#3/17 Natur og Ungdom 50 år!

GRUNNLEGGINGA AV NU HVA GJØR NU-ERNE NÅ?

BURSDAGSHILSNER! UTDRAG FRA JUBILEUMSBOKA med ekstra hefte:

PUTSJ I NIGERDELTAET

ANNONSE

50

Natur og Ungdom

ÅR

1967 - 2017

OKTOBER

2017

FORSIDEFOTO:

NU-arkiv

GRUNNLEGGINGA AV NU HVA GJØR NU-ERNE NÅ?

BURSDAGSHILSNER!

PLAKAT:

Herman Freng Billett

UTDRAG FRA JUBILEUMSBOKA med ekstra hefte:

PUTSJ I NIGERDELTAET

ANSVARLIG REDAKTØR:

INGRID SKJOLDVÆR ingridsk@nu.no 23 32 74 03

REDAKTØR:

MARTE RØMOEN marte@putsj.no 97 15 00 79

NETTREDAKTØR:

SIMEN DALEHAVN FAABERG Simen@putsj.no 97 98 26 92

GRAFISK DESIGNER:

LINE LØNNING line@nu.no 97 40 79 50

TEKST

Susanne Fernløf Arntzen, Thor Due, Gaute Eiterjord, Emma Askeland Fosså, Simen Dalehavn Faaberg, Mari Hult / Vegetarbloggen, Jørgen Næss Karlsen, Ingrid Røise Kielland, Vilde Gjerde Lied, Fredrik Alexander Fjær Matre, Maria Birkeland Olerud, Julie Christina Rødje, Marte Rømoen, Ingrid Skjoldvær, Sina Øversveen FOTO OG ILLUSTRASJON

Herman Freng Billett, Anja Gautun Bjerke, Emma Askeland Fosså, Mari Hult / Vegetarbloggen, Line Lønning, Anna Birkeland Olerud, Maria Birkeland Olerud, Marte Rømoen, Hobbe Strömberg KORREKTUR

Einar Helland Berger, Lasse Bjørn, Gaute Eiterjord, Solveig, Skaugvoll Foss, Mari Gjerdåker, Jørgen Næss Karlsen, Arjo Kvamme, Vilde Gjerde Lied, Anna Birkeland Olerud, Julie Christina Rødje, Marte Rømoen, Ingrid Skjoldvær, Ida Lovise Skylstad, Arnfinn Storsveen, Silje Strøm, Magnus Storvoll Strømseth, Bendik Hugstmyr Woie OPPLAG

15 000 Eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER ØYFRID SOLLIEN E-POST: SOLLIEN@NU.NO TLF: 48 27 53 95 BLI ABONNENT SKRIV TIL PUTSJ@PUTSJ.NO ELLER RING 23 32 74 29.

PUTSJ KOMMER UT 4 GANGER I ÅRET. PRIS: KR 190 FOR PRIVAT & 240 FOR BEDRIFT PER ÅR. MEDLEMSSKAP I NATUR OG UNGDOM INKLUDERER ABONNEMENT OG KOSTER 50 KRONER FØRSTE ÅRET, DERETTER 100 KRONER I ÅRET.

05… Leder 06… Aktuelt – Valget 08... Miljøplukk 10... Miljøplukk – Tips til byttekveld 12... Jubileumsboka: utdrag og intervju med forfatteren 14... Fotoutstillinga 50 år i bilder 16... Thorvald Larsen om grunnlegginga av NU 20... Rapport frå Fesk førr Framtida 22... Gamle NU-ere – Hva gjør de nå?

Midtsiden: Hefte fra reportasjetur til Nigeria

29... Å saksøke staten 30... Bursdagshilsner 32... Operasjon Dagsverk 34... Aktivistplukk – Bartolomé de las Casas 35... Aktivistplukk – Malala Yousafzai 37... NU-sidene – Ingrid tale 38... NU-sidene – Månedens miljøverner 39... NU-sidene – Lokalsak 40... NU-sidene – Frem fra glemsele 42... Kåseri: Du slepp ikkje unna miljøvernarene 44... Oppskrift: Bursdagskake 46... Hjemmelaget ansikstmaske 47... Quiz

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 97 15 00 79 / 97 98 26 92 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@PUTSJ.NO ISSN NR.: 1502-3249 Putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i Danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN ­FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

LIKER DU Å SKRIVE, TEGNE ELLER TA BILDER? VIL DU BIDRA I NESTE PUTSJ? SEND BIDRAG TIL PUTSJ@PUTSJ.NO!

NESTE NUMMER KOMMER I DESEMBER 3

INSTAPUTSJ!

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG MERK DINE BILDER MED #PUTSJ Av @alvildenl

Av @isabellaseedorff

Av @iskjoldvaer

Av @ualvorlig

Av @kamillaelene

Av @nora_hlk

Trenger SKAM-referansen noen forklaring? Laget av Håvard Lundberg

4

REDAKTØR

FOTO: Line Lønning

EVERYTHING I DO, I DO IT FOR YOU Jubileumsnummeret er endelig i boks (bank i bordet), og jeg kan puste igjen.

Klokka er 20.16 på en søndag, og jeg er på kontoret. Hvorfor? Fordi jeg jobber med utgaven av Putsj som du nå holder i hendene: det Store Jubileumsnummeret. Bursdager er viktig og gøy, og bursdagsbarnet skal få gaver og ros. Men denne bursdagen er spesiell, for jubilanten er nesten 8000 ungdommer over hele landet, ungdommer som på langt nær er så gamle som bursdagen tilsier. For selv om Natur og Ungdom fyller 50 år er det ikke bursdagsbarnet som skal få denne rosen, det er dere.

Det er dere som fyller opp tog etter tog for å reise flere døgn opp til Lofoten på sommerleir. Det er dere som verver, står på stand og aksjonerer for miljøet. Det er dere som får meg til å jobbe på spreng for å lage et magasin som dere vil sette pris på.

Det er dere som holder liv i femtiåringen som er Norges største miljøorganisasjon for ungdom. Det er dere som er flinke, snille, kule, relevante, viktige og riktige. Det er dere som er Natur og Ungdom.

Så gratulerer med dagen, alle sammen!

Marte Rømoen, Magasinredaktør PS: Dette magasinet er proppet til randen med jubileumsstoff! På side 12 kan du lese et eksklusivt utdrag fra Natur og Ungdoms jubileumsbok, med et intervju av forfatteren, Ingrid Røise Kielland. En som har vært med på hele denne historien er Per Thorvald Larsen, som var med på grunnleggelsen av NU i 1967. Dette forteller han om på side 16. Men det finnes flere gamle NU-ere, og hva disse driver med i dag kan du lese om på side 20.

Memes: Jørgen Næss Karlsen

I midten av bladet vil du dessuten finne et eget blad. Dette er fra Putsj’ reportasjetur til Nigeria i slutten av mai. I denne lille blekka kan du lese om den pågående oljekrisen i Nigerdeltaet, lese intervju med fem unge som lever med oljesølets ettervirkninger, og se de pene, men forferdelige, bildene vi tok der. Jeg kan fremdeles kjenne lukta av bensin og hvor tung den gjorde meg i hodet, mens fugler sang rundt meg midt inne i jungelen.

PPS: Tittelen skrev jeg også den sene søndagskvelden, og syntes det var sååå mye mer morsomt da enn nå, men jeg står ved det.

5

VALGRESULTATET OG MILJØET

6

AKTUELT

Tekst: Simen Dalehavn Faaberg Illustrasjon: Hobbe Strömberg

For de som håpet at dette skulle bli tidenes miljøvalg, ble nok valgresultatet en skuffelse. Hvilke konse­kvenser vil valgresultatet ha for norsk miljøpolitikk framover?

Det ble ikke noe regjeringsskifte etter årets Stortingsvalg, og mye av den blåblå regjeringens politikk vil trolig bli videreført de neste fire årene.

Men det borgelige flertallet er mer ustøtt enn før, og det ligger an til fire ­spennende år for norsk miljøpolitikk.

Skal oljen ligge?

Når det kom til miljø i valgkampen, var det én sak definerte debatten: spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Oljeboring i dette området ha store konsekvenser for fiskeriene og sette et av verdens mest sårbare og verdifulle havområder i fare. I tillegg er miljøbevegelsen og klimaforskerne enige om at hvis verden skal hindre de verste konse­ kvensene av klimaendringene må mesteparten av verdens oljeressurser bli i bakken. Natur og Ungdom argumenterer med at Lofoten, Vesterålen og Senja burde være øverst på prioriteringslita. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet – som forblir Norges tre største partier – vil alle åpne for oljeboring i disse havområdene.

Det ble ikke åpna for oljeboring i forrige stortingsperiode, takket være sam­ arbeidsavtalen – Høyre og Fremskrittspartiet fikk danne regjering støttet av Venstre og Kristelig Folkeparti, under forutsetning at de ikke åpnet for oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Nå er situa­ sjonen derimot forandret: Kristelig Folkeparti har gjort det klart at de ikke er interessert i å gå inn i regjering og Venstre har ikke bestemt seg enda.

Spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ble en av de viktigste sakene i valgkampen og den viktigste miljøsaken. Mange tror at miljøbevegelsen vil vinne denne saken, selv om det er et flertall for ­åpning på Stortinget. Det har blitt kostbart politisk å åpne for oljeboring når et stort flertall i folket er mot.

Men nå frykter miljøbevegelsen for hvilke tap det vil bli i den neste stortingsperioden: selv om de aller fleste miljøpartiene gjorde gode valg, så er det fremdeles et overveldende flertall på Stortinget som vil åpne for mer olje­ boring, satse på vei og åpne for å dumpe gruveavfall i de norske fjordene.

I fjor vedtok Stortinget å la oljeselskaper lete etter olje i sårbare arktiske områder i Barentshavet, og tidligere i år utlyste regjeringen 93 leteblokker i Barentshavet. Prosessen med å åpne for enda mer oljeleting i Barents­ havet vil etter alt å dømme gå sin gang også i denne stortingsperioden.

Imidlertid har Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkt staten for å hinde oljeutvinning i Arktis, da de mener dette strider mot grunnlovens bestemm­ elser om å sikre et levedyktig miljø.

Fly, skog og forskning Utover oljeboring, ligger det an til at hovedtrekkene i regjeringens poli­ tikk på miljø og relaterte områder bli videreført i denne stortingsperioden.

Dette betyr blant annet at arbeidet for en tredje rullebane på Gardermoen, som vil føre til økte klimautslipp og legge beslag på matjord, sannsyn­ ligvis vil fortsette: her har regjeringspartiene støtte fra Arbeiderpartiet og ­Kristelig Folkeparti.

Utover dette får de blåblå mulighet til å følge opp sine egne miljøsatsinger fra forrige periode. De vedtok blant annet en norgesrekord i skogvern – 10% av all norsk skog skal bli vernet – men fikk kritikk av miljø­org­ anisasjoner for å tildele alt for lite midler for å gjennomføre dette i praksis.

I tillegg skal norsk matsvinn, som ligger på hele 42 kg per år, halvveres innen 2030. Så langt har regjeringen fått flere store matvarekjeder og -­leverandører til å forplikte seg til dette målet, og får nå ansvaret for å videre­føre dette arbeidet.

Forskning og innovasjon har vært en sentral del av den blåblå regjeringens miljøsatsing: hav- og klima- og miljøforskning har vært to av regjeringens seks prioriterte forskningsområder, og disse har fått økte bevilgninger gjennom de siste fire årene – om denne satsingen vil fortsette gjenstår å se på stadsbudsjettet.

For øvrig er det vedtatt at el-biler skal være momsfritatt fram til 2020 – det blir også opp til Erna Solbergs regjering å vurdere om dette skal ­videreføres.

7

MILJØYRKET

Hvorfor valgte du å jobbe med miljøet?

Da jeg var 12 år lærte jeg om hvor alvorlig, og dypt urettferdig klima­ endringene var. Det var under kampen om gassanlegget Snøhvit i ­Barentshavet. Da ble jeg med i Natur og Ungdom, fordi jeg skjønte at den eneste måten man kunne få norske politikere til å våkne, var ved å lage bråk.

Hvordan ser en typisk dag på jobben ut?

Dagen min er veldig variert, og blir i stor grad bestemt av mediebildet. Jeg sitter mye foran PC-en og jobber, men ofte får jeg også dra på tur til verdi­ fulle naturområder som er trua av utbygging, og møte lokale forkjempere for naturen og miljøet.

SILJE ASK LUNDBERG

LEDER I NATURVERNFORBUNDET

Hva er det beste med jobben din?

Det er å møte alle de folka over hele landet som jobber med å ta vare på verdifull natur, og få kutta klimagassutslippene der de bor. Når det i tillegg kan kombineres med å få vandre i nasjonalparker eller padle i elvestryk er det helt fantastisk.

Hva tenker du om framtida til miljøet?

På grunn av Natur og Ungdom ser det utrolig mye bedre ut enn den hadde gjort uten.

For hvilken miljøsak er det hjertet ditt brenner sterkest?

Det var Snøhvitutbygginga som vekte meg, og jeg pleier å si at det er spørsmålet om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja som har holdt meg våken. Med andre ord er jeg særlig opptatt av oljespørsmålet, og ikke minst kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Aktivistkurs i Bodø 13.-15. oktober Påmelding sendes til erlendk@nu.no eller ellai@nu.no

AUG 30

NU-KALENDEREN Aktivistkurs høsten 2017 Et aktivistkurs er et helgeseminar hvor du lærer å bli en ordentlig NU-­ aktivist. Hvordan vinne miljøsaker i din kommune, hvordan jobbe i lokal­lag, hvordan komme i pressa og masse annet kult. Alt dette lærer du på aktivistkurs. Kort sagt alt du trenger for å jobbe i et lokallag!

8

Aktivistkurs i Rogaland 3.-5. november Påmelding sendes til solveigf@nu.no eller miac@nu.no Aktivistkurs i Oslo 1.-3. desember Påmelding sendes til lasseb@nu.no eller britn@nu.no Internasjonal uke, 16.-27. oktober Internasjonal uke er en informasjonskampanje som alle skoler som deltar på OD må gjennomføre. Her lærer man om globale spørsmål, og hvorfor verden er som den er. I år blir det fokus på oljekatastrofen i Nigeria.

DEATH ROW:

KLØVERHUMLE Bombus distinguendus Morawitz

Man hører ofte at biene forsvinner, men også humlene er i faresonen.

Tekst: Marte Rømoen Illustrasjon: Hobbe Strömberg

Kløverhumla er en relativt stor humleart som bor under bakken. Den er gul og lodden på ryggen, med mørkere farge på bakkroppen og et svart bånd mellom vingene. Humla liker seg best på kløverenger, dyrket mark, eller i hager, spesielt hvor det er dyrket erteplanter.

Sterkt truet Bestanden av kløverhumler har gått kraftig ned, og den er sterkt utrydningstruet. Arten ser ut til å ha forsvunnet fra områder den tidligere fantes i, slik som på Jæren, Gudbrandsdalen og Sørlandet. Den finnes nå i Trøndelag og sørover langs østsiden av Østlandet. Kløverhumlas bestand går stadig ned, og det er trolig under 1000 reproduserende individer igjen i Norge.

Fiender og frender Kløverhumla trues av mindre areal med dårligere kvalitet, både på grunn av utbygging og klimaendringer. For tidlig slått av rødkløver, og færre gardsbruk enn tidligere er betydelige faktorer. Det finnes imidlertid ting man

kan gjøre for at pollinerende insekter slik som kløverhumla trives bedre.

Man kan klippe plenen sjeldnere, spesielt hvis det vokser kløver og andre blomster der, og plante andre humlevennlige planter. Se blomstermeny.no for en liste over humlenes favorittmat!

OD-dagen, 2. november Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har årets Operasjon Dagsverk, og dette er dagen ungdommer over hele landet skal jobbe i solidaritet med ungdom i Nigerdeltaet.

Søksmålet mot staten kommer opp i retten, 14. november Natur og Ungdom og Greenpeace har saksøkt den norske stat for lovstridig oljeboring. Klimasøksmål Arktis blir første gang Grunnlovens miljøparagraf prøves for retten. Se klimasøksmål.no

Verveuke, 3.-10. november En uke med fokus på verving over hele landet, og alle verver så mange de kan.

Natur og Ungdoms bursdag, 18. november NU fyller 50 år, og det feires med brask og bram over hele landet, i tillegg til aksjoner. Hurra!

Aktivistakademi for studenter, 3.-5. november Arrangeres av studentlaget ved Universitetet i Bergen.

Nordområdekonferansen i Kirkenes, 24.-26. oktober En regional konferanse som setter fokus på miljøproblemer, utfordringer og muligheter i nordområdene.

Landsstyremøte, 11.-12. november Landsstyret er det øverste organet i Natur og Ungdom mellom landsmøtene. Landsstyret består av en representant for hvert fylke, og leder for Natur og Ungdom sitter som leder for landsstyret.

Siste frist for å betale medlemskap, 31. desember nu.no/betal

9

MILJØTIPS: BYTTEKVELD Det er kult, gøy og miljøvennlig med byttekveld. Slik arrangerer du en helt selv!

Tekst: Marte Rømoen Illustrasjon: Anja Gautun Bjerke

Det er ikke miljøvennlig å hele tiden kjøpe nye ting. Man bidrar til en bruk-og-kast-kultur, og s­tøtter en bransje som utnytter både ­ natur og mennesker. I 2010 kastet nordmenn 120 000 tonn med klær, hvorav 44 prosent kom fra private husholdninger. Hvis du derimot bytter klær istedenfor å kjøpe og kaste, minsker du både mengden tekstilavfall og lar være å støtte klesbransjen. Klær du er lei kan bli noen annens neste favorittplagg, og ting som ellers ville ha havna i søpla kan få et nytt liv hos noen andre. Kanskje du selv ender opp med en ny skatt?

Her kommer fem tips til å ­arran­gere din egen byttekveld:

10

1. Finn ut hva dere skal bytte. Er det bare klær, eller er bøker, nips og andre småting også lov å ta med? Dere kan ha byttekvelder for forskjellige ting, slik at for eksempel én kveld er for klær og tilbehør, og en annen er for bøker, film, musikk og spill, men det går selvfølgelig også an å bytte alt på en gang. Hvis du lager stiklinger av plantene dine er også dette veldig populært!

2. Hvem skal du invitere, hvor dere skal være, og når skal byttekvelden finne sted? Skal du invitere mange eller få? Skal det være hos deg selv, eller kanskje på jobb eller s­kolen? Hvis dere blir mange kan det være lurt å ha byttekvelden på et litt større sted. Kanskje du skal arrangere en

byttekveld som ­involverer hele skolen din som kan holdes i gymsalen?

Hvis du har det hjemme kan det også kombineres med en hyggelig middag eller film­kveld!

3. Rydd plass til tingene, og finn eventuelt fram ting du kan sortere og stille dem ut i. Det er dumt hvis ting du ikke hadde ment å bytte havner sammen med byttehaugen og forsvinner. En måte å holde ­byttingen ryddig, er å finne ­bokser og stativer til tingene. Du kan bruke klesstativ, tau mellom tak­ bjelker, stiger, gardintrapper, bord og ­stoler, slik at ikke alt havner i en haug. Da får man lettere oversikt over hva man kan tenke seg, og hva man ikke vil ha.

4. Bestem hvilke regler dere skal ha for byttinga. Man kan for ­eksempel bytte ting mot ting, sette opp ­ønsker for hva man vil ha, få bonger slik at man bytter til seg like mye som man kom med, eller bare bestemme seg innbyrdes. Sist­ ­ nevnte fungerer best hvis det ikke er for mange til stede, slik at det ikke blir for uoversiktlig.

5. Alle tingene som blir til overs kan du levere til en brukt­butikk, en veldedig organisasjon, et loppe­ marked eller lignende. På den måten støtter du også en god sak, og hindrer at det siste blir kastet, eller stående og ta plass. E ­ ventuelt kan du spare på dem til neste byttekveld! Lykke til!

ANNONSE

ANNONSE

GRATULERER MED DAGEN! Wow, 50 år! Sammenlignet med dere er vi bare kidsa på 15 år. Så da er det vi som skal utfordre: Ikke la alderen skremme dere, kjemp videre for klimasaken og fortsett å være Norges råeste miljøorganisasjon!

Hilsen alle oss barnebarna i ZERO!

50 ÅR I BUNDET PERM:

AKSJONENE SOM ENDRET NORSK MILJØ­K AMP Et halvt århundre med historie er samlet i forfatter Ingrid Røise Kiellands offisielle NU-jubileumsbok. Her forteller hun om arbeidet bak.

Tekst: Marte Rømoen Foto: Maja Hattvang

Ingrid Røise Kielland (f.1978) er j­ ournalist i ­ Dagens Næringsliv og tidligere sentra­ l­ styremedlem i Natur og Ungdom (NU). Boka Natur og Ungdom. Aksjonene som endret norsk miljøkamp er den offisielle jubileumsboka til NU, og kommer ut 18. september.

Hvilken bakgrunn har du fra NU? Jeg var med i Natur og Ungdom fra jeg var 14 til jeg var 22 år. Det er lenge, er det ikke?

Ikke minst er det ganske formende år. Først var jeg med i lokallag i Søndre Land, der jeg kommer fra, siden satt jeg i landsstyret og sentralstyret, og til slutt var jeg redaktør av Putsj i år 2000, det året bladet skiftet navn fra Natur og ­Samfunn til Putsj.

12

Hvordan har prosessen med boka vært?

Natur og Ungdom laget en komité som skulle få i gang arbeidet med en historiebok – den forrige historien om NU ble skrevet til 30-års­ jubileet i 1997 så det begynte jo å bli en stund siden. I boken min har jeg valgt meg ut noen aksjoner fra hvert tiår, og mange av dem er sivil ulydighetsaksjoner. Jeg skildrer hva saken ­handlet om, hvorfor det ble aksjoner og hvordan det føles å sitte lenket fast til en anleggsmaskin i timevis, hvordan det er å bli slått i hodet med en paraply av en meningsmotstander og hvordan det kjennes å kjempe mot klimaendringer – på tider da de fleste andre ikke hadde skjønt alvoret. Jeg har også skrevet om hvordan mot­ parten har opplevd NU og organisasjonens aksjoner.

Det er altså ingen komplett historie, jeg har i stedet valgt meg ut noen hendelser og strømninger som jeg skriver utfyllende – og forhåpentligvis underholdende - om.

Hva er det morsomste du har funnet ut i arbeid med boka?

Jeg tror det morsomste er at NU har vært ­nærmest synske i sin evne til å få øye på miljø­ problemer tidlig – ofte mye tidligere enn resten av samfunnet. Jeg synes også det er morsomt at NU fra starten av var så opptatt av feltbiologi – å studere naturen ute i naturen. De var over­ bevist om at man måtte ha bred naturkunnskap – og ikke minst kjenne på nærheten til naturen gjennom friluftsliv - for å bli engasjert i naturvern.

Sånn tenker ikke NU lenger.

Hvorfor bør man lese boka di?

Jeg tror man får et godt innblikk i hvordan NU har utviklet seg til å bli den mest aktivistiske ungdomsorganisasjonen i landet. Det var på ingen måte gitt at NU skulle bli en så politisk organisasjon med såpass stor påvirkningskraft.

Natur og Ungdom har fått til så mye, og boka kan nok gjøre at NU-ere flest blir stolte av ­historien – og av og til litt flaue. Uansett: Valg­ kampen hadde neppe handlet så mye om olje­ boring i nordområdene om det ikke var for NUs årelange arbeid.

Å BLI SITTENDE Dette er et utdrag fra jubileumsboka. ­Utdraget er fra kapittel 4. «2000-tallet: Å kverke ­Snøhvit».­ Onsdag 3. juli 2002 «Dere kan komme ned nå, dere har fått markert dere», sa politimannen med hestehale.

Ungdommene flyttet seg ikke. Selvfølgelig ikke, dette var ikke en «markering». De satt fastlåst oppå maskinene, rundt magen hadde de kjetting, som igjen var festet til ulike typer oransje anleggsmaskiner. Slik hadde de stoppet maskinene på tredje dagen nå. Arbeiderne satt i en brakke like ved og hadde plutselig fått god tid til å drikke kaffe. Maskinene aksjonistene satt på var spredt utover steinstrendene; de hadde utsikt til havet.

20 år gamle Ingeborg Husbyn Aarsand hadde kalt sin masseforflytningsmaskin Aksel, hun hadde allerede sittet på taket hans i 12 timer, følte hun kjente ham, caterpillaren fra Amerika, som nå hadde havnet her utenfor Hammerfest sammen med henne. Så langt nord som noe norsk olje- eller gassprosjekt noensinne hadde dristet seg, og i grunnen hadde ikke trønderen Ingeborg vært like langt nord før,

hun heller. De fleste av aksjonistene kom sørfra, og de hadde allerede lært mye, som at det er mulig å bli solbrent om natten når det er midnattssol.

Men Anna Blix fra Hammerfest hadde gått tur i dette området siden hun var liten, tent bål her og lett etter huler, det var fine steinstrender og svaberg. Om sommeren var gresset irrgrønt og mykt. Nå var hele området overtatt av anleggsmaskiner, og hun var her ikke på fritidstur, men for å delta i en ulovlig aksjon. Hun visste ikke om det var alt adrenalinet eller mangelen på søvn, men hun måtte spy i fjæra.

Foreløpig hadde Ingeborg og de andre aksjonistene låst seg ut av lenkene når de skulle på do, de tuslet bare ned i fjæra; politiet hadde ikke vært å se de to første dagene. Noen hadde tatt seg en lur på maskinen sin, og da kom det i avisen, at aksjonistene var så avslappet at de sov. Det hadde vært sol, unormalt fint og varmt til Hammerfest å være.

Bergenseren Erik hadde spilt munnspill, noen tok seg et slag kinasjakk.

Ingeborg Husbyn Aarsand tenkte at hun skadet Statoil litt mer for hver time hun satt der på sin oransje caterpillar-Aksel. Hun likte følelsen. Men denne gassen, var den ille nok

til å bryte norsk lov, bruke opp sommerferien, droppe Roskilde, slik Ingeborg hadde gjort, og i tillegg få en diger bot eller fengselsstraff?

For Ingeborg var det viktig at Snøhvit var en terskel som ikke burde overstiges. Dette ble første gang Norge skulle utvinne petroleum så langt nord, i det til nå urørte Barentshavet. Og hun så for seg fremtiden, politikere som ville dele ut flere arktiske områder til oljeselskapene etter dette, stadig lenger nord, stadig mer krevende farvann om ulykker skulle skje, og ikke minst en stadig utdragning og eskalering av fossilalderen. Russerne var klare i sin del av Barentshavet. Og hva med Svalbard, Jan Mayen? Ingen hadde begynt å snakke om å flytte «iskanten», men aksjonistene var bekymret for at oljebransjen skulle komme seg stadig lenger mot Arktis.

Etter at de hadde vært lenket fast til maskinene i tre dager, kom politiet. Han med hestehale erklærte at de hadde fem minutter på å fjerne seg. Ingeborg og de seks andre aksjonistene flyttet seg ikke. Før politiet begynte å bære dem bort, rakk Ingeborg å si til avisen Finnmarken at ja, så klart hun tror at de kan stoppe Snøhvit, ellers ville hun ikke giddet å være her; hun ville mye heller vært på Roskilde.

13

#50ÅRIBIL

Rogaland Natur og Ungdom feirer 50 år med fotoutstilling #50åribilder Tekst og foto: Emma Askeland Fosså

18. november åpner R ­ogaland ­Natur og Ungdom et NU-­arrange­ ment litt utenom det vanlige: en fotoutstilling. Datoen for åpningen er ikke tilfeldig. Det er nemlig NUs 50-årsdag, og hele utstillingen omhandler NUs lange historie i fylket.

Putsj intervjuet kura­ torene av ut­ stillingen, tidligere leder i R ­ ogaland NU Fredrik ­ Matre og leder i Stavanger NU Hans Kvadsheim, ­ om hva de ser for seg.

og ved å spørre gamle NU-ere.

Det er viktig å presisere at vi ikke bare ønsker å vise fram bilder, men g ­ jennom disse også for­midle historien bak organisasjonen.

Vi har dermed lært mye om det ­sosiale, med masse snåle NU-ere, men også mye om det hardbarka politiske som organisasjonen står for.

Hva vil dere ­utstillingen?

oppnå

med

Hvordan fant dere bildene?

Fredrik: Vi rotet fram en rekke ­ gamle bilder på Stavanger-­ kontoret. Disse ble digitalisert og deretter lagt ut på Rogaland NU sin F ­ acebook-side. Det har vært en veldig interesse fra tidligere NUere, så mange av bildene har vi blitt tilsendt.

Utav det totale antallet bilder som ble funnet på Stavanger sitt kontor, har fotoutstillingen et utvalg av til sammen tretten bilder. Bildene har røtter helt tilbake til 70-tallet, og viser alt fra NU-aksjoner til sosiale kvelder mellom medlemmer.

Hva er inspirasjonen bak foto­ utstillingen?

Fredrik: Utstillingen skal være med på å vise fram Natur og Ungdom sin viktige rolle i samfunnet, spes­ ielt med tanke på at organisasjonen i år har 50-årsjubileum. Vi har fått mye hjelp til å samle informasjon rundt bildene gjennom Facebook

14

Hans: Gjennom utstillingen vil vi vise at Natur og Ungdom har en stor bredde i sin historie.

Fredrik: Samtidig vil bildene, og ­ historien bak, vise hvor rele­ vant ­Natur og Ungdom har vært i ­Rogaland over en lengre ­periode.

Bildene representerer både ­seierne og det sosiale som finnes innad i organisasjonen.

Hvordan tror dere utstillingen vil bli mottatt?

Hans: Forhåpningene våre er at utstillingen vil vekke engasjement, og samtidig være til inspirasjon for nåværende NU-ere. Samtidig vil vi at bildene også skal vekke nostalgi­ følelser for gamle NU-ere.

Fredrik: I tillegg kan også bildene gi utenforstående et nytt innblikk i Natur og Ungdom, noe de ellers ikke ville hatt. #50åribilder vil være navnet bak fotoutstillingen. Bildene skal altså knyttes opp mot jubileet til Natur

og Ungdom, hvor bildene skal være med på å formidle hvordan NU er blitt formet til den organisasjonen som medlemmene kjenner til i dag.

Hva er favorittbildet?

Fredrik: Mitt favorittbilde kommer i lys av omstendighetene rundt det.

De som er avbildet sa at det enten var snakk om en aksjonstrening, eller noen som gir en klem. Dette sier mye om NU, ettersom vi både gir mye klemmer og øver en god del på å bli tatt av politiet.

Hans: Bildet jeg liker best er tatt fra en aksjon som viser den grad av kreativitet, fantasi og engasje­ ment som en kun finner i Natur og ­Ungdom.

Fotoutstillingen åpner dørene på Mostun Natursenter den 18. november. Bildene stilles ut for ­ å bringe gode minner til overflaten, samtidig som de vil skape glede blant tidligere og nåværende NU-ere. Utstillingen er i regi av ­ Rogaland Natur og Ungdom, og vil være tilgjengelig fram til 17. desem­ ber. Alle som skulle ønske er hjerte­lig velkommen på utstilling, slik at Natur og Ungdom kan formidle sin historie og andre kan få et inn­blikk inn i de ulike aspektene ­org­anisasjonen har å by på.

DER

Andre jubileumsarrangementer: Telemark Natur og Ungdom Den 3. juni holdt Telemark Natur og Ungdom en festival med bie-tema i Brekkeparken i Skien. På festivalen var det blant annet bokbad, kurs for å lage blomsterkrans, byttemarked, utekino og konserter. På etterfesten som ble holdt i Katakombene spilte Sløtface, som nå er ute med debut­­ album, og Comet Kid serverte folk-rock med innslag av soul.

Nordland NU holdt jubileumskonsert I anledning Natur og Ungdoms 50-årsjubileum hadde Nordland Natur og Ungdom gratiskonsert på Sinus i Bodø den 2. september. Kon­serten ble også holdt som en markering for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. På konserten kunne de rundt 100 oppmøtte se den gitar­­ spillende lofotværingen Anna Kajander, LÜT, som er et rockeband fra Tromsø, og indiepoprock-bandet Neon Apartments.

– Det va ekstremt bra! Vi e alle veldig fornøyd!, sier leder av Nordland NU, Emma Pernille Sørstrøm.

15

16

Han var med å grunnlegge NU, og har sett organisasjonen vokse i femti år.

Og han har mye han skulle ha sagt.

Tekst: Marte Rømoen Foto: Line Lønning

Per Thorvald Larsen synes historien bak Natur og Ungdom (NU) er så interessant at han like gjerne skrev en bok om det. Fra ungdom og ­natur til Natur og Ungdom 1960-70 kom ut tidligere i år, og forteller om NUs spede begynnelse og personene bak fra et personlig ståsted på innsiden av historien. Han var også med på å lage det ­aller første «Skog og Mark» i 1965, ­bladet som senere ble til Putsj. Larsen har mye han skulle sagt om den gang, så mye at han t­akket ja til intervju med å si: «Jeg blir jo aldri f­erdig med ­historien selv om boka er det.»

Man var veldig spontane, ting gikk veldig fort, og dette synes jeg preger NU også i dag. Da var vi mye ute i naturen, i Nordmarka. Vi var praktikere, ikke teoretikere. Jeg er av dem som ikke ble ­professor, men det var jo nok av dem som ble teoretikere i etterkant. Det var ingen av oss da som ville ta for mye av æren, og vi fremmet ikke oss selv, men saken. Sånn er det ennå. Det var også få som endte opp som partipolitiske, og det er historisk interessant. NU var fra starten av tverr­politisk, for vern av naturen gjelder hele sam­ funnet, og er fremdeles partipolitisk uav­hengig.

På hvilken måte har NU endret seg mest, og hva kjenner du igjen fra starten?

Hvilke miljøsaker opptok dere da?

Vår hovedinteresse var fra starten av klassisk Den siste halvdelen av 60-tallet preges av et naturvern, og da spesielt av Oslomarka. I dag er begynnende opprør på bakgrunn av rammer den i praksis en naturpark, og det tar mange som satt etter andre verdenskrig. Gerhardsen-­ en selvfølge, men det var det mange kamper regjeringen falt i ‘65, og så kom Borten i ‘66, om. Vi var også veldig opptatt av vern av vassnoe som speiler dette opprøret. Opprøret tok en drag. Vern er i seg selv en ganske konservativ høyresving før det tok en sving til venstre. Og tanke. Man tror ungdom hele tiden er radikale, dette så man også i det begynnende Natur og men naturvern handler om å hindre utbygging.

Ungdom. Oslo Katedralskoles naturvernforen- Vi var ikke opptatt av klima og forurensing, det ing (OKNV) var vesentlig borgerlig orientert var ennå ikke satt på dagsorden, og miljøvern var ungdom hvorav noen senere ble radikale. Norsk ikke e ­ ngang et ord. feltbiologisk ungdomsforening (NFU) var stort sett naturvitenskapelig, ikke politisk, skolerte Du var formann i OKNV da den etterhvert ­ungdommer. slo seg sammen med Knut Hove og NFU

for å lage Natur og Ungdom. Hvordan var forhandlingene rundt å skape en felles ­organisasjon?

I 1967 hadde vi i OKNV et nettverk av lokallag, og det var vi som tok initiativ overfor Naturvernforbundet (NNV) våren 1967 for å stifte det som ble NU. Jeg var med på å skrive brevet fra OKNV til NNV. NFU kom også på banen, og vi var avhengige av hverandre for å komme i mål i november 1967.

Møtene var på lørdager på NNVs kontor. I ­begynnelsen var det en ganske aggressiv tone, men disse motsetningene roet seg raskt. For vi var enige om hva vi ville. Formann for NFU Knut Hove var en samlende skikkelse, og en viktig person, men vi begynte ikke å snakke sammen før NNV ble involvert.

Dere endte opp med navnet Natur og ­Ungdom. Hvilke andre alternativer var på ­bordet?

Det var en del uenighet om navnet. Knut Hove mener navnet kom fra Danmark, og en org­ anisasjon som het det der. «Natur og Ungdom» virket vanskelig og fremmed, og vi i OKNV ville ha «Norsk Ungdoms Naturvernforbund» som navn. Vi prøvde oss på et kompromiss med

17

Per Thorvald Larsen hadde med seg det aller første medlemsmagasinet, Skog og Mark - forløperen til Natur og Samfunn, som i år 2000 ble til Putsj!

dette som undertittel, men det er tungvint og lett å forveksle med Naturvernforbundet. NFU var nærmere NU-navnet enn vårt alternativ.

Naturvernforbundet hadde nok en finger med i spillet for at det ble som det ble.

«I en organisasjon er man aldri alene, men alltid i samspill med andre!»

– Per Thorvald Larsen

Fortell om den første tiden som org­ anisasjon.

På den første turen sammen til Femundsmarka i 1968 var vi bare gutter, men det var nok tilfeldig. Dette var før kvinneopprøret, og ungdomsorganisasjonene var mer kjønnsdelt, men jentene kom etter hvert i 1968. Turen var motivert av at fredning av at Femunden var en het naturvernsak den gangen. Femunden ble fredet i 1973, og det var rundt 1968 debatten gikk som høyest.

Vi skulle simpelthen inspisere fredningsobjektet, og det gjorde vi grundig en uke til fots.

Høsten 1968 var urolig. Paris-opprøret hadde vært våren 1968, og uroen kom til Norge høsten samme år. Og da satte Naturvernforbundet inn en ansatt sekretær til å styre NU. Det måtte gå galt. Jeg mener bestemt å huske at NU i 1968 startet et medlemsblad med Terje Halvorsen som redaktør. Bladet het «Natur og ungdom», et utrolig lite oppfinnsomt navn som kunne forveksles med navnet på selve organisasjonen.

18

Bladet ble da også en fiasko. «Skog og Mark» levde videre i beste velgående utgitt av OKNV, for via et mellomspill med et nummer utgitt av Oslomarkgruppen i SNM i 1971, senere å bli medlemsblad i NU. En dramatisk og spesiell historie for et blad!

Knut Skedsmo var den første lederen i NU. Jeg har bare trukket i tråder og ikke vært leder selv, det er mye sikrere, hehe. Skedsmo var en av gutta, og en naturlig første leder, det var ingen strid da han ble foreslått og valgt. Knut Hove var snart ferdig med studiene og skulle ut i jobb, så han var ingen aktuell lederkandidat.

Har du noen siste ord til gamle og nye NUere?

I en organisasjon er man aldri alene, men alltid i samspill med andre.

FAKTA 1967: Natur og Ungdom dannes 18. november etter at Norsk Feltbiologisk Ungdomsforening og Oslo katedralskoles Naturvernforening slår seg sammen. Organisasjonen ble et samlingspunkt for ungdom som var opptatt av feltbiologi, og de som var opptatt av naturvernpolitikk.

1968: På et ekstraordinært landsmøte i mars gjøres et prinsippvedtak om tilslutning til Naturvernforbundet.

På Naturvernforbundets landsmøte i juni ble NU enstemmig tatt opp som ungdomsorganisasjon. NU hadde 300 medlemmer og 12 lokale klubber.

1972: Skog og Mark blir NU sitt medlemsblad, og er forløperen til Natur og Samfunn, senere Putsj.

ANNONSE

VI BYGGER ET GRØNNERE SAMFUNN!

Takk til alle bidragsytere for hjelp til å bygge Norges største vindpark på Tellenes på kun 14 måneder!

Produksjonen tilsvarer forbruket til 27.500 eneboliger.

ANNONSE

ANNONSE

Deltakarane pü Fesk førr framtida

MED FESK FØRR

FRAMTIDA I juni arrangerte vi for tredje gong Fesk førr Framtida på Andenes i Vesterålen. Ni ungdommar la saman ut på reise for å bli kjend med fisken og havet gjennom dei som lever av og for den.

Tekst: Vilde Gjerde Lied Foto: Fesk Førr Framtida

Etter ei reise som dette er det viktig å spørje seg, kva har vi lært og kva kan vi ta med oss vidare?

Kven har vi møtt og kva historier var viktige for dei å formidle, og ikkje minst: kva kan dette fiskeværet som ligg og rører like ved ­konflikta mellom olje og fisk fortelje oss om ­samfunnet vi lever i?

Alt for få unge i dag er kjend med fiskenæringa og kva den betyr for oss som land, og spesielt dei som bur langst kysten. Alt for få unge går inn i næringa, og resultatet er at fiskarane blir færre og eldre. For å finne ut av dette brukte vi ei veke der vi sløya og pakka fisk på mottaka, drog garn og line på havet, saman med dei som jobbar med det kvar dag.

- Eg får hauverk På Andenes har folket alltid levd av fisken, utan den er det vanskeleg å bu der. Likevel har talet på fiskarar i takt med motorduren til trålarane gått nedover. Yngve Larsen, leiaren for det ­lokale Fiskarlaget, fortalte oss om fleire av år­sakene til dette. Eit viktig stikkord er kvoter (retten til å fiske). Han fortalde om eit kvotesystem som stadig fungerer meir for trålarelitane og mindre for kystfolket som er dei faktiske eigarane av fisken.

- Eg får hauverk av politikarane. I følgje lova til­ høyrer fisken det norske folk i fellesskap, men etter at det vart opna for samanslåing av ­kvotene, med andre ord kjøp og sal av kvoter, er ikkje dette ein realitet lengre, seier Larsen.

Slik forstod vi at å opne for sal av kvoter er einsbetydande med at marknaden får bestemme prisen på dei. Med tanke på verdien som fisken har, er det inga overrasking at prisen på kvotene skyt i vêret. Dette fører igjen til at kvotene blir samla på færre og færre hender.

- Det har blitt mogleg for ein båt på 60 m ­ eter å fiske på fire 15-meterskvoter som eigent­ leg kunne vore utdelt til fire kystsjarkar. Til no har båtane under elleve meter vore beskytta for dette, men det ligg eit forslag framme for Stortinget om at det skal opnast for kvotesal også i denne gruppa. Dersom det skjer er det over og ut for kystflåten, fortel han.

Ingen olje her Andenes ligg heilt på nordsspissen av Vesterålen, der det er foreslått å opne for olje­ boring. Dei fleste som bur her er motstandarar, noko som ikkje er rart med tanke på at olje­ boringa vil ta stades i eit av dei viktigaste gyteog ­oppvekstområda til fisken, der storhavet er nærast land i Noreg. Dersom det skulle skje eit uhell, er det snakk om kort tid før oljesølet når land.

- Utanfor kysten vår ligg eit av verda sine viktig­ aste matfat, og dette vil dei setje på spel for olje som vil vare i ti dagar på verdsmarknaden, tenk på det, seier Sissel Baraa, leiar i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja på Andøy.

Dei kjempar ein hard kamp for å hindre olje­ boring i området, og Baraa er sikker på at med denne motstanden vil området aldri bli opna for oljeboring.

- Maten vi får frå fisken er ein mykje viktigare energi enn den vi kan få for olja, den kan vi faktisk ikkje leve utan.

All fisken forsvann I tillegg til faren for oljesøl er seismikkskytinga ein stor trussel for livet i havet, som blir brukt for å kartlegge havbotnen. Bjørnar Nicolaisen var sekretær i det lokale fiskarlaget då seismikk­ skytinga stod på for fullt i 2007-2009. Han

Her er nokre av deltakarane i sin arbeidsuniform for veka.

s­kildrar seismikkskytinga som store lydeksplo­ sjonar under vatn som skremmer fisk og kval bort frå området.

- All fisken forsvann. Vi tar livet av havet, og til slutt tar vi livet av oss sjølve Det få veit er at seismikkskyting ikkje berre foregår før ein går i gong med oljeboring, men vil fortsette så lenge det er oljeaktivitet her. Det blir ikkje fisk att, fortel han.

Ein augeopnar Arbeidet vi lærte oss tilhøyrer ei bærekraftig næring som vi verkeleg kan leve av etter olja, men den er berre bærekraftig dersom vi for­valtar den riktig og slepper ungdommen til. Vi fekk med eigne auge sjå korleis kapital og profitt for trålarelitane går framfor levande lokalsamfunn i nord.

- Denne veka har vore ein verkeleg augeopnar.

Det er sterkt å møte fiskarar og folk som bur i lokal­ samfunn som er avhengige av fisken, og høre at dei har same oppfatning som oss.

Både om korleis fiskenæringa utviklar seg, der havfiskeflåten stadig et seg innover kystflåten, og om oljeboring utanfor området, seier Jonas Rønning, deltakar på fiskeri­arbeidsveka.

21

VISSTE DU AT DESSE KJENDISANE HAR VORE MED I NATUR OG UNGDOM? Titusenar av ungdommar har gjennom åra vore aktive i NU og tatt miljøvernet med seg vidare i livet. Putsj presenterer eit knippe av kjendisane som har gått NU-skulen.

Tekst: Gaute Eiterjord

Sidan 1967 har titusenar av ung­ dommar vore aktive i NU og stått på stand, hatt aksjonar, skrive lesar­ brev og lobba på politikarar for å ta vare på naturen og klimaet.

Kor vart det av alle desse folka når dei passerte 25 år og blei for gamle for organisa­ sjonen? Å lage ei

erhardsen aG F in

oto

: Zero

M orge FN

Hansson Fo to: us m W as

W

Audun Lysba kk F en

oto:

J o ha n n e s Ja n

ss

on

hardsen F oto Ger e :S t ar

Erik S au a

rF

r

is Act

vernforbunde t

s sa

Haltbre kk Lars en tu r Na

Pe

utdanninga eg kunne fått. Kvifor det? Eg er så lei fokuset på karakterar og utdanning i institusjonar.

Det å jobbe i rørsler som Natur og ­Ungdom ga meg erfaringar som eg har hatt bruk for heile livet,» fortel Jon.

to:

Iw

«Den beste utdanninga eg kunne fått!»

Jon Haukeland er filmregissør og står blant anna for filmen Mannen som elsket Haugesund. Han ­fortel at åra hans i NU var den beste utdanninga han kunne fått: «Eg begynte som regissør for dokumentarfilmar etter mange år i Natur og Ungdom. Dei åra var den beste

Fo

o: ot

fullstendig liste lèt seg ikkje gjere, men ein god del politikarar, kunstnarar, journa­listar og samfunnsde­ battantar har hatt god nytte av NU-skulen.

M

R

Blant kjendisane som har vore med i NU er:

22

Marte Gerhardsen: Leiar i Tankesmien Agenda og tidligare AUF-leiar. Sat i sentralstyret til NU på 90-talet.

Rasmus Hansson: Talsperson og stor­ tingsrepresentant for Miljøpartiet Dei Grøne. Var NU-nestleiar i 1976 og redaktør for Putsj (den gong bladet heitte Natur og Samfunn).

Audun Lysbakken, leiar i Sosialistisk Venstreparti. Var med i NU-lokallaget i Bergen på 90-talet, den gongen Lars Haltbrekken var leiar.

No sit dei begge på Stortinget saman.

Mina Gerhardsen: Generalsekretær i A ­ ctis - rusfeltets samarbeidsorgan. Har tidlegare vore politisk rådgivar for Jens Stoltenberg og jobba på statsministerens kontor. Leiar av Oslo NU frå 1993 -1995.

Lars Haltbrekken: Stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti. Var NU-leiar 19951997, seinare var han leiar for Fellesaksjonen mot Gasskraftverk og ­Naturvernforbundet. Den lengstsittande leiaren NNV nokonsinne har hatt.

Erik Sauar, gründer, teknolog og investor innan global solenergi og teknologi. Var med og grunnla det norske fornybarselskapet REC som lenge produserte solceller i verdsklasse.

F

Be

llona

r Håndlykke na n Ei

Fo

Fredric Ha ug e

o: ot

to:

Wikimedia

n to Fo

ot o:

SA Ui

: Jarle Vines

Siri Kalvi gF

ar Ambjørns gv e n I

rn sbjø

K

an ge

n

gb -o

i Knudsen odd Fo to lM

: ms Tro

På

ngsetaten ygni

Han na

Jensen

ussen Foto: Pl arc an M

v Foto: Wikime søl di a e k Li t rå

oto: Tore Sætre

F em øy

Siv er tH

Siri Kalvig, meteorolog, gründer og tidlegare vêrmeldar på TV2. I dag forskar ho på fornybar energi på Universitetet i Stavanger.

dia me iki W

Frederic Hauge, leiar i Bellona. Var som ung med i NU-lokallaget i Sandefjord og seinere organisasjons­sekretær i NU. Blei kjent gjennom ei rekke ulovlege aksjonar mot dumping av giftig avfall. Starta seinare miljøstiftinga Bellona og er ein av dei mest kjende miljøvernarane i Norge.

Grøtta Grav F oto ute : Ga

Arbeiderparti

Hanna Marcussen, byråd for byutvikling og samferdsel i Oslo. Tidlegare talsperson for Miljø­ partiet Dei Grøne der ho var med å bygge opp partiet.

Sivert Høyem, musikar. Kjent både som solo­artist og som del av Madrugada. Med i NU på 90-talet.

Einar Håndlykken, direktør i Odd Grenland.

Var NU-leiar 1999-2001. Etter det arbeidde han i Bellona før han var med og stifta Zero.

Senja. Moddi er ofte fast innslag på NU-arrangement, men har dei siste åra verkeleg blitt kjent som nasjonal og internasjonal visesongar. Han fekk Spellemannsprisen i klassen vise i 2013 for ­albumet «Kæm va du?».

Kråkesølv, rockeband frå Bodø. Bandet har vore medlemmar av NU og har fleire gonger spelt ­konsert mot oljeboring i Nord.

Ingvar Ambjørnsen, forfattar av fleire bøker, mest kjent er ungdomsromanane om Pelle og Proffen. I boka “Giftige løgner” møter Pelle og Proffen mellom anna eit NU-lokallag og ­Bellona-aktivistar.

Pål Moddi Knudsen, musikar frå Senja.

Den første songen han skreiv var inspirert av kampen mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og

Gaute Grøtta Grav, kjent programleiar i ­ ellom anna Farmen. Var leiar av Rauma Natur m og Ungdom i tenåra.

23

Kristin As

Tuva T ho r

sen Foto: M ich ørn a bj efner Ho

Gossner ande nL

ja Ratkje F Ma oto

:

oto: Privat

el

le El

nF so

til Braglo Als ta Kje dh m ei o: Fot

To

g Fo t o : D nber ag Kn Re u re

Dagens Næ ri n gs liv

m

on

Hilde Ha

s

Fot rup ge o: Privat

Mimir Kristj án s

om

en ds

ikimedi ac oto: W

nF so

sk

ss

co

gland Foto: No llin Ki r

Ga og je Ol

oto: Wikimedia

F en ks

as Hylland om Er Th i

m

s on

e

as eig A Foto: Pr nv i va t Un

m

To r Maja Ratkje, musikar og komponist. Aktiv i aksjonsgruppa Stopp oljesponsinga av norsk kulturliv. Maja tar aldri oppdrag støtta av olje­ industrien.

Tore Killingland, NU-leiar mellom 1971 og 1973. Har òg vore generalsekretær i Naturvernforbundet. I dag arbeider han som rådgivar i Norsk Olje og Gass.

Mimir Kristjánsson, nyhetssjef i Klasse­ kampen og tidlegare leiar av Raud Ungdom. Var med i Stavanger NU på tidleg 2000-tal.

24

Tuva Thorson, dagleg leiar og “ulvemamma” på garden Langedrag, gjort kjent gjennom TV-­ serien «Vi på Langedrag».

Kristin Asbjørnsen, songar og komponist

Kjetil Braglo Alstadheim, politisk redaktør i DN. Var dagleg leiar i NU på slutten av 80-talet.

Der var han mellom anna med på ein aksjon der NU braut seg inn i Stortingets garasje og kidnappa fleire pakkar med ozonlag-nedbrytande isoporplater. Har sidan den gong vore ein sentral klimajournalist i Norge.

Tore Renberg, forfattar av fleire bøker, mest kjend for «Mannen som elsket Yngve» og de ­andre bøkene om Jarle Klepp

Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog og samfunnsdebattant. Aktiv i NU på 80-talet.

Hilde Hagerup, forfattar frå Tromsø

Unnveig Aas, ­Holmestrand.

musikar

og

diktar

frå

ANNONSE

VÆRVARSEL FOR 3. -11.NOVEMBER: Vervevind med opp til orkan styrke.

Det anbefales å planlegge godt og å ha sydvestene klare!

3.-11. november er det verveuke i N ­ atur og Ungdom.

Du som nytt medlem eller verver kan vinne fine premier som takk for å hjelpe Natur og Ungdom bli en større og ­sterkere organisasjon.

NU.NO/VERVEUKE JEG VIL BLI MEDLEM I NATUR OG UNGDOM Felter merket med stjerne må fylles ut. Bruk blokkbokstaver.

Pris: 50kr *Navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Betalingsmåte:

*Adresse:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Penger overført til NUs konto 5010.05.87154*

*Postnr / Sted:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

SMS «NU medlem» til 2377

E-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Send meg giro

Tlf:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vipps til 666661*

*Fødselsdato:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lokallag:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

*Merk betaling med navn, adresse og fødselsdato

......................................................................

Dato og signatur av nytt medlem

......................................................................

Navn på eventuell verver

Brett innmeldingsslippen i to slik at adressefeltet stikker utenfor, og send i posten, eller registrer deg som nytt medlem på nu.no/medlem.

Natur og Ungdom Svarsending 5286 0094 Oslo

UNGDOM SAKSØKER STATEN Den 13. november skal Natur og Ungdom og Greenpeace møte i Oslo Tingrett. De er ikke alene om å saksøke for miljøvern.

Tekst: Fredrik Alexander Fjær Matre Foto: Anna Olerud

Snakker makta rett imot – Vi er vitne til en trend av myndighets­ beslutninger stikk i strid med folkets og ­planetens interesse, sier Kelsey Juliana til Putsj. Hun er hovedrepresentant for de 21 ung­­ dommene i Our Children’s Trust som saksøker den Amerikanske stat i saken «Juliana v U.S.».

Hun har tidligere fått medhold i et søksmål mot delstaten Oregon. Nå skal hun, sammen med 20 andre ungdommer, møte i en statlig domstol for å forsvare sin anklage om at den A ­ merikanske staten bryter innbyggernes konstitusjonelle rettig­heter til ren luft.

En global trend På Natur og Ungdoms sommerleir i Lofoten var det samlet aktivister fra hele verden som alle går rettens vei for å holde myndighetene a­ nsvarlige for klima- og miljøtiltak. I Sveits saksøker Klima­ seniorinnen (sammenlignbart med Beste­­ foreldrenes Klimaaksjon) staten for manglende miljøverntiltak. På Filippinene har overlevende av tyfoner startet en nasjonal k­ ampanje for å finne

ut om oljeselskap er ansvarlige for menneske­ rettighetsbrudd grunnet klima­­ endringer. Sammen med de amerikanske og norske søksmålene er de en del av en global bevegelse som vil holde myndighetene ansvarlig for klima.

Ungdommen mot Trump – Donald Trump sier at klimaendringer er ­falske, men samtidig tar han hele tiden mange klimabeslutninger: Han skader klima. Etter han ble president har han tatt mange beslutninger i klimaendringenes favør, sier Juliana.

Søksmålet til Our Children’s Trust dreier seg mye rundt det som kalles «The Public Trust Doctrine». Den er en politisk filosofi som sier at styres­maktene har et ansvar for å beskytte natur­ ressursene til staten og sikre at innbyggerne har et levelig miljø. Lenge har dette blitt definert som naturressurser som vann og jord, men søksmålet argumenterer at dette også gjelder for luft og atmos­færen.

Juridisk vannskille Det at Juliana v. US utfordrer den ­ etablerte definisjonen av styresmaktenes Public Trust-ansvar kan få omfattende konsekvenser.

– Det er det som gjør at saken vår har ­presedens, sier Kieran Ooman fra Our Children’s Trust til Putsj. Hvis ungdommene vinner frem kan det bety helt nye forpliktelser for styresmaktene.

Hvis de får det vil det sannsynligvis innebære et lovpålagt ansvar for myndighetene til å ta grep for klima og miljø. Og sakens utfall kan også få implikasjoner for andre saker rundt om i verden, slik som ­ Natur og Ungdom og Greenpeace’ søksmål. Men Kelsey Juliana forsikrer Putsj om at et nederlag i retten ikke er et nederlag i seg selv; – Vi ungdom har lett for å bli litt for opti­mistiske.

Det er en fin balanse mellom optimisme og pessimisme. Så den pessimistiske delen av ­ meg sier at vi kommer sikkert til å måtte ta dette hele veien til Høyesterett.

29

Dere er den organisasjonen som er grønn, kul, men også veldig modig. For meg, som grønn politiker, er det fantastisk å ha dere på laget, og fantastisk å ha dere når dere biter dere fast i leggen og driver oss framover.

Natur og ungdom er for meg mot, ny­ tenkning og spire til nye ideer. Så lenge det ikke finnes Natur og Gamlinger kommer jeg til å ønske å være en del av deres gjeng. Dere er viktige for jorden, men også til inspirasjon for små, ungdom og også for oss som har levd på jorden en stund.

Jeg takker dere for å minne oss alle på at så lenge vi tror at vi kan forandre, så vil vi klare å forandre. Jeg avslutter med en klisje (for en klisje er en sannhet som er gjentatt mange ganger): vi arver ikke jorden av våre forfedre, vi låner den av våre barn! Dere minner meg på dette. Takk!

– Trine Skei Grande, Partileder Venstre

Jeg skulle ønske at alle 50-åringer var like spreke, modige og kunnskapsrike som det dere er. Verden står overfor betydelige miljø­ utfordringer og vi klarer ikke å løse dem uten dere.

– Linn Skåber, skuespiller og komiker

– Nina Jensen, generalsekretær i WWF

Dere står for kamplyst, dere står for kunnskap, dere står for framtidshåp – og det trenger vi jammen meg i en tid som det her. Vi kommer til å vinne miljøkampen takket være dere.

– Audun Lysbakken, ­partileder SV

Dere er frekke og flinke og framtidsretta. Dere gjør en helt avgjørende jobb med å trøkke løs på Stortinget utenfra. Gratulerer med dagen!

– Rasmus Hansson, talsperson for MdG

Vi vil bare si at vi synes dere gjør en fantastisk god jobb og vi er veldig stolt av å få lov til å spille for dere og være med å støtte dere.

– Razika

30

Eg synes Natur og Ungdom sin sommerleir overgår Øyafestivalen.

Eg elsker dokker!

– Lars Vaular, rapper, ­bergenser og NU-fan

HILSNINGER

I ANLEDNING 50-ÅRSJUBILEET Natur og Ungdom har bursdag, og som jubilanter flest har vi fått noen hilsener i anledning dagen.

Hurra for oss!

Tekst: Simen Dalehavn Faaberg

Gjennom 50 år har NU vært en utålmodig, modig og prinsippfast forsvarer av naturen.

Dere er og har gjennom alle disse årene vært en pådriver og et korrektiv som har vært viktig for der vi er i dag.

Jeg er sikker på at Natur og Ungdom vil leve godt også i mange år framover – både dessverre og heldigvis.

Selv om vi er uenig, så setter jeg stor pris på deres aktivitet. Vi er alle opptatt av at vi skal ha et godt miljø, vi skal passe på klimaet, og vi skal sikre at våre barn kan arve et land med ressurser og muligheter som gjør at de kan fortsatt leve like bra som denne generasjonen har gjort.

– Erna Solberg, partileder Høyre og statsminister

Dessverre fordi vi fortsatt – og med økt styrke – vil trenge at noen kjemper betingelsesløst for miljøet. Noen som både har ork, mot, kunnskap og utholdenhet til å stå på.

Og heldigvis fordi vi ser at en oppvoksende generasjon både er mer engasjement for – og har mer kunnskap om - miljøspørsmål enn det tidligere generasjoner har hatt.

Det ligger ikke i stillingsbeskrivelsen å oppfordre til eller selv gjennomføre sivil ulydighet, men jeg vil be dere om å stå på videre og ikke gi dere!

Dere har god grunn til å være stolt av det viktige arbeidet deres.

Lykke til og gratulerer med jubileet!

- Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon

Ingen ungdom lenger Når behovet langt overgår viljen til vern av væren, er vi prisgitt mennesker med motstrøms kraft.

De som lenge har vært klare, i kampen for det viktigste av det viktige, Med heder og ære vil fare Ærbødigste gratulasjoner og beundring til Natur og Ungdom for 50 års lang og tro tjeneste i kampen for det viktigste av det viktige.

- Dan Eggen, landslagslegende, miljøfilosof og poet for anledningen

Gratulerer med 50-årsdagen! Vil også slå fast at helt voksne blir dere vel aldri, men det skal dere ikke heller.

– Kristin Halvorsen, direktør i CICERO, tidligere kunnskaps- og finansminister

31

Sammen mot verdens største oljekatastrofe.

32

#OD2017

OLJEKAMPANJE PÅ NORSKE SKOLER Ungdom som bor i Norge og Nigeria er begge påvirket av olja. Påvirkningen viser seg på ulike måter og grader, likevel står de sammen i kampen med en gjensidig solidaritet.

Tekst: Julie Christina Rødje, NUs OD-koordinator Grafikk: OD

Unge i Norge kalles av og til for oljebarn. Det blir hevdet at vi tar både de materielle godene og rettighetene våre for gitt, at vi lever i en ­rikdom som kommer fra oljeinntekter og har blitt bort­skjemte. Dette er ikke hele sannheten.

Vi er også generasjonen som må leve med oljas bakside, nemlig de globale klimaendringene vi ser tydelige konsekvenser av. Vår ­generasjon går en usikker framtid i møte med økte temp­ eraturer, ekstremvær og konsekvenser vi enda ikke kan ha oversikt over.

Livet i oljesøl Ungdom i Nigeria kan også kalles oljebarn, for også de er en generasjon som må leve med de negative konsekvensene av olje­virksomheten, en næring de verken har fått glede av eller muligheten til å påvirke. Gjennom seksti år har internasjonale oljeselskaper drevet en uansvarlig oljeproduksjon med oljesøl som har ødelagt naturen og fortjenesten har blitt igjen hos en liten elite. Fattigdommen i landet har økt fra 28% til hele 80% siden 1980. Som følge av oljesølene har ikke bare naturen blitt ødelagt, men befolkningen har mistet tilgang på rent drikkevann og mulighet til å dyrke ­jorda.

Oljesøl handler om mer enn bare naturen. Det fører til fattigdom, konflikt og en usikker f­ ramtid.

Likevel har ungdommen i Nigerdeltaet ikke mistet håpet for et levelig miljø. I stedet står de klar med fredelige midler for å ta kampen for framtida. Gjennom årets Operasjon Dagsverk (OD) er dette en kamp også norsk ungdom får ta del i. OD-prosjektet i år vil støtte

­ ngdommen i Nigeria gjennom å bidra til at de u får kunnskap om sine rettigheter og dermed står bedre rustet til å kreve dem. I tillegg vil de få muligheten til å starte miljøvennlige jobber som vil gi inntekt og redusere fattigdom. Disse jobbene vil igjen få ringvirkninger ved at lokal­ befolkningen får tilgang på fornybar energi til strøm, lys og matlaging.

Samarbeid og tørrfisk OD samarbeider hvert år med en ny org­­ anisasjon som driver og følger opp p ­ rosjektene.

I år er det Naturvernforbundet og Natur og Ungdom som er samarbeidsorganisasjonene til OD. Dette gjøres også i samarbeid med organisasjonen Environmental Rights Action (ERA) i Nigeria. De har arbeidet med olje­ problematikk i Nigerdeltaet siden 1993 og er de som kjenner situasjonen best og kan gjennom­føre tiltak befolkningen faktisk ønsker og ser en nytteverdi av.

De siste ti årene har ERA støttet k­ ampen mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og S ­ enja. Ikke bare lever de med konse­kvensene over hvor galt oljevirksomhet virkelig kan gå, men de har også et ekstra nært forhold til ­nettopp ­Lofoten. Tørr­ fisk fra Nord-Norge er n ­ emlig super­populært i Nigeria. Om man skal a­ rrangere ­bryllup eller andre høytider skal det helst ­serveres nettopp norsk tørrfisk. R ­ epre­sentanter fra ERA har ved flere anledninger vært på NU sin sommerleir og uttrykt sin støtte.

Et dagsverk for Nigerdeltaet Nå skal også NU bidra til å støtte ERA sin kamp mot oljeselskapene og myndighetene.

Gjennom OD-prosjektet vil nærmere ­100.000 norske elever jobbe inn penger som skal støtte ERAs arbeid i Nigerdeltaet. Pengene blir fordelt utover en femårsperiode for å sikre stabilitet, langsiktighet og kontroll over at pengene brukes til det formålet som er bestemt.

Norske elever valgte på elevtinget i mars at OD2017 skulle støtte Naturvernforbundet og NUs prosjekt i Nigeria. De fikk valget mellom tre faglig godkjente prosjekt, og valgte nettopp dette. OD er ikke bare Norges største solidaritets­ aksjon hvor ungdom jobber inn penger til utdanningsrelaterte prosjekter for ungdom i sør, det er også Norges største informasjons­kampanje. Gjennom Internasjonal Uke, 16.-27.oktober, får elever på rundt 500 ­skoler over hele landet kunnskap og informasjon om ­situasjonen i Nigeria, oljeproblematikk og globale klimaspørsmål.

Sammen står ikke bare NU, Naturvern­ forbundet og OD mot oljeselskapene og de nigerianske myndighetene for å sikre et bedre miljø og en framtid uten fattigdom og konflikt i Nigerdeltaet. Hovedaktørene i denne kampen er nigerianske oljebarn som tar kampen for sin egen framtid, og dette gjør de med støtte og solidaritet fra norske oljebarn som skjønner at vi er alle oljebarn, og sammen må vi stå opp mot verdens største oljekatastrofe.

33

BARTOLOMÉ DE LAS CASAS Kampen for urfolks rettigheter kjempes fortsatt, mange år­hundrer etter spanske Bortolomé de las Casas ­startet den.

Tekst: Sina Øversveen Foto: National Geographic & Álvaro Huerga

Bartolomé de las Casas var en spansk misjonær og historiker, som i etterkant blir sett på som en av de første forkjemperne for menneskerettigheter.

Han var den første som ble ordinert til prest i den nye verden, med andre ord Amerika, og så raskt urettferdigheten i de spanske erobrernes kolonisering av Amerika. «Den nye verden» er et begrep som har røtter fra 1500-tallet.

Etter Christopher Colombus’ første reise til Amerika på slutten av 1400-tallet ble Amerika og øyene invadert av europeere. De las Casas var kritisk til flere av metodene det spanske kolonistyret brukte ovenfor lokal­befolkningen. Hans innflytelse på det spanske hoffet og embetsmenn gjorde at han kunne drive lobbyarbeid, og han var viktig for flere lover rundt beskyttelse av urfolk i Amerika.

«Den nye verden» og kolonisering De las Casas ble født i 1484 i Sevilla i Spania, og som undersått av den spanske kongen forsvarte han i begynnelsen spanjolenes handlinger. Etter hvert ble han derimot overbevist om at de utallige overgrepene koloni­ herskerne sto for var grusomme, og hans religiøse tro overbeviste han om at disse urettmessighetene kom til å gå utover Spania på negativt vis.

Han var den første biskopen i Chiapas, den sørøstligste delstaten i ­Mexico, hvor han ble utnevnt som biskop i 1545. Spanske godseiere hersket over lokalbefolkningen, og urfolkene i Chiapas ble preget av både vold fra spanjolene og sykdommer som kom fra Europa. Året før Las Casas ble biskop, 1544, døde halve befolkningen av en epidemi. Fordi Chiapas lå langt unna maktsentrum, hadde de spanske godseierne mye kontroll og bedrev overgrep ukontrollert av myndighetene.

Ting som for oss i dag kan virke selvsagt, var helt annerledes for over 500 år siden. Selv de las Casas, som i dag ses på som en viktig forkjemper for universelle menneskerettigheter, støttet i starten blant annet behandlingen spanjolene ga urbefolkningen. Dette gikk han tilbake på, men han foreslo å hente mennesker fra Afrika i stedet, noe han også endret mening om da han så hva slags påvirkning slaveriet hadde på afrikanerne. Las Casas

34

kjempet for rettighetene til urbefolkningen etter at han ble overbevist om at menneskerettigheter skulle være universelle, og slaveri av urfolk ble forbudt ved spansk lov i 1550. Det var riktig nok en omstridt og upopulær lov i Europa, men et offisielt forbud var uansett banebrytende.

Tidlig menneskerettighetsforkjemper Med bakgrunn som historiker skrev Las Casas flere tekster som var kritiske angående undertrykkingen av indianere, det mest kjente er «Brevísima relación de la destrucción de las Indias» (Kort beretning om de indiske (indianske) lands ødeleggelse). Han beskrev drap og tortur som de spanske nybyggerne utsatte lokalbefolkningen for, og var veldig kritisk til hvordan koloniherrene brukte vold uten å bry seg om alder eller kjønn hos ofrene sine. I boka beskriver han blant annet hvordan spanjolene utøvde vold mot gravide kvinner. Las Casas var svært viktig for debatten om slaveriet av urfolk, som man ser i gjennomslaget for loven mot slaveri av urfolk.

Mens han levde sto Las Casas for en ny og annerledes tenkemåte og var viktig for utvikling av sosial samvittighet. Han var en av de første som snakket om menneskeverd og rettigheter for urfolk, og han regnes ofte som en av de første forkjemperne for utviklingen av universelle menneskerettigheter.

AKTIVISTPLUKK

MALALA YOUSAFZAI Hun er jenta som bare trenger ett navn for å kjennes igjen over hele verden. Hun er Malala.

Tekst: Susanne Foto:

Ferløf Arntzen UK Department for International Development

Som 11-åring blogget hun anonymt for BBC Urdu om livet som skolejente under Taliban-regimet. Hun vant Nobels fredspris i 2014 for kampen sin mot undertrykkelse av barn og ungdom og for barns rett til utdanning Malala Yousafzai gir aldri opp kampen for en mer rettferdig verden.

Attentatet som fikk verdens oppmerksomhet Malala Yousafzai vokste opp i Swat-distriktet i nordvestlige Pakistan, og opplevde undertrykkelsen fra Taliban-regimet hver dag. Allerede elleve år gammel begynte hun å blogge anonymt på BBC Urdu om livet i Pakistan under regimet. Hun kritiserte den esktremistiske ideologien Taliban førte, og fremhevet med en sterk røst barns, og da særlig jenters, rett til ut­dannelse. Hun ytret også et ønske om å utdanne seg, med alle mulig­ hetene det ville medføre.

Dette så regimet på som en trussel. Den 9. oktober 2012 skjedde et attentat som vendte verdens oppmerksomhet mot Yousafzai og det hun står for.

En gruppe fra Taliban stoppet en skolebuss i Mingora og skjøt Yousafzai i hodet og nakken. De såret også flere av hennes venner. Talsmannen for Taliban, Ehsanullah Ehsanaliban, forklarte attentatet med uttalelsen: «Hun er en vestlig-tenkende jente. Hun taler alltid mot oss. Vi angriper alle som står opp mot Taliban.» Malala var hardt skadet, og ble operert i Pakistan før hun ble fløyet til Birmingham i England og fikk spesialbehandling der.

Hun overlevde angrepet, og kom styrket fra det. Nå hadde hele verden rettet sine øyne mot jenta. Ni måneder etter angrepet, på 16-årsdagen sin, sto Yousafzai på talerstolen i FN og snakket om kampen for barns rett til skolegang.

En bemerkelsesverdig tenåring Yousafzai har alltid vært opprørsk og uredd for å bruke stemmen sin. På skolen gjorde hun opprør ved å gå i vanlige klær istedenfor skoleuniform, noe familien hennes støttet fullt og helt. Det var til og med hennes far, Ziauddin Yousafzai, som oppfordret henne til å skrive for BBC. Han drev selv en privatskole på hjemstedet, og støttet alltid Yousafzai til å snakke og tenke fritt som hun selv ville. Dette har hun også levd opp til. Hennes ikke-voldelige og harmoniske budskap om viktigheten av utdanning for jenter og barns rettigheter i verdenssamfunnet, inspirerer mennesker verden over.

Yousafzai har mottatt en rekke priser for sitt arbeid. Prisen for «Årets ­humanitære person» ved Universitetet i Harvard, Sakharovprisen for tankefrihet i EU-parliamentet, og Nobels fredspris er blant de mange prisene hun kan skrive til sitt navn. Taliban har igjen truet med å drepe henne, men det stopper ikke den modige kvinnen. Ved å være Pakistans første og verdens hittil yngste fredsprisvinner, har pågangsmotet til Yousafzai økt.

I 2013 ble hun utnevnt til en av verdens mest innflytelsesrike mennesker i magasinet TIME, og samme år publiserte hun selvbiografien sin «Jeg er Malala».

Nåtidens og fremtidens forkjemper Etter angrepet i 2012 slo familien hennes seg ned i Birmingham i England, og Yousafzai begynte på videregående der. I 2017 ble hun tatt opp som student ved Universitetet i Oxford, der hun nå studerer politikk, filosofi og økonomi. Selv som student har hun fortsatt sin kampanje for menneskers rettigheter, særlig kvinners og barns. I juli 2014 dro hun til Nigeria for å protestere mot massekidnappingen av skolejenter av terroristgruppen Boko Haram.

Yousafzai har til og med fått en internasjonal merkedag oppkalt etter seg: «Malaladagen» den 12. juli. Hun uttalte i en tale i FN: «Malaladagen er ikke min dag. I dag er dagen til enhver kvinne, gutt og jente som har ­hevet stemmen for sine rettighetene.» Med dette oppfordrer hun under­ trykte ­mennesker over hele verden til å uredd heve sin stemme mot urett­ ferdighet. Å ivareta rettighetene til undertrykte grupper som barn, og da særlig jenter, er en forutsetning for et fredelig og bærekraftig samfunn.

35

ANNONSE

ANNONSE

KJENNER DU NOEN ENGASJERTE BARN? SPØR OM DE VIL BLI MED I MILJØAGENTENE! WWW.MILJOAGENTENE.NO

GRATU LERER!

NU

BIR gir inntil 1000 kr. i komposttilskudd

50 ÅR!

Ønsker du mer informasjon?

Se bir.no eller ring 815 33 030 facebook.com/BIRrenovasjon

ANNONSE

Vi gratulerer Natur og Ungdom med jubileet!

ANNONSE

Gratulerer med de første 50!

Vi vil bidra med 3,4 TWh fornybar vindkraft hvert år de neste 25. fosenvind.no

INGRIDS TALE:

UT OG REDDE VERDEN! Å være i Natur og Ungdom i 50-årsjubileet har gitt meg sjansen til å se tilbake på NUs historie. Det fikk meg til å føle at jeg var del av en gammel og erfaren gjeng.

For det er mye som har skjedd på 50 år. To år etter at NU ble starta så tok Neil Armstrong verdens første skritt på månen. Her hjemme fant vi olja.

Ni år senere ble skateboard forbudt i Norge. Utover på 80-tallet gravde NUere opp tønner med gift på industriområder rundt om i landet og skateboard ble etter hvert lov igjen. På 90-tallet var det OL på Lillehammer, man lagra datafiler på diskett (google it) og klimaproblemet begynte å bli noe folk hadde hørt om.

Ikke innafor å være klimaskeptiker I år fyller Natur og Ungdom 50. Mye har skjedd på femti år. For få år siden var det innafor for politikere å si at de ikke trodde på klima­endringene. Det kan du ikke si lenger. Likevel, i en undersøkelse som PUTSJ-­redaksjonen gjorde blant stortingsrepresentantene i 2014 var det ingen av represent­ antene som svarte fra Fremskrittspartiet som sa at de trodde klima­­ endringene var menneskeskapte. Dette er altså partiet som har vært i regje­ring de siste fire årene og som har hatt ansvar for klimapolitikken i Norge. Det er kanskje ikke så rart at utslippene ikke går ned.

Men om man ser på befolkninga som helhet så er ikke Frp-erne på ­Stor­tinget alene. 18% av Norges befolkning tror ikke på klimaendringene.

Klima­forskninga er tydelig, så tydelig den kan bli, likevel tviler nordmenn på klimaendringene. Klimapsykolog ved BI, Per Espen Stoknes har skrevet boka «Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming». I boka identifiserer han fire vanlige forsvarsmekanisme vi mennesker bruker for dempe ubehag. En av dem er benektelse. Klimaskeptikerne er ikke nød-

NUSIDENE

vendigvis dumme, men de er menneskelige. I takt med at klima­trusselen blir mer og mer alvorlig, så benekter man mer og mer.

Bullshitbingoen har tatt over Så hva gjør vi når det ikke er innafor å være klimaskeptiker, samtidig som en stor del av befolkninga er nettopp det. Blant politikerne har det gått sport i å snakke om moteord som «det grønne skiftet» og «grønn om­ stilling». Det er bra at våre ledere snakker om miljø, men hva skjer når de ikke følger opp med handling og når fine ord kun blir del av festtaler?

Jeg tror klimadebatten blir en elitedebatt som blir vanskeligere å forstå og vanskeligere å relatere seg til for folk. Det har blitt politisk korrekt å snakke om «det grønne skiftet», men hvor lenge kan politikerne slippe unna med å ikke gjøre noe? Å løse miljøproblemer er et maraton Det er her Natur og Ungdom kommer inn. Vi har fått politikerne til å aner­ kjenne klimaproblemet, men mye gjenstår. Nå må vi sørge for at de gjør noe og vi må sørge for at folket ikke gir opp håpet og går inn i fornektelse.

Det tar tid å redde verden. Litt for lang tid. Men jeg tror det hadde gått mye treigere uten Natur og Ungdom. Miljøvern er en langdistanseøvelse. Der mange politikere ikke tenker lengre enn fram til neste valg, så tenker vi på neste generasjon. De endringene NUere over hele landet kjempe for gir ingen kortvarig gevinst, men viktige verdier i all framtid.

Natur og Ungdom har kanskje blitt gammel og erfaren, men NUs styrke ligger nok først og fremst i å være en evig rebell og aktivist. Som sier ting som det er, som tar tak i de store utfordringene og ansvarliggjør de som bestemmer.

Så lenge det finnes miljøproblemer, så er det fremdeles bruk for NU. ­Gratulerer med 50 år. Nå skal vi spise kake, og så: Til arbeid! Vi har en framtid å redde.

37

MILJØVERNEREN Navn: Natur og Ungdom Alder: 50 år Lokallag: Over hele landet

Hvorfor engasjerte du deg i NU? Nei, jeg ble jo til på grunn av ungdommens engasjement for naturen. Naturvernforbundet hadde ingen ungdomsorganisasjon, og det var stor interesse for å få til det, så i 1967 slo Oslo Katedralskoles Naturvernforening seg sammen med Norsk Feltbiologisk Ungdomsforening, og jeg ble til. Da var det klassisk naturvern jeg engasjerte meg med, nå er fokusområdet mitt litt bredere.

Hvilken miljøsak synes du er viktigst?

Jeg mener jo at hele naturen er viktig. Artsmangfold, menneskeskapte klimaendringer, en fornybar framtid, alt sammen er veldig viktig for meg. Akkurat nå er jeg veldig opptatt av den norske statens oljeplaner, spesielt for Lofoten, Vesterålen og Senja, og i Arktis.

Hva er det mest rampete du har gjort for miljøet?

Jeg holder på med å saksøke staten sammen med Greenpeace, jeg synes det er ganske stort.

Og så har jeg opptil flere ganger deltatt i sivilt ulydighets aksjoner. Men jeg synes jo egentlig ikke at det har vært spesielt rampete, heller. Det har bare vært nødvendige tiltak når de som bestemmer bryr seg mer om profitt enn om naturen.

NUSIDENE

Hva er ditt favoritt-NU-minne?

Hm, det er vanskelig, det er jo så mange! Det har vært utrolig gøy med alle sommerleirer, aktivistkurs, demonstrasjoner, vervetreninger og alle ganger jeg har fått Putsj i postkassa. Alt har vært spesielt på sin måte, og jeg har gode minner fra alt sammen. Men fra i år vil jeg kanskje si enten folkefesten i Oslo med påfølgende jubileumsfest, eller sommerleiren på Ramberg i Lofoten, som var den største noensinne.

Hva er ditt beste tips til å få andre til å engasjere seg i miljøkampen?

Meld deg inn i meg!

38

DEN STØRSTE SOMMERLEIR NOENSINNE LOKALSAK: Fra 31. juli til 7. august var Ramberg i Lofoten fylt til randen av NUere.

Tekst: Marte Rømoen Foto: Maria Olerud

«Det var den beste sommerleiren noen­ sinne. Jeg er helt sjukt stolt! » – Ingrid Skjoldvær

Natur og Ungdoms sommerleir ble i år avholdt på Ramberg i Lofoten, og den ble arrangert som en markering mot at de store partiene ønsker å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet. Rundt 370 ungdommer fra hele landet var i ei uke med på aktiviteter, skolering i miljøvern, konserter og aksjoner.

– Med leiren vår vil vi sette Lofoten på verdenskartet som en av de store miljøkampene som kjempes verden over. Vi er veldig glad for å ha fått besøk av så mange internasjonale miljøaktivister for å vise solidaritet med miljøkampene som kjempes for eksempel i Nigerdeltaet, uttalte leder i Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær Et døgn på tog For de fleste begynte sommerleiren allerede den 30. juli. Deltakere fra hele

landet kom seg til Lofoten ikke ved hjelp av fly, men med kollektivtransport.

Med båt, buss og tog strømte de til leiren, enkelte med over 30 timers reisevei, for å vise at det å reise langt ikke trenger å skje med fly.

På leiren lærte ungdommene om miljøproblemer, ble trent i aktivisme og argumentasjon, så konserter med blant annet Lars Vaular og hørte debatter med partilederne. Lørdag 5. august reiste også alle deltakerne til Svolvær for å delta på Folkefest for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja i samarbeid med Folkeaksjon oljefritt LoVeSe. Både deltakere og arrangører har uttrykt sin tilfredshet med sommerleiren, og Skjoldvær kaller leiren en stor suksess: – Det var den beste sommerleiren noensinne. Jeg er helt sjukt stolt!

39

Visst vant vi!

TILBAKEBLIKK: Dette er et tilbakeblikk til en sak i anledning 40-årsjubileet til NU. Den var på trykk for ti i førti år har Natur og ungdom (Nu) jobbet med utallige miljøsaker, lokalt og nasjonalt. Her presenterer vi et knippe år siden i Putsj 3/2007. viktige miljøseire, vunnet av ungdom landet rundt.

TeksT: HÅVARD LUNDBeRG FoTo: NATUR oG UNGDoMs ARkIV

ingen norsk atomkraft Norge har ikke atomkraft, men på 1970-tallet var det skremmende nære på. På en pressekonferanse i 1973 hevdet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at hvis Norge skulle klare å dekke sitt energibehov i framtiden, måtte man bygge atomkraftverk, og de lanserte 20 steder i Norge hvor disse skulle bygges. Aksjon mot atomkraft ble stablet på beina i rekordfart, og NU samlet alle ungdomspartiene i et felles opprop mot norsk atomkraft.

NVEs planer ble aldri gjennomført på grunn av den massive, folkelige motstanden.

CO2-avgift på gass

40

Verning av Norges siste store uberørte villmarkområde, Trillemarka-Rollagsfjell i Buskerud, ble en kampsak for NU i 2000. 3. mars 2003 hindret aksjonister ulovlig hogst i området, og aksjonen førte til at miljøvernminister Børge Brende (H) dagen etterpå satte i gang verneprosess for hele området.

Trondheimstrikken består I Trondheim kan du kjøre trikk.

Uten NU hadde ikke det vært mulig. Sommeren 1987 vedtok Trondheim bystyre å legge ned Trondheimstrikken. Trodde de i alle fall. Fjerningen av trikkeskinnene kom raskt i gang, men en gruppe ungdommer satte seg ned på skinnene mellom sentrum og Lian.

Politiet ble tilkalt, men de kom aldri.

Rivningsarbeidet ble utsatt, asfalt ble lagt ved siden av trikkesporene, og to år senere gikk det igjen trikk i Trondheim.

Som verdens første land, innførte Norge en avgift på klimagassen CO2 i 1991. Til tross for at gass fører til CO2-utslipp, slapp gassfyring unna denne miljøavgiften.

I 2001 satte NU i gang en kampanje for å få innført CO2-avgift på gass. Det ble gjennomført flere sivil ulydighetsaksjoner mot gassrør i Norge og endelig, i 2006, kom avgiften på plass.

Stoppet hogst i verneverdig skog

Stoppet forurensende gasskraftverk i 15 år Forurensende gasskraft vil bli husket som det viktigste, enkeltstående miljøspørsmålet i norsk historie, på grunn av NU. For første gang gikk en regjering av på en miljøsak, etter at NU hadde samlet inn over 100.000 underskrifter mot bygging av gasskraftverk og mobiliserte til sivil ulydighetsaksjoner mot utbygging. Uten NU hadde det vært bygget forurensende gasskraftverk i Norge for over 15 år siden.

vi sier nei, nei, nei Som første miljøvernorganisasjon sa NU i 1989 nei til norsk medlemskap i den Europeiske Union, og ble sentrale i nei-bevegelsen. I 1994 stod slaget om norsk EU-medlemskap og NU satte alt annet arbeid til side og fokuserte kun på EUsaken. I november endte folkeavstemningen 52,2 prosent mot medlemskap og Norge stod fritt til å forme sin egen, uavhengige miljøpolitikk.

Reddet ungdomskort

Stanset farlige atomskur

Det er fortsatt vinter i Bodø, året er 2003. 150 ungdommer gikk i tog og ropte ”Hva er problemet – Torhild Skogsholm?!”. Nordland fylkeskommune hadde sagt at de ville doble prisen på ungdommenes busskort og kutte studentrabatten til ti prosent. Takket være Bodø NUs utallige demonstrasjoner med flammeblåsing og sint ungdom ble saken raskt en het potet. Etter flere måneder vant de fram og ungdomskortet fredes.

Over lengre tid ble radioaktivt avfall fra atomreaktorene på Kjeller og Halden oppbevart i enkle skur. Sommeren 1999 tok aksjonister fra NU seg inn på området der avfallet ble oppbevart, og klippet seg gjennom gjerdet med TV2 på slep. Innen dagen var omme hadde regjeringen innfridd NUs krav, bevilget ekstra penger til å ruste opp skurene og satt ned et utvalg som skulle utrede et permanent lager.

Klimadebatten

vassdragsnatur vernet

I 2003 begynte Mosjøen NU å jobbe for at vassdraget Vefsna i Nordland skulle vernes. Når kommunen skulle avgjøre om de var for eller imot vern, arrangerte lokallaget fakkeltog med 200 deltakere. I Soria Moria-erklæringen har regjeringen lovet å verne Vefsna for godt. Å ta vare på norsk vassdragsnatur er den saken norsk miljøbevegelse har jobbet aller lengst med, og resultatet av Alta-kamp og årevis med arbeid er at over 340 vassdrag er vernet her i landet.

I dag snakker alle om klimaendringene, men slik har det ikke alltid vært... På 1980-tallet stod NU og miljøbevegelsen nesten alene og advarte mot klimaendringer. I særlig ett politisk parti gikk det sport i å undergrave klimadebatten: - Dette er et potensielt problem om 100 år. Vi har nok av andre problemer, sa Carl I. Hagen i 1997. - Vi må se på hva det for eksempel vil koste å bygge diker og demninger hvis vannet stiger. En tilpasning kan bli langt billigere enn å hindre at klimaendringen skjer, sa han året etter. I dag vet alle at dette ikke er tilfellet.

Kongsberg kaster ut oljefyrer Da Kongsberg NU fant ut at kommunen varmet opp sine bygg med olje, satte de i gang en kampanje for å få byttet ut oljen med miljøvennlig bioenergi. Møter med politikere, utallige lesebrev og aksjoner førte til at varaordføreren skrev under på at alle oljefyrene i kommunens bygninger skal ut innen 2007. NU jublet og feiret med champagne hos ordføreren.

Stoppet giftlager på Dovre Sommeren 1992 gikk 500 demonstranter i tog på Dovrefjell. Planene om et giftlager på Hjerkinn hadde møtt massiv motstand fra NU, Greenpeace og folkeaksjonen ”Redd Dovrefjell”. Media spådde ”Alta-tilstander på Dovre” og det lokale politiet ba om forsterkninger på flere hundre politimenn. Demonstrasjonene ble støttet av blant annet trønderrockerne Åge Aleksandersen og Terje Tysland.

Miljøvernminister Torbjørn Berntsen (Ap) hevdet aksjonistene ikke visste hva de snakket om og at avfallet kom til å bli sendt til Dovre. Etter å ha brukt syv millioner på lageret, utsatte Berntsen så saken på ubestemt tid, og planene ble til slutt skrinlagt.

41

42

EIT USUNT MILJØ Ei konsekvensutgreiing av kva som skjer om ein går inn i eit usunt miljø for å redde miljøet Tekst: Thor Due Foto: Marte Rømoen

Då eg var seksten år vart eg lura inn i Natur og Ungdom av ein shady fyr frå Sunnmøre. Mor mi åtvara meg, men eg var for ung og dum til å forstå kva eg gjorde mot meg sjølv. Åtvaringar til ingen nytte «Har du verkeleg tid til dette?», «Pass på så du ikkje blir ein ekstremist, alle ekstremistar er idealistar!», «Har du blitt ein sånn miljøhippie, no?» og «Kor mykje hasj er det i denne Ungdom og Miljø-klubben?»

Det mangla ikkje på skeptiske reaksjonar frå foreldre og kjende.

Det verka som om folk forsøkte å gje meg inntrykket av at eg hadde selt sjela mi.

– Det har eg ikkje gjort, svara eg.

Eg har raudt hår, eg har ingen sjel eg kan selje.

– Javel, svara folk og slo oppgitt ut med armane.

Historia om ein helt No skulle eg gjerne skrive at eg motbeviste alle dei som sa meg i mot, at eg overkøyrde alle åtvaringar og jobba meg opp trass massiv motstand. Eg skulle gjerne fortalt om mi aktivistiske karriere med eit slikt malerisk språk at det dukka opp bilete i hovudet ditt av meg som ein Million Dollar Baby, ein klimaets Slim Shady, eller det biologiske mangfaldets Billy Elliot som kjempa seg ut av ein usikker oppvekst, vald i heimen, eit urettferdig system av privilegie og tåkelagte politikarar, og som til slutt kom seg på toppen av den sosiale rang­ stigen som ein vaktar av naturen, anerkjent og elska av alle.

Eg skulle gjerne skrive nettopp det,

men det hadde vore løgn, og eit kåseri skal berre innehalde løgn i moderate mengder.

Kampen for å komme seg ut Før eg vart aktiv i Natur og Ungdom hadde eg kjærast. Det har eg ikkje no lenger. Før eg vart aktiv i Natur og Ungdom hadde eg gode karakterar. Det har eg ikkje no lenger. Før eg vart aktiv i Natur og Ungdom hadde eg eit reint rulleblad. Det har eg ikkje no lenger. Det er openbert at mitt virke som miljøhippie ikkje har vore berekraftig.

Eg gjorde eit ærleg forsøk på å komme meg ut av miljørørsla. For eksempel gjekk eg eit år på folkehøgskule. Eg forsøkte å bli like overflatisk og ignorant ovanfor miljøproblema som vanlege nordmenn. Det fungerte til ein viss grad. Eg slutta å skule stygt på dei som køyrde bil, eg slutta å drikke økologisk grøn te, eg forsøkte ikkje å verve nye medlemmar ved kvart høve, eg fekk vener som ville utrydde ulv, eg reiste med fly og eg lenka meg ikkje fast til ein einaste anleggsmaskin gjennom heile skuleåret.

Det såg faktisk ut som om eg var på veg til å bli integrert i det norske samfunnet igjen. Eg hadde stor støtte frå familie, og psykologen sa at om utviklinga heldt fram kunne eg snart begynne å lese Putsj igjen.

Men ein dag i april, ikkje så lenge før eg skulle slutte på folkehøgskulen, satt eg ute og prata med nokre vener. Så fekk eg ein telefon. Det var frå valkomiteen i Natur og Ungdom. Dei hadde spora meg opp!

Eg kjende pulsen stige. Abstinensane var tilbake. Hendene byrja å sveitte som om eg skulle skrive ein kronikk. Lungene og stemmebanda gjorde seg klare til å rope slagord, og eg kjende på eit intenst behov for å finne ein truga naturtype. Så tok eg telefonen.

Alt går i knas Tilbakefallet var eit faktum. I ein skjebnesvangert augeblink takka eg ja til å sitje i sentralstyret til Natur og Ungdom. No finn eg meg sjølv krokrygga på eit kaldt kontor i ein bakgard i Oslo. Eg har byrja å drikke kaffe latte og ete vegetarmat igjen, eg les rapportar om sam­ funns­økonomiske konsekvensar av petroleumsverksemd i Barents­ havet sør-aust. På fritida så saksøkjer eg staten og eg klarer ikkje å bestemme meg for middag utan å leggje fram endringsforslag og føre votering.

I 50 år har Natur og Ungdom ­heldt fram med å rekruttere uvitande unge og gjere dei om til ansvarlege miljøvernarar. Eg har forsøkt å slutte, men det er liksom det at når det kjem ein ny rapport frå FNs klimapanel, eller at ein eller annan tufs vil bore opp all olje heilt til Nordpolen, då kjenner eg på behovet for å låse lenkja om livet. Då kjenner eg at eg berre må skrive noko i avisa, eller dra på aksjon og skrike høgt.

Eg trur eigentleg aldri eg vil klare å komme meg tilbake og ta del i samfunnet som alle andre. Men det same kan det vere, tenkjer eg. No har me bursdag, så eg vil berre ete kake og saksøkje staten mens eg utset det å bli vaksen.

43

VEGANSK MARSIPANKAKE Selvfølgelig skal jubilanten få bursdagskake!

Oppskrift og foto: Mari Hult / Vegetarbloggen.no

Ingredienser til én kake: Vegansk margarin til smøring av kakeformer Hvetemel til meling av kakeformer 350 gram hvetemel 240 gram sukker 2 teskjeer bakepulver 2 teskjeer vaniljesukker 4 desiliter soya- eller rismelk 1,6 desiliter nøytral matolje Vaniljekrem: 100 gram sukker 3 spiseskjeer maisstivelse 0,5 vaniljestang 5 desiliter soyamelk

Pynt og montering: 1 desiliter soyamelk til dynking 1 pakke vispet havrekrem 0,5 desiliter bringebærsyltetøy Melis Vegansk marsipanlokk eller 500 gram vegansk marsipan Friske blåbær og bringebær I tillegg trenger du et ark matpapir til pyntingen.

Framgangsmåte: Forvarm stekeovnen til 185 grader. Smør og mel to like kakeformer på ­mellom 20 og 25 centimeter i diameter. Har du ikke to like, så går det an å steke kaken i to omganger, eller å bruke en langpanne. Smør og mel formene.

Vei opp mel og sukker, og sil over i en bakebolle sammen med bake­ pulver og vaniljesukker. I en mindre bolle blander du sammen melk og olje.

Hell de våte ingrediensene over i de tørre, og visp røren raskt og kraftig ­sammen. Dette bør ta maks et minutt. Fordel røren i formene.

Stek i 20 minutter. Avkjøl kakene i formene i ti minutter, før du løfter dem over på en rist.

Pass på at de er helt avkjølt før du begynner med montering og pynting.

Vaniljekrem: Rør sammen sukker og maisstivelse i en gryte. Del vaniljestangen i to på langs og ha i. Rør til slutt i melken, og kok langsomt opp under omrøring (viktig, så du ikke brenner kremen). Så snart den begynner å koke merker du at blandingen tykner. La den småkoke noen minutter mens du fortsatt rører, før du tar gryten av varmen. Avkjøl kremen i kjøleskap før bruk, da vil den tykne mer.

44

Pynt og montering: Lirk forsiktig kakebunnen ut av formen, og del forsiktig de i to horisontalt.

Hell melken over i en dyp tallerken.Gjør klar fatet du vil ha kaken på.

Dypp forsiktig den siden som ble skjært av den ene kakebunnen i melken (altså ikke den harde siden). Legg den over på fatet – den tørre siden ned. Smør på havrekrem, men spar to spiseskjeer av kremen til pynting av toppen på kaken.

Gjenta melkedynking med den andre delen av kakebunnen. Legg den forsiktig over den andre bunnen med den harde siden ned. Smør syltetøy over bunnen.

Så gjentar du melkedynkingen med den ene delen av den andre kake­ bunnen. Legg den forsiktig over syltetøyet med den harde siden ned. ­Fordel vaniljesaus over bunnen. Dynk den siste kakebunnen, og legg den over vaniljesausen med den harde siden opp.

Klipp en runding av matpapiret, den skal dekke toppen av kaken. Klipp den til sånn at du har to centimeter mellom rundingens ytterkant og kaketoppens ytterkant. La rundingen ligge på toppen av kaken, dryss bittelitt melis over den.

Rull ut marsipanlokket, eller kjevle ut marsipanen om du ikke har ferdig lokk. Bruk litt melis på benk, kjevle og fingre slik at marsipanen ikke klistrer seg. Legg marspianlokket forsiktig over kaken. Press det inntil på kantene, og bruk et pizzahjul til å skjære bort overflødig marsipan langs kantene.

For å lage de fine detaljene på toppen av kaken bruker du det samme pizzahjulet til å skjære åtte “pizzastykker” på midten av kakens topp, la strekene gå cirka halvveis mot kanten av kaken. Rull forsiktig stykkene opp fra midten av kaken og mot kanten. Når du har rullet opp alle løfter du ut bakepapirarket fra kaketoppen.

Smør resten av havrekremen utover området der du har tatt bort marsipanen, og fyll på med blåbær. Plassér bringebærene rundt kanten på kaken, topp det hele med et forsiktig dryss med melis, og vips er marsipankaken ferdig og klar til servering.

45

BEROLIGENDE, GRØNN OG OPPSTRAMMENDE MASKE Her kommer en ansiktsmaske av naturlige ­ingredienser for de som vil strammes opp litt til 50-årskalaset sitt, eller til alle andre som vil friske opp huden før en liten svingom på dansegulvet.

Tekst: Susanne Illustrasjon:

Ferløf Arntzen Herman Freng Billett

De fleste skjønnhetsproduktene vi finner på markedet inneholder ­stoffer som ikke er bra, verken for miljøet eller oss forbrukere. Kunstige ­konserveringsmidler, som parabener eller kjemisk fremstilte parfymestoffer er ikke bra for kroppen. De gir kun fordeler for produsenten, som tjener mer penger på kosmetikk med lang holdbarhet. Men skjønnhetsprodukter du finner i butikken er langt ifra det eneste alternativet. Det finnes en rekke naturlige og sunne ingredienser som du allerede har på kjøkkenet.

Alle ingrediensene er like sunne på huden som de er å spise. De kan ­mikses og eksperimenteres med. Ha det gøy!

Ingredienser: Agurk, aloe vera-gelé og naturell yoghurt Framgangsmåte: Kutt opp litt agurk i små biter og miks i en blender.

Tilsett 1 dl yoghurt og 2 ss Aloe Vera-gelé. Smør masken på ansiktet og la den være på i 10-20 minutter eller til den stivner, og vask den forsiktig av.

Agurk inneholder rundt 90 prosent vann og er en naturlig fuktighetsgiver til huden. Når den smøres direkte på ansiktet, kan den roe ned hoven hud, dempe ringer under øynene, forhindre kviser og beskytte mot sommer­ solas UV-stråler.

Aloe Vera-planten er fuktighetsgivende og saften fra planten strammer opp huden. I butikken er Aloe Vera mest vanlig i geléform, så pass på å investere i en som har en stor prosentandel ren Aloe Vera. Den brukes til å dempe kviser, rødhet, brannskader og sår, enten huden har vært utsatt for for mye sol eller sår fra brennmanet.

Yoghurt er fullt av B-vitaminer, og gir kroppen en bra fordøyelse. Når den smøres direkte på huden, kan den redusere kviser, infeksjoner og ringer under øynene. Den holder også huden ung og frisk, og du vil føle at den stråler.

46

PUTSJQUIZEN Quizmaster: Jørgen

Næss Karlsen

NATUR OG UNGDOM ­GJENNOM ÅRENE 1. Hvilket år ble Natur og Ungdoms sentralstyre etablert?

2. Hvilke to organisasjoner slo seg sammen for å starte NU? 3. Hvilket år flyttet hovedkontoret til Torggata 34?

4. I hvilken film fra 1992 var en av karakterene aktiv lokalt i NU? 5. Hvor mange ledere har NU hatt?

FJORD OG FJELL, I LYKKELIG DISHARMONI 6. Hvor mange nasjonale laksefjorder finnes det i Norge?

7. Hvem la i sin tid fram den såkalte “mineralstrategien”?

8. Hvilket fylke ligger Dalsfjorden i?

9. Hvilket reinbeitdistrikt kan Nussirgruva starte opp i?

10. Hvilke 5 land tillater sjødeponi?

MUSIKK OG MILJØ 11. Hvem skrev Framtida e vårres?

12. Hvem sang i 1970 om paradiset som måtte ofres for en parkeringsplass?

13. Hvilket band sang i 1989 om et hull i himmelen og og at bakken ble varmet opp på plata Doolittle?

14. Hvilken låt sang Marvin Gaye om oljesøl og forurenset fisk?

15. Hvem skrev diktet som sangen Dump I deponi er basert på?

1. 1988 2. Norges feltbiologiske ungdomsforening og Oslo Katedralskoles Naturvernforening 3. 1988 4. Giftige Løgner 5. 31 6. 29 7. Trond Giske 8. Sogn og fjordane 9. Fiettar 22 10. Norge, Chile, Tyrkia, Papua Ny-Guinea 11. Dag Kajander 12. Joni Mitchell, Big Yellow Taxi 13. The Pixies, Monkey Gone to Heaven 14. Mercy Mercy Me (The Ecology) 15. Fridtjov Urdal

FASIT: 47

ANNONSE

ANNONSE

Velg utdanningen som gjør deg relevant i fremtiden Ønsker du å bidra til livskraftig forandring? Både Norge og verden trenger mer kunnskap om fornybar energi, energieffektivisering og klimateknologi i årene som kommer.

ANNONSE

49

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE Oslo kommune

Oslo kommune gratulerer Natur og Ungdom med 50 års viktig arbeid for miljøet!

Vi har et stort ønske om at NUs engasjement blir en viktig del av mobilisering av hele byen når Oslo er Europas miljøhovedstad i 2019.

For kystens verdier www.rafisklaget.no

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

Parisavtalen krever handling nå !

Siste vindmølle i en av Norges største vindparker; Egersund vindpark, ferdigstilles i dag 8. september 2017 Elektrifisering av alle sektorer er viktig del av løsningen frem mot 1,5 graders målet.

Vi bygger 0-utslipps samfunnet!

Offsh Cruis Fred. Olsen & Co.

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

52