Putsj # 02/12 by Miljømagasinet Putsj

NR.2/12 KR. 25,-

NYTT MILJØ SYSTE M

Mer effektivt for politikere! Bevarer oljeindustrien!

G R Ø N N-

VAS K I M AG E

Expert Ima

ge System

Imagebev are til storforu nde grønnvask rensere!

TEMA:

BÆREKRAFTIG UTVIKLING Forrige gang i RIO / Klimarettferdighet i Tadsjikistan Intervju med Audun Lysbakken / Stian tester klimavennlig is

ANNONSER

INNHOLD

JUNI 2012 FORSIDE: INGVILD WOLLSTAD

ANSVARLIG REDAKTØR:

SILJE LUNDBERG siljel@nu.no 23 32 74 03

REDAKTØR:

ÅSHILD LAPPEGÅRD LAHN ashild@putsj.no 23 32 74 29

NETTREDAKTØR:

KIRSTI WETTERHUS kirsti@putsj.no 23 32 74 23

GRAFISK FORMGIVER:

INGVIL:-D ingvildw@putsj.no 91 91 65 65

TEKST ÅSHILD LAPPEGÅRD LAHN, KIRSTI WETTERHUS, VILDE BLIX HUSEBY, MARI HENNUM SYRRIST, TAGE ERLEND TELLNES, ARVE HANSEN, STIAN K. R. TARALDSET, ØYVIND AUKRUST, MAGNUS DELSETT, SILJE LUNDBERG, EMBLA HELLE NERLAND, CHARLOTTE SYNNØVE GARMANN-JOHNSEN, TORA JOENSEN FOTO OG ILLUSTRASJON INGVILD WOLLSTAD, KIRSTI WETTERHUS, ØYVIND AUKRUST, JONAS A. LARSEN, PIE PAASCHE-AASEN, MARTIN TROSTERUD, NATURVERNFORBUNDET, NATUR OG UNGDOM KORREKTUR ÅSHILD LAPPEGÅRD LAHN, INGVILD WOLLSTAD, ÅDNE FEIRING, ARNSTEIN VESTRE, VILDE BLIX HUSEBY, ØYVIND AUKRUST OPPLAG 10 000 EKSEMPLARER TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS

05..... Leder – Åshild Lappegård Lahn 06… Aktuelt 08… Fra redaksjonen 10… Tidslinje: viktige miljøhendelser siste 20 år 12... Miljøplukk 15… Tema – bærekraftig utvikling

ANNONSER ØYFRID SOLLIEN E-POST: SOLLIEN@NU.NO TLF: 48 27 53 95

16… Back to the nineties – Hva skjedde i Rio i -92, og hva har skjedd etterpå?

BLI ABONNENT SKRIV TIL PUTSJ@NU.NO ELLER RING 23 32 74 23 PUTSJ KOMMER UT 4 GANGER I ÅRET. PRIS: KR 200 PER ÅR

23… Miljøyrket – Snorre Sletvold, leder i Elbilforeningen

20... Kast og bruk – noen lever fint på alt butikkene kaster

26... Duell: Miljøprosjektet EU? 28… Temaplukk: bærekraftig utvikling 30... Klimarettferdighet i Tadsjikistan – Mari og Erlend har besøkt et land som alt merker konsekvenser av klimaendringene POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 PUTSJ ER TRYKKET PÅ 100 GRAM CYCLUS, SOM ER 100% RESIRKULERT PAPIR PRODUSERT I DANMARK. PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

NESTE NUMMER KOMMER I SEPTEMBER

34… Tenketing – Kven har ansvaret? 36… Siljes tale og Månedens miljøverner 37… Apell og Frem fra glemselen 38… Miljøgrillen 40… Ingen ideologisk latsabb – Putsj har møtt SV-leder Audun Lysbakken 42… Stian tester: klimatilpasset is 45… Kalas – Erlend Loe

ANNONSER

KOM PÅ SOMMERLEIR! NATUR OG UNGDOMS SOMMERLEIR ER ÅRETS HØYDEPUNKT! I ÅR MØTES VI PÅ FEVIK LEIRSKOLE I GRIMSTAD 1.-5. AUGUST. LÆR OM DE MILJØSAKENE DU SYNS ER ALLER MEST SPENNEDE, BLI MED PÅ BÅTTUR OG TURNERING PÅ EN ØY, KONSERTER, DEBATT OG GRILLING! FINN PÅMELDING OG INFO PÅ NU.NO/SOMMERLEIR VI SEES PÅ SØRLANDET!

SKRIVE FOR PUTSJ?

LEDER

Feil utvikling For 20 år siden lagde verdenslederne en plan for bærekraftig utvikling, men på mange områder står det enda verre til i dag. FOTO: Ingvild Wollstad

BÆREKRAFTIG UTVIKLING høres fint ut. Det handler om å løfte folk ut av fattigdom, ikke forbruke mer enn jorda tåler og sikre at neste generasjon også har en jord å leve på. Men hva folk ser på som bærekraftig er veldig forskjellig. Statoil for eksempel, har fått EU til å definere gass som «grønn energi», og kan dermed sikre seg støtte fra EUs fornybarfond til sin egen gassatsning. På den måten illustrerer de også godt at Norge ikke utnytter vår rolle utenfor EU til å være mer miljøvennlige. Men hadde EU egentlig pusha oss i en mer miljøvennlig retning hvis vi hadde blitt med?

Vil du skrive, illustrere eller ta bilder for putsj? Vi vil ha bidragsytere både til bladet og nettsiden putsj.no!

Send en mail til: putsj@putsj.no!

Mange har kritisert forkjemperne for «bærekraftig utvikling» for å være tilhengere av en økonomisk vekst jorda ikke tåler. Men fra vårt priviligerte ståsted i Norge er det lett å glemme at miljøkampen ser ganske annerledes ut andre steder i verden. Natur og Ungdom har vært i Tadsjikistan og besøkt blant annet miljøorganisasjonen Little Earth, som har helt andre utfordringer enn miljøaktivister i Norge. Mens vi jobber for utslippskutt, må Little Earth jobbe for tilpasning til klimaendringer som de alt merker konsekvensene av. Det er heller ikke bare bare å jobbe for utslippskutt når halvparten av befolkninga lever under fattigdomsgrensa og mangler tilgang på strøm, nok mat og andre vesentlige ting. Å skulle løse miljøproblemene samtidig som de fattige landene skal få utvikle seg, er en stor utfordring. Arve Hansen mener vi i de rike landene må slutte å blande oss så mye inn i de fattiges utvikling, og heller sørge for å rydde opp i eget hus. Det er tross alt vi som har ansvaret for mesteparten av problemene. Joda, det er ingen tvil om at bra ting har skjedd de siste 20 åra, og at mange jobber for flere gode tiltak. Men det trengs tøffere tak. Det hjelper ikke at regjeringas nye klimamelding har gode mål, når tiltakene ikke på langt nær vil oppnå dem, og når Norges største forurenser fortsatt går fri. Det hjelper heller ikke klimaet om opposisjon og regjering er mer opptatt av å starte valgkampen tidlig enn å få til enighet i klimapolitikken. Når partiene er enige om at klimautfordringen er en av de største vi står overfor, må de også klare å bli enige om å legge det politiske spillet til side og begynne å handle. Åshild Lappegård Lahn, redaktør

AKTUELT I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

Hei…

… Nikolai Astrup, miljøpolitisk talsmann i Høyre Gratulerer med nytt klimaforlik! Er du fornøyd? – Ja, jeg skulle gjerne fått til mer, men det var dette som var mulig. Hvordan var det å bli «beskyldt» for å være mer radikal på miljøfronten enn regjeringa? – Vi bidro til å gjøre den forrige klimameldingen grønnere og mer ambisiøs, og det gjorde vi også denne gangen. Jeg tror det har blitt svært tydelig at opposisjonen har større ambisjoner enn regjeringen. Får dere med Frp på å føre den politikken dere har gått inn for i klimaforliket? – Det vil vise seg. Men jeg syns det er veldig positivt at de 4 opposisjonspartiene kunne bli enige om felles krav. Det er synd at Frp ikke fikk være med, men det er åpenbart at det til syvende og sist er resultatene som teller, derfor sa vi ja til å delta selv om ikke Frp var med. Hadde vi sagt nei hadde det ikke blitt noe forlik, og det hadde først og fremst gått utover miljøet. Det dere fikk til i forliket har nesten forsvunnet i alt fokuset på det politiske spillet? – Det er synd, for jeg oppfatter det vi fikk til som reelle fremskritt og konkretiseringer. Ikke minst gjelder det den kraftige økningen av Belønningsordningen for kollektivtrafikk og raskere opptrapping av klimaog teknologifondet. Restriktive tiltak som utfasing av oljefyring alt innen 2018 er også et viktig skritt. Jeg syns det var overraskende at regjeringen ikke la inn disse tingene i den opprinnelige meldingen. Har du tro på at regjeringen kommer til å følge det opp? – Jeg forutsetter at de gjør det, det har de jo forplikta seg til allerede nå. Så vi setter vår lit til at de følger det opp i budsjettene.

Lunken mottagelse av klimameldinga Miljøbevegelsen mener det er en del bra i regjeringas nye klimamelding, men at de konkrete tiltakene uteblir. TEKST: Øyvind Aukrust / FOTO: Line Lønning

AUDUN LYSBAKKEN SA noe klokt om klimameldinga: «Dette er ikke et tak for det man kan og må gjøre, men det er et gulv». Stortinget har et stort arbeid foran seg hvis de skal sørge for at målene i meldinga blir oppfylt. Det er ikke så vanskelig å se at man ikke når målene med det som er nå, sier Ola Skaalvik Elvevold, klimarådgiver i Naturvernforbundet. Regjeringa vil blant annet satse på kollektivtrafikk, fase ut oljefyring og plante skog for å redde klimaet. Men skal utviklinga endres, trengs konkrete tiltak, mener de PUTSJ har snakket med. GODE KOLLEKTIV-AMBISJONER Det skal bygges dobbeltspor på jernbanestrekningene Oslo-Halden og Lillehammer-Skien (det såkalte Inter City-triangelet). Meldinga sier imidlertid ingen ting om hvor fort den skal bygges ut, eller om hvordan utbyggingen skal betales. – Regjeringa har bare skjøvet avgjørelsen fram i tid. Skal det som står i meldinga være en seier, trengs en konkret lovnad om at Inter City bygges ferdig innen 2023. Jernbaneverket trenger 10 år for å bygge ut strekningene, sier Marit Kristine Vea, hos Framtiden i våre hender. I 2011 ble det investert 18 milliarder i vei, og 3,9 til jernbaneskinner. Klimameldinga inneholder i følge Vea ikke noe som tilsier at dette forholdet kommer til å bli endret. Leder i Natur og Ungdom Silje Lundberg, er alt i alt fornøyd med det som står om transport. – Ved siden av å bygge dobbeltspor på Østlandet, vil regjeringa satse mer på kollektivtransport i byer, og bygge ut gang- og sykkelveier. Transportdelen er nok det beste i klimameldinga. Gjennom den såkalte Belønningsordninga skal det bevilges mer penger til transport i byer som klarer å øke kollektivtransport-andelen. Det står imidlertid ikke hvor mye bevilgningene skal økes. Det kommer i Nasjonal Transportplan neste år. Klimameldinga går også inn for en dobling av støtten til gang- og sykkelveier.

Gass blir «grønn energi» Statoil og resten av gasslobbyen har fått gjennom at gass defineres som «grønn energi» i EU, ifølge den britiske avisa The Guardian. De skal ha fått tilgang til et hemmelig dokument som viser at en stor andel av pengene i EUs innovasjonsfond, som er beregnet på utvikling av fornybare teknologier, nå skal gå til å subsidiere gassindustrien. Dermed er det fare for at gassprisene blir enda lavere, og utkonkurrerer fornybare alternativer. – Fornybar energi kan bli offer for lave gasspriser hvis ikke myndigheter står ved sine vedtatte fornybarsatsninger, sier sjefsøkonom i det Internasjonale Energibyrået, Fatih Birol til avisa.

Palmeoljekampanje en suksess Stadig flere norske matvarer produseres uten palmeolje, etter at Regnskogsfondet og Grønn Hverdag startet kampanjen «Ikke spis regnskogen». Palmeolje er en av hovedårsakene til at regnskogen hugges i Indonesia og Malaysia. I tillegg til å ha samlet tusenvis av underskrifter mot bruk av palmeolje, har miljøorganisasjonene lagd en guide med oversikt over hvilke typer kjeks, sjokoladepålegg, margarin og andre matvarer som inneholder palmeolje. Siden lanseringa av kampanjen har imidlertid flere produkter blitt relansert uten palmeolje, blant annet sjokoladepåleggene Nugatti og Sjokade. Store selskaper som Gilde og Tine er også i gang med å fjerne palmeolje fra sine produkter. FÅ KRAV TIL STORFORURENSEREN Guro Nereng i Bellona mener det som står om oljefyring er lovende. – Oljefyring skal fases ut fullstendig. Det er et godt og ambisiøst mål. Dessverre sier regjeringa lite konkret om hvordan det skal gjøres. I dag er det få andre tiltak enn at man kan få 10 000 kroner fra staten for å bytte til miljøvennlig oppvarming i huset sitt. Oljeplattformer blir vanligvis drevet med energi fra sterkt forurensende gasskraftverk på plattformene. Ved å erstatte gasskraft med fornybar energi fra land, kan utslippene kuttes drastisk. Kari Elisabeth Kaski, som er politisk rådgiver i miljøstiftelsen Zero, er skuffa over at det ikke står mer om elektrifisering. – Oljeindustrien må pålegges å elektrifisere alle nye felt, og også mange av de eksisterende. Det vil være blant de største tiltakene vi kan gjøre i Norge. I klimameldinga står det ikke noen ting om hvilke virkemidler som skal settes inn, eller hvor mye som skal elektrifiseres, sier Kaski. For hvert tonn klimagasser som slippes ut, må industrien betale en avgift til staten. Med klimameldinga blir CO2-avgiften dobla. Likevel forblir den svært mye lavere enn på starten av 90-tallet. Når avgiften ble innført kosta ett tonn CO2 600 kroner. Siden har avgiften blitt redusert til 209 kroner. Med klimameldinga økes den til 400. Til gjengjeld vil oljeindustrien få gratis klimakvoter, som gjør at de kan slippe ut mer uten å betale for det. – CO2-avgiften vil fortsatt være alt for lav til at den virkelig monner. Zero mener den må økes til minst 1000 kroner tonnet, sier Kaski. KAN TRUE NATUREN Regjeringa vil plante mer skog, fordi skog binder CO2. Naturvernforbundet mener klimaeffekten er usikker, og frykter store konsekvenser for naturmangfoldet ved en storsatsing på skogplanting. – En massiv skogplanting kan lett gå ut over naturmangfoldet. Ofte brukes introduserte arter, som ikke hører hjemme i Norge eller delen av landet hvor man planter. De kan utkonkurrere lokale arter og spre seg til steder man ikke vil ha dem. Ofte hugges gammel skog for å gi plass til ny. Lene Liebe i Naturvernforbundet sier effekten av dette er usikker. – Gammel skog binder mye CO2. Det er mange tiår til den skogen som plantes nå tar opp i nærheten av like mye. Skal vi unngå dramatiske klimaendringer, må utslippene kuttes nå. På den positive siden, vil regjeringa verne mer skog. Men det står lite om hvilke tiltak som skal brukes for å øke skogvernet.

Flere nye, rare arter Mens stadig flere arter blir utrydda eller trua på verdensbasis, finner vi også iblant noen nye. «Best of»-lista fra 2011 inneholder flere godbiter. Det er det internasjonale instituttet for artsutforskning (ISE) som hvert år lager en topp 10-liste over de rareste og mest unike artene som har blitt oppdaget i løpet av det siste året. Blant 2011-favorittene er en svampesopp som har blitt oppkalt etter tegnefilmfiguren Svampebob Firkant, og en ape som får vann i nesa når det regner - og nyser så det høres gjennom skogen.

Forbruker 2,7 kloder Hvis alle i verden skulle hatt samme forbruk som oss i Norge, ville vi trengt 2,7 jordkloder, ifølge WWF. Hvert år kommer de med en oppdatering på jordas tilstand i sin «Living Planet»-rapport. 2012-rapporten viser at folk i rike land har om lag fem ganger større økologisk fotavtrykk enn de i fattige land. Likevel er det ikke vi i de rike landene som bruker opp våre ressurser gjennom overforbruk. Det er de tropiske landene som har størst tap av naturmangfold, viser rapporten. – Mange av verdens aller fattigste og mest sårbare land subsidierer livsstilen i rikere land som Norge, sier generalsekretær i WWF Norge, Nina Jensen.

FRA REDAKSJONEN

Lavere klimagassutslipp i 2011 Norske klimagassutslipp gikk ned i 2011, men det er lite sannsynlig at nedgangen blir varig. FOTO: Natur og Ungdom

DE NORSKE UTSLIPPENE av klimagasser var i 2011 på 52,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er 2,3 prosent mindre enn året før. Lavere utslipp fra fyring og olje- og gassutvinning har bidratt mest til nedgangen, viser foreløpige utslippstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Bortsett fra i 2009, da utslippene gikk ned på grunn av finanskrisen, har ikke utslippene vært så lave siden 1995. Utslippene i 2011 var likevel 5,8 prosent høyere enn i 1990. Statistikken viser en nedgang i alle sektorer. Den største nedgangen finner vi i oppvarming av bygg. Fra 2010 til 2011 er utslippene herfra redusert med mer enn en fjerdedel.

Gir effektive bønder et effektivt jordvern? På litt over 20 år har antall bønder i Norge sunket fra 100.000 til 45.000. Bøndene sliter med å drive lønnsomt og mange politikere har ment at den eneste måten å gjøre det lønnsommere å være bonde, er å satse på store gårdsbruk fremfor mange små. TEKST: Bente Lorentzen / FOTO: Natur og Ungdom

Denne strukturtankegangen vil si at når en bonde slutter, får en annen bonde tilgang til jorda, og det produseres like mye mat på samme areal. Bonden som slutter finner seg et annet arbeid og bonden som er igjen tjener mer fordi han produserer mer mat. På denne måten kan man effektivisere bort en bonde, men beholde matproduksjonen og bevare jorda. Ideen er ikke så dum, men problemet er at sånn funker det ikke lenger. For hva skjer når en bonde effektiviserer bort naboen? Når en bonde legger ned og naboen tar over jorda går noe av jorda ut av drift. I 2010 leide 65% av alle bønder hele eller deler av jorda de produserer mat på. Hver bonde som leier jord, hadde i gjennomsnitt 3,6 leieavtaler. Hva skjer når en bonde leier fire forskjellige jorder med lange avstander mellom hvert og i tillegg har investert i større og nyere redskaper for å effektivisere drifta? Noe av jorda går ut av drift. Og la meg bare si, I don´t blame them. Når forventningene er at du skal holde jorda i hevd, produsere like mye mat og gjøre arbeidet fire bønder har gjort før deg, så er det ikke så rart at du nedprioriterer det jordet som ligger lengst bort og brattest til. Men det kan ikke fortsette sånn. For hva skjer når den siste melkebonden som er igjen i bygda legger ned? Da legges ikke bare ett bruk ned, men de fire brukene bonden har leid, som ingen andre ville drive. En effektiv bonde kan gi et effektivt jordvern, men når hjørner kuttes og bonden ikke får skikkelig betalt forsvinner jordvernet - og med det hele poenget med norske bønder. 08

VIL IKKE VARE – Det er ikke alt her som vil føre til en varig nedgang, forteller Kathrine Loe Bjønness, seniorrådgiver i seksjon for energi- og miljøstatistikk hos SSB. – Utslippene fra fyring har gått ned fordi man i større grad har gått bort fra oljefyr og over til fjernvarme og strøm, men den store utslaget vi ser i år kommer av vær og strømpriser, så det er lite trolig at det vil vare, sier Bjønness. Med unntak av februar var alle månedene i 2011 varmere enn normalt, om man ser Norge under ett. For året totalt lå temperaturen 1,8 grader over normalen, noe som gjorde 2011 til ett av de varmeste årene som er målt i Norge. Dette og lave elektrisitetspriser - som gjorde det mer lønnsomt å bruke elektrisitet framfor olje til oppvarming - medførte at fyringsutslippene utenom industrien i 2011 ble redusert med mer enn en fjerdedel, sammenlignet med året før. OLJEINDUSTRIEN FORTSATT PÅ TOPP – Salg av olje og gass kommer jo an på markedet, så der vil det hele tiden være svingninger, forteller Bjønness. Fra 2007 har utslipp fra olje- og gassutvinning vært den største kilden til klimagassutslipp i Norge. Økt utvinning og økte utslipp fra landanlegg i perioden fra 1990 har gjort at utslippene i 2011 var 73 prosent høyere enn i 1990. I 2011 stod olje- og gassutvinning for 26 prosent av de innenlandske norske klimagassutslippene, mot 16 prosent i 1990. Klimagassutslippene fra energiforsyning har økt kraftig de siste årene på grunn av store utslipp fra gasskraftverket på Kårstø og kraftvarmeverket på Mongstad. I 2011 tilsvarte disse utslippene 4 prosent av de totale norske klimagassutslippene. Disse utslippene vil variere en del fra år til år, ettersom aktiviteten tilpasses markedsforholdene. På grunn av lavere aktivitet ved gasskraftverket på Kårstø gikk utslippene ned med 9 prosent i fjor. MINDRE UTSLIPP FRA VEITRAFIKK - Det er litt overraskende at utslippene fra veitrafikken har gått ned, for de har tidligere økt hver år. Dette er jo foreløpige tall som er basert på salg av drivstoff så enda har vi ikke helt oversikt over hvorfor de har gått ned. Det er mulig det har begynt å slå inn at vi får bedre biler som slipper ut mindre, i tillegg til mer bruk av biodrivstoff, men det er for tidlig å si, sier Bjønness. Nedgang i salget av drivstoff førte til at de beregnete utslippene fra veitrafikken i 2011 ble lavere enn i 2010. Utslippene fra veitrafikk har økt nesten 30 prosent siden 1990, fordi vi kjører lenger og det er flere biler på veiene. Men veksten har blitt dempet av at vi har fått mer energieffektive kjøretøy, overgang fra bensin til diesel - som gir lavere utslipp per kilometer og innblanding av biodrivstoff. Leder i Natur og Ungdom, Silje Lundberg, er bekymret for at utslippsnedgangen bare blir midlertidig. – I løpet av 2010 økte de norske utslippene med 5 prosent, derfor er det svært gledelig at utslippene nå går ned. Likevel må vi innrømme at det i flere av sektorene ikke er på grunn av politiske virkemidler at utslippene reduseres. Vi er bekymret for at vi fremover kommer til å se utslippsgrafer som det ene året går ned, hvorpå det neste året økes dobbelt så mye, sier Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom.

Vil DU sørge for mer lokalt engasjement for vindkraft? Natur og Ungdom starter denne høsten en kampanje for å skape gode holdninger til fornybar vindkraft i Norge. Sammen med vindkraftprodusenter kan du være med på å gi din skoleklasse et innblikk i hvordan norsk vindkraft produseres, og hvor strømmen kommer fra.

BLI VINDFADDER! Ved å adoptere en vindmølle får din klasse en egen vindmølle, et diplom og mer informasjon om møllen og norsk vindkraft. Dere får tilbud om å dra og besøke vindmølleparken, og hjelper til i kampen for mer fornybar energi!

Vil du vite mer? Ta kontakt på energi@nu.no eller ring 23 32 74 00 for mer informasjon.

Her får du en oversikt over noen sentrale hendelser i Norge og verden siden Gro lanserte begrepet «bærekraftig utvikling» for mer enn 20 år siden.

1997: «Titanic» kommer på kino

TEKST: Åshild Lappegård Lahn

1992: Rio-toppmøte

1988: FNs Klimapanel

172 land møtes i Rio de Janeiro i Brasil for å bli enige om hvordan de skal få til en mer bærekraftig utvikling. Møtet blir starten for FN-avtalene om klima og biomangfold. I tillegg vedtar de en erklæring med 27 prinsipper for bærekraftig utvikling, og en handlingsplan for å oppnå bærekraftig utvikling globalt, nasjonalt og lokalt.

FN oppretter Klimapanelet, et internasjonalt organ der forskere fra hele verden deltar. Formålet til panelet er å samle og vurdere den beste tilgjengelige informasjonen om klimaendringer. Fra opprettelsen til i dag har de gitt ut fire hovedrapporter, den siste kom i 2007.

1985 1987: Miljørapporten Vår Felles Framtid

Den FN-oppnevnte kommisjonen som Gro Harlem Brundtland leder kommer med sin rapport. De lanserer begrepet «bærekraftig utvikling», og sier at man må se miljøog utviklingspolitikk i sammenheng.

1997: Klimatoppmøte i Kyoto

Partene blir enige om en internasjonal klimaavtale som forplikter i-landene til å redusere sine klimagassutslipp med drøyt 5 prosent i forhold til 1990-nivå. Avtalen gjelder for årene 2008-2012.

1990 1989: CO2-utslippene skal stabiliseres

Verdens ledere blir enige om åtte tusenårsmål som alle land skal arbeide for å nå innen 2015. Målene dreier seg blant annet om å få slutt på sult og fattigdom, bedre helseforhold for mødre og barn, øke likestillingen og sikre bærekraftig utvikling.

1999:

Verdens befolkning når 6 milliarder.

1995 1994: OL på Lillehammer

2000 2000:

PUTSJ blir til.

Stortinget vedtar at norske CO2utslipp skal stabiliseres til 1989nivå innen år 2000.

1988: NU-leder Silje Lundberg blir født

2000: Tusenårsmålene

1991: CO2-avgifta innføres

Med mål om å redusere CO2-utslippene innfører Norge en avgift på mineralolje og bensin. Da Norge senere innfører kvotesystemet, blir CO2-avgifta tilpassa så virksomhetene slipper å betale for utslippene sine to ganger.

1995: Den første klimameldinga

Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, en ren Arbeiderpartiregjering, legger fram stortingsmeldinga «Norsk politikk mot klimaendringer og utslipp av nitrogenoksider». Her går de bort fra Stortingets mål om å stabilisere norske utslipp, og går i stedet inn for et mål om at Norge skal bidra til at de internasjonale utslippene stabiliseres.

2006: Stern-rapporten legges fram

Den kjente økonomen Nicholas Stern ledet arbeidet med en rapport om hvordan klimaendringer vil påvirke verdens økonomi. I rapporten slår de fast at det vil bli dyrt å takle konsekvensene av klimaendringer, og at det vil være langt billigere å handle nå, framfor å vente med å snu utviklingen. De anbefaler å bruke 2 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt for å unngå de verste konsekvensene.

2004: Jordskjelv og tsunami i Sørøst-Asia

Det største jordskjelvet på 40 år førte til en gigantisk tsunami som førte til store ødeleggelser i land som Thailand, Indonesia og Bangladesh. Mer enn 230 000 mennesker mistet livet.

2010: Naturtoppmøte i Nagoya

Som en avslutning på FNs biomangfoldsår 2010 møtes medlemslandene av biomangfoldskonvensjonen til sitt tiende partsmøte. De blir enige om en ny strategisk plan for å redusere tap av biologisk mangfold og en egen protokoll for fordeling av goder fra bruk av genressurser. De setter seg også som mål å stanse tapet av naturmangfold innen 2020.

2009: Klimatoppmøte i København

Forventningene foran dette klimatoppmøtet er store, siden man etter planen skal komme fram til en ny internasjonal klimaavtale som kan ta over når Kyoto er ferdig. Men landene klarer ikke å bli enige, og flere parter omtaler møtet som «en katastrofe».

2012: Rio + 20

2008: Den første Twilight-filmen 2002: Johannesburgtoppmøte

2011:

Verdens befolkning når 7 milliarder.

Ti år etter Rio-toppmøtet samler verdens ledere seg for å se hvordan det har gått med å få mer bærekraftig utvikling. Det har ikke gått spesielt bra. De blir enige om en plan som setter mål og tidsplaner for hvordan oppnå en mer bærekraftig utvikling på en rekke områder innen 2015.

2005

2007: De rødgrønnes første klimamelding

Regjeringa presenterer sine mål og tiltak for norsk klimapolitikk fram mot 2020 og 2050. I 2008 får de med seg resten av opposisjonen på Stortinget, minus Frp, på et klimaforlik. Her blir de enige om at Norge skal bli klimanøytrale innen 2030, og at norske utslipp skal kuttes tilsvarende 30 prosent innen 2020.

2010

Verdens ledere møtes i Rio på nytt etter tjue år. Her vil de bli enige om nye mål og tiltak for å oppnå bærekraftig utvikling. I tillegg ønsker de å innføre såkalt «grønn økonomi», for at verdien av naturressursene skal bli mer synlig for beslutningstagere. Kritikere kaller det for et nytt pratemøte.

2115

2012: De rødgrønnes andre klimamelding

Regjeringa legger fram sin nye klimamelding på overtid. De beholder målene fra klimaforliket: det er en ambisjon at to tredeler av utslippskuttene fram til 2020 skal tas hjemme i Norge. Men de blir kritisert av både miljøbevegelse og opposisjon for å ha tiltak som ikke samsvarer med målene. 11

MILJØPLUKK

MILJØDINGSEN

ISOPOR: Sopp er bedre enn isopor.

JEG HÅPER OLA BORTEN MOE... Jeg håper Ola Borten Moe dunker hodet i taket fordi han har blitt for høy på olje. Jeg håper Ola Borten Moe får et innsekt på øyet mens han er ute og sykler. Jeg håper Ola Borten Moe ikke får den opp. Oljen, altså. Jeg håper Ola Borten Moe får senebetennelse i håndleddet og kan ikke skrive hvor mye vi trenger olje lenger.. Jeg håper Ola Borten Moe sine barn blir medlem i Natur og Ungdom.

Sahara Forest Project Et viktig bidrag til løsningen på energi- og klimakrisen kan stige fram fra ørkenen. TEKST: Magnus Delsett / FOTO: Bellona

GJENNOM NOEN millioner år har naturen utviklet en del smarte løsninger på ting. Visste du for eksempel at det finnes en bille i ørkenen som kan produsere sitt eget vann? Billen utnytter kondensen som oppstår når natt blir til dag, og dag blir til natt, og har innrettet skallet sitt slik at vannet renner ned i munnen på dyret. MICHAEL PAWLYN heter en mann som har begynt å undersøke mulighetene for å lære av naturen. Sammen med blant annet Bellona er han involvert i Sahara Forest Project, som baserer seg på naturens egne løsninger. UTGANGSPUNKTET FOR prosjektet er et saltvannsdrivhus, som på en enkel måte gjør saltvann om til ferskvann. I ørkenområder ved havet kan du altså sette opp grønne oaser, drivhus som henter vann rett fra havet og energi rett fra sola. Attpåtil får man mer vann ut av drivhuset enn plantene inni trenger for å vokse. Men det stopper ikke der. BAK DRIVHUSET skjedde det også spennende ting. I en prosess lik den til billen som produserer sitt eget vann, begynte det å vokse grønt i området rundt drivhuset. Saltvannsdrivhuset kunne ikke bare produsere planter inne i huset, det kunne få vegetasjonen tilbake i området rundt. MICHAEL PAWLYN fant ut at han kunne forsterke effekten med solenergi. Solpaneler trenger ferskvann, som saltvannsdrivhuset produserer, og de lager overskuddsvarme, som man igjen kan bruke til å omforme mer saltvann til ferskvann. Og til sist kan du bruke skyggen fra solcellepanelene til å dyrke planter som ikke trives i direkte sollys. SÅ UT FRA den tørre, golde ørkensanden kan du produsere vann og strøm. Men ikke bare det. Hva hvis vi for eksempel dyrker hurtigvoksende alger, som vi kan bruke til bærekraftig biodrivstoff? Og mineralene som blir til overs fra saltvannet vi produserer kan faktisk vise seg å inneholde lithium til batterier - en ikke-fornybar ressurs som vi kan trenge mer av til for eksempel bilbatterier. MANGE TUSEN bidrag til et mer bærekraftig samfunn kan med andre ord vokse fram fra vår forståelse av naturen. Dersom vi tør å sette biologien i førersetet.

Les flere på http://jeghaaperolabortenmoe.tumblr.com 12

VURDERING: Naturen vet svaret - terningkast seks!

KALENDER: Hele juli:

Sommerverving

Ta kontakt med Embla og Nora om du trenger infomateriell eller tips om vervesteder der du bor. Send mail til emblan@nu.no eller norag@nu.no

1.-5. august:

Sommerleir på Sørlandet

August:

Skolestrartskampanje

14.-16. september:

DEATH ROW:

Høsten 2012:

NUere fra hele landet samles på Fevik leirskole. På sommerleir kan du være med og lære om nasjonale miljøsaker og miljøseire, og du kan lære om hva du kan gjøre der du kommer fra. Det blir bading, konsert, båttur, turnering, folkefest og temagrupper. Finn info og påmelding på nu.no/sommerleir

«Setter du deg som mål å bli verdensmester i 100-meter i 2020, så må du sette av nok tid til trening og gode joggesko. Regjeringen har ingen av delene. De har ikke det som trengs for å oppnå målet for 2020.» – Line Henriette Hjemdal (Krf) om den nye klimameldinga

Skolestart er den perfekte tid for å verve nye medlemmer og få med flere i ditt lokallag. Fra Embla og Nora kan du få infomateriell og standtips.

Aksjonscamp i Vevring

Natur og Ungdom vil stoppe planene om gruvedumping, og arrangerer derfor aksjonscamp! Vi lover aksjonstrening, spennende verksteder og mange hyggelige folk. Send epost til natur@nu.no hvis du har lyst til å komme!

Aktivistkurs

I løpet av høsten vil det være aktivistkurs flere steder i landet. På dette kurset lærer du å bli en ekte miljøaktivist, du lærer om Natur og Ungdom og ikke minst hvordan du kan vinne din lokale miljøsak. Følg med på nu.no for dato og sted for kursene.

DILEMMA: Ville du helst hatt hår av brennmanettråder eller rensa kullgruva på Svalbard med dine egne lunger? Gå inn på putsj.no så kan du stemme på dilemmaet!

SPØKELSESAPE

INGEN SPØK: Spøkelsesapa klamrer seg fast, mens vi hogger ned regnskogen bit for bit.

DEN FILLIPINSKE SPØKELSESAPA (Carlito syrichta) er en av verdens minste aper. Den blir som regel ikke mer enn 85-160 millimeter høy, men kompenserer for høyden ved å ha veldig lang hale og veldig store øyne. Sammenlignet med kroppsstørrelsen er spøkelsesapa det pattedyret som har størst øyne. Den kan ikke bevege på øynene, men til gjengjeld kan den snu hodet 180 grader rundt. Selv om spøkelsesapa lever enslig, kan den også være sosial med andre spøkelsesaper. Da prater de sammen med kvitrende lyder, eller steller pelsen på hverandre. Spøkelsesapa er et nattdyr, og det er kanskje derfor den har hatt et litt skummelt rykte hos urbefolkningen i området. Historisk har de trodd at spøkelsesapa er kjæledyret til ånder som lever i trærne, så hvis noen skader en spøkelsesape, må de si unnskyld til ånden i treet. Hvis ikke risikerer de sykdom eller annet trøbbel. Hjemstedet for spøkelsesapa er i regnskogen, og aller best liker den seg i høyt gress, busker eller bambustrær. Den er en ekspert på å klatre rundt høyt over bakken, og bruker de lange fingrene og tærne sine, og halen til å komme seg rundt. Men fordi regnskogen forsvinner, får den stadig mindre områder å leve på, og det blir stadig færre av den. Nå er det ikke mer enn tusen igjen. En veldedig stiftelse arbeider for å bevare arten, og har blant annet verna deler av skogen der disse apene lever. En av pådriverne i stiftelsen er Carlito Pizarras, også kjent som spøkelsesape-mannen. Da han var liten pleide han å skyte spøkelsesaper for faren sin, som levde av å stoppe ut sjeldne dyr. Men etter hvert som han ble klar over at arten var trua, sluttet han å jakte på dem, og viet heller livet sitt til å prøve å redde dem fra utryddelse. Som takk for innsatsen har spøkelsesapa fått sitt latinske navn etter ham.

ØNSKER DU Å GJØRE EN EKSTRA INNSATS FOR MILJØET? Som miljøpusher er du med på å spre Natur og Ungdoms miljøbudskap. Du får et nytt oppdrag i posten annenhver måned, med materiell som du sprer videre på din skole, den lokale ungdomsklubben, kaféer, bibliotek osv. Det er en enkel, lite tidkrevende men også veldig viktig måte å bidra i miljøkampen på.

Ø bli nsker m Sen iljøp du å u d info en m sher? sek a @n il til u.n o

FOTO: www.flickr.com/photos/peppysis/6051157303

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING 16

For 20 år siden ble historiens kanskje viktigste miljøtoppmøte avholdt i Rio. Møtet forklarer både framskrittene vi har hatt, og hvorfor vi ikke har kommet lenger. TEKST: Åshild Lappegård Lahn

Da politikere og miljøaktivister samlet seg for storarrangementet «Rio+20» i midten av juni var det for å bygge videre på det man kom fram til på det forrige Rio-toppmøtet, i 1992. Dette møtet var det mest omfattende FN-toppmøtet til da, både når det gjaldt antall deltakere og temaene som ble tatt opp. Konferansens generalsekretær, Maurice Strong, omtalte konferansen som «et historisk øyeb-

likk for menneskeheten». Men hva kom man fram til? Og hvordan har det egentlig gått? Med Gro i spissen Grunnlaget for konferansen ble lagt alt i 1983, da FN satte ned «Verdenskommisjonen for miljø og utvikling», bedre kjent som Brundtlandkommisjonen, siden den ble ledet av Gro Harlem Brundtland. Kommisjonen sin opp-

gave var å se på hvordan verdens land kunne få til en mer miljøvennlig utvikling. I 1987 kom deres rapport «Vår Felles Framtid», som fikk stor innflytelse for Rio-toppmøtet få år etter. – Rio-konferansen var et direkte resultat av Brundtland-rapporten. Rapporten foreslo en verdenskonferanse etter 5 år for å diskutere oppfølging av rapporten. Så du kan si at Norge, gjennom Gro, var veldig aktive i forberedelsene av RIO-konferansen. Det forteller Hans Christian Bugge, som var rådgiver for Gro Harlem Brundtland under innspurten av arbeidet med rapporten. I dag er han professor i miljørett ved Universitetet i Oslo. Rio-toppmøtet var ikke det første internasjonale miljøtoppmøtet. Det ble avholdt i Stockholm allerede i 1972, og markerte blant annet starten av UNEP, FNs miljøprogram. Men Rio-toppmøtet var første gang statsledere fra hele verden møttes for å diskutere løsninger der miljø- og utviklingsutfordringer ble sett i sammenheng. Grunnen til det var et be-

– Idunn Eidheim, Miljøverndepartementet

også godt fornøyd med toppmøtet. Det forteller Idunn Eidheim i Miljøverndepartementet, som deltok i forhandlingene i 1992. – Norge var fornøyd med resultatet fra Rio. Når man ser tilbake på det, vet man at mange ting vi oppnådde i 1992 ikke ville blitt oppnådd i dag, siden forhandlingsklimaet har blitt mye tøffere.

grep som sto sentralt i Brundtlandkommisjonens rapport, nemlig «bærekraftig utvikling». Et begrep som har vært viktig i det meste av miljøarbeid siden. Bugge mener toppmøtet var en god oppfølging av Brundtland-rapporten. – Ja, det må man si, veldig langt på vei. I rapporten foreslår vi en klimakonvensjon og en biomangfoldskonvensjon. Dette var forslag som ble fulgt opp. Jeg tror de fleste vil si at Rio-møtet var en stor, positiv oppfølging av rapporten, sier han. Den norske forhandlingsdelegasjonen var

Ville kutte ute Arbeidet med klimaforhandlingene var et av områdene Norge engasjerte seg sterkt i før toppmøtet. Da diskuterte man muligheten for en avtale om at alle land skulle redusere utslippene til 1990-nivå innen 2000. Nettopp disse utslippsreduksjonene hadde Stortinget vedtatt i 1989, som Norges første klimamål. Men Finansdepartementet advarte om at norske kutt ville bli veldig dyrt, og mente Norge ikke kunne skrive under på en slik avtale. I stedet startet regjeringen arbeidet for å finne

løsninger på hvordan de kunne bidra til kutt andre steder. – Et felt hvor Norge var veldig aktive, og kanskje avgjørende, var nettopp å jobbe for fleksible mekanismer i klimasystemet, altså det at man kan oppfylle forpliktelsene sine utenfor eget land, forteller Bugge. – Den linja har Norge hatt helt siden da, med Stoltenberg som pådriver. Jens Stoltenberg kom inn som statssekretær i Miljøverndepartementet i 1990, under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Han jobba aktivt for finansiering av tiltak i andre land, gjennom for eksempel kvoter og investeringer i u-land. Siden da har det vært en pågående debatt om hvor mye Norge skal kutte ute og hjemme. Da Brundtlands regjering la fram Norges første klimamelding i 1996, hadde de forts.

DETTE KOM DE FRAM TIL I 1992: Klimakonvensjonen

«United Nations Framework Convention on Climate Change» (UNFCCC), på norsk kjent som «Klimakonvensjonen». Det er en avtale som pålegger medlemslandene å redusere sine utslipp av klimagasser, men den inneholder ikke noen tallfesta eller tidfesta mål. Klimakonvensjonen var første skritt mot Kyoto-avtalen, og det er fortsatt dette rammeverket man forhandler innenfor på de årlige klimatoppmøtene. Denne konvensjonen ble åpnet for signering på Riotoppmøtet.

Biomangfoldkonvensjonen

Convention on Biological Diversity (CBD), eller biomangfoldskonvensjonen på norsk, er en avtale om bærekraftig bruk av naturmangfoldet, og omfatter alle verdens økosystemer, arter og genressurser. Den pålegger medlemslandene å kartlegge sine planter og dyr, og bevare de truede artene. Denne konvensjonen ble åpnet for signering på Rio-toppmøtet.

Rio-erklæringen

En av de nye avtalene som ble framforhandlet under toppmøtet. Rio-erklæringen er et dokument som fastsatte 27 prinsipper for

bærekraftig utvikling. Disse prinsippene slo blant annet fast at alle har rett til utvikling, at deltakelse av kvinner og urfolk er nødvendig for å løse problemene, og at føre var-prinsippet må være styrende for å sikre miljøet.

Agenda21

Agenda21 er en handlingsplan for å oppnå en mer bærekraftig utvikling gjennom fattigdomsbekjempelse, miljøvennlig vern og bruk av naturressurser, og gjennom å styrke innflytelsen til utsatte grupper, som kvinner, barn og urfolk. Planen skulle legge grunnlaget for handling på globalt, nasjonalt og lokalt nivå.

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

«Når man ser tilbake på det, så vet man at mange ting vi oppnådde i 1992 ikke ville blitt oppnådd i dag, siden forhandlingsklimaet har blitt mye tøffere.»

gått bort fra Stortingets mål om å stabilisere norske utslipp. Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet mener vi har tapt mye på å stadig utsette kutt på hjemmebane. – Jeg har et veldig godt bilde på hva vi har tapt: Siden 1990 og fram til i dag har det blitt produsert 7,5 kilo ulike offentlige utredninger som viser hvordan Norge kan kutte sine utslipp. Naturvernforbundet og resten av miljøbevegelsen har hele tida sagt at Norge må kutte mest hjemme. Hans Christian Bugge er heller ikke helt enig med statsministeren. – Jeg står nok på den linja at vi bør ta mer hjemme, men det er jo et dilemma dette her, og økonomene har også en del argumenter. Men kvotesystemet har blitt for generøst, det har gått fra en god idè til å bli for smått. Også her bremser Jens Stoltenberg Norges innsats, mener Haltbrekken. Statsministeren har leda en FN-gruppe som skulle finne ut hvordan man kan skaffe penger til et internasjonalt grønt fond, som man ble enige om å innføre på klimatoppmøtet i Cancún i 2010. Et av forslagene fra Stoltenbergs gruppe var å bruke inntekter fra auksjonering av kvoter og putte det inn i fondet. – Et godt forslag, mener Haltbrekken. – EU anbefaler nå sine medlemsland å bruke minst 50 prosent av inntektene fra kvotesalg til klimatiltak, men Norge har forhandla seg fram til å slippe

unna den anbefalingen. Jens Stoltenberg foreslår mye bra ute, men følger det ikke opp hjemme. Viktige framskritt Etter København-toppmøtet skal Obama ha sagt omtrent akkurat det samme som George Bush senior sa etter Rio-møtet i 1992: «Vi har kommet et godt stykke på vei, men det er fortsatt langt igjen». Siden Rio-møtet har verdens befolkning økt med omkring 1,5 milliarder mennesker, verdens utslipp har økt med 36 prosent,

«Et felt hvor Norge var veldig aktive, og kanskje avgjørende, var nettopp å jobbe for fleksible mekanismer i klimasystemet, altså det at man kan oppfylle forpliktelsene sine utenfor eget land. Den linja har Norge hatt helt siden da, med Stoltenberg som pådriver. » – Hans Christian Bugge, tidligere rådgiver for Gro Harlem Brundtland

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

og den globale middeltemperaturen har økt med omtrent en halv grad. Et område større enn hele Argentina har blitt avskoget, og i tropiske områder er det biologiske mangfoldet redusert med nesten en tredel. Har vi egentlig oppnådd noe siden 1992? – Suksesshistorien som alltid trekkes fram er ozon-avtalen, sier Idunn Eidheim. - Der har man

virkelig fått til resultater. I tillegg har både kunnskapsnivået og det internasjonale samarbeidet økt kraftig de siste 20 årene. I 1992 hadde verden for eksempel lite samarbeid med Kina, det har man nå, noe som skyldes politiske endringer. Lars Haltbrekken mener Kyotoavtalen var et viktig skritt, selv om den er langt fra tilstrekkelig. Økt kunnskap om klimaendringene er et annet framskritt: – Foruten å ha fått klimakonvensjonen og biomangfoldskonvensjonen har vi fått stor enighet om at mennesker står bak klimaendringene. Det hadde vi ikke i -92. Vitenskapen har blitt klarere, og til tross for en del nederlag internasjonalt, som for eksempel i København, mener jeg at klimaproblemet blir tatt langt mer alvorlig i dag enn i 1992. En annen positiv ting Haltbrekken trekker fram er et nytt kunnskapspanel for naturmangfold, som man vedtok å opprette på naturtoppmøtet i Nagoya i 2010. – Jeg tror det på sikt vil ha like mye å si for vår bevissthet om tap av natur som klimapanelet har hatt for vår bevissthet om klimaendringer. Negativ utvikling Selv om det finnes mange gode eksempler på hva vi har fått til på 20 år, så går utviklingen feil vei på mange områder. Arild Underdal er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han mener at den positive utviklingen vi har sett siden Rio har blitt spist opp av befolknings- og forbruksvekst. – En av de viktigste grunnene til at utviklingen har gått feil vei, er disse underliggende driverne. Vi har hatt en sterk og positiv vekst i deler av verden når det gjelder velstand, men det gjør også at forbruket av naturressurser har blitt mer belasta. Et problem med avtalene fra Rio er at de ikke er rettslig bindende. Det betyr at det ikke får konsekvenser for medlemslandene hvis de ikke følger dem opp. Hans Christian Bugge mener resultatene av møtet var et kjempestort framskritt, men peker på at avtalene legger mye ansvar på

Slutt for «bærekraftig utvikling»? Kritikere mener at den dårlige utviklingen siden 1992 skyldes at superbegrepet til Gro Harlem Brundtland, «bærekraftig utvikling», ikke tar tak i de grunnleggende utfordringene. Ifølge Brundtlandkommisjonen er bærekraftig utvikling «utvikling som møter nåtidens behov uten å true framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov». I rapporten sin la de vekt på at miljø og utvikling må forstås i sammenheng. Bugge forteller at det var en bevisst strategi fra kommisjonen å bruke et bredt begrep, for at rapporten ikke bare skulle ende i en skuff. – Det var viktig for kommisjonen å komme med et begrep som mange kan slutte seg til, så vi kunne få med både tunge aktører som businessfolk, amerikansk industri, og u-landenes ledere. Lars Haltbrekken prøver selv å unngå å bruke begrepet «bærekraftig utvikling». – Det er et ganske intetsigende begrep. Alle bruker det: du ser det i alle rapporter, også fra oljeselskaper. Det sier ingenting lenger. Hva folk

mener med det er veldig forskjellig. Begrepet tar i alt for liten grad med konflikten som er mellom vekst og vern. Men Idunn Eidheim understreker at også vekst-perspektivet er helt nødvendig når det kommer til å løfte folk ut av fattigdom. – «Bærekraftig utvikling» har tre dimensjoner: miljø, det sosiale og det økonomiske. Det at folk ikke har tilgang på grunnleggende rettigheter som nok mat, rent vann, tilgang til utdannelse, må også være en del av den store ligningen. I resten av verden veier den komponenten kanskje tyngst.

«Jeg mener det å stoppe de farlige klimaendringene og sørge for rettferdig fordeling er de to aller viktigste utfordringene i vår tid.» – Heikki Holmås, utviklingsminister

Lave forventninger til Rio+20 I forkant av tjueårsmarkeringa av Rio-toppmøtet var det ikke så mye optimisme å spore fra de som har fulgt utviklingen siden 1992. Slike møter blir mer symbolske enn arenaer for framskritt, kan det virke som. – Det var lite nytt som kom på Johannesburg-møtet i 2002. Og det ser sånn ut også for Rio+20-møtet. Det er jo litt skuffende. Vi går nærmest bakover, mener Bugge. Haltbrekken er enig: – Årets Rio-toppmøte har jeg lite forventinger til. Man mente i -92 at Rio var et snakkemøte, men det kom tross alt noe ut av det. Dette møtet tror jeg ikke det kommer mye annet enn flotte ord ut av. Idunn Eidheim var med på det forrige Riotoppmøtet, og har nå vært med å planlegge Rio+20. Hun syns det er synd at forventningene til møtet snakkes ned i forkant. – Det er viktig å forstå at Rio+20 er en helt annen prosess. Vi kommer ikke til å lage nye prinsipper, eller noen ny Agenda 21. Vi har stort sett de konvensjonene vi trenger, sett fra et miljøståsted. Det er mer dyptpløyende endringer som må til nå, og det gjelder også i vårt samfunn, ikke bare i u-landene. Hun får støtte fra Norges forhandlingsleder til Rio, Harald Neple: – Rio skal få oss til å endre forbruksmønsteret vårt, produksjonsmønsteret vårt, finne nye måter å drive landbruk på. Både miljø, det sosiale perspektivet og det økonomiske perspektivet - alle disse skal ses i sammenheng. Også Heikki Holmås har ambisjoner for

Rio +20: – Norge jobber for at Rio-toppmøtet skal munne ut i nye bærekraftsmål. Det kan samle verdens innsats for bærekraftig utvikling i mange år framover. Slike mål vil utfylle FNs tusenårsmål og gi både fattige og rike land, også Norge, noe å strekke seg etter. Arild Underdal forventer, i likhet med Haltbrekken og Bugge, få framskritt i Rio. Men han mener likevel at arrangementer av denne typen har verdi. – Når man først arrangerer sånne møter bidrar det til å rette hele verdens oppmerksomhet mot temaet på samme tid, og når verdens ledere deltar, gir det et økt trykk. Enkeltland må gå foran En grunn til at mange har lave forventninger til Rio+20 og andre internasjonale toppmøter, er at forhandlingsklimaet er ganske annerledes enn for tjue år sida. Til tross for økt internasjonalt samarbeid, er kanskje mistilliten mellom u-land og i-land enda større. I tillegg påvirker Europas finanskrise forhandlingsklimaet: det er lite sannsynlig at rike land kommer til toppmøter med mye penger i kofferten nå. Harald Neple er klar over at forventningene ikke er høye. – Vi er i et forhandlingsklima nå som gjør det vanskelig å komme veldig langt, og derfor vil nok desverre mye bli bekreftelser av det man har blitt enige om tidligere, sier han. Arild Underdal tror Neples vurdering er sannsynlig. – Land som Kina, India og Brasil har blitt mye sterkere konkurrenter til USA og det rike nord. I tillegg sliter økonomien i mange vestlige land for tiden, så nå frykter vesten at de blir utkonkurrert av disse landene, forteller han. - Maktforholdene i internasjonal økonomi og politikk er i endring, og dermed blir USA og andre vestlige land mer oppmerksomme og følsomme for å møte utviklingslandenes krav om at vi må rydde opp. Han tror vi vil se at flere framskritt kommer fra mindre og mer spesialiserte arenaer, fordi disse har det rette verktøyet for å innføre reguleringer og legge til rette for ny teknologiutvikling. Samtidig skal vi ikke gå bort fra de globale konferansene, som Rio+20. – Globale konferanser har spilt en viktig rolle i å sette dagsorden, og å drive fram nasjonale prosesser, sier han. Lars Haltbrekken er overbevist om at initiativ for handling på klimaog naturområdet nå må komme fra enkeltland og regioner. - I påvente av en ny klimaavtale vil framskritt på klimaområdet skje i enkeltland, som for eksempel Danmarks ambisiøse fornybarmålsetning, delstater i USA som går foran, Brasil som har satsa mye på å redusere avskoging. Og ifølge Heikki Holmås er Norge et av landene som skal ta ansvar: - Norge må fortsette å ta ansvar internasjonalt, slik vi gjør for eksempel gjennom skogprosjektet og klimaog energiinitiativet. Samtidig må vi ta grep på hjemmebane, akkurat som vi har lagt fram i klimameldinga.

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

medlemslandene. – Det var viktig å få gjennom klimaog biomangfoldskonvensjonene, men i seg selv behøver de ikke bety så mye om ikke medlemslandene følger opp, sier Bugge. Og det er liten tvil om at de fleste medlemslandene har fulgt opp Rio-avtalene for dårlig. Lars Haltbrekken mener den negative utviklingen i stor grad skyldes manglende politisk vilje. Samtidig mener han at politikerne ikke kan ta all skylda. – Jeg tror miljøorganisasjonene må bli flinkere til å engasjere flere i sitt arbeid, sånn at at politikerne kjenner bedre at folk puster dem i nakken, sier han. - I 2007 følte de det. Resultatet da var at Høyre var knalltøffe og slakta klimameldinga til regjeringa, og krevde langt sterkere lut i klimaforliket. I dag kan de i stedet avvise klimamålene som uoppnåelige. Den ferske utviklingsministeren Heikki Holmås ser også flere utfordringer med utviklinga de siste 20 åra. – Vi har oppnådd framskritt de siste 20 årene. Samtidig har forskjellen mellom fattige og rike økt. Dessuten øker klimagassutslippene. Jeg mener det å stoppe de farlige klimaendringene og sørge for rettferdig fordeling er de to aller viktigste utfordringene i vår tid, sier han.

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Børge Roum spiser nesten bare mat som andre har kasta. Det lever han godt på. TEKST / FOTO: Øyvind Aukrust

Når butikkene har stengt, henter Børge fullt brukbar mat i kontainerne deres. Ofte har de bare hatt litt for mye på lager, og ser at den snart går ut på dato. Kjøleskapet hans er usedvanlig velfylt for en student. Jeg var med Børge bak en butikk etter stengetid. Vi fant en halvfull søppeldunk med utmerkede bananer. Vanligvis er det visst mye mer å finne. – Jeg burde egentlig ha skaffa meg en større fryser, sier Børge. Også det meste av tingene og klærne til Børge har han funnet eller kjøpt brukt. Der det bor mange ungdommer, forteller han, er utvalget i søppelkassene spesielt stort. Ofte ser tingene ut til å nesten ikke ha blitt brukt. Børge hører til bevegelsen som kaller seg friganere. Friganerne bruker mat og ting som andre har kasta, ikke fordi de må, men som en protest mot overforbruk. På freegan.info defineres

friganisme som «en total boikott av et økonomisk system hvor kravet om profitt har blitt altoverskyggende, og hvor uoversiktlige produksjonssystemer sikrer at produkter

«Folk har blitt for kresne, men å endre menneskelig adferd er jo ikke lett.» medfører skadevirkninger vi ikke en gang kan forestille oss. Istedet for å unngå kjøp av produkter fra et uetisk selskap, for så å bare støtte et annet, unngår vi i størst mulig grad å kjøpe ting». Bevegelsen er ikke så stor i Norge enda, men den vokser. På ulike nettsteder legger

Børge og andre ut informasjon om hvor det er verdt å lete. Han forteller også at han vet om mange som av og til henter mat bak butikker, fordi de bor like ved og det er lettvint. Forbrukere kaster mest I 2011 kasta Nordmenn 330 000 tonn mat, i følge en undersøkelse av Østfoldforskning, der de har sett på hvor mye nyttbar mat som kastes i Norge. Med nyttbar mener de all mat som kunne blitt brukt, hvis den ble behandla riktig – altså også mat som har fått lov å bli dårlig. For eksempel fiskebein og epleskrotter regnes ikke med. 78 prosent av maten som ble kasta kom fra private husholdninger, viser undersøkelsen. I gjennomsnitt kasta hver husholdning over 50 kilo. Svinnet fra butikkene utgjør 13 prosent, eller 68 000 tonn. Selv om butikkenes andel kan se beskjeden ut, er den nok til å fylle hele Ullevål Stadion med et 10 meter høyt søppelberg. Hos butikkene som var med i undersøkelsen, gikk forts.

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

GJENBRUK: Børge Roum lever av mat som butikkene har kasta. Til venstre ser du kjøleskapet hans, som består av mat han har funnet.

VELFYLT: Mange butikker bestiller bevisst mer enn det som blir solgt, fordi velfylte hyller frister kundene.

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

mellom tre og ti prosent av maten til spille. Butikkene i undersøkelsen har blitt spurt om hvorfor de kaster mat. Hovedgrunnen er at de bestiller for mye i forhold til hva som blir solgt. Mange sier at at de helt bevisst bestiller mer enn nødvendig, fordi det alltid må være mye av hver vare i hyllene. Da får kundene mer lyst til å kjøpe. Det er også et problem at butikker i kjeder ikke får tilpasse utvalget som de vil, ut fra hva deres kundegruppe ønsker. Det går klart igjen at små butikker kaster mye, fordi de har mange produkter det ikke er mange nok som ønsker å kjøpe. Forbrukere kaster mat fordi de kjøper inn for mye, eller fordi de ikke tør å kjøpe mat som har gått over datoen.

– Bruk nesa Christopher Sjuve er kokk og matskribent. Han mener at mengden mat som kastes ikke kan begrunnes verken helsemessig eller kvalitetsmessig. – Vi må gjøre det menneskene har gjort til alle tider: Bruke nesa. Det har vi gjort med stor suksess før vi fikk staten. Hvis melka lukter bra, er den stort sett bra, selv om den er over datoen, sier han. Sjuve ergrer seg over at kjøttet har godt ut på dato når det virkelig begynner å bli godt. – Da jeg jobba i kjøttbransjen, som student, la vi til side kjøtt vi selv ville ha og lot det ligge minst en måned over holdbarhetsdatoen. Det ble mye mørere og bedre. Marginene som blir lagt inn er helt absurde. Mari Ausvoll Ilseng jobber med mattrygghet i Tine. Hun bekrefter at det blir lagt inn svært store marginer. – Det som ligger til grunn for holdbarhetsdatoene er belastningstester. Vi utsetter kjøttet for varme, for eksempel, og ser hvor lenge det holder. Det må taes høyde for at kjøttet ikke alltid blir behandla optimalt. Det skal for eksempel kunne ligge en stund i en varm bil, uten å bli ødelagt før datoen. Hun mener ost kan bli bedre etter å ha gått over siste forbruksdag, hvis den blir lagra riktig. – Alle de vanlige hvitostene våre som Nor-

vegia, Jarlsberg og Edamer er gode eksempler på at at det trygt kan nytes selv etter utgått «best før»-dato. Noen vil til og med hevde at den er «best etter». Tine tilbyr disse produktene i egne vellagrede varianter hvor vi har kontrollert lagringen før de pakkes og selges. Forbruker kan gjerne lagre disse produktene selv. Vi kan trygt anbefale å kjøpe en ekstra Edamerost allerede nå. Legg den innerst i kjøleskapet, og du har en vellagret og smakfull Edamer til jul.

«Vi må gjøre det menneskene har gjort til alle tider: Bruke nesa.» Når holdbarheten ikke er satt til å vare lenger enn hva som står på pakka, er det fordi kjøperen skal vite hvordan den vil smake. Når osten lagres blir den sterkere, og det vil ikke alle like. Hun påpeker at alle produkter som blir farlige å spise på et tidspunkt, har to holdbarhetsdatoer; en dato for «best før», og en for «holdbar til». At «best før»-datoen er passert pleier ikke å være noe problem. Christoffer Sjuve mener det er et problem at folk ikke vet hvordan mat skal vurderes. – Folk tror maten automatisk blir dårlig når den går over «best før»-datoen. Man burde få undervisning på skolen i hvordan mat skal vurderes, og det burde stått på pakkene hvordan man ser om maten er bra. Flink butikk I Meny-butikken på Majorstua kaster de ikke mye. Hver dag legger de produkter som snart går ut på dato i en godt synlig tilbudshylle. Maten de ikke rekker å få solgt før den går over Best før-datoen, og for eksempel brød fra dagen før, blir gitt bort til Blåkors. På grunn av disse ordningene rekker lite av maten å bli dårlig. – Vi kaster nesten ingen ting. Jeg vil tro det er snakk om 80-90 prosent reduksjon i svinnet, sier Ronny Kvammen, som er assisterende butikksjef.

Han anslår at det hver dag blir omtrent en handlevogn med brød til overs, og omkring ti banankasser tørrvarer. Alt dette hadde blitt kasta i de fleste andre butikker. Hva tror du er grunnen til at andre butikker kaster alt? – Jeg håper det er fordi de ikke har tenkt lenger, sier Kvammen. - Hvis de ansatte kaster ting i søpla, tenker kanskje ikke sjefene så mye på det. Jeg klarer ikke å se noen andre grunner. Dette er en vinn-vinn-situasjon. Kvammen mener å ha sett at forbrukerne stadig blir mer kresne når det gjelder hva de syns det er greit å kjøpe. – Jeg har prøvd å legge ut bulkete pizzaesker, men de blir ikke kjøpt, og folk mener det er en menneskerett å spise pølser som har en ukes holdbarhet igjen. En gang jeg stod i ferskvaredisken, spurte en kunde meg om vi ikke hadde pølser med bedre holdbarhet enn de hun fikk. Det var tre dager igjen, og hun skulle bruke dem samme dag. Folk har blitt for kresne, men å endre menneskelig adferd er jo ikke lett. De frivillige organisasjonene har begrensa kapasitet til å ta imot mat. Skal kastinga virkelig bli drastisk redusert, i alle butikker, mener Kvammen at politikerne må trå til. – Hvis vi hadde hatt et organisert distribusjonsapparat for mat butikkene ikke blir kvitt, ville det hatt mye å si. Kutte 25 prosent Østfoldforsking sin rapport om kasting av mat er skrevet på oppdrag fra ForMat-prosjektet, som blir drevet av en rekke næringslivsorganisasjoner. Prosjektets mål er å redusere mengden nyttbar mat som kastes med 25 prosent innen 2015, i forhold til nivået i 2011. De viktigste tiltakene rapporten framhever er informasjon til forbrukere, og at butikkene blir flinkere til å bestille riktig mengde mat. For å spre informasjon har ForMat lagd nettsida matvett.no, med informasjon om hvordan private husholdninger kan kaste mindre. Prosjektet ser også på muligheten for å opprette en matsentral i Oslo. Det er meninga at denne

TILTAK HJELPER: Bevisste tiltak gjør at Meny på Majorstua nå nesten ikke trenger å kaste noe mat.

Kjemp politisk Børge mener ikke av den grunn at alle bør bli friganere. Han oppfordrer først og fremst folk til å kjempe politisk for en rettferdig bruk av ressurser, og å tenke over hva de gjør selv. – Jeg prøver ikke å få alle til å gjøre det samme som meg. Det viktigste er at man får et mer bevisst forhold til forbruket sitt. Og skal du gå en kveldstur går det jo an legge den om et sted hvor de pleier å kaste bra mat, sier han. Han mener politikerne sitter på mye av nøkkelen til å få ned mengden mat og andre ting som kastes. – Butikkene kaster ikke mat fordi det er så gøy, men fordi det er lettvint og sparer dem for tid og ressurser. Staten kunne lagt en større avgift på levering av søppel. Alle skoleelever kunne lært om hvordan man vurderer mat, og myndighetene kunne spredd informasjon om hva som er forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag». For å stille dem til ansvar, mener han noe av det beste vi kan gjøre er å bli med i organisasjoner. – Å være med i NU er flott, og man kan jo også gjerne være medlem i et parti og i flere organisasjoner. Det bidrar til å gi dem tyngde selv om man ikke har tid til å arbeide aktivt for dem. Man kan skrive leserinnlegg eller delta i nettdebatter. Alle får finne sin måte å engasjere seg på, sier han.

MILJØYRKET I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg. Her har vi snakket med Finn Erik Arctander, som er daglig leder i Telinet Energi.

Finn Erik Arctander, daglig leder i Telinet Energi TEKST: Tora Joensen

Hva går yrket ditt ut på? – Jeg er gründer og daglig leder i Telinet Energi. Jobben går blant annet ut på å markedsføre våre fornybare strømprodukter. Vi leverer utelukkende 100% fornybar energi, primært fra vann og vind. Det er en viktig del av vår forretningsmodell.

Hvorfor valgte du å jobbe med dette? – Det var vel egentlig litt tilfeldig. Men da vi startet Telinet var strømmarkedet i Norge forholdsvis ferskt og vi mente det var behov for noen nye aktører som kunne tenke nytt i en gammel og konservativ bransje. Det er til tider komisk hvor mye motstand vi møter fra våre konkurrenter og myndigheter når vi forsøker å være en utfordrer i det norske strømmarkedet.

Hva liker du best ved jobben din? – Jeg liker den skapende og kreative delen av jobben, dessuten liker jeg at det vi gjør i hvert fall er et bittelite bidrag til å redusere verdens klimagassutslipp.

Hva ville du ikke jobbet som? – Leder for oljesandprosjekt i Canada, eller hvor som helst ellers.

Hvordan kommer man inn i dette yrket? – Jeg er utdannet Siviløkonom og kraftanalytiker, men man kan også ha helt andre utdannelsesbakgrunner for å gjøre denne jobben. Jeg har sammen med de andre gründerne skapt arbeidsplassene selv, det er noe jeg vil anbefale andre å gjøre også. Det å være gründer blir litt som å jobbe med organisasjonsarbeid, man får mulighet til å jobbe med noe man brenner for.

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

skal ta imot mat som butikkene ikke vil eller kan selge, og distribuere maten til de som trenger den. Planen er at matsentralen skal samle inn mat til omkring tre tusen mennesker hver dag. Halvdan Olafssøn, som leder ForMat-prosjektet, er tilbakeholden med informasjon om matsentral-planene. Han forteller at rapporten er ferdig skrevet, men siden den ikke er offentliggjort, er det ikke lov å gå ut med noe av innholdet. Han undestreker imidlertid at dette prosjektet ikke vil bli noen hovedløsning på problemet med matsvinn fra butikker. – Dette er mest et prøveprosjekt, sier han. Løsningen på problemet ligger i tiltak som må gjøres av hver enkelt butikk.

Bli med på aksjoner, politikergrill, konsert og miljøfestival. Opplev sol, bading, leirbål, båttur og møt miljø-

1.-5. august inviterer Natur og Ungdom til sommerleir på Sørlandet. Lær om lokale og nasjonale miljøsaker og miljøseire!

Natur og Ungdom er Norges største miljøvernorganisasjon for ungdom.

engasjert ungdom fra hele landet! MER IN OG O FO OM PÅ PP M E LD I N U.NO DATE R I N G E R P NG /SOM Å MERL EIR

Er EU veien å gå for å redde klimaet? Mens både Marte Gustad Iversen fra Ungdom mot EU og Espen Berg-Larsen fra Europeisk Ungdom synes EU gjør mye bra for miljøet, er de uenige i om Norge vil få den beste miljøpolitikken ved å bli med eller stå utenfor. TEKST: Vilde Blix Huseby / FOTO: Europeisk Ungdom og Ungdom mot EU

Er EU et miljøprosjekt?

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Espen: EU har mange og store mål på miljøfronten, blant annet gjennom utslippsmålene i «Klimapakken 202020». Målet er 20 prosent fornybar energiandel, 20 prosent utslippsreduksjoner og 20 prosent energieffektivitet innen 2020. Dette er de mest ambisiøse utslippsmålene i verden, og når Erik Solheim sier at EU er den fremste motoren i klimasamarbeidet er det derfor helt riktig.

Marte: Vi kan ikke si at EU er den viktigste pådriveren i å bekjempe miljøproblemer når frihandelssystemet det representerer er det som skaper klimaproblemene. EU har hell-

er ikke spilt den store internasjonale rollen internasjonalt, og blant annet havnet på gangen i store internasjonale klimaforhandlinger. Espen: Det er riktig at EU er basert på frihandel, på samme måte som de fleste andre land i verden. De er likevel unike i å ha sidestilt miljøet med økonomisk vekst, gjennom Lisboatraktaten i 2011. Alt EU gjør vurderer de ut i fra hva konsekvensene for miljøet og det blir sidestilt med målet om økonomisk vekst.

«I EU får ikke sinkene bestemme farten, slik det er i FN» – Espen Berg-Larsen, Europeisk Ungdom

Marte: Om EU gjør positive ting for miljøet blir det mest som å sette plaster på et kjøttsår. Først så forurenser de veldig mye, gjennom å legge til rette for økt forbruk og økt transport, og så prøver de bøte på det gjennom å lage noen lover. EU er ikke store nok til å løse klimaproblemene alene, det må gjøres i FN. Espen: Vekst i transport og forbruk skyldes ikke EU, men den vestlige livsstilen som vi lever. EUs satsing på miljø overgår innsatsen til de aller fleste land i hele verden, også Norges. I EU er det flertallet som bestemmer og det er bra for miljøet. Det betyr at sinkene ikke får bestemme farten, i motsetning til

løsninger på store problemer. Ingenting av dette forandrer likevel den grunnleggende oppbyggingen av EU-systemet. Når Norge står utenfor har vi handlefrihet på en rekke områder som vi vil tape om vi blir med i EU. Kan Norge påvirke mest innenfor eller utenfor EU?

hvordan det er når 190 land skal bli enige i FN. Hva har EØS-avtalen gjort for norsk miljøpolitikk? Marte: EØS-avtalen har gjort norsk miljøpolitikk mer avpolitisert. Det betyr at politikken har blitt byråkratisert og formalisert, og det er veldig negativt ut fra et demokratisk perspektiv.

Marte: Selv om Ungdom mot EU ikke er en forsvarer av norsk klimapolitikk slik den er i dag mener vi det er viktigste er at vi som bor og har stemmerett i Norge har mulighet til å påvirke våre politikere. EU er et system som er preget av mye lobbyvirksomhet, der de store bedriftene med råd til å ansette flest folk har større innflytelse. Folkestyret vi har i Norge i dag er en viktig verdi. Det er den viktigste grunnen til å stå utenfor EU.

Espen: La oss si det sånn: om vi vil føre en ambisiøs klimapolitikk, så kan vi det, medlem eller ikke. Men så lenge de største partiene på Stortinget ikke er villige bør vi bli med på et forpliktende samarbeid som kan få oss til å kutte mer enn det vi gjør. Derfor er vi avhengig av et forpliktende samarbeid som holder oss i øra, selv om Høyre, Arbeiderpartiet eller FrP vil verne om oljeindustrien. Marte: Når det gjelder å påvirke og drive internasjonale forhandlinger framover er det viktig at vi har en del små land som Norge. Vi har en handlefrihet utenfor EU som vi vil miste om vi blir med. Når jeg sier at EUs målsetninger ikke forandrer noen ting er det i et større perspektiv av bærekraftig utvikling. Vi skal dekke de behovene vi har i dag uten å gå på bekostning av framtidens behov. Du kan høre mer fra duellen i Putsjkast nummer 5 på putsj.no.

«Vi har en handlefrihet utenfor EU som vi vil miste om vi blir med» – Marte Gustad, Ungdom mot EU

Det EØS gjør er å flytte makten fra folkevalgte organer og over i byråkratiet.

Marte: Vi må likevel huske på at det er en vekselvirkning her. Norge har hatt positiv innvirkning ved å stå utenfor. Norge har påvirket EU innen områder som kjemikalier, maritim politikk og forvaltningen av arktiske områder. En OECDrapport i fjor trakk i tillegg fram Norge som en internasjonal spydspiss i klimapolitikk. Espen: En rekke av EUs miljøprogrammer har påvirket Norge positivt gjennom EØS. Når det gjelder kjemikalier, som Marte nevner, har vi Reach, kjemikaliesamarbeidet i EU. Reach har gjort det enormt mye enklere for medlemslandene å regulere kjemikalier, og følgen av dette er at også norsk regelverk har blitt skjerpet. Marte: Det er klart det er positivt med det som er bra, og vi trenger store

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Espen: Det er riktig at det ikke er flertall for den miljøpolitikken EU fører i Norge. Men de store norske partiene vil ikke kutte så mye som EU, og klimapolitikken havner alltid i skyggen av energipolitikken. I dag kommer mesteparten av Norges miljølovgivning fra EU, og mye av den strekker seg også lenger enn et hvilket som helst Storting ville gått.

TEMAPLUKK

En bære-kraftig utfordring Plastposen er blitt en global hit, men også en global utfordring. FOTO: www.flickr.com/photos/cucchiaio

DEN MODERNE PLASTPOSEN ble oppfunnet av svenske Sten Gustaf Thulin tidlig på 60-tallet, og ble raskt en suksess. Den var lett og solid, og holdt lenger enn papirposer, som var mer vanlig da. Innen midten av 80-tallet var plastposen tatt i bruk over store deler av verden. I dag beregner miljøvernere at det på verdensbasis brukes mellom 500 og 1 000 milliarder plastposer hvert år. Bare i Norge bruker vi rundt 1 milliard poser årlig.

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

FORBRUKET AV PLASTPOSER fører som kjent med seg flere miljøutfordringer. En er at posene lages av plast, som igjen framstilles av store mengder olje. Det går med to kilo olje til å produsere en kilo plast. Det betyr at plastposebruk fører til mer press på oljeutvinning. Et annet problem er at plastposeforsøpling har negative konsekvenser for naturen. Mange plastposer ender for eksempel opp i havet, hvor de utgjør en trussel for mange havdyr. Rundt hundre tusen hvaler, seler, skilpadder og andre sjødyr dør årlig på grunn av plastposer, ifølge den internasjonale miljøorganisasjonen Planet Ark.

EN LØSNING ER å redusere bruken av plastposer er å slutte å dele dem ut gratis i alle butikker. Flere land har innført forbud mot bæreposer, blant annet Rwanda, Italia, Bangladesh og Etiopia. Andre land, som Kina, Irland og Taiwan, har innført en avgift på posene. I Norge koster det litt for bæreposer i de fleste matbutikker, men vi har ikke noen avgift, selv om flere organisasjoner og partier har foreslått det. En annen løsning på miljøproblemer knyttet til plastposer er å gå over til mer miljøvennlige poser. Det fins flere typer bæreposer som lages av nedbrytbart materiale, som mais, potet eller hvete. Andre alternativer er papirposer og tøynett.

Hva har skjedd i verden de siste 20 åra? Matproduksjonen har økt med 45 prosent.

Et område som er større enn Argentina har blitt avskoget.

Verdens befolkning har økt med en fjerdedel.

Verdens klimagassutslipp har økt med 36 prosent.

A pas reise er

Produ plastp har ø 130

13 pros har til drikk

Norge ødelegger regnskogen Norge bruker mer penger på å ødelegge regnskogen enn å redde den, viser en ny rapport fra Regnskogsfondet. FOTO: www.flickr.com/photos/fkehren

DET ER GJENNOM investeringer fra oljefondet at Norge bidrar til å ødelegge den samme regnskogen som vi skal bevare. Den rødgrønne regjeringa har fått stor internasjonal oppmerksomhet for sitt tiltak om å bruke 3 milliarder kroner årlig på å stoppe raseringa av regnskogen. Samtidig investerer de gjennom oljefondet i sju forskjellige bransjer som er godt kjent for å bidra til at regnskogen ødelegges. I fjor var disse investeringene på tilsammen 82 milliarder kroner, altså 27 ganger mer enn regjeringas årlige bidrag til å redde regnskogen. Investeringene har også økt de siste åra, ifølge tallene til Regnskogsfondet. – Jens Stoltenberg kan ikke sitte stille og akseptere at

uksjon av produkter økt med prosent.

sent flere lgang til kevann.

ETISKE REGLER Investeringene av oljefondet blir regulert av et sett med etiske retningslinjer, som sier at pengene ikke skal investeres i noe som bidrar til menneskerettighetsbrudd, grov korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser. Ifølge Lars Løvold i Regnskogsfondet er det ikke mye etisk over disse investeringene. – Det er hårreisende at oljefondet, som skal sikre framtiden til innbyggerne i verdens rikeste land, vil tjene penger på at verstingselskaper ødelegger framtida til verdens fattige, sier Løvold. Et eget etikkråd skal sørge for at de etiske retningslinjene blir fulgt. De har likevel ikke hindret at oljefondet investerer i 73 forskjellige selskaper som alle er tilknyttet bransjer som ødelegger regnskogen, sånn som palmeoljeplantasjer, gruvedrift og kjøttproduksjon. Det er fordi de vurderer om investeringene bryter med de etiske retningslinjene først etter at de har blitt gjort. – I kortere perioder vil det derfor alltid være en risiko for at vi har investert i bransjer som vi ikke skal investere i, sier Gro Nystuen, nestleder i Etikkrådet til NRK. Men ifølge Regnskogsfondet er det ikke bare snakk om kortere perioder. – I flere år har vi klaget inn enkeltselskaper som ødelegger regnskogen. Mens Etikkrådet bruker årevis på å undersøke disse enkeltsakene, sitter investorer og mangedobler investeringene på bekostning av miljøet, sier Løvold. Han mener regjeringa bør ta en grundig gjennomgang av investeringene og styrke etikkrådets uavhengighet fra Finansdepartementet.

Forbruk av stoffer som skader ozonlaget har gått ned med 93 prosent.

Vi har hatt alle de ti varmeste årene som noengang er målt.

Kjøttforbruket vårt har økt med 26 prosent.

Kilde: Keeping Track of Our Changing Environment, UNEP

POLITIKERNE TAR IKKE ANSVAR. Illustrasjon av Jonas A. Larsen

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Antall ssasjerer med fly doblet.

regjeringens prestisjeprosjekt for å redde regnskogen saboteres av at stadig mer av Norges oljepenger investeres i regnskogsødeleggelse, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING 30

Hva er et utviklingsland? Hvor finnes disse landene og hvor mye skiller de seg fra gode trygge Norge? Vi dro til et land som du kanskje ikke har hørt om før. TEKST: Mari Hennum Syrrist og Tage Erlend Tellnes / FOTO: Natur og Ungdom / Naturvernforbundet

I april besøkte vi Tadsjikistan. Landet er et av -stan landene i Sentral-Asia, med grenser til Kina i øst, Afghanistan i sør og Usbekistan i vest. Tadsjikistan ligner på Norge på flere måter. Landet har mange og høye fjell og nesten all energiforsyningen består av vannkraft. Akkurat som i Norge jobber ungdom for å løse miljøproblemer, stoppe kull-revolusjonen som presidenten har varslet og sikre en bærekraftig

utvikling for både små og store landsbyer. Men mens Norge er et av verdens rikeste land, er Tadsjikistan et av de fattigste i Sentral-Asia. FN betegner det som et land med ekstrem fattigdom, og nesten halvparten lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Miljøaktivistene der har en langt vanskeligere jobb enn oss i Norge. Sammen med Naturvernforbundet dro vi for å møte noen av de ungdommene som jobber for å redde verden i Tadsjikistan. For å bygge opp under ungdomsengasjementet som allerede finnes i landet, ønsker Natur og Ungdom sammen med Naturvernforbundet å søke Operasjon Dagsverk for 2013. En av organisasjonene vi møtte var Little Earth, som kan minne litt om Natur og Ungdom. Mens vi jobber for å stoppe klimaendringer og utslipp, jobber Little Earth for at landet skal tilpasse klimaendringene de alt merker konsekvensene av. Energimangel Norge og Tadsjikistan har mange likheter, likevel er det én stor forskjell som skiller landene, nemlig den norske oljen og gassen. Mens vi har tjent oss rike på å selge et produkt som skaper klimaendringer, er mange innbyggere i Tadsjikistan avhengige av gassforsyning fra nabolandet Usbekistan. Men denne gassforsyningen er ustabil. Fordi de to landene har et dårlig forhold, har Usbekistan flere ganger valgt å stenge tilførselen av gass. Hvis innbyggerne i Tadsjikistan skal overleve en vinter uten gass, trenger de andre måter å varme husene sine på. Men forholdene mange steder i landet gjør det vanskelig å satse på alternativer. I løpet av turen dro vi nord for Dusjanbe,

hovedstaden i Tadsjikistan, til en landsby som ikke har strøm. Dette skaper flere utfordringer for de som bor der, og levestandarden er lav. Det hjelper ikke å satse på utbygging av fornybar energi når det ikke finnes et strømnett å sende energien ut til de som trenger den. Uten strøm har ikke innbyggerne internett, og blir dermed isolert fra resten av verden. For skolene betyr mangelen på strøm dessuten at de ikke kan drive undervisning etter solnedgang. Energimangelen får direkte påvirkning på barn og ungdoms utdanningsmuligheter. Uten strøm er de fleste avhengige av ved- og flisfyring til oppvarming av skolebygg og hus der folk bor, og til matlaging. Men vedfyringen fører til lokale miljøproblemer: Det høye forbruket av ved fører til avskoging, og røyken fra ovnene forurenser og skaper helseproblemer.

«Mens vi har tjent oss rike på å selge et produkt som skaper klimaendringer, er mange innbyggere i Tadsjikistan avhengige av gassforsyning fra nabolandet Usbekistan.» Merker klimaendringene På toppen av utfordringene med manglende energiforsyning, gjør et klima i endring at forholdene forverres. Årets vinter i Tadsjikistan var en av de kaldeste og lengste på mange år. Om vinteren kan temperaturene gå ned mot -55 grader og opp mot 40 grader om sommeren. Både en klimaforsker vi møtte, vår sjåfør opp til fjellandsbyene og de vi snakket med der vi

reiste rundt, fortalte at vintre og somre var blitt lengre. Dette gjør våren og høsten, som er de beste tidene for å dyrke mat, kortere. På møtet med den tadsjikiske klimaforskeren Abdulhamid Kaumov, kunne han fortelle at de mindre isbreene som forsyner mange av landsbyene med vann, mest sannsynlig kommer til å forsvinne innen 20 år, og at halvparten av breene allerede er smeltet. Klimaendringene er i gang. Dette gjør store områder ubeboelige, dersom ikke innbyggerne får hjelp til å tilpasse seg de enorme endringene. Little Earth er en av organisasjonene som jobber for klimatilpasning i landet. Jonona Bakieva fra Little Earth forteller at en av løsningene de jobber med, og som vil gjøre det lettere å tilpasse seg til et slikt klima, er energieffektive drivhus. Hvis innbyggerne får økonomisk hjelp og kunnskap kan slike byggverk gjøre det mulig forts.

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

PÅ FJELLTUR: Miljøorganisasjonen Little Earth tok oss fra Natur og Ungdom og Naturvernforbundet med på fjelltur.

FJELLANDSBY: En fjellandsby vi besøkte utenfor hovedstaden Dusjanbe.

å dyrke mat opp til fire måneder lengre utover høsten. Andre tiltak er solpanel, som gjør at skolene kan ha åpent om kvelden når det begynner å bli mørkt. Felles for alle tiltakene er at de som trenger dem verken har kunnskap eller penger til å få det til selv, og de lokale organisasjonene er derfor helt avhengige av givere fra vestlige land som støtter utviklingsarbeid.

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Vanskelig påvirkning Mange organisasjoner jobber med tilpasning i Tadsjikistan, men det fins ingen store, landsdekkende organisasjoner som kan påvirke landets politikk, slik det gjør i Norge. Det finnes heller ingen miljøvernsorganisasjoner drevet av og for ungdom i Tadsjikistan. Det nærmeste man kommer er ungdomsnettverket TAYEN (Tadjikistan Asian Youth Envioronmental Network). Nettverket har potensiale til å bli stort og få innflytelse, men de sliter med

KLIMAFORSKER: Klimaendringene er allerede i gang her, kunne professor Abdulhamid Kaumov fortelle oss.

arbeidskapasiteten, da myndighetene ikke tillater dem å ha et kontor eller et sekretariat. Det er flere grunner til at det er mange små organisasjoner i stedet for en stor i Tadsjikistan. Noe av grunnen er frykt for store autoritære regimer, som de har dårlig erfaring med fra hele denne regionen etter Sovjetunionen. Selv om Tadsjikistan har et parlament, departementer og direktorater, slik vi kjenner fra Norge, opplevde vi store forskjeller fra hva vi er vant med. Landet styres av en president som har sittet med makten i 20 år. Politikerne

«Klimaendringene er i gang. Dette gjør store områder ubeboelige, dersom ikke innbyggerne får hjelp til å tilpasse seg de enorme endringene.» er mindre interessert i dialog og å støtte opp om prosjekter som organisasjoner driver. Det er svært vanskelig å få økonomisk støtte fra myndighetene til drift av organisasjonene. Eksterne givere og bistandsorganisasjoner vil gi penger til gode klimaog utviklingsprosjekter, men få støtter organisasjonsutvikling og rekruttering av nye medlemmer. Organisasjonene ender derfor opp med å basere seg rundt èn pengekilde og jobbe i hver sin lille nisje. Little Earth har flere prosjekter innen fornybar energi og energieffektivisering. Blant annet isolerer de skoler, slik at elevene kan lære i flere måneder i året, og de setter opp solpaneler i landsbyer uten strøm. De har også ungdomsgrupper som jobber med miljøproblemer der de bor, litt som i Natur og Ungdom. Helga Lerkelund har bakgrunn fra Natur og Ungdom. Det siste året har hun vært på fredskorpsutveksling hos Little Earth, og delt sine erfaringer fra hvordan Natur og Ungdom job-

LOKALLAGSMØTE: Vi fikk besøke en lokal gruppe av Little Earth. ber. Hun forteller at utfordringene ikke hindrer ungdommene i å møtes, aksjonere og jobbe for å få med flere. Målet er å starte opp ungdomsgrupper over hele Tadsjikistan som skal jobbe opp mot sine lokale styresmakter.

LANDSBYBESØK: På vei til en landsby som ikke har strøm!

Hjelp til tilpasning I Norge snakker vi ofte om klimaendringer som noe som kommer en gang i framtida. I Tadsjikistan møtte vi ungdom som jobber mot klimaendringer i et land der de alt er i gang. Møtene med disse ungdommene ble spesielle, både på grunn av deres

sterke engasjement for sitt eget land, og tanken på at land som Norge bærer mye av ansvaret for klimaendringene som påvirker hverdagen til tadsjikerne. Hvis vi vinner Operasjon Dagsverk vil vi bygge seks ungdomssentre; tre i Tadsjikistan og tre i nabolandet Kirgisistan. Sentrene skal gi ungdommene et sted å møtes, og et sted å drive med organisasjonsarbeid. Et av stedene vi ønsker å bygge et ungdomshus er i fjellområdet Pamir, øst i Tadsjikistan. Her er forholdene mer ekstreme enn i resten av landet fordi landsbyene her ligger mye og er mer isolert fra omverdenen. I disse landsbyene finnes det ungdom som har levd hele sitt liv i den samme landsbyen, uten å være klar over at de om få år kan miste vannforsyningen, eller på en annen måte bli påvirket av klimaendringer som gjør landsbyen ubeboelig. De trenger hjelp til tilpasning, men ikke minst trenger de at Norge og andre rike land tar ansvar for vår forurensning, for å hindre at klimaendringene blir verre.

Tadsjikistan HOVEDSTAD: Dusjanbe BEFOLKNING: over 7,4 millioner AREAL: 143 100 km² GEOGRAFI: Et fjellrikt land med høyeste topp på 7495 meter, omkring 10 000 km2 isbreer, 4 % av land dekket med skog VELSTAND: 47,2 % lever under den nasjonale fattigdomsgrensen STYREFORM: Republikk (president Emomalii Rahmon)

Little Earth OPPRETTET: 1997 NÅVÆRENDE LEDER: Jonona Bakieva ANTALL ANSATTE: Fire ARBEIDSFELT: Energi, klima og utdanning Samarbeidspartner med Naturvernforbundet og en del av deres energiprosjekt SPARE fra 2001.

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

UTSIKT: På vei sørover mot Koljab

TE NKETING I Tenketing inviterer vi kloke personer til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert stipendiat ved Senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo, Arve Hansen, til å skrive om bærekraftig utvikling i u-land og i-land.

Rike land kan ikkje styre utviklinga til utviklingsland. Vi bør heller bruke litt meir tid på å rydde opp heime.

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

TEKST: Arve Hansen / ILLUSTRASJON: Pie Paasche-Aasen

AT ØKONOMISK UTVIKLING kan ha svært negative konsekvensar for miljøet, er noko miljørørsla alltid har visst. Sidan dette på slutten av 80-talet også omsider vart erkjent på høgaste politiske og utviklingspolitiske nivå, mykje takka vere Brundtlandkommisjonen, har slagordet berekraftig utvikling blitt kvardagskost. Debatten rundt berekraftig utvikling har definitivt vore viktig for å gi natur og miljø merksemd i utviklingsdebatten, som har vore kjend for å ha ein einsidig fokus på økonomisk vekst. Samtidig har den dessverre ofte vore grovt forenklande medan strukturelle problem og ulikheiter har blitt skyvde til sides. Berekraftig utvikling har blitt presentert som den store løysinga, som ein relativt enkel og smertefri logikk som alle vil tene på berre alle tar ansvar. Dette ser vi også i dagens nye «buzzword», grøn økonomi, som lovar at berekraft er noko alle tener på, også økonomisk. Berre ein gjer enkle, kosmetiske grep, kan vi lukke auge og øyrer og fortsette mykje som før. HYKLERISK BEREKRAFT? Utviklingsland har sjølvsagt stått sentralt på agendaen i berekraftig utvikling. Dei har derimot ikkje vore like sentrale i utforminga av agendaen. Berekraftig utvikling har historisk sett fått heller lunken mottaking i utviklingsland. Det er to underliggjande hovudgrunnar til dette. For det fyrste kjennest det nok urettferdig å skulle dele ansvar for noko som dei rike landa har skulda i. Dei industrialiserte landa har køyrt sitt eige løp for å nå sin høge materielle levestandard, men no skal ikkje desse utviklingsstrategiane vere opne for andre. Dermed blir logikken oppfatta som hyklerisk, som ei slags promotering av forandring og grøn utvikling andre stadar, medan ein heime nøyer seg med å smøre litt grønmaling på «business as usual». For det andre kan pratet om berekraftig utvikling kjennast som enda ein måte for dei rike landa å diktere spelareglane

og utviklingsstrategiane til økonomisk fattigare land. Det er relativt sett svært kort tid sidan kolonitida var over, og i ettertid har mange land i Sør fått føle jerngrepet til nyliberale struktulariseringsprogram og stadig fleire vilkår for sårt tiltrengd økonomisk bistand. Derfor har berekraftig utvikling av mange blitt sett på som enda eit kontrolleringsorgan for rike land, og av somme til og med som ein ny form for imperialisme. Dei industrialiserte landa er definitivt gladare i å snakke om berekraftig utvikling andre stader enn heime. Det er utviklingslanda som må bli redninga, det vil vere så mykje meir smertefullt for oss å legge om kurs. Og det er her eit viktig poeng gjerne blir gløymt eller oversett: Lavinntektsland treng fyrst og fremst utvikling. For å diskutere berekraftig utvikling er det derfor nødvendig å diskutere utvikling i seg sjølv. Og utvikling er på ingen måte enkelt. Historia har vist at for å redusere fattigdom må økonomisk utvikling til, noko som inneber industrialisering. Ingen land har så langt klart å auke levestandarden til innbyggjarane betraktelig utan dette. Samtidig er det ingen land som verkeleg har oppnådd langvarig økonomisk utvikling utan å ha stor kontroll over eigne utviklingsstrategiar. Eit fundamentalt spørsmål her blir då om industrialiseringa kan gjerast grønare. FORBRUK MÅ STÅ I SENTRUM Energi står heilt sentralt i både utvikling og berekraft. All økonomisk utvikling krev store mengder energi. Det er derfor veldig positivt å sjå at land som Kina satsar på fornybare energikjelder. Likevel skjer ikkje utviklinga av fornybar energi raskt nok til å dekke veksande energibehov, og vi veit også at Kina no er det landet som har størst totale utslepp av CO2. Men ein av hovudgrunnane til dei høge utsleppa til Kina er at dei produserer varer for eksport. Kina

GRØNARE UTVIKLING? Når dette er sagt, så bør det absolutt vere rom for å snakke om berekraft i utviklingsland. Forhåpentligvis kan andre

land finne nye og grønare vegar mot betre levestandard enn det vi har gjort. Her kan saker som økologisk landbruk og fornybar energi stå heilt sentralt. Det er til dømes slett ikkje sikkert at utvikling treng storskala landbruk med giftige sprøytemiddel som inneber grusom behandling av dyr. Poenget er at det er ikkje hovudsakleg deira ansvar. Det kan ikkje vere det. Rike land forbruker mest og ureinar mest, og har alltid gjort det. Dermed må seriøse initiativ fyrst starte her. Samtidig kan det vere nødvendig å spørje seg kva utvikling i seg sjølv er. At det inneber å redusere absolutt fattigdom er det ingen tvil om. Men utover det, er det kapitalistiske høgforbruksamfunnet nødvendigvis det beste ein kan oppnå? Uansett er det viktig å hugse at dette er det ikkje «vi» som skal bestemme. Land må finne sine eigne modellar og mål, og så kan vi håpe at andre land kan få til noko betre enn det vi har gjort med tanke på forholdet til natur og miljø. Rike land må vere med å støtte gode tiltak økonomisk, men med mindre grad av innblanding i nasjonale utviklingsstrategiar. I mellomtida må vi rydde opp heime. Til slutt kan det passe å ta med nokre tankar frå Arne Næss, definitivt ein av dei klokaste menn som har levd i dette landet. Han sa at når det kjem til behandling av naturen er alle land utviklingsland, og mest av alle dei industrialiserte landa. Og vi har framleis veldig lang veg å gå. Eit fyrste steg ville vere for rike land å seie noko slikt til resten av verda: «Hei folkens, vi har bestemt oss for å innrømme det. Vi har skulda i dette uføret. No skal vi prøve å rydde opp, og så skal vi seie i frå om vi finn gode løysingar som de kan lære av. I mellomtida tek vi gjerne i mot tips frå dykk!»

TEMA: BÆREKRAFTIG UTVIKLING

og andre utviklande land har blitt meir industrialiserte samtidig som rike land har blitt deindustrialiserte. Ureinande industri blir altså flytta ut av rike land, for på den måten å kunne seie at ein reduserer utslepp. Skiftar vi fokuset over på forbruk, aukar utsleppa stadig i rike land. Og nettopp dette er eit viktig poeng: Forbruk burde vere meir i sentrum av berekraftig utvikling. Ser vi på energiforbruk, har rike land eit skyhøgt og stadig aukande forbruk, medan 1,3 milliardar menneske framleis ikkje har tilgang til elektrisitet. Sjølv om forbruket i mange utviklingsland veks, er dei milevis unna forbruket til dei rikaste landa per innbyggjar. Situasjonen er at jorda sine rikaste innbyggjarar (som fyrst og fremst bur i industrialiserte land) forbrukar mykje meir enn dei har behov for, og mykje meir enn jorda kan tåle, medan dei fattigaste slit med å skaffe seg nok til å overleve frå dag til dag. Dette er ein klisjé, men det er like fullt heilt reelt, og noko vi har ein tendens til å gløyme når vi snakkar om berekraftig utvikling. Forbruk er som ein gigantisk elefant som står midt i berekraftrommet, medan alle prøver så godt dei kan å ignorere han. Brundtlandkommisjonen såg behovet for å snakke om forbruk, og ikkje-berekraftig forbruk i rike land blei framheva fleire gongar i arbeidet til kommisjonen. Men dette har aldri nådd eit høgare politisk beslutningsnivå. Framleis blir det jobba med berekraftig forbruk i FN, men det har ein tendens til å realiteten handle meir om produksjon, samt individuelle forbrukartiltak som resirkulering. Dette er utvilsamt veldig viktig, men problemet er at det faktum at vi stadig forbrukar meir blir glatta over. Debatten om reduksjon i industrialiserte land har så godt som forsvunne.

SILJES TALE

MÅNEDENS MILJØVERNER

Håvard Fagerhaug ALDER: 17 år LOKALLAG: Alta NU Hvor lenge har du vært medlem av NU? – I litt over en måned. Hvorfor meldte du deg inn? – Det var fordi Gurminder kom til Alta og holdt foredrag på skolen min, og fortalte om mange problemer jeg egentlig ikke visste så mye om. Da ble jeg litt nysgjerrig, og kom på møte.

Fjorder i fare – gruvemafiaen kommer! Mineralnæringa i Norge er «up and coming», men konsekvensene for naturen kan ende opp med å bli fatale. FOTO: Line Lønning

LANGS NORSKEKYSTEN er en ny industri i frammarsj, og det dukker stadig opp nye gruveprosjekter i norske berg og fjell, enten de er i Finnmark eller i Sogn og Fjordane. Fjord er en rødlista naturtype i Norge, og flesteparten av fjordene som nå står i fare for å bli omgjort til avfallsplasser er i tillegg nasjonale laksefjorder. Men i stedet for å ta vare på fjordene våre, vil selskaper over hele landet fylle dem igjen med steinslam og kjemikalier. Nå er faren stor for at politikerne ikke stopper dem, men lar dem fortsette røvertoktet sitt etter mineraler. ET STED POLITIKERNE har åpnet for gruvemafiaen er i Repparfjorden i Finnmark. APordføreren i kommunen sa at det ikke var en vanskelig sak, selv om den var kontroversiell, og i kommunen var det overveldende mange som var enig med han. Kun tre personer i kommunestyret stemte mot sjødeponiet, som vil føre til at en til to millioner tonn gruveavfall med høyt innhold av tungmetaller dumpes i fjorden hvert år. I den nasjonale laksefjorden er det en fare for at alt liv på havbunnen vil bli utryddet.

«Jaget etter mineraler kan ikke settes foran hensynet til verdifull natur!» DESSVERRE FINNES DET lignende historier fra flere og flere steder i Norge. Blant annet fra hjemkommunen til vår egen miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. I Naustdal kommune i Sogn og Fjordane vil kommunestyret slippe til et selskap som vil fylle igjen Førdefjorden med steinmasser, og i likhet med Repparfjorden kan steinmassene og kjemikaliene legge fjorden død. NÅ TRENGER VI tøffe politikere, både lokalt og nasjonalt, som tør å sette ned foten for gruvemafiaen. Dersom de skal utvinne mineralene må de også kunne håndtere avfallet. Å dumpe det i sjøen med en «ute av syne, ute av sinn» - holdning tilhører fortidens miljøkriminalitet. Vi kan ikke la det være en del av fremtida vår. Jaget etter mineraler kan ikke settes foran hensynet til verdifull natur! 36

Hva jobber dere med i lokallaget? – Vi skal jobbe for stenging av Kola Atomkraftverk rett over grensa til Russland. Og ved skoleslutt skal det være en konsert her, og da skal vi være der og prøve å få noen nye medlemmer! Hvilken film ville du spilt i? – Den fabelaktige Amelie fra Montmartre. Det er en litt romantisk komedie, og det kunne jeg godt tenkt meg å spille i. Og så er den fransk, og jeg liker godt franske filmer. Hva er yndlingsretten din? – Fisk, aller helst laks, siden det har jeg vokst opp med. Hva er favorittdyret ditt? – Da jeg var veldig liten hadde vi hund, så jeg liker hunder godt. Hvis du skulle sagt noe til en politiker, hvem ville det vært og hva skulle du sagt? – Jeg ville sagt «få opp øya!» Det ville jeg sagt både til statsministeren og miljøvernministeren.

Ole Brumm – bedre enn norske politikere Ole Brumm sa «ja takk, begge deler» da han måtte velge mellom melk og honningbrød. Norske samferdselspolitikere minner mistenkelig mye om den gule bjørnen. NORSKE UTSLIPP HOLDER seg fremdeles høye, og tiltakene som trengs lar vente på seg, selv om vi vet at vi må kutte i alle sektorer. Skal vi nå FNs togradersmål, må utslippene være på vei ned fra 2015. Det er bare to år til. Transportsektoren er Norges største forurenser og kanskje er det også der de største mulighetene finnes for å kutte utslipp raskt og enkelt. Løsningene ligger klare til å tas i bruk. Vi må reise kollektivt. Vi kan ikke fly og kjøre bil som vi gjør i dag. DET STØRSTE PROBLEMET er at vi har politikere som gjerne vil få til alt. De vil gjerne gi penger til bussen, men de vil også bygge større veier, både utenfor og i byområdene. Det har vi ikke råd til. Hverken i klimaregnskapet eller budsjettene. Neste år skal Stortinget behandle Nasjonal Transportplan for årene fra 2014 til 2023. Det er siste sjanse til å lage en plan for norsk samferdsel som også gagner klimaet. Denne gangen må Stortinget velge mellom forurensing og klimatiltak. En skulle tro at valget ikke var så vanskelig. BILDET AV OLE BRUMM blir ofte brukt om folk som gjerne vil ha alt, som norske samferdselspolitikere. Det få vet er at Ole Brumm faktisk la til en setning etter det berømte

APPELL I APPELL-SPALTEN lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljøpolitisk tema. Embla Helle Nerland er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom. Her krever hun at politikerne må velge bussen foran bilen.

sitatet: «...men det er ikke så farlig med det brødet.» JEG ØNSKER MEG politikere i kommunestyrer, fylkesting og Storting, Regjering og bydelsutvalg som tør å si det samme: Det er ikke så farlig med den veien. Det viktigste vi gjør for framtida er å bygge kollektivfelt, ikke flere kjørefelt

«Det største problemet er at vi har politikere som gjerne vil få til alt.» for privatbiler. Vi må bygge lyntog, ikke utvide flyplassene i det uendelige. Nå må politikerne være like tøffe som Ole Brumm. Griper de ikke sjansen gjør de samfunnet en bjørnetjeneste.

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

redusere klimagassutslippene sine. – Vi var veldig opptatt av rettferdighetsproblematikken knytta til klima. Vi mente man måtte se på klimagassutslipp per innbygger, hvis ikke ville man få en veldig urettferdig klimapolitikk, forteller Hofsvang. De sentrale temaene gjorde at miljø- og solidaritetsbevegelsen samarbeida bredt for første gang. Til tross for at det var lenge før Facebooks tid, fikk de mobilisert over 500 deltakere fra rundt 40 ulike europeiske land. Det gikk stort sett veldig bra, selv om det var en episode med noen østeuropeere som gikk seg bort i Oslo.

Bla bla bla i Bergen Mens toppolitikere møttes i Bergen for å prate, møttes miljø- og solidaritetsbevegelsen for å kreve klimahandling. – Vi var opptatt av at våre stemmer også skulle bli hørt, forteller Ellen Hofsvang, som var en av NU-erne bak motkonferansen SEED - Solidarity for Equality, Environment and Development. SEED var et svar på at Natur og Ungdom og andre frivillige organisasjoner først ble nektet å delta under Bergenskonferansen, en del av forberedelsesprosessen til Rio-toppmøtet i 1992, som ble avholdt i Bergen våren 1990. Hit kom miljøvernministre fra 34 land, og de diskuterte blant annet ulike lands ansvar for å

I tillegg til rettferdighetsaspektet var et annet hovedkrav at politikerne måtte handle, ikke bare prate. Mer enn to tusen ble med på demonstrasjon med «bla bla bla»-plakater. – Vi ville sette søkelys på at det var nok prat. Klimaet krevde handling. Det er slående hvor lik situasjonen er i dag. Nå har vi klimaforhandlinger som står ganske i stampe, og mange av de utfordringene vi pekte på den gangen har vist seg å holde stikk, sier Hofsvang. Motkonferansen ble viktig for å inspirere mange, og for å rette fokus mot frivillige organisasjoners rett til deltakelse. Men i ettertid mente NU at det var mye arbeid sammenligna med hva man oppnådde av resultater, og valgte derfor å ikke delta under selve Riotoppmøtet i 1992.

Regjeringen har ambisiøse mål om at Norge fortsatt skal være en stor petroleumsprodusent og samtidig et foregangsland på miljø- og klimavennlig produksjon. Gass kan være en god løsning for å dekke energibehovet offshore. Alternativer kan være så teknisk kompliserte eller dyre at de i praksis ikke kan gjennomføres. Samtidig ønsker vi kraft fra land i de tilfeller der dette er hensiktsmessig. Derfor skal selskapene utrede dette ved alle nye utbygginger og større ombygginger.

MILJØGRILLEN I hvert nummer legger vi en profilert person på miljøgrillen. Se hvem som skal grilles i neste nummer på putsj.no og send inn spørsmål.

Denne gangen griller vi........

JANNE STENE, leder for Bellonas klimaog energiarbeid: Hvordan skal olje- og energiministeren klare å redusere klimagassutslippene fra petroleumssektoren uten en høyere CO2-avgift? SVAR: I Klimameldingen foreslår regjeringen en rekke tiltak for å få ned utslipp og skape teknologiutvikling. I petroleumsvirksomheten har regjeringen som mål å øke tilførselen av kraft fra land. Det forutsetter utbygging av tilstrekkelig ny kraft, eller nytt nett. Samtidig må naturmangfoldet og hensynet til kostnader ivaretas. For å gi selskapene insentiver foreslår regjeringen å øke CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten med 200 kroner per tonn.

Ola Borten Moe, olje- og energiminister NICOLAI ASTRUP, miljøpolitisk talsmann i Høyre: Hvorfor er vi det eneste landet i Europa som ikke har et mål om energieffektivisering? SVAR: Vi har en omfattende politikk for å tilrettelegge for energieffektivisering. Energiloven sikrer en riktig pris på energi, og korrekt måling av forbruket. Byggteknisk forskrift og Enova er viktige verktøy for å stimulere til tiltak i bygg og industri. I klimameldingen skriver vi at vi vil skjerpe energikravene kraftig framover. For øvrig gjennomfører vi viktige EU-direktiver som berører energieffektivisering på lik linje med andre EU-land. Min vurdering er derfor at det ikke er sikkert at et eget mål for energieffektivisering ville ha ført til at vi gjorde ting så annerledes.

ANDERS BJARTNES, Daglig leder, Norsk Klimastiftelse: Hvorfor gjør ikke regjeringen mer for å utvikle et bredt samarbeid om fornybar energi med Tyskland og Storbritannia? SVAR: Regjeringen har et bredt samarbeid om fornybar energi både med Tyskland og Storbri-

tannia. Jeg møter både den tyske økonomiminister Rössler og den britiske ministeren jevnlig for å ta opp aktuelle energispørsmål. Norsk vannkraft er svært ettertraktet, og det planlegges kabler til både Tyskland og Storbritannia.

«Regjeringen har ambisiøse mål om at Norge fortsatt skal være en stor petroleumsprodusent og samtidig et foregangsland på miljø- og klimavennlig produksjon.» EINAR HÅNDLYKKEN, daglig leder, Miljøstiftelsen Zero: Vi har i dag forbud mot bygging av gasskraftverk uten rensing på land, samtidig er det tillatt med urensede gasskraftverk offshore. Hva er miljøargumentene for dette? SVAR: Petroleumsindustrien er Norges viktigste næring, og for å utvinne de ressursene som fins på norsk sokkel trengs det energi.

ARNSTEIN VESTRE, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom: Utslippene fra oljesektoren peker oppover mot 2020, hvordan skal vi nå klimamålene dersom Norges største forurenser ikke tar sin del av kaka? SVAR: Klimagassutslippene fra petroleumssektoren ble inkludert i EUs kvotesystem fra 1. januar 2008. Det er gjennomført flere tiltak etter forrige klimamelding som bidrar til reduserte utslipp, blant annet kraft fra land til utbyggingene Valhall, Goliat og Gjøa. I tillegg er det gjennomført og besluttet CO2-håndtering av flere felter. En offensiv klimapolitikk må også ta hensyn til faren for karbonlekkasje og industriens konkurranseevne.

GUNN KRISTOFFERSEN, Yrkesorganisasjones Sentralforbund: Hvor mange nye grønne arbeidsplasser innenfor fornybar energi vil klimameldingen utløse? SVAR: Klimameldingen inneholder en rekke initiativ som vil føre til flere grønne arbeidsplasser. Meldingen legger til rette for en framtidsrettet omstilling av Norge til et samfunn med lave klimagassutslipp, og industrien vil få støtte til nødvendig teknologiutvikling. Det innebærer også at vi må være innstilt på å gjennomføre nasjonale klimatiltak som er dyrere enn tiltak i utlandet. Det er vanskelig å tallfeste et nærmere antall, men regjeringen har klare ambisjoner om at denne omstillingen skal bidra til flere arbeidsplasser i en rekke sektorer.

SVs nye leder har hektiske dager. Men han har alltid tid til en flørt med Natur og Ungdom. TEKST: Magnus Delsett / FOTO: Martin Tosterud

Er du opptatt av politikk, kjenner du sikkert til Audun Lysbakken fra før. Men visste du at han var aktiv i NU på midten av 90-tallet, og kjempet for en mer miljøvennlig politikk i Bergen? – Vi jobbet mye med parkering. Dette var midt på 90-tallet, og allerede da hadde Bergen store problemer med luftforurensing. Vi var

opptatt av å få ned biltrafikken i sentrum, og kollektivandelen opp. Bergen har fremdeles for lav kollektivandel. Dessverre har det over flere tiår vært en tro på at det er lurt med flest mulig biler nedi det trange sentrum. Hva var det dere krevde da, for å løse problemene? – Restriktive tiltak på den ene siden, og bygging av bybane på den andre siden. Bybanen er jeg veldig stolt av å ha vært med å få til. Nå er det den nasjonale transportpolitikken som står for tur. I regjeringas nye klimamelding er det et av områdene han trekker fram. – Det er ingen tvil om at vi har store utfor-

dringer på samferdselssektoren hvis vi skal få til utslippskutt. Ikke minst på lengre sikt. Da må vi satse på buss og bane. Vi trenger omstilling i norsk industri for at de skal fortsette sin positive utvikling, og vi må ha tiltak innenfor petroleum.

FORTSATT GRØNNE: Audun Lysbakken kan love at SV fortsatt skal være et miljøparti.

Vil fornye partiet Du vil ha bedre kontakt med fagbevegelsen. Kan du love at SV skal fortsette å være et miljøparti? – Ja. Det kan jeg. At vi skal få flere bein å stå på betyr ikke at vi skal legge mindre vekt på vårt grønne bein. Jeg tror tvert imot det er sånn at vi må sørge for at miljøinteresserte tør å la miljø være avgjørende når de stemmer på valgdagen. Det har vi sett at mange ikke har gjort. Når da? – Vi så det blant annet i valget i 2009. Da løfta vi miljøsaken sammen med miljøbevegelsen, og Lofoten var en stor sak. De fleste stemmer ikke ut fra bare en sak. De er opptatt av miljø, men de er også opptatt av eldreomsorg og skole. Så du er ikke redd for at du kommer til å tiltrekke deg de mest utslippskåte kvinner og menn i Arbeiderpartiet?

«Vi har dårlig tid. Det betyr at vi ikke kan sette oss ned slik noen på venstresiden har gjort noen ganger, og si at vi ikke får gjort noe før vi får gjort noe med kapitalismen.» – Nei, men jeg er veldig opptatt av at SV skal være et sted hvor miljøbevegelsen og fagbevegelsen kan møtes. Jeg mener det er en ulykke at miljøbevegelsen og fagbevegelsen så ofte blir framstilt som motpoler. En av grunnene er at vi har fremstilt lavutslippssamfunner som noe som handler om å gjøre store offer. Men det er det ikke? – Nei. Jeg tror lavutslippssamfunnet blir et

IKKE MOTPOLER: Lysbakken vil ha mer samarbeid mellom miljøbevegelsen og fagbevegelsen.

fantastisk bra samfunn. Det blir et samfunn med økt framkommelighet og nye teknologiske løsninger. Og med masse nye arbeidsplasser, for vi skal utvikle ny og miljøvennlig industri. Mange i fagbevegelsen tror at hvis vi har strenge miljøkrav vil vi miste arbeidsplasser. Jeg tror det er motsatt. Vi kan ikke konkurrere på å være billigst. Vi må konkurrere på å være best. Ideologisk latskap Lysbakken er kjent som venstresidas ideologiske høvding. En vanlig oppfatning der er at det ikke blir miljøvern uten revolusjon. Men filosofen på tronen er ikke redd for ideologisk latskap: – Nei, men jeg er veldig for nytenkning. Jeg mener at vi trenger et samfunn som bygger på en annen dynamikk enn den grunnleggende veksttrangen i kapitalistiske samfunn for å få virkelig bærekraft. Det som må til for å løse klimakrisen og finanskrisen henger sammen. Men SVs sjefsideolog ser ikke noen grunn til å hvile hodet på et rødt flagg av den grunn. – Vi har dårlig tid. Det betyr at vi ikke kan sette oss ned slik noen på venstresiden har gjort noen ganger, og si at vi ikke får gjort noe før vi får gjort noe med kapitalismen. For vi har veldig dårlig tid. Vi kan ikke sette oss ned og la være å slåss for de små skrittene fordi vi

venter på det ene store. Så svaret er ikke sosialisme. Uansett hva spørsmålet er? – Det er en realitet at uhemmet vekst i det materielle forbruket ikke bare vil innebære sosiale utfordringer. Vi må skape økonomisk utvikling på andre måter. Ta ut noe av vår økonomiske framgang som mer fritid, eller prioritere vekst i offentlig tjenester istedenfor forbruk av ting. I rike land ser vi nå at måten vi fordeler på er avgjørende for hva slags livskvalitet vi har.

«Jeg tror lavutslippssamfunnet blir et fantastisk bra samfunn.» Ønsket om at statseide Statoil skulle lede an i månelandingen på Mongstad har ført til store utsettelser, selv om nøkkelferdig renseteknologi finnes. Og bevaring av matjord legger press på boligbygging. Er det ikke motsetning mellom miljø og sosiale hensyn? – Jo, det kan det være noen ganger. Og det å si at miljøutfordringene er det aller viktigste kan være utfordrende også for et parti på venstresiden. Det er ikke alltid at løsningen på sosiale problemer fører til at utslippene går ned. De kan jo gå opp. Men skal vi nå lavutslippsamfunnet må miljø være avgjørende for alle veivalg. Ikke en sommerleir-flørt Med sommer i lufta nærmer det seg sommerleir på Sørlandet for Natur og Ungdom. Det betyr også sommerflørt for mange. Men selv om han er gammel NU-er har aldri Lysbakken fått anledningen til å sjarmere NU-jenter. Ihvertfall ikke på sommerleir. – Jeg skulle på sommerleir en gang. Men den sommeren lå jeg på sykehuset med blindtarmbetennelse. Det var en veldig kjip sommer. Jeg har jo vært på NU-leir flere ganger senere som SV-er, men da, eeh, har det begrensa seg mest til politisk flørt, kan du si. Hehe.

STIAN TESTER

Hvilken is vil best klare en temperaturøkning på to grader? Og hvilken is blir vippet av pinnen? Stian har testet hvordan en stadig varmere klode vil påvirke en av sommerens viktigste aktiviteter - nemlig isspisingen. TEKST: Stian Taraldset / FOTO: Putsj

Klimaendringene fører til mange kjipe konsekvenser – økt havnivå, tørke og store mengder med klimaflyktninger. Det som ofte kommer i skyggen er de litt mindre, men ikke helt ubetydelige, konsekvensene. Se bare på den superpopulære sommeraktiviteten isspising. Hva vil skje med pinneisen du holder i hånda når klimaet bare blir varmere og varmere? Vil den fortsatt klare å beholde formen, smaken og konsistensen, eller vil den smelte i rekordfart? Er klimaendringene isens død? I denne testen får du svaret på hvilken is som er best rustet til å møte et varmere klima. Isene er testet på en ekstra solfylt dag og baserer seg på utholdenhet i varmen, samt smak i halvsmelta tilstand. Konsistens spiller også en liten rolle. 42

Lollipop Spinn Denne har vært i Sverige i en årrekke under navnet Twister, men har nå endelig kommet til Norge. Forskjellen er at ananassmaken i den tradisjonelle svenske er byttet ut med appelsinsmak (Spinn består av appelsin-, jordbærog sitronsmak). Isen er, som innpakningen lover, både frisk og fruktig. Dessuten ser den utrolig tøff ut, og vil få ethvert barn på gata til å snu seg etter deg i ren misunnelse (street cred). Til tross for at den drypper litt, faller den aldri av pinnen. Barometer: 5/6

Royal Sommerbær Denne har jeg aldri smakt før, men i følge innpakningen er det snakk om fløteis med «sommerbærsaus» (hva nå enn det skal bety) og små kjeksbiter. Videre har den en hvit tildekning med yoghurtsmak som reflekterer mye mer av sollyset enn de sjokoladebaserte tildekningene, noe som fører til at den på overraskende godt vis holder varmen ute og bruker lang tid på å smelte. Dette kaller jeg beskyttelse! Et framskritt for klimatilpasset is. Dessverre ser isen litt syk ut, og smaken er bare såsom-så. Barometer: 4/6

Tofuline Päron Testens veganske alibi. En melkefri og 100% vegetabilsk is med frisk pæresmak og sjokoladetrekk. Den begynner å smelte ganske raskt, men det er først etter en stund at det oppstår dramatikk, for plutselig mister den taket og sklir av pinnen. Til tross for dette fortsetter den kampen mot sola mens den ligger nede, for på et eller annet vis klarer den å holde seg veldig lenge. Det må være fordi den er vegansk og inneholder soyabønner i stedet for melk og fløte. Barometer: 3/6

Bounty Ice Cream En is som, ikke overraskende, smaker som sjokoladen Bounty. Ikke det mest spennende jeg har smakt, men den duger. Problemet med denne isen er at den ganske fort blir vippet av pinnen. Plutselig står du der med pinnen i den ene hånda, mens selve isen ligger på bakken - eller i hånda om du har like god reaksjonsevne som meg og klarer å ta den i mot. Uansett utfall fører den kun til gris, og det er jo bare flaut. Anbefales ikke. Barometer: 2/6

Sol-is Dette er en klassiker. Se for deg smaken av deilig fløteis av vanilje, med et hjerte av søt solbærsaus og et sjokoladetrekk som en kåpe lagt forsiktig på utsiden. Sol-is er vanligvis en av mine favoritt-is på pinne, men dette var skuffende. Den smelter først av alle isene i testen. Smaken er fortsatt den sammen, men følelsen av at man svelger smoothie og ikke is trekker ned. Barometer: 2/6

ANNONSER

KALAS

ERLEND

LOE

Erlend Loe er optimist og velger å tro at dagens unge kan se klimaløsninger de eldre har oversett. TEKST: Charlotte Synnøve Garmann-Johnsen / FOTO: Fredrik Arrf/Cappelen Damm

Hei Erlend! Hva holder du på med for tiden? – Sånn jobbmessig er det jo bok og filmmanus. Kan du røpe tittelen? – Det er litt tidlig å si, men det er en ungdomsbok, da. Du er jo kjent for å være en trofast syklist, tror du bilfrie sentrum i de

store byene er et oppnåelig mål? – Det hadde jo vært supert. Men jeg tviler på at vi får se det i vår levetid. Det kunne jo vært mye bedre tilrettelagt i de store byene. Mye dyrere for bilen forhåpentligvis.

globalt perspektiv så burde jo alle spise mindre kjøtt. I høst kastet vi ut oljefyren og erstattet den med en pelletskjele. Men det er jo ikke enkle midler. Det enkleste er transport og mat. Her kan mange gjøre mer.

Hvilket miljøtiltak synes du alle i Norge enkelt kunne gjøre? – Alle som bor med mulighet til det burde kjøre mindre bil. I et større

Hva skremmer deg mest; et mulig utbrudd fra Kola atomkraftverk eller norske politikere med for lave klimaambisjoner?

(Latter). – Et reelt sammenbrudd er jo en katastrofe. Det ville jo betydd slutten av livet slik vi kjenner det. Jeg regner med russerne vet hva de holder på med. Jeg er derimot mer redd for inaktive politikere generelt sett. Tror du dagens unge vil klare å få en lykkelig slutt på oljeeventyret? Ja, jeg har ikke noe behov for å være pessimist i grunnfjellet mitt. Historien har jo alltid vist at mennesker takler å omstille seg til det meste og at nye generasjoner ser løsninger som tidligere generasjoner ikke har sett.

ANNONSER

SALGSKONSULENTER SØKES Miljøleverandøren AS er totalleverandør av miljøvennlig kontorrekvisita og kontormaskiner. Vårt sortiment består kun av de mest miljøvennlige produktene tilgjengelig i sin produktgruppe. Vi jobber stadig med produktforbedringer, og for å finne miljøvennlige og samtidig lønnsomme løsninger for våre kunder. Vårt firma har en sterk miljøprofil, og foruten å påvirke våre kunder til å ta i bruk mer miljøvennlig rekvisita, har vi sterkt fokus på den påvirkning vi som firma har til miljøet. Vi er et CO2 nøytralt kontor, og selger kun klimanøytrale produkter. Vi arbeider tett med ©Framtiden i våre hender og ©Mitt Klima hvor vi kjøper CO2 kvoter for alt vårt utslipp. Vi er medlem av Grønt Punkt, og Miljøfyrtårn sertifiserte. Selskapet er i sterk vekst, og skal nå ansette 6 nye medarbeidere i vår salgsavdeling. Vi holder i dag til sentralt i Oslo Sentrum på Egertorget i helt nye lokaler.

Arbeidsoppgaver:

Du kommer til å jobbe med salg av markedets mest miljøvennlige produkter mot det norske bedriftsmarkedet! Markedet ønsker miljøvennlige løsninger....Vi har produktene!

Hva søker vi: – Du har en sterk personlig drivkraft – Du har evnen til å påvirke andre mennesker – Du har viljen til å lykkes, og gir ikke opp! – Du er positiv og bidrar til å gi energi til teamet! – Du er mer enn normalt opptatt av miljø og klima!

Hva tilbyr vi? -Full opplæring. -Ingen behov for salgserfaring -Stort ansvar for egne resultater -Et godt arbeidsmiljø -Gode, og konkurransedyktige lønnsbetingelser -Svert gode utviklingsmuligheter internt i bedriften

Kontakt oss:

Send oss din CV så tar vi kontakt med deg for et intervju! Besøk oss på våre websider: HYPERLINK "http://www.miljoleverandoren. no/"www.miljoleverandoren.no

Kontaktinformasjon: Miljøleverandøren AS Karl Johans gate 18C 0159 Oslo Kontaktperson: Caroline Lindberg,Tel 97765886/21082370, caroline@miljoleverandoren.no

ANNONSER

STILLINgSANNONSE:

ØNSKER DU Å JOBBE MED PRAKTISK MILJØVERN? Bergfald Miljørådgivere søker en ny med arbeider som kan jobbe med Miljøfyrtårn og Svanemerking. Har du god kjennskap til dagens miljø utfordringer, et brennende engasjement og ønske om å løse miljøproblemer i praksis? Som Miljøfyrtårn og Svanemerke konsulent i Bergfald, blir du del av et spennende og kreativt fagmiljø i Norges eldste rendyrkede miljørådgivningsbedrift. Du får gode muligheter til faglig utvikling og utvidede ansvarsoppgaver på sikt. Oppstart er ønskelig så snart som mulig. Les mer om Bergfald og hele stillings utlysningen på våre hjemmesider: www.bergfald.no/jobbibergfald/

PUTSJ KAST

En miljøpodcast fra Putsj.

PUTSJKAST.no

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

MAGASINET

FOR DEG

SOM TROR PÅ

KLIMAENDRINGER Putsj er et magasin for ungdom og andre som er interessert i miljøspørsmål, og består av et nettmagasin, et papirmagasin og en podcast.

TTM

AG A

TSJ

SIN

.NO

PÅ

Et årsabonnement på papirutgaven koster 200,- og kan bestilles på putsj@putsj.no. Som medlem av Natur og Ungdom får du magasinet tilsendt gratis.