#1/2025 Kontroverser by Miljømagasinet Putsj

#1/2025

KONTROVERSER

NU-KALENDER

VÅR 2025

MAI

Vårkonferanse: 2.-4. mai

Landsstyremøte: 24.-25. mai

Vårsamling Grønt Spatak:

31. mai-1. juni

JUNI - JULI

Sommerleir: 30. juni-4. juli

Hammarslag for framtida:

28. juli-4. aug

AUGUST

Fesk Førr Framtida: 4.-8. aug

ØYA: 6.-9. aug

Mer informasjon om de ulike arrangementene kommer fortløpende! Følg med på nu.no/arrangement.

#1/2025

REDAKTØR

Ylva Ullahammer Bordsenius ylvab@nu.no

GRAFISK DESIGNER

Natanya Hercz

FORSIDE

Magnus Ruud

SKRIBENTER

Thomas Røkås, Anja Bakken Riise, Mohsen Anvari, Laura Vaagland, Stein Strømme Eide, Lina Helseth, Linnea Fjeldstad, Mikal Tessem Larsen, Marte Hansen Haugan, Anette Paulsberg, Ragnhild Bergli, Araba Bullen, Kristina Ulveraker, Jon Holm Vassenden, Ingrid Kongshaug, Marius Moldsvor, Ingvill Mathilde Torgersen, Frida Kielland, Silje Høgelid, Jesper Stattin, Mali Børset, Øyunn Kåset, Sigrid Hoddevik Losnegård, Aleksander Snarheim, Erika Amlie Amundsen, Freia Catana Aasdalen, Ingrid Gørrissen, Oksana Natasyi, Johanna Leivestad, Magnus Stenroos, Morten Hansen, Ylva Ullahammer Bordsenius, Morten Hansen

ILLUSTRASJON

Magnus Ruud, Hege M. Haugan, Frida Kielland, Oda Haflan, Iona Camille Couineaux-Rice, Trym Ekhaugen, Julie Forchhammer, Kristofer Mattsson, Viktoria Aas, Vilde D. Hauge, Sondre Sjølie, Gina Gylver, Sigrid Brænd, Lisa Kløfta, Randi Haugen

ANSVARLIG REDAKTØR

Sigrid Hoddevik Losnegård

TRYKK

Asker Print AS

OPPLAG

7000

ANNONSER

Sollien Marketing

NU-kalender

Redaktørs intro

Leders tale

Hvor ble det av Greta Thunberg?

Kampen om kjernekraft

Norge: ikke så bærekraftig som vi tror

Stopp Viken Park

Kan KI være bærekraftig?

Homser i klimakrisen

Drill, baby, drill

CCS: Fangst, lagring og grønnvask i stor skala?

Høyres bjørnetjeneste

Hva er den grønneste veksten?

Grønt Spatak: 10 grunner til å melde deg på!

Sliteneliten

Hva gjør miljørørsla i møte med høyrepopulismen?

Russland utvinner Arktis

Inn og ut i 2025

Midtsideplakat

Natur for fall

Å polere drit mens man står til knærne i kloakk

Equinorsk – scam fra en grisk oljelobby

Xoxo, klimapøblene

Et oppgjør med kriminalisering av klimaaktivister

Putsj utgis tre til fire ganger året. Medlemskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement, og koster 50,- første år, deretter 100,- årlig. Abonnement uten medlemskap koster 190/240 kroner årlig for privatperson/bedrift. Vil du abonnere? Skriv til medlem@nu.no eller send sms NU MEDLEM til 2002. Sms koster 50,-.

Monarki for fall?

Overkonsum i perspektiv

Bli ny uten kjøttskam!

Et slag for de kontroversielle aktivister

Et hatbrev til mitt eget samfunn

Stolthet og fordom: høyre- og venstresiden

Hjemme hos NUs nye leder

Rosebank-feltet er stoppa!

Partiet, burnbook for Ap

Poesi

Sivil ulydighet på lærerplanen

NUrge rundt

QUIZ

Siste nytt fra

Drill, baby, drill

«Er ikke det litt kontroversielt, eller?»

Jo, så sannelig. Denne utgaven dykker vi ned i noen av samtidens kontroverser. Det kryr av alternativer å velge mellom!

Det virker nesten som om det er inn å være litt kontroversiell. Hvordan har det seg? Og hvordan henger det sammen med høyresidens oppsving?

Hvor god er egentlig Norge på bærekraft? – hva kan forskning avsløre? Hvordan er karbonfangst og –lagring, og teknologioptimisme, problematisk? Er degrowth og grønn vekst forenlige?

Fagbevegelsen? Hah! Snork! Den har ingenting til felles med miljøbevegelsen – eller?

At homser får det verre pga. klimakrisen?

«Woke å melde». Er atomkraft en lur løsning på problemene vi står overfor?

Hvor ble det av Greta Thunberg? Ble hun for politisk – eller rettere sagt, for kontroversiell? Ja, for hvem kan egentlig sies å være kontroversiell i dagens kontekst? Vi skal ikke glemme hvem som får bestemme hvorvidt noe er kontroversielt: medier, spinndoktorer, men også algoritmer, spiller en vesensrolle her.

2025s første PUTSJ-utgave setter flere av kontroversene på dagsorden i perspektiv.

Denne utgaven favner bredt med over tretti skribenter fra nært og fjernt på banen. God lesning!

«Kanseller meg hvis du kan!»

Redaktør, Ylva Ullahammer Bordsenius

Leders tale

Trondheimskonferansen er ein sjølvstendig konferanse arrangert av LO i Trondheim.

Om du vil lære meir om samarbeidet vårt med fagrørsla, lytt til Putsjpodepisoden «Industriaksjonen + Natur og Ungdom = De ti bud» der du høyrer podkast!

Som klimaaktivist er det nokon kontroversar vi alltid møter på, og den siste tida har eg lært kor viktig det er å møte desse med tolmod og forståing, ikkje berre med sterke motargument.

På Trondheimskonferansen januar, var eg for første gong i eit rom der ein kunne diskutere kva vi i miljørørsla og fagrørsla er einige og ueinige om, utan at ein skulle overtyde nokon tredjepart som lytta til oss. Vi satt altså i eit rom fullt av oljearbeidarar som ville høyre kvifor vi krev at vi slutta å leite etter meir norsk olje og gass. Dei høyrte på oss fordi vi også høyrte på dei, når dei meinte det omvendte.

Eg forstår godt at hardbarka industriarbeidarar reagera instinktivt når unge folk som meg sjølv, krev ei endring som kan gjere at arbeidsplassen deira forsvinn. Eg er ikkje industriarbeidar. For min del reagera eg på same måte, når ein eldre person seier at vi må halde fram med det som skapar klimakrisa. Her kan kontroversane gjere oss blinde for kvarandre, og då kjem vi ingen veg.

Både fagrørsla og miljørørsla har gode intensjonar. Det er i vår felles interesse at vi har verdiskapande eksportindustri og trygge arbeidsplassar i Norge, og det er vår

felles interesse at vi har ein leveleg klode. Når vi berre ser vår eigne gode intensjonar og svartmåla den andre sine argument, kjem vi ingen veg. Det eg forstod endå tydelegare i Trondheim, var at vi alle har eit felles mål.

Vårt felles mål er at vi kuttar klimagassutslepp og tek vare på naturen vår, samstundes som vi skapar grøne og trygge arbeidsplassar over heile landet. På vegen heim frå Trondheim blei eg endå sikrare argumenta våre for kvifor vi må slutte å leite etter meir olje og gass. Vi har allereie henta opp meir enn vi kan forbrenne, om vi skal kunne halde fram å leve på denne jorda. Men eg forstod også at planen for korleis vi skal omstille oss, må vere eit felles krav utforma av miljø- og fagrørsla i lag. Akkurat det, trur eg ikkje er så kontroversielt.

Skribent:

Sigrid Hoddevik Losnegård, leiar Natur og Ungdom

Illustratør: Hege M. Haugan (@kvasimenneske)

Illustratør: Hege M. Haugan (@kvasimenneske)

Hvor ble det av Greta Thunberg?

Året er 2019 og klimakrisen er overalt i nyhetsbildet. Klima kunne leses og læres om på TV, radio og i aviser. Påfallende mange av sakene handlet om Greta Thunberg. Jenta med flettene ble gallionsfiguren for det grønne skiftet. Hun startet den globale bevegelsen «Fridays for Future». Over 1,6 millioner skoleelever i over 120 land deltok på klimastreikene.

I dag er det over seks år siden Greta først streiket utenfor Riksdagsbygningen i Stockholm, august 2018. I 2019 var nesten alle enige om at noe måtte gjøres, og det fort. Likevel blir det fortsatt delt ut nye oljelisenser i Norge, klimafornekterne FRP ligger på toppen av meningsmålingene, og USA har forlatt Parisavtalen på ny. Hvorfor har det blitt sånn? Og hvorfor forsvant Greta fra nyhetsbildet?

I 2019 var Greta «bare» en liten jente som streiket fra skolen for å kreve klimahandling. Hun ble på mange måter gjort til en maskot for kapitalismens klimabevegelse. Greta snakket om at noe måtte gjøres, men

hun overlot ansvaret til de voksne, og da spesielt politikerne med makt. I løpet av de siste seks årene har Greta blitt ei kvinne som fronter et større samfunnskritisk budskap. Hun snakker ikke bare om klima, men også om kapitalisme og imperialisme.

«Gallionsfiguren

Greta Thunberg har forlatt kapitalismens grønnvaskede skip»

Ved at hun har begynt å snakke høyt om sammenhengene mellom det grønne skiftet og behovet for en dyptgående samfunnsendring, har hun sakte, men sikkert, blitt mer usynliggjort av de store mediene.

Gallionsfiguren Greta Thunberg har forlatt kapitalismens grønnvaskede skip. Ropene hennes imot kapitalismen ble for høye for de rike dresskledde på luksusskipet. Hun har vokst ut av den gule regnjakka og tatt på seg palestina-skjerfet. Media og politikerne

rister på hodet og stempler henne som «for kontroversiell».

Klimakampen og kampen mot undertrykkelse er den samme kampen – et rettferdig grønt skifte er ikke mulig om vi ikke kjemper kamper som enda anses som problematiske eller kompliserte. Vi kan ikke etterlate endringene til de rike og de som sitter med makta. De har ikke et ønske om samfunnsendring, og hvis det er de som skal redde klimaet vil det skje på bekostning av minoriteter og naturvern. Greta er derimot med på å representere den rettferdige klimakampen, som vestlige medier anser som for kontroversiell.

Sannheten er at et reelt, rettferdig grønt skifte krever omveltende samfunnsendringer som foreløpig ansees som “for kontroversielle”.

Skribent og illustratør: Frida Kielland

Ungdomspartiledere:

Har du lagt merke til at Amrit Kaur, leder i Rød Ungdom, er den eneste kvinnelige ungdom- spartilederen? Merkelig at alle ungdomspartiene tror de trenger menn som ledere for å appellere til gutter, når partiet flest menn stemmer på ledes av en kvinne...

Kampen om kjernekraft

Kjernekraft har blitt et av de heteste temaene i norsk energidebatt. Spesielt blant unge seiler det opp som den klart mest populære energikilden.1 Det fremstår derfor ikke lenger kontroversielt å mene at kjernekraft kan være en god idé for fremtidig norsk energiproduksjon. Men dette er ikke uproblematisk. For mens kjernekraftlobbyen lover oss gull og grønne skoger, risikerer vi at kjernekraftdebatten blir en hvilepute som tar fokus bort fra det som virkelig betyr noe – utslippskutt her og nå.

Et av de fremste argumentene for kjernekraft er at det er arealeffektivt og naturen vil kunne spares. Det underkommuniseres derimot ofte at kjernekraftverk trenger sikkerhetssoner, vakthold, krevende transport og ikke minst troverdige og trygge løsninger for å lagre det radioaktive avfallet. Dette er ingen quick-fix. Vi har fremdeles ikke klart å lagre 17 tonn med avfall fra forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden. Det anslås at et deponi for lagring av dette avfallet vil være på plass en gang rundt 2050.2

Et annet aspekt er teknologien. Tradisjonelt har industrien bygget store reaktorer på 1000MW eller mer. Nå snakkes det om såkalte små modulære reaktorer (SMR) på maks 300 MW.3 Mindre størrelse betyr at reaktorene kan serieproduseres, og dermed vil kostnaden bli betraktelig lavere sammenlignet med større reaktorer. Der er derimot fortsatt usikkert hvor stor suksess disse små reaktorene vil ha, og enda mer usikkert er det om og når denne teknologien vil være kommersielt tilgjengelig.

Kjernekraft-teknologi er spennende, og det er liten tvil om at teknologien kommer til å gjøre store fremskritt de neste årene. Vi må likevel ha fokus på realisme inn i

Halden og Kjeller reaktorene: Norge har aldri hatt kommersielle kjernekraftverk, men vi har hatt fire forskningsreaktorer, i Halden og på Kjeller. Disse ble stengt i henholdsvis 2018 og 2019. Nå står de foran en omfattende dekommisjonering, og det radioaktive avfallet må sikres og lagres forsvarlig. Kilde: DSA. “Kjernekraft i Norge” Direktoratet for Strålevern og atomsikkerhet. 03.09.2025 [https://dsa.no/atomsikkerheit-og-kjernekraft/kjernekraft-i-norge]

kjernekrafteuforien. Det er mange store ubesvarte spørsmål om potensiell kjernekraft i Norge, både når det gjelder teknologi, lagring, areal, finansiering.

I tillegg til teknologi, så må også ekspertmiljøer og fagfolk med nukleær kompetanse, et detaljert regelverk og anlegg for å lagre radioaktivt avfall være på plass.

Det vi vet, er at vi går mot et kraftunderskudd, og vi vet at dersom Norge skal nå klimamålene om å bli et nullutslippssamfunn innen 2050, må vi produsere mer fornybar energi. Spørsmålet vi må stille oss, er hvilke løsninger og energikilder som vil være tilgjengelige dette tiåret. Å tro at kjernekraft vil bidra til å nå 2050-målene, anses ikke lenger som kontroversielt. Tar man derimot forutsetningene, kostnadene og usikkerhetsmomentene i betraktning, kan det i beste fall kalles naivt.

Skribent: Ingrid Kongshaug Johannesen, politisk rådgiver, Øst-og Barentsprosjektet Illustratør: Kristofer Mattsson

1 Bogen, Simon E. & H. Taustad, Erlend. «Er kjernekraft fremtiden? Det tror de unge.» NRK. 29.07.2024. [https://www. nrk.no/rogaland/norges-energifremtid_-unge-stotter-kjernekraft-1.17016761]

2 Lavik, Maria. “Draumen om ny kjernekraft breier om seg. Men Noreg har eit atomsøppel-problem.» Vårt land. 10.08.2024 [https://www.vl.no/nyheter/2024/07/05/norsk-lager-for-atomsoppeler-stengt-no-kan-ein-kommune-i-ostfold-bli-redninga/

3 Liou, Johanne, “What are Small Modular Reactors (SMRs)?” IAEA Office of Public Information and communication 13.06.2023. https://www.iaea.org/newscenter/news/what-aresmall-modular-reactors-smrs]

Norge:

ressurser vi forbruker i forhold til naturens tålegrenser, jo mer rødt vises utenfor smultringen.

Det er kun når alle de røde feltene er borte og tålegrensene respekteres at Norge kan sies å være grønn og bærekraftig, at vi er inni den søte deigen av smultringen.

ikke så bærekraftig som vi tror

Norge har et rykte på seg for å være grønn og bærekraftig. Vi nordmenn er glade i naturen, vi kjører elbiler og produserer det meste av strømmen vår gjennom fornybar vannkraft. Andre land ser på oss som et foregangsland, ikke minst når det kommer til sosiale forhold og demokrati.

En ripe i glansbildet

I en nylig publisert forskningsartikkel1 utfordres derimot dette glansbildet av Norge. Ved å bruke et rammeverk som tilsvarer en smultring, vurderer forskerne hvor sosialt og økologisk bærekraftig Norge er ved å bruke tålegrenser. I dag har ikke vi ingen økonomisk modell som tar utgangspunkt i grenser: Smultringmodellen er derfor grensesprengende nettopp fordi den tar utgangspunkt i tålegrenser!

Smultringmodellen – et nytt kompass for økonomien

Smultringen forskerne bruker får du ikke kjøpt hos bakeren. Derimot viser den oss hvordan vi kan organisere økonomien på slik at alle mennesker kan leve gode liv uten at det går negativt ut over miljøet. Den innerste ringen av smultringen måler om alle i Norge får dekket sine grunnleggende behov, slik som tilstrekkelig helse, utdanning, lønn og politiske rettigheter. Jo flere som mangler slike sosiale goder, jo mer rødt vises inni smultringen. Den ytterste ringen måler om vi bruker ressurser på en måte som respekterer naturens evne til å regenerere goder som vi mennesker er helt avhengige av, slik som frisk luft, rent vann og et stabilt klima. Jo mer

i elver og ferskvann. Dette gjør at vannkvaliteten er dårlig mange steder i Norge. Vi produserer også strøm på en måte som skader elvene våre – dette gjør at fisk og andre levende organismer mister hjemmene sine.

Dette er derimot ikke tilfelle i dag. Selv om mange av oss har det bra i Norge, gjelder ikke dette alle.

Noen lever i fattigdom, bor trangt, lider av fedme eller fullfører ikke skolen.

Det er også forskjell på folk, og det er spesielt innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som ikke får dekket sine grunnleggende behov.

Selv om vi er flinke til å sortere søpla og pante flasker i Norge, bruker vi for mye ressurs er som gjør at naturen rundt oss sliter. Siden vi bruker for mye gjødsel til å dyrke korn og gress til dyrene vi spiser, skylles mange av mineralene i gjødslet ut

«Det er kun når alle de røde feltene er borte og tålegrensene respekteres at Norge kan sies å være grønn og bærekraftig»

I Norge har vi mye natur, særlig skog. Men selv om skogen er grønn, betyr ikke det at den er frisk. På grunn av måten vi har kuttet og plantet skog på de siste årene, lever det færre planter og dyr der enn før. I tillegg ødelegger vi natur for å bygge stadig flere hytter, større veier, vindmøller og andre ting som skal forenkle livene våre. Faktisk ødelegger vi et område av natur tilsvarende en fotballbane per minutt i Norge i dag2

Urettferdig bruk av ressurser I forhold til andre land har Norge brukt mye mer energi i form av fossile brensler,

noe som har medført store utslipp av klimagasser, men som har gjort at vi har tjent masse penger og utviklet landet vårt. Siden 1990 har hver av oss i snitt sluppet ut ca. ti ganger så mye klimagasser som noen fra India3. Er dette rettferdig?

«Norge er ikke så grønt og bærekraftig som vårt internasjonale rykte skal ha det til»

Norge har allerede brukt opp sin rettferdige andel av klimagassutslipp for å redusere global oppvarming til 1.5 grader. Forskere sier at det er lite rom igjen for å bruke fossile brensler om vi skal nå dette målet. Hvem burde ha rett til “å bruke” de siste klimagassene for å utvikle samfunnene sine? Norge – som allerede er et velutviklet samfunn? Eller land som India, som fortsatt mangler grunnleggende ting som skoler, sykehus og husly for alle?

Store endringer trengs Norge er ikke så grønt og bærekraftig som vårt internasjonale rykte skal ha det til.

Visste du at Nettverket

Smultringøkonomi Norge arbeider med å skape en økonomi som gjør at alle har det bra innenfor naturens tålegrenser? Og, de inviterer deg og meg til å bli med!

Skal vi unngå de verste konsekvensene av klima- og naturkrisene, på en måte som er rettferdig overfor andre land, trenger vi å gjøre store endringer i hvordan vi lever livene våre. Smultringøkonomi gir oss et godt kompass for hvordan!

Skribent: Thomas Røkås, leder i Rethinking Economics Norge Infografikk: Iona Camille Couineaux-Rice (@iona_cr_art)

2 https://www.nrk.no/dokumentar/xl/nrk-avslorer_-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pa-fem-ar-1.16573560

3 https://worldmrio.com/footprints/carbon/

Stopp Viken Park!

Viken Park er et av Norges største naturinngrep. 1,8 millioner kvadratmeter skog og matjord i Borge, mellom Sarpsborg og Fredrikstad, skal raseres. Et område like stort som Oslo sentrum skal forsvinne! Dette betyr at 700 000 kvadratmeter i Tofteberg-skogen skal hogges, før grunnen sprenges 40 meter ned.

«Planpapirene påsto at naturverdien var null»

Skogen er eldgammel og hjem til både biologisk mangfold og helleristninger fra bronsealderen. Alt skal vekk, i navnet til liksom-lokal verdiskapning og fiktive arbeidsplasser. Prosessen bak er like ekstrem. I 2018 kom området inn i fylkesplanen uten vurdering av naturverdier. Planpapirene påsto at naturverdien

var null. Senere viste det seg at den ansvarlige for kartleggingen intet mindre enn var gift med én av utbyggerne.

Habilitet? Nope. Kommunen brøt også loven ved å droppe vurdering av alternative utbyggingsområder. Likevel vedtok Fredrikstad kommune utbygging i desember 2024. I februar 2025 startet de byggingen til tross for juridiske innvendinger.

Konsekvensene? Skog, vårt beste karbonlager, ødelegges. 2,5 millioner lastebillaster med pukk skaper forurensning. Først etter 20 år med pukkverk skal området bli næringspark. Dette er ikke planlegging, det er skandale.

Skribent: Stein Strømme Eide, styremedlem i Nedre Glomma NU

Viken Park får ikkje bygge - enno Statsforvaltaren har bestemt at Viken Park ikkje får bygge før dei innkomne klagene er ferdig handsama.

Det kom inn over seks klager i saka, frå mellom anna Naturvernforbundet, Fortidsminneforeininga, og Aksjonsgruppa mot Viken Park, som Nedre Glomma Natur og Ungdom er del av. I tillegg føreligg det ei lovlegheitsklage frå fleire bystyremedlem.

Vi kan tenke oss at klagene er ferdig handsama i mai - juni.

Forhåpentlegvis er Statsforvaltar einig i klagepunkta, og avlyser heile driten. Elles blir det bråk!

& Gómez-Baggethun, E. (2025). Defining a safe and just operating space for the Norwegian economy. Ecological Economics, 230 108511.

Kan KI være bærekraftig?

Kunstig intelligens (KI) blir stadig mer populært, men hvor bærekraftig er den egentlig?

KI krever enorme datasentre som bruker masse energi og ressurser. For eksempel bruker ChatGPT 17 000 ganger mer strøm per dag enn en vanlig amerikansk husholdning.1

Googles KI-teknologi krever også mye mer energi enn et vanlig nettsøk.2 I tillegg påvirker KI miljøet på andre måter, som ved høyt vannforbruk til kjøling av datasentre og behovet for sjeldne mineraler til produksjon av prosesser og databrikker. Derfor må vi se på hele miljøpåvirkningen – ikke bare CO₂-utslippene.

«Dette skjer fordi vi lever i en økonomi

som alltid må vokse»

Paradokset: Bedre teknologi, men høyere forbruk

Mange mener at KI kan hjelpe oss med å bruke mindre energi og ressurser. En studie fra University of California viser for eksempel at KI kan generere bilder med lavere CO₂-utslipp enn mennesker.3

Et godt eksempel er KI som genererer bilder. Hvert enkelt bilde krever lite energi, men fordi vi produserer flere bilder enn før, blir det totale energiforbruket myehøyere. På samme måte kan KI-algoritmer gjøre Uber-turer kortere, noe som reduserer utslipp per tur. Men siden det blir billigere og enklere å bruke Uber, øker antall turer, trafikk og totale utslipp4

Hvorfor dagens økonomi forsterker problemet

Dette skjer fordi vi lever i en økonomi som alltid må vokse. Som nevnt tidligere, fører mer effektive løsninger ofte bare til mer produksjon og større profittjag. I en økonomi som ikke er avhengig av vekst – der målet er å redusere det totale forbruket – kunne KI-effektivisering faktisk vært bra for miljøet. KI kunne blant annet blitt brukt til å forbedre kollektivtransport, slik at færre trengte bil.

Spørsmålet er: Hvem har egentlig makten til å bestemme hvordan KI blir prioritert dag?

I dagens kapitalistiske system er profitt viktigere enn samfunnets og

Hvis morsomme kattevideoer gir mer inntekter enn smarte og klimavennlige transportløsninger, vil KI-utviklingen fokusere på katter. I tillegg bruker disse selskapene makten sin til å unngå reguleringer som kunne beskyttet miljøet og kommet oss alle til gode.

«Vi

har ofte fått høre at markedet ordner opp, men i virkeligheten blir KI utviklet der hvor det er mest penger å tjene»

Hva kan vi gjøre for å endre kurs?

For at KI skal bli mer bærekraftig og faktisk være nyttig for både mennesker og miljø, må vi:

• Se på hele miljøpåvirkningen, ikke bare CO₂-utslipp.

• Sørge for mer demokratisk kontroll over teknologiutviklingen og begrense Big Techs makt.

Homser i klimakrisen

Klimakrisen påvirker alle, det vet vi. Men viktig er det også å vite at klimakrisen påvirker skeivt. Det globale sør rammes hardere enn det globale nord. Urfolksgrupper er spesielt utsatt for klimaendringer, og kvinner er mer sårbare for ekstremvær enn menn. Kort fortalt er det en sammenheng mellom minoriteter og klimakrisen.

Som en privilegert, hvit mann i Norge er jeg i stjernesjiktet i møte med klimaendringer. Likevel er jeg et steg unna den prestisjefulle topplassen på privilegium-stigen – jeg er ikke streit. Men har det noe å si i møte med klimaendringene? Påvirkes skeive skeivt i klimakrisen?

Sosiale maktstrukturer gjenspeilet i klimakrisen

For å svare på det, må man gå ned i det grunnleggende forholdet mellom sårbarhet for klimakrisen og sosiale maktstrukturer.

Systemene som forårsaker klimakrisen og systemene som undertrykker det globale sør og minoriteter, er sammenvevd. Dette høres kanskje radikalt ut, men den systematiske undertrykkelse av naturen og minoriteter stammer fra systemer skapt av det vestlige patriarkatet. Og dette sies ikke for å legge skylden av klimaendringer på menn, men fordi det er viktig å anerkjenne de maskuline strukturene i samfunnet vårt.

i samfunnet, jo mer ekskludert vil gruppen bli for eksempel fra nødhjelp under ekstremvær. Skeive i homofiendtlige land –men også til og med i liberale land – er ofte overrepresentert blant hjemløse, som igjen er en gruppe spesielt utsatt i klimakrisen.1

det er mest penger å tjene. Det betyr at

• Satse på KI-prosjekter som virkelig hjelper samfunnet og miljøet – og ikke bare utvikle mer og mer KI for å tjene mest mulig penger. Vi må styre utviklingen slik at den faktisk reduserer forbruket, i stedet for å bare gjøre teknologien billigere og større.

Skribent: Mohsen Anvaari, IT-arkitekt og Attac-aktivist Illustratør: Trym Ekhaugen

Det er ikke tilfeldig at de dårligst stilte er mest utsatt for klimaendringer. Jo dårligere et lands økonomi er, dess dårligere rusta er landet for å bygge infrastruktur som håndterer ekstremvær. Jo mer avhengig en folkegruppe er av naturlige ressurser, dess mer utsatt er gruppen for endringer i naturen.

Så, hva med de skeive? Denne sammenhengen kan også ses i den skeive historien. Man kan gå helt tilbake til kolonitidene, der vestlige kolonister parallelt ødela naturen og undertrykte former for kjønnsuttrykk og seksuelt mangfold i kulturene de koloniserte.1 Eller så kan man gå tilbake noen få år til orkanen Katrina i USA, hvor transpersoner ble nektet riktig nødhjelp, og religiøse fanatikere kalte orkanen et «eksempel på Guds vrede mot homofile», fordi den inntraff samtidig som en skeiv festival i New Orleans.2

Sårbarheten til skeive i møte med klimakrisen reflekterer sårbarheten til skeive i samfunnet. Jo mer undertrykt gruppen er

Sårbarhet i kraft av å være skeiv? Strukturene i samfunnet gjør minoriteter og undertrykte grupper spesielt sårbare i møte med klimakrisen. Det er ikke i kraft av det å være skeiv i seg selv som kan gjøre skeive mer utsatte for klimaendringer, men i kraft av ekskluderingen og undertrykkelsen skeive grupper kan oppleve. Kanskje noen blir irritert over at «wow, til og med i en global klimakrise er det snakk om privilegier», men da har man gått glipp av selve poenget. At undertrykkelsen av jorden, naturen, det globale sør, minoritetsgrupper, må sees i sammenheng.

Skribent: Magnus Stenroos, sentralstyremedlem i NU

Oljepolitikk i en verden på vippepunktet

2024 var det første året noensinne hvor den gjennomsnittlige temperaturøkningen verden hadde oversteget 1,5 grader.1 Etter all fornuft skulle dette medført altomfattende ramaskrik i hele samfunnet og tilskyndt mer meningsfull klimahandling. I stedet ble 2025 innledet av en rekke politikeres iherdige olje-entusiasme.

I sin innsettelsestale sa Donald Trump at USA skulle «drill, baby, drill» og ha en storsatsning på sin oljeog gassindustri. Dette tankegodset er heller ikke ukjent i Norge, hvor eksempelvis FpU er kjent for å ha brukt slagordet hyppig. Blant norske voksenpartier er ikke de tre ordene «drill, baby, drill» mye bruk, men petroleumspolitikken deres er i praksis likevel ikke langt unna. Et tydelig eksempel var når Sylvi Listhaug og Jonas Gahr Støre – to av Norges statsministerkandidater –omtrent én uke før Trumps innsettelse møttes på Debatten. Der kranglet de nærmest om hvem som skulle lete og utvinne olje i lengst tid. Listhaug sa at Norge skulle pumpe olje i hundre år til, hvis det var penger å tjene. Dette forferdet dog ikke Støre; Han svarte heller at Arbeiderpartiet ikke hadde en slik sluttdato.

Både USA og Norge har forpliktet seg til å bidra til en omstilling fra fossil energi i energisystemene våre.2 Forskning av blant annet University College London har vist at det ikke er rom for nye prosjekter for leting og utvinning av fossile brensler med en grense på 1,5 grader temperaturøkning.3 Politikernes stae holdning til mer olje og gass har med andre ord ingen plass i en verden hvor temperaturen allerede har økt med over 1,5 grader.

Rike land som Norge og USA burde ha vært foregangsland i dette arbeidet. Til tross for dette har

Trump gått langt i å forkaste USAs forpliktelser til global klimahandling: Noen timer etter hans «drill, baby, drill» utspill 20. januar, dagen han ble innsatt, utstedte han en presidentordre om at USA skulle trekke seg fra Parisavtalen.4 Trumps politikk for øvrig er ikke noe mindre urovekkende, med uttrykte mål i skrivende øyeblikk som å ta over

Grønland og forflytning av Gazas befolkning. Han er mildt – og svært eufemistisk – sagt, en omstridt og kontroversiell politiker. Det er derfor skremmende at det er tilsynelatende uproblematisk for ledende politikere i Norge å stå frem med en politikk som minner sterkt om Trumps. I tillegg er politikken som nevnt stikk strid med både internasjonale forpliktelser og eksperters råd.

Utfasing og letestopp blir i stedet pekt på som den kontroversielle politikken. Men hva er den kontroversielle oljepolitikken en verden som allerede er, og i stigende grad vil bli, dypt påvirket av klimaendringer? Å være sitt ansvar bevisst ved å følge anbefalinger og bindende avtaler, eller la hivet etter olje og gass drive oss mot irreversible klimaendringer? I en allerede usikker og kaotisk verden vil en varmere klode gjøre alt vondt verre. Et tankegods basert på «drill, baby, drill» – og som samsvarer med Trumps –er svært farlig og burde være det kontroversielle nå 2025, ikke en høyst nødvendig omstillingspolitikk.

Skribent: Lina Helseth Haug

Illustratør: Gina Gylver

Falsk vindmøllemotstand fra FrP Er det noen som skriker i barrikadene mot vindkraft på land er det FrP. De påstår de er imot alle vindmøller på land. De har også vært innbitte motstandere av elektrifiseringen av Melkøya og vindmøllepakken som følger med det. Pussig nok har Porsanger FrP stemt for å bygge 50 vindturbiner i kommunen, en viktig del av elektrifiseringspakken til Melkøya. Er det et tegn på dårlig kontroll innad i partilinjene eller et parti som sier en ting og gjør det stikk motsatte?

CCS: Fangst, lagring og

grønnvask i stor

Klimakrisa er her. Flom, tørke og ekstremvær rammer stadig hardere, og forskere advarer om katastrofale temperaturøkninger. Karbonfangst og -lagring (CCS) blir ansett som en viktig teknologi for å kutte klimagassutslipp. FNs klimapanel legger til grunn CCS i de fleste av sine scenarier.

Norge har store ambisjoner for CCS. Pilotprosjektene ved sementfabrikken i Brevik og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo trekkes fram som bevis på at CCS er nødvendig for å kutte utslipp fra industrien. CO₂-en skal fraktes til Northern Lights-anlegget og lagres under havbunnen i Nordsjøen.

Tilhengere av teknologien mener at CCS er nødvendig for å redusere utslippene fra industrien, og særlig innen sement, stål og avfallshåndtering hvor det er vanskelig å kutte utslipp på andre måter. Men hva med oljeog gassindustrien? I stedet for å fase ut fossil energi, gir CCS oljeog gassindustrien en unnskyldning til å fortsette som før.

skala?

I bruk siden 1970tallet

Karbonfangst er ikke nytt. CCS-teknologien har faktisk vært i bruk i over 50 år, men ikke for å redde klimaet. I oljeog gassindustrien ble og blir CO₂ pumpet ned i tomme oljefelt for få opp mer olje og gass.

På Sleipnerfeltet i Nordsjøen har Norge lagret CO₂ siden 1996. Dette var det første prosjektet i verden som lagret CO₂ i stor skala for å unngå utslipp. Ikke for klimaets skyld – men for å få gassen ren nok til salg.

En falsk løsning?

CCS som ren klimaløsning har ennå ikke fungert i noen form i nødvendig skala. Kritikere mener derfor at teknologien er et risikabelt sidespor og grønnvasking av fossilindustrien – en grønn hvilepute.

I Norge er det politiske klimaet sterkt preget av teknologioptimisme, og mange hevder at CCS er «bedre enn ingenting» i overgangen til fornybare løsninger.

Men hva om CCS aldri blir så effektivt som lovet? Hva skjer om vi legger alle eggene i en kurv når vi burde ha fokusert på andre løsninger?

Systemendring fremfor teknologiske luftslott

Selv om CCS kan kutte utslipp fra noen sektorer, må det aldri være en erstatning for de mest effektive klimatiltakene: kutte forbruket, fase ut fossil energi og satse på fornybart.

Vi trenger systemendring. Mindre overforbruk, mer effektiv ressursbruk og en radikal omlegging av hvordan vi lever og produserer. Tiden for teknologisk opportunisme og grønnvasking er forbi. Vi kan ikke fange og lagre oss ut av klimakrisa, og her må norske politikere våkne. Vi må faktisk endre kurs – nå!

Skribent: Erika Amlie Amundsen, skrev master om CCS på NMBU Illustratør: Vilde D. Hauge

Høyres bjørnetjeneste

I januar ble Dommedagsklokken stilt til 89 sekunder før midnatt. Dommedagsklokken er et symbol på hvor nærme menneskeheten er å utslette seg selv med teknologi vi selv har skapt, som for eksempel atomvåpen. Det er organisasjonen Bulletin of the Atomic Scientists som i 1947 lagde klokka, som stilles hvert år. I år ble den stilt ett sekund fram fra fjorået, til nevnte 89 sekunder før midnatt. At den stilles fram skyldes flere brutale kriger, en teknologisk utvikling som er “ute av kontroll”, og signaler om at terskelen for å bruke atomvåpen er betraktelig senket verden over.

Dommedagsklokken stilles bare noen dager etter at tidligere forsvars- og utenriksminister Ine Eriksen Søreide, ytret at Høyre ønsker å endre Oljefondets retningslinjer slik at fondets midler kan investeres i vestlige våpenselskaper. Søreide begrunner forslaget med at investeringer i våpenselskaper kan føre til økt sikkerhet. Konsekvensen av slike investeringer vil derimot være at Oljefondet indirekte vil kunne investere i utviklingen av atomvåpen, ettersom mange vestlige våpenselskap også produserer atomvåpen.

Atombombene i Hiroshima og Nagasaki tok livet av bortimot 130.000 mennesker. I desember gikk Nobels fredspris til de overlevende etter bombene. Dette var en påminnelse om at konsekvensene av å bruke atomvåpen er så enorme ødeleggelser, og så ekstrem strålingsfare, at ingen vil klare å yte tilstrekkelig helsehjelp. På lang sikt ødelegger strålingen for klimaet, miljøet og naturen. Også disse langtidsvirkningene utgjør en enorm sikkerhetstrussel for mennesker og planeten. Klimakampen og kampen mot atomvåpen må derfor sees i sammenheng.

«Høyre hopper bukk over det faktum at atomvåpen er en av de største sikkerhetstruslene som, ikke bare Norge, men hele menneskeheten står overfor»

Høyre hopper bukk over det faktum at atomvåpen er en av de største sikkerhetstruslene

som, ikke bare Norge, men hele menneskeheten står overfor. I tillegg har det vært bred politisk enighet om forbudet mot å la oljefondet investere i våpenselskap i mer enn 20 år. I den samme perioden har Norge kjempet hardt for å opprettholde de samme humanitære prinsippene som atomvåpen truer med å bryte ned. Om vi skal fortsette å være en fanebærer for humanitære prinsipper, som retten til liv og helse, er det dobbeltmoralsk å samtidig tjene penger på utviklingen av masseødeleggelsesvåpen.

For oss er det uforståelig at et av våre største politiske parti kan mene at Norge burde være med på å finansiere utviklingen av atomvåpen. Er det mangel på forståelse som resulterer i slike utspill, eller er det at de setter profitt over mennesker og miljø? Til fortvilelse for både nåværende og fremtidige generasjoner, mistenker vi det sistnevnte.

Skribenter: Marte Hansen Haugan, Anette Paulsberg, og Ragnhild Bergli (Changemakers ledergruppe)

Illustratør: Viktoria Aas

ØKONOMI

En grunnleggende årsak til at verden i dag står i en klima- og naturkrise er den dramatiske økningen av forbruk vårt. Klimaforskere er enstemmige, og de eneste som forkynner annet kan betegnes som klimafornektere. Gitt problem grunnlaget er den intuitive løsningen et redusert forbruk. Men samfunnet, og miljø bevegelsen, splittes ved veien mot målet. For skal en ha grønn vekst eller nedvekst (degrowth)?

Både nedvekst og grønn vekst adresserer overforbruk som problem, men forskjellen er hvordan de forholder seg til økonomien som et verktøy for å utvikle samfunnet.

Grønn vekst sikter mot et lavere forbruk innenfor dagens økonomiske system; Nedvekst er å etablere rammene til økonomien ved å ta utgangspunkt i de begrensede ressursene som finnes. Som begrepene impliserer, vil grønn vekst videreføre en vekstbasert økonomi.

Nedvekst vil endre den overordnede økonomiske tanken vekk fra vekst som hovedformål, og heller bruke økonomien som virkemiddel for å best tilrettelegge for naturen og mennesker.

«Utslippstallene over tid viser at merkbare nedganger i utslipp nesten alltid sammenfaller med perioder hvor det har vært betydelige økonomiske nedgangstider»

Økonomi og naturressurser

to sider av samme mynt

Verdens klimagassutslipp har steget kontinuerlig siden 1850-tallet, spesielt siden 1950. Utslippstallene over tid viser at merkbare nedganger i utslipp nesten alltid sammenfaller med perioder hvor det har vært betydelige økonomiske nedgangstider. I nyere tid er børskrakket

Hva er den grønneste veksten?

i 2008 og covid-19-pandemien tydelige eksempler på dette 1

Disse hendelsene viser at en reduksjon i økonomien faktisk kutter utslipp, og taler derfor sterkt for nedvekst.

Produksjonen av varene som ligger til grunn for økonomisk vekst krever naturressurser, og en styrking av økonomien vil tilsvare en økning i det totale vareuttaket. Det totale arealet gjenværende natur og biologisk mangfold i verden minker drastisk 2 . Nedvekstforkjempere peker derfor på dissonansen mellom evig økonomisk vekst og jordens begrensede, og nå forsvinnende, ressurser.

Oppoverbakken til nedvekstsamfunnet

En praktisk utfordring med nedvekst er at vi må gjennom en omfattende politisk prosess for å innføre nedvekst-tiltak. Vil dagens politik ere og politiske system noensinne kunne implementere nedvekstpolitikk? Og hvordan vil nedvekst-politikk sett ut i praksis?

En mulig løsning er å begynne med rasjonering, slik mange land gjorde under 2. verdenskrig. Problemet er at dette oppfattes som en innskrenkning av personlige frihet. Samtidig har dagens lovverk allerede elementer for vern av naturressurser, altså hindrer lovverket alt en absolutt individuell frihet, til fordel for blant annet miljøet og bærekraftig naturforvaltning. For at ens eget overforbruk ikke skal gå ut over andres fremtidsutsikter og personrettigheter, må den personlige frihet kunne begrenses. Her kan en også påpeke at Norges uproporsjonalt store andel av globale utslipp også kanskje burde begrenses.

Edens markedshage –kan markedet bli grønt?

Tilhengere av grønn vekst peker på at vekst ikke bare måles i total produksjon –men også det å produsere mer for mindre ressurser3. De største kildene til utslipp stammer fra energiforbruk, og kan derfor i teorien forbedres med tekniske løsninger. Her møter de dessverre seg selv i døren, for selv om det i teorien er slik, vil mer effektive prosesser oftest føre til at markedet ender med å produsere et enda høyere volum. I sum ser vi i praksis at effektivisering gjør tilnærmet ingenting for ressursbruk4

«Det er verdt å understreke at de reelle markedene sjeldent fungerer likt et teoretisk perfekt frimarked»

Et argument som brukes for grønn vekst er at de teoretiske mekanismene i et fritt marked, skatter og avgifter, kan brukes for å manipulere markedet slik at bedre teknologiske løsninger utvikles. Et iboende problem med denne tankegangen er selvfølgelig at disse teknologiske løsningene i seg selv vil kreve ressurser. Det er verdt å understreke at de reelle markedene sjeldent fungerer likt et teoretisk perfekt frimarked, og at det stadig oppstår smutthull for dårlige løsninger. Et eksempel er elektrifiseringen av oljeplattformer med kraft fra land, som en respons på dyre klimakvoter.

Miljøaktivister i sirkel Men en kan undre – er disse to tankegangene totalt uforenelige? Verden har alt høstet nok ressurser til å kunne tilfredsstille fremtidsbehovet for transport, bebyggelse, og ikke minst mat5 Ideer om sirkulærøkonomi, hvor vi gjenbruker ressursene vi har høstet fra naturen, vil både minske ressursuttaket i tråd med nedvekstteorien, og kan på en måte anses som grønn vekst fordi det gir en mer effektiv produksjon av varer, ved å kraftig begrense behovet for uttak av nye ressurser.

Nedvekstaktivister kritiseres til tider av andre i miljøbevegelsen for å være urealistiske. Samtidig kan vi spørre oss selv om det ikke er behov for en mer gjennomgripende endring i hvordan vi prioriterer verdier, når miljøet ofres for økonomisk profitt – gang på gang.

Skribent: Jesper Stattin, sentralstyremedlem i NU Illustratør: Oda Haflan

1 Our World in Data. 2024. “CO2 Emission”. Oppdatert januar, 2024. https://ourworldindata.org/co2-emissions.

2 WWF. 2024. ”Living Planet Report 2024 – A System in Peril”. WWF, Gland, Switzerland.

3 McAfee, Andrew. 2019. «More from less». 1. Utg. Schribner.

4 Stanley, William. 1865. ”The coal question”. London and Cambridge: Macmillian & co. London

5 CGR. 2024. «The Circularity Gap Report 2024”. https://www. circularity-gap.world/2024

Sund folkehøgskole på Inderøy har en linje om degrowth! Det er fortsatt ledige plasser til høsten: Les mer her!

10 grunner til at du bør melde deg på Grønt Spatak i år!

Er du usikker på om du skal delta på Grønt Spatak i år? Her er ti gode grunner for hvorfor du bør melde deg på i år!

Det er gratis. Vi står for reisekostnadene og bonden står for kost og losji. Det kreves ingen forkunnskaper, det eneste du trenger er å ha lyst til å lære og til å ta i et tak på gården.

Du kan velge selv når på sommeren du skal reise. Fordi det er ulike oppgaver ettersom når sesongen du deltar. Du kan reise på Grønt Spatak mellom 1. juni og 1. september!

Du kan velge mellom beitetilsyn, gårdsbruk eller seter. Fordi det å være bonde er så mangt! Oppgaver varierer med de ulike gårdene og hva slags drift de har på gården- med alt fra grønnsaksdyrking, slått, fjøsstell, melking og mer til!

Du får et nært innblikk i bondens hverdag. Du blir invitert hjem til bonden og spiser ofte rundt samme bord, deltar i arbeidsoppgavene

gården/seter/beitetilsyn og får et nært innblikk på hva det vil si å være bonde i dag.

Du får praktiske skills. Snekre, fikse, reparere og sjaue – å være bonde må du kunne mye forskjellig!

Du får delta på årets vårsamling! Temaer som ofte går igjen er introduksjon til landbrukspolitikk, biologisk mangfold, rovdyr og utmarksforvaltning, seterbruk og kulturlandskap, internasjonalt landbruk og solidaritet, pressearbeid og mye mer!

Du kan ta med deg en venn. Normalt tar imot vertskapet to personer av gangen.

Du får verktøyene til å bli en landbruksaktivist! Et viktig formål med Grønt Spatak er å spre det man lærer videre til resten av samfunnet.

Gjennom Grønt Spatak bidrar man til å bygge bro mellom landbruket og miljøbevegelsen og samtidig løfte landbrukspolitiske temaer som for eksempel sammenhengen mellom bærekraftig matproduksjon og prisen i butikkene.

Du lærer om hvordan man nytter naturen i et evighetsperspektiv

Du lærer om kretsløpet på en gård, hvordan man jobber lag med naturen og hvordan maten blir våres blir produsert.

Du får en opplevelse for livet!

Du får oppleve Norge fra grønnsakåkeren, fjøset, enga eller fjellet.

Du får nye perspektiver på norsk og bærekraftig landbruk.

Foto: Lovise Rannekleiv og Grønt Spatak

Sliteneliten SlitenelitenSliteneliten Sliteneliten

Det rebelske visepunk-bandet Sliteneliten har sluppet ny EP, og den kommer forhåpentligvis til å skape nødvendige kontroverser og debatter som trengs!

Torsdag 27. februar hadde det opprørske bandet slippkonsert for EP-en «fred heller». Låtene som slippes maner til kamp for fred, og forsøker å være en kile av lys i det mørke som omslutter oss. Det synges om fritt Palestina og våpenhvile, og stilles spørsmål ved den tilsynelatende grenseløse opprustningen vi står overfor i sangen «Fred heller»:

Det er ikkje ein naturlov at det må rustast opp

Om alle seie meir blir det aldri stopp Å måtte ofre livet er ikkje ei ære

Det er jævla trist at vi treng militæret

Dette er viktig, og kontroversielt. Da Stortinget stemte over styrkingen av det norske forsvaret med 1624 milliarder kroner over de tolv neste årene, var det ingen partier som stemte imot. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden er skummel og krevende, men det må være rom for å stille seg kritisk til hvorvidt mer krig og våpen er løsningen. Er det slik freden sikres? Forsvarsevne er viktig, men opprustningsblindet og krigsprofitering må ikke mistes av syne. Kritiske stemmer er livsviktige i ethvert demokrati med respekt for seg selv. Eller, for å si det med Slitenelitens ord:

2% av BNP e målet

Meir granata og krutt på bålet

Kva om vi brukte pengane på FN

På klima, kulturhus og skulen

Kva om vi bygger fred i staden

Jobber for fred heller

Vi treng fredsstrukturar

Åpne dører, færre murar

Krig fører til enorme miljøødeleggel ser og skyhøye utslipp. Ingen vet helt sikkert hvor mye militærsektoren slipper ut, fordi det er stor politisk motstand mot å inkludere militære klimagassutslipp fra utslippsmålinger knyttet til Paris-avtalen. Vi trenger fredsstrukturer, pasifister, FN og en kritisk debatt rundt opprustning. Vi trenger samhold og fellesskap, og musikk. Sliteneliten bidrar på beste måte til alt dette – åpne dører, færre murar.

Skribent: Laura Vaagland, kulturredaktør

Foto: Signe Rosenlund-Hauglid

Hva gjør miljørørsla i møte med høyrepopulismen?

En av Trumps politiske rådgivere skal ha fortalt en journalist fra avisa The Atlantic at den enorme mengden ordre fra Trumps første dager i det hvite hus nettopp var ment til å desorientere demokratene til de grader hvor det ville bli umulig for dem å skape en sammenhengende opposisjon.4 Demokratene virker for øyeblikket mer resignerte enn kampparate, og langt færre har tatt til gatene eller blitt aktive i organisasjoner sammenlignet med reaksjonen på Trumps første periode som president i 2017.

resignerte. Og det er helt naturlig å føle seg slik, av og til. Derfor er det avgjørende at vi tar vare på hverandre og oss selv, så vi har energi til å handle når det gjelder. Fellesskap der vi kan organisere oss blir kanskje enda viktigere enn de har vært. De gode gamle aktivistiske metodene som å demonstrere, aksjonere og å bruke stemmen fungerer fremdeles. Passivitet og å tro at alt er tapt på forhånd, er det farligste. Vi må huske at spørsmålet ikke er hva de gjør, men hva vi gjør. Engasjer deg der du kan, og ta del i kampen for kampen for miljø, demokrati og sterke fellesskap!

1 Manifest Media, “FRP-KODEN: Carl I. Hagen X Bjørnar Moxnes”. 2025, podkast. Produsenter: Eiving Rutle og Kristine Sørheim. https://podcasts.apple.com/is/podcast/frp-koden-carl-i-hagen-x-bj%C3%B8rnar-moxnes/ id1648884802?i=1000687378121

2 Stelter, Brian. “This infamous Steve Bannon quote is key to understanding America’s crazy politics.” CNN Business 16/11/2021. https://edition.cnn.com/2021/11/16/media/steve-bannon-reliable-sources/index.html

3 Klein, Naomi. The Shock Doctrine: The Rise of Disaster Capitalism Metropolitan Books, 2007.

4 Lemire, Jonathan. “The Strategic Chaos of Trump’s First Days.” The Atlantic, February 4, 2025. https://www.theatlantic. com/politics/archive/2025/01/trump-executive-actions-week-one/681486/.

Vi prøver å forstå høyrepopulismens framvekst i vestlige land. Kanskje vi overser et minst like viktig perspektiv: Spørsmålet er ikke hva de gjør, men hva vi gjør. Hvilke politiske strategier bruker høyreradikale krefter, og hvordan bør miljørørsla svare på dem?

Uskyldig overdrivelse

Carl I. Hagen lærte tidlig at «skal du få oppmerksomhet, så må du bruke sterke uttrykk, og du må overdrive litt.» Såpass måtte til dersom han skulle klare å fange journalistenes oppmerksomhet, utdyper han i et avsnitt av Manifest Medias podkast «FRP-KODEN».1

Strategien til Hagen virker uskyldig satt opp mot taktikken som Trump har brukt under presidentvalgkampene i 2016 og 2024. Steve Bannon, som blant annet har jobbet med politisk strategi for Trump, har blitt sitert for å sette ord på strategien som han kaller desorientering 2 Ifølge Bannon er republikanernes reelle opposisjon ikke demokratene, men media. Og hvordan håndterer man best media? «The way to deal with them is to flood the zone with shit,» sier han.

Sjokkdoktrinen

I Naomi Klein sin bok fra 2007, The Shock Doctrine, beskriver hun hvordan frykt og kaos kan utnyttes av statsledere for å få gjennomført politikk som ellers ville blitt ansett for å være radikal.3 Frykt og kaos, hevder Klein, kan skape et mulighetsrom for å iverksette politiske tiltak som ellers aldri ville kommet på tale. Hendelser som oversvømmelser, krig, kupp eller terroristangrep kan ifølge forfatteren så å si gi politikere blanke ark for ny politikk. Mekanismen handler om at folk som er i sjokk, eller som er overveldet, ikke evner å organisere en politisk opposisjon.

Hva gjør miljøbevegelsen?

Poenget med å desorientere er å få oppmerksomheten til media, og å gjøre den politiske opposisjonen handlingslammet. Det er i høyreradikale aktørers interesse at deres politiske motstandere er slitne og mangler oversikt over situasjonen, for da er det vanskeligere å skape en samlet bevegelse mot dem. Derfor er det viktig at vi forstår dette knepet.

Skribent: Freia Catana Aasdalen

Illustratør: Sondre Sjølie

«Vi

må huske at spørsmålet ikke er hva de gjør, men hva vi gjør. Engasjer deg der du kan, og ta del i kampen for kampen for miljø, demokrati og sterke fellesskap!»

Bernie Sanders har i etterkant av Trumps autoritære og høyrepopulistiske utspill i begynnelsen av 2025 vist handlingskraft. Samtidig som demokratene har virket handlingslammet, har han ikke ligget på latsiden. Sanders har organisert folkemøter rundt omkring i USA for å organisere en politisk opposisjon. Det Sanders gjør er riktig, og det som skiller ham fra flere andre i republikanernes opposisjon, er simpelt –Han gjør noe. Han klarer å holde øynene på ballen der hvor det er lett å bli distrahert.

Det er i høyrepopulistenes interesse at deres politiske motstandere er oppgitte, redde og

Russland utvinner Arktis

– hva med samene?

Russiske selskaper planlegger storstilt litiumutvinning på Kolahalvøya, midt i samenes tradisjonelle områder. Gruveprosjektet truer reinbeite, forurenser vannkilder og krenker urfolks rettigheter. Uten internasjonalt press står samene maktesløse mot myndighetene og selskaper som ignorerer deres stemmer.

Nornickel og Rosatom truer samenes områder

De russiske selskapene Nornickel og Rosatom utvikler Kolmozero-gruven på Kolahalvøya, hvor en av Russlands største litiumreserver ligger. Gruveprosjektet er del av Russlands strategi for å redusere avhengigheten av importert litium etter vestlige sanksjoner knyttet til invasjonen av Ukraina. Sammen med kinesiske MCC International planlegger de å utvinne

2 millioner tonn litiumholdig malm årlig.

Det grønne paradokset Litium er essensielt for den grønne energiomstillingen.

Samtidig krenker litiumutvinningen urfolks rettigheter ved å ødelegge beiteområder, forurense naturen og fortrenge tradisjonell reindrift.

«Flere urfolksorganisasjoner blir stemplet som ekstremister eller terrorister, mens de offisielle urfolksorganisasjonene er rene fasader»

Dersom gruven bygges, må det skje med informert samtykke fra samene. Likevel manipulerer Nornickel og Rosatom lokalbefolkningen ved å sponse kulturprosjekter og fremstille gruvedriften som godkjent av samene selv.

«Litium er en kritisk ressurs for grønn energiomstilling, men utvinningen ødelegger naturen og bryter med urfolksretten»

mens statskontrollerte organisasjoner gir en illusjon av representasjon.

Få aktivister kjemper for samenes rettigheter. Høyere utdanning er dessuten utilgjengelig i samiske områder, noe som svekker muligheten til å lære om rettigheter og juridisk kamp.

Sanksjoner og økt risiko for samene Rosatom er allerede under vestlige sanksjoner, mens Nornickel rammes indirekte. Paradoksalt nok har sanksjonene og isolasjonen fra det internasjonale næringslivet ført til at Russland ønsker å utvinne mineraler i enorme områder som tilhører urfolk. Dessuten bryr de seg ikke lenger om internasjonalt omdømme. Dette har gjort at selskapene ignorerer press utenfra. Med andre ord er det ingenting som holder de tilbake fra å utnytte naturressurser, helt uten hensyn til urfolk. Tidligere kunne internasjonalt press brukes mot dem, men nå har de ingenting å frykte – i motsetning til samene.

Samer på Kolahalvøya under press Kolahalvøya er samenes hovedområde i Russland. I sovjettiden ble mange tvangsflyttet hit. Språket og kulturen deres ble undertrykt, og samiskundervisning forbudt. Mange barn ble sendt til internatskoler hvor de måtte snakke russisk.

I dag finnes det rundt 1 500 samer i Russland, sammenlignet med 40 000–60 000 i Norge. Bare 100 personer snakker samisk flytende, og de fleste er over 60 år.

Konsekvenser av gruvedriften Litiumutvinningen vil ramme samenes tradisjonelle næringer og miljøet:

• Ødeleggelse av beiteområder: Reindriften krever store landområder, og gruven vil fortrenge reinflokkene.

• Forurensning av vannkilder: Litiumutvinning krever store mengder vann og kan forårsake giftig avrenning.

• Ingen konsultasjon: Prosjektet er igangsatt uten samenes samtykke, i strid med internasjonale konvensjoner.

Russlands lovgivning begrenser urfolks rettigheter

I Russland kan selv oppfordringer til selvstyre straffes med opptil 10 års fengsel på grunn av strenge lover mot separatisme. Uavhengige urfolksorganisasjoner er forbudt,

Skribent: Oksana Nastasiy, Koordinator i Øst- og Barentsprosjektet

Foto: Tatiana Sall, iStock, NU-arkiv

Fakta om prosjektet: Øst- og Barentsprosjektet ble initiert tidlig på 1990-tallet, i kjølvannet av Sovjetunionens oppløsning og åpningen av grensene. Siden da har aktivister på begge sider av grensa jobbet med å belyse miljøutfordringer i Barentsregionen. I dag jobber vi med spørsmål knyttet til atomkraft og atomsikkerhet både i Barentsregionen, men også i Ukraina. Russlands fullskala invasjon av Ukraina har satt atomsikkerheten under sterkt press. Atomhendelser og ulykker kan raskt få store ogkonsekvensergrenseoverskridende både for mennesker og miljø. Derfor støtter vi økt innsats og internasjonalt samarbeid om å styrke atomsikkerheten i Ukraina.

Inn og ut i 2025

Året er godt i gang og nyttårsforsettene har sakte, men sikkert begynt å rakne. Det føles allerede lenge siden «new year, new me» faktisk motiverte, og 1. januars magiske kraft er for lengst gjennomskuet – sofaen kaller!

Frykt ikke! Til tross for uoppnåelige nyttårsforsett, er det ikke for sent å følge med i tiden! Putsj gir deg den ultimate guiden til hva 2025 vil, og bør, by på, og hva som bør legges på den mest støvete hylla innerst i boden i en lufttett boks.

Morsomme sokker

Å engasjere seg

Vinrødt

Å lese Arne Næss og starte samtaler om økosofi i lunsjen

Robotgressklippere (virkelig passé, det dreper humler og piggsvin, og gjør det mye vanskeligere å irritere naboen!)

Fast Fashion

NATUR FOR FALL

Foto: NRK/norgeibilder.no

Å polere drit mens man står til knærne i kloakk

Å være for å bevare mer natur i Norge, burde være lite kontroversielt. Vi er alle avhengige av naturen, vi lever i og av den. Likevel, forsvinner naturen rundt oss, og det i en rykende fart.

NRK har gjort et omfattende arbeid med å kartlegge ulike naturinngrep her i landet, og resultatene sjokkerer. Hvert minutt ofrer vi 79 kvadratkilometer med natur.1 Det er uforståelig mye. Bit for bit, og kommunevedtak for kommunevedtak, blir naturen borte. Vi mangler oversikt over hva vi har, og hva vi mister.

I 91 av de 100 største utbyggingssakene NRK undersøkte, ble det ikke sendt ut noen fagperson for å lete etter truede arter før naturen ble satt av til utbygging. I 23 av disse 100 sakene ble det ikke skrevet én eneste setning om naturen i sakspapirene kommunen fikk til behandling før områdene ble satt av.2 Dette viser hvordan systemet har sviktet. Etter norsk lov skal miljøkonsekvensene utredes, redegjøres for og tas i betraktning i plan- og bygningssaker. Mangler man kunnskap skal man være føre-var.

Vi står midt i en global naturkrise, og det er kritisk at vi får stanset det akselererende tapet av biologisk mangfold. Da må Norge sikre at regelverket etterfølges her på hjemmebane, og at vi følger våre

internasjonale forpliktelser. For Norge har, sammen med 194 land satt seg sammen for å lage en avtale for å bevare naturen, kalt Naturavtalen. Her skal vi både verne mer og restaurere natur vi allerede har ødelagt.

Når man forplikter seg til å gjøre noe, må man lage en plan for hvordan man skal gjøre det. Mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet enda var lykkelig gift, lagde de en plan for oppfølgingen av naturavtalen, kalt naturmeldingen. Da den ble lagt frem, ble den slaktet av både miljøbevegelsen, forskere og opposisjonspartier. Den inneholdt utilstrekkelige og få konkrete tiltak.

«Den beste naturforvaltningen får vi når kommunene tar gode valg for naturen», står det i naturmeldingen – men hvordan skal kommunene kunne ta gode valg når man verken stiller strenge nok nasjonale krav og mål, presenterer hvilke virkemidler som skal brukes for å nå målene eller bevilger nok penger til å sikre at naturen faktisk restaureres og vernes?3

Tross kritikken, klarte de to nå fraskilte partiene sammen med Frp, å stemme ned alle forslag til forbedring, og sikret oss en elendig plan for naturen. Heldigvis er ikke kampen over.

Å ødelegge livsgrunnlaget vårt er kontroversielt. Da er det bra NRK klarer å gjøre det politikerne til nå ikke har fått til, nemlig å kartlegge hvor mye som bygges ned. Nå er det vår oppgave som miljøbevegelse å gjøre det vi kan for at disse naturinngrepene ikke glir ubemerket forbi. Og politikernes oppgave å gjøre ord og flotte avtaler om til reell handling!

Skribent: Johanna Haukanes Leivestad, sentralstyremedlem NU

1 Støstad, Nyborg Mads. Mon, Su Thet. Solvang, Ruben. 2024. «Norge Rødt Hvitt og Grått.» NRK, 6. januar 2024. https://www. nrk.no/dokumentar/xl/nrk-avslorer_-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pa-fem-ar-1.16573560

2 Støstad, Nyborg Mads. Solvang, Ruben. 2024. «Naturen vi ofret med øynene lukket.» NRK, 4. januar 2025. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/nrk-avslorer-hvordan-norges-100-storste-naturinngrep-ble-til_-naturen-vi-ofret-med-oynene-lukket-1.17168283

3 Klima og Miljødepartementet. «Norsk handlingsplan for naturmangfold.» St. Meld. Nr. 35. (2023-2024) Oslo: Klima og Miljødepartementet, 2024. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-35-20232024/id3054780/?ch=5

Som menneske er det mange kamper man kan velge å ta. Enten det er klassekamp, klimakamp eller kvinnekamp. Dette er alltid kamper i motbakke. Motbakke i form av hets og nederlag. Samtidig finnes kamper man ikke kan velge bort. Som den evigvarende strømmen av skittentøy og oppvask, eller trøttheten under en spesielt tørr forelesning. Og når jobben blir en kamp i seg selv, er det mindre tid til de kampene man kan velge. Da er det både fascinerende og inspirerende at det fortsatt finnes de som velger seg kamper utenom de man må ta.

Ta for eksempel fotballspilleren Morten Thorsby – poster-boy for idrettens klimaengasjement. I tillegg til å spille på øverste nivå av italiensk fotball, driver han stiftelsen We Play Green. Stiftelsen forsøker å forene fotballsupportere fra hele verden om et felles mål – å redde oss selv og planeten. Det kan ikke være lett å drive klimakamp i en bransje der femten-minutters flyturer til og fra trening slett ikke er unormalt. Der de største lagene er eid av oljestater og FIFA (det internasjonale fotballforbundet) har verdens største oljeselskap som hovedsponsor.

Samtidig har fotballen mange andre problemer, i hovedsak korrupsjon. Korrupte forbund som stjeler både spillere og supporteres oppmerksomhet. Når Russland, Qatar og Saudi-Arabia har kjøpt VM-arrangør tittelen fått de siste årene, og når selv det «snille» norske fotballforbundet overstyrer eget medlemsdemokrati, er det klart at det føles mer trykkende.

Å være klimaforkjemper i fotballens verden må føles som å polere drit mens man står til knærne i kloakk. Rundt deg flyter menneske rettighetsbrudd, korrupte ledere, homofobi og sexisme, mens du

tilsynelatende alene forsøker å minne alle på det som uten tvil er et større og mer overordnet problem.

«Det kan ikke være lett å drive klimakamp i en bransje der femten-minutters flyturer til og fra trening slett ikke er unormalt»

Det kan være lett å falle for fristelsen og kalle Thorsby & Co naive, kanskje til og med dumme. De tror fotball, av alle ting, kan redde verden. Men det er akkurat den naiviteten vi trenger mer av i mil jøbevegelsen. Vi trenger flere positive samlingspunkter. Vi trenger flere som bruker talerøret sitt til noe annet enn selv sentrert svada. Ja, vi trenger flere som kan stå med dritten i hånda, selv når den flyter rundt deg.

Skribent: Jon Holm Vassenden, Sentralstyremedlem i NU, men først og fremst sportsidiot Illustratør: Sondre Sjølie

Equinorsk – scam fra en grisk oljelobby

Norsk olje: Den er verdens reneste! Den er demokratisk, utgjør bærebjelken til den norske velferdsstaten og er avgjørende for å skape nye grønne næringer ... Eller?

Nei, dette er en fortelling vi serveres av en oljelobby som tjener enorme summer på at vi diskuterer norsk olje ut ifra deres utgangspunkt. Så sterkt forfeste har fortellingen deres fått, at den utfordrer selvstendige og uavhengige stemmer.

Flere ganger enn jeg kan telle, har jeg revet meg i håret i frustrasjon. Hvordan kan oljebransjen og politikerne mene det de sier? Forstår de ikke? Jo, de forstår konsekvensene. Men de søker å skape (og kanskje selv tro på) et bilde av norsk olje og gass som moralsk overlegen. Det passer tilfeldigvis som hånd i hanske at dette også gjør oss vanvittig formuende. Men det koster dyrt.

Dypt forankret forestilling

Equinorsk er en dypt forankret måte å forstå verden på. Den legger til grunn at norsk olje og gass ikke er som alle andres, men

er unik, grønn og skaper en moralsk forpliktelse som krever lojalitet.1 Begrepet kan illustreres ved å ta på seg et par briller. Gjennom brillene oppfatter vi verden i lys av det påstått unike ved norsk olje og gass. Men bak ligger mektige drivkrefter. Så mektige at de fortrenger andre livsviktige perspektiv. Til ære for kortsiktig profitt for noen få.

Hva er Equinorsk?

Det er særlig fire forestillinger som er grunnleggende i Equinorsk:

1. Verdens reneste Norsk olje og gass er mer miljøvennlig enn alternativene. Den er ren og grønn fordi vi har så lave utslipp under produksjon, og kan hjelpe oss å kutte utslipp. Den er helt nødvendig for å løse klimakrisa.

Olje skaper derfor i seg selv en farligere verden, uavhengig av hvor den kommer fra. Ingen andre land i verden har et fond som “oljefondet”, bygd på renter fra oljeinntekter forvaltet av folkevalgte som i tellende øyeblikk er på vanvittige 20.000 milliarder kroner.3 Det gir Norge unike økonomiske muskler og ikke minst ansvar, til å sette fart på den grønne omstillingen.

2. Demokratisk olje

Norsk olje er demokratisk. Norge er et demokrati som produserer olje, og deler av oljeinntektene forvaltes av folkevalgte til gode for befolkningen. Derfor er det en moralsk forpliktelse å produsere norsk olje fordi det vil hjelpe verden være mindre avhengig autoritære oljeproduserende land.

3. Velferdsstatens bærebjelke

Den norske velferdsstaten hadde ikke eksistert uten den norske olja. Dersom den utfases, vil det true vår grunnleggende velferd og velferdsstaten slik vi kjenner den. Velferdsstaten vil ikke kunne bæres uten de livsviktige viktige eksportinntektene fra norsk olje og gass.

4. Grunnlag for grønn omstilling

For at Norge skal gjennomgå det grønne skiftet, må dette gjøres på skuldrene til oljebransjen. Vi må ikke skade bransjen, men bruke alle dens styrker til å utvikle de nye næringene. For å skape grønne næringer, må oljebransjen være grunnsteinen.

Men stemmer dette?

Oljemyteknusing

Nei, olje kan aldri bli rent. Ca. 98% av utslippene norsk olje bidrar til, kommer når den blir brukt – ikke fra produksjonen.2 Selv om andre har en skitnere produksjon, kan aldri olje i seg selv bli ren eller grønn. Klimakrisa er skapt av fossile brensler, og derfor vil klimakrisa eskalere uavhengig av hvordan oljen produseres.

Nei, demokratisk olje er en illusjon. Vi kommer ikke unna at det først og fremst er fossile kilder som har skapt klimakrisa.

Nei, Norge uten olje er Danmark eller Sverige. Allerede før funnene i 1969, var vi blant de rikeste landene i verden. Oljeinntektene har bidratt til å finansiere den norske velferdsstaten, men uten funnene ville den norske velferden vært som hos våre nærmeste naboland i Norden. Ifølge SSB vil utfasing av olje og gass ha relativt liten effekt på norsk økonomi4, og det samme vil effekten av letestans ifølge Norsk Klimastiftelse5. Bildet av et fattig Norge før og uten olje, skaper et feilaktig bilde og misplassert frykt for å true den norske velferden.

Nei, olje kan fortrenge fornybar. Globalt investeres det mer i fornybart enn i fossil energi, mens i Norge er det omvendt. For hver krone som investeres i fornybar energi, investeres 27 kroner i fossilt.6 Dette skaper ikke trygge jobber for fremtiden. Argumentet om at vi må bygge på den fossile

«Equinorsk legger til grunn at norsk olje og gass ikke er som alle andres, men er unik, grønn og skaper en moralsk forpliktelse som krever lojalitet»

næringen for å skape den grønne, ignorerer hvordan satsing på fossilt kan fortrenge den grønne næringen.

Vi snakker alle Equinorsk Oljenæringen har sterkt fotfeste i norsk bevissthet. Den har infiltrert politikken, kulturen og den offentlige samtalen – og sikret seg en posisjon der interessene deres til enhver tid blir prioritert. De har sikret seg at vi alle snakker Equinorsk.

Vi må sprekke bobla.

Skribent: Silje Synøve Høgelid, kommunikasjonsrådgiver for omstilling i NU

Illustratør: Julie Forchhammer Collage: Magnus Stenroos

1 Eggen, Erlend (2024). Equinorske tilstander. Lenke: https:// www.klimakultur.no/media/m0mah215/hva-er-norsk-energikultur-klimakultur-2024.pdf

https://www.faktisk.no/ faktasjekk/vi-vet-ikke-om-den-norske-oljeproduksjonen-har-verdens-laveste-utslipp/106867

3 Norges Bank Investment Management (2025). Lenke: https:// www.nbim.no/no

4 SSB, Konsekvensene av utfasing av petroleusvirksomhet, 2020. Lenke: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/konsekvenser-av-redusert-petroleumsvirksomhet

5 “Leting Etter Olje Og Gass: Effekter På Norsk Økonomisk Velferd,” September 11, 2024. https://www.klimastiftelsen.no/ publikasjoner/leting-etter-olje-og-gass-effekter-pa-norsk-okonomisk-velferd.

xoxo, Klimapøblene

Nei, klimastreikende ungdom sitter ikke bak lås og slå i Norge. Vi driver fremdeles politisk arbeid over hele landet. Det tror vi de fleste er glad for.

Mens flertallet i Norge opplever den politiske utviklingen i USA som skremmende, ser FpU og Simen Velle ut til å hente inspirasjon derfra. I starten av mars delte FpU et bilde av skolestreikende ungdom for klima, fengslet. Utspillet om å «fengsle klimapøblene» kunne knapt vært mer koordinert med den politiske utviklingen over Atlanteren: Der forsøker Trump-administrasjonen å strupe både klimapolitikken og miljøbevegelsen. Statlig støtte trekkes fra forskning som nevner «klima», og noen av verdens fremste forskningsmiljøer innen klimavitenskap står i fare for å raseres. Forskere er redde for å uttale seg, og ytringsfriheten er under press. Vi bare nevner det. For det er dét som er bakteppet når FpU deler bilder av unge fengslede miljøaktivister i Norge.

«Vi trenger ikke å fotomanipulere bilder av miljøaktivister i fengsel, det finnes nok av eksempler»

Men: kanskje var det ikke ment seriøst? Det vet vi ikke. For også her henter FpU inspirasjon fra den politiske bevegelsen som styrer USA. Budskapet tilpasses mediet og målgruppa: FpU kan teste ut litt ekstreme budskap på Tik Tok, mens Simen Velle opptrer ansvarlig med Fredrik Solvang i Debatten. Og ingen kan vite hva de egentlig mener, og hva vi skal ta alvorlig. Det er en måte å trolle politiske debatter på, som vi har blitt bedre kjent med nå. For det som mange avfeide som troll og tull, er plutselig blitt veldig alvorlig.

Selv om kanskje ikke FpU er klar over det, er miljøaktivister blant de mest utsatte opposisjonelle i svært mange land. Riktignok i land som Norge ikke pleier å ville sammenlignes med. Vi trenger ikke å fotomanipulere bilder av miljøaktivister i fengsel, det finnes nok av eksempler. Bare se over grensa til Russland.

NU har hatt et langvarig samarbeid med russiske miljøaktivister. Under Putin har vi sett hvordan hverdagen deres har blitt farligere, og alt de risikerer i kraft av å fortsette med aktivisme.

Norge er ikke Russland eller USA, men det er kommet et nytt alvor her også. I Natur og ungdom kommer vi til å fortsette å jobbe politisk for at Norge skal ta vare på livsviktig natur og at klimatrusselen skal tas på alvor. Det mener vi er avgjørende for hva slags framtid vi skal få. Og vi kommer ikke til å la oss skremme. Tvert imot ser vi at det å bygge grasrotorganisasjoner der ungdom kan engasjere seg og delta i den samfunnspolitiske debatten er viktigere enn noensinne.

Et fellestrekk ved mange autoritære bevegelser er at de angriper miljøbevegelsen. Det rammer de politiske sakene, og det rammer den politiske friheten. Vi kjenner nok litt ekstra på at vi bor i et land med ytringsfrihet og organisasjonsfrihet i disse dager. Og at det er viktig at folk skal kunne delta i politiske debatter uten å være redde. I Natur og ungdom sitter vi ikke bak lås og slå. Vi bygger lokallag der ungdom jobber sammen, arrangerer turer og politiske møter, jobber med lokale, nasjonale og internasjonale saker. Det kommer vi til å fortsette med!

Skribent: Tale Løkeland Ryste, nestleder i Natur og Ungdom Foto: Skjermbilde av FpUs tidligere instagram-post

Et oppgjør med kriminalisering av klimaaktivister

Konsekvensene av å drive sivil ulydighet i Norge, som skyhøye bøter, har blitt så store at håndteringen kan kalles udemokratisk. Slik kan det ikke være i et land som kaller seg et av verdens beste demokratier!

Eksempler fra blant annet Tyskland viser en tendens til å kriminalisere klimaaktivister: I Bayern er både aktivister og journalisters blitt offer for politiets mål om å sørge for «ro og orden».1 FNs generalsekretær António Guterres stiller seg på aktivistenes side.

I Norge følger politiet en annen linje, der aktivister risikerer bøter opptil 20 000 kroner eller fengsel.2 Til sammenligning er bøtene langt lavere i Sverige og Danmark. I en fersk rapport fra Climate Rights International dokumenteres det at flere vestlige demokratier bryter grunnleggende ytrings- og forsamlingsfrihet i møte med klimaaktivister. Det advares om forbildefunksjonen landene har ovenfor andre land der innbyggerbeskyttelse og -rettigheter står svakere stilt.

I Tyskland har også retorikken rundt klimaaktivisme blitt blåst ut av dimensjoner: Alexander Dobrindt fra det kristendemokratiske partiet CDU sammenligner aksjonister med RAF (Rote-Armee-Fraktion) og skaper

dermed et bilde av voldelige ekstremister. RAF var en venstreekstrem terrorgruppe i Tyskland på 70-80-tallet ansvarlige for bombeattentat og mord.

«Storsamfunnet risikerer å fremmedgjøre en hel generasjon som føler seg oversett. Høye bøter, fengselsstraff og retorikk om «terrorisme» truer ytrings- og forsamlingsfriheten»

Sammenlikningen er virkelighetsfjern, da ikkevold ikke bare er et strategisk, men også moralsk valg. Likevel splitter merkelappen «klima-RAF» opinionen og legitimerer en hardhendt behandling fra politiets side. Som resultat blir klimaaktivister mistenkeliggjort og utskjelt, og politiet må forhindre at sivilister som forstyrres av demonstrasjoner angriper klimaaktivister. Bevegelsens krav blir glemt til fordel for en debatt om aksjonsform.

Politisk engasjement fra unge er en uvurderlig ressurs for demokratiet. Da Fridays for Future var på sitt største i Norge, fikk demonstrantene møte statsminister Erna Solberg – men fikk ikke mye mer enn et klapp på skulderen. Det er ren «youth-washing» spør du meg! Samtidig må politikerne se koblingen til egen politikk: Utilstrekkelig klimapolitikk fører til aksjoner som deretter blir kriminalisert.

Storsamfunnet risikerer å fremmedgjøre en hel generasjon som føler seg oversett. Høye bøter, fengselsstraff og retorikk om «terrorisme» truer ytrings- og forsamlingsfriheten. Det er på tide med et oppgjør med kriminaliseringen av klimaaktivister. Strategien med å kjeppjage de som bringer det dårlige budskapet er ikke veien å gå for å forhindre farlige klimaendringer. Det sannsynliggjør heller at de får rett med budskapet sitt.

Tekst: Øyunn S. Kåset, Internasjonal Kontakt i Grønn Ungdom og student i Statsvitenskap og filosofi i Freiburg, Tyskland

1 tagesschau.de. «Journalisten Legen Verfassungsbeschwerde Wegen Abhöraktion Ein,» September 11, 2024. https://www. tagesschau.de/inland/journalismus-verfassungsbeschwerde-ueberwachung-100.html

2 Kittelsen, Jonas. «Antidemokratisk Kriminalisering.» Klassekampen, Desember 4, 2024. https://klassekampen.no/artikkel/2024-12-05/antidemokratisk-kriminalisering

En annerledes folkehøgskole Hvis ikke du - hvem? Hvis ikke nå - når?

MILJØKAMPEN TRENGER DE G! Send «NU

Velg mellom fem linjer:

- Politikk og filosofi

- Internasjonal politikk

- Litteratur og idéhistorie

- Skrivekunst

- Visuell kunst

Fortsatt mulig å søke! nansenskolen.no

Monarki for fall?

Marit sin sønn, stiltes til retten for anklager om både rusmisbruk og vold. Siden Marius ikke er Kronprins Haakon sin sønn, er han ikke et direkte medlem av kongefamilien, men hans sak reflekterer likevel dårlig på kongehuset. Noe av det folk er mest kritiske over i saken, er at det virker som at politiet har vært mer tålmodige med han enn det de vanligvis ville vært.

Det norske kongeriket har vært støttet og likt av folket i en årrekke, men ifølge NRK har andelen nordmenn som støtter monarkiet gått fra 81 til 62 prosent fra 2017 til 2024. En av dem som tar til orde for å avskaffe monarkiet er organisasjonen Norge som Republikk. De argumenter med at «en enkeltfamilie skal ikke opphøyes til guddommelighet og leve ett luksusliv på folkets regning»1 – men er det virkelig så mye penger som går til monarkiet?

I det nye statsbudsjettet er det foreslått å øke summen som gis til kongefamilien til hele 316,8 millioner kroner!2 Det både høres mye ut, og er det, men ikke alt går til personlig bruk. En god del av pengene går til hoffet som lønn og til en dyr sarkofag som skal brukes når kongen dør. Er penger egentlig den eneste grunnen til den voksende misnøyen rundt det norske monarkiet?

En mulig grunn til den fallende støtten til monarkiet, kan være prinsessebryllupet i Geiranger i fjor sommer. Prinsesse Märtha Louise har vært omringet av kontroverser siden hun ble sammen sjamanen Durek Verrett. Det var uten tvil et dyrt bryllup. Ifølge NRK måtte lokalpolitiet i Møre og Romsdal betale 1,6 millioner kroner til beskyttelsen under feiringen.3

Se og Hør har hevdet at Prinsesse Märtha Louise og Durek ikke betalte regningen, noe TV2 har avvist.4 Selv om det var et fryktelig dyrt bryllup, kan folk ofte glemme at Prinsesse Märtha Louise ikke får penger på samme måte som hennes kongelige familie etter hun valgte å frasi seg sine offisielle oppgaver som prinsesse. Dette betyr at hun ikke brukte skattepenger på bryllupet, utenom summen til lokalpolitiet for beskyttelse av hele kongefamilien, ikke bare for brudeparet.

Like før prinsessebryllupet i Geiranger, oppstod det en annen stor kontrovers. Marius Borg Høiby, kronprinsesse Mette

Det kan altså være flere grunner til at tilliten til det norske monarkiet har sunket de siste syv årene. Når alt kommer til alt, mener jeg at en av de grunnleggende byggesteinene i et bra samfunn er tillit til regjeringen, uavhengig om landet er republikk eller monarki.

Om man ser på andre utgifter Norge har – som et lysshow på syv minutter med en utgift på 2 millioner kroner – er kanskje lønn til de som jobber på hoffet en litt bedre prioritering.

Skribent: Kristina Ulveraker Illustratør: Hege M. Haugan (@kvasimenneske)

1 Hanbaly, Laik. 2024. «Drømmen om en republikk». NRK. https://www.nrk.no/buskerud/xl/drommen-om-en-republikk-_-vil-avskaffe-monarkiet-1.17055913

2 Storbråten, Anja. Tørmoen, Anna. 2024. «Vil gi 15,5 millioner til kongeparet». TV2. https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/ vil-gi-155-millioner-til-kongeparet/17054150/

3 Stenberg Marius. 2024. «Lokalt politi må ut med 1,6 millionar for prinsessebryllaup.» NRK. https://www.nrk.no/mr/politiet-i-more-og-romsdal-ma-betale-1_6-millionar-for-prinsessebryllaup-i-geiranger-1.17219911

4 Thaseen, Rano. Barka, Line. Rovick, Arne. 2024. «Prinsesse Märtha Louise anklages for ubetalte regninger» TV2. https:// www.tv2.no/nyheter/innenriks/prinsesse-martha-louise-anklages-for-ubetalte-regninger/17216308/

Olje eller ﬁsk?

Oljeutvinning truer ﬁskebestandene. Skal vi ha olje eller ﬁsk fremtiden?

Overkonsum i perspektiv

Klimaendringene rammer oss ulikt. Noen land er bedre rustet enn andre til å håndtere konsekvensene. Mens vi i det globale nord har ressurser til å møte utfordringene som kommer av menneskeskapte klimaendringer, betaler folk i det globale sør en skyhøy pris.

«Min velstand skjer på bekostning av andre – inkludert min egen familie i Sør-Sudan»

Jeg er opprinnelig fra Sør-Sudan, et land som opplever klimaendringer i en rekordfart. Hetebølger, tørke og matmangel gjør landet stadig mer ubeboelig

De endringene som skjer, er i ferd med å føre til at historie og kultur forsvinner

når det er stor usikkerhet rundt det neste. Avhengigheten av matbistand vokser seg stadig større. Tre fjerdedeler av befolkningen er avhengig av dette. Hvordan det globale matsystemet fungerer i dag er derfor urettferdig.

for godt. Selv om jeg ønsker å leve mer klimavennlig, setter jeg uansett et markant økologisk fotavtrykk som en norsk borger. Min velstand skjer på bekostning av andre – inkludert min egen familie i Sør-Sudan.

Det føles som jeg svikter dem hver eneste dag. Det å leve bærekraftig i en norsk kontekst er å spise lokalt, og gjerne vegetarisk kosthold. Å konsumere på denne måten er for så vidt bra, men måten vi spiser uten tanke på sesong eller bærekraft, er en luksus vi tar for gitt. Lokalbutikken har alle varene tilgjengelig hele året, uten at vi trenger å tilpasse oss ut ifra sesong.

Måten vi produserer varer og forbruker, gjør at vi er med på å sette ulike økologiske fotavtrykk. Den norske kulturen består av ukritisk overkonsum. Mellom 1. og 18. januar har en gjennomsnittlig nordmann sluppet ut mer CO₂ enn det en sør-sudaner gjør på et helt år. Vi er dypt integrert inn i et system som ikke er bærekraftig. Sør-Sudansk tradisjon bærer på preg av bærekraft, i form av stor respekt for naturen. Det er mer som ligger bak et måltid når det er selvdyrket. Særlig

Det bør sies at det er lite et enkeltmenneske kan få til når det er strukturelle problemer. Jeg mener at vi har et betydelig ansvar her i Norge, vi må endre klimapolitikken vår. Vi trenger bedre støtteordninger for flere bærekraftige alternativer, som ikke fører til en skjevfordeling i matsystemet.

Våre valg har globale konsekvenser. Det er på tide at vi tar ansvaret på alvor og handler nå, før det er for sent. Klimaendringene er ikke bare et spørsmål om miljø, det er et spørsmål om rettferdighet.

Skribent: Araba Bullen, student

Ris til Norgespris

Det er et kappløp på Stortinget om hvem som kan gi nordmenn lavest strømpris. FrP med sin fastpris, Rødt med sin makspris, og AP med sin “Norgespris”. Tydeligvis skal det være en menneskerettighet for oss å ha billig strøm? Baksiden av denne mynten er et tap av noen som helst grunn til å spare energi, drive energieffektivisering, og mer grunn til å bygge ut mer norsk natur. Verden trenger tiltak mot overforbruk, ikke enkel populær politikk som kan føre til en strømbonanza.

Bli ny uten kjøttskam!

En gang annen hvert år spør vi et analysebyrå om de kan ringe rundt og spørre folk hva de forbinder med Framtiden i våre hender.

Da er det én graf vi sjekker først. Det er den om moralisme.

Å nei, opp fra 19 til 21 prosent fra 2022 til 2024!

Man kan gå seg vill i slike tall og miste synet av både horisonten og den høyere himmelen vi jobber under. Men det er bare å innrømme. Vi er opptatt av å ikke være moralistiske.

Så jobber vi også med en knallbra sak med masse herlig kontrovers: Mindre kjøttkonsum er det billigste og beste klimatiltaket i Norge.

De neste ti årene er det faktisk ingenting som vil monne så mye som kjøttkutt, hvis man ser på Miljødirektoratets oversikt over klimatiltak. Spiser vi etter kostrådene, vil klimagevinsten være større enn elektrifisering av norsk sokkel.

Kjøttskam?

På en måte er det klimakampen i et nøtteskall. Det enkleste er å bare slutte med ting som har spunnet ut av proporsjoner.

Men dette betyr også at vi fort havner på middagsbordet til folk, og vi må ta hensyn til at ikke alle er like klar for det. Som vi blir overskrifter som

denne, i et intervju med Norturas bærekraftsjef: «Slik mistet Cecilie kjøttskammen».

Alle vet jo at selvpålagt skam kan være minst like effektivt som skam pålagt av andre. Derfor er vi glade for alle som slipper den. For i kjøttsaken, som i mange andre saker, er poenget vårt dette:

Systemet er problemet. Vi har overproduksjon av kjøtt i Norge. Akkurat nå betaler bønder en avgift for å gi rabatter til dagligvarekjedene, slik at de kan selge unna overskuddskjøttet. Dårlig betalte bønder sponser altså Norges rikeste menn for at de skal tjene penger på å lokke folk inn i butikkene etter billig kjøtt. Systemet er problemet.

Vinnersak

Men individet står midt i det. Det er klart at hver eneste som spiser litt mindre kjøtt har noe å si. Året da kostrådsdebatten var Norges mest debatterte sak, sank kjøttkonsumet med syv prosent.

Kontrovers og temperatur kan være nødvendig for å sette en sak på dagsorden. I jordbrukspolitikken er vi likevel avhengig av å overbevise bønder som er under et voldsomt økonomisk press. Derfor jobber vi for kompromissene, og har trua på at økt grønnsaksproduksjon kan bli en vinnersak for norske bønder.

Hvis noen synes det er kontroversielt, tar vi gjerne en prat!

Skribent: Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender

Foto: Lisa Kløfta

Illustratør: Sine Brox Nyvold

Et slag for de kontroversielle aktivister

Er klimabevegelsen for kontroversiell?

Har vi gått for langt? La oss se litt på den historiske konteksten av kontroversielle aktivister!

Du har kanskje hørt «Jeg støtter det dere står for, men kan ikke støtte å bryte loven». Det har i hvert fall jeg! Vi er ikke akkurat helt ukjente med det å være upopulære.

Men sånn må det nesten være – mange av rettighetene vi i dag tar for gitt ble kjempet frem av folk som ikke var redde for å være kontroversielle og som var svært upopulære.

Martin Luther King Jr. var så kontroversiell at han ble drept for arbeidet han gjorde under borgerrettsbevegelsen i USA. Suffragettene i England, som kjempet for kvinners stemmerett, bombet og tente på hus til politikere1 Nelson Mandela var med å stifte Umkhonto we Sizwe, den væpnede fløyen til ANC (African National Congress), og var fengslet flere ganger for arbeidet han gjorde for å avskaffe apartheid2. Disse bevegelsene

var ekstremt kontroversielle i sin samtid, men er hedret som viktige forkjempere i etterkant.

Nå sier ikke jeg at vi skal begynne med samme metodene, intensjonen er heller ikke å sammenligne klimaaktivisme i Norge med anti-apartheid aktivisme i SørAfrika. Men forskjellen på hvordan de ble oppfattet i sin samtid sammenlignet med i dag i dag, er interessant når vi ser på vår egen bevegelse.

Klimabevegelsen blir ofte stempla som radikale, vi «har gått for langt», men er det hvordan vi vil bli oppfattet i fremtida?

Det tror ikke jeg! Tvert imot, som FNs generalsekretær António Guterres sa: De farlige radikale er de som fortsetter med utvinning og leting etter fossile brensler midt i en klimakrise3. Dette er kanskje ikke særlig ydmykt av meg å si, men jeg mener vi er nærmere de store rettighetsforkjemperne, enn de som «gikk for langt». Jeg vil tørre å påstå at vi er på riktig side av historien.

Poenget er, vi må ikke være redde for å være kontroversielle. Vi har historien på vår side, og man har aldri vunnet en sak ved å være bestevenn med alle. Endring vil alltid være ubehagelig for de som sitter på makta og de som tjener på urett. Likevel er det nødvendig om samfunnet skal gå fremover.

Selvfølgelig finnes det grenser, og jeg vil på ingen måte oppfordre til å stifte en væpnet fløy av Natur og

Ungdom. Men du må ikke være redd for å gjøre noen ukomfortable eller sinte som aktivist, det er sånn vi får fremgang. Våg å være kontroversiell!

Tekst: Ingrid Gørrisen, regionssekretær i Natur og Ungdom Collage: Ylva Ylva Ullahammer Bordsenius

1 Egham Museum. «‘Terrorists?’: The Suffragette Arson and Bombing Campaign Egham Museum,» i.d. https://eghammuseum. org/terrorists-the-suffragette-arson-and-bombing-campaign/.

2 «uMkhonto weSizwe (MK) South African History Online,» i.d. https://www.sahistory.org.za/article/umkhonto-wesizwe-mk.

3 «Secretary-General Warns of Climate Emergency, Calling Intergovernmental Panel’s Report ‘A File of Shame’, While Saying Leaders ‘Are Lying’, Fuelling Flames | Meetings Coverage and Press Releases,» April 4, 2022. https://press.un.org/en/2022/ sgsm21228.doc.htm.

Et hatbrev til mitt eget samfunn

Denne teksten er et leserinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker skribentens egen mening.

Jeg klarer ikke å forstå hvordan vi som samfunn har blitt så handlingslammet. Vi er ikke enige i det som skjer, men vi gjør heller ingenting med det. Hvor er fakkeltogene, de ildsinte kronikkene og de store demonstrasjonene?

Det er som om vi har resignert, som om vi har akseptert at Trumps kolonialistiske politikk, FrPs forslag om å sende flyktninger til Rwanda og at det høyreekstreme AfD er på fremmarsj i Tyskland, uten at det vekker ekte raseri.

Hver eneste dag frykter jeg for fremtiden. Hvis meningsmålingene har rett, står vi på terskelen til et hjerteløst samfunn, der solidaritet er byttet ut med nasjonal egoisme. Vi ser mot et Norge som nekter Europa ren energi, som stenger grensene, kutter i velferden og som systematisk gjør livet vanskeligere for skeive og mørkhudede. Hvordan kan vi være så blinde for hvor dette bærer hen?

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og KrF er på en desperat jakt etter egne velgere. De løper etter FrP i stedet for å stå fast ved egne verdier. Resultatet? Vi sitter igjen med et samfunn som dag for dag, debatt for debatt, bidrar til å legitimere FrPs

enfoldige og destruktive politikk.

Vi er tilbake i en verden der imperialisme åpenlyst blir utøvd av stormaktene. Trump og Putin er to sider av samme mynt. At Sylvi

Listhaug bruker tid på å legitimere

Trumps politikk burde alene være nok til å diskreditere henne fullstendig. Alle norske partier burde tatt klar avstand fra FrPs politikk og retorikk. Hvor er den moralske ryggraden?

Dette er et hatbrev til mitt eget samfunn. Ikke fordi jeg ikke elsker

Norge, men fordi jeg gjør det. Jeg elsker at jeg vokste opp i klasserom der jeg kunne lære om ulike kulturer gjennom vennene mine. Jeg elsker tanken på å kunne sitte på en restaurant der både en sykepleier og en stortingsrepresentant kan nyte samme måltid. Jeg elsker at vi en gang brydde oss, at vi brydde oss om menneskene rundt oss, om dyrene, om naturen.

Konservatisme og liberalisme betydde en gang frihet fra unødvendig statlig kontroll. I dag ser vi at de konservative og liberale partiene konkurrerer om å slå hardest ned på andre kulturer, på skeive, på religiøse minoriteter. Sosialdemokratiet, som en gang

sto for fellesskap og rettferdighet, har krympet seg til et halvhjertet kompromiss med status quo. Det er få partier igjen på Stortinget som fortsatt forsvarer de grunnleggende prinsippene om at alle skal kunne leve frie liv, at politikerne skal bekjempe klimakrisen i stedet for å forverre den og at alle mennesker, uansett hvem de er, skal behandles likt.

Vi har partiledere som ber oss få flere barn, samtidig som 17 000 barn blir drept i Gaza. Vi har en regjering som deler ut 53 nye utvinningslisenser midt i en klimakrise. Vi har politikere som vil stenge ute flyktningene, samtidig som verden står i sin mest ustabile tilstand på flere tiår.

Det er på tide å reise seg. Det er på tide å slutte å godta at FrP setter premissene for norsk politikk. Det er på tide å si nei til apati, til resignasjon. For hver dag vi sitter stille, mister vi mer av det Norge vi en gang var stolte av. Jeg nekter å akseptere at dette er fremtiden, gjør du?

Skribent: Aleksander Snarheim

Da og nå I filmen Mannen som elsket Yngve (2008), er en av hovedpersonene en karikatur av en tidligere venstreaktivist. Han overdriver, hisser seg opp og banner. ”Fuck alle! Fuck systemet! Fuck voksne!” Men noe har skjedd siden den gang; Venstresiden har gått fra å være radikale rebeller til å bli forsiktige og politisk korrekte. Frykten for å si noe som kan være feil, krenkende eller kontroversielt, har tatt overhånd. Nå er det høyresiden som tar rollen som de fryktløse, som tillater seg “å si det som det er”.

«Fåtallet gidder å høre på en patroniserende skikkelse som nedverdiger deg for å ikke være det ene eller det andre “... nok”»

Men “å si ting som de er”, er en subjektiv påstand. Slik du ser og opplever noe, kan være fundamentalt annerledes fra andres syn og opplevelser. Problemet kan stamme fra venstresidens forsøk på å være så objektive og uangripelige som mulig. Likevel kan venstresiden tidvis oppleves som nedlatende og moraliserende.

Stolthet og fordom: høyre og venstresiden

Frykten for å ikke være “woke/moralsk/ gjennomtenkt nok” Politikk handler om langt mer enn fakta – det handler om følelser. Her har venstresiden en utfordring – skam har begynt å bli assosiert med venstrefløyen. Av typen, ”Du er ikke inkluderende nok Skal du fly? Spiser du kjøtt? Ikke PK nok: Det der kan du ikke si!”. Skammen ligger i en ofte moraliserende undertone og et minefelt av potensielle feiltak.

«Frykten for å si noe som kan være feil, krenkende eller kontroversielt,

har tatt overhånd.

Nå er det høyresiden som tar rollen som de fryktløse, som tillater seg “å si det som det er”»

Woke ble til som en konsekvens av dette, etter hvert omgjort til nærmest et skjellsord for de som er så “forbanna hårsåre” at du ikke en gang kan snakke avslappet eller vitse. Høyresiden har snudd denne følelsen av skam til sin egen fordel, og fremstår som forsvareren til den enkeltes rett til å sette ord på det de vil. Det har blitt til et momentum som venstresiden sliter med å svare på, opp i alle forsøk og bestrebelser på å forsvare de som blir omtalt heller enn de som uttaler seg.

Skam vs. stolthet

Ironisk nok er venstresiden tradisjonelt de som har kjempet for stolthet blant annet gjennom inkludering med LGBTQ+-bevegelsen. Det er sånn sett rart at fløyen assosieres

mer med skam. Likevel har venstrefløyen hatt vanskeligheter med å anerkjenne utfordringene gutter og menn kan ha. Dette må tas seriøst. Opplevelsen av at du må “tikke av” flere bokser på en liste over marginaliserte identiteter for å bli lyttet til, er et reelt problem.

Dette har blitt til et vakuum som høyresiden har fylt. Som når fanebærer Simen Velle har tatt til orde for at det er vanskelig å være hvit gutt også. Venstresiden har vært så opptatt av å løfte ulike marginaliserte stemmer, at det er mange som føler

seg oversett og tilsidesatt. Mange av de har funnet et fellesskap ute på høyresiden.

Kjedelig vs. Guttashow

Der venstresiden historisk presenterer nyansert – til tider overveldende og forvirrende – tenkning, står lættis overforenklinger på menyen i feedene våre. Memes, provokasjoner og lettfordøyelige uttalelser har gjort sitt inntog. Bare se på Guttashow Høyrepopulistiske podcaster, youtubere og influencere har suksess fordi de tillater seg selv å si det de vil. Gjerne overdrevent og humoristisk. (Slik som venstresiden tidligere tillot seg.)

Samtidig som venstresiden tripper nervøst i frykt for å tråkke på noens tær, raver høyresiden høylytt i gangene: “Det er et fritt land!”

Rettigheter vs. plikter

En annen vesentlig forskjell er hvordan høyre- og venstresiden snakker om individet. Venstresiden fokuserer typisk på pliktene vi har med hensyn til hva vi skylder

samfunnet, miljøet, naturen og hverandre. Høyresiden fokuserer derimot på retten til selvbestemmelse, individualitet, frihet og ytringsfrihet, og retten til å tjene penger.

Det som er nærmest oss selv, bekymrer vi oss også mest for. Spørreundersøkelsen Opinion Ung 2024 viste dette tydelig: norsk ungdom bekymrer seg primært over det som har direkte påvirkning over egne liv. Bestselgere av bøker og overskrifter i aviser lyder ofte: “Bli den beste versjonen av deg selv!” og “Så mye har du krav på å tjene”. Vi eksponeres for krig, elendighet, klimakrise og naturkatastrofer daglig. Det gir mening at yngre generasjoner fokuserer mer innover. Tren. Spis sunt. Sov godt. Gjør det bra på skolen og jobben.

Hva skjedde?

Det krever mot å tørre å være litt kontroversielle igjen. Gjerne uten frykt for å bli kansellert av sine egne. Politikk handler

om mye mer enn småfeil og moralisering. Fåtallet gidder å høre på en patroniserende skikkelse som nedverdiger deg for å ikke være det ene eller det andre “... nok”.

Radikalitet handler etymologisk om å gå ned til rotårsaker. Men ingen gidder å koordinere et tidkrevende samarbeid for å luke i samfunnsproblemer når du ikke får ha det gøy underveis i frykt for å si noe feil. Skal du røske ut roten, må du regne med at noen kvister knekkes på vei opp. I en tid der unge må bekymre seg for om klærne de kjøper kan knyttes til barnearbeid, okkupasjonsmakter eller et hinsides karbonavtrykk, skal man kunne gi blaffen i å fremstå perfekt. Her må venstresiden lære av høyresiden – venstresiden må tørre å bli mer uredde, mer radikale og mindre polerte.

Skribent: Ylva Ullahammer Bordsenius Illustratør: Sigrid Brænd

Hjemme hos

SigridLosnegårdHoddevik

Sigrid Hoddevik Losnegård ble i januar valgt som leder av Natur og Ungdom. Du har kanskje sett henne på tv-skjermen din i debatt mot Simen Velle eller i aviser med sterke ord. PUTSJ ønsket å bli kjent med den nye lederen. Hvem er Sigrid Hoddevik Losnegård?

Derfor tok vi oss en tur til den nyvalgte lederens hjem, for en avslappet og personlig samtale. Leiligheten til Sigrid er i et lite loft, med lave skråtak og lite rom mellom veggene. Lever hun etter den Gerhardianske tankegangen om å ikke hengi seg til materialistisk overdådighet, eller er hennes boligsituasjon et produkt av Oslos dysfunksjonelle leiepriser?

Ved dørstokken ble vi møtt av en skrålende hund, Karlsson. Hehh, unnskyld, han er snill altså sa Sigrid, og viste oss til sofaen, klar for et raskt intervju.

Hva er din mest kontroversielle mening om miljø- og klimakrisa?

Vet ikke om jeg mener så mye kontroversielt. Jeg mener stort sett det samme som NUs miljøpolitiske plattform.

At lederen av Natur og Ungdom ikke er så kontroversiell i klima- og miljødebatten kommer kanskje ikke som en overraskelse. Vi ville grave enda dypere, og spurte derfor – Hvis du hadde makt til å endre hva som helst, hva ville du gjort?

Oy bryter Sigrid ut, og tar seg en god tenkepause. Først hadde jeg fått alle ungdommer i Norge mellom 13 og 25 til å melde seg inn i NU, og så hadde jeg fått regjeringen til å faktisk lytte til forskning. Med en gang de hadde gjort det, hadde mye vært gjort.

På spørsmål om hva som bekymrer henne om dagen svarer Losnegård de høyreradikale kreftene i samfunnet.

De ødelegger både for demokratiet og for at god klimapolitikk kan føres verden over.

Helt på tampen stilte vi henne fem kjappe spørsmål: BDSM eller DSM?

BDSM.

Hvilket reality-program hadde du helst meldt deg på?

Forræder.

Hvilken politiker kunne du invitert på en date?

Simen Velle, så vi kunne ha tatt en ordentlig alvorsprat.

Hva er ditt beste minne fra Natur og Ungdom?

Å lenke meg for Førdefjorden (alle tre gangene)

Hvilken sang ville du brukt for å beskrive livet ditt akkurat nå?

I´m Like A Bird, Nelly Furtado.

Rosebank-feltet er stoppa!

Søksmålet frå Greenpeace og Uplift UK mot Equinor sitt katastrofale oljefelt Rosebank enda med at ein skotsk domstol 30. januar annullerte løyvet Equinor og Ithaca Energy hadde for feltet.

Rosebank-feltet utanfor Shetland, viss utbygd, vil bli Storbritannia sitt største oljefelt. Forbrenninga av olja frå feltet vil gje utslepp på ca. 200 millionar tonn CO2 1– meir enn dei årlege utsleppa til dei 28 fattigaste landa i verda. Feltet vil også vere katastrofalt for palestinske menneskerettar, med Equinor og israelske Ithaca Energy sitt samarbeid. Sistnemnde står på FN si svarteliste over folkerettsstridige investeringar på okkupert jord i Palestina.

Klimaeffekt og Finchsaken

Retten slo fast at den britiske regjeringa ikkje vurderte klimaeffektane godt nok før dei gav Equinor og Ithaca Energy løyve til å byggje ut feltet i 2023. No går saken tilbake til den britiske Labour-regjeringa, som heldigvis er negative til prosjektet. No står alle nye fossilsøknadar på vent i Storbritannia. Årsaka er en dom frå den britiske høgsteretten, den sokalla Finch-saken2 som pålegg staten å vurdere alle klimautslepp forbundet med nye oljeprosjekt. Dette gjeld også utsleppa som kjem av forbrenninga av olja – noko som tidlegare ikkje har måtte reknast med.

På grunn av denne dommen, vil ikkje Rosebank kunne få nytt løyve før seinare denne våren, noko vi håpar dei ikkje får. I tillegg

til dette, vil dei neste månadane og vala den britiske regjeringa tek – ha mykje å seie for framtida til olje og gass i Storbritannia. Difor fortset kampen mot menneske- og klimafiendtleg fossil energi. Blant anna gjennom ein stor kampanje retta mot britiske parlamentsmedlemmar om at nye fossilprosjekt og ei grøn framtid ikkje fungerer saman.

Eksistensiell trugsel for ojeindustrien

Equinor kan i praksis fortsetje å byggje ut feltet, men kan ikkje ta opp olje3 før dei har fått nytt løyve. Equinor og Ithaca Energy kan anke dommen, men det er usikkert om det vil føre fram på grunn av den sterke presendesen frå Finch-saken.

No må Storbritannia gå inn for ei storstilt satsing på fornybar energi, som vil vere bra for energisikkerheit, oljearbeidarar og lokalsamfunnet på Shetland og i Skottland. Dette er ein stor siger for klimaet, som kan få konsekvensar for korleis Equinor må tenkje rundt oljeproduksjon og kontroversielle utanlandsprosjekt.

Skribent: Marius Moldsvor, leder av NUs internasjonale utvalg Foto: Greenpeace

«Dette er ein stor siger for klimaet, som kan få konsekvensar for korleis Equinor må tenkje rundt oljeproduksjon og kontroversielle utanlandsprosjekt» 1

Foto: privat

Foto: Angela Christofilou / Uplift

Foto: Robert Ormerod / Greenpeace

– ei Burn Book for Arbeiderpartiet

En innsideberetning om Arbeiderpartiets fall (2024) Skrevet av Jørgen Gilbrant, Steinar Suvatne. Utgitt av Gyldendal

Året 2024 viste oss at bøker framleis engasjerer. Denne vinteren har eg lese orginalutgåva til den mest skandaleprega boka frå fjoråret: Partiet.

Eg må innrømme at eg gjekk inn lesinga med låge forventningar. Boka hadde allereie vore kritisert over alt, fleire skildra personar hadde rykka ut og nekta for det som var skreve, og dessutan var det varsla nesten hundre rettingar av faktafeil andreutgåva. Likevel forsøkte eg å legge vekk fordommane, og å gi boka ei sjanse (noko som var enklare sagt enn gjort). For det første er boka dårleg skreve. Det er tydeleg at ho er skriven av journalistar som er meir opptekne av å skrive fort enn rett. Sjølv god sladder bør vere leseleg.

Eg orkar ikkje legge meg opp i metodevalet i boka, då du kan lese denne kritikken andre plassar. Eg vil heller rette fokuset mot kva forfattarane vil med boka. Eg tenkte kanskje at forfattarane ønskte å gi ei objektiv analyse av orsakene at arbeiderpartiet slit på målingane. Person- og konfliktskildringa som er gjort av partileiinga i AP viser derimot noko anna. Alle hatar Støre fordi han er feig og frå Oslo, Hadia Tajik er ein IRL Regina George, og Trond Giske er eit offer for kanselleringskultur.

Boka vier størst plass til å fortelje om kor synd det er på Trond, og at #metoo er orsaka til at det går dårleg om dagen. Det at boka baserer seg på attforteljingar frå enkeltkjelder gjer dessuten at #metoo-saka får ei einsidig synsvinkel. Samstundes gjer mangelen på objektivitet at boka framstår meir som eit pro-Giske prosjekt, heller enn eit forsøk på å skape debatt om korleis Arbeiderpartiet kan attreise seg frå si politiske grøft.

Det er to årsakar til at eg har orka å pine meg gjennom denne boka. For det første er boka relativt rask å lese. Fleire av kapittela er korte, og forfattarane klarar å legge inn fleire gode spenningstoppar.

For det andre var barndommen min sterkt prega av media som Mean Girls og Paradise Hotel. Rykter og maktspel er ein integrert del av meg, og det å få bli med bak dørene til landets mektigaste ryktebørs er stort. På tross av boka sine openbare manglar ville eg framleis anbefalt å lese ho, men med ei stor klype salt. Sjølv ikkje den feitaste gossipen kan forteljast frå berre ei side, og her er det openbart nokon som ikkje har fått sagt sitt...

Skribent: Mali Hegerberg Børset

Typografi: Magnus Stenroos

Terningkast: 16,7% på meiningsmålinga

Eg tek deg i verste meining

eg tek deg i verste meining eg meiner ikkje noko med det berre at du er verst

me diskutera ei sak der peikinga på kven som tek feil er viktigare enn sjølve debatten

eg vil heller skjelle deg ut, rope deg tom for ord enn at du skal få sei dine samanfletta argument

om ein skal leite i jungelen av skjellsord og steile frontar, skal ein leite lengje etter svar etter ein fasit

vil me eigentleg finne svaret?

til tider verkar det ikkje slik somme tider verkar det som at ein debatt om debatten er det einaste me vil ha

å sjå på saka frå ti perspektiv er tydeligvis like interessant som å sjå på fakta som å finne ei løysing men kanskje det er slik me vil ha det slik får det vere

Tekst: Ingvill Mathilde Torgersen, fylkesleder i Troms NU Illustrasjon: Randi Haugen (@randihaugen_illustrator)

Sivil ulydighet på lærerplanen

Er du lei av bla bla bærekraft? Av tomme ord? Føler du at vi må kunne gjøre bedre?

Folkehøyskole + Klimakrise = Byen

På Stavanger Urban Folkehøyskole (StUF) går vi fra ord til handling. Stavanger er Norges oljehovedstad. StUF er en folkehøyskole som vil påvirke byen i en mer miljøvennlig retning. Vi har byen som klasserom og det grønne skiftet som læreplan. Arkitektur-linja har bygget benker til byen, Søm-linja har hatt prosjekt med Fretex. Vi vil gjøre mer! Nå starter vi opp en ny linje: Aktivisme & Kreativitet.

Sivil ulydighet på lærerplanen

På Aktivisme & Kreativitet skal vi engasjere oss i dine hjertesaker. Vi skal utforske aksjonsformer, debattmetoder og sivil ulydighet. Ja, du leste riktig - sivil ulydighet er en del av læreplanen. Hos oss lærer du hvordan du kan utføre sivil ulydighet på en trygg og organisert måte. Du skal føle at du gjør en forskjell, at du aktivt kan bidra

til positive endringer i samfunnet og at det faktisk nytter å engasjere seg. Aktivisme & Kreativitet skal gi deg håp og tro på en bedre og grønnere framtid.

Pleie for sjelen

Det å være aktivist kan være slitsomt. Derfor skal vi pleie sjelen med kreativitet. Vi skal leke oss med forskjellige kreative aktiviteter – alt fra keramikk, maling, tegning, trykking, steinhugging, musikk, mosegrafitti, street art, og skriving. I tillegg til kunstneriske aktiviteter skal vi ut i naturen, svømme og ta sauna, og vi skal reise sakte. Ikke med fly, selvsagt! Det blir et eventyr på skinner rundt i Europa: sterke inntrykk, lave fotavtrykk.

Vi gjør en forskjell

Det var ikke lett å starte opp en ny skole. StUF kjempet hardt for å bli til. Det var

få som hadde tro på at en folkehøyskole ville overleve med en så grønn profil. Det var ingen som forstod hvorfor vi ville etablere en folkehøyskole i byen. I starten var det liten vilje fra politikere til å støtte skoleinitiativet. Fire års kamp, ståpåvilje og hundrevis av politikermøter senere er StUF oppe og går. Hele skolen er innredet med brukte ting. Vi har laget drivhus av gjenbruk og dyrker egen mat i hagen. Arkitektur-linja samspiller med kommunen rundt bærekraftig byutvikling. Vi har hatt dumsterdiving og kokkekamp. Vi får mat som skal kastes og deler ut gratislunsj. Vi arrangerer «Stuf-fest», vår egen bærekraftfestival. Med vår nye linje, Aktivisme & Kreativitet, vil vi få til mer enn det vi allerede gjør.

Skribent: Linnea Fjeldstad Oen, elev ved STUF

Sjekk ut StUF Folkehøyskole!

Finnmark

RGE RUNDT

En liten oversikt over hva som skjer rundt i lokallagene i Norge

I Finnmark raser det av viktige natursaker, og det mest brennhete er elektrifiseringen av Melkøya. I slutten av februar ble det holdt en aksjonscamp mot elektrifiseringen av Melkøya Skaidi, der medlemmer fra hele landet dukket opp.

Politikere i Oslo kan ikke bare sitte og bestemme for å røske opp Finnmarks natur, og overtrampe reindrift, stå opp mot elektrifiseringen av Melkøya!

Repparfjordsaken er aktuell igjen som du kanskje leste i forrige utgave av putsj. Nå har kanadiske Blue Moon Metals offisielt kjøpt opp Nussir ASA som skulle drive kobbergruve ved Repparfjorden i Kvalsund. De har også kjøpt opp det gamle industriområdet. Nå truer de altså med å starte opp så fort som mulig. Men ikke på vår vakt!

Du kan lese mer om dette og andre ting om saken på nu.no/repparfjord!

Foto: Rasmus Berg

Oslo

I Oslo har alle de fem lokallagene masse bra aktivitet. Oslo sentrum jobber iherdig med Oslofjorden, og skal være med på å arrangere et eget Oslofjordseminar til våren. Lokallaget har også hatt fotfølgingsaksjoner mot Jonas Gahr Støre før avstemningen om vassdragsvern. Fylkesstyret jobber også med Osloseminar, i tillegg til å ha demonstrasjoner og aksjoner når det passer seg. Natur og unge voksne har hatt sitt eget hytteseminar, i tillegg til hyppige arrangementer, og Ny sus satte opp et flott teaterstykke i Spydeberg og Fredrikstad. Oslo Nord og Øst har jevnlig aktivitet, blant annet har Oslo øst rydda søppel sammen med Oslo fridykkerklubb.

Oslo har også fått føle betydningen av at Senterpartiet ikke lenger er regjering, når den rene Ap-regjeringa vil tillate Oslo å innføre nullutslippssoner for biltrafikken. Byrådet i Oslo presser også regjeringa på en bedre politikk for ren Oslofjord, og Oslo NU presser både regjeringa og byrådet i den saken.

Foto: Lovise Tokle Rannekleiv

Troms

Troms har tre lokallag: Tromsø, Harstad og Senja. I Tromsø jobber lokallaget fortsatt på spreng med å stanse planene om Arctic Center på Finnheia. Og har startet arbeidet med å stanse utbyggingen av Tromsømarka. De har vært avisa og holdt demonstrasjoner for begge sakene. Harstad og Senja har hatt plakataksjon for å bevare vassdragsvernet og hindre Stortinget fra å åpne opp for utbygging av verna vassdrag. I Senja har de også vært på trykk lokalavisa med et debattinnlegg om denne saken.

Foto: Marius Rölland

Trøndelag

Snakk om kontroverser i internasjonale Trondheim om dagen, når hele verden de siste ukene har vært på besøk for å prøve å gå på ski i sørpa! Juksing med hoppdresser eller ei, det store paradokset her er jo oljespons og klimaendringer som ødelegger for konkurransene i én røre! Før jul trykka flere store aviser et intervju med lokallagsleder Zofia om saken. Trondheim NU har aksjonert med Trøndersk Natur- og Klimaallianse, og vært med på å spille inn en vakker musikkvideo om vinter og klima som ble sendt inn til VM.

I tillegg har trønderne båret gitaren opp på en topp og tent varselbål mot elektrifiseringa av Melkøya. Lenger sør, i Røros, var spillkveld og pizza med NU populært(!). Stjørdal og Malvik NU tok også turen dit for sin aller første lokallagshyttetur!

Østfold

Striden om eit av landets største naturinngrep er framleis brennaktuell i Østfold.

Etter at bystyret vedtok å sprenge vekk eit fjell for å bygge næringspark (les meir om Viken Park denne utgåva av Putsj!), kom det inn klager frå fleire som meinte at prosjektet var galskap, og den politiske prosessen mangelfull. Bystyret stemte nei til at Viken Park må vente til klagene er vurdert.

Nedre Glomma Natur og Ungdom jobbar på spreng for at skogen på Tofteberg skal stå for evig!

Teaterlaget Ny Sus NU har sett opp “Redd ein fjord” i Spydeberg og Fredrikstad. Stykket handlar om lenkeaksjonane for Førdefjorden, om alt som skjer inni og rundt ein miljøaktivist. NU Østfold takkar for kulturinnslaget, i ei tid der Østfold fylkeskommune kuttar alt av pengar til kunst og kultur.

Foto: Eri Melhus

Møre og Romsdal I Møre og Romsdal har vi tre lokallag: Molde, Ålesund, Volda og Kristiansund.

Molde NU jobber for å redde Retiroskogen. Der planlegger Molde Fotballklubb å bygge fire fotballbaner i skogen. Dette er en viktig skog for de som lever nærheten, og har masse dyr og arter som bor der. Lokallaget har blant annet hatt krittsprayaksjon i Molde sentrum for å redde Retiroskogen!

Foto: Leon Blom

Innlandet

I Innlandet jobber fylket med å starte nye lokallag, og deltar flere spennende samarbeidsprosjekt og allianser. Utbyggingen av E6 gjennom Lågendeltaet har vært en viktig sak for fylket siden den ble planlagt. Firefelts motorvei gjennom et naturreservat er jo helt krise! Arbeidet for skogvern og mot flatehogst er også viktig i fylket, og det ryktes at det planlegges et skogseminar i løpet av året.

Fylkeslaget er heller ikke fremmed for å kaste seg ut i debatten om mer nasjonale saker som opphevingen av vassdragsvernet. Både lokallagsleder

Nordland

I Nordland har vi lenge kjempet for å holde Lofoten og Vesterålen, og Senja i nabofylket Troms, oljefritt. I 2022 erklærte man full seier, men med en ulmende høyrebølge før valget og en oljekåt høyre-ledelse kan vi stå overfor en ny kamp etter valget. Vi er klare for kamp. Leve havet! Ja til et evig oljefritt LoVeSe!

Vestfold

Bli med på blomsteraksjon! Insektene forsvinner et raskere og raskere tempo og en viktig årsak til det er at planter forsvinner og at det brukes sprøytemidler over en lav sko. Vi er helt avhengige av insektene og en enkel ting alle kan gjøre for å hjelpe insektene er å plante blomster som hører til i din region. Derfor inviterer Tønsberg NU til blomstergerilja over hele landet mai! Du kan lese mer på nu.no/blomsteraksjon!

Norgeskart: Smuss Studio

Telemark

I Telemark er det mange aktuelle saker med naturnedbygging, slik som Fensfeltet, Lifjell og Googles datasenter i Skien. Per nå er det ingen lokal aktivitet Telemark.

Buskerud

Lokallaget i Drammen bygger bred allianse med de andre ungdomsorganisasjonene og -partiene for å kreve bedre kollektivtilbud i trafikkbyen med Norges dyreste månedskort. Drammens befolkning får servert deilige bananer, kakao og klistremerkeaksjon før en underskriftskampanje skal overrekkes fylkes- og kommunestyret. Dette lokallaget er det bare å se opp for i tiden fremover! Ellers jobber fylket med oppstart av lokallag i flere kommuner.

QUIZ

KONTROVERSER

1. Under Trumps innsettelse gjorde Elon Musk en håndbevegelse som de aller fleste så var en nazihilsen, men Musk selv avfeide dette. Hva unnskylder noen at han gjorde istedenfor?

2. Hva heter ektemannen til Erna Solberg som fikk mye kritikk for at han handlet i aksjer mens kona var statsminister?

3. Den mildt sagt upopulære Grünerløkkabeboeren og arbeiderpartipolitikeren Trond Giske klarte å samle nok stemmer til å toppe Ap sin stortingsliste for Sør-Trøndelag mye takket være stemmer fra lokallaget han startet i 2021. Hva heter lokallaget?

4. Hva heter den kinesiske AI-modellen med en hval som logo som skapte overskrifter da den kom ut i januar som den da kraftigste modellen av sitt slag verden? Den er også kontroversiell, da den er kjent for å sensurere svar som kan oppfattes regimekritiske.

5. Israel deltok Eurovision i 2024 med låta «Hurricane», men hadde først meldt inn hvilken kontroversielle låt som handlet om den grusomme og pågående krigen med Hamas på Gazastripen?

6. Hvilke politiske partier er de nåværende største i Tyskland?

7. Hvilken berømt og kontroversiell engelsk statsleder hevdet at “There is no alternative” om markedsøkonomien? (Tips: sitatet må ha vært laget av et hardt materiale, for det lever i beste velgående)

8. Hvem forårsaket Prinsesse Dianas død?

9. Etter åtte år går Anja Bakken Riise denne våren av som leder hvilken miljøorganisasjon?

10. I januar stanset en lokal domstol Equinor fra å få utvinne oljefeltet Rosebank grunnet klimaskaden den ville medført! Hvor i verden er Rosebank-feltet?

11. Nevn to av de nye statsrådene som trådte inn i Støre sin regjering etter at Senterpartiet brøt samarbeidet over spørsmålet om Norge skulle slutte seg til EUs nye kraftpakke?

12. I hvilken nylig opprettede nasjonalpark har Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus tillatt bygging av en stor og svært naturkrevende skogsbilvei, kalt Dammyrveien?

13. Forsvaret skal framover bygge 1000 boliger i skoger som de disponerer. Likevel jubler naturvernere. Hvordan kan dette ha seg?

14. Siden hvilken aksjon har miljøbevegelsen i Norge brukt sivil ulydighet for å verne elver?

15. Hvilken by i Italia har erklært seg selv som pizzaens opphavsby?

16. Hvilken anti-modernistiske kunstner har denne våren vært å finne på NRK i egen serie?

17. Hvem fulgte den australske arkitekten og modellen Bianca Censori på den røde løperen til Grammyutdelingen februar? (Hun skapte overskrifter ved gå i en helt gjennomsiktig kjole)

18. Hvilket japansk animasjonsstudio har laget filmer som «Gutten og hegren», «Prinsesse Mononoke» og den oscarvinnende «Chihiro og Heksene»?

19. Forrige romjul var det som vanlig VM i hurtig- og lynsjakk. Selv om Magnus Carlsen senere delte gullet lynsjakk trakk han seg først fra hurtigsjakken i protest mot hvilken ny regel?

20. På hvilket grunnlag ble Jeanne d’Arc dømt til henrettelse etter å ha evnet å mobilisere og kjempe for fransk motstandsbevegelse på 1400-tallet?

militæret direkte, fant kirken, som sto i front for å få henne ut av veien, på å dømme henne for å bruke bukser, noe som var forbudt for kvinner.

19.) Kleskode for spillere, som forbød blant annet olabukser. 20.) Apropos forrige spørsmål: Da det ikke fantes noen lover som forbød kvinner å delta

sted sommeren 1970, altså før sivil ulydighet ble brukt i Alta. 15.) Napoli. 16.) Odd Nerdrum (med familie). 17.) Kanye West. 18.) Studio Ghibli.

skoger der det finnes sjeldne fugler, som granmeis. Bygginga skal skje i samråd med Norsk Ornitologisk forening. 14.) Mardølaaksjonen som fant

kommune hadde avvist søknaden til utbyggeren på bakgrunn det store naturinngrepet. 13.) Fordi det er snakk om fuglehus! De skal settes opp

Nils Kristen Sandtrøen, Sigrun Aasland, Tore O. Sandvik og Åsmund Aukrust. 12.) Østmarka nasjonalpark. Dette skjedde etter at Lørenskog

krasjet, sjåføren som angivelig var beruset eller det britiske kongehuset som mobbet henne inn i en farlig livsstil kan alle være riktige. Diskuter gjerne! 9.) Framtiden våre hender. 10.) Utenfor Hebridene Skottland. 11.) Astrid Aas-Hansen, Kjersti Stenseng, Jens Stoltenberg, Lene Vågslid,

garet Thatcher. 8.) Her sier svaret mest om hvem du er som person *blunk* Hvis du svarer paparazziene som jagde bilen hennes så fort at den

med 152 seter) og SPD (Sosialdemokratene med 120 seter). Det er 630 seter Bundestag (riksdagen, eller tilsvarende stortinget vårt). 7.) Mar-

på en musikkfestival oktober året før. 6.) De tre største partiene er CDU (kristendemokratene med 164 seter), AfD (Ytre-høyre nasjonalistpartiet

som etablerte den. 2.) Sindre Finnes. 3.) Nidaros Sosialdemokratisk Forum. 4.) DeepSeek. 5.) «October rain», som refererte til Hamas’ angrep

FASIT: 1.) Visse (ekstreme) kretser hevder at det er en Romersk hilsen, dog dette ikke har noen historiske kilder og det var nazistene og fascistene

Søknadsfrist 15. april

Bærekraftig logistikk og sirkulær økonomi

transport og distribusjons. Dette gjelder også innkjøps- og logistikkavdelinger, konsulent- og utredningsvirksomhet eller offentlig forvaltning som Statens vegvesen, kommuner og fylkeskommuner.

Det er mange veier til fremtidens yrker.

- NETT

Vårt motto er: SAMMEN holder vi Lofoten ren!

Vi er godkjent avfallsmottak og har engasjert oss i eierløst avfall med vårt prosjekt Clean Up Lofoten

280 tonn marint avfall er fjernet fra våre strender og kystlinje! (2011-19).

Lofoten Avfallsselskap IKS www.las-lofoten.no www.cleanuplofoten.no

Internasjonal politikk Nepal

Regnskog Amazonas

Solidaritet Latin-Amerika Degrowth Tenk stort

Utdanning for framtida

Få kunnskap og mot til å påvirke verden www.sundfhs.no

Vil du jobba med økologisk landbruk eller berekraftig samfunnsutvikling? Sogn Jordog Hagebruksskule gir deg kompetansen. Her finn du eit jordnært og sterkt fagmiljø innan husdyr, grønsaker, frukt, foredling, garden som ressurs og mykje meir. sjh.no

GODT & BLANDA

MOLDE KRISTIANSUND

Quizmaster: Morten Emil Aakervik Hansen

#1/2025 Kontroverser

KONTROVERSER

NU-KALENDER

VÅR 2025

MAI

JUNI - JULI

AUGUST

#1/2025

Siste nytt fra

Drill, baby, drill

Leders tale

Hvor ble det av Greta Thunberg?

Kampen om kjernekraft

Norge:

ikke så bærekraftig som vi tror

Stopp Viken Park!

Kan KI være bærekraftig?

Homser i klimakrisen

Oljepolitikk i en verden på vippepunktet

CCS: Fangst, lagring og

grønnvask i stor

skala?

Høyres bjørnetjeneste

Hva er den grønneste veksten?

10 grunner til at du bør melde deg på Grønt Spatak i år!

Sliteneliten SlitenelitenSliteneliten Sliteneliten

Hva gjør miljørørsla i møte med høyrepopulismen?

Russland utvinner Arktis

– hva med samene?

Inn og ut i 2025

NATUR FOR FALL

Å polere drit mens man står til knærne i kloakk

Equinorsk – scam fra en grisk oljelobby

Dypt forankret forestilling

xoxo, Klimapøblene

Et oppgjør med kriminalisering av klimaaktivister

Monarki for fall?

Overkonsum i perspektiv

Ris til Norgespris

Bli ny uten kjøttskam!

Et slag for de kontroversielle aktivister

Et hatbrev til mitt eget samfunn

Stolthet og fordom: høyre og venstresiden

Hjemme hos

SigridLosnegårdHoddevik

Rosebank-feltet er stoppa!

– ei Burn Book for Arbeiderpartiet

Sivil ulydighet på lærerplanen

RGE RUNDT

En liten oversikt over hva som skjer rundt i lokallagene i Norge

QUIZ

KONTROVERSER

Articles inside

Norge – ikke så bærekraftig som vi tror

Hvor ble det av Greta Thunberg?