PUTSJ #3/2025 Bak lukka dører

BAK LUKKA DØRER

NU-Kalender

Landsmøte

7.-11. januar

NU tipser:

Vårseminar om skog 8.-10. mai

Verveuker 9.-20. mars

Aktivistkurs i Tønsberg 20.-22. mars

Vårseminar Grønt Spatak 28.-31. mai

Sjekk ut https://dukkopp.no/nb/ for en oversikt over aktivisme og demonstrasjoner i nærheten av deg!

Aktivistkurs på Hamar 17.-19. april

Sommerleir 29. juni - 3. juli

#3/2025

Redaktør

Ylva Ullahammer Bordsenius ylvab@nu.no

Grafisk designer Jenny Løfsgaard

Forside

Hanna Nysæter

Skribenter

Tina Razafimandimby Våje, Lucas Wolff, Hulda Stenroos, Elisabeth Vatland, Mari

Kirsti Kaaen, Ingvill Mathild Torgersen, Mette Øinæs Habberstad, Agnes Lægreid, Eri Melhus, Johanna Leivestad, Julie Rødje, Oksana Nastasii, Morten Aakervik Hansen, Emma Pedersen, Ole Ravn, Sigrid Hoddevik Løsnegaard, Gaute Tollan, Sigrid Elise Høeg, Jon Holm Vassenden, Ada Amilia Skjensvold, Cari Anna Korshavn, Laura Vaagland, Oda Standal, Magnus Stenroos, Marie Verheule

Illustrasjon og fotografi

Vilde Hauge, Sigrid Brænden, Viktoria Aas, Magnus Rud, Oda Haflan, Sine Brox Nyvold, Denise Zimarev, Lovise Rannekleiv, Sunniva Pertz

Sandnes, Freia Contana Aasdalen, Jan Johannesen, Asle Øydvin

Midtsideplakat

Ingemund Skålnes/@jukselapp

Ansvarlig redaktør

Sigrid Hoddevik Losnegård sigridl@nu.no

Trykk

Asker Print AS

Opplag 7500

Annonser

Sollien Marketing / sollien@nu.no

Kontakt

Har du spørsmål eller tilbakemeldinger? putsj@nu.no

Typografi

Miso, Smuss Studio Obviously, OH no Type Co.

«PUTSJ» betyr et lite opprør! Vi skriver om aktivisme, naturvern, klima- og miljøpolitikk, kultur og samfunnsutvikling.

Liker du å skrive eller tegne? Bli med da, vel!

Putsj utgis tre til fire ganger året. Medlemskap Natur og Ungdom inkluderer abonnement, og koster 50,- første år, deretter 100,- årlig. Abonnement uten medlemskap koster 190/240 kroner årlig for privatperson/bedrift. Vil du abonnere? Skriv til medlem@nu.no eller send sms NU MEDLEM til 2002. Sms koster 50,-.

Putsj bak lukka dører

Tavla

Noen dører beskytter. Andre skjuler.

Bak lukka dører skjer avgjørelser som former verden. Politikere setter klimamål og legger handlingsplaner, utformer statsbudsjetter, og bestemmer fremtiden vår. Når vi får nok av alt det fæle som skjer “der ute”, lukker vi også våre egne dører.

I denne utgaven titter vi inn bak noen av dørene hvor makt utøves. Vi ser på militær- og boligpolitikk, hemmelighold og gjeldspolitikk.

Grønn finans, grønnvasking av selskaper og fiskeoppdrettsnæringen. Vi titter inn på Stortingskontoret med et portrettintervju av Norges yngste stortingsrepresentant.

Vi ser på hva folkepanelet i Norge har foreslått, og hva som skjedde på klimatoppmøtet i Belém. Dragshows under radaren og atomavfall. Hva er agroøkologi? Baksidene av Norgespris, radikalisering på do, studentopprør og generasjon Z. Oljelobbyen, urfolkskamp og myteknusing.

I 2025 ble vi konfrontert med hvor store endringer som kan skje fra én dag til en annen, uten folkets medbestemmelse. Skrotingen av oljefondets etikkråd har vært en viktig påminnelse om at vi må følge med, organisere oss og ansvarliggjøre.

Skulder ved skulder med sivilsamfunnet jobber Natur og Ungdom for å unngå at beslutningsprosesser som angår oss alle, foregår bak lukka dører. Åpenhet og medbestemmelsesrett er alltid verdt å kjempe for. Det gjør vi best samlet.

God lesning!

Ylva Ullahammer Bordsenius, redaktør ˮ LESERINNLEGG

“Jeg er en 77 år gammel mann som er NU-venn og mottar PUTSJ per post. Jeg har nettopp sett gjennom siste utgave av bladet og jeg kan ikke finne en adresse og en oppfordring for leserne til å komme med innspill og å uttrykke meninger. Jeg ser at dere oppfordrer til bidrag; skribenter, illustratører og fotografer. Men det er kortere innspill og meninger jeg viser til.

Ett innspill jeg ønsker å gjøre er at jeg reagerer på innstillingen i flere artikler som forutsetter at kapitalismen/markedsøkonomien ikke kan fungere. Selv deler jeg N&U’s miljøengasjement, men jeg stiller spørsmål til hva slags politisk/ økonomisk samfunn dere legger til grunn for å løse miljøutfordringene? At hverken vårt nåværende samfunn eller de fleste andre samfunn ikke gjør nok for å skape en bærekraftig klode er jeg selvfølgelig enig i.”

Kjære leser (77)

Tusen takk det verdifulle innspillet! Vi vil gjerne ha flere leserinnlegg, om alle slags tema. Brenner du inne med noe? Send innlegget ditt til putsj@nu.no!

Natur og Ungdoms grunnsyn tydeliggjør hva vi mener om økonomisk vekst og bærekraft. Her heter det at vi vil ha et samfunn som setter liv og natur foran økonomisk vekst, og at vi ønsker å forvalte naturressursene til fellesskapets beste, i dag og på lang sikt. For å kutte klimagassutslipp og ta vare på naturen, må vi også bruke mindre. Derfor bruker mange skribenter Putsj til å diskutere hvordan vi kan gjøre ting annerledes fra sånn det er i dag.

Ulike lesere har etterspurt større dypdykk i hva NUkontoret jobber med politisk. Dette skal vi jobbe med videre i de kommende utgavene!

̎ Putsj-redaksjonen har blitt spurt om vi kan ha mer intervjuer og faglig, nørdete info – men også mer om lokallagene! Vi har tatt notis og gjeninnført NUrge rundt. I denne utgaven intervjuer vi Frøya Sjursæther. Nørdete info – tja, det er litt overalt!

̎ En PUTSJ-leser har spurt om vi kan gjeninnføre sudoku: Consider it done!

̎ Ulike lesere har etterspurt større dypdykk i hva NU-kontoret jobber med politisk. Dette skal vi jobbe med videre i de kommende utgavene!

Vil du ha noe på trykk i bladet? Har du innspill til hva vi burde skrive om? Mail eller prat med oss!

LEDERS TALE

Som ung miljøaktivistar høyrer vi ofte: «Det er bra at du engasjera deg!». Denne setninga kjem gjerne etter ei lang og nedlatande forklaring om kvifor vi faktisk må hente opp meir olje og gass, sjølv om verda allereie står i brann. Heile setninga kunne like gjerne vore «Du er ung og radikal, du tek feil, men det er bra at du engasjera deg!».

Nye planar om motorvegar, oljeplattformar og gruvedrift på havbotnen blir kasta mot oss, frå ei regjering som plaprar i veg om “ei trygg framtid”. Kvar får politikarane våre desse ideane frå?

Vi veit at oppdrettsnæringa matar ministrane våre med nigiri-sushi og røykelaks for at dei skal få halde fram slik som i dag. Dersom regjeringa skulle krevje lukka anlegg for den norske oppdrettsnæringa, ville det vore dyrt for selskapa. Medan ministrane tygg denne seige laksen, tena næringa seg endå rikare på å kvele livet i norske fjordar med slam og drit frå opne oppdrettsmerder langs heile kysten vår.

Makta som ligg i desse pengane og lobbyorganisasjonane er stor. Men makt er ikkje berre noko man har eller får; makt er dynamisk –er man dyktig kan man skape makt frå botnen av. Endringar for det betre har alltid vore pressa fram av grasrotrørsler og aktivistar verda over. Desse endringane kjem når vi organisera oss og blir mektige saman.

Det er dette som er så viktig å hugse på når ein kjenner seg utestengt av politiske prosessar. Natur og Ungdom har skapt motmakt og kjempa i motbakke sidan før vi som er medlem i dag blei født (faktisk sidan 1967!). Eg blei født i 2003, og dette er det journalist i Aftenposten Alf Ole Ask skreiv om oss den gongen: «Oljetoppene frykter Natur og Ungdoms innflytelse. I veien står en organisasjon – Natur og Ungdom – med knapt 5000 medlem og ein gjennomsnittsalder på under 18 år.»

Vi har ikkje pengar til å fôre ministrar med oppdrettslaks eller dyr sjampanje eller kva dei no enn et og drikk der inne. Det er ikkje slik vi vinn kampen vår.

Vi vinn med å framleis vere ute i gatene, og med å verve fleire medlem til den fantastiske organisasjonen vår. Vi vinn kampen med å halde fram å presse og ansvarlegjere politikarane våre. Vi skapar vårt eige rom med stemma vår, med alliansane våre og den enorme kunnskapen vår. Oppdrettslobbyistar som leiaren i Sjømat Norge Geir Ove Ystmark kan gjerne treffe næringsministeren vår bak lukka dører, men utanfor desse dørene står vi. Og saman skal vi slå ned dørene, og sikre ein grønare, tryggare og meir rettferdig framtid!

Ylva Ullahammer Bordsenius

Sigrid Hoddevik Losnegård

Lovise Rannekleiv

Hilsen redaktøren

Redaktør

Leiar i NU

Foto

MILJØFIENDTLIG MILITÆRPOLITIKK

Forsvarssatsingen i Norge er avgjørende for nasjonal sikkerhet. Like avgjørende som å møte klimakrisa. De henger sammen og det er derfor viktig at de blir håndtert sammen.

̎ Klimaendringer øker uforutsigbarhet og fører til en mer sårbar beredskap.

̎ Nordnorsk beredskapsstrategi er ensidig.

̎ Vi må ha en forsvarsomstilling som er langsiktig og inkluderende. Naturen kan være en viktig alliert i forsvarsrekkene våre.

Visste du at ?

Kobberutvinning i Nussirfjellet har vært en viktig sak for Natur og Ungdom lenge. Blokkeringen av gruvedriften er den lengste demonstrasjon i NUs historie. Dette fordi det bryter med samiske rettigheter og mineralutvinning forurenser fjorden.

All eyes on… Arktis?

Klimaendringer har endret det økonomiske – og dermed også det politiske bildet – i Arktis og Barents. Når isen smelter, åpner det det opp for flere sjøfartsruter, mer oljeboring, og gjør det mer attraktivt å åpne opp for gruvedrift på havbunnen. Barentshavet har tidligere vært preget av samarbeid. Dette har endret seg nå1Putin uttalte i september 2022 at Russlands «fremtid ligger i Arktis og Østen»

. Nordområdene har lenge vært et satsingspunkt for Norge, og nå møtes staters interesser for alvor i vår sårbare bakgård. Klimaendringer i

Barentsregionen og Arktis har en sommerfugleffekt på resten av kloden. Samtidig opplever regionen en temperaturøkning fire ganger 2 enn resten av verden

Klima og forsvar

Skred, ødeleggelse av infrastruktur, og oversvømmelser gjør oss utrolig sårbare og det vil bli vanskeligere å beregne for usikkerhet.

NATO har erklært at klimaendringer er dagens overordnete største utfordringer3. Forsvar og miljø henger sammen som erteris; en kortsiktig nedprioritering av miljø vil føre til en langsiktig forverring av forsvar og beredskap. Samtidig viser Riksrevisjonens undersøkelser fra 20224 at Samferdselsdepartementet ikke forstår infrastrukturens sårbarhet i møte med klimaendringene. Hvordan mener regjeringen at de skal forbedre forsvarskapasitet når de mangler forståelse for hvordan klimaendringer vil påvirke beredskap i årene som kommer?

Regjeringens vaklende miljø- og forsvarspolitikk Forsvarsløftet som ble introdusert i 2024 fokuserer på en økning av forsvar, infrastrukturutbygging og forbedring av sivil beredskap i nord. Regjeringen kom med Norge i Nord-strategien som omhandler hvordan beredskap skal forbedres i de nordligste fylkene. Den referer i flere vage utsagn om viktigheten av å «ta hensyn til natur og samiske rettigheter» og «hvordan klimaendringer påvirker arktisk natur». Blar man noen sider videre navngir strategien ironisk nok kobberutvinning i Nussirfjellet som et eksempel på

en styrking av sivil beredskap. Strategien understeker også potensiale for «lønnsom olje- og gassutvinning i et langsiktig perspektiv», og «potensiale for mineralutvinning». Logikken er motsigende: Hva er det vi satser på her?

Naturen er en alliert

Planene som er lagt for forsvarsutbygging, strider med Parisavtalen. Men endrer man planene, og bygger i allerede utbygde områder i stedet for i urørt natur, kan utslippene reduseres med 60%. Det vil dermed være viktig å rehabilitere utbygd natur, bruke naturen som en alliert og styrke eksiterende infrastruktur. Det mest effektive for å stoppe en stridsvogn er faktisk ikke en strøken motorvei, men5myr! Dette vil spare forsvaret både penger, tid og utslipp; mer forsvar og miljø for hver krone brukt!

Inkludering av lokalsamfunnet.

Et annet viktig poeng med en slik utbygging vil være involveringen av lokal befolkningen. Lokal kunnskap kjenner til vanskelig geologi, dyreliv det er viktig å beskytte, og områder som spiller en viktig samfunnsog klimarolle. En inkludering av lokal- og urbefolkning vil føre til en mer effektiv og samfunnsakseptabel utbyggingsprosess. Dette vil bidra til bevaring av viktig natur, samt forhindre dyre forsinkelser.

Veien videre

Både forsvarssatsingen og Norge i Nord er absolutt viktige strategier for å sikre beredskap i en utrygg tid. Det virker likevel fortsatt som om de begge setter søkelys på en kortsiktig utbygging av sivil og militær beredskap, på bekostning av langsiktige utfordringer. Det nytter lite med en forsvars- og beredskapssatsing nå, om den vil være foreldet om 10 år på grunn av klimaendringer. Regjeringen må tenke langsiktig, sikre en holdbar beredskap og spille på lag med naturen; hvor lenge trenger vi beredskap? Jeg foretrekker i de lange trekk.

Gaute Øien Tollan Vilde Hauge

Åpenhet som verktøy

I sommer avholdt FN sin fjerde konferanse for utviklingsfinansiering i Sevilla. Norge var et av fire tilretteleggerland, og hadde derfor et særlig ansvar for prosessen. Nå må ansvaret følges opp.

Det globale finansieringsgapet for å nå bærekraftsmålene er på 4,2 billioner amerikanske dollar. I tillegg er verden i tidenes største gjeldskrise som spiser opp statlige budsjett. Hele 138 land har et kritisk gjeldsnivå. Lavinntektsland bruker i gjennomsnitt like mye på å betjene gjelda som de gjør på helse, utdanning, sosiale sikkerhetsnett og klimatiltak – til sammen.

En stor utfordring knyttet til dagens gjeldskriser er det mangfoldige kreditorbilde. Kina er den største statlige kreditoren, særlig for afrikanske land, mens private aktører står for størst andel av lånene. Disse lånene er ofte preget av dårlige vilkår og hemmelighold.

FN-konferansen for utviklingsfinansiering handler om å finansiere bærekraftsmålene. De sentralene temaene er derfor bistand, internasjonale skattesystemer, handelsavtaler, og nettopp det å løse og forebygge statlige gjeldskriser. Under årets konferanse var det utfordringene knyttet til høye gjeldsbyrder, uansvarlige lån og hemmelighold temaet som fikk mest oppmerksomhet. For å løse dagens gjeldskriser trenger vi et bindende rammeverk for gjeldshåndtering, og vi må forhindre at stadig mer bistand og klimafinansiering gis som nye lån, men heller blir gavemidler.

Videre er ansvarlig långivning og låneopptak avgjørende for å hindre nye gjeldskriser. Men for å sikre ansvarlighet, er vi avhengig av åpenhet. I dag er det nærmest umulig for befolkningen, selv for parlamentet i mange land, å vite hvor mye gjeld landet har, eller betingelsene lån gis under. Betingelsene bestemmer rentenivå og nedbetalingstid, eller kan innebære krav til for eksempel å inngå (urettferdige) handelsavtaler eller privatisering av velferdstjenster.

I en tid med ekstreme geopolitiske spenninger, er det dessverre vanskelig å håpe på de store økonomiske reformene. Åpenhet bør være en lavhengende frukt, og noe de fleste land vil hevde å støtte. Det var derfor store forventninger til at FN-konferansen skulle lede til å opprette et obligatorisk og offentlig tilgjengelig åpenhetsregister for alle statlige låneavtaler og deres betingelser.

Sluttdokumentet viser til mål om å opprette et åpenhetsregister under Verdensbanken for å øke åpenhet “while respecting privacy and data protection”. Dette byr på stor usikkerhet om hva som egentlig skal inngå i åpenhetsregisteret, i tillegg til at det ikke vil være bindende.

Norge har tidligere vært verdensledende på rettferdig gjeldshåndtering, og var det første landet som slettet utestående lån til land i Sør fordi Norge hadde vært en uansvarlig kreditor og derfor selv måtte dekke tapene. De senere årene har Norge ønsket å ta en mer “nøytral og brobyggende rolle”, altså blitt mer passiv.

Samtidig er kampen mot korrupsjon og økende ulikhet kjernen av regjeringens uttalte mål i utviklingspolitikken. I tillegg snakkes det stadig om å bruke bistandspenger mer effektivt. Å sikre åpenhet om låneavtale vil legge grobunn for ansvarlig långiving og lånetaking som kan redusere enorme gjeldskriser. Dette må sies å være et svært kostnadseffektivt virkemiddel i kampen mot både korrupsjon og ulikhet.

Nå forventer vi at Norge står for egne politiske mål, og bruker sin posisjon i FN og i Verdensbanken til å sikre åpenhet og rettferdige låneavtaler.

Agnes Lægreid

Har du ikkje så lyst til å møte opp framfor rådhuset med ein heimesnikra plakat og skrike slagord i den bitande vinterkulda? Slapp av, det er mange måtar å engasjere seg for ei betre verd. Her er nokre idear deltakarane på haustsamlinga til Grønt Spa’tak kom på:

Prøv å handle mat andre plassar enn hjå dei store daglegvarekjedene. Daglegvarekjedene bidrar til eit skeivt inntektssystem for bonden, der sjefane i konserna tar ut enorme overskot, medan dei som faktisk produserer maten får veldig lite betalt. Undersøk om det er ein REKO-ring der du bur, når neste Bondens marknad er, eller om det går an å handle direkte frå ein gard i nærleiken av der du bur.

Inviter venner og kjente på dugnad. Sett av ei helg til eit felles prosjekt: Har du eit par sko som må pussast, eit vindauge som kan kittast om, eller har du og vennene dine skapet fullt av holete genserar? Fiks det! Det er radikalt å reparere, når normalen er å kaste det som er øydelagt og heller kjøpe noko nytt. Men om du fører kunnskapen om å reparere vidare, er du ein viktig motpol til det raske forbrukarsamfunnet.

Dra på hyttetur. Leig ei DNT-hytte eller liknande, pakk med det du treng, ta med deg eit par venner, og dra på tur. På turen kan de gjere alt de har lyst til: gå på ski, spele kortspel og ete god mat. Men legg inn ein liten programpost: det kan vere å sjå ein film om eit aktuelt tema, diskutere eller prate om noko de vanlegvis ikkje pratar så mykje om.

Arranger ein handarbeidskveld. Her kan du og vennene dine spikke, strikke, sy eller hekle gåver til dykk sjølve eller andre. Kan du ikkje spikke, strikke, sy eller hekle? Inviter ditt lokale husflidslag til å halde kurs!

Aktivisme er noko vi gjer for å skape sosial eller politisk endring. Det må ikkje vere ein kjempedemonstrasjon, som omvender fleire tusen menneske på ein kveld. Det kan vere å møte vennene sine og prate om eller gjere noko ein er opptatt av, på ein annan måte enn de gjer i det daglege. Aktivisme kan vere å vere aktiv, vaken og medviten om det som skjer rundt ein, og å gjere noko som kjennest meiningsfullt ut.

PS: Har du lyst til å gjere ein av desse tinga? Hugs at alle lokallag kan få pengestøtte frå lokallagsfondet til å gjennomføre aktivitetar!

Og nei, jeg snakker ikke om gjengen med sikkerhetsnåler øyenbrynet og hanekam som smugrøyker på doen til ungdomsskolen. Jeg snakker om gutter i mokasiner og linskjorter, med buksen rundt anklene og mobilen i hånda. Jeg snakker om Simen Velle, reels og en stadig økende fare for sittesår. Jeg snakker om at vi alle sakte, men sikkert blir radikalisert fra vårt eget baderom.

Mer og mer av vår våkne tid brukes på de små mobilskjermene våre. Såpass mye at NRK måtte lage en “scrolle-challenge” for å få egne ansatte til å skjerpe seg. De publiserer visst hva som helst i NRK nå om dagen, men så er det jo også et reelt problem. De fleste av oss går ingen steder uten vår vesle lommedatamaskin, selv ikke på do. Og når man først sitter der, er det veldig vanskelig å dra seg opp igjen.

Plutselig dukker det opp en video om hvor jævlig Stian Stray Spetalen synes det norske skattesystemet er. Interessant, tenker du. Så, med litt kortere mellomrom, dukker det opp et nytt klipp fra samme video. Og så ett til. Og ett til. For hver gang blir du litt mer overbevist. Og fortsatt sitter du der og trøkker. Heldigvis for algoritmen vet den at du kommer tilbake i morgen, om ikke før. Da kan den fortsette å mate deg med de høyreradikale idéene sine. Og med tiden blir du en fullblods raddis, om så bare på porselenstronen.

Julie Rødje

Sudoku

Jon Holm Vassenden

Viktoria Aas

⟵ Tidligere leder Debt Justice Norge

Skribent

Illustratør

Illustratør ⬐ Sentralstyret Skribent

BELGISK RADIOAKTIVT AVFALL:

Ingenting funker uten

samfunnets «ja»

I 1994 valgte belgiske geologer 50 ideelle steder for å bygge anlegg for radioaktivt avfall. 30 år senere skal byggingen endelig begynne – men ikke på noen av de utpekte stedene fordi alle takket nei. Øst- og Barentsprosjektet rapporterer fra en tur til Belgias senter for atomavfall.

ER ATOMAVFALL GRØNN ENERGI?

Skjult bak grå betong mellom åser og skog ligger det radioaktivt avfall som vil være farlig i 100 000 år. Her finner vi Belgias løsning på 60 år med kjernekraft – et avfallsspørsmål som sjeldent snakkes om, men som må håndteres.

I Norge snakker stadig flere om kjernekraft som en grønn løsning på klimakrisen. Men hva skjer når strømmen er produsert og avfallet ligger igjen? For å forstå det, reiste vi til Mol og Dessel i Belgia. To små steder som sa ja, etter at 47 andre kommuner sa nei.

På samfunnssenteret og museet Tabloo, lærer vi at dette senteret var en del av avtalen da de to kommunene, Mol og Dessel, sa ja til å huse et anlegg for radioaktivt avfall.

Norge går faktisk gjennom en lignende prosess akkurat nå. I 2018 ble Norsk Nukleær Dekommisjonering etablert. De har i oppdrag å rydde opp i historisk radioaktivt avfall etter de to stengte norske reaktorene i Halden og på Kjeller.

Reaktorene har aldri produsert elektrisk strøm, men ble brukt til å eksperimentere med atombrensel og ulike metaller. Oppdraget går ut på å utvikle et konsept for både ett midlertidig og ett langvarig anlegg. Og det viktigste: å finne et sted å bygge slike anlegg.

I Belgia, som i mange andre land, ble radioaktivt avfall tidligere dumpet i havet. På 80-tallet ble det klart at dette er helse og miljøskadelig, og i ‘93 kom et internasjonalt forbud. Etter det måtte landene finne andre løsninger – derfor ble det bygget midlertidige lagre, og planleggingen av sikrere, permanente lagre startet. Radioaktivt avfall må holdes trygt helt til det ikke lenger er farlig – og for noe av avfallet betyr det i hundrevis av år, og for det mest radioaktive i titusenvis!

I Tabloo møter vi kommunikasjonsleder for de lokale partnerskapene, Evelyn Hooft, som har vært med i prosjektet helt fra starten. Hun fortalte at det først kom en utredning i ’94 som pekte på behovet for å lagre radioaktivt avfall. Deretter pekte de ut 47 «perfekte» steder i Belgia for å bygge slike anlegg. Ingeniørene var kjempeglade – de hadde funnet steder med ideell geologi! Men de ble sjokkerte da de innså at tekniske tegninger ikke var nok for å overbevise lokalbefolkningen.

Ingen av de 47 kommunene ville være vertskap. Det ble store protester fordi folk var redde, så de måtte starte helt på nytt. Denne gangen spurte de først om noen ønsket et lager, og til slutt ble det Mol og Dessel – først og fremst fordi de allerede hadde en kjernekraftreaktor. Avfallet var allerede der, det fantes bare ikke en trygg måte å lagre det på.

– Vi undervurderte hvor lang tid de tekniske godkjenningene ville ta, men i 2023 fikk vi endelig den nukleære lisensen, sier Hooft. Uten sosial aksept først, og deretter tekniske løsninger, ville vi aldri ha fått til noe som helst. Utbyggingen startet nylig.

Da prosjektet startet, trodde de at det ville koste rundt 600–700 millioner euro. Nå er prisen på overflatedeponiet (surface repository) beregnet til ca. 1,9 milliarder euro(!).

Det ligner også på Norge. Kostnadene for å rydde opp etter de norske forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden har økt fra et anslag på 15 til mellom 32 og 56 milliarder kroner.1

Atomkraft kan ikke være svaret på det grønne skiftet uten at man vet hvor avfallet skal lagres i titusenvis av år – og hvor mye befolkningen er villig til å betale for det. Før vi starter en ny atomalder; tør vi åpne dørene og snakke om det som ligger bak betongen?

⬑ Øst- og Barents i Tabloo senter på foredrag om atomopprydding i Belgia. Foto: Jan Johannesen

du at?

Belgia har brukt atomkraft siden 1950-tallet. Uranen hentet de fra kolonien i Kongo, som også ble brukt i den amerikanske atombomben under Manhattan-prosjektet.12

I 2003 vedtok Belgia å fase ut landets kjernekraft (atomkraft) innen 2025. Under energikrisen i 2021-22 ble avviklingen stanset.3

Det farligste avfallet lagres fortsatt midlertidig, og et dypt deponi er planlagt først rundt 2050–2075.

Facebook: Øst- og Barentsprosjekt

Instagram: ostogbarentsv

Mail: oksanan@nu.no

Oksana Nastasii

DRAG: Fra lukkede dører til offentligheten

Oda Haflan

Drag har på kort tid blitt et globalt fenomen. Over 671 000 så den siste sesongen av RuPaul’s Drag Race. En måned etter kom Trump til makten i USA. De siste månedene har dragartister i USA møtt nye lover og restriksjoner, og opplevd økende hat og trakassering. Mens drag i USA ennå vises på store tv kanaler i hele verden, skjer det ting bak lukkede dører som verden ikke får se.

Det siste halve året har jeg vært i internship hos en organisasjon i USA som følger med på den politiske situasjonen for dragartister rundt i landet og støtter dragartister under trussel. En av de tydeligste utviklingene jeg ser i dragmiljøene, er at det er blitt nærmest umulig å gjøre drag i offentligheten, i hvertfall om en vil holde seg unna trøbbel.

Dragshow blir i større grad flyttet bak lukkede dører. Dragshow blir fremført i private lokaler, heller enn på scener ute i gatene. Mange velger å kun slippe inn folk med forhåndsbestilte billetter, og promotering av arrangement blir kraftig redusert for å ikke nå for mange folk utenfor nærmeste omgangskrets. Åpne show for barn er enda vanskeligere å gjennomføre.

Det er flere grunner til at dragshowene har blitt flytta fra offentlige scener til lukkede rom. På mer lukkede

arrangement er det enklere å beskytte artistene mot hat og vold, og mot anti-draglover. I stater som Idaho, Alabama og Florida kan dragartister komme i trøbbel med loven for “upassende oppførsel”. Det står altså ikke noe spesifikt om drag i lovene - men de er skrevet så vagt at det er mulig å kategorisere mye som “upassende oppførsel”. Dette er spesielt skummelt for dragartister, som gjerne blir seksualisert uansett av hva de gjør på scenen.

Det er vanskelig å mobilisere til politisk aktivisme for å ta vare på dragrettigheter når offentlig engasjement kan få store konsekvenser. Dragartister må som regel regne med å få hatmeldinger når de opptrer offentlig, men i det siste har ytringsklimaet blitt hardere. Det økte trykket av hat mot dragartister og det skeive miljøet, gjør at færre velger å engasjere seg offentlig.

Drag som aktivisme

Drag har alltid vært viktig for skeiv aktivisme. Før populariseringen av drag med RuPaul på 90-tallet, har dragartister blitt sett på som sosiale avvik både i storsamfunnet, men også i skeive miljøer. Samtidig har drag vært spesielt viktig i tider da skeive miljøer levde mer i det skjulte. Drag var en måte å aktivt ta oppmerksomhet i et rom der man gjerne uansett hadde fått negativ oppmerksomhet som en skeiv person, og gjøre denne oppmerksomheten til noe positivt. I kampen for skeive rettigheter var det en viktig taktikk å synliggjøre hvor mange i befolkningen som faktisk var skeive, noe som gjorde drag, i sin visualitet, svært viktig.

Økningen i hat mot dragmiljøet er et tydelig bilde på hvordan det politiske landskapet i USA har endra seg de siste årene. Trump og høyresiden går hardt ut mot drag, og utnytter det at mange ikke forstår hva det er. Dragartister er generelt gode på å tilpasse antrekkene og uttrykkene på opptredenene sine etter publikum og målgruppe. Ytre høyre ser ikke dette, og sprer heller bilder av lettkledde og seksuelt eksplisitte nummere av dragartister som opptrer på 18+ arrangementer. Ved å la dette være bildet på all drag, sprer det seg en moralsk panikk, fordi folk sitter igjen med inntrykk av at dette vises på dragarrangementer rettet mot barn og familier.

Hvorfor er drag under angrep?

Kampen mot drag i USA handler ikke nødvendigvis om drag. Det er heller et forsøk på å skade Pridefeiringer og transmiljøet. Drag er kanskje et enklere første mål. Både på grunn av sin offentlige rolle som scenekunst, og fordi det kanskje føles mindre individskrenkende og alvorlig enn angrep på for eksempel en transpersons rett til å leve som seg selv.

Vissheten om at angrepet mot dragmiljøet bare er begynnelsen på et angrep mot hele det skeive miljøet er en viktig aktivistisk motivasjon for mange. Det blir viktig å kjempe mot politisk pushback mens det ennå lar seg gjøre. For selv om dragmiljøet i USA møter mye motgang, finnes det også seiere, og det er fremdeles tydelig at loven er på deres side. I USA’s grunnlov, sier the First Amendment at alle har rett til ytringsfrihet. Drag er et viktig eksempel på ytringsfrihet, og the First Amendment har blitt en viktig lov for å verne om både drag og pride. I Texas ble et forbud mot drag ved et universitet dømt som ukonstitusjonelt etter at saken ble anket til en høyere domstol.

Når det blir vanskeligere å drive med drag i offentligheten, er det enda viktigere å fortsette, og å støtte opp om de som driver med drag. Det er viktig at drag ennå er synlig i samfunnet og i den politiske motstanden mot et mer lukket samfunn. Men dette må gjøres på forsiktige måter. Kunnskap rundt måter å holde seg trygg i drag sirkulerer rundt i miljøer, som Know-Your-Rights guider, Drag Defense håndbøker og mer. I drag blir det viktig å jobbe aktivt og planlegge offentlig uttrykk bak lukkede dører, for å drive med trygg, men effektiv aktivisme.

Drag: Fra lukkede dører til offentligheten Politikk

Hulda Stenroos

Skribent Illustratør

Bak laksen på din tallerken

Oppdrettsnæringen er en stor og viktig næring i Norge, men den bærer med seg enorme miljø- og samfunnsproblemer, som politikerne i årevis har vist lite vilje til å gjøre noe med. De store oppdretterne blir rikere og rikere, mens tilstanden i fjordene våre, og til den norske villaksbestanden blir dårligere og dårlige. Her har du fire bekymringsfulle punkter om næringen du kan dra frem neste gang noen påstår at dagens oppdrettsnæring er bærekraftig og uproblematisk.

Massedød:

Ifølge Veterinærinstituttets årlige rapport, døde totalt over 100 millioner oppdrettslaks og over 60 millioner regnbueørret (både i settefiskproduksjonen på land, og ute i merdene) i 2024. Skader fra lusebehandling, sår og sykdom pekes ut som de største årsakene. 1 På tide å lukke de merdene, eller?!

Norsk oppdrettsimperium:

Det er ikke bare i Norge at de store oppdrettsselskapene skaper enorme miljøproblemer. Oppdrettsselskapene Cermaq og Mowi driver oppdrett i andre land, blant annet i Chile. Her har det vært knyttet store utfordringer til arbeidsrettigheter, miljø og menneskerettigheter, og lokalbefolkning og urfolkssamfunn har demonstrert i årevis. Da kongeparet besøkte Chile i 2019 ble de møtt med demonstranter som protesterte mot det norske oppdrettsimperiumet.2 Det er flaut å være norsk, si.

Selvdød laks på DIN tallerken:

I 2023 dro Mattilsynet på uvarslet besøk til et Lerøys oppdrettsanlegg i Trøndelag, og ble sjokkert av hva de så. Selvdød laks var på vei til slakt og ut til butikkene!3 Dette er et grovt brudd på regelverket. Slike hendelser må få enorme konsekvenser for måten næringen får holde på, tenker du kanskje. Tilsynelatende ikke. Da Mattilsynet dro på besøk til to av oppdrettsselskapet Mowi sine anlegg på Vestlandet i september i år, fant de ut at også de sto klar til å sende selvdød laks til våre middagstallerkener.4 Og hva fikk Mowi som straff for dette grove regelbruddet? En såkalt «skriftlig veiledning», som i praksis betyr null konsekvenser. Hjelp!

Ute av kontroll:

I 2023 kunne Dagens Næringsliv avsløre et enormt etterslep i tilsynet som føres for oppdrettsnæringen. En tredjedel av settefiskanleggene journalistene undersøkte hadde ikke blitt kontrollert på 20 år. Ni av ti kontroller avdekket brudd på anleggets utslippstillatelse, lover og forskrifter5. Vi har altså en næring som ikke følger reglene, og ikke nok folk til å passe på at de gjør det. Og likevel ønskes det vekst i oppdrettsnæringen? Dette går ikke.

Den grønne studentbevegelse

Gina Gylver

Freia Catana Aasdalen

2025 har vært preget av klimakatastrofer. Klimakrisen er synligere, dødeligere og nærmere oss enn noensinne. Likevel har media vært mye mer interessert i å skrive om dalende klimaengasjement blant unge, og tegne et bilde av en generasjon som har gitt opp. Vi er mange som vet at dette ikke stemmer, men det er lett å føle seg ensom i klimakampen. Særlig som student – i hvert fall frem til nå.

“Men hvor er studentene?”

Gjennom alle tider og over hele verden har studentene stått fremst på barrikadene, presset frem sosial og politisk endring, startet bevegelser og inspirert til handling. Universitetene har fungert som politiske verksteder: studenter har generelt vært mer engasjerte enn befolkningen for øvrig. I klimakampen derimot, har studentene ofte vært i mindretall. Skolestreikbevegelsen ble drevet frem av historisk unge mennesker, og det er fortsatt aktivister på ungdomsskoler og videregående som står i front i norsk klima- og miljøbevegelse. Det er sykt fett! Men hvor er studentene?

Vi som henger rundt på norske universiteter og høyskoler har vokst opp i klimakrisens tid. Mange av oss var skolestreikere, og mange har vokst opp i diverse miljøorganisasjoner. Vi vet at studenter bryr seg om klima, vi må bare finne hverandre.

Det er ikke mangel på gode studentinitiativer og -organisasjoner som jobber med klima. Likevel er det fragmentert og spredt, og vi er mange som har savnet følelsen av å være med i noe stort, et fellesskap som samler på tvers av studiesteder og studieløp. Derfor ble Den grønne studentbevegelse (DGB) stiftet på et svaberg i Oslo i august, og har allerede spredt seg til Ås, Trondheim, Bergen og Svalbard.

Så hva er vi, hvem er vi og hva jobber vi for? Mange av de spørsmålene må vi finne svarene på i fellesskap. Dette er ikke en ferdig bevegelse, og en oppstart vil alltid preges av et deilig kaos. Likevel er det noen ting som er klart:

Vi er en bevegelse, ikke en ny medlemsorganisasjon. Dem finnes det mange av fra før, og DGB fungerer mer som en paraply. Her kan du ikke melde deg inn ved å betale en kontingent, er du gira er du med!

Vi vil være et alternativ for den brede studentmassen. Bevegelsen skal være inkluderende, og bidra til at folk identifiserer seg som “klimaaktivist” uten å føle at det må innebære å havne på glattcelle (selv om jeg heier på det også).

Vi vil bli oljefrie! Koblingene mellom oljenæringen og utdanningene våre må kuttes, og dette er en kamp vi kan ta tak i på alle studiesteder, på alle nivåer.

Det er på tide at studentene våkner, at vi samler oss, og tar ansvar for egen fremtid. Veien videre blir spennende, og jeg gleder meg til fortsettelsen! Bli med!

Johanna Haukanes Leivestad

Skribent

Skribent

Foto

HVA ER PFAS OG HVORDAN KAN VI UNNGÅ DET?

⬐ Kulturredaktør

PFAS er en forkortelse for en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier, også kalt evighetskjemikalier fordi de nærmest er umulige å bryte ned naturlig. Etter å ha lest meg litt opp på hvilke ting jeg omgir meg med som inneholder PFAS ble jeg svært bekymret. Listen inneholder bl.a. stekepanner med non-stick belegg, matemballasje, kosmetikk, regntøy – spesielt gore-tex, og brannskum. EU og Norge har forbudt en rekke av de stoffene som faller i kategorien PFAS, men noen evighetskjemikalier er fremdeles å finne i en rekke produkter. Produkter som ble produsert før reguleringene kom på plass i 2008: f.eks gamle rullegardiner, gamle regnjakker, stekepanner kjøpt på loppemarked og matbokser fra barnehagen kan inneholde PFAS.

–Politikerne tenker fire år om gangen, men hvorfor har vi ikke en plan for dette som tenker tretti år frem i tid?

Dette sier Linda Hanssen, som forsker på polyfluorerte stoffer ved NILU miljøforskningssenter. Hun synes reguleringene som har blitt implementert er et viktig skritt i riktig retning, og stoler på at myndighetene lytter til forskning og iverksetter tiltak for å beskytte oss. Likevel etterspør hun langsiktige planer og større bevissthet fra politisk hold rundt eksponering av kjemikalier. Hun påpeker at de største utslippene av PFAS skjer rundt produksjonsanlegg

av produkter som inneholder slike stoffer, og at vi dermed er heldig i Norge hvor ingen slik produksjon foregår. Likevel, må vi arbeide for bedre reguleringer for å skåne både oss mennesker og naturen rundt oss.

– Verden er global, og vi har målestasjoner der vi ser at miljøgifter fra andre land eksporteres gjennom luft og vann, og da havner det i næringskjeden og dermed i oss, sier Hanssen, og understreker samtidig viktigheten av å ha naturen i mente når vi forholder oss til bruken av disse kjemikaliene. – Det er vår feil at kjemikaliene er ute i naturen, vi må ta ansvaret og sørge for at dyr og naturen ikke eksponeres for dem.

–Alt av PFAS vi har produsert siden 40-tallet er her i naturen rundt oss, med mindre det har blitt brent, forteller Hanssen og forklarer at produktene må brennes ved høye temperaturer for at stoffene skal brytes ned.

Hanssen hevder videre at forbruket i Norge er for stort til at vi klarer å ta vare på naturen på en fornuftig måte, og tror bevisstgjøring rundt for eksempel kjemikalieeksponering kan hjelpe oss å se kompleksiteten som ligger i systemene rundt oss. Hun tror det ville hjulpet om vi så bakover i tid, og produserte varer som var ment å overleve tidens tann.

–Vi har mistet mye kunnskap på veien, i streben etter å få ting enklere og mer holdbart.

Som miljøforsker er Hanssen bevisst på hva hun velger å spise og omringe seg med, men anerkjenner at dette er et privilegium og ikke realiteten for de fleste. På spørsmål om hun prøver å begrense eksponering til slike stoffer i hverdagen svarer hun:

–Som miljøgiftforsker tar jeg bevisste valg. Men det kan være vanskelig for vanlige folk å se kompleksiteten. Hun legger til at politikerne burde bidra til opplysning rundt disse temaene, og implementere insentiver som gjør det enklere å velge de produktene som er bra for oss. For studenter og andre med dårlig økonomi er det vanskelig å finne de reneste produktene. Hanssen har for eksempel gått over til å bruke stekepanner i karbonstål i stedet for teflonbelegg, men sier den er dyr og derfor ikke noe alle kan ta seg råd til. Heldigvis for alle oss med teflonpanner og stram økonomi er mengden PFAS man får i seg ved å bruke slike panner minima. Ifølge Hanssen ville hun ikke kjøpt dem selv, i alle fall ikke brukt. Hun mener bevisstgjøringen og tilretteleggingen for å unngå at folk blir nødt til å bruke slike produkter må komme fra alle hold, også politisk.

–Vi må tenke på alle sammen, ikke bare dem som har råd til å ta bevisste valg, og her må myndighetene komme på banen.

Det virker som om det er umulig å hindre all eksponering for PFAS, da både nedbør, husstøv og mat inneholder spor av disse stoffene. Likevel er det ting vi kan gjøre for å begrense eksponeringen: Kjøpe norske produkter, fordi regelverket for kjemikalier i Norge er strengt og blir stadig strengere, og velge Svanemerkede produkter, da disse skal være rene.

–Dersom man har et vegetabilsk kosthold får man mindre miljøgifter i seg. –Hva du omgir deg med er viktig, og ting du har hjemme kan inneholde miljøgifter, sier Hanssen og forklarer at å støvsuge jevnlig minsker eksponering, da det ofte havner små kjemikaliepartikler fra tingene våre i støvet rundt oss. Hanssen tror at å stole på myndighetene er viktig, og jobber med å hjelpe dem å ta valg for å finne ut hvilke stoffer og produkter som burde forbys.

Som enkeltpersoner er det ikke stort vi kan gjøre når eksponeringen av PFAS avhenger av reguleringer fra myndighetene, annet enn å stole på at de implementeres fortløpende for å minske eksponeringen vår til evighetskjemikaliene menneskeheten har produsert. Du kan spise norsk, i hovedsak vegetabilsk, og unngå gamle plastprodukter for å minske eksponeringen, men til syvende og sist ligger ansvaret hos de folkevalgte med myndighet til å bestemme hva vi omgir oss med, og hva som burde forbys.

Visste du at?

Hva er PFAS?

Polyfluorerte stoffer er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier som det nærmest er umulig å bryte ned naturlig, derfor kalles de også evighetskjemikalier.

Hvorfor er PFAS farlig?

Stoffene hoper seg opp i naturen og i kroppene til dyr og mennesker, men har i lang tid blitt brukt i et bredt spekter av industri- og forbruksvarer på grunn av deres vann- fett- og smussavstøtende egenskaper.

Hvor finnes PFAS?

Polyfluorerte stoffer finnes overalt rundt oss i for eksempel regntøy og goretex-produkter, stekepanner, matemballasje, brannskum og kosmetikk. På grunn av økende reguleringer i bruken av stoffene ser vi en nedgang i mengden slike kjemikalier, men produkter som er eldre enn reguleringene kan inneholde PFAS.

Helseeffekter av PFAS

Høy eksponering for PFAS er knyttet til økt kreftrisiko, redusert fruktbarhet, hormonforstyrrelser og svekket immunforsvar og dermed mindre effekt av vaksiner, ifølge FHI. Helseeffektene er vanskelig å forske på, fordi PFAS-eksponering må sees i sammenheng med eksponering for andre typer kjemikalier, og andre variabler.

Hvor kan du lære mer om PFAS?

Dersom du vil lære mer om denne problematikken har Miljødirektoratet gode nettsider, og for en dystrere, og fransk, vinkling anbefales dokumentaren “Toxic Bodies” som du finner på Youtube under tittelen “PFAS: Comment les industriels nous empoisonnent” (med engelske undertekster).

Laura Vaagland

Skribent

Vanlige folk med et uvanlig oppdrag

⬐ SoCentral

Hva om de som kjenner hverdagen best – helt vanlige folk – fikk si sin mening om hvordan vi kan bruke mindre og leve bedre? Det var akkurat det som skjedde da regjeringen opprettet Norges første nasjonale folkepanel om bærekraftig forbruk.

Og så diskuterte de – lenge, intenst og ærlig. Resultatet? 28 konkrete forslag til hvordan Norge kan redusere forbruket og samtidig sikre at omstillingen er rettferdig.

Vanlige folk, uvanlige forslag Panelet foreslo blant annet:

̎ Forbud mot reklamer som lokker til unødvendige kjøp, som «3 for 2»-kampanjer.

̎ Skjerme barn og unge i større grad fra nettreklamer og netthandel aktører som lokker til kjøp

̎ Utvidet panteordning – ikke bare for flasker, men også klær, sko, hvitevarer og elektronikk.

Et Norge i miniatyr

40 000 personer fikk invitasjon. 54 ble valgt ut. Og de kom fra hele landet – fra en bonde på Jæren til en jusstudent i Oslo, en prest på Kvitsøy og en servitør fra Bodø. Sammen utgjorde de et Norge i miniatyr.

Gjennom helgesamlinger, ekspertforedrag, diskusjoner og gruppearbeid lærte de om overforbruk, miljø og sosial ulikhet.

̎ Fjerning av moms på reparasjon og bruktsalg for å gjøre det billigere å velge grønt.

̎ Krav til produsenter om å bare selge bærekraftige produkter. Styrke utlånsutstyrsordninger (som BUA, Frilager osv) i alle kommuner. Et nytt nasjonalt råd for bærekraft, på samme måte som vi i dag har kostholdsråd.

De ville også at staten og næringslivet skal ta mer ansvar – og ikke legge skylda på enkeltpersoner. Som en av deltakerne sa: «Vi trenger ikke flere pekefingre – vi trenger systemer som gjør det lett å gjøre det rette.»

Politikk med ekte folk

Alle de 28 anbefalingene fra Folkepanelet ble tatt med og kommentert i stortingsmeldingen Norges arbeid med bærekraftsmålene, som ble lagt fram 20. juni.

Det er viktig for tilliten til folkepaneler at regjeringen følger opp på denne måten – og viser hvilke anbefalinger de faktisk vil innføre, og hvorfor. Åpenhet om beslutningene er det som gjør at slike prosesser kan bygge tillit mellom folk og politikere.

Bak dørene – og ut igjen

Vanligvis er det politikere, eksperter og næringslivstopper som bestemmer hvordan samfunnet skal endre seg. Denne gangen fikk innbyggerne selv være med.

Og det ga resultater. Panelet pekte på at det ikke er rettferdig å legge hele ansvaret for klima og miljø på folk som allerede sliter økonomisk. For at vi skal klare å bruke mindre, må bærekraftige valg være tilgjengelige for alle – uavhengig av hvor du bor eller hvor mye du tjener.

De foreslo også mer opplæring om bærekraft i skolen, og støtteordninger som gjør det enklere å reparere og dele ting i stedet for å kjøpe nytt.

En ny stemme i samfunnsdebatten

Folkepanelet viste at det går an å gjøre noe –sammen. Å samle folk med ulik bakgrunn, erfaring og mening i samme rom, og faktisk komme fram til anbefalinger sammen, er ganske sjeldent. Men kanskje er det nettopp det vi trenger mer av for å løse klimakrisen.

For bak lukkede dører blir mye bestemt. Men når dørene åpnes, og folk faktisk får si sitt, kan politikken bli både smartere og mer rettferdig.

Hva er egentlig et folkepanel?

Et folkepanel (eller Citizens’ Assembly) er en gruppe tilfeldig utvalgte innbyggere som møtes for å diskutere et viktig samfunnsspørsmål. De får lære av eksperter, snakke med hverandre og komme fram til et sett med anbefalinger til politikerne.

Metoden brukes i mange land – blant annet Irland, Skottland og Nederland – og anbefales av OECD som en måte å styrke demokratiet på. Tanken er enkel: Når politikken påvirker oss alle, bør vi også få være med å forme den.

Vil du lese mer?

Se hele rapporten og regjeringens vurdering på folkepanel.regjeringen.no

Mette Øinæs Habberstad

⬑ Foto: Geir Barstein

⬑ Foto: Geir Barstein

Skribent

EMD :

Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Sigrid Losnegård

I 2016 delte staten ut oljeutvinningstillatelser i sårbare naturområder Arktis. Feltene lå lengre nord enn noen gang tidligere. Nye oljefelt i Arktis strider mot klimamålene og menneskerettigheter. Derfor gikk vi til søksmål mot staten, sammen med Greenpeace. Det fikk navnet Klimasøksmål Arktis. Søksmålet gikk tre runder i retten og ble senere behandlet i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Her gikk vi sammen med Greenpeace og seks unge klimaaktivister, og mente at oljepolitikken bryter med våre menneskerettigheter under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Nå har vi fått dommen. Vi fikk ikke medhold i at det er menneskerettighetsbrudd, men EMD presiserer at den norske regjeringen må konsekvensutrede globale klimaeffekter før de kan åpne nye oljefelt. Dette legger store føringer og begrensninger i godkjenning av nye oljefelt og er en viktig seier!

Verheule I dag er det fortsatt vanskelig å ta et informert valg og unngå å bli lurt av greenwashing. Det er overalt. Og det finnes (ennå) ingen regler for det. Bedrifter bruker ord som «grønn», «øko», «klimanøytral», «resirkulerbar», «bærekraftig» og utallige andre uttrykk for å beskrive produktene sine. Skriv «øko» på produktet ditt, og boom – plutselig er det miljøvennlig. Skriv på plastflasken din at den er resirkulerbar i et land som ikke engang har infrastruktur for det – hva gjør vel det? Det viktigste er vel at det ser bra ut?

Men, seriøst. Det er opp til oss å være kritiske, og det er ikke alltid like lett. For tro det eller ei, denne typen markedsføringskampanjer fungerer faktisk. Husker du «Save the turtles»-bevegelsen mot bruk av plast sugerør og kopper? Vel, det fikk hele markedet til å bytte til pappkopper med et lag av plast på innsiden. Disse koppene kan ikke resirkuleres og fortsetter å bidra til mikroplastproblemer. Det er bare bedre skjult; det ser ut som de tenker på miljøet.

Det er viktig å ta et informert valg om hvilke selskaper du støtter. Sjekk alltid om påstandene et selskap kommer med faktisk er støttet av bevis. Forhåpentligvis blir dette enklere i fremtiden med de kommende EU-direktivene Green Claims Directive og Empowering Consumers Directive.

Agroøkologi

nøkkelen til å åpne matsystemets lukkede dører

Dagens matsystem er full av problemer. Det er høye utslipp, dårlige arbeidsforhold, og noen få aktører som kontrollerer nesten alle innsatsfaktorer og matvarebutikker. Storselskaper opererer skjul for å bestemme hvordan matsystemene våre ser ut: frømonopol, monokultur, sprøytemiddelbruk og maksimal avling står i monitor.

Norske bønder er, som alle andre steder, overarbeidet og underbetalt. Samtidig består topplisten over landets rikeste av eierne av Rema 1000 og Norgesgruppen. De økonomiske forholdene presser bønder til å produsere mest mulig, så effektivt som mulig. Denne måten å drive landbrukspolitikk på er en oppskrift på sosial og økologisk kollaps. Landbruk drives på premissene til markedet, ikke bøndene eller lokale økosystem.

Agroøkologi tar et oppgjør med dette profittmaksimerende systemet. Gjennom en vitenskapelig tilnærming til landbruk på økologiske prinsipper, brukes agroøkologi til å fremme sosial rettferdighet, påvirkningskraft, og bærekraftige løsninger på gårdsnivå. Agroøkologi er både en vitenskap, en sosial bevegelse og en jordbrukspraksis. Det som er spesielt med denne tilnærmingen er at den tilrettelegger for et landbruk på naturens egne premisser.

Ved å spille på naturens motstandsdyktighet, stiller en spørsmål om hvilke planter som spiller hverandre gode, i motsetning til unaturlig monokultur og bruk av sprøytemidler.

Gjennom å bruke ikke-kjemiske sprøytemidler og økologisk gjødsel, eller samplanting og diversifisering av avlinger, spilles matproduksjonen på lag med naturen. Det som derfor gjør agroøkologi så spesielt er at det er en helhetlig tilnærming til landbruk som setter økologisk og sosial kvalitet i fokus.

Over hele verden brukes agroøkologi som en samlende kraft for å kjempe tilbake mot storselskapene som raner land og vann fra lokalsamfunn. Den største sosiale bevegelsen i Brasil heter De jordløses bevegelse (MST). Bevegelsen er en stor forkjemper for agroøkologi og de har etablert mer enn 2000 undervisende skoler om agroøkologiske prinsipper. Alliansen for Matsuverenitet i Afrika (AFSA) har som mål å skifte jordbruket i Afrika til agroøkologi for å blant annet sikre frørettigheter og klimatilpasning.

Agroøkologi bidrar til et helhetlig rettighetsperspektiv som øker bønders inntekt og motstandsdyktighet i møte med klimaendringene, samtidig som det forbedrer biodiversitet og avlingsmangfold. Ved å fremme agroøkologi som en praktisk og politisk løsning, kan vi omstille landbruket vårt til å bli bærekraftig både for miljø og samfunn, samt stå i solidaritet med bønder og bevegelser verden rundt. Selv om storselskapene har mer penger, politisk makt, og innflytelse over mediene, er vi sterkere når vi står sammen. Sammen kan vi ta makta over jorda, maten og matsystemene våre tilbake!

Eri Melhus

Marie

Cari Anna Korshavn King

Sine Brox Nyvold

Skribent Skribent Skribent

Skribent Illustratør

Foto: Rasmus Berg

Bak Stortingsdørene med Frøya Sjursæther

Ada Amilia Skjensvold

En ikke veldig sen novemberkveld møter vi Frøya Skjold Sjursæter bak Stortingets dører. Jeg tenker at dette skal bli en slags «Natt På Museet»-opplevelse, men bak dørene er det lyst som dagen. Det er en haug med (det jeg vil anta er) pensjonister på omvisning med stortingsrepresentanter jeg ikke aner navnet på.

Jeg husker ikke mitt første møte med Frøya, men jeg vet at vi gikk på barneskole sammen og at vi møtte på hverandre daglig i flere år. Første gang jeg la ordentlig merke til henne var under klimastreikene.

Du fortsatte jo å klimastreike da alle andre dro tilbake på skolen – hvordan gadd du det?

«Nei, vi var en liten gjeng – kanskje ti stykker. Der og da følte jeg at de klimastreikene ville endre både verdenspolitikken og politikken i Norge. I ettertid har jo politikerne i de store partiene mer eller mindre fortsatt som før, men jeg tror likevel at det ungdomsopprøret i 2019 har vært avgjørende for den klimapolitikken som faktisk har skjedd.»

Jeg har sett (og ikke lest, for det gidder jeg ikke) veldig mange intervjuer med deg som virker veldig like og overfladiske. Er det noe du savner å bli spurt om?

«Jeg synes det er digg med de overflateintervjuene, jeg. De spør alltid om det samme og jeg kan svare på de spørsmålene i søvne.»

Frøya ramser opp spørsmålene som alltid kommer igjen: Hvordan er det å sitte på Stortinget som 19 åring, osv. Du kjenner sikkert reglen, du også.

«Men for å svare på spørsmålet om hva jeg savner å bli spurt om, så er det oljepolitikk. Jeg vil alltid snakke om olje!»

Her kunne jeg kanskje kommet med et oppfølgingsspørsmål om olje, men det valgte jeg å droppe. Det er heldigvis mye annet som engasjerer Frøya, og jeg tror ikke hun ble skuffet av mitt neste spørsmål uansett.

Utenom klimasaken, hvilke andre måter representerer du ungdomsgenerasjonen på her inne på Stortinget?

«Jeg tror det er lettere å løse problemer i både skole, boligkrise og psykisk helsevern når vi har folk på Stortinget som har fingeren på pulsen blant unge, som er de som ofte lever med disse problemene. Men, som i samfunnet for øvrig, du føler ikke at alle på din egen alder representerer deg og verdiene du står for. De siste årene er det ofte Ola Svenneby og Simen Velle som har blitt fremstilt som de unges stemme i media, men de er jo langt fra representativt for alle unge.»

Du skiller deg fra andre miljøaktivister ved å være litt jålete – hva tror du imaget ditt har å si for politikken, og hvordan folk ser på deg?

«Gøy at du sier det! Til vanlig har jeg nesering i, men nå har jeg mistet den. Når jeg møter folk i Høyre eller FrP sier de at jeg ser skikkelig raddis ut, fordi jeg har nesering og pittepittelitt lugg (red. curtain bangs). Så det kommer jo veldig an på øyet som ser! Jeg tror det er viktig at vi har folk i politikken og innad i partiet med forskjellig bakgrunn, og forskjellig stil, for å representere ulike typer folk.»

Denise Zimarev

Skribent

Foto

Hva tror du vi i miljøbevegelsen burde gjøre for å få med oss flere folk på laget da? Er det imaget som må endres?

«Nei jeg tror ikke det har så mye å si, jeg skal ikke oppfordre noen NU-medlemmer til å endre på utseende sitt for å verve flere.»

Vi ler litt av tanken. Det hadde tatt seg ut om det var hennes beste tips til Natur og Ungdom – gjett om det hadde blitt overskrift!

«Det jeg mener skaper en større bevegelse er å løfte og trekke sammenhengen mellom klimaog natursaken og andre problemer som krig, konflikt og undertrykkelse. Det blir gjort i dag, men bevegelsen burde bli enda flinkere til det.»

Jeg tar til meg tipset, men tenker at det er en gruppe vi likevel sliter med å få med. Jeg har lest i avisen at helt sykt mange gutter blir mer og mer konservative. Vi ser jo det i vår organisasjon også, jentene er i stort flertall.

Hvordan tenker du at vi kan få med oss guttene, da?

«Jeg tror det viktigste vi kan gjøre er å møte folk i virkeligheten. Algoritmer styrer innholdet vi konsumerer og det er vanskelig å nå ut med budskapet vårt til gutter gjennom sosiale medier. Vi burde ta oss bedre tid til å møtes for de ordentlige samtalene.»

Klokken har nærmer seg åtte, og jeg tenker det snart er på tide å dra hjem.

I dag er du igjen på Stortinget til langt på kveld – blir du ofte igjen sent ellers i livet også?

«Ehehe, jeg er kanskje en som holder litt fast i ting og ikke klarer å gi helt slipp, som er både et problem og en styrke. Fest er kanskje det eneste stedet der jeg drar litt tidlig. Jeg hater nach!»

Det blir altså ikke noe nach på oss i kveld, men jeg har kanskje klart å komme litt tettere inn på Norges yngste stortingsrepresentant. En ting er sikkert: Vi kommer til å se mye mer av hun her fremover – og forhåpentligvis flere artikler om klimapolitikken hennes enn hvordan det er å flytte hjemmefra.

Alder:

19 år

Sivilstatus:

Jeg glemte å spørre om det

Synes Simen Velle er penest: Med langt hår og hestehale

Drømmer om:

Pappaen hennes med en veldig rar nese (om natten altså)

Og i livet:

Å jobbe som taxibåtsjåfør ut til grotter man kan svømme inni

Norgespris i kollektivet: Ja, men skjemmes

Mener NU burde bli bedre på: Å markedsføre alle de pene jentene i organisasjonen for å verve gutter

Politikk

Bak Stortingsdørene

med Frøya Sjursæther

Bak Stortingsdørene

med Frøya Sjursæther

Politikk

Hvem: Frøya Skjold Sjursæter

Et hjem for alle

Sigrid Elise Høeg

Alle skal ha rett til et trygt hjem. Penger skal ikke avgjøre hvem som får bo trygt.

“Bolig blir behandlet som en vare, noe man kan tjene penger på, i stedet for en grunnleggende rettighet.”

Hvorfor vi må tenke nytt rundt boligpolitikken

Boligmarkedet i dag fungerer som en forskjellsmaskin. De som har råd til å kjøpe, får trygghet og forutsigbarhet. De som ikke har penger, blir henvist til leiemarkedet, der prisene stadig øker og reglene gir mest makt til utleier. Slik forsterkes ulikhetene mellom folk. Bolig blir behandlet som en vare, noe man kan tjene penger på, i stedet for en grunnleggende rettighet. Men et hjem er ikke bare fire vegger og et tak. Det er rammen rundt livet, utgangspunktet for å ha helse, arbeid, familie og trygghet.

Det å eie og leie er to helt forskjellige erfaringer i dag. Boligeiere bygger opp egenkapital, får økonomisk trygghet og lavere boutgifter over tid. Leieboere betaler for en annens investering som kan sette leieprisen de vil. Leieboere får derfor mindre trygghet, færre rettigheter og kan i mange tilfeller miste hjemmet sitt på kort varsel.1 Denne forskjellen skaper og opprettholder økonomisk ulikhet i samfunnet.

Et viktig prinsipp som må realiseres er at penger ikke skal være en forutsetning for et trygt hjem. Alle mennesker har behov for et trygt sted å bo. Tidligere har dette vært viktig i boligpolitikken, men sånn er det ikke i dag. For å komme dit, er det flere ting som må på plass.

“Ingen skal være prisgitt utleiers krav eller svingningermarkedets for å kunne ha et hjem.”’

En kort historie om leiepolitikken

Etter andre verdenskrig hadde Norge en boligpolitikk hvor bolig også var et velferdsgode. Prisene for både leie og kjøp var bestemt basert på størrelse og kvalitet, og staten betalte bygging av hus og borettslag. Denne politikken kaltes eierlinja. Formålet var å få folk til å slutte å leie og heller eie eller bo i borettslag, men inkluderte fortsatt regler som beskyttet leieboere fra utleiere. På 1980-tallet ble denne politikken langsomt tatt bort. Dagens lov, vedtatt i 1999, bestemmer at utleieren selv kan sette leieprisen, så lenge prisen ikke er betydelig høyere enn området rundt. Den bestemmer også at leia kan settes opp hvert år i takt med prisstigningen i samfunnet og at det er lov med korte kontrakter.2

Overgangen fra et regulert og sosialt boligsystem til et system som er styrt av markedet har vært katastrofalt for leieboere. Resultatet er et leiemarked som er dyrt og dårlig.

Politiske krav

For det første trenger vi sterkere rettigheter for leieboere. I dag er det for enkelt for utleiere å øke husleia kraftig og presse folk ut av sine hjem. Mange leier på korte kontrakter og vet aldri hvor lenge de kan bli boende. Det skaper utrygghet og gjør det vanskelig å planlegge livet. Løsningen er å innføre langtidskontrakter med forutsigbar husleie, der leien ikke kan settes opp vilkårlig. Det vil gi trygghet til leieboerne og sørge for en jevnere maktbalanse.

Studenter er en annen gruppe som blir hardt rammet av dagens boligpolitikk. Det finnes ikke nok studentboliger, og de som bygges, dekker bare en liten del av behovet. Mange studenter tvinges derfor ut på det private leiemarkedet, hvor de lett kan utnyttes. Med kort tid til å finne bolig og lite penger ender mange studenter i en drittleilighet. For å endre dette må vi satse på rimelige studentboliger uten overskudd som mål, der studentene selv får være med på å bestemme rammene.

Fra leietager til leieboer

Men sterkere rettigheter og flere studentboliger er ikke nok. Vi trenger et mer grunnleggende skifte i boligpolitikken. I dag har vi to alternativer: å eie eller å leie i et privat marked. Begge bygger på en logikk der noen skal tjene på at andre trenger et sted å bo.

Vi trenger derfor en tredje boligsektor, organisert på en helt annen måte. Her kan boliger bygges og leies ut uten krav om å tjene penger. Målet skal være å gi vanlige folk gode og trygge hjem, ikke å fylle lommene til utbyggere og investorer.

Slike modeller finnes allerede i flere andre land, blant annet i Danmark. Allmennboligene utgjør omtrent en femtedel av hele boligmassen. Disse boligene eies ikke av enkeltpersoner, men av boligforeninger hvor leia skal dekke vedlikehold og drift, ikke gjøre noen rike3. Ordningen gjør at både studenter, familier og eldre kan bo trygt og rimelig, samtidig som boligene holder høy kvalitet og forvaltes demokratisk av beboerne selv. I Norge kan vi velge å gjøre det samme.

Når vi snakker om boligpolitikk, snakker vi egentlig om samfunnets grunnmur. Uten et hjem blir alt annet vanskeligere. Å bo trygt er en forutsetning for å kunne ta utdanning, gå på jobb, bygge relasjoner og delta i fellesskapet. Derfor må vi slutte å se bolig som en vare, og begynne å se på det som en rettighet, på linje med helse og utdanning.

Sunniva Pertz Sandnes

Skribent Illustratør ⬐ LO

Bak lukkede dører tas avgjørelser som påvirker det colombianske folk. Enten det er frihandelsavtaler med andre land, multinasjonale selskaper som får tillatelser til ekstraktivistiske virksomheter, eller fredsforhandlinger. Den norske stat har på flere områder mer påvirkningskraft i Colombia enn mange tror.

Norske investeringer i Colombia

I et land som Colombia, som er svært rikt på naturressurser, har multinasjonale selskaper mye makt. Selskapene bruker all sin påvirkningskraft til å fremme egne interesser, for å kunne fortsette med ekstraktivisme, altså å utvinne naturressurser til eksport.

Norske investeringer og tilstedeværelse er å finne overalt i Colombia, blant annet gjennom oljefondsinvesteringer i papp- og papirprodusenten Smurfit Westrock.

“Fredsnasjonen” Norges dobbeltmoral i Colombia

Norge var stolte av å spille en rolle under signeringen av fredsavtalen i Colombia i 2016, mellom den colombianske staten og geriljagruppen FARC, og står i dag som garantistland for implementeringen av den. Norge har altså et ansvar for å følge opp avtalen. Mye av avtalen handler om jordreform for en mer rettferdig fordeling av jord i Colombia. Mange har fått tilgang til jord gjennom statlig omfordeling, men omfordelingen av jorda har ikke blitt gjennomført som avtalt. Internasjonale interesser står i veien for gjennomføringen av fredsavtalen.

Den væpnede konflikten i Colombia har fordrevet småbønder og urfolk fra sine opprinnelige territorier i lang tid. Denne situasjonen har selskaper som Smurfit Westrock utnyttet til å kjøpe enorme landbruksområder, såkalte landran. Jorda nytter de til å dyrke enorme plantasjer av eukalyptus og furu til papirproduksjon. I dag har Oljefondet en eierandel på 3,41% i selskapet. Dette anses som unormalt høyt i henhold til fondets retningslinjer om “lavrisikoinvesteringer”.

Norges dobbeltmoral kommer i dette eksempelet tydelig frem. På den ene siden har vi investeringer et selskap som bryter miljø- og menneskerettigheter, og aktivt motarbeider jordreform, mens vi på den andre siden står som garantistland for at den implementeres.

Folkelig motstand og kamp for jorda Sosiale organisasjoner i Colombia, blant annet Latinamerikagruppens samarbeidspartner CNA (Coordinador Nacional Agrario, Den Nasjonale Bondekoordinasjonen), anklager Smurfit Westrock for en rekke alvorlige forhold. De krever at regjeringen etterforsker voldshendelser tilknyttet den nasjonale hæren, Smurfit Westrocks koblinger til ulovlige væpnede aktører og mulige bestikkelser og manipulering av miljøpolitikk. De sosiale bevegelsene ber regjeringen overholde avtalen om jordreform i Colombia, og ber dem gjennomføre en reform som er folkelig og helhetlig.

For å samle motstanden mot Smurfit Westrock i kommunen Cajibío i departementet Cauca har lokale småbønder og urfolkssamfunn dannet en allianse kalt TEVIIC. De kjemper for retten til å bli værende i territoriene og tilgangen til jorda. De arbeider aktivt for å ta tilbake jordbruksområder fra selskapet, og dette gjør de gjennom å hogge ned plantasjene av eukalyptus og furu og bosette seg i områdene. De kaller det å rekuperere jorda, da jorda tilhørte dem før Smurfits kjøpte den, og fordrev dem – småbønder og urfolk. De tar altså jorda tilbake.

Dette gjør de fordi statens løfter om jordreform ikke blir holdt, men de blir utsatt for vold og stigmatisering av selskapet og den nasjonale hæren prosessen. For å øke presset mot selskapet, har TEVIIC sammen med bl.a. LAG dannet en internasjonal allianse som skal holde kampanje for å sette fokus på miljø- og menneskerettighetsbruddene de forårsaker.

Elisabeth Vatland Mari Kirsti Kaaen

Lucía Daniela Quispe Echegaray

⬑ Solidaritetsbrigadister i Colombia i 2025 med Latin- Amerikagruppene i Norge (LAG)

Les mer om kampanjen her:

↑ Kampanje ↑ Nettside

⬑ Demonstrasjon mot Smurfit Westrock i Cajibío, Cauca, Colombia. Foto: Elisabeth Vatland.

Skribent Skribent

Illustratør

Grønn finans STATUS FOR OSLOFJORDEN

⬐ Sentralstyret

Du har kanskje ikke tenkt over det, men hver gang du setter penger på sparekontoen, sender du dem ut på en reise. Hvor de ender opp, vet du sjelden. Bak bankdøra bestemmes det om pengene dine skal bidra til solcelleparker eller oljefelt.

Kort fortalt handler finans om hvordan penger tjenes, brukes og forvaltes. «Grønn finans» handler om pengenes mulighet til å bidra til klimaomstillingen. Hvordan bankene og finansinstitusjonene drives har store konsekvenser for om vi klarer å nå klimamålene, eller ikke. Samtidig kan det virke som finansbransjen har et eget språk, fullt av forkortelser, lover og tall, som gjør det vanskelig å forstå hva pengene våre brukes til.

For banken lar ikke pengene dine ligge på latsiden mens du sparer. Banken fungerer som et mellomledd; den samler inn penger fra kunder som sparer, og låner de videre til dem som trenger kapital. Det kan være alt fra privatpersoner som kjøper bolig, til selskaper som bygger fabrikker, ladestasjoner for elbiler, eller nye oljeplattformer. Med andre ord: Bankene er med på å bestemme hvilke næringer som vokser og hvilke som fases ut.

Rapporten Banking on climate chaos1 illustrerer eksempelvis hvordan en rekke store banker økte sin finansiering av olje- og gass-prosjekter i 2024, på tross av klimamål om å redusere utslipp.

Nye lover og regler skal imidlertid åpne dørene, gjennom å stille krav til hvilken informasjon du og jeg har innsyn i, og hvordan denne informasjonen presenteres. Du har kanskje hørt om åpenhetsloven, EUs taksonomi, eller bærekrafts direktivet CSRD? Dette er lover og krav som skal bidra til at vi kan ta mer informerte valg, for eksempel når vi velger bank, sparekonto, pensjonskonto, eller fond.

De fleste norske banker publiserer bærekraftsrapporter og i bankens årsrapport kan du ofte se hvilke industrier banken låner ut penger til. I fondsoversikter på bankens nettsider kan du finne informasjon om fondenes bærekrafts-fokus og hvilke selskaper og industrier de fokuserer på.

Samtidig kan informasjonen være vanskelig å finne frem til hvis man ikke vet hvor man skal lete. Husk at du ikke trenger å skjønne alt, og at du kan stille banken spørsmål. Det er tross alt dine penger de låner ut, og du har rett til å vite hvilken fremtid de er med på å skape.

I sommer la regjeringen frem forslag om å totalfrede store deler av Oslofjorden for alt fiske de neste 10 årene, dette inkluderer både sportsfiske og fritidsfiske. Torsken i fjorden har allerede vært fredet i noen år, men nå gjelder fredningen alle arter fisk og sjødyr, hummer inkludert. Tiltaket som innføres fra januar 2026 er ett viktig steg i riktig retning og noe Natur og Ungdom har ønska lenge. Likevel er det mye som gjenstår, og som må gjøres over enn lengre periode for at Oslofjordens miljøtilstand skal bedres. Vi må passe på at fiskeforbudet ikke blir en hvilepute, og at det nå følger tiltak mot alle de andre problemene Oslofjorden er utsatt for.

Selv om hardt fiske over lang tid er en del av forklaringen på hvorfor det står dårlig til i fjorden, så er det langt mer sammensatt enn det. Avrenning fra landbruk og dårlig rensing av kloakk er også viktige grunner til at fjorden sliter. Vi må i tiden fremover minne regjeringen på at jobben enda ikke er ferdig, og at det er flere ting som må til for å redde Oslofjorden. Men før det, så er det lov å feire litt.

De jager oss vekk og ber oss om å bli

⬐

Villrein blir jaget ut av områdene sine. Selv om det ikke er vi som bor der, tar vi oss til rette. Uten å tenke på noen andre enn oss selv og kule bilder på Instagram. Når skal vi forstå at det vi gjør er galt? Vi vet at det er skadelig, men vi bryr oss ikke. Vi hever oss over dem som ikke kan tale for seg selv. Når skal villreinen få sin egen stemme?

De

vet ikke at én lukt, én lyd, kan få oss til å forlate hjemmet vårt

Vinden står fra Nord i dag, den lukter ikke lenger som før. Før bar den med seg kulde og spor av det som finnes ute. Nå er det rester av plast, papir, metall og lukten av mennesker. Jeg gikk med flokken oppover mot høydene i natt. Kalven min var urolig og skvatt til da noen lys kunne skimtes lenger nede i området. Det var mennesker. De gikk med lys festet til pannen midt på mørkeste natta. Tvinger naturen til å bli noe annet enn det det er. Mørkt.

Før pleide vi å trekke der vinden blåser kaldest. Der ingen følger etter. Nå finnes det knapt et sted hvor vi ikke blir forfulgt. Selv de bratteste bakker og topper har fått stier. Som arr i fjellsiden. De sier at de elsker naturen. Hvordan kan man elske noe og samtidig jage det vekk?

Om våren, når kalvene kommer, trenger vi ro. Stillhet. Det har blitt en sjelden vare. De kommer flere og flere hvert år. De forstår ikke oss. De vet ikke at én lukt, én lyd, kan få oss til å forlate hjemmet vårt. Beitene våre blir mindre og mindre hvert år. Kanskje de vet, men lukker øynene for det?

Jeg ser tilbake på sånn det var før. Da dette ikke var en reisedestinasjon. Ikke en mållinje. Da det var et hjem. Et pust mellom fjellene, uten hytter, uten stier, uten lys i pannen. Man får lyst til å rope. STOPP, IKKE KOM NÆRMERE! HA DERE VEKK!! Men vi holder oss høflig i ro.

Vi er ikke mange igjen her. Vi prøver å finne en plass vi kan være fred. Det er ikke vi som har endret oss, det er menneskene, og nå har vi snart ingen steder å dra. Er et hjem for mye å be om?

Visste du at?

❶ Norge har internasjonalt forvaltningsansvar for villreinen. I 2021 ble villrein oppført på norsk rødliste for arter som nær truet. Fra 2016 har den stått oppført på IUCNs globale rødliste for trua arter.

❷ 90% prosent av villreinen i Europa lever i Norge. Dette er et kritisk ansvar.

❸ Villreinområdene i Rondane har blitt halvert over 60 år, dette er en følge av rundt 11.000 hytter og masse turstier i området.

❹ Villrein er en av artene det er forsket mest på i Norge, og vi vet veldig godt hvor de ferdes, og hvor redde de kan bli av for mye lyd og støy.

❺ Regjeringen har lagt frem tiltaksplaner, men de er alle frivillige, og det finnes heller ingen finansiering for planene. Her må det iverksettes ordentlige tiltak!

Oda Standal

Helene Sofie Smith

⬑ Fiskerifrie soner kan bringe livet tilbake i fjorden. Foto: Erling Svensen

Ole Ravn Hagland

Skribent

Skribent

Skribent ⬑ Foto: Asle Øydvin

Regionsekretær

Myteknusing: “Fattige Norge”

Sigrid Brænd

I Norge liker vi å fortelle om landets vekst fra fattig til rik. Så glade er vi faktisk i denne fortellingen at det ikke er uvanlig å si at Norge var et fattig land før oljefunnet. Var vi virkelig så fattige før oljen?

Nei, Norge var ikke så fattig som enkelte vil ha det til. Historikere møter denne påstanden så ofte, at de har gitt den navnet “myten om det fattige Norge”. I min tid som masterstudent har jeg sett flere historieprofessorer bli oppgitt over hvor ofte myten dukker opp, selv i deres egne klasserom. De er rett og slett lei.

Norge var et middels til godt over velstående land med jevn levestandard om vi ser på Europas gjennomsnitt de siste hundre årene.1 Rett før oljen var Norge relativt rikt. Så hva er grunnen til et historisk selvbilde som lutfattig før oljen?

Faktafeil til frustrasjon

I forsøk på å bekjempe myten har historikere forsøkt å forstå den. Historiker Jan Eivind Myhre identifiserer flere varianter på myten, og kaller olje-varianten på myten for ”oljeblindhet”. Vi er blinde for hvor stabilt og godt tiårene før oljefunnet på sekstitallet faktisk var. Konsekvensen av et slikt historiesyn blir til spørsmål som: ”Hva skal vi leve av etter oljen, blir vi ikke fattige igjen uten?”

Ifølge Myhre regnes Norge som et nokså rikt land i vesten de siste hundre årene, det blir feil å se på seg som fattig før oljen. Også velferdsstaten ble

bygget lenge før oljefunnet. La oss se til Sverige for eksempel. De har ingen olje. Likevel har de en velferdsstat som minner mye om vår egen, med sine egne variasjoner. Mange år med målrettede PR-kampanjer, for eksempel fra Sokkeldirektoratet og Offshore Norge, vil ha oss til å tenke ’ingen olje = ingen velferd’.2 Slik fremstår oljebransjen som en reddende helt vi ikke klarer oss uten. I virkeligheten er årsaken til vår nasjonale rikdom langt mer komplisert, men oljen kaprer æren for arbeidet bak velferden og velstanden.

Mirakelet som ble den nye standarden

La oss vende blikket mot Sokkeldirektoratet og deres historiesyn; artikkelen deres ”Oljeavhengig” er et godt eksempel. Merk hvordan det følgende sitatet forsøker å nøre opp under en fremtidsfrykt ved å antyde at man går tilbake til fortiden:

Å stenge igjen oljeutvinningen, vil forverre hele situasjonen. Det vil vi ødelegge alt. Uten en gradvis og kontrollert tilnærming, blir vi satt tilbake til før-oljetidsalder, eller kanskje enda lengre tilbake.3

Fremstillinger av fremtid og fortid som dyster uten oljen er kjernen i budskapet: ’Du må ikke tro du kan klare deg uten oss.’ De svartmaler både fremtid og fortid, noe som skaper demokratisk tvil, uro og usikkerhet. Men i virkeligheten klarte Norge seg relativt bra i ”før-olje-tidsalder”, skal vi tro historikere, og ikke Sokkeldirektoratet.

Mange historikere har de siste tjue årene uttrykt frustrasjon over hvor vanskelig denne fortellingen er å knekke. De peker mot en oljebransje som har behov for å sette seg selv i et godt lys.4

At Norge var fattig før oljen er en seig myte. Vi gikk ikke fra fattig til rik. Vi gikk fra rik til ultrarik, det er forskjellen oljen gjorde. Å vinkle oss selv som fattige før oljen er historisk feil, og fungerer som tonedøv ansvarsfraskrivelse. Norge har relativ godt handlingsrom til å tilpasse seg, det har vi visst lenge. Statistikere hos SSB har jevnlig gjort beregninger rundt omstillingsalternativene vekk fra olje.5 Det er fult mulig for Norge å klare uten petroleumsinntektene uten at det går velferdsstaten på helsa løs – det er snarere et spørsmål om demokratisk vilje.

Omtalte og relevante artikler:

̎ Jan Eivind Myhre, ”Myten om Norges fattige fortid” i Myten om det fattige Norge, 11-37.

Kultur

Myteknusing: “Fattige Norge”

Myteknusing: “Fattige Norge” Kultur

Lucas Wolff

Skribent Illustratør

GENERASJON

Den enkle figuren sprer seg lett – mange kjenner allerede til «Stråhattpiratene», som kjemper for frihet, mot korrupte ledere. Siden det er et flagg uten tydelig referanse til noen reell politisk aktør, slipper det også unna sensur.

Pågangsmotet sprer seg gjennom sosiale medier. Nepalesisk ungdom organiserte seg på den desentraliserte chatplattformen Discord1, der de til og med holdt demokratisk valg av Sushila Karki – som nylig ble deres første kvinnelige, midlertidige statsminister. På Madagaskar har mobilisering på Facebook og Instagram ført til et landsomspennende ungdomsopprør, som på under tre uker avsatte presidenten og ser ut til å føre til et betydningsfullt regimeskifte2 .

«Vi vil leve, ikke bare overleve»

GJØR OPPRØR

Tina Razafimandimby Våje

Hva knytter Nepal, Madagaskar, Peru, Bangladesh, Kenya og flere andre land sammen i 2025?

Generasjon Z finner seg ikke i å bli undertrykt og neglisjert av egne myndigheter, og tar derfor til gatene i store protester.

Nyhetsbildet vi har i Norge får verden til å virke mer konfliktfylt enn før. Uroen er likevel bare toppen av et isfjell, og er resultatet av årevis med uholdbare forhold for mange. Disse langvarige krisene har ofte foregått bak lukkede dører, og blitt ignorert av makthaverne og av verdenssamfunnet. Men dagens unge, Gen Z, sosiale medier og internasjonal oppmerksomhet kan åpne dørene og føre til endring.

Popkultur og sosiale medier

Et svart piratflagg vaier over demonstrasjoner rundt om i verden. En hodeskalle med stråhatt over to skjelettbein i kryss, viser til Straw Hat Pirates i den populære animé-en One Piece.

Madagaskar er en stor øy utenfor Afrika med rundt 30 millioner innbyggere. Landet er rikt på ressurser, men rikdommen er svært urettferdig fordelt. Ifølge Verdensbanken lever rundt 75% av befolkningen (kalt gassere) på under $3 dagen3. Gassiske ungdommer bruker slagordet Vi vil leve, ikke overleve og ledet protester for noe så grunnleggende som tilgang til vann og strøm, og mot korrupsjonen som gjennomsyrer statsapparatet. Kun en brøkdel av gassere har tilgang på strøm og vann, gjennom det statlige selskapet Jirama. Selv da, lever man med nesten daglige strømbrudd som kan vare opp mot 12 timer, men likevel høye priser4

“Gen Z” på Madagaskar 25. september startet ungdomsbevegelsen, kalt Gen Z Mada å protestere i hovedstaden Antananarivo. De fredelige demonstrasjonene eskalerte fort da politi og militære styrker gikk inn med tåregass og gummikuler for å stanse dem. FN melder om 22 døde som følge av sammenstøt med ordensstyrker. I flere uker vokste likevel protestene, i takt med mistilliten til styresmaktene og daværende president Andry Rajoelina.

Hæren sluttet seg etter hvert til folkebevegelsen, og 14. oktober vant Gen Z frem: Rajoelina rømte landet, ble stilt for riksrett og avsatt. Landet har nå fått et militært styre, frem til en ny, demokratisk ledelse skal bli valgt innen to år5

Bak lukkede dører I internasjonale medier har gassiske myndigheter skrytt av det gode arbeidet hjemme6. Men bak fasaden bidrar de til å opprettholde de samme urettferdige strukturene som skaper fattigdommen: Korrupsjon og lav tillit til staten hindrer meningsfull endring. I tillegg til myndighetene, peker gassiske Gen Z på styrtrike bakmenn som trekker i tråder bak kulissene, og tjener på å utnytte den generelle befolkningen og landets ressurser7 .

Siden september har Gen Z utvidet fokuset sitt: De vil ha et verdig utdanningssystem, og kompetanse til å bygge fremtiden. De vil ha ytringsfrihet, rettferdige domstoler og folkestyre. De ønsker rett og slett å ha råderett over ressursene i sitt eget land. Som i Sápmi, eller Peru, blir Madagaskar ofte utsatt for «land grabbing». Ikke-lokale selskaper kjøper opp land for egen profitt, ofte uten lokalt samtykke eller nevneverdige bidrag til lokal utvikling. Rikdommen forsvinner gjerne ut av landet eller i noen få sine lommer.

Hvor går oppmerksomheten vår?

Fra Bangladesh til Peru: Ungdomsopprørene tar tak i nasjonale problemer, men rører borti noe som angår verdenssamfunnet. Bakgrunnen for situasjonen på Madagaskar er kompleks, men ikke unik. For det første er ikke kolonitida (fransk, i Madagaskars tilfelle) noe som bare tilhører fortida. I hvilke retninger går de store pengestrømmene? Hvilke stater har definisjonsmakt? Hvem tjener på industriene, på handel og på å opprettholde status quo? Satt på spissen – privilegier og komfort for noen, går dessverre ofte på bekostning av mennesker og natur. På Madagaskar, i Norge, overalt.

Opprør oppstår ikke ut av det blå, men av at for mange har måttet holde ut for lenge.

De dype krisene i verden kan ikke oppsummeres med en overskrift i en nettavis. De er langvarige, bygger seg opp, og når kanskje et bristepunkt som til slutt slår gjennom de lukkede dørene våre. Uten oppmerksomhet blir dette enda en statistikk i et ukjent land vi ikke har noe med å gjøre. Internasjonalt press kan tippe vektskåla. Oppmerksomheten vår er skjoldet deres. Unge stemmer er våpenet som holder makthaverne til ansvar. På Madagaskar, i Norge, overalt.

Skribent

Bak klimatoppmøtets lukkede dører - hvem får delta?

Med penger, tid og en organisasjon som kan søke tilgang for oss, er jeg og Selma (leder av Internasjonalt Utvalg) heldige som har fått delta på FNs klimatoppmøte. Ikke alle har muligheten til det, og selv inne på konferansen er det ikke alle dører som er åpne. De siste årene har mer og mer av klimaforhandlingene foregått uten at sivilsamfunnet får observere. Begrunnelsen er at det skal være lettere for landene å forhandle uten andre i rommet, men utviklingen er et demokratisk problem.

I år foregikk forhandlingene i Amazonas-regnskogen, hvor det bor over 1.5 millioner urfolk. Det var lagt opp til at klimaforhandlingene blant annet skulle handle om regnskogen. Likevel var Amazonisk urfolk kun representert av noen få utsendinger. Tirsdag kveld forsøkte en urfolksgruppe å ta seg inn på konferansesenteret, men lyktes ikke i å få prate med den Brasilianske presidenten om truslene som avskoging, olje- og mineralutvinning og forurensning utgjør for livsgrunnlaget deres. Resten av uka ble gruppa møtt av tungt bevæpna soldater og fikk demonstrasjonene sine avlyst.

Interesseorganisasjoner har deltatt på klimatoppmøtet siden begynnelsen. For det første gir tilgang til forhandlingene rom for påvirkning. Når vi kan lytte til hva landene sier i forhandlingsrommene, gir det informasjon om hva vi bør vektlegge når vi spiller inn forslag til Norges forhandlere. I år opplevde vi en viktig effekt av det samarbeidet, da Norge støttet idéen om et veikart bort fra fossil energi.

⬑ Vi delte ut planleggingsbøker for fossilutfasing til ministere og forhandlingssjefer fra verdens land.

Vi håper de får bruk for dem i årene som kommer, og lager gode planer for omstillingen vekk fra olje og gass!

For det andre gjør deltakelsen det mulig å holde politikerne ansvarlige. Parisavtalen legger på et strukturelt nivå opp til at sivilsamfunnet skal påpeke hvilke stater som gjør en dårlig jobb. Norge hadde mye større spillerom for å være med på en plan for fossilutfasing energi enn det klimaministeren selv påstår. Videre skjer det mye på klimatoppmøtene som klimaministeren ikke vil anerkjenne, for eksempel at et samlet EU tok til orde for fossil utfasing og dermed at etterspørselen etter vår petroleum er på vei ut. Noen bør kunne påpeke disse sannhetene. Det krever at sivilsamfunnet får delta.

Én gruppe som i økende grad får delta er fossillobbyen. På årets møte var det 1600 representanter fra fossilindustrien til stede. At fossillobbyen får så sterke stemmer på et møte hvor driveren av klimaproblemet er dem selv, er en trussel for klimaforhandlingene.

COP30s viktigste sak var et veikart for skogbevaring og for fossil utfasing. Ingen av delene ble vedtatt, men oppmerksomheten som ble skapt rundt sakene har stor effekt likevel. I stedet ble det etablert en mekanisme som skal sørge for at omstillingen er rettferdig for sårbare grupper, men hvordan den skal fungere er fortsatt uklart. Prinsippet er viktig, men det trengs mer. Sivilsamfunnet har en avgjørende rolle for å skape gode utfall på klimatoppmøtet. Når forhandlingsrommene lukkes, kan hva som helst skje uten at vi får muligheten til å påvirke eller ansvarliggjøre politikerne. Det er en farlig trend.

Visste du at?

NUs internasjonale utvalg har ansvar for Natur og Ungdoms internasjonale klimapolitikk? Vi har ukentlige møter, reiser på studieturer og konferanser, arrangerer skoleringer og aksjoner, og mye mer! Les mer på nettsidene våre.

⬑ Andreas Bjelland Eriksen fikk selvsagt også en utfasingsplanlegger – stort

Klima

Mikkel Inchley

stengde hus og lukka dører

håpa våre krava våre og ropa våre blir møtt med snudd rygg

snu ryggen lukk dørene steng husa slukk lysa

berre ignorer oss du

sei at du lyttar at du forstår at det er flott at me engasjerer oss

framfor dine lukka dører samlast me

me finn saman blir eit stort ljos

då knekk låsane på døra di den flyg open av våre rop våre krav

vårt ljos

du kan prøve å lukke døra bruke alle midlar

sette på ti hengelåsar fingeravtrykk og stemmegjenkjenning

men det nyttar ikkje når me står saman er me sterkare enn eit tonn metall enn ei dør av tre

me er sterkare enn krafta av uklokskap ignoransen er ditt beste kort

men det kortet vil forvitre mellom armane dine brenne vekk

den dagen ljoset ljoser sterkast

den dagen ljoset ljoser

mot lukka dører stengde hus og lukka ører

Norgespris: En strømordning på kollisjonskurs med klimamålene

Skribent

Norge bruker mer strøm per person enn nesten noe annet land, og mesteparten går til oppvarming. Regjeringens nye ordning, Norgespris, er en fastpris på strøm og skal gi billigere og mer forutsigbar strøm til husstander – men eksperter advarer om at tiltaket vil slå feil. Når strømmen blir for billig, mister folk motivasjonen til å spare energi. Med mangel på insentiver for effektivisering og fornybare teknologier, kan Norges mål om kutt i strømforbruket på 10 TWh innen 2030 ryke.

Norsk strømforbruk og effektiviseringmål

I Norge bruker vi strøm til nesten alt – også oppvarming. Hele 60 % av strømmen i en vanlig husstand går til å varme opp boligen. Tradisjonelt har strømprisen vært lav og vannkraften lett å regulere. Derfor har folk flest ikke hatt behov for å spare strøm. Først med sjokk-kulde, energikrise og krig i Europa ble mange nødt til å gjennomføre energisparetiltak i husene sine; for eksempel utskifting av vinduer, isolasjon, installasjon av varmepumper, solceller og andre smarte løsninger for å spare strøm og dermed redusere strømregningen. Slike tiltak er helt nødvendige hvis vi skal nå det nasjonale målet om reduksjon av strømforbruk i bygg med 10 Twh innen 2030– en essensiell del av Norges klimamål.

Hvis strømmen alltid er billig, er det mindre grunn til å spare eller å investere i energieffektiviserende tiltak. Det kan føre til høyere forbruk, mer press på strømnettet og større behov for kraftutbygging. Samtidig er flere partier og lokalsamfunn negative til utbyggingen av ny vann- og vindkraft grunnet naturinngrep, og at det ikke løser kommende kraftbehov. Derfor må Norge klare seg med den strømmen vi har – og når vi bruker mer enn vi produserer, må vi kjøpe strøm fra utlandet. Derfor må Norge klare seg med den strømmen vi har – og når vi bruker mer enn vi produserer, må vi kjøpe strøm fra utlandet.

̎ Én terawattime (Twh) er en milliard kilowattimer (kwh). En TWh tilsvarer f.eks. strømforbruket til rundt 62 500 gjennomsnittlige husstander i Norge med et gjennomsnittsforbruk på ca. 16 000 kwt i året (SSB).

̎ Norge har et årlig kraftforbruk på omtrent 140 TWh og det forventes at dette kommer til å øke til 260 TWh mot 2050 (Statnett).

̎ Norgespris er en makspris på 50 øre per kilowattime.

Vissteduat?

Fagfolk reagerer kraftig

Da Norgespris ble lansert i januar, fikk regjeringen mye kritikk. Mange mener ordningen er dårlig planlagt og sosialt urettferdig, fordi den først og fremst hjelper dem som bruker mest strøm – som folk med store hus, flere elbiler eller hytte. De som allerede sparer, får lite igjen.

Også prislappen får folk til å reagere. Regjeringen har satt av 1,3 milliarder kroner i 2025, og anslår at kostnaden kan bli rundt 7 milliarder i 2026, hvis de fleste i Sør-Norge velger ordningen. Forskere advarer om at fast strømpris kan føre til større press på strømnettet på grunn av høyere forbruk, med en mulig økning på 1,4 TWh allerede i 2026.

Dette gjør det så å si umulig å nå Norges mål om å kutte 10 TWh innen 2030. Siden 2015 har vi bare klart å redusere 1,4 TWh – og med den forventede økningen, kan vi i praksis være tilbake til null allerede neste år.

Det paradoksale her er at vi allerede sitter på løsningen som vil gi hurtigvirkende effekt på strømforbruket. Landets 1,4 millioner varmepumper gir en besparelse på 12 TWh i året, og mer kan spares da under halve potensialet er tatt ut.

Flere alternativer til Norgespris

Flere bedrifter som jobber med energieffektivisering, melder allerede om lavere salg og konkurser etter at Norgespris ble annonsert. Næringer kan heller ikke få norgespris da det er forbeholdt husholdninger. Det må lønne seg å velge grønt – samtidig som ingen skal måtte fryse hjemme. Derfor trenger vi løsninger som funker både for miljøet, folk og økonomien.

Flere organisasjoner, blant annet Norsk Klimastiftelse og Samfunnsøkonomisk Analyse, har foreslått alternativer til Norgespris1 De vil gjøre det lettere for folk å håndtere svingende strømpriser uten å øke forbruket. Det viktigste nå er å få på plass en strømordning som belønner energisparing og egenproduksjon – ikke en som gjør det billigere å bruke mer.

Konsekvensen av Norgespris er at den undergraver insentivet til å investere i energieffektivisering og grønn omstilling. Billigere strøm uten belønning for sparing gjør at folk og bedrifter har mindre motivasjon til å redusere forbruket, noe som svekker kraftbalansen og gjør det vanskeligere å nå klimamålene. For å sikre både økonomisk og miljømessig bærekraft må ordningene fremme energieffektivisering og egenproduksjon, ikke høyere strømforbruk.

Emma Linderud Pedersen

Annonse NU-tipser

Ingvill MathildeTorgersen

Lukker norske medier døren for klimasaken?

Klimakrisen har aldri vært mer dramatisk, samtidig markerte 2024 et bunnår for norsk mediedekning av klima. I toppåret 2019 handlet 4,4% av norske mediesaker om klima. Siden har mediedekningen sunket til bare 2,8% i 2024.1 Dette ser kanskje ut som små prosentendringer, men i mediebildet er det et dramatisk fall. På fem år har altså klimakrisen blitt stadig verre, mens klimasakene har blitt færre. Hvorfor skriver norske medier stadig mindre om klima?

Medier og folket

Medier har et ansvar for å opplyse folk og reflektere saker som er aktuelle og viktige. Men hvem bestemmer hva som faktisk er aktuelt og viktig? Er det folket som bestemmer medienes prioriteringer, eller er det mediene som former folks meninger?

Statistikk fra befolknings- og medieundersøkelser viser at medienes dekning av klimasaken og hvor viktig befolkningen syns klima er, har fulgt samme kurve fra 2019-2024.2 Likevel er klima fortsatt på topp fem-lista over viktige saker hos befolkningen, og for rundt en tredjedel av befolkningen er det en av de viktigste sakene. Interessen er fortsatt til stede, men dabber av hos redaksjonene.

levere klimajournalistikk av høy kvalitet om tema som både treffer nært og viser de store globale utfordringene.

Det er vanskelig å fastslå i hvilken retning denne påvirkningen hovedsakelig går. Forskning viser til at både befolkningens holdninger påvirker mediers innhold, og at mediene former holdningene i befolkningen. Uansett hvor påvirkningen kommer fra, er det tydelig at de sakene det skrives mest om i media oppleves som viktige saker blant befolkningen. Norske og internasjonale medier

Hvorfor skriver ikke norske medier om klimakrisen?

Er det sånn at nyheter om klima ikke blir lest? Ser vi til Storbritannia finner vi et tydelig bevis på at dette ikke er fasitsvaret. I Storbritannia har The Guardian, en av verdens aller mest leste aviser, en egen klimaseksjon, dedikert til å dekke klimakrisen bredt og ofte.3 The

I norske medier er det annerledes. Her balanseres gjerne klimasaker mot næringsinteresser og arbeidsplasser, og de blir ofte et sidespor fra realpolitikk. Faktisk.no publiserte en rapport i 2023 som viser at en betydelig andel av klimajournalistikk publisert de foregående årene var meningsstoff, ikke nyhetsstoff.4 I samme rapport viser de også til at medier sjeldent publiserer lokale klimasaker, men at norsk mediedekning av klimasaker domineres av internasjonale hendelser.

Hva sier dette oss?

Denne trenden av klimadekning i norske medier reflekterer de holdningene til klima som ofte kan høres i norsk politikk og offentlighet. Klima skal balanseres mot næringsinteresser, og olje skal omtales i økonomiseksjonen, ikke i klimaseksjonen. Dette kan tyde på at den sterke offentlige posisjonen til olje- og gassnæringen i Norge også setter rammene for journalistikken.

At en betydelig andel av klimajournalistikk i Norge er meningsstoff, viser også hvor politisert klimaspørsmålet har blitt. Klimaendringer blir gjort til en debatt, heller enn et faktum i journalistikken. Er det da rart at Norge ligger i verdenstoppen av klimaskepsis?

Forskjellen mellom dekningen av lokale klimasaker som dekkes stort i The Guardian, mot en overvekt av internasjonale klimasaker i Norge, kan nok forklare hvorfor klimasaken oppleves som mindre viktig for folk her hjemme. Selv om store internasjonale saker selvfølgelig viser noen av de største klimakonsekvensene, er det vanskeligere å forholde seg til enn saker som treffer nært deg. Leser du bare om saker som skjer langt vekke, er det lett å tenke at det ikke nødvendigvis angår deg selv.

Hva er medienes ansvar?

Men er det medienes ansvar å skrive om klima ofte og på en måte som engasjerer mest og best? Selv om måten norske medier dekker klima ikke treffer nært folk, og fremstiller olje som et økonomispørsmål, reflekterer jo også dette måten mange tenker på. Selv om norske journalister er enige i at klimaendringene er dramatiske, og at olje og gass-næringen bidrar til dette, kan de ikke risikere å oppfattes som aktivistiske eller meningsbærende i sakene deres. Det kan på sikt svekke tilliten til norske medier blant befolkningen, og polarisere klimadebatten ytterligere.

Det er nok akkurat i denne dynamikken mange deler av problemene for norsk klimadekning ligger. Selv om en klimadekning alas The Guardian hadde vært ideelt, nytter det ikke å ha god klimadekning om redaksjonen samtidig mister legitimitet og tillit. Vi må anerkjenne at norske mediers klimadekning har en lang vei å gå. Selv om mediene skal reflektere befolkningen, har de også et ansvar for å drive samfunnsopplysning. Kanskje kan ikke norske medier snu i måten de dekker oljepolitikk med en gang, men de kan ta grep for å gjøre klimasaken mer nært folk, og ta steg i å avpolitisere klimaspørsmål som egentlig burde være fakta, ikke mening.

Lukker norske medier

døren for klimasaken?

Lukker

norske

medier døren for klimasaken?

Klima

Klima

Magnus Stenroos

Annonse

Annonse

Skribent ⬐ Sentralstyret

NUREG RUNDT

Drivkraft

Statsminister Jonas Gahr Støre besøkte Universitetet i Tromsø for å halde eit innlegg på konferansen “Drivkraft i Nord”. Den sterkaste drivkrafta i Nord, det nyoppstarta studentlaget Arktis NU, var på plass for å overrekke sine krav til statsministaren. Arktis NU krev at løyva til gruvedumping i Repparfjord blir trekte tilbake, og at gruveprosjektet Nussir blir stansa.

˯ Innlandet NU

Innlandet NU rapporterer: Ja til matjord!

I september arrangerte Innlandet NU, i samarbeid med Romedal/Stange Bygdeungdomslag, en demonstrasjon mot nedbygging av to viktige områder med matjord i Stange kommune. Vi stod sammen med mange andre, blant annet bonderørsla, og krevde at matjorda som vi er helt avhengig av ikke skulle ofres for bilveg og boliger. Kommunestyret vedtok dessverre å bygge ned denne matjorda, men vi fikk vist at vi er mange som står sammen for å verne om matjorda, og har trua på at neste gang vil politikerne tenke seg litt bedre om før de tillater nedbygging av livsgrunnlaget vårt.

Den skumlaste kvelden i året

Oslo Natur og Ungdom tapetserte gatene med ordentleg skumle plakatar. Halloweenmorgon blei innbyggjarane i hovudstaden møtt med den brutale røynda: Arbeiderpartiet sitt forslag til statsbudsjett er heilt krise for klima og natur. Budsjettet lovar meir pengar til oljeleiting, mindre til naturvern, og pengar til å rasere havbotnen vår med gruvedrift.

˯ Heile NU

Trekk løyva

Fleire hundre frammøtte møtte opp for å krevje at stortinget trekk tilbake løyva til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden. Nasjonal aksjonsdag mot sjødeponi 15. november blei markert med faklar, slagord og kamprop, i Førde, Repparfjord, Oslo, Lillehammer og Sør-Varanger. Lokallagsleiar i Gloppen NU, Emil Knagenhjelm heldt appell i Førde, med dei avsluttande orda: - No er det på høg tid med eit forbod mot gruvedumping i norske fjordar, det skal ikkje lenger gå an å tene seg rik på å øydeleggje natur. Når eg ser utover dokker som har møtt opp i dag, kjenner eg på stor tru. Nei til gruvedumping, la fjorden leve!

246 nye medlemmar: I løpet av vervevekene 3.-14. november verva Natur og Ungdom 246 nye medlemmar. Ikkje verst! Og velkommen, alle nye lesarar.

Feirar ikkje fast fashion: Lagunen kjøpesenter i Bergen har utvida, og er no det største kjøpesenteret Skandinavia, med sine 100.000kvm.

– Eg feirar absolutt ikkje dette, seier Volia Hasvik, fylkesleiar i Vestland NU til NRK.

– Sjølv om Zara verkar kulare for den norske marknaden, er det heilt likt som H&M og Cubus, som alt finst på Lagunen. Dei har same form for produksjon og «fast fashion». Det blir produsert billeg slik at det ikkje skal vare lenge, for kundane skal helst kjøpe nye klede året etter.

Siger for naturen:

Etter ein lang kamp har naturvernarane i Østfold vunne fram. Statsforvaltaren har stansa utbygginga av næringsparken Viken Park! Statsforvaltaren grunngjev dette med at søknaden inneheldt for mange store feil og manglar, slik miljørørsla har påpeika. Toftebergskogen i Fredrikstad kan leve vidare, utbyggjaren må søke på ny om han framleis ønsker å gjere 1800 dekar skog til asfaltjungel.

˯ Molde NU

Byryddedag:

Natur og Ungdom i Molde arrangerte byryddedag i november. Dei frammøtte rydda over 70 kilo avfall (!!).

˯ Aksjonsleir ved Repparfjord

Vinterklar:

Leiren ved Markoppneset ved Repparfjord står over vinteren. Aksjonistane har funne fram vintersoveposene og sikra leiren for snø og minusgradar med vedfyring i gammer og lavvoer. I januar er det ti år sidan gruveselskapet Nussir ASA fekk løyve til å dumpe gruveavfall i fjorden. Da har regjeringa og stortinget eit spesielt handlingsrom, dei kan trekke tilbake løyvet utan at det får juridiske konsekvensar. Dei vinterklare aksjonistane veit kor skoa trykker, og kjempar for at det miljøskadelege prosjektet blir stoppa i vinter.

˯ Svalbard NU

Verdas nordlegaste:

Svalbard NU er verdas nordlegaste Natur og Ungdom-lokallag. Dei får kjenne klimaendringane først på kroppen, og rapporterer om at 10% av havnivåauka i fjor skuldast bresmelting på Svalbard. Følg videoserien om korleis klimakrisa rammar Svalbard på @svalbard_nu.

Kjenner du og ditt lokallag dykk kraftig undervurdert og oversett av Putsj, og vil få spalteplass i dei neste NU-sidene? Ikkje ver sjenerte, ta kontakt på putsj@ nu.no.

˯ Arktis NU

Agnes Mathilde Lægreid

˯ Oslo NU

˯ Nedre Glomma NU

Skribent

⬑ Utegåande reportar for Putsj

NU-VOTTER

Skribent

⬑ Strikkeentusiast

Strikk selv!

Disclaimer:

Denne oppskriften egner seg ikke for nybegynnere. Kan også anbefale å ha vært borti mønsterstrikk og vottestrikk, eller ha veeeeeldig god tålmodighet.

(Ingen vet heller hvem som laget den i sin tid...)

Eri anbefaler å benytte seg av garn fra Sandes garn, Rauma garn og Hillesvåg, da dette er norske garnfabrikker. Hillesvåg benytter seg av kortreist og 100% norsk ull

Trenger du ekstra hjelp? Sjekk ut videoer her:

̎ https://www.petiteknit.com/no/pages/video

̎ https://www.garnstudio.com/home.php?cid=1

1 DU TRENGER

Garn: Rauma 3-tråds strikkegarn

Veiledende pinner: strømpepinner nr. 2 ½ og 3

Strikkefasthet: 24m = 10 cm, viktig at den er riktig, ellers blir ikke vottene helt som forventa. Hvis du har for mange masker, prøv med ½ p nr større, og for få, et ½ p nr mindre

Garnmengde: 100g med bunnfarge og 50g med mønsterfarge

NB! Skal man strikke med den samme fargen mer enn tre masker er det viktig at man vrir eller snurrer trådene om hverandre, slik at tråden fester seg inntil strikketøyet. Pass på at den tråden som ligger på baksida ikke blir for stram, men ikke altfor slakk heller. Dra i arbeidet etter hver pinne du har strikka, så blir ikke strikketøyet så stramt, og du kjenner om du må stramme trådene annerledes. Dette er en treningssak!

Oppskriften er i 2 størrelser, medium (stor)

Mål: Omkrets ca. 21,5cm (23cm)

Lengde fra vrangbord ca. 20,5cm (22cm)

2 HØYRE VOTT

Legg opp 44 m (48 m) på p nr. 2 ½ med bunnfargen.

Strikk vrangbord 1r 1vr i striper med fargene, to runder med hver farge til arbeidet måler 8cm (9cm), avslutt med bunnfargen.

Skift til pinne nr. 3 og strikk 1 omg mens det økes jevnt over 6m (4m) til totalt 50 m (52m)

Strikk mønster etter diagram. I størrelse (stor) legger du til en ekstra maske i hver side mellom mønsteret slik at det blir 3 i stedet for 2 masker i bredden.

Øk for tommel som diagrammet viser. Når du har økt til tommel som på diagrammet settes disse 13 maskene på en ventetråd. I neste omg legges det opp 13 m over tommelhullet. Du skal nå ha 58m (62m)

Strikk videre etter diagram 1 til fellingen, og fell som diagrammet viser.

I begynnelsen på 1. og 3. p: ta 1 m løst av, strikk 1m r, trekk den løse m over. I slutten på 2. og 4. p: strikk 2 m r sammen. Fell slik til det er 6 m igjen.

Trekk garnendene gjennom de gjenværende maskene og fest godt

3 TOMMEL

Ta maskene fra ventetråden over på en pinne.

Plukk opp 13m på undersiden av tommelen og 1 m i hver side, i alt 28m.

Strikk mønster og fell som på diagrammet.

Obs! mønsteret du skal strikke nå begynner over den sorte linja.

4 PIGGENE

Sy på piggene med mønsterfargen

5 VENSTRE VOTT

Strikk på samme måte som høyre vott med mønsterdiagremmet speilvendt

⬑ Diagram 1-a

⬑ Diagram 2-a

⬑ Diagram 1-b

⬑ Diagram 2-b

Eri Melhus

Kvissmaster

PUTSJKVISS

Kvissmaster

1. Hva slags møte var FNs 30. Conference of the Parties i Belém i november 2025?

2. Hvilken ukedag holder Kongen statsråd på slottet?

3. Hva eller hvem velges av Konklaven?

4. Hvilket fjelland er kjent for å holde informasjonen om sine bankkunder tett til brystet?

5. Hva foregår ofte bak lukkede dører i C. J. Hambros plass 4 i Oslo?

Miljøaktuelt

6. Hvilket parti ble det 4. største på Stortinget etter valget i år?

7. Hvilket parti hadde en økning på hele 13,6 prosentpoeng sammenliknet med valget i 2021, og hadde med det den største framgangen av noe parti i årets valg?

8. For hvilket parti ble 19 år gamle Frøya Skjold Sjursæther valgt inn på Stortinget i år som den yngste noensinne?

9. 12. august kunne TV-seere se Naturvernforbundet i Sogn og Fjordanes Anne-Line Thingnes Førsund slippe jubelen løs. Hva var anledningen?

10. Hvilken miljøorganisasjon avholder sin 20. årlige klimakonferanse i Oslo den 27.november?

11. I hvilket fylke kan du reise med kollektivselskapet Brakar?

12. Hvis du får tilbudt en Bánh mì som en lokal tradisjonell rett, hvilket land er du sannsynligvis i da?

13. Da NU politianmeldte noen oljeselskaper for ulovlige utslipp som del av kampanjen «Giftige løgner» baserte de navnet på kampanjen på en filmatisert norsk ungdomsbok med samme navn, skrevet av hvilken nylig avdød forfatter?

14. Hvem vant Ballon d’Or, den mest prestisjetunge kåringen av årets beste fotballspiller i verden, for tredje år på rad i 2025?

15. Hvilken art er dette? Under følger en rekke hint for å gjette seg til svaret. Prøv å bruke så få hint som mulig for å komme fram til svaret.

̎ Artens latinske navn er Gadus morhua

̎ Dette er en økonomisk svært viktig art for Norge

̎ Arten forekommer i flere ulike varianter, for eksempel kyst-, lodde- og tare-

̎ Det samiske navnet på arten er dorski

̎ Arten kjennetegnes av sitt karakteristiske «skjegg»

↳ Fasit finner du på side 50.

↳ Fasit finner du på side 50.

Morten Hansen

Bak lukka dører

Annonse

Sudoku

FASIT OG KILDER

Putsjkviss

1. FNs klimatoppmøte. Disse forhandlingene får mye kritikk for at mange lobbyister fra b.la oljebransjen holder møter med landenes delegasjoner bak lukkede dører, mens organisasjoner og presse holdes stadig mer utenfor.

2. Fredag kl.11, noe alle som har deltatt på noen av NUs mange statsrådsaksjoner vet godt

3. Paven. Konklaven består av (så godt som) alle kardinalene i den katolske kirken og låses inn uten kontakt med omverdenen til de klarer å stemme fram en ny pave med 2/3 flertall

4. Sveits

5. Rettsaker. Dette er adressen til Oslo tingrett

6. Sosialistisk Venstreparti, med 181 192 stemmer, like foran Senterpartiet med 179 994

7. Nordkalottfolket i sametingsvalget

8. Miljøpartiet de Grønne

9. Fordi Borgarting lagmannsrett ga NU og Naturvernforbundet medhold i at gruveprosjektet i Førdefjorden er ulovlig! Staten har senere anket saken til høyesterett.

10. Zero Emission Resource Organisation (Miljøstiftelsen ZERO)

11. Buskerud

12. Vietnam

13. Ingvar Ambjørnsen, Giftige løgner var en bok i serien om Pelle og Proffen.

14. Aitana «Aita» Bonmatí

15. Torsk

Miljøfiendtlig Politikk

❶  https://ecfr.eu/publication/the-bear-beneath-the-icerussias-ambitions-in-the-arctic/

❷  https://www.regjeringen.no/contentassets/ ce4ca6a943494c1da569f45ae2d8dfb9/no/pdfs/h-2569-bnordomradestrategi.pdf

❸  https://www.regjeringen.no/ contentassets/8b8a7fc642f44ef5b27a1465301492ff/no/ sved/12ffi.pdf

❹  https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/ no-2021-2022/dokument-3-6-2021-2022-undersokelseav-myndighetenes-arbeid-med-klimatilpasning-avbebyggelse-og-infrastruktur.pdf

❺  https://www.france24.com/en/europe/20250828to-defend-against-russian-tanks-finland-and-polandconsider-restoring-wetlands

Belgisk radioaktivt avfall

❶  https://www.nrk.no/ostfold/atomreaktorene-pa-kjellerog-i-halden_-milliardsprekk-for-opprydding-1.17532080

❶  https://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_power_in_ Belgium

❷  https://fnl.mit.edu/january-february-2021/the-legacyof-the-involvement-of-the-democratic-republic-ofthe-congo-in-the-bombs-dropped-on-hiroshima-andnagasaki/#:~:text=Nuclear%20weapons%20are%20 made%20with,and%20sent%20to%20President%20 Roosevelt.

❸  https://www.energiogklima.no/nyhet/brussel/belgiavurderer-a-bygge-nye-kjernekraftverk

Bak laksen på din tallerken

❶  Veterinærinstituttet. «Fiskehelserapporten 2024». 2025. https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/ rapporter/2025/fiskehelserapporten-2024

❷  Olsson, S. V. Myklebost, I. T. Skrede, K. M. Vigsnæs, M. K. «Mener kongen har latt seg bruke Chile». 2019. https:// www.nrk.no/urix/mener-kongen-har-latt-seg-bruke-ichile-1.14498405

❸  Omvik, O. R. Remen, A. C. «Mattilsynet mener syk og selvdød laks var på vei til forbrukerne». 2023. https://www. nrk.no/norge/mattilsynet-mener-syk-og-selvdod-laksskulle-selges-som-fersk-matfisk-1.16588744

❹  Knudsen, C. «Slaktebåt sorterte selvdød laks som mat – ingen følger for Mowi». 2025. https://e24.no/hav-ogsjoemat/i/lwBXLe/slaktebaat-sorterte-selvdoed-laks-sommat-ingen-foelger-for-mowi

❺  Nordahl, A. Dugstad, L. Bakken, J. B. Rydje, O. M. «Laksegriseriet». 2023. https://www.dn.no/magasinet/ dokumentar/oppdrettsnaring/oppdrettslaks/forurensning/ laksegriseriet/7-1-wm98prixlp

Et hjem for alle

❶  Å leie bolig, Forbrukerrådet 2021

❷  lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-17/

❸  Danmarks Almene Boliger - http://bl.dk/om-os/

Grønn finans

❶  https://www.bankingonclimatechaos. org/?bank=JPMorgan%20Chase#fulldata-panel

Myteknusing: «Fattige Norge»

❶ Myhre, Myten om det fattige Norge, [sidetall] (om man sammenligner GDP per capita med andre europeiske land så langt som hundre år tilbake i tid).

❷ Sæther, De beste intensjoner, 400-416.

❸ https://www.sodir.no/aktuelt/publikasjoner/norsksokkel/norsk-sokkel-nr.-1---2020/oljeavhengig/

❹ Brox, Vår historiske fattigdom, Jan Eivind Myhre og Klaus Mohn [Sitat]

❺ Ssb om utregninger av oljetransisjoner:

SSB ”Petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi og lønnsdannelse og følsomhet for oljeprissjokk : framtidig nedbygging og følsomhet for oljeprissjokk”

SSB ”Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten : hvor store blir utfordringene for norsk økonomi?”

SSB ”Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet : Makroøkonomiske effekter av politiske tiltak for å redusere norsk produksjon av olje og gass”

Generasjon Z gjør oppgjør

❶ https://www.aljazeera.com/news/2025/9/15/moreegalitarian-how-nepals-gen-z-used-gaming-app-discordto-pick-pm

❷ https://www.nrk.no/urix/demonstrantar-og-haeren-harslatt-seg-saman_-kuppforsok-pa-madagaskar-1.17608133

❸ https://www.worldbank.org/en/country/madagascar/ publication/madagascar-afe-poverty-assessmentnavigating-two-decades-of-high-poverty-and-charting-acourse-for-change

❹ https://www.lexpress.mg/2025/05/antananarivo-lescoupures-delectricite.html

❺ https://www.panoramanyheter.no/afrikansk-vardemonstrasjoner-madagaskar/makta-falt-pa-madagaskarna-skjelver-afrikas-gamle-ledere/404269

6 https://webtv.un.org/en/asset/k13/k13y0dpm9l

7 https://www.instagram.com/gen_z_madagascar/

Norgespris: En strømordning på kollisjonskurs med klimamålene

❶  https://www.klimastiftelsen.no/publikasjoner/ stromstotte-som-fordeling-av-grunnrente

Lukker norske medier døren for klimasaker?

❶  Retriever, 2025

❷  Kantar, 2024

❸  The Guardian, 2025

❹  Faktisk.no, 2023