Page 16

Heia Norge?

å kutte utslippene her i Norge. I all jubelen rundt de fine målene vi setter oss, må vi ikke glemme at det er nå jobben begynner. Det glemte politikerne i 1989.

I Norge har vi lang tradisjon for å sette store mål, og for å glemme dem etterpå. Tekst: BÅRD LAHN, leder i Natur og Ungdom Foto: André Skjegstad

I april varslet statsminister Jens Stoltenberg at Norge skal redusere klimagassutslippene med 30 prosent innen 2020. Ikke nok med det, han sa at Norge innen 2050 skal være «klimanøytralt». Det betyr at vi skal redusere våre egne utslipp, og betale andre land for å redusere sine utslipp, like mye som alle Norges utslipp til sammen. Det er flotte mål, og endelig noe å klappe for fra Jens Stoltenberg. Forrige gang Norge satte seg store mål for reduserte klimagassutslipp var på slutten av 1980-tallet. Gro Harlem Brundtland ble hele verdens miljøvernminister, etter at kommisjonen som hun ledet la fram miljørapporten «Vår felles framtid». Den gangen bestemte Stortinget at CO2-utslippene skulle

stabiliseres på 1989-nivå innen år 2000. Siden da har utslippene økt kraftig. Likevel har mange nordmenn gått rundt og trodd at vi er en verdensledende miljønasjon. I Norge har vi lang tradisjon for å sette store mål, og for å glemme dem etterpå. Det samme kan skje denne gangen. Regjeringens mål om 30 prosent klimakutt innen 2020 er viktig, men det blir fullstendig verdiløst hvis det ikke følges opp med konkrete tiltak for

Men pass opp! Jens Stoltenberg har en magisk løsning i ermet. Den heter kvoter. Hvis Norge ikke klarer å redusere forurensningen nok på egen hånd, kan vi alltids kjøpe kvoter fra andre land, mener Jens. Og ja, i prinsippet er det veldig bra om Norge kan hjelpe Ukrania og Kina til å kutte sine utslipp. Men det er slett ikke sikkert at vi hjelper miljøet og fattige land ved å kjøpe kvoter, slik kvotesystemet fungerer i dag. Mange land jukser med utslippsregnskapet for å få flere kvoter de kan tjene penger på å selge. Flere store land som Russland og Kina har ingen kontroll på hvor store utslippene egentlig er. Hvis Jens sin plan er å kjøpe billige tullekvoter for å nå klimamålet, er

det ikke mye å skryte av. Dersom de rike landene skal løse sine utslippsproblemer ved å betale fattige land for å kutte sine utslipp, går ikke regnestykket opp: Det finnes rett og slett ikke nok kvoter. Å støtte reelle klimatiltak i Kina er flott, men det rettferdiggjør ikke at Norge fortsetter å forurense. Vi som har tjent oss søkkrike på olje, gass og forurensning, har også et moralsk ansvar for å kutte våre egne utslipp. Jeg er glad for at regjeringen har satt klare mål for hvor mye klimagassutslippene skal kuttes. Men målene må ikke glemmes når den praktiske politikken skal vedtas. Og de må ikke innfris gjennom kjøp av kvoter fra andre land. Det er for tidlig å si om vi kan rope hurra for Norge. Først må vi se om vi klarer å gjennomføre målene våre i praksis denne gangen.

Fem i Cyberspace PUTSJ surfa rundt på nettet og ba folk svare på spørsmålet: Kvar vil du helst bu og kvifor? Tekst og foto: INGRID THUNEM

Roger André, 24 frå Halden, Østfold Vil helst bo i Bodø. Bodø har et klima som passer perfekt til alle som elsker fiske og natur.

Marthe Kristine, 17 år frå Porsgrunn, Telemark

Trine, 17 år frå Sogn og Fjordane

Er ofte i Skien, og liker meg godt der. Vil gjerne bo der når jeg blir eldre.

Vil bu på ein tettstad, litt meir folk enn det eg er vant til. Eg vil jo kunne sjå naboen min, men landet er også fint.

Henning, 26 år frå Oslo

Becca, 17 år frå Bergen

Eg vil bu i Oslo, hovudstaden i Noreg. Fordi eg vil ha ein kort veg fram og tilbake til jobb, og det er mykje nærare konsertar og festar. Eg trivs godt i sentrum. Det beste er søppelsjaktene. Så praktisk, så enkelt. Ein kan berre gå rakt utfor døra, –Og vips! Søpla forsvinn i eit hol i veggen.

Bergen er ein herleg by, det er her eg har vakse opp. Bergen har natur i nærleiken, og samstundes alt ein treng berre ein busstur unna.

30

putsj_02_07.indd 30-31

24-04-07 22:18:35

Putsj #02/07  

Tema: Byer

Putsj #02/07  

Tema: Byer

Advertisement