PUTSJ #4/2018 – GJENBRUK

#4/2018

1

GJØR DET SJÆL!

SY-GUIDE

INFINITUM MOVEMENT

GJENBRUK SURFERS AGAINST SEWAGE

STJEL STILEN

GJENBRUKS-

PÅ FRETEX

APPER VEGGISOPPSKRIFTER TIL JULEMIDDAGEN

INTERVJU MED

FRANCIA MARQUEZ

2

VERVEPREMIE UT 2018:

VERV TO, FÅ ET KINOGAVEKORT!

BETAL 100 KR NÅR DU MELDER DEG INN I NATUR OG UNGDOM INNEN 31.12.2018, OG FÅ HELE MEDLEMSSKAPET FOR 2019 MED I PRISEN.

SMS: NU KAMPANJE TIL 2377 LES MER PÅ NU.NO/VERVING

3

ANSVARLIG REDAKTØR: GAUTE EITERJORD gautee@nu.no 468 92 288

GJENBRUK

REDAKTØR: MARIT WORPVIK marit@putsj.no 938 33 514 NETTREDAKTØR & GRAFISK DESIGNER: CAMILLA VOUTILAINEN NORDBØ camilla@putsj.no 481 17 591 TEKST: SINA ØVERSVEEN MARIT WOPRVIK MARTINE KULDVERE SUSANNE FERNLØF ARNTZEN GAUTE EITERJORD ERLE RUNDE MARIJA CABUSKINA THOR DUE PAULINE HOVLAND MARI HULT CAMILLA VOUTILAINEN NORDBØ IDA MARIE LUND BRATLIEN INGRID MAIN BRUSTAD MIA LANGÅS FLATÅ MARTINE DENSTEDT FRÍÐUNN BOLSTAD MORTENSEN MIA SAGULIN SONJA NORE ASK EVENSEN CLAUS RØYNESLAND KORREKTUR: CARL ANDERS BRYNILDSEN SØRHEIM REIN FRIMANNSLUND REFVIK SUSANNE FERNLØF ARNTZEN MARIT WORPVIK CAMILLA VOUTILAINEN NORDBØ GAUTE EITERJORD ERLE RUNDE MARIJA CABUSKINA PAULINE HOVLAND INGRID MAIN BRUSTAD MARTINE KULDEVERE ILLUSTRASJON: MARIANNE RASMUSSEN ompfdesign.no KJERSTI SYNNEVA MOEN instagram.com/kjerstisynnevakunst REIN FRIMANNSLUND REFVIK instagram.com/reinstgrm_art PAULINE HOVLAND instagram.com/heste.hov.land STIAN TRANUNG stranung.no IDA BAKKEN instagram.com/iiidabakken KATARINA CASPERSEN katarina-caspersen.com YAN TONG www.tszyantong.com HOBBE STRÖMBERG

#4/2018

REDESIGN S. 8-11

GJØR DET SJÆL S. 28-30

Putsj betyr opprør.

Vi skriver om aktivisme, miljøvern og kultur. Putsj lages av en frivillig redaksjon og gis ut av Natur og Ungdom.

GJENBRUKS-APPER S. 28-30

Postadresse: PB. 4783 Sofienberg, 0506 Oslo Besøksadresse: Torggata 34, Oslo Telefon: 971 50 079 & 979 82 692 Bankgiro: 5010.05.05492 Nett: www.putsj.no E-post: putsj@putsj.no ISSN-NR.: 1502-3249 Putsj trykkes på 100 g cyclus 100% resirkulert papir produsert i Danmark.

TRYKK: Haakon Arnesens Trykkeri AS OPPLAG: 7600

GAUTES TALE S. 42

ANNONSER: Øyfrid Sollien ved Sollien Marketing BLI ABONNENT Skriv til putsj@putsj.no eller ring 233 27 429.

Putsj kommer ut fire ganger i året.

Abonnementet koster 190 kroner for privatpersoner & 240 kroner for bedrifter. Medlemsskap i Natur og Ungdom inkudrerer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner i året.

FORSIDEILLUSTRASJON: STIAN TRANUNG stranung.no FOTO: MARTINE KULDVERE ERLE RUNDE MARIT WORPVIK ALEXANDRA KULCZYCKA IDA MARIE LUND BRATLIEN INGRID MAIN BRUSTAD PAULINE HOVLAND MARIJA CABUSKINA SONJA NORE ASK EVENSEN ADA DREVDAL BJØRANGER CLAUS RØYNESLAND ERIK SÆTHER JØRGENSEN

4 LEDER 5 VISSTE DU AT? 6-7 ALLE KAN GJØRE NOE LITE FOR NOE STORT 8-11 ALEXANDRAS FURNITURE 12-13 TRENDY GJENBRUK? 14-15 GJENBRUK: DIN OASE 16 GJENBRUKS-APPER 18-21 HJEMME HOS: GJENBRUKSENTUSIASTER 22-23 SURFERS AGAINST SEWAGE 24-25 SJU PÅ GATA 26 BLOGGERE FOR GJENBRUK 27 RAPPORT FRA LOPPEMARKED 28-30 GJØR DET SJÆL: FIKS KLÆR 32-35 SY OM-GUIDE 36-37 GJENBRUK AV MATRESTER 38-39 MODERNE AKTIVIST 40-41 NU-SIDENE 42 GAUTES TALE 44-45 GJENBRUKSKÅSERI 46 VERDEN VI SKAPER 47 DEATH ROW 48-49 VEGANSK JULEMAT 50-55 VINNERBIDRAG FRA SKRIVEKONKURRANSE 56-61 UNDERHOLDNING OG TIDSFORDRIV

NESTE NUMMER KOMMER I MARS

VEGANSK JULEMAT S. 48-49

LIKER DU Å SKRIVE, ILLUSTRERE ELLER FOTOGRAFERE? BIDRA TIL NESTE NUMMER AV PUTSJ! SEND EN E-POST TIL PUTSJ@PUTSJ.NO

4

LEDER

I en undersøkelse gjort av Respons Analyse for DnB, kommer det frem at voksne mennesker planlegger å bruke rundt 11.000 kroner på jula. Over halvparten av disse pengene er tiltenkt julegaver. Nasjonalt vil det si hele 46 milliarder kroner, men hvorfor bruke disse pengene på nye gjenstander når vi kan bruke det vi har liggende til å skape noe nytt? Det er så utrolig mange gode grunner til hvorfor gjenbruk er bra: 1.Det er bra for miljøet at vi roer ned produksjonen av nye gjenstander.

2.Det blir mindre søppel.

3.Det er som regel billigere eller helt gratis.

4.Du finner noe helt unikt, som sikkert få personer i din omgangskrets har, om du titter innom f.eks. Fretex.

Jula burde være en tid hvor vi samles, koser oss med det vi har og fokuserer på å skape nye minner. Hvorfor ikke samle vennegjengen for å lage noen julegaver som ikke er belastende for planeten vår?

Det er lett å glemme mulighetene man har for å lage helt egne, unike julegaver når butikkene omtrent kaster tilbud og gode priser etter oss. Derfor har vi i dette nummeret bestemt oss for å slå et slag for den gamle genseren du har liggende innerst i skapet, og som du aldri bruker. Den kan nemlig bli en helt ny gymbag, en sløyfe, varmepute eller en “snurpe-pose” som du kan putte hva enn du vil i.

Vi har sett på flere aspekter ved gjenbruk. Panting av flasker, redesign, DIY-prosjekter, loppemarked og butikker som fokuserer på gjenbruk. Vi har møtt noen utrolig inspirerende mennesker som selv omtaler leiligheten sin som et loppemarked, og som elsker å finne nye skatter som tidligere har hatt en annen eier. Jeg håper at dette nummeret kan inspirere deg til å la gjenbruk bli en av hjertesakene dine, og at du får lyst til å feire julen på en litt grønnere måte. Vi har vært så heldige å få noen utrolig gode oppskrifter på vegansk julemat av Mari Hult, og de anbefaler vi dere virkelig å teste ut!

Det er ikke bare forbrukerne som skal ta ansvaret for miljøet, men mens vi venter på handlekraft fra politikerne våre, så kan vi prøve å gjøre vårt - Og det på en morsom måte!

Marit Worpvik, redaktør

5

Visste du at....?

TEKST: Ingrid Main Brustad ILLUSTRASJON: Kjersti Synneva Moen

....Finn.no er No rges

største gjenbruksne ttside, og at den ble opprettet i 2000?

...for at et plagg skal være vintage, må det ha vært produs er t mellom

1920 og 1960, og alt etter dette

er tid til enhv r a h o n ...Finn. er annons 0 0 0 r 0 ca 30 at de i snitt ha g o ute, unike illioner r m 2 . a c om hve n in r e som brukere uke?

regnes som retro?

t 500 år ...det kan ta rund lastavfall før noen typer p brytes ned?

alt de får ...Fretex bruker er ødeinn, selv det som får inn lagt? Av det de jenbruk, går 72% til g

20%

til materi-

...siden nitti tallet har gjenvinning en av papir økt med ca 90 %?

...den største kilden til gjenbruk i Norge er gjennom arv?

2% til

algjenvinning og . energigjenvinning

...Norske avfallsselskap sliter med å få gjenvunnet plast, og at

82 000

...Fretex er Norges største second hand-kjede, og at den er eid av Frelsesarméen Norge?

es i havet ...plast som kast t en million tar livet av rund dyr hver t år?

tonn ikke blir gjenvunnet?

t asis har produser sb en rd ve å p i .v ..

r e d r a i l l i m 3 , 8 tonn plast

siden 1950?

...det er fle re som gir fra seg gamle ting enn so m får/kjøper i Norge – n o e som vil si a t mye blir ekspor ter t utenlands?

...5 plastikkflasker er nok til å lage en skijakke?

6

ALLE KAN GJØRE NOE HVORDAN FÅR MAN UNGE MENNESKER TIL Å BRY SEG OM MILJØET? INFINITUM MOVEMENT MENER DE HAR SVARET! TEKST: Marit Worpvik ILLUSTRASJON: Hobbe Strömberg

Siden 1999 har Infinitum eid og driftet pante-

- Vi har en tagline som heter “we support people with passion”. Jeg jobber mange flere timer enn jeg burde, de som jobber for meg jobber enda mer.

Man gjør det ikke fordi det er en jobb, man gjør det fordi man vil se en forandring. Vi har fått fantastisk flinke folk med fra starten av - unge mennesker som vil formidle budskapet om naturen på en kul måte, sier hun.

Infinitum ville finne en måte å få ut budskapet om hva man kan bidra med. De utfordret sitt mediebyrå OMD til oppgaven. OMD v/Maria Jartman presenterte ideen om Infinitum Movement - å lage et magasin for en ung målgruppe. Infinitum Movement eies av Infinitum og er organisert som et prosjekt.

Jartman mener det er viktig å treffe publikum som ikke allerede er engasjert i miljøbevegelsen.

- Jeg trenger ikke forelese for han som har brukt fjellreven-sekk i 44 år, for han er allerede der. Jeg må fenge folk som gir fullstendig faen, men som tenker “hva er det minste jeg kan gjøre?”. Miljøorganisasjoner tar for seg de som allerede kan, og som har dybdekunnskap, mens vi tar inn folk som kan bli medlemmer av Natur og Ungdom senere. Vi er mellomleddet, sier hun. Jartman mener alle kan gjøre noe lite for noe stort.

- Man trenger ikke være 100% all in. Man kan unne seg ting, og man må gjøre det - vi lever i 2018! Bare man er bevisst på konsekvensene og på hvordan valgene man tar påvirker. Bevisstheten er det vi jobber veldig hardt for, sier hun.

systemet som vi har i Norge. Rundt 2012-2013, startet selskapet en prosess for å prøve å nå ut til ungdommer. De gjorde undersøkelser som viste at ungdommer syns det var litt flaut å pante, men undersøkelsene viste også et økende behov for at unge vil vite hvorfor de skal gjøre ting - ikke bare hva de skal gjøre.

I dag har Infinitum Movement over 11.000 likes på facebook. Det er også en nettside og et magasin som kommer ut to ganger i året. Nylig arrangerte de også sin første konferanse, hvor flere kjente personer møtte opp.

Vil treffe et nytt publikum Maria Jartman er overbevist om at grunnen til at Infinitum Movement har lykkes, handler om menneskene som jobber for bevegelsen.

En plattform for unge mennesker Administrerende direktør for Infinitum, Kjell Olav Maldum, sier Movement ble startet med en ambisjon om at det skulle bli en plattform hvor unge

7

LITE FOR NOE STORT mennesker sammen kunne diskutere alt man kan gjøre for miljøet, og hvor bra eller dårlig tiltakene de tester ut viser seg å være. Han mener det er viktig å få frem fakta i miljødiskusjonene.

- Det er vanskeligere og vanskeligere for folk å skjønne hva som er riktig - det er mye forvirring.

El-bil er et eksempel, palmeolje er et annet. Man må se på hvordan man skal nå frem, og hvordan man skal få etablert en praksis, mener han.

Maldum har selv erfart at det kan være en utfordring å holde foredrag for unge mennesker. Han sier at det er avgjørende at man bruker de riktige menneskene med passion, som engasjerer seg utover det å ha en “ni til fire-jobb”.

- Vi var heldige og fant mange gode ambassadører tidlig. Det er det som er hele konseptet med Movement. Det er veldig spennende, og vi ser at det er mange som leser artiklene og som engasjerer seg, sier han.

Maldum mener også at det har vært avgjørende at Infinitum Movement har stor frihet til å publisere og jobbe slik de har hatt lyst til.

- Det er en fordel for oss for å få frem artikler og diskusjoner. Det aller viktigste er å få frem synspunkter og meninger sånn at vi får gode debatter, og Movement får frem diskusjoner som Infinitum ikke kunne tatt i utgangspunktet fordi vi skal jobbe mot alle aldersgrupper. Så gjennom Movement kan man få debatter rundt det, og det har fungert veldig bra. Skal man engasjere unge folk, så må de føle at du snakker om ting de brenner for, og som ikke er pyntet på for at man skal ha en god debatt eller styre debatten, mener han.

Tollavgift på livslengden på produkter og pantesystemer i hele verden På spørsmål om hva de to ønsker for fremtiden, så svarer Maldum at han håper at alle land i verden vil innføre et pantesystem.

- Det er en quick-fix, en politisk beslutning. Da løses forsøplingsproblemet knyttet til flaske og bokser, og innsamlet materiale kan gjenbrukes på en meget ressurseffektiv måte. Også må man engasjere politikerne igjen. Politikerne i Norge på 90-tallet gjorde meget gode beslutninger som vi burde lære av, de innførte en miljøkostnad på drikkeemballasje. Nå begynner EU omsider å løfte det med plast-strategien, men de må forte seg. Vi må få mer fart på det - de må hjelpe næringslivet. Næringslivet kommer til å gjøre en god jobb, men de trenger klare politiske føringer med høye ambisjoner, sier han.

Jartman ønsker tollavgift på livslengden på produkter i fremtiden.

- Om man produserer et kvalitetsprodukt, en leke fra Brio eller ordentlig sydde klær, så blir det veldig lite i tollavgift inn i landet. Har man noe squishy dritt som ingen blir glad av, så er det svindyrt, og det blir ikke verdt å produsere det. Det kan gjøre at vi ser på handel på en annen måte, sier hun.

Videre håper Jartman at vi blir såpass bevisste at vi selv ønsker å betale 5 kroner for å levere inn flasken vår når vi er ferdig med den.

- Istedenfor å kreve mer og mer, så vil man gi for at det skal komme til en god plass. Pass på naturen din, bli glad i naturen din. Behandle den som vennen din, for da kommer verden til å bli bra. Det skal ikke gå på bekostning av glede, men man skal ville gjøre rett for seg, avslutter hun.

8

GJENBRUKSENTUSIASTEN ALEKSAND LEVER AV REDESIGN Dristige farger, dusker og lekre detaljer – dette kjennetegner Aleksandra Kulczyckas (35) kreasjoner. Ønsker du å puste nytt liv i dine gamle møbler?

Da trenger du kun litt kreativitet og tålmodighet!

TEKST: Marija Cabuskina BILDER: Aleksandra Kulczycka Hvert år gjennomfører Aleksandra Kulczyckas omtrent 200 redesign-prosjekter med utgangspunkt i bruktmøbler hun finner på gratis på finn eller får direkte fra sine oppdragsgivere.

I skrivende stund har Aleksandra’s furniture opptil 12 000 følgere på Facebook, og rundt 5 000 følgere på Instagram. I år har den Trondheimsbaserte re-designeren opptrådt i «Eventyrlig Oppussing» på TV3. Selv om det kanskje virker som at dette er noe Aleksandra har arbeidet mot lenge, så er det ikke mange år siden Aleksandra planla å bli danselærer. Aleksandra flyttet fra den sør-polske byen Katowice for 10 år siden, og da hun kom til Norge, så var redesign kun et bi-prosjekt. Hun og samboeren hennes Steinar fikk nemlig en haug med brukte møbler til en billig penge da de flyttet sammen - og med dét var det hele i gang.

— Jeg har alltid likt å gi stedene jeg har bodd mitt eget preg. Jeg har drevet med oppussing og redesign på fritid hele mitt liv. Jeg tror at jeg lagde mitt første møbelprosjekt da jeg var 12 år, minnes Aleksandra. Det var en bokhylle som jeg malte hvit – med litt tips fra pappa.

Hun husker fortsatt sitt første norske redesign-prosjekt. Det var en teak-hylle som hun malte i ulike sjatteringer av lilla. På den tiden var shabby chic inn, men nå merker hun at hun blir litt flau når hun snakker om det.

— I dag ville jeg aldri gått for den løsningen, smiler hun. Jeg var fornøyd med den der og da, men etter hvert redesigna jeg denne hylla på ny og solgte den. Hvis jeg skulle gjøre det igjen, ville jeg prøvd å vise mer av den nydelige teaken, forteller hun.

I dag er Aleksandra re-designer på fulltid og selger kreasjonene sine på Finn.no eller gjennom appen Tise. En typisk kommode kan koste flere tusenlapper.

Veien mot Mount Dresserest En av de typiske bildene på instagram-kontoen til Aleksandra er et pent stablet «fjell» av lekre skuffe-kommoder som hun har redesignet.

Aleksandra kaller dem for «Mount Dresserest», en referanse til verdens høyeste fjell.

— Det begynte som en praktisk oppbevaringsmetode. I begynnelsen redesigna jeg møblene rett i stua. Jeg brukte kjelleren for de mer møkkete arbeidsoppgavene, men jeg malte og oppbevarte møblene i stua. Etter hvert ble det så trangt om plass at jeg stablet møblene opp.

Nå har hun et eget rom hvor hun pusler med møblene sine i tillegg til garasjen hvor hun gjør alt det skitne arbeidet. Til tross for at Aleksandra ikke har noen formell utdanning i hverken snekring, maleteknikk eller design, har hun alltid vært interessert i farger, stiler og detaljer. Inspi-

rasjon og praktiske tips henter hun som regel fra ulike DIY-sider på internett. I tillegg får hun gode råd og oppmuntring fra faren sin. På ekte MacGyver-vis skaffer han reservedelene hun trenger, for ikke å snakke om lure duppedingser som gjør arbeidet hennes lettere. Men selv om Aleksandra setter pris på de små hjelperne sine, understreker hun at man ikke trenger all verdens med verktøy og utstyr.

— Nå har jeg to skap med ulike verktøy som jeg kanskje burde sortert bedre, ler hun. Men du trenger ikke så mange ting for å starte. En malerull eller to, en drill, en sag og en verktøykasse.

Etter hvert er det lurt å få tak i en slipemaskin og en varmepistol for å fjerne maling og lakk.

Jeg har en Hazmat-drakt og en maske med filter, men det trenger man ikke som nybegynner, mener Aleksandra.

Til tross for det store produksjonsomfanget har hun ingen ansatte i bedriften sin. Det er samboeren Steinar som hjelper Aleksandra med å frakte og bære møblene. Som takk for hjelpen har hun redesignet et kjøkken for Steinars bestemor. Dette prosjektet er ett av favoritt-prosjektene hennes, og på sikt ønsker hun å gjøre flere oppdrag gratis.

— Jeg kunne tenkt med å ha en giveaway hvor jeg kan redesigne møbler for noen som ikke har råd til det, sier hun.

Norge – et land fullt av skatter Hver gang Aleksandra er på ferie, sjekker hun jernvarehandler, byggevare- og tekstilbutikker i den byen hun er i. Likevel, så finner hun de fleste kuppene sine hjemme i Norge. Nylig kjøpte hun noen ruller med eksklusivt tapetpapir fra Cole & Son til 10 kr på Fretex, hvor den opprinnelige verdien er på ca. 1200 kr. Papiret bruker hun som regel på innsiden av møblene og dekker med flere lag med lakk sånn at det skal sitte godt.

Sammenlignet med Polen, så er det mange flere i Norge som ønsker å gi bort fine ting gratis – eller til en rimelig penge. Ifølge Aleksandra er det en del rike folk i Norge som oppdaterer interiøret sitt hele tiden, og som ikke gidder å bruke tid på å selge de gamle møblene sine.

— De blir så lettet og takknemlige når jeg kommer med et smil og henter møblene deres. Jeg sier alltid takk, og får godt humør av å hente, forteller hun.

Aleksandra får også telefoner fra Fretex når de får møbler som de ikke får solgt. Hun har restaurert mange håpløse prosjekter: oppskrapte teakbord, stoler med slitte og revnede stolputer og kommoder som manglet flere skuffer. Hvis en gjenstand er umulig å redde,

99

DRA ”— Jeg kunne tenkt meg å ha en giveaway hvor jeg kan redesigne møbler for noen som ikke har råd til det”

FØR:

ETTER:

10

bruker hun den som en kilde til reservedeler som håndtak og skinner.

— Jeg blir alltid så glad for å ha reddet en gjenstand fra å bli brent.

Jeg får mange fine møbler gratis, så jeg prøver å la være å kjøpe. Men hvis det er noe skikkelig fint, noe av teak eller mahogni, så hender det jeg kjøper det, sier Aleksandra.

Fra «furumonster» til stuens perle Selv om hun elsker å redesigne møbler av dyrebare materialer, har Aleksandra en «guilty pleasure»: stygge furukommoder. De er enkle å få tak i, sannsynligvis fordi ingen liker dem. I tillegg fremstår de som blanke ark – det er bare fantasien som setter grenser for hva de kan bli forvandlet til. Bladgull, vintage-føtter, stilsikre fargeoverganger – så er det nesten umulig å gjenkjenne furumonsteret når man er ferdig.

Nå for tiden har Aleksandra lite tid til furu-forvandlinger fordi hun

FØR:

ETTER:

pusser opp sitt nye hjem og får mange forespørsler direkte fra kunder. Dette er som regel folk som ønsker seg noe originalt og unikt, som finner henne på sosiale medier og ber henne om å puste nytt liv i deres gamle møbler.

— Det som er vanlig, er at folk har noe hjemme som de synes det er for trist å kaste - en kommode fra bestemoren deres for eksempel. Kommoden passer ikke lenger inn i det nye interiøret deres, så de kommer til meg.

Det er ikke alltid Aleksandra sier ja til oppdrag. Noen ganger må hun si nei, enten fordi jobben er altfor omfattende eller at visjonen til kunden ikke stemmer med det hun mener kommer til å se bra ut.

Det er viktig for meg å være glad i det jeg lager. Noen ganger har folk idéer som jeg vet kommer til å ødelegge gjenstanden, og da prøver vi å se på andre alternativer. Hvis ikke kunden kan overtales, så dropper jeg heller samarbeidet. Det er viktig å kunne stå for det du har laget, mener hun.

Selv om Aleksandra har bodd i Norge i 10 år, foretrekker hun å kommunisere på engelsk. Noen ganger blir det fullstendig språkforvirring.

— En dame skrev et innlegg på Facebook-siden min hvor hun ønsket at jeg skulle re-designe «grandma’s coffin». Jeg stivna litt og tenkte inni meg: «Er besta fortsatt inni?». Da hun la ut et bilde, falt brikkene på plass. Det var nemlig en kleskiste etter hennes bestemor. Det er artig at ordet «kiste» kan bety så vidt forskjellige ting.

Selv om det er alltid er litt trist for henne å kvitte seg med de fine tingene hun har lagd, så er det også fint å rydde plass til nye prosjekter. Folk sender henne ofte bilder av møblene de har overtatt, og det gjør henne rørt når hun ser hvor godt gjenstanden passer inn.

— Da føler jeg at jeg har gjort en god jobb, smiler Aleksandra.

11 FEM OPPSTARTSTIPS FRA ALEKSANDRA

HAR DU LYST TIL Å REDESIGNE NOE SELV? HER ER FEM TIPS SOM HJELPER DEG MED DET FØRSTE PROSJEKTET DITT!

1. START med noe som er umalt og ulakkert – og helst gratis. Det er nemlig krevende å ta vekk lakk og maling, både når det gjelder tid, krefter og teknikk. Men du kan finne mange bokhyller og kommoder i ubehandlet furu som gis bort gratis på Finn.

2. HUSK grunning før du legger på maling. Det er spesielt viktig for ubehandlede furumøbler. Hvis du ikke grunner før du maler, vil kvistene over tid bli veldig synlige. En omgang med sandpapir er også ønskelig, men kan sløyfes.

3. BESKYTT omgivelsene dine.

Du trenger ikke et fancy verksted eller en stor garasje. Husk at Aleksandra redesignet møblene rett i stua si før hun fikk et eget rom. Husk å beskytte gulvet med avispapir eller plast, og bruk klær som det er greit for deg å skitne til.

4. FINN inspirasjon i detaljer.

Aleksandra starter ofte prosjektene sine med å velge tapetet hun skal lime på innsiden av møblene.

Det får henne til å fantasere om farger og mulige kombinasjoner.

Kanskje du har sett kule mønstre eller artige håndtak du ønsker å bruke? Eller er du glad i dusker og fløyel? Slipp fantasien løs og begynn med små detaljer.

5. BRUK oljebasert maling og ikke vær redd for sterke farger. I følge Aleksandra er shabby-chic med de duse pastelltonene er ut.

Og godt er det – for det åpner for eksperimentering med dype og mørke toner og med festlige farger som turkis, gul og fuksia.

12

Trendy gjenbruk?

Kan gjenbruk også være moteriktig? Vi har prøvd å kopiere noen av høstens hotteste trender - på Fretex!

TEKST: Marit Worpvik FOTO: Ingrid Main Brustad Å kjøpe brukte klær er noe vi alle vet at er mye bedre for planeten enn å kjøpe nytt, men kan det også være trendy?

Vi bladde oss gjennom en haug av nettsider for inspirasjon, printet ut de antrekkene vi likte best og tok turen til Fretex i Universitetsgata i Oslo. Butikken har et bredt utvalg av klær for mennesker i alle aldre og størrelser. I jakten på de perfekte antrekkene, så gikk vi såpass all in at vi til slutt fikk vårt helt egne stativ som vi kunne henge alle klærne vi hadde tenkt til å prøve på. Jeg føler kanskje ikke selv at alle antrekkene traff spikeren på hodet, men jeg er positivt overrasket over alle de ulike uttrykkene man kan skape på Fretex. Kan man se ut som modellene til Victoria Beckham ved å kjøpe klær på Fretex? Mye mulig, men det ble litt vanskelig for min egen del i hvertfall. Er det mulig å kjøpe brukt og være moteriktig samtidig? Absolutt!

Antrekk: Gucci

Antrekk: Gucci

13

Antrekk: Victoria Beckham

Antrekk: Gucci

Antrekk: Victoria Beckham

Antrekk: Victoria Beckham

14 GJENBRUK: DIN OASE

Vintage for

EN BÆREKRAFTIG FREMTID TEKST & FOTO: Ida Marie Lund Bratlien

BIRGITTE WATTS oppstarter og daglig leder av Din Oase.

Lørdag 27.oktober arrangerte NORAD, direktoratet for utviklingssamarbeid, nattevandring til Ekebergåsen i Oslo. Bakgrunnen var å gå sammen mot bærekraftmålene FN vedtok i 2015. 17 mål ble satt for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og bremse klimaendringene innen 2030. For å skape oppmerksomhet rundt målene om en mer bærekraftig verden, har NORAD siden 2016 arrangert nattevandringer opp Aksla i Ålesund, Gaustatoppen (1883 m.o.h), og Keiservarden i Bodø.

Denne gangen stod Oslo for tur, og hele 12 000 mennesker endte med å delta på arrangementet. Sammen skapte de en lenke av lys, som ikke bare belyste, men også opplyste hele byen.

Under NORADs nattevandring var det ikke kun enkeltindivider som engasjerte seg, men blant annet også en lokal butikk med navn Din Oase. Denne koselige vintage butikken finner sted i Oslo Gate 39B, og til jul fyller den ett år. Birgitte Watts er kvinnen som står bak, og hun valgte å engasjere seg på NORADs arrangement ved å holde nattåpent. På Facebook-arrangementet til Din Oase oppfordret hun også andre butikker i nærområdet til å gjøre det samme: «Under NORADs nattevandring 27. oktober holder Din Oase (og forhåpentligvis mange flere av de lokale butikkene i hjertet av Oslo) nattåpent for å gi deg muligheten til å se hva nordisk gjenbruk har å tilby deg. Ta en tur innom før, under eller i dagene etter nattevandringen og se hvordan du enkelt kan handle bærekraftig med god samvittighet.”

Butikken startet i utgangspunktet med at Birgitte ville drive med blomster og grønne planter. I en blomsterbutikk trenger man potter, men da hun så alternativene som ble produsert, syntes hun de verken var av god kvalitet eller spesielt pene å se på.

Det som er moderne synes jeg er dyrt og av dårlig kvalitet, og det bidrar bare til at vi må produsere mer nytt. Jeg tenkte at hvis jeg selger brukte potter, kunne folk få eller kjøpe de for en billig penge. Det gjør det også enklere for folk som i utgangspunktet kun er på utkikk etter en plante, sier hun.

Når hun skulle skaffe brukte potter og vaser til butikken, la hun fort merke til at det nesten var umulig å finne to like.

Det er stort sett variasjon i alle typer bruktartikler, og med det kan man lett skape en egen stil man kan stortrives i hos seg selv. Det mener jeg skaper en egen energi og ro hjemmet, forteller Watts.

og hun syns det er merkelig når andre mennesker ikke deler den tankegangen.

Jeg synes det er rart at vi ikke har mer tradisjon for det i Norge. Forskjellen på nytt og brukt er jo ofte ikke mer enn at en pakning er brutt, mener hun.

Gjenbruk har lenge vært et konsept, de siste årene kan det virke som at enda flere har fått øynene opp for Birgitte fant etter hvert ut at hun ville selge mer enn hvor viktig det faktisk er. Din Oase er ikke en veldig bare planter og potter, og startet med å kjøpe inn stor butikk, men når man kommer inn døren, er det andre brukte og nordiske gjenstander folk kunne ha mange inntrykk å ta til seg. Butikken er full av skatter, nytte og glede av. Men hvorfor skal en butikk satse på og det skal godt gjøres å få øye på alt ved første øyegjenbruk i 2018? kast. Plantene i ulike potter er fordelt rundt på hyllene Hvis man ser tilbake til tiden mine foreldre og besteblant de andre gjenstandene. Dette har Birgitte valgt foreldre levde i, ser man at de tok mer vare på ting. bevisst for at kundene skal få en bedre tilnærming til Da jeg var barn, arvet vi for eksempel klær, og selv om hvordan det kan se ut hjemme. I tillegg skaper det et vi kanskje ble litt leie av å aldri få noe nytt, tror jeg at godt inneklima, forteller hun. Birgitte selger alt fra pendelen har gått alt for langt i den andre retningen i pyntegjenstander, planter, bilder, glass, skåler, kister dag. Dette vil jeg gjøre noe med, sier hun. og mye mer. Her er det noe for enhver smak. Hun forteller at hun ønsker at folk skal få ro og ta seg god Forbruket og kjøpekulturen mange har i dag er ikke tid når de kommer inn i butikken. Kanskje man ser særlig bærekraftig. Ved å i stedet velge gjenbruk er det noe man kjenner igjen, eller noe helt nytt. Et besøk ikke bare positivt for miljøet, men det er også mange hos Din oase skal være en opplevelse. fordeler for deg og meg som enkeltpersoner. Ved å kjø- Folk som kommer inn oppdager nye ting hele tiden. pe brukt får man varer til en billigere penge, og det er Ingen bruktbutikker er identiske, fordi man ikke klarer ofte nostalgiske gjenstander med mye historie og kulå kopiere hverandre uansett. Utvalget og stilen er tur. Gjenstandene er ofte av høy kvalitet og gjenbruk forskjellig. Jeg tenker at shopping blir morsommere kan bidra med å skape en helt egen og unik stil i både når det er brukt man handler. hjem og mote. For Birgitte er gjenbruk en selvfølge,

15

Dybdahls Zoologiske skoleplakater: Unike plakater som før ble brukt i grunnskolen for å lære om ulike dyr.

Dekorativt på alle husets vegger, og Din Oase har mange ulike plakater med alle slags dyr.

1

Det er mange fordeler med gjenbruk, og mulighetene er mange. Birgitte selger ikke bare planter og gjenbruksartikler, hun har også kontakter som gir gjenstander nytt liv og utseende. I butikken selger hun blant annet vesker og nett laget av gamle putevar og brusbokser. Til vanlig kjøper hun gjenstandene sine fra auksjoner i blant annet Sverige. Her finner hun nordiske gjenstander hun tror vil falle i smak hos potensielle kunder. Når hun ikke er på auksjoner, får hun ofte henvendelser fra folk som vil kvitte seg med gjenstander, for eksempel fra dødsbo.

Jeg får ofte henvendelser fra godt voksne som er i en livsfase der de er ute etter å kvitte seg med ting. Når jeg kjøper gjenstandene, er det en enkel mulighet for dem til å få til dette. Tingene kommer ofte fra dødsbo, og er som regel veldig levedyktige i nye hjem, forteller Watts.

Det er alt fra studenter til barnefamilier og godt voksne som tar turen innom butikken. Noen kommer inn for å kjøpe en plante, andre kommer inn bare for å kikke. Det er også folk som kommer innom butikken fordi de for eksempel mangler en gjenstand til et gammelt servise.

Alle som kommer innom er veldig positive. Hvis man for eksempel bor i et kollektiv, er gjenbruk supert. Da får man nyttige ting til en billig og bra pris, og om noe skulle bli ødelagt er det kanskje ikke krise, sier hun.

2

Birgitte har arvet mye av interessen for nordisk design og kvalitet fra faren. Hun forteller at han alltid har hatt mye interesse og kunnskap rundt faget, og samlet på god og anerkjent design. Selv har hun alltid elsket å kjøpe brukt og hatt en stor interesse for vintage.

2 3

4

1. Sukkerskrin: Før i tiden fikk man ikke sukkeret ferdig pulverisert eller oppskåret, man hadde derimot et sukkerskrin med ulike verktøy så man kunne skjære opp store sukkerblokker selv. En historisk og dekorativ gjenstand til hjemmet.

2. Glassboller: Finske Tauno Wirkkalas unike design gir et ekstraordinært uttrykk. Din Oase har et stort utvalg av denne type design, og her er det bare å velge og vrake. 3. Avisholder: Denne unike og kule avisholderen har pigge farger, og et kult design som vil spreke opp et hvilket som helst hjem! Gir god støtte til avisene dine også. 4. Blomsterglass-sett: Søte blomstrete glass med et kult og praktisk vintage stativ. Seks stykker, med ett ekstra glass. Perfekt for hverdag og fest!

For meg har det alltid vært sånn at de tingene jeg har kjøpt på loppemarkeder, auksjoner og lignende, de har jeg aldri kvittet meg med. De tingene som jeg derimot har kjøpt nyprodusert, de forsvinner ofte ut. Det at noe får lov til å leve videre, er utrolig kult, og det tror jeg er fremtiden, abslutter hun.

Sjekk ut Din Oase på sosiale medier Facebook: https://www.facebook.com/dinoaseioslo/ (dinoaseioslo) Instagram: https://www.instagram.com/dinoaseigamleoslo/ (dinoaseigamleoslo)

16

APPER SOM INSPIRERER TIL GJENBRUK!

TEKST: Martine Kuldevere ILLUSTRASJON: Rein Frimannslund Refvik

I de siste årene har det kommet flere apper som skal gjøre det enklere å få tak i brukte gjenstander og klær. Eksempler er «Letgo», «Tise», «Shpock» og «UseMy». I tillegg er «Nabohjelp» en nyttig app for deg som for eksempel ikke trenger din egen drill, men skal henge opp et bilde på veggen en dag.

Det er OBOS som har laget Nabohjelp-appen, og på sine sider skriver de at det er både miljøvennlig og praktisk å kunne spørre naboen om hjelp. Ikke alle husstander trenger en sirkelsag, men mange trenger en sirkelsag en gang i løpet av livet. Å kjøpe en sirkelsag for å bruke den én gang og så la den støve ned i garasjen er ikke akkurat bærekraftig. Om naboen har en sirkelsag, men mangler en symaskin er det jo bare å byttelåne. Kanskje blir du kjent med naboen i samme slengen? Kanskje har du stått i lang biblioteks-kø til den nye boka av Rick Riordan, men naboen sitter i stuevinduet og stirrer tomt ut i lufta med en utlest bok i hånda. Du trenger selvfølgelig ikke appen for å ringe på og spørre, men for introverte nordmenn er en app greit å ha.

Letgo, Tise og Shpock er alle apper der man kan kjøpe brukt i stedet for å gå på butikken. Her finnes skatter som man nok ville gått glipp av om man så var en hel

dag på kjøpesenteret. Her kan du sitte og bla blant ulike kategorier godt plassert i din egen sofa, i stedet for å gå fra butikk til butikk og lete. Mange velger å ta julegavehandelen på nett nettopp på grunn av at de ikke orker å gå i kø blant stressa mennesker i desember. Dessverre er netthandel ofte ikke så miljøvennlig. Med disse appene kan man imidlertid handle julegaver med god samvittighet. Latskapen lenge leve!

Og om du har lyst til å gå i en fancy kjole på nyttårsballet som du ikke har brukt før, kan appen UseMy hjelpe deg. Her kan du nemlig ikke bare kjøpe og selge klær, men også leie dem! Det er jo liten vits i å kjøpe et klesplagg som du bare kommer til å bruke en gang.

Problemet med appene er jo at man ikke helt vet om og når naboen eller selgeren har tenkt å svare, og at man kanskje ikke finner akkurat det man leter etter. Så går man der da og trasker rundt med stressa mennesker i julehandel eller løfter en tung sag inn i bilen likevel. Men plutselig ser du kanskje en skatt mens du fjernt blar på mobilen i et kjedelig øyeblikk i filmen du har satt på etter nok en mislykket julegavehandel.

Fordi det er jo ikke sikkert du fant akkurat det du lette etter på kjøpesenteret heller.

Kanskje er naboen ute etter en symaskin for å sy julegaver, og ser det du har lagt ut om en sirkelsag som moren din trenger. Så kan du jo spørre på nabohjelp om ikke noen kan hjelpe deg å levere den sirkelsagen dere kjøpte tilbake til butikken, eller kanskje dere kan selge den på Shpock etter bruk?

ANNONSE

Bidra til at jordas ressurser forvaltes på en best mulig måte

Studér natur og miljø Er du interessert i økologi på land og i vann, biologisk mangfold, bærekraftig forvaltning av naturressurser, klima og utfordringer knyttet til forurensning?

Naturutdanningene ved Universitetet i Sørøst-Norge gir deg en god og helhetlig kompetanse og kvalifiserer til spennende og variert arbeid både inne og ute, i privat og offentlig sektor.

Studier våren 2019: • Årsstudium i natur og miljø • Bachelor i økologi og naturforvaltning • Bachelor i forurensning og miljø • Master i natur-, helse og miljøvern, akvatisk økologi og Alpine Ecology • Ph.d. i økologi

usn.no/natur Kunnskap for fremtiden

17

18

BOR I ET LOPPEMARKED TEKST & FOTO: Erle Runde

19 Jenni Røssum Straxsrud (28) har bodd for seg selv siden hun var seksten. Siden da har hun samlet brukte møbler fra diverse bruktbutikker og funn fra gården på Hadeland, der foreldrene bor. Hun har en kjærlighet for retromøbler og treverk, og er spesielt bevisst på fargevalg, men beskriver leiligheten som en god miks av ting og stiler.

— Leiligheten har blitt kalt for loppemarkedet, ler hun.

Hvorfor brukt?

Det meste i stua hennes er brukt, utenom et par hyller og TV-en. Jenni synes det er viktig å bruke møblene for det de er verdt når det først er laget. Hun ser også fordeler i kvaliteten og særpreget ved retromøbler.

— Det mye penger å spare på det, og det er mye affeksjonsverdi, spesielt med ting jeg har arvet fra noen i familien. I tillegg synes jeg ofte eldre ting har mer sjel og er bedre gjennomført håndverk som holder lenge, fortsetter hun Beste funn Sjenken Jenni bruker som TV-skap har vært med henne siden hun flyttet inn i kollektiv for tolv år siden, og er desidert favoritten. Hun synes treverket gir så god lyd til stereoen. I tillegg trekker hun frem den grønne sofaen som et av hennes beste funn.

— Jeg fikk den på finn for 200 kroner mot at jeg hentet den selv på nyttårsaften.

Kompisen min var sjuk, og vi

måtte stoppe opp midt på et torg, skru på sofabena, for så å ha en hvile og røykepause, mimrer hun.

Hvor finner du bra brukt?

— Jeg har vært mye på finn.

Også synes jeg loppemarkeder via skoler og skolekorps kan ha mye fint. I tillegg går jeg på bruktmarkeder litt utenfor byen, for det er mye prisskruing i sentrum, i tillegg til at det er mange flere om beinet, sier hun.

Beste brukttips Jenni liker spesielt godt ting og tøy, og andre bruktbutikker som ligger litt utenfor sentrum, fordi hun mener at det mer å velge i og rimeligere priser.

I Oslo anbefaler hun Retro bruktbutikk Bjølsen, hvor hun har funnet mye fint.

Men favorittbutikken er hun hemmelighetsfull om.

— Min ultimate favorittbutikk har jeg faktisk ikke lyst til å nevne, for den vil jeg ha for meg selv, ler hun

20

DE BESTE MØBLENE ER GRATIS! TEKST & FOTO: Erle Runde

21

Andrea Mykland Nilsen (20) bor i kollektiv i Oslo sammen med kjæresten og to venner. Hun forteller at de har gått inn for å innrede med kun brukte møbler. Alt i leiligheten har de fått gratis på finn, eller brukt av familie, med unntak av en IKEA krakk for 10 kroner og et par planter. I tillegg er de fleste møblene fraktet med lave utslipp.

— Vi tar det med på kollektivt, eller så går vi. Men det skal sies at vi måtte jukse litt med spisebordet da det var for tungt, så det ble en über, ler hun.

Hvorfor brukt?

Kollektivet er enige om at gjenbruk er bra.

Andrea forteller at motivasjonen først og fremst er at de sparer penger og miljø, men i tillegg setter hun pris på at de får møbler med en historie.

— En liten skjønnhetsfeil gjør ofte ingenting. Sofaen vår fikk vi av en familie, og den har blitt tegnet på av barna, men jeg synes det er en del av sjarmen, forteller hun.

Beste funn Da gjengen flyttet inn i leiligheten sto den helt tom og føltes veldig anonym. De synes alle det var viktig å etablere en stil og gjøre det hyggelig. Derfor har de brukt mye tid på å lete etter passende møbler, og ikke nødvendigvis hoppet på første og beste. Andrea forteller at spisebordet er det beste funnet, fordi de hadde lett etter det lenge.

— Spisebordet er et IKEA Norden bord, som jeg synes er skikkelig fint. Vi hadde ønska oss det lenge, men det ble stort sett solgt dyrt, selv godt brukt. Plutselig dukket opp gratis på finn, forteller hun.

”Det er motiverende å spare penger og miljø, men i tillegg er det stas å få møbler med en historie” Hvor finner du bra brukt?

Andrea er stort sett den som finner møblene. Hun bruker mye tid på å søke

på finn, og anbefaler også å bli med i bytte- og gis bort-grupper på Facebook. For å skaffe ting man blir fornøyd med synes hun det er viktig å vurdere møblene skikkelig før man bestemmer seg.

— Vi pleier å vise hverandre bilder av møblene, bli enig om det er nødvendig og om alle vil ha det før vi bestemmer oss, sier hun.

Beste brukttips Kollektivet har stadig nye innredningsprosjekter på gang. Et tips de har er å se etter andre bruksområder for møblene, eller ting som enkelt kan fikses på, for å gi dem nytt liv. Deres siste prosjekt var et nytt hjem til hamsteren deres, laget av en hylle.

— Hamsterbur kan ofte koste oppimot 1000kr, og burene er veldig små. Det var uaktuelt for oss, så vi fjernet en del av hyllen innvendig, og satt på plexiglass, forteller Andrea.

De har også fikset noen triste og slitne stoler enkelt med litt maling, og nye setetrekk av noen putevar de hadde liggende. I tillegg et litt for stort gulvteppe fra Finn, som ble til to ved hjelp av saks og nål og tråd, forteller hun.

22

SURFERS

MILJØJOBB 23

AGAINST SEWAGE TEKST: Susanne Fernløf Arntzen FOTO: Surfers Against Sewage

Sommeren 2017 tilbragte jeg to uker på ferie i en idyllisk landsby i Cornwall, England. Her skulle vi slappe av, utforske området og ikke minst surfe. Lite visste jeg da at på samme sted, snaue 30 år tidligere, bestemte en gjeng surfere seg for å starte det som skulle bli en av 90-tallets mest anerkjente marine miljøbevegelser.

Surfers Against Sewage (S.A.S.) er en nasjonal veldedighetsorganisasjon som jobber for å bevare og spre kunnskap om livet i havet gjennom holdningskampanjer, strandryddinger og annet veldedig arbeid. På ferien i Cornwall kom vi over et av kontorene til organisasjonen, hvor vi ble vi møtt av en hyggelig og veldig engasjert stab. De fortalte oss hvordan S.A.S. gikk fra å være en misfornøyd gjeng surfere til å bli den innflytelsesrike organisasjonen de er i dag.

Det hele startet da en gruppe mennesker som elsket havet og alt kystlivet hadde å by på, var dritleie (bokstavelig talt) av all kloakken som skjødesløst ble skylt ut i havet langs Englands kyst på 1980- og 90-tallet. På den tiden ble ikke kloakkutslipp regulert på samme måte som i dag, og mennesker som drev med surfing, windsurfing, svømming og alt annet som involverer å være i havet, opplevde å bli syke når de praktiserte favorittsporten sin. Dette måtte endres, og i mai 1990 bestemte en gjeng surfere seg for å starte organisasjonen for å sette en stopper for kloakkutslippene en gang for alle! Derav navnet Surfers Against Sewage, som betyr ‘Surfere Mot Kloakk’. Det første tiåret etter at S.A.S. ble grunnlagt, gikk med på å organisere protestgrupper og spre kunnskap om forurensningsproblemet.

Gruppa argumenterte med bevis på at folk ble syke av å bruke havet, og påpekte at hvis det var så horribelt å surfe i kloakk, hvordan var det da for dyre- og plantelivet i havet og langs kysten? De appellerte til britiske vannselskaper og til regjeringen i Storbritannia, og krevde strengere kloakk-infrastruktur.

Det var vanskelig å få fotfeste i politiske møter, der mange av politikerne ikke engang visste at det var mulig å surfe i Storbritannia, for ikke å snakke om at man kunne bli syk av det. På starten av 1900-tallet hadde lokale myndigheter med statsstøtte, kontrollen over Storbritannias vannverk. Men i 1974 tok ti forskjellige myndigheter kalt Regional Water Authorities (RWAs) over ansvaret for vannforsyningene under den konservative regjeringen. Dette førte til en effektivisering når det kom til håndteringen av avløp og kloakk. Likevel ble RWA konstant underfinansiert av staten, og dette, kombinert med økende industrialisert forurensning fra fabrikker, førte til dårligere vannkvalitet i Storbritannia. Men det begynte å se lysere ut da EU senere innførte strengere krav for vannstandarder. Storbritannia overholdt ikke reglene, så EU påla regjeringen å investere mer i vannverk og avløpshåndtering. I 1991 tilrettela i tillegg The EU Bathing Water Directive og The Urban Waste Water Treatment Directive en lovmessig bakgrunn for at S.A.S. kunne fortsette initiativet sitt, noe som virkelig ga organisasjonen fotfeste i politikken. Senere skulle S.A.S. utmerke seg ved å delta på politiske møter iført våtdrakter og gassmasker, bærende på surfebrett.

De sinte surferne satte søkelyset på behovet for en raskere gjennomføring og lovgivning når det kom til å investere i en bedre infrastruktur for kloakk, ved å bevise at sjøvannet langs kysten var helseskadelig. S.A.S. brakte sammen det tidligere spredte surfefellesskapet til det som utviklet seg til å bli den mest anerkjente miljøbevegelsen på 1990-tallet. Blod, svette og havsalte tårer ledet til endring. Storbritannia har i ettertid av demonstrasjonene og de politiske møtene, i større grad fokusert på infrastruktur for kloakk. Dette har ført til høyere badevann-standard, noe som beskytter både de som bruker havet til rekreasjon og det fastboende dyre- og plantelivet. I dag møter 98,5% av strendene i UK den minimale vannstandarden, til sammenligning med 1990, da dette tallet bare var 27%! Organisasjonen er stadig voksende, både gjennom innflytelse og gjennom stadig økende medlemstall.

S.A.S. består per i dag av over 300 000 mennesker rundt omkring Englands kyst, med en felles visjon om å forene og inspirere samfunnet til å beskytte livet i havet og ved kysten. Gjennom det pågående prioritetsprosjektet Plastic Free Coastlines, har S.A.S. demonstrert for at plastposer i butikker skal koste ekstra penger i Storbritannia, noe de allerede gjør i Norge. Takket være organisasjonen har forbruket av plastposer allerede minket drastisk. I tillegg legger de til rette for at lokale initiativtakere kan få hjelp til å organisere strandryddinger, der mennesker i lokalsamfunn samles for å plukke søppel fra hav og kyst. Et av deres nyere prosjekter er å få regjeringen til å innføre et system lignende pantesystemet vi har i Norge. Dette har ikke Storbritannia hatt hittil, noe som har frustrert organisasjonen i lang tid.

Navnet på organisasjonen, ‘Surfere Mot Kloakk’, er en smule misvisende den dag i dag, for organisasjonen jobber nå med langt mer enn kloakk. Kampen for god vannkvalitet, og for å beskytte havet mot farlig forurensning og utslipp, er fortsatt en del av agendaen til S.A.S., men i dag omhandler organisasjonens arbeid i større grad det økende problemet med plastforurensning. Selv tilbrakte vi mye tid i bølgene i den Cornwalske kysten. Vi kom stadig tilbake til stranda bærende på tau, plastbiter og andre udefinerbare biter søppel, som vi i frustrasjon hadde plukket opp mens vi surfet. Det var en frustrasjon over påminnelsen om at vi mennesker ikke har kontroll på avfallet vårt, og at dette skader livet i havet. Søppel og mikroplast i havet er ikke et ukjent fenomen i dag, men det er viktig å ikke slutte å bringe det fram i lyset. Det er et faktum at forurensning fra mennesker skader marint liv. Som en som har vokst opp i en «båtfamilie» med kjærlighet til havet, er jeg relativt vant til å se søppel, men verden har ikke råd til at søppelproblematikken blir en del av hverdagslig aksept. Vi må gjøre noe, og organisasjoner som S.A.S. jobber daglig med å gjøre en forskjell. I tillegg samarbeider de med andre organisasjoner som produserer klær av søppel som er hentet opp fra havet, som de selger videre. Dette er bevis på at med kreativitet, pågangsmot, og evnen til å se muligheter der andre ser søppel, kan skape en forskjell.

Det er nettopp plastforurensning som er det største satsningsområdet til S.A.S. i dag. Som de selv skriver på nettsiden sin; «Throwaway plastic pollution is SAS’s new sewage».

24 24

SJU PÅ GATA Hva tenker folk i Oslo om gjenbruk? Putsj tok seg en tur på Majorstua for å høre hva unge mennesker i området tenker om temaet!

TEKST: Mia Langås Flåta FOTO: Ingrid Main Brustad

ELINE ROLSTAD (20)

Tar opp fag på Bjørknes

HVA ER DINE TANKER OM GJENBRUK? Jeg synes det er veldig bra med gjenbruk. Man burde bruke ting om igjen.

HAR DU NOEN TIPS TIL GJENBRUK? Fretex for eksempel. Man kan også passe på, hvis man kjøper syltetøyglass på butikken, og bruke glasset om igjen og ikke kaste det etter man har spist syltetøyet. Man kan lage noe av det, bruke det til å ha kaffe, mel eller andre ting i. Generelt finne nye måter å bruke det på.

HAR DU ET GJENBRUKT PLAGG DU ER EKSTRA FORNØYD MED? For noen uker siden kjøpte jeg en tykk ullkåpe på Fretex, jeg tror den egentlig var veldig dyr for det var kasjmir. Også fikk jeg studentrabatt i tillegg.

ROLAND GALEWICZ (21)

Studerer jazz på Musikkhøgskolen

HVA ER DINE TANKER OM GJENBRUK? Det er billigere enn å kjøpe nye klær. Bedre å bruksting som kan brukes om igjen.

HAR DU NOEN TIPS TIL GJENBRUK? På Fretex kan man finne bukser av kvalitet. Det er ofte mange levis-bukser der, de er det jo god kvalitet på. De man kjøper nye av dårligere kvalitet går fortere i stykker, da bruker man mer materialer per person enn det som er nødvendig.

HAR DU ET GJENBRUKT PLAGG DU ER EKSTRA FORNØYD MED? Jeg har kjøpt en del som jeg er fornøyd med. Det har blitt en del bukser og gensere.

INGRID HODNEMYR (23) Fysioterapeut

HVA ER DINE TANKER OM GJENBRUK? Jeg synes det er veldig bra, men er nok litt dårlig på det selv. Men jeg ønsker å bli bedre.

HAR DU NOEN TIPS TIL GJENBRUK? Nei. HAR DU ET GJENBRUKT PLAGG DU ER EKSTRA FORNØYD MED? Kommer ikke på et spesielt plagg.

HEDDA ØDEGÅRD (22) Studerer samfunnsvitenskap

HVA ER DINE TANKER OM GJENBRUK? Jeg tenker at gjenbruk er veldig bra. Det er ikke alltid like lett, men jeg prøver å bruke poser om igjen for eksempel.

HAR DU NOEN TIPS TIL GJENBRUK? Gå innom bruktbutikker, ta med egne handlenett HAR DU ET GJENBRUKT PLAGG DU ER EKSTRA FORNØYD MED? Da jeg bodde i London kjøpte jeg mye brukt som jeg er veldig fornøyd med. Man finner mye spennende der.

PERNILLE DAHLE (20) Jobber som resepsjonist og studerer samfunnsvitenskap

HVA ER DINE TANKER OM GJENBRUK? Jeg syns det er veldig bra at at man tenker på gjenbruk. Det er kjempeviktig for miljøet og vi ser jo mye til det gjennom politikken i dag.

HAR DU NOEN TIPS TIL GJENBRUK? Mine tips er Tise, appen til Jenny Skavlan. Jeg bor med ei venninne, vi har en kasse som vi legger ting vi ikke bruker, så kan man gi bort det til andre venninner eller til Fretex.

HAR DU ET GJENBRUKT PLAGG DU ER EKSTRA FORNØYD MED? Jeg har fått denne vesken som jeg bruker i dag.

SIMEN WIE (22)

Studerer jazz på Musikkhøgskolen HVA ER DINE TANKER OM GJENBRUK? Det er bra å bruke ting om igjen. Ikke bruke opp.

HAR DU NOEN TIPS TIL GJENBRUK? Søk opp info på internett. Jeg ville googlet gjenbruk og bærekraft.

HAR DU ET GJENBRUKT PLAGG DU ER EKSTRA FORNØYD MED? Et par sko jeg har kjøpt.

TORSTEIN SLÅEN (26) Studerer jazz på Musikkhøgskolen

HVA ER DINE TANKER OM GJENBRUK? Gjenbruk er en positiv ting, for å unngå å bruke opp ressursene her på jorda.

HAR DU NOEN TIPS TIL GJENBRUK? Bruk handlenett istedenfor handlepose.

HAR DU ET GJENBRUKT PLAGG DU ER EKSTRA FORNØYD MED? En genser, som jeg fikk av en kompis ved et uhell.

Det ble noe blanding ved et flyttelass. Men jeg fikk lov til å beholde den og bruker den mye.

25 25

26

BLOGGERE FOR GJENBRUK

Bloggere skriver ofte om nye innkjøp, klær og trender. Det er ikke så ofte vi leser om gjenbruk eller bærekraft hos norske bloggere, så vi bestemte oss derfor for å høre hva de tenker om månedens tema!

TEKST: Marit Worpvik

Navn: Kristin Gjeldsvik Alder: 29 Blogg: www.kristingjelsvik.no 1. Hvordan er ditt forhold til gjenbruk?

Jeg blir så glad av gjenbruk, og elsker å finne skatter i vintage-butikker som ingen andre har. Både Finn og Tise er også apper jeg bruker flittig når jeg er på jakt etter noe konkret, som man ofte finner i like fin stand som nytt - men til en langt billigere penge - hurra!

2. Kjøper eller selger du noen gang brukte klær?

Jeg arrangerer garderobesalg minst en gang i året, og har også testet ut Vestkanttorget i Oslo, som er byens eldste og mest spennende bruktmarked.

I tillegg til å få solgt unna ting man ikke lenger trenger, er det også utrolig hyggelig å møte dem som blir nye eiere til enten klær eller interiør. Jeg handler også mye brukt, og de tingene jeg liker best i egen leilighet, er i stor grad gjenbruk.

3. Mener du at gjenbruk er viktig? I så fall hvorfor?

Gjenbruk er både spennende og viktig - vi har bare én planet, og det er ingen hemmelighet at bruk-og-kast-samfunnet ikke gagner miljøet. Jeg blir provosert når jeg ser at innflytelsesrike mennesker som f.eks. bloggere oppfordrer til å shoppe nye klær så ofte som mulig - aller helst på Nelly.com. Massiv shopping er en miljøversting - ikke er det bra for lommeboken heller. I tillegg får unge i dag et inntrykk av at man MÅ kjøpe nye klær for å fremstå som vellykket, og dette er bare trist. Mange tenker at det ikke går an å gå med det samme antrekket to ganger på rad, og slik skal det jo IKKE være!

4. Har du noen tanker rundt det at bloggere får tilsendt så mye klær?

Jeg har ingen oversikt over mye klær bloggere får tilsendt, og kan bare snakke på vegne av meg selv. Jeg takker sjelden ja til å motta klær med trykk - i så fall må det være fordi at plagget har en betydning eller et spesielt budskap, som f.eks. «Refugees welcome», eller «nei til pels».

Navn: Andrea Sveinsdottir Alder: 23 Blogg: andreaasveinsdottir.blogg.no 1. Hvordan er ditt forhold til gjenbruk?

Jeg er veldig for gjenbruk og benytter meg stadig av det. Jeg har enda gensere i skapet mitt som er minst 5 år gamle, men som holder seg godt og de bruker jeg enda.

2. Kjøper eller selger du noen gang brukte klær?

Jeg og venninnene mine pleier å ha byttekvelder hvor alle tar med klær de er lei av, så bytter vi mellom oss, noe som i mine øyne er kjempesmart. Klærne er jo like flotte, men man har bare brukt dem nok til at man ikke vil ha de lenger. Jeg handler også på Fretex fra tid til annen og er en flittig bruker av appen Tise til både kjøp og salg av klær og ting. Jeg gir også ofte bort klær til lillesøsteren min, og det jeg absolutt ikke får gitt bort gir jeg som regel til UFF eller Fretex via en av deres containere.

3. Mener du at gjenbruk er viktig? I så fall hvorfor?

Ja, det gjør jeg. Hvorfor kaste klær? Tenk så mye penger som går rett i vasken og selv om du kanskje ikke vil bruke det mer, så er det andre som kanskje kan og vil. Derfor er jeg så stor fan av byttekvelder fordi da gir du bort noe, men du får noe som for deg er helt nytt tilbake - selv om det er brukt :D 4. Har du noen tanker rundt det at bloggere får tilsendt så mye klær?

Jeg tenker alt etter behov. Man må ikke få 1000 plagg i måneden, men for min del så minker jo shoppingen betraktelig på grunn av nettopp dette. Jeg kjøper (og får) mindre klær nå enn hva jeg ville gjort om jeg måtte kjøpe alt selv. Jeg blir på en måte mer selektiv av det, om det gir mening.

27

Loppemarked på Ullevål Skole TEKST & FOTO: Pauline Hovland

Helgen 20-21 oktober var min venninne Miriam og jeg på loppemarked på Ullevål skole i Oslo. Dette er et spesielt stort loppemarked, og vi tok turen i håp om å finne et gjenvunnet gullkorn eller to til en billig penge. Dessverre var loppemarkedet så stort at det ble vanskelig å holde styr på egne ting, så mitt eget skjerf ble ufrivillig kjøpt av noen mens jeg prøvde en genser. Ellers var vi veldig fornøyde med turen, og fant nye klær og bøker. Vi hadde det gøy med en liten fotoshoot, noe som anbefales. Det beste vi fant var tre røde astronaut-hettegensere. Det var mulig å finne mer fasjonable ting også, slik som i seksjonen for merkeklær-og sko. Det var som vanlig også auksjon, hvor kun lommeboken setter grenser.

Loppemarkeder er for alle, og har noe for alle.

Loppemarkeder drives som regel av korps som bruker de inntjente pengene på korpstur, og til å betale musikklærerne. De samler inn alt fra sportsutstyr til møbler, og forsøker å selge så mye som mulig i løpet av en helg. Ofte er det posesalg, hvor man virkelig kan gjøre et kupp, som en del av avslutningen på søndagen. Jeg forhørte meg om hva de gjør med det som de ikke klarer å selge også. På Ullevål pleier de å kaste det meste, dessverre. Likevel er loppemarkeder med på å bidra til å forminske forbruk, sosialt, økonomisk smart og ikke minst miljøvennlig ettersom ting nytt liv i et nytt hjem.

28

FIKS DET SJÆL! TEKST & FOTO: Erle Runde

TIL ALLE DERE SOM ER DESPERATE ETTER Å SY, MEN IKKE VET HVORDAN, HAR VICTORIA EN LITEN GUIDE TIL HVORDAN DU KAN SY OM KLÆR SOM IKKE SITTER HELT SOM DE SKAL!

FOLK HAR BLITT MER OPPTATT AV Å KJØPE BRUKT DE SISTE ÅRENE, OG MED DET HAR REDESIGN OG OPPUSSING AV SLITTE KLÆR BLITT EN TREND. MEN HVORDAN GJØR MAN EGENTLIG GAMMELT TIL NYTT? VICTORIA ERICHSEN VISER DEG HVORDAN! Har du også plagg du skulle ha sydd inn eller ut, lagt opp, som mangler en knapp eller fått et hull som må lappes, men som bare ligger gjenglemt bakerst i skapet? Victoria Erichsen er opptatt av redesign og syr og fikser på klær for seg selv og venner. Hun har tips til hvordan du enkelt kan fikse tingene dine selv, uten å trenge all verdens utstyr.

— Du kommer egentlig langt med bare en knapp her og der, smiler hun.

Symaskin er ikke et must Hun synes symaskin bedre enn å sy for hånd, og opererer selv med en hun fikk av foreldrene som tiåring. Allikevel mener hun at man kan få til alt med nål og tråd — det krever bare litt ekstra tid og tålmodighet.

Hun mener også at det kan være en fordel i mange tilfeller.

— Det blir ofte mer nøyaktig for hånd, og du risikerer ikke at stoffet revner når du syr i tynt og delikat stoff, sier hun.

Unngå Akryl Når det kommer til materialer anbefaler hun slitesterke og «rene» stoffer, som ull, silke og bomull, og ikke noe som inneholder mye akryl.

— Klær i akryl holder sjeldent farge og form, så du ender opp med et annet plagg enn det du hadde i utgangspunktet, forteller hun.

Noe å jobbe ut ifra Kjøper man brukte plagg av kvalitet, så sparer man seg for mye arbeid. Victoria Erichsen liker å finne plagg som har det hun kaller et godt «skjellet» - for så å fikse på småting.

— Hvis det er jakker eller skjorter, kan man se etter noe som passer godt over skuldrene, for der er det mange sømmer og kan være vanskelig å jobbe med. Det er derimot lett å sy plagget inn i livet for eksempel, forklarer hun.

Hvordan - kort forklart Til alle dere som er desperate etter å sy, men ikke vet hvordan, har Victoria en liten guide til hvordan du kan sy om klær som ikke sitter helt som de skal.

HVA TRENGER DU? •MÅLEBÅND/LINJAL •SAKS •KNAPPENÅLER •SYNÅLER •TRÅD •SPRETTER •SIKKERHETSNÅLER TIL TYKKERE STOFF •SKRIVEBLOKK (IKKE ET MUST, MEN VELDIG KJEKT) •KRITT •STRYKEJERN (Selv kjøpte hun et syskrin med det mest nødvendige for en billig penge på TGR.)

1. MÅL HVOR MYE AV BUKSEBENA SOM SKAL FJERNES. DET ER LURT Å FÅ NOEN ANDRE TIL Å MÅLE FOR DEG, SÅ DU ER HELT SIKKER PÅ AT DET BLIR RETT LENGDE. BRETT OPP OG SETT I KNAPPENÅLER FØR DU TAR DEN AV, SLIK AT MÅLET HOLDER SEG.

SY INN

29

PLAGG SOM SITTER FOR LØST, ENTEN DET ER I LIVET, I ERMENE ELLER I BENA, KAN ENKELT SYS INN.

1. Mål opp mens du har plagget på ved å lage en brett med det stoffet som er for mye. Få gjerne noen til å hjelpe deg å måle hvor stor bretten er. Bruk knappenåler til å feste bretten, eller sikkerhetsnåler om det er tykkere stoff. Sy en søm langs bretten. OBS: Prøv på før du syr flere sømmer.

2. Når du har en sterk søm klipper du av det overflødige stoffet i bretten. Ikke klipp helt inntil sømmen, slik at du kan sy en søm langs ytterkanten hvor du har klippet, for å unngå at det rakner.

4. SY EN SØM NEDERST LANGS KANTEN FOR Å UNNGÅ AT DET RAKNER.

LEGGE OPP PLAGG SOM ER FOR LANGE ER OFTE LETTERE Å LEGGE OPP ENN MAN SKULLE TRO. HER ER HVORDAN DU GJØR BUKSEBEN KORTERE. DU KAN ENKELT LEGGE OPP SKJØRT, KJOLER ELLER LAGE SHORTS AV GAMLE BUKSER PÅ SAMME MÅTE.

3. KLIPP AV LENGDEN, MEN SPAR ET PAR CENTIMETER TIL Å BRETTE INN. BRUK KNAPPENÅLER TIL Å HOLDE BRETTEN RETT MENS DU SYR.

2. VRENG BUKSA OG BRUK KRITT TIL Å TEGNE OPP MÅLENE — DET ER LETT Å BØRSTE ELLER VASKE BORT.

5. BRETT INN OG SY GJENNOM BEGGE LAGENE. FOR Å SIKRE SØMMEN BØR DU SY FREM OG TILBAKE ET PAR GANGER. KLIPP AV LØSE TRÅDER TIL SLUTT.

30

LEGGE UT HAR DU EN BUKSE ELLER ET SKJØRT SOM ER LITT TRANGT I LIVET KAN DU FINT LEGGE TIL EKSTRA STOFF.

1. Den letteste måten å måle opp hvor mye som bør legges til er å ha på buksene uten å lukke den, og måle åpningen. Det er lurt å skrive ned målene så du husker det. Har buksa hempe spretter du den opp og sparer på den.

Deretter klipper du en trekantet form ned i linningen mot sømmen på midten av buksebaken. Toppen av trekanten skal være så bred som målet du tok.

3. Sy stykket fast, enten for hånd eller med maskin. Prøv på for å sjekke om det stemmer, før du syr et par ganger frem og tilbake for å forsterke sømmen.

2. Her skal du sette inn et stykke stoff, gjerne i samme farge som buksa. Bruk et ekstra stort stykke, så du er sikker på at du dekker hele, og enkelt kan legge ut mer underveis, om det trengs. I dette tilfellet brukes stoff fra buksebeinet. Du kan også bruke strikk om du vil ha den mer fleksibel.

Sikre at stoffet ikke rakner ved å sy over innerst ved den nye sømmen i lappestoffet, før du klipper av (spar omtrent en centimeter).

4. Sy fast de løse kantene som stikker ut. Du kan også sy en sikksakk-søm langs trekanten, for å gjøre det penere.

5. Til slutt syr du på hempen igjen. Øverste kanten kan du sy med maskin, men det kan være lurt å gjøre bunnen for hånd, siden det fort kan bli knotete med symaskin.

31

EN LYSENDE IDÉ:

STØP NYE LYS AV

GAMMEL STEARIN Vi nordmenn bruker i gjennomsnitt hele 5 kilo stearin hver per år - noe som er ganske mye med tanke på at de fleste av oss har elektrisk belysning. Kan vi gjøre noe med dette tallet? Klart det! Ikke kast restene fra stearinlyset, men bruk de til å lage helt nye lys.

TEKST: Marija Cabuskina

DU TRENGER • Oppsamlet stearin fra levende lys • En kniv • Ferdige veker, 7 cm* • Tomme og rene yoghurtbegere • En kjele • En skål eller et målebeger til smelting, helst med håndtak *(kan kjøpes på for eksempel Panduro eller Ebay) FREMGANGSMÅTE 1.Bryt stearinen i mindre biter med en kniv, slik at du får dem inn i begeret.

2.Ta inn vann i kjelen og sett begeret til smelting inn i vannet når vannet begynner å koke (lag et vannbad).

3.Fest veken i bunnen av yoghurtbegrene ved hjelp av smeltet stearin.

4.Hell smeltet stearin i yoghurtbegeret.

Pass på at veken står rett hele veien.

5.Gjenta til du er tom for stearin.

6.Når stearinen har stivnet, kan du skyve det ferdige lyset ut av formen. Hvis lyset sitter fast, kan du også skjære av yoghurtbegeret med en papirkniv.

VISSTE DU AT….?

Du kan resirkulere telysholderne av metall ved å kaste dem sammen med glass- og metallemballasje. Før du gjør det, er det viktig å skille selve koppen fra vekeholderen (stålbiten som veken er festet i) ved å trykke på bunnen av telysholderen. Vekeholderne er nemlig laget av stål, og på sorteringsanlegget skilles de fra telyskoppene ved hjelp av en stor magnet. Hvis vekeholderen ikke er løs, blir ikke telyskoppen med på gjenvinningsfesten.

En enda bedre ide…

Er å kjøpe telys UTEN telysholdere. Da kan du gjenbruke de gamle telysholderne dine av metall eller plast - eller sette dem rett inni dekorative lysglass.

Si nei til…

Stearinlys laget med palmeolje. Palmeolje er en av regnskogens verste fiender. Kjøp heller stearinlys laget av andre planteoljer.

ANDRE TING DU KAN STØPE I • Begere fra gamle lys • Små kopper • Syltetøyglass • Engangskopper • Metallemballasje • Gresskar (og andre frukter og grønnsaker du kan fylle opp - bruk gjerne innholdet i matlaging!)

32

ILLUSTRASJON: MARIANNE RASMUSSEN

ENKEL NYBEGYNNER-GUIDE TIL DEG SOM VIL SY NYE TING AV GAMLE PLAGG OG TEKSTILER

33

Førjulstiden er en god anledning til håndarbeid, og i denne mini-guiden velger jeg å se på sy om-prosjektene mine som potensielle julegaver. I tillegg til å unngå kjøpehysteriet, finnes det flere gode grunner til hvorfor man burde lage egne julegaver i stedet for å kjøpe en tilfeldig ting du ikke er sikker på om vil bli likt, bare fordi du skal ha med en gave i juleselskapet.

TEKST & ILLUSTRASJON: Camilla Voutilainen Nordbø For det første er det mange som opplever håndarbeid som beroligende og kan få en følelse av å glemme tid og sted. Hallo, jippi?! Kan man ønske seg noe bedre motgift mot julerushet og vinterdepresjonen?

lenger, og se om du kan forvandle det til noe som den du vil gi bort gave til liker. Det er også det som er veldig, veldig praktisk med å lage egne gaver - da kan du spesialtilpasse dem til de som skal få dem.

For det andre er det sykt hyggelig å få en gave som vennen/familiemedlemmet/kollegaen/kjæresten din har sittet i minutt- eller timesvis og laget, ens alene for at DU skal få den. Tid er faktisk en ganske ekslusiv vare mellom jobb, studier, trening, sosiale medier, søvn, Netflix, nyheter, venner, familie, verv - og alt annet man skulle klare å presse inn i døgnet sitt. Og det at du da har bestemt at du vil ta litt av din helt egne fritid til å lage en gave til et annet menneske er en veldig flott gave i seg selv.

Denne mini-guiden er ment som inspirasjon, og tanken er at når man får se de få, enkle grepene man kan ta for å gjøre om på noe man allerede har, så er det bare å prøve å slippe fantasien løs. Man behøver ikke å vite hvordan man lager en ny jakke eller syr en bukse etter et mønster for å greie å lage disse typen tingene. Man kommer langt med noen få sømmer. Hvis du skal lage gaver, oppfordrer jeg deg til å ikke være perfeksjonistisk og prøve å lage noe som ser butikk-kjøpt ut - fokuser heller på å lage noe som gjør deg og mottageren glad. Det som er litt skakt og rart, kan ofte være enklere å bli glad i og vanskeligere å glemme, enn det

For det tredje, er det en gylden anledning til å trekke frem ting og klær du ikke bruker

som er glatt og polert, og ligner alt det andre.

Men å lage ting er egentlig veldig enkelt - og jo mer du lager, jo bedre blir du ved hjelp av erfaringen du får. I denne guiden har jeg laget ting av klær og stoffer jeg har spart på, men ikke bruker lenger. Ting du kan gjenbruke til dette, er alt du synes har fin tekstur eller mønster, og som ikke har raknet opp. Hvis du skal sy med maskin, er det greit å huske på at jersey-stoff (elastisk og stretchy) og tjukke stoff, kan trenge en annen type symaskin. Så da kan man sy for hånd om det ikke er noe man skulle få tak i. Husk også å sy litt på en prøvelapp først, så du ikke får feil og hull i stoffet du vil bruke. I guiden er det ingen knapper eller glidelåser fordi jeg ikke vil kjøpe noe nytt, men om man vil ha med det, kan man sagtens hente slikt fra gamle plagg og. Det viktigeste redskapet for å klargjøre stoffene er en spretter. Sprett opp sømmene på de gamle plaggene dine, så har du frigjort en haug med brukbart stoff.

MINIOPPSKRIFTER FOR SMÅ STOFFBITER

Varmepute.

Sløyfe.

Har du en firkantet stoffbit er dette en fin ting å sy.

Størrelsen kommer an på stoffbiten din, men den bør være et sted mellom størrelsen av en voksen-hånd og en voksen-underarm. Brett over langs en kant, husk innsiden ut, og sy noen sømmer langs bunnen og siden. Vreng posen. Hell oppi ukokt ris. Du kan se an mengden ut fra hvor stor pose du lager. Fyll opp så den er litt mer enn halvfull. Sy igjen toppen, brett gjerne inn kantene, så det blir pent.

Finn en firkantet stoffbit. Klipp av ca en femtedel.

Brett den største delen én gang. Sy en søm langs alle kantene, men la det være igjen noen cm på siste søm, slik at du kan vrenge den. Lukk sømmen for hånd så usynlig du kan. Gjør det samme på den lille. Fest endene på den lille, slik at du får en ring.

Trekk ringen over den store stoffbiten til midten, og fest med en liten søm bakerst. Mulig du må tilpasse størrelsen på ringen litt hvis den er for slak til å lage ordentlig sløyfe. Du kan sy den på et annet plagg, eller lime den på en gammel spenne eller hårbøyle - eller ta en strikk fra et gammelt skjørteliv og lage en superenkel dress-sløyfe.

Hårbånd.

Finn eller klipp til en lang stoffbit. Mål at lengden går rundt hodet + minimum 10 cm ekstra. Klipp til bredden du vil at hårbåndet skal ha, men ikke la den blir for tynn. Minst 10 cm bred. Brett én gang på langsiden med innsiden ut. Sett en søm på den ene enden, og en langs hele kanten oppover.

Vreng pølsa. Har du en gammel ståltråd som er lang nok - stikk den inn. Husk å bøye tuppen så den ikke stikker hull i stoffet. Man kan også kapsle inn tuppen med en dråpe varmt lim om man har det.

Det blir enklere å forme hårbåndet med ståltråd inni, men det er ikke en nødvendighet. Sy så den åpne enden igjen, men husk å stikke inn kanten av stoffet før du syr så det blir pent. (Ligner mye på punkt 8 på oppskriften på neste side.)

Varmeputen brukes ved at du varmer den i et par minutter i mikrobølgeovn på høy varme. Den kan varmes igjen og igjen, og passer til iskalde vinterføtter og hender, samt til å lindre mens-smerter ved å legge den på mage og rygg. Du kan ikke vaske risposen, men du kan sy et avtagbart etui. Da følger du samme oppbygning som et putevar. Altså en pose med åpning på toppen med en liten klaff stikkende opp som du fester langs sidene på toppen ved åpningen.

Resteoppskrifter til inspirasjon.

Har du en gammel joggebukse med snøring i beina som du kanskje vil gjøre om til en shorts? Da kan du bruke de avklippede bena til for eksempel toalett-mapper eller pennal. Alt du trenger å gjøre, er å sy en søm der du klippet av benet på innsiden av stoffet og vrenge den – da er den allerede klar fordi den har snøring fra før.

Gamle ullsokker med hull, kan bli fine håndleddsvarmere om du syr sammen hullene og klipper ut nye til fingre og tomler.

Gamle, single sokker kan faktisk også gjøres om til varmeputer. Bare hell ukokt ris oppi og sy eller knyt igjen toppen! Er sokken stygg, kan du alltids sy et etui som man kan ta av og vaske. Da ser du bare på konstruksjonen av et putevâr, og syr etter det til rett størrelse for sokken.

Da er det bare å fortsette å se etter nye ting i de gamle!

HAR DU IKKE SYMASKIN? Les saken om apper som gjør at man kan låne ting av naboer! I tillegg er det ofte mulig å låne symaskin på offentlige bibliotek. Sjekk i ditt lokalmiljø - kanskje dette også kan føre til nye bekjentskap?

BONUSTIPS/LIFE HACK: Å drive med håndarbeid er som sagt noe mange opplever som avslappende og trivelig. Men du kan selvsagt spesialtilpase aktiviteten etter hvordan du liker å leve også. Liker du lydbok, radio eller podcast? Hør på det mens du jobber! Musikk er også en slager. Liker du å være alene, er dette en god aleneaktivitet, men man kan også lage en dag ut av det og invitere en eller flere andre til å bli med på håndarbedisverksted. Da kan man også prate og ha det gøy mens man tråkler i vei.

DEKORTIPS! For å gjøre gaven enda mer personlig, kan du brodere på navn, initialer, dikt eller andre ord eller tegninger som skulle passe. Du kan også sy på bokstaver og former du klipper ut av gamle stoff, eller om du har perler eller paljetter liggende, gjør de seg også godt som fine og særegne detaljer. Man kan også klippe ut blonder og broderinger fra gamle ting, og sy dem på.

BYGG VIDERE: Hvis du vil bygge på oppskriftene på neste side, er det bare å ta frem en skrivebok og lage dine egne oppskrifter. Hvis du vil ha en bag med større rom, kan du bygge den ut av tre stoffbiter i stedet for to i gymbagoppskriften. Eller fire sider, for den saks skyld. Da må du huske å planlegge å sy inn en bunn. Kanskje du vil legge på en klaff? Og en hekte-knapp fra en gammel jakke? Vil du ha baggen mer solid? Da kan du sy inn en papp-plate mellom ytterstoffet og fôret. Som sagt - det er bare en selv som setter grensene for hva en kan få til. Disse tipsene er for veldig enkle konstruksjoner, og ment som en introduksjon til å overkomme eventuelle katastrofetanker om at sying er for vanskelig, men det finnes utallige youtube- og pinterest-tutorials, samt bøker du kan få på biblioteket om hvordan man syr glidelåser, knapper, borrelåser, lommer og andre typer ekstravaganser. Lykke til!

34 GRUNNLEGGENDE OPPSKRIFT PÅ SNURPEPOSE SOM KAN ROMME AKKURAT HVA DU VIL

5.

En snurpepose kan brukes til så mangt. Smykker, solbriller, mynter, yogamatter, tegnesaker - you name it. Alt det kommer an på, er størrelsen. Jeg har laget en ganske liten snurpepose som passer til et par solbriller, men du kan bruke akkurat den samme modellen til en yogamatte, bare at du må skifte ut målene og legge til en stropp. Jeg lager en med et stoff utenpå og et annet inni, for jeg synes det blir fint - i tillegg føles posen mer isolerende, og det passer bra for objekter som ikke skal knuses og skrapes opp. Det går an å lage snurpeposer med kun ett lag stoff, men da vil de bli mindre solide, så det er ikke lurt å bruke de til nøkler eller andre skarpe eller tunge gjenstander. Kan lages for hånd eller med symaskin, men husk å feste trådene godt ved å sy litt frem og tilbake, samt knyte fast løse tråder! Klipp vekk overflødige løse tråder etterpå. Start med å finne fram nok stoff til å romme det du vil at snurpeposen skal. Mål opp og planlegg grovt - skriv gjerne opp målene på stoffet og gangen i det, så du ikke går i surr under prosessen.

1.

4. Vreng innsiden ut.

1. Sy inn en liten kant på bunnen og toppen.

5. Du har nå en tube som kan snurpes sammen!

2. Brett den tvers over på langsiden med brettene med søm på innsiden.

3. Sett en søm langs etter kanten.

Utsidestoff

Fôr

6.

1.

Klipp stoffet i rett størrelse som du måler etter objektet du vil at posen skal romme. Jeg bruker briller som eksempel, men du kan måle med hva du vil. Mål stoffet dobbelt så stort som objektet siden det skal rommes rundt hele. Ha med minst 5 cm ekstra, for en del går bort på søm. Du skal klippe ut et stykke fra stoffbiten du vil at skal vende utover, og et fra det du skal bruke til fôr. Stoffet tok jeg fra en for liten shorts og et gammelt putevar.

2.

1. Legg tuben med sømkanten pekende nedover, men plasser den på toppen av stoffbiten. Sett en søm langs bunnen av tuben.

2. Brett stoffbiten med fôret ut, og sy en søm langs bunnen og oppover kanten. Deretter vrenger du posen, og VOILA. Du har faktisk allerede en snurpepose – du mangler bare det du skal snurpe med.

2.

7.

Ss

!!

rp

u ssn

Sy inn en liten kant på baksiden av begge stoffbitene for å få pene kanter som ikke rakner.

3.

Trekk et bånd/en tråd/hyssing gjennom tuben. Fest en sikkerhetsnål i den ene enden av båndet du kan bruke til å dytte gjennom hvis du synes det er vanskelig å få båndet gjennom i seg selv. Da er det bare å knyte igjen, så er brillene forsegla!

8.

Sy stoffbitene sammen. Pass på å legge sidene med bretten innover mot hverandre, slik at det blir de pene sidene som vender utover.

4.

Finn en stoffbit som passer i størrelsen. Den må være like bred som de to stoffbitene du har sydd sammen, og egentlig ganske lang, for du skal både ha to sømmer på den OG stikke et bånd gjennom den til slutt. Så den kan gjerne være 6-10 cm lang.

BÅND Har du ikke et bånd eller en tråd du synes passer til posen?

Frykt ikke. For eksempel et gammelt putevar kan bidra med langt nok stoff. Å lage et bånd er kjempeenkelt. Ligner mye på steg 5 i surpeposeoppskriften. 1. Mål opp lengden på båndet. Det må være minst like langt som omkretsen av snurpetuben pluss minst fem cm på hver side så man får knytt dem sammen. Har gjerne litt bredde på remsen du skal lage bånd av, siden du skal vrenge den etterpå, og det blir vanskelig om det er trangt. Jeg vil si at det er greit med et sted mellom 5 og 10 cm. 2. Brett tvers over, sett en søm langs kanten, og en på bunnen. Hvis du synes det er pent med synlig søm eller har en fin farge på tråden, kan du sette en søm på toppen og, så er det allerede ferdig. Men hvis du vil ha sømmen gjemt på innsiden, vrenger du hele pølsa og syr en så usynlig søm som mulig på enden der det fremdeles er åpent. Når du har sydd ferdig, er det bare å tre båndet gjennom snurpetuben.

35

SKAL DU LAGE EN POSE SOM ROMMER NOE STØRRE, LEGGER DU BARE TIL NOEN EKSTRA TRINN TIL DEN SAMME GRUNNOPPSKRIFTEN. PUNKT 6: YOGAMATTE-BAG Følg oppskriften fra forrige side, men husk å måle str. med matten. I punkt 6 legger du til en solid kvadratisk stoffbit som du har brettet i to. Den skal du legge inn rett over hjørnet, slik at når du syr de lukkende sømmene til posen, blir det en liten hemp på bunnen. Legg bretten til hempen inn mellom overkanten og underkanten, slik at bretten vil stikke ut når du vrenger utsiden ut.

Husk at denne posen skal bære tyngre enn solbriller, så det er veldig viktig at du syr flere parallelle sømmer og fester trådene godt, så ikke posen rakner mens man for eksempel løper for å rekke yogatimen sin.

Når du skal lage bånd til posen, passer du på at du måler opp lang nok lengde til at båndet kan gå fra hempen bakpå ryggen, fram over magen, opp bak nakken, gjennom snurpen, og samme vei tilbake. Altså en god del lenger enn båndet på den opprinnelige snurpeoppskriften, men samme type framgangsmåte som i punkt 8.

Hemp

1.

2.

Stramme-hemp

STROPP: SETT OVENFRA: Båndet/tråden går gjennom snurpetuben på toppen

Dra båndet gjennom snurpen, og den ene enden gjennom hempen, sett en god knute, og posen er klar.

Hvis du vil legge til en lukkemekanisme på toppen av posen, kan du enten lage en hemp til som du ikke syr fast i noe, men som kan brukes til å stramme på toppen av båndene. Om ikke, kan du legge inn et ekstra bånd eller en tråd man kan bruke til å knyte igjen.

BÅNDETS GANG, SETT FRA SIDEN:

Innsydd hemp Stramme-hemp

Båndet festet med knute eller søm her GYMBAG 1. Klipp til et stykke stoff som er stort nok til å romme et par joggesko, et håndkle og en flaske. Sjekk størrelsen ved å brette stoffet rundt tingene. Eksempel på stoffkilde: et laken, en gardin eller kanskje en gammel joggegenser?

Hvis du vil ha fôr, følg oppskriften på punkt 1 & 2 på forrige side.

1.

2.

Utside

Innside

vann

2. Nå får du to valgmuligheter. Lag enten 2 separate tuber ved å følge punkt 4 & 5. Hvis du vil ha tuben stroppen skal gå gjennom i samme stoff som bagen, kan du brette en kant på på 5 cm og på bunnen og toppen av stoffet.

Brettene skal være på innsiden av baggen. Sy brettene fast.

(Husk å sy et par ganger ekstra, siden disse sømmene skal bære litt.)

3. Nå skal du sy sammen baggen og legge til hemper.

3.

Brett den med innsiden og sømmene ut, se til at tubene kommer på linje. Finn deretter frem to stoffbiter som er like store. Disse skal du lage hemper av. De bør være minst 6 cm brede, men du kan bestemme hvor lange de skal være selv.

Brett dem over langsiden.

Stikk dem inn på hvert sitt hjørne med en cm stikkende ut.

Bruk gjerne knappenåler her, så sidene holder seg på linje, og du ikke mister plasseringen av hempene.

Sy et par sømmer opp langs hver side. OBS! Stopp sømmen ved tubene, så du ikke lukker dem! Vreng posen.

4. Nå skal du lage bånd. Følg punkt 8 i oppskriften, men lag to bånd. Når de er ferdige, trer du dem inn fra hver side, og fester dem med knuter eller syr dem sammen ved hempene. Du kan også bruke tykk tråd i stedet for bånd.

På denne måten lages altså en lukkemekanisme, samtidig som du får to stropper på baggen du kan bruke til å ha baggen på som en ryggsekk.

4.

Sett fra siden:

Ovenfra:

Slik blir den når du strammer ryggsekkstroppene fra hver side:

36

GJENBRUK AV MATRESTER! Det er mye mat som enten står for lenge i kjøleskapet, eller som går i søpla etter at måltidet er ferdig spist.

Matsvinn er krevende både for økonomien og for klimaet. Klimagassutslippene forbundet med forbrenning av matsvinn tilsvarer omtrent ¼ av utslippene fra personbiltransporten i Norge, eller 978 000 tonn CO2-ekvivialenter. Putsj gir deg tips til hvordan du kan bruke restene dine - Og spise opp all maten din!

TEKST: Sina Øversveen ILLUSTRASJON: Yan Tong

GODE TIPS FOR GJENBRUK AV MAT Et veldig godt tips er å ikke forsyne seg for mye bare fordi du skal spise opp, for mat som er i serveringsskåler eller kjeler kan man fint ta vare på til senere. Bruk alltid sansene før du bestemmer om du skal spise noe, ikke bare kast det fordi datoen sier det. Se på maten, lukt på maten og smak. Å ta vare på matrestene bør være en selvfølge. Vær litt ekstra forsiktig med fisk (den bør spises i løpet av få dager) og husk at det å fryse mat er man ikke får spist opp i tide er smart.

GRYTERETT AV MIDDAGSRESTER Hvis du for eksempel har kjøtt, saus, poteter eller grønnsaker igjen, kan du blande det sammen til en gryterett du kan spise senere i uka. Bruk det gjerne i middagen dagen etter eller spis det til kveldsmat, lunsj eller kanskje frokost?

NY MAT AV RESTEMAT Det er ikke alltid lett å finne oppskrifter på den restematen man har liggende, for sannsynligheten for at man har de samme restene liggende som noen andre, er ikke så stor. Likevel har godt. no, matprat.no og matvett.no flere eksempler på oppskrifter med restemat som mange ofte spiser. Godt.no har blant annet testet hvordan du kan få den kalde pizzaen i kjøleskapet fresh igjen ved å steke den i pannen med et egg. Det finnes mange kreative løsninger i tillegg til det som Putsj foreslår her!

37

ALT FOR MYE KOKTE POTETER? Ikke kast potetene! De kan du lage potetmos eller fløtegratinerte poteter av. Du kan også dele poteten i biter og steke den til nesten en hvilken som helst rett, som pytt-i-panne eller ulike supper.

OSTERESTER Uavhengig av hva slags type ost du har, så er det verdt å ta vare på osteskalken. Du kan smelte den inn i en saus, bruke den i en salat eller ha osterester på toppen av pasta, pizza eller annen mat. Brunostrester passer godt i brun saus, men kan også brukes som topping på havregrøt. Er du redd den blir dårlig før du får sjanse til å spise den? Ost tåler å fryses! Hvis du har en osteskalk, så kan det være lurt å skjære den i biter, så du enkelt kan smelte den inn i saus (eller legge den på pizza) senere.

URTER Når man kjøper ferske urteplanter er det vanlig at man ikke bruker opp alt.

Da kan du legge urtene ferdig oppklippet i isbitformer og heller over matolje.

Putt isbitene i fryseren, så har du olje med urter klar til neste gang du skal lage mat! Chilli funker også.

DEN ULTIMATE RESTEMIDDAG Pytt-i-panne! Retten er ordentlig husmannskost som er laget for å bruke opp matrester, men den er også god og enkel. Bruk hva som helst, det er vanlig å bruke rester av poteter fra andre måltider. Stek poteter og grønnsaker - samt kjøtt, fisk eller vegetarprodukter, hvis det ønskes.

Det eneste du trenger å gjøre er å varme en stekepanne opp til middels høy varme, putte i alt du har av forskjellige matrester og steke det til alt er gjennomvarmt. Vær kreativ og bruk det du har!

38

MODERNE AKTIVIST: FRANCIA MARQUEZ 39

Om vi alltid tenker de er uslåelige, taper vi kampen Putsj møtte Francia Marquez under Globaliseringskonferansen i Oslo. Den lille kvinnen fra Colombia har mange faktorer mot seg, men gir seg ikke i kampen mot urettferdighet.

TEKST: Marit Worpvik ILLUSTRASJON: Pauline Hovland Francia Marquez er kanskje et ukjent navn for mange i Norge. Globalt har hun fått mye oppmerksomhet for sin kamp mot multinasjonale selskapers utnyttelse av ressursene i Colombia.

Tidligere i år vant hun Goldman Environmental Prize for sin årelange jobb mot ulovlig gullgraving i hjembyen hennes, La Toma.

Marquez begynte å engasjere seg i lokalmiljøet i ung alder. Først gjennom sang, dans og teater, men etter noen år var det andre saker som fanget oppmerksomheten hennes. Da hun fikk vite at elven i nærmiljøet hennes sto i fare for å bli forurenset av en utenlandsk bedrift, begynte hun å kjempe kampen hun fortsatt kjemper i dag - kampen mot større bedrifter som vil utnytte ressursene til de svakeste i Colombia.

Siden den gang har det blitt mange kamper hun har måttet kjempe. I 2009, fikk beboerne i byen hennes beskjed om at de måtte flytte på grunn av gruvearbeid som skulle utføres i området. Det hadde ikke Marquez lyst til å godta.

– Mange sa man ikke kunne kjempe imot, for dette er det tredje største selskapet i verden som driver med gruvearbeid. De hadde også støtte fra myndighetene, staten og hæren. Mange mente det var umulig å slå dem. Men jeg tror det er feil måte å se på det. Om vi alltid tenker de er uslåelige, så taper vi kampen. Vi må sette fokus på våre rettigheter, sier hun bestemt.

Gikk i tog til Bogota Marquez samlet kvinnene i landsbyen sin, og sammen marsjerte de til hovedstaden for å si hva de mente om gravemaskinene som ødela byen deres.

Kvinnene fikk et møte med myndighetene, og fikk dermed muligheten til å dele sine tanker.

– Jeg kom opp med ideen om å gå i tog og kjempe i Bogota. Det var mange som var veldig redde, som aldri hadde vært utenfor våre territorier, men jeg bare brukte all min kjærlighet og all min spiritualitet for å gjøre dem trygge. Jeg vet ikke hvorfor andre er inspirert av meg, men jeg kan si at min kamp er inspirert av dem, forteller Marquez.

I dag er hun 36 år, og har utrettet mer enn de fleste aktivister på hennes alder.

Hun tror ikke det er nødvendig å bruke mange år på å finne sin egen styrke før man kan kjempe for det man står for, men at det handler om lysten til å ville forsvare noe og vilje. Hun mener resten kommer når man begynner kampen.

– Jeg har mye erfaring med de kampene som jeg jobber med, men jeg er fortsatt veldig ung. Det er folk i mitt samfunn som er mye eldre enn meg, og som først nå begynner å forstå alvoret og hva vi kjemper for. Jeg tror man kommer til verden av en grunn, og man må prøve å finne sin grunn. I mitt samfunn sier vi at man ikke kan komme til verden for kun å bruke oksygen, men at alle har et ansvar og en grunn til å leve, så den grunnen må man jobbe for å finne, forteller Marquez.

”– Om jeg hadde blitt president, så hadde det første jeg hadde gjort vært å endre den økonomiske modellen. Det er en modell som fører til vold og død.”

Vil endre den økonomiske modellen På spørsmål om hva hun ville utrettet om hun var president i dag, reagerer Marquez med å le. Før hun klarer å svare, så understreker hun at det ikke er mulig for en mørkhudet, fattig kvinne å bli president i Colombia sånn som landet er i dag.

– Om jeg hadde blitt president, så hadde det første jeg hadde gjort vært å endre den økonomiske modellen. Det er en modell som fører til vold og død. Det handler om å finne andre alternativer til utvikling, og bærekraftige, økonomiske løsninger. Det er vanskelig fordi det er noen få og veldig mektige familier som profitterer av denne modellen, forklarer Marquez.

Selv om reaksjonen til Marquez først er å le ved tanken på seg selv som president, så virker det likevel som at hun har mange tanker rundt hva hun ville endret. Etter å ha tenkt seg om, påpeker hun flere problemer hun gjerne ville sett nærmere på.

– Jeg ville prøvd å finne en måte å passe på barn i Colombia. Spesielt fra de første årene, og til de kan ta ansvar for seg selv. Det som skjer, er at barn blir tatt til krig og blir utsatt for vold, det er veldig vanlig i Colombia. Vi må endre utdanningssystemet i Colombia, sånn at barn får muligheten til å tenke på en mer kritisk måte og at de får lyst til å endre systemet i stedet for å bli utnyttet av det.

Det handler om å skape kunnskapen som trengs til å forsvare liv, og ikke fortsette med denne modellen som kun fører til død. Vi må unngå at de blir utnyttet av dette systemet, sier hun.

Marquez mener at det er flere grunner til at politikken som føres i Colombia i dag fører til død. Hun mener at det å kjempe mot diskriminering og rasisme er essensielt for å skape endring, og at hele systemet må byttes ut.

– Vi må få et mer deltakende politisk system som gir selvstendighet til lokale samfunn. På den måten kan vi skape gode forhold og bryte det politiske systemet som kun fører til urettferdighet.

Det handler om å hjelpe de som har minst til å endre landet, mener hun.

Trenger et nytt økonomisk system i Colombia I en ideell verden, så mener Marquez at distribusjonen av jord i Colombia må være annerledes. Hun mener dette er den viktigste årsaken til krig i landet hennes, og at det er grunnen til at så mange blir drept.

– Det handler om en mer rettferdig fordeling av jord, og at vi må finne et annet økonomisk system. Det burde handle om utveksling av erfaring og produkter mellom seg, sier Marquez.

På spørsmål om hun noen gang føler seg liten i kampen mot større makter, så begynner hun først å le før hun nikker.

– Jeg føler meg ofte sliten og maktesløs i denne kampen. Det er også ofte jeg vil gi opp, men det er alltid noen i samfunnet mitt som inspirerer meg. En gang kom det en eldre dame opp til meg, som sa at hun aldri kom til å forlate jorda si.

Det inspirerer meg. Mennesker som har mindre krefter enn meg, eller som er offer for krig og som har mistet mer enn meg, men som ikke gir opp. Det gir meg krefter til å fortsette, avslutter hun.

40 NU-SIDENE

OPPSTARTEN TIL NATURVERNSTUDENTENE PÅ OSLOMET TEKST: Marit Worpvik FOTO: Ada Drevdal Bjøranger I løpet av høsten har en ny forening på OsloMet dukket opp – Naturvernstudentene. Foreningen ble startet av Abdirahman Hassan, Aurora Kobernus og Elise Kjørholt Lie, som alle savnet en forening som jobbet med klima på skolen sin.

Naturvernstudentene på OsloMet har ikke vært aktive i mange ukene, men de har allerede blitt en liten gjeng på syv aktive medlemmer.

Naturvernstudentene finnes allerede på Uio (hvor Aurora studerer og er medlem), Stavanger, Bergen og Trondheim, men Abdirahman, Aurora og Elise mente det var på tide at også OsloMet fikk en organisasjon som kunne inspirere studentene.

- Med så mange studenter som sitter inne med et stort engasjemen, så syns vi det var synd at det ikke var noe som kunne forene studentene sånn at de kunne jobbe med klima og miljø, forteller Kjørholt Lie. Vil inspirere til grønnere livsstil Ambisjonene for den engasjerte gjengen er å hjelpe OsloMet med å bli grønnere.

- Vi håper å vekke et stort miljøengasjement på OsloMet der vi kan bidra med å gjøre studiestedet grønnere og inspirere hver enkelt til å leve grønt, sier Kjørholt Lie. Gjengen har ikke holdt på lengre enn siden midten av november, men de har allerede satt seg flere mål.

- Siden vi starta opp har flere vist interesse, og vi har allerede begynt arbeidet å markere oss som lokallag. Vi har fram til nå samarbeidet mye med Naturvernstudentene på UiO, og har deltatt på deres humleverksted der vi snekret humle- og bihotell.

Gjengen har stått på stand for å spre Naturvernstudentene sitt budskap, og ikke minst opplyse om at de eksisterer. Under Black Friday bestemte de seg blant annet for å prøve å påvirke sine medstudenter sitt forbruk.

- Vi ønsket å inspirere andre til å ikke handle så mye. Vi ønsker å inspirere til å leve grønt, avslutter Kjørholt Lie.

NU-KALENDEREN 15/12: MILJØBEVEGELSENS ALTERNATIVE JULEMARKED ”Miljøbevegelsens alternative julemarked” holdes 15. desember fra 13-18 med oss i Naturvernstudentene på UiO og på OsloMet, i samarbeid med Spire og Framtiden i våre hender.

19/12: MILJØVENNLIG JULEVERKSTED Hjelp! Ikke fått kjøpt julegave til søster eller bestefar til jul? I stedet for å kjøpe noe til en som har alt, lag heller en miljøvennlig gave med Oslo NU! Det blir juleavslutning med juleverksted for alle nye og gamle medlemmer 19. desember.

Mer info kommer på Oslo Natur og Ungdoms Facebookside

3/1: LANDSMØTEFORBERENDE MØTE

5–8/1: NATUR OG UNGDOMS LANDSMØTE 2019

Skal du på landsmøte for første gang eller bare vil å ha noen å diskutere sakene med? Vi går gjennom sakspapirene sammen, svarer på spørsmål og diskuterer. Her er det også mulighet for folk som ikke skal på landsmøtet å komme med sin mening!

Landsmøtet er NUs høyeste demokratiske organ og skal vedta hva organisasjonen skal jobbe med det kommende året, samt hva organisasjonen skal være. Lokallagene møtes for å bestemme hva NU skal gjøre, mene, være og bruke penger på i 2019.

Det blir kjempegøy, og Svømmebasseng skal spille konsert!

Mer info kommer på Oslo Natur og Ungdoms Facebookside

NU-SIDENE: LOKALLAG 41

MILJØVERNEREN VI MÅ FOR ALVOR TA OPP KAMPEN MOT TREDJE RULLEBANE!

Navn: Ask Evensen (15) Lokallag: Flekkefjord 1. Hvorfor valgte du å melde deg inn i NU? Jeg valgte å melde meg inn i NU fordi jeg var redd for forurensing og konsekvensene av den, og jeg ville gjøre en forskjell.

2. Hvilken miljøsak synes du er viktigst?

Jeg synes olje-saken er viktigst nettopp fordi norsk olje koker kloden. Hvis det grønne skiftet skal skje, så må vi gjøre alt for å få det til å skje, som for eksempel å satse mer på fiskeindustrien og kutte voldsomt ned på oljeindustrien.

3. Hva syns du er best med å være med i et lokallag?

Det som er best med et lokallag er å kunne ha noen som støtter deg, å kunne ha noen å jobbe med for å gjøre din hverdag mer grønn.

4. Hva er ditt favoritt NU-minne?

Mitt favoritt NU-minne må være da jeg var i Oslo på lederseminar og møtte andre lokallagsledere for første gang, sammen med mange fantastiske folk.

5. Hvilke positive endringer håper du at ditt lokallag kan skape?

Jeg håper at mitt lokallag kan skape et hyggelig miljø i Flekkefjord ved å få kommunen til å fokusere på et mer lokalt, miljøvennlig og hyggelig sentrum.

Tekst: Sonja Nore (16) Lokallag: Øvre Romerike AVINOR, som eier og driver Oslo Lufthavn, legger nå planer for en tredje rullebane som vil koste 19 milliarder kroner. AVINOR sier at de vil imøtekomme fremtidens behov, og tror at etterspørselen etter det å fly vil øke med over 36% innen 2030.

Som dere kanskje har fått med dere, så sier også FNs nye klimarapport at hvis ikke utslippene går ned, så vil vi stå overfor en stor miljøkatastrofe innen 2030. Vi vet alle at CO2-utslippene må ned, og da er det ikke realistisk at antall flyreiser skal øke. Lokalt vil vi bli hardt preget av mer flystøy, ødeleggelser i fredede områder og vi vil oppleve at dyrebar dyrkbar jord blir begravet under asfalt.

De økte CO2-utslippene vil ikke bare påvirke oss lokalt, men også resten av verden. Burde ikke rike, velstående Norge gå fram som et godt eksempel for resten av verden? Hvis ikke Norge klarer å begrense CO2-utslippene littegrann, hvem skal klare det da? Nå er tiden inne for å si STOPP til tidenes dårligste investering, som heller kunne blitt brukt på tog for eksempel. Heldigvis har Ullensaker kommune nylig vedtatt at AVINOR må ta en pause i planleggingen av rullebanen, men vi må sørge for at planleggingen skrinlegges en gang for alle. Kampen mot tredje rullebane haster. AVINOR jobber stadig for at en tredje rullebane skal bli en realitet - og det vil vi ikke ha noe av!

42 GAUTES TALE

BIT FOR BIT

Jorda har mista 60 % av dei ville dyra sidan 1970.

Korleis heng dette saman med eit nytt vegprosjekt på Karmøy?

Naturen forsvinn i dag i eit forrykande raskt tempo. Forskarane meiner at artar blir utrydda tusen gonger raskare enn det som er naturleg. For enkelte dyr er det endå raskare. For amfibiar anslår ein at dei blir utrydda heile ti tusen gonger raskare.

I haust la WWF fram rapporten Living Planet, som viser kor dramatiske endringar menneske har ført til dei siste tiåra for resten av artane me deler jorda med.

Rapporten viser mellom anna at sidan 1970 har jorda mista minst 60 % av bestandane av ville dyr, halvparten av dei tropiske korallane og nesten ein femtedel av regnskogen i Amazonas.

Mange kjenner til FNs klimapanel, og at klimaendringane vil ramme svært mange menneske i løpet av vår tid. Det færre kjenner til, er at FN også har eit naturpanel, som samanstiller forskinga om tap av naturmangfald. I vinter kom dei med ein ny rapport som viser at også menneske over heile verda vil bli ramma av at naturen forsvinn. Rapporten viser at tre milliardar menneske kan bli ramma av at landområde blir forringa, og at tap av naturmangfald trugar økonomi, mattryggleik og livskvalitet.

Det er fleire årsaker til at naturen forsvinn: Arealendringar, forureining, overhausting, framande artar og klimaendringar. Den nest største drivaren er klimaendringar. Jo varmare jorda blir, jo verre blir det. Til dømes vil dobbelt så mange artar miste store delar av leveområda sine dersom temperaturen stig med to gradar, samanlikna med om me klarer å begrense det til halvannan.

Ikkje berre artar vil forsvinne, men også naturtypar og heile økosystem vil bli varig endra. I Noreg har me den norske raudlista som viser artar og naturtypar som er utrydningstruga, eller er i faresonen for å bli det. Den siste versjonen av den norske raudlista for naturtypar viser at alle isbreane i Noreg er sårbare. I andre delar av verda står tropiske korallrev i fare for å forsvinne heilt. Allereie er mange tropiske korallrev øydelagt, men ved oppvarming på 1,5 grad vil 70-90 % av dei forsvinne. Ved to gradar forsvinn 99 %.

Den største årsaka er imidlertid det ein kallar “arealendringar”. Arealendringar kan vere at skogar, våtmarker og elver blir bygd ned, fjordar blir fylt med gruveslam, natur- og friluftsområde blir asfaltert med nye motorvegar eller at beite- og slåttemarker går ut av drift og gror att.

Kva har alle desse inngrepa til felles? Dei er mange, og avgjerdene blir tatt kvar for seg. Når alle kommunar tenker at dei må få akkurat sin veg, og vedta bygging av akkurat sitt hyttefelt, så blir naturen bygd ned, bit for bit. Det er då artane til slutt blir utrydda og sluttar å eksistere, først i den eine kommunen, så i Noreg, til slutt i verda.

Eit av dei verste døma på dette er i ferd med å skje akkurat nå på Karmøy. Der har eit fleirtal i kommunestyret i mange år jobba for å få bygge ein omkøyringsveg rundt byen Åkra. Sjølv om det er ganske lite gjennomgangstrafikk gjennom byen, har fleire av partia fått det for seg at ein er nødt til å få ein ny veg, på tross av at vegen vil ha gjere store inngrep i matjord og verdifull natur. Rundt tjue bønder vil få eigendommane sine oppstykka og bygd ned.

Attpåtil vil vegen gå gjennom eit av dei rikaste naturområda i landet. Den vil asfaltere eit svært område med den sterkt truga naturtypen kystlynghei, ramme Heitavatnet naturresservat kor fleire hundre raudlista fuglar er observert, og i tillegg øydelegge nokre av dei aller viktigaste leveområda til hubro, vipe og åkerrikse i heile Noreg. Alle desse fugleartana pleide å vere vanlege på Vestlandet, men har vore i sterk tilbakegang. På Karmøy har dei nokre av sine siste leveområde, med par som klarer å få levedyktige ungar. Nå står dei i fare for å miste heimen sin til politikarane sine draumar om å få køyre raskare bil.

Mange har protestert, og lokalt er fleire politikarar i ferd med å snu, men avgjerda er ennå opp til regjeringa og vil bli tatt ein gong før jul. Lokallaget til Natur og Ungdom har saman med andre miljø- og bondeorganisasjonar løfta det til å bli eit nasjonalt spørsmål om naturvern i Noreg. Dersom denne vegen skal byggast, representerer det eit vegskilje, og det vil ha ein svært dårleg presedens for andre saker. Eg håper og forventar verkeleg at regjeringa avviser vegen, viss ikkje må me lage bråk, både for denne saka og alle andre saker der politikarane ikkje tar tap av naturmangfald på alvor. Kampen mot å stanse masseutryddinga av arter på jorda skjer ved kvar miljøstridige vegutbygging og utbyggingsprosjekt. Me kan ikkje halde fram med å øydelegge livsgrunnlaget vårt, bit for bit.

Gaute Eiterjord, leiar i Natur og Ungdom

KONKURRANSE

43

44

T RUK EN B R SS HA DRE R! E S BUK GANGE TO

SEN POSIT DER ET IVT S IGNA L!

KÅSERI 45

SJU GODE GRUNNAR TIL Å GJENBRUKE Det finst mange menneske der ute som trur at gjenbruk er eit svare strev. Kanskje du trur at gjenbruk betyr å ta vare på noko. At ein må reparere eller legge ein innsats i noko framfor å berre kjøpe nytt. Dette er ei vanleg misoppfatning. Gjenbruk er nemleg kjempefint. Faktisk så er det så fint at eg har laga ei liste over alle ting som er fint med det.

TEKST: Thor Due FOTO: Marit Worpvik

1. Alle likar det Alle er einige i at gjenbruk er noko fint og flott. Litt sånn som at alle er einige i at sylteagurk på burgar er noko fælt og ekkelt. Det er liksom ei vedtatt sanning, og det likar folk. Dermed er det ein bra ting vi kan ta vare på i dagens polariserte politiske klima.

2. Gjenbruk er ein fin måte å få betre samvit Vi gjer alle ting som ikkje er bra for miljøet. Nokon av oss flyg langt på ferie, nokon av oss dumpar millionar tonn gruveslam i fjorden, og nokon (og dette er dei verste) lagar burgar med sylteagurk. Men det fine med gjenbruk er at ein berre kan gjenbruke litt, og så er alle ting heilt greitt igjen. Då har ein gjort ein innsats for miljøet, og ein slepp å ha dårleg samvit.

3. Ein kan sjå på andre gjenbruke Viss du først hamnar i den hjelpelause situasjonen at du sit på eit fly til Langtvekkistan for å dra på ferie, og du har litt dårleg samvit for å fly, men ikkje nok til å ikkje fly, så ikkje fortvil! Du kan nemleg sjå på nokre flinke lokale arbeidarar som lagar nye produkt av søpla du som turist genererer. Ja, dei er jammen flittige, desse utlendingane.

5. Ein kan gå med dei same kleda fleire gonger og sende ut positive signal Hos den viktige nyheitsformidlaren www.minmote.no kan vi lese om Erna Solberg som brukte den same kjolen i 2013 og 2014. «Det sender ut eit positivt signal» skriv redaktøren.

Ei anna inspirerande historie i same magasin handlar om kronprinsesse Mette-Marit som brukte same sandalar fleire gonger under same togreise. Det er dette som er så kjekt med gjenbruk. Det senkar forventningane våre. No er det plutseleg blitt lov til å bruke sandalane sine fleire gonger. Det var det ikkje før gjenbruk var på moten.

6. Gjenbruk er god business Ingenting er som å kjøpe noko nytt berre for å kunne gjenbruke det. Viss du har ein forretningsidé til eit produkt du ønskjer å selje, kan det løne seg å tenke gjenbruk. Ting har ein tendens til å selje enno betre om det heiter noko med «friendly», «eco» eller «reusable». Det beste er «reusable eco friendly».

Her kan du ta eit heilt vanleg produkt som dei fleste har frå før og selje det på nytt. Men denne gongen skriv du berre «reusable eco friendly» framfor. Då vil det selje i dobbelt opplag. Eksemplar eg fann på internett: Gjenbrukbar kaffikopp, gjenbrukbar regnjakke, gjenbrukbar bag, gjenbrukbart bestikk, gjenbrukbar mopp, gjenbrukbar klut. For som kjent er ingen av desse tinga gjenbrukbare i si originale form.

4. Ein kan vise fram gjenbruk til andre Når du først har tatt det flyet som du hadde litt dårleg samvit for, men ikkje nok dårleg samvit til å ikkje ta, og sett på dei flittige utlendingane som jo er så flinke med dei små hendene sine, så kan du kjøpe ein sånn litt stygg sparegris som ein flittig utlending har laga av gamle colaboksar, eller eit armband laga av taustumpar frå fjæra. Deretter kan du dele på sosiale media. «Slikt skulle vi hatt i Noreg», kan du skrive.

«Vi kan ikkje alle gjere alt, men vi kan alle lage ein sparegris av ein colaboks», kunne det ha stått vidare før du avsluttar med #savetheworld. Dette gjev høgare sosial status, og det hadde du ikkje fått om du hadde panta colaboksen.

7. Gjenbruk er enklare Gjenbruk er latskap i si finaste form. Det er ei uerstatteleg hjelp viss du til dømes har takka ja til å skrive eit morosamt kåseri om gjenbruk, og du ikkje har peiling på kva du skal skrive. Då kan du berre finne nokon andre som har skrive morosame kåseri før, og så gjenbruker du stil, oppbygging og målform frå denne morosame kåsøren.

Når du kjem heim blir sparegrisen ståande og støve ned på ei hylle ei lita stund før den til slutt hamnar i søpla. Då kan du stå der som ein amerikansk offiser i gravferda til sine falne meinige i ein Vietnam-film.

«Rest in peace, soldier», kan du seie der du står over søppelbøtta. «We will lack you on the battlefield, but your spirit will always rage within our souls» kan du avslutte med. Ingenting reddar verdas klima og naturmangfald som ein sparegris laga av gamle colaboksar.

Eg skal bli flinkare Som eg no har forklart, blir livet betre med gjenbruk. Det sender positive signal, gjev moglegheit for å tene pengar, gjev høgare sosial status og er generelt kjempefint. Eg har no blitt så inspirert av min eigen tekst at eg skal forbetre meg sjølv og bli flinkare.

Frå no av skal eg berre gjenbruke mine gamle kåseri og ikkje skrive noko nytt. Gjenbruk er jo miljøvenleg, har eg høyrt.

Eller ta til dømes Miljødirektoratet, når dei med jamne mellomrom gjev løyve til å dumpe gruveslam og øydelegge alt liv i ein fjord. Då dei skulle gje tillating til å dumpe i Repparfjord, gjenbrukte dei like så godt løyvet frå Førdefjorden, og gløymte å endre namnet. Mykje enklare enn lange miljøfaglege prosessar som ikkje høyrer heime i norsk miljøforvaltning.

46

Ny linje ved Voss Folkehøgskole: Verden Vi Skaper Hvor er verden om 200 år? Når og hvordan kommer menneskene til å oppnå global likestilling? Hvordan få folk flest like interessert i dyrevelferd som bompenger?

Hvordan fungerer egentlig mennesket og hvordan levde vi før dagens religioner? Hva er viktig for deg og fremtidens klode?

TEKST & FOTO: Claus Røynesdal, rektor ved Voss folkehøgskule

Voss Folkehøgskule tar grep for en mer opplyst fremtid. Neste skoleår starter de opp linjen “Verden Vi Skaper”, hvor de håper å engasjere morgendagens ungdom for noen av de viktigste temaene kloden og menneskeheten står ovenfor.

Etter tretten år med tradisjonell skolegang sitter mange ungdom igjen med en blanding av å ikke ha lært det som virkelig betyr noe og tørsten etter å lære mer om det som var spennende.

Skolesystemet er låst både til læreplaner, tidsrammer, og eksamener. Det kan være vanskelig for lærerne å finne tid og lage rom for de elevene som interesserer seg mest.

Det kan være tungt å gå gjennom skoleårene og føle at kunnskap ikke er nok. Det er få rom for å spre egne ideer og meninger, og medelevene mangler ofte grunnleggende forståelse for viktige temaer, som raskt enten ender med avstand eller irritasjon.

På folkehøgskole finnes det hverken fastlåste læreplaner eller eksamener. Her får elevene tid til å fordype seg i det de synes er interessant. Skolen legger UNESCO sine læringsprinsipp til grunn.

Man velger linje etter interesse og møter likesinnede medelever fra hele Norge. Stadig flere velger å gå et år på folkehøgskole. Ikke minst er ideen om å møte nye venner med like interesser og syn sterk. På folkehøgskole er sjansen for å gjøre nettopp det stor!

–Jeg ønsket å lage en linje som ikke bare arbeidet for egne interesser og selvutvikling. Med Verden Vi Skaper tar vi opp noen av de største spørsmålene vi står overfor som klode og art, og sprer det vi lærer videre til resten av elevene på skolen. Jeg tror på elev til elev formidling, så elevene i denne klassen vil ikke bare lære masse selv, de vil også bidra til å spre kunnskapen vide-

re til 100 andre elever, sier Jørgen Røset.

Jørgen er hovedlærer på linjen og er med på å utvikle det nye skoleåret. Han forteller at året vil bli delt opp med et nytt tema for hver måned.

Etter en introduksjon til temaet vil klassen arbeide sammen med læreren i et prosjektarbeid med mål om å presentere det for resten av elevene på slutten av måneden.

–Mye er nybrottsarbeid. Vi må jobbe sammen for å grave videre i det vi synes er mest interessant.

Det blir mindre monologer fra lærer, og mer samarbeid for å hjelpe hverandre til den kunnskapen vi leter etter. I tillegg henter vi inn forelesere på spesielle temaer som er passende, reiser på seminar, og kanskje et demonstrasjonstog eller to som elevene velger, forteller han.

Voss er kjent for naturen og de enorme mulighetene for friluftsaktiviteter. På linjen vil man i tillegg få prøve seg på en ny aktivitet hver måned, på samme måte som månedens tema. I løpet av året vil elevene padle havkajakk i, rappellere, gå på fjellski, stå alpint, dra på kysttokt med seilskute, og sove i telt og hytter sammen.

For å finne overskudd i eget liv er det viktig å bli komfortabel med sin egen stillhet. Ved å være i naturen får vi ikke bare opplevd store opplevelser som knytter som sammen som en klasse, vi får også roen og innsikten i eget sinn, forteller Røset.

Han er tidligere lærer på ekstrem- og friluftsklassene og har vært ute i naturen mye av livet.

Jørgen har opplevd hvordan elever har utviklet seg etter et år med friluftsliv på folkehøgskolen.

–Dette blir den optimale linjen for de som er engasjerte og interesserte i å lære, men som samtidig ønsker å få store opplevelser i naturen, avslutter han.

Voss folkehøgskule og UNESCO Voss er en folkehøgskule bygd på stolte tradisjoner siden 1895. Skolen har 8 linjer og 110 elever. Her finner du kreative linjer som musikk, data og film & foto, og ekstremsportlinjer, friluftslinjer og «Verden vi skaper». Den faglige bredden og det allsidige miljøet på skolen gir en unik miks av ungdom og lærere.

Folkehøgskole er kanskje verdens beste skoleslag for å nå UNESCO sine læringsmål. Dette er også et bærekraftig skoleslag, med stor vekt på ung til ung formidling: Lære å leve sammen, og skape verden sammen. UNESCO er FN sin organisasjon for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. UNESCO sine prinsipp for læring er: Learning to know Learning to do Learning to be Learning to live together UNESCO har et internasjonalt nettverk med 9 000 skoler i 180 land. Voss er den eneste folkehøgskolen i Norge som er med i UNESCO.

Du kan lese mer om den nye linjen på voss. fhs.no/linjer/verda-vi-skaper. Opptak for neste års elever starter 1.februar, men du kan søke allerede nå.

47

DEATH ROW:

MAGELLANPINGVINEN TEKST: Marit Worpvik ILLUSTRASJON: Rein Frimannslund Refvik Magellanpingvinen er en liten pingvin på rundt 70-75 cm, som veier rundt 2,7-6,5 kilo. Den er oppkalt etter Magellanstredet, som er stedet hvor pingvinene ble oppdaget av Ferdinand Magellan i 1520, og hvor de fortsatt lever i dag.

De voksne pingvinene har svarte og hvite mager.

Hodet deres er svart, med en bred hvit kant som går fra bak øyet til rundt ørene og kinnet før det forenes igjen på halsen. Magellanpingvinen kan bli 25 år i det fri, og opp til 30 år i fangenskap. Pingvinen lever av sardiner, blekksprut, krill og andre krepsdyr.

Det er anslått at det finnes mellom 4,5-10 millioner fugler i dag, men dette tallet synker stadig. Forskere er ekstra bekymret for hekkeområdene rundt Punta Tombo i Argentina. På 1960-tallet ble det estimert at bestanden i Punta Tombo lå på rundt 400,000 hekkende par. I 1997, hadde tallet sunket til 250,000, og omtrent ti år senere, var tallet nede på 200,000.

Det er flere faktorer som trolig spiller inn når man skal finne løsningen på dette mysteriet. Enkelte forskere trekker frem overfiske og industriutvikling, mens andre mener oljesøl er en avgjørende faktor. Oljen svekker immunsystemet til pingvinene, og de blir lettere utsatt for sykdom. Oljen fører også til at pingvinene får problemer med fordøyelsen, og flere sliter med å holde seg varme. Pingviner dekket av olje søker ofte tilflukt på land, og det er her de gjerne blir funnet omkommet. Døde pingviner skylles stadig vekk på land på Patagonias kyster.

En av pingvinene som ble funnet i tide, og som ikke omkom etter å bli tildekket av olje, er pingvinen Jingiing. I 2011 ble han funnet av en pensjonert murer på 71 år som tok ham med seg hjem. Hjemme hos mureren ble pingvinen badet, matet og oljen ble vasket vekk. Etter en stund, bestemte mureren seg for at det var på tide å få den lille krabaten tilbake i havet.

Jingiing hadde ikke lyst til å skilles fra sin nye venn, og det tok dermed lang tid før pingvinen svømte ut i havet. Da han endelig svømte ut i havet, trodde mureren at han aldri ville få se pingvinen igjen, men ikke mange dagene senere, var den tilbake. Vennskapet har vart i mange år, og Jingiing er aldri borte lengre enn 10-15 dager før han returnerer til mureren, som nå anser pingvinen som sin egen sønn.

48

VEGANSKE

JULERETTER TEKST: Mari Hult FOTO: Erik Sæther Jørgensen

Mari Hult ble veganer for åtte år siden. Ved å gi seg selv begrensninger, synes hun at det å lage mat ble interessant.

Hver gang hun klarte å få til noe bra, tok hun bilder av retten og la det ut på sin nye blogg: Vegetarbloggen. I dag leses “Vegetarbloggen” av mellom 3000-4000 mennesker hver dag. I 2016 ga Mari ut boken “Sykt godt”, som raskt ble en bestselger. I dette nummeret deler Mari veganske juleoppskrifter fra den boken med oss!

Husk å lese gjennom oppskriftene før du starter – i noen av rettene går det litt tid med på bløtlegging og lignende.

RISENGRYNSGRØT OG RISKREM Ingredienser til risengrynsgrøt: •2 dl grøtris •4 dl vann •2 ts salt •5 dl soyamelk (gjerne søtet) •5 dl kokosmelk Til riskrem: 2 pakker vispbar soyakrem (rød Alpro er bra) eventuelt litt sukker

Framgangsmåte: Kok risengrynsgrøt med grøtris, vann, salt, soyamelk og kokosmelk. Nå kan grøten serveres, eller avkjøles for å bli til riskrem.

Riskrem: Visp soyakremen stiv. Du kan eventuelt ha i litt sukker, det kommer an på hvor søt grøten er.

Vend grøten inn i kremen og servér riskremen. Rød saus eller kirsebær er godt til!

49 NØTTESTEK Ingredienser til 10 porsjoner: •400 gram nøtter (bland gjerne mandler, cashew -og valnøtter) •200 gram røde linser •25-50 gram tørket steinsopp •1 aubergine •1 grønn squash •3 pastinakker •2 løk •200 gram sjampinjong •Olje til steking •2 spiseskjeer rød curry paste (indisk, ikke thai) •Eventuelt litt hvitløk •10 tørkede aprikoser •5 spiseskjeer barbecuesaus •Noen kvaster fersk persille •4 spiseskjeer rismel eller kikertmel •100 - 200 gram havregryn •8 plater butterdeig (uten melk/smør) Framgangsmåte: La nøttene ligge i bløt i minst to timer før tilberedning.

Kok opp godt med vann i en gryte. Skyll linsene, og ha i. La det småkoke til linsene er møre, dette tar rundt 15 minutter. Sil av vannet og avkjøl linsene.

Bløtlegg steinsoppen i varmt vann. Pass på at den blir helt dekket. La det stå i cirka 20 minutter. Spar på vannet til sausen etterpå.

Kutt aubergine og squash i terninger med lengde på cirka en centimeter. Spre dem utover på et fat og salt de lett. Dette trekker ut vannet. La de også ligge i cirka 20 minutter.

Kjør pastinakk, løk og sopp til små biter i en food processor. Disse kan også kuttes for hånd.

Varm opp oljen i en panne, og tilsett grønnsaksbitene og karrien. La det steke i cirka ti minutter. Vend på det underveis, og tilsett eventuelt ekstra olje.

Legg deretter blandingen ut på en tallerken, slik at det avkjøles fort.

Hell vannet av aubergin- og squashterningene, børst av saltet så godt du greier, og stek bitene i cirka ti minutter. Her kan du også tilsette hvitløkbåter om du ønsker. Legg også dette utover på en tallerken til avkjøling.

Hell av vannet fra nøttene og kjør dem deretter til små smuler i en kjøkkenmaskin. Ha over i en stor bolle. Bland deretter inn linsene. Kutt aprikosene i små biter og ha i. Hell av vannet av soppen (ta vare på det til sausen), skjær soppen i mindre biter og bland i.

Deretter tilsetter du pastinakkmiksen, auberginmiksen og barbequesausen.

Finhakk persille og bland inn den til slutt.

Nå skal du ha en ganske fast masse. Målet er at den skal kunne formes til en stek med hendene, uten å være for våt, men heller ikke slik at den faller sammen. Her har du to verktøy: 1. Havregryn for å få den fastere og mindre bløt 2. Rismel eller kikertmel for en mer sammensatt masse.

Sannsynligvis holder det med havregryn.

Sett deigen til sides i femten minutter. I mellomtiden kan du forvarme ovnen til 200 grader. Kle et stekebrett med bakepapir.

Kjevle ut halvparten av butterdeigsplatene slik at du får et stort rektangel.

Pass på at kantene overlappes litt. Når ovnen en klar, fordeler du halvparten av nøtteblandingen utover langs midten av butterdeigskivene.

Brett det hele sammen, slik at det går fin stekfasong.

Gjenta med resten av butterdeig og nøtteblanding.

Pensle med litt olje.

Stek i 40-50 minutter. Nøttesteken skal bli stiv oppå, og en tannpirker som stikkes inn skal komme ut tørr. Skjær i skiver og server.

SOYARIBBE Ingredienser til fire store porsjoner: •1 l vann med grønnsaksbuljongpulver •8 tørka soyabiffer eller 24 tørka soyamedaljonger •0,5 dl soyasaus •1 ss lønnesirup •1 ss liquid smoke •0,5 dl næringsgjær •Salt og pepper •Olje til steking Framgangsmåte: Kok opp vann med grønnsaksbuljongpulver. Ha i soyabiffene og la de koke i 5-6 minutter. Hell av vannet, prøv å presse ut så mye væske så mulig av biffene (pass på så du ikke brenner deg).

Rør sammen soyasaus, lønnesirup, liquid smoke, næringsgjær, salt og pepper i en dyp tallerken. Ha i soyabiffene og vend de i denne marinaden. La de stå i 5-10 minutter slik at smakene trekker skikkelig inn.

Varm opp godt med olje til medium/høy varme i en tykkbunnet panne. Legg rent kjøkkenpapir på en tallerken ved siden av komfyren.

Ha i biffene og stek de godt på hver side – de skal bli gylne og fine men ikke brente. Legg de stekte biffene over på kjøkkenpapiret slik at oljen får renne av.

Skjær soyabiffene i 3-4 stykker og servér ribbebitene rykende varme. Bruker du soyamedaljonger trenger du ikke skjære de opp før servering.

ILLUSTRASJON: STIAN TRANUNG

50

51

FOR SENT SKREVET AV: MARTINE DENSTEDT ALDER: 15 ÅR FRA: NORGE

Jeg snur meg rundt i senga. Rommet bader i lyset fra morgensola.

Den behagelige duften av stekte egg, bacon og pannekaker sprer seg i rommet. Jeg blir liggende i senga en liten stund til, selv om jeg vet at det er på tide å stå opp. For bare en liten stund glemmer jeg sykdommen, mammas død, pappas bekymringer, ja, alt som har skjedd i løpet av de siste fem månedene.

Et plutselig smell fra underetasjen vekker meg fra min lille boble av fred, fra den teite forestillingen om at alt er fint og at ingenting har skjedd. Et øyeblikk kjenner jeg smerten og sorgen med full tyngde, og klarer så vidt å puste. Så er det over. Jeg trekker skjelvende pusten, går forsiktig ut av senga og tar på meg klær.

Når jeg kommer ned på kjøkkenet, er det første jeg ser en mann i trettiårene, lang og hengslete, med hvitblondt hår og et spisst ansikt.

Han ligger svimeslått på golvet, under et berg av speilegg, bacon og pannekaker. Jeg ser opp og får øye på pappa. Han står i bakgrunnen, med et fast grep rundt håndtaket til stekepanna. Han står der i badekåpe og pysjbukse, helt hvit i ansiktet.

«Var han …?» Pappa nikker. «Joda. Han kom brasende inn gjennom altandøra.» Jeg gløtter ned på mannen, som ligger der så fredelig som bare det. Rykninger går over ansiktet hans, og for et sekund kan jeg se øynene. De er grå, med blodstrimer over hele.

Jeg blir kvalm. Selv om jeg knapt rakk å se dem, kommer jeg aldri, aldri til å glemme de øynene. Jeg ser opp på pappa igjen, som ser sliten ut. «Vel, vil du hjelpe meg med å få ham ut?» Spør pappa.

Jeg stirrer på mannen igjen. Egentlig vil jeg si nei, si nei og løpe opp på rommet mitt igjen. Gjemme meg under dyna. Likevel nikker jeg stivt og tar tak i en av armene hans. Vi sleper ham ut og legger ham i skogkanten. Jeg snur meg rundt så fort som mulig for å slippe å se på mannen, og så går jeg og pappa tilbake til huset.

Jeg ligger på bakken, med ansiktet ned. Jeg tenker på mamma. Å, hvis hun enda hadde vært her! Jeg kan kjenne tårene presse frem i øyekrokene, men jeg bryr meg ikke. Det er uansett ingen som kan se det. Selv om savnet av mamma noen ganger er litt overveldende,

prøver jeg å tenke positivt. Hun slapp i alle fall å se oss bli smittet, miste forstanden, slik vi måtte se henne. Hun slapp å oppleve dette skrekkveldet. Sykdommen. Vel, det er ikke egentlig en sykdom.

Egentlig er det nanoplast i blodet vårt som stadig jobber med å komme seg inn i hjernene våre. Nanoplasten kommer fra all plasten vi mennesker har kastet i havet i løpet av årenes løp. Den festet seg i alger, plankton spiste algene og fiskene spiste plankton. Vi skjønte ikke ordet av det før det var for sent. Vi fortsatte å spise fisk, til tross for advarslene.

Når nanoplasten endelig når hjernen, begynner all informasjon sakte men sikkert å forsvinne, litt etter litt, som om nanoplasten er et virus som sletter all informasjon. De smittede, eller de fortapte, som vi kaller dem, oppfører seg etter hvert mer og mer som dyr. I begynnelsen går de rundt som zombier, tilsynelatende uten å vite hvor de er eller hva som foregår rundt dem. Når denne fasen går over, blir de nærmest farlige. De blir aggressive, og kan angripe hvem som helst, når som helst. Derfor blir de fortapte utstøtt og forlatt, stemplet som livsfarlige. Da sykdommen først kom, begynte de å stenge inne de fortapte for å behandle dem, men til slutt ble det for mange smittede.

Pannekaker. Og bacon og egg. Duften kommer sivende ut gjennom kjøkkenvinduet. Pappa lager verdens beste pannekaker. Jeg reiser meg sakte opp og tørker meg i ansiktet. Sola skinner, og en frisk bris blåser gjennom håret mitt. Plutselig kjenner jeg den umiskjennelige lukta av brent mat. Pappa brenner aldri mat. Aldri. Jeg løper inn på kjøkkenet. Her er den brente lukten sterkere, og masse svart røyk er i ferd med å bre seg.

Pappa står med ryggen til, men ser ikke ut til å gjøre noen videre forsøk på å redde baconet. Jeg løper rundt på kjøkkenet og åpner alle vinduer som kan åpnes, på vidt gap. Pappa står fortsatt helt i ro, tilsynelatende uten å bry seg om at han nesten har brent ned kjøkkenet. Jeg prøver å snakke til ham, rope på ham, men nei. Jeg dytter han til siden og slår av plata. Stekepanna og de svartbrente baconrestene slenger jeg rett i vasken og slår på krana. «Pappa …?»

Spør jeg igjen. Han snur saktet hodet mot meg. Øynene hans har fått en røykgrå hinne.

DENNE TEKSTEN ER ET AV VINNERBIDRAGENE TIL SKRIVEKONKURRANSEN FOR NORDISKE UNGDOMSSKOLEELEVER OM HAV OG MILJØ HØSTEN 2018.

ILLUSTRASJON: KATARINA CASPERSEN

52

53

HAVETS DYREBARE MIRAKEL SKREVET AV: FRÍÐUNN BOLSTAD MORTENSEN ALDER: 15 ÅR STED: FÆRØYENE

“Havet, jeg tog med mig ind overskolens tærskel, det hav så vidt sine flader breder, åh lad tankerne flyve både dag og nat med dem, so søgte fjerne skibsrejser.

Er mit land lille, så er verden stor, og havets melodier og sange tilskynder opvågning, en stemme fra oceanerne mod hjertet, gav min store længsel stærke vinger” - Karstin Hoydal Langt oppe i Atlanten ligger atten øer. Den vilde og stille ocean ses fra alle retninger. Gennem alle tider har havet taget og givet. Havet giver, fordi det er færingernes livsfundament, og har taget mang en en sømand i sin favn, som har kæmpet på havet for at mætte mundene hjemme på klipperne. Al velfærd er knyttet til det, som havet giver. Tænker vi færinge virkelig på, hvor dyrebart havet er? Hvor stort ansvar vi har over for alverdens problemer, for eksempel forurening af havet?

I gamle dage blev der tit sagt – smid ud i strømmen, og da blev der henvist tilat smide alt affald ud i havet, fordi man havde den opfattelse dengang, at havet var verdens største skraldespand. Men dengang havde de ikke et overmåde stort forbrug av plastik, som vi har i dag, og derfor er det, at vi er nødt tilat tage hånd om dette alvorlige problem. ‍ På Færøerne er vi stolte af naturen,og vi bruger ord som unspoiled, unexplored, unbelievable, untouched, for at få turister til at komme til vores øer. Færøerne er smukke, men her er også uryddeligt. I sidste uge blev der arrangeret et større initiativ – “Ryd Færøerne”, og derblev en stor mængde utænkeligt affald fundet, som lå slængt langs kysterne.

Havet kring Færøerne blev for 13 år siden vurderet til at være det reneste i verden. Dette blev sagt ud fra undersøgelser af fuglen mallemuk. Mallemukken spiser så godt som alting, som den kommer forbi. Dette gør, at fuglen er et rimelig god til at bruge som barometer. Men hvad fortæller mallemukkens mave os i 2018? De nyeste undersøgelser fortæller os, at plastik i havet er et kæmpe problem, som til sidst ender på vores middagsbord. Undersøgelser viser, at 9 ud af 10 mallemukker har plastik i maven. Selv om vi ikke spiser mallemukkernes maver, så er plastiken farlig og virker som en svamp, der suger farlige kemikalier tilsig, og fører den videre ud i muskelværet på for eksempel mallemukken.

Et nyt projekt, som netop er sat igang, hedder ”the ocean cleanup”. Folkene bag projektet har sat sig som mål at rydde op i alle oceanerne. De har en hjemmeside, som hedder

theoceancleanup.com, og der kan du følge arbejdet. Mere end 5 trillioner stykker plastik flyder rundt i havet lige nu, og hvis der ikke bliver gjort noget, så ender det galt. Det vil ødelægge hele vores økostem, og dermed også alt dyreliv i havet. De håber, at det vil lykkes dem at rydde alt inden 2050. De har lavet en indretning, som flyder rundt på havet og fanger al plastiken. Det er en stor bom, der driver rundt i vandet, drevet af vind og havstrømme, så at det hele er meget miljøvenligt også. Al plastiken, som man får op, skal genbruges, og dermed også financiere projektet. Tænk dig, at din næste telefon er lavet avplastik, som er hentet op af havet, hvor cool havde det ikke været? Mærsk supplyservice er med i dette projekt.

Kaptajnen på skibet, som lagde den første bomud, er færing og hedder Høgni á Heygum. Anordningen blev sat ud 9. september i år fra San Francisco.

Nu da vi er blevet mere bevidst om affald, har flere grupper av mennesker lavet store indsatser med hensyn på at forbedre forholdene og værne om det prægtige hav. For eksempel var der ingen plastik på G!festivalen i år, men genbrugskopper. Tidligere vidste vi ikke, hvad konsekvenserne var, når vi smidte affald ud, men nu er vi oplyste, fordi forskningen fortæller os, at vi alle sammen må gøre vores indsats, for at havet også i fremtiden kan blive vores livsgrundlag.

I skolen pålægger de vores unge borgere at arbejde med verdensmålene, som er et internationalt initiativ fra FN. Det internationale initiativ startede i 2015, og hedder egentlig “Verdensmålene for bæredygtig udvikling”. Færøerne har i mange år haft aftaler med nabolande om ressourcerne i havet. FN’s verdensmål henviser til 17 mål, som inden 2013 skal kunne sikre en bedre verden. For eksempel har verdensmål nummer 14 overskriften “Livet i havet”.

Det er vigtigt, at vi i Norden står sammen for at løfte i flok, så byrden bliver lettere for alle.

“Her midt i havet Her midt i alle vande Det synger over det hele vi er her Her flyver fugle Hver morgen over havet Vi ved også (at) vi er på vej.”

- Gunnar Hoydal

DENNE TEKSTEN ER ET AV VINNERBIDRAGENE TIL SKRIVEKONKURRANSEN FOR NORDISKE UNGDOMSSKOLEELEVER OM HAV OG MILJØ HØSTEN 2018.

ILLUSTRASJON: IDA BAKKEN

54

55

VAD KAN VI ENS GÖRA SKREVET AV: MIRA SAGULIN ALDER: 15 ÅR STED: ÅLAND

Jag är nio år och går i trean. Hela skolan har kallats till en morgonsamling for att se en film om Östersjön, eller mer specifikt: övergödningen.

Miljöforstöringen. Plastskrap och döende fiskar.

Jag ar nio år och undrar hur människor kan vara så urbota korkade och förstöra miljön.

Jag är elva år och går i femman. Vi har biologi, och det handlar om sjöfåglar, gräsand, sångsvan, ejder. Min lärare pratar med allvarlig röst. Hon berättar om fåglar och andra djur som får i sig så mycket skräp att de är mer plast än djur när de dör. Hon visar bilder, bilder av öar som består av plastskräp, bilder av döende sälar som svalt korkar till gamla vattenflaskor. Jag är elva år och den kvallen gråter jag, medan jag tänker på den livlösa blicken i sälens glansiga ögon.

Jag är tretton år och går i sjuan. Ännu en biologitimme, ännu en gång föroreningar i haven, nedskräpning, förstörelse. Oljeutsläpp, övergödning, tusen ångestfyllda tankar om hur allt sakta men säkert blir värre. Jag är tretton år och i stället for att forsöka hjälpa sänker jag huvudet och tänker: ”Det spelar ingen roll, vad kan lilla jag göra ändå?”.

Men det spelar roll. Varenda liten person som hjälper, forsaker, även om det är något så lite som att slänga godispapperet i sopkorgen istallet for i naturen. Det hjälper. Du hjälper. Det bästa sättet att se till att naturen - havet,skagarna, och allt annat - håller i langden är om alla kan enas och hjälpa till.

Dock så lever vi inte i någon sådan utopi där alla plötsligt kommer bärja väna om havet. Det jag nämnt har, plus all övrig fakta om hur vi forstår det är inget nytt. Många människor vet detta, och många av dem bryr sig inte heller. Vill inte, vågar inte tro på sanna fakta om hur vi förorenar och därmed forstör våra hav.

Därfor måste någon ta ett krafig tag i klimat- och miljöforstöringen gällande främst hav, men även

allt annat. Och denna någon är vi alla som är villiga att försaka. Vi som vet att även fast det känns som vi inte gör någon skillnad, så gör vi det.

Vi kan påverka.

Det är ingen nyhet att jorden består till ungefår 70 % av vatten, varav vissa platser ar värre drabbade än andra. Ta övergödningen i Östersjön, ta plastbergen i Stilla Havet. Ingen vill att alla hav ska fyllas med problem, for utan dem dör vi. Men vad exakt kan man här i Norden göra for att säkra och bevara ett hållbart bruk av havet?

Kustövervakning, lagar om havs- och fiskeskydd, intemationella samarbeten, minskning av utsläpp, rening av vissa platser - listan kan göras lång.

Jag ska vara ärlig, jag är ingen expert. Jag är inte särskilt påläst, men jag vet en del. Och jag hoppas och tror att vi i framtiden ska kunna hitta en hållbar lösning till problemen. Jag vet inte exakt hur, men ärligt talat finns det nog ingen som har den perfekta planen, och det är vid sådana tillfällen som vi borde samarbeta.

Många barn och ungdomar idag oroar sig över klimatförandringar. Det är vi som kommer att få leva de kommande 80 åren med den jord som tidigare människor format. Och tusentals av oss vet att detta ar ett viktigt ämne, ett vi inte kan blunda får det och låta andra lösa åt oss. Det finns så många unga personer som varje dag kämpar får att göra sig hörda, och egentligen är det dem alla borde lyssna på. Bland alla oss finns så otroligt många fantastiska ideer och forslag, så det är där någonstans lösningen förmodligen finns. Givetvis också hos forskare och miljövetare, men jag vill ändå hävda att ungdomar kan vara till stor hjälp i detta.

Jag är femton år och går i nian. Jag vet att våra marina resurser ar något av det värdefullaste vi har, jag vet att vi inte skulle klara oss utan dem.

Jag är femton år och tänker inte sluta kämpa förrän vi säkrat våra hav.

DENNE TEKSTEN ER ET AV VINNERBIDRAGENE TIL SKRIVEKONKURRANSEN FOR NORDISKE UNGDOMSSKOLEELEVER OM HAV OG MILJØ HØSTEN 2018.

56 UNDERHOLDNING & TIDSFORDRIV

PUTSJ-QUIZ

QUIZMASTER: SINA ØVERSVEEN

GJENBRUK 1. Hva kalles det mer miljøvennlige alternativet til Black Friday?

2. Hvilket år ble finn.no opprettet?

3. Hvor gammelt må klesplagg være for å regnes som vintage?

4. Hvor mange Fretex-butikker finnes det i Norge?

5. Hva heter Norges største secondhand-kjede?

KULTUR 1. Hva heter NRK-serien (fra 2018 med Line Elvsåshagen som handler om plast?

2. Hvilken stor avis i Norge står bak podcasten Miljøpodden?

3. Hva heter BBC-serien (fra 2001 og 2017) med David Attenborough, som handler om havet?

4. Hva heter tegneserieskaperen bak «Livet blant dyrene» og flere bøker om feminisme, og som har vært med i Putsj med triste dyr?

5. Hva heter NU-eren som vant Stjernekamp på NRK i år?

BLANDA SPØRSMÅL 1. Er nitrogen en drivhusgass?

2. Hva heter Supermann på svensk?

3. Hva heter verdens nest høyeste fjell?

4. Hvilken kjempepopulære, amerikanske TV-serie som fortsatt sendes ble avsluttet i mai 1998?

5. Hvor mye veier en gjennomsnittlig menneskehjerne?

ALTERNATIV JULESANG

Kjøpe-shoppe-tindre-verne Melodi: Spikke-sage-lime-banke (kjent fra Putti Plutti Pott) av Per Asplin Ny tekst: Camilla Voutilainen Nordbø Det var en gang en ny oktober i et vanlig land et vanlig sted.

Ja, du husker vel shoppinggata?

Den har fått julelysa tent før sne!

For folk som er riktig chille, kan julen bli så sinnssykt stress!

Presanger til Petter og Pernille, ja, snakk om forventningspress!

Og køen vokste kjempelang, og nissen kom og så på salget, og ble så gla’ på en-to-tre!

Og haugen vokser kjempehøy, og her er fillers som midlertidig fikser dårlig selvtillit og billig fame!

Kjøpe kjøpe kjøpe kjøpe Kjøpe kjøpe kjøpe kjøpe Kjøpe kjøpe kjøpe kjøpe Kjøpe kjøpe kjøpe kjøpe

Ikke glem å sjekke insta, snapchat, tinder, melding, bloggen, mailen, facern, VG, dagbla’ - alt må du få med deg!

Kjøpe kjøpe kjøpe kjøpe Kjøpe kjøpe kjøpe kjøpe Kjøpe kjøpe kjøpe kjøpe Kjøpe kjøpe kjøpe kjøpe

Husk å stresse ekstra!

Ingenting er bra nok!

Legg det ut på insta, ”laiker” Petter dette bildet?

Kjøp, nå må du kjøpe!

KJØP! KJØP!

Sjekk, nå må du sjekke!

SJEKK! SJEKK!

Si takk og si ja, og bli med oss og kjøp!

Nei, vi ha’kke tid, for vi må redde verden!

Vi ha’kke tid, for vi må redde verden!

Vi ha’kke tid, for vi må redde verden!

Si takk, og si ja, og bli med oss og stress!

Nei, vi ha’kke tid, for vi må redde verden!

Vi ha’kke tid, for vi må redde verden!

Vi ha’kke tid, for vi må redde verden!

Jeg liker så godt å shoppe, og få meg masse nye klær og ting!

Vi kan følge både blogg og blader, og drømme oss bort i bling.

Når dagene mot julen lakker, er det mange distraksjoner å se, men vi som jobber med miljøvern, vi vet at tiden ikke sakker ned.

Ja, shopping, det er kjempegøy!

Ja, det viktigeste er å væ’med Så du ikke kan gå glipp av no’!

Å verne jorda er kjempegøy, og vi kan takke nei til kjøpemaset, for vi bryr oss ikke no’ om dét.

Shoppe shoppe shoppe shoppe Shoppe shoppe shoppe shoppe Shoppe shoppe shoppe shoppe Shoppe shoppe shoppe shoppe

Verne verne verne verne Verne verne verne verne Verne verne verne verne Verne verne verne verne

Shoppe shoppe shoppe shoppe Shoppe shoppe shoppe shoppe Shoppe shoppe shoppe shoppe Shoppe shoppe shoppe shoppe

Verne verne verne verne Verne verne verne verne Verne verne verne verne Verne verne verne verne

Shop, nå må du shoppe!

SHOP! SHOP!

Vern, nå må vi verne!

VERN! VERN!

Si takk, og si ja, og bli med oss og shopp!

Nei, vi ha’kke tid, for vi må redde verden!

Vi ha’kke tid, for vi må redde verden!

Vi ha’kke tid, for vi må redde verden!

Si takk, og si ja, og bli med oss og vern!

Nei, vi ha’kke tid, for vi må dra på shopping, vi ha’kke tid, for vi må sende snapchat. Å, du ha’kke tid!? JO, for du må bare velge!

FASIT PÅ QUIZ: GJENBRUK: 1. Green Friday/grønn fredag 2. 2000 3. Mellom 98 og 58 år (produsert mellom 1920 og 1960) 4. Femti 5. Fretex KULTUR: 1. Planet plast 2. Dagbladet 3. The Blue Planet/Blue Planet II 4. Jenny Jordahl 5. Ella Marie Hætta Isaksen BLANDA SPØRSMÅL 1. Nei 2. Jernmannen 3. K2 4. Friends 5. 1,4 kg

–JEG VIL IKKE AT FOLK SKAL BRUKE KLÆR SOM ER PRODUSERT MED BLODET VÅRT

TEKST: Marit Worpvik

Tittel: The True Cost Regissør: Andrew Morgan År: 2015 Land: Frankrike Lengde: 1 time og 32 minutter.

“The True Cost” er historien om hva det faktisk koster å produsere klær. Dokumentaren er historien om tragediene, men også menneskene som ønsker å skape endring. Vi møter en av ildsjelene bak «People Tree», en organisasjon som setter livskvaliteten til arbeiderne sine høyt. Hennes historie, og hennes kamp for et bedre samfunn, blir en stor kontrast til mange av de andre skjebnene vi møter i filmen. I India ser vi hvordan kjemikaliene i bomullsproduksjon skader mennesker, fører til kreft og gir barn ulike handicap. Vi ser en mor som venter på at sønnen hennes skal dø fordi det ikke finnes noe annet alternativ for han. Vi møter en jente som forteller at mange hun kjenner har dødd på grunn av dårlige forhold i tekstilfabrikker. Hun gråter og sier at hun ikke vil at folk skal bruke klær som er produsert med blodet til folket hennes.

Vi får høre om Monsanto som har innført monopol på genmodifiserte frø for å produsere bomull. Disse gjør at bønder må ta opp lån, at de må bruke mer kjemikalier og mange klarer ikke drive økonomisk. I India har dette ført til at 250.000 bønder har begått selvmord de siste 16 årene.

“The True Cost” ser ikke bare på menneskene som produserer bomullen eller de som syr klærne våre, men den ser også på reklame og hvordan denne påvirker oss. Den ser på hvordan vi stadig leter etter det neste plagget som skal gjøre oss lykkelige. Hvordan reklame selger oss idéen om at de problemene vi har i livet vårt, kan løses gjennom et større konsum.

I Kanpur i India, produserer internasjonale selskaper ulike produkter i skinn. Kjemikaliene fra produksjonen renner ut i vannet bøndene bruker, men også drikkevannet til befolkningen. Her er kostnaden menneskers helse, men også miljøet.

Moteindustrien kommer på andreplass over industrier som forurenser mest. Den eneste industrien som slår moteindustrien, er oljeindustrien.

The true cost er blant dokumentarene alle burde se, men som det også er veldig vondt å se. Det er flere spørsmål det er helt uunnværlig å stille seg selv etter å ha sett en dokumentar som dette. Hva har disse fattige menneskene gjort for å fortjene et liv som dette?

Hvordan kan vi tillate selskaper å forurense noens drikkevann? Og, spørsmålet som er vanskeligst og mest frustrerende, hvordan kan vi snu dette?

For å skape endring, så må vi alle bli bevisste på hva som skjer og hva vi ønsker å endre. Det kan denne utrolig triste, interessante og lærerike dokumentaren hjelpe oss med.

ANMELDELSER 57

Din fremtidige kompis

TEKST: Camilla Voutilainen Nordbø

Tittel: Compis Forfatter: Hasse Hope Forlag: Aschehoug Utgivelsesår: 2018 Sjanger: Ungdomsroman Sider: 305

«Compis» er en science fiction-roman for ungdom, hvor handlingen utspiller seg i 2057. Vi befinner oss i et fremtidig Oslo, et sted hvor livet ligner på det vi lever i dag, bare at alt har utviklet seg i en mer ekstrem og overdreven retning. Sponsoravtaler er noe som deles ut til langt flere enn bloggere og sportsutøvere, og det er ikke lenger bare på sosiale medier popularitet blir tydeliggjort og rangert.

Handlingen foregår på en hypermoderne og delvis amerikanisert videregående skole, hvor elevene bruker hvert undervisningsfrie minutt på å være først ute i en evig strøm av Internett-døgnfluer. En mildt sagt stressende hverdag. Samtidig foregår det noe spennende på et laboratorium i samme by; En gruppe forskere har endelig greid å fremstille en 100% menneskelignende robot som snart er klar for lansering. Robotmodellens navn er Compis, og den er skapt for å holde ensomme ungdommer med selskap. Det eneste problemet til Compis og teamet bak ham, er at han er så sykt nerd. Det er kanskje ikke så overraskende når han er laget av nerder, men de som betaler for den dyre produksjonen av Compis, vet at han ikke kommer til å selge bra nok hvis han ikke blir mye kulere. Dermed ber de den aller kuleste og mest trendy eleven fra ovennevnte videregående skole om lære ham opp. Greier Compis å bli kul, eller er han dømt til å være nerd for alltid? Hvordan vil det slå ut for den kule elevens kulhet å ha en nerd hengende etter seg i ukesvis? Og hva får egentlig eleven selv ut av det? Hvorfor er de så opptatt av at Compis skal selge så innmari bra, hvis formålet med ham bare er å holde ensomme unge med selskap? Og… Hvordan lader man egentlig en menneskerobot?

Disse, og flere andre spørsmål, får du svar på når du leser «Compis». Boken er morsom og underholdende, og inneholder mange blikk på verdiene vi utvikler i dag. Det er interessant å besøke den teknologiske framtidsbyen Oslo, og jeg synes universet vi møter der inviterer til refleksjon over hva vi bør ta med oss fra 2018 og inn i framtiden - og hva det kanskje er like greit at vi lar bli igjen. Det er gøy å følge jakten på hva oppskriften på kulhet er, om noe sånt i det hele tatt eksisterer. Nerder og tøffinger er begge godt representert i boken, og det futuristiske persongalleriet består av både gutter og jenter. Teksten er rikt supplert av fotnoter, slik at leseren kjapt oppdateres på hva som har skjedd i politikken, teknologien og trendene siden 2018. I tillegg forklares slang-uttrykk og stedsnavn, og de er ofte morsomme og satiriske. Boken er nyansert, og har et fint budskap. Den passer til målgruppa på 12-16 år, men leses fint av aldersgrupper over det (selv er jeg 27, og jeg likte den). Språket er humoristisk og lett, og jeg vil ikke si at det er en tung bok å komme gjennom. Det er alltid et pluss med fiksjon som får en til å tenke over ting og vaner man tar for gitt i den tiden en lever i.

Terningakst: 5

58

ORAKELETS HOROSKOP

Kjære, unge miljøforkjempere. Nå står vi straks overfor et nytt år, og jeg vil benytte anledningen med en liten oppmuntrende takketale. Takk for at dere orker, takk for at dere står på. Takk for alle store og alle små ting dere gjør. Jeg takker dere med havdyra, med insektene og med fuglene. Jeg takker dere med havene, med fjordene og med skogene. Jeg takker med bøndene, med de utnyttede, og med de som er rammet av ekstremvær. Jeg takker dere for at dere våger å se med åpne øyne, selv om det gjør vondt å se på. Og for at dere forstår. At dere forstår at det er nå det gjelder. Til sist, så takker jeg dere for at dere gidder, og for at dere aldri gir opp, selv om kan dukke opp mange hinder på veien. Jeg forstår at dere ikke har spesielt mye tid til overs mens dere kjemper denne viktige kampen. Derfor har jeg bestemt meg for å gi dere et oppløftende horoskop som dere kan bruke som mantra for hele 2019. Det er viktig at man tar vare på seg selv og på hverandre. Vi mennesker består av lyse og mørke sider, og likesom med økosystem vi ser i naturen, blomstrer vi også mest når våre personlige egenskaper blir sett, og kan bidra i et mangfoldig og harmonisk samspill. Forskjellene mellom oss, er de som gjør oss sterkere sammen. I dette horoskopet trekker jeg fram det beste i alle stjernetegnene, så dere kan lyse opp på hver deres plass på stjernehimmelen, og til sammen danne et helhetlig og solid bilde av en vakker framtid. Dere er best.

–Orakelet

2019

SKYTTEN – 22.11-21.12

STEINBUKKEN – 21.12-20.01

VANNMANNEN – 20.01-18.02

Skytten skyter avgårde med eventyrlyst, nysgjerrighet og selvstendighet. Skytten er en komet som ikke liker å kjede seg, derfor kan Skytter ofte passe i posisjoner hvor de fungerer som ledestjerner for andre. I gode perioder sprudler de over av idéer og tanker om nye retninger, og selv om de ikke bestandig greier å holde seg i ro, er de gode til å spre nytt engasjement hos andre. I 2019 oppfordrer jeg Skytter til å ta plass med idéene sine som aldri før, men de gjerne må være veldig tydelige på at de raskt kjeder seg av natur. Det vil være lettere for andre å samarbeide med Skytten om hen er ærlig om rastløsheten, for da vil man unngå at de andre tror at Skytten kjeder seg på grunn av de andre. Det er lett å misforstå når man ikke vet! Hvis de andre tror at Skytten kjeder seg på grunn av dem, kan de trekke seg unna Skytten, og da blir Skytten ensom, og det er det siste vi vil, for hvem skal da gjennomføre alle de gode idéene? Skytten kan også selv passe på at den ikke blir i overkant redd for å kjede seg, for i visse tilfeller vil de som klarer å være litt tålmodige, få gode overraskelser. I tillegg er det veldig respektfullt å gi andre tid, selv om de ikke er like raske som deg.

Steinbukken er en hardhaus. Har en Steinbukk sagt at hen skal gjøre noe, så kan du banne på at det blir gjort, og aldri et minutt over fristen.

Steinbukken har en bunnsolid kjerne og tydelige grenser, og opparbeider seg ofte imponerende overblikk. De kan se mange nyanser, og flere perspektiver enn de fleste, og egner seg derfor svært godt i posisjoner hvor avgjørelser om planlegging skal foregå. Steinbukkens oversikt vil raskt gi svaret på hvor det trengs mer ressurser, og om det finnes steder hvor man kan kutte vekk unødvendig pengebruk for eksempel. Steinbukker er ofte gode til å forstå hva som skal til for å nå et felles mål, og ofrer seg når det trengs ekstra arbeid. De kan være mistenksomme ovenfor andre, og stoler ikke på at vi kommer dit vi skal om ikke det er den selv som utfører arbeidet. I 2019 synes Orakelet at Steinbukkene skal fortsette med sitt utmerkede arbeid som vanlig, men det de kan jobbe med, er å bli flinkere til å stole på at andre kan hjelpe dem. Om en Steinbukk tar ansvar for at hele klimakampen skal vinnes helt alene, kan Orakelet garantere at den Steinbukken kommer til å bli utbrent. I motsatt rekkefølge gjelder det også for andre å ikke utnytte Steinbukkens offervillighet.

Vannmannen er litt av en særing – og godt er det! Vannmenn er kjent for å være originale og nytenkende. Vannmenn er utforskende mennesker som ofte kan bruke lang tid på å gruble og filosofere over ting. De er kreative og nysgjerrige, og kan virke fjerne, men det er bare fordi de flyter på en lang tankestrøm i hodet sitt.

Vannmenn er ekstremt opptatt av frihet og rettferdighet, og blir ofte vrange og trassige hvis noen eller noe står i veien for dette. De kan bruke tankekraften sin på å finne på lure løsninger for å oppheve denne typen blokader. Det er denne egenskapen Orakelet mener Vannmenn burde benytte seg av når det kommer til miljøvern i 2019.

Selv om Vannmenn er selvstendige typer, bør de åpne opp tankestrømmene sine og dele med andre, for det er tross alt slik at vi alle jobber mot samme mål, selv om det kanskje går på tvers av Vannmannens ønske om originalitet. Andre kan ta hensyn til at Vannmenn trenger mye tid alene for å tenke, men hvis de vil ha innsyn, kan det være lurt å spørre på en vennlig, ikke påtrengende, måte.

FISKENE – 19.02-20.03

VÆREN – 21.03-20.04

TYREN – 20.04-21.05

Akkurat som at ekte fisker kan sno og vrikke seg ut av et håndfast grep, kan Fiskene vrikke og sno seg ut av hindringer. De er gode til å oppdage potensielle farer lenge før de skjer, og er noen reale luringer når det kommer til å slippe unna ting de egentlig ikke vil gjøre. Fiskene vil være kreative og finne på masse rart hele dagen lang. Fiskene er ikke alltid så glade i å ta beslutninger, og det er nettopp derfor de liker å holde seg litt i utkanten av oppmerksomhetens sentrum, hvor de kan holde på med sitt uten at noen skal ha noe å si på det. Fiskene kan ha et urealistiske bilder av framtiden, og de som har levd lenge nok, har lært seg den ovennevnte metoden for å unngå farer, nettopp fordi de har blitt skuffet av uinnfridde forventinger. Orakelet oppfordrer Fiskene til i 2019 å ikke ha så skyhøye tanker om hva fremtiden skal bringe, men prøve å se balansene i tilværelsen. Uten natt, får vi ikke dag, og uten sorg, vet vi ikke hva glede er. Fiskene er gode å ha i kreative prosesser, for de har utrolig nyskapende måter å tenke på.

I tillegg bør en hver gruppe av mennesker passe på å ha minst én Fisk til stede som kan speile etter potensielle farer eller fallgruver!

Væren er en optimistisk og modig type, som gjerne deler av sine goder. I sin trygge base, er ikke Væren avhengig av noen, og er derfor en god lederkandidat. Væren er sikker i sin sak, og blir ikke nevneverdig påvirket av at andre rundt mener noe annet. Væren kan havne i trøbbel på grunn av sin korte lunte. Væren er impulsiv, og handler på følelsene sine fortere enn flint. Det henger også sammen med at hen er så sikker i sin sak. Hen stopper sjelden opp og tenker over flere sider av saken, eller hvordan andre kan oppleve samme sak eller situasjon. Orakelet vil råde Væren til å passe litt på dette i 2019, da Væren også virker svært magnetisk på andre mennesker, er det stor risiko for å skuffe og såre dem som er i nærheten. Væren skal ikke bryte med sin tempreamentsfulle natur, eller unngå mennesker, for det er nettopp her styrken ligger, men Orakelet foreslår å gå inn med en ydmyk tone etter et utbrudd hvor den unnskylder seg for kraftsalvene og passer på at alle vet at det ikke er personlig ment - kun et følelsesutbrudd fordi Væren bryr seg så mye om saken og trenger å fyre seg opp for lette på trykket.

Leter du etter en venn som aldri viker fra din side, er Tyren den rette for deg. Tyren bryter sjelden løfter og fullfører alltid det den har sagt den skal. Når Tyren først er sosial, er den også veldig generøs. Tyren er den perfekte medarbeider. Den har sin egen drivkraft og er svært selvstendig mens den jobber jenvt og hardt for å nå de målene den har satt seg. Til tross for at den er selvstendig, er den også tilpasningsdyktig. Det Orakelet hører her, er at Tyren må passe seg litt for å ikke bli ensom, at den ikke må bli for stolt i sin egen stahet og glemme å vise sårbarhet til venner. Ellers blir det vanskelig for dem rundt å vise støtte. Tyren er også et materialistisk tegn, som betyr at den liker å skaffe og omgi seg med ting og tang. Ikke særlig miljævennlig, tenker du? Det er da det er perfekt for Tyren å slå seg sammen med en kreativ venn og gjøre gamle ting om til nye!

59

TVILLINGENE – 21.05-20.06

KREPSEN – 22.08-22.07

LØVEN – 23.07-23.08

I noen tilfeller vil enkelte påstå at Tvillingen har nok med seg selv. Tvillingen er både fjern og nær, varm og kald. Tvillingen har et kjempestort energilager. Hvis de ikke passer på å kontrollere energien sin, kan det gå høyt og lavt. Da kan man virkelig føle at Tvillingen er som en sprettball. Tvillingen elsker frihet. Orakelet ber alle Tvillingens venner passe på å ikke forvente at Tvillingen skal binde seg til dem med lenker laget i stål, men heller tenke på dem som vakre, hvite fugler som flyr fritt på himmelen, og at de kommer tilbake hvis man behandler dem med respekt og vennlighet. Prøver man å tviholde på en Tvilling, så kommer de mest sannsynlig ikke tilbake på en stund. Tvillingen er den perfekte miljøverneren å sende ut for å utforske både klimatiske, så vel som demokratiske terreng.

De undersøker med sin intelligens og fantasi, og kommer på de snedigeste og klokeste måtene å hente informasjon på og sette ting i perspektiv på. Tvillinger er både analytiske og sosiale. Å ha en tvilling på laget, er å ha en hemmelig spion som kommer hjemom med uvurderlig informasjon.

Krepsen er en fin krabat å ha med på laget. Krepsen er en spesiell type som har mye innebygget drivkraft, pågangsmot og får dermed ofte hell med gjennomslag av sine meninger. Nettopp derfor er det Orakelet mener at hen er viktig og nyttig å ha med på laget. Krepsen kan oppleves som et sosialt stjernetegn, men behøver også tid for seg selv til å reflektere. Krepsen er et motsigelsfylt tegn som trives aller best sammen med få, nære mennesker.

Derfor er det hensiktsmessig å plassere Krepsen i kjernen av gjengen eller organisasjonen. Der kan de blomstre og kjempe fra trygge rammer. Krepsen kan i visse tilfeller bli en smule redd for det ukjente.

For å overtale en Kreps, er det derfor klokt å la beskjeden eller budskapet komme fra en nær den, slik at den stoler på budskapet. Krepsen vil aldri svikte deg. Det er viktig å anerkjenne denne egenskapen, så husk å være raus med hverandre og fortell hvor mye dere betyr for hverandre. Krepsen er god til å gjemme seg, og trenger av og til hjelp for å skinne.

De er rolige og sindige, og kommer best fram når de har turt å vise seg selv til nære mennesker som kan hjelpe å vise flere andre de flotte egenskapene den sitter på.

Løvene er framgangsrike. Det er ikke uten grunn at de har fått dette symboltunge dyret som stjernetegn. De er dominerende, selvstendige og trygge, og passer derfor utmerket som ledere. Men som alle andre, har også ledere behov for å bli sett. Det er derfor viktig å huske på å rose Løven, enda så selvstendige og framgangsrike de fremstår. Løvene har høye ambisjoner, og selv om de til tider kan oppføre seg ganske melodramatiske, kan man stole på at de vet hva de driver med. Den naturlige tryggheten kommer fra et bunnsolid verdigrunnlag. Dersom du møter en Løve som det virker som mangler biter av det store bildet, bruk deres behov for ros til å rose opp de positive side, for da kan du være sikker på at Løven kommer til å arbeide videre i det sporet. Løven skinner på de rundt seg, og man vil alltid føle seg i sikkerhet hvis en Løve leder gruppa.

JOMFRUEN – 24.08-22.09

VEKTEN – 23.09-22.10

SKORPIONEN – 23.10-22.11

Orakelet har lagt merke til at noen Jomfuer i visse tilfeller kan oppfattes som skeptiske, men det er en misforståelse. De er bare analytiske, en egenskap som bare burde applauderes og utnyttes. Selv om analyser kan ta tid, vil man alltid få igjen for det, da flere sider av saken vil bli tatt i vurdering for å danne et helhetlig bilde. Jomfruen er selvstendig og observant, og hvis man viser dem tillit, vil de bidra med gode resultater gjennom nøyaktig arbeid.

Jomfruer husker alt, og nettopp derfor er det alltid fordelaktig å ha med en på laget.

De kan i noen tilfeller romantisere fortiden, men Orakelet foreslår at de i 2019 forsøker å løfte blikket fremover. Om ikke annet, kan de analysere fortidens prøving og feiling, og se om ikke det går an å gjøre det samme på nytt, men i modifisert versjon, slik at man kan oppnå nye resultater. Kanskje kan man starte en ny fremtid som ligner en ikke alt for fjern fortid. Gi Jomfruen rom til å tenke og analysere, men dra dem også med i nuet.

Vekten er et motsetningsfylt stjernetegn. Hen kan både være den født leder, samtidig som hen ikke er utpreget selvgående, og derfor selv ofte trenger en leder. Vekten er god til å se flere sider av samme sak og er følgelig svært diplomatisk. I diskusjoner mellom uenige motparter, er det hensiktsmessig å tilføre en vekt i rommet, slik at hen kan være behjelpelig med å forklare de motstridende sidene hvordan de kan oppfattes av hverandre og hva de egentlig mener. I meglingssituasjoner er de gull. Vekten er fredelig og gjestmild, og Orakelet synes de er et tydelig fredsskapende element. Vekten skal ikke skamme seg for at hen ikke er mer fyrrig eller aggressiv, men heller se på fordelen ved å være såppass fredelig og diplomatisk at hen kan få innpass på mange steder andre ville bruke år på å komme seg inn. Vekten arbeider best i lag med andre og trenger å føle seg inkludert i fellesskapet, ellers kan den lett miste motivasjonen.

Skorpionen blir ofte sett på som et lunefullt stjernetegn. Det er ikke nødvendigvis alltid at det stemmer. Skorpioner er følsomme og mistenksomme, men det kan man bruke til noe positivt. Skorpioner har god intuisjon, og er det noe som skurrer, er de ofte først ute til å lukte lunta. Skorpioner går gjerne sin egen vei. Derfor passer de godt til selvstendige oppgaver hvor de får mye tillit. Skorpioner er observante og dynamiske, noe som gjør at det er lett for dem å plukke opp informasjon som går hus forbi andre, og å bruke det til noe nyttig. Skorpionen er også uvurderlig i sammenheng med motivasjon, for de er virkelig sta og gir ALDRI opp, uansett hvor mye motgang de får. Har du en Skorpion på laget, vet du at dere vil komme dere gjennom tykt og tynt sammen for å nå det felles målet.

Det Skorpionen trenger av deg, er at du viser samme nivå av lojalitet og pålitelighet tilbake som den selv gir til deg.

60

SUDOKU

MIDDELS

ENKEL

X-ORD

VANSKELIG

UNDERHOLDNING & TIDSFORDRIV

ENKEL

MIDDELS

VANSKELIG

TEGNESERIE

Av Camilla V. Nordbø I-landsproblemer er en ny fast tegneserie i Putsj. Har du et i-lansproblem du vil se i tegneserieformat? Send en e-post til camilla@putsj.no

61

62

ANNONSER

atb.no

63

Design: Form til fjells

ANNONSER

Utdanning for framtida

Vil du jobba med økologisk landbruk eller berekraftig samfunnsutvikling? Sogn Jordog Hagebruksskule gir deg kompetansen.

Her finn du eit jordnært og sterkt fagmiljø innan husdyr, grønsaker, frukt, foredling, garden som ressurs og mykje meir.

sjh.no

64

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

AKSJONENE SOM ENDRET NORSK MILJØKAMP Har du lyst til å lære mer om Natur og Ungdom sin kamp gjennom tidene? Denne boken handler om hvordan en liten organisasjon gjennom 50 år har forandret norsk miljøkamp. Den går tett på fuglekikkeren som kastet fra seg overflødig emballasje i en butikk på 1970-tallet, krølltoppen som gravde opp tønner med gift på 1980-tallet og gjengen som lenket seg fast i boremaskiner ved Førdefjorden i 2016. Miljøhistorien blir skildret gjennom noen av Natur og Ungdoms viktigste aksjoner - fra økokrise til klimakrise.

Om du likevel skal kjøpe en julegave i år, så kanskje dette kan være noe å gi til foreldre eller besteforeldre, som alle burde lese denne fine boken, skrevet av Ingrid Røise Kielland om Natur og Ungdom sin historie.