Issuu on Google+

NR. 3/11 KR. 25,-


INNHOLD

August 2011 Forside: Kirsti Wetterhus Torkjell Trædal Ingvild wollstad

03..... Leder og utropstegn – Redaktør Torkjell Trædal 04… Aktuelt 06… Miljøvalget – Dette mener de forskjellige lokalpartiene om miljøet 08… Miljøplukk 10… Der ting bestemmes – Vi besøkte miljøverndepartementet 14… Fem på gata – Hvorfor bør man engasjere seg? 16… Olas tale 17… Ungdomspartilederne – Leder Eskil Pedersen i AUF skriver 18… Tid for omtanke – Vi snakket med barneombud Reidar Hjermann 21… Minnetekst – Til minne om dem som aldri kom hjem 22… Ungdomspartilederne – Lederne i RU, Unge Høyre, FpU og SU skriver 24… Ungdomsseierne – Dette hadde aldri skjedd uten ungdom 26… Mulegheitene står i kø – Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner skriver

Ansvarlig redaktør:

Ola Skaalvik Elvevold olase@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

Torkjell TRÆDAl torkjellt@putsj.no 23 32 74 29

redaksjonssekretæR:

Kirsti Wetterhus kirsti@putsj.no 23 32 74 23

visuelt fullmektig:

Ingvil:-d ingvildw@putsj.no 91 91 65 65

Tekst Torkjell Trædal, Kirsti Wetterhus, Åshild Lahn, Bente Lorentzen, Stian K. Rognhaug Taraldset, Einar Helland Berger, Øyvind Aukrust, Magnus Delsett, Ola S. Elvevold, Eirik Gran, Silje Lundberg, Stine Østnor, Nora Eid, Charlotte Synnøve Garmann-Johnsen, LNU, Iver Aastebøl, Elisabeth Løland, Sveinung Rotevatn, Olav Magnus Linge, Ove Vanebo, Henrik Asheim, Johannes Rindal, og eskil pedersen Foto og illustrasjon Ingvild Wollstad, Stian Taraldset, Charlotte S. Garmann-Johnsen, Christopher Owe, Andreas Fossheim, Einar Svendsby Korrektur Torkjell Trædal, Kirsti Wetterhus, Åshild Lahn og Bente Lorentzen OPPLAG 9500 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Grønn markedskontakt, sverre stakkestad e-post: sverre@gmk.as TLF: 55 10 10 97 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året. Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

28… Hvem skal få bestemme? – I valget i september skal 16-åringer få stemme for første gang 30… Ungdomspartilederne – Lederne i KrFU og Unge Venstre skriver 32… Tenketing – Hvordan reagerte demokratiet på 22. juli 34… Appell 36… Atomsak – Derfor er atomkraft dumt 39… Miljøyrket – Syklistenes landsforening 40… Kulturplukk 42… Festivalanmeldelser – Så miljøvennlig er festivalene 44… Tôg og Jenny & Johnny – Vi møtte to av festivalsommerens kuleste band 46… Kalas – Datarock 02

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark. PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i oktober 2011


UTROPSTEGN

!

LEDER

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no). Send oss ditt bidrag!

TIL UNGDOMMEN av Nordahl Grieg (1936)

Vi s s o gir dri al

Kringsatt av fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm vi deg til strid! Kanskje du spør i angst, udekket, åpen: hva skal jeg kjempe med hva er mitt våpen? Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd. For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det, dø om du må - men: øk det og styrk det! Stilt går granatenes glidende bånd Stans deres drift mot død stans dem med ånd! Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn: døden skal tape! Elsk og berik med drøm alt stort som var! Gå mot det ukjente fravrist det svar. Ubygde kraftverker, ukjente stjerner. Skap dem, med skånet livs dristige hjerner! Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes her nød og sult skyldes det svik. Knus det! I livets navn skal urett falle. Solskinn og brød og ånd eies av alle. Da synker våpnene maktesløs ned! Skaper vi menneskeverd skaper vi fred. Den som med høyre arm bærer en byrde, dyr og umistelig, kan ikke myrde. Dette er løftet vårt fra bror til bror: vi vil bli gode mot menskenes jord. Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen som om vi bar et barn varsomt på armen!

I høst skal vi bare være ungdom. FOTO: Kirsti Wetterhus

DET ER FINT å være ungdom. Hvis noe ikke er som det skal være, er vi de første til å si i fra. Mens de voksne ofte bare prater og forhandler, er vi engasjerte. Og når vi synes verden er urettferdig, prøver vi alltid å gjøre den bedre. Uansett hva vi mener, enten det gjelder miljøpolitikk, fotball eller musikk, så forventes det av folk at vi ungdom blir engasjerte. Derfor får vi liksom litt lov til å nekte å spise fisk og å nekte å gjøre leksene. De voksne forventer at vi blir sinte når noen gjør noe dumt og at vi snakker med utestemme når vi bør snakke med innestemme. Og når de voksne må oppføre seg høflig når de har lyst til å være frekke, smile når de har lyst til å være sure og si ja til det de helst vil si nei til, så tror jeg de er misunnelige på oss. DETTE PUTSJ SKULLE egentlig ikke handle om ungdomsengasjement og ungdomspolitikk. Men det som skjedde den 22. juli rammet oss. Alle oss ungdommer som engasjerer oss i ulike organisasjoner og ungdomspartier. Derfor vil vi lage et nummer som handler om oss og hvordan vi gjør det. Vi har invitert ungdomsorganisasjonene til å skrive, og vi har intervjuet voksne som misunner oss. SELV OM 22. JULI rammet oss og vennene våre, så klarte ikke det som skjedde å ramme ungdomsengasjementet og ungdomsopprøret. Selv om det rammet ungdom, så klarte det ikke ramme det som gjør ungdom til ungdom. Det kan være fint å tenke på en gang i blant. Nå er det snart valg, og da skal vi ut i gatene, inn i diskusjonene, kreve det vi fortjener og få fram det vi mener. Vi skal være de sinteste og de gladeste. Vi skal si i fra når noe ikke er som det skal være, rope ut når de voksne bare prater og forhandler, og prøve å gjøre verden bedre når vi synes den er urettferdig. Denne høsten skal vi vise at vi aldri vil glemme å være ungdom. Torkjell Trædal, redaktør 03


AKTUELT I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

Hei…

… Heidi Sørensen, Statssekretær i miljøverndepartementet. Dere vil samarbeide med Sverige om ulv. Hva vil et ulvesamarbeid med Sverige innebære? – Det er litt tidlig å si konkret hva samarbeidet vil innebære, men vi skal samarbeide om bestandsregistrering og fordeling av grenseulv. Tilnærmet alt av forskning og faktagrunnlag er omforent og felles for Norge og Sverige gjennom det skandinaviske ulveprosjektet Skandulv. Dette gjelder også bestandsregistreringer, hvor det blant annet årlig publiseres en felles statusrapport for ulv i Skandinavia. Dette har kommet som en naturlig konsekvens av at våre to land deler ulvebestand. Hvor mange ulv vil dere ha i Norge? – Rovviltforliket av 17. juni 2011 fastslår at bestandsmålet på tre årlige ynglinger skal beholdes inntil en avtale med Sverige er på plass. Det skal da tas stilling til endelig bestandsmål for ulv i Norge. Antall ulv som er nødvendig for å oppnå levedyktig bestand i Skandinavia avhenger av hvor stor genetisk utveksling som kan skje med Finland og Russland. Det er altså avgjørende å iverksette tiltak for å redusere innavl. Samtidig må antall ulv over tid øke. Utredningen mener at en dobling av ulvebestanden (fra dagens 250 til 500 individer) vil gi en mer langvarig effekt for å redusere innavlen, slik utredningen anbefaler som et første skritt. Hvor viktig er det å ha en levedyktig ulvestamme i Norge? – Ulven hører hjemme i Skandinavia, og Norge er forpliktet gjennom nasjonalt og internasjonalt lovverk til å ta vår del av ansvaret for å sikre levedyktighet i den skandinaviske ulvestammen. Rovviltet har en viktig økologisk funksjon, og samspillet mellom arter har gitt oss den naturen og det naturmangfoldet vi har i dag. Det er forbudt å utrydde arter i Norge, og våre rovdyr skal betraktes på lik linje med andre arter. Hva gjøres for å sikre både ulven og beitedyra? – Dette gjøres blant annet ved at bestemte områder er prioritert til rovvilt mens andre områder er prioritert til beitedyr. Årlig settes det av flere titalls millioner kroner i støtte til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Disse midlene går blant annet til å sette opp rovviltsikre gjerder for å skille rovdyr og beitedyr der det er nødvendig, til å sanke sau tidligere og til å flytte rein. 04

VANSKELIGE TIDER: Få, store framskritt på mellomforhandlingene i Bonn.

Lite nytt fra Bonn Forhandlingene om en ny klimaavtale på mellomforhandlingene i Bonn i juni førte med seg lite nytt før klimatoppmøtet i Durban i desember. FOTO: Natur og Ungdom

– MAN BLE ENIGE om noen småting på detaljnivå når det gjelder bevaring av skog og sånt, men på punktene hvor vi krever noe skjedde det ingenting. Det skjedde ingenting når det kommer til økte utslippskutt fra rike land eller videreføring av Kyoto-avtalen, sier Vågard Erdahl Nyaas i Natur og Ungdom. Han var på møtet i Tyskland, men synes ikke det som kom fram var bra nok. GRUNN TIL Å VÆRE POSITIV – Man fant ut at man skulle ha et ekstra mellommøte i september eller oktober før klimatoppmøtet i Durban, men som sagt ingenting nytt når det gjelder det Natur og Ungdom krever. Det man fikk til var bra, men ikke bra nok, sier Nyaas. På møtet snakket landene mye om hva man kan forvente av klimaforhanlingene i Durban, og Nyaas mener det er grunn til å håpe på noe bedre framover. – Vi kan ha forhåpninger til FN-systemet og forhandlinger. Men de rike landene er nødt til å gi mer, sier han.


TØRKER BORT: Kenya tørker bort etter mindre nedbør enn vanlig over lenger tid.

Kull kan ha holdt verden kald Kraftig økning i kullforbruket de siste ti årene kan ha bidratt til å begrense den globale oppvarmingen. Det viser en ny undersøkelse ledet av professor Robert Kaufmann ved Boston University. Kullforbrenning slipper ut svovel som legger seg som et lokk i atmosfæren og forhindrer solstråler å trenge inn, og dette skal i følge Kaufmann muligens ha utnullet noe av oppvarmingseffekten CO2-utslippene fra kullforbrenning fører med seg. Men Kaufmans forskning bestrider ikke at kull fortsatt er svært forurensende.

1000 nye arter Over 1000 nye arter er oppdaget på øya NyGuinea mellom 1998 og 2008. I en rapport fra WWF er det registrert 218 nye plantearter, 43 reptilarter og 12 pattedyr, inkludert en helt unik delfinart med et rundt hode. Det ble også funnet en ekstremt sjelden elvehai på hele 2,5 meter. De nye funnene kan imidlertid være truet som følge av skoghogst og klarering av jordbruksarealer.

Verste tørke på 60 år Minst 12 millioner mennesker i Afrika er rammet av den verste tørken på over 60 år. FOTO: Oxfam International

KENYA, SOMALIA, Uganda, Etiopia og Djibouti øst i Afrika har i sommer opplevd voldsom tørke. Ti millioner mennesker har vært rammet av tørken, som skyldes at to regntider som vanligvis kommer etter hverandre ikke har kommet, skriver Information.dk. Dette året har vært det tørreste siden 1951. KLIMAENDRINGER Blant landene som er verst rammet er Somalia. Der har FN erklært hungersnød, og minst 29.000 barn dødd de siste 3 månedene. FN er redd rundt en halv million barn kan dø som følge av tørken på Afrikas Horn. Tørken som har rammet landene på Afrikas Horn skyldes ifølge forskere trolig global oppvarming. Senere forskning viser at regionen vil oppleve tørke oftere og oftere i takt med klimaendringene, og hjelpeorganisasjonene bekrefter at været har blitt mer uregelmessig og ekstremt de siste årene. Området ble også rammet av tørke i 2006, mens det året etter plutselig ble rammet av oversvømmelser. SKITTENT VANN Utenlandssjef i Røde Kors, Leni Stenseth, sa i sommer til NRK at lange tørkeperioder skaper store problemer i Afrika. – Det blir mindre og dyrere mat og vann. Folk drikker urent vann, og flere blir syke. Folk har erfaring med tørke, men ikke tørke i det omfang som vi ser nå, sier hun. Også miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sier til NRK at han er bekymret for tørken. – Jeg er igjen svært bekymret for situasjonen på Afrikas Horn. Vi vet at dette er et sårbart område. Tørken får fort store konsekvenser for de som bor der, sier Solheim.

Zero leier Arnold Schwarzenegger Miljøorganisasjonen Zero har hentet inn selveste «Terminator» til Zero-konferansen i november. Leder i Zero, Einar Håndlykken, omtaler Arnold Schwarzenegger som tidenes amerikanske miljøpolitiker og er stolt over å ha ham på programmet. Schwarzenegger var guvernør i California fra 2003 til januar i år, og fikk blant annet gjennom en klimalov i California for å redusere utslippene, en ny hydrogenbilvei og en plan for å utnytte mer solenergi.

– Ingen alternativer til klimaavtale Tysklands statsminister Angela Merkel lover kamp mot global oppvarming. Det skriver Aftenposten. Under et møte som er en del av forberedelsene til klimatoppmøtet i Sør-Afrika i desember sa Merkel at ingen problemer var store nok til å ta en pause fra kampen mot klimaendringer. Hun mener dagens frivillige utslippsreduksjoner er langt fra store nok og at verden må ta inn over seg at det som i dag ligger på bordet ikke er godt nok. – Klimaendringene kjenner ingen grenser og påvirker ethvert land, sa Merkel.

05


Valgkamp, valgflesk og valgresultater. Det er tid for kommune- og fylkestingsvalg i Norge. Men hva mener egentlig lokalpolitikerne rundt omkring i landet om miljøet og miljøsakene? Vi spurte dem om blant annet vindkraft, vannforurensing og kollektivtransport. TEKST: Erlend Helland Berger og Torkjell Trædal

Arbeiderpartiet Anita Sebulonsen Kommunestyrepresentant Berg kommune, Troms   Hva er den viktigste miljøsaken i din kommune? Fra mitt ståsted er det en mulig vindmølleutbygging for å forsyne Norge med ren energi. Framtidas energi skal komme fra fornybare energikilder, og man bør altså ikke satse på oljeutvinning her i Lofoten, Vesterålen og Senja.   Hva har du gjort for denne saken? Jeg har vært positiv i forhold til konsesjonssøknader og visse bindende prosesser, og jeg har stemt ja i kommunestyret for å legge forholdene til rette.   Synes du norske politikere gjør nok for miljøet? Jeg er glad for at man i Norge har noen ambisiøse tanker i forhold til reduksjon av klimagassutslipp. Forøvrig tror jeg at det er sentrale tiltak som gjelder. Men vi kan sikkert bli bedre. Det viktigste er at vi står opp for kloden og våre framtidige generasjoner.

  Senterpartiet

  Erik Seem Ordfører Grong kommune, Nord Trøndelag   Hva er den viktigste miljøsaken i din kommune? Jeg vil si den viktigste miljøsaken i vår kommune er at vi kan ta i bruk biobrenselsmulighetene vi har. Vi er en skogbrukskommune som har gode muligheter for dette.   Hva har du gjort for denne saken? Vi har vært med på å kjempe fram et bioforbrenningsanlegg, som forsyner alle kommunale bygg med varme. Dermed har vi eksempelvis kunnet fase ut oljefyr.   06

Synes du norske politikere gjør nok for miljøet? Nei, det synes jeg ikke - hverken lokalt eller sentralt. Politikerne må være mer ambisiøse - spesielt når det gjelder klimautfordringen. Lokalpolitikere må også jobbe for miljøet, men det er vanskelig å gjøre store endringer når rammevilkårene fra sentralt hold ikke tillater det.

Venstre

  Mona H. Hellesnes Ordførerkandidat Ulvik kommune, Hordaland  Hva er den viktigste miljøsaken i din kommune? Helt klart er det den omstridte masteutbyggingen her i Hardanger. Det er den miljøsaken jeg som politiker helt klart har brukt mest tid på, og jeg håper på at denne saken ikke er avgjort.  

Hva har du gjort for denne saken? Som politiker har jeg frontet motstanden lokalt og nasjonalt. Jeg har vært med på å gjøre vedtak mot kraftlinjene og sammen med andre vært en pådriver for folkeaksjonen. Vi har prøvd å få fram faktagrunnlag i media, og vi fikk i hvert fall avdekket nok til at det ble en utsettelse i saken.   Synes du norske politikere gjør nok for miljøet? Jeg synes dagens regjering er kjempedårlig på miljøpolitikk. De gjør alt for lite, og kunne gjort mye mer. Det gjøres alt for lite for å kanalisere innovasjonen, selv om kommunen også må være flinkere med f.eks. å belønne de som driver miljøvennlig næringsutvikling.


Synes du norske politikere gjør nok for miljøet? Vi må bli langt bedre til å redusere unødvendig forbruk. Bruk-og-kast-mentalitet fører til forurensing ved produksjon og store avfallsproblemer. Allikevel gjør norske politikere stort sett en god jobb. Mye er vanskelig på grunn av økonomi, og vi så for eksempel at elbilprodusenten Think gikk konkurs. Likevel kan vi alltid gjøre mer, og Norge bør være et godt eksempel for resten av verden i miljøspørsmål.

Sosialistisk venstreparti Ole Gabrielsen Kommunestyrerepresentant Sør-Varanger kommune, Finnmark

Fremskrittspartiet

  Harald Espelund Ordfører Ullensaker kommune, Akershus

Høyre

  Erlend Jordal Leder Stavanger Høyre Stavanger kommune, Rogaland   Hva er den viktigste miljøsaken i din kommune? Jeg tror det viktigste, i den store sammenhengen, er å satse på kollektivtrafikken og få bygd ut bybane. Det ville nok vært det viktigste grepet for miljøet i byen vår. Vi har en av de høyeste andelene bil i forhold til andre byer, og vi går til valg på å få bygd ut bybane og resten av kollektivnettet.   Hva har du gjort for denne saken? Vi har fremmet forslag om å planlegge bybane og bevilget penger til bybanekontoret i budsjettene. Vi har også deltatt på bybanekontoret sine seminarer i forhold til planlegging og ideer, i tillegg til at vi har dratt på studieturer rundt om i verden.   Synes du norske politikere gjør nok for miljøet? Alle vil vel ønske at vi skulle gjort mer, men jeg synes vi er sånn midt-på-treet flinke. Og så synes jeg det handler om å prioritere noen miljøsaker høyt, mens man i andre sammenehenger må sette miljøet til side.

Hva er den viktigste miljøsaken i din kommune? Vi har mange viktige saker. Den viktigste er kanskje vanndirektivet om Leira-vassdraget som renner gjennom kommunen vår, og å rydde opp i forurensing langs våre vannkilder.   Hva har du gjort for denne saken? Jeg sitter jo i styringsgruppa for disse vassdragene, og har vært en pådriver i vår kommune for å rense vannet i elvene våre. Vi fikk eksperter til å gå over alle punktutslipp vi hadde, og lenge før andre kommuner fikk vi startet å rense utslippene. Ullensaker er en foregangskommune.   Synes du norske politikere gjør nok for miljøet? Nei, jeg synes at regjeringa har svikta fullstendig. Jeg blir ofte veldig oppgitt, f.eks. når det gjelder miljødrivstoff som det krangles om. Vi må ha kjøretøyer som ikke slipper ut CO2 i det hele tatt. Vi burde utnytta vann- og vindkraft, og andre energiformer, bedre. Norge burde være selvforsynt med energi og ellers levert overskudd til resten av Europa, utenom oljen. Det er mye prat, og lite resultat.

Kristelig folkeparti Ingunn Fjærbu Roppestad Kommunestyrerepresentant Froland kommune, Aust-Agder Hva er den viktigste miljøsaken i din kommune? I Froland kommune holder vi på å bygge en flyplass. Det kan føre til ganske store miljøkonsekvenser, som inngrep i naturen, forurensing og støy, og det er jeg skeptisk til storflyplass. Ellers er vi en kraftkommune som produserer strøm, og det har vært en del debatt blant annet rundt utbygging av vassdrag. Hva har du gjort for disse sakene? Jeg har sagt at hvis det hadde vært avstemning om storflyplass i kommunen, så hadde jeg stemt imot det. Det vil jo føre til utslipp og gjøre store inngrep i naturen. Når det gjelder utbygging av vassdrag var jeg den eneste som har stemt imot utbygginga av Kilandsfallene.

Hva er den viktigste miljøsaken i din kommune? Vi har først og fremst tre viktige miljøsaker. Den ene er å få bedriften Sydvaranger til å bli mer miljøvennlig. De lager jernmalm og slipper ut mye stoffer i fjorden. En annen er et nikkelanlegg på russisk side som lager nikkel og slipper ut store mengder giftstoffer. Og så har vi Kola atomkraftverk i Russland som er farlig. Hva har du gjort for disse sakene? Når det gjelder AS Syd-Varanger har vi klart å hindre dem i å bruke et veldig giftig stoff de ville bruke og slippe ut. Når det gjelder de to sakene i Russland er det vanskelig, men vi jobber intenst og tar det opp i brev, samtaler og på konferanser hvor vi møter bedriftene. Synes du norske politikere gjør nok for miljøet? Nei. De gjør ikke nok. Altfor lite. To eksempler er oljevernberedskapen til havs som er altfor dårlig, og reglene for hvordan man kan drive gruvedrift på land. Skal det startes opp gruvedrift på land i Norge, så finnes ikke regler om utslipp eller noe, slik at man må kjempe lokalt. Det er vanskelig, spesielt hvis man er imot.

Rødt Øyvin Aamodt Kommunestyrerepresentant Gjøvik kommune, Oppland Hva er den viktigste miljøsaken i din kommune? Det vil jeg si er å bruke kollektivtransport. Det er for dårlige bussruter, for dyre billetter og nesten ingen som tar bussen. Med målet om å redusere biltrafikken i sentrum, så må vi få folk til å bruke kollektivtransporten. Hva har du gjort for denne saken? Jeg har fremma noen forslag opp gjennom årene om dette, og kollektivtransporten kommer til å være en av våre kampsaker i valgkampen. Vi vil ha et prøveprosjekt i Gjøvik som er finansiert av fylket og kommunen hvor man får prøvd flere ruter, flere avganger og billigere billetter. Synes du norske politikere gjør nok for miljøet? Nei. De er flinke til å lansere målsetninger, men er helt blotta for konkrete forslag om hvordan ting skal gjøres. Lokalt i Gjøvik er for eksempel viljen til å bruke fornybare energikilder og elbiler i kommunen liten, og nasjonalt slipper vi ut store mengder CO2 gjennom olje- og gassproduksjonen.

07


MILJØDINGSEN

MILJØPLUKK

ÅR! V R E `N SE I E R

INN MED STIKKONTAKTEN: Med en smart stikkontakt kan du spare strøm.

Smarte stikkontakter! TEKST: Magnus Delsett / FOTO: Pressefoto

Hurra for mer fornybart! Med innføringen av Fornybardirektivet til EU tvinges Norge til å satse mer på fornybar energi. EU BRINGER MED seg litt av hvert, og mye av det er ikke spesielt bra for miljøet, som for eksempel frihandel og industrijordbruk. Men gjennom å innføre Fornybardirektivet også i EØS-landene, dytter EU Norge i en mer miljøvennlig retning. FORNYBARDIREKTIVET BLE vedtatt i EU i 2009, og sier at alle EU-landene skal øke sin produksjon av fornybar energi, med målsetninger både for det enkelte land, og for EU som helhet. Nå skal EU innføre direktivet også i EU-landene, og det første utkastet har et mål om en fornybarandel i Norge på 67,5 prosent i 2020. Det tilsvarer en økning på nesten 10 prosent fra 2005. SELV OM MÅLET nok kunne vært mer ambisiøst, får vi håpe at Fornybardirektivet, sammen med de grønne sertifikatene som nå er innført, vil sette fart i fornybarutbygginga - det er på tide! 08

VENTER DU PÅ energirevolusjonen? På at varmepumpene skal fylle hus i hele landet med ren og miljøvennlig varme? På at vindmøllene skal blåse landet rent for klimagassutslipp? Våkner du midt på natten, revet ut av maretitt om at mor di planlegger å varme opp stua i huset ditt med splitter nye panelovner? Da er du ikke alene. Energisparing er klimatiltaket alle kan gjøre, og som attpåtil kan spare oss for store mengder penger. Hver eneste stikkontakt i de tusen hjem kan føre oss nærmere energirevolusjonen. Du kan faktisk redde litt klima hver gang du slår av lyset i et rom du ikke bruker. MEN KANSKJE synes du det blir litt for banalt? Gode rutiner med lysbryteren er vel og bra, men ikke det helt store? Da er fremtiden noe for deg! Et selskap i USA jobber nemlig med det de kaller smarte stikkontakter. Stikkontakter som er så smarte at de kan spare strøm. Oppfinnelsen går ut på at man installerer en liten databrikke i stikkontaktene i huset. Deretter fester man en tilsvarende databrikke i kontakten på for eksempel kaffetrakteren, mobilladeren eller tv-en. Plutselig kan kaffetrakteren snakke med huset. Hvis kaffetrakteren trekker for mye strøm og ligger an til å lage brann, kan huset slå av strømmen i kontakten. I tillegg til å hindre brann, som jo i tillegg til å være tragisk heller ikke er karbonnøytralt, muliggjør dette massiv energisparing. Koble en liten data på anlegget, og du kan kontrollere strømtilgangen til alle dine elektriske artikler, kaffetrakter så vel som varmtvannstank. Du kan attpåtil bruke mobilen til dette! VURDERING: Bedre energistyringssystemer er et bra og viktig klimatiltak, som kan legge til rette for strømsparing. I Nord- Amerika er det visstnok 10 milliarder stikkontakter. Smartere bruk av disse kan åpenbart være veldig nyttig. Nytten er nok likevel kanskje størst i større bygg som skoler, kontorbygg og lignende, hvor vaktmesteren kan piske litt energikustus inn i sløve elever og kontorister. Det er dessuten grunn til å tro at det vil kunne ta noen år før vi har fått installert databrikker i alle kontakter i hele verden. Dette er med andre ord ikke teknologi som kan sikre et gjennombrudd i klimaforhandlingene i desember. Eller neste desember. Eller desember etter der igjen. TERNINGKAST: 3 - smart idé, men lag heller vindkraftaksjon framfor å vente på denne dingsen!


KALENDER: 2.-4. september:

Lederseminar for Natur og ungdoms fylkesstyrer Kontakt: maris@nu.no

Landsstyremøte

7.-11.september:

valguke

12. september:

Lokalvalg

23.-25. september:

klimaseminar for studenter

23.-25. september:

Aktiviskurs i Tromsø

7.-9. oktober:

Aktivistkurs i Trondheim

4.-6. november:

Aktivistkurs i Bergen

25.-27. november:

Aktivistkurs i Oslo

DEATH ROW:

5.-6. september:

Kontakt: mariw@nu.no

«Mangel på handling blir garantert mer kostbart. Klimaendringene kjenner ingen grenser og påvirker ethvert land.» – Angela Merkel

Kontakt: klima@nu.no Kontakt: ingrids@nu.no Kontakt: region@nu.no Kontakt: region@nu.no Kontakt: region@nu.no

DILEMMA: Vil du aldri mer kjøre fly, eller ha alle de gjenlevende vannrådyrene hengende over deg på soverommet ditt om natta?

Kontakt: region@nu.no

FINE STØTTENNER: Tannlegen til vannrådyret må være ekstra tøff.

Vannrådyr Vannrådyret, Hydropotes inermis, som bor i Kina og Korea er et litt ensomt dyr. Ikke bare er dyret den eneste nålevende art i vannhjortslekta som igjen er den eneste slekta i gruppa vannhjortedyr. Vannrådyret er nemlig også det eneste dyret i hjortefamilien uten gevir. Men det betyr ikke at dyret ikke kan se skummelt ut. Vannrådyret har nemlig to store støttenner, og disse kan være farlige når hannene slåss med hverandre i paringstiden. Vannrådyrene er 10-14 kilo tunge og har rødbrun pels om sommeren. På vinteren blir den gråbrun. De lever

sammen i smågrupper i sumper og på gressletter, og er regnet som svært sky. Siden de ikke er så store gjemmer de seg ofte i siv og høyt gress. Siden det er vanskelig å finne dyret sies det at vannrådyret kan trylle seg bort når det oppdager farer, noe dyret er veldig god til. Hunnene får mellom to og syv kalver hvert år, og kalvene bor med familien i mange år. I Kina og Korea er vannrådyret truet. Men på grunn av vannrådyrets lille størrelse og de uvanlige støttennene er den en populær dyreart i flere dyreparker verden over. Derfor lever den også fritt i England, etter at den rømte fra dyreparker på 1940- og 1950-tallet.

09


Alt som bestemmes av norsk miljøpolitikk går gjennom miljøverndepartementet. Putsj tok en tur innom. TEKST: Torkjell Trædal / FOTO: Pressebilder

– Vi ser ganske vanlige ut, sier Lene Lyngby og smiler. Hun viser vei gjennom en vanlig, hvitmalt gang. Det er vanlige kontordører på begge sider, og i gangene går folk som ser ganske normale ut. Men selv om de ser normale ut, så har de vanlige menneskene litt uvanlige jobber, forteller Lyngby. – Elen lager kvotesystem for Norge. Her sitter Hans som leder skogprosjektet. Og her sitter Henrik som leder klimaforhandlingene. De vanlige korridorene med de tilsynelatende vanlige menneskene er nemlig det norske miljøverndepartementet. Uenighet om klimatiltak Lene Lyngby er leder for klima- og forurensningsavdelingen i miljøverndepartementet. Hun leder arbeidet med å samle inn kunnskap om klima- og forurensningssaker, og med å gjøre om dette til forslag som skal legges fram for miljøvernministeren. All informasjon som samles inn og alt som gjøres i norsk klimapolitikk fra Regjeringens side har vært innom hennes avdeling. I det siste har arbeidet med den nye klimameldinga som skal legges fram i høst tatt mye av tiden, og Lyngby forteller at departementet ofte jobber over lang tid. – Hvis du tar klimameldingen som skal komme i høst, så startet vi med å jobbe med den rett etter forrige klimamelding som kom i 2007. Med en gang den var ferdig tenkte vi på hvordan vi ville få et best mulig grunnlag for

FORTET: Miljøverndepartementet ligger ved Akershus festning i Oslo. 10

neste klimamelding, sier hun. Klimameldingen er en stortingsmelding hvor Regjeringen setter rammer for hva den vil gjøre i klimapolitikken, og meldingen setter med det rammer for en rekke konkrete klimatiltak som skal vedtas senere. Lyngby forteller at det var større uenighet om det faglige grunnlaget ved forrige klimamelding, og at man derfor ville få et bedre faglig grunnlag før den kommende klimameldinga. – For eksempel var det ulike syn på hva som var mulig å gjøre på norsk sokkel og hva det ville koste. Denne gangen satte vi i gang det vi kalte Klimakur, som er et stort faglig samarbeid mellom de forskjellige etatene. Etatene går gjennom hvert eneste tiltak som er mulig å gjøre, ser på hva slags utslippskutt det gir, og hva det koster. På den måten har man fått mye større faglig enighet mellom etatene, forklarer Lyngby.

Natur og Ungdom viktig Når miljøverndepartementet samler informasjon til det faglige grunnlaget skjer det på flere måter. I de forskjellige etatene sitter det biologer, jurister, ingeniører og økonomer som jobber med sakene og som skriver store rapporter de sender inn til departementet. Departementet gir også forskjellige institutter i oppgave å utrede forskjellige ting og sende rapporter om det. I tillegg har det vært mulig for organisasjoner og folk som jobber med klima og miljø til daglig å komme med innspill gjennom høringer og ved å delta på konferanser. – Vi har mye bedre kunnskap om klimatiltak nå enn før. De forskjellige departementene har finlest alle rapportene, funnet uenigheter og skaffet et samla kunnskapsgrunnlag. På den måten tror jeg vi får laget god politikk, sier Lyngby. Hun forteller at miljøverndepartementet ofte har møter med organisasjoner som Natur og Ungdom. – Vi har ikke bare kontakt med


miljøorganisasjoner gjennom høringer og sånt, men hvis de for eksempel vil ha et møte med oss, så får de som regel det. I tillegg kan

Norge og EU er blant de mest progressive i forhandlingene, men vi må vel si at det er vanskelige tider. man be den politiske ledelsen som består av statsråden, statssekretæren og den politiske rådgiveren om møte, og den ledelsen vi har i dag er veldig åpne for det, sier Lyngby. Hun mener det gir organisasjoner en fin mulighet til å komme med det de mener. – På møtene kan man prate om hva man egentlig mener, og så kan man for eksempel legge igjen et dokument som vi tar med oss videre i prosessen. I tillegg er det fint for den politiske ledelsen å møte folk og kjenne på hvordan stemningen er blant

folk og ute i organisasjonene for det de gjør. Dette er kjempeviktig. Det blir ikke bra politikk hvis vi lager den i et vakuum her hos oss. Tålmodighet Miljøverndepartementet er delt opp i fem fagavdelinger. De to største er klima- og forurensningsavdelinga og naturforvaltningsavdelinga med rundt 60 ansatte hver. I tillegg kommer kulturminneavdelinga, planavdelinga og internasjonal avdeling. – I klima- og forurensningsavdelinga med 60 ansatte, vil jeg tro to tredeler jobber med klima, forteller Lyngby. Totalt jobber det rundt 265 personer i miljøverndepartementet. En av dem er Vidar Vik. Han sitter på et av kontorene i den hvitmalte departementsgangen og jobber med klimaforhandlingene. – Det å jobbe med klimaforhandlinger er spesielt,

forteller Lyngby. – Da sitter man i en delegasjon som har med seg alle departementene og folk fra organisasjonene. Bård Lahn som er tidligere NU-leder er blant annet med. I motsetning til når vi skal meisle ut nasjonal klimapolitikk hvor departementene kan være ganske uenige, så er man veldig enige her. – Ja, sier Vik. – I denne delegasjonen er man veldig enige om Norges posisjon i klimaforhandlingene. Norge og EU er blant de mest progressive i forhandlingene, men vi må vel si at det er vanskelige tider, sier han. – Det går ikke alltid så fort i dette arbeidet, konstaterer Lyngby. Man må være ganske tålmodig for å jobbe her. De store stegene kommer sjelden, så man må lære seg å telle de små seirene også. Lenger bort i gangen skal Hans som leder skogprosjektet sitte, men han er ikke inne. – Hans reiser mye. Den ene uka er han i Guyana, den andre i Brasil eller Indonesia. I tillegg er de ofte i New York eller London for å jobbe opp mot forts.

11


TROFAST: Selv om tonen skulle bli en annen mellom miljøvernministeren og miljøbevegelsen enn da daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide møtte daværende NU-leder Ane Hansdatter Kismul i 2005, vil alltid de som jobber i departementet følge ministeren.

MØTEGLAD: Miljøvernminister Erik Solheim møtte NU-nestleder Silje Lundberg i fjor. Slike møter er miljøverndepartementet glad i, mener Lene Lyngby. Verdensbanken og FN-systemet, forteller Lyngby. – Hvor mye vet de som jobber her om klima og miljø? – De vet ganske mye. Vi har en veldig bredt sammensatt gjeng som jobber her. Jeg er for eksempel biolog og har hovedfag i fugler. Vi har folk som har jobba i SSB med miljøstatistikk, økonomer som har fordypet seg i grønn økonomi, biologer og meteorologer. Og så lærer man mye av å jobber her, sier Lyngby. Hun påpeker imidlertid at det ikke er de som jobber i selve departementet som har mest faglig tyngde.

SJEFEN: Miljøvernminister Erik Solheim er sjefen for miljøverndepartementet. 12

– Her jobber vi mye som sekretariat for den politiske ledelsen. Det er i fagdirektoratene, som for eksempel i klima- og forurensningsdirektoratet, den faglige kompetansen sitter. Vi spør alltid dem om råd i store saker. Samtidig er det jo avgjørende at de som jobber her i departementet skjønner faget og politikken vi jobber med, og det tror jeg vi gjør. Knallharde forhandlinger Når miljøverndepartementet har samlet inn et bredt faglig grunnlag til for eksempel klimameldingen, begynner diskusjonene mellom de forskjellige etatene og departementene. Her diskuteres det hva som skal gjøres, hvilke virkemidler som skal brukes og hva staten skal gjøre for at noe skal skje. – For eksempel diskuteres det hvor store avgifter som må til for at folk skal parkere bilen. Det er disse avveiningene og diskusjonene som pågår nå og som skal pågå utover høsten når det gjelder klimameldingen, forklarer Lyngby. Når man har kommet fram til noen konklusjoner blir de lagt fram for statsråden, som fremmer saken for regjeringen i form av såkalte regjeringsnotater. – Her skriver han hva han vil foreslå, og så får de andre statsrådene anledning til å fremme sine synspunkter. Og ut fra dette diskuteres saken i Regjeringen. Her skal ulike hensyn veies opp mot hverandre. For eksempel vil oljeministeren sørge for gode vilkår for oljenæringa samtidig som han skal ta miljøhensyn, men han kommer nok til å veie hensynene på en litt annen måte enn for eksempel miljøvernministeren. De skal finne en balanse på helheten, og da foregår det sikkert diskusjoner og knallharde forhandlinger, forteller Lyngby. Når de forskjellige regjeringsnotatene er behandlet konkluderer Regjeringen med forskjellige ting, og alle de forskjellige regjeringsnotatene og konklusjonene utgjør etter hvert den nye klimameldinga.

Ingen opprørsstemning Lyngby viser vei ut hoveddøra og inn i neste bygg. Vi skal inn i det hun omtaler som ”det aller helligste”. Hun drar adgangskortet sitt, slipper oss gjennom et par dører og viser fram kontordørene til statsråd Erik Solheim, statssekretær Heidi Sørensen og politisk rådgiver Audun Garberg. – Her sitter altså den politiske ledelsen. Det er her avgjørelsene tas, sier Lyngby. – Bestemmer de alt som skjer her? – Ja, alt som går ut av departementet er statsråden ansvarlig for. Men han kan jo ta sjansen på at vi gjør det han vil og delegere oppgaver til oss. For eksempel vil vi som jobber

Vi har en lojalitetsplikt overfor den sittende ledelsen, men vi kan jo nekte dersom den ber oss om å gjøre noe ulovlig. med å administrere departementet svare på brevene du sender til oss. Men hvis departementet for eksempel skal gi en utslippstillatelse eller noe, så vil vi alltid legge fram et utkast til politisk ledelse før vi sender det ut, og alt som går til regjering og storting går via statsråden. Han er sjefen på huset, det er ingen tvil om det, sier Lyngby. – Dere som jobber her er jo engasjerte i miljø. Hva skjer hvis dere får en ny politisk ledelse som går veldig i mot det dere som jobber her mener? – Kan man ikke leve med det, så kan man ikke jobbe her. Vi har et demokratisk system med folkevalgte, og det er de som skal bestemme. Man må tåle en annen politisk ledelse, og hvis du snur på det så tror jeg for eksempel dine Putsj-lesere setter pris på at det utgjør en forskjell hvilken politisk ledelse som for


?

?

EIRIKS SUPERQUIZ

?

I hvert nummer av Putsj serverer daglig leder i Natur og Ungdom, Eirik Gran, deg rykende ferske spørsmål i Daglig leders quiz. Kos deg!

Daglig leders quiz OPPRØR 1 eksempel styrer olje- og energidepartementet, sier Lyngby. – Så dere kunne aldri gått mot den sittende regjeringa? – Nei, vi har en lojalitetsplikt overfor den sittende ledelsen, men vi kan jo nekte dersom den ber oss om å gjøre noe ulovlig. sier Lyngby. Hun påpeker imidlertid at de som jobber i miljøverndepartementet alltid vil si ifra om det de mener er riktig. – Det er et viktig prinsipp at vi som jobber her skal gi vårt beste faglige råd uansett hvem som sitter på toppen. Vi skal kunne si at det beste for miljøet er det ene eller det andre, og så er det opp til statsråden å bestemme. Vi kan si at man ikke bør gi utslippstillatelse, men at statsråden kan gjøre det hvis han eller hun vil, sier Lyngby. – Selv om jo vi som jobber her i embetsverket kan tøyse litt med at det hadde vært gøy med embetsmannsstyre, smiler hun.

Hva betyr Putsj?

Hva heter Egypts diktator som i vår ble avsatt i et opprør?

2

Hva fikk politikvinner lov å bruke etter langvarige forhandlinger i 1973?

3

Hva heter det canadiske bandet Arcade Fire sin mest solgte singel?

4

Hvilket år er spesielt kjent for studentopprør?

5

Hva heter den 6 kinesiske opposisjonelle som ble tildelt Nobels fredspris i 2010?

Hvem regnes som den moderne anarkismens far?

7

Hvem sprenger Dødsstjernen i Star Wars episode IV?

8

I hvilken argentinsk fotballklubb ble det nylig opprør etter at laget for første gang rykket ned fra landets øverste divisjon?

9

bok av Jens 10 Hvilken Bjørneboe fra 1955

var et angrep på datidens skole? stod slaget ved 11 Når Stiklestad? var det 12 Hvorfor voldelige opptøyer i

Vancouver i juni?

SVAR: 1: Lite opprør 2: Hosni Mubarak 3: Langbukser 4: Rebellion (Lies) 5: 1968 6: Liu Xiaobo 7: William Godwin 8: Luke Skywalker 9: River Plate 10: Jonas 11: (29. juli) år 1030 12: Byens ishockeylag tapte Stanley Cup-finalen.

Lene Lyngby.

13


1 Hvorfor bør ungdom engasjere seg? 2 Hva engasjerer deg?

Camilla (18): 1. Vi er jo framtiden. Og vi må forandre verden. For eksempel må vi ta vare på miljøet og det er ting i verden som er urettverdig.

Wictor (17): 1. Vi bør engasjere oss for å ha en finger med i spillet. For å vite hva som skjer. 14

2. At noe må forandres. Foreldrene mine jobber med miljø og økologi, og hjemme tenker vi mye på det. Det engasjerer meg.

2. Musikk engasjerer meg! Da føler jeg at jeg må hoppe fram og tilbake.

Vilde (16): 1. Fordi vi blir smartere. Vi må kunne ting om samfunnet, og ikke bare se på Disney Channel til vi er 20 år.

Jo Henry (16): 1. Det bør vi fordi vi kan være med å bestemme. Vi kan ikke bare sitte i sofaen å la ting skje.

Ida (22): 1. Vi er jo neste generasjon. Spesielt viktig er det å engasjere seg i disse tider etter at landets unge ble ramma.

2. I det siste har jeg vært engasjert i nyhetene på grunn av det som har skjedd i Oslo og på Utøya. Ellers engasjerer jeg meg ofte i saker som angår meg.

2. Musikk og motorsykkelkjøring. Musikk får meg til å leve i en egen verden. Motorsykkelkjøring er gøy.

2. Folk som sier hva de mener engasjerer meg. Folk som er for åpenhet og folk som har lidenskap for andre mennesker.


OLAS TALE

s-

Ungdom makt

Natur og Ungdom skal fortsette å være Natur og Ungdom. Men brått har vi blitt enda mer bevisst på rekkevidden av det vi jobber med.

VI FORTSETTER!

TEKST: Ola Skaalvik Elvevold / FOTO: Torkjell Trædal

16

ALDRI FØR HAR jeg skrevet en mer krevende tekst til Putsj. Det er det aller vanskeligste språket vi tar i bruk, når vi forsøker å beskrive hva vi føler og tenker etter det som skjedde 22. juli. Det hjelper å låne andres gode ord. ”Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn” skrev Nordahl Grieg i 1940. Enda færre er vi i det ungdomspolitiske miljøet i Norge. Det gjelder i hovedstaden, og det gjelder enda mer i Moss, i Haugesund eller i Orkdal. Vi er mange i Natur og Ungdom som hadde en bror eller en venn på Utøya. Til syvende og sist er det langt mer som samler enn som skiller det ungdomspolitiske miljøet i Norge. Vi lever og ånder for debatt, for engasjement og for det levende, deltakende folkestyret – vårt vern mot vold, vårt sverd. ANGREPET MOT AUF og regjeringskvartalet var et angrep på oss alle, og på livsnerven i demokratiet vårt. Hva kan man gjøre i møte med en så forskrudd og total ondskap som den Utøya og Oslo ble utsatt for 22. juli? AUF har selv gitt det beste svaret: ”Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen.” Statsminister Jens Stoltenberg var tidlig ute og sa at vårt

svar på terrorismen vil være ”mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet”. På denne måten skal vi slå tilbake, og vise terroristen at han har tapt. DET ER VANSKELIG å si om norsk politikk noen gang vil bli den samme. Vi skal og må tilbake til politisk debatt der viktige forskjeller vises fram, og meninger brytes mot hverandre. Men alle som opplevde 22/7 har delt en unik opplevelse som aldri vil bli glemt. Paradoksalt nok er det med utgangspunkt i det aller grusomste at vi som samfunn viser fram det vakreste som finnes av samhold, solidaritet og nestekjærlighet. Etter bevegelsen som reiste seg 25. juli synes det åpne norske demokratiet tryggere forankret enn på lenge. Men arbeidet for demokratiet skal og må fortsette hver eneste dag framover. VI SKAL GJØRE vårt. Natur og Ungdom skal fortsette å være Natur og Ungdom. Likevel har vi brått blitt enda mer bevisst på rekkevidden av det vi jobber med. Når vi jobber for å kutte norske klimagassutslipp, gjør vi det i solidaritet med kommende generasjoner og verdens fattigste. Men kanskje like viktig: Gjennom vårt arbeid, hver eneste dag, bidrar vi også til å slå ring om det levende folkestyret. Aldri før har engasjementet vårt og det arbeidet vi gjør vært viktigere. Aldri før har det vært viktigere at vi fortsetter å få flere unge til å engasjere seg sammen med oss, og at vi er en stemme som lyttes til av landets ordførere, stortingsrepresentanter og statsråder. Jeg tror både AUF og Natur og Ungdoms beste tider ligger foran oss. Kast dine krefter inn: døden skal tape!


Arbeidernes Ungdomsfylking

Vi tar ansvaret TEKST: Eskil Pedersen, leder i Arbeidernes Ungdomsfylking

ETTER bombeangrepet mot regjeringskvartalet og drapene på Utøya, er landet vårt forandret for alltid. Det er umulig å fortsette videre uten at disse tragiske hendelsene påvirker de valg vi gjør.

ikke minst viser engasjementet for miljø og klimaspørsmål et ønske om å tenke lenger enn egen hverdag.

SAMTIDIG ER DET vi som er unge i dag som bestemmer hvordan disse forandringene skal være. Hvert skritt vi går etter denne tragedien former framtidens Norge. Ungdommene på Utøya trodde på styrken i å stå sammen. I fellesskap ville de gjøre Norge og verden til et bedre sted. De sto sammen for rettferdighet, for solidaritet, for likeverd og mot rasisme. Det prøvde noen å ta fra oss. Men aldri har vi stått mer sammen enn vi gjør i dag. Aldri har vi kjent et slikt samhold. Med dette samholdet skal vi fortsette å kjempe for verdiene som er så viktige for hele Norge.

FØRSTE DAG AV sommerleiren vår hadde vi i AUF et politisk verksted med tema ‘Lofoten: 1-0 i første runde, men hva skjer fremover’. Flere av deltagerne var i gang med å forberede innlegg om nettopp denne saken til de planlagte møtene med partiledelsen. Et bærekraftig miljø for fremtidige generasjoner er blant de sakene som aktiviserer flest unge, både blant våre medlemmer og i samfunnet ellers. De ulike miljøverkstedene vi har på vår sommerleir er alltid godt besøkt, og vitner om at stadig nye AUFere tar opp kampen for at fremtidens generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og ren natur. Dette engasjementet lever videre.

VI I AUF opplever et stort og brennende engasjement når vi møter unge rundt om i landet. På skoler, på fritidsklubber, på idrettsarrangementer. Dagens unge er levende opptatt av samfunnet rundt seg, bidrar aktivt i lokale foreninger, og bryr seg om fremtida. Dette er tydelig når vi diskuterer internasjonale saker, lokale skolespørsmål, og

TRAGEDIENE 22. JULI preger oss alle, men er det en ting vi har sett er det at engasjementet er større en noen sinne blant ungdom. Vi i AUF vil hedre våre falne kamerater ved å føre deres visjoner og ideer videre, ved å fortsette å kjempe for det de var så brennende opptatt av, ved å fortsette der de slapp.

GJERNINGSMANNEN VILLE ramme våre fineste verdier. Demokrati og åpenhet, rettferdighet og fellesskap, toleranse, og kamp mot rasisme. Verdier samfunnet vårt er bygget på. Lenge før han er stilt for noen rett, kan vi si: Han har tapt! Et samlet Norge nekter å la seg true til taushet. Over hele landet har tusener av unge gitt klar beskjed. Vi har tatt landet vårt tilbake. Engasjementet er sterkere enn noen sinne. SAMTIDIG ER DET nå viktig å ta vare på dette engasjementet. Samtlige ungdomspartier har oppfordret til at dagens unge skal bruke stemmeretten. Dette er viktig av flere grunner. Først og fremst vil stor valgdeltagelse være et kraftig signal om at demokratiet i Norge står sterkt, og at vi ikke lar én manns forvridde verdensbilde ødelegge de verdier vi tror på. I tillegg skal vi også huske på at stor valgdeltagelse blant unge er et signal til vår foreldregenerasjon. Ved å vise at vi som er ungdom kan mobilisere gjennom valg, vil vi ha større mulighet for å påvirke den politikken som skal utmeisles i ettertid. VI SOM ER unge i dag vil for alltid være 22.juligenerasjonen. Det er et stort ansvar. Det er vi som bestemmer hva 22. juli skal bety framover og for ettertiden. Hvilke spor vi ønsker å sette etter oss. Engasjementet vi nå ser, vitner om at dagens unge ønsker å ta det ansvaret.

VI FORTSETTER!

Vi vil for alltid være 22. juli-generasjonen. Det er et stort ansvar..

17


VI FORTSETTER! 18

Etter de utenkelige hendelsene i Oslo og på Utøya er det kanskje vanskelig for mange å starte på hverdagen igjen. Barneombud Reidar Hjermann mener dette er tiden for å engasjere seg, men også være ekstra rause mot hverandre. TEKST: Kirsti Wetterhus / FOTO: Torkjell Trædal


Selv om det er mange engasjerte ungdommer i Norge, er også det politiske ungdomsmiljøet ganske lite. Ikke alle kjenner noen som var på Utøya eller i regjeringskvartalet den 22.07, men allikevel blir det som har skjedd litt ekstra nært når så mange av de drepte er på ens egen alder, og på mange måter holder på med akkurat det samme som en selv. Mange har også gode venner, klassekamerater eller medlemmer i samme lokallag som var på Utøya. Om man kjenner noen som har opplevd noe så grusomt er det ikke alltid like lett å vite hvordan man skal gå frem, selv om det er noen man kjenner godt. – Den eneste store blunderen man kan gjøre er å unngå dem. Ved å unngå noen som er rammet skjermer man egentlig bare seg selv, og det er ikke til hjelp for noen. Nå må man rett og slett bare aktivt oppsøke den det dreier seg om, og ikke vente på at en som er rammet oppsøker deg, sier Reidar Hjermann. – Veldig mange lurer på akkurat hva de skal

Må være rause Den siste tiden har hele Norge vært i sorg, rosehavet foran domkirken i Oslo vokser og vokser, og mediene rapporterer daglig om minnemarkeringer, fakkeltog og etter hvert begravelser. Noen har kanskje mistet noen for første gang, mange kan få sterke sorgreaksjoner selv om de selv ikke er direkte berørt. Mange vil også ikke kjenne så mye i det hele tatt. – Noe av det vanligste i etterkant av slike hendelser er at mange får dårlig samvittighet, forteller Reidar. Mange skulle kanskje vært på Utøya, men dro ikke allikevel, andre har dårlig samvittighet for at de ikke går rundt og sørger hele tiden. – Når man får en latterkule tenker man fort like etterpå at det passer seg jo ikke nå. Men det må være lov til å le, akkurat som at det er lov å trekke seg litt tilbake. Vi må ha raushet for hverandre og alle mulige situasjoner nå. Det må være lov å ikke reagere så voldsomt på dette også. Vi vet jo ikke hva som er grunnen til at noen distanserer seg. – Hvorfor reagerer man så forskjellig? – De kan for eksempel ha opplevd andre belastninger de må bruke kreftene sine på. Mange har for eksempel den første sommeren der foreldrene deres er skilt. For dem person-

lig er dette en veldig stor katastrofe, og de har kanskje ikke noe igjen til Utøya eller det som skjedde i Oslo. Vi er et produkt av våre erfar-

Noe av det vanligste i etterkant av slike hendelser er at mange får dårlig samvittighet. Mange skulle kanskje vært på Utøya, men dro ikke allikevel, andre har dårlig samvittighet for at de ikke går rundt og sørger hele tiden. inger i stor grad, og hvordan man reagerer på denne forferdelige tragedien handler mye om hvordan vi har hatt det tidligere. – Er det noe spesielt man bør tenke på internt i organisasjoner?

forts.

FAKTA: Barneombudet er uavhengig, selvstendig og partipolitisk nøytral, opprettet gjennom en egen lov (Lov av 6. mars 1981 nr 5 om barneombud). Barneombudets hovedoppgave er å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og følge med i utviklingen av barns oppvekstkår.

VI FORTSETTER!

si og er redd for å si noe feil, men det er ikke så farlig hva man sier. Vet du ikke helt hva du skal si er det helt greit at du sier akkurat det. Om du får det til kan du si ting som «jeg kan tenke meg at du har det ganske fryktelig nå», eller spørre om det har vært god støtte i fakkeltog og slike ting som har skjedd over hele landet. Noe annet man kan gjøre er å spørre om man kan hjelpe til med noe praktisk. Er det noe i forhold til skolen som må fikses? Kan du hjelpe til å snekre ferdig den der verandaen vennen din skulle fikse for faren sin over sommeren? Den type ting er helt uvurderlig. I ettertid er det slike ting de som er rammet ofte husker.

19


Fortsettelsen Natur og Ungdom skal fortsette å jobbe med miljøvern. Likevel er vi berørt av tragedien på Utøya, og det angår også oss. TEKST: Nora E. Haugen / FOTO: Torkjell Trædal

VI FORTSETTER!

– Her må man være enda mer åpen for at folk mener forskjellige ting og reagerer på ulike måter enn man kanskje er til vanlig. I forhold til saker man jobber med kan det noen ganger være sånn at det ikke er helt lov å synes noe annet enn det man har blitt enige om i organisasjonen. Nå må man passe på at man ikke får en norm om hvordan man skal føle eller tenke. Det kan være så mange ulike følelser blandet inn, alt fra sinne til fortvilelse til ingen reaksjon i det hele tatt. Vi må være rause og alt må være helt ok, for vi vet ikke alltid hva som er grunnen til at andre mennesker føler og tenker det de gjør.

20

Engasjerte foreldre Foreldre til engasjert ungdom er en litt egen type foreldre, forteller Reidar. Ofte er de engasjerte selv også, og kjenner gjerne barnas venner godt. Mange unge vil nok ha mer kontakt med foreldrene til de andre i lokallaget, enn for eksempel klassekameraters. Dette gjør også at mange foreldre nå er rammet, selv om de ikke har mistet egne barn. – Det at man reagerer forskjellig gjelder for foreldre også, så heller ikke alle foreldre reagerer på samme måte, men det viktigste å huske på for foreldre nå er å aldri bruke barnet sitt som trøst. Selv om barnet ditt er nesten voksen så er det faktisk sånn at voksne skal være voksne. Har du det vanskelig så finn noen andre å søke trøst hos enn din egen sønn eller datter. Ellers er mitt beste tips å være der og bruke tid med barna dine. Dette er kanskje ikke høsten der du skal ta sjumilssteget i karrierebyggingen, men høsten der du bestemmer deg for å være hjemme til middag minst 4 dager i uken. Ungdom som har foreldrene sine tett på vil mye raskere komme tilbake til en følelse av trygghet og stabilitet. Er vi ikke tilbake der så raskt som mulig så har jo terroristen fått delvis gjennomslag.

Tid for å engasjere seg For mange kan det å starte opp med politisk arbeid igjen være ganske langt unna, men etter hvert starter valgkamp og annet opp igjen. Reidar understreker viktigheten av at enda flere unge engasjerer seg nå. – Om man noen gang har tenkt på å engasjere seg så er tiden inne for det nå. Du trenger ikke nødvendigvis bli med i et parti, men engasjer deg i noe du tror på. Nå er virkelig tiden inne for å få ungdom på banen og få dem engasjert i politiske spørsmål sånn at vi får diskusjonen ut i åpent terreng. Da kanskje vi unngår at noen vikler seg inn i merkelige tankemønster på nettforum og liknende. En ting er at det er gøy å organisere seg, man får kjæreste på leir og det skjer masse som kanskje ikke hadde skjedd ellers, men du lærer også veldig mye. Plutselig gjør du det bedre på skolen fordi du kan masse andre ikke kan. Det å engasjere seg har mange positive ringvirkninger. Når jeg ansetter folk så ser jeg ikke på karakterene fra videregående, jeg går rett ned på CVen til der det står ”annet:” Har vedkommende engasjert seg i noe viser det at dette er en person som har gjort mer enn det som kreves av dem, og det er viktig. Det er nok ikke derfor ungdommer velger å engasjere seg, men det er en bieffekt som gjør dem attraktive senere. Det er bra for alle, særlig de som gjør det selv.

Trenger du noen å snakke med? Røde Kors sin Kors på halsen-telefon er åpen fra 14-20. Nummeret er 800 333 21. Mental Helses hjelpetelefon er døgnåpen:

116 123.

DET KAN VÆRE rart å skulle begynne å være et lokallag igjen, og jobbe med en politisk sak etter at noe slikt har skjedd. Det er kanskje viktig at man tar seg litt ekstra tid når man starter opp igjen etter sommeren, samtidig som det er viktig å fortsette å være Natur og Ungdom, fortsette å jobbe for de viktige miljøsakene. Her er noen forslag til ting dere kan gjøre sammen som lokallag. – Ha et åpent møte for alle medlemmene av lokallaget. Det kan være viktig å snakke sammen om tragedien som et lokallag. For noen kan det også være naturlig å ha en minnestund for de døde. – Inviter regionsekretæren din, noen fra sentralstyret eller noen andre fra kontoret til å komme på et møte. Da kan dere få hjelp til å komme i gang med politikken, samtidig som det er hyggelig å få besøk utenfra lokallaget. – Ha et møte der dere som lokallag diskuterer hvilke saker dere vil jobbe med i høst, hvordan dere vil jobbe og hvor mye dere vil gjøre. I noen lokallag vil det være naturlig å fortsette som før, mens det i andre kanskje er behov for å ta ting litt mer med ro. – Å dra på hyttetur sammen kan være en god måte å få startet opp igjen på. Her har dere både tid til å være sammen, og til å se fremover og legge planer for godt miljøvernarbeid. – Bruk tid sammen med hverandre. Filmkvelder, pizza og sladrerunder er kanskje ekstra viktig denne høsten. – Møt andre lokallag, slik at man kan utveksle erfaringer og hjelpe hverandre med arbeidet.


22. JULI VIL for alltid stå som en svart dag i vår historie. Tragedien på Utøya og i Regjeringskvartalet krevde livene til 77 mennesker. Blant dem, svært mange unge, som var samlet på sommerleir. ANGREPENE I Oslo og på Utøya var ikke bare et angrep på AUF og på Arbeiderpartiet. Det var et angrep på nasjonen. Forbrytelsen til AUFerne som var samlet på Utøya var at de var ung, engasjert og jobbet for en bedre verden, ikke så ulikt fra Natur og Ungdom, og blant de falne finner vi flere av våre egne medlemmer og aktivister. VI KAN ALDRI glemme 22. juli, men nettopp på grunn av hva som skjedde den svarte fredagen kan vi heller aldri gi oss. Vi skal fortsette å være Natur og Ungdom.

VI FORTSETTER!

TIL ALLE DE som aldri kom hjem fra jobb eller sommerleir den julidagen; vi skal huske dere, og vi lover å fortsette kampen for en bedre og mer rettferdig verden.

21


Rød Ungdom

Bli en deltaker Er det mulig å drive med politikk igjen etter dette? TEKST: Iver Aastebøl, leder i Rød Ungdom

VI FORTSETTER!

Et åpent og tolerant samfunn

DET SPURTE JEG ofte meg selv i slutten av juli, da terrorhandlingene ble avdekket i all sin gru. Nå har spørsmålet snudd. Er det noen gang mulig å slutte med politikk igjen etter dette? I grunnen ikke. Aldri før har det vel vært viktigere å delta i dugnaden for at Norge fortsatt skal være et godt land å leve i.

22. JULI 2011 vil for alltid stå som en av de mørkeste dagene i norsk historie.

DET SOM SKJEDDE 22. juli var utvilsomt en ravende gal manns handlinger. Men det var mer enn det. Det var et politisk massemord. Vold som forsøkte å ta livet av ideer ved å rette våpen mot mennesker. Et angrep på ideene de unge AUF-erne kjempet for. Et angrep på kampen for et tolerant, åpent og varmt flerkulturelt samfunn. Det må vi ikke glemme, på samme måte som ofrene aldri skal glemmes.

VI KAN DESSVERRE ikke endre det som har skjedd, men det er dagens unge generasjon som bestemmer hva som skal stå i historiebøkene under kapittelet ”Norge etter 22. juli 2011.” Det må bli et stolt kapittel.

JEG HAR SELV vært på Utøya hvert år siden 2005. Her har jeg sett ungdomsengasjement på sitt beste. Ungdom som tar sine første uskyldige, prøvende skritt i kampen for en bedre verden. Som tar standpunkt, suger til seg kunnskap og blir aktive deltakere i demokratiet.

NOEN SIER AT det er et mål at samfunnet skal komme tilbake til der vi var før denne grusomme handlingen rammet oss. Det kan aldri bli et mål, fordi å gå tilbake til slik alt var, innebærer også å glemme det som har skjedd. Vi som er 22. juli-generasjonen har en stor oppgave ved at vi skal gjøre samfunnet vårt bedre, og at vi aldri skal tillate at det som har hendt går inn i glemselen.

LYSPUNKTET ER AT dette skal vi fortsette med. Ungdom skal på nytt dra på sommerleir. Argumenter skal veies opp mot hverandre, og man skal ta stilling. Nye leserbrev skal skrives. Det er vår oppgave å fortsette å få engasjementets hjul til å gå rundt, særlig siden noen prøvde å stoppe det.

22

Unge Høyre

MANGE FØLER NOK et behov for å gjøre noe i møtet med terror. Da er det fantastisk at Norge har tradisjon for folkelig engasjement. Det finnes allerede en stor bukett organisasjoner, og det er bare å velge hvor man vil legge kreftene sine. Alle er kanskje ikke enige med Rød Ungdom, men for dem som er det, er det flott at vi finnes. Sånn er det med mange andre organisasjoner også. Vi er bare et av mange steder man kan dele denne følelsen av å gjøre noe betydningsfullt. OFRENE SKAL SOM sagt ikke glemmes. Den beste måten å gjøre det på, er å ta deres minne med i handlingene våre. Et samlet land har vist at vårt svar på hatet er å gjøre Norge til det bedre. Det er vårt løfte. Da trengs det forandring, og forandring er ingen tilskuersport. Bli med.

TEKST: Henrik Asheim, leder i Unge Høyre

ANGREPET PÅ REGJERINGSKVARTALET og Utøya var ikke bare en grusom, men også en symbolsk handling. Målene ble valgt fordi de representerte demokratiet og det åpne samfunnet. Den beste måten vi kan svare på terroren er nå å slå ring om det mangfoldige, åpne og tolerante Norge som vår generasjon har vokst opp med og som vi er ufattelig glade i. Noen ønsker å gjøre et varmt samfunn kaldere. Det skal de aldri få lov til. MANGE AV OSS som er engasjert i partier og organisasjoner har sterke meninger om mange ting. Ofte kan debattene være både opphetede og morsomme, og uenighet er helt avgjørende i et åpent demokrati. Vi skal fortsette å diskutere og være uenige, og ingen skal få skremme oss fra å si det vi mener og vise hvor vi står. Men terrorhandlingen viste også at det norske samfunnet klarer å stå sammen når krisen rammer. Selv om vi kan være uenige om mye, er vi enige om det viktigste: demokratiet må stå enda sterkere og ytringsfriheten og den åpne debatten må bli noe vi setter pris på og slår ring om. Vi har blitt minnet om at alt det vi tok for gitt er noe vi må kjempe for. Det må prege 22. juli-generasjonen.


Fridommen og framtida «For fridommen og framtida» står det på ein gamal plakat frå det svenske venstrepartiet eg har hengande heime. TEKST: Olav Magnus Linge, leder i Sosialistisk Ungdom

HEILT KVIFOR EG tenkjer på den veit eg ikkje. Kanskje er det fordi det nettopp er fridommen og framtida det no står om. Valden på Utøya og Oslo er nærme oss alle. Framleis er menneske, familiar, samfunn og heile organisasjonar i sorg. Framleis er det som har hendt uverkeleg. Først sakte, og etterkvart sikkert byrjar kvardagen. Og med den behovet for å kjenne på kva slags Noreg vi no vil bu i. EITT ER SIKKERT. I det vonde finst det også mykje vakkert. Nytt lys har blitt kasta på mange ting i samfunnet vårt som i det daglege kanskje synes uviktig, trivielt og smått. Men som no framstår som enormt betydningsfullt. TING SOM AT folk i Noreg trives best når vi står saman. Slik vi gjer kring roser, faklar og lys på rådhusplassar, torg og føre Gudshus kringom i heile landet. Ting som at folk i Noreg har tillitt til kvarandre. Slik vi synte når hundretusenvis samla seg i gatene i den same byen som vart råka av terror og vondskap berre dagar før. Ting som at folk i Noreg er stolte av oss sjølve når vi svarar på vald og terror med openheit og demokrati. Slik statsministeren i dette landet synte når han skreiv seg sjølv og Noreg inn i historiebøkene, der han kjempa mot kjenslene berre timar etter vondskapen råka oss på hans vakt. Ting som at folk i Noreg ønskjer å leve i eit land som godtek mangfald og ulikskap, men aldri urettvise. Slik vi syner når tusenvis av nordmenn på sosiale medier ber Sophia på 13 om bli. Sophia som spurte på NRKs nettstad om ho som muslim burde forlate landet for å verne andre norske barn, etter at gjerningsmannen hadde tilkjennegitt sine rasistiske og islamofobiske motiv for terroren. DET ER DESSE små og likevel enorme tinga vi kan bygge fridom og framtid på i Noreg. Framleis finst urettvise, ufridom og undertrykking i det vesle og rare landet vårt. Men ut av oska i regjeringskvartala og stillheita på Utøya, skaper folk i Noreg eit stadig tydelegare bilete av kva slags samfunn vi ønksjer å leve i etter 22. juli 2011. Vi skuldar dei som har gått bort og dei som sit att med sorg og utryggleik ikkje noko mindre enn å late dei små tinga få tid til vekse seg endå større.

Fremskrittspartiets ungdom

En utydelig vei videre Det er vanskelig å vite hvordan hverdagen vår blir, men det vi ser gir oss grunn til å være optimistiske. TEKST: Ove A. Vanebo, formann i Fremskrittspartiets ungdom

ALLE NORDMENN HAR merket hele spekteret av følelsesapparatet de siste ukene. Mange har opplevd sorg, sinne og maktesløshet om hverandre. Men midt oppi den ufattelige tragedien som skjedde 22.juli, ser vi også tydelig et samfunn med enormt mye omsorg og samhold. Det bør danne grunn for en forsiktig optimisme fremover. Noe av det viktigste mennesker i krise- og sorgtilstand bør gjøres oppmerksom på, er at det går over. Etter en periode vil de fleste vende tilbake til en mer rutinepreget hverdag. Noe vil imidlertid være forandret for alltid. Også for oss som driver med ungdomspolitikk. Det er for tidlig å konstatere hva som vil skje, men vi kan ane konturene av noen trekk. FOR DET FØRSTE tror jeg vi vil se et mer ektefølt engasjement blant unge mennesker. Ironigenerasjonen på 90-tallet var mer opptatt av estetikk enn politikk. Jeg både håper og tror at ungdomspolitikken vil se en ny rennesanse. Mens flere partier har opplevd en jevn medlemsnedgang de siste årene, tror jeg det blir en stabil, varig økning –mange forstår nå at politisk aktivitet og demokrati ikke er noe man kan ta for gitt. VI FÅR HÅPE at det ganske særegne i Norge, med åpenhet og lett adgang til politikere i all hovedsak blir opprettholdt. Vi må se nærmere på infrastruktur og kontroll, men vi bør om mulig sørge for direkte kanaler mellom de som styrer og de som velger. Her kan ungdomspolitikerne gå foran som gode eksempler, og få unge i kontakt med de mer etablerte folkevalgte. DET RASER EN debatt om grenser for ytringer og anonyme nettdebatter. Det er viktig å bevare en åpen tone, og jeg tror ikke løsningen ligger i mer sensur eller knebling av ytterliggående – ja, til og med rent idiotiske – meninger. Ytringsfrihetens pris er at vi lar alle få benytte talerstolen, selv de som vil ødelegge den for andre. Vi må ha såpass tro på egne argumenter at vi vet at grums ikke tåler grundig gjennomgang og fakta. SVARET MÅ VÆRE som Stoltenberg har påpekt: Mer åpenhet, mer demokrati.

VI FORTSETTER!

Sosialistisk ungdom

23


APARTHEID: Uten ungdom ville ikke aparheidregimet i Sør-Afrika falt som det gjorde.

I forskjellige saker og med forskjellige mål har ungdom alltid kjempet for det de ønsker. Her er noen saker hvor ungdom har spilt en viktig rolle. TEKST: Torkjell Trædal / FOTO: Wikipedia commons

Apartheidregimets fall Apartheidregimet i Sør-Afrika varte fra 1948 til 1994 og innebar en politikk der befolkningen ble delt inn i fire «rasekategorier». Kun hvite europeere hadde stemmerett og barn og unge som ikke var hvite led mye under regimet. Det internasjonale storsamfunnet boikotta apartheid, men regimet hadde trolig ikke falt

VI FORTSETTER!

APARTHEID: Uten ungdom ville ikke aparheidregimet i Sør-Afrika falt som det gjorde.

24

som det gjorde uten ungdom. Selve symbolet på motstanden var Soweto-opprøret i 1976 da mer enn 20.000 skoleelever samlet seg i townshipen Soweto utenfor Johannesburg for å demonstrere. Mange ungdommer ga opp skole og framtid for å kjempe mot apartheid, og disse unge var blant det som engasjerte verdenssamfunnet mot regimet.

Bygningsarbeiderstreiken i 1928 Bygningsarbeiderstreiken i 1928 startet da bygningsarbeidere og typografer fikk timelønna redusert. Arbeiderne streiket i flere norske byer, men streiken var ulovlig. Norske myndigheter nektet derfor sosialhjelp til alle familier hvor en person var i streik, og arbeiderne trengte penger. Det fikk de, mye takket være AUF. Med AUFs hjelp satte nemlig Arbeiderpartiet i gang en støtteaksjon hvor de fikk rundt tusen kjente organisasjonsfolk til å støtte streiken med én krone i uka. Dette, sammen med penger fra blant annet svenske fagforeninger, bidro sterkt til at streiken kunne opprettholdes, og til slutt vant de streikende fram. Oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja Seinest 11. mars tok ungdom over hele Norge første stikk i kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Fra forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten lød det blant annet ”Det gjennomføres ikke konsekvensutredning i Nordland VII & Troms II og i uåpnede deler av Nordland IV, V & VI i denne stortingsperioden”. Regjeringas vedtak om utsettelse av konsekvensutredning til 2013 kom etter en lang kamp hvor nesten alle ungdomspartiene presset på for et klart nei. Selv om FpU var for konsekvensutredning og Unge Høyre etter hvert skiftet mening, påvirket ungdom folket og politikerne til å si nei.


ARBEIDERE: I bygningsarbeiderstreiken i 1928 spilte AUF en viktig rolle.

Gasskraftkampen I siste halvdel av 90-tallet ville man lage urensa gasskraftverk i Norge. Det ble det ikke noe av, takket være Natur og Ungdom. Natur og Ungdom, med sine rundt 5000 medlemmer, jobbet knallhardt sammen med en fellesaksjon hvor Lars Haltbrekken var talsperson. De samla inn flere tusen mennesker til å stå på lister som sa at man ville aksjonere ulovlig dersom det ble bygget gasskraftverk. Dette presset gjorde til slutt at Hydro satte i gang videre arbeid og utredning av CO2-rensing i 1997. Dette hadde trolig aldri skjedd uten NU og fellesaksjonen.

GRATIS BØKER: 5000 elever skulket skolen for gratis skolebøker.

Studentopprøret i 1968 En historisk begivenhet for student- og ungdomsengasjement var da en gruppe radikale studenter, ledet av Daniel Cohn-Bendit ved Nanterre-Universitet i 1968, først satte spørsmålstegn ved innholdet i de samfunnsvitenskapelige fagene og den autoritære undervisningsformen. Etterhvert ble dette er samfunnsopprør som startet en snøballeffekt, først i Frankrike, hvor hele 10 millioner mennesker gikk til streik, og deretter spredte seg videre i Europa. 68'er-generasjonen er siden blitt et velkjent begrep. I 2007, da det var presidentvalg i Frankrike, brukte kandidatene Nicolas Sarkozy og Ségolène Royal studentopprøret mye i debatt for å klargjøre sine politiske standpunkt. Engasjementet som startet hos Cohn-Bendit i 1968 viste hvor mye en ungdom kan ha å si, og hvor lenge en ungdomssak kan påvirke et samfunn.

GASSKRAFTKAMPEN: Ungdommen gjorde at Hydro snudde.

MILJØSEIERE: kampen om oljeboring i Lofoten ble vunnet med ungdomsengasjement.

VI FORTSETTER!

Gratis skolebøker Alle elever på videregående får gratis skolebøker. Men skolebøkene blei først gratis for alle i 2009. Før dette måtte man kjøpe dem selv, og det var det mange ungdommer som var misfornøyde med. I år 2000 skulket nemlig 5000 elever i Oslo skolen, og demonstrerte foran kunnskapsdepartementet. Det ble samlet inn mange tusen underskrifter. Selv om ikke all ungdom var enige i kravet, skapte de ungdommene som var det nok rabalder til at skolebøkene etter hvert blei gratis.

25


VI FORTSETTER!

TEKST: Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

26

Dei grufulle terrorhandlingane 22. juli var eit åtak på AUF, ein av dei største organisasjonane i det demokratiske landskapet. Såleis var det eit åtak på heile sivilsamfunnet, på ungdoms rett til demokratisk engasjement for den politiske overtydinga si. Det var eit åtak på kjerneverdiane til barne- og ungdomsorganisasjonane i Noreg. Svaret frå oss alle har vore vilje til meir demokrati, større engasjement og eit endå opnare samfunn. Våren 2011 presenterte LNU ferske tal som viser at barne- og ungdomsorganisasjonane, også dei parti- og samfunnspolitiske,

er ein vital og veksande del av det norske sivilsamfunnet. Dei har vist evne til å ta opp i seg endringar i samfunnet ikring, og skape mangfaldige fritidstilbod der barn og unge også i vår tid kan utvikle seg som individ og som demokratiske samfunnsborgarar. Gjennom meir enn 140 ulike barne- og ungdomsorganisasjonar, i over 16 000 lokale lag i heile landet, kjem unge frivillig saman i nærmiljøet, for å delta i aktivitetar dei trivst med. I stor grad skjer dette uavhengig av geografi og foreldras økonomi. Med det skapar organisasjonane nye fellesskap, og

inkluderer grupper som resten av storsamfunnet ikkje alltid lukkast med å inkludere. Som demokratiske og eigenstyrte gjev organisasjonane innsyn i og trening i demokrati og påverknad. Dei bidreg til å myndiggjere det enkelte barn og den enkelte ungdom til å ta ansvar for eige liv, for eiga deltaking i samfunnet – og for fellesskapet. Som barne- og ungdomsorganisasjonar må vi ta vår store del av ansvaret gjennom å bli endå betre på det vi allereie gjer, og bli endå meir medvitne om rolla vår som ein hjørnestein i det Noreg vi ønskjer oss. Slik gjer vi også


Men etter dei store manifestasjonane av kjensler og trassig engasjement i kjølvatnet av terroraksjonane, etter at kjensla av sjokk og sorg har blitt dempa hos dei som ikkje merkte terroren på kroppen eller mista nokon som stod dei nær, kjem nye kvardagar for lokallag og sentralledd i dei fleste barne- og ungdomsorganisasjonane. Det er desse kvardagane organisasjonane må ta i bruk for å byggje meir demokrati, større engasjement og eit opnare samfunn. Berre denne hausten står mulegheitene i kø: For det første: måndag 12. september har 16og 17-åringar røysterett i 20 kommunar, og ein dryg månad seinare kan jamnaldringane deira gå til urnene i Longyearbyen. Dette forsøket, planlagt lenge før 22. juli, er ein prøve nettopp på ”meir demokrati”. Titusenvis av 18- og 19-åringar har også fulle demokratiske rettar for første gong i år. Alle barne- og ungdomsorganisasjonane har eit ansvar for å engasjere medlemene sine til å bruke røysteretten. Fordi organisasjonane byggjer lokalsamfunn, både gjennom sin reine eksistens og gjennom ak-

tiviteten dei driv, har dei og kommunen felles interesser og noko å tilby kvarandre. Eit auka medvit om dette vil kunne gje eit auka medvit om kvifor det er viktig å bruke røysteretten til å påverke styringa av lokalsamfunnet. Samstundes er valet ei gylden mulegheit til å vise fram organisasjonens merkesaker i nærmiljøet, og på den måten synleggjere organisasjon som kanal for engasjement og demokratisk påverknad også mellom val! For det andre: Å jobbe for eit mangfaldig samfunn synest viktigare enn nokon sinne, og organisasjonane har ei unik mulegheit til å lede an i dette arbeidet. Støtteordninga «LNU Mangfald og inkludering» rettar seg mot barne- og ungdomsorganisasjonar, fritidsklubbar og lokale ungdomsmiljø som vil vise at mangfald er eit positivt element i samfunnet vårt, bidra til meir kunnskap om haldningar og deltaking i lokalmiljøet, eller formidle nye metodar for inkludering. Dersom organisasjonen din har ein prosjektidé for å ta eit oppgjer med fordomar eller diskriminering er LNU Mangfald og inkludering ei mulegheit til å kunne omsetje fornya engasjement til konkret handling i lokalmiljøet. På lnu.no kan du bli inspirert og få idéar gjennom å lese om ulike prosjekt som har fått støtte.

For det tredje: 15. desember skal Torgersenutvalet leggje fram Ungdomens maktutgreiing for barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Målet med utgreiinga er ifølgje ministeren ”en ungdomspolitikk som […] kan utvide, fornye og fordype demokratiet vårt”. Når utgreiinga er på plass må barne- og ungdomsorganisasjonane ta ansvar for å skape ein brei debatt om dei ulike forslaga, vise fram oss sjølve som aktør og verkty for meir demokrati. Debatten i seg sjølv kan vere ein viktig del av det vesle demokratiet, diskusjonane i dei 16 000 lokallaga i barne- og ungdomsorganisasjonane, og kanskje også skape grunnlag for nye lokallag i mange organisasjonar. Med andre ord: Barne- og ungdomsorganisasjonane, både dei samfunnspolitiske og dei som ikkje primært jobbar med politikk, har både draumar og mulegheiter nok til å vere med på å byggje meir demokrati. Det skjer i dei mange kvardagane i organisasjonslivet. På eit magert besøkt oppstartsmøte for eit nytt lokallag. Over ei sliten kopimaskin ein sein kveld på kontoret kvelden før landsmøtet. På stand eller aksjon utandørs i regnvêr. Saman byggjer barne- og ungdomsorganisasjonane meir demokrati, større engasjement og eit opnare samfunn.

VI FORTSETTER!

ære på ofra for terroren, som døydde fordi dei var engasjerte for ei betre verd. Ord som dette verka framande for vår generasjon engasjert ungdom i Noreg, fram til 22. juli. I dag er dei ikkje for store.

27


I høstens valg skal 16-åringer få stemme i enkelte kommuner, og i framtida kan ordningen bli innført permanent. Er det en god idè? TEKST: Øyvind Aukrust

LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) er blant de som vil senke stemmerettsalderen, både i kommune-, fylkestings- og stortingsvalg. – De unge skal leve lenge med beslutningene som blir tatt, og derfor er det viktig

Stemmerett: 1889: Stemmerett for menn over 25 år 1913: Stemmerett for kvinner over 25 år, ved kommunevalg

at de får være med å bestemme. Miljøpolitikk er et godt eksempel på dette. Unge har også kunnskap og erfaringer som trengs i politikken. I dag er det få unge politikere, men hvis 16-åringer får stemmerett kan vi anta at flere unge vil bli valgt inn, sier Ellen Grande Stærk, som er leder i LNU. Hun mener 16-åringer kan ta reflekterte politiske valg. – 16- og 17-åringer har nettopp blitt ferdig med den obligatoriske utdanningen sin. Grunnskolen har som mål å utvikle borgere som kan bruke demokratiet. Dessuten må 16-åringer betale skatt, og de kan settes i fengsel. Da er det rimelig at de også får være med på å bestemme politikken.

1913: Kvinner over 25 får stemme ved stortingsvalg 1919: Stemmerett for de som gikk på fattigkassa eller forsorgen 1920: 23 år 1946: 21 år 1967: 20 år innen valgdagen 1970: 20 år i løpet av valgdagen VI FORTSETTER!

1978: 18 år

28

1983: Stemmerett for utenlandske statsborger som har bodd i Norge mer enn tre år

Demokratisk balanse Valgforsker Frank Aarebrot er enig med LNU. Han framhever at det blir stadig flere eldre, og at dermed ungdommer får mindre innflytelse. Dette mener han gjenspeiler seg i politikken som føres. – Det er viktig at velgergruppen blant ungdom ikke blir for mye mindre enn blant pensjonister. Når gjennomsnittsalderen blant de med stemmerett øker politikk som berører eldres interesser bli vektlagt høyere enn politikk som har betydning for ungdom. Det ser man jo for eksempel ved at det er mye mer snakk om pensjon enn om studielån i den offentlige debatten.

Han mener at det kan være riktig å senke stemmerettsalderen ytterligere på lengre sikt, men at 16 år er en god start. – Jeg er ikke blind for at det i framtida også vil være riktig å senke stemmerettsalderen ytterligere. 15 år er den kriminelle lavalder;


Andre arenaer FpU (Fremskrittspartiets Ungdom) vil beholde dagens ordning. – Stemmerettsalderen bør være lik med myndighetsalderen. Det vil være rart om folk som ikke får bestemme over seg selv skal avgjøre andres rettigheter, sier leder Ove Vanebo. Argumentet om at 16-åringer kan straffes syns han er dårlig. – 15-åringer er også strafferettslig ansvarlige, og selv de som er yngre må betale moms. Selv om Vanebo er motstander av å senke stemmerettsalderen, ønsker han flere arenaer hvor ungdom er med og bestemmer. – FpU vil at ungdom skal få bestemme mer over sin egen hverdag, blant annet gjennom fritt skolevalg og selvstyrte ungdomshus. Elevrådene bør få mer innflytelse: I dag er de ofte mest til pynt, og så er det egentlig rektor som bestemmer. Politikerne bør innkalle ungdom til møter når ny politikk skal utformes, og partiene kan nok bli flinkere til å involvere ungdom. Ikke bare Norge Østerrike innførte – som det eneste europeiske landet – allmenn stemmerett i 2007. Det betyr at 16-åringer får stemme ved alle valg, både for kommuner, delstater, parlamentet og EU-parlamentet. Flere land lar 16-åringene stemme i lokale valg. I Tyskland fikk for eksempel 16-åringer stemmerett i kommunevalg på starten av 1990-tallet. I dag har sju tyske delstater innført stemmerett ved kommunevalg for 16-åringer. Blant annet Danmark og Finland har hatt prøveordninger. Ifølge en rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er det bare i Sverige, av alle europeiske land, spørsmålet ikke har stått høyt på den politiske agendaen. Ifølge samme rapport viser erfaringer fra Tyskland og Østerrike at de nye førstegangsvelgerne har høyere valgdeltakelse enn andre velgere, helt opp til 30-årsalderen. 16-åringer har ikke valgt veldig forskjellig fra befolkningene ellers. Det er imidlertid en tendens til at småpartiene har større oppslutning blant unge enn blant eldre velgere, og at ungdom velger mer radikalt og ideologisk. Kan bli innført neste valg Hvis flertallet på Stortinget er for vil alle 16-åringer, i hele landet, få stemme ved neste kommunevalg, om fire år. For å endre valgreglene for stortingsvalg kreves en grunnlovsendring. Hvis grunnloven skal kunne endres må 2/3 av stortingspolitikerne, i to stortingsperioder, stemme for.

Valgbarhetsalder

(aldersgrense for å kunne velges til politiske verv) 1898: 30 år 1948: 21 år 1967: 20 år 1978: 18 år

Forsøkskommuner: Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad, Mandal, Gjesdal, Stavanger, Austvoll, Luster, Ålesund, Osen, Namdalseid, Tysfjord, Kåfjord, Hammerfest, Kautokeino. Longyerbyen lokalstyre er også med i ordningen

Myndighetsalder: 1898: 21 år 1979: 18 år

VI FORTSETTER!

da kan man komme i fengsel, etter lover som andre har bestemt. 12-åringer har også hatt historie og samfunnsfag på skolen, og vil, hvis skolen har gjort en god jobb, ha lært nok til å kunne ta politiske standpunkter.

29


Kristelig Folkepartis Ungdom

Unge Venstre

Ungdomen var oppgåva vaksen Fremtiden er vår Vi eier alle vår lille del av fremtiden som det er vår oppgave å forme. TEKST: Elisabeth Løland, Leder i Kristelig Folkepartis Ungdom

DET ER LETT å tenke at det andre kan gjøre er mye viktigere enn det du kan gjøre. Men fakta er at de ofte tenker det samme om deg. Når mange nok tenker sånn er det til slutt ingen som gjør noe. Hvis de som er opptatt av miljø og klima ikke engasjerer seg, så er det noen andre som bestemmer. Det er alltid noen som bestemmer hvordan verden skal se ut.

VI FORTSETTER!

DENNE SOMMEREN opplevde Norge at virkeligheten var verre enn et mareritt. Ingen kan skru tiden tilbake for å hindre det som skjedde de mørke timene den 22. juli. Vi kan ikke endre historien, men vi kan bestemme hva den skal gjøre med oss. Vi kan velge å la oss knekke. Vi kan også bestemme oss for at det som var designet for å knekke oss skal bekjempes med enda flere engasjerte ungdommer. Vi har vist at vi velger det siste. Det betyr ikke at vi ikke skal sørge over dem som vi har mistet. Men det betyr at vi skal fortsette kampen for åpenhet, demokrati og en god politisk debatt. Da trenger vi at ennå flere deltar. Kronprinsen hadde rett da han sa at vi aldri igjen kan tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning.

30

ETTER DENNE sommeren er det viktigere enn noen gang at ungdommer i Norge engasjerer seg for fremtiden. Det er en demonstrasjon for å vise at vi ikke lar oss stoppe, men det er mye mer enn det. Sammenlignet med andre land er det ganske enkelt for ungdom i Norge å påvirke viktige avgjørelser. Man trenger ikke være 40 år og gå i dress for å bli tatt seriøst i Norge. Det er mulig for alle å kjempe for den saken man tror på, for eksempel gjennom å være medlem av Natur og Ungdom sånn som mange av dere som leser dette. Noen har prøvd å ødelegge det for oss. Det kommer vi ikke til å la skje. De neste ukene, månedene og årene er det vår jobb å sammen vise at ingen kan knekke oss. Vi sørger over dem som vi har mistet, men vi løfter også hodet og ser fremover. Da kan vi se at med vår felles innsats skal vi stå sammen, sterkere enn noen gang.

Etter dei tragiske hendingane på Utøya og i Oslo, har heile det ungdomspolitiske miljøet framstått som modne, reflekterte og vaksne. Eg trur ungdomspartia vil bli sett i eit anna og meir positivt lys framover. TEKST: Sveinung Rotevatn, leiar i Unge Venstre

UNGDOMSPOLITIKKEN HAR ofte vore sett på med rynka augebryn. Mange har snakka dels overberande, dels sarkastisk om utklekkingsanstaltar for politiske broilerar og tvilsame utspel. Slike haldningar er sjølvsagt ikkje heilt utan rot i sanninga. Nokre av dei viktigaste oppgåvene til ungdomspartia er jo trass alt å rekruttere politiske talent til moderpartia, og å kome med dei halvsprø forslaga som ingen andre vågar å snakke høgt om.Slike forslag kan for øvrigt bli seriøs politikk fortare enn mange trur; Unge Venstres «virkelighetsfjerne» forslag fra 2006 om heroinassistert behandling er eit døme på det. TERRORHANDLINGANE PÅ Utøya og i Oslo råka ungdomspartia på ein heilt spesiell måte. Kanskje ville det vore annleis om 22. juli-åtaka var blind vald mot tilfeldige offer. Men det var dei ikkje. Det var målretta vald mot engasjert ungdom, og mot verdiane dei stod for; mangfald, openheit og toleranse. Verdiane som gjerningsmannen gjekk til åtak mot står vi saman om i det ungdomspolitiske miljøet. Vi føler nok alle at vi kunne blitt råka av det same åtaket. Nettopp difor føler vi nok alle eit ekstra ansvar for å halde fram med å kjempe for demokratiet, å halde fram med å engasjere oss. EG TRUR SYNET på ungdomspartia kjem til å endre seg etter det tragiske som skjedde på Utøya. Alle ungdomspartia, ikkje minst leiinga i AUF, har framstått som modne og reflekterte i etterkant. Ungdomen har vist seg oppgåva vaksen. Ein del har allereie byrja å snakke om «Utøya-generasjonen», og at dagens ungdomspolitikarar for alltid vil dele eit felles erfaringsgrunnlag som vil prege norsk politikk dei neste tiåra. Dersom dette erfaringsgrunnlaget er synet av 150.000 osloborgarar på Rådhusplassen, som løfta blomar og hender for meir demokrati og meir openheit, ja, då trur eg vi går ei lys framtid i møte.


Senterungdommen

SKRIVE FOR PUTSJ?

Engasjement trumfer alt Angrepet på Utøya var et angrep på framtida. Derfor skal ungdom sammen vise at vi kan skape et bedre samfunn. TEKST: Johannes Rindal, leder i Senterungdommen

MANGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER fikk en annerledes sommer, og mange kjente noen som ikke kom hjem fra Utøya. Mange organisasjoner har samlet sine medlemmer til å snakke, trøste og ikke minst være sammen. Det har vært fantastisk å oppleve det sterke samholdet som finnes i våre organisasjoner. Troen på at vi kan skape en bedre framtid binder oss sammen. JEG TROR VI vil oppleve organisasjoner som tør, vil og kan mer. Som er villige til å jobbe enda mer for det de tror på, som tør å ta vanskelige og viktige debatter, og som får større takhøyde og blir mer inkluderende. Jeg tror også vi vil oppleve at flere organisasjoner bygger sterkere allianser, for å stå sammen og kreve gjennomslag for viktige saker. Vi kommer til å bli tøffere til å prioritere, og bli mer bevisst på hva som er viktigst. UNGDOM ER OG skal være utålmodige. Vi vil at ting skal skje litt raskere enn det som kanskje er praktisk gjennomførbart. Slik utålmodighet er sunt, fordi det utfordrer det vante og får ting til å skje. Jeg tror vi vil bli mer utålmodige etter det som skjedde på Utøya – utålmodige fordi vi vet at et bedre samfunn avhenger av oss. SAMFUNNET VIL MERKE at engasjementet blant ungdom har fått en ny drivkraft. Ungdommelig engasjement trumfer alt, og det er sterkere enn på lenge.

Vil du skrive, illustrere eller ta bilder for putsj? Send en mail til: putsj@putsj.no!


TENKETING I Tenketing inviterer vi en klok person til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne kangen har vi snakket med professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Hanne Marthe Narud, om demokratiet etter 22. juli.

Først lammelse og deretter en fantastisk demokratisk reaksjon. Slik beskriver professor i Statsvitenskap, Hanne Marthe Narud, hvordan demokratiet reagerte på terrorhandlingene. TEKST: Torkjell Trædal

TERRORANGREPENE mot Oslo og Utøya den 22. juli ble fra første stund karakterisert som et angrep på det norske demokratiet. Angrepet på AUF på Utøya ble sett på som spesielt grovt, og enda tydeligere ble det da det ble klart at terrorhandlingene var politisk motiverte. Hanne Marthe Narud er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun forklarer at når noen angriper et parti, så angriper de grunnpilarene i det vi anser som det norske demokratiet. – For det første er et angrep på et parti uansett om det er ungdomspartier eller vanlige partier, det samme som å angripe fundamentet for vårt demokrati. Det er et angrep på parlamentarismen vi har, sånn vi kjenner det med partiene. Og så blir det ekstra sterkt når ungdommen angripes. Det er snakk om uskyldig ungdom som bruker demokratiet, bruker mulighetene til debatt og ideologiske diskusjoner. Det er de som skal drive samfunnet videre, og det gjør at vi reagerer sterkt.

VI FORTSETTER!

200.000 ROSER: I Oslo og over hele landet markerte nordmenn motstand mot terroren. – En fantastisk måte å reagere på demokratisk sett, sier professor i statsvitenskap Hanne Marthe Narud.

32

– NORGE REAGERER FANTASTISK I hele landet har det etter terrorangrepene vært markeringer. I Oslo markerte rundt 200.000 mennesker motstand mot terrorismen, og den samme motstanden så man over hele landet. Narud forteller at det er flere måter for demokratier å reagere på. – Demokratier kan reagere forskjellig. En måte er fullstendig lammelse, og det var jo det vi så her først. Vi trodde ikke på at det som skjedde faktisk skjedde. Så går det sakte men sikkert opp for oss hva som har skjedd. Og da synes jeg nordmenn og ungdom reagerte på en fantastisk måte sett fra et demokratisk perspektiv. I stedet for redsel og fortsatt lammelse har man reagert med samhold og ved å understreke at vi må hegne om demokratiet vi har skapt gjennom mange år. Vi har reagert ved å si ifra om at ingenting skal få ødelegge demokratiet vårt, sier Narud. – Er reaksjonene vi har sett i Norge spesielle, eller er det vanlig for demokratier å reagere sånn?


ALLTID DEBATT Det er ikke bare Norge som har opplevd terror og drap. Mange husker 11. september i USA. Mange mennesker ble også drept i Madrid i 2004 og i London i 2005. I Sverige har én statsminister og én utenriksminister blitt drept. Felles for alle situasjonene er ifølge Narud at det skaper mye debatt. – Det som er klart er at det alltid blir en debatt i ettertid. Det har vi blant annet sett i Sverige etter drapene på Olof Palme og Anna Lindh. Og i Nederland der en filmskaper og en politiker har blitt drept. Av og til står enkeltindivider bak, og av og til grupper, men som regel reagerer demokratiene først med lammelse. Senere kommer debatten om hvordan man skal unngå at noe sånt skjer igjen. Hele verden fikk med seg Jens Stoltenbergs lovnader om mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet i timene og dagene etter terrorangrepene. Politiske kommentatorer lot seg imponere og Stoltenberg fikk skryt fra mange hold. Narud forteller imidlertid at man må tolke det som sies i den situasjonen det sies. For Norge er tross alt et veldig demokratisk og åpent samfunn allerede. – Tror du man får se mer demokrati og åpenhet i Norge?

– Vi har allerede et veldig demokratisk og åpent samfunn. Og det er vanskelig å si hva som konkret ligger i det Stoltenberg sier. Jeg tror at han sier «mer» demokrati og «mer» åpenhet for å understreke hvor viktige de demokratiske verdiene er. Når han bruker de ordene handler det først og fremst om å understreke at det ikke skal bli mindre, uten at det nødvendigvis betyr at man skal endre på mange ting som gjør Norge enda mer demokratisk. Man må nok tolke det som blir sagt i den konteksten det sies. PÅVIRKER VALGET 12. september er det klart for kommune- og fylkestingsvalg i Norge. Vanligvis er norske valgkamper harde, og de siste årene er det flere som har ment at det har blitt mye drittslenging i TV-debatter og i opptakten til valgdagen. Valgkampen i år skulle startet i begynnelsen av august, men er utsatt til den 13. Terrorangrepene har påvirket valgkampen allerede, forteller Narud. – Ja, den har blitt påvirka på flere måter. Først ble den jo utsatt til den 13. august. Da skal den starte lokalt. Det andre er at skoledebattene som pleier å være ganske tøffe blir avlyst, selv om det jo blir skolevalg. Terrorhandlingene har også påvirka slik at rikspolitikerne holder en lavere profil, og ikke skal begynne for fullt før 21. august, sier Narud. Hun forteller at man kan forvente en roligere valgkamp. – Scenen overlates til de lokale partiene i første omgang. Og formen blir annerledes. Alle vil ha det roligere enn i vanlige valgkamper. Men vi får jo se hvordan det blir når det først starter. Mye er jo også avhengig av mediene og hvordan de legger opp sine planer for valget i 2011, avslutter professor Hanne Marthe Narud.

VI FORTSETTER!

– Det er vanskelig å sammenligne Norge med andre land siden det ikke finnes så mange tilfeller, men det er jo nærliggende å trekke en parallell til USA, selv om angrepet der var mer omfattende. I USA reagerte man med en terrorlovgivning som ble satt kjapt i sving. Man endra lovverket, slik at det ble en voldsom motreaksjon mot det som skjedde, og det ble skapt et kraftig sinne hos de amerikanske innbyggerne. Her har vi også sett sinne og sorg, men av en annen karakter. Her var det jo trolig en person som gjennomførte terrorhandlingene, og ikke en organisasjon eller nettverk sånn som i USA, forteller Narud.

33


FREM FRA GLEMSELEN

APPELL I APPELL-SPALTEN lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljøpolitisk tema. Silje Lundberg er 1. nestleder i Natur og Ungdom. Her krever hun at alle må ta ansvar for et miljøvennlig valg i høst.

Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

Stopp E18! I 1994 lenket Natur og Ungdom seg sammen for å stanse utbygginga av E18 i Vestfold. FOTO: Natur og Ungdom

Tiden fra dette valget til neste er avgjørende i kampen for klimaet. Derfor bør dette bli et miljøvalg. TEKST: Silje Lundberg

12. SEPTEMBER er det på tide å gå til valgurnene. Da skal lokalpolitikerne som skal styre kommunene og fylkene de neste fire årene velges. De fire årene vil være helt essensielle klimaog miljømessig. Innen slutten av deres periode må klimagassutslippene begynne å gå nedover. FRA 1991 TIL 2008 økte klimagassutslippene i norske kommuner med 15 prosent. Utslippene varierer svært mye fra kommune til kommune. Det viser at det er mulig for kommunepolitikerne å påvirke hvordan kommunens utslipp utvikler seg. Men det krever modige politikere, som tør å ta de vanskelige valgene som kanskje ikke er så populære i dag, men som vil bli sett opp til i fremtiden.

Nå er det tid for miljøets valgkamp! I HVER KOMMUNE, og i hvert fylke, finner man miljøsaker som er verd å kjempe for, og som krever handling fra våre politikere. Enten det er å fjerne gifta i Harstad havn, å få NSB inn under månedskortet i Hedmark og Oppland, å si nei til giftdumping i Bøkfjorden, eller nei til fjorddeponi i Førdefjorden. Det er dessverre nok av miljøproblemer over hele landet. For ikke å snakke om at klimagassutslippene stadig øker, og at det så langt ikke er noen kommuner som tar de kuttene som behøves. DERFOR TRENGER VI at det i år blir et miljøvalg. Vi trenger at alle går til urnene 12. september, både gammel og ung, og gir sin stemme til det partiet som sørger for de beste miljøløsningene lokalt. Vi trenger politikere som står på barrikaden for å få bygd ut vindkraft lokalt, vi trenger politikerne som tør å være de første til å innføre køprising i sin kommune, vi trenger politikere som vil være med å si nei til økt oljeutvinning i nordområdene. FOR AT VI skal få det miljøvalget vi trenger, er vi helt avhengig av deg. Vi trenger deg og ditt lokallag, vi trenger at dere står på stand, at dere informerer om hvilke parti som mener de kloke tinga lokalt. Det er dere som må kreve handling av de lokale politikerne, dere som må utfordre de ulike partiene på miljø. VI KAN FÅ det til. Vi kan få et miljøvalg som fører med seg de gode miljøløsningene. Vi må bare brette opp ermene og begynne jobben! Nå er det tid for miljøets valgkamp! 34

DE FLESTE FORBINDER nok vinteren 1994 med OL på Lillehammer, norske flagg og norske jubelscener. Likevel foregikk det noe helt annet i Sande i Vestfold en vakker vinterdag samme år. Der lenket nemlig en gjeng fra Natur og Ungdom seg fast foran lastebiler og anleggsmaskiner som var i ferd med å sette i gang med utbygging av E18 i Sande i Vestfold. Fotografen bak bildet og redaksjonssekretær i Natur og Samfunn, Putsj’ forgjenger, Siri Lehne Nilsen forteller at Natur og Ungdom hadde jobbet lenge mot utbygginga. – Det var en sak det ble jobbet en del med. Jeg var ikke så nær prosessen som de som sitter foran lastebilen, men tror det var en sak hvor man hadde vært tilstede i høringsprosesser og gjort jobben sin slik Natur og Ungdom pleier å gjøre. Når man ikke nådde fram ønsket man å markere at det ikke var greit å bygge ut E18, og man satte seg ned foran bilene, sier Nilsen. Hun forteller at det var de samme årsakene til at man var mot utbygging da, som at man er mot utbygging nå. – Det var vel de grunnleggende standpunktene til NU som stod sentralt, nemlig at vi ikke kan bygge oss ut av problemene. Større vei gir bare mer trafikk og større miljøproblemer. Ifølge Nilsen var kampen mot E18-utbygginga en sak som også engasjerte mange i NU. – Det hadde vært flere lokale markeringer mot utbygginga, og når det kom til dette stadiet dro det en gjeng fra Natur og Ungdom i Oslo ned til Vestfold for å bli med å aksjonere.

ke LE N KE R: Å len g har tin n ra fo st fa g se år. ge an m i t vært gjor . 94 19 i så Og


MÅNEDENS MILJØVERNER

Malene Melbye

APPELL I DENNE UTGAVEN AV PUTSJ har vi to appeller. Ola Skaalvik Elvevold er leder i Natur og Ungdom. Her krever han at alle må ta ansvar for et miljøvennlig valg i høst.

ALDER: 15 LOKALLAG: Grimstad NU – Hvor lenge har du vært medlem av NU? – Det har jeg vært i et og et halvt år. – Hvorfor meldte du deg inn? – Har alltid vært opptatt av miljøvern, og så fikk vi besøk på skolen av en fra Natur og Ungdom som fortalte litt om organisasjonen. Da meldte jeg meg inn.

Stortinget greier ikke å løse klimaproblemet aleine. De trenger hjelp fra kommunene og fylkene, og det må Natur og Ungdom sørge for at de får! FOTO: Natur og Ungdom

– Hva liker du best å jobbe med? – Nå er vi ganske opptatt av søppel og busstilbud. Grimstad har mye turister om sommeren som gjør at det blir mye søppel som blir slengt rundt omkring. Vi har for lite søppelkasser, og det har vi tenkt å gjøre noe med. – Hvilken film vil du helst spille i og hvorfor? – Jeg ville spilt i Harry Potter. Atmosfæren på Galtvort er kul og så hadde det vært gøy å møte skuespillerne i filmen. – Hva er favorittretten din? – Ostesmørbrød! Det er så godt med smelta ost. – Hva er favorittdyret ditt? – Hund. Jeg har en golden retriever selv. Den er glad i kos og sånne hunder er snille. – Hvis du skulle sagt noe til en politiker, hvem ville det vært og hva skulle du sagt? – Jeg ville spurt Jens Stoltenberg om hvorfor han ikke passer like godt på miljøet som på anda Veranda!

HVORFOR SKAL VI bruke massevis av penger på å gjøre utslippskutt i Norge, når vi står for et par promille av verdens samla utslipp, og utslippskuttene vi kan gjøre koster skjorta? Fortsatt er det mange som stiller dette spørsmålet. Altfor mange. LO-leder Roar Flåthen er åpenbart blant dem som ikke har skjønt greia. Tidligere i sommer gikk Flåthen ut og sa at Stortinget burde vurdere å skru ned ambisjonsnivået i klimapolitikken, og sette ned utslippsmålet fra dagens 20 prosent utslippskutt i Norge. LO-lederen avslørte her sin uvitenhet, eventuelt likegyldighet, overfor klimapolitikken. FNs klimapanel sier at hvis vi skal unngå farlige klimaendringer, så må rike land som Norge kutte egne utslipp med opp mot 40 prosent innen 2020. Det norske målet er i dag altså på halvparten av dette. Og målt per innbygger er det få land i verden som har høyere utslipp enn Norge. Vi klarer ikke å få en internasjonal klimaavtale, langt mindre stoppe klimaendringene, hvis ikke land som Norge øker ambisjonsnivået, ikke svekker det. LO-LEDEREN HEVDET at bakgrunnen for utspillet hans var bekymring for at norsk industri skulle måtte rømme landet. Tull og tøys, naturligvis. Andre argumenterer med at utslippskuttene som er mulige å gjøre i Norge, er så fryktelig dyre at vi heller burde satse på billige tiltak i fattige land, eller på bevaring av regnskog. Og ikke et vondt ord om noen av delene – vi trenger både å hjelpe utviklingsland med grønnere økonomisk vekst, og vi trenger å stanse tapet av regnskog så fort som mulig. Men disse tiltakene er nødt til å komme i tillegg til at rike land påtar seg ledertrøya i klimakampen, og reduserer egne utslipp. Er det gratis å redde verden? Nei, selvsagt ikke. Men det er langt rimeligere å kutte utslipp nå enn å vente, og kostnadene for utslippskutt er langt lavere enn kostnadene det vil innebære å la klimaet vårt gå bananas. Å ta klimaansvar koster Norge opp mot 0,4 prosent av vårt brutto nasjonalprodukt, altså all verdiskapningen i samfunnet. Oversatt til norsk: lommerusk.

Er det gratis å redde verden? Nei, selvsagt ikke. SELV OM KLIMAPROBLEMET er stort og globalt og altomfattende, er det fleste utslippskildene lokale. Derfor er også mange av løsningene lokale. Jeg tror endring først og fremst kommer nedenfra – det er derfor jeg er med i Natur og Ungdom. Og jeg tror det er tydelig at statsministeren og politikerne på Stortinget ikke greier å løse klimaproblemet aleine. De trenger drahjelp fra landets ordførere, kommunestyrer og fylkesting. FNs klimapanel sier utslippsveksten må stanse og bli til utslippsnedgang innen 2015. I høstens lokalvalg velger vi lokalpolitikerne som skal styre fram til 2015. Uten disse med på laget, tror jeg det skal holde hardt. Nå er det på tide at Natur og Ungdom sørger for at ingen ordfører blir valgt uten å ha klare planer for utslippskutt i kommunen. Fra før er det for få som engasjerer seg i lokaldemokratiet, og for få som skjønner hvor viktige de lokale avgjørelsene faktisk er. Demokratiet tilhører dem som møter opp, og sørger for å bli hørt. Det skal Natur og Ungdom gjøre fram til 12. september. Hvis ikke vi, hvem? Hvis ikke nå, når? Det er bare å sette i gang! 35


Natur og Ungdoms russlandsprosjekt: NU har jobbet med miljøproblemer i Russland siden grensen ble åpnet etter Sovjetunionens fall på 90-tallet. Siden 1999 og 2000 har NU hatt et offisielt samarbeid med to miljøvernorganisasjoner for ungdom, Priroda i Molodezh i Murmanskregionen og Aetas i Arkhangelskregionen. PiM jobber mest med atomkraft, fornybar energi, petroleum, klima og søppel. Aetas jobber hovedsakelig med skogvern, fornybar energi, klima og søppel. Bakgrunnen for samarbeidsprosjektet er at miljøproblemer ikke kjenner noen landegrenser. Gjennom erfaringsutveksling og konkrete samarbeidsprosjekter styrkes arbeidet til alle organisasjonene. Vil du ha mer informasjon eller ønsker å jobbe med atomproblematikk eller de russiske organisasjonene, send mail til stineo@nu.no.

36


Ikke så langt fra den norske grensen til Russland finnes det mange atomproblemer. TEKST: Stine Østnor / FOTO: Natur og Ungdom

Her finner vi den tikkende miljøbomben Kola atomkraftverk, forlatte radioaktive fyrlykter, ødelagte atomdrevne ubåter, atomdrevne isbrytere, radioaktiv forurensning etter prøvesprengning av 132 atombomber på øya Novaja Semlja, i tillegg til store mengder radioaktivt avfall som står lagret i overfylte containere. Tidligere ble denne typen avfallet kastet rett ut i Barentshavet og Karahavet. Russland har dumpet over dobbelt så mye radioaktivt avfall som alle andre land til sammen. Noe av avfallet ble kastet rett i havet, mens annet ble pakket inn i metallbokser. Dersom boksene med avfall ikke sank, ble de skutt hull i med maskingevær. I dag har Russland skrevet under på internasjonale avtaler som gjør det ulovlig å dumpe radioaktivt avfall i havet. Samtidig behandler den russiske statsduma en lov om radioaktivt avfall som i nåværende utkast legaliserer dumping av flytende radioaktivt avfall i bakken. Folk flest vet ingen ting Folk flest i Murmanskregionen vet ingenting om de store atomtruslene som har vært godt planta i hagene deres lenge. Det eneste de i lang tid har visst, har de blitt fortalt av det statlig eide atomselskapet Rosatom. Vitaly Servetnik er styremedlem i Priroda i Molodezh (PiM, Natur og Ungdom på russisk). Han har lenge jobbet for å gi lokalbefolkningen den riktige informasjon om atomutfordringene i regionen. Han mener skepsisen mot atomkraft har økt, spesielt etter atomulykken i Fukushima, men han har også opplevd en økt sensur i media etter ulykken. – Når meningene våre først blir trykket i avisen får Rosatom bestandig mye plass til beroligende kommentarer som forteller at alt er trygt og under kontroll. Når Rosatoms propaganda kommer på trykk får vi aldri muligheten til å fortelle vårt syn på saken, sier han lettere frustrert. Gutten på 24 år har flere ganger opplevd korrupsjon i media: – En gang hadde en lokal TV-stasjon filmet og intervjuet oss under en anti-atomkraft demonstrasjon. Akkurat når vårt klipp skulle vises falt TV-signalet ut. Det viste seg at Rosatom hadde betalt TV-stasjonen for å klusse med signalet. Umulig byråkrati Atomkraft er en veldig kontroversiell måte å produsere energi på. Dette både fordi det alltid er en risiko for at det kan skje en ulykke, men

også fordi det radioaktive avfallet som genereres må deponeres og skjermes for mennesker i 100 000 år. Menneskeheten har hittil eksistert i 50 000 år. Ingen land har foreløpig deponert sitt av-

Når meningene våre først blir trykket i avisen får Rosatom bestandig mye plass til beroligende kommentarer som forteller at alt er trygt og under kontroll. fall, selv om verden har produsert atomenergi i 60 år. All verdens atomavfall står derfor midlertidig lagret på mellomlagre rundt om i verden, under varierende sikkerhetsforhold. Landeområdet rundt Mayak er forøvrig kjent for å være verdens mest radioaktivt forurensede sted. – Kola atomkraftverk og et atomkraftverk i

St.Petersburg har reaktorer som er like utrygge som reaktoren som eksploderte i Tsjernobyl for 25 år siden. I følge meningsmålinger ønsker majoriteten av befolkningen i Murmansk at Kola atomkraftverk ikke skal få tillatelse til å drive utover sin anbefalte levetid på 30 år. Myndighetene i Russland har likevel gitt to av reaktorene tillatelse til å drive 15 år utover denne levetiden. Dette ble gjort uten at en miljømessig konsekvensutredning ble laget og uten en offentlig høring, noe som kreves i russisk lov. Vi sendte inn en offentlig klage som ble godkjent av regionale myndigheter, men det ser ut som at klagen forsvant for godt inn i det byråkratiske systemet på vei til de nasjonale myndighetene, forteller Vitaly. Stor seier PiM har det siste året jobbet mye med et lovforslag som handler om radioaktivt avfall. I praksis vil lovforslaget i dagens form legalisere dumping av flytende radioaktivt avfall i bakken, flytte det økonomiske ansvaret fra atomselskapet til lokale myndigheter, i tillegg til å hindre

forts.

Kola atomkraftverk… …ligger 20 mil fra Norge …består av 4 reaktorer hvor alle har en anbefalt levetid på 30 år. De to eldste reaktorene har fått tillatelse til å drive 15 år utover denne levetiden. …kan aldri oppgraderes til internasjonal sikkerhetsstandard på grunn av måten reaktorene er konstruert på. …mangler en sekundær sikkerhetsinnslutning som hindrer radioaktiviteten i å spre seg ved en ulykke. Akkurat en slik sikkerhetsinnslutning sies å være hovedårsaken til at konsekvensene til Fukushima-ulykken ikke ble større. …har fått mer enn 1,4 milliarder kroner fra Norge for å øke sikkerheten. Denne støtten har blitt brukt som et argument av russerne til å forlenge levetiden til de eldste reaktorene. 37


LEDERMØTE: Styreleder i PiM, Vitaly Servetnik, møter statsminister Stoltenberg.

lokal medbestemmelse i avgjørelser om hvor avfall skal lagres. Dette strider mot allerede eksisterende lover i Russland og internasjonale konvensjoner Russland har skrevet under på. PiM har derfor sammen med andre organisasjoner laget et endringsforslag til lovforslaget. Ingen vet når lovforslaget skal vedtas i Dumaen, noe som gjør dette til en vanskelig sak å jobbe opp mot. Likevel føler de at arbeidet går framover. – Når utkastet til loven ble behandlet i den regionale dumaen i Murmansk, fikk vi dem til å behandle endringsforslaget vårt. Det ble nedstemt, men vi ser på det som en seier at de faktisk behandlet endringsforslaget og at samtlige representanter stemte for det, sier Vitaly

Kola atomkraftverk og et atomkraftverk i St.Petersburg har reaktorer som er like utrygge som reaktoren som eksploderte i Tsjernobyl for 25 år siden. fornøyd. Han synes det er viktig å feire for å holde motet oppe. – Ja, det er vanskelig å jobbe med miljøvern i Russland, men nå er vi en av de regionene i Russland som er mest skeptisk til atomkraft. Dessuten, om ikke vi fortsetter kampen, hvem skal kjempe den da? Umulig arbeid I 2006 innførte Putin en ny lov som gjorde det vanskeligere å være organisasjon i Russland. Myndighetene uttalte selv rett etter at loven trådte i kraft at 70 - 80 % av alle NGO-er i Russland sannsynligvis må legges ned fordi de ikke vil klare å oppfylle alle kravene som nå skal til for å være en frivillig organisasjon. 15 000 38

nye mennesker ble ansatt for å følge opp loven. PiM må nå rapportere hver minste bevegelse de gjør i detalj, noe som krever store ressurser av organisasjonen. Dersom de har en aksjon eller et møte må de levere rapporter med fulle navnelister og til og med skrive hvilken buss de tok for å komme seg til aksjonen. Dersom lovverket ikke følges mister organisasjonen retten til å være en organisasjon. I Russland foregår alle prosesser i regjeringen og myndighetene bak lukkede dører. NGO-er blir ofte ignorert av myndighetene, og kan lett pådra seg problemer med politiet, da som oftest knyttet til forsamlingsfriheten. Enkeltpersoner i NGO-er blir ofte overvåket av ”Senter for kampen mot ekstremisme” og FSB (russisk etterretningstjeneste, tilsvarende Sovjetunionens KGB), noe som skaper en høy terskel for å bli aktivt medlem i mange organisasjoner. Du kan for eksempel risikere å ikke få jobben du vil ha, fordi du har bakgrunn fra en spesiell NGO.

Vitaly forteller at han har fått tydelige signaler om at telefonen hans har blitt avlyttet av FSB, og sammen med de andre medlemmene i PiM har han blitt offentlig beskyldt for å være ekstremist av politisjefen i Murmansk. I Russland finnes det en egen lovgivning for å bekjempe ekstremistiske organisasjoner med harde midler. PiM har gått ut offentlig og forklart at de ikke er ekstremister, og krevd en offentlig unnskyldning. Det har de ikke fått. Det er vanskelig å skjønne det tunge byråkratiske systemet i Russland og metodene myndighetene bruker for å kneble sitt eget folk. At lover uten problem kan være motstridende overfor hverandre, et system gjennomsyret av korrupsjon og myndigheter som bryter sin egen lov. Som utenforstående er det lett å spørre hvorfor. Med et trist smil om munnen er svaret fra Vitaly alltid det samme: – Welcome to Russia.


Ordforklaringer ATOM: Et atom er den minste byggesteinen i alt vi ser rundt oss og består av elementærpartiklene nøytroner, protoner og elektroner.

MILJØYRKET I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg. Her har vi besøkt Trond Berget som jobber i Syklistenes Landsforening.

SYKKELGLAD: Trond Berget jobber miljøvennlig i Syklistenes Landsforening.

ATOMENERGI: Atomenergi er energien som finnes inne i atomene. Det er umulig å dele et atom ved kjemiske midler, men ved fysiske midler kan det spaltes i elementærpartiklene. Når dette skjer blir deler av massen omgjort til energi i form av varme. REAKTOR: I reaktorer blir atomenergien omgjort til elektrisitet. Dette skjer ved at varmeenergien koker opp vann slik at vi får damp. Videre driver dampen en generator som lager strøm. ATOMKRAFTVERK: Et atomkraftverk består som oftest av flere reaktorer som produserer elektrisitet. BRENSEL: Det finnes kun tre atomer som kan brukes som brensel i en reaktor. Dette er uran, thorium og plutonium. Uran er vanligst. MELLOMLAGER: På et mellomlager står atomavfall og brukt brensel lagret. Her står det lagret helt til det skal deponeres. DEPONI: Et deponi er den endelige lagringsplassen for atomavfall og brukt brensel. Her skal avfallet lagres i over 100 000 til det ikke lenger er radioaktivt. RADIOAKTIV STRÅLING: Noen atomkjerner er ustabile og sender ut radioaktiv stråling når de omdannes. Denne strålingen kan skade celler i kroppen og endre egenskapene deres. Cellene kan begynne å dele seg ukontrollert, noe som kan utvikle seg til kreft REPROSESSERING: Når brenselet i en reaktor er brukt opp er det fremdeles noen atomer i brenselet som ikke har spaltet seg. Ved å legge det brukte brenselet i et syrebad vil avfall og ubrukte atomer skilles, slik at deler av det brukte brenselet kan brukes som nytt brensel. Denne prosessen kalles reprosessering og er kontroversiell fordi den fører til utslipp av flytende radioaktivt avfall. FUKUSHIMA ULYKKEN: Det oppstod alvorlige problemer ved tre av reaktorene på kjernekraftverket Fukushima Daiichi i Japan etter at de ble utsatt for jordskjelv og tsunami 11.mars 2011. Tsunamibølgen førte til at reaktoren mistet kjølevannet og det var en fare for at reaktorene skulle bli så varm at de ville smelte og eksplodere. De neste dagene oppstod det eksplosjoner ved alle tre reaktorene, uten at selve reaktorene ble ødelagt. Eksplosjonene førte til spredning av radioaktiv stråling, og ulykken ble kategorisert til skala 7, som er det høyeste nivået på INES-skalaen. NGO: Non-governmental organizations DUMA: Statsdumaen er den lovgivende forsamlingen i Russland og er parlamentets underhus. FSB: Russlands sikkerhetsmyndighet heter FSB og er etterfølgeren til Sovjetunionens KGB. FSB er hovedsakelig opptatt av rikets indre sikkerhet.

Trond Berget, jobber som seniorrådgiver i Syklistenes Landsforening. Hva gjør man når man jobber i Syklistenes Landsforening? – Mye forskjellig. Hovedformålet er å fremme sykling som et miljøvennlig, effektivt og helsebringende transportmidel. Noen av oss jobber med politikk, andre med sykkelturisme mens noen jobber med sekretariatsoppgaver. Hovedjobben er å påvirke politikere, planleggere, myndighetspersoner og privatpersoner, sånn at flere sykler. Og så driver vi organisasjonen. Hvordan er en arbeidsdag? – De er veldig forskjellige. I dag måtte jeg lese masse epost og rydde opp i saker. Jeg skal arrangere kurs for sykkelbynettverket om fire uker så jeg må forberede det, og planlegge kurs i planlegging av sykkelveinett. Jeg jobber med politiske og fagsaker, skriver høringsuttalelser og organiserer sykkelbynettverket. Ofte reiser jeg rundt og arrangerer kurs og foredrag også. Tenker de som jobber som er på at de jobber for noe som er miljøvennlig? – Det ligger jo i formålsparagrafen vår at det er miljøvennlig og vi har fokus på miljøkonsekvensene av det vi driver med. Og så har vi fokus på helse, for helse og miljø er knytta mye sammen. Dette er hovedargumentene våre, og ettersom dette er saker som er i lufta hele tiden, så tenker vi jo på det. Er de som jobber hos dere engasjert i miljøet? – Ja, det er inntrykket mitt. Men vi har jo forskjellige oppgaver, hvor noen jobber mer med miljø enn andre. Men vi sykler og reiser kollektivt til jobben. Jobben vår er knytta veldig til klimautslipp. Hva er det beste med å jobbe i Syklistenes Landsforening? – Det må være at hobbyen min er jobben min. Jeg koser meg på jobb og har en drømmejobb, siden interessen min er knytta til jobben min. Hva er det verste? – Det er ikke noe som er verst, men det er klart ikke alt er like spennende. For eksempel når man må sortere deltagerlister. Men samtidig er det veldig viktig i den store sammenhengen. Blir man sliten av å sykle så mye? – Jeg sykler mye og sykkelen er mitt daglige transportmiddel. Om jeg blir sliten er jo avhengig av hvor bratt det er. Å sykle gir i utgangspunktet overskudd i lengden, men det er klart at der og da blir jeg sliten. Når jeg sykler langt og oppover for eksempel. Men det er jo litt av poenget også da. 39


KULTURPLUKK

Hei…

Er det mulig å skrive om undertrykkelse og opprør om du ikke har opplevd det selv? – Det er vanskelig å svare på, men jeg vil si at den menneskelige fantasievnen og empatien aldri må undervurderes.

Hvilken rolle har litteratur og bøker når man lager et opprør? Og tror du opprør kan startes uten hjelp fra ideer og historier fra bøker? – Litteratur og kultur er generelt sentrale i menneskers uttrykk. Jeg vet ikke hva poenget med å leve skulle vært om vi ikke hadde musikk, litteratur eller kunst. Ikke fordi disse tingene underholder oss, men fordi de viser en så essensiell del av det å være menneske. Jeg vil si dette er den mest autentiske formen for uttrykk. Det er noe av grunnen til at autoritære diktaturer frykter og har en mistillit til kunstnere.

… Hisham Matar, forfatter av romanen «Ingen i verden», fra 2006 Boken din handler jo om en gutt som vokser opp i Tripoli i Libya på slutten av 70-tallet, akkurat som deg. Hvor selvbiografisk er denne karakteren? – Suleiman er en oppdiktet karakter og er ikke basert på noen virkelig person. Han ble skapt mens jeg skrev. Det er viktig for meg å oppdage karakterene og historien deres etter hvert som jeg skriver. Hvis jeg vet for mye om karakterene fra starten av blir jeg mindre interessert i dem. Mystikken rundt dem og mulighetene deres er det som motiverer meg til å skrive.

I et intervju på CBCradio nylig hevdet du at ”det ligger i DNAet til et samfunn å prøve å ødelegge kunstnerne sine”, hva mener du med det? – Kunstnere forteller sannheten, og sannhet er ikke alltid ønsket. Selv i opplyste samfunn hvor kunstnere er ønsket og er gitt fritt spillerom, blir kunstneren alltid stående utenfor. Kunstneren er akseptert, selv om folk alltid kjenner en mistillit. Dette er på ingen måte noe jeg klager over, det er bare sånn det er. Kunst er opprørsk.

Lofoten bør holdes hellig! Jeg vil starte med å si at jeg føler meg veldig heldig som født, utdannet og arbeidende i Norge og at mange av godene jeg og mine nærmeste her nyter kommer direkte fra oljepengene. Men Lofoten er etter min mening det vakreste området i hele landet og bør beskyttes spesiellt godt. Som ivrig surfer har jeg opplevd ødelagt fugleliv og oljesøl helt direkte ved Saltstein/Mølen (Larvik) ifjor sommer. Økonomi og energiutvinning er viktig, men ikke alltid for enhver pris. Lofoten bør holdes hellig.

Nå bor du i London, hva tenker du om det som skjer i Libya nå? – Jeg er både bekymret og spent. Den utbredte volden endrer landet sakte til noe vi fortsatt ikke vet hva er, men jeg har fortsatt håp om at Libya skal på skal få sjansen til å bli et fritt land.

tips:

in

Øyste Hvordan var det å skrive en slik bok om Libya med tanke på at du fortsatt har venner og familie som bor der? – Jeg var bekymret for dem. Det er en ting å ta sjanser med din egen person, men noe helt annet når det gjelder andre. Ingen hadde skrevet om virkeligheten i Libya under Gaddafi på denne måten, så jeg var naturlig nok både bekymret for meg selv og andre. 40

Lofoten og oljesøl.

ng mpsa a k s i Gren

Nord og Sør

1. OHIO - CSNY 2. Mor Norge - Undertakers Cirkus 3. What´s going on- Marvin Gaye 4. Move On UP - Curtis Mayfield 5. Redemption Song- Bob Marley


t

or k e n

tel

Tit

:

R MP

OG

M RA E NN

MA L FI ATI N E:

NS

OM

K E LS

ET

E

V NG

Y

T TI B E ÅR I V Y M 6:00: S RAPE Kl 1 G ILB E RT G G IN T A E `S :00: WHAT

r Foe

ran Saf als n m a er Ani ath und Jon ting a t rk - E Bjø teppe a Nin rosa lie det Ame orsk a g n i ber Mar olig und l L u an sti n i r e K ard - Y ter

fat

For

T ME

o

Dat

8

25/

1/9 9

10/

9

20/

Kl 18 Kl 20:00: BAR E S KYE R B EVEG E R STJ E R N E N NATTK E I NO: FOR E

ST G U

MP

Hvor engasjert er du? Elsker du å gi gode tips om sminke og mote? Har du fagbrev i å bruke selvutløser på kamera? Ta testen og sjekk hvilken blogger du er! 1) Hvor ofte diskuterer du politikk med vennene dine? a) Jeg sier som Charlie Sheen: I don´t. b) Av og til, kanskje. Når det har skjedd noe spesielt. c) Sorry, har ikke tid til å prate. Må pakke til fire sommerleirer. 2) Hvor mange ganger har du demonstrert det siste året? a) Jeg sier som Charlie Sheen: People demonstrate against me. b) Én eller to ganger. Jeg går når det er noe viktig. c) Jeg kan ikke høre deg! Er så mange folk som roper her! 3) Bruker du t-skjorter med politisk motiv? a) Jeg sier som Charlie Sheen: I only care what´s under the shirt. b) Ja, hvis t-skjorta er fin og det står de riktige sakene på den. c) Jeg tatoverer dem på meg, jeg. 4) Hvor ofte følger du med på nyhetene? a) Jeg sier som Charlie Sheen: There have to be more important things going on in the world than my past. b) Jeg ser og hører på nyheter når det passer. Og så er jeg jo innom nettavisene. c) Hysj! Jeg hører på NRK Alltid Nyheter mens jeg ser på TV2 Nyhetskanalen. 5) Pleier du rekke opp hånda i samfunnsfagtimen? a) Jeg sier som Charlie Sheen: I´m an F-18 bro. b) Ja, når jeg vet jeg har gode argumenter. c) Armen min har stått i været siden jeg begynte i første klasse. Må si jeg begynner å bli sliten nå.

TEST

« – Jeg dumpster diver litt av og til, men det er like mye en økonomisk greie for meg. Vi er en gjeng som henter litt brød og annen mat iblant.»

– Tôg-vokalist, Lars Christian Olsen

Flest A Du bryr deg ikke så veldig, men har litt høye tanker om deg selv av og til. Heldigvis er det ikke feil å snu. Flest B Du følger med på det som skjer rundt deg og vet litt om det meste! Flest C Noen synes du er plagsom og smisker med lærerne. Men den som ler sist ler best - du blir miljøvernminister. 41


TEKST: Stian Taraldset, Åshild Lahn og Charlotte Synnøve Garmann-Johnsen / FOTO: Stian Taraldset

Hove Resirkulering er viktig for Hovefestivalen. Inne på festivalområdet kan publikum selv kun kaste restsøppel, årsaken er at publikum ikke har brukt dem riktig tidligere. Det er mulig å pante inne på festivalområdet - både pizzaesker og flasker. Det finnes også et større søppelsystem som ikke er tilgjengelig for publikum. Her resirkuleres: Plast, glass, papp, papir og to ulike typer metall, rest og mat. Når festivalen er over går Røde Kors rundt inne på campen og samler telt og andre store gjenstander som kan brukes om igjen neste år. Fra i år har Hovefestivalen forbudt all bruk av aggregat. All strøm kommer nå fra høyspentnett eller fra fornybare energikilder. Under festivalen er det inngått samarbeidsavtaler med det lokale buss- og fergeselskapet så kollektivtrafikken skal gå ofte nok. Det er enkelt å ta seg frem med kollektivtransport. Når dette er sagt så kjører de ikke den samme linjen når det gjelder artistene, som blir hentet med personbiler på flyplassen i Kristiansand, 1 time unna med bil, hvor de så blir fraktet til Hove.

42

Det kjøpes inn miljøvennlig så lenge det også er det brukermessig mest fornuftige innkjøpet for festivalen. Et eksempel på dette er at alt bestikket som brukes av publikum er laget av tre. I den grad festivalen er økologisk har de lagt opp til at de som ønsker å spise kun økologisk skal ha en reell mulighet til dette. Det finnes også ordinære spisesteder, disse er i flertall. Festivalen legger stor vekt på miljøprofilen til samarbeidspartnere, og for å kunne samarbeide med Hovefestivalen må alle partnere skrive under på en miljøkontrakt. Alle utstillere av kunst må også følge festivalens miljøprofil. Ettersom panting er gjort så lett og tilgjengelig og det er søppelkasser praktisk talt overalt vil det være naturlig å si at miljøsatsingene er svært synlige for festivalpublikummere. De mer skjulte sidene av miljøengasjementet til Hovefestivalen opplyses det om på skilt satt opp langs stiene i skogen på vei mellom de forskjellige scenene, som for eksempel at i år er all bruk av aggregat forbudt, og at Hovefestivalen er Nordens første klimanøytrale festival. Om du vandrer inn på område med idealistiske telt blir du lett invitert til å ta en quiz om miljørelaterte problemer, men om du tilbringer hele uken utelukkende inne på

din egen camp, er sjansen stor for at du drar hjem uten å ha fått noe ny kunnskap. Dersom man virkelig går inn for det er det mulig å leve svært miljøvennlig som publikummer og camper på festivalen, og dette legges det også opp til. Hovefestivalen har blant annet en konkurranse hvor de lar den beste miljøcampen vinne gratis camping på neste års festival. Dette resulterte i år i flere store teltkonstellasjoner hvor de rett og slett begynte å kildesortere innad i teltgruppene. Miljøledelsen vi snakket med sa at i år har festivalen blitt kvitt mange av ”barnesykdommene” den unge festivalen har hatt på disse punktene, og forventer derfor i år det beste miljøåret hittil. Dette er fordi de er bedre organisert og søppelplukkingen er intensivert. I tillegg til selve festivaluken engasjerer Hovefestivalen seg i klima ved at både hovedkontoret i Arendal sentrum og hele festivalen drives fornybart, festivalen jobber aktivt med å begrense avfallsmengden og å resirkulere mest mulig, de kjører kampanjer for at flest mulig skal bruke kollektivtilbudet både før og under festivalen og et viktig punkt i miljøagendaen deres er at miljøengasjementet deres skal ses og føles av besøkende.


Nesten på Slottsfjellfestivalen 2011 I 2010 ble Slottsfjellfestivalen i likhet med Øyafestivalen tildelt Green’n’Clean Award, en utmerkelse for god miljøsatsning blant europeiske festivaler. Og Slottsfjell er på mange måter dyktige. Det er lett å komme seg til og fra festivalen med kollektivtrafikk, enten med buss eller tog. Festivalen samarbeider med Vestviken Kollektivtrafikk, og ekstra bussavganger blir satt opp i periodene med mest trøkk. I sentrumsområdet må man beregne noen minutters gange for å komme seg til Slottsfjellet. Man er ikke avhengig av bil. Slottsfjellfestivalen er gode på kildesortering og resirkulering. Det aller meste blir kildesortert, og på festivalområdet er det beholdere for både plast, papir, mat og rest. Miljøstasjonene er godt synlige, og det er lett å sortere. De finnes i et passe antall, og tømmes ofte nok til at de aldri er helt fulle. Som en følge av dette, i tillegg til god opprydding, er festivalområdet relativt pent og ryddig til enhver tid. Panteordningen på plastglass fungerer like godt på Slottsfjell som på andre festivaler, og det kryr av små barn som løper rundt med en formue i hendene og et smil om munnen. Slottsfjell har satt ekstra fokus på lokal og kortreist mat. Lokale matleverandører står for det som blir solgt i matbodene, og mye av maten er økologisk. Likevel skulle vi gjerne ha sett litt flere utradisjonelle, men likevel viktige, former for miljøsatsning. Hva med i større grad å stille krav til at innleid utstyr som kjøleskap, scenelys også videre holder en høy miljøstandard? Andre tiltak kan være kjøp av klimakvoter eller innføring av pant på mer enn bare plastglass. Et savn er muligheten til å pante eksempelvis glassholderne i papp. Disse blir oftest bare liggende og flyte rundt. Det hadde også vært en god idé å tilby pant for regnponchoer. Infomateriell og plakater bør i større grad være trykt på resirkulert papir. Og i stedet for å kaste alt som ligger igjen på campen etter festivalslutt, er det mer bærekraftig

å ta vare på det som fungerer og enten gi det bort eller selge det neste år. For det er mye i tipp-toppstand som legges igjen. Slottsfjellfestivalens miljøsatsning kunne tjent med å være mer synlig for publikum. Det ligger litt informasjon på festivalens nettsider, og man får kanskje en påminnelse når man får øye på miljøstasjonene. Bortsett fra dette er det lite som i stor grad taler for at festivalen har et miljøfokus. Og med mindre man ikke vet noe om søppelsortering på forhånd, er det heller ikke så mye til opplysning eller lærdom. Slottsfjell må være mer på banen når det kommer til frontingen av festivalens miljøfokus, slik at flere blir klar over det. Øya har vært flinke til dette. Flere stands, mer ut i media, kanskje en idékonferanse om miljø eller en form for konkurranse? I hvor stor grad det er mulig å være en miljøbevisst festivalgjenger ligger på mange møter på arrangørenes skuldre. Slottsfjell har lagt det godt til rette for publikum, men det kan fortsatt bli bedre. De største forbedringene må muligens gjøres bak kulissene. Slottsfjell gjør alt i alt et godt forsøk, og er på vei, men kan godt bli enda bedre til neste år.

Deijlig å være grønn i Danmark Det mest synlige grønne på Roskilde Festival er kanskje logoene til hovedsponsor Tuborg, men det er heldigvis andre ting som gjør Roskilde til en miljøvennlig festival. Fra man ankommer festivalen (de fleste med miljøvennlig kollektivtransport, noe Roskildes samarbeid med tog- og busselskaper bidrar til) og til man reiser igjen, bidrar en rekke miljøtiltak og -ordninger til at festivalen skal bli mest mulig miljøvennlig og bærekraftig.

Det kanskje synligste er panteordningen, der en frivillig organisasjon får samle inn panten og få pengene til eget bruk, ikke så ulikt slik Natur og Ungdom gjør på Øyafestivalen. I tillegg er en av scenene og området rundt en såkalt «bærekraftig sone», der alt fra scenebelysningen til maten som selges skal være så miljøvennlig som mulig. Plakater rundt om på festivalområdet opplyser også publikum om miljøfacts som for eksempel hvor mange tonn batterier som samles inn. Likevel kunne nok festivalen vært enda grønnere. Årets nyvinning, fem utvalgte «green camps», som skulle involvere og inspirere andre til å tenke grønt, var lite synlige, av varierende kvalitet, og måtte aktivt oppsøkes. I tillegg kunne nok mer av maten vært miljøvennlig og lokalprodusert. Festivalen kunne også gjerne kommunisert flere av de gode miljøtiltakene sine til publikum, som at strømselskapet de bruker investerer i fornybar energi og klimakvoter for hver kWh med strøm festivalen bruker, eller at det brennbare avfallet blir til miljøvennlig oppvarming for befolkningen i Roskilde by. Alt i alt er Roskildes miljøsatsning god, men det mangler litt på en fullt ut bærekraftig festival, og på Roskildes evne til å kommunisere flere av sine gode miljøtiltak til deltakerne. Les fullstendig anmeldelse og kåringen av "skandinavias mest miljøvennelige festival" på Putsj.no.

43


Det snille diktaturet En Roskilde-jomfru fra Stavanger som spiller triphop eller horrorhousepop med seks andre, og tenker at det går greit så lenge han har Gud i hjertet. Putsj møtte Lars Christian Olsen, vokalisten i Tôg. TEKST: Åshild Lappegård Lahn / FOTO: Magnus Røed Hestvik

Det er absolutt ikke første gang Tôg spiller på festival: i fjor spilte de blant annet på Hove, Klubbøya, Rått & Råde og Oslo Live. Men det er første gangen på Roskilde, og mens resten av bandet forbereder kveldens konsert, slapper Lars Christian av i sola foran Orange Scene. Han syns det er bra at Roskilde er en non-profit organisasjon som gir overskuddet til gode formål, og at de fokuserer på miljø. Men aller mest syns han det er deilig å være i Danmark. – Den danske ånden er veldig fin, veldig laidback. Det gjelder språket også. Sist jeg var i Danmark snakket jeg bare tulledansk, så nå tenkte jeg å forsøke meg på mer bokmål, men det var faktisk flere som forsto meg sist, ler Lars Christian. Hvordan er det å være 7 stykker i bandet? – Iblant er det godt med en pause, innrømmer Lars 44


Christian. – Det blir litt mye.. hva heter det når det er mer enn dialog? Polylog? Spesielt når de skal lage musikk syns Lars Christian det kan være en utfordring å være mange, selv om det også gir flere gode ideer. Han syns det er bra at Tôg ikke er kjempedemokratiske: – Et snilt diktatur er veien å gå, sier Lars Christian, som står for mye av skrivingen og arrangeringen selv. - Vi har jo ikke direkte demokrati i Norge heller, det hadde vært stressende! Jeg tror dessuten at mange i Norge ikke er klar over at andre vet bedre enn dem. Selv om jeg ikke tror at Jens Stoltenberg vet bedre enn oss! understreker han. Hvorfor synger dere på norsk? – Det lå mye nærmere, det er enklere å uttrykke seg kreativt på norsk. Det er sykt at så mange norske artister synger på engelsk!Med tanke på hvor mange kjente band som bruker engelske nødrim, så burde kanskje flere synge på norsk, mener Lars Christian. Hva syns du om Natur og Ungdom? – Jeg liker den punka ungdomsinnstillinga, at NU-ere er engasjerte og brenner for noe. Det er bra med folk som ikke bare fremmer sine egne meninger, men jobber for noe som er rett og godt, som vil gagne et flertall. Er du opptatt av miljøet selv? – Jeg dumpster diver litt av og til (leter etter brukelige ting i søpla, red. anm), men det er like mye en økonomisk greie for meg. Vi er en gjeng som henter litt brød og annen mat iblant. Hva er planen etter Roskilde? – Snart er debutplata «Drøm» ferdig, vi er kjempeglade for å ha hatt med Ådne Meisfjord fra 120 Days til å produsere den. Den blir bra! Etter det er planen å lage mer musikk. Med Gud i hjertet går det greit! Fakta: – Tôg har 7 medlemmer: Jørgen, Kathrine, Lars Christian, Paul, Marte, Morten og Thomas. – Navnet Tôg har de hentet fra et dialektord fra vestlandet. Det betyr dust, idiot, teiting. – Debutplata deres «Drøm» er snart å finne i en platebutikk nær deg. Fra før har de gitt ut singlene «Sansen» og «Reint mel (i påsen din)». – Sjekk dem ut på MySpace: www.myspace.com/ togstavanger

Jenny & Johnny Putsj intervjuet også artistparet Jenny Lewis og Jonathan Rice på Hovefestivalen. TEKST: Charlotte Synnøve Garmann-Johnsen / FOTO: Pressefoto

Hva synes dere om at Hove forsøker å være grønn på så mange områder som mulig? – Det er en strålende tanke. For når du tenker på den melankolske følelsen du får når en fin festival er over, så er det synd at alt som er igjen er søppel! Tror dere dette er en grunn til at publikum velger Hove over konkurrerende festivaler som er nå? F.eks Roskilde og Glastonbury? – Helt klart. Yngre generasjoner forstår dette bedre, det er jo de som skal arve og ta vare på miljøet. Hadde Hoves miljøprofil noe å si for dere da dere takket ja til spillejobben? – Nei. De sier faktisk ikke noe til artistene om at Hove er miljøvennlig, men vi synes jo det var et stort pluss da vi hørte om det. Har dere selv noe dere gjør i bandet for å være miljøvennlige? – Åja! Vi resirkulerer og prøver å ikke bruke plastflasker. Johnny komposterte håret sitt! Ja, vi komposterer alt som er organisk og nedbrytbart; eggeskall, aviser. Og vi prøver å spise organisk, for det er en veldig giftig verden vi lever i nå. Unge som vokser opp i dag har mange flere kjemikalier i seg enn tidligere generasjoner. Men vi flyr for mye på grunn av jobben vår. Vi kan alltids gjøre mer. Vi ser veldig opp til Chris Martin som får til å leve karbonnøytralt på turne. Vi i NU liker jo å aksjonere; aksjonerer dere i Jenny & Johnny med sangtekstene deres? – Det er jo en kunstners jobb, men alle kunstnere må ikke gjøre det. Vi har ikke et politisk budskap, sangene våre er mer en refleksjon av samtaler vi har hatt. Hva inspirerer dere til å skrive? – Forhold, kjærlighet, sex, verdenen vi lever i, «Bubbles» – apekatten til Michael Jackson for eksempel. Er miljøproblemene noe som kunne inspirert dere? – Absolutt. Bare i vår tidsalder har vi levd gjennom så mange store miljøkatastrofer at miljøproblemene er noe som opptar oss. Vi måtte for eksempel avlyse Japanturneen vår fordi vi følte oss ikke trygge for stråler der. For en ting er at myndighetene sier det er trygt - men det virkelige spørsmålet er; forteller politikerne oss sannheten? Vi vet jo at de holdt tilbake fakta om hvor trygge disse reaktorene var. Der hvor vi kommer fra (California) mangler vi en kollektiv vilje i folket til å skape forandring. Vi tror det er det verden trenger nå. 45


KALAS

FREDRIK, DATAROCK Fredrik Saroea, frontfigur i Datarock, ser på seg selv som miljøbevisst. I den grad det er mulig når man spiller i et verdenskjent band. FOTO: Schröder+Schömbs / flickr.com

Hei. Dere er på Slottsfjell. Hva er det beste med å spille på festival? – Det er en helt spesiell stemning. Alt skjer utendørs i sola, og folk er i godt humør. Man henger med kompiser, og møter gamle og nye venner.

Har du et godt tips for å være miljøvennlig på festival? – Det meste ligger vel på festivalens skuldre. Men et tips kan være å reise til og fra med kollektivtransport. Vi så en med rød Datarock-joggedress på festivalområdet. Var det en av dere? – Nei, det var nok en fan. Joggedressene selges som merch.

Hæ? Går dere ikke med dem hver dag? – Nei, bare på konsert. Hvordan er det norske publikumet i forhold til det utenlandske? – Nordmenn flest liker å feste, men er stive i beina. Det handler om å lage et engasjerende show. Hvis man får folk i Norge til å danse, får man hvem som helst i verden til å danse.

Ser du på deg selv som miljøbevisst? – I den grad det er mulig når man spiller i et band som Datarock. Det blir blant annet mye reising med fly når vi er på turné. Men en gang turnerte vi i Europa med tog. Vi hadde ikke så mye utstyr på den tida. Hva synes du om Natur og Ungdom? – Bra folk. Miljøvern var veldig i tiden da jeg vokste opp. Det handlet mye om sosiale relasjoner og for mange var det et uttrykk for å være alternativ. Det handlet også om hvilken type musikk man hørte på. 47


RETURADRESSE: PUTSJ PB 4783 SOFIENBERG 0506 OSLO


Putsj #03/11