Rasmus Tennø Loe, Marius Moldsvor, Emma Eide Rydningen, Symre Johanne Aargaard, Idil Akdos, Joni Fagerheim Lundevall, Jon Vassenden, Per Midthun, Conrad Korshavn King, Ingebjørg Thorkildsen, Magnus Stenroos, Eri Melhus, Iver Strømsvold, Sandra Butoyi, Bror Tandberg, Karen Moberg, Elias Glomnes, Fay Farstad, Thea Birgitte Erfjord, Ragnhild Karvainen, Morten Hansen, Agnes Granli Lægreid, Nora Hagesæther, Karoline Weum Wessel, Laura Vaagland, Ingrid Gørrisen, Johanna Haukanes Leivestad, Ingvill Mathilde Torgersen, Sigrid Hoddevik Losnegård, Ylva Ullahammer Bordsenius
Illustrasjon
Saskia Wild, Maria Prestbøen, Bella Berg, Viktoria Aas, Sine Brox, Magnus Ruud, Ida Neverdahl, Per Midthun, Oda Haflan
Ansvarlig redaktør Sigrid Hoddevik Losnegård
Trykk Asker Print AS
Opplag 7000
Annonser Sollien Marketing
Putsj utgis tre til fire ganger i året. Medlemskap Natur og Ungdom inkluderer abonnement, og koster 50,første år, deretter 100,- årlig. Abonnement uten medlemskap koster 190/240 kroner årlig for privatperson/bedrift. Vil du abonnere? Skriv til medlem@nu.no eller send sms NU MEDLEM til 2002. Sms koster 50,-.
NU-kalender
Redaktørs intro
Leders tale
Om å kjøpe et valg
Fremveksten av fascisme
Viktige valgkampsaker for NU i valget 2025
Ikke ei bistandskrone å miste
Hvor mange hytter trenger vi egentlig?
Karoline (16) har ein plan for Noreg etter olja
Høns, håp og handling
Portrettintervju
BzZzz
Annonse: STUF
Det grønne paradokset
For eller imot EU?
Det finnes en plan – den heter MDG
Dikt: Din røyst er demokratiet sjølv
Fjordvoktarane ved Repparfjorden
NUrge rundt
QUIZ
KPolitikk utspiller seg ikke bare på Stortinget; politikk gjennomsyrer samfunnet, livene og relasjonene våre. Kroppen og helsen vår, hjemmene vi bor i, maten vi spiser, lokalmiljøet vårt, naturen vi omgis av, luften vi puster – hvorvidt klimamålene nås, økosystemers overlevelse, prisene vi betaler i hverdagen, er alle politisk bestemt.
Dette kan oppleves overveldende: Shit ... Er alt politisk? Ja, i sin kjerne. Heldigvis! Dette gir oss påvirkningsmakt. Vi har medbestemmelsesrett! Vi kan påvirke og få til endring. Det er også derfor det er så viktig at vi søker og forstår politikken. (Og organiserer oss!)
temaer som udetonerte bomber, vær vennlig og nysgjerrig. Men smør deg også med tålmodighet, og minn deg selv på at vi alle har masse å lære fra og av hverandre.
Og vær så snill: Stem på noen som tar miljø, naturvern og klima på alvor.
Godt valg!
ommer du fra et hjem hvor politikk livlig blir diskutert og luftet rundt middagsbordet? Eller kommer du kanskje fra et hjem hvor alt som er “litt politisk” leder til stillhet eller krangel? Tenker du at politikk er litt nisjete og ikke egentlig angår deg? I så fall tar du grundig feil. Hvis ikke du - hvem? Hvis ikke nå - når? MILJØKAMPEN TRENGER DEG! Send «NU MEDLEM» til 2002, 50kr.
Denne PUTSJ-utgaven handler om valget 2025. Det er ment til å bidra med å oppklare hvilke partier som er de beste, og minst verste, med tanke på miljø og klima. Vi har skribenter som tar for seg alt fra de viktigste sakene for NU dette valget; boligpolitikk, fremveksten av fascisme, samiske rettigheter, hytteutbygging og arealpolitikk, LO og klimapolitikk, og mye mer.
Samtiden preges av økende polarisering og mistillit. Det kan vi motarbeide. Snarere enn å behandle politiske
(PS: På gresk betyr “idiot” en person som ikke er interessert i politikk)
Ylva Ullahammer Bordsenius
Endeleg er det valår igjen! Folk strøymer til valbuene for å få karamellar og flyers frå alle partia dei kanskje vil stemme på. Under valkampen er politikken ute i gatene, folk ser meiningane sine spegla valkamp-slagord og løfter frå politikarar som vil hente stemmer. Er ikkje det fantastisk?
Sommaren og hausten i eit valår er den tida i eit demokrati der folk flest bryr seg om politikk. Det er den tida der folk klarer å kople sine eigne behov, ynskjer og draumar opp mot konkrete tiltak som kan gjere liva våre betre. For meg handlar dette valet, som alle andre, om korleis vi skal stoppe klima- og naturkrisa, og korleis det skal gjere at verda blir ein betre plass for oss alle.
Det finst ekstreme miljøaktivistar som hevdar at berre i eit diktatur kan ein gjennomføre reelle klimatiltak. Dei argumenterer blant anna med at ingen i Noreg ville gitt opp den gode levestandarden vår. Då stiller eg spørsmål ved kva som gjer at levestandarden vår er så god i dag? Og kva klimavenlege alternativ kunne gjort at fleire ville vore med på klimatiltak som faktisk ville auka vår levestandard, samstundes som vi kutta i forbruket vårt? (Eksempel på dette er jo kortare arbeidsdagar, mindre fokus på evig vekst, å lage og gjere tilgjengeleg produkt som varar lenge og gjer at vi ikkje brukar og kastar meir så mykje som vi gjer (vi er i verdstoppen på forbruk!!). Dette kunne vel hjelpt nordmenn og gjort oss lukkelegare?)
Eit anna argument mot at demokratiet kan stoppe klimakrisa er tungrodde politiske prosessar og ueinigheiter. Det er jo sant, ting går treigare når fleir-
talet er med på å bestemme, men dei som argumentera slik har misforstått noko grunnleggande klimakampen. Det er nemleg at urettferd og diktatur ikkje kan vere løysinga vår. For oss i NU handlar klima- og naturkampen om meir enn berre miljøet vårt. Det handlar om at verda skal vere ein god plass å leve, for alle.
Klimaendringane ramma allereie urettferdig. Klimatiltaka vi er nøydde til å innføre mot denne krisa må vere rettferdige og dei må fungere. Dei må gjere liva våre betre og lettare å leve. Slik vil fleire vere med på å implementere tiltaka, og fleire politikarar vil tørre å implementere dei.
Vi jobbar ikkje berre for ei verd der vi ikkje har ekstreme klimaendringar og naturkatastrofar. Vi jobbar mot diktatorar, vi jobbar mot menneskerettsbrot.
Vi jobba for ei verd der alle har mat å ete, ein stad å bu og eit godt liv. Ei verd der ikkje minoritetar blir robba for rettane sine frå majoritetsbefolkninga. For at dette skal vere mogleg, må vi få med oss fleirtalet, ikkje jobbe mot demokratiet vårt.
På denne måten er klimakampen ein del av all politikk. Vi skal byggje eit samfunn der vi ikkje lenger krev meir av kloden vår enn den tåla. Då treng vi ulike perspektiv frå folk som lev forskjellige liv for å vite kva dei treng i dette nye samfunnet, og korleis dei kan få sine behov dekka utan at det fører til klimagassutslepp eller unødvendig nedbygging av natur. Dette er demokratiet, sjølv om ting tek tid i eit demokrati.
Eg håpar at alle vi i Natur og Ungdom klarer å mobilisere krefter til miljøpartia i denne sommaren. Men eg håpar også at vi samlar krefter internt i dei store grå partia, som Arbeidarpartiet og Høgre, slik at desse partia også blir dregne i ei miljøvennleg retning. Sjølv som ein partipolitisk uavhengig organisasjon har vi valkamp å gjere: klima og natur skal vinne valet!
Tekst: Sigrid Hoddevik Losnegård, leiar av NU
Portrett av Sigrid Hoddevik Losnegård. Foto: Rasmus Berg
Foto: Maria Luisa Hughues
OM Å KJØPE ET VALG
Det er dyrt å drive valgkamp. Buss, campingvogn, pop-up telt, flyers, telefondeksler, kommunikasjonsrådgivere og alt annet dill betaler ikke for seg selv. Og selv om det sikkert er god butikk for Arbeiderpartiet å selge ullgensere med «sosialdemokrat» brodert i brystet, strekker det nok ikke til for å sende Støre og co på norgesferie i sommer. Da er det bra med en rik onkel, eller tjue.
Alle de norske partiene er nemlig helt avhengig av pengestøtte enten fra organisasjoner, privatpersoner, eller privatpersoner skjult som organisasjoner. Det kommer selvsagt ikke uten forpliktelser. LO hadde nok ikke gitt venstresiden 30 millioner dersom de ikke fikk lovnader om en bedre arbeiderpolitikk, eller fikk lede valgkomiteen til AP. Totalt ender pengestøtten til rødgrønne partier på rundt 57 millioner kroner1. 57 millioner til å vinne valget med, i bytte mot politisk makt og innflytelse.
Så utrolig urettferdig! Det tenker alle fall en håndfull av Norges rikeste, som til sammen hoster opp 75 millioner til de borgerlige par-
tiene2. Det uttalte målet er selvsagt et regjeringsskifte, men det finnes alltid underliggende motiver. For eksempel er det vanskelig å tro på at Høyre ønsker å gjøre noe med miljøproblemene i fiskeoppdrett når partiet får 8 millioner kroner direkte fra Gustav Witzøe. Skattepolitikk er også en gjenganger i disse onklenes begrunnelser. Blant annet anonyme givere som bruker Aksjon for Borgerlig Valgseier til å gi FrP 10 millioner kroner.
«Vi liker å se ned på andre, korrupte land. Land hvor pengene rår over alt, og oligarker får så godt som flytte inn i statsministerboliger»
Det er jo morsomt at så mange er villig til å betale så mye for skatteletter (det er nesten så man bare kunne betalt den jævla skatten...).
Vi liker å se ned på andre, korrupte land. Land hvor pengene rår over alt, og oligarker får så godt som flytte inn i statsministerboliger. Er vi så mye bedre
i Norge? Absolutt alle fra Rødt til FrP er kjøpt og betalt, dog noen i større grad enn andre. Hva har skjedd med politisk integritet? Kan vi stole på noen? Er vi slemmingene?
Heldigvis ikke. Vi har ingen Elon Musk som har flyttet inn på Stortinget, ei heller en gjeng tech-bros som skal se over og kutte i statsbudsjettet. Likevel kan det være verdt å huske på at alt partiene lirer av seg ikke bare kommer av ideologisk overbevisning, men at det gjerne ligger et økonomisk insentiv bak. Med mindre det er snakk om Jan Christian Vestre, som selv har gitt 14 000kr til Arbeiderpartiet. Der har du en ekte sosialdemokrat.
Tekst: Jon Vassenden
FRAMVEKST AV FASCISME
Kjøpt og betalt?
I mars kunne VG avsløre at Høyresiden får nesten 16,5 millioner kroner fra laksemilliardærer gjennom “Fellesaksjonen for privat verdiskapning og privat norsk eierskap”. At partier som Høyre og FRP har tette bånd til oppdrettsnæringen er ikke noe nytt, men det byr på problemer. De to partiene stiller seg blant annet kritisk til en strengere reguleringen av næringen, og sår spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den godt dokumenterte negative påvirkningen oppdrettsnæringen har på miljøet. At oppdrettsbaronene kan kjøpe til seg politikernes makt for å fremme egen agenda, er både skremmende og udemokratisk. Her burde noen gripe inn! (Hvor er de voksne?) Skjerpings!
Verda som me kjenner ho, blir skumlare og skumlare. Me har høyrt mykje om ”høgrebølgen” Europa, med AfD i Tyskland sin historiske oppslutning, og FrP i spissen her heime. Men på andre sida av dammen, borte Statane, ser me at fascismen berre tar meir og meir fast form.
Store Norske Leksikon beskriver fascisme som ”en samlebetegnelse på et knippe politiske ideologier og bevegelser som særlig kjennetegnes av høyreekstremisme, autoritarianisme og ytterliggående nasjonalisme.” og bygger vidare på at fascistiske rørsler er antidemokratiske og har imperialistisk og irredentisk politikk (som vil sei å erobre og gjenerobre landområder).
Det er opptøyar USA no, fordi Trumps immigrasjonspoliti har teke folk frå heimane sine. Folk med innvandrarbakgrunn Statane lever i konstant frykt, fordi dei blir henta på veg til skulen, til jobb, og til avslutningsseremoniar når dei akkurat har fullført utdanninga si. I mai kalla guvernør Tim Walz, Immigration and Customs Enforcement (ICE) for «Trump’s modern-day
Gestapo», og det finst ikkje noko meir konkret beskriving av ICE. Som prikken over i-en så hadde Trump ein militærmarsj for å feire bursdagen sin, noko som kun er gjort av andre autoritære leiarar. Til dømes; Adolf Hitler, Saddam Hussein og Vladimir Putin.
«Framover, er det viktig å stå saman. Inviter naboen du ikkje har snakka med før, på eit glas vin eller ein kopp kaffi»
Tidleg fjor sommar, oppløyste Frankrikes president den franske nasjonalforsamlinga, som gjorde at franskmennene måtte velje ein ny nasjonalforsamling. I første runden av valet så det ut som at høyrepopulistiske ”Nasjonal Samling” skulle få mesteparten av stemmene, og reint fleirtal i parlamentet. Under andre runde slapp akkurat venstrealliansen ”Ny folkefront” av med flest stemmer. Etter Stortingsvalet i 2021 hadde Arbeiderpartiet stor popularitet, noko
som snudde i januar 2022, i følgje meiningsmålingar. Høgre tok over på nytt som Noregs største parti. Jo lenger inn i regjeringsperioden me kom, jo meir høyrevridde blei meiningsmålingane. Så høyrevridde at i april 2024, så var det FrP som tok plassen for nest største parti, og blei Noregs største parti i november same året.
Framover, er det viktig å stå saman. Inviter naboen du ikkje har snakka med før, på eit glas vin eller ein kopp kaffi. Diskuter kva de skal stemme ved valet til hausten – og kvifor. Ver ærlege og kritiske med kvarandre, så me kan lære av kvarandre sine perspektiv. Ikkje ver redd for å vere usamd, og ikkje bli sint viss andre er det. Snakk saman, organiser deg, og kjemp dei kampane som rammar deg i kvardagen – anten det handlar om mental helse, naturkrisa, matprisane eller kollektivtransporten.
Det er viktig at me tek vare på kvarandre framover – for det er berre slik me tek vare på demokratiet.
De viktigste sakene for NU dette valget
Den kommende stortingsperioden er den siste før vi skal ha nådd målet om å kutte 50% av utslippene våre, og verne 30% av naturen vår på land og i havet. Denne stortingsperioden blir med andre ord utrolig viktig for klima og miljø!
Hav og fjord Vi er helt avhengig av levende hav og fjorder, men nå er de truet fra alle kanter. Oppdrettsnæringen tar knekken på villaksen, og må inn i lukkede merder. Gruvedumping og cruisetrafikk ødelegger fjordene våre, og må forbys. Vi jobber for at Norge skal slutte å ødelegge fjordene, og vil sette saken på dagsordenen under valget. Gjennom å sette søkelys på fjordsaker over hele landet, vil vi vekke miljøengasjement hos velgerne, og få folk til å ta kampen for levende fjorder når de stemmer i høst.
En enorm trussel for havene våre er Norges åpning for gruvedrift på havbunnen, som bryter totalt med forskernes råd og føre-var prinsippet. Det kan få katastrofale konsekvenser. Vi jobber for å bygge opp motstanden både partiene og i befolkningen, slik at en ny regjering skal stanse åpningsprosessen og innføre et moratorium (midlertidig forbud) for gruvedrift på
havbunnen, helt til vi har nok kunnskap til å bevise at mineralutvinningen kan skje uten at det skader livsviktige prosesser, som karbonlagring og det sårbare havmiljøet.
Natur
Naturen er selve livsgrunnlaget vårt, og vi trenger den til både mat, medisiner, materialer, og mye mer! I tillegg er naturen vårt viktigste forsvarsverk i møte med klimaendringene. Likevel fortsetter vi å bygge ned enorme mengder med natur, hver eneste dag. Noe av hovedproblemet er at ingen har ansvar for å ha oversikt over helheten av natur som forsvinner Norge. Derfor jobber vi med å informere både befolkninga og politikerne om hvor viktig det er å verne om det siste vi har igjen av natur, slik at vi har folk over hele landet som kan ta kampen for naturen der de bor.
En av de mest alvorlige natursakene som har skjedd de siste årene, er beslutninga om å elektrifisere Melkøya. For å sikre nok strøm til elektrifiseringa av Melkøya har regjeringa bestemt seg for å bygge ut 11 vindkraftverk og fire kraftledninger, midt noe av den mest verdifulle naturen vi har igjen. Dette nekter vi i Natur og Ungdom å finne oss i; vi krever at alle partiene bruker sin makt til å stanse elektrifiseringa, både før og etter valget.
Omstilling
Hvert eneste tonn CO2 som slippes ut handler om menneskeliv. For eksempel har forskere funnet ut at de tre nye norske oljefeltene Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving vil skape klimaendringer som kan forkorte livene til 100 000 mennesker1. Uka før valget skal lagmannsretten ta stilling til om hvorvidt tillatelsene som ble gitt til disse feltene er ulovlige eller ikke, Oljesøksmålet vi fører mot staten sammen med Greenpeace.
De største pådriverne av klimaendringene er jo olje, kull og gass. Det viktigste Norge kan gjøre både for klimaet og oss selv, er å slutte med oljeleting. Vi må få folket til å gjøre som Greenpeace sier (i en av sine berømte meme-karuseller på insta): stemme olja ut av Stortinget! Miljøpartiene er enige med oss i at ny oljeleting går på tvers av all logikk, og i at vi er nødt til å lage en plan for utfasinga, som sikrer en rettferdig omstilling. Oljefritt LoVeSe
har på skift vært SV og Venstre sin miljøseier i uendelige regjeringsforhandlinger tidligere, men i 2025 holder ikke dette lenger. Politikerne må Stå opp (bli med på markering 30.august), og tørre å vedta reelle begrensninger for den norske oljekåtskapen! Det er livsviktig.
Vår største kunde, Europa, beveger seg i rekordfart vekk fra olje og gass, tross det midlertidige behovet akkurat nå. Da må vi følge med timen. Heldigvis er Norge et av de aller best rusta landene i verden til å omstille seg. Vi har mange fordeler, inkludert kunnskapsrike arbeidere. Vi kan bare velge én retning, ikke to på en gang. Vi må slutte med oljeleting for å starte omstillingen.
Tekst: Johanna Haukanes Leivestad (fagansvarlig for hav), Symre Aargaard (fagansvarlig for natur) og Joni Fagerheim Lundevall (fagansvarlig for omstilling)
IKKJE EI BISTANDSKRONE Å MISTE
Rett etter at Trump kom til makta, kutta han nesten alle programma til den amerikanske bistandsetaten USAID. Dette er pengar som skulle gått mellom anna til familieplanlegging og livreddande HIV-medisinar i det globale sør. Flyktninghjelpen melder at dei som følgje av bistandskutta må stoppe med matutdeling i svoltramma Sudan. Forskarar har estimert at desse kutta vil kunne føre til opp mot 26 millionar dødsfall på verdsbasis.1 Kva konsekvensar bør desse dramatiske kutta få for norsk bistandspolitikk?
I Noreg har ein som mål å bruke ein prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) på bistand kvart år. Men langt frå alle desse midla blir brukt til utviklingsarbeid.
I fjorårets statsbudsjett var 3,7 milliardar av bistandsbudsjettet sett av til dekking av flyktningutgifter i Noreg.2
OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) tillèt at enkelte utgifter knytt til flyktningar og asylsøkarar sitt første år i landet kan takast over bistandsbudsjettet. Slik blir Noreg sjølv den nest største mottakaren av norsk bistand. Dette er pengar som i staden for å hjelpe verdas fattigaste blir verande i landet.
«Men langt frå alle desse midla blir brukt til utviklingsarbeid»
Klimafinansiering er og ein del av bistandsprosenten det norske systemet. Ein tredjedel av bistandsbudsjetta til medlemslanda i OECD går til klimafinansiering.3
Ekspertar har føreslått å dele norsk bistand to kategoriar4: ein kategori for
bistand, og ein for globale fellesgode, til dømes utsleppskutt og pandemihandtering. Då ville ikkje dei to kategoriane måtte konkurrere om dei same midla. Diverre vart det ikkje noko av denne ordninga.
Høgresida er ofte opptatt av meir «kostnadseffektiv bistand», at ein skal få mest mogleg igjen for pengane i bistandsbudsjettet og målbare resultat. FRP har ogso signalisert at dei berre vil bruke 0,7% av BNI på bistand, og at norske interesser skal leggje sterke føringer for bistandspolitkken. Eit regjeringsskifte vil difor kunne føre til ei omleggjing av bistandspolitikken til å prioritere meir kortvarige prosjekt som gir raske resultat, framfor langsiktig bistandsarbeid.
Møtt med dei internasjonale bistandskutta må Noreg forsetje å hjelpe det globale sør. Når stormakter som USA trekk seg ut av den internasjonale bistandsdugnaden, må andre land kome saman for å klare å tette hòlet og hindre at liv går tapt. For akkurat no treng verda alle den bistanden dei kan få.
1 2025. Dette betyr Trumps kutt bistand: Kan føre til dramatisk flere døde. 12 mai. https:// www.nrk.no/trondelag/dette-betyr-trumpskutt-i-bistand_-kan-fore-til-_dramatisk_-fleredode-1.17396976.
2 Prop. 1 S (2023-2024). Statsbudsjettet for 2024 Kap. 179. Stortinget.
3 OECD. 2024. «International aid rises in 2023 with increased support to Ukraine and humanitarian needs.»
4 Røst, Espen. 2023. Her er syv ekspert-tips som kan endre norsk bistand. 15 5. https://www. panoramanyheter.no/bistand-bistandsbransjenekstrem-fattigdom/her-er-syv-ekspert-tips-somkan-endre-norsk-bistand/336421
1 Expert opinion, Prof. Dr. Wim Thiery, Vrije Universititeit Brussel, Belgium (23/6/2024)
Tekst: Rasmus Tennø Loe, internasjonalt utval i Sosialistisk Ungdom
Fiskedamaksjon for havbruksmeldingen. Foto: Lovise Tokle Rannekleiv
Vardebrenning for Melkøya. Foto: Sebastian Goepel
Aksjonsleir i Hurummarka. Foto: Ingrid Eline Barrabés Gørrissen
COP27. Foto: Rasmus Berg
Vi trenger rettferdig boligpolitikk
Tekst: Conrad Amund Korshavn King
Illustrasjon:
Kristina Aas
Ide siste årene har Norge vært utsatt for store endringer. Samfunn, økonomi og kultur preges av disse endringene. Noen av endringene har negative konsekvenser for alminnelige folk, og det er lett å føle at det ikke er noe som kan gjøres for å forbedre situasjonen. Boligpriser har gått opp, samtidig som innbyggermedvirkning ikke alltid er reel. De økende boligprisene truer mange sin rett til bolig. Enten du kommer fra lavinntektsbakgrunn, er syk eller ufør, eller kanskje bare ung eller student, er retten din til et tilstrekkelig sted å bo svekket.
De negative endringene skyldes blant annet markedskreftene som har fått lov til å herje i det norske boligmarkedet for lenge, uten tilstrekkelig regulering. Den nåværende boligpolitikken vår prioriterer rettighetene til boligeiere, og prioriterer dermed økonomisk gevinst, fremfor livskvalitet. Denne politikken fører til større sosiale ulikheter i samfunnet vårt. Mange blir tvunget til å finne nye steder å bo, uten tilhørighet, eller tilstrekkelig levevilkår.
De samme markedskreftene, drevet av private aktører som kun har egen interesse og økt økonomisk profitt baktanke, er de samme kref tene som fortetter og fjerner mer og mer natur fra byene og landet vårt. Parkene og naturområdene i norske byer forvandles til næringsområder, eller til dyre boliger som ikke kommer flertallet til gode. Mennesker, uansett hvem eller hvor, har en rett på natur og et inkluderende offentlig byrom der alle kan komme sammen og ha glede av byene de deler.
Nå til høsten har du mulighet til å medvirke, og å bidra til en positiv endring for alle som bor i Norge. Stem på et parti som ikke vil la markedskreftene fortsette å herje i byene våre. Stem på et parti som vil fremme en rettferdig boligpolitikk og en bærekraftig byutvikling for alle!
«En grunn til at Norge har opplevd en negativ utvikling innen boligpolitikk og byutvikling, er manglende medvirkning»
En grunn til at Norge har opplevd en negativ utvikling innen boligpolitikk og byutvikling, er manglende medvirkning. Medvirkning er en nødvendig del av alle velfungerende samfunn. Det
I Norge finnes det nesten 500 000 hytter1 – de fleste står tomme mesteparten av året. Likevel bygges stadig mer natur ned, og i kommunale arealplaner legges det til rette for å doble antallet2.
«Vekst
for hvem? Og på bekostning av hva?»
Nordmenn elsker hyttene sine. Det er noe eget ved å labbe rundt i ullsokker, drikke pulverkaffe og høre vinden ule utenfor veggen du akkurat har satt nytt panel på. Men mens vi drømmer oss bort til peiskos og langrennsspor, vokser det frem en annen realitet: vi bygger ned naturen – et hyttefelt om gangen.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har avdekket at norske kommuner har satt av 1600 kvadratkilometer til hyttebygging. Det tilsvarer nesten fire ganger størrelsen på Oslo kommune.3 Over to tredjedeler av dette er skog – altså natur som lagrer karbon, demper flom, og huser et rikt artsmangfold. Bare 20 prosent av dette arealet er faktisk bygd ut, men i dagens tempo vil vi bruke 125 år på å bygge ut4 resten. Det gir oss fortsatt tid til å snu.
Hyttedrømmen med bismak Naturtap er en av de største truslene vi står overfor. Likevel har Norge dårlig oversikt over hvor mye natur som faktisk bygges ned. Og mens regjeringen snakker varmt om å sette natur og klima først, planlegges det fortsatt nye hyttefelt i urørt natur.
Det finnes heldigvis alternativer. Først og fremst: stopp utbygging av nye hyttefelt i verdifull natur. Så må kommunepolitikere tenke nytt – hvordan kan vi legge til rette for friluftsliv og lokal ver-
Med hytteutbygging bygger vi landet
diskaping uten å rasere landskapet?
Da må vi akseptere at vi ikke trenger én hytte hver. Deleløsninger, utleie og bedre kollektivtilgang til eksisterende hytter bør være en del av svaret.
«Men mens vi drømmer oss bort til peiskos og langrennsspor, vokser det frem en annen realitet: vi bygger ned naturen – et hyttefelt om gangen»
Naturvalg 2025?
Det er ikke bare miljøorganisasjonene som roper varsko. Seks av dem har gått sammen om å lansere Naturundersøkelsen, der norske velgere har blitt spurt om hva de mener om natursaker. Og tallene taler for seg selv: 53 prosent sier natur og klima blir avgjørende for stemmegivningen. 81 prosent mener naturopplevelser er viktige for dem, og 77 prosent vil at Stortinget tar ansvar for å stanse bit-for-bit-nedbyggingen av natur5
Det betyr at naturvern ikke er en særinteresse for folk med kikkerter og brodder. Det er en folkesak.
Så når politikerne i valgkampen kommer med lovnader om «vekst og utvikling», kan det være verdt å spørre: Vekst for hvem? Og på bekostning av hva?
Vi bygger landet, sies det. Men akkurat nå bygger vi det ned, bit for bit. Skal vi fortsatt ha et land å bygge i framtida, må vi slutte å ødelegge livsgrunnlaget vårt: naturen. Det er på høy tid å ta et steg tilbake – og la naturen få stå.
Tekst: Sandra Butoyi
Hytte-illustrasjon: Sine Brox
Illustrasjon: Kristina Aas
1 Blumentrath, Simensen, Nowell (2022)
2 Nagell og Leendertse (2025)
3 SSB (2025)
4 Westvik og Vaglid (2025)
5 Opinion (2025)
PARTIGUIDEN – KORT FORKLART
Jeg har lest de største norske partienes partiprogram forkant av valget 2025, og forklarer deg hva politikerspråket egentlig betyr. Ifølge Naturvernforbundets partiguide, som tok stilling til viktige klima- og miljøsaker, er det kun fire partier som får full grønn score: Rødt, SV, MDG og Venstre.
Jeg har lest de største norske partienes partiprogram i forkant av valget 2025, og forklarer deg hva politikerspråket egentlig betyr. Ifølge Naturvernforbundets partiguide, som tok stilling til viktige klima- og miljøsaker, er det kun fire partier som får full grønn score: Rødt, SV, MDG og Venstre.
Miljøpartiet de Grønne scorer, naturlig nok, grønt på Naturvernforbundets partioversikt. De er det eneste partiet i Norge med klima som eneste hovedsak, men vektlegger også solidaritet. De er for EU-medlemskap, og økt opprustning. De har god klima- og miljøpolitikk, i tillegg til politikk for bedre omfordeling i samfunnet og satsing på lokalt næringsliv. MDG har sagt at de utgangspunktet ønsker å samarbeide med rød-grønnside, men er åpne for samarbeid med de borgerlige partiene, så lenge det er uten FRP.
Ingen slagord, ingen løsninger. «Det haster å ruste opp»: eller, det haster å putte penger i det mest miljøfiendtlige og livstruende menneskelige foretagende. Høyre vil fortsette å lete etter olje og gass, og elektrifisere gassfeltet Melkøya. Det er krise for natur, reindrift og samiske menneskerettigheter. Høyre kommer ikke med noen konkrete løsninger for den forferdelige tilstanden til norsk lakseoppdrett. De ønsker «å bruke teknologi og metoder som reduserer miljøavtrykket». Hvilke? Ikke spesifisert. Altså: Ingen slagord, ingen konkrete løsninger.
Sosialistisk Venstreparti (SV) scorer også godt på Naturvernforbundets partiguide. Men SV vil styrke forsvarsevnen, og ruste opp. Champagnesosialistene vil dog gjøre dette på en ikke-privatiserende måte, og ønsker også å utvikle en sivil beredskapssektor som kan gjøre at de som ikke går førstegangstjenesten også kan føle seg hjelpsomme. Krig er den mest ødeleggende penismålekonkurransen mennesker kan delta i. SV har derimot gjennom de siste fire årene sørget for at regjeringens politikk ikke er utelukkende mørkegrå, så noen poeng scorer de definitivt der.
Senterpartiet vil senke drivstoffavgiften, altså gjøre det enklere å kjøre fossilbil, slite ut veiene og drite i miljøet. Sp vil også ruste opp, og ønsker ikke EU-samarbeid. Ifølge deres partiprogram fra 2025, vil partiet kartlegge hvordan utslippene fra Norges 50 største forurensere kan reduseres. Dette kan forstås som en lovnad om at de vil synse, prate og drikke kaffi. Senterpartiet vil telle med CO2 opptak i skog for å enklere nå klimamålet. Samtidig vil partiet øke midlene som gis til bygging av skogsveier. Det blir som å heie på og hylle en flink friidrettsutøver for så å spenne bein på henne rett etterpå. De gladkristne bibelbeltebeboende velgerne av KrF anerkjenner klimakrisen, men peker ikke på konkrete løsninger i sitt partiprogram. «KrF mener det haster å få på plass et grønt skifte!» står det på partiets hjemmesider, men hvordan? Ved å be til høyere makter og vente på dommedag? KrFs score på Naturvernforbundets oversikt matcher deres nye logo, den er gul og har forbedringspotensial.
Trygghet for framtida, eller: trygghet helt til hvite menn over 65 for lengst har blitt senil eller gått i graven og deres barnebarn må ta støyten. Klimameldingen for 2035, inneholder ingen konkrete mål for utslippskutt innad i Norge. Klimaforliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre åpner for at klimakvoter kan kjøpes fra land utenfor EU. Med andre ord er det en ansvarsfraskrivelse uten like, som å tisse i buksen for å holde seg varm. Arbeiderpartiet scorer gult i Naturvernforbundets partioversikt.
I NRKs partiguide har partiene selv fått velge sine fem viktigste punkter fra valgomaten, og her har Venstre blant annet: Det finnes menneskeskapte klimaendringer. Les: Vi sier vi er et klima-, og miljøparti, men vi konstaterer allmenngyldige fakta som ikke viser politisk vilje til konkrete tiltak. Venstre går til valg med god klimapolitikk, men deres potensielle samarbeidspartnere gjør at partiet mister troverdighet. Venstre tar klimakrisen på alvor, men ønsker likevel å samarbeide med Høyre og Frp.
Frihet til å velge er FrPs slagord. Det betyr frihet til å velge å ødelegge klima- og miljø i all overskuelig framtid. Der miljøpartiene MDG, SV, Rødt og Venstre kaller Arbeiderpartiets klimamål svake, kaller FrP dem urealistiske. Det er de muligens, når FrP fremdeles setter påstanden om at klimaendringene er menneskeskapte under tvil. FRP scorer dårligst på Naturvernforbundets valgguide, og det er det sannelig ikke vanskelig å forstå.
Jeg oppfordrer alle dere som har stemmerett ved høstens valg til å bruke den, og stemme grønt. Når verden går opp i limingen er det opp til hver enkelt å bruke den makten vi som borgere i et demokratisk land har, og hvis vi gjør det sammen, og roper høyt, er endring mulig. Hvis ikke du, hvem? Hvis ikke nå, når?
Hvis ikke du - hvem?
Hvis ikke nå - når?
MILJØKAMPEN TRENGER DE G!
Send «NU MEDLEM» til 2002, 50kr.
Tekst: Laura Vaagland (kulturredaktør i Putsj)
Urfolksrettigheter i et likegyldig demokrati
Hvordan skal det samiske samfunnet kunne stole på demokratiet når de folkevalgte gang på gang viser at de ikke bryr seg om oss?
Vi samer er ikke ukjent med å bli overkjørt. Altasaken, Fovsen og Jillen-Njaarke/ Øyfjellet er bare noen eksempler på ganger våre rettigheter blir ignorert til fordel for næring og penger. En kunne håpet at politikere hadde lært fra dette, men senest 6. mai 2025 vedtok Stortinget at olje, kortsiktig profitt og næringsinteresser er viktigere enn våre menneskerettigheter.
Stortinget, kongen og regjeringa har beklaget opptil flere ganger for overgrepene de har begått mot det samiske folk. Likevel beviser de gang på gang at dette ikke er mer enn overfladiske unnskyldninger. Det minner mer om når læreren ber en mobber om å si unnskyld, heller enn å faktisk rette opp problemet. Det er lett for politikere som vil bli gjenvalgt å ignorere minoriteters rettigheter når de utgjør en relativt liten del av velgermassen. Tross alt vil jo en minoritetsbefolkning alltid være mindretall i et demokrati der flertallet bestemmer. Likevel må regjeringen ikke glemme at de også er regjeringen til samer på norsk side av Sápmi.
på et mer subtilt nivå, gjennom landbeslag, tvangsslaktning av reinflokker, og mangel på ressurser til språk og kultur.
Vi blir født inn i et liv i kamp, og må kjempe for vår rett til å eksistere, til vi trekker vårt siste åndedrag. Slapper vi av et eneste sekund kommer et nytt selskap som skal pumpe alt liv ut av jorda, lufta, elvene og fjordene våre. Melkøya er bare toppen av isfjellet av systematisk undertrykkelse, assimileringspolitikk og menneskerettsbrudd som våre folkevalgte fortsatt begår mot det samiske folk.
«Vi har allerede blitt fratatt mer enn det vi har å gi. Mange politikere lever likevel i en bevisst uvitenhet om samisk kultur i sin uendelige jakt på profitt»
Ved valget til høsten står mye på spill. FrP vil legge ned sametinget. Selv om det egentlig er flertall mot elektrifisering av Melkøya, klarte ikke partiene å komme til enighet om et alternativt forslag. Høyreekstremismen er på fremmarsj og 1,5 graders målet henger en syltynn tråd.
Regjeringa sier de har lært av Fosen og tar samiske rettigheter på alvor, men fortsetter å begå nye overgrep. De 11 vindkraftparkene som er planlagt for å elektrifisere Melkøya utgjør en eksistensiell trussel mot reindrifta Finnmark. På Fosen var de 150 vindmøllene i beiteområdene til 2 reinbeitedistrikter nok til å utgjøre et menneskerettighetsbrudd; de var for forstyrrende for reinen og førte til for store ødeleggelser til at det ville være mulig å fortsette med tradisjonell reindrift. For å gjennomføre kraftpakke Finnmark har 1800 møller 14 ulike reinbeitedistrikter blitt sendt på høring. Dersom alle disse blir realisert, er det i gjennomsnitt ca. 128 vindmøller per distrikt. Det vil være katastrofalt.
Reindrifta er selveste bærebjelken for samisk kultur. Reindrift har gjennom de sterkeste assimileringsperiodene vært en essensiell del i å ta vare på språk, kultur og historie i alle deler av Sápmi. Det er en av de største grunnene til at samiske språk har overlevd i flere områder. Der man mista reindrift mistet man ofte også språket, gákti tradisjoner* og sin samiske identitet. Derfor er en trussel mot reindrifta en trussel mot all samisk kulturutøvelse.
Hva som kan gjøres har jeg ikke noe godt svar på. Stortinget beklager for fornorskning, men fortsetter med den samme politikken. De lager lover, men følger dem ikke selv. Høyesterett dømmer staten for brudd på menneskerettigheter, men møllene står der fortsatt. Vi blir fratatt mer og mer land, og skal i hvert fall ikke våge å klage; «har du ikke hørt at 40% av Norge er reindriftsareal? Grådige samer». Det hjelper ikke å påpeke at store deler av ”reindriftsarealene” ikke kan brukes til beite i det hele tatt.
Det er byer, veier, isbreer, innsjøer og mer. Vi har allerede blitt fratatt mer enn det vi har å gi. Mange politikere lever likevel en bevisst uvitenhet om samisk kultur i sin uende lige jakt på profitt. Dette går på bekostning av minoriteter og urfolks rettigheter.
Vi har kommet langt siden den offisielle fornorskningspolitik ken ble avskaffet på 60-tallet. Likevel fortsetter fornorskning
«Vi har kommet langt siden den offisielle fornorskningspolitikken ble avskaffet på 60 tallet. Likevel fortsetter fornorskning på et mer subtilt nivå, gjennom landbeslag, tvangsslaktning av reinflokker, og mangel på ressurser til språk og kultur»
Likevel er det fortsatt håp! SV, Rødt, MDG, Pasientfokus og FrP var med på et kompromissforslag for å finne et alternativ til elektrifiseringa med strøm fra land. Det er sterk lokal motstand mot hele prosjektet og det er kun 2 partier på Stortinget som ønsker elektrifisering fra land. Kampen er ikke tapt før møllene står der!
Derfor er det viktig at vi aldri gir opp kampen og at vi kjemper til siste slutt. ČSV!
Forklaringsboks:
* gákti/gappte/gaeptie: det nord/lule/sørsamiske ordet for tradisjonelle samiske klær, kofte på norsk. Disse har store variasjoner fra område til område og mellom familier. Gáktien forteller hvem du er, hvor familien din er fra, og kan fortelle om du er gift/ugift, og mer.
Denne tradisjonskunnskapen er en viktig del av samisk kultur, og er avhengig av kulturbærere som tar vare på kunnskapen og viderefører den til nye generasjoner
Tekst: Ingrid Gørrisen, (Regionsekretær i Natur og Ungdom)
Illustrasjon: Bella Berg
Oljesøkmålet!
Hva er egentlig greia?
Du har kanskje lest om det media, eller sett det Natur og Ungdom sin instagram-feed: vi har faktisk to olje søksmål gående. Ja, du leste rett. Det er nå to av dem. For å forstå hvorfor, må vi tilbake til 2016.
Tekst: Eri Melhus (nestleder NU og aktiv i søksmålene)
Da gikk Natur og Ungdom sammen med Greenpeace til søksmål mot staten fordi oljevirksomhet i Arktis bryter med menneskerettigheternærmere bestemt vår rett til et levelig miljø. Dette søksmålet tapte vi tingretten, lagmannsretten og i høyesterett. Vi venter fortsatt på at saken skal behandles i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, men det er ikke så relevant akkurat nå. Det som derimot er relevant, er en seier vi fikk da vi tapte i høyesterett i 2020. Domstolen ga oss rett i at globale forbrenningsutslipp skal være utredet før det gis tillatelse om produksjon og drift (PUD). Det er her oljesøksmålet kommer inn. Staten har nemlig ikke fulgt opp dette, og har gitt haugevis av tillatelser til nye oljefelt uten å beregne globale forbrenningsutslipp.
Derfor gikk vi igjen til søksmål mot staten på grunnlag av de ulovlige tillatelsene på de tre oljefeltene Yggdrasil, Breidablikk og Tyvring.
Desember 2024 : Vi møter staten i EFTA-domstolen for å behandle hovedsaken der. Vi vinner og domstolen bekrefter at det er ulovlig å godkjenne nye olje- og gassfelt uten å beregne de globale utslippene ved forbrenning.
Mars 2025: Midlertidig forføyning blir behandlet i Høyesterett. Vi vinner, og den midlertidige forføyningen blir gjeninnført. Det er her det nye søksmålet kommer inn... Staten vil ikke innse at de har tapt, og har fortsatt å gi nye tillatelser til oljefeltene. Vi vurderer en rekke ulike metoder for at staten skal følge dommen fra høyesterett, og lander på å ta ut en ny forføyningssak mot staten. Dette er fordi vi er helt sikre i vår sak, og vet at staten ikke kommer til å respektere seieren vår i Høyesterett.
Vi regner det ikke som et nytt søksmål fordi det skal ha en rask skriftlig behandling, men formelt sett er det et søksmål. Det er i skrivende stund ikke blitt behandlet, så hvis du lurer på hva resultatet ble, kan du sjekke nu.no/ oljesoksmaal
Saken kort oppsummert: 2023: Vi møter i tingretten – vi vinner, og tingretten innfører midlertidig forføyning (midlertidig stans for tillatelser på feltene)! Nå har saken to deler. Vi velger å kalle dem hovedsak og forføyningssak.
«Staten har gitt haugevis av tillatelser til nye oljefelt uten å beregne globale forbrenningsutslipp»
Staten anker begge deler og sender hovedsaken til EFTA-domstolen. Det godkjennes og behandles senere i Luxembourg. (Kommer tilbake til dette)
September 2024 : Forføyningsaken behandles i Lagmannsretten. Her taper vi og kjennelsen om midlertidig forføyning oppheves. Dermed kan staten gi nye tillatelser til noen av de tre oljefeltene. Vi anker denne dommen til Høyesterett.
5. EFTA-domstolen
Domstolen for landene som har signert EØS-avtalen med EU, altså Norge, Liechtenstein og Island. Domstolen består av tre dommere, en fra hvert medlemsland. Her avgjøres tvister mellom landene om hvordan man skal tolke og bruke EØS-avtalen, og om man følger de reglene landene har forpliktet seg til gjennom avtalen.
4. Midlertidig forføyning
Midlertidig forføyning er noe en domstol kan innføre for å midlertidig sikre et krav frem til saken er ferdig behandlet i videre domstoler. I oljesøksmålets tilfelle har det betydd at oljefeltene har fått midlertidig stans. Staten har ikke kunne dele ut nye tillatelser som oljeselskapene trenger for å for eksempel bygge oljeplattform eller starte driften.
FAKTABOKS
1. Tingretten
“Domstol i første instans”; det første stedet saker behandles. Behandler sivile saker, forvaltnings- og straffesaker. Avgjørelser på ett nivå kan ankes til neste nivå. Avgjørelser her kan derfor ankes til lagmannsretten.
2. Lagmannsretten Andre nivå i norsk domstolssystem og ankedomstol fra saker i tingretten (både sivile og straffesaker). Det finnes seks lagmannsretter i Norge, og området hvor en lagmannsrett har sin myndighet kalles lagdømme.
3. Høyesterett
Norges øverste domstol. Har som hovedoppgave å sørge for at lovgivning blir tolket og anvendt korrekt, og dømmer både i sivile saker og straffesaker. Overordnet dømmer Høyesterett i siste instans og har hele landet som rettskrets. Det er bare noen få og veldig viktige saker som kommer opp i Høyesterett.
–
Stormarkering
for
klima og natur!
Eidsvolls plass Oslo og i byer over hele landet, til stormarkering før høstens valg. Bli med du også!
Tekst: Ingebjørg Torkildsen (fagrådgiver i Naturvernforbundet) og Magnus Stenroos (sentralstyremedlem Natur og Ungdom)
Siste sjanse for klimamålet
Politikerne gjør ikke nok for å stanse klima- og naturkrisen. Vi vet at mange fortsatt bryr seg, men at engasjementet drukner i et ellers stappfullt og dystert nyhetsbilde. Vi må nå vise at vi er mange som bryr oss og er klare for å ta kampen for rettferdig klimaomstilling, og å ta vare på naturen.
Derfor går Natur og Ungdom sammen med 40 andre organisasjoner for å mobilisere til en stor nasjonal markering før valget. Målet er å sette klima og natur på dagsorden og sørge for at dette blir miljøvalget vi trenger.
Markeringen heter Stå opp! Vi må stå opp for å redde verden, vi står opp for naturen vår, og vi skal vekke politikerne. Markeringen skal bli bred og favne hele miljøbevegelsen, og alle som bryr seg om klima og natur.
Det er enkelt å bli med: Gå på staaopp.no for å se hvor markeringene arrangeres, og hvem du kan ta kontakt med for å bli med!
Ta vare på kloden - på alle måter
I en tid hvor verden blir stadig mer polarisert og brutal – med krig i Europa, klimaansvar som fraskrives i store land, og ytre høyre på fremmarsj – er det
ekstra viktig å stå sammen om det som virkelig betyr noe. Fellesskapet er viktigere enn noen gang og det er derfor vi har samlet 40 organisasjoner som står sammen om denne markeringen. Noen prøver å sette sikkerhetspolitikk opp mot klima og natur, og dette vet vi ikke stemmer. I en urolig verden er det også viktig at vi tar vare på kloden, og at vi står sammen. Sammen skal vi stå opp – for det som teller.
Inkluderende
Selve markeringen skal være bred, og fylt med kultur og musikk og gøye aktiviteter. I Oslo skjer markeringen foran Stortinget, men det planlegges også markeringer i flere andre byer landet. Det er mange som vi vet er enige med oss, men som ikke alltid tør å stille opp på markeringer fordi de ikke føler seg hjemme. Det skal vi gjøre noe med på denne markeringen. Vi håper alle som er enige med oss og vil stå opp for klima og natur blir med. Vi ønsker at de som har deltatt på markeringen skal føle på håp, motivasjon og fellesskap.
På tide å stå opp – for det som teller!
La oss stemme på systemendring
Valgkampen er full av forslag til teknologiske løsninger på klimakrisa. Men vi får ikke en rettferdig og bærekraftig verden av å elektrifisere oljeproduksjonen eller drømme oss bort om anlegg som fjerner CO₂ fra lufta. Vi trenger politikere som tør å ta tak i rotårsakene til økt ulikhet, naturtap og klimaendringer, nemlig hvordan det økonomiske systemet vårt er organisert.
Tekst: Thea Birgitte Erfjord (leder i Spire)
Prisen for teknologioptimisme
Dagens økonomiske system fremmer evig vekst på knappe ressurser, utnytter folk og natur, og fører til økte forskjeller, klimaendringer og miljøødeleggelser. Dette er Norge aktivt medskyldig i. Nordmenn er verdenstoppen på overforbruk, og regjeringa har ingen planer om å fase ut fossilnæringa med det første. I stedet for å endre dette, fokuserer altfor mange politikere på å utvikle teknologi som lar oss fortsette som før.
«Hvis evig vekst forblir målet for en sunn økonomi, vil også profitt og overforbruk fortsette å vinne over klima, natur og mennesker»
De teknologiske løsningene vi blir lovet at skal stanse global oppvarming, krever også enorme ressurser. Strømledere, elbildeler og karbonfangst- og lagringsmaskiner lages med metaller og mineraler som ofte kommer fra gruver i land i det globale sør. Her må ofte lokalsamfunn rundt gruvene betale prisen for teknologien vår med massive miljødeleggelser og farlige, helseskadelige arbeidsvilkår. Det er grunnleggende urettferdig.
Vi må vekk fra vekst
Mange norske politikere mener vi kan snu dette ved å satse på grønn økonomisk vekst, hvor teknologiutvikling og effektivisering gjør at vi kan fortsette å produsere mer og mer, uten å påvirke miljøet. I virkeligheten har vi ikke noe bevis for at denne frakoblinga mellom vekst og miljøødeleggelser er mulig.
Hvis evig vekst forblir målet for en sunn økonomi, vil også profitt og overforbruk fortsette å vinne over klima, natur og mennesker. For å få en rettferdig løsning på klimakrisa, er vi nødt til å tenke nytt om økonomisk vekst. Vi må vekk fra vekst som mål, og heller måle Norges velstand naturens tilstand og menneskelig tilfredshet og velferd.
En rettferdig og bærekraftig verden er mulig
Vi får ikke en trygg økonomi for mennesker og miljø med dagens økonomipolitikk. Heldigvis styres ikke økonomien vår av naturlover, men av politiske valg. Gjennom å organisere oss og samarbeide på tvers av organisasjoner kan vi skape systemendring. Systemendring, vekk fra dagens økonomiske system, er vår tids viktigste middel for å skape en rettferdig og bærekraftig verden.
DETTE
VALGET BETYR ALT
Gi naturen en stemme i stortingsvalget
Spis skogen i høst!
– En kort guide til trygg sanking av sopp for nybegynnere og viderekomne.
Sensommeren er det store startskuddet for soppsesongen i Norge. Nå bugner skogen av alt fra kantareller til fluesopper. I parker og plener kan du finne både god matsopp og små giftige luringer. Hvordan skal man egentlig finne ut hva som er trygt å spise i denne jungelen av sopp? Her er våre tips til en trygg og trivelig soppsesong:
Sopptur med guide
Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) arrangerer soppturer med flinke turledere over hele landet. Disse er ofte billig eller gratis å delta på. NSNF har også en ungdomsgruppe for deg mellom 15 og 30 år, som heter Ung sanker. Følg @ungsanker på Instagram for oppdateringer om arrangementer nær deg.
Soppkurs
I høst arrangeres det flere soppkurs for nybegynnere og viderekomne, spesielt i de store byene. Vi har også digitale soppkurs som kan kjøpes nettbutikken til NSNF og gjennomføres online i ditt eget tempo.
Fysisk soppkontroll
På søndager arrangeres det gratis fysisk soppkontroll i store deler av landet. Her kan du komme med en kurv full av sopp, så sjekker vi at du ikke får med deg noe giftig hjem.
Digital soppkontroll
Denne gratis appen er bemannet av soppsakkyndige som er trent å identifisere sopp fra bilder. Her får du raskt svar på om det du kan spise det du har plukket.
Godt soppvett
Enten du er nybegynner eller verdensmester, så er det et par ting du alltid må huske på. Plukk sopp én og én, aldri røsk opp en stor klase med sopper. På denne måten slipper du å få med deg giftige blindpassasjerer. Lær deg også kjennetegnene på de aller giftigste soppene, slik at du kan unngå dem. Og sist, men ikke minst – aldri spis sopp du ikke er 100% sikker på hva er!
Tekst: Nora Hagesæther (ung sanker/ Norges sopp- og nyttevekstforbund)
Grafikk: Natanya Hercz
Digital soppkontroll: En levende soppkontrollør ser på dine bilder! Åpen fra 1. juli til 31. oktober. Soppkontroll.no
En levende soppkontrollør ser på dine bilder! Åpen fra 1. juli til 31. oktober. soppkontroll.no
«Kva er det til middag?» spør du. Smakslaukane stemmer i. Kva vel du? Kor og når et du? Dette er eit kvardagsleg middagsspørsmål kring potet-politikk. Still spørsmåla, søk svara og påverk samfunnsutviklinga kring resursbruk, fordeling, helse, kultur og vanar. Denne utgåva av PUTSJ handlar om politikk, og Landbruksalliansen bidrar.
Tekst: Emma Rydningen
Illustrasjon: Saskia Wild
Logo/illustrasjon: Ida Neverdahl
Bonden – den bufaste, lever i skvis Webinarserien «Frå sjølvforsyning til samberging», vart lansert av Landbruksalliansen våren 2025. Serien syner eit nettverk basert på mangfald, omsorg og nøysamheit, der ein drøftar matsystemet i Noreg. Vi drøftar relevante potetpolitikkproblemstillingar som svekt matsikkerheit og beredskap, tap av natur, klimaendringar, skeiv ressurs- og maktfordeling, nedlagde gardsbruk og fråflytta bygder.
makt til å definere retninga for jordbruket. Bonden blir pressa til å dimensjonere gardsdrifta etter teknologien, i staden for dei miljømessige forutsetningane på garden.
Frå teknologiske til biologiske løysningar
Dei samanvevde utfordringane resulterer i ei urovekkande låg sjølvforsyningsgrad. Korleis sikre oss nok næringsrik mat, no og framtida? Samanlikna vi oss i Skandinavia, er Noreg dårlegast i klassa, med ei sjølvforsyningsgrad på berre 46,4%3. Til samanlikning er Finland 70% sjølvforsynte.
«Dei samanvevde utfordringane har ei urovekkande låg sjølvforsyningsgrad» «I industrilandbruket løner det seg å gje drøvtyggjarar fôr dei ikkje er skapt for å ete!»
I løpet av dei siste 25 åra har det blitt lagt ned snitt 100 gardsbruk månaden.1 Politikken presser bønder til å effektivisere, og drive større areal. Dei må investere i dyrare maskiner, bruke meir kunstgjødsel, kraftfôr og sprøytemiddel. Med stort investeringspress blir gjelda i norsk jordbruk større enn inntekta, samstundes som den norske gardbrukaren lever under låginntektsgrensa med ei gjennomsnittleg netto næringsinntekt på 257 300 NOK.2 For å ha levedyktig økonomi er difor 82% deltidsbønder, som må ta på seg anna lønna arbeid i tillegg.
Røtene til utfordringane har ei utopisk tru på evig økonomisk vekst med påfølgande politisk press om å «inntektsoptimalisere». Det teknologiske og administrative perspektivet har fått
Landbruksalliansen er urolege for at nødvendige sjølvforsyningssamtaler endar med kortsiktige, isolerte og teknologiske løysningar. Til dømes skal mjølkeroboten auke effektiviteten i drifta, medan metanhemmarar skal redusere utslepp frå flokken som veks. Når ansvaret ligg på den enkelte gardbrukar, verker tiltaka strukturdrivande og fører trenden med færre og større bruk vidare.
Berekraftig jordbruk krev systemendring på politisk nivå. Vi ser beite som ei naturleg og effektiv løysing på metanproblematikken. Forsøk viser at bruk av beite
kan redusere metanutslepp opp mot 28 %, medan metanhemmarar i Noreg gjev ein reduksjon på berre 15 %. Dette fordi beiting av grovfôr (gras av god kvalitet) reduserer bruken av kraftfôr og bidreg til karbonbinding i jorda.4 Kunstige metanhemmarar er eit døme på kortsiktig problemløysing. I industrilandbruket løner det seg å gje drøvtyggjarar fôr dei ikkje er skapt for å ete!
«Tilskotssystemet må endrast, frå kvantitet til kvalitet, til å få fleire dyr på utmarksbeite»
Matjorda er meir enn berre åker. Kulturlandskapa våre vitnar om tusenvis av år med tradisjon for utmarksbeite. Resultatet av industrialiseringa er at utmarka gror igjen. Tilskotssystemet må endrast, frå kvantitet til kvalitet, til å få fleire dyr på utmarksbeite. Det må løne seg å erstatte importert fôr med eigeprodusert.
Frå frykt til frukt og potet
For å sikre norsk matproduksjon, må vi ha jordbruk i heile landet – spreidd i alle klimasoner med individuell mangfald på gardane. Slik vert beredskapen sikra om ekstremvêr råker delar av landet. Primærnæringane er (immun) forsvar for samfunnet! Også trampolineflekken din kan dyrkast med “topp fem”: potet, kvitlauk, rødbete, grønkål og bondebønner – urter som bonus!
Kong Haakon VII vedtok under 2. verdskrig allmennyttige formål kring parkar og kyrkjegardar og sette sjølv gong med potetåker i Slottsparken. Oslo er framleis ein av Norges største fruktkommunar etter majestetens iver å plante frukttre. Gjer som kongen: dyrk og konserver!
Ete oss levande Landbruksalliansen meiner løysingar på miljø og forbrukskrisa, er å kople folk til mat og jordbruk. Måltid samlar folk! Kjøkenbordet er arena for problemløysing. Ein tyggjer, smattar, stiller spørsmål, lyttar og har tid til drøfting og å sjå ting frå ulike vinklar. Diskuter mangfald, omsorg og nøysamheit ved ditt neste måltid.
Samberging handlar om å berge saman, der livskvalitet blir målt relasjonar. Mangfald av relasjonar definera økosystemet si kraft, og folk er naturleg del av kretslaupet. Samberging er ei praksisrørsle – synleg skulehagar, andelsbruk, delingsøkonomi og berekraftige bufellesskap – som opnar for rettferdig og regenerativt matsystem, både lokalt og globalt. Landbruksalliansen stiller seg bak mangfald! Det er umoderne å fortsetje eit politisk og økonomisk system som er avhengig av vekst og utarming av ressursar!
Takk for maten!
1 Bjørlo, B. 2024. Gardsbruk, jordbruksareal og husdyr. NIBIO. Tilgjengeleg frå: https://nibio.no
3 Helsedirektoratet. 2024. Utviklingen av norsk kosthold. https://www.helsedirektoratet.no
4 Serikstad, Grethe Ringheim. 2024. “Beiting gir mindre metanutslipp.” NORSØK. Tilgjengeleg frå: https://www.agropub.no/fagartikler/beiting-girmindre-metanutslipp
DEMOKRATI ER NOE MAN GJØR, IKKE
NOE MAN HAR
Den siste tiden har alle øyne vært rettet mot USA, og Trump sine siste påfunn har fått samtlige demokratitilhengere til å skjelve. Det har blitt smertefullt tydelig at demokratiet ikke er en stolt og urokkelig ørn, men snarere en pjuskete fugleunge som krever kontinuerlig omsorg og ettersyn. Likevel er det vanskelig å se for seg at noe lignende skulle skjedd i Norge. Står demokratiet i Norge en særstilling, eller er det mulig at også vi lar oss påvirke av den antidemokratiske vinden som feier over verden?
«Det er avgjørende for et demokrati at man har aktive borgere som holder øynene oppe for forslag og vedtak som utfordrer demokratiske prinsipper»
For å skjønne hva slags trusler demokratiet vårt står overfor, er det viktig å være bevisst på at demokratiet dreier seg om mer enn å gå til valgurnene hvert fjerde år. Valg og folkestyre er en viktig del av et fungerende demokrati, men det er også menneskerettighetene, maktfordelingsprinsippet, og en fungerende rettsstat. Dersom man skulle skrevet en fullstendig forklaring på hvordan det står til med demokratiet i Norge, ville det nok blitt en hel rapport – og de finnes det mange av. I stedet nøyer jeg meg med å ta for meg noen utviklinger som har utfordret demokratiet i Norge den siste tiden.
En sak som har fått stor oppmerksomhet i det siste er regjeringens forslag om endringer i den såkalte sivilbeskyttelsesloven. Sivilbeskyttelsesloven er hovedsakelig en kriselov, som skal sørge for effektiv ledelse tilfeller som krig, terror eller naturkatastrofer. Sånn sett virker det som en relevant lov å oppdatere i 2025, men oppmerksomheten som regjeringens forslag vakte, var langt fra positiv.
I et innlegg på Facebook skrev juristen Benedikte Høgberg om hvordan lovforslagene i prinsippet vil føre til at Stortinget gir fra seg sin lovgivende makt til Regjeringen krisesituasjoner. Mange
vil nok tenke at det høres fornuftig ut at regjeringen Støre kan ta kjappe avklaringer i situasjoner hvor det virkelig gjelder, men det er en rekke utfordringer med en slik lov.
«Domstolene må være uavhengige, og ha mulighet til å bryte inn når
Regjeringen eller Stortinget bestemmer ting som bryter med våre rettigheter»
For det første gjelder ikke loven bare regjeringen Støre, men også alle fremtidige regjeringer. Historien forteller oss at udemokratiske ledere ofte får makten sin gjennom demokratiske valg, men at de senere bruker makten sin til å bygge ned de demokratiske systemene rundt seg. I utgangspunktet skal maktfordelingsprinsippet beskytte oss fra slike påfunn. Problemet med lovforslaget er at det rokker ved grunnleggende sider av maktfordelingsprinsippet, og derfor gjør det vanskeligere for Stortinget å kontrollere hva Regjeringen gjør.
En annen utfordring med forslaget er at det ikke er definert hva slags situasjoner som er alvorlige nok til at regjeringen får disse fullmaktene. Det holder at regjeringen selv anser det for å være en situasjon som truer Norges sikkerhet. Det betyr at det ikke er noe i lovteksten som hindrer en regjering fra å erklære
«Det er avgjørende for et demokrati at man har aktive borgere som holder øynene oppe for forslag og vedtak som utfordrer demokratiske prinsipper»
krisesituasjon hver gang de har lyst til å få gjennom noe de ikke har flertall for på Stortinget.
I en slik situasjon er det helt avgjørende at den tredje parten i maktfordelingsprinsippet fungerer slik den skal. Domstolene må være uavhengige, og ha mulighet til å bryte inn når Regjeringen eller Stortinget bestemmer ting som bryter med rettighetene våre.
For mange nordmenn virker det fjernt å drive utvelgelse av dommere på den måten som gjøres i USA i dag, hvor politisk ståsted er avgjørende for å bli utpekt. Men visste du at vi har politiske valgte høyesterettsdommere også Norge? Innstillingen til hvem som skal bli Høyesterettsdommere lages riktignok av et uavhengig organ, men til syvende og sist er det regjeringen, gjennom Kongen i Statsråd, som velger.
Heldigvis følger Regjeringen som regel den uavhengige innstillingen, og velger ikke dommere på bakgrunn av politisk ståsted. Likevel er det relevant å spørre seg om det er lurt at domstolenes uavhengighet skal stå og falle på godviljen til en sittende regjering, eller om det finnes bedre måter å løse det på. Det viktigste er uansett at befolkningen er klar over at vi har politisk valgte dom-
mere i Norge. På den måten kan vi følge med på hvordan regjeringen benytter makten sin, og være et kontrollorgan for god demokratisk styring i Norge.
Det er avgjørende for et demokrati at man har aktive borgere som holder øynene oppe for forslag og vedtak som utfordrer demokratiske prinsipper. Sivilbeskyttelsesloven har blitt et godt eksempel på hvordan et enkelt vedtak kunne satt viktige demokratiske prinsipper i fare. Det så lenge ut til at endringene skulle skli rett gjennom, uten særlig mye debatt. Saken hadde fått lite oppmerksomhet i media, og ble i grunnen ansett som relativt ukontroversiell.
Det var takket være Benedikte Høgberg sitt Facebook-innlegg at saken om Sivilbeskyttelsesloven ble løftet opp i lyset, og at endringene siden ble forkastet. Det minner oss om hvor stor betydning det har at vi engasjerer oss. Demokratiet er skjørt, men vi kan klare å ta vare på det. Det krever bare av oss at vi velger å jobbe for det. Demokratiet er nemlig ikke noe vi har, men noe vi gjør.
Tekst: Symre Johanne Aargaard (sentralstyremedlem i Natur og Ungdom) Collage/grafikk: Natanya Hercz
Klassens skjulte perle
klovn
Klassens streber
Klassens bråkebøtte
Klassens streite kar
flinkis
Klassens glow-down
Klassens
Klassens
med ungdomspartiledere
Tekst: Magnus Stenroos (sentralstyremedlem Natur og Ungdom)
Tobias Stokkeland (Grønn Ungdom, GU)
Hva er ditt soundtrack for 2025?
Ivy av Frank Ocean
Hvem er din favorittpolitiker (utenfor ditt eget parti)?
Klink, det er Kari Elisabeth Kaski
Hva er din viktigste kampsak for valget?
Utfasing av olja!
Hva hadde vært din drømmeregjering?
Det hadde vært AP, MDG, SV og Venstre
Hva er det første du hadde gjort om du ble statsminister i morgen?
Satt ned et utvalg for utfasing av norsk olje
Hvem er din favorittpolitiker (utenfor ditt eget parti)?
Det må bli Ine Marie Søreide fra Høyre. Hun er solid når det kommer til utenrikspolitikk, hun oppleves som en mer moderne og progressiv Høyrepolitiker.
Hva er din viktigste kampsak for valget?
Det er at vi når klimamålene, og da må vi stanse oljeletingen. Så er det viktig for meg at vi melder Norge inn i EU.
Hva hadde vært din drømmeregjering?
Hvertfall Høyre og Venstre.
Hva er det første du hadde gjort om du ble statsminister i morgen?
Stanset oljeletingen en gang for alle.
Audun Hammer Hovda (Sosialistisk Ungdom, SU):
Hva er ditt soundtrack for 2025? The winner takes it all!
Hvem er din favorittpolitiker (utenfor ditt eget parti)?
Jeg er veldig glad i Knut Arild Hareide, han er ikke aktiv disse dager, men han er så koselig!
Hva er din viktigste kampsak for valget?
For meg kommer boligpolitikk å være viktig. Sikkert fordi jeg er i en alder jeg må tenke på å kjøpe et sted å bo. Det er veldig stor avstand mellom hvor alvorlig problemet er og hvor mye man gjør med det. Det er stort behov for en ny boligpolitikk.
Hva hadde vært din drømmeregjering?
Amrit Kaur (Rød Ungdom, RU):
Hva er ditt soundtrack for 2025? Fack, kan jeg åpne Spotify faktisk? Jeg er veldig glad i «Slow Jam» av Isah, men også det nye albumet til Cezinando.
Hvem er din favorittpolitiker (utenfor ditt eget parti)?
Andreas Unneland, fordi han spitter facts på tiktok.
Hva er din viktigste kampsak for valget?
Omar Svendsen Yagci (Unge Venstre, UV):
Hva er ditt soundtrack for 2025?
Vi skal jo vinne valget, så det er jo «We are the champions».
Stopp pornokulturen, voldtektskulturen, eller hva enn du vil kalle den. Palestina er også en av de viktigste sakene.
Hva hadde vært din drømmeregjering?
Rødt. Vi er jo imot å gå inn i regjering, så vi kan gjøre det hvis det bare er Rødt. Men nå til valget? SV og AP.
Hva er det første du hadde gjort om du ble statsminister i morgen?
Kutte alle investeringer oljefondet har i Israel. Kutt dem.
Hva er din viktigste kampsak for valget?
At man skal ta hele Norge i bruk, og det skal gå an å leve gode liv hele Norge.
Hva hadde vært din drømmeregjering?
Det er for enkelt, jeg vil at Senterpartiet skal sitte alene i regjering.
Hva er det første du hadde gjort om du ble statsminister i morgen?
Da hadde jeg sovet lenge, kjørt litt svart bil. Jeg ville ha sørget for en framtidstro i norsk landbruk, og en langsiktig forvaltning av norsk landbruk.
Simen Velle (Fremskrittspartiet Ungdom, FPU):
Hva er ditt soundtrack for 2025?
Min sang er «Koster å være kar» av Ari Bajgora, og hele første verset rapper han om FrP. Check it out!
Skal man se litt realistisk på det, er det vanskelig å se for seg noe annet enn SV, AP og SP. Drømmeregjering er AP, Rødt og SV.
Hva er det første du hadde gjort om du ble statsminister i morgen?
Jeg hadde ansatt en boligminister, og trukket oljefondet ut av Israel.
Nils Forren (Senterpartiet Ungdom, SpU):
Hva er ditt soundtrack for 2025?
Det må være «Kæm Tok Ho Me Sæ» av Too far gone.
Hvem er din favorittpolitiker (utenfor ditt eget parti)?
Fan av Boris Johnson i det britiske konservative partiet.
Hva er det første du hadde gjort om du ble statsminister i morgen?
Da hadde jeg gjort noe med boligproblematikken. Jeg ville deregulert en del av byggedirektivene, så ville jeg fjernet boliglånforskriften, og så ville jeg sørget for at unge kunne beholde mer av sine egne penger. Hvis man gjorde de tingene, ville vår generasjon kommet seg inn på boligmarkedet.
Hva er din viktigste kampsak for valget?
Mer europeisk samarbeid. Vi står i en utrolig urolig verden og kommer ikke til å løse noen ting alene.
Hva hadde vært din drømmeregjering?
Drømmen er jo at Høyre får rent flertall, men så lenge vi får en borgerlig regjering er jeg strålende fornøyd.
Hva er det første du hadde gjort om du ble statsminister i morgen?
Nå har heldigvis ikke statsministeren så mye makt alene, men jeg ville hvert fall fått fart på kjernekraftdebatten: Vi er nødt til å tørre å tenke nytt, og olja kommer ikke til å vare evig.
Ingrid Olina Hovland (Kristelig Folkepartis Ungdom, KrfU)
Hva er ditt soundtrack for 2025?
Vi lever av Wenche Myhre, haha
Hvem er din favorittpolitiker (utenfor ditt eget parti)?
Ebba Busch, partileder for Kristdemokraterna i Sverige
Hva er din viktigste kampsak for valget?
Få på plass Kjernekraft i Norge
Hvem er din favorittpolitiker (utenfor ditt eget parti)?
Mímir Kristjánsson i Rødt. Jeg er uenig med han omtrent absolutt alt, men Mímir gjør det samme som meg. Han prøver å snakke til og med folk, og ikke om folk. Jeg opplever han som en veldig folkelig representant for venstresiden, og jeg har sjeldent bedre debatter enn når jeg krangler med Mímir. Vi har det veldig gøy sammen og han er en kul fyr.
Hva er din viktigste kampsak for valget?
Å slutte å sløse. Norske politikere er litt late. Den norske måten å prioritere på er å legge på mer penger, og det må vi slutte med. Det å gå gjennom den store staten og sørge for at vi bruker pengene våre mest mulig effektivt er ikke bare viktig, men løser midler til å gjøre mye viktig.
Hva hadde vært din drømmeregjering?
En ren FrP-regjering. Der vi har mulighet til å gjennomføre hele prosjektet vårt.
Hva hadde vært din drømmeregjering?
KrF, Høyre, FrP
Hva er det første du hadde gjort om du ble statsminister i morgen?
Fjernet formuesskatten på arbeidende kapital
Sivert Wahlgren Leirbakk (Unge Høyre, UH)
Hva er ditt soundtrack for 2025?
Lett «Bara Bada Bastu».
Hvem er din favorittpolitiker (utenfor ditt eget parti)?
Jeg har stor respekt for Jens Stoltenberg, selv om jeg er veldig uenig i skattepolitikken hans.
Hva er ditt soundtrack for 2025? Sammen av Marstein
Hvem er din favorittpolitiker (utenfor ditt eget parti)?
Jeg har veldig sansen for hvordan Kari Elisabeth Kaski briljant utmanøvrerer rike gamle menn hver gang hun er debatt
Hva er din viktigste kampsak for valget?
Fritt Palestina, la Gazas barn leve
Hva hadde vært din drømmeregjering?
Ei ny Støreregjering med både SV og Sp
Hva er det første du hadde gjort om du ble statsminister i morgen? Boikotta Israel, stoppa oljeletinga og gitt alle barn gratis oppvekst.
LOs påvirkning på klimakampen
Tekst: Elias Horsfjord Glomnes
Grafikk: Natanya Hercz
I mai hadde Landsorganisasjonen i Norge (LO) landsmøte, kalt LO-kongressen. LO er den største norske fagforeningen med over én million medlemmer. Kongressen er et av landets viktigste politiske samlinger, for LO har stor politisk makt i tillegg til å være en fagforening.
Hva er LO?
I Norge er LO den viktigste delen av det som kalles «den nordiske modellen». Den nordiske modellen betegner trepartssamarbeidet mellom staten, fagbevegelsen og arbeidsgiverne (Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO).
«Dette gir oss i miljøbevegelsen en viktig mulighet!»
LO er en interesseorganisasjon for vanlige folk, og særlig folk med lav lønn. LO-organiserte jobber blant annet på fabrikker, oljeplattformer, sykehjem, NAV, skoler, og butikker, og kort sagt helt alminnelige jobber. Ledelsen er folk som har jobbet seg opp som tillitsvalgte fra arbeidsplassene sine. (Den nåværende lederen jobbet på en kjettingfabrikk, og lederen før det var flyvertinne.) Dermed kan LO snakke med tyngde på vegne av «vanlige folk».
I tillegg til trepartssamarbeidet har LO tette bånd til Arbeiderpartiet og resten av venstresiden. Flere LO-topper sitter i
Arbeiderpartiets sentralstyre, og ledelsen i partiet og LO møtes annenhver uke i Samarbeidskomiteen. LO-folk sitter også programkomiteen og valgkomiteen til Ap.
Der klima- og fagbevegelsen møtes Det betyr at så lenge Ap regjerer, er omtrent alle store beslutninger og veivalg diskutert, og gjerne godkjent av LO. Dette gir oss i miljøbevegelsen en viktig mulighet! LO har særlig en sterk stemme i næringspolitikken, og i handlingsprogrammet sitt har de viet fem sider til miljøpolitikk og det grønne skiftet.
Likevel, er det store uenigheter innad LO om klima- og miljøpolitikk. I 2022 ønsket blant annet forbundene Fagforbundet, Handel og Kontor, og NTL å bremse oljeletingen. Til sammen har de nesten halvparten av LOs medlemmer. Men Fellesforbundet og Industri Energi, som blant annet organiserer oljearbeidere, ville fortsette med mer oljeleting.
De ble enige om et kompromiss. Der sto det blant annet at utbygging av olje «må være økonomisk og klimamessig bærekraftig. Det vil medføre at deler av ressursene på norsk sokkel vil ligge urørt.»1 Dette er et stort skifte i LOs oljepolitikk, og et viktig vedtak. Til forskjell fra politiske partier, er dette vedtaket også godkjent av oljearbeiderne. Dette er et viktig tegn på at svært store deler av det norske samfunnet aksepterer at vi ikke kan pumpe opp all olje
på norsk sokkel.
Nye kompromiss
Under årets Kongress fremmet forbun dene NTL og Fellesorganisasjonen (FO) nye forslag om å stanse all oljeleting. Til sammen har de omtrent 100.000 medlemmer, nær 10 prosent av LOs medlemmer. Forslagene ble ikke ved tatt, men kompromisset fra 2022 ble vedtatt på nytt. Det viser både at det er stor uenighet internt i LO og arbeider bevegelsen, og at miljøbevegelsen har stor støtte blant «vanlige folk».
«Det kan være lettere
å påvirke LO og LOforbundene enn Arbeiderpartiet»
Det er bra, og viser hvorfor det er viktig å alliere seg med LO. Vi gjør det allerede til en viss grad: LO i Oslo og Trondheim, sammen noen ungdomsforbund, deltok under klimamarsj i høst – Natur og Ungdom samarbeider med oljearbeidere i Industriaksjonen hvor vi sammen laget «De 10 bud for grønn industri». På 1970-tallet lagde man 10 slike bud, som fikk stor betydning for at oljeinntektene kom folket til gode. Industriaksjonen er inspirert av det; de er også et eksempel på når ulike grasrotbevegelser samler seg om et felles mål. Dette er avgjørende hvis vi skal lykkes klimakampen.
Likevel er det en større mulighet for
utfasing, kan det påvirke mye. Vi kan også mobilisere LO til aksjoner. Stå opp-markeringa 30. august samler så mange organisasjoner som mulig for å demonstrere for bedre klimapolitikk. Å mobilisere LO og forbundene, vil være viktig for å nå så mange som mulig.
LOs innflytelse avhenger imidlertid av at venstresiden vinner valget til høsten. Nå er det det mest sannsynlige, og da vil LOs klima- og miljøpolitikk kunne bli avgjørende for om Norge når målene innen 2030.
sen viste. Å jobbe mot Kongressen og opp mot fagforbundene på samme måte som vi jobber med partiene før
valgte, lage underskriftskampanjer eller påvirke på andre måter, kanskje særlig med fokus på å mobilisere de som er enige med oss. I dette arbeidet kan man også bruke «De 10 bud for en grønn industri» aktivt. Siden LO ikke er et parti, kan Kongressen gå litt under radaren for en del organisasjoner. Det kan være lettere å påvirke LO og LO-forbundene enn Arbeiderpartiet.
Nå etterkant av Kongressen må vi minne LO sentralt og lokalt på hva de faktisk har vedtatt. Hvis vi lykkes i å minne dem på deres eget vedtak om
Equinors nye spill for skolebarn
Equinor har utviklet et spill for britiske skolebarn, hvor barna planlegger en by som balanserer energiproduksjon, økonomi, miljø og lykke. Selv sier Equinor at de ikke underdriver utfordringene vi står ovenfor, men vi på Vestlandforsking gjennomførte spillet med glans ved å satse på kull og olje som eneste energikilder.
I spillet kunne vi kompensere for alle utslipp fram til 2050 ved å anlegge to parker. Dessverre vil ikke planting av noen trær være nok til å kompensere for å fortsette vår avhengighet av olje og gass.
Åskulle fortsette å pumpe olje i 2050 er høyrisiko gambling med livsgrunnlaget vårt.
Ukentlig får vi nyheter om naturkatastrofer som rammer mennesker rundt om i verden, som vi vet forsterkes av klimaendringene. Spillet stopper i 2050. Verden kommer til å fortsette. Til den tid skal de som er barn i dag være en del av arbeidslivet. Vi kan ikke tillate at de unge oppmuntres til å tro at et “balansert energisystem” med fossile energikilder går sammen med et levelig klima.
«Balansen mellom ‘nøytrale’ fakta og selektiv historiefortelling er hårfin»
I spillet sidestilles energi, inntekter, sosial velferd og miljø som fire jevnbyrdige verdier. Til slutt får du
en samlet poengsum, som summerer hvordan du har gjort det på de fire indikatorene. Problemet er bare at penger og energi ikke er en verdi i seg selv. Levende samfunn med tjenester folk ønsker, som ikke går på bekostning av framtidige liv må være målet, så får pengene og energien vi trenger for å oppnå dette tilpasses deretter. Vi kan ikke kjøpe oss ut av klimaendringene. I tillegg krever energiutbygging store areal og ressurser. Derfor må utgangspunktet være at vi sikrer nok energi, men ikke mer enn nok.
Equinor satser tungt på sponsing av aktiviteter for barn og unge, også i Norge. Selv sier de at de vil inspirere til naturfagsglede. Balansen mellom ‘nøytrale’ fakta og selektiv historiefortelling er hårfin. Selv om «Energy Town» ikke er rettet mot norske unge, reiser det noen spørsmål som er relevante også her til lands. Markedsføringsloven forbyr reklame rettet mot barn, men hva med når formålet ikke er å selge et produkt, men å bygge opp en merkevare og fortelle en historie som skal sikre legitimitet for olje og gass langt inn i fremtiden?
Hvor mange
hytter
trenger vi egentlig?
Ingen i verden elsker hytter mer enn Norge. Ifølge SSB, har vi over en halv million fritidsboliger allerede, og kommunene har alt satt av areal til å bygge en million til. Disse byggene er kun for fritid og avslapning, og er kun i bruk en liten andel av året. Tross denne overfloden av luksushytter, bygges det flere hytter nå enn noensinne før.
Tekst: Per Midthun, fylkesleder i Innlandet Natur og Ungdom Illustrasjon: Maria Prestbøen
Ikke den samme «Gode, gamle hytta»
Dette handler om makt Equinor vet at de kan styrke sin egen posisjon i fremtiden hvis de sosialiserer barn og unge til å tenke på olje og gass som en viktig og riktig del av en rettferdig energiomstilling, og at omstillingen vanskelig kan gjennomføres med fornybar energi alene. Et slikt scenario måtte forutsatt en nedgang i etterspørsel av energi, men dette perspektivet var lite synlig i spillet. Det sies at kunnskap er makt, men her fremstår det mer som om makt er kunnskap. Kan vi som samfunn tillate at ressurssterke aktører som Equinor får definere ‘sannheter’ samfunnet gjennom påvirkning av barn og unge?
En lengre versjon av denne artikkelen ble først publisert E24.
Tekst: Bror Tandberg og Karen Moberg (forskere på Vestlandsforsking)
Illustrasjon: Natanya Hercz
Tanken om hva en hytte bør være har ikke alltid vært slik den er i dag. Ifølge SSB, er en gjennomsnittlig moderne hytte på nesten 100 kvadratmeter, en enorm økning fra kun noen tiår tilbake i tid.1 Svært få hytter bygges uten innlagt vann og strøm, noe som også stiller seg sterk kontrast til de enkle hyttene fra 50-, 60- og 70-tallet. Slike skyhøye standarder bringer også med seg økt naturinngrep, ofte i områder med mye biologisk mangfold og i viktige områder som skog og myr.
Vann, strøm og kloakk krever også store mengder infrastruktur, som ikke bare må bygges med hjelp av anleggs-
maskiner, men også vedlikeholdes flere ganger i året. I sin bok «Naturparadokset», skriver Marit Beate Kasin at vi kan anslå at det reelle arealet ei hytte beslaglegger er nærmere 15 ganger grunnflata til selve bygget.
I tillegg til dette kommer all ferdselen et hyttefelt medbringer. I mange kommuner i Innlandet, Telemark og Buskerud bygges hyttefelt i kanten av leveområdene til villrein. Norge har Europas eneste bestand av villrein, og vi har en internasjonal plikt til å ta vare på den. Den største trusselen mot villrein er menneskelig aktivitet, og dette blir verre av tilrettelegging for ferdsel med blant annet turstier.
Kommunene har nøkkelen! Hyttene som allerede er bygget, brukes gjennomsnitt under 300 dager i året.2 Dette betyr at vi har enorme fritidsområder som for det meste står tomme.
Ikke bare er ny utbygging av hyttefelt skadelig for naturen, det er også unødvendig. Kommunene må tilrettelegge for naturbruk uten store inngrep, og det må innføres strengere krav om hvor det er lov å bygge.
I tillegg trenger vi strengere lovverk rundt å bygge på myr og trua naturtyper. All natur ligger i en kommune, og hvis kommunene viser bedre naturhensyn i sine arealplaner, vil vi beholde det unike naturmangfoldet vårt. La oss ta vare på den naturen vi har, og ikke ødelegge den i et forsøk på å komme oss nærmere den.
1 Statistisk sentralbyrå, “Fakta om hytter og fritidsboliger”. 2024. https://www.ssb.no/ bygg-bolig-og-eiendom/faktaside/hytter-ogferieboliger
2 Øye, Bjørn-Erik. ”Kraftig hopp i antall bruksdager på hytta”. Prognosesenteret. 31/03/2021. https://blogg.prognosesenteret.no/ kraftig-hopp-i-antall-bruksdager-paa-hytta
Karoline (16) har ein plan for Noreg etter olja
Karoline Weum Wessel (16) er ikkje einig i røystene som seier at unge ikkje bryr seg om klima. Ho vann skrivekonkurranse om temaet.
Høns, håp og handling!
– Det var jo veldig gøy, då! Det hadde eg ikkje forventa! svarar Wessel når Framtida.no ringar ho for å fortelje at ho har vunne skrivekonkurransen «Noreg etter olja».
Konkurransen vart arrangert av Framtida.no, Natur og ungdom og ForUM (Forum for utvikling og miljø), og handla om korleis Noreg kan redde klimaet. Premien er på 2000 kroner.
Skrive ikkje mykje utanom skulen Wessel fortel at ho alltid har vore oppteken av klimasaka. På seinsommaren i fjor melde ho seg inn i Grøn Ungdom.
– Det nærma seg valet i USA, og eg følte at alt var drit. Men eg tenkte at viss eg melder meg inn så gjer eg i alle fall noko, seier ho.
Bortsett frå norskfaget på skulen, og notat til debattar Grøn Ungdom,
kan 16-åringen avsløre at ho ikkje har skrive så mykje.
om klima og miljø lenger, for det er ikkje sant.
– Eg er veldig glad i å skrive, men eg sende inn teksten på gøy. Eg hadde ikkje trudd eg skulle vinne.
«–
Viss vi ikkje har ei jord å bu på, så er det ikkje vits med så mykje anna, eigentleg»
– Utan ei jord å bu på, er det ikkje vits Juryen seier følgande om Wessel sin tekst: Skribenten viser stor forståing og innsikt i tematikken, gode skriveferdigheiter og argumentasjon. Teksten er fagleg grundig, men også leseverdig, med kreative innslag. Vinnaren imponerer vidare med god kjeldebruk og sjølvstendig tenking.
– Uansett kva som skjer i verda, så kan vi ikkje sjå bort frå klimaet. Det er grunnleggande for alt vi gjer, seier Wessel.
Ho understrekar at klima ikkje berre er enda ei sak.
– Viss vi ikkje har ei jord å bu på, så er det ikkje vits med så mykje anna, eigentleg.
– Synest du det er nok fokus på klima og miljø om dagen?
– Nei. Eg synest det er skikkeleg teit at media skriv at unge ikkje bryr seg
Erlend Mørch og låvefest
For å lære om samfunnet er Wessel glad å høyre på podkastar. Spesielt Erlend Mørch.
– Han seier veldig gjennomtenkte ting, og ser på verda med eit interessant blikk, seier ho.
Ved sidan av å høyre på podkastar i sommar, skal ho arrangere ein låvefest for venane sine. Då kjem pengepremien frå skrivekonkurransen godt med:
– Kanskje eg skal kjøpe inn noko ekstra god mat til venane mine på den festen, avsluttar ho.
Denne teksten ble først publisert på framtida.no, og kan leses på deres nettside www.framtida.no
Grønt spatak er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Natur og Ungdom, som ble startet 1993. Her får unge mellom 16 og 30 år muligheten til å jobbe frivillig på ei seter, en gård eller på beitetilsyn i ti dager i løpet av sommeren. Les mer om prosjektet på nu.no/gront-spatak!
Grønt Spatak sin vårsamling gikk av stabelen på nydelige Snertehaugen gård Hemsedal i slutten av mai, med rekordmange påmeldte (og rekordkonsum på smør)! I år var 60 mennesker samlet for å kinne smør, slakte høns, rydde beiter, og å forberede seg på sommerens utplasseringer. Men hvorfor står unge som tidligere kun oppholdt seg på humanistisk fakultet på Blindern nå på en låve i Hemsedal og flår høns? (Og før dere hudfletter meg for vankunne, ja vi flådde dem i stedet for å ribbe).
«Grønt Spatak tilbyr handling, fellesskap og jord under neglene for unge som leiter etter løsninger i en verden som vakler»
Jo, fordi; når verden er “snudd på hodet”, er det nyttig å kunne foran og bak på ei høne, det hjelper å vite i hvilken ende høna legger egget! Dagens unge er bekymret for fremtiden, spesielt unge byene, og når problemene blir store og svevende, er det fort gjort å bli handlingslammet. Med ekstremvær som gir skogbranner og styrtregn, kjenner generasjonen min på en slags kollektiv uro og bekymring for klimaendringene. Men på en støl utenfor Hemsedal kan du ta all uro og bruke den på å kinne smør og hogge trær, eller danse den ut på folkedansaften.
Grønt Spatak tilbyr handling, fellesskap og jord under neglene for unge som leiter etter løsninger i en verden som vakler. Jeg priser meg lykkelig for at prosjekter som Grønt Spatak finnes, og for at vi kan bruke bekymringa vår
på noe så håndfast som å lære om norsk matproduksjon i praksis!
Takk til alle deltakerne som dropper festivalsommer til fordel for mjølkekyr i Finnmark og økogris i Østfold! Takk til alle bøndene som åpner hjemmene og livene sine for ungdom som aldri før har sett et spett eller tatt i en spene!
Takket være dere finnes dette prosjektet, og takket være dere finnes det håp gjennom handling!
Tekst: Mathea Kulbotten
Så dro vi til seters for å kinne håp gjennom handling!
Karoline Weum Wessel (16) melde seg inn Grøn Ungdom, fordi ho følte at alt var drit og ønska å gjere noko. Foto: Privat
«Viss vi ikkje har ei jord å bu på, så er det ikkje vits med så mykje anna, eigentleg,» seier Wessel. Foto: Privat
Folkedans Foto: Ragnhild Karvainen
Foto: Jesper Stattin
Øyunn Finne og Hanna Norrheim på øksekurs. Foto: Jesper Stattin
Foto: Ragnhild Karvainen
Folkedans. Foto: Ragnhild Karvainen
Karoline Weum Wessel (16). Foto: privat
Grønt spatak
Foto: Ragnhild Karvainen
Portrettintervju: «ho kule frå Nytt på Nytt»
Kvar fredag kveld kan ein sjå Isalill Kolpus i det oransje Nytt på Nytt-studioet på NRK1
Tekst: Agnes Granli Lægreid og Johanna Leivestad Foto: Denise Zimarev
Tilfeldigheitene – ei blanding av å vere flink og å ha flaks –førte ho hit. Lenge før ho enda opp på skjermen var ho leiar den samiske organisasjonen Noereh. To Putsj-journalistar har møtt Isalill til hennar aller første intervju etter at livet ram pelyset begynte (for å høyre om det kanskje kan vere mogleg for andre organisasjonsmenneske å nå så langt).
Nytt på Nytt er både vekesaktuelt, samfunnskritisk og moro samt (når dei rette gjestene er med).
Korleis er det eigentleg å kombinere humor og politikk, Isalill?
-Det er klart at det er vanskeleg. Men eg er glad for at eg ofte for moglegheit til å prate ting som eg bryr meg om, på ein meir lettbeint måte. Så trur eg kan skje ikkje vi komikarar har så stor definisjonsmakt samfunnsspørsmåla. Klart, vi kan sikkert forme nokre meiningar når vi vitsar om politiske tema, men mest trur eg vi fungerer som ventilatorar. Vi kan seie ting på ein måte som andre ikkje kan, få deg til å flire i ei alvorleg sak, eller sjå saka frå ei anna side.
Kan du fortelje oss ein hemmelegheit frå redaksjonen?
- Hmmm, kva kan eg fortelje som ikkje faktisk er hemmeleg da? Eg kan ikkje avsløre korleis vi vel vinnar, for det er skikkeleg hemmeleg.
-Espen Barth Eide hadde skrive dei fleste vitsane sine sjølv (til episoden 7. mars 2025). Det er ganske uvanleg for ein topp-politikar. Og han var så fornøgd! Særleg med den der han sa at han håpa på
franske atomvåpen i ein eventuell atomkrig, for da ville det bli litt meir raffinement og élégance over ragnarok.
Og no over til sikkert det einaste lesarane våre er interesserte i å høyre om: Kva er dei viktigaste
-Det er veldig interessant med saker der samisk kultur og miljøengasjement kryssar kvarandre. For kva skal trumfe? Omsynet til klima og miljø, eller reindrifta? Her er jo heller ikkje alle samar einige. Det er fleire parti som skriv at dei vil ivareta samiske interesser, og samstundes ta klima- og miljøomsyn. Men kva betyr det? Eg mistenker at mange har skjønt at saker som Fosen og Repparfjord er viktige, men at dei ikkje sit på nok
kompetanse til å ta eit ordentleg standpunkt.
- Og så har eg sansen for parti som faktisk har miljøpolitikk, og som vel å fronte det under valkampen. Det er eg veldig spent på å sjå, kven som faktisk tar opp miljøsakene. Her må partia og vere flinke til å konkretisere kva dei meiner og kva dei skal gjere, og ikkje berre sei «ja, vi har klimainteresser», litt som med «samiske interesser».
Det verkar som om partia i dag tenker at alle bryr seg om skatt og forsvar. Du er ikkje heilt einig?
-Partia sett standaren for kva folk bryr seg om, og for kva vi Nytt på Nytt skal prate om. Vi kan ikkje sitte der og prate om klimasaka om ingen andre gjer det, og det ikkje er å rekne for ei av vekas viktigaste saker.
Korleis kan vi gjere klima og natur hot, hipt og trendy, da?
-Funkar magasin bra? Politikarane har skjønt at det er lurt å ha sjølvironi når du er ein som er ute og meiner ting. Det ser vi veldig godt på Nytt på Nytt, at dei som er sjølvironiske blir hugsa som at dei gjorde det bra i programmet, mens dei som er meir seriøse blir veldig Debatten og ukule. Så kanskje NU må gjere meir narr av seg sjølv!
Det er jo litt vanskeleg å tøyse med noko ein meiner veldig sterkt da.
- Det er noko av det vanskelege med Nytt på Nytt. I Fosensaka var det lett, for ingen forventa at eg som same skulle vere imot demonstrantane. Men i andre saker der eg eigentleg har tatt eit tydeleg standpunkt, kjenner eg at eg må prøve å skrive vitsar frå den andre sida. Og det er ei umogleg oppgåve!
Eg greier ikkje skrive noko morosamt når eg kjenner meg som verdas verste menneske. Det aller vanskelegaste temaet å vitse om er Israel og Palestina. Det går ikkje å vitse om så stor menneskeleg liding. -Men eg er jo ein stor swiftie, og no snakkar dei om at Taylor gjer det kult å prøve. Så kanskje er det snart kult å vere tryhard igjen.
Hugsar du korleis det var å manøvrere som førstegongsveljar?
-Eg hadde ei god venninne som var i leiinga i AUF, så da stemte eg på Arbeiderpartiet. Ikkje nødvendigvis fordi eg var så einig med dei, men fordi eg stolte på venninna mi. Det er eigentleg eit godt tips: Om du ikkje er så engasjert i politikk sjølv, bør du bli venn med nokon som er det! Da får du mykje gratis. Berre pass på at de har nokolunde same verdisyn.
Foto: tatt fra Isalills instagram
Illustrasjon: Per Midthun
Tekst: Idil Akdos
(birøkter, agroøkolog og biolog)
Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien
ByBi er Oslos urbane birøkterlag! Vi er en småskala honningprodusent og en miljøorganisasjon som jobber i sammenfallet mellom urban økologi og kunnskapsformidling. Med utgangspunkt i agroøkologi bruker vi biene som ambassadører for å invitere folk til å utforske de koblingene mellom nærmiljø, matproduksjon og klimaendringer. Biene er læremestrene våre; bier er følsomme indikatorer på miljøstress og sterke symboler på stå’a de økologiske systemene.
Birøkt er mer enn å ta vare på bier: det er et levende eksempel på hvilken type samfunn vi kan skape: demokratisk, bærekraftig og basert på solidaritet. I en bikube lever opptil 60 000 bier tett sammen. De samarbeider, deler på arbeidet, fordeler ressursene og tar kollektive beslutninger. Biene viser oss hvordan samspill og felles ansvar kan fungere i praksis, og hvorfor langsiktig planlegging og økologisk balanse er
«En bie besøker opptil 2 000 blomster på én dag, og for å lage ett glass honning må biene samle nektar fra over 2 millioner blomster»
avgjørende.
En bie besøker opptil 2 000 blomster på én dag, og for å lage ett glass honning må biene samle nektar fra over 2 millioner blomster. Inne kuben danser de for å kommunisere avstander og retninger av matkilder, en form for analog GPS basert på solas posisjon. Temperaturen yngelrommet regulerer de med vingeslag, nøyaktig til 35 °C,
for at larvene skal overleve. Og kubens kjemi? Hver kube har sin egen lukt, en biokjemisk signatur som fungerer som passkontroll.
Gjennom biene får elevene se hvordan biologi, fysikk og kjemi smelter sammen i en sosial superorganisme. Men kanskje viktigst av alt: De ser hvordan alt henger sammen: hvordan klima, biomangfold, jordbruk og matproduksjon påvirker hverandre. Å lære om bier er å lære om samspill og sårbarhet, og gir unge mennesker verktøyene de trenger for å bli bevisste borgere og kloke forvaltere av fremtiden.
Enten det er gjennom andelsbirøktprogrammet vårt, Pollinatorpassasjen eller praktiske kurs og arrangementer for folk i alle aldre, jobber vi for å gi urbane samfunn nye ferdigheter og dypere økologisk forståelse.
Bier på topplokket.
Idil og hjelper sjekker biene oppe på taket til PWC bjørvika.
Portrett av Idil Akdos.
Det grønne
Tekst: Fay Farstad (Førsteamanuensis, Institutt for sammenliknende politikk ved UiB)
Grønne partier har nå etablert seg i det politiske landskapet, spesielt i industrialiserte land. Globalt finnes det over 100 grønne partier, de er representert i rundt tretti nasjonalforsamlinger, og har hatt regjeringsmakt i land som Belgia, Finland, Irland, Italia, Sverige, Tsjekkia og Tyskland. Likevel er det tydelig variasjon i hvor stor suksess ulike grønne partier har hatt.
Man ville gjerne forventet et stort grønt parti et land som Norge. Miljøspørsmål har tradisjonelt vært viktig for mange velgere og Norges flerpartisystem gjør det lettere for mindre partier å etablere seg. Hvorfor har grønne partier vokst seg store i våre naboland i Europa, men ikke her hjemme i Norge?
Miljøpartiet De Grønne (MDG) fikk sin første stortingsplass i 2013 og økte til tre representanter i 2021. Siden ‘gjennombruddet’ 2013 har partiet fått mellom 2,8 – 3,8 % av stemmene nasjonalt, og aldri kommet seg over sperregrensen i norsk politikk på 4 % som ville sikret dem langt flere representanter.
En viktig årsak til at MDG har slitt med å vokse seg store er ikke til tross for miljøengasjementet blant norske velgere, men kanskje på grunn av dette miljøengasjementet. Norske velgere har lenge vært opptatt av miljøspørsmål – faktisk
paradokset
ble valget så tidlig som i 1989 definert som et ‘miljøvalg’. Nettopp derfor ble miljøspørsmål tidlig integrert i partiprogrammene til de etablerte partiene (med unntak av Fremskrittspartiet) og miljøbevisste velgere har hatt alternativer å velge mellom. Dette har gjort det vanskelig for MDG å skape sin egen nisje i norsk politikk. Spesielt Sosialistisk Venstreparti (SV) og Venstre har hatt sterke miljøprofiler, og har følgelig gjort det vanskelig for MDG å fronte seg selv som det ‘ultimate’ miljøpartiet.
«Hva er så fremtidsutsiktene til MDG i Norge? Vil de forbli et marginalt parti eller har de muligheter for å vokse?»
Denne dynamikken blir forsterket ved valg. MDG har ofte fått et oppsving i meningsmålinger månedene før et valg, spesielt hvis klima-, og miljøspørsmål kommer høyt på agendaen. Dette har sjelden resultert i økt oppslutning ved valgurnene, nemlig fordi de andre partiene mobiliserer og konkurrerer om å fremstå som det ‘grønneste’ partiet. Den grønne ‘skjønnhetskonkurransen’ mellom partiene har også økt over tid. Selv om MDG ofte anses som ‘sakseier’ på miljøfeltet – det vil
si at de fleste velgere mener at MDG har den beste klima- og miljøpolitikken – viser valgundersøkelser at dette sakseierskapet har svekket seg de siste årene.
Samtidig skal man ikke undervurdere hvilken bragd det er å slå gjennom i norsk politikk og bli valgt inn på Stortinget. MDG har også klart å opprettholde og øke tilstedeværelsen på Stortinget. MDGs gjennombrudd i 2013 kom delvis fordi partiets politikere hadde fått nyttige erfaringer i lokal- og regionalpolitikken, og evnet å overbevise velgere om at de kunne stoles på med makt. I takt med økende erfaring, oppslutning og budsjett, har partiorganisasjonen blitt betraktelig mer profesjonalisert.
Hva er så fremtidsutsiktene til MDG i Norge? Vil de forbli et marginalt parti eller har de muligheter for å vokse? En viktig årsak til at MDG ikke fikk flere mandater i 2021-valget, til tross for at dette ble omtalt som et ‘klimavalg’ og til tross for at partiet hadde sakseierskap på klima, er at velgere sjelden stemmer basert på bare én sak. Ofte er andre saker som utdanning, helse og økonomisk politikk vel så viktig for velgere, og MDG har lite sakseierskap på andre områder enn klima og miljø.
MDG har følgelig potensiale til å vokse dersom de – likt andre og mer etablerte
?
grønne partier i Europa – får en bredere politikk og blir mer enn et ensaksparti. Partiets fremtidsutsikter påvirkes også av hva de andre partiene gjør på klima- og miljøområdet. Hvis velgerne i økende grad blir frustrerte over liten fremgang i klima- og miljøpolitikken som utformes av de mer etablerte partiene, kan MDG seile opp som en (enda) tydeligere ‘proteststemme’.
«Man skal også være forsiktig med å definere ‘suksess’ som bare økt valgoppslutning eller å innta maktposisjoner»
Man skal også være forsiktig med å definere ‘suksess’ som bare økt valgoppslutning eller å innta maktposisjoner. Mange grønne partier har oppofret sine mer radikale standpunkt for å gjøre seg mer valgbare i større deler av befolkningen eller for å overleve i koalisjonsregjeringer. Kjernevelgere vil kanskje ikke se på dette som en ‘suksess’.
Man trenger derimot ikke høy valgoppslutning eller regjeringsposter for å påvirke politikken. Ofte kan små partier bidra til å sette dagsorden og flytte debatten, noe som MDG gjorde under valgkampen i 2021 i spørsmålet om å
sette en sluttdato for olje-, og gassutvinning på norsk sokkel. Debatten var polariserende, og en sluttdato er enda ikke satt, men diskusjonen bidro til en historisk kobling av klima og petroleumspolitikken i Norge som har vedvart.
MDG må derfor ta en viktig avveining av om målet skal være å vokse seg store og søke regjeringsmakt, og muligens oppofre sine mer radikale standpunkt, eller om de skal fokusere på å påvirke politikken på sine kjerneområder med risiko for å være et marginalt parti. Hvilken retning MDG tar frem mot valget 2025 kan derfor bli definerende for hvilken type parti de blir og hvor store de blir – så vil fremtiden vise om dette blir en ‘suksess’.
For eller imot EU
vurdering av norsk medlemskap med klima i fokus
Tekst: Oppsummeringsteksten blei opphavleg skriven av Mikkel Inchley, Ingrid Barrabés Gørrissen og Hannah Adolfsen Fjeldbraaten, men har blitt omskrive av Marius Moldsvor (leiar internasjonalt utval)
Det er 31 år sidan sist Noreg hadde ei folkeavstemming om norsk EU-medlemskap, og det er svært sannsynleg at vi i neste stortingsperiode vil få ein større debatt om dette – og kanskje ei ny avstemming. Partia Høgre, Venstre og MDG har fatta tydelege vedtak om at dei vil ha Noreg inn i EU, Arbeidarpartiet og Krf er godt nøgd med EØS, og Frp, Senterpartiet, SV og Raudt er sterkt imot eit norsk medlemskap. Dette er altså ein debatt som ikkje følg dei vanlege politiske skiljelinjene.
EU – den viktigaste klimaorganisasjonen i verda
Ho meiner EU manglar demokratisk legitimitet, med låg valdeltaking og svake band til folket. Ho fryktar at dette svekker engasjementet for politikken og gjer klimaomstillinga mindre forankra i folket.
Ein kompleks debatt
Argumenta til Paal og Helga viser tydeleg at spørsmålet om norsk EU-medlemskap handlar om meir enn klima – det handlar òg om demokrati, suverenitet, matberedskap og naturvern. Personleg har eg ikkje blitt meir sikker i min sak rundt EU, men motivert til å lære meir og førebu oss på ein debatt, som eg tenkjer er viktig at vi tek. Vi i utvalet veit at tema som landbruk, fiskeri og suverenitet har vore viktig for NU sitt EU-nei tidlegare, men korleis skal vi stille oss til dette, når vi ser eit EU som er langt meir frampå klimapolitikken. Det blir spennande å sjå.
Vi i internasjonalt utval har jobba med dette lenge, og spesielt etter at Natur og Ungdom fjerna sitt klare nei-standpunkt under landsmøtet i januar 2024. I mai same år møtte vi Paal Frisvold frå Greenpeace, som er for norsk EU-medlemskap, og Helga Hustveit frå Nei til EU, som er sterkt imot. Vi spurte dei to, som begge er klimaopptekne, om dei kunne forklare sitt EU-standpunkt frå eit klimaperspektiv.
Frisvold argumenterer for at eit norsk EU-medlemskap er det vi treng for å faktisk klare den grøne omstillinga Noreg. Han meiner EU er meir enn eit marknadssamarbeid, at det er ein politisk og juridisk struktur med reell gjennomføringsevne. Gjennom direktiv, forordningar og sanksjonar kan EU halde medlemslanda ansvarlege for klimamål, noko som skil det frå til dømes FN, der forpliktingane i stor grad er frivillige.
«EØS blir eit “prokrastineringsprosjekt”, der viktige klimatiltak frå EU blir forseinka»
Han omtalar EU som den viktigaste klimaorganisasjonen i verda, og synest Noreg treng det ytre presset EU kan gje. Norske klimamål blir ikkje nådd, medan EU har redusert sine utslepp betydeleg meir enn Noreg. Han meiner dette viser at Noreg må gå saman med EU om oppgåva. Han peiker vidare på EU sin progressive klimapolitikk, med deira Green Deal som eit godt døme. Klimalovgjeving frå EU, som Noreg har gjennom EØS, er også grunnen til at NU kunne klage på regjeringa si
forureining av Førdefjorden gjennom Fjordsøksmålet.
Han kritiserer også EØS-avtalen for å gje oss EU-reglar utan medverknad. Slik det er no, meiner han at Noreg verken påverkar politikken eller gjennomfører han raskt nok. EØS blir eit “prokrastineringsprosjekt”, der viktige klimatiltak frå EU blir forseinka.
For Frisvold handlar ikkje spørsmålet om EU om å miste suverenitet, men om å få påverknad der politikken blir forma. Han kallar dette moderne suverenitet, og meiner sjølvstende i dagens verd krev “samråd framfor sjølvråd”.
Folkestyre – ikkje frimarknad og fjern makt Hustveit meiner norsk medlemskap i EU svekker demokratiet og gjer det vanskelegare for folk og sivilsamfunn å påverke politikken. Avgjerder i EU blir tekne langt frå dei det gjeld, og store aktørar har størst innverknad. For grasrotorganisasjonar som NU er det lettare å påverke i Noreg, enn i Brussel.
Sjølv om ho anerkjenner at EU har vore drivande klimapolitikken, meiner ho det ikkje finst garantiar for at dette held fram. Prioriteringane endrar seg i såkalla femårsplanar, og no er ikkje klima like høgt oppe som før. Samstundes peiker ho på at klimafiendtlege høgrepopulistiske partia veks i Europa, og at sterk lobbyisme frå fossilindustrien og finanssektoren kan påverke politikken negativt.
«EU svekker demokratiet og gjer det vanskelegare for folk og sivilsamfunn å påverke politikken»
Hustveit peiker også på at EU sin landbrukspolitikk vil svekke norsk sjølvforsyning, og at EU ønsker meir gruvedrift i nord, noko som ho meiner vil gå hardt utover urørt natur og samisk kultur. Ho meiner også at EU sitt frihandelsprinsipp medfører store utslepp knytt til transport og oppfordrer til overforbruk.
Ho meiner Noreg står sterkare utanfor EU, med større moglegheit til å føre ein sjølvstendig klimapolitikk, og til å påverke globale forhandlingar som COP. Ho meiner at vi innanfor EU ville hatt ein liten innverknad politisk, sidan vi er så få innbyggarar. På EØS-kritikk, viser ho til at ein kan få andre avtalar, og fortel om Sveits sin bilaterale avtale, som gjev dei meir makt ovanfor nytt lovverk.
EU, EØS og Noreg EU er ein samarbeidsunion i Europa med 27 medlemsland. Når eit land blir med, overfører det noko av si suverenitet til EU, som gjer at ein kallar unionen ein overnasjonal organisasjon.
EU har eit stort politisk system der EU-kommisjonen fungerer som ei regjering, og eit parlament, som er delt mellom Europaparlamentet og Ministerrådet, der berre Europaparlamentet blir valt direkte av folket. Dette gjer at mange diskuterer kor demokratisk EU er.
Noreg er ikkje medlem, men vi har EØS-avtalen, som gjev oss tilgang til den indre marknaden, og krev at vi følgjer mykje EU-politikk og direktivar, utan at vi er med på å bestemme og utforme dei. EØS-avtalen gjev oss derimot full nasjonal kontroll over mellom anna fiskeri- og landbrukspolitikken.
Helga Hustveit er politisk rådgiver i Nei til EU. Foto: privat
Paal Frisvold er senior EU-rådgiver og miljøpolitiker. Foto: privat
Det finnes en plan – den heter MDG
Tekst: Frøya Sjursæther, 1.kandidat til Stortinget for MDG Hordaland og nestleder i Grønn Ungdom, yngste stortingskandidat landet.
Øyunn S. Kåset, internasjonal kontakt i Grønn Ungdom
Mens dagens politikere på venstre- og høyresiden i norsk politikk er ruset på oljen, er det kun ett parti som er edruelige nok til å foreslå en plan for hvordan oljen skal fases ut, slik som både IEA, Statistisk Sentralbyrå og regjerningens eget Klimautvalg 20501 har etterspurt. MDG er det eneste partiet med en uttalt sluttdato for når oljenæringen skal hente opp sin siste oljedråpe og en plan for hvilke skritt som skal gjennomgås.
Olje- og gassnæringen er som en pasient på sykebenken som stadig gis livsforlengende medisin i form av subsidier og en corona-skattepakke på 1000 milliarder. «Den skal utvikles, ikke avvikles», leser vi på Arbeiderpartiets hjemmeside2. Sp, FrP og Høyre kunne ikke vært mer enig. Cicero skriver om årets statsbudsjett at petroleumsinvesteringene er på det høyeste nivået3 siden 2013-2014. Ti år etter at Parisavtalen ble inngått har oljetåken fortsatt ikke lettet. Selv om bevisbyrden tillegges de som vil respektere jordens grenser, heller enn hos de som legger opp til å sende størsteparten av regningen til kommende generasjoner,
Din røyst er demokratiet
Tekst: Ingvill Mathilde Torgersen
Illustrasjon: Bella Berg
røyst for ei framtid for alle med kjærleik, aksept og likeverd røyst for fjorden for elvene som renn gjennom den levande naturen røyst for vidda for reinen som spring og lev røyst mot gråstein, industri og forderving mot hat røyst for solidaritet og mot forskjellar røyst for demokratiet sjølv
røyst for ungane dine for kjærleiken din røyst fordi det har noko å seie fordi heile livet er politikk
har MDGs oljenettverk utarbeidet en plan4 som er unik i norsk sammenheng.
«MDG sin politikk om å fase ut oljen på 15 år er ambisiøs, men ansvarlig»
Planen som går ut på å «avvikle for å utvikle» følger opp MDGs krav om en sluttdato for oljen i 2040. Kort forklart skal oljefelt som produserer olje med høyere utslipp enn verdensgjennomsnittet måtte stenge først og innen de neste fem årene. De påfølgende fem årene står feltene som ligger likt med verdensgjennomsnittet for tur og til sist de med lavest utslipp. Selvfølgelig har vi bevisst unnlatt å kalle noen av dem «miljøvennlig». Omstillingen er viktig for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser klimaavtaler og opprettholde velferden og arbeidsplasser i framtiden. Hver eneste oljearbeider skal gis en ny jobb å gå til for å kunne fortsette å forsørge seg selv og gi bidrag til samfunnet i form av skatt.
Som to klimaaktivister mellom 19-25 år fra Bergen har vi en innsikt om oljenæringen som går på tvers med den «erfarne» voksne har. En fortsatt satsning på oljenæringen skader velferden vår fordi den utsetter en uunngåelig omstilling. MDG sin politikk om å fase ut oljen på 15 år er ambisiøs, men ansvarlig. I framtiden skal oljearbeidere på Vestlandet og andre steder i landet jobbe i et mangfold av næringer, hvorav noen ikke finnes enda. For å få til den omstillingen må politikerne gi tydelige signaler om retning og tempo. Om du er enig bør du stemme MDG.
røyst for menneskerettar for retten til å leve det livet ein er til for røyst for notida og røyst for framtida
når du røystar, utliknar du ei anna røyst røysta som røystar for hat, diskriminering, for ei grå verd
di røyst betyr noko di røyst gjer ein forskjell di røyst er demokratiet sjølv
Fjordvoktarane ved
Repparfjorden
«Ute av syne, ute av sinn» er ein leveregel for fleire som vil drive gruve i Noreg. Ein billeg og enkel løysing når ein utvinn mineral frå fjellet, er å dumpe alle avgangsmassane rett ut i fjorden. Da blir dei jo borte! Eller?
Tekst: Agnes Mathilde Granli Lægreid
Foto: Sebastian Goepel
Iheile sommar har aksjonistar budd i leir på Markopneset ved Repparfjorden Finnmark, for å hindre kopargruva Nussir ASA/Blue Moon Metals i starte opp, og å dumpe gruveavfall i fjorden. For det er sjølvsagt ikkje ein så god idé.
«Repparfjorden er ein grunn og kort fjord, som ikkje eignar seg for sjødeponi. I tillegg er det ein nasjonal laksefjord, som har særskilte vern for å ta vare på villaksen. Å dumpe gruveavfall i Repparfjorden vil drepe alt liv: laksen, men også kysttorsken som gyter her», seier aksjonist Kornelia Kristensen på telefon frå leiren.
«Å dumpe gruveavfall i Repparfjorden vil drepe alt liv: laksen, men også kysttorsken som gyter her»
Noreg er eitt av to land i verda som opnar for nye sjødeponi. Resten av verda er einige i at dette er ein gammaldags og miljøskadeleg praksis, medan vi framleis gir klarsignal til nye sjødeponi. Grunngjevinga er at vi har djupe og lange fjordar, med lite straumar.1
«I tillegg vil gruvedrifta gå ut over folk rundt fjorden. Fjella Nussir og Ulveryggen er viktige reinbeiteområde som vil bli øydelagt av gruvedrifta. Med gruva vil reindrifta miste så mykje beite at dei ikkje kan drive lenger. Det er derfor denne saka er så utruleg viktig. Det er så mykje som står på spel, så mykje vi ikkje kan miste.»
«Det er så mykje som står på spel, så mykje vi ikkje kan miste»
I Nussirgruva skal den nye kanadiske eigaren Blue Moons Metals utvinne kopar. Men koparen er berre 1% av massene Nussir skal hente ut av fjellet. Dei resterande 99% blir behandla som avgansmasser, søppel som skal rett på fjorden. Desse avgangsmassene har høg konsentrasjon av mellom anna tungmetalla kopar, nikkel og krom.2
«Så langt har vi hatt to rundar med sivilt ulydige aksjonar i leiren», fortel Kornelia, som har vore så godt som heile sommaren i aksjonsleiren på Markopneset.
«Og det har ikkje vore utan dramatikk! I første runde blei elleve aksjonistar arrestert, og fekk bøter på til saman 88.000 kroner. Men så avdekka vi at gruveselskapet ikkje hadde byggeløyve før dei starta med sprengingsarbeidet, og at det derfor var dei som brøyt lova, ikkje vi. Alle bøtene blei trekt tilbake, og selskapet søkte om byggeløyve. Den blei hastebehandla, og var godkjent
allereie veka etterpå. Da var også tre aksjonistar på plass på området. Dei blei arrestert, men etter det var det plutseleg tomt på anleggsområdet. Da fekk vi nemleg beskjed om at arbeidarane hadde tatt sommarferie!»
Sjølv om det var anleggsstans, tok ikkje aksjonistane i leir ferie. Dei har arrangert festivaldag med fleire konsertar og over 200 besøkande, og gjer seg klare til nye aksjoner.
Det skjer mellom anna ved å kurse nye aksjonistar i sivil ulydnad. Kurset er todelt, med ein teoretisk del om filosofien og det rettslege i aksjonforma, og ein praktisk del der ein får prøve korleis det er å bli bore bort av politiet.
«FRP vil kutte statsstøtta vår, fordi dei meiner vi oppdrar ein generasjon med kriminelle»
«Vi har hatt barn barneskulealder i leir, som har vore veldig engasjerte, og måla supersøte banner. Dei skal jo sjølvsagt ikkje lenke seg eller bli arrestert av politiet, men dei syntest det såg så gøy ut å bli bore bort! Så dei fekk vere med på det. Det sette i gong ein kjempedebatt, der FRP vil kutte statsstøtta vår, fordi dei meiner vi oppdrar ein generasjon med kriminelle.»3
Sivil ulydnad er eit viktig demokratisk verkemiddel. Slik kan enkeltmenneske tydeleg seie ifrå om noko som er gale, og skape merksemd rundt ei sak.
Natur og Ungdom har ei rekke prinsipp for sivil ulydnad, og alle som vil ta del i aksjonen må vere kjent med desse. Noko av det viktigaste er at aksjonistane skal stå for det dei gjer – dei skal aksjonere fordi dei er personleg overtydd om at det er det riktige å gjere, og vere klar for å ta konsekvensane.
Derfor får ingen som er under kriminell lågalder delta i aksjonane.4
«Men å vere engasjert i ung alder er det ingen ting gale med. Det er bra at desse barna engasjerer seg, og at dei skjønar kor alvorleg denne saka er.», seier Kornelia. Ho fortel at ho blir veldig rørt og motivert til å forsette å kjempe kampen for Repparfjorden når ho møter folk
som støtter aksjonane. Det gir mot og styrke til å kjempe kampen vidare.
Kornelia og dei andre aksjonistane på Markoppneset er klare for nye rundar med aksjonar, og har ei klar oppfordring til deg som les Putsj:
Følg med på kva som skjer saka! La fjorden leve, la fjella leve!
4 Retningslinjer for sivilulydighetsksjoner, sist endra av landsstyret 02.05.2025.
RGE RUNDT
En liten oversikt over hva som skjer rundt i lokallagene i Norge
Finnmark:
I NUSSIR- fjellene ved Repparfjorden i Finnmark har det lenge vært kamp mot et stort gruveprosjekt. NUSSIR ASA vil utvinne kobber og dumpe restmassene i fjorden. Natur og Ungdom sammen med NSR og Naturvernforbundet arrangerte en 100 dager lang aksjonsleir i 2021 som gjorde at investorer og kommunen trakk seg og prosjektet ble utsatt. Nå er det igjen bevegelse ved Repparfjord! Gruveselskapet NUSSIR har planlagt å slå seg sammen med kanadiske Blue Moon Metals. Dette kan føre til at de får penger til å starte opp. Men NU, Naturvernforbundet NSR og flere er på saken, vi gir oss ikke uten kamp!
Buskerud:
Drammen NU har hatt årsmøte der de blant annet har valg nytt lokallagsstyre. Like etter konkluderte de en underskriftskampanje som har foregått siden mars, da de overrakk alle underskriftene de har samla inn for et bedre kollektivtilbud Drammen og Buskerud.
Innlandet:
Innlandet har to lokallag, et på Hedmarken og et i Lillehammer. Fylket jobber mye med skog, og med Lågendeltasaken. Her har selskapet Nye veier nå startet utbyggingen av en firefelts motorvei rett gjennom Lågendelta naturreservat Lillehammer! Fylket planlegger også klimamarsj den 30. August, som blir i Hamar.
Hedmarken NU samarbeider blant annet med andre organisasjoner for å lage en nøttetrehage, og følger med på arbeidet med ny kommuneplan. Lokallaget på Lillehammer samarbeider mye med lokalt engasjerte i arbeidet med Lågendeltasaken, og jobber også mye med redesign.
Vestfold:
I Vestfold har de gjennomført en stor Blomsterkampanje som har gått ut på å plante blomsterfrø på ulike områder i kommunen. Det skal bidra til å gi et bedre grunnlag for livsviktige innsekter og øke kunnskapen om dette. Ellers jobber de med Oslofjorden og Tønsberg skal ha banneraksjon sammen med Rød ungdom den 15. Juli.
Nordland:
Nordland har 2 lokallag, Lofoten og Bodø. Lofoten NU har hatt banneraksjon mot oppdrett og begge lokallaga har deltatt på sommerleir! Frem mot valget blir LoVeSe en viktig sak for fylkeslaget!
Troms:
Troms Natur og Ungdom held fram med arbeidet mot Arctic Center i Tromsø, der Tromsø NU har høg aktivitet med regelmessige møter, aksjonar og lesarinnlegg i avisene. I juni arrangerte fylkesstyret Troms fylkesseminar i Skrolsvika med kule bolkar, artige songar og eit svært tøft bannerdropp for Repparfjorden. På Senja jobbar me for eit berekraftig og rettferdig jordbruk med aksjonar og instagraminnlegg. I sumar skal fleire frå fylkeslaget vere med som miljøfriviljuge på festivalen Márkomeannu, og sjølvsagd ture ned på Sommarleir med buss og tog i mange timar.
Oslo:
Siden sist har Oslo gjort mye forskjellig. 1. mai hadde fylkesstyret 1. maifrokost, og etterpå gikk hele fylket i 1. mai-toget. Fylkesstyret har også arrangert klimadebatt, hvor de fleste ungdomspartiene (unntatt FPU og Sp) møtte opp for å debattere klimapolitikk.
Lokallagene har hatt noe mindre aktivitet enn vanlig, på grunn av eksamen, men like fult hatt masse aktivitet. Oslo øst har vært på telttur for å se nærmere på naturen der Dammyrveien skal bygges, rett ved grensa til Østmarka nasjonalpark. NY SUS har satt opp teateret sitt på Det norske teateret, og Natur og unge voksne vervet 20 stk på èn stand på universitetet, ved bruk av soulcake. Kanskje en ide til andre lokallag også?
Møre og Romsdal: Miljøvernerne møtte dessverre et nederlag i Molde, da det i slutten av mai ble bestemt at Retiroskogen, et artsrikt skogholt nære Molde sentrum, skulle vike for et ambisiøst fotballbane-prosjekt i regi av Molde Fotballklubb. Vedtaket kom på tross av stor motstand fra grupper i området, inkludert Natur og Ungdoms egne lokallag i Molde.
Østfold:
Oslofjorden døyr, og det vil Østfold NU gjere noko med. Difor arrangerte dei og resten av fylkeslaga rundt fjorden (Akershus, Buskerud, Oslo og Vestfold) Oslofjordseminar for å lære om problema og løysingane for fjorden. Seminaret var på Langåra i indre fjord, og dei som var der trekk fram turer på øya, og båtturer på fjorden som høgdepunkt frå helga. Oslofjordingane er klare for å ta kampen mot nitrogenforureining, overfiske og strandsonenedbygging etter å ha knytta sterke band på tvers av fylkesgrenser.
Putsj vil gjerne gi ein shout out til Moss NU, som er eit nyregistrert lokallag sidan sist utgåve. Gratulerer, og lukke til med arbeidet!
Akershus:
Hurrummarka er truet fordi selskapet Chemring Nobel med støtte fra Asker kommune ønsker å bygge en enorm sprengstoff-fabrikk. Det er den økte etterspørselen etter militært materiell i Europa, som har fått Regjeringen ved Forsvarsdepartementet til å lete etter et område for produksjon av høyeksplosiver. Et av områdene de har sett seg ut er Hurummarka, et skogsområde på Hurumhalvøya i Asker kommune. Som et av få større skogsområder StorOslo, blir marka mye brukt til friluftsliv og jakt. Utbyggingen vil ikke bare ødelegge skogen, men også bidra til utslipp at nitrogen i Oslofjorden. Dette er en sak som på kort tid har blitt veldig aktuell. Mye takket være Asker Natur og Ungdom og Aksjonsgruppa for Hurummarka. Siste helgen i mai arrangerte de en aksjonscamp som fikk nasjonal medieoppmerksomhet.
Det skjer også mye annet fett i Akershus. Nesodden NU har laget insektshotell, Naturvernstudentene ved NMBU har bygget fuglekasser, og Nedre Romerike NU har blitt stiftet!
Bit-for-bit-nedbygginga fortsetter, og dette er nok et eksempel på hvorfor naturvernernes arbeid fremdeles trengs over hele landet.
Telemark: Mens gruvesakene i Repparfjord og Førdefjorden går sin gang, har utvikles Telemarks nye prosjekt, Fensfeltet i Nome kommune. Feltet inneholder store mengder sjeldne mineraler, og ble nominert av staten når EU lagde liste over 13 “strategisk viktige” prosjekter. Hvor store miljøskader prosjektet vil skape er usikkert, men Naturvernforbundet er på ballen og ting tyder på at det vil bli større skader enn selskapet gir uttrykk for. Ellers later de i hvert fall som de er opptatt av miljø, så vi får håpe de har lært av erfaringene til NUSSIR.
Norgeskart: Smuss Studio
Repparfjord blokkade 18.juni
. Foto: Jesper Stattin
Innlandet NU på sommerleir. Foto: Lovise Tokle Rannekleiv
Bilde fra partidebatt. Foto: Natur og Ungdom
Møre og Romsdal på Landsmøtet. Foto: Lovise Tokle Rannekleiv
LoVeSe utenfor Høyres Landsmøte. Foto: Lovise Tokle Rannekleiv
Tøyseteater på Utøya Sommerleir på utøya 2025. Foto: Lovise Tokle Rannekleiv
8.) 1978. 9.) Venstre. 10.) Hun var den yngste av de faste -represen
vært årlige storting siden 1871, og de får nytt nummer hvert år
tet Finnmark. 6.) c (1911), b (1913) og a (1919). 7.) Det 170. det har
FASIT 1.) Karasjok. 2.)1989. 3.) Norske Samers Riksforbund (NSR). 4.)Fremskrittspartiet (FrP). 5.) Elektrifisering av melkøya, eller kraftløf-
Naturnvernforbundets partiguide 2025
Naturvernforbundets partiguide 2025
Undersøkelse av partienes miljøpolitikk etter tema
Naturvernforbundets partiguide, stortingsvalget 2025. Gjennomsnittlige resultater for politikkområdene natur, samferdsel, klima og energi og forbruk. √ = grønt lys (bra), – = gult lys (middels) og x = rødt lys (dårlig). Snittresultat og trafikklys grønt, gult og rødt gitt med tyngre vekting av temaene natur og klima og energi. Undersøkelsen bygger på partienes egne svar på 44 spørsmål om miljøpolitikk i perioden 23. april - 14.mai 2025. Undersøkelsen er laget av fagbladet Natur & miljø i samarbeid med Naturvernforbundets fagavdeling.
