Finaledeltakelsen i Melodi Grand Prix junior ga mersmak, og Nina Ugland vil synge videre både alene og sammen med andre.
Fra Spektrum til nye scener - Virkelig en opplevelse, sier Nina Ugland (15) om å synge i finalen til Melodi Grand Prix junior. I høst inntar hun nye scener, blant annet i lovsangsteam hos Vågsbygd misjonsmenighet. Fire dansere i sorte gevanter lar noen hvite, fjærlignende vifter bevege seg grasiøst i takt med musikken. Midt i rampelyset står ei søt brunette med langt hår, dyp og vakker stemme og en helt spesiell kjole i gull og rødt, møysommelig skreddersydd av mormoren til sangerinnen. – Det var helt enormt. Vanligvis når man synger på en scene, ser man nesten ikke publikum, men her så jeg hele salen, minnes Nina Ugland. Blant flere tusen publikummer hadde 217 mennesker møtt frem i Oslo 1. september for å heie på henne, for øvrig sangkonkurransens største supportergjeng noensinne. Likevel kom hun ikke til superfinalen. – Ble du skuffet? – Akkurat der og da, men jeg visste at det ikke var viktig. Jeg var mer enn fornøyd med å komme til finalen, sier Nina, som likevel tror hun kunne ha prestert bedre. – Mange tv-seere og mange i salen gjør jo at man tenker ”jeg må 28
klare det bra,” og da går det ofte dårligere. Jeg sang bedre på generalprøven, men sånn er det bare, sier hun blidt.
Travle tider
Fansen på Facebook er ikke helt enige: ”Du va best på mgp, og jeg ville likt å se deg i idol eller noe annet på tv. Du må bare fortsette. Du e skikkelig flink å synge!” er en kommentar. ”Du har en super stemme og kommer garantert til å nå lengre enn langt,” er en annen. Nina setter pris på den hyggelige responsen som stadig tikker inn og forsøker etter beste evne å svare på de fleste. Travle dager på danselinja på videregående legger imidlertid begrensning på kapasiteten. – Akkurat nå har jeg hundre meldinger på facebook jeg ikke har fått svart på, forteller hun.
Arvelig belastet
Nina Ugland elsker å synge, og musikktalentet er nok arvet. Moren fra Estland møtte Ninas far mens begge jobbet på musikkskole i NordNorge. Faren har i alle år vært omreisende musiker, på gitar som hovedinstrument, men også på piano, bass, trommer og sang. Nina spiller også piano og gitar. – Man blir jo ofte litt påvirket av det foreldrene jobber med, erkjenner Nina. Den store drømmen er å leve av musikk. Hun er også veldig glad i dans og teater, og var skuespiller i filmen ”Yohan - barnevandreren”. Her spilte hun et
usympatisk barn. – Det var utfordrende å spille noen som jeg føler er ganske annerledes enn meg selv. Gøy å leve seg inn i en annen rolle, erindrer hun. I hverdagen er Nina imidlertid veldig opptatt av å være seg selv, og vil være et forbilde. – Jeg vil ikke la meg påvirke negativt av andre, bedyrer hun.
Betweens og lovsang
I høst fikk hun beundrende blikk da hun var spesialgjest hos klubben Betweens i Vågsbygd Misjonsmenighet; menigheten til familien hennes. – Det er et møtested for å komme sammen og høre om Gud og Jesus, leke sammen og litt av hvert, beskriver Nina Ugland Betweens, som er for barn mellom åtte og tolv år. Nina Ugland har dessuten så vidt begynt i et lovsangsteam i Vågsbygd Misjonsmenighet. – Det er fine, kristne sanger, og vi synger flerstemt. Det er veldig gøy, litt annerledes enn å synge alene. Jeg liker begge deler, sier Nina, som også gleder seg til å synge solo i et par forskjellige konsertsammenhenger før jul. Hun har dessuten over hundre abonnenter på en egen Youtube-kanal, hvor hun blant annet har fått skamgode kommentarer på egenkomponerte ”Raining”. – Jeg skal stå på videre, sier den jordnære Vågsbygdjenta blidt. Tekst & foto: Inger Anna Drangsholt