Putsj #05/14

NR. 5/14

TEMA: KOLLEKTIVTRAFIKK TRAFIKKAOS OG ØKTE UTSLIPP // FREMTIDENS BYER PUDDERAKTIVISTER // SIGRID BONDE TUSVIK

ANNONSER

COP20 FØLG PUTSJ PÅ KLIMAFORHANDLINGENE I LIMA. www.putsj.no

INNHOLD

DESEMBER

2014

04… Utropstegn!

FORSIDEfoto: TONJE SOFIE ERIKSSON

05… Instaputsj og redaktør

MODELL: INGA STEEN

06… Miljøplukk

Ansvarlig redaktør:

Arnstein Vestre arnsteinv@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

Espen A. Breivik espen@putsj.no 23 32 74 29

NETTREDAKTØR:

Eirin Høiseth eirin@putsj.no 23 32 74 23

grafisk designer:

Ingvil:-D ingvild@putsj.no 91 91 65 65

Tekst Olav Nicolay Larsson Aga, Espen André Breivik, Eirin Høiseth, NIKOLAI FJÅGESUND, Erika Ribu, Lage Nøst, Mani Hussaini, Marte Svendsen, Eva Kristin Hansen, Sara Andersen Vågenes, Tord Viktor L. Joensen, Arnstein Vestre, Sigrid E. Høeg, Karen Hjelmervik Nerbø, Sigrid Vigdisdatter Berg, Torgeir Vestre, Ingrid Wærnes Minde, Helene Lind Jensen, Kristine Davin Vik, Jane H. Johansen, Maline Gordner, Marte Hilleren Hagen, Tina Andersen Vågenes Foto EPP, Tonje Sofie Eriksson, Europeisk Ungdom, Luka Tomac, Friends Of the Earth Europe, Rune Petter Ness, Øyvind Aukrust, Espen André Breivik, AUF, Grønn Ungdom, Hanne Mellingsæter / Aftenposten, Eystein Husebye, Erlend Hjortland Sandøy, Arbeiderpartiet, NU-arkiv, Frogner Natur og Ungdom, Jane H. Johansen, Ørjan Kongsvik Aall, Vegard Aasen, Eirin Høiseth Korrektur Gaute Eiterjord, Sigrid Vigdisdatter Berg, Erika Ribu, Einar Helland Berger, Tina Andersen Vågenes, Aurora Henni Krogh, Tonje Sofie Eriksson, Jule Næss Karlsen OPPLAG 8 000 eksemplarer

08… Aktuelt: EU mer ambisiøs enn Norge 10... Aktuelt: Foreløpig nei til avfallsdumping 11... Fra redaksjonen: Den kapitalistiske sannhet 12... Tema: Det store veivalget 18... Duell: Hvordan forbedre norsk kollektivtrafikk?

20... Tema: Nye ideer mot morgendagens trafikkaos 22... Tema: Kollektive opplevelser 24... Plakat: Sats kollektivt!

27... Miljøgrill: Eva Kristin Hansen (AP) 28... Aktivistplukk 30... Portrett: Trine Skei Grande 34... NU-sidene: Arnsteins tale, månedens miljøverner 35... NU-sidene: Frem fra glemselen, Apell 36... Lokal NU-sak: Frogner Natur og Ungdom 38… Kulturplukk 40... Kultur: Pudderaktivistene 44… Jul: Fem på gata med nisselue 45… Kalas: Sigrid Bonde Tusvik

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 4 ganger i året.

Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer AV PUTSJ kommer i MARS 2015

FOTO: Bymiljøetaten

03

UTROPSTEGN

!

Er du provosert, glad, trist, kosete, slem eller bare sitter der med et eksponeringsbehov?

Kom på trykk i Utropstegn. Både korte og lengre tekster eller tips tas imot på putsj@putsj.no eller sms 45677318 eller Twitter og Instagram. Er du heldig, får du et Putsj-handlenett i posten!

Det største pluss, er billigere buss!

Ungdommene roper; vi vil ha busskort nå!

Det må bli billigere, og det må dere forstå!

Det er ikke snakk om, gratis buss til alle, men gjør det billigere; la prisen falle.

Studentene skriker: buss hadde vært chill, å gå til universitetet, er ikke noe spill.

Når bakken fryser og vi skal overleve året, hjelper ikke eksamen å knekke over låret.

Ungdommene mener, at buss kunne vært bra, men billigere busskort er noe vi må ha.

Busstilbud i Trondheim kunne nok vært bedre, men det viktigste er at prisen vi kan hedre.

Men for at buss skal bli brukt, må det være råd, kjære selskap AtB, ikke vær for brå!

For miljøet er det bedre, å busse

til og fra, vi bruker et tilbud, ville trodd det var bra!

Jo dyrere det er, jo færre bruker bussen, kjipt når det er ingen som møter setet med stussen.

Så mange aspekter dere må tenke på, priskutt dere velger; vi venter på dere nå!

– Siv-Marie McDougall, nestleder i Sør-Trøndelag Natur og Ungdom

Fetisj Også nordlendinger i NU har togfetisj! Tromsbanen ble vedtatt på stortinget for 91 år siden, KOR E MITT TOG? Kanskje vi skal bruke pengene fra Oslo-OL, nå som det ikke ble noe av?!

– Magnus Storvoll Strømseth

Koser meg!

Sitter og koser meg med @Putsj, @NaturogUngdom sitt knallbra blad! Tommel opp for putsjprisen til genial miljøide.

– @G0ril

«I går fikk æ tidenes ståpikk.

Tog det e det deiligste i hele verden. Kamerata, i nordnorge har vi ikke tog. Dær æ bor e tog like ikke-eksisteranes som sjela mi, men hær i Sør-Norge har dåkker mer tog enn Finnmark har klamydia. Det e urettfærdi!»

– Torje Hanssen (17), på AUFs Landsmøte

Gratulerer

Byllepest

Gratulerer til @EspenBr som ny leiar av @RodeKorsUngdom! Kjem til å sakne deg i @Putsj, men lykke til, nynorskfrende!

– @GauteEiterjord

"Oljen blir bare grønnere og grønnere" og byllepesten blir bare sunnere og sunnere.

– Gaute Eiterjord

Får trua Leser #Putsj, får trua på de folka som er framtiden og som utfordrer #Statoil, @NaturogUngdom, @Putsj.

– Jorunn Gran, @shamangran

Oljekrana @Putsj, @KristianRiise, tror at konsesjonstopp tilsvarer å skru igjen oljekrana når åpne felt kan pumpe i 70 år til... @aufnorge @ Ungehoyre – Håkon Knudsen, @Knuds8

SKRIVE FOR PUTSJ? VIL DU SKRIVE, ILLUSTRERE ELLER TA BILDER FOR PUTSJ? Vi vil ha bidragsytere både til bladet og nettsiden putsj.no!

Send en mail til: putsj@putsj.no 04

Tine og Torkel Tine og Torkel sitter i et tre.

Tine passer på at det ikke skjæres ned.

Tine og Torkel ser ut som BFF. Men Torkel er klar og lurer med et bjeff.

For Tine og Torkel kjemper ikke samme sak. Tinemor tror pøbelgran er klimatiltak.

– Tale Diktskaper

INSTAPUTSJ!

REDAKTØR

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG MERK DINE BILDER MED #PUTSJ Av @reginefrossnes92

Av @charlottesynnve

GLADE HJUL Nordmenn reiser meir og meir, oftast i kvar sin bensindrivne bil. Kan denne utviklinga fortsette, når utsleppa aukar og kapasiteten i byane er sprengd?

FOTO: Tonje Sofie Eriksson

Hjula på bussen dei går rundt og rundt, rundt og rundt, gjennom heile byen. Det vil seie, om ikkje bussen står i bilkø da. For når befolkninga aukar og fleire flyttar til storbyane, vert det trongare og trongare i trafikken. Alternativet er å stadig byggje ut fleire bilfelt, men er det den utviklinga vi ynskjer?

Av @miljomagasinet

Når vegane i dei norske byane vert fyllt av stadig fleire bilar, aukar klimagassutsleppa og den lokale forureininga, luftkvaliteten vert dårlegare og vi ender opp med lengre bilkøar, meir kaos og eit utriveleg og usunt bymiljø. Løysinga er enkel: fleire må over på buss og bane, eller enda betre; fleire må ta føtene, sykkelen, skia, rullebrettet, segwayen, hoppestokken... (you name it) fatt.

Politikarane er einige om at utsleppa skal ned og at transportveksten i byane må takast med kollektivtransport. Politikarane er også einige om at kollektivtrafikken må forbetrast. Så kva er då utfordringa? Det kan sjå ut som om alle er så einige at ingenting skjer, det er ingen som utfordrar det eksisterande.

I dette nummeret av Putsj har vi mellom anna snakka med ekspertane på transportløysingar, som peikar på at det hastar å setje i gang tiltak. Ikkje berre tiltak som forbetrar bussen, trikken og toget, men også tiltak som gjer det mindre attraktivt å velje bilen, slik at kollektivtrafikken vert konkurransedyktig. Då gjeld det også å vere kreativ. I tillegg må haldningsendring til, derfor har vi snakka med dei kollektivreisande om deira beste historier frå bussen eller toget. Vi har også møtt Trine Skei Grande i tida rundt budsjettforhandlingane og snakka med vintersportsentusiastar som er bekymra for klimaendringar og mindre snø.

Avtroppende redaktør, Espen André Breivik

05

MILJØPLUKK

SAGT OG HØRT

MILJØYRKET OM KOLLEKTIVTRAFIKK BILLETTKONTROLLØR Det viktigste med kontroll er at det skal være likt for alle og å sikre inntekter til ruter. Vaktsjef Marius jobber for Securitas billettkontroll og kontrollerer billetter på buss og båt. Vi tok en prat med han om hvordan hverdagen som kontrollør utarter seg.

«Jeg er i det jeg gjør. Venter jeg på trikken, så gjør jeg ikke annet enn å vente på trikken.»

– Astrid Nøklebye Heiberg, psykiater og statssekretær

TEKST: Aurora Henni Krogh / FOTO: Securitas

«Vi vil innføre bilfritt sentrum og gratis kollektivtrafikk. De ansatte skal drive kollektivtrafikken, ikke pengeinnkreving.»

– Bjørnar Moxnes, leder i Rødt

«Jeg reiser aldri uten dagboken min.

Man bør alltid ha noe sensasjonelt å lese på toget.»

– Oscar Wilde, forfatter og dramatiker

Hva innebærer det å være billettkontrollør på buss?

– Først og fremst å sjekke billetter på buss og båt i Oslo og Akershus. Man skal også hjelpe til hvis noen har spørsmål eller problemer rundt billett.

Hvorfor er det viktig med kontroll?

– Det sikrer inntekter til ruter og at det er likt for alle. Alle skal jo betale.

Hvordan er en vanlig dag på jobb?

– Nå er jo jeg vaktleder så jeg jobber både på kontor og ute.

På en vanlig dag ute møter man opp med utstyr og går med lag, så tar man bussen, og loggfører.

Hva er den beste unnskyldningen du har hørt?

– Før, da det var papirbillett, var det en som sa han hadde spist opp billetten på stedet. Det er jo ganske spesielt. Ellers har flere sagt at hunden spiste billetten.

Hvor mange ca. blir tatt i kontroll?

– Det varierer veldig. Det kommer jo an på sesongen, om folk tar mye buss og hvilket område, men totalt er det kanskje 100 – 150 personer hver gang. Men som sagt, det er et variabel.

06

«Mange vil sitte på med deg i limousinen, men det du ønsker, er noen som vil ta bussen med deg når limousinen ikke starter.»

– Oprah Winfrey, programleder

«Jernbanestasjonene er porter til det fantastiske og ukjente. Gjennom dem forsvinner vi ut til eventyr og solskinn, og til dem - akk og ve! – vender vi tilbake.»

– Edward Morgan Forster, forfatter

«Først må man bygge nye tog- og t-banetunneler, så kan man gå løs på bilistene.»

– Geir Hågen Karlsen, Oslo FrP

N U-KALENDER

MILJØTEKNOLOGI

KLIMAFORHANDLINGER I LIMA 1.-12. DESEMBER Det årlige klimatoppmøte tar i år plass i Peru. På toppmøtet skal verdens land forhandle seg fram til en internasjonal avtale for å redusere verdens klimagassutslipp. Natur og Ungdom sender en delegasjon på fem personer for å delta på møtet.

LANDSMØTE 8.-11. JANUAR Vi starter året med Natur og Ungdoms 50. ordinære landsmøte! Dette er Natur og Ungdoms høyeste demokratiske organ, der representanter fra hele organisasjonen møtes for å bestemme hva Natur og Ungdom skal jobbe med i 2015. Landsmøtet finner sted på Haugetun Folkehøgskole i Fredrikstad. Innkalling og informasjon finner du på nu.no/lm

JUL OG NYTTÅR! Vi ønsker dere en riktig god miljøvennlig jul og et godt nytt år!

AKTIVISTKURS Dette er et helgekurs der man lærer hvordan man skal jobbe for å vinne lokale miljøsaker, argumentasjon, legge strategi og hvordan man kan jobbe som et lokallag. Kurset koster 250 kr og dekker mat og reise.

Følg med på nu.no/aktivistkurs for eksakt dato og sted.

NY DUSJTEKNOLOGI SPARER PÅ VARMTVANNET Har du tenkt over hvor mye vann som forsvinner ned i sluket etter å såvidt ha skylt over deg?

TEKST: Kristine Davin Vik

DEATH ROW

På grunn av hastigheten er vannet fortsatt varmt når det renner bort, samtidig som kaldt vann blir varmet opp for å gjenta prosessen. Dette er noe et canadisk selskap har tenkt på, og de har derfor lansert produktet EcoDrain. Teknologien gjør det mulig å gjenbruke varmtvannet til å varme opp det kalde vannet, slik at det brukes mindre strøm utenfra til samme oppvarmingsoppgave.

MILJØTIPSET

JERVEN

Jerven eller «Gulo gulo» er det største mårdyret vi har her i landet. Det er derfor mange som forveksler den med en liten bjørn.

TEKST: Ingrid W. Minde

Hannen kan veie mellom 12 og 18 kg, mens hunnen bare veier mellom 8 og 12 kg. De kan bli opptil 75 - 80 cm, og bare halen i seg selv er 25-30 cm. Jerven har alt fra mørk brun til sort farge på pelsen. Jerven har et variert kosthold på sommeren da den spiser alt fra fugl til reinsdyr, på vinteren spiser den i hovedsak reinsdyr. Jerven gjemmer ofte maten sin i mathuler den har rundt omkring.

SPAR STRØM MED EN APP! Rundt 5% av verdens karbonutslipp kommer fra bruk av datamaskiner.

TEKST: Kristine Davin Vik

Hunnen kan bli drektig allerede ved tre års alder og får vanligvis 2-3 valper. De lever sammen med mora til de er rundt 12 måneder. Etter det vandrer de ut i verden på egenhånd. Jerven lever i hovedsak i fjellområder langs Sverige og Finlandsgrensa, fra Hedmark og nordover.

Det har vært en nedgang i jervebestanden, og den står som sterkt truet på den norske rødlisten. Jerven er et viktig dyr i norsk fauna og selve næringsnettet. Fjellreven, blant annet, er avhengig av jerven får å få mat.

Fjellreven er en dårlig jeger og kadavrene som jerven legger igjen kommer til god nytte. Forskere har sett en sammenheng mellom nedgang i fjellrevbestanden og mangelen på jerv.

Har du tenkt over hvor Eplusgreen (e+green) er en app utviklet av nettavisen The Earth Times, som kan lastes ned både til PC og Mac, og har som hovedoppgave å spare strømforbruket ditt. Du kan spare opptil 30%, og programvaren husker å skru av maskinen for deg når du glemmer det. Den tar ikke til seg noe informasjon om databruken, og for hver nedlasting gis det en donasjon til vedlikehold av The Earth Times. Du kan velge å kjøpe appen for 9 dollar, eller laste den ned gratis i bytte mot et par pop-up miljøreklamer på maskinen om dagen.

Fås tak i på www.eplusgreen.com.

07

AKTUELT

EU MER AMBISIØSE

ENN NORGE? Når EU i oktober skulle sette klimamål for 2030 ble det klart at Norge satte gasseksport fremfor klima, og jobbet for å svekke målene.

TEKST: Olav Nicolay Larsson Aga og Espen Breivik / FOTO: EPP

En kjent regle fra olje- og gassindustrien er at gass bidrar til utslippskutt. Når norske toppolitikere da drar til Brüssel for å trygle om at EU må droppe fornybarmål, blir det tydelig at dette ikke er tilfellet. Klimamål i EU er rett og slett en trussel mot norsk gasseksport.

Under prosessen med EUs 2030-mål var det flere forslag på bordet. Det ble stilt spørsmål om kontinentet kun skulle ha mål for utslippskutt, eller i tillegg ha mål for fornybarandel og energieffektivisering. Resultatet ble et felles mål EU-landene imellom om 40 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030. EU vedtok også at 27 prosent

08

av all energiforbruk i 2030 skal være fornybar energi, og at EUs system for handel med klimakvoter skal styrkes.

Norske mål I løpet av første kvartal neste år skal Norge sette egne 2030mål. Før EU kom med sine mål lovet klima- og miljøminister Tine Sundtoft at Norge skulle legge seg på et høyere nivå. Nå har pipen fått en annen lyd. Eller rettere sagt, den piper ikke.

Sundtoft vil helst ikke si noe konkret om norske utslippsmål.

– Jeg vil ikke komme med et tall med to streker under før vi har gjort en skikkelig utredning. Vi skal være like ambisiøse som EU, men vi er ikke EU. Det får store konsekvenser for det norske samfunnet hvordan vi angir vårt mål for 2030, og vi vil gjøre det ordentlig, sier hun i et intervju med Dagens Næringsliv.

Tine Sundtoft påpeker at regjeringen tenker langsik-

HEI…

NIKOLAI FJÅGESUND LEDER I EUROPEISK UNGDOM tig om klimaproblemet, men viser ikke til umiddelbare tiltak som kunne hatt langsiktige gevinster. I regjeringens forslag til statsbudsjett øker utslippene, mens gapet for å nå målene Stortinget har vedtatt for 2020 er på åtte millioner tonn.

40 % er ikke nok Internasjonalt blir klimamålet til EU hyllet som det mest ambisiøse man har sett til nå.

Likevel peker miljøbevegelsen på at dette ikke er nok til å begrense global oppvarming til to grader. Det er heller ikke nok til å gi lav- og mellominntektsland det rommet de trenger for å utvikle seg, ifølge miljøbevegelsen.

– Rike land har skapt klimaproblemet, og de har lovet å lede an i å løse det. Dette utslippskuttet er ikke i nærheten av et rettferdig globalt bidrag, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet til NRK. Europeiske miljøvernere har regnet på hva som er et rettferdig mål for EU, og kom frem til at det dobbelte av det som ble vedtatt må til dersom EU skal ta sin del av ansvaret. Et mål på 40 % kan derfor ses på som ansvarsfraskrivelse.

Klima- og miljøministeren mener på sin side at EUs forslag til nye klimamål kan bety mye for de internasjonale klimaforhandlingene. Men først må målene få gjennomslag i ministerrådet og EU-parlamentet. Hva Norge forplikter seg til er derimot uklart. Norge har fra før satt et mål om å bli karbonnøytrale innen 2030, men dette forutsetter at det kommer på plass en ambisiøs avtale internasjonalt, der også andre industriland påtar seg store forpliktelser.

Fakta om EUs klima- og energimål for 2030 EUs stats- og regjeringssjefer er enige om unionens klima- og energipakke for årene fram mot 2030. Den er delt i tre hovedmål: Det første målet er et kutt i utslippene av klimagasser innen 2030 på minst 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Dette målet skal være bindende, og alle medlemsland i EU må bidra.

Det andre målet er en økning i andelen fornybar energi til 27 prosent. Dette målet skal være bindende på EU-nivå.

Det tredje målet er en økning i energieffektiviteten på 27 prosent. Denne målsettingen blir «indikativ» og dermed mindre forpliktende.

Hva synes du om EUs nye klimamål?

– Det er avgjørende for Europa at det grønne skiftet skjer nå. Den nye avtalen kutter utslipp og øker bruk av fornybar energi. Når 28 land kommer til enighet på denne måten, viser det at samarbeidet i EU fungerer. Her settes et eksempel for resten av verden fram mot FN-toppmøtet i Paris 2015.

Hva tenker du om at EUs mål er mer ambisiøse enn Norges?

– Det viser at det er en politisk vilje blant europeiske politikere til å gjøre tøffe prioriteringer. Klima- og miljøminister Sundtoft holder ikke løftet om at Norge skal være minst like ambisiøse som EU. Norge har som oljenasjon et viktig ansvar i å vise vei i omstilling til en grønn framtid.

Hva vil et norsk EU medlemskap bety for norsk klima- og miljøpolitikk?

– Tar vi klimaavtalen som eksempel, ville Norge måttet kutte mer i utslipp enn det vi gjør i dag.

Medlemsland må på alle områder overholde minimumsmålene som settes i EU. Men vi kunne selvsagt også ført en mer ambisiøs politikk, selv om vi hadde vært medlem.

Hvilke miljø- og klimautfordringer har EU? – Europa er fortsatt veldig avhengig av fossile brennstoffer. Utfordringen er å produsere nok grønn energi i framtiden. I tillegg er det en utfordring å transportere denne på en smart måte. Jeg mener derfor at EU burde bygge ut et felleseuropeisk kraftnett. Det finnes alltid et sted i Europa hvor sola skinner, og vinden blåser.

09

AKTUELT

FORELØPIG NEI TIL AVFALLSDUMPING Miljødirektoratet har sagt nei til gruveselskapet Nordic Minings planer om å dumpe gruveavfall i Førdefjorden.

TEKST: Eirin Høiseth / FOTO: Luka Tomac, Friends Of the Earth Europe

Nordic Mining ASA har søkt om å få utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet i Naustdal kommune. Avfallet fra gruven ønsker selskapet å plassere i et såkalt sjødeponi. Selskapet har søkt om å slippe ut 4-5 millioner tonn overskuddsmasse i Førdefjorden hvert år de neste 50 årene. Planene har møtt stor motstand fra miljøbevegelsen og fiskeri- og havbruksnæringen som mener gruveavfallet vil forgifte fjorden.

4. november gav Miljødirektoratet, etter ønske fra Klima- og miljødepartementet, sin vurdering av saken. Miljødirektoratet anbefaler å ikke tillate sjødeponi på bakgrunn av miljøfaglige hensyn. Vurderingen legger spesielt vekt på at tiltaket vil kunne få «vesentlig negativ effekt» på truede arter som kysttorsk, ål, pigghå og blålange. Miljødirektoratet skriver på sine nettsider: «På grunn av usikkerheten knyttet til effektene for rødlistede arter, mener vi føre var-prinsippet i naturmangfoldloven bør tillegges vekt.»

Jubler over vurderingen Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom, Magnus Storvoll Strømseth er glad Miljødirek-

10

toratet har latt hensynet til fjordene vinne frem.

– Vedtaket er en stor seier for ren norsk natur, og for både lokale og nasjonale aktivister som har fulgt saken i en årrekke!

Trekker rådene i tvil Nordic Mining fremholder imidlertid at gruvedriften ikke vil ha store miljømessige konsekvenser, men derimot være en viktig verdiskaper lokalt og nasjonalt. De viser til at deres egne undersøkelser ikke har påvist truede arter i fjorden, og at deres strømmodeller viser at utslippene ikke vil påvirke fjorden i den grad Havforskningsinstituttet hevder.

I en artikkel i avisen The Guardian sier direktør Ivar Fossum: – Jeg er ingen marinbiolog, men basert på studiene vi har gjennomført, tar marinebiologene feil.

Ikke endelig avgjort Tross Miljødirektoratets nei er saken ennå ikke avgjort.

Først skal Klima- og miljødepartementet gi sin anbefaling og deretter fattes en endelig beslutning av Kommunalog moderniseringsdepartementet. Her vil man veie de negative miljøkonsekvensene mot gruvedriftens nytteeffekt.

– Når saken nå skal behandles i regjeringen vil det være en katastrofe dersom Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ikke vektlegger et så tydelig miljøfaglig råd, og avslår planene om dumping av gruveavfall, mener Strømseth.

FRA REDAKSJONEN

DEN KAPITALISTISKE KINA OG USA EINIGE OM KLIMAMÅL Dei to landa har inngått nye avtaler innan klima etter to dagar med forhandlingar. Klimaavtalen inneber at Kina for første gong blir einig om å stanse aukinga av CO2-utslepp innan 2030 eller tidlegare. USA skal kutte i sine utslepp med opp til 28 prosent frå 2005-nivået innan 2025. Det heile skapar optimisme før ein ny internasjonal klimaavtale skal framforhandlast i Paris neste år.

SANNHET

Se opp for magikere i grønn forkledning som pakker inn gamle triks i nytt papir. Historien om at de skal redde oss ut av krisa har vi hørt før. Og vi har sett at verken politikere eller milliardærer vil løse problemene. Det må vi gjøre selv.

TEKST: Erika Ribu

GRUVEMOTSTAND I DONALD DUCK I årets Donald-julehefte «Helt på vidda» er handlinga lagt til Finnmarksvidda og den pågåande gruvekonflikta. I julehistoria har Onkel Skrue ein fabrikk som produserer nettbrett. Til produksjonen treng Skrue eit mineral som berre finst på Finnmarksvidda, men dette forstyrrar reindrift og skaper konflikt. Knut Nærum er ein av forfattarane bak historia.

EINIGHEIT OM STATSBUDSJETTET Samarbeidspartia KrF og Venstre har blitt einige etter forhandlingane om statsbudsjettet.

-Budsjettavtalen har gjort eit dårleg miljøbudsjett betre. Men statsbudsjettet er langt frå nok til å omstille Noreg til det grøne fornybarsamfunnet vi treng, seier Nina Jensen frå WWF.

PLASTIKKPOSAR OG AVGIFTSKRANGEL I budsjettavtala foreslår dei fire borgarlege partia å innføre ei avgift på plastikkposar på 1 krone og 50 øre. Partia har i ettertid skulda på kvarandre for forslaget. Siv Jensen har vore tydeleg på at FrP ikkje står bak, men oppfordrar likevel folk til å kjøpe handlenett istaden. FpU har bede regjeringa snu i forslaget.

Kapitalismen kan optimaliseres til å redde oss ut av enhver krise, sier de. Og ja, når deres penger og interesser står på spill kommer hjelpen fort. Men når det kun handler om jorda vår, haster det ikke. Vi som har penger kan jo bare flytte fra klimaendringene.

Vi kan bli rike samtidig som vi redder jorda, lokker de. Problemet er bare at miljøet alltid må vike for kapitalismens iboende krav om kontinuerlig vekst og lønnsomhet. «Miljøløsningene» kan derfor bare fungere halvveis. Selv om utslippsimperiene blir grønne med litt maling, blir du forgiftet så fort du går inn.

Grønne kapitalister og milliardærer Paul Hawken har vært pådriveren for grønn kapitalisme siden 80-tallet i USA. Nå forsøker entreprenører her hjemme å pløye vei for miljøkapitalistene i Europa med samme ideer. Og drømmen vil fortsatt selge så lenge den er basert på kapitalismens destruktive logikk: mer vekst, mer penger og mer utslipp. Men trylletriksene deres er farlige fordi de distraherer oss fra reelle løsninger på den livstruende krisa.

Vi kjenner til eventyret om mangemilliardæren Richard Branson fra Virgin som forsøkte seg med litt grønnmaling. Han skulle vie noen milliarder til å utvikle biobrensel som et alternativ til olje og gass. Men fordi han ikke tjente nok, gadd han ikke mer og startet heller tre nye flyselskap. Og istedenfor å redusere, økte han utslippene med 40%.

Museskritt Hadde klimakrisa vært en bank, ville den vært løst for lengst. Det er fint at alle har lært seg å putte riktig søppel i riktig pose, men de avgjørende tiltakene for å redusere livstruende utslipp må lederne gjøre. Vi har teknologi og penger til å gå over til et fornybart samfunn, men vi mangler ledere som tar tøffe valg.

Nå jubler verden over USA og Kinas endelige enighet om utslippskutt, men målene er dessverre ikke så fryktelig annerledes fra dagens utslippstrend. Obama sa nylig at han ikke vil la klimatiltak gå på bekostning av økonomisk vekst, og Kinas rekordutslipp viser det samme. Selv om de to største bremseklossene i klimapolitikken etterhvert blir enige, er kuttene de foreslår kun et veldig lite skritt på en veldig lang vei.

Løsning nedenfra Å vente på en løsning fra grønne trollmenn, politikere og FN-ledere, vil ta like lang tid som å vente på julenissen. Vi trodde på de lenge, men nå virker julenissen mer sannsynlig. Så kom Naomi Klein og minnet oss på noe viktig, at folkebevegelsen kan presse pysene på toppen til handling. På samme måte som folket har mobilisert til kamp ut av slaveri, raseskillepolitikk og apartheid, skal vi nå kjempe oss ut av klimakrisa. For de sanne lederne troner ikke øverst, de sanne lederne er folket på bakken som kjemper for jordas rettferdighet.

11

DET STORE VEIVALGET Befolkningen øker i de norske byene. Nå må politikerne velge mellom trafikkaos og økte utslipp eller å få flere over på kollektivtrafikk, i samme takt som biltrafikken øker.

TEKST: Erika Ribu / FOTO: Rune Petter Ness

12

13

Innen 2030 vil befolkningen i de største byområdene i Norge øke med 30 prosent. For mange er bilen fortsatt det enkleste valget.

– Hvis denne trenden fortsetter, må mesteparten av byarealene gå til veiutbygging. Det vil bli dobbelt så dyrt å ta befolkningsveksten med vei som å satse på kollektivtransport, gange og sykkel, sier Ingunn Opheim Ellis fra Urbanet Analyse.

andre passasjerer som skal samme veien, og at busser kan bringe folk til togene.

– Noen steder vil det imidlertid være umulig å bygge opp et kollektivtilbud som kan ta all transporten, og her må man godta en del bil.

Men der de store trafikkstrømmene og folk skal, bør man legge ned bilsystemene og kjøre kollektivt, forteller hun

Gulrot og pisk Urbanet Analyse har forsket på folks kollektivog bilvaner i Kristiansand, Stavanger, Ålesund og Tromsø og ser at pisken må frem for å unngå trafikkaos når befolkningen vokser i byene.

– For at det ikke skal bli helt kaos, jobber vi nå med restriktive tiltak på bilsiden kombinert med positive tiltak i kollektivtrafikken. Både pisk og gulrot må til.

Restriktive tiltak på bilsiden innebærer bompenger, veiprising, parkeringsrestriksjoner og køprising for å gjøre det mindre attraktivt å bruke bil. Positive tiltak innebærer å bedre fremkommelighet, tilgjengelighet og pålitelighet i kollektivsektoren.

– Vi jobber for å gjøre alternativet til bil mer fristende, slik at det blir lettere å velge bort bilen. Framsnakking av de positive endringene og det som har fungert er også viktig. Selv om kollektivtilbudet kan ha sine mangler, er det stort sett veldig bra, og folk benytter seg av tilbudet mer enn før, sier Ellis optimistisk.

«Bortsett fra i de største byene med mye rushtrafikk, er bilen fortsatt et mer effektivt og nærliggende alternativ til kollektivtrafikk. Du kommer deg raskere frem og den er lett å sette fra seg»

Dårlig kollektivtilbud utenfor byen Til tross for store forbedringer i kollektivtilbudet de senere årene, er fortsatt bilen viktig mange steder.

– Bortsett fra i de største byene med mye rushtrafikk, er bilen fortsatt et mer effektivt og nærtliggende alternativ til kollektivtrafikk. Du kommer deg raskere frem og den er lett å sette fra seg, sier Ellis.

Hun forklarer at det jobbes mye i distriktene og i de store byene med å utvide og samordne transporttilbudet for å få flere over på kollektivsiden. Ved samordning kan man for eksempel åpne opp for at en skolebuss kan ta med seg

SLIK REDUSERES BILBRUKEN I BYENE Kjøre- og parkeringsrestriksjoner i sentrum Boliger og arbeidsplasser i sentrumsområdene Gode servicetilbud i lokalmiljøene Bedre forhold for gående og syklend Høye og tidsdifferensierte satser i bompengeringene Unngå å utvide veikapasiteten og heller prioritere gode kollektivtilbud.

14

– Ingunn Opheim Ellis

Oslo som foregangsby De siste årene økte trafikken i hovedstaden så mye at det skapte kaos, kø, kork og trengsel på veiene. Politikerne ble nødt til å gjøre noe, og nå reiser så mange som 90 prosent av Oslos befolkning kollektivt minst én gang hver måned.

Ellis peker på kundegrunnlaget i Oslo som en stor grunn til den positive endringen.

– For å få til effektiv kollektivtransport, må man ha en del kunder. I Oslo eksisterte dette markedsgrunnlaget som gjorde det mulig å få til.

Kombinasjonen av at Ruter gjorde mye riktig og køprising i bomringen førte til positive effekter, mener Ellis. Hun ser at andre byer følger etter, men at lokalpolitikerne trenger å bli utfordret.

– Det gjøres mye bra, for eksempel bybanen i Bergen, miljøpakken i Trondheim og bussveien i Stavanger. Vi ser nå at det må gjøres noe i mange byer, men det krever også et push fra departementene som har nullvekstmålet å styre etter.

Nullvekstmålet Nullvekstmålet er et politisk mål om at all vekst i bytransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel eller gange. Det betyr at antall bilreiser ikke kan øke med én eneste prosent utover dagens nivå. Det krever at forsknings- og analyseprosjektene blir tatt på alvor av politikerne, mener Ellis.

– For å nå nullvekstmålet krever det at politikerne virkelig iverksetter tiltakene som er nødvendige, og at de tør å stå for det selv om velgerne begynner å mase. Ellis viser til eksempelet med Oslo Kommune som fjernet parkeringen i Thereses gate, og som turte å stå for det selv om de fikk mye kritikk. Nå er det planlagt flere liknende prosjekter i andre gater for å gi god fremkommelighet for kollektivtransport.

Ellis peker på at god byplanlegging handler om å se på transportalternativer i forhold til hverandre og at kollektivtilbudet må være en integrert del av planleggingen.

– Når man bygger ut, må man samtidig tenke

FOTO: Øyvind Aukrust

kollektivtransport, sykkel og gange med én gang. Og disse transportmetodene må sees i sammenheng, at man bruker transport på de lange reisene, men gjerne sykkel og gange på de litt kortere.

Hun understreker at dette krever at ulike aktører samarbeider og trekker i samme retning.

– Det er selvfølgelig utfordrende, men helt nødvendig for å nå det samlede målet.

Bymiljøavtalene Ellis peker på dette samarbeidet som en viktig faktor for å gjennomføre de nødvendige tiltakene i trafikken.

– Det handler om et samspill mellom fylkeskommuner, kommuner, organisasjonsgrenser og mange aktører som trekker i ulike retninger. Derfor ser vi frem til bymiljøavtalene, sier Ellis.

Regjeringen vil sette av 70 millioner til bymiljøavtalene, som skal inneholde mål og virkemidler for økt kollektivandel, sykling og gange, tiltak for redusert bilbruk og arealbruk som bygger opp under miljøvennlig transport.

Det er politisk enighet om at bymiljøavtalene skal være et viktig virkemiddel for å nå målet i klimaforliket som sier at veksten i persontransport i byområdene skal tas kollektivt, på sykkel eller til fots. Beløpet skal derfor økes kraftig på sikt.

«Hvis alle foretar seg én mindre bilreise i uka, vil kollektivreisene øke med 50 prosent. Slik blir det mindre biler, mindre køer og det vil ha positive ringvirkninger.»

– Ingunn Opheim Ellis

Biltrenden må snus Å redusere bilbruken er altså nødvendig for å forhindre kaos og massiv veiutbygging. Men selv om god kollektivtransport er nødvendig, er det ikke tilstrekkelig for å få til de nødvendige kuttene i klimagassutslipp viser en undersøkelse fra Tempo i 2014. For å snu biltrenden, er det viktig at hver enkelt får et mer bevisst forhold til bilbruken.

– Det er særlig de korte reisene som er unødvendige, og i mange tilfeller kan man også vurdere å gå eller sykle. Vi ser heldigvis en positiv trend hos ungdommen som utsetter å ta lappen og å kjøpe bil. Vi får håpe at de tar med seg denne trenden videre til neste generasjon, sier Ellis.

Personbilen står allerede for størst andel av utslippene i transportsektoren, og øker i takt med bilismen. De gamle bensinbilene står for høyest andel av utslippene, mens lavutslipps-

KOLLEKTIVTRANSPORT OG BEFOLKNINGSVEKST Innen 2030 vil de største byområdene i Norge øke med 30 prosent.

Per i dag reiser 50 prosent av Norges befolkning aldri med kollektivtransport.

Kollektivsystemene er ikke rustet for å takle befolkningsveksten, men kravet om nullvekst tvinger frem en endring.

Mål om nullvekst: vekst i bytransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange bilene fører til mer bilbruk da drivstoffet er billigere, som igjen skaper trengsel og kaos. I begge tilfeller handler det altså om å få folk til å kjøre mindre bil. Ellis tror det enkleste grepet er å få de som allerede reiser noe med buss og bane til å i større grad velge kollektivt.

– Vi har ulike nivåer av kollektivreisende: de som reiser ofte eller alltid, mellomgruppa som reiser av og til, og de som veldig sjelden eller aldri reiser kollektivt. Det skal såpass mye til for å få den siste gruppa til å snu, at det ikke er de vi vil rette det største skytset mot. Derimot ligger det et stort potensiale i av-og-til brukerne, og nå jobber vi med å få de til å reise litt mer kollektivt.

Ellis påpeker at alle har et selvstendig ansvar for utviklingen i trafikken, og bør tenke over sine transportvaner.

– Hvis alle foretar seg én mindre bilreise i uka, vil kollektivreisene øke med 50 prosent.

Slik blir det mindre biler, mindre køer og det vil ha positive ringvirkninger, forklarer hun.

UTSLIPP OG TRANSPORT Transportsektoren står i dag for omtrent 14 prosent av de totale klimagassutslippene.

72 prosent av utslippene fra transportsektoren kommer fra veitrafikk.

Passasjerbelegget avgjør klimaeffekten av reisen din. For reiser mellom 500 og 1000 kilometer har det å kjøre alene i en stor bensinbil like store klimakonsekvenser som å fly samme distanse i et omtrent halvfullt passasjerfly.

Siden 1990 har Norges totale klimagassutslipp økt med 5 prosent.

Utslippene fra transportsektoren har økt med 27 prosent.

Det norske reisevolumet er fem ganger høyere enn det globale gjennomsnittet. Om alle i hele verden reiste like mye som nordmenn i fem-ti år, ville den globale temperaturen øke med 0,7 grader i samme tidsrom.

15

Samferdselsministeren vil ikke begrense biltrafikken Ketil Solvik Olsen og Fremskrittspartiet har ved gjentatte anledninger kritisert høye bensinpriser, bruken av bompenger og andre tiltak med mål om å begrense biltrafikken. Som samferdselsminister snakker han lite om de restriktive tiltakene.

TEKST / FOTO: Espen André Breivik

– Vår tilnærming er å skape attraktive tiltak for å få flere til å reise kollektivt. I dag er det for eksempel attraktivt å kunne sitte på et tog eller en buss og kunne jobbe og være trådløst tilkoblet med mobil eller nettbrett, heller enn å konsentrere som om å styre en bil, sier samferdselsministeren.

– Når befolkningen og trafikken øker som den gjør, er man ikke avhengig av både de tiltakene som gjør kollektivtrafikken bedre og de som begrenser privatbilismen?

– Jo, det må være en kombinasjon. Men i dag er bilavgifter og drivstoffavgifter allerede høye nok til at folk merker det på lommeboka.

– Hvordan skal du gjøre kollektivtrafikken mer konkurransedyktig, uten i det hele tatt å begrense bilismen?

– Om man sørger for at de nye bilene og miljøvennlige alternativene blir bedre og bil-

16

ligere trenger man ikke komme med nye piskforslag, men heller lokke med gulrøttene. Om toget og bussen går oftere og er enkelt tilgjengelig for folk, så trenger man ikke nødvendigvis å ta bort parkeringsplasser og innføre pengekostnader. Folk blir ikke lykkeligere av flere restriktive tiltak, og folk skal like det som skjer også. Om vi bare tenker pisk, pisk, pisk får vi ikke gjennomslag, fordi befolkningen ikke støtter det.

– Jernbanen er i dårlig stand, og dere blir kritisert for å ikke sette av nok penger til vedlikehold, hvordan skal togtilbudet da bli et viktig alternativ for folk flest?

– Kostnadene på vedlikeholdsetterslepet har vokst med nesten en milliard hvert år de siste ti årene. Fra de rødgrønne arvet vi en jernbane som har enorme behov for oppgradering. Vi foreslår 1,9 milliarder kroner til fornying av jernbanen, dette er mer enn en dobling på to år, sier han.

DEN KOLLEKTIVREISENDE VS BILKJØREREN:

Sykkel og kollektivreiser er det enkleste

Jeg kommer meg raskt fra a-b med bil

Ingeborg Sophie Bjønnes (27 år) er fors- Mia Skuggevik, (27) er eindomsmegler og kerassistent og bruker sykkelen hele året, bruker som regel bil som fremkomstmidbortsett fra når det snør. del, særlig fordi jobben krever det. Men hun synes også det er deilig å sette seg Hva slags fremkomstmiddel bruker du i hverdagen? inn i en varm bil på kalde dager.

– Jeg sykler vanligvis, og stort sett hele året. Det hender også at jeg tar T-banen, sånn som i dag for eksempel.

Hender det at du kjører bil til jobben?

– Nei, jeg har ikke lappen. Kjæresten min har lappen, og vi har bil. Han bruker den tre dager i uka for å kjøre til Drøbak, og to av dagene sykler han faktisk til jobb. Vi bor på Ekeberg, men bruker aldri bilen på korte reiser eller for å komme oss til byen, da reiser vi kollektivt. Men hvis vi skal på lengre reiser ut fra byen tar vi bilen.

Hva skal til for at flere reiser kollektivt?

– At det er flere og mer hyppige avganger, også utenfor sentrum. Og at det er billigere, bedre fremkommelighet og mindre kø. Egne bussfiler hadde vært på sin plass, og at trikkeskinnene blir adskilt fra biltrafikken. Ofte er bilene i veien for trikken, og særlig ser jeg at mange biler omtrent parkerer på trikkeskinnene slik at trikken ikke kommer frem.

Hva synes du om kollektivtilbudet i Oslo?

– Det er bra, men jeg opplever stadig forsinkelser.

For eksempel stod t-banen lenge i dag morges. Derfor sykler jeg heller enn å kjøre kollektivt, men hvis jeg skulle valgt mellom kollektivt og bil, ville jeg sagt at kollektivreiser er raskest.

Hva skal til for at folk setter fra seg bilen?

– Rushtidsavgift, bomringsavgift og at sykkelveinettet er bedre. Sykkelveiene i Oslo kommer seg, men det finnes mangler flere steder – særlig på vei inn til Oslo sentrum er sykkelnettet for svakt.

FOTO: Bymiljøetaten

Hvordan kommer du deg som regel frem i hverdagen?

– Med bil.

Hva ser du som fordelene/ulempene med fremkomstmiddelet du bruker?

– Fordelene er at jeg kommer meg raskt fra a til b og trenger lite planlegging dersom jeg skal et sted.

Og så at bilen er varm nå når det er kaldt ute. Ulempene er at det er lite miljøvennlig, og det er dyrt å ha bil.

Hender det at du reiser kollektivt, i så fall hvor ofte?

– Ja, det hender. En gang i uken i gjennomsnitt.

Hvis det ikke hadde vært for at du behøvde bil i jobb, tror du at du ville reist mer kollektivt?

– Ja, jeg ville nok brukt det noe mer.

Hva synes du om tilbudet i Oslo?

– Tilbudet synes jeg er bra. Fra Grefsen der jeg reiser fra er det nokså hyppige avganger med trikk.

Hva skal få deg til å evt. reise mer kollektivt?

– Jeg er avhengig av bil i jobb hver dag, og jeg må innrømme at jeg har blitt godt vant. Da er det enkelt å ta bilen når jeg skal noe annet enn til og fra jobb også. Det må vel være at jeg blir mer bevisst på å ta mer kollektivt. For som nevnt over synes jeg kollektivtilbudet i Oslo er bra i dag.

17

DUELL:

HVORDAN FORBEDRE NORSK KOLLEKTIVTRAFIKK? LAGE NØST, TALSPERSON GRØNN UNGDOM De norske byene vokser, hvordan kan man få flere reisende over på kollektivtrafikk?

– Nøkkelordet er tilgjengelighet! Vi trenger flere avganger og rimeligere priser. Vi vil ha et nasjonalt personlig kollektivkort, slik at det blir enkelt å velge klimasmart uansett hvor du er i landet. Belønningsordningen for kollektivtransport i byer må styrkes med mer penger og tydeligere krav til kommunene om restriktive tiltak; politikere og byplanleggere må tørre å sette foten ned for bilismen. For å få bilister over på kollektiv eller sykkel, må vi gjøre disse alternativene mest attraktive. Det gjør vi ved å satse stort på alternativene, men også ved å bruke “pisk”, som for eksempel veiprising (som kan finansiere kollektivsatsing). Arealplanleggere må sette mennesker i sentrum, ikke forurensende, ineffektive, farlige og bråkete biler!

Nordmenn reiser mye med fly, hvordan kan togreiser bli mer konkurransedyktige?

– Toget må bli raskere enn bilen, og billigere enn flyet! Ved å innføre en flyseteavgift på 600 kroner på de mest trafikkerte strekningene i Sør-Norge og til utlandet, og samtidig modernisere og øke kapasiteten på jernbanenettet, satse på høyhastighetstog og redusert reisetid mellom knutepunkter, vil vi utrette mye. Togturen fra Oslo til Bergen bør ta maks fire timer, og det må gå an å ta tog helt til Tromsø. Wi-Fien på regiontog må funke! I stedet for å bruke milliarder på flyplasser og motorveier, vil vi ta tak i vedlikeholdsetterslepet på jernbane. Vi vil gjøre det gratis og enkelt å ta med sykkel på toget, slik at flere skal kunne trø til stasjonen om morgenen (kanskje på en el-sykkel), i stedet for å sitte i bilkø. Det vil øke kundegrunnlaget.

MANI HUSSAINI, LEDER I AUF De norske byene vokser, hvordan kan man få flere reisende over på kollektivtrafikk?

– Det er avgjørende at vi klarer å skape grønne byer, som gjør det lettere å være fotgjenger og syklist. Blant annet mener vi flere byer bør få bilfrie sentrum. AUF mener at de som forurenser, må betale mer. Det må bli billigere å reise kollektivt. Ved å erstatte alle bomstasjoner med en dobling av drivstoffavgiften, får man et mer rettferdig avgiftssystem. Disse pengene skal øremerkes til å gi kollektivtrafikken det sårt tiltrengte løftet den trenger. Ikke bare vil det motivere folk til å velge miljøvennlige løsninger, men det bedrer også kollektivtilbudet.

Nordmenn reiser mye med fly, hvordan kan togreiser bli mer konkurransedyktige?

– I AUF er vi lidenskapelig opptatt av tog (for å se akkurat hvor lidenskapelig, gjør et lite Google-søk på «Torje Hanssen AUF landsmøte»). Vi går inn for utbygging av høyhastighetstog mellom våre største byer, og med sammenkobling til København og Stockholm.

For mange er det i dag rett og slett ikke et alternativ å velge kollektivt, fordi tilbudet er for dårlig. Det er håpløst. Derfor vil AUF at man skal modernisere og forbedre dagens tilbud, og samtidig bygge ut kollektivtilbudet og dermed gjøre det lettere å velge kollektivt.

18

LIKER DU PUTSJ PÅ

FACEBOOK?

LES PÅ PUTSJ.NO:

LAR BILEN STÅ Etter at Kristiansand innførte køprising har mange latt bilen stå og heller valgt sykkel og kollektivtransport. Nå spres suksessordningen til flere norske byer.

REDD ØKOSKULEN! Kvifor treng Noreg fleire, ikkje færre, økologiske jordbruksskular.

GRØNT SKATTESKIFTE? KrFU: Den blåblå regjeringen har lagt frem sitt første statsbudsjett. Det er åpenbart at det er lengre avstand mellom blått og grønt i politikken enn på fargekartet.

KLIMAPROSENT, NÅ!

Grønn Ungdom mener at det er på tide at bistandsprosenten får selskap av klimaprosenten!

NYE IDEER MOT MORGENDAGENS TRAFIKKAOS Befolkningsvekst og fulle bilveier skaper kaos, men med kreativitet kan dette forhindres.

FOTO: Hanne Mellingsæter / Aftenposten

TEKST: Marte Svendsen ILLUSTRASJONER: Eystein Husebye

Rullefortau var noe vi så på tegnefilm da vi var yngre. Det var noe som hørte til i fremtiden, sammen med flyvende biler. Men skal vi tro Eystein Husebye (78), er det ikke lenge igjen til vi kan gå på rullende fortau under byen eller sykle i luftige traseer over bakken. Den pensjonerte lagdommeren har et hjerte for natur og en hjerne for teknologi.

Husebye er gammel lokallagsleder i Naturvernforbundet og bekymrer seg over at de norske storbyene sliter med befolkningsvekst, trafikkaos og kø.

De fire transportscenarioene Husebye har arbeidet mest med er:

1. TRÅKKALLÉ En tråkkallé er en overdekket helårs bane for innfartssykling. Den går på pilarer og broer over øvrig trafikk og er utstyrt med store

20

sykkelparkeringsanlegg på sentrale steder i byen. Det skal fungere som en rask, sikker og stillegående trafikkmaskin. Den egner seg spesielt godt til bruk av el- sykkel, og Eysteins beregninger viser at den kan ta over tyve til tredve prosent av dagens innfartstrafikk med bil.

2. MARKAPORTEN Markaporten er et helårs offentlig skianlegg og el-buss- linje som går i tunnel fra byen til Marka. Den har direkte overganger til jernbane, T- bane, trikk og buss. Om sommeren vil el-buss-traseen åpnes for syklister. Dette gir en rask, sikker og opplevelsesrik transport til Oslomarka og vinterparken, og vil redusere kraftig biltrafikken i åsen.

Den åpner også for et idyllisk helårs seteranlegg på Tryvann stadion.

3. ROTURBAN Roturban/ the walking metro er et helårs rullende fortau med blomster og springvann under byen. Systemet drives som en automat- bane på skinner ikke ulik banen mellom København og Kastrup flyplass. Vognene er erstattet med en sammenhengene kjede av fortau som stopper ved flere sentralt plasserte stasjoner. Gleden over å kunne gå og samtidig komme raskt frem gjør banen til en effektiv ”people mover” som avlaster T- bane og buss i byen.

4. FOSSEKANALEN Fossekanalen er et helårs gangvei- og kanalsystem under byen fra Akers-elva til Frognerkilen der en kan velge mellom opplevelsesvandring langs de blomsterkledde kanalene eller flyte stille frem på lydløse kanalbåter. Dette gir god øst- og vest- forbindelse i sentrale Oslo, med overgang til T- bane, jernbane og buss.

– En motivasjon har vært å synliggjøre alternative måter å oppfylle det politiske målet om at trafikkveksten i byene skal tas med kollektivt, sykkel og gange, sier Husebye. Han har tro på at prosjektene prosjektene en dag vil bli satt ut i livet.

– Nå ser vi at det blir mer og mer realiserbart. Industrien følger også etter, ta el-sykler for eksempel, sier han.

Hvis noen andre hadde kontaktet Oslo kommune og sagt de vil ha traseer med rullefortau under byen, sykkelveier på pilarer over bakken, og et eget kanalsystem, hadde de kanskje fått et halvhjertet ”vi skal se på det” som svar. Det skjedde ikke med Eystein. De ideene han presenterte var tvert imot så gjennomarbeidede, innovative og profesjonelt utført at Bymiljøetaten tente skikkelig på det og kalte dem en ”innertier”. Faktisk likte de planene så godt at de i tillegg ga ham 275 000 kroner i støtte og ba ham fortsette med å utrede dette videre, slik at kommunen kunne bruke det som innspill til fremtidig byplanlegging.

Mange tenker kanskje at denne typen løsninger høres futuristiske ut. At det er noe som kommer til å være en del av bybildet en gang langt inn i fremtiden. Men når vi spør Husebye er han optimistisk og utålmodig.

– Altså, jeg leste om et konsulentfirma for ikke så lenge siden som arbeidet med liknende løsninger som meg. Og de pratet om 2070!

Da kunne det kanskje det være på plass. Nei altså, det viser en alt for liten interesse og vilje til å arbeide for å få på plass løsninger som fungerer, sier Husebye og legger til.

– Det er jo nå vi ser konsekvensene av forurensing, da kan vi ikke vente i femti år med å få på plass løsninger. Det er altfor sent. Start i dag, start så fort som mulig. Det haster, sier han engasjert.

21

KOLLEKTIVE OPPLEVELSER Å reise sammen med andre kan by på spennende historien. Putsj har spurt kollektivreisende om deres beste historier.

TEKST / FOTO: Erika Ribu

ROBERT NILSEN, 21 år, student, fra Oslo – Da jeg gikk på videregående skole, var det alltid en veldig trivelig svensk bussjåfør som alltid sa hei og hadet til alle passasjerene, kommenterte ting som «jättefin sol i dag». Vi begynte alltid og le og det skapte en useriøs stemning på bussen.

MADELENE STRÖM, 27 år, frilanser, fra Sverige – En gang jeg tok bussen om morgenen satt det en gjeng med ungdommer som var på vei hjem fra fest og gaulet Carola- og Abbasanger for full hals. Jeg var den eneste andre passasjeren på bussen.

22

PETTER SKOG, 27 år, fra Oslo – Jeg surfer hver gang jeg kjører trikk, det vil si at jeg ikke holder meg fast i noe, og prøver å holde balansen. Jeg driver mye med yoga og det er veldig bra balansetrening, pluss at det er en meditativ måte å kjøre trikk på, hver gang jeg går av trikken føler jeg meg ny.

MIRA BECKSTRØM LAURANTZON, 28 år, forfatter fra Oslo – På Nesoddbussen er det en hyggelig bussjåfør som alltid sier «ha en god dag» når man går av bussen, eller kommenterer den vakre solnedgangen. Det skaper god stemning blant passasjerene på bussen.

Natur og Ungdom har lansert en ny nettside for å vise frem Statoils mørkere sider. Hvert år bruker Statoil og resten av oljeindustrien millioner av kroner på reklamekampanjer for å grønnvaske sin egen industri. Natur og Ungdom vil med denne nettsiden vise det norske folket at Statoil verken er et framtidsrettet selskap, eller noen del av løsningen på klimaproblemet. www.10ting.no

23

SATS KOLLEKTIVT! Transportsektoren står for halvparten av alle klimagassutslipp i norske byer. Med dagens utvikling får vi en framtid med flere biler og mer kø på veiene. Hvordan skal vi løse trafikkfloka? Vi må gi rødt lys til bilene for å kunne satse grønt! Sats på buss og bane, slipp sykkelen fram, og gi oss bærekraftige byer for all evighet!

ILLUSTRASJON: Erlend Hjortland Sandøy

BLI EN KLIMAAKTIVIST!

Endringer i jordens klima driver folk på flukt, smelter polene og utrydder arter.

Til tross for dette gjør politikerne alt for lite, og verdens fattige må ta konsekvensene. Du kan si ifra. Gjennom å være Klimaaktivist vil du månedlig få aksjonskonsepter og pressemaler, som du selv kan bruke. Registrer deg på nu.no/klimaaktivist

MILJØGRILLEN

materialene som trengs i dagens høyteknologiske verden, og som trengs i utviklingen av klimavennlig teknologi. Det er utfordringer knyttet til bruk av deponi i Norge, men forholdene varierer internasjonalt, blant annet vanndybder er viktig for å fastslå miljøkonsekvensene. Nå har miljødirektoratet kommet med sin anbefaling. Jeg ønsker at vi skal følge den.

DENNE GANGEN

GRILLER VI...

Ingrid Ophaug Dahl, Talsperson Grønn Ungdom: Kraftkabler til kontinentet eller billig strøm til norsk industri?

SVAR: Vi vil fortsette å bygge lønnsomme utenlandskabler. Det er bra for klimaet at vi kan eksportere fornybar energi til kontinentet, og det gir grobunn for mer investering i fornybar energi i Norge. Gjennom elsertifikatmarkedet er vi i ferd med å bygge opp et overskudd på fornybar energi. Det bør også brukes til å produsere varer verden trenger med utgangspunkt i fornybar energi. Det er god klimapolitikk og gir vekst og utvikling i Norge.

EVA KRISTIN HANSEN MILJØPOLITISK TALSPERSON I ARBEIDERPARTIET Miljøagent Eliah 12 år: Kjenner du til paragraf 112 i grunnloven? Der står det at de som bestemmer skal ta vare på miljøet og naturen for kommende generasjoner. Hvorfor bryter dere denne paragrafen hver dag, for eksempel når dere pumper opp så mye olje?

SVAR: Vi jobber hele tiden med å beskytte miljøet og å redusere utslippene fra norsk oljeindustri. Oljebransjen i Norge er underlagt verdens strengeste miljøregulering, og betaler den høyeste CO2-prisen i verden.

Dette betyr ikke at vi er fornøyde, gjennom tiltak som elektrifisering og fortsatt satsing på å utvikle ny teknologi og nye måter å arbeide på vil vi redusere utslippene fra norsk oljeproduksjon. Vi må også arbeide bredt i alle sektorene for å redusere utslippene.

Mari Gjengedal, leder i Spire: Vi investerer mer i oljesektoren enn noen gang før. Hvordan skal Norge være konkurransedyktig i framtidens lavutslippssamfunn

når vi nå bruker alle pengene våre på fortidens industri?

SVAR: Vi vil fortsette å satse på å bringe frem de grønne næringene. Vi ser at effekten av de tiltakene vi satte i gang i regjering var en oppblomstring av initiativ til ny kraftkrevende industri basert på miljøvennlig teknologi, slik som Hydros planlagte pilot på Karmøy. I vårt alternative budsjett for neste år legger vi inn en stor satsing på miljøteknologiordningen, og fortsetter styrkingen av Enova. Det vil gi grobunn for nye investeringer i grønne næringer.

Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom: Norge er et av fire land som lar gruveindustrien dumpe avfallet sitt på sjøen, og gruveindustrien vil nå åpne deponier i de nasjonale laksefjordene Førdefjorden og Repparfjorden. Mener du gruveindustrien bør få dumpe i norske fjorder?

SVAR: Vi er avhengige av gruvedrift og mineralnæring for å få tilgang til mange av de

Hanne Sofie Lindahl, Leder i Changemaker: Mener du Norge har et særlig ansvar for klimaendringene, og i så fall, hva betyr det for våre petroleumsressurser?

SVAR: Arbeiderpartiet bygger sin politikk på at alle skal ha like rettigheter og muligheter, både nasjonalt og globalt. Dette prinsippet må også ligge til grunn for klimapolitikken. De rike landene i dag har et historisk ansvar for utslipp av klimagasser, og med det følger det et ansvar for å hjelpe andre deler av verden med å oppnå en økonomisk utvikling og fattigdomsbekjempelse på en klimavennlig måte. Vi må jobbe for å øke bruken av fornybar energi, og fokusere på å erstatte bruk av fossil energi med bruk av fornybar, samt karbonfangst og lagring. Norge bidrar i dag på denne måten, og det arbeidet må vi styrke.

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet: Naturen gir oss rein luft, rein jord, reint vatn, mat, klær og medisiner. Hva vil Norges største parti gjøre for naturen?

SVAR: Den største trusselen om naturen og biologisk mangfold er klimaendringene. Vi må trappe opp og styrke innsatsen for å redusere de globale utslippene av CO2, og vi må styrke innsatsen her hjemme. Jeg mener også vi må styrke skogvernet, passe på at naturmangfoldsloven følges, og passe på at vi klarer å skape framtidens næringsutvikling uten å ødelegge naturen.

27

«Don’t count your days, make your days count!»

– Muhammad Ali

Den historiske aktivisten:

MUHAMMAD ALI

Har du noensinne hørt om Cassius Marcellus Clay Jr. før?

Ikke? Det er kanskje ikke så rart. Cassius er langt bedre kjent under navnet Muhammad Ali. TEKST: Sara Andersen Vågenes

SLAGORD TIL DIN EGEN KOLLEKTIVAKSJON MOT ORV

EI ER E N AVS POR G I O I NG, DOB SS B OPP E LT MED

S PO

R!

28

SS B U S, S B U ÅR F SÅ E N D U SS! Y SK

Muhammad Ali er den eneste tungvekt-bokseren som noensinne har vunnet verdensmesterskapet tre ganger. I tillegg til boksekarrieren, var Ali en fremtredende talsperson både mot Vietnamkrigen, religionsfrihet og rasesegregerings-lovene i USAs sørstater.

Cassius ble etter ryktene oppdaget som 12-åring, etter å ha forsøkt å banke opp en sykkeltyv. Sitt første OL-gull fikk han i 1960, i lett tungvekt. Allerede som 22-åring vant han verdensmesterskapet i tungvekt mot mesteren Sonny Liston, til jubel fra elleville fans. Kort tid etter ble han medlem i organisasjonen «Nation of Islam», en afrosentrisk organisasjon som jobbet for raselikhet. Cassius ble dermed til Muhammad Ali – og uttalelsene ble stadig friere. I 1967 ble Ali fratatt tittelen etter å ha offentlig nektet tjeneste i Vietnamkrigen. Han begrunnet det av samvittighetsgrunner, og pekte på at blodbadet gikk verst utover de fattige svarte rekruttene. Mellom 1967 og 1971 fikk han ikke konkurrere, til høyesteretten omgjorde dommen. I 1974 ble han verdensmester igjen, over «Gorgeous» George Foreman. Samtidig vokste engasjementet hans for borgerrettigheter.

Selv om Ali aldri var en direkte aktivist, inspirerte han flere hundretusener til å nekte verneplikt i Vietnam. I 1967 turte bare et titalls å nekte tjeneste; fem år senere nektet flere hundre tusen. Han brakte også oppmerksomhet mot rasismen i hjembyen Louisville, som senere er blitt sammenlignet med Sør-Afrikas segregering på 80-tallet. På tross av sine provoserende uttalelser mot andre boksere ble han umåtelig populær, og fikk i 1996 tenne den olympiske ilden. Det ble en symbolsk seier for Muhammad Ali – endelig var han ikke en trussel for det hvite flertallet.

Muhammad Ali var kjeftesmellen som ble mester, den svarte under-dogen som beseiret alle han møtte. Gjennom karrieren sin kom han konstant med gode sitater, og står dermed igjen som en vanvittig bra inspirasjon.

S LU

HYK

TT Å

B EG LE, YN N Å SY

KLE

!

LAXMI

AKTUELL AKTIVIST

NARAYAN TRIPATHI Laxmi Narayan Tripathi er en kjent aktivist for Hijraer og LHBT-personers rettigheter i India og Sørøst-Asia.

TEKST: Tord Viktor L. Joensen

Som artist har hun opptrådt i indisk media og bruker muligheten til å sette lys på LHBT-tematikk. Hun har ledet organisasjoner, er den første transpersonen som har representert Asia-og-Stillehavsregionen i FN, og talte på United Nations Young Changemaker Conclave i India i 2014.

Hijraer er den eldste kulturtradisjonelle gruppen transkjønnede i verden. På tross av anerkjennelse i kultur og religion i flere hundre år opplever de stigmatisering og diskriminering. Mange havner på siden av samfunnet.

Tradisjonelt tjener hijraer til livets opphold ved å danse, synge og velsigne i bryllup og ved fødsler, og lever til nød av prostitusjon. Ofte diskrimineres de fra annet arbeid. Rett til helsetjenester, utdanning og arbeid er blant

UT AV B I LE N, INN I BYE N!

kampene aktivister står ovenfor. Indias høyesterett anerkjente i vår et tredje kjønn, under benevnelsen transkjønnet, som skal ha rett til å bli inkludert i kvotesystem for utdanning og arbeid. De ønsker samme muligheter i livet som alle andre, og samtidig å få være seg selv. «Retten til et liv med verdighet», slik Laxmi sa det til India Matters: The third gender, NDTV. India har siden 2005 tillatt å velge et tredje kjønn i pass. I vår ble det tillatt i alle offentlige dokumenter, inkludert for å registrere seg for å stemme i valget. Det kan bli et løft for minoriteter som lenge har hatt lavere valgdeltagelse enn resten av befolkningen, og gir håp om styrket representasjon og rettigheter i framtiden.

FRAM

GÅR

S KI N

TI DA

PÅ

NER !

D U D E,

WH E R E

'S SYKKE L MY FE LT?

29

30

GRØN VIND OVER DET BLÅBLÅ Ho var med på å velte dei raudgrøne i klimaet sitt namn. Men Venstre-leiar Trine Skei Grande har ingen enkel jobb å gjere om ho vil få gjennom dei grøne tiltaka i ei regjering med Erna og Siv. TEKST / FOTO: Espen André Breivik

Vindmøller er jo ein fin stad å hente energi frå, seier Venstre-leiar Trine Skei Grande då vi fotograferer henne utanfor Stortinget. Det var ingen enkel jobb som venta partileiaren.

Under Stortingsvalet støtta Venstre og KrF ei borgarleg regjering med Høgre og FrP. Dette resulterte i at den raudgrøne regjeringa ikkje lenger hadde fleirtal og måtte gå.

Dei blåblå aleine har heller ikkje i fleirtal på Stortinget, og er derfor avhengig av støtta frå Venstre og KrF. Men denne støtta kjem ikkje av seg sjølv.

– I forslaget til statsbudsjett for neste år er dei blåblå berre litt betre enn dei raudgrøne på klima og miljø, men dei komande generasjonar drit i om ein var litt betre enn dei før oss.

Ein skal faktisk vere ganske mykje betre om ein skal kome i mål, seier Grande.

Når Putsj møter Venstre-leiaren på kontoret hennar inne på Stortinget er ho og partiet midt i forhandlingane med regjeringa. Dei har laga sine alternative statsbudsjett og må kjempe for sine hjartesaker opp mot Høgre og FrP. På dette tidspunktet veit vi ikkje kva utfallet av forhandlingane vil bli. Det einaste som er tydeleg er at kampane er mange.

– Framover har vi ein sinnsjukt stor jobb å gjere, den blir nok større enn det eg hadde venta at den skulle bli, seier Grande.

Melde seg inn som 13-åring Trine Skei Grande sitt politiske engasjement starta i ung alder. Det var ei viss kraftutbygging i Finnmark som utløyste det heile.

– Det var saka om vasskraftverket i Altaelva som først trigga det politiske engasjementet mitt. Eg var born av det eg kallar «barnetimegenerasjonen», der vi som var unge vart meir og meir medvitne på born sine rettar og alle menneske sin rett til å bli høyrd, uansett bustad, alder eller etnisitet, fortel ho.

I skulegarden hende det at klassekameratane diskuterte politikk.

– Eg var den einaste som var imot Altautbygginga, fortel Grande.

Grande vaks opp på Overhalla i Namdalen.

Ingen av foreldra var spesielt politisk aktive, men dei var likevel medvitne.

– På valnatta fekk eg lov å vere vaken så lenge eg ville, fordi dette var så viktig å følgje med på. Eg har hatt ei mor som alltid forklarte kva dei snakka om på Dagsrevyen. Mamma hadde ein sterk sans for rettferd og var kanskje noko radikal.

Som 13-åring melde Grande seg inn i Venstre. Det politiske ungdomsmiljøet var fråverande i heimbygda, så Grande enda opp i «vaksen-Venstre».

– Men etterkvart fekk eg starta opp att Nord-Trøndelag Unge Venstre, og vart seinare valt inn i sentralstyret til ungdomspartiet.

«Eg var den einaste som var imot Altautbygginga.»

– Trine Skei Grande

Når vi spør om ho alltid har vore sikker på at Venstre er riktig parti, er svaret tydeleg.

– Det har eg alltid vore sikker på. Eg kjenner meg veldig heime med tanke på ideologi, og det fokuset partiet har på kva som er viktig. Då kan eg nemne miljø og det liberale i å tru på enkeltmenneske. Eg ynskjer å stå opp for enkeltindividet som vert ramma av systemet, og ikkje omvendt.

Håpte på blågrøn regjering Med eit hjarte for klima var det uhaldbart for Venstre-leiaren å oppleve ei raudgrøn regjering som ikkje tok ansvar.

I førre periode stanga vi hovudet i veggen

forts.

31

med ei raudgrøn-regjering som ikkje fekk gjort noko av dei viktige tinga vi står for, som å snu det norske samfunnet bort frå ein veldig oljeavhengig økonomi, til å satse på dei næringane vi skal leve av framover. Det er tiltak som vi veit vi må gjere, og det er ikkje nokon veg utanom.

Det var under arbeidet med klimaforliket i Stortinget at Grande og Venstre fekk trua på dei borgarlege.

– I den første trontala til Jens Stoltenberg var ikkje klima og miljø nemnd med eit ord, og

«Eg skulle gjerne sett at både Venstre, SV og Miljøpartiet Dei Grøne hadde større tyngd på Stortinget.»

– Trine Skei Grande

eg opplevde ei raudgrøn regjering som det var vanskeleg å forhandle med. Det var under klimaforliket at dei fire borgarlege partia fann kvarandre, og det var då eg fekk trua på Erna som sjef. Vi opplevde også eit FrP som var oppteken av å vere med på eit forlik, eit FrP som verkeleg strekte seg, fortel Grande.

Sjølv om Trine Skei Grande heller såg til høgre enn til venstre, var det kanskje ikkje ei regjering med FrP ho såg for seg.

– Nei, eg var klar for eit skifte, fordi vi treng nokon som tør å ta nokre modige val og prioriteringar på klima, og eg trur at vi hadde fått til

mest med ei blågrøn-regjering. Det vi gjekk til val på var ei sentrum-høgre regjering, og ikkje den vi har i dag.

av dei andre partia i ulike saker. For eksempel er FrP mot bompengebruk, men der har vi med oss resten av partia på Stortinget.

Skuffa over budsjettforslaget Då regjeringa var ute med sitt budsjettforslag viste både Venstre og KrF tydeleg misnøye.

Dei meinte at forslaget ikkje var i tråd med samarbeidsavtala regjeringa skreiv under på med dei to partia.

– Litt meir til tog og kollektivtrafikk er ikkje nok. Høgre og FrP foreslo å kutte i avgifter til campingvogner, då kunne ein heller kutta i avgifter til hybridbilar. I vårt forslag plussar vi på fleire millionar på jernbane, fortel Grande.

Partileiaren peikar på meiningsmålingane for tida, som eit prov på at folket ikkje er nøgde med det Høgre og FrP foreslår.

– Eg trur vi treffer meir med tanke på dei utfordringane folk ser vi har framfor oss. I budsjettet er det mykje som må gjerast samstundes innanfor klima og miljø. Det må bli billegare å velje miljøvennleg og dyrare å forureine. Det må satsast ordentleg på jernbana, så vi får bukt med vedlikehaldsetterslepet, og så må staten støtte dei store byane i utbygging av kollektivtrafikk. Vi treng altså eit skikkeleg lyft, seier Grande.

Ho har likevel trua på grøne gjennomslag i det endelege budsjettet og i tida framover med den blåblå regjeringa.

– Sjølv om FrP er større enn Venstre, betyr ikkje det at standpunkta våre har mindre støtte.

Vi er eit sentrumsparti og har med oss mange

Flørta med av Arbeiderpartiet Rykte skal ha det til at Støre og Arbeiderpartiet snusar på eit framtidig samarbeid med sentrumspartia, men dette viser ikkje Grande særleg interesse for.

– Vi har sett Arbeiderpartiet i åtte år, og dei har vist kva dei synest er viktigast. Eg trur ikkje Arbeiderpartiet, som er så godt lenkja til LO, klarer å vere med på den omstillinga vi må ha. Partiet er oljedopa. Det er kanskje dagens regjering også, men vi får i alle fall gjenklang i Høgre og FrP for den næringspolitiske omstillinga vi treng for å skape nye og miljøvennlege arbeidsplassar.

Grande ynskjer seg heller større gjennomslag ved neste Stortingsval.

– Eg er stolt av det forslaget vi har lagt inn sjølv og måten vi påverkar Høgre og FrP på.

Ved neste val må vi sjølvsagt styrke dei grøne partia. Eg skulle gjerne sett at både Venstre, SV og Miljøpartiet Dei Grøne hadde større tyngd på Stortinget.

Aldri sett for seg å vere partileiar Då vi spør Grande om ho, då ho melde seg inn i Venstre, nokon gong hadde sett for seg å vere partileiaren som var avgjerande for eit regjeringsskifte, må ho le.

– Aldri i verda. Då eg melde meg inn i Venstre datt vi ut av Stortinget, så det var nok veldig fjernt. I Venstre mistar vi nok ein del karrierefolk, som heller prøver seg i dei store partia. Men eg likar i alle fall Venstre mykje betre, for eg får møte så mange idealistar som faktisk trur på det dei held på med, smiler Grande.

VENSTRE OG KRF SINE MILJØGJENNOMSLAG I BUDSJETTET: Midlar til skogvern vart oppretthaldne som i førre statsbudsjett (331 millionar).

Midlar til gang- og sykkelvegar auka til 75 millionar.

Ein halv milliard meir til jernbane.

Avgift på plastikkposar.

Lågare avgift på hybridbilar og inga vegbruksavgift på biodisel.

Påbod om høgare innblanding av biodrivstoff i bensin.

Auka løyving til truga arter og naturtypar med 20 millionar.

32

ANNONSER

En jobb for naturen venter på deg Søk natur- og miljøstudier Verden står overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer, redusert biologisk mangfold, bruk av jord- og vannressurser og spredning av miljøgifter til luft, jord og vann.

Les mer på altsomventer.no

Ønsker du å bidra til at natur og miljø forvaltes på best mulig måte? Ved Høgskolen i Telemark får du en helhetlig naturforståelse, kunnskap og ferdigheter som samfunnet har behov for.

MÅNEDENS MILJØVERNER

ARNSTEINS TALE

MATILDE ANGELTVEIT ALDER: 15 år LOKALLAG: Sandefjord Hvordan ble du med i Natur og Ungdom?

BARE TOMME ORD? I Norge er vi glade i å se på oss selv som best i verden på miljø. I det siste har det slått meg: Det er en eneste stor løgn.

FOTO: Natur og Ungdom

Det var en grå dag i september, og i New York møttes verdens ledere for å snakke om klima. Alle de store var der: Erna Solberg, Ban-Ki Moon og Obama. Og alle var enige om at det var viktig å løse klimaproblemet. Utenfor ropte 400 000 demonstranter på handling. Inne var det mest store ord.

Jeg har vokst opp med et bilde av at Norge er best i verden på miljø. Vi har Gro Harlem Brundtland og ”bærekraftig utvikling”. Vi gir penger til regnskogen. Best på klimaforhandlinger? Det er vi. Likevel har utslippene våre gått i været.

Og det er egentlig ganske rart. Både Sverige, Tyskland og Danmark har fått det til.

Og utslippene har gått ned. På samme tid har Norge økt våre med fem prosent siden 1990. Det er til å begynne å grine av.

Og det er frustrerende. I hele min levetid har vi kjent til klimaproblemet. Helt siden jeg ble født har verdens ledere forhandlet om min framtid. Men i løpet av min oppvekst har altså norske utslipp skutt i været. En kan bli deppa av mindre.

I Norge er vi best på å kjøpe oss fri fra klimaansvaret. Jeg er sikker på at du, når du (i et svakt øyeblikk) glemmer å brette melkekartongen, ikke tenker over at Erna Solberg og Siv Jensen sender noen kroner av gårde for å betale noen andre for å kutte utslippene vi ikke klarer å gjøre noe med. Det kanskje ikke fullt så enkelt. Men det er ikke så sabla langt ifra.

Så mens det sakte går mot jul, og kulden kryper inn her på kontoret i Torggata, innser jeg altså at bildet jeg hadde i min oppvekst, sakte men sikkert går i stykker. Når verdens ledere reiser til Lima på årets runde med klimaforhandlinger, kommer Norge også til å være med. Vi kommer til å ha med oss penger i kofferten. Men også en oljeindustri som vil bore stadig lengre nord. Og mange fine ord.

Det er derfor jeg tror det er så viktig at noen sier ifra. Klimaministrene kan gjerne diskutere seg blå på konferanser på andre siden av kloden. Men utslippene kommer ikke fra en stor pipe på et konferansesenter i Lima. De kommer fra hvert land, fra hver by og hver kommune.

Så enten du skriver til avisa, går på gata eller tropper opp på kommunehuset med beskjed, skal du vite: Du trengs. For en rettferdig løsning på klimaproblemet, innebærer at alle bidrar. Og vi må begynne å gjøre det nå.

Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom

34

– Jeg ble med fordi mormoren min begynte å snakke om det nå i sommer. Før det visste jeg ikke om NU, men da jeg begynte å lese litt om organisasjonen skjønte jeg fort at det var noe for meg.

Hva er din kampsak nummer en og hvorfor?

– Jeg er interessert i mange forskjellige saker og mye er nytt for meg, så det er vanskelig å velge.

Men hvis jeg skal nevne en ting kan det være jordvern. Jeg syntes det er veldig viktig å ta vare på den matjorda vi har i Norge. Vi blir flere og flere mennesker i verden, og jorda blir vanskeligere å dyrke på grunn av klimaendringer.

Hvorfor ble du månedens miljøverner, tror du?

– Jeg er ikke helt sikker, men det kan jo være fordi jeg har startet opp et nytt lokallag i Sandefjord. Og bare det vil jo forhåpentligvis ha en positiv effekt på miljøet etterhvert.

Hvorfor bør andre være aktive i Natur og Ungdom?

– Jeg syntes det er en kjempemulighet å få være med i NU, for du får så mye støtte og hjelp til å gjøre det du vil få til og er interessert i. Man får gode erfaringer og er en del av et fellesskap. Hvis flere er aktive, blir det mye lettere å nå fram med budskap og meninger, bare litt fra alle så blir det mye lettere å nå fram!

Du har en politiker foran deg, hvem er det og hva spør du om / sier du?

– Hm, det var vanskelig. Jeg tror jeg ville valgt en politiker som mener noe veldig annerledes enn meg angående miljøet. Også ville jeg spurt hvorfor de tenker som de gjør. Jeg ville sikkert også prøvd å overtale dem til å mene det samme som meg, selv om jeg antagelig ikke ville fått det til...

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

FØRST DØR TRÆRNE, SÅ DØR MENNESKENE

På slutten av 80-tallet ble det startet opp lokallag i Drammen. De pekte fort ut privatbilismen som sin største fiende.

VI TRENGER

MILJØBYER! Hvordan ser du for deg at norske byer ser ut i fremtiden?

TEKST: Sigrid Vigdisdatter Berg

TEKST: Karen Hjelmervik Nerbø / FOTO: Tonje Sofie Eriksson

I følge leder i Drammen Natur og Ungdom anno juni 1988, Siri Foss, var trafikksituasjonen uholdbar. Daglig kjørte ca. 50 000 biler gjennom sentrum. Denne trafikken sto for 88 % av NOxutslippene og 99 % av Co2-utslippene i området.

I tillegg var 60 % av befolkningen plaget av støy fra trafikken.

Jeg ser for meg byer der veinettet er bygget for syklende og gående, ikke for bilister. Jeg ser for meg byer med ren luft og grønne lunger. Byer med et effektivt kollektivtilbud som kan frakte folk fra A til B på en miljøvennlig måte. Jeg ser rett og slett for meg miljøbyer.

Drammen Natur og Ungdom krevde at det skulle utarbeides en samlet transportplan for Drammensområdet. Planen måtte satse på utbygging av kollektivtransporten, samt gang- og sykkelstier.

I fremtidens byer vil det bli flere som må reise til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Køene kan komme til å bli lengre og bussene fullere. Det vil bli større utslipp og mer forurensing. Dersom man skulle møte veksten i antall reisende ved å la alle kjøre bil, måtte man hatt 16-felts motorveier ut av Oslo! En slik vei ville vært bredere enn to blåhvaler lagt etter hverandre!

For å sette fokus på trafikkproblemene i byen aksjonerte Drammen Natur og Ungdom midt i veien med munnbind og plakater med budskapet «Først dør trærne, så dør menneskene», «Din bil forurenser» og «NIX til NOX». De delte også ut informasjon til bilistene, hvor de viste til at Drammen var en av de mest forurensede byene i landet. Den sterkt skadelige luften dette medførte kunne være skadelig for mennesker og dyr, natur og materialer.

Informasjonsskrivet ble også delt ut til fylkestingrepresentanter i forkant av fylkestingets diskusjon om trafikksituasjonen i juni 1988.

Det er derimot mye som tilsier at min fremtidsvisjon er milevis unna det som kan komme til å bli realiteten. Norske byer vokser fort, og med høy befolkningsvekst kommer store utfordringer.

Dette er kjent kunnskap. Likevel gjør politikerne tilsynelatende lite for å rydde opp i situasjonen. Regjeringen bygger nye veier i et høyt tempo, mens jernbanen blir nedprioritert. De reduserer bilavgiftene, og gjør det lettere og billigere for folk å velge bilen når de skal reise.

De samme tendensene ser vi lokalt: Politikerne setter opp prisene på busskortet, og vil heller bygge ny bilvei enn ny sykkelvei.

Det er på tide at vi snur denne utviklingen. Vi må gi politikerne klar beskjed om at det ikke er den typen byer vi ønsker oss! De må vite at det er de miljøvennlige løsningene de må satse på, og at de vil få støtte og ros fra befolkningen dersom de tør å velge slike løsninger. Det er dette som er vår oppgave! Lokallag over hele landet må fortelle sine politikere at det er nå valget skal tas: Skal byene våre være grønne og bærekraftige eller grå og skitne?

Sjekk ut www.miljøbyen.nu for mer informasjon om hvordan du kan få din by til å bli en miljøby!

35

FROGNER NATUR OG UNGDOM

FREMTIDEN I VÅRE PEDALER

I september aksjonerte Frogner Natur og Ungdom for bedre forhold for syklister og flere sykkelveier. Hvilken bedre måte å gjøre dette på enn å ta sykkelen fatt?

NASJONAL SYKKELSTRATEGI: I myndighetenes nasjonale sykkelstrategi for 2014-2023 er hovedmålet at det skal bli attraktivt å sykle for alle. I den forbindelse er følgene delmål satt opp: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser.

I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles.

80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skole.

Målene skal nås uten at det gir en økning i antall drepte eller hardt skadde syklister.

TEKST: Torgeir Vestre / FOTO: Frogner Natur og Ungdom

15 unge aktivister syklet gjennom Frogner i Oslo. Med seg hadde de banner, slagord og godt mot. Bakgrunnen for aksjonen var at lokallaget mener flere i Oslo burde ta sykkelen fatt i stedet for å kjøre bilen til jobb. Og hvilken bedre måte å få fram dette budskapet enn å sette seg på sykkelen og komme seg ut i gata?

Det er mange måter å kutte utslipp fra byer på, den enkleste er å bare la bilen stå. En sykkel slipper ikke ut et eneste gram CO2 når man bruker den, og i mange deler av Oslo er sykkelen også det raskeste fremkomstmiddelet.

36

I Oslo i dag er bare 4 % av alle reiser på sykkel. Dette står i sterk kontrast til byer i andre land, blant annet København, der tallet er 23 %. Statens mål er å få tallet opp til 8 % innen 2025, da trengs det handling. Natur og Ungdom i Oslo jobber blant annet for at bysykkelordningen utbedres og at man får et skikkelig sykkelveinett gjennom byen. Slike tiltak ligger på skuldrene til politikerne, men Frogner NU ønsket å fram en annen side av saken også: Man trenger en holdningsendring blant folk flest, sykkelen må bli førstevalget!

SYKLING I NORDEN: I Norden har danskene den sterkeste sykkeltradisjonen, og de har dessuten satset over lengre tid enn Norge på utbygging av egen sykkelinfrastruktur. I de tre største danske byene er sykkelandelen på 20-35 %, mens den i de største norske byer er 3-7 %. Sykkelandelen er mindre i Sverige enn i Danmark, men stadig noe større enn i Norge.

I Lund og Malmö er det en sykkelandel på 25-40 %. Nederlenderne er Europas flittigste syklister og i noen nederlandske byer er sykkelandelen helt opp til 50 %.

KULTURPLUKK

QUIZ 1 Hvor gammelt er Naturvernforbundet, og når ble det stiftet?

2 Hvilken kjent Hollywood-skuespiller holdt en klimatale under klimatoppmøtet i New York?

3 Hva står forkortelsen WWF for?

4 Hvem skrev den kjente miljøboken om Mino fra regnskogen, og hva heter boken?

5 Hva heter det norske instituttet for naturforskning?

6 Når kom den første hybridbilen til Europa?

7 Hvor mye bruker hver nordmann i snitt på innkjøp av julegaver?

8 Hvem vant Putsj-prisen 2014?

BOKANMELDELSE

HANDLE RETT AV SIRI HELLE Å handle rett byr på en rekke utfordringer. Det å bare kjøpe pålegg til frokost kan gi hodebry. Hva skal jeg velge? Hva er mest bærekraftig? Får arbeiderne rettferdig lønn? Hva er sunnest? Hva er bra mat både for verden og meg?

TEKST: Helene Lind Jensen

Agronom og matentusiast Siri Helle gir leseren møte med gjengangere fra norsk matbord og matbutikker. Forfatteren trekker fram vanlige produkter og diskuterer bærekraft, dyrevelferd, markedsføring og tilsetningsstoffer. Siri angriper en rekke matvarer på en humoristisk og aktiviserende måte. Hun kommer fram med fakta som vil kunne skremme og møte forbrukeren i døra. Sjokket møtes i fiskekakedisken, hvor du kan velge mellom fiskeråvarer som er vasket, tørket, sprayet og hengt opp, for så å bli blanda i ei kake i en by tolv mil fra havet, eller fiskekaker fra Lofoten med en forståelig innholdsliste til dog dobbelt pris. Boka er en frisk pust i en matbransje full av juks og i et samfunn hvor avstanden fra jord til bord er blitt for lang.

Boken skal hjelpe leseren til å bli en bevisst forbruker. Klarer hun det? Ja, det synes vi.

Terningkast: 5

FILMANMELDELSE

9 Hvilke to miljøorganisasjoner ga nylig Tine Sundtoft strykkarakter som miljøvernminister på putsj.no?

10 Hvem er det som får Nobels fredspris i år?

11 Hva er «slagordet» til Putsj?

12 Hvor mange medlemmer har Natur og Ungdom?

13 Når var Bård Lahn leder i Natur og Ungdom?

14 Hvem var landbruksminister før Sylvi Listhaug?

15 Hvem stiftet Greenudge i 2011?

BJØRNØYA De tre brødrene Wegge er motivert av fart, spenning og natur.

TEKST: Kristine Davin Vik

Inge, Markus og Håkon brukte mer enn halvannet år på å forberede seg til denne ekspedisjonen: å reise til Bjørnøya, som er en del av Svalbard, for å være de første som surfer i bølger så langt nord. Det ble deres felles drøm og mål. De viser hvordan de forberedte seg til turen, gjennom dumpsterdiving og å motta gratis klær som ellers ville blitt kastet. Gjennom filmen får vi se nydelige omgivelser, naturens dyreliv og halsbrekkende stunt utført av guttene. Filmen er ikke bare vakker visuelt sett, den går også inn på brødrenes forhold dem imellom, og man får oppleve alle tre på nært hold.

SVAR: 1. 100 år, 1914. 2. Leonardo DiCaprio.

3. World Wildlife Fund. 4. Gert Nygårdshaug, Mengele Zoo. 5. NINA (Norsk institutt for naturforskning). 6. 1997. 7. 5.600 kr.

8. Kristina Holt og Niklas Barre. 9. Spire og Bellona.

10. Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi. 11. «magasinet for deg som tror på klimaendringer.» 12. 7300. 13. 2006-2008.

14. Trygve Magnus Slagsvold Vedum. 15. Gunhild Stordalen.

38

Men filmen viser ikke bare positive hendelser, den viser også noen samfunnsproblemer. Ikke bare kaster vi mat og klær som er brukbare, vi forsøpler unødvendig mye. Bjørnøya er bevis på det, og Wegge-brødrene ryddet bort flere tonn med plastikk og annet søppel som hadde havnet på strendene på øya. Det er riktignok ikke historiens hoveddel, men det er nok til å sette spørsmålstegn ved hva vi egentlig gjør med kloden vår. For selv om vi ikke blir direkte påvirket av det, er det definitivt andre som blir det.

Terningkast: 5

VISSTE DU AT...?

OPPSKRIFT

…Ordet buss kommer fra det latinske ordet Omnibus, og betyr «for alle». …Det er ca. 160 år siden det første damplokomotivet gikk fra Christiania til Eidsvoll. …Regjeringen vil gi 22 milliarder kroner i 2015 til ulike kollektivtiltak. Aldri før har det blitt gitt så mye til kollektivtrafikk.

VEGISTERKAKER TIL JUL Det finnes helt klart alternativer til den tradisjonelle kjøttbaserte julematen. Hva med vegisterkaker, vårt kjøttfrie svar på medisterkaker?

OPPSKRIFT OG FOTO: Jane H. Johansen og veganmisjonen.com

…Biogassbusser gir langt lavere utslipp av bl.a. sotpartikler og nitrogendioksid enn hva vanlige dieselbusser gjør. …Klimagassutslipp fra innenriks flytrafikk i Norge økte med 24 % fra 1990 til 2009.

FOR Å FÅ 30- 35 STK TRENGER DU: 2 dl hvit ris + 4 dl vann + 1 ts salt 1 stor blomkål (ca 700 g), kuttet smått 2 dl små havregryn 1-2 toppa ts vegansk buljongpulver

1 ts malt ingefærpulver (eller litt fersk revet ingefær) ca 1 ts revet muskatnøtt (bruk hel muskatnøtt og riv på rivjern, jeg brukte ca 1/5 nøtt) litt pepper og salt (smak til)

FREMGANGSMÅTE: 1. Kok risen i dobbel mengde vann pluss 1 ts salt.

2. Kok blomkålen såvidt mør, sil av vannet.

3. Ha den ferdigkokte risen, de kokte blomkålbitene, havregryn og krydder i en stor bakebolle og mos det med stavmikser til det er passe jevnt.

4. Form vegisterkaker og stek i olje til de er gyllenbrune på begge sider.

TIPS: Kok risen til den er luftig og ganske tørr. Den skal helst ikke være "soggy/ vassen/ seig. Trikset er å la den stå og dampe seg ferdig på lav varme uten lokk de siste 10 minuttene eller mer.

Ulike typer buljong har ulik saltmengde i seg, så smak til, slik at vegisterkakene ikke blir for salte.

…Ifølge Eurostat flyr vi fire ganger mer innenriks enn hva svenskene gjør. …I Østfold har man jobbet med biogassbusser i 10 år. Innen 2020 skal det være tilsammen 100 biogassbusser i Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler og Råde. …Regjeringen har en ambisjon om at 30 % av husdyrgjødselen skal innom en biogassreaktor innen 2020. Åpnet i 1854: Hovedbanen er Norges eldste jernbane og går mellom Oslo og Eidsvoll.

Doble gjerne opp mengden krydder for enda mer smak!

Vegisterkaker holder seg fint opp til 2 dager i kjøleskap, og de smaker like godt når du varmer de opp igjen dagen etter.

Lag gjerne ferdig vegisterfarsen dagen før, den holder seg fint i kjøleskap.

Vegisterkakene smaker like godt hele året rundt, så du trenger ikke vente til jul hver gang (heldigvis)!

39

40

PUDD ERAKTIV

VISTE NE

Med kortere og våtere vintre går både det sagnomsuste pudderet og den mer hverdagslige snøen, en usikker framtid i møte. Dette bekymrer skifolket, som har kastet seg inn i kampen mot den globale oppvarmingen.

TEKST: Maline Gordner FOTO: Ørjan Kongsvik Aall og Vegard Aasen

Den legendariske frikjøreren Jeremy Jones fra USA har i en årrekke levd av å reise fra det ene snøfylte verdenshjørne til det andre for å lage snowboardfilmer. På reisene sine opplevde han at det stadig ble mindre snø i bakkene, og at skisentrene åpnet senere for hvert år. I 2007 fikk Jones nok av manglende klimaengasjement innad i skimiljøet, og startet organisasjonen Protect Our Winters (POW).

– Han ønsket å samle vintersportverdenen i kampen mot global oppvarming, forklarer Ørjan Kongsvik Aall. Han er grunnlegger av og leder for organisasjonens norske undergruppe.

Fjellsportfestival og Vinjerock Aall studerer energi og miljø og er lidenskapelig opptatt av skikjøring. Uroen over den globale oppvarmingen, og ikke minst over hva klimaendringene vil innebære for skimulighetene hadde ligget og gnagd lenge. I eksamensperioden i fjor nådde bekymringene et toppunkt. Resultatet var Protect Our Winters Norge.

– Jeg fulgte Protect Our Winters på Facebook, og det var sånn jeg fikk ideen. Jeg fikk med meg noen kompiser, hadde et skypemøte med ledelsen i POW, og så var vi gang. Etter det ballet det fort på seg, forklarer han.

I år var POW Norge blant annet til stede på Fjellsportfestivalen og Vinjerock. På fjellsportfestivalen satte POW opp en klimabuss, organiserte foredrag, og delte miljøtips via festivalens app. På Vinjerock arrangerte organisasjonen blant annet instagramkonkurranse og fjelltur som inkluderte refleksjon rundt klima og miljø.

– Vi skal tilbake til både Vinjerock og Fjellsportfestivalen neste år. Da ønsker vi å sette et enda grønnere preg på arrangementene, sier Aall.

Kjendiser i front Sentralt i POWs strategi står en «Riders Alliance». Dette er en gruppe av kjente skikjørere, snowboardere og langrennsløpere, som fronter organisasjonen utad. Utøverne holder foreforts.

41

drag og snakker med barn og unge på skoler rundt om i USA. – Vi ønsker å bygge opp en lignende gruppe av dedikerte utøvere som kan fronte budskapet vårt her hjemme, forklarer Aall.

Hittil er Tormod Granheim og Kjersti Buaas

«Vi gjør dette fordi vi ønsker å sette fokus på gjenbruk. Vi vil sette fokus på å utnytte brukt utstyr og på å ta vare på det man har.»

– Ørjan Kongsvik Aall

med i det som er en begynnelse på POW Norges egen «Riders Alliance». Buaas er en av verdens beste kvinnelige snowboardere og Granheim er kjent for å ha stått på ski ned Mount Everest. Han har selv følt på klimaendringene. Varmere vintervær medfører økt snøskredfare, og har gjort frikjørerens prosjekt om å bestige samtlige topper over 4000 meter i Alpene vanskeligere og farligere.

Aall forteller videre at POW Norges signatur er å gi bort brukte ski fra kjente kjørere.

– Vi gjør dette fordi vi ønsker å sette fokus på gjenbruk. Vi vil sette fokus på å utnytte brukt utstyr og på å ta vare på det man har.

Dessuten ønsker vi å hjelpe industrien i rett retning, ved å arbeide for mer resirkulering og bærekraftig produksjon, sier han.

Tregt engasjement – stort potensial Grunnleggeren av den norske gruppen mener skifolket har vært tregt med å slutte seg til klimakampen.

42

– Det er en av grunnene til at vi startet POW Norge, sier Aall og legger til at det egentlig burde være veldig enkelt for skifolk å engasjere seg overfor den globale oppvarmingen.

– Dersom man liker å stå på ski eller brett så vil man jo bli påvirket av klimaendringene, forklarer han. Aall mener derfor at det er på tide at skimiljøet tar ansvar. Han er imidlertid overbevist om at mange ski- og snowboardhjerter gjemmer på et klimaengasjement.

– Det er tydelig at folk egentlig er interesserte når vi først tar opp temaet. Folk synes det er veldig bra at vi har startet opp, og mange har lyst til å hjelpe til, sier han.

Selv om det har tatt tid før klimaengasjementet har fenget ski- og brettkjørerne, mener Aall at det et stort potensial i miljøet.

– I ski- og snowboardsporten står det å pushe grenser sentralt. Jeg tror man kan tjene mye på å bruke disse evnene på en annen plattform, sier han. Og ikke minst er det mange som ser på ski- og snøbrettmiljøet som veldig kult. Aall mener at unge som ikke har fattet interesse for klimakampen ennå, kan bli inspirert av skiforbildenes klimaengasjement.

– Det er en del folk som Natur og Ungdom og Naturvernforbundet ikke treffer. Jeg tror at POW kan treffe målgrupper som andre miljøorganisasjoner ikke når ut til, sier han.

POW når likevel ikke bare ut til de spesielt interesserte – de som lever for loddrette bakker og snorkelføre. Aall tror at også mannen i gata, som liker å gå og stå på ski faller innenfor målgruppen.

– Budskapet vårt treffer bredt. Virkningene av den globale oppvarmingen, kortere vintre og mindre snø treffer på et punkt som svir for veldig mange nordmenn, avslutter han.

43

5

PÅ GATA

MED NISSELUE

1. Hva ønsker du deg til jul?

2. Gjør du noe ekstra miljøvennlig i jula?

TEKST: Marte Hilleren Hagen (OD-elev hos Putsj)

GUDRUN 1. Det har jeg ikke bestemt meg for enda, men mest penger tror jeg.

2. Tja, jeg hogger mitt eget juletre i stedet for å kjøpe et i plast. Det er jo litt miljøvennlig. Også pleier jeg å reise hjem med tog og ikke med fly, det hjelper vel litt.

MAGNUS 1. Jeg ønsker meg en spark sånn at jeg kan komme meg rundt omkring på miljøvennlig vis.

2. Jeg skal lage gavene selv og resirkulere gavepapiret.

AIDA 1. Jeg ønsker meg en macbook faktisk, som jeg kan legge inn lydanlegg på.

2. Jeg har en far som er veldig, veldig opptatt av sånne ting, så vi har for eksempel en deal om at vi ikke skal kjøre til forskjellige kjøpesentre og handle ting, vi skal bare gå eller sykle. Vi prøver også å pakke inn gaver med minst mulig emballasje i tillegg til at vi har noe fairtrade julepynt.

SIMEN

44

1. Jeg tenkte at jeg skulle ønske meg penger for å reise rundt i Europa neste sommer.

KRISTA

2. Jeg reiser ikke like mye, men er mye mer hjemme med familien. Jeg er jo vegetarianer da, så jeg spiser ikke alt det kjøttet i jula som er ganske miljøfiendtlig.

1. Til jul ønsker jeg meg masse kjærlighet og lykke.

2. Jeg gjør ikke noe mer enn vanlig, men jeg sorterer jo søppel.

SIGRID

KALAS

BONDE

TUSVIK Hun har født på tv, er frittalende i podcasten Tusvik & Tønne og er en fast del av Torsdag kveld fra Nydalen. Putsj har snakket med komiker og forfatter Sigrid Bonde Tusvik.

TEKST: Tina Andersen Vågenes

Hei, Sigrid! Hva gjør om dagen?

– Jeg har showet Mot i brøsta på Edderkoppen hver uke, og ellers jobber jeg i TV2 på dagtid.

Hva ville du bli da du var liten?

– Forlegger, for det er pappa.

Hver sommer gikk han fjelltur med mange andre forleggere, skikkelig stas, og noe jeg lenge trodde var det eneste forleggere gjorde.

Hva er det mest opprørske du har gjort?

– Jeg skriver krasse kronikker hver 8. mars på kvinnedagen.

Hva gjør deg forbannet?

– Mange folk rundt meg, og alle de elendige meningene folk har. Jeg er den typen som fort bli forbannet på alle, alt fra familiemedlemmer til politikere.

Hva ville du lenket deg fast for?

– Alt som engasjerer meg. Jeg er dessverre ikke av lenketypen, men går gjerne i demonstrasjonstog.

Hva er ditt forhold til Natur og Ungdom?

– Jeg er glad for at Natur og Ungdom finnes! Jeg ble aldri medlem, selv om jeg var veldig miljøengasjert som liten. Jeg er fremdeles ekstremt opptatt av miljø, og mener at i dag må verdenslederne ta større tak. Vi må finne en global løsning, ikke leve på at rike nordmenn kjøper seg Tesla.

Til slutt. Hva skal du i julen som du gleder deg mest til?

– Besøke dagmammaen min på over 80 år, Eva Skau, og feire bursdagen til kusina mi på julaften. Det er alltid koselig!

45

ANNONSER Sogn og Fjordane

Vestavind Kraft har i dag seks vindkraftprosjekt under planlegging.

Fem av desse ligg i Sogn og Fjordane og eit i Møre og Romsdal.

Prosjekta er lokaliserte på Haramsøya i Haram kommune, Okla i Selje kommune, Bremangerlandet og Hennøy i Bremanger kommune, Lutelandet og Folkestad i Fjaler kommune og Ytre Sula i Solund kommune.

Elektrofag

Vestavind

Foto Getty Images

Vestavind Kraft på Sandane er eit lite selskap med eit stort mandat: å bygge og drifte vindkraftprosjekt langs Vestlandskysten. Målsetjinga er effektiv produksjon av meir fornybar og klimavenleg energi, og å bidra til verdiskaping for lokalsamfunna og eigarane.

å spele på lag med lokalsamfunna, og ser det som svært viktig med ein god dialog både med grunneigarar, politikarar og innbyggjar.

Vår oppgåve er å utvikle, byggje, eige og drive vindkraftanlegg der det ligg til rette for gode prosjekt, fortel Stig Svalheim, administrerande direktør i Vestavind Kraft.

Selskapet som vart skipa i 2005.

• Gje lokalsamfunna ein rimeleg kompensasjon for areal som vert nytta og for moglege ulemper som vindkraftverket skapar.

Selskapet har fleire prosjekt under utvikling langs Vestlandskysten, og jaktar på område med vind og infrastruktur i form av vegar og kraftnett. Vestavind Kraft ynskjer

Positive grunneigarar er vår viktigaste samarbeidspartner i utvikling av vindkraftprosjekt, understrekar Stig Svalheim.

Kommunane skal få noko att for vindkraftutbygginga.

Mellom anna skal vi:

• Utvikle, byggje, drive og avvikle prosjekta i samsvar med lover og reglar, og med mest mogleg openheit og god informasjon.

Bak Vestavind Kraft står energiselskapa i Vestlandsalliansen, representert ved Tafjord Kraftproduksjon AS, SFE Produksjon AS, Sunnfjord Energi AS, Sognekraft AS, BKK Produksjon AS, SKL Produksjon AS og Haugaland Kraft AS.

• Byggje vindkraftverk som samla sett er klart meir til nytte enn til ulempe, både for miljøet og for samfunnet – lokal og nasjonalt. www.vestavindkraft.no Sørlandsliv.no.

34

35

REN ENERGI

Vi tar ’ e m æ d B e t A fra

for fremtidens generasjoner

www.zephyr.no | post@zephyr.no Ruteopplysning 177 - SMS 2027 - www.atb.no

zephyr

ANNONSER

oc t ks in Th t o:

en e?

Fo

re

me

f

or

væ

dr

du

in g

V il

Studentene på industriell økologi lærer verktøy og tilnærminger for omstilling til et bærekraftig samfunn. Studiet gir en helhetlig forståelse av teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige aspekter ved industriens miljøutfordringer. Studentene får praktisk trening i metoder for å vurdere miljøkvaliteten av ulike produkter, systemer og deres livsløp.

k

Masterprogram i industriell økologi

lj ø d på å lø s e m i

ut

Masterprogrammet tilbys av Program for industriell økologi og er et toårig, internasjonalt og tverrfaglig studietilbud rettet mot både norske og utenlandske studenter. Undervisningen foregår på engelsk. Masterutdanningen er basert i et sterkt, internasjonalt fremragende forskningsmiljø, hvor professorene bl.a. har bidratt til FNs klimapanel. Studenter med en bachelor innen realfag, samfunnsvitenskap, økonomi, teknologifag, industridesign eller arkitektur kan søke om opptak på masterprogrammet.

Mer informasjon: ntnu.edu/indecol

SØKNADSFRIST 15. april 2015

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

MILJØBYEN HVORDAN SER DEN IDEELLE MILJØVENNLIGE BYEN UT? SJEKK UT WWW.MILJØBYEN.NU