#4/17 Framtid

NR. 4 /17

FRAMTID

Framtidens mat Teknologioptimisme Klodens klimaframtid NĂĽr jorda blir Dystopia Klar tale fra de minste + Julegavetips & pepperkaker

ANNONSE

Bidra til at jordas ressurser forvaltes på en best mulig måte

Studér økologi, miljø og naturforvaltning Utdanningene kombinerer bred fagkunnskap og praktiske ferdigheter i laboratorie og felt. De gir en god og helhetlig forvaltningskompetanse og kvalifiserer til viktig og variert arbeid ute og inne, i organisasjoner, det offentlige eller det private.

Naturutdanningene ved Høgskolen i Sørøst-Norge gir deg viktig kunnskap for fremtiden: • Årsstudium natur og miljø (campus) og naturfag (nett- og samlingsbasert) • Bachelor i natur og miljø, med fordypning i økologi og naturforvaltning eller forurensning og miljø • Master i natur-, helse- og miljøvern • Ph.d. i økologi

usn.no Kunnskap for fremtiden

DESEMBER

2017

NR. 4 /17

FRAMTID

FORSIDE OG PLAKAT:

Framtidens mat Teknologioptimisme Klodens klimaframtid Når jorda blir Dystopia Klar tale fra de minste + Julegavetips & pepperkaker

Ea (1 år)

ANSVARLIG REDAKTØR:

INGRID SKJOLDVÆR ingridsk@nu.no 23 32 74 03

REDAKTØR:

MARTE RØMOEN marte@putsj.no 97 15 00 79

NETTREDAKTØR:

SIMEN DALEHAVN FAABERG Simen@putsj.no 97 98 26 92

GRAFISK DESIGNER:

LINE LØNNING linel@nu.no 97 40 79 50

05... Leder 06... Aktuelt – NU saksøker staten 08... Miljøplukk 10... Miljøplukk – Julegavetips 11... Kommentar: Fjellene består

TEKST

Jasmin Alimari, Susanne Fernløf Arntzen, Thor Due, Marija Cabuskina, Simen Dalehavn Faaberg, Jørgen Karlsen, Martine Kuldvere, Vilde Lied, Line Lønning, Marte Rømoen, Ingrid Skjoldvær, Magnus Westbye, Sina Øversveen, Guro Aasaaren FOTO OG ILLUSTRASJON

Ludvig Bakke, Helene Fjeldstad, Greenpeace, ­Leonardo DiCaprio Organization, Vilde Lied, Line ­Lønning, Renate Madsen, NASA, Maria Birkeland Olerud, Rein Refvik, Marte Rømoen, Stian Tranung KORREKTUR

12... Jordas klimaframtid 16... Framtidens mat 18... Dystopisk underholdning 20... Geoengineering - for jordas beste?

22... Tøybleier - bruk og vask, ikke kast 27... Teknologioptimisme

Susanne Fernløf Arntzen, Simen Dalehavn Faaberg, Martine Kuldvere, Andreas Randøy, Rein Refvik, Marte Rømoen, Magnus Westbye, Guro Aasaaren

30... Fra barnemunn

OPPLAG

36... Aktivistplukk – Marcus Thrane

8 000 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER ØYFRID SOLLIEN E-POST: SOLLIEN@NU.NO TLF: 48 27 53 95 BLI ABONNENT SKRIV TIL PUTSJ@PUTSJ.NO ELLER RING 23 32 74 29.

PUTSJ KOMMER UT 4 GANGER I ÅRET. PRIS: KR 190 FOR PRIVAT & 240 FOR BEDRIFT PER ÅR. MEDLEMSSKAP I NATUR OG UNGDOM INKLUDERER ABONNEMENT OG KOSTER 50 KRONER FØRSTE ÅRET, DERETTER 100 KRONER I ÅRET.

34... Framtiden i nye hender

37... Aktivistplukk – Leonardo DiCaprio 39... NU-sidene – Ingrid tale 40... NU-sidene – Miljøverneren og lokalsak 41... NU-sidene – Frem fra glemselen 42... Kåseri: Eg tar det i morgon 43... Oppskrift: Veganske og glutenfrie pepperkaker 44... Quiz 45... Fremtidsbøker

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 97 15 00 79 / 97 98 26 92 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@PUTSJ.NO ISSN NR.: 1502-3249 Putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i Danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN ­FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

NESTE NUMMER KOMMER I MARS

LIKER DU Å SKRIVE, TEGNE ELLER TA BILDER? VIL DU BIDRA I NESTE PUTSJ? SEND BIDRAG TIL PUTSJ@PUTSJ.NO!

Av @ingridskjoldvaer

INSTAPUTSJ

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG MERK DINE BILDER MED #PUTSJ

Av @nuinternasjonalt

Av @ingridskjoldvaer

Av @sigridbondetusvik

4

Av @yoloinga

REDAKTØR

Av @trondheim.nu

NUs medlemssekretær Ida (t.h.) og meg i retten på klima­søksmålets første dag. Foto: Nora Hua Ly Kok

FAEN TA DEG, FORTIDS-MARTE! Velkommen til Det Store Prokrastineringsnummeret.

Av @miljømagasinet

I bakrusen etter Det Store Jubileumsnummeret har det vært veldig vanskelig å jobbe med dette bladet. Det virket liksom som om dagene ble tatt ifra meg, og at det rett og slett ikke var noe tid til dette nummeret. Jeg pleier ofte å si at Framtids-Marte får ta seg av det når jeg ikke får tid til å gjøre ting, og Framtids-Marte er ikke så begeistret for det. Vi kan vel kalle det for prokrastinering (som kommer fra latinske pro, og crastinus, som betyr «det som angår morgendagen». Hvor fint er ikke det?). Men likevel gikk det, og det pleier jo alltid å gå! Det er derfor jeg heller ikke forandrer noe på det.

Men er det noe som ikke kan utsettes, så er det klimatiltak. Og selvfølgelig er det noen som prokrastinerer på det også. Staten er her en av verstingene, og det er derfor NU og Greenpeace har gått til søksmål. Det går rett og slett ikke an å prokrastinere mer for å redde jordas framtid! Du kan lese mer om bakgrunnen til klimasøksmålet på side 6.

Hvordan blir egentlig jordas framtid? Vi står ved et veiskille, og det er fremdeles uvisst om verdens befolkning vil fortsette å ha et levelig klima. Hvilke scenarioer vi står overfor kan du lese om på side 12. En av de løsningene kan ligge i teknologien, og det er mange som har tro på at den kan redde oss og kloden. Dette kalles teknologioptimisme, og på side 27 står det mer om hva det betyr. En av teknologiene som kan tas i bruk er såkalt «geoengineering», hvor man bruker teknologi for å manipulere jorda, som å legge til rette for en arts vekst, og kontrollere jordas temperatur. På side 20 er det mer om dette, og det spekuleres i om det i det hele tatt er lurt.

Av @kongsvingernu

En smakebit på framtida Det er veldig vanlig å prokrastinere ved å finne seg noe å spise, men hvilken mat er det egentlig Framtids-Marte kommer til å spise? På side 16 kan du muligens finne svaret på det. Men svaret finnes også i pepperkakeoppskriften på side 43, bare at de spiser jeg nok litt kortere inn i framtida enn jeg spiser insekter. Håper jeg.

I det jeg skriver dette er det ennå en måned til jul, men det er kanskje bare en uke til når du holder dette magasinet i hendene. Og hvis du da forbanner ditt fortids-jeg for å ennå ikke være ferdig med julegavene, så kan du bli glad for at det er tips til miljøvennlige julegaver på side 10. Det vil Framtids-kloden takke deg for.

God jul!

Marte Rømoen, Magasinredaktør

5

AKTUELT

Ingrid Skjoldvær og Truls Gulowsen rådfører seg med juristene Cathrine Hambro og Emanuel Feinberg den første dagen i retten.

Ketil Lund (t.v.) er tidligere høyeste­rettsdommer, og ­advokat for ­Besteforeldrenes klima­aksjon.

6

DERFOR SAKSØKER NU STATEN – Staten bryter grunnloven.

Tekst: Marte Rømoen Foto: Edward Beskow / Greenpeace

Den 14. november begynte en historisk prosess i Oslo Tinghus: Natur og Ungdom og ­Greenpeace sitt samlede søksmål mot staten, med ­Beste­foreldrenes klimaaksjon som parts­hjelp. ­Hendelsen er historisk fordi det er første gang en klimarettssak finner sted i Norge. Sakens kjerne ligger i 23. konsesjonsrunde, altså regjeringens tildeling av oljelisenser i B ­ arentshavet i 2016.

Både klimaforskere og toppøkonomer støtter opp om søksmålet, i og utenfor vitneboksen.

Morgendagens levekår – Søksmålet er viktig for å ansvarliggjøre ­dagens politikere for levekårene til morgendagens genera­sjoner. Vi er ungdom som har jobbet for å stanse åpning av nye felt for oljeboring, men når politikerne ikke lytter, og vår framtid står på spill, må vi finne ut hvem som har retten på sin side, sier Ingrid Skjoldvær, leder av Natur og Ungdom.

Søksmålet baserer seg på at 23. konsesjons­ runde bryter med grunnlovens paragraf 112.

Paragrafen lyder: Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og

til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal ­ ­ disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ­ ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmil­ jøets tilstand og om virkningene av planlagte og ­iverk­satte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens ­myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

Statlig lovbrudd Norge har i Parisavtalen forpliktet seg til å kutte i klimagassutslipp, slik at klodens globale opp­ varming stiger mindre enn 2 grader, og helst 1,5 grader. For å sikre dette må Norge redusere produk­sjonen i oljesektoren, og med de nye olje­ lisensene blir det tvert imot en økning.

– Lisensene er et grovt overtramp mot ­kommende generasjoners rett til et levelig klima. Vinner vi vil det legge føringer for fremtidige tildelingsrunder, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.

Ung mot gammel Oljeproduksjonen i de nye tildelte områdene vil være en betydelig faktor for økte klima­gass­ utslipp. Virkningene av disse vil være størst for senere generasjoner. Skjoldvær peker på urett­ ferdigheten ved at beslutningstakerne s­lipper unna disse følgene. Hun er NUs r­epresentant i saken, og møter i retten hver dag.

– Det er et stort ansvar å representere så mange ungdommer i en sak som er så viktig for dem.

Mange av våre medlemmer som står bak dette søksmålet er under 18 år og har ikke stemme­rett, men på denne måten kan de kreve sin rett til et levelig klima. Dette er nødvendig fordi foreldre­ generasjonen har ikke tatt nok hensyn til Norges klimaansvar, og på mange måter er dette et viktig ungdomsopprør som har funnet veien inn i retts­ salen, sier Skjoldvær.

Håpet er at saken, uansett utfall, vil føre til et storstilt skifte innen norsk olje- og klimapolitikk.

De nye oljelisensene ligger lengre nord og lengre øst enn noen utdelt tidligere.

7

MILJØYRKET

Hva fikk deg til å begynne å jobbe med solenergi?

Jeg har alltid vært interessert i fornybar energi, og så et marked i vekst med stort potensiale. Samtidig så så jeg at det var et behov for tilbydere av solenergi til det profesjonelle markedet i Norge.

Hva er det beste med solenergi?

Det må være muligheten for å fange og benytte seg av en energikilde som alltid har vært her. Hver time mottar jordkloden mer energi fra solen enn jordens befolkning bruker i løpet av et helt år.

MARTIN DUCKERT

SALGSLEDER I SOLAR TECHNOLOGIES SCANDINAVIA

AUG 30

NU-KALENDEREN Siste frist for å betale medlemskap, 31. desember For å være tellende medlem må medlemskapet betales før året er slutt.

Alle monner drar, og et stort medlemstall gir større gjennomsslagskraft.

VIPPS 100,- til 666661 og marker med navn, adresse og fødselsdato.

8

Hvordan er en typisk dag på jobben?

Vi er i en oppstartsfase, så jeg føler at jeg er en potet, alt fra kurs for ­elektrikere og rådgivende ingeniører til prosjektere og sende ut varer.

Det er vanvittig moro å møte den interessen det er for solenergi i Norge, tross at vi har så rimelig strøm som vi har her i landet.

Fortell om din favorittdel av jobben din.

Det må være å få møte så mange miljøengasjerte mennesker, å få være med å hjelpe til å lage gode solcelleanlegg og tekniske løsninger som er bærekraftige.

Hva tenker du om framtida til miljøet?

Det er jo et stort fokus på miljø i dag, mange er allerede veldig flinke.

De fleste satser på en fornuftig miljøpolitikk. Samtidig så har vi et ansvar for våre etterkommere å legge til rette for at det blir så lite slitasje på kloden som mulig.

Jeg ser lyst på fremtiden, og miljøet!

Landsmøtet 2018, Fredrikstad 5.-9. januar.

Landsmøtet er NUs høyeste demokratiske organ og skal vedta hva organisasjonen skal jobbe med det kommende året, samt hva organisasjonen skal være. Alle lokallag kan sende en delegasjon ­ basert på medlemstall. Ta kontakt med organisasjonssekretær Bendik Hustmyr Woie på bendikw@nu.no for spørsmål.

Aktivistkurs våren 2018 Et aktivistkurs er et helgeseminar hvor du lærer å bli en ordentlig NU-aktivist. Hvordan vinne miljøsaker i din kommune, hvordan jobbe i lokallag, hvordan komme i pressa og masse annet kult. Alt dette lærer du på aktivistkurs. Kort sagt alt du trenger for å jobbe i et lokallag!

Se nu.no/aktivistkurs for oppdatering på hvor de forskjellige aktivstkursene skal være. Datoene er 2.-4. mars, 16.-18. mars, 27.-29. april, 11.-13. mai.

HAVLÆRSKILPADDE

RIP

DEATH ROW

Dermochelys coriacea

Havlærskilpadden er en gammel ­traver i havet, men menneskets valg kan forhindre at den kritisk truede arten forsvinner helt.

Tekst: Marte Rømoen Illustrasjon: Line Lønning

Havlærskilpadden er den største arten av de nålevende skilpaddene, i ­til­legg til å være den eldste med flere hundre millioner år som art. Gjennom­ snittsvekt er på 700 kg, og den kan bli så mye som 2,5 meter lang. Arten kan finnes langs norskekysten, helst på sommeren. Den lever i de fleste havområder, men drar til mer tropiske strøk for å legge egg på strender.

Trussel og hjelper Mennesket er hovedgrunnen til at havlærskilpadden er truet. Indu­strielt fiske med både garn og line ender ofte opp med å få havlær­skilpadder på kjøpet. Stadig mer turisme og ferdsel langs strender i ­trop­iske og sub­ tropiske strøk er skadelig for reirene deres, som ødelegges med og uten vilje. Også hunder og andre naturlige fiender plyndrer havlærskilpaddens reir, og mange unger når aldri havet.

Flere tiltak er satt i gang for å redde havlærskilpadden. Blant annet samler man inn egg fra strendene der de blir lagt, og lar dem så klekkes i tryggere omgivelser. Ungene slippes ut i havet når de har fått i seg plomme­

Broen til framtiden, Folkets hus i Oslo 9. mars Klimakonferansen er laget av en allianse mellom fagbevegelse, miljø­ bevegelse og kirka med krav om en politisk styrt omstilling som skaper 100 000 klimajobber, og gir rom for å bremse oljeutvinninga. På neste års konferanse får du et nærmere innblikk i framtidens arbeidsplasser, og vi kan love deg både faglig og spirituelt påfyll til å fortsette ­klima­kampen.

Miljøseminar for studenter, Miljøhuset i Oslo 10. mars Et seminar med studenter som målgruppe, i sammenheng med Broen til framtiden.

sekken fra egget. Trålere i USA og Mexico er dessuten påkrevd spesielle innretninger som gjør at skilpaddene kan slippe unna, og langlinefiske er underlagt store restriksjoner. Forskere mener også at ved å gjøre bevisste valg når man kjøper sjømat hjelper sårbare arter som havlærskilpadden.

Sommerleir 25. -29. juni I 2018 arrangerer vi sommerleir på Utøya i Tyrifjorden 25.–29. juni.

Det blir bading, konsert, kule aktiviteter og mulighet til å lære mye om miljøsaker. Og ikke minst blir det mange andre engasjerte ungdommer fra hele landet! Se nu.no/sommerleir for mer info.

Meld deg på og betal for både sommerleir og årskonferanse nå, så får du begge arrangementene for prisen av sommerleir! Se nu.no/toforen for mer informasjon.

Årskonferansen, i Oslo 6.-8. april Årskonferansen er et helgeseminar hvor du kan lære om nasjonale og lokale miljøsaker, og hvordan man kan jobbe med dem. Bli med på vårens høydepunkt og den beste måten å møte andre aktive i Natur og Ungdom. Se nu.no/arskonferansen

9

MILJØTIPS

MILJØVENNLIGE JULEGAVER La årets julegaver også være gaver til miljøet!

Gavekort og abonnement: Spotify, Netflix, abonnement på PUTSJ, HBO, iTunes eller kino­ billetter. Med gaver kjøpt på nett slipper man overfylte kjøpesentere og kan la bilen stå. Dette er også flotte gaver for de som aldri er fornøyde, for her kan de selv bestemme hva gaven går til.

melagde gaver.

Kosmetikk: Kroppskrubb av kaffegrut, tannkrem av kokosolje, dagkrem av olivenolje, leppeskrubb av sukker og honning. De fleste kosmetikk­ produkter finnes allerede i kjøkkenskapet ditt, og tar seg bra ut i en glasskrukke med rødt sløyfe­ bånd. Om tiden ikke strekker til selger butikken LUSH mange bra miljøvennlige produkter.

Andre tiltak:

Grønn juleglede: Frø, planter, avleggere av dine egne planter, urter, trær og busker som kan settes ut til våren. Denne gaven vokser seg større med tiden.

Tekst: Guro Aasaaren Foto: Marte Rømoen

Er du lei av overfylte kjøpesentre, den endeløse strømmen av plastemballasje og glanset jule­ papir? Aner du ikke hva du skal gi venner og familie som har absolutt alt? Her er noen tips til miljøvennlige julegaver.

Gi bort en opplevelse: Konsert, reise, kafé­ besøk, sightseeing, klatrepark, teater, spa, en tur i skogen, barnepass eller middag. Opplevelses­­ gaver er miljøvennlige, og mye mer personlige.

Dessuten kan man gjøre tingene sammen med den man gir gaven til!

Spiselige og drikkelige gaver: Hjemmelaget syltetøy, drops, karameller, kaffe, te, brødbakst, chutneys, olivenolje med smakstilsetninger, tapenade, konfekt, krydder, eller hjemmelagde ­ kaker. Disse gavene kommer til å bli spist, og har derfor en nytteverdi.

10

Gaver med mening: Hos flere o ­ rganisasjoner som Røde Kors, UNICEF, Regnskogsfondet og Kirkens Nødhjelp kan man kjøpe gaver med mening. Enten det er en geit som gir levebrød til en familie i Øst-Kongo eller du beskytter ­hjemmet til en orangutang i Indonesia ved å verne et regnskogsområde, så er dette gaven for den som liker bedre å gi enn å få.

Hjemmelaget: Strikk en genser, sy et handlenett av gamle putetrekk, lag smykker, brodere bilder, sett sammen et fotoalbum. Hjemmelagde gaver er personlige, og kan gi glede igjen og igjen. Spesielt foreldre og besteforeldre blir glade av hjem-

Papir: Hver jul bruker vi over 60 tusen kilometer glanset gavepapir. Gavepapiret kan heller ikke gjenvinnes. Å pakke gavene inn i avispapir er et supert alternativ.

Plast: Jul er en tid hvor man handler mye. For å gjøre mathandelen i jula mer miljøvennlig kan man minimere plastforbruket.Trenger du egentlig plast­pose rundt potetene? Velg grønnsaker og andre varer uten plastemballasje. For å slippe unna plastposen er det også lurt å ta med handle­ nett når du handler.

Mat: Jul og mat går hånd i hånd. Det gjør ikke ­alltid kjøttindustrien og miljøet. Kjøttindustrien står for mer CO2-utslipp enn all transport i verden.

Tenk nytt på kjøkkenet, mye god julemat kan også være kjøttfri. Hva med vegisterkaker eller nøtte­ stek? Velg dager hver uke i desember hvor du styrer unna kjøtt.

VI SOM FLYTTAR FJELL Ein tekst om å sitte i naturen og tenke på korleis menneske øydelegg den.

Tekst og foto: Vilde Gjerde Lied

Ein kald sommardag i juni set eg meg andpusten på ein av Sunnmøre sine høgste fjelltoppar. Eg skodar utover endelause kvite tindar som stikk opp frå tåkelagte fjordar. Pulsen senkar seg. Det roar meg å tenke på kor mange som har sett dette før meg, kor konstant dette er. Plutseleg finn eg eit dikt fremst i turboka som skal setje ord på dei kjenslene dette landskapet fyller meg med: «Mere fjell» av Roy Jacobsen.

vi kan utnytte oss av naturen i staden for å leve saman med den, som ein del av den. I Vevring vil Nordic Mining legge eit fjell i Førdefjorden for å utvinne rutil. Lokalbefolkninga er i mot og ung­ dommar lenkar seg, men blir dømte som kriminelle. I Repparfjord vil selskapet Nussir ­ grave etter kopar der reinen skal kalve og passere til kysten, for så å legge slammet i fjorden, der ­fiskarar har hatt levebrødet sitt i generasjonar.

Der skriv han om fjell som ikkje flyttar seg ein tomme, som ein kan halde fast i, sjølv om verda endrar seg - som ho må. Uansett kor mykje verda endrar seg vil fjella alltid stå ved lag. Om allting endrar seg, kan vi alltid kjenne oss igjen i fjella.

Diktet sett ord på kjenslene mine der eg sit, men likevel slår tanken meg at dette ikkje stemmer, ikkje i det heile tatt.

Menneske er berre små lysglimt i jorda si historie, men i det siste har vi byrja å etterlate oss djupe spor. Vi har skapt brennmerke i minnet hennar. Vi har tørka ut elver og innsjøar, etterlatt fjell som opne krater, bytta ut regnskogar og myr med monokulturar. Vi øydelegger både biologisk og geologisk mangfald, og vi kan berre håpe at der finst andre planetar å bu på om vi held fram.

Fjell i fjord I utviklinga av samfunnet har vi lært oss korleis

Den nye naturen Ein kald haustdag i oktober sit eg i botanisk

hage, der den låge haustsola treff meg glimtvis gjennom blada som blafrar i vinden. Tanken slår meg, er dette naturen vi skal leve med i framtida, den som er konstruert av og for menneske?

Fjella og naturen slik vi kjenner den i dag vil berre bestå om vi endrar samfunnet. Vi lever i eit s­ ystem som er avhengig av økonomiske kriser for å opp­ retthalde seg. Dette er ikkje berekraftig, verken for samfunnet eller naturen vi er ein del av. Vi har ei regjering som er så opptatt av kortsiktig kapital at dei er villige til å ofre heile økosystem for det. I Førdefjorden og Repparfjord vil dette øydelegge både for kystfiske- og reindriftstradisjonar.

Dette er ikkje berre små nødvendige offer på storsamfunnet sitt alter, men vil øydelegge sjølve samfunnet dersom vi ikkje endrar oss.

11

12

FREMTIDEN ER FREMDELES UAVKLART Hvordan fremtiden kommer til å se ut er umulig å spå, men vi vet at ­konsekvensene av høye utslipp er alvorlige. Global oppvarming kommer til å påvirke alle verdens land og spørsmålet om hvordan det kommer til å gå er fremdeles ubesvart.

Tekst: Sina Øversveen

Illustrasjon: Stian Tranung / www.stanung.no

Hvordan kommer framtiden til å se ut? Vi ­merker allerede klimaendringene, selv i Norge. Det er mer ekstremvær, varmere vintre, mer nedbør og ­vanskeligheter for jordbruket. Over de siste tiårene har det blitt færre snødager i Oslo – til sammen har man nå (i gjennomsnitt når man ser på trender over tid) en hel måned mindre med snø i hoved­staden.

Disse konsekvensene kommer til å øke enda mer framover, men spørsmålet er i hvilken grad det vil skje. Geologisk sett er det mange som sier vi er i en unik epoke av jordens historie, antropocen, hvor menneskene nå er en betydelig geologisk faktor som påvirker jordkloden. Klimaendringene er i gang, men de kommer til å påvirke oss og samfunnet mer og mer i fremtiden.

Utslipp og forskning Hvor mye temperaturen øker fram til 2050 og ­videre avhenger av hva vi og verdens ledere gjør nå og framover. Dette er noe Parisavtalen og FN har som mål å gjøre noe med. FNs plan fram mot år 2030 for å bekjempe fattigdom, ulikhet og global oppvarming kalles bærekraftsmålene og inneholder et punkt om klimahandling. Dette punktet setter fokus på viktigheten av at handling skjer raskt. Det finnes flere forskjellige målinger og beregninger for hvor mye gjennomsnitts­ temperaturen kommer til å øke fram til år 2100, fra 0,3°C økning til 4,8°C, avhengig av hvor høye de globale utslippene av klimagasser er framover.

FNs klimapanel, Intergovernmental Panel on ­Climate Change (IPCC), er en av hovedaktørene

«Mens rike land har kapasitet til å ­tilpasse seg, er det mange fattige land som ikke har disse mulighetene.»

når det kommer til slike målinger, og gjennomfører mye av den globale forskningen på. De jobber med å spre informasjon og forståelse om klima­ endringene. En av de viktigste konklusjonene deres er at global oppvarming er et faktum og ­utslipp av klimagasser påvirker hvor mye tempera­ turen ­kommer til å øke.

13

FAKTA Parisavtalen er et resultat av klima­ topp­ møtet i Paris 12. desember 2015. Den har tre overordnede mål: Å begrense global oppvarming til «godt under» 2 °C, men helst til 1,5 °C, sammen­ liknet med førindustriell tid. Å øke lands kapasitet til å tilpasse seg klimaendringene og samtidig ­oppnå en utvikling som fostrer klimarobusthet og lave utslipp.

Globale finansstrømmer skal gjøres forenelige med lave klimagass­ utslipp og ­klima­robust utvikling.

14

Togradersmål og Parisavtalen Internasjonalt forsøker man å begrense den globale oppvarmingen til 2°C fordi man ønsker å begrense de negative konsekvensene en slik oppvarming vil ha. Parisavtalen som alle verdens land utenom USA er med på, er et skritt i riktig retning. Avtalen fra ­desember 2015 sier at alle landene som har skrevet under er enige om å jobbe for at global opp­varming skal begrenses til maksimalt 2°C økning i gjennomsnitt, med 1,5 °C økning som et mål. Likevel, selv med denne avtalen og alle utslippsreduksjonene den lover, kommer klimaendringene til å ha betydning og konsekvenser verden over - som det allerede har.

For å nå togradersmålet, så kan vi bare fortsette utslippene i 25 til 30 år til ifølge FNs klimapanel.

De har regnet seg fram til et karbonbudsjett, som beregner hvor mye klimagass som kan slippes ut før man når 2°C global oppvarming. Man regner at verdens reserver av fossil energi vil tilsvare 4-7

ganger så mye utslipp som dette budsjettet regner med. Norge har store mengder fossil energi i form av gass og olje, blant annet i Barentshavet, og boring etter dette vil være i strid med Paris­ avtalen og mål om å begrense klimaendringene så mye som mulig. Hvis man skal nå dette nivået må problemet bli tatt alvorlig, alle må gjøre en inn­ sats og internasjonalt samarbeid er nødvendig.

Spørsmålet om hvordan fremtiden ser ut med ­tanke på klimaet er vanskelig å svare på, mye fordi det fremdeles er avhengig av hvor høye klimagassutslippene kommer til å være. Med a­ndre ord er det fremdeles tid til å begrense konse­ kvensene. Global oppvarming er et faktum, det store spørsmålet handler om omfanget, og klima­ endringene kommer med en rekke utfordringer for både natur og samfunn.

Utvikling og rettferdighet Klimaendringer og global oppvarming er i stor grad også et spørsmål om utvikling og rettferdighet.

Det er det globale nord som har høye utslipp, men utslipp av klimagasser og temperaturøkning forholder seg ikke til nasjonale grenser, så hele verden blir påvirket av klimaendringene. Urettferdigheten er preget både av at land i det globale sør, altså land med lav inntekt og høy andel av fattige, rammes mer av de negative konsekvensene av global opp­varming. De har færre ressurser til å beskytte seg mot disse ­konsekvensene, og er allerede preget av store utfordringer. Mens rike land har kapasitet til å tilpasse seg, er det mange fattige land som ikke har disse mulighetene.

Utfordringer og fremtid Å spå i fremtiden er nesten umulig, men vi vet at global oppvarming kommer til å ha betydning.

Klimaendringer har konsekvenser som kommer til å ha kostnader for samfunnet, både i form av økonomiske kostnader og kostnader for leve­ ­ standard. Tilpasninger til nytt klima kommer til å måtte skje, og man må bli vant med færre ski­ turer og store omlegginger i for eksempel jordbruk og dyrking av mat. Det kommer til å skje flere endringer i klimaet fremover, men i hvilken grad er fremdeles uviss. Forskning viser uansett at med rask og effektiv handling kan målet om å begrense oppvarmingen til 2°C, som vil begrense konsekvensene, fremdeles være oppnåelig.

Mange får livsgrunnlaget sitt ødelagt på grunn av klimaendringer, på forskjellige måter. Man regner med at flere hundre millioner mennesker kan ende opp som klimaflyktninger og må forsøke å finne nye steder å leve og bo. Omtrent 1,8 m ­ illiarder mennesker i verden kan få vannforsyningene sine truet, og flere millioner kommer til å få pro­ b­ lemer med feilernæring som konsekvenser av klimaendringer. Dette er problemer som alle­rede er store og alvorlige, men global oppvarming kommer til å øke problemene. Dette er enorme utfordringer for verdenssamfunnet og kommer til å påvirke mennesker over hele kloden.

15

FREMTIDENS MAT Det blir stadig flere mennesker på jorda, og derfor et større behov for mat. Men hvor skal maten komme fra?

Tekst: Martine Kuldvere

Illustrasjon: Rein Refvik / @reinstgrm

En saftig burger med chips til, og en deilig b ­ rownie til dessert. De fleste kan være enig i at dette høres godt ut. Men hva om burgeren er l­aget av biller, chipsen er laget av tare, og b ­ rownien inne­holder sirisser? Er det fortsatt like fristende? Det er nemlig dette som ifølge forskerne er fram­­ ­ tidas mat.

Insekter som næring I framtida kommer vi til å bli enda flere mennesker på jorden. Dette betyr at det må noen endringer til for at alle skal få tilgang på mat. I Norge finnes det allerede en bedrift som spesialiserer seg på salg av insekter, nærmere bestemt sirisser. Mattis Rogne fra Acheta.no forteller at de kom på ideen etter et opphold i Kambodsja, der det er vanlig å spise insekter. Her i vesten har vi ikke tradisjon for å spise insekter, men Rogne mener folk er mer nysgjerrige enn skeptiske.

– Hvis noen er skeptiske er det gjerne på grunn av smaken, forteller han, men skepsisen for­ svinner når de finner ut at det er godt. Det er ikke snakk om hele sirisser i brownien. De er kvernet til mel som man kan bruke i ulike matretter. Det å introdusere insekter i maten trenger dermed ikke å være så skummelt som mange tror. Om du blir servert brownies med sirisser vil du neppe merke forskjellen. Forskjellen er derimot at du får i deg en hel del proteiner. Sirissmelet inneholder opptil 16

68 prosent proteiner. Det er også rikt på jern og omega-fettsyrer.

Insektproduksjon er miljøvennlig Ved å spise insekter, får man i seg alle de næringsstoffene man ellers ville fått ved å spise kjøtt. Dessuten er insektene mye mer miljø­ vennlige. Produksjonen av kjøtt er et av de største miljøproblemene i dagens samfunn. I tillegg til å forurense jord og vann, står kjøttproduksjonen ifølge forskning.no for 15 prosent av klimagass­ utslippene i verden. Kyllingkjøtt er en av de som krever minst klimagassutslipp i produksjonen. Likevel kan insektproduksjon komme på halvparten av disse klimagassutslippene, og kreve 25 prosent mindre vann.

Er du likevel ikke helt klar for å bytte ut den tradisjonelle fredagstacoen med larvetaco? Da er det kanskje bedre å endre litt på søndagens fiskemåltid. Insektene kan nemlig brukes i dyrefôr.

I dag brukes soya ofte som fôr. Denne er med

på å forurense vannet. Hvis fiskene heller hadde spist insekter, ville vi fått en mer bærekraftig opp­ dretts­fisk. Er du ikke så eventyrlysten i matveien, er det beste av alt at du slipper å spise insektene selv.

Bærekraftig gourmetmat Så var det tarechipsen. Hvorfor skal vi spise mer tare i framtida? Tare bruker det naturlige sollyset og havnæringen til å vokse, og trenger ikke land­ jord for å produseres. Den er altså helt økologisk.

Der kjøttproduksjon skaper en miljøutfordring, er taredyrking faktisk bra for miljøet. Her kan små­ yngel gjemme seg, og slik få en sikrere start på livet. Taren omdanner dessuten karbondioksid til oksygen.

Noen som har eksperimentert med bruk av tare som mat, er restauranten Havsalaten bar og ­kjøkken. De samarbeider med Seaweed Norge, som har spesialisert seg på dyrking av tare. Her kan man blant annet spise ovnsbakt torsk i butare.

Dette er ikke bare miljøvennlig, men i likhet med insekter er det svært sunt.

For veganere er det særlig nyttig å spise tang og tare. Det inneholder b12, som man ellers tar opp i kroppen via animalske produkter. Den skal også styrke immunforsvaret og senke kolesterolet. I ­tillegg har taren en god umami-smak som gjør den godt egnet til gourmetmåltider. Du trenger heller ikke å dra til en restaurant for å spise tang og tare. Du kan ta turen til sjøen og plukke selv, helt gratis. Her er det altså bare å spise, med god samvittighet for både miljø og lommebok.

Tare og insekter høres kanskje ikke så godt ut med en gang, men det spises i store deler av verden allerede. I Norden er vi ikke så vant med disse matvarene i det daglige, selv om man ofte spiste tare i vikingtiden. Kanskje det er på tide å finne frem den indre vikingen i seg selv, og prøve det ut?

17

NÃ…R JORDA BLIR DYSTOPIA 18

Film og litteratur bugner av dystopiske fremtidsvisjoner, og publikum vil hele tiden ha mer. Hva kan vi lære av å se vår egen jord ødelagt?

Tekst: Susanne Fernløf Arntzen Foto: NASA

Ifølge Store Norske Leksikon er en dystopi et fiktivt skrekksamfunn som skildrer et dystert framtidsmiljø, der for eksempel kriminalitet eller miljø­ sammenbrudd har formet verden på en ny måte. Dette kan ha en større rolle for samfunnet enn ren underholdningsverdi. Hva skjer når miljøtematikk blir tatt opp i dystopisjangeren?

Ordet dystopi kommer av det greske ordet dystopia som betyr «et dårlig sted». Settingen i dystopiske verk er gjerne et post-apokalyptisk samfunn i framtida med skremmende elementer det ikke er meningen at man skal finne forlokkende. Snarere tvert imot er hensikten ofte å påpeke en uheldig samfunnsutvikling som fører til dette resultatet.

Samfunnskritikk Dystopi brukes både for å advare mot en mulig samfunnsutvikling og som satire over det allerede eksisterende samfunnet. Forfatterens intensjon er gjerne å få leseren til å betrakte det fiktive samfunnet som et uønsket og groteskt univers. Dystopien tar ofte utgangspunkt i tendenser i nåtiden, og overdriver disse. Dette fører til at observatøren kan kjenne seg igjen i kjente settinger, og kan skape sterke reaksjoner. Dystopien kan derfor fungere ikke bare som en skremselsteori om hvilken vei samfunnet beveger seg i, men også som en skarp samfunnskritikk.

Dystopier som omhandler klima kalles klimafiksjon (ellers referert til som ‘­cli-fi’ eller ‘climate change fiction’), og forbindes gjerne med «surrealisme» og «uvirkelighet». Likevel er det en alvorlig undertone. Filmskapere og ­forfattere tar ofte på seg et ansvar for å kritisere dårlig utvikling i samfunnet på en måte som treffer publikum, og kan slik få folk til å reflektere mer over klimaspørsmål.

Flykt eller kjemp Dystopia er en viktig sjangermarkør for dystopien. Dystopia er et opp­funnet sted som dystopien kan uttrykkes i. Når Dystopia er satt på et sted som ­jorda, har dette stor påvirkning på tilskueren. En dyster og håpløs fram­stilling av det kjente spiller sterkt på følelsene Interstellar er en science fiction-film fra 2014 som utspiller seg på en ­dystopisk jord. Her får tilskueren innblikk i livet til den tidligere NASA-piloten Cooper som prøver å dyrke jorda til tross for sviktende avlinger og natur­ katastrofer. Cooper får en dag et tilbud om å delta i et oppdrag for å finne nye bosteder for menneskeheten. Målet er et konstruert senter som går i bane rundt et sort hull 10 milliarder lysår fra jorda. Denne verdenen virker uoppnåelig og så langt unna, og det gir et inntrykk av at håpet er fjernt. ­Jorda er etterlatt i ruiner, og klimabudskapet er dystopisk fordi det ikke gir noe håp for at samspillet mellom mennesker og naturen kan gjenoppstå. Men mennesker er avhengige av dette sampillet, og søker febrilsk etter det på et annet sted. Jorda etterlates t for å lege seg uten menneskelig innflytelse.

science fiction-drama som startet opp i 2014. Handlingen er delvis satt i verdensrommet og delvis på jorda, og handler om en sivilisasjon som har overlevd på romstasjonen «Arken» i 97 år, etter at en atomkrig har lagt jorda øde. Når «Arken» begynner å svikte, sender myndighetene på stasjonen 100 ungdomskriminelle ned til jorda for å undersøke om den er beboelig. I løpet av serien får en inntrykk av den sosiale splittelsen mellom karakterene, og deres destruktive natur når de blir tvunget til å samhandle. Tematikken spiller rundt menneskenes ansvar for jorda, og det er nettopp eierskap til jorda som skaper konflikter, og som etter hvert leder til undergang.

Bli eller dra Interstellar og The 100 er begge dystopier, men det som skiller dem fra hverandre er vinklingen av historiene. Førstnevnte ser ikke andre muligheter enn at menneskeheten forlater jorda, mens The 100 fokuserer mer på til­ bake­vendelse, noe som automatisk skaper mer håp for seeren.

Gjenopprettelse og tilbakevending til jorda er også noe som skildres i den animerte science fiction-filmen WALL-E fra 2008. Filmen handler om ­roboten WALL-E som bor alene på en jord ødelagt av menneskehetens overforbruk.

Menneskene har her forlatt den ubeboelige jorda, mens WALL-E forsøker å rydde opp i alt rotet de har etterlatt seg. En dag møter han Eva, en robot som søker etter liv på jorda. De finner en plante sammen, og reiser opp til menneskenes romstasjon for å spre det håpefulle budskapet. Men dette kommer ikke uten vanskeligheter, da menneskene har mistet kontrollen over teknologien de selv har skapt. De har blitt usunne, kommuniserer ikke lenger, og lever i separate bobler av teknologi og komfort. Et dystert bilde av det som en gang var menneskeheten.

Håpløst alene Miljøet som skildres i WALL-E er et satirisk bilde på hvordan mennesker har en tendens til å følge en såkalt «minste motstands vei». Flere filmer bruker et individualistisk verdenssyn, der verden består av en gruppe mennesker hvis handlingsmønstre baserer seg på uavhengige valg. Slik kan de dårlige individene få skylden for dårlige hendelser. WALL-E derimot legger ikke skjul på de tydelige sosiale systemene, og det er dermed selve settingen til rom­ ferga menneskene lever i som er fienden. Filmen har dermed ikke en klassisk «skurk», men spiller heller på at verden trenger at selvskapte sosiale normer må følges for at sosialt samspill skal fungere.

For å sammenligne med verden i dag, vil det letteste ofte være å ignorere miljøutfordringer, snarere enn å bryte med det kapitalistiske systemet som former samfunnet. Å bryte med det som er forventet, fører til press fra andre.

Dette presset og forventningene er noe mange kan kjenne seg igjen i, og når ingen er vinklet som skurken er det lettere for tilskueren å møte ­kritikken med et åpent sinn. Slik kan dystopisjangeren være en sterk og t­reffende kritikk av overkonsumerisme og kapitalisme, og forhåpentligvis føre til mer refleksjon rundt klimaspørsmål.

Dette er også tilfellet i TV-serien The 100. Serien er et post-apokalyptisk 19

GEOENGINEERING — LØSNINGEN PÅ ALT ELLER ­KLIMAETS FIENDE? Geoengineering påstår at de har løsningen på klimakrisa. Stemmer det, eller er det for godt til å være sant?

Tekst: Magnus Westbye Foto: Skitterphoto

20

Klimaproblemene vokser i et alarmerende tempo, og bærekraftsmålene visner tilsynelatende hen i mylderet av utredningsrapporter og klima­ ­ fornektere. Den moderne verdens stolte fanebærer seiler nå frem som løsningen på nok et problem. Teknologien kan tilby en løsning også på klima­utfordringene. ­Redningen som verken krever endring av strukturene i samfunnet eller ­individers levemåte tilbyr et pusterom fra de stadig dystrere nyhetene om klimaets utvikling.

Geoengineering, som den teknologiske retningen har blitt døpt, er langt ifra ferdig utviklet. Både kredibiliteten og finansieringen har derimot fått vind i seilene, og de framlegger allerede en rekke tiltak for å berge miljøet. Men er løsningen på menneskeskapt klimakrise en videre inngripen i økosystemet?

Eller er troen på at teknologien kan styre naturen destruktiv?

Sol og karbon Vi kan dele klimafiksernes løsninger inn i to deler: carbon removement og solar management. Å fjerne gasser fra atmosfæren kan gjøres ved å ta i bruk relativt enkle metoder, som planting av både kunstige og ekte trær, eller ved å gjødsle havet slik at det vokser mer CO2-spisende plankton. For å kontrollere solas påvirkning på jorda derimot, slik solar management foreslår, kreves det mer omfattende tiltak. Vi kan styre hvor mye av solas stråling som treffer jorda, for eksempel gjennom å forbedre skyenes refleksjonsevne eller ved å sende ut gasser i atmosfæren. Teknologien tilbyr også noen løsninger i den mer futuristiske enden av skalaen: Man kan sende ut store speil i bane rundt jorda, og slik bestemme hvilke områder som til hvilken tid skal bli på­ virket av solas stråling.

På tross av at flere av løsningene fortsatt ikke er ferdig utviklet, er det allerede stor bekymring for hvordan møtet mellom teknologien og den virkelige verden vil se ut. Blant de skarpeste kritikerne av geoingeeneringen finner vi Naomi Klein. Hun hevder at gjødsling for å stimulere veksten av plankton kan føre til dødsoner i havet, og at blant annet svovelforbindelser i atmosfæren kan påvirke monsunene i Afrika og Asia. Dette kan potensielt true vann- og matsikkerheten til millioner av mennesker, ifølge New York Times.

Teknologiens ringvirkninger Et annet problem er hvordan man eventuelt skal teste løsningene. For å teste hvordan klimaet blir påvirket av svovel i atmosfæren, er vi avhengige av å opprettholde innsprøytinga over en årrekke. Dette for å ta høyde for de globale værmønstrene som varierer fra år til år. Det vil derfor i realiteten ikke være en test, men at man begynner å bruke teknologien.

«Å sette mennesket høyere enn jorda kan ha fatale konsekvenser for både kloden og dens økosystemer, samt alle oss som bor her» En annen potensielt stor utfordring er hvordan vi kan regulere bruken av teknologien. Om ett land velger å ta i bruk for eksempel svovel, vil det ha ringvirkninger langt utover dets landegrenser. Vi er derfor avhengige av en internasjonal overensstemmelse for å forhindre urettmessig bruk av geo­ engineering. Hendelser som tidligere kun var uflaks, for eksempel en p ­ eriode med ekstrem tørke i India, kan da bli sett på som en konkret beslutning tatt av ingeniører på den andre siden av kloden.

Etisk utfordring Den nye teknologien geoengineering nå bringer på banen reiser en rekke etiske problemstillinger: Er vi villige til å bruke kloden, og dens milliarder av innbyggere som forsøkskaniner? Hvor stor verdi gir vi jorda vi bor på, om vi mener teknologien skal styre økosystemet? Hvordan skal vi på en rettferdig måte forvalte den nye teknologien?

Ved å implementere de foreslåtte løsningene, legger geoingeneeringa til­ rette for at vi kan fortsette livets vante gang, med alt det innebærer av olje­ utvinning, overforbruk og urettferdig fordeling. Hvorfor ikke heller ta tak i roten av problemet, og faktisk endre den klimafiendtlige måten vi lever på, før vi begynner å fikle med klodens grunnleggende systemer?

21

MORGENDAGENS HELTER GÅR I TØYBLEIER! Hvert år foretas det hele 182 millioner bleieskift i det ganske land - og det blir det mye avfall av.

Tekst og foto: Line Lønning

Bruk og vask, ikke kast Visste du at en gjennomsnittlig baby bruker ­cirka 6000 engangsbleier i løpet av bleieperioden?

Det produserer rundt ett tonn restavfall – for engangsbleier inneholder plast og kan hverken komposteres eller gjenvinnes. Det tar lang, lang tid for plastprodukter å brytes ned i naturen. Det vil faktisk ta like lang tid å bryte ned en engangs­ bleie som det tar å bryte ned ei plastflaske: hele 450 år!

Verdens billigste bleier Her i Norge, ett av verdens rikeste land, s­ elges 22

verdens billigste engangsbleier. Årelange priskriger mellom dagligvarekjedene har ført til så lave priser på engangsbleiene at ingen daglig­ varekjeder tjener penger på bleiesalget. KIWI alene kunne skryte av å ha sponset 240 ­millioner bleieskift når de feiret 15-årsjubileet for deres bleieavtale, hvor de gir bort hver fjerde bleie­pakke.

Mens nordmenn ofte krysser landegrenser for å kjøpe billig mat og drikke, drar faktisk småbarns­ foreldre fra våre naboland hit for å hamstre billige engangsbleier.

Heldigvis finnes det også økonomiske insentiver for de som vil prøve et mer miljøvennlig ­alternativ.

Flere kommuner og renovasjonsselskap tilbyr en engangssum i tøybleiestøtte. 112 av landets kommuner i 13 fylker har ifølge nettstedet ­ ­toybleia.no en slik støtteordning.

Tøy er gøy De fleste vil kanskje tenke at tøybleier var noe ­tidligere generasjoner styrte på med i mangel på et bedre alternativ, fordi de simpelthen ikke hadde oppfunnet engangsbleia enda. Dagens tøy­bleier, derimot, er moderne, fine og ikke minst lette å bruke og lette å vaske. De puster bedre enn engangs, og tøybleiebarn slutter dessuten med bleier tidligere enn andre barn. Jeg, som tøybleie­ mamma, er i alle fall overbevist: morgendagens verdensledere, miljøaktivister, ingeniører, klima­ forskere, fotballspillere og butikkmedarbeidere, de går i dag i tøybleier!

Her kunne vi skrytt av at dette handle­ nettet er økologisk og fairtrade, med sykt pene vannmalerier av torsk, makrell og laks, og at det sannsynligvis ville vært årets beste julegave, men vi nøyer oss med å si at du får det for en hundrings på nettbutikk.nu.no

Norges grunnlov § 112 Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om natur­miljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ­ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

ÅRSKONFERANSEN 6.-8. APRIL 2018 Meld deg på i dag på nu.no/arskonferanse

GÅR DET BRA TIL SLUTT?

Vi har en verden med atomvåpen, Trump, klimaendringer og masse­utryddelse, samtidig som vi lever bedre, lengre og tryggere enn noen gang. Skal man være pessimist eller optimist på menneskehetens vegne?

Tekst: Simen Dalehavn Faaberg

Illustrasjon: Rein Refvik / @reinstgrm

Det går dårlig med kloden.

Bare i løpet av de siste 25 årene har vi ødelagt ti prosent av verdens villmark, arter dør ut t­usen ganger raskere enn det som er naturlig (noen forskere mener til og med at dette tallet er ti tusen), og vi fyller atmosfæren med enorme ­ mengder karbondioksid og andre klimagasser.

I 2009 lagde en gruppe forskere en oversikt over ni av jordens natursystemer som arten vår er avhengig av for å overleve. Den urovekkende konklusjonen var at vi har allerede forstyrret fire av dem i så stor grad at de står i fare for å ­bryte sammen: drivhuseffekten, artsmangfoldet og ­ krets­løpet av nitrogen og fosfor i naturen. Arter dør ut i et alarmerende tempo, og vi er allerede håpløst på etterskudd.

Geologer har begynt å kalle denne tidsalderen Anthropocenen. Vår art alene, én av om lag ni ­millioner, har nå større innflytelse på kloden enn alle andre geologiske, meteorologiske og bio­ logiske prosesser.

Fortsetter det slik er det en reell fare for at vi ikke kan overleve på denne planeten stort lenger.

Verdens heldigste generasjon Mens kloden raseres, går paradoksalt nok menneske­heten så det griner.

Om lag ti tusen generasjoner av mennesket har levd på denne planeten – og ingen av dem er så

heldig som oss. Aldri før har mennesket levd så trygt og lenge.

Selv med regionale forskjeller i utvikling og ­voksende ulikheter mellom verdens fattige og rike – verdens fem rikeste eier nå like mye som den fattigste halvparten til sammen — peker nesten alle andre piler oppover. Siden 1950 har verdens befolkningen doblet seg, men det fantes flere ­ fattige mennesker da. Andelen av verdens be­ folkning som lever i ekstrem fattigdom er historisk lav. Helsetjenester varierer, men flere mennesker enn noensinne er beskyttet mot sykdommer som ville vært dødsdommer for tidligere generasjoner.

Samtidig med de siste århundrenes utvikling i økonomi og teknologi har vi også gjort enorme ideologiske og politiske framskritt. Vi har et ­stykke igjen før verden blir en fullstendig fredelig og demokratisk planet fri for diskriminering på grunn­ lag av kjønn, hudfarge, religion, etnisitet eller ­seksuell legning — men vi er nærmere enn det vi noen gang har vært. Selv med to verdenskriger døde en mindre andel av verdens befolkning som følge av krig i det 20. århundre enn i noen annen periode av menneskehetens historie. Folkemord og slaveri, som tidligere var helt normalt, er s­ åpass redusert at det nesten ikke synes på statistikken sammenlignet med tidligere perioder.

Så om man ser på disse tallene — fattigdom, helse, konflikter – er det lett å være optimist på våre vegne.

«En ny bil som kjører på motorveien i dag, slipper ut mindre forurensning enn det en bil fra 70-tallet gjør når den står parkert» Miraklenes tid I tillegg har vår art vist seg å være mer opp­­ finnsom enn noen kunne forutse. Vi har for lengst landet på månen, og er i ferd med å gjøre hele sol­ systemet til vår bakgård. Vi kan for alvor d ­ iskutere mulighetene til å bo på Mars. Universets store mysterier, som hva tid og rom består av, kan vi nå måle: gravitasjonsbølger og mørk materie er ikke lenger science fiction.

«Mirakel» er blitt et nærmest meningsløst begrep.

Vi kan allerede få blinde til å se, døve til å høre og lamme til å gå. Vi kan redigere DNA og lage selvlysende rotter, fjerne malaria fra mygg og lage avlinger som er resistente mot råte, insekter og tørke.

Nå anvendes stadig mer av denne utrolige opp­ finnsomheten og skaperkraften til å løse miljø­ problemer, og vi har allerede sett vise til ­imponerende resultater.

En ny bil som kjører på motorveien i dag, ­slipper ut mindre forurensning enn det en bil 27

fra 70-tallet gjør når den står parkert, grunnet ­lekkasje. Økonomer mener at alle former for elbil­ produksjon i alle bilklasser vil være lønnsomt helt uten subsidier innen senest 2030, sannsynligvis mye før. Utviklingen av solcelle- og vindteknologi går i en forrykende fart. Hvis det blir nødvendig, mener forskere at de er i stand til å manipulere verdens vær – såkalt geoengineering – for å ­redusere ­global oppvarming.

28

mindre ressursbruk. Snarere tvert i mot. ­Alle­rede i 1865, da man begynte å se h ­ vordan den industri­ elle revolusjon for alltid kom til å ­forandre verden, oppdaget den engelske økonomen W ­ illiams Stanley Jevons at mer ­ effektive dampmaskiner førte til en økning av bruken av kull. Effektivitet betyr lavere priser, mer kostnadseffektivitet og, til slutt, høyere forbruk.

Jackson har regnet på det, og det ser ikke lyst ut: Målene er å begrense oss til 1.5 grader global opp­varming, og samtidig ha det like godt mens de fattigste fortsetter å få det bedre. Hvis vi skal nå disse målene er vi nødt til å slippe ut 130 ganger mindre klimagasser for alt vi produserer og konsumerer. Selv med en rivende teknologisk utvikling er det lite sannsynlig at vi får dette til.

Er det da egentlig noen grunn til bekymring?

Med andre ord: Mer effektive flymotorer vil ikke føre til mindre utslipp fra transportsektoren.

I tillegg er det ingen oppfinnelser som kan kompensere for masseutryddelse, noe som er vel så alvorlig som klimaendringer.

Det store «hvis» Dog: mer effektiv teknologi betyr nødvendigvis ikke

Dessuten er det et spørsmål om den teknolo­ giske utviklingen går fort nok. Økonomen Tim

Hvis vi fortsetter slik, er det altså godt mulig vi

ødelegger hele vår arts livsgrunnlag, og alle ­pessimister vil få muligheten til å gi oss tidenes minst tilfredsstillende «Hva var det jeg sa?»

Det blir ikke enkelt og det begynner å haste, men historien viser at vi hvertfall i teorien er i stand til å møte de fleste utfordringer.

«Hvis» er det viktige ordet her.

Optimist? Kanskje.

Pessimismen antar at vi fortsetter som før, men, som historien viser, har vi vist oss ganske kapable til å forandre måten vi tenker og handler på. Også der er vi på vei i riktig retning: En undersøkelse gjort av PEW Research Centre i 2015 viser at to tredjedeler av verdens befolkning er enig i at vi er nødt til å gjennomføre drastiske politiske tiltak og endringer i forbruk og livsstil for å redde miljøet.

Kilder: Pew Research Centre 2015 Report: Global Concern About Climate Change, Stephen Pinker: The Better Angels of Our Nature - Why Violence has Declined, Matt Ridley: The Rational Optimist, Bloomberg New Energy Outlook 2016, Tim Jackson: Prosperity Without Growth 29

30

BARN PÅ LAG MED NATUREN Tre femåringer forteller hva de egentlig mener om framtida og kloden vi gir dem. Og de er ikke særlig imponerte.

Tekst: Susanne Fernløf Arntzen

Foto: Helene Fjeldstad / @gypseahelene

31

Søppel og forurensning til lands og til vanns. Disse utfordringene krever en forandring fra menneskenes side. Putsj besøkte en barnehage for å høre hva framtidens befolkning tenker om søppelforurensning, og hvilke løsninger de har på utfordringene det fører med seg.

Hva liker du å spise?

Når Thale (5), Mikkel (5) og Tuva (5) blir spurt om hva yndlingsmaten deres er, lyder svarene; pannekaker, vafler og taco! Deretter viser vi fram et bilde av en sjøfugl og en hval, og spør hva de tror fuglen liker å spise.

– Å, en fugl! Jeg tror den liker å spise brød.. og fisk, sier Mikkel. Barna får deretter se et bilde av en død fugl. Magen på fuglen er åpnet slik at man kan se både innholdet og dødsårsaken: Fuglen er full av plast.

Thal

e

Tror dere den liker å spise plasten?

– Spiste den plasten? Nei! Hvorfor har den gjort det da? utbryter Tuva. Vi spør hvorfor de tror fuglen spiste søppel, når de egentlig liker fisk og a­ nnen sjømat best. Barna mener at fuglen sikkert trodde søppelet var fisk. Da forklarer vi at det er noen mennesker som kaster søppel i havet, enten med eller uten vilje, og at da skjer det dårlige ting. For eksempel lider flere dyr samme skjebne som fuglen på bildet.

– Det er slemt å kaste søppel i havet. Da kan man dø, og fuglene og fiskene kan dø av det. De som kaster søppel er slemme mennesker, sier de. Deretter viser vi fram et bilde av en hval som også døde etter å ha spist plast, som ble funnet ved kysten av Norge. Konklusjonen er: Det er farlig å spise søppel. Det hender også at fisk som har spist plast havner på matbordet til mennesker.

Søppel er dumt Barna er glade i å gå tur i naturen, og barnehagen er ofte på utflukter.

Da de fikk se to forskjellige bilder av naturområder med og uten søppel­ forurensning, var det enighet om hvilket som var finest.

– Det er såå fint! er reaksjonen på bildet uten søppel. Her ville de helst gått på tur. Mikkel kommenterer også at han liker å se ekorn i skogen. Så v­ iser vi det andre bildet, der bakken nesten ikke kan skimtes under all søpla.

el k k i M

Hva syns dere om søppel i naturen?

– Det er litt vondt å tråkke på den plasten, sier Mikkel, og Thale og Tuva er enige i at bildet av den søppelbefengte skogen ikke er særlig innbydende.

– Fuglene kan spise søppelet og bli død. Søppel dreper naturen. Men der kunne man plukket ting og laget ting av det.

Men søppelet kommer fra et sted, og mennesker produserer søppel hver dag.

Hvordan kan vi lage mindre søppel da?

– Man kan kaste det i søppelkassa, begynner Thale før hun avbryter seg selv og sier; nei, for da havner det i naturen. Etter å ha tenkt seg om foreslår hun at man kan droppe konvolutten når man sender post, fordi det er unød­ vendig å bare kaste den etterpå.

– Kan man ikke bare sende kortet? Papiret som er rundt er jo bare søppel, spør Thale. Barna kommer til slutt med oppfordringen: – Ikke kjøp så masse, for da kan det bli masse søppel.

32

Tuva

Hva kan vi gjøre med all søpla som allerede er i naturen?

– Mennesker kan faktisk gjøre sånn atte det ikke skjer! Vi kan svømme i d ­ ypet og plukke opp alt, begynner Tuva, før Mikkel fortsetter. – Hallo! Hvis man er helt under vann, helt, helt under vann, og man ser søppel helt på d ­ ypet, da kan man jo bare svømme og hente det, svømme opp igjen og ta det på land.

Og hvis det var mer kan vi bare svømme ned og opp, ned og opp.

– Vi kan lage sånn sperregreie sånn at man ikke kan kaste søppel der, og lage et forbudt-skilt, foreslår Tuva. De legger til at man kan bruke flasker på nytt bare man skyller dem.

Barna liker tanken på alt man kan lage og redesigne av det rare som blir skylt opp på en strand. Men mennesker må ta bedre vare på dyrene og naturen.

Gjengen avslutter med en klar oppfordring: – Kan dere være så snill å stoppe å kaste søppel i naturen? Dyr hjelper oss til å lage naturen, og vi er nødt til å redde dyra! Redd myra! Ikke kast søppel i naturen, da er dere slemme mot naturen.

«Hvis man er helt under vann, helt, helt under vann, og man ser søppel helt på dypet, da kan man jo bare svømme og hente det.»

33

FRAMTIDEN I NYE HENDER Hun har tro på en samlet miljøbevegelse, og at det er viktig å knytte klimakampen til det nære.

Anja Bakken Riise er klar for å lede Framtiden.

Tekst: Marte Rømoen Foto: Renate Madsen

Framtiden i våre hender har endret grep. Anja Bakken Riise begynte i høst som ny leder for organisasjonen, og forlot med det sin stilling som byrådssekretær for Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg. Bakken R ­ iise har tidligere jobbet som politisk rådgiver i Framtiden i våre hender, men skal nå holde i tøylene. Og 30-åringen fra Tromsø har mange planer for ­organisasjonens framtid.

Hvilke mål har du for din tid som leder i FIVH? Mitt mål er at vi skal bygge den største og sterkeste folkelige miljø­­ bevegelsen Norge har sett! Jeg opplever et voksende miljøengasjement i befolkningen, det ser vi for eksempel nå når det er flertall i befolkningen for å verne ­Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Samtidig er politikerne bakpå, derfor trenger vi mer enn noensinne å få folkene til å organisere seg gjennom miljøorganisasjonene, sånn at vi samlet kan få større gjennomslag i klima- og miljøpolitikken.

Hvordan vil du si FIVHs miljøkamp skiller seg fra NUs? Jeg tenker vi kjemper for det samme, og at vi stadig oftere bruker en del av de samme virkemidlene. Jeg ser at vi begge får vi folk med gjennom ­praktiske aktiviteter som sykkelmekking og klesbyttemarkeder. NU jobber mer med klassisk naturvern, og dere er vel best i Norge på kreative aksjoner og sivil ulydighet. Jeg tenker generelt vi har mye å lære av dere, og evnen til å engasjere folk, men jeg tenker oftere på oss som like enn ulike.

Hvorfor er det så vanskelig å bry seg om framtida?

For de fleste av oss er det enklere å forholde seg til det som skjer i dag, ikke det som skjer i morgen, og i hvert fall ikke 20 år frem i tid. Med politikere som bare tenker 4 år av gangen og hvordan de kan vinne neste valg, blir ­politikken vår veldig kortsiktig. Derfor tror jeg det er viktig å knytte klima­ kampen til det nære, til det som skjer rundt oss her og nå.

Hvordan kan man få folk til å engasjere seg for miljøet?

Jeg tror vi i miljøbevegelsen kan bli enda flinkere til å vise folk at det er mulig å redde verden, hvis vi bare jobber sammen. Og ikke minst – dra klima­ kampen hjem, her, nå. Klima er ikke en abstrakt, fjern greie som handler om 34

andel CO2-utslipp og kvoter, det handler om bønder på Vestlandet som mister hele avlingen sin på grunn av regn, at 2/3 av Bangladesh plutselig står under vann, at skogbranner herjer i Europa – det handler om mennesker, om hvordan vi skal kunne leve trygge og rettferdige liv, i dag, i morgen og for all mulig framtid.

Hva kan et enkeltmenneske gjøre?

Du kan gjøre noen valg for deg selv i hverdagen for å leve mer miljøvennlig – om det er å sykle mer, ta tog fremfor å fly eller spise mindre kjøtt, og så bør du stemme på et parti som tar klima på alvor og melde deg inn i en miljø­ organisasjon. Hvis alle gjør litt, og støtter opp om organisasjoner og partier som kan få på plass de store, strukturelle endringene, så klarer vi dette!

Hvordan tror du norsk miljøpolitikk ser ut om ti år?

Jeg tror vi har kommet milevis fra der vi er i dag. Oljepolitikken er helt endra – det vil handle om hvordan å utfase næringa på en best mulig måte, og å bli best i verden på teknologiutvikling innen fornybar energi. Transportsektoren jobber på spreng for å bli hel-elektifisert, for de som ikke gjør det, havner bakpå. Oljefondet er ute av olje, og alle biblioteker har opprettet utlåns­ ordninger for verktøy, sportsutstyr og andre ting man egentlig ikke trenger å eie selv.

Hva er det villeste du har gjort for miljøet?

Godt spørsmål! En av de mest uforutsigbare tingene var da jeg studerte i Durban i Sør-Afrika, og vi jobbet for et grønnere universitet. Vi arrangerte strømsparekonkurranse for alle studenthjemmene på campus, og skulle avslutte hele greia med en svær kåring med fest og konserter. Vi hadde orga masse for å få det på plass, så kom festkvelden, og da gikk, passende nok, strømmen. I hele området. Vi venta og håpet på at den skulle komme på igjen, i Sør-Afrika er jo dette en sikkerhetsgreie også, folk blir redde for å komme når det er helt mørkt. Men vi hadde ikke noe valg, så vi gikk til innkjøp av ca. en million telys, vi fikk musikerne til å spille akustisk, og prøvde å gjøre det beste ut av det. Egentlig ble det en mye bedre kveld enn det vi kunne ha sett for oss.

35

MARCUS THRANE

AKTIVISTPLUKK

I 1851 gjorde du deg fortjent en fengselsplass hvis du ba om allmenn stemmerett og ytringsfrihet.

Tekst: Marte Rømoen Foto: Nasjonalbiblioteket

I år er det 200-årsjubileum for Marcus Thranes fødsel, han som regnes som personen bak den første politiske massebevegelse i Norge. Thrane­ bevegelsen kjempet for allmenn stemmerett, også for arbeiderklassen, noe som var lang forut for sin tid. Det var faktisk så banebrytende at Thrane ble fengslet for å kreve det.

Thrane ble født i Oslo i 1817. Etter endt skolegang ved gymnaset i 1840, som tok lengre tid fordi han i en periode hoppet av, flyttet han til ­Lillehammer. Her startet han privatskole, og møtte kona Josefine. Etter et kort opphold i Åsgårdstrand dro de med barna til Drammen i 1848, hvor Thrane fikk jobb som redaktør i Drammens Adresse. Det var her han ­begynte sitt politiske virke.

Den radikale redaktøren I det store revolusjonsåret 1848 begynte Thrane i Drammens Adresse. Han ble svært påvirket av stemningen i Europa, spesielt februar­revolusjonen i Frankrike. Hans redaktørvirke ble sett på som veldig ­radikalt, da han i avisen støttet kravene om allmenn stemmerett, ytringsfrihet og sosiale reformer for å hjelpe den nye arbeiderklassen ut av fattigdom. ­Allerede fra nyttår 1849 ble han oppsagt på grunn abonnentenes misnøye med Thranes ideer.

Thrane var imidlertid ikke ferdig med ideene han hadde skrevet om i avisen. Han startet derfor Drammens Arbeiderforening, hvor man ­arbeidet for de politiske reformene han hadde vist støtte til i avisen. Kort tid ­etter stiftet han også Christiania Arbeiderforening, og sammen utga de ­Arbeider-Foreningenes Blad, som ble sett som det viktigste tiltaket for å nå målet om politisk reform. Arbeiderklassen vokste på denne tiden i stor fart, og som en «ny klasse» i samfunnet hadde de få rettigheter. De var imidlertid mange flere personer enn i de øvre klassene, og flere begynte å tenke at folket skulle bestemme mer. Overtall ville da bety overlegenhet.

Stadig flere arbeiderforeninger vokste opp rundt om i landet, og i en ­forrykende fart. Thranebevegelsen rakk i løpet av to år å nå cirka 30 000 mennesker, fordelt på omkring 300 lokalforeninger. Det var flest småbrukere, mens i byene var det særlig håndverkere og arbeidere som sluttet seg til. Bevegelsen, spesielt Thrane, ble overvåket av myndighetene på grunn av at inspirasjonen kom fra februarrevolusjonen, som etter hvert hadde blitt svært voldelig. Thranebevegelsen ble sett på som en del av den revolusjonære ånden som herjet i Europa, mens dens egentlig mål var reformer for å forbedre arbeidernes rettigheter.

36

Krav og kriminalisering Den 19. mai 1850 leverte arbeiderforeningene en politisk oppfordring i form av en petisjon med nesten 13 000 underskrifter til Kong Oscar 1. Thrane og store deler av bevegelsen var egentlig mer radikale enn ­petisjonen, og hadde derfor moderert den for større sjanser for enighet.

Petisjonen krevde blant annet allmenn stemmerett, reform av allmue­skolen og bedring av husmennenes kår. Noen måneder etter leverte kongen på oppfordring fra regjeringen negativt svar, på grunnlag av at de mente kravene ikke var berettigede.

Kort tid etter landsmøtet i 1851 hadde myndighetene fått nok av arbeider­ foreningene, og Thrane ble fengslet sammen med flere medlemmer. Dette var fordi det var rykter om at det ble diskutert og vedtatt revolusjon på landsmøtet, noe som viste seg å ikke stemme. På tross av dette ble flere medlemmer dømt i 1854, og Thrane fikk fire år på tukthus. Mens han satt fengslet fortsatte Josefine kampen med Arbeider-Foreningens Blad, og ble med det Norges første kvinnelige redaktør.

Thrane skrev en del tekster til bladet mens han satt inne, men det ble stadig færre som leste dem. Myndighetene hadde slått så hardt ned på Thranebevegelsen at folk ikke turte vise sin støtte, og med lederne i ­fengsel var det ingen til å vise vei. Da Thrane kom ut av fengsel i 1858 forsøkte han å gi bevegelsen nytt liv, men det var ikke mulig. Kampånden var død.

Etter Josefines død i 1862 utvandret han til Amerika, der han stiftet flere tidsskrift, og viste støtte til venstresida, men han ble ikke del av noen ny masse­bevegelse. I 1882-83 var han tilbake i Europa, og her ble hans verste ­antagelser bekreftet: Det var verken tid eller sted for en ny politisk ­bevegelse, og i hvert fall ikke med ham. Han dro skuffet tilbake til USA, og levde et stille liv til sin død i 1890.

LEONARDO DICAPRIO Allerede for 20 år siden ville skuespilleren Leonardo DiCaprio vekke verden og advare mot at vi er i ferd med å ødelegge miljøet. I dag er han en av verdens mest profilerte miljøforkjempere.

Tekst: Guro Foto:

Aasaaren Leonardo DiCaprio Foundation

I 1998 grunnla DiCaprio stiftelsen «Leonardo Dicaprio Foundation» som støtter prosjekter og initiativer som jobber for en bærekraftig f­ remtid. Siden da har DiCaprio bygget relasjoner med noen av verdens store ledere og tenkere på planeten, og strategisk jobbet for å øke folks ­bevissthet rundt miljøproblemene vi står overfor.

Han har kontinuerlig engasjert seg og kjempet mot de største miljø­ problemene vi står overfor. Problemene han har jobbet mest med er klima­ endringer, tilgang til rent vann, katastrofehjelp, beskyttelse av biologisk mangfold, og bevaring av havområder.

Film som virkemiddel DiCaprios engasjement har resultert i en rekke dokumentarer og spille­ filmer hvor miljøproblemer står i sentrum for handlingen. Den siste doku­ ment­aren han ga ut var «Før syndefloden», som handler om hvordan klima­ endringer påvirker miljøet vårt og hva vi kan gjøre med det. Filmen ble publisert gratis på National Geographics YouTube-kanal. Poenget med spillefilmene og dokumentarene hans er ikke å tjene penger på dem, men å spre informasjon og opplyse folk.

Vegetarkjøtt Skuespilleren er heller ikke redd for å kritisere næringer som skader ­miljøet. I oktober investerte han i nykommeren på matmarkedet, det ­California baserte selskapet «Beyond Meat». De produserer plantebaserte

burgere som både ser ut som og stekes akkurat som en vanlig kjøttburger.

Produktet er allerede tatt inn som vare i flere tusen butikker i USA. DiCaprio sa da i en pressemelding: – Kjøttproduksjon er en av de største bidragsyterne til karbonutslipp. Et skifte fra animalsk kjøtt til et plantebasert kjøtt, slik som Beyond Meat, er et av de viktigste grepene man kan ta for å redusere egen påvirkning på klimaet.

Bred innflytelse I tillegg til dette bidrar også DiCaprio i en rekke andre organisasjoner som arbeider med klima. Han sitter blant annet i styret til Natural Resources Defense Council (NRDC), som jobber med å beskytte og bevare jordens ressurser; dyrevernorganisasjonen The International Fund for Animal ­Welfare (IFAW); og Global Green USA, en ideell organisasjon som jobber med smarte løsninger på fremtidens klimaproblemer.

DiCaprio bruker også sin innflytelse som skuespiller for å rette fokus mot klimaproblemer. Da han fikk sin etterspurte Oscarstatuett i 2016 brukte han takketalen til å snakke om klimaendringer. DiCaprio oppfordret til å avvise grådige politikere, og heller støtte ledere som er villige til å ta opp kampen for klimaet.

37

LES OM AKSJONENE SOM

ENDRET NORSK MILJØKAMP Natur og Ungdom fyller 50 år i 2017!

Forfatter og journalist Ingrid Røise Kielland har ­ skrevet boka Natur og ­Ungdom: Aksjonene som endret norsk miljøkamp.

Den forteller historien om Natur og Ungdoms 50 ­første år, skildret gjennom fem store aksjoner organ­ isasjonen har gjennomført – én fra hvert tiår.

Boka er utgitt av ­Cappelen Damm, og er til­gjengelig i bokhandler og på ­nettbutikk.nu.no Veil. pris kr 349.- NU-pris kr 299.-

NU-PRIS: 299,-

NUSIDENE

INGRIDS TALE:

IT’S ­P ERSONAL! Når jeg skriver dette har jeg akkurat har gått ut fra Oslo Tingrett. I nesten to uker har jeg representert Natur og Ungdom i norgeshistoriens første klimarettssak.

I to uker har verdens øyne vært rettet mot NU og mot rettsaken. ­Klimasøksmålet er allerede historisk.

I grunnlovens §112 slås det fast at myndighetene har en plikt til å sikre et levelig miljø for oss som lever i dag og de som kommer etter. Vi mener at staten bryter miljøparagrafen ved å dele ut nye oljelisenser i sårbare havområder, lengre nord enn noen gang tidligere.

Ungdommens stemme I femti år har Natur og Ungdom eksistert og gitt ungdom over hele landet en stemme i miljødebatten. Oljealderen i Norge har vart nesten like lenge. I løpet av den tida NU har eksistert har miljøproblemene i verden vokst. Klimaendringene blir stadig mer alvorlige og det er vi, ungdommene, som må leve med konsekvensene.

Det haster med å løse klimaproblemet. Heldigvis vet vi hva som må gjøres.

Vi er nødt til å redusere utslippene våre – og det raskt! Vi har allerede f­unnet mer olje, kull og gass enn vi har råd til å brenne og fortsatt klare å nå klima­ målene. Det gir ikke mening å lete etter mer. Dette er selve kjernen i klima­ søksmålet. Det er en ubehagelig sannhet for oljelandet Norge, men det er den harde sannheten.

vår framtid. Vi skal tale dem midt i mot. Vi skal møte dem med steinharde argumenter og vi skal møte dem med følelser. For når staten legger opp til å knuse klimamålene og koke kloden, så er det personlig.

Bekymra optimist Framtida er usikker. Det er mye som står på spill. Jeg er bekymra for om politikerne klarer å ta ansvaret for å sikre en trygg framtid for oss som er unge i dag, våre barn og våre barnebarn på alvor. Jeg er bekymra for om de vil handle før det er for seint.

Men jeg er også optimistisk. Jeg har troa på hva Natur og Ungdom kan få til og på hva en voksende miljøbevegelse over hele verden kan oppnå ­sammen. Og jeg har tro på at gode argumenter vinner fram.

NU for alltid Når dette magasinet kommer fram til deg så er det ikke lenge til NUs landsmøte. På landsmøtet er det på tide at jeg takker for meg som leder i Natur og ­Ungdom og sender oppgaven videre. Det har vært et enormt privilegium å få lov til å lede NU, og jeg vil takke dere for noen fantastiske år.

Samtidig vil jeg gi dere en oppfordring: Ikke gi dere! Aldri har det vært så mye bruk for Natur og Ungdom som nå. Norge trenger ungdommer som presser på for bedre miljøpolitikk. På samme måte trenger resten av verden organisasjoner som NU, som kan vise vei og være en inspirasjon for hva som er mulig å få til, til tross for alderen vår. I 50 år har vi vært nettopp denne inspirasjonen og kraften, og jeg er sikker på at NU vil fortsette å bli enda viktigere de neste 50.

Takk for meg!

Jeg er stolt av å representere en organisasjon som sier det som det er.

Som ikke legger noe imellom, og som taler Norges mektigste midt imot. Vi kan ikke akseptere at gamle menn i dress og oljelobbyister får ødelegge

Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom 39

NUSIDENE

MILJØVENLEGE STUDENTAR I OLJEHUVEDSTADEN

Lurer du på korleis det er å vera med i eit student­lag?

Jasmin Alimari frå Naturvernstudentane i Stavanger fortel.

Ingrid Mikalsen fremst i bildet på sommerleir i Lofoten 2017.

MILJØVERNEREN Navn: Ingrid Mikalsen Alder: 15 år Lokallag: Bø

40

Hvorfor engasjerte du deg i NU? Jeg har alltid vært opptatt av klima og miljø. Som liten var jeg veldig fortvilet over hva som ­skjedde, men jeg følte at jeg ikke kunne gjøre noen f­ orskjell.

Men etter å ha blitt medlem i NU føler jeg at jeg faktisk kan være med på å bidra til noe.

Hvilken miljøsak synes du er viktigst?

Jeg er veldig opptatt av å ta vare på havet.

Havet er en stor ressurs og kommer til å bli enda ­viktigere i framtiden. Derfor kan vi ikke fortsette med å forurense det, blant annet med plast. Jeg synes det er helt forkastelig at vi skal bore etter olje i et av verdens største gyteplasser for fiske!

Det er fortsatt mye vi ikke vet om havet, så forskning på havet er noe jeg er veldig interessert i.

Hva er det beste med å være med i lokallag?

Det beste med å være med i et lokallag er at jeg endelig føler at jeg kan gjøre noe i kampen om miljøet. Da jeg var yngre så jeg opp til de som gjorde noe for å bedre klimaendringene, og nå kan jeg også gjøre noe. Det er veldig fint å være med likesinnede i tillegg til at det er veldig sosialt!

Hva er ditt favoritt-NU-minne?

Det må være fra sommerleiren i Lofoten. Det var helt fantastisk!

Eg sit for augeblikket og skriv i ei Raudekross-hytte ein plass i Bjerkreim kommune. Eg er på Naturvernstudentanes årlege hyttetur saman med Spire Stavanger, og det har framleis ikkje gått opp for meg at rundt 30 personar var villige til å gå ifrå sivilisasjonen for ei heil helg med oss for å lære meir om oss, klimasøksmålet, Nord-Sør problematikken og mange andre ­aktuelle miljøsaker.

vore rekordmange som søkte på dei human-etiske studiane og for­holds­ vis svært få som har søkt seg inn på petroleumsstudiar. NU-­lokallaget og oss i studentlaget har dessutan hatt ekstremt mange vervingar i r­ egionen.

I tillegg til alt dette so har den grøne lista til student­ parlamentet, EnvironmentaList, vunne i student­ valet på Universitet i Stavanger! Alt tyder på ein stor auke i miljømedvitet og miljø­engasjementet i regionen.

Skal eg forresten fortelja deg ei hemmelegheit?

Det å drive med studentlag i oljehovudstaden har, som alt anna på kloden, sine gode og sine vanskar.

Ei utfordring kan vera menneskje sine negative haldningar og assosiasjonar til oss. I ein region som lenge har vore avhengig av petroleumsindustrien, kan nokon sjå på

Grøne Stavanger Det viser seg at dårlege tider for oljeindustrien i oljehovudstaden Stavanger tilsvarar gode tider for miljørørsla. Kun det siste året har det

oss som nokon som vil ta i frå folk jobbane deira. Men det blir stadig færre som tenkjer dette — me har for eksempel mange i i student­ laget som studerer eller jobbar med petroleums­teknologi, og dei er med på å styrke kunnskapen vår om diverse saker.

Miljøforkjempar mot straumen Det som derimot er flott med miljø­ engasjement i Stavanger er arenaen den gir deg til å bli kjent med andre engasjerte menneske - anten dei kjem frå andre plassar i Noreg eller andre plassar i verda. Måten ein blir samansveisa med dei ein finn som er like miljøengasjerte som seg sjølv på er umogeleg å setja ord på. I til­legg får ein utveksle tidlegare ­erfaringar frå miljøvernorganisasjonar i Noreg

eller utlandet, kunnskap som kjem frå dei ulike studiane ein går på eller berre kloke idear og eit brennande engasjement.

Det er utfordrande å vera miljø­ forkjempar i denne regionen, men det har blitt mykje lettare dei siste åra og det er også ekstra givande å sjå resultata og forbetringar når ein har måtte jobbe litt ekstra hardt.

Er du, eller kjem du til å vera, ein student og vurderer å begynne i ­ eit studentlag? Det finst faktisk per dags dato totalt ni studentlag som er spreidd rundt om i landet. Det er nærast garantert eit studentlag i byen din - og viss ikkje, kan du jo alltids starte eit opp!

DYSTOPISKE JULETRÆR På 80-tallet var man svært bekymret for juletrærnes helse, og aksjonerte for grønne juletrær også i framtida.

Tekst: Marte Rømoen Foto: Natur og Ungdoms arkiv

«Framtidas juletrær?» lyder overskriften i en artikkel fra Rana Blad i 1987. Saken omhandler lokallaget Rana Natur og Ungdom som i førjulsstyret gjennomførte en aksjon med nålløse grantrær, for å vise hva sur nedbør og forurensning gjør med barskogen.

Svovelrik sur nedbør førte til omfattende ødeleggelser av skog i Mellom-Europa på 80-tallet, og man fryktet at det samme ville skje i Norge. Anlegget på Mo slapp årlig ut 3 000 tonn med svoveldioksid, som er en fargeløs, vannløselig gass. Dermed kan den ende opp som sur ned­ bør, men driften mente at det meste av forurensingen ble sendt til Sverige for å brytes ned.

Ser ikke skogen for bare juletrær - Hjelp! Om få år må kanskje julen avlyses fordi vi mangler grønne juletrær, skal medlemmene av lokallaget ha sagt til avisen. De pekte også på viktigheten av å kunne fortsette å synge tradisjonssangen «Du grønne, glitrende tre, goddag» i årene fremover.

Den norske staten solgte seg ut i 1988, og verket ble delt opp i flere private bedrifter.

Det er derfor vanskelig å si noe om driften faktisk reduserte egen forurensning. Ifølge miljø­ status forsatte nedgangenen i skogens vitalitet utover 90-tallet. Etter dette bedret imidlerid ­forholdene seg, slik at det forble innenfor skogens tålegrense. Mye av grunnen til dette er en nedgang i sur nedbør, fordi man har utviklet bedre metoder for nedbrytning av forurensende gasser. Norsk skog har de siste årene hatt en stabil helse, og juletrærne overlevde likevel.

41

LØYSNINGA PÅ ALLE VÅRE

PROBLEM Dette kåseriet kan eg sikkert skrive ferdig i morgon.

Tekst: Thor Due

Framtida er eit stort og spanande land. I landet Framtida kan ein laste ned all kunnskap i heile verda rett til hovudet, og så flyg ein rundt i små private ufoar. Det er landet der maskiner lagar trerettars fransk middag berre ein trykkjer på ein ­ knapp. Om du er heldig kan han til og med lage fiskegrateng. Framtida er eit land med luksus.

Ei framtidig løysing Ikkje berre er Framtida landet der alt er enklare, men det er også der alt hender. Framtida er nemleg staden der alle tidsfristar finst. Du veit, den avgjerande prøva i matte, den innleveringsoppgåva i norsk, eller det kåseriet som du skulle skrive for det der miljømagasinet.

I det litterære meisterverket «Mikkel Rev» møter vi karakteren Månen. Ein dag får Månen eit kjærleiksbrev frå Mikkel Rev. Månen reagerer ved å vidaresende brevet til Afrika.

42

Foto: Marte Rømoen

Det er viktig å lære av litteraturen.

På same måte som Månen s­ ender problemet til Afrika, sender eg problemet til Framtida. Eg må rydde rommet? Det kan nokon i Framtida gjere. Du seier eg må levere kåseriet mitt innan deadline? Jaja, slapp av, det blir gjort i Framtida!

Då eg enno var ung og uskul­ dig, sa lærarane til meg at eg ikkje kunne tenke slik. Dei sa at det ville få ­ konsekvensar å utsette alt. Eg sa at det ikkje gjorde noko. Konse­ kvensane kunne eg ta i Framtida, sa eg. Eg gjekk ut av vidaregående med nedsatt karakter i orden.

Alle vegar fører til…

No lurer du kanskje på korleis ein kan komme seg til dette ­ mytiske landet der alle problem får si løysning. Det finst fleire vegar til Framtida. Dei fleste er ganske langsame, men det finst snarvegar. Ein av dei er internett. Du set deg ned

i stolen og tenkjer at leggjetid er langt inn i Framtida. Så går du inn på ­internett, og vipps, så er klokka blitt halv to og du innser at du er komen langt og lenger enn langt inn i det spanande landet.

Det finst nokre merkelege reglar i Framtida. Ein av dei er at det som i går var i Framtida, er blitt flytta til landet Notida. Notida er eit litt vanske­legare land. Der må du nemleg konfrontere og løyse problem. Ei løysing er å gjere som nemnd over, og berre gje dei vidare til Framtida.

Ei anna løysing er å leggje seg ned i senga og grine til alle problema i landet Notida blir leie og flyttar til landet Fortida.

Vi kan ikkje gjere alt, heller Sjølv om eg og dagens regjering er ueinige i mykje, så er vi i alle fall samstemde når det kjem til framtids­ politikk. Både eg og styresmaktene tenkjer at Framtida er ein fin stad å

gjere ting.

– Skal vi ikkje ta dessa klima­ tiltaka no, da? seier miljørørsla til ­regjeringa.

– Jada, det er klart det skal gjerast, svarar regjeringa. – I Framtida, altså.

– Kvifor ikkje her og no? spør ­miljørørsla.

– Det kjenst liksom ikkje heilt rett å gjere slikt i Notida, svarar ­regjeringa.

– Dessutan er Framtida eit særs stort og spanande land.

– Men Parisavtalen?

– Parisavtalen seier at alle land skal bidra, også landet Framtida. Då kan ein ikkje forvente at Noreg og Notida skal gjere alt, avsluttar regjeringa.

Eg er jo einig. Kvifor skal vi frårøve Framtida alle dei gode opp­ levingane? Dersom eg gjer alt det eg burde gjere i Notida, kva skal eg då gjere i morgon? Eller enda verre: Dersom regjering og næringsliv gjer det dei burde gjere no, altså ­følgje

VEGANSKE OG GLUTENFRIE PEPPERKAKER Lag pepperkaker som flere kan spise!

125 g sirup 150 g vegansk smør, som Berit Nordstrand Rapskokos 125 g sukker 1 ss knuste linfrø 2 ss vann ½ ts pepper miljøfaglege råd, kva skal eg ta meg til då? Heile livet mitt består jo i å klage på folk som ikkje er miljø­ venlege.

Framleis lenge att Akkurat no er eg i Notida. Og i ­Notida burde eg kanskje jobba litt på den matteoppgåva mi? Eller nei, det kan eg gjere i Framtida. I landet Framtida skal eg òg ta opp­ vasken, og kanskje støvsuge litt.

Men ikkje no. No skal eg jo skrive kåseri. Nei, forresten, eg kan skrive ­kåseriet i Framtida. No skal eg sitje i eit par timar og sjå på videoar av morosame folk på internett. Det er jo leeeeeeeeenge att til deadline.

½ ts nellik ¼ ts ingefær 1 ts natron 300 g glutenfritt mel, som Toro glutenfri fin kakemiks

1. Knuste linfrø blandes med vann og settes til side.

Dette blir «linfrøegg».

2. Sirup og margarin smeltes over svak varme.

3. Sukker tilsettes i sirup/margarin, og når det har smeltet blandes linfrøegget inn.

4. Bland krydderet i melet, og tilsett dette.

5. Deigen settes så kaldt natta over.

6. Stek evt. en pepperkakeprøve for å se om ­

deigen er passe.

7. Bruk mer mel hvis deigen er for klissete, og enda mer til hus.

8. Stekes ved 175 grader i cirka 8-10 minutter midt i ovnen. Kakene er veldig lyse, så ikke stek for lenge.

43

PUTSJQUIZEN Quizmaster: Jørgen

5

BØKER OM FREM­TIDEN DU KAN LESE I ROMJULA

Juleroen har senket seg, skolen er over for i år, og du kan endelig meske deg i Netflix og varm sjokolade.

Hvorfor ikke ta med deg en dommedagsprofeti inn i vinter­mørket? Her er en liste over fem bøker du kan lese mens det knirker i peisen.

Næss Karlsen

TING SER DÅRLIG UT 1. Hvor mye av verdens dyreliv er borte innen 2020, ifølge WWF? 2. Når har vi sannsynligvis isfrie sommere i Arktis?

3. Ca. hvor lenge er det til vi har nådd karbonbudsjettet for to graders oppvarming med dagens utslippstempo?

Tekst: Marija Cabuskina

4. Når vil Goliat-plattformen i Barentshavet bli lønnsom?

5. Når anslår man det vil være mer plast enn fisk i havet?

FJRAMTIDSFJERNSYNET 6. Hvilken film førte til at NASA satt munnkurv på sine egne

forskere og forbød dem fra å uttale seg om filmen?

7. Hva heter spillserien satt i en dystopisk fremtid basert på frykten for atomkrig i USA under den kalde krigen?

8. I Tilbake til fremtiden 2, hvilken dato i fremtiden reiser Doc og

Marty til?

9. Nær slutten av Planet of the Apes (1968) oppdager Taylor og Nova et objekt som endrer filmens plot, en såkalt plot twist Hva? 10. Hva heter byen handlingen i TV-serien Futurama hovedsakelig foregår i?

ALT KAN SKJE 11. Hva heter rap-kollektivet ledet av Tyler, The Creator, med blant annet Earl Sweatshirt og Frank Ocean?

12. Hva het franskmannen som i det 16. århundre visstnok forutså mye av framtida i verket Les Propheties?

13. Hvilket fylke kaller seg selv framtidsfylket?

14. Hvor startet kunstretningen futurismen tidlig i det tyvende århundre?

15. Hvem hadde en hit i 2017 med sangen Mask off?

1. ca. 2/3, altså 66% 2. ca. 2040 3. ca. 19 år 4. Sann­synligvis aldri 5. ca 2050 6. The day after tomorrow 7. Fallout 8. 21. oktober 2015 9. Frihetsgudinnen 10. New New York 11. Odd Future 12. Nostradamus 13. Sogn og Fjordane 14. Italia 15. Future

FASIT: 44

Fremtiden for p­ essimistene Collapse: How ­Societies Choose to Fail or Succeed av Jared Diamond (2005) Dette er den ultimate katastrofe­ boka for miljøentusiaster. Diamond går historisk til verks og forteller om ni samfunn som har kollapset på grunn av overbefolkning som ledet til økologiske og samfunn­s­messige problemer. Visste du at folkemordet i Rwanda var knyttet til overbefolkning eller at samfunnet på Påskeøyne kunne ha overlevd hvis de reduserte forbruket sitt?

I tillegg til dømme­ dags­ profe­ tiene serverer den amerikanske evolusjons­ biologen tre suksess­ historier som illustrerer at det er mulig å etablere en balanse ­mellom mennesk­ ene og naturen ved å distribuere ressursene på en mer fornuftig måte. Diamond trekker ­ para­lleller mellom fortidens samfunn og verden i dag, og konkluderer med at vi er i ferd med å grave vår egen grav. Men fortvil ikke – ­allerede i tittelen uttrykker han et håp om at samfunn kan velge sin skjebne. ­Kanskje det ikke er for sent å snu?

Fremtiden for teknogudene Homo Deus: A Brief History of Tomorrow av Yuval Noah Harari (2017)

Fremtiden for romfarere

Fremtiden for optimistene

Miljøkriser, dårlig politisk styring, urettferdighet satt i system… Har vi havnet på en feil klode? Hvorfor ikke ditche jorda og dra til en a­ nnen ­planet, nærmere bestemt en av Saturns måner? Amanda R. Hendrix, doktor i planetologi, forsikrer leseren om at vi kan trives bedre på Titan enn på Elon Musks våte drøm, Mars, i og med at radioaktivitetsnivået er mye lavere. Titan har også grunnvann og kilder til billig energi.

I tillegg er tyngdekraften lavere enn på Jorda, noe som lar oss sveve over plantenes overflate.

Den nederlandske historikeren Rutger Bregman argumenterer for ­ tre fremtidsrettede ideer: g ­ratis penger (borgerlønn), 15-timers arbeids­uke og ingen landegrenser.

Ifølge ­Bregman har menneskeheten alltid vært inspirert av utopier, altså drømmer om en bedre verden, men akkurat nå er det som om vi har ­sluttet å drømme fordi vi tror at vi har «alt». Det er særlig venstresiden i politikken, mener han, som ikke makter å produsere mer forlokkende fremtidsvisjoner, mens høyresiden dundrer på med løfter om ingen ­ skatt og ingen statlig innblanding.

Det største problemet, mener for­ fatterne, er menneskenes frykt for det ukjente og manglende sam­ arbeid. De spekulerer i hvordan en eventuell kolonisasjon av Titan kunne utarte seg, tatt i betraktning nåværende politisk system og status for forskning, teknologi og kommunikasjon. Med tanke på alle forviklingene og risikoene knyttet til pro­sjektet, kan det tenkes at denne boka, paradoksalt nok, argument­ erer for å ta bedre vare på det vi har, nemlig Jorda.

Med eksempler på ulike forsknings­ prosjekter, politiske anekdoter og pilotprosjekter, argumenterer Bregman for at de tre forslagene hans kan bidra til å oppnå bedre folke­ helse og minske miljøbelastningen.

Det er tross alt oppsiktsvekkende at selv om produksjonskostnadene har gått ned, jobber vi fortsatt like mye som i 1980. Kanskje det er på tide å fordele både penger og arbeids­timer likere, ikke bare innen­ for ett lands grenser, men over hele kloden?

Beyond Earth: Our Path to a New Home in the Planets av Charles Wohlforth og Amanda R. Hendrix (2016)

Utopia for Realists: And How We Can Get There av Rutger Bregman (2017)

Fremtiden under vann

The Water Will Come: Rising Seas, Sinking Cities, and the Remaking of the Civilized World av Jeff Goodell (2017) Den amerikanske journalisten Jeff Goodell har reist til tolv land som er truet av oversvømmelse. Mens han skildrer de utrolige ingeniør­tekniske løsningene som holder vannet til­ bake, tegner han et dystert bilde av fremtiden hvor menneskenes iherdige arbeid vil komme til kort. Vi kan rett og slett ikke bygge v­ egger store nok for å slåss mot ekstrem­ vær, smelting av isbreene og ­ tsunami.

Det kan høres ut som en ­dysto­pisk ­thriller, men Goodells p ­ oeng ­handler mer om menneskenes mangl­ ende evne til å planlegge langsiktig. Han beskriver hvordan de tilvennes et høyere havnivå og kun fokuserer på løsninger som sikrer dem en trygg kortsiktig fremtid.

Vannet stiger så sakte at de rike blant oss kan alltid unnslippe katastrofen, men hva med de 145 millioner menneskene som bor ­ mindre enn 0,9 m.o.h.? Har de ­steder å flytte til når hele livsgrunnlaget deres blir ødelagt? Som amerikaner fokus­ erer Goodell på steder som Florida i USA, men historien han f­orteller, er relevant for alle.

I sin forrige bestselger, S ­apiens, fortalte ­ Harari om hvordan mennesker har oppnådd suksess ­ ved å samarbeide ved hjelp av myter og fortellinger. Denne g ­ angen snakker den israelske histori­ ­ keren om fremtiden. Hva skjer når ­menneskene overvinner døden, ­lager datamaskiner som forstår dem bedre enn de forstår seg selv og overlater styringen til ­ algoritmene er gjennomgående spørsmål i boka Antakelsene om fremtiden er basert på hvordan historien har utviklet seg til i dag. Teknologien har stadig endret seg fra å være med­ isinsk nødvendig, til å bli overflødige forbruksvarer. Slik plastisk kirurgi opprinnelig hjalp vansirede krigsofre å gli inn i samfunnet, har det blitt en luksusløsning for å se mer tiltrekk­ ende ut.

På samme måte kan genmod­ ifisering av fostre og direkte avlesning av hjernens aktivitet bli et vanlig valg. Med umiddelbar tilgang til tankene våre kan kunstig intelligens gi oss bedre innsikt i vår egen fysiske og psykiske rustning og hjelpe oss til å ta bedre valg. Den kan også erstatte demokratiet ved å kunne forutsi hvilke valg som er lurest for oss.

Hvor­dan kommer framtidens perfek­ sjonerte mennesker til å se på oss?

Kommer de til å forstå vår eksistens, vår kultur og våre fortellinger? Dette er noen av spørsmålene Harari be­ lyser med humor og spennende analogier i sin bok.

45

BESTILL EN SENTRALIST! Så står du der da, med lua i den ene hånda, og megafonen i den andre. Trenger du inspirasjon og hjelp til å drive lokallagsarbeidet videre? Lurer du på hvordan ditt lokallag kan få større ­gjennomslagskraft? Ønsker ditt lokallag mer informasjon om oljeboring, klima, aksjonsforberedning, miljøjournalistikk eller klimaforhandlinger? Vet du ikke helt hvordan regnskapet skal føres? Frykt ikke, du kan bestille en sentralist!

LES MER OG BESTILL PÅ NU.NO/BESTILL-EN-SENTRALIST

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

Samfunnets beste valg ANNONSE

Design: Form til fjells

ANNONSE

Utdanning for framtida

Vil du jobba med økologisk landbruk eller berekraftig samfunnsutvikling? Sogn Jordog Hagebruksskule gir deg kompetansen.

Her finn du eit jordnært og sterkt fagmiljø innan husdyr, grønsaker, frukt, foredling, garden som ressurs og mykje meir.

sjh.no

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO