedring av offentlige ytelser.» sier Helge prosjekter for stat og kommune.

Rustand, administrerende direktør i HR Prosjekt Offentlig Privat Samarbeid (OPS) kan typisk AS. innebære at et privat selskap har totalansvar for en jernbanestrekning i 20-30 år. Totalansvaret innebærer at selskapet finansierer, prosjekterer, bygger, drifter og vedlikeholder jernbanestrekningen.

HR Prosjekt AS er i rask vekst og vi er i dag over 100 ansatte. Vårt hovedkontor ligger på Fornebu, og vi har kontorer en rekke steder i Norge som: Stavanger, Bergen, Trondheim, Hamar, Porsgrunn, Tønsberg, Hønefoss og Gol.

Oppvekst i Ringerike

Trygge verdier

i hjembygda På Sundvollen Oppvekstsenter får barna trygghet og lokal tilhørighet, hele veien fra barnehagen til syvende klasse.

I

2006 sto første byggetrinn med barnehage og småskole fra 1. – 4. klasse ferdig, og Sundvollen fikk endelig skole for de aller minste, tilgjengelig i nærområdet.

– Men utbyggingen av boligfelt og stor befolkningsvekst i området har gått fortere enn man trodde, sier daglig leder av Oppvekstsenteret, Harald Helleseter.

På en vanlig skole ville han blitt kalt rektor.

– Dette er jo ikke en helt vanlig skole da, sier Helleseter med et smil, og fortsetter å fortelle om hvordan andre trinn i utbyggingen snart var i gang. I 2009 kunne Oppvekstsenteret ta i mot 5. – 7. klasse også. Tredje trinn ble bestemt da man så behovet for flere spesialrom, og særlig et egnet sted for gymtimer. Kleivhallen sto dermed ferdig i 2010, og er også til benyttelse for bygdas arrangementer. Blant annet har håndballgruppa IL Holeværingen fast tilholdssted her.

– Hvert klasseområde består av et romslig rom med

30

tilhørende store grupperom, og hver klasse har omtrent 100 m2 til rådighet, forteller Helleseter.

– Vi kan skryte av flotte spesialrom også, skolekjøkken, kunst og håndverkssal, IKT/datarom, og ikke minst en flott og praktisk aula som vi ofte bruker som musikkrom i hverdagen. Han tror ikke noen andre skoler kan tilby det samme på lik linje som dem.

Inne og ute

Utendørs er det grusbane, ballbinge og solide lekeområder. På dugnad lages det nå også en terrengsykkelbane i skogen ved skolen, og alle håper den vil være klar i løpet av høsten. Om vinteren er det selvsagt skøytebane og skiløyper rett utenfor døren, og med naturlig skrånende terreng, myldrer det av akebakker.

– Vi ønsker å ha et komplett tilbud til alle, både i gymtimene og i friminuttene, sier Helleseter.

Sykkel er populært, tog med sykkel er enda kulere.

Sølekaker, værsågod!

Ekte lykke får du gratis.

På tvers av alder

På Sundvollen Oppvekstsenter ønsker man at overgangen fra barnehage til skole skal være så trygg som mulig. De som går i barnehagen er allerede godt sosialisert den dagen de begynner på skolen, og alle kjenner hverandre.

– I tillegg har vi enkeltprosjekter hvor barna er sammen på tvers av alder, da hender det de store gutta i syvende klasse sitter og leker med barnehageungene i sandkassen – legitimt, sier han med et smil.

Sentralt

Da senteret ble bygget, ble det påkostet i form av arealnormer og kvalitet på materialer, og det bærer det preg av. I dag er det 151 elever i skolen og de har 47 barnehagebarn, og det blir stadig flere. Mange ser potensialet i å ha en barnehage/barneskole som er nært knyttet opp til bygda, og samtidig så ny og flott. De fleste barna er lokale og bor i mellom strekningen Sollihøgda – Kroksund, men mange har også søkt seg hit.

Det er en fordel å bo på Sundvollen, spesielt for barnefamiliene, hvor en eller begge foreldrene pendler til Oslo. På samme tid som det er svært sentralt, er det også ro og fred til å vokse opp.

– Geografisk sett er dette sentralt til det meste, med nærhet til naturen i marka, fjordene og urbant byliv, sier Helleseter fornøyd.

Full fart i en gymtime, i flotte Kleivhallen.

31

Oppvekst i Ringerike

Grønn skole

etter Rudolf Steiners menneskesyn

”Grønn skole” må være den rette betegnelse på Steinerskolen, som ligger i utrolig vakre omgivelser og styres etter en felles miljøbevissthet om å ta vare på naturen.

S

Tekst og foto: Eli Bondlid

teinerskolen og Almgrenda barnehage er to atskilte avdelinger. Pedagogikken er tuftet på Rudolf Steiners antroposofi om likeverd, toleranse og respekt for forskjellighet. De holder til i det som tidligere var Alm gård i Åsbygda, 20 minutter med buss fra Hønefoss og 5 minutter fra Jevnaker.

– Det er en tradisjon. To år er vi i Nordmarka, og ett år er vi på langtur og sykler langs Rallarvegen, forteller lærer Anne Berit Fikerud. Steinerskolen får støtte til prosjektet gjennom Den naturlige skolesekken, som er en miljøsatsing i regi av Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet.

Økologisk friluftsliv

Fordypningspedagogikk

– Bli med oss til bekken, roper småjentene. De må ha gummistøvler på for ikke å bli våte. I bekken har de mange naturvitenskapelige eksperimenter på gang. De har lekeapparater også.

– Dette kaller vi kræsjestokken. Det hender vi faller og slår oss, men det gjør ingenting, sier Amund Finnvolden, Vebjørn Bakken, Martein Udo de Haes og Vetle Bratsberg. De viser hvordan de samarbeider for å få den artige stå-husken til å svinge.

Akkurat denne uken var de fleste på ungdomstrinnet på ”økologisk friluftslivstur”.

Torvald Ruud Müller går i Almgrenda barnehage.

32

– Steinerskolen har i vinter 66 elever fra 1. – 10.klasse, opplyser daglig leder Wenche Kaumer. De har elever fra Lunner, Jevnaker, Ringerike og Hole, og ønsker seg mange flere. Anne Berit Fikerud anslår at skolen har plass til over 100.

– Men til tider er det ventelister på enkelte grupper, forklarer Fikerud.

Steinerskolen er en såkalt ”fådelt skole”. Det betyr at et par årskull kan dele klasserom. Det at det er så få elever, gjør at hver enkelt elev er lettere å se.

– En del foreldre bekymrer seg kanskje for at barna

AKTIVE: Martin Lillestrøm, Felix Gallagher og Ole Jannis Wetter går på ungdomsskolen.

De liker ball-lek i friminuttene.

deres ikke lærer nok her. Men når de går ut etter ti år i grunnskolen, er disse elevene sidestilt i kunnskap med elever fra offentlig skole, understreker Fikerud. Hun presiserer at fagplanene er de samme, men at metodikken og den pedagogiske oppbygningen av undervisningen er annerledes enn i offentlig skole.

– Det store skillet er i fordypningspedagogikken. Vi bygger opp fagkretsene på en annen måte, ved at elevene jobber i klassegrupper med fagene blokkvis, med to – fire ukers varighet på hvert fag. Vi synes også at barna skal være modne nok før de møter ulike fag. En del emner, slik som brøk, venter vi lenger med her enn i offentlig skole, forklarer hun.

Fikerud mener at fordypningsmetoden er steinerpedagogikkens store styrken, ved at elevene slipper å få faget oppstykket.

– De kommer inn i en læringsstrøm der de får ro til å jobbe med faget, sier hun.

Respekt for hele mennesket

– Ingen elever får undervisning i Steiners filosofi, og vet nok knapt hvem han var. Vi underviser ikke i livssyn.

Dette er en ikke-religiøs friskole, for Steiners pedagogikk var ikke knyttet til en bestemt trosretning, presiserer Fikerud. Pedagogikken er imidlertid inspirert av Steiners filosofi. Sentralt står toleranse for individet og for det hvert menneske har av evner og anlegg.

– Vi ønsker at hvert menneske skal få mulighet til å utvikle seg så godt som mulig som det har evner til, sier hun. Wenche Kaumer utdyper at undervisningen er rettet inn mot hele mennesket; det akademiske, tenkningen og det å bruke hodet. Men også kroppen. De har stor tro på læring gjennom at barna bruker sine kunstneriske sider.

Lærer gjennom kreativitet

Derfor gjennomsyrer kunst, håndverk, musikk, sang, rytme, bevegelse og kreativitet de fleste fag de første årene i grunnskolen.

– Alle elever får anledning til å møte et instrument, slik som pentaton- og diatonfløyte, samt strengeinstrument som fiolin og gitar. Men vi har ikke individuell instrumentundervisning. Det får elevene gjennom kulturskolen, sier Fikerud.

I ungdomsskolen kommer fagene sterkere inn. Det kunstneriske blir derfor mest prosjektarbeid.

– 7. – 10.klasse jobber nå med å sette opp et stort drama som blir vist for foreldre og venner på Åsbygda skole, sier Anne Berit Fikerud. Den største oppsetningen Steinerskolen har hatt, var feiringen av 20-årsjubileet med stor Peer Gynt-forestilling i Ringerike kultursenter.

Godt fagmiljø

Wenche Kaumer og Anne Berit Fikerud er ikke enige med Kristin Halvorsen i at fagmiljøet ved små privatskoler er for dårlig.

– Vi har et godt fagmiljø, fordi vår undervisning spenner fra 1. – 10. klasse. Vi bruker mye ressurser på etterutdanning, noe det er stor velvilje til i kollegiet, sier Kaumer. Fikerud opplyser at alle de rundt 30 steinerskolene i Norge møtes årlig til faglige samlinger, slik som Oslo-kursene, der lærere fra hele Norden er samlet til et par ukers kurs.

– Etter 23 års drift, viser resultater at de fleste av elevene fra Steinerskolen kommer inn på førstevalget sitt på videregående. De fleste gjennomfører. Det er bare noen få elever som dropper ut, konkluderer hun fornøyd.

33

Oppvekst i Ringerike

Ivrig minisupporter glemmer nesten godteriet da ballen går i stanga.

Små, men tøffe!

Selv barna er tenkt på når supporterklubb og arrangører åpner dørene og inviterer til kamp på Aka Arena i Hønefoss. ”Miniberget” er et lite, men stødig supporterfjell.

H

ønefoss Ballklubb, eller HBK om du vil, sørger for smart rekruttering. På felt H på tribunen er det fotballstemning for de aller minste. Egne verter og eget opplegg sørger for både kos og sikkerhet på samme tid. ”HBK Miniberget” er en medlemsklubb for barn mellom seks og femten år, og er tenkt som en sosial barneparkering for deg som har lyst å ha med deg ungene på kamp. I klubben får du ulike overraskelser i løpet av året, du har fast plass på hjemmetribunen og faste plasser på HBK´s bortekamper.

På Minibergkortet følger det dessuten med pølse og brus til hver kamp.

Familiemoro – og litt fri

Selve konseptet er utviklet og bearbeidet av klubben selv, og ble startet i 2012. Flere og flere lag i Tippeligaen velger å uvikle en egen klubb for å inkludere ungene.

34

Tanken var å få mor og far til å komme på kamp, men uten at de måtte kalle inn barnevakt. Sånt sparer både tid og krefter, og ungene får en trygg introduksjon til sportsarrangementer og fotballens gleder.

– Det å gå på kamp skal være en positiv opplevelse, og vi legger stor vekt på å lære dem grundig opp i god sportsånd, sier leder for HBK Miniberget, Mette Gisselbæk.

Fair play

– Det er viktig at vi inkluderer barna, for de lærer fort.

Her i HBK Miniberget ønsker vi å innvie barna i fotballgleden og vise hva ”fair play” er, samtidig som de lærer om solidaritet og patriotisme. Det er viktig at vi føler stolhet over de prestasjonene vårt eget lag gjør, det legger vi stor vekt på, fortsetter Gisselbæk.

HBK Miniberget er ennå ikke ett år gammel, men teller allerede omtrent 150 medlemmer. – Det er flotte

Tanken var å få mor og far til å komme på kamp, men uten at de måtte kalle inn barnevakt.

FAKTA Miniberget

og morsomme unger, og det er alltid kjempestemning på Miniberget, fortsetter Gisselbæk. En fast greie er at det ropes ”Hønefoss” på Fosseberget (der de store supporterne sitter), og ungene på Miniberget svarer ”Hønefoss!” tilbake så høyt de kan. Det er godt å føle seg inkludert, slikt skaper samhørighet og tilhørighet, sier Gisselbæk fornøyd.

• HBK Miniberget er et medlemstilbud til barn mellom 6 og 15 år.

• Sesongkort til alle hjemmekamper i serien og inntil 3. runde i cupen.

• Voksne verter tilstede som har tilsyn med barna.

• Alle får en pølse og en brus til hver kamp.

Maskotter

Elleve heldige Miniberg-medlemmer får dessuten lov til å være maskotter når det er hjemmekamp! Her gjelder førstemann-til-mølla-prinsippet, og man har flere ganger opplevd at selv de minste ungene gjerne står og venter i halvannen time, bare for å få lov til å være maskot for sin spiller-helt.

Det er bare en ting å si om HBK Miniberget. Små, men tøffe!

• 11 stk fra Miniberget får være maskot til hjemmelaget.

• Ulike overraskelser i løpet av året.

• Læres grundig opp i god sportsånd.

• www.honefossbk.no

Vi er der for deg i alle faser av livet Barn/ ung

Student

Kulturen blomstrer i Ringeriksregionen!

- Dette gir økt trivsel for mange!

Som solid lokalbank bidrar vi med midler både til idrett og kultur.

Under mottoet “Sammen får vi ting til å skje”, har vi både med gavemidler og sponsorkroner bidratt til å realisere mange prosjekter i lokalmiljøet.

Dette er vi glade for og stolte av!

Bank. Forsikring. Og ditt lokalsamfunn.

Pensjonist

Foto: Shutterstock

Foto: Shutterstock

Etablerer

Foto: Shutterstock

En bank med tradisjoner En bank i utvikling

Salgssuksessen fortsetter...

NYTT BOLIGFELT med prisgunstige eneboliger i Hole og 25 min fra Sandvika!

SVENDSRUD

Moderne bolig m/genial planløsning bla: 5 soverom, 2 stuer, 2 bad, carport/garasje, terrasse osv.

Bolig med et bruksareal på 185 kvm som har alt inkl carport/garasje for to biler og en fantastisk takterrasse med masse sol. Her kan du også selv påvirke innvending løsning.

Se FINNKODE 42724572 – Pris fra kr: 3 880 000,-

Visste du at:

pvekst- et til en av de beste op • Hole kommune er kår kommunene i landet 0 m fra barneskolen • Soria Moria ligger 70 n) (trygg gangvei hele veie beste ria ligger en av Norges Mo ria So fra m 50 • 1 ) frilufts barnehage barnehager (Svendsrud rk fra Svendsrud idrettspa 0 m 20 ger lig • Soria Moria ress. nstg ku nde me om g k er o m/idr.hall, flere gressban m ski, siliteter i nærmiljøet so sfa luft fri ige kel ten lle • A v. løping, sykkel, vann os

KU

N

r Fø

1

st

JE IG

em

N!

an

n

t

il m

ø ll

a.

...

Nydelig enebolig i klassisk stil med 3 - 4 soverom, 2 bad og 2 stuer.

Boligen har et bruksareal på 154kvm som bl.a fordeler seg på 3 soverom, 2 bad og 2 stuer - en stue for voksne og en stue for barna. I tillegg har Tromøy 2 boder.

Se FINNKODE 42724572

TROMØY

Pris kr: 3 580 000,-

For mer info om boligene se: www.norhusnorge.no

Norhus Ringerike – Tlf: 32 11 00 00 Norhus Ringerike v/Caroline Sjøvaag – Mob: 920 85 352 BOkvalitet v/Erlend Søraker – Mob: 928 06 389