PUTSJ #1/2021 – SÁMI VUOIGATVUOĐAT, SÁMI KULTUVRA // SAMISK KULTUR OG RETTIGHETER

Page 1

SAMISKE RETTIGHETER

#1/21

SÁMI KULTUVRA

SÁMI VUOIGATVUOĐAT

AILI KESKITALO

ELLA MARIE MÁRET ÁNNE SARA RAMONA SALO DUODJI GAMLE KAUTOKEINOBILDER SAMISKE OPPSKRIFTER

RIDDU RIĐĐU

1


2

SÁMI VUOIGATVUOĐAT

RUSKI Russlandsprosjektet INTERNANNONSE

lanserer SoMekampanje!

Vi har samarbeidet med illustratør Ida Bakken og resultatet er breathtaking!

Fra og med fredag 11.12.20 legger vi ut bilder, GIFer og videoer. Følg med på Russlandsprosjektets SoMe-kampanje! Facebook: Russlandsprosjektet Instagram: @russlandnu


SAMISKE RETTIGHETER Putsj betyr opprør. Vi skriver om aktivisme, miljøvern og kultur. Putsj lages av en frivillig redaksjon, og gis ut av Natur og Ungdom.

#1/2021 ANSVARLIG REDAKTØR THERESE HUGSTMYR WOIE theresew@nu.no 907 27 377 REDAKTØR MARIT WORPVIK marit@putsj.no 938 33 514

TEMA:

S. 40–43 MÁRET ÁNNE SARA

GRAFISK DESIGNER CAMILLA VOUTILAINEN NORDBØ camilla@putsj.no 481 17 591

16–19 20–21

S. 16-19 GAMLE KAUTOKEINOBILDER

S. 14-15 REPPARFJORD

ILLUSTRASJON: MAGNUS RUUD @MA8NU8 STIAN TRANUNG @STRANUNG HANNA FOSSUM CAMILLA V. NORDBØ @CAMI.VONO HANNA NYSÆTER @HANNY.LINES

S. 10-13 Glad i å skrive, tegne, fotografere eller lage video? Vi ønsker alltid nye bidragsytere velkommen for å sørge for godt og variert innhold. Send oss en mail på putsj@putsj.no hvor du forteller litt om deg selv og din motivasjon. Gleder oss til å høre fra deg!

4 5 6–8

9 10-13 14–15

BIDRAGSYTERE FORSIDE: MÁRET ÁNNE SARA TEKST: MARIT WORPVIK THERESE HUSTMYR WOIE INGRID MAIN BRUSTAD EMMA TOMLINSON THOR DUE CAMILLA V. NORDBØ CAMILLA KRISTENSEN KVERNMO LISA MARIE SUHR KVERNMO JANNICKE TOTLAND SINA ØVERSVEEN SANDRA WEST ANDRÉA MARIE KONRADI IDA MARIE LUND BRATLIEN INGEBJØRG MARIE THORKILDSEN RAGNHILD SKOGAN MOHUS MÁRET RÁVDNÁ BULJO

SAMISK KULTUR OG RETTIGHETER

20 SPØRSMÅL MED ELLA MARIE

S. 38–39

22–23 24–25 26–27 28–29 30–31 32 33–36 37 38–39 40–43 44–47 48–49 50–51 52–53 54–55 56-57 58 59 60–61 62 63 64–65

LEDER VISSTE DU AT? AILI KESKITALO – KAMPEN FOR DET SAMISKE THERESES TALE 20 SPØRSMÅL MED ELLA MARIE GRUVEDRIFT I REPPARFJORD STRIDER MOT NORSK GRUNNLOV GAMLE KAUTOKEINOBILDER LÆREREN SOM SNAKKER OM SAMISKE FORHOLD ALTA-AKSJONEN REINDRIFT DUODJI RIDDU RIDDU NÅR SAMISKE RETTIGHETER OG MILJØVERN KOLLIDERER SJØLAKSEFISKE NAPP UT-PLAKATER BREV TIL KOMMISJONEN NILS-ALSAK VALKEAPÄÄ MÁRET ÁNNE SARA RAMONA SALO REINKJØTT HÅRSÅRE SAMER THORS KÅSERI AKSJONSCAMP KNUST LOKALLAG KOMMENTAR: SOFT FLORA DEATH ROW OPPSKRIFTER MILJØVERNEREN QUIZ KOSESIDER

Trykk: Haakon Arnesens Trykkeri AS Papir: Holmen Trend Opplag: 8 000 Annonser: Øyfrid Sollien Bli abonnent: Skriv til putsj@putsj.no eller ring 233 27 429. Putsj utkommer fire ganger i året. Abonnementet koster 190 kroner for privatpersoner og 240 kroner for bedrifter. Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnementet. Det koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner i året.

UDØDELIG KUNST PÅ HENIE ONSTAD Postadresse: PB. 4783 Sofienberg, 0506 OsloBesøksadresse: Torggata 34, Oslo Bankgiro: 5010.05.05492 Nett: Putsj.no E-post: putsj@putsj.no ISSN-NR.: 1502-3249

3


4

SÁMI VUOIGATVUOĐAT

LEDER

Jeg har ikke engasjert meg for samiske rettigheter tidligere, og mens jeg har jobbet med dette magasinet har jeg lurt på hvorfor. Hvorfor har jeg ikke klikket meg inn på sakene som har omhandlet samiske rettigheter i media? Hvorfor har jeg ikke hatt et ønske om å lære mer om samisk kultur? Jeg har konkludert med at forståelse kommer før engasjement, og at denne forståelsen har vært manglende. Om den generelle forståelsen for en kultur og et folk ikke er der, er det vanskelig å sette seg inn i problemstillingene. Den siste tiden har jeg forstått at kampen for samiske rettigheter er kompleks, men også at den ikke nødvendigvis trenger å være det. Et svar som stadig har gått igjen mens jeg har intervjuet personer til dette magasinet, har vært

at samtlige skulle ønske at majoritetsbefolkningen kunne mer om samisk kultur, og om de utfordringene samene i Norge i dag står overfor. Det er jo helt innlysende at vi må kunne mer for å stå sammen som en allianse, og kanskje dette er noe Putsj kan bidra med? Jeg håper dette magasinet kan gjøre at du klikker deg inn på saker om samiske rettigheter i fremtiden, og at du kanskje forteller om Repparfjord og reindrift neste gang du er i familiemiddag. Helt til slutt må jeg få takke for meg, for dette er (vemodig nok) mitt siste magasin som redaktør. For 2,5 år siden fikk jeg æren av å jobbe i Natur og Ungdom, og jeg fikk lov til å jobbe med verdens kuleste magasin, med lesere og en redaksjon som inspirer meg daglig.

FOR EN GJENG DERE ER! Jeg avslutter med et lite tips, som jeg tror flere av dere trenger: Ikke prøv å redd verden alene, og ikke tenk at dine handlinger avgjør klodens skjebne. Inspirer de rundt deg, og fortell til de som ønsker å lytte. Når klimakamp blir mer skremmende og trist enn det er gøy, så håper jeg du går en tur, snakker med noen eller møter venner. Det er mange unge som blir skikkelig triste av å føle på et så stort ansvar, og den følelsen unner jeg ingen av dere. Vi skal få til dette sammen, og vi skal få det til uten å grave oss for langt ned. Det er det som er så fint med å alliere oss, for da jobber vi alle sammen. Jeg heier på dere, alle som en! Hilsen Marit Worpvik, redaktør i Putsj.


SAMISKE RETTIGHETER

Visste du at… ?

TEKST: Marit Worpvik og Emma Tomlinson ILLUSTRASJON: Hanna Fossum

… i norsk-samisk historie har det eksistert to samiske ungdomsorganisasjoner uten partitilknytning? Davvi Nuorra (1995–2007) og Noereh (2009–).

… de samiske språkene som er i bruk i Norge i dag er i hovedsak nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk?

… Samefolkets dag er en felles feiring for samer i Finland, Russland, Sverige og Norge?

… samene tidlig ble utsatt for misjonering? Misjoneringsarbeidet skjøt fart på 1700-tallet, da Tomas von Westen formaliserte misjons- og opplysningsarbeidet.

… de samiske språkene anses som truet i internasjonal sammenheng?

… det norske Sametinget ble opprettet i 1989 i kjølvannet av Alta-saken?

… samene ved kysten var kjent som dyktige båtbyggere allerede i sagatiden (før 800 tallet)? … man i samepolitikken opptatt av hvordan man skal viderebringe tradisjonelle, samiske næringer i det moderne samfunnet?

… duodji er navnet på det tradisjonelle, samiske håndverket og kunsthåndverket? … i Norge bor det ca 40 000 samer, i Sverige rundt 17 000, i Finland rundt 7500 og i Russland 2000?

… samiske skoleelever ble undervist på norsk fra midten av 1800-tallet, og helt til etter andre verdenskrig? Det ble nærmest utarbeidet et premieringssystem for de lærerne som klarte å fornorske undervisningen sin mest. … lulesamisk og sørsamisk språk er minoritetsspråk, også i samisk sammenheng?

…Samefolkets dag er 6. februar?

5


6

SÁMI VUOIGATVUOĐAT

Kampen for det samiske Aili Keskitalo prøver å redde natur, kultur, næringer og språk i sin rolle som sametingspresident. Den kampen sammenligner hun med Davids kamp mot Goliat. TEKST: Marit Worpvik FOTO: Sametinget/Kenneth Hætta

I 2005 blir Aili Keskitalo historisk av to ulike grunner. Hun er den første kvinnelige sametingspresidenten i Norges historie, samtidig som hun er den første presidenten som har hatt norsk som morsmål. Å ikke snakke samisk med foreldrene sine i oppveksten beskriver hun som et savn. – Jeg vokste opp i en tid hvor det ikke var en selvfølge at samer snakket samiske til sine barn. Nå har tatt språket tilbake, og jeg snakker samiske til mine barn og på jobb. Samfunnsbyggende arbeid Interessen for politikk kan trolig foreldrene til Keskitalo ta litt av æren for. De var aktive i både samiske organisasjoner og i det samiske orgisasjonslivet. – Det samfunnsengasjementet har preget hjemmet mitt, men det viktigste er jo at begge har bidratt til samisk samfunnsutvikling. Det å utvikle den samiske skolen, bygge samiske institusjoner. Det har

vært samfunnsbyggende arbeid som også har blitt en stor del av mitt liv. Dette har blitt blant Keskitalos egne hjertesaker, og de siste årene har hun jobbet for å styrke det samiske språket. Hun forteller at man ikke alltid får se resultater av det arbeidet man gjør som politiker, fordi prosessene kan foregå over flere tiår, men at små opplevelser i hverdagen viser at arbeidet nytter. – Det kan virke smått når det dukker opp et samiske stedsnavn på et sted det ikke har vært skiltet tidligere, eller når noen hilser på deg på samisk i en butikk i en by du ikke forventet det. Sannheten er at det har utrolig stor betydning lokalt, og for den enkelte same, sier hun. Sametingets to roller Sametinget er et nasjonalt organ. På tinget sitter 39 representanter fra syv valgkretser fra hele Norge. Sametinget er ikke lovgivende, men


SAMISKE RETTIGHETER har myndighet innenfor enkelte områder. De distribuerer eget budsjett, og har en konsultasjonsavtale med regjeringen. Det betyr at regjeringen må snakke med sametinget om saker som angår samer, og at de på den måten utgjør en myndighet. – Vi samarbeider også med Sametinget på svensk og finsk side, og med samiske organisasjoner på russisk side. Vi arbeider også på internasjonalt plan, sammen med urfolk fra hele verden. Hun forklarer videre at Sametingets rolle er todelt. – Vi avgjør en del saker, og vi er en arena for samfunnsdebatt og prioriteringer internt i det samiske samfunnet. Samtidig representerer vi det samiske folket eksternt, altså både i forhold til storsamfunnet og andre urfolk. Det er to viktige roller vi har. Sametinget jobber for å bremse klimaendringene i samarbeid med norske myndigheter, samtidig som de prøver å tilpasse de samiske næringene et klima i endring. – Vi har blant annet jobbet for mer midler til nødforing av rein, og for muligheten til å fly mat ut til reinen med helikopter. Vi jobber også for fleksibelt beitebruk. For at reindriften skal kunne møte klimaendringene,

den ikke holder mål rettsmå de kunne flytte lig. Selve lovgrunnlaget reinen ved behov. Om til denne byggingen er et område ikke er tilgjenikke et gode rammeverk gelig, for eksempel på som mineralvirksomhet i grunn av islag på bakken samiske områder. som gjør at reinen ikke får spist, må de ha andre ”Vi kan ikke områder som kan benyt”Vi kan ikke løse løse klimakrisen tes. Utfordringen er at klimakrisen å gjøre ved å gjøreved naturreindriften stadig mister naturkrisen større, krisen større, og områder til konkurreog det er jeg veldig det er jeg veldig rende arealbruk som opptatt avav å formidle. opptatt å formidfor eksempel gruvedrift Det tror jegjeg er er enen le. Det tror og hytteområder. Dette samisk utfordring, en samisk utfordring, gjør at alle naturinngrep norsk utfordring og en en norsk utfordring i reinområder utfordrer global utfordring” og en global utfordriftens evne til å tilpasse dring. ” seg klimaendringer. Sjødeponi er ingen god løsning Keskitalo og resten av Sametinget har lenge vært tydelige motstandere av gruvedrift i Repparfjord. De mener at sjødeponi er en dårlig løsning i en fjord med tradisjonelt fiske, og som også er en del av laksefjorden i Alta. – Løsningene man har funnet på land er heller ikke gode. Der er vi spesielt bekymret for de to reinbeitedistriktene i området. Det er så mange arealinngrep i det området allerede; det ligger i nærhet til en voksende by og industri, nemlig Hammerfest, men også kraftlinjer, vindkraft og E6. Gruvedriften vil være den første mineralvirksomheten i Finnmark etter at den nye mineralloven trådte i kraft. – Sametinget har aldri samtykket til den nye mineralloven, og vi mener

Hun trekker frem at det er mange politiske aktører i Norge som mener gruvedriften burde gjennomføres, og at det er sterke kapitalinteresser. – Vi registrerer at denne virksomheten blir forsøkt solgt inn som et eksempel på det grønne skiftet, med elektrifisering og mineralbehov i verden. Det mener vi er grønnvasking av denne virksomhet. Det er nok Davids kamp mot Goliat, men heldigvis har vi store deler av miljøbevegelsen i ryggen. At gruvedriften både truer fiske og reindrift bekymrer Keskitalo. – Jeg har et stort engasjement for våre tradisjonelle næringer. De er kultur og språkbærere, og de har sikret bosetting i områder der det ikke ellers ville bodd folk. I hundrevis, kanskje tusenvis, av år allerede. Det er jo en grunn til at

vi bor her vi bor, og vil vi fortsette å bo her om de tradisjonelle næringene ikke lengre eksisterer? Hva skjer da med folket vårt, med språket vårt og kulturen vår? Fremtidige utfordringer Behovet for inngrepsfri natur vil øke, samtidig som flere vil ønske å utvinne ressurser. Keskitalo tror denne debatten vil bli mer sentral i årene fremover. – Fokuset i Norge har vært på klimapolitikk, men vi har også en naturkrise. Det blir tydeligere og tydeligere for flere av oss. Vi kan ikke løse klimakrisen ved å gjøre naturkrisen større, og det er jeg veldig opptatt av å formidle. Det tror jeg er en samisk utfordring, en norsk utfordring og en global utfordring. Høste 2021 er neste sametingsvalg, men Keskitalo stiller ikke til gjenvalg. Selv om hun ikke har en klar plan for hva hun skal gjøre da, regner hun med å ha god tid til å planlegge neste steg når tiden er inne for det. – Jeg vet jo at vi i det samiske samfunnet mangler arbeidskraft. Vi mangler folk til å fylle alle de rollene som fylles i samfunnet, og spesielt trenger vi mennesker med fagkompetanse som behersker samisk språk. Så jeg er sikker på at det er bruk for meg i andre roller også, avslutter Keskitalo.

Fortsetter på neste side

7


8

SÁMI VUOIGATVUOĐAT

Fortsettelse fra forrige side

To tradisjonelle yrker som påvirkes av klimaendringer Aili Keskitalo forklarer hvordan klimaendringene påvirker fiske og reindrift. Intervjuet ble gjort 20. november.

Fiske

Vi vet jo det at når havet blir varmere og havtemperaturen stiger, flytter iskanten seg nordover. Konsekvensen av dette kan være at artene man har fisket på langs kysten flytter seg lengre nordover. Da trenger man andre båter, og man må dra lengre ut for å fiske på disse. Det har jo konsekvenser for bosetningen i mange samiske områder, som er basert på fiskeressurser. Om fiskeressursene flytter seg, og blir mindre tilgjengelige, vil det ha konsekvenser for samisk bosetning. Vi vet også at det kommer nye arter inn, som for eksempel makrell, som blir mer og mer vanlig i Finnmark. Dette er en art vi tradisjonelt verken fisker på eller spiser. Det oppleves underlig.

Reindrift

For reindriften betyr klimaendringene at vi, spesielt på vinteren, merker at det er ustabilt vær. Nå sitter jeg på kontoret mitt i Kautokeino, og ser utover. Snøen har ikke lagt seg her enda, og det er jo uvanlig. Jeg har bursdag 29. oktober, og jeg kan kun huske tre ganger hvor snøen ikke har lagt seg på min bursdag. Det her er unormalt, sånn som jeg husker det. Forrige gang snøen ikke hadde lagt seg var for to år siden, og det betyr jo at vinteren kommer senere. Problemet med det er jo at hvis det nå regner og fryser på, vil det dannes et islag nærmest bakken. Det betyr at den laven som reinen skal beite på blir mer utilgjengelig, som er en stor utfordring for reindriften. Vi har også opplevd mildvær og regn i januar, som er unormalt i Indre Finnmark. Om det regner i januar kan også islagte beiter oppstå. Det er jo en grunn til at reinen er i Indre Finnmark på vinteren, og det er fordi det er stabilt kaldt og et snøbeite som reinen kan grave seg gjennom. Vinteren 2020 var det unormalt mye snø, og den gjorde på sett og vis det samme. Reinen hadde problemer med å komme til beitet, og de måtte settes på vårbeite tidligere enn normalt. Flere fikk også store utgifter knyttet til nødforing av rein.

Foto: Store Norske Leksikon og Nasjonalbiblioteket


SAMISKE RETTIGHETER

9

THERESES

TALE

”Selv om alle er enige i at dette er en rettighet som setter grenser for politikerne, så har den ikke hindret staten i å føre en politikk som bit for bit fjerner ressursgrunnlaget for samisk reindrift” Grunnloven skal sikre våre rettigheter, men i klimasøksmålet nekter staten for at miljøparagrafen kan sette grenser for deres klimafiendtlige poltikk. Statens advokat mener at miljøbevegelsen må få gjennomslag politisk, heller enn at politikerne forpliktes av lover og rettigheter. Følelsen vi sitter igjen med, at Høyesterett dømte i statens favør, kan vi bruke for å forstå presset samer i Norge føler på. I 2014 meldte jeg meg inn i Natur og Ungdom, og siden da har jeg følt på et økende press vi ikke snakker mye om. Jeg føler at det er opp til oss om vi greier å bevare naturens produksjonsevne og mangfold, både for oss selv og for etterslekten. Matsikkerhet, leveområder og naturglede i framtida avhenger av om om vi er gode nok aktivister som får nok politisk gjennomslag.

Om Høyesterett hadde dømt i vår favør i klimasøksmålet, ville det løftet noe av byrden fra våre skuldre. Framtida skal være beskyttet av lov og rettigheter, ikke bare av vår politiske kamp. Oljeleting må bremses fordi vi har rett til et levelig miljø, ikke fordi vi sliter oss ut med utallige aksjoner og høringssvar. Noen linjer over miljøparagrafen §112 i Grunnloven står § 108 om samiske rettigheter. Her står det at staten skal legge til rette for at urfolk skal kunne utøve sin kultur. Selv om alle er enige i at dette er en rettighet som setter grenser for politikerne, så har den ikke hindret staten i å føre en politikk som bit for bit fjerner ressursgrunnlaget for samisk reindrift. Flere reindriftsutøvere må bruke mer og mer tid på kamp mot inngrep gjennom høringssvar og rettsrunder,

og får mindre tid til å faktisk utøve sin kulturbærende og miljøvennlige næring. Reindrift er helt avgjørende for å bevare samisk kultur og levemåte, og bevaring av beitearealer og flyttleier er helt avgjørende for at det skal være mulig å drive reindrift. Til og med i Naturmangfoldlovens formålsparagraf heter det at naturen må bevares, også som grunnlag for samisk kultur. Vi ser gang på gang at Norge legger lite vekt på vedtak i Sametinget, pene lovtekster og internasjonale urfolkskonvensjoner. I desember 2018 fremmet FN sin rasediskrimineringskomité krav om at Norge måtte stoppe bygging av vindkraft på Storheia. Dette ble gjort fordi de behandlet en klage i saken, men oljeog energidepartementet avviste kravet. Dette gjorde at samene i området mistet to tredjedeler av vinterbeite sitt.

I 2019 var FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, David Boyd, på besøk i Norge. Han konkluderte med at samer og reindrift trues av inngrep fra gruver, vindkraft, vannkraft, kraftlinjer, toglinjer, hyttebygging, turisme og påfølgende infrastruktur. Han mente at vindkraftprosjektet i Davvi, og Nussirs kobbergruve i Repparfjord, var spesielt bekymringsverdig for samiske rettigheter. Begge disse prosjektene planlegges fortsatt. Vi har gjennom klimasøksmålet fått kjenne følelsen av at våre rettigheter blir redusert til pene ord på papir. Urfolkskamp og miljøkamp går hånd i hånd fordi båder samer og miljøorganisasjoner ønsker å bevare naturen. Nå bør vi også alliere oss i en felles kamp for å styrke lovene som skal beskytte våre rettigheter. Therese Hugstmyr Woie Leder i Natur og Ungdom


10

SÁMI VUOIGATVUOĐAT

20 spørsmål

med same- og miljøaktivist Ella Marie


SAMISKE RETTIGHETER

11

Ella Marie Hætta Isaksen har vært en viktig stemme i miljødebatten de siste årene. Hun vil lenke seg for Repparfjord, og mener det er hennes plikt å bryte urettferdige lover. TEKST: Marit Worpvik FOTO: Mads Suhr Pettersen

1. Når begynte du å engasjere deg politisk? Jeg har vært politisk engasjert så lenge jeg kan huske, og fikk nok mitt første verv som elevrådsrepresentant så fort jeg fikk muligheten. Men det var da jeg fylte 13 år, og fikk bli med i Ungdomsrådet i Tana, at politikk begynte å ta plass i livet mitt. Etter det ballet det jo på seg, og et av de største ærene i mitt liv var jo å ha flere verv i Natur og Ungdom. 2. Ser du på deg selv om en aktivist? 100%! Jeg er sameaktivist og miljøaktivist. 3. Hva er det som motiverer deg til å engasjere deg politisk? Urettferdigheten kan ikke stå uimotsagt. Så lenge det lides urett i verden, kommer vi til å ha gode grunner til å kjempe. 4. Hva er dine hjertesaker? Jeg brenner for naturvern, samiske rettigheter og likestilling. 5. Hvordan vil du beskrive deg selv som person? Jeg er en følsom person, med mye tanker i hodet! Jeg har store drømmer, men er også litt lat.

6. Hva gjør deg glad? Jeg blir glad av å stå på scenen! Og å være med mine nærmeste… Å se på dårlig TV med kjæresten, å FaceTime lillesøster og prate om gutter, å le alt for høyt med pappa på caféen, og designe nye klær med mamma. 7. Hva gjør deg sint? Rasisme og diskriminering gjør meg fly forbanna. Arealinngrep i samiske områder som blir brukt i reindrifta er også rimelig provoserende, kan du si. 8. Hva var det beste med å være med i Natur og Ungdom? Det beste med å være i Natur og Ungdom var å dele klimaangsten med andre, og ikke minst føle at man gjorde noe med den. Jeg følte at vi sakte, men sikkert bidro til å redde verden hver dag. Det var en god følelse. 9. Du har sagt at du vil lenke deg for Repparfjord. Hvorfor vil du gjøre det? Jeg mener det er min plikt å gjøre alt i min makt for å beskytte reindrifta og økosystemet i Repparfjord. Det er for store verdier som

står på spill, og jeg har ikke samvittighet til å bare stå og se på når regjeringa driver slik rovdrift på fjorden, og overkjører samiske rettigheter. 10. Hva tenker du om å bruke sivil ulydighet i politiske saker? Jeg tenker at demokratiet vårt ikke er fullkomment, og at våre folkevalgte av og til gjør brutale feil. Da trenger folket en nødventil, en siste mulighet til å si ifra. Det er min plikt å bryte urettferdige lover, akkurat som det er min plikt å følge de rettferdige. 11. Du har opplevd å bli hetset for å være samisk. Hvorfor tror du det skjedde? Det skjedde og det skjer fortsatt fordi folk glemmer hvor lik jeg er dem. Alle mennesker har noe til felles, vi er mennesker. Vi fokuserer mye på forskjellene mellom oss, og for noen er det skremmende med det som er annerledes. Jeg synes personlig det mangfoldige og det som gjør oss forskjellig er det vakreste verden. 12. Hvordan kan man endre fordommer og mobbing? Vi må prøve å snakke sammen da. Det er en utfordring, men vi må prøve å se hverandre og forstå hverandre så


12

SÁMI VUOIGATVUOĐAT

godt vi kan. Også må vi jo bare ha en nulltoleranse for mobbing og diskriminering. Det er bare så grunnleggende feil å se ned på andre på bakgrunn av etnisitet, hudfarge eller religion for den saks skyld. 13. Hvordan ville du gjort det lettere å være same i Norge om du kunne endret samfunnet? Da ville jeg fått mer korrekt og spennende informasjon om det samiske folket i tidlig pensum på skolen. Også ville jeg bare jobbet for at vi som samfunn skal bli mer inkluderende, og feire mangfoldet mer!

14. Synes du at samisk politikk og kultur får nok fokus i norske medier? Jeg synes på ingen måte at samisk politikk og kultur får nok plass i mediene, eller samfunnet for øvrig. Og når det først får plass så er det bare det "erkesamiske" som får plass, eller noe dårlig Tore Sagen humor som går på bekostning av oss. Bevis på at vi ikke er godt nok representert møter jeg på hver dag. Jeg må vie hver dag av livet mitt til å utdanne det norske folk i hva det samiske folket er. Det er så mange som ikke vet en drit.

15. Opplever du at folk flest i Norge har mye kunnskap om den samiske kulturen? Jeg opplever at det finnes mye fordommer og vrangforestillinger i det samiske folket som jeg prøver å motbevise hver dag. Det er en slitsom jobb jeg skulle ønske skoleverket og mediene kunne hjulpet mer til med. 16. Hva er det du liker best med den samiske kulturen? Jeg elsker at det samiske folket var minimalistiske lenge før det ble en verdenstrend. Det finnes enormt verdifull kunnskap


SAMISKE RETTIGHETER

13

”Jeg må vie hver dag av livet mitt til å utdanne det norske folk i hva det samiske folket er” i den samiske kulturen og i alle andre urfolkskulturer, spesielt med tanke på bærekraftig ressursbruk. Løsningen på klimakrisen finnes allerede, bare spør urfolkene. 17. Hvordan kombinerer du musikken og det politiske engasjementet? Det har vist seg å hjelpe min musikkarriere mer enn det ødelegger den at jeg engasjerer meg politisk. Det er jeg veldig positivt overrasket over. Så folkens - det er ingen problem å kombinere de to! Jeg tror nemlig alle begynner

å bli ganske lei overfladiske ting, og ærlighet og det å ha noe på hjertet er ettertraktet. 18. Hva tenker du om at band som KEiiNO viser joik internasjonalt? Jeg synes det er veldig kult at joik er med på å bygge broer mellom folk også internasjonalt. Men det overrasker meg ikke. Joik er det tøffeste som finnes, så det gir fullstendig mening at så mange blir bergtatt av det.

19. Når lærte du å joike? Jeg har jo joiket siden jeg var bitteliten. Men jeg vet ikke om jeg kan det helt enda... Jeg har sunget mer enn jeg har joiket de siste årene, og har fortsatt en laaaang vei å gå før jeg kan måle meg med de beste joikerne våre. 20. Hva tenker du om at du er et forbilde? Jeg elsker å være et forbilde. Det er jo en stor ære å få være det. Det er en oppgave jeg tar på alvor, og føler jo selv at jeg gjør en god jobb.


14

SÁMI VUOIGATVUOĐAT

Gruvedrift i Repparfjord strider mot norsk lov Gruvedrift i Repparfjord vil halvere antall reindriftsutøvere i Fiettar reinbeitedistrikt. Dette kommer frem i en konsekvensanalyse stiftelsen “Protect Sápmi” har utført på oppdrag fra Sametinget. TEKST: Marit Worpvik ILLUSTRASJON: Hanna Nysæter

I september var resultatet av konsekvensanalysen til “Protect Sápmi” klar. De har vurdert eksisterende arealinngrep sammen med planlagte inngrep, og kommet frem til at Fiettar vil bli sterkt berørt av det planlagte arealinngrepet. Dette er fordi områdene Riehpavuonmohkki, Gumpenjunni, Nussir og Jalgesvárri vil bli betydelig innskrenket. Mens 54 % av distriktet i dag er påvirket av eksisterende arealinngrep, vil hele 70 % bli påvirket som følge av ny kraftledning og gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni. Sametinget opplyser om at dette er langt over tålegrensen for reindriften i området, og at antallet rein i området da må halveres. Området er et kalvingsområde for reinen, og helt avgjørende for reinens overlevelsesevne gjennom året.

– Det er en svært grundig konsekvensanalyse som her er gjort og den er tydelig på at gruvevirksomheten ikke kan sameksistere med videreføring av en regningssvarende reindrift for alle siidaandelshaverne i distriktet. Dette betyr at gruvetillatelsen er i strid med norsk og internasjonal lov, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

vurdering som klart får frem at terskelen for hva staten kan tillate her blir overtrådt. Denne analysen vil gi et faglig grunnlag for å bestride riktigheten i regjeringens tillatelse til Nussir-gruva. Konsekvensanalysen vil gi grunnlag for en egen sak til Sametingets plenum om den videre oppfølgingen av den planlagte Nussir-gruva, avslutter sametingsråd Muotka.

Staten kan etter menneskerettsloven og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 ikke tillate arealinngrep som medfører at samisk reindrift blir nektet eller vesentlig krenket slik at det ikke lenger er grunnlag for enkeltes kulturutøvelse i et driftsområde. Dette har Stortinget og Høyesterett sluttet seg til. – Nå har vi fått en grundig faglig

Havforskningsinstituttet advarer mot konsekvensene 14. februar ga regjeringen grønt lys for gruva i Kvalsund, og dumping av 30 millioner tonn giftig avfall i Repparfjord i Finnmark. Repparfjord er en nasjonal laksefjord, og hjem for flere andre store fiskebestander, inkludert gyteplass for den truede kysttorsken. Havforskningsinstituttet, Norges


SAMISKE RETTIGHETER

fremste forskningsmiljø på livet i havet, har gang på gang advart mot konsekvensene av å dumpe gruveavfall i fjorden. Avfallet vil inneholde store mengder stein og sand, men også miljøgifter og tungmetaller. Små partikler vil spre seg over store avstander og kunne skade fisk og andre organismer lengre ut i fjorden. Et sjødeponi dreper liv på havbunnen både i deponiområdet og i nærheten av deponiet. Norge er et av fem land som tillater gruveindustrien å dumpe avfallet sitt på sjøen. I tillegg har Gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å dumpe 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden i Sogn og Fjordane. De har søkt om driftskonsesjon, og regner med at de vil starte opp i løpet av et par år.

Stor uenighet mellom regjeringen og Sametinget I en sak publisert av NRK i 2019 uttalte daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at gruvedriften vil bidra til bærekraftig verdiskapning og eksportinntekter i nord. Den vil særlig gi et positivt bidrag til utviklingen av lokalsamfunnet rundt, med nye arbeidsplasser, industriell kompetanse og økonomisk vekst. Røe Isaksen forklarte videre at kobber er et metall vi er helt avhengige av for å lykkes med det grønne skiftet. – Spørsmålet om utslipp og sjødeponi har vært grundig behandlet av våre fremste fagfolk. Denne gruvedriften berører to reinbeitedistrikter og jeg understreker at

reindriftsinteressene og hensynet til samisk kultur har vært viktig i departementets vurdering av søknaden. Blant annet skal drifta stoppes under reinsdyrenes kalvingstid. Sametingspresident Aili Keskitalo uttalte da at hun ikke deler samme syn på saken, og at hun mener kobbergruva i Repparfjorden overkjører samiske interesser. Hun mener ikke at at gruveprosjektet er godt nok utredet, og understreker at Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet advarer mot dette. – Det kobberet som finnes i denne gruva utgjør bare 0,07 prosent av verdens kobberbehov. Det er forsvinnende lite i forhold til ødeleggelsene det vil gjøre mot reindrifta og fisket i fjorden og elva.

15


16

SÁMI VUOIGATVUOĐAT

Flere tusen vil se gamle bilder fra Kautokeino I 2012 lager Svein Solheim en facebookgruppe for å samle bilder fra Kautokeino. I dag har gruppen flere medlemmer enn det er TEKST: Marit Worpvik innbyggere i kommunen.

For noen måneder siden snakket jeg med min ekstra-bestemor Lise Bamrud Øien, og fortalte at neste nummer av Putsj skulle handle om samer og samers rettigheter. Da fortalte hun at hun hadde tatt flere hundre bilder mens hun bodde i Kautokeino, og at flere av disse viste den samiske kulturen på 60, 70 og 80-tallet. I dag har nærmere 500 av disse bildene blitt digitalisert og publisert i gruppen, hvor flere av bildene har blitt identifisert av aktive medlemmer. Lise er opprinnelig fra Oslo, men flyttet til Kautokeino for å jobbe som lærer. Svein Solheim forteller at det var mange lærere med kamera på den tiden. – Det var flere personer fra militæret og lærere som tok bilder. Jeg har ringt lærere direkte og spurt om de har bilder, forteller han. Sporer opp bilder For åtte år siden opprettet Solheim gruppen «Gamle Kautokeinobilder», fordi han synes det var for lite bilder på museum. I dag har gruppen 4000 medlemmer - cirka tusen flere enn det er innbyggere i Kautokeino. – Jeg tenkte at man måtte prøve å samle litt, og se hva som er der ute. Jeg tok noen telefoner, maste litt og prøvde å spore opp bilder. Til slutt har det blitt til det gruppen er i dag.


SAMISKE RETTIGHETER

Fordi Solheim selv har få bilder av seg selv fra han var ung, tenkte han at dette kanskje var tilfellet for flere i kommunen. Nå som gruppen er vokst, og den nå består av godt over tusen gamle bilder, tenker Solheim på viktigheten av at bildene bevares. – Hvem sitt ansvar er det å ta vare på denne informasjonen? Jeg har bildene på egne eksterne harddisker og informasjonen til bildene ligger i kommentarfeltene. Informasjonen må sikres. Kan vi si til barna våre og barnebarna våre at vi hadde informasjonen og bildene, men at vi ikke gjorde noe med det? Forvaltet av Facebook Solheim er klar på at bildene er en felles arv. – Alle bildene som jeg har lagt ut, de er ikke mine. De er våre. Jeg ønsker jo å gi det fra meg når jeg finner en måte å gjøre dette på. I mellomtiden blir det forvaltet på Facebook, samtidig som bildene blir arkivert i det samiske arkivet i Kautokeino. Et av medlemmene, Maj Rita Storvik, forteller at hun er medlem fordi hun synes det er koselig å se bilder av folk hun husker, som var en del av bygdelivet da hun selv var barn. – Det ligger mye historie i å kunne se hvordan bygda var tidligere, og i å se hvordan koftene har forandret seg, avslutter hun.

17


18

SÁMI VUOIGATVUOĐAT


SAMISKE RETTIGHETER

19


20 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

– Dei som styrer landet må hugse på at ein treng samar med på laget for å hindre klimaendringane Tidlegare regionssekretær Erle Bårdsdatter Sæther (25) ynskjer å skape endring. Ho skal bli læraren som snakkar om samiske forhold, og som fortel om kampen samane i Norege kjemper. TEKST: Jannicke Totland FOTO: Privat

Erle Bårdsdatter Sæther er styremedlem i Noereh sitt lokallag i Oslo, som er ein partipolitisk uavhengig, samisk ungdomsorganisasjon med mål om å gje samisk ungdom trygge møteplasser og vera eit felles talerør for ungdom på norsk side av Sápmi. I tillegg til det går ho siste året på lektorprogrammet i samfunnsfag og fransk, og er leiar for den nyoppstarta studentforeininga Saemien Studeenth Oslovisnie. Sjølv om ho hadde lova seg sjølv at ho aldri skulle flytte til Oslo, klarte ein 100 % stilling i Natur og Ungdom å lokke ho nedover. Sjølv i Oslo, 1700 km unna heimstaden Harstad, føl ho framleis med på den samiske kampen som blir kjempa av unge samar rundt om i Noreg. Ikkje berre engasjerer ho seg, ho prøver og å engasjere andre. – Å starte opp studentforeninga er veldig gøy fordi me følte at me trong ein mellomforeining mellom Noereh, som er for medlemmer ned til 13 år og vaksenforeininga. Foreininga har eit føremål om å ta opp problematikken

med at det samiske perspektivet og urfolk omtrent ikkje blir tatt opp i akademia. Eg er jo sjølv lektorstudent og i første paragraf i formålsparagrafen til trinn 8-13 står det at alle lærarar skal kunne utdanne elevane sine om samiske forhold. Og ikkje minst at dei skal kunne vite om rettane som samiske elevar har i skulen i dag. Slik situasjonen er i dag blir føremålet med paragrafen langt i frå innfridd. Samisk politikk og utfordringar engasjerer mest På universitetet Sæther studerer ved no har dei omtrent ikkje snakka om samisk, noko fleire har reagert på. – Alle lærarar burde jo kunne undervise om samiske forhold, men det er omtrent ikkje nokon som kan noko om det. Så no for tida jobbar me med å at samar- og samar sine rettar blir snakka meir om og ynskjer å påverke korleis det blir snakka om til det betre.

Tidligare tenkte Sæther at vern av Lofoten, Vesterålen og Senja var det viktigaste, men no er det samisk politikk og utfordringar som engasjerer ho aller mest. – Likevel føler eg at sakene i grunn ikkje er så ulike, då det framleis er storindustri, gruvedrift, vindkraft eller oljeboring som går i mot primærnæringar som fiske og reindrift. Oppsummert er kanskje hjartesaka mi at dei som faktisk bur i distrikta og lev av det arbeidet dei kan gjere der kan få lov til å fortsetje med det. Urfolk skal ha retten til å bevare og videreutvikle sin eigen kultur Den viktigaste kampen, og den kampen som alltid er aktuell, er at samar framleis skal ha rett til å utøve kulturen sin. Det er forankra i ILO-konvensjonen nr 169 om urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar, der hovudprinsippet er urfolk sin rett til å bevare og videreutvikle sin eigen kultur, der konvensjonen understreker myndigheitene sin plikt til å treffe tiltak for å støtte arbeidet. Likevel, seier Sæther at ein merker at kulturen blir pressa frå mange sider. – Til dømes har samiske elevar rett til å få opplæring i språket sitt, men dei klarer ikkje å gjennomføre det så godt som dei burde. Elles er det mange andre ting, men ein kjem alltid tilbake til det med reindrift. Stadig legg ein merke til at reindrifta blir pressa frå mange ulike stader. Ein kan jo seie “det er berre ein vindkraftpark her”, men det er jo aldri berre det. Så kjem det ei hytteutbygging, ei vegutbygging og tog som også drep rein. Gruvedumping i Repparfjorden er og relevant her. Poenga Sæther trekk fram, er og noko Sametinget legg stor vekt på,


SAMISKE RETTIGHETER

noko som blant anna kjem fram i denne formuleringa: “Det er viktig at klimarettferdighet vurderes før tiltak i urfolks områder planlegges. Det er rimelig at utbygninger til fornybar energi i urfolks områder ikke iverksettes av stater eller andre uten at det berørte urfolket har gitt sitt frie og informerte forhåndssamtykke”. Likevel kan ein sjå at det kan vera utfordrande i praksis.

viktig samisk kultur er og har vore og kor mykje fornorskinga har tatt tak. Det er lett å spør seg sjølv om framgong ikkje burde gå på tross av å bevare kulturen.

Ho peiker på at det er viktig å tenkje på korleis tradisjonar kan førast vidare, og samstundes verdsetje dei tradisjonane som eksisterer. – Å verdsetje mangfaldet i samisk kultur - det er kanskje det som er hjartesaka mi. Å ikkje ta omsyn Dette kan Sæther kjenne seg igjen til det har kanskje større ringi, og ho understreker at det er ein verknadar enn ein trur. Til dømes evig konkurranse mellom klima og er jo urfolk dei som merker klimanaturvern. Samar blir ikkje høyrt endringane best på kroppen. Så når dei seier at inngrep påverkar me er jo ikkje negative til tilltak dei i mykje større grad enn det folk for å hindre klimaendingane, trur. Sæther føler at dei som kjem- men det er og viktig å ta omsyn per tilhøyrande saker ropar, men til naturen. Me legg jo merke til aldri blir høyrt. klimaendringane og me veit at dei – Sjølvsagt vil eg jo og kjempe mot er menneskeskapte. Reindrifta har klimaendringane, men eg meiner hatt det kjempetungt no i mange ikkje at reindrifta må ofre seg kvar år blant anna på grunn av klimagong for å finne klimavenlege endringane. Når ein lev så i takt løysingar. Når det gjeld Nordnomed naturen som ein gjer med regbanen til dømes har eg tenkt næringar som reindrift og fiske så “bra, eg vil jo ha tog heim”, men merker ein klimaendringane ekstra samstundes er det vanskelig å få til godt, men det er ikkje alle grep då det og vil påvirke beiteområde i for å avgrense klimaendringane stor grad. ein likevel er for, fordi det kan få katastrofale konsekvensar for den Fornorsking av samisk kultur samiske kulturen. At utenforståande veit lite om samisk historie og samisk kultur ser Det er gjort mykje forsking som Sæther på som eit problem. Ifølgje understreker at område som blir ho gjer den manglande kunnstyrt av urfolk er område der natuskapen at fleirtalet ikkje forstår ren blir best tatt vare på. Dette er kva dei samiske organisasjonane blant anna noko FN sitt Naturpanel snakkar om når dei set lys på prounderstreker i rapporten Global blemstillingar. Assessment Report on Biodiversity – Når nokon seier at eit inngrep and Ecosystem Services frå 2019. kjem til å gå på kostnad av den sa- – Dei som styrer landet må hugse miske kulturen må ein vera flinkare på at ein treng samar med på laget til å faktisk lytte til det som blir for å hindre klimaendringane. Dei sagt. At folk flest faktisk set seg inn kan lære mykje om korleis ein tek i relevante saker og ikkje nødven- vare på naturen, i staden for å digvis tenkjer at “vindkraft er bra, overkjøre den. Politikarane i Noreg det er jo fornybar energi”. Det blir må heilt enkelt bli flinkare til å lytfor enkelt. Eg føler nesten sjølv te. Det er ikkje alltid dei som styrer og at eg ikkje tenkjer nok over kor som har rett, avslutter ho.

21


22 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

Norgeshistoriens viktigste Vi kan lære mye av aksjonene i Alta på 70/80-tallet. De store aksjonene samlet folket, i rekordstore sivil ulydighetsaksjoner, og samiske rettigheter ble endelig satt på agendaen. TEKST: Sina Øversveen ILLUSTRASJON: Magnus Ruud

Tanker om å bygge ut kraftverk i Altaelva går helt tilbake til 1920-tallet, men fra 1970 begynte planene på ordentlig. I 1979 var det store demonstrasjoner mot utbyggingen, både i Oslo og i Alta. Kampene mot utbyggingen av kraftverket var ikke bare en miljøkamp, men også en sak om rettigheter. Samenes rettigheter til lands og til vanns og miljøhensyn ble brukt som argumenter, men disse ble ikke lyttet til. På 80-tallet, mens Altaelva ble utbygd, ble også Sametinget opprettet.

Alta kraftverk står der i dag, og har til og med fått status som et kulturminne innenfor norsk kraftproduksjon, mye på grunn av sin historie. Anlegget er svært og har demt opp elva med en over hundre meter høy vegg. Buedemningen, som veggen kalles, er laget av betong og er 110 meter høy. Denne demningen ligger omtrent ved starten av det som er Nord-Europas største canyon. Lære av historien Nylig møttes miljøaktivisten Alfred Nilsen, som var leder for Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget, og sametingspresident Aili Keskitalo til samtale om Altaaksjo-

nen. Leder av Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, som også har vært leder av Natur og Ungdom, ledet samtalen. Det viktigste fra samtalen var diskusjonen om hva vi må huske fra aksjonene, og hva vi kan lære fra aktivismen som ble utført. At demonstrasjonene rundt utbyggingen var fredelige ble tatt opp som et viktig poeng. Ikke-vold har vært viktig for demonstrasjoner i Norge, og det gjør også det å aksjonere trygt.


SAMISKE RETTIGHETER

aktivistkurs ”Folkeaksjonen som sto sammen mot utbyggingen var veldig bred, og hadde representanter fra nesten alle de politiske partiene på Stortinget” Organiseringen av demonstrasjonene var veldig organisert. Deltakerne ble delt opp i grupper, hvor alle hadde ulike arbeidsoppgaver. Noen jobbet med pressearbeid, og andre med rekruttering. Det var også grupper med mennesker som bidro med musikk og sang. Folkeaksjonen som sto sammen

mot utbyggingen var veldig bred, og hadde representanter fra nesten alle de politiske partiene på Stortinget. I en tid før sosiale medier klarte man å lage en stor bevegelse som samlet mennesker med helt ulik bakgrunn. Aksjonene mot utbyggingen inkluderer tidenes største sivile ulydighetsaksjon, hvor aktivister, både samer og miljøforkjempere, stengte ned arbeidet med utbyggingen i en periode på sommeren i 1979. Samarbeidet med samene gjorde dette mulig.

Urfolk og miljø I flere saker om urfolksrettigheter fra forskjellige steder i verden er miljøbevegelsen en alliert, blant annet når det gjelder nedbygging av regnskogen. I flere situasjoner ser man at det som bryter med urfolks rettigheter og går mot deres tradisjonelle levemåte, også er med på å ødelegge naturen. Noen av naturverdiene som er best beskyttet, er de som er under urfolks kontroll. Alta-aksjonene endte med en utbygging, men mange forsto at det var feil, og at dette gikk på tross av samiske ønsker. I 1987, samme år som kraftverket ble åpnet, ble en ny samelov vedtatt, rett og slett kalt sameloven. Loven skal legge til rette for at den samiske folkegruppen i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Bare to år senere ble Sametinget åpnet. Saken fikk fart på politikken rundt samers rettigheter - og Alta-aksjonene står igjen som viktige historiske hendelser, både for samer og miljøbevegelsen.

23


24 SÁMIVUOIGATVUOĐAT VUOIGATVUOĐAT 24 SÁMI

Nye utfordringer truer reindriften Økte temperaturer bidrar til blant annet beitekrise i reindriften. Likevel er ikke dette det største problemet næringen står overfor. TEKST: Ida Marie Lund Bratlien FOTO: Privat

”Reduserer man beitearealer, må man også redusere reinflokken”

Reinsdyr har vært en ressurs i form av mat og materiale for mennesker i flere tusen år. Reindrift er i dag en etablert næring i Norge med rundt 215 000 reinsdyr i drift som drives av omtrent 3200 personer. De fleste er samer med ætt eller rettigheter til å drive innenfor reinbeitedistriktene, for å bevare driften som kulturbærer. Driften har gjennom tidene passert generasjoner, og for å drive samisk reindrift i dag må man enten ha samiske foreldre eller besteforeldre som har drevet med reindrift tidligere. Faren til 22 år gamle Ramona Kappfjell Sørfjell fra Helgeland i Nordland driver med reindrift, og når han gir seg har Ramona lyst til å ta over. – Jeg har et ønske om å kunne bære driften videre, slik som den er blitt gjort i generasjoner før meg. Jeg er veldig stolt av å være en del av en reindriftsfamilie. Vi er aldri alene og vi passer på hverandre, og alle har hver sine oppgaver som gjør at driften går rundt, forteller Sørfjell. Økte temperaturer Reinsdyr er nomader og avhengige av naturlig

beite, noe næringen baserer seg på. Totalt blir hele 40 % av Norges landareal brukt i driften, og iløpet av året forflyttes reinen rundt store områder i Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag og Innlandet. Næringen er avhengig av mye, deriblant kalde og stabile vintre. I vinter var det imidlertid store klimatiske endringer som skapte betydelige utfordringer for driften. – Vinteren 2019/2020 var det ekstreme forhold for reindrifta, det var beitekrise. Det var lag på lag med is og snø som hadde dannet seg over beiteområdene, som gjorde slik at beitene ble «låst». Reinen kunne ikke beite der fordi den ikke kom seg igjennom alle disse lagene. Det har vært en vinter preget av mildt vær og kulde. I fremtiden vil det sikkert komme flere slike vintre, sier Sørfjell. Økte gjennomsnittstemperaturer fører ikke bare til utfordringer i vintersesongene. Alle sesongene blir varmere, og med dette kommer en rekke nye problemer å ta stilling til. Sesongene forflyttes ved at våren kommer tidligere enn før, og ved høyere temperaturer kommer det også flere insekter.


SAMISKE RETTIGHETER

25

næringen trenger store beitearealer for å kunne være fleksibel i møte med nye og gamle utfordringer. – Reduserer man beitearealer, må man også redusere reinflokken. Dersom reintalletreduseres for å kunne møte utfordringene, vil dette gå utover lønnsomheten i næringen. Den tradisjonelle reindriften vil derfor ikke kunne bevares hvis man alltid må vike for inngrep i naturen. Eksempler på inngrep i beiteland som tar store arealer er vindkraft, vannkraft, hytteområder, veinettet og jernbane, forteller hun.

Parasitten hjernemark er veldig temperaturavhengig, og den utvikler seg raskere i et varmt klima. For mens utviklingen tar to til tre måneder ved temperaturer under 15 grader, tar den kun to uker ved temperatur over 20 grader. Sørfjell forklarer at økte temperaturer også kan føre til at “sommersnø” forsvinner. – “Sommersnø” er snøskavler der rein avkjøler seg for å slippe unna de verste insektsvermene. Uten et sted å flykte om sommeren, eller et sted å spise om vinteren, vil det være vanskelig for reinen å overleve, forklarer hun. Klimaendringer ikke største utfordring Nicholas Tyler er førsteamanuensis ved senter for

samiske studier ved Universitetet i Tromsø. Ifølge han er ikke klimaendringene den største utfordringen reindriften står overfor akkurat nå. – Reindrift sliter med miljø som består av juridiske, økonomiske, politiske og administrative forhold, forteller han. Han nevner blant annet at driften er mer kontrollert med større statlig involvering enn hvaden har vært tidligere. I dag er det langt flere lover og regler næringen må følge, og næringen får blant annet ikke lenger lov til å krysse landegrenser, noe som har gjort at reindriften har mistet 50 % av vinterbeite. Tap av beiteareal nevnes også som et stort problem, og en av årsakene til dette er utbyg-

ging. Driften har mistet 71 % av uberørt beiteareal fra 1900 til 2019, noe en melding skrevet av Sametinget fra 2016 bekrefter: «Reindriftas største utfordring er å sikre arealgrunnlaget. Den største trusselen mot reindriftens bærekraft er det økende presset på arealene, inngrep i form av både utbygginger og økt ferdsel. Et samfunn med befolkningsvekst, økt mobilitet og fritidsutøvelse utfordrer reindrifta i stadig større grad og det uforstyrrede beitearealet har gradvis blitt redusert.»

Enda en utfordring reindriften står overfor er tap av rein til rovvilt, og Sørfjell mener at rovdyrforvaltningen hos norske myndigheter i dag ikke er god nok. – Alle dyr har rett til sin plass i naturen, men hvis det ikke finnes mer rein igjen i det området som vi driver i, vil det heller ikke finnes noen rovdyr igjen om noen år. Dette må kunne balanseres på en rettferdig måte som imøtekommer reindriften og andre næringer i området, sier hun.

For fremtiden har Sørfjell et klart ønske fra myndighetene. – Man vet ikke hvordan fremtiden vil se ut og kan ikke styre over vær og vind. Det eneste som jeg med sikViktig med god dialog i møte med utfordringene kerhet kan si er at myndigSørfjell er bevisst på denne hetene må komme reindrifta utfordringen, og mener at tidlig i møte, slik at vi kan ha en god dialog hvis kriser beitearealene i fremtiden skulle oppstå, avslutter hun. ikke kan reduseres fordi


26 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

Fornyer tradisjoner for å bevare dem Ove Stødle lager kunst av reinhorn, elghorn og tre. Han holder et flere tusen år gammelt håndverk i live, samtidig som han tilpasser det til tiden vi lever i. TEKST: Marit Worpvik FOTO: Privat

I 2015 bestemte Ove Stødle at han skulle drive med duodji på fulltid. Duodji er tradisjonelt, samisk håndverk, som tidligere var en naturlig del av den samiske oppdragelsen. I dag er det i hovedsak en hobby for de som driver med dette, men Stødle har valgt å gjøre det til sitt levebrød. – Rik i penger blir man ikke, men man blir rik på andre måter. Man får styre dagen sin selv, og være mye ute i naturen å sanke materialer. Man følger sesongene og årstidene, og jobber med det som er naturlig å gjøre på akkurat det tidspunktet, forklarer han. En naturlig del av hverdagen Duodji har flere i familien til Stødle drevet med, både på moren og farens side. Bestemoren hans hadde håndverket som hovednæring på 60- og 70-tallet.

– Jeg har alltid visst om duodji, og det har vært en naturlig del av hverdagen. Jeg ble ordentlig interessert da jeg begynte på samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino i 2003. Da valgte jeg duodji som valgfag, og hadde det i 2 år. Man skiller mellom myk duodji, tekstil- og skinnarbeid, og hard duodji. Når man jobber med sistnevnte bruker man materialer som metall, tre, stein og bein. Stødle bruker i hovedsak harde materialer, men også skinn. – Jeg bruker mest reinhorn og bjørk, men også elghorn og andre lokale treslag. Jeg garver også reinskinn, og prøver å være mest mulig selvberget og lokal i valg av materialer, sier han.

Dynamisk tradisjon Stødle er opptatt av å tilpasse det tradisjonelle til måten vi lever på i dag. – Det tradisjonelle er det viktig å lære seg først, også kan man tillate seg å utvikle dette til dagens bruk. Duodji er en veldig dynamisk tradisjon som stadig utvikles, og det er med på at tradisjonene bevares. Han mener ikke samisk kunst og kultur synliggjøres i stor nok grad i Norge i dag. – Det burde komme mer inn i læreplanene på grunnskolen slik at alle lærer mer om urfolk og minoriteter allerede på et tidlig stadium. Det er mye hets ute å går, ofte på grunn av mangel på kunnskap. Har man kunnskap i bunn tenker man seg kanskje om før man hetser minoriteter og urfolk, avslutter han.


SAMISKE RETTIGHETER

”Det tradisjonelle er det viktig å lære seg først, også kan man tillate seg å utvikle dette til dagens bruk”

27


28 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

Riddu Riđđu:

En møteplass for verdens urfolk FOTO: Eirin Roseneng

FOTO: Jørn-Are Longfjeld

Riddu Riđđu er en urfolksfestival som holder til i Gáivuotna i NordTroms. Festivalen ble startet i 1991 av lokale sjøsamiske ungdommer med mål om å skape stolthet for unge samer. Samtidig var det et opprør mot konsekvensene av fornorskningspolitikken som den norske staten hadde ført mot samer i 150 år. Pionerene bak Riddu Riđđu ville kvitte seg med skam og fortielse. Sånn ble festivalens navn et frempek om det som skulle komme - Riddu Riđđu betyr nemlig “liten storm på kysten”. SO WHAT - EG E SAME Riddu Riđđu har eksistert i hele mitt liv, og jeg husker godt hvor spennende det var med festival da jeg vokste opp i Olmmáivággi på

TEKST: Sandra Márjá West, festivalsjef.

FOTO: Orjan Bertelsen

90-tallet. Tenk at hele verden kommer på besøk til oss, at det finnes et sted der det er kult å gå i gákti og hvor urfolk, en minoritet, får være i flertall. I blant lurer jeg på hvem vi ville vært uten Riddu Riđđu. Ville vi vært stolte? Hadde unge i bygda sagt “so what - eg e same”. Samiske møteplasser er viktige, kanskje særlig for unge samer. Vi bor spredt, og mange av oss bor i bygder og byer der det samiske er lite synlig. Mange får lite påfyll av samisk kultur gjennom skole, selv om noen selvfølgelig er heldige og får det hjemme, eller har et kulturskoletilbud med samisk innhold. Men det er stor forskjell på å få dette to timer i uka, og det å kunne være omfavnet av din egen kultur. Tenk deg at du

er på reise i et annet land. Du kan språket - kanskje det er engelsk. Du kommuniserer godt, men det er noen nyanser du ikke riktig får frem. Så kommer du hjem hvor du blir forstått fullt ut, og du trenger ikke forklare de små tingene. Sånn er det å komme til Riddu Riđđu for meg, og mange andre. SAMER ER IKKE KONSERVERT, VI ER IKKE SYLTETØY I blant snakker folk om urfolk og vår kultur som om det er noe som er konservert og som hører hjemme på et museum. Som samepolitikeren Gunn-Britt Retter sa (dette er sitert meget fritt etter hukommelsen): “Samer er ikke konservert, vi er ikke syltetøy, vi er et levende folk.” Jeg synes dette var godt sagt. Det


SAMISKE RETTIGHETER

29

FOTO: Eirin Roseneng

FOTO: Orjan Bertelsen

FOTO: Orjan Bertelsen

settes ofte opp et skille mellom tradisjonelt og moderne, men for meg er dette kunstig. Tradisjon betyr sakte endring og tilpasning over tid. For å sette det på spissen kan ikke samfunnet kreve at urfolk ikke får ta i bruk nye hjelpemidler for å fortsette våre tradisjoner. Såklart kan vi både gå i gákti, gå på club, lage samisk elektronika og samtidig ta vare på joiketradisjonen. Det beste med å jobbe i en samisk festival er at Sápmi er et selvfølge og startpunktet for alt vi gjør. For to år siden ville vi samle urfolks hip hop-artister til å lage musikk - og de skrev om snapchatfiltre, om

FOTO: Eirin Roseneng

hverdagen på sine hjemsteder og om klimaforandringer. I fjor fikk vi lyst å motbevise de som sier at samer er hårsåre og ikke har humor. Derfor startet vi et samisk standup-prosjekt. Vi vil vise at samer har de beste samevitsene! Vi trenger samiske møteplasser fordi vi trenger perioder der vi selv får sette agendaen, vi trenger scener der vi får presentere vår kunst på våre egne premisser, og vi trenger å møtes, ha det gøy og bli inspirert. Og det er fint å se at det kommer så mange på besøk til oss - til tross for denne kompromissløse holdningen vår om at Sápmi kommer først.

Fem festivalfavoritter:

1. Se små unger i gákti på Mánáidfestivála. Jeg blir fylt av stolthet og optimisme for framtida. 2. Bli inspirert av urfolk fra andre steder i verden og lære hvordan de jobber for sitt folk. 3. Gå ned til Riddu-sletta mens strupesang, joik og urfolkbeats ljomer mellom fjellene. 4. Spise tørka reinkjøtt, tørka torsk og tørka hval ved et bål i en lávvu. 5. Å se alle bargi og veahkki i aksjon - både unge og gamle!

ORDLISTE: Gákti - kofte Gáivuotna Kåfjord (må ikke forveksles med Kåfjord i Alta) Olmmáivággi Manndalen Mánáidfestivála Barnefestivalen Bargi - stab Veahkki - frivillig


30 SÁMI VUOIGATVUOĐAT Kommentar

Når samiske rettigheter og miljøvern kolliderer Urfolkskamp er miljøkamp, men likevel har ikke miljøbevegelsen vært flinke nok til å se det store bildet. Hva må vike når klimatiltak påvirker samiske næringer negativt?

beite på land, og samtidig true samisk kystfiske i fjorden.

Reindrift er en næring som krever store arealer, og reinen flyttes etter de beste beitene. Dette har reindriftssamene gjort gjennom hundrevis av år, og dette kan de fortsette med i hundrevis av år hvis vi tar vare på naturen de TEKST: Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Unger avhengige av. Det er dom. ikke en selvfølge, for i FOTO: Unni Fürst / Norsk dag er reindrifta presset folkemuseum fra alle kanter. Gruver, veier, vindkraft, vannPå åttitallet allierte samer kraftverk, kraftlinjer og og miljøvernere seg, og hytter krever areal, og på sto sammen mot Alta-Kau- toppen av dette komtokeinovassdraget. Førti år mer klimaendringene, senere står Natur og Ung- som blant annet gjør det dom side om side med vanskeligere å finne nok reindriftssamene som fôr til reinen. Reindrift er kjemper mot etableringen ikke bare en viktig tradiav gruve i Nussir. Gruva er planlagt slik at den både vil hindre reinflytting og

sjonsnæring og grunnlag for samisk kultur, det er også en grønn næring som utnytter lokale naturressurser til viktig, miljøvennlig matproduksjon. Dette er en produksjonsform som må bevares og styrkes. Så hvordan kan interessen for miljøvern kollidere med samiske rettigheter? En prioritering av hensyn Det første stikkordet her er vindkraft. Natur og Ungdom ønsker mer fornybar kraftproduksjon, og sier derfor ikke nei til all ny vindkraft. Videre er vi opptatt av at man er tydelige på hvilke vindkraftprosjekter som burde prioriteres. Naturmangfold må være viktigere enn estetikk i landskapet, og reindriftsområder må være viktigere enn friluftsinteresser.

Natur og Ungdom mener at vindkraft ikke må legge beslag på viktige beiteområder for tamrein, og at inngrep som undergraver ressursgrunnlaget for reindrift ikke kan aksepteres. Vi kan med andre ord stå på samme side i flere av de store arealsakene i Sapmi i dag. På Kalvvatnan vant vi, på Fosen tapte vi, og på Øyfjellet og Rásttigáisá står kampen i dag. Men selv om vi kan stå sammen i dag skal vi ikke glemme at Natur og Ungdoms arbeid for en fornybarsatsning har skapt et økt press på reindrifta. En tydeligere linje fra oss fra begynnelsen av om at reindriftsarealer er uaktuelle for vindkraft, kunne unngått noen av de ødeleggende inngrepene som har blitt gjennomført. Det kan vi ikke grave oss for langt


SAMISKE RETTIGHETER ned for, men fokuset må være på hvordan vi bidrar i dag og i framtiden til at de samlede inngrepene i reindriftsområder blir lavest mulig. Det bringer oss over til en annen arealkonflikt, som vi har snakket langt mindre om i organisasjonen vår. 3000 rein påkjørt de siste årene Da jeg ble med i Tromsø Natur og Ungdom i 2014 så var det én sak som skapte desidert mest engasjement i lokallaget. Vi kjempet for tog til Tromsø. Vi møtte samferdselsministeren, vi sendte brev, vi tente bål, vi gikk i tog og vi reiste hele strekningen med buss og banner. Vi fikk gjennomslag på NUs landsmøte i 2015 om at Tromsbanen må “utredes med sikte på utbygging.” I denne uttalelsen er ikke reindrift nevnt.

Når jeg i etterkant har lært om presset på reindrifta gjennom Repparfjordsaken og vindkraftarbeidet, er det rart å tenke på at vi aldri snakket mer om reindrift i vårt arbeid med Nord-Norgebanen. Rundt 3000 rein er påkjørt de siste årene rundt Nordlandsbanen, til enorm belastning for reineierne. Flere reindriftsutøvere og samiske organisasjoner har vært tydelig på at de ikke ønsker at jernbanen bygges videre nordover. I tillegg til påkjørsler innebærer nye jernbanestrekninger store naturinngrep og støy som kan ramme reindriftens tilgang på arealer drastisk. I dag er vi tydelig på at hensynet til reindrifta må være prioritert i valg av trasé. Det vi har lært fra

”Selv ikke en hjertesak som Nord-Norgebanen kan sees isolert”

andre arealsaker er at det ikke er en selvfølge at Sametinget og reindriftsnæringa blir involvert tidlig i prosessen, eller at staten tar kostnaden for skikkelig utredning av konsekvensene for reindrifta og andre hensyn som samiske kulturminner. Det finnes mange verktøy i verktøykassa som kan tas i bruk for å minimere belastninga av jernbanen, som tuneller, gjerder og bruer som kan bygges over flyttleier. Vi må være forberedt den dagen Nord-Norgebanen blir skikkelig utredet, for da må vi må ta en vurdering på om dette er inngrep vi kan akseptere. For mens vi venter på Nord-Norgebanen skjer det nye inngrep hver dag, og klimaendringene øker i styrke. Inngrepene må vurderes etter samla belastning på naturmangfoldet. Selv ikke en hjertesak som Nord-Norgebanen kan sees isolert.

Tvangsslakt er feil løsning De norske myndighetene har iverksatt tvangsslakt av rein i Finnmark fordi det er for mange rein på for små områder, og de utgjør en for stor belastning på naturen gjennom beite. Dette er en hårreisende beslutning når vi vet at vindkraft, veier, gruver og hytter spiser seg inn i reindriftsområdene og innskrenker arealet til drifta. Vår felles kamp med samene i Norge gir oss enormt mye verdifull kunnskap. Hensynet til de samiske rettighetene må belyses, og man kan ikke fortsette å se på naturverdier og klimagassutslipp som et isolert regnestykke. Dette hensynet tvinger oss til å se på miljøvern på riktig måte. Hvordan ønsker vi å bruke naturen? Hvordan liv vil vi ha i framtida? Og hvilke aktiviteter og forbruk vil vi prioritere i en verden der naturen har en tålegrense, og ressursene og arealet er begrenset?

31


32 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

Sjølaksefiske Et ja eller nei til sjølaksefiske handler ikke bare om samiske rettigheter, men om villaks som en matressurs skal være tilgjengelig for flere folk enn Bård Tufte Johansen og andre frelste sportsfiskere. TEKST: Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom.

Langs kysten i dag jobber Natur og Ungdom for en bedre fiskeripolitikk for å sikre mulighetene for fortsatt miljøvennlig kystfiske, som også står sentralt i kystsamisk kultur. Da snakker vi alltid om fiskefartøyene som fisker hvitfisk som torsk, hyse og sei.

av laksefisket, også skjer resten gjennom sportsfiske i elvene. Man har lyktes i å begrense overfiske de siste årene, og i dag vurderes fisket til å ha mye mindre negativ belastnig på villaksbestandene enn oppdrett, vannkraft og forurensing.

Vi jobber også mot nye åpninger av miljøskadelige oppdrettsanlegg, og bruker et økende press på villaksen som argument. Denne arten har Norge et særlig ansvar for i internasjonal sammenheng, men likevel har bestanden blitt halvert siden 80-tallet. Vi snakker lite om at det også drives sjølaksfiske i samiske områder. Villaksen har vært en viktig matkilde, og hatt stor betydning for hvor man har bosatt seg. I dag er det derfor en viktig bærer av den samiske kulturen.

En konfliktlinje mellom naturvern og samiske rettigheter handler om blandede bestander og om sportsfiske. Grunnen til at mange naturvernere har tatt til orde for innstramminger i sjølaksefiske, er fordi man ikke vet hvordan tilstanden til bestanden man fisker på er når man tar laksen før den går opp i elva. Når en sportsfisker står i elva og fisker derimot, er det større sannsynlighet for at man fikser på en bestand som har høstbare overskudd.

Oppdrett, vannkraft og forurensing Etterhvert som det har gått dårligere med villaksen har det blitt strengere reguleringer mot sjølaksefisket. Sjølaksefiske står for omtrent halvparten

Ingen rettighet for en rik lord å fiske i Altaelva Om det er nødvendig å redusere fiskepresset, burde Natur og Ungdom ta til ordet for å begrense sportsfisket eller å begrense sjølaksefisket? Det er ingen rettighet for en rik,

engelsk lord, for kongen eller for en byjente fra Tromsø å få slippe til med fluestanga i Altaelva, men det er en urfolksrettighet å utøve sin kultur. Her har ikke Natur og Ungdom tatt stilling enda, men vi jobber for å minimere belastningen fra oppdrett, vannkraft og forurensing. Dersom færre laks dør av miljøproblemer, blir det høstbare overskuddet større, og det kan da tillates mer fiske. Diskusjonen om sjølaksefiske viser at ren naturverntenkning ofte strider i mot bevaring av samiske rettigheter. Om vi går dypere inn i det kan vi lære mye om naturvern. Et ja eller nei til sjølaksefiske handler ikke bare om samiske rettigheter, men om villaks som en matressurs skal være tilgjengelig for flere folk enn Bård Tufte Johansen og andre frelste sportsfiskere. Det handler om å følge tradisjoner og opparbeide kunnskap om naturen. Tenk så mye verdifull informasjon om villaksens liv og vandringer en femtegenerasjons sjølaksefisker sitter på!


SAMISKE RETTIGHETER

33

#1/21

SÁMI KULTUVRA

SÁMI VUOIGATVUOĐAT


34 SÁMI VUOIGATVUOĐAT


SAMISKE RETTIGHETER Illustrasjon: Stian Tranung www.stranung.no

#1/21

35


36 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

#1/21

SÁMI KULTUVRA

SÁMI VUOIGATVUOĐAT


SAMISKE RETTIGHETER

Da samisk kultur og levesett ble forsøkt visket vekk

Hvordan sette ord på 100 år med undertrykkelse og fornorsking? Juho Sire har skrevet 70 brev til Sannhetsog forsoningskommisjonens granskning. TEKST: Camilla Voutilainen Nordbø FOTO: Sverre A. Børretzen/NTB Scanpix

I 2018 hadde Sannhets- og forsoningskommisjonen, ledet av Dagfinn Høybråten, sitt første møte på Stortinget. Kommisjonen har som mål å kartlegge og dokumentere konsekvensene av fornorskningspolitikken som ble praktisert i Norge. Ifølge Store Norske Leksikon (snl.no) var det fra 1850, og hundre år frem, at Norge førte en politikk som gjorde at samene skulle assimileres i det norske samfunnet. Assimilering betyr at en stat eller regjering fører en politikk overfor en språklig eller kulturell minoritet, eller innvandret gruppe, for å gjøre den mest mulig lik majori-

tetsbefolkningen. Denne prosessen gjør at de som assimileres blant annet må endre sine kulturelle verdier og ta i bruk majoritetens språk. Fatale konsekvenser Tankegangen bak fornorskningspolitikken var å hjelpe samene og kvenene når man fikk dem til å gi slipp på språket, religionen, klesstilen eller andre kulturelle trekk som signaliserte hvilken minoritet de hørte til. Dette førte til at det blant annet ble opprettet egne internatskoler i Finnmark for å fremme norsk språk og kultur. De strenge kravene og sterke inngrepene i den samiske kulturen fikk store negative konsekvenser. Blant annet er mange av de samiske språkene delvis eller helt døde på grunn av dette i dag. Helt siden starten av 1900-tallet har fornorskningspolitikken ført til en samepolitisk mobilisering som kjemper for samisk språk, kultur og samfunnsliv,

37

så vel som samiske rettigheter. Det jobbes hardt for å gjenopplive språk og tradisjoner, og for å bevare beiteområder for rein og natur i Sápmi. 70 brev til Høybråten I en NRK-artikkel fra 2018, sier Høybråten at “Det viktigste vil være å dokumentere det vi vet og kan. Så må vi identifisere hullene i vår kunnskap. Deretter må vi trykke på alle hullene i vårt kildemateriale, og høre på levende mennesker som vil fortelle sin historie”. Her kommer Siri Broch Johansen inn, som går under navnet Juho Sire på samisk. Hun er en samisk forfatter, dramatiker, sanger og språkarbeider fra Finnmark som i 2020 ga ut boken “Brev til kommisjonen”. Idéen om å skrive boken fikk hun da hun deltok på et møte i storsalen på Nordlige Folks Senter under Riddu Riđđu-festivalen i 2019. Der oppfordret Sannhets- og forsoningskommiteen lokalbefolkningen til å skrive brev, og Juho Sire tok utfordringen på alvor. Hun har skrevet 70 brev fordelt på nesten 200 sider, hvor hvert brev har sitt eget tema. Brevene består av anekdoter, refleksjoner og meninger. Noen av dem er satt opp som dikt, og står sterke i sin enkle form. Andre er lange, tettskrevne sider fulle av detaljer. Det mest gjennomgående temaet er språk. Hun beskriver samfunnet som et knust speil, hvor hun prøver å forklare hva hun ser i hver enkelt speilbit. Vi har skaffet et eksemplar av utgaven på norsk, og den kan du vinne om du sender oss en mail merket “konkurranse” til putsj@putsj.no, hvor du forklarer hvorfor akkurat du vil lese Juho Sires brev til kommisjonen!


38 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

Udødelig kunst fra solens sønn Áillohaš er kunstneren som blir omtalt som en nasjonalskatt fra Sapmi. Han er også kunstneren som kritiserte de nordiske landene for samediskriminering fra scenen under Nordisk Råds prisutdeling i 1991. TEKST: Camilla V. Nordbø

I høst åpnet Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden dørene til en stor retrospektiv utstilling av den samiske multikunstneren Áillohaš’ mange verk. Dessverre gikk det ikke lang tid før smittetallene i hovedstaden gikk opp, og museet måtte stenge sammen med de fleste andre kulturtilbud i byen. Dermed utgår vår planlagte anmeldelse av utstillingen. Som plaster på såret får dere en kort oppsummering av hans kunstnerskap gjennom diverse kilder på nett.

Lærerstudie som inngang til kunst Áillohaš er Nils-Aslak Valkeapääs samiske kunstnernavn og betyr “Solens sønn”. Han ble født på den finske siden av Sápmi i 1943, hvor familien hans drev med reindrift. Det viste seg etterhvert at Áillohaš ikke hadde anlegg for å drepe dyr, og i stedet valgte han som ung mann å studere til å bli lærer. Motivet hans var å få tilgang på og kunnskap om litteratur, musikk og billedkunst. Etter utdannelsen gikk han ikke inn i læreryrket,

Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš. Sketch to Vindens veier,1983. Photo: Øystein Thorvaldsen /Stiftelsen Lásságámmi.

men begynte å produsere egen kunst innenfor disse tre grenene. Han opprettholdt en stor produksjon med et bredt spekter til han gikk bort i 2001. Tilbake står et stort kunstnerskap med utallige verk som fortsetter å inspirere, engasjere og bergta mennesker den dag i dag. Dette skulle den store utstillingen på Henie Onstad hedre og vise fram for publikum i vinter. Dessverre ble det nok en begivenhet som føyer seg til listen over ting vi måtte gå glipp av i år. Innblikk i et multikunstnerisk univers Som midlertidig kompensasjon har museet lagt ut en video på sin nettside hok.no, man kan

se på frem til vi igjen kan ferdes fritt i samfunnet igjen. I videoen forteller de de to kuratorene bak utstillingen, Geir Tore Holm og Lars Mørch Finborud, om Áillohaš’ liv og kunstnerskap, slik at man kan få et inntrykk av hva utstillingen består av. Vi skal ikke gjengi hele videoen her, da den er gratis og lett tilgjengelig for de som vil se den selv. Likevel vil vi dra frem noen viktige punkter kuratorene nevner for å gi dere en pekepinn på alt det spennende man kan oppleve om man tar seg tid til å undersøke Áillohaš‘ produksjon. Videoen starter med å vise at man kan høre en av Áillohaš’ egne joiker på vei mot museet, og på den måten er det som


Nils-Aslak Valkeapää i 1973. Foto: Unto Järvinen/Helsingin Sanomat

man nesten kan kjenne ånden hans i luften og omgivelsene allerede før man går inn på utstillingen. Gjennom politiske pamfletter, LP-plater, diktsamlinger, fotografier, bøker og malerier kommer Áillohaš’ gjennomtrengende tilstedeværelse i, og økofilosofiske syn på verden frem. Ikke bare finnes det solo-verk i utstillingen, det er også mange samarbeid med andre kunstnere og elementer fra festivaler og forlag han har vært med på å opprette for å kunne oppnå enda større bredde og sammenheng. Dette forklarer kuratorene blant annet som en samisk livsforståelse om at alt liv har samme verdi. Selv døde ting, som en stein eller et fjell, har et liv. Om man kjenner at

39

Nils-Aslak Valkeapää, Untitled, 1991. 90 × 72 cm. Kautokeino kommune Photo: Susanne Hætta / Stiftelsen Lásságámmi.

SAMISKE RETTIGHETER

man har kjærlighet og omsorg for sine omgivelser, bygger det opp en styrke og et krav om at vi skal ta vare på hverandre. Politisk prisvinner og Olympisk joiker Gjennom utstillingen og kunstnerskapet kan man se dette som en rød tråd. Det at han har produsert verk gjennom så mange forskjellige medier og arbeidet sammen med så mange andre kunstnere, at alt handler om fellesskap, balanse og tillit til en universell omsorg. Henie Onstad skal la utstillingen stå litt lenger i håp om at man kan få sett den før den skal reise videre til flere publikum i Norge. I en anmeldelse av utstillingen skrevet av NRK kan vi lese at Áillohaš blir sett på som en

nasjonalskatt i Sápmi. Det er ikke få anerkjennelser han rakk å få i sitt 58 år lange liv. Blant annet har han joiket under åpningsseremonien til OL i Lillehammer i 1994, og mottatt Nordisk råds Litteraturpris i 1991 for diktboken “Beaivi áhčážan” (Min far, solen). Under prisutdelingen kritiserte han de nordiske landenes samediskriminering fra scenen, til forkleinelse for selveste Gro Harlem Brundtland som var tilstede i salen. Oppslagene fra boken vises på store skjermer på Henie Onstad akkompagnert av musikk hvor Áillohaš leser diktene. Oppslagene består av hans tekst og tegninger, så vel som slående fotografier han har samlet som presenterer

samisk historie og kultur helt fra fotoapparatets første inntog i Sápmi til i dag. Mens man venter på å få se utstillingen i det virkelige liv, finnes det en eldre filmatisert versjon av boken på NRK sine nettsider, hvor Áillohaš også er intervjuet. Det er en sjarmerende 30 minutters snutt med gul teksting a la “tekst-TV” og fredelige klipp av Áillohaš som vandrer i naturen mens hans nesten hviskende, myke stemme med kloke budskap er lagt på som et behagelig lydspor. Interessert i å se mer frem til du kan gå på utstilling? Du kan finne verk av Áillohaš både på Nasjonalbibliotekets nettsider og tv.nrk.no.


40 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

– Vi representerer kanskje noe som verden trenger Kunstner og forfatter Máret Ánne Sara lager kunst i protest. Dette har gitt henne mye oppmerksomhet i Norge, og nå skal hun også stille ut i Venezia. TEKST: Marit Worpvik.

I 2016 plasserte Máret Ánne Sara 200 reinsdyrhoder utenfor tingretten i Tana. Dette gjorde hun for å støtte sin bror, reindriftssamen Jovsset Ante Sara, i sin kamp mot staten. Han ble, som flere andre, tvunget til å redusere reinflokken sin, men han nektet å godta vedtaket som han mente ville tvinge han til konkurs og dermed bort fra reindrifta. Da han møtte Lagmannsretten i Tromsø uttrykte Máret Ánne Sara sin frykt for at det skulle gå med reindriften som det gikk med den

sjøsamiske kulturen, som ble mer eller mindre utryddet av fornorskningen på 1900-tallet. Til NRK uttalte hun da at reindrifta er den eneste gjenlevende samiske kulturnæringen. – Det er hjertet vårt, og banker for tradisjonell duodji og kunnskap i mange former. Språket er sterkt knyttet til reindrifta samtidig som reindrifta bærer med seg kunnskap om natur, klima og artsmangfold. Siden da har hun ledet bevegelsen Pile o’Sápmi, og reist rundt med hodene. I desember 2017

FOTO: Iris Egilsdatter


SAMISKE RETTIGHETER

FOTO: Per heimly

heiste hun opp 400 reinsdyrhodeskaller utenfor Stortinget i Oslo, noe som vekket både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Nå er hun valgt ut som en av tre samiske kunstnere til å representere Sápmi i den nordiske paviljongen på kunstbiennalen i Venezia i 2022. Dette er første gang paviljongen utelukkende viser samisk kunst, og den har for anledningen blitt omdøpt ”Den samiske paviljongen”. Der håper hun kunsten klarer å formidle en elementær og sjelelig forstå-

FOTO: Máret Ánne Sara

else av urfolkets problemstillinger som hun også mener er verdens problemstillinger. – Forhåpentligvis kan kunsten bidra til å tenke annerledes og å endre holdninger i de politiske og juridiske landskapene vi er underlagt, både lokalt og globalt, forklarer hun. Tvinges til å engasjere seg Ettersom nasjonal politikk dannes sørfra,

FOTO: Peter Jülich

og ofte har fatale og direkte konsekvenser for livet i Sápmi, mener Máret Ánne Sara at det er vanskelig å ikke engasjere seg politisk. – Har du det veldig bra, trenger du kanskje ikke å engasjere deg, men det er dessverre ikke tilfellet her. Kunsten Máret Ánne Sara produserer er uttrykksfull og minneverdig med sterke budskap. Likevel er hun

41


42 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

FOTO: Matti Aikio

delt når hun blir spurt om hun anser seg selv om en aktivist. – Når jeg jobber med kunsten er jeg ikke aktivist. Da fødes det noe der og da, rett fra hjertet, som må ut og som jeg føler er viktig å formidle. Ettersom det ofte gjelder storpolitiske tematikker og språket mitt er så sterkt, så ser jeg også at det kan leses veldig aktivistisk. Internasjonale strømninger og globale behov Noen lar seg provosere av kunsten hennes, andre blir rørt. Hun ønsker gjerne å formidle urett og skjevt fordelte maktrelasjoner, men mener at alle må få ha sin egen oppfatning av det hun skaper. – Jeg kan ha min formening med det jeg lager, men så kan

det leses helt annerledes av noen andre. Jeg kan ikke si at jeg er redd for at noen ikke skal forstå, ettersom det alltid er interessant å se hva andre leser i det. Selv om Máret Ánne Sara ikke er helt fornøyd med tilstedeværelsen av samisk kunst i Norge, har hun sett en stor, positiv endring de siste årene. Hun tror den økende interessen for samisk kunst handler om internasjonale strømninger og globale behov. – Vi representerer kanskje noe som flertallet av menneskeheten ikke kjenner til lenger. Kanskje verden trenger å høre urfolkets stemmer akkurat nå - I denne prekære og destruktive tiden kloden befinner seg i.

”Ettersom nasjonal politikk dannes sørfra, og ofte har fatale og direkte konsekvenser for livet i Sápmi, er det vanskelig å ikke engasjere seg politisk”


SAMISKE RETTIGHETER

”Hungergames” av Máret Ánne Sara

Kunstverket på forsiden er også av Máret Ànne Sara

43


44 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

Reiseklær til en annen verden Klesdesigner Ramona Salo putter en stein i lomma for å holde seg jordet mens hun reiser på søken etter urfolksperspektiver og nye historier. TEKST: Camilla Voutilainen Nordbø

I fjor ble tidligere leder av Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, kåret til en av 30 lovende ledestjerner under 30 år av Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2, som mener at disse menneskene vil gjøre verden til et bedre sted i fremtiden. Et av de andre navnene på lista var Ramona Salo Myrseth (f.1991). Hun ble tildelt ledestjernetittelen fordi hun ifølge D2 formidler urfolkverdier i en moderne kontekst gjennom å ta utgangspunkt i sin samiske identitet, urfolk, arv og lokal kultur, og benytter lokale produsenter og materialer. Kan samiske kunstnere og formidlere, som Ramona, lede designverdenen inn i en mer bærekraftig og miljøvennlig retning? Den samiske halvtimen Ramona ble uteksaminert med en mastergrad i design fra Kunsthøgskolen i Oslo i Fra kolleksjonen ”Den samiske halvtimen” FOTO: Alberto Palladino


SAMISKE RETTIGHETER

45

”Alt tar lengre tid i Sápmi”

FOTO: Ramona Salo

2018. Da hun skulle velge hva fordypningsoppgaven hennes skulle handle om, ble hun nødt til å finne et narrativ som kunne bære hennes ønske om å utforske egne røtter. – I samisk mytologi finnes et sted som heter Sáivu. Der kan alt skje, og man kan dra dit for å finne løsninger på problemer. Kleskolleksjonen min var tenkt som klær og bagasje man kan ha med på reisen dit. Tittelen kom til henne da hun var på juleferie og skulle prøve å avtale møter med folk. – Alt tar lengre tid her i Sápmi, og “den samiske halvtimen”, som er et kjent begrep, er litt ekstra lang. Da jeg kom tilbake til skolen, arbeidet jeg blant annet med en bilderammevev, en teknikk som tar

ekstra lang tid. Et arbeid kunne stå fremme i et halvt år, og jeg fikk ofte kommentarer fra andre om at jeg aldri ble ferdig. Jeg pleide å fantasere om at jeg skulle bli ferdig på en samisk halvtime, og brukte mange kvelder på å fantasere fram designs mens jeg vevde og hørte på Mari Boine. Haute Couture alá Sápmi Etter hvert ble både vevearbeidene og andre elementer, som vesker og frynser, ferdig. Til slutt hadde hun skapt en hel kolleksjon som ble presentert på skolens avgangsvisning til strålende kritikker. – Prosjektet var ment som en fortelling av et annet perspektiv på samiskhet enn det som vanligvis presenteres. Jeg tok utgangspunkt i røttene mine

i kombinasjon med et internasjonalt og inkluderende perspektiv om “et verdensfolk” for å finne verdier som var viktig for meg at ble kommunisert gjennom kolleksjonen. Vi stammer fra urfolk over hele verden, og har et felles ansvar for planeten vår. I etterkant førte “Den samiske halvtimen” Salo ut på mange eventyr. Hun mottok DogAs (Design og Arkitektur) merke for Nykommere, og viste kolleksjonen i Praha og København, hvor hun også vant flere priser. I dag er tre antrekk stilt ut på Designmuseet i Helsinkis utstilling “Travel as a Tool”, og et til er blitt kjøpt inn av Nasjonalmuseet, noe som understreker at Ramona har truffet noe tiltrengt tidsånden. Hun har fort-

satt å stille ut og arbeide videre med prosjektet. – Mitt ønske om at plaggene skal fortsette å reise har gått i oppfyllelse, og i 2021 blir det blant annet det urpremiere på forestillingen “Den samiske halvtimen” på Festspillene i Nord-Norge. Dette har vært mitt livsprosjekt siden 2016. Filosofisk inspirasjon Selv om Ramona sjelden bruker rene symboler eller estetiske virkemidler direkte inspirert av samisk klesdrakt eller duodji, er hun opptatt av å lære teknikker og metoder hun kan bruke på en mer abstrahert måte. – Duodji er håndverk som baserer seg på de forutsetninger som er satt av naturen, og det synes jeg er viktig. Mye av det jeg har med meg av urfolk-


46 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

FOTO: Krystof Kalina

sperspektiv ligger i filosofien bak klærne, mens selve designet både snakker om røtter og det globale perspektivet. Jeg prøver å dra ut essensen, og er alltid interessert i og spent på hva folk ser i mine arbeider. Nøkternhet og måtehold er to verdier hun vektlegger når hun utformer sin egen praksis. At man ikke nødvendigvis må benytte alt, bare fordi det er tilgjengelig, en tanke man kan leve etter på flere områder. Selv om hun har en grad i klesdesign, som gir henne muligheter og forventninger om å produsere

for kommersielt salg, mener hun at det ikke gir henne rett til å gå i den retningen. – Jeg er mer opptatt av klesdesign som historiefortelling og et kunstnerisk uttrykk som kan si noe, enn at det skal bli en salgbar vare. Jeg arbeider i sjiktet mellom kunst og design for å være fri, og for å formidle på flere plattformer. Mine plagg har blitt lånt ut til kunstnere på konserter og performancer, og vist på mange ulike utstillinger. Da blir budskapet tilgjengelig for mange, og ikke forbeholdt de som har råd til å investere i dyrt design. FOTO: Alberto Palladino


SAMISKE RETTIGHETER

47

”Selv om man har en grad i klesdesign, som gir muligheter og forventninger om å produsere for kommersielt salg, gir ikke automatisk en rett til å gå i den retningen” Ramona backstage FOTO: Krystof Kalina

En stein eller to i lomma Moren er en av hennes nærmeste samarbeidspartnere. I tillegg til å lage alt av håndstrikk og hekling i Ramonas kolleksjoner, kommer hun med kreative innspill og verdifull kunnskap. Veien fra Kåfjord til Khio og København har vært lang, og vi spurte Ramona om hun hadde noen tips til hvordan man tar med seg naturens ro på reise. – Jeg har hatt en tendens til å bringe med meg en stein eller to på reise for å forbli jordet.

For ikke lenge siden kom Ramona hjem fra residensopphold i boligen til den samiske multikunstneren Nils Aslak Valkeapää. Oppholdet beskriver hun som en ære. Det ble brukt til å undersøke sjøsamiske perspektiver sammen med Katarina skår Lisa, en koreograf og nær kollega av Ramona, som også har sjøsamiske røtter. Sammen utforsker de samspillet mellom tekstiler, bevegelse, poesi og natur. På denne måten blir de en naturlig del av den samiske tendensen vi kan se at rører seg i kunstverdenen i dag.

– Det samiske feltet er utrolig spennende, og det er mye som skjer. Det er interessant at vi kan finne så mange ulike perspektiver og fordypninger med utgangspunkt i samme kultur. Alt kommer ut i forskjellige visjoner og arbeider, og man kan se forskjell på hvilke områder det kommer fra i Sápmi. Ramona mener at man ved å vite om sine omgivelser, og sette pris på det som lever der, knytter man seg tettere til naturen og elementene. På denne måten er hun en av flere samiske

kunstnere som bruker sin stemme og bakgrunn til å endre holdningen til produksjon og forbruk - i en bransje som ikke akkurat har vært kjent for miljøbevissthet gjennom det siste århundret. – Samenes viktigste prioritering og nødvendighet er knyttet til naturen og ressursene der. Levesettet, kulturen, kunsten og tilstedeværelsen. Alt avhenger av at vi ikke raserer norsk natur for kortsiktig fortjeneste, avslutter hun.


48 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

Rein – en superfood glemt i

I flere tusen år har det samiske folk anvendt reinsdyr på en bærekraftig og etisk måte, men er det mulig å få resten av Norge, og kanskje resten av verden, til å få øynene opp for reinkjøtt? Den samiske tradisjonen er å anvende hele dyret, gjennom matlaging og produksjon av klær og redskaper, og på denne måten går lite materiale til spille. Reingjerdet er for mange et sosialt fristed fra det «hurtige, norske samfunnet», der man kan snakke samisk sammen og utøve kulturelle teknikker. Det er langt fra alle samer som er driver reindrift, men dyret er likevel en bærer av kultur, tradisjoner og språk. Reindriften blir presset av menneskelig aktivitet, som gruvedrift og utbygging av vindmøller, veier, hytte- og boligfelt. Fra Finnmark i nord, og ned til Hedmark i Øst, finnes den siste nomadiske reindriften i verden, nemlig blant samene. Rundt 3000 utøver sa-

misk reindrift i landet, og flokken er gjerne nedarvet fra generasjon til generasjon. Det er et gammelt samisk sagn som forteller om en pakt inngått mellom reinen og det samiske folk. Samene må love å nyttiggjøre hele dyret, la dyrene dø raskt og smertefritt, og aldri glemme denne pakten. Til gjengjeld får menneskene «verdens beste kjøtt» av reinen.

storfe, og verdiene av omega-3 er høyere enn i torsk. Vi finner også essensielle fettsyrer, B12, jern og andre viktige mineraler i kjøttet. Reinen har sommerbeite ved kysten og og vinterbeite på vidda, så de høye verdiene kommer av et variert og naturlig kosthold, med svært lite kunstig fôr. Rein er rett og slett en superfood, og det beste av alt er at det smaker utrolig godt.

Reinkjøtt er sunt Forskning viser at reinkjøtt er noe av verdens sunneste kjøtt, og kan på mange måter sammenliknes med fisk. Likevel spiser nordmenn i gjennomsnitt kun 300 gram i året, som tilsvarer 4-5 wienerpølser. Kjøttet er ekstremt magert, da det inneholder rundt fire ganger så lite fett som

Reindrift er bærekraftig Produksjonen av rein foregår i pakt med naturen og miljøet, og er dermed en bærekraftig næring. Til tross for modernisering av teknikker og utstyr, tar mange reineierne i bruk gammel, samisk kunnskap som sikrer reinen god dyrevelferd i naturlige omgivelser. I motsetning til gårder


SAMISKE RETTIGHETER

49

kjøttdebatten Tips til enkle middager med rein:

Pizza med reinsdyrskav

Wok med reinsdyrskav og rotgrønnsaker

Toast med reinsdyrstek eller reinsdyrroastbiff og kantarell

Burger med reinsdyrkarbonader, kantarell og multedressing

Taco med reinsdyrskav og tyttebær-rømme

Reinsdyrfilet med kremet pasta og sopp

og oppdrettsanlegg, lever reinen i villmarken, og hverken dyrene eller reineierne gjør stor skade på naturen. En samisk forståelse er at man ikke driver med rein, men følger med rein. Det betyr at produksjonen skal være naturlig, og at reinen skal anerkjennes som et levende vesen, som fortjener å leve et fritt og verdig liv. Hvorfor er kjøttet så dyrt? I kjøttdebatten er dyrevelferd et nøkkelord, da mange husdyr sin hverdag er preget av innestenging i båser, befruktning med inseminering og splittelse mellom mor og barn. Reinen, derimot, får formere og utvikle seg tilnærmet likt som den ville gjort i det fri, og har sånn sett et bedre liv. Reinkjøtt blir ofte

valgt bort til fordel for billigere alternativer, som storfe, kylling og fisk. Under 1% av omsetningen av rødt kjøtt i Norge kommer fra salg av reinkjøtt. Det er rett og slett ikke så mye kjøtt på markedet, og det kan heller aldri bli det om produksjonen skal fortsette å være naturlig. Når så lite kjøtt selges, må prisen være høy, men i gjengjeld får kunden sunn og naturlig mat. Slik er kunden med på den bærekraftige utviklingen, som også sikrer god dyrevelferd.

gruver, fordi det heller blir satset på rein. Med økt verdi og bredere promotering, er det ikke usannsynlig at rein blir mer anerkjent i fremtiden, som for eksempel hos store restauranter, da kokker ofte vektlegger kvalitet og eksklusivitet. Reinkjøttet ligger i kjøledisker som diamanter forkledd som gråstein, som lederen i selskapet Finnmark Rein sa så fint. Reinen har et mega-potensiale, som må kommuniseres ut til det norske folk, men også til resten av verden!

Økt verdiskapning av rein kan føre til at staten ikke lenger finner det lønnsomt å satse på annen ikke-bærekraftig næring i nord-områdene. Driften kan faktisk være med på å ivareta naturen mot store naturinngrep, som vindmølleparker og

TEKST: Andréa Marie Konradi (18 år, NU-medlem og Oslove Noereh lokallagsstyret Lillestrøm) FOTO: Privat ILLUSTRASJON: Hanna Nysæter


50 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

KOMMENTAR

Hårsåre samer I 2020 opplever samer fremdeles daglig hets og undertrykkelse. Det er på tide at det norske folk endrer sin nedlatende holdning, og lytter til hva samene faktisk sier. TEKST: Camilla Kristensen Kvernmo og Lisa Marie Suhr Kvernmo

Tiden er inne for en forandring. Nå er det slutt på at samer skal bli kalt hårsåre hver gang vi prøver å beskytte kulturen vår. I debattene om Joikakake-etiketter eller halloween-kostymer virker det som om noen har gått glipp av noe. Tenk at samene må kaste bort tid og energi på banale kamper, når det finnes enda viktigere saker som skulle fått like mye plass i media. Sånn som at samiske

kvinner er mye mer utsatt for vold enn majoritetskvinner, som at selvmordsraten blant unge samer er alarmerende høy, og som at samer opplever daglig hets og rasisme. Som Ella Marie Hætta Isaksen sa i Joikakake-debatten: “Om det er så lite og trivielt, så bør det vel ikke være noen sak å endre det?” Disse viktige temaene forsvinner i kaoset av trivielle saker og det føles håpløst å si ifra. Hvor er støtten fra majoritetssamfunnet? I kommentarfelt og innlegg får samene beskjed om at det er feil og urettferdig at Norge anerkjenner oss som urfolk, og gir oss særrettigheter. Vi kan ikke komme med saklige svar uten å bli beskyldt for å være på krigsstien. Nordnorsk debatt, en nettside som ofte belyser

saker som berører samiske interesser, er gjennomsyret av samehat. Tidligere i år presterte de i lederen å uttale at samene startet et krenkelseshysteri fordi de ikke tålte en boks med kjøttkaker. Det hører til historien at Nordnorsk debatt senere har beklaget dette, men det står frem som et prakteksempel på hvordan samene blir latterliggjort og hånet når de sier ifra. Fremfor å sette seg inn i hvorfor samer blir så opphengt i trivielle ting, stopper debatten opp med at samer er hårsåre. Holdningen er at egentlig burde vi nøye oss med å i det hele tatt bli anerkjent som et eget folk, og bør ta til takke med det ”lille” vi får. Å oppleve tullejoiking Hverdagsrasisme og diskriminering mot samer skal

ikke bli avfeid. Det er vondt å høre vitser fra kolleger om at de skal “klippe deg i øret som en reinkalv” eller at du skal “ta av deg klovnekostymet”. Det er vondt å bli tullejoiket etter i folketoget på 17. mai. Sier en ifra om at dette er rasisme får man høre at man er overfølsom. Hvordan skal vi reagere på slike utsagn når vi står alene, og er redd for å bli oppfattet som hårsåre? Det snakkes lite om konsekvensene av rasismen mot samene. En betydelig konsekvens er taushet i den samiske kulturen, og taushet i møte med nevnte utsagn. Taushetskulturen blir ikke bedre av presset fra andre samer om å slutte med sytingen, og slutte å lage oppstyr. Noen går også offentlig ut og latterliggjør sine egne, og kaller dem for “supersamer”.


SAMISKE RETTIGHETER

Det er som om en generasjon med Stockholmsyndrom har lært seg å holde kjeft. En skulle nesten trodd at fordi disse samene har blitt så vant til å bli fremstilt i et negativt lys eller tiet i hjel, så blir de skikkelig smigret når noen husker på at vi eksisterer. Når de ser en liten, oransje gutt med smale øyne på Joikakakeboksen, er det stas fordi han er samisk. Man glemmer at illustrasjonen spiller så til de grader på rasistiske karikaturer, og at disse er de samme karakteristikkene som før i tiden ble brukt til å beskrive oss som “mongolerne”. Det disse samene gjør er å akseptere hverdagsrasismen bare fordi «sånn har det alltid vært». Vi mener ikke at man er pliktig til å ta opp kampen mot rasisme bare fordi en er samisk, men det er trist at de som våger å si ifra skal trykkes

ned av andre samer. Det er et behov for å ta et oppgjør med hverdagsrasismen, den kan ikke ties ihjel.

– Disse er de samme karakteris”Storsamfuntikkene som net trenger mer før i tidenom ble kunnskap fornorskningsbrukt til å politikken” beskrive oss som ”mongolerne” Samehat blir endelig tatt mer seriøst Vi har flere positive utviklinger som vi håper kan bidra til endring i debattklima: I 2019 ble samehat på Facebook endelig tatt seriøst da en person ble dømt til 18 dagers betinget feng-

sel, og 15.000 kroner i bot for hatefulle ytringer mot samer i et facebookinnlegg. Det er en generasjon med unge samer som i dag bryter taushetskulturen, og roper ut på vegne av oss. Det er en sannhets- og forsoningskommisjon som nå blant annet jobber med en innsamling av samers erfaringer i møte med norske myndigheters politikk. De negative holdningene samene er utsatt for i dag må bli sett på i et historisk perspektiv. Storsamfunnet trenger mer kunnskap om fornorskningspolitikken, som jo har vart i over 100 år, og om andre politiske hendelser som har påvirket samene. Samisk politikk, musikk og kulturelle uttrykk blir også hørt av majoritetssamfunnet i større grad enn før. Slike utviklinger gir håp om endring

51

i holdninger mot samer slik at vi kan begynne å konsentrere oss om viktige saker. Det føles godt å være ung same og å være en del av et fellesskap som aktualiserer og løfter frem vanskelige samepolitiske spørsmål. Likevel forventer vi mer av Norge i 2021, og ja, vi har kanskje blitt litt hårsåre. Men er det så rart? Vi har sett oss lei etter å ha blitt revet hardt i håret i generasjoner, samtidig som vi har hørt at “sånt må vi tåle”. Som en i familien sa om dette: “Hvem er det som liker å bli røsket i håret?” Det er på tide å legge gammeldagse holdninger bak seg, og starte en god dialog både i kommentarfelt og i det virkelige liv. Både majoritetssamfunnet og samene selv bør feire den positive utviklingen og den voksende selvtilliten i Sápmi.


52 SÁMI VUOIGATVUOĐAT THORS KÅSERI

Forteljinga om folket i nord TEKST: Thor Due ILLUSTRASJON: Camilla Voutilainen Nordbø

Oppe i nord finst det eit hårsårt folk ein må behandle varsamt. Dette folket har ei litt vond historie bak seg. Blant anna vart dei i ein periode styrt av eit anna folk lengre sør. Folket i sør styrte landet i nord på ein måte historia seinare har fordømt. Over fleire hundre år tvang folket i sør språket sitt på folket i nord, og var harde på at dei skulle bli siviliserte menneske. Dei bygde skular og tvang barna til å lese eit framand språk. Dei innførte måtar å styre på som fram til då hadde vore ukjent. Då folka lengre i sør fann ut at dei skulle byte trusretning, måtte alle folka i nord også gjere det. Dei hadde ikkje noko dei skulle sagt. Det er ikkje sikkert at det er akkurat denne delen av historia som har gjort at dette folket i nord er så skjøre. Men det som i alle fall er sikkert, er at du ikkje lenger kan seie kva som helst utan at dei blir veldig forskrekka, bekymra eller fornærma. I fjor var det for eksempel nokon som meinte at det var på tide å endre utsjånad og namn på ein pappkartong med kjøtt som dette folket et omtrent annakvar gong det er pandemi. Det vart furore. Representantar for folket sa at ein ikkje kunne

gjere slikt mot kulturarva som dei så sårt kjempa for å bevare. Kulturbevaring er særs viktig for dette folket. Sjølv om store delar av tradisjonane dei har er importerte frå andre folk, legg dei mykje ære i å passe si eiga tarv. Det er ikkje så lett, for dei blir til det stadige utvatna av andre folkeslag. Andre kulturar frå framande vestlege land med folk som er kvite i huda treng inn i dette folkets opphavlege kultur og vatnar ho ut. I møte med desse framande kulturane er det for enkelte i denne folkegruppa særs viktig å framstå som smarte og intellektuelle, samstundes som dei bruker sitt gamle språk. Det er mogleg fordi ein gamal mann for fleire år sidan vandra rundt og samla saman språket. Derfor kan dei frå dette folket som vil verke intellektuelle og smarte nytte ord ingen andre forstår, slik som tarv. (Tarv er eit ord ingen bruker lenger, men det betyr behov, krav eller interesse. Eg har nettopp lært det og bruker det no så ofte eg kan for å framstå smart.). På eit tidspunkt ville denne folkegruppa faktisk kalle seg sjølv for ein «nasjon» og opprette sitt eige parlament, til trass for at dei eigentleg vart styrt av eit

anna rikare og meir utvikla folk. Dei utnytta kaoset frå ein krig blant andre folk lengre sør og fekk det faktisk til. Men til stadigheit er det folk som er misnøgde og meiner at denne «nasjonalforsamlinga» ikkje gjer nytta si. Dette folket har til og med satt saman nokre militære grupper her og der. Det er jo litt søtt, for alle veit jo at dei ville vore sjanselause dersom folket frå aust eller vest hadde forsøkt å angripe. Det er altså veldig viktig for dette folket å styre sjølv. Sjølv om ein god slump av det styresmaktene deira finn på eigentleg er bestemt av store mektige folk i ein by lengre sør. Og sidan det er såpass viktig for dette folket å styre sjølv, har det vore nokre uheldige episodar når bedrifter frå lenger sør har forsøkt å bygge ut fornybar energi i naturen til dette folket i nord. Vi har sett TV-bilete av at politiet ber dei vekk og lar anleggsmaskinane ture fram. Og som om alt dette ikkje er nok, så er dette folket veldig opptatt av seg sjølv. For eksempel skulle ein av dei ein gong skrive eit kåseri om ei anna folkegruppe, nemleg samane, men han enda opp med å skrive heile kåseriet om si eiga folkegruppe, nordmenn, i staden.


SAMISKE RETTIGHETER

53


54 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

AKSJONSCAMP

FOR RENE FJORDER

17. - 20. september arrangerte Natur og Ungdom aksjonscamp i og for Repparfjord. I september var vi 25, men når den virkelige kampen starter vil vi være mange, mange flere. TEKST: Ingebjørg Marie Thorkildsen

Selskapet Nussir ASA ønsker å starte opp en kobbergruve i Repparfjord i Finnmark. Her skal de ta ut store masser fra fjellet, som gjør prosjektet i seg selv til et stort inngrep i naturen. Selskapet fått tillatelse til av regjeringen å dumpe 30 millioner tonn med giftig gruveslam rett i Repparfjorden. Tidligere erfaringer med deponi og forskning, gjort av landets beste havforskere, sier at dette vil ha katastrofale konsekvenser for livet i fjorden. Prosjektet har møtt mye motstand hele veien fra mange hold, og i dag står rundt 4500 mennesker på en liste hvor de sier seg villige til å ty til sivil ulydighet for å redde fjorden. Når 25 blir til 4500 Den første dagen startet vi med opplæring i saken og trening på sivil ulydighet. Det regnet og blåste, men deltakerne satte seg ned og ropte av full hals; “La fjorden leve - lenge leve Repparfjord”, etterfulgte av: “Å jeg er så trist og lei - regjeringa har svikta meg, de vil dumpe gruveslam - Norge eier ingen skam!” Vi andre spilte politi og bar dem bort, en etter en. Det viktigste når man blir båret bort er å gjøre seg selv så tung og slapp

som mulig. Man skal ikke skade seg selv eller andre, men bare være vanskelig å bære vekk. Det var kanskje det sterkeste tidspunktet under hele leiren for min del. Da det var tre igjen som satt og ropte, mens jeg sto der med 20 andre og så utover fjorden, fikk jeg troen på at vi kan få til alt. Hvis 20 mennesker kan rope så mye og så høyt, tenk hvor mye vi får gjort med de 4500 personene som står på lenkelista! Etter roping, lenking og aktivisme gikk vi inn i en varm lavvo, hvor store deler av programmet fant sted. Her spiste, pratet og lyttet vi til foredrag. En varm lavvo

var en redning i det kalde været. Ung, samisk aktivisme På lørdagen satte vi fokus på de samiske aspektene ved saken, med samtaler om hvordan det er å være en ung, politiske engasjert same i Norge i dag. Ella Marie Hætta Isaksen snakket om dette, og det var sterkt og fint å høre på. Vi hadde også et åpent møte hvor vi møtte lokalbefolkningen og satte fokus på urfolksproblematikk. Det var samtaler om hvordan det er å være ung samisk aktivist i dag, panelsamtale om sivil ulydighet og debatt. Sametingsrepresentant Silje


SAMISKE RETTIGHETER NU-SIDENE 55

Karine Muotka snakket om hvordan inngrep skjer over alt, og hvordan den samla belastningen av dette oppleves. Hun var også med i debatt sammen med leder i Natur og Ungdom, sjef i Nussir og tidligere ordfører i Kvalsund og varaordfører i Hammerfest kommune. Det var en spennende debatt. En bredere forståelse av det samiske perspektivet Det var viktig for lokalbefolkningen at de fikk besøk, og det var mange som fikk nytt pågangsmot etter møtet. For de lokale er det mye følelser involvert i denne saken. Mange har vært med fra starten av prosjektet, og jobbet imot fra dag én. Mange har

vokst opp i naturen som de nå ser at andre tar fra dem. Flere reindriftsutøvere i området har sagt at de må legge ned livsverket sitt hvis gruveplanene realiseres, og dette var det viktig at deltakerne lærte mer om. De samiske områdene er nemlig under konstant angrep, og dette må alle i Norge lære om. Kampen skjer, over alt, hele tiden. Det viktigste vi kan gjør er å stå sammen med det samiske folket, og støtte dem i kampen. Kampmodus på tross av dårlig vær Under store deler av leiren var det kraftig vind og regn. I kastene var det til tider over 15 m/s, og i sånt vær førte teltlivet med

seg noen utfordringer. Da vi ikke skulle være på campen trengte vi en egen teltvakt for å passe på at alt ikke blåste bort. Men, til tross for lurvete vær, var alle deltakerne positive og det har sjeldent vært så lite plager og klager. Vi var i kampmodus hele helgen. På søndag var det avreisedag, og vi brukte de siste timene til å mimre tilbake til helgens høydepunkter og snakke om hva vi hadde lært. De fleste nevnte at de hadde fått en økt forståelsen for de samiske aspektene ved saken. “Aksjonstreningen” var også en minneverdig opplevelse, som flere trakk frem. Det var tydelig at helgen hadde gjort inntrykk.

Vi gir oss aldri Naturen blir borte, bit for bit. En fiskebestand i en fjord blir mindre, et jorde blir erstattet med et kjøpesenter og et naturreservat blir ødelagt. Summen blir mer enn jorda tåler, og vi sitter igjen med både ødelagt natur og en ødelagt klode. I en verden hvor arter utryddes raskere enn noensinne tidligere, er det viktig at vi tar vare på alle fjordene vi har. Vi har gjennom 15 år demonstrert, skrevet leserinnlegg, skrevet høringssvar, vært på møter med politikere for å redde fjorden. Alle tillatelser er dessverre gitt, men vi sitter klare. Nå skal vi aksjonere. Takk for kampen, campen og kampviljen. Vi sees i lenkene!


NU-SIDENE VUOIGATVUOĐAT 56 SÁMI

Nyoppstartede kNUst Oslo kombinerer kunst og klimakamp kNUstnerne:

Marie

Ønsker du å lage klimakunst? Eller å skrive sanger om klima og miljø? Ja, da er kanskje nyoppstartede kNUst Oslo lokallaget for deg. Vi har tatt en prat med lederen av lokallaget, Hilja Løvvik! Hvorfor startet dere lokallag? Vi er gjeng med kunststudenter som brenner for klimakamp, men vi brenner også for kunstfag! Hvorfor ikke kombinere disse herlige tingene? Vi ønsker et sted hvor vi kan bruke vår kompetanse innenfor kunst, musikk, dans, teater og andre kunst-

former til å formidle klimabevissthet. Det fantes ikke noe lokallag for kunststudenter eller unge som interesserer seg for kunst og klima i Oslo, så det måtte vi jo gjøre noe med. Hvor mange medlemmer er dere? Vi er nå 60 stykker i facebook-gruppen vår, og flere skal det bli! Kjente dere hverandre fra før av, eller har dere blitt kjent gjennom lokallaget? Noen av oss kjente hverandre fra før av, men det vi først og fremst har til felles er at vi er kunststudenter i Oslo.

Lára Hvordan skal dere verve medlemmer? Vi planlegger å besøke kunstinstitusjoner i Oslo. Men vi vil poengtere at man er ikke nødt til å være kunststudent for å bli med. Alle unge i Oslo, student eller ikke, som er interessert i en form for kunst er velkommen! Planlegger dere noen eventer eller aksjoner? Vi vil både lage arrangementer hvor man kan lære nye ting, men også skape forum hvor man kan dele sin egen klimakunst. Vi har også litt mer ambisiøse planer om å arrangere klima-

kunst-konferanse med klimalåtskriver-kurs, klimaforedrag, og masse andre aktiviteter som mikser klima og kunst. Noe vi også drømmer om er å arrangere klimakunst-festival med fete artister, visuell kunst, dans, og andre kunstformer. På den måten vil vi formidle klimabevissthet og hedre klimakampen! Hva er det beste med å være i et lokallag? Å bli kjent med nye folk som er opptatt av de samme tingene. Det er også fint å kunne dele erfaringer, tanker og kunnskap, i vårt tilfelle både om klima og kunst.


SAMISKE RETTIGHETER

Hanna

57

Hilja Mari

Hvilke hjertesaker har dere politisk? For å nå klimamålene må vi ha folket med oss, men da må folk ha kunnskap om saken. Derfor vil vi at kunnskap om klima og miljø skal bli mer tilgjengelig for befolkningen. Samtidig vet vi at det kan være vanskelig å ta inn over seg hva tallene egentlig betyr, og det er her kunsten kommer inn. Kunst kan både informere, engasjere, og inspirere til handling! Hvordan startet dere opp lokallaget deres? Selve idéen om et kunststudentlag, “kNUst”,

hadde Gytis Blaževičius, som er kontorsjef i Natur og Ungdom. Han sørget for at det ble arrangert et oppstartsmøte, hvor vi valgte et styre, og pratet om hva vi vil gjøre i lokallaget. Noen vil kanskje si at vi var litt uheldige med oppstartstidspunkt, men vi gleder oss masse til å komme i gang med aktivitet når det blir mulig! Hva håper dere at dere kan utrette med lokallaget deres? Vi vil ha mer klimakunst! Derfor vil vi løfte frem den klimakunsten som allerede finnes der ute,

samtidig som vi håper å kunne inspirere enda flere til å lage kunst om klima. Hvordan tror dere man kan redde verden fra global oppvarming og klimaendringer? For det første har vi veldig troa på at det å organisere for å påvirke politikken er veldig viktig! Det er den mest effektive måten vi som enkeltpersoner kan skape forandring. Vi tror også at kunsten kan bidra til å engasjere og skape klimabevissthet. Historisk sett har kunst spilt en viktig rolle i

utallige opprørsbevegelser, som for eksempel civil rights movement og hippie-bevegelsen. Klimabevegelsen trenger også en sterk kunstnerisk identitet! Hvor mange medlemmer håper dere at dere blir? Hundrevis! Vi har lyst til å arrangere masse kule ting i Oslo, og forhåpentligvis også store arrangementer som konferanser og festivaler! Da trenger vi masse gira folk, både som deltakere og arrangører.


SÁMI VUOIGATVUOĐAT 58 NU-SIDENE

SOFT FLORA BRUKER

KLIMASTREIKERNE I REKLAME Flere bedrifter bruker klimastreikende ungdom som virkemiddel. Er dette noe vi kan godta? TEKST: Ragnhild Skogan Mohus ILLUSTRASJON: Magnus Ruud

Den siste tiden har det gjentatte ganger dukket opp en reklame for smørmerket Softflora på Youtube og TV. Budskapet i reklamen er at Soft Flora er plantebasert. Reklamen foregår i en åker, og en dame roper etter en gutt, men hun får ikke svar. Deretter nevner hun at smøret er plantebasert, og da dukker gutten opp og sier: “Men det kan jeg jo spise!” Gutten er en tydelig referanse til klimastreikerne. Han er ung, har islender-genser og holder en papplakat med en jordklode på. Hva har egentlig Soft Flora med klimastreikerne å gjøre i det hele tatt? Grønnvasker seg selv Mills bruker klimastreikende ungdommer (og barn) som virkemiddel i sin reklame for å selge et produkt.

Dette gjør de uten noen som helst bånd til Fridays for future, Natur og Ungdom eller Greta Thunberg. De sprer også en løgn om at klimastreikere kun spiser plantebasert, som ikke stemmer. De bruker oss i denne sammenhengen for å «grønnvaske» seg selv og dette produktet, sånn at folk får en bedre, mer miljøvennlig oppfatning av det. Equinor hadde en reklame med innhold fra en klimastreik som de fikk massiv kritikk for. Jeg synes ikke dette er noe mer akseptabelt. Disse to eksemplene viser tydelig hvor mye mer sårbare barn og unge er for å bli brukt kommersielt i markedsføring. Eldre kvinner og menn trenger ikke å være bekymret for å bli brukt på den samme måten når de streiker. Jeg synes de ignorerer budskapet vårt mens de bruker oss til å tjene penger.

Ganske dobbeltmoralsk når de selv ikke har gjort stort for klima? Hva sier Mills til sitt forsvar? Jeg har ringt inn til dem, men da var produktansvarlige i møte. Jeg fikk en mailadresse og sendte en forholdsvis lang e-post, men denne ble ikke besvart. Jeg er oppgitt over at de bruker en politisk kampanje for å selge et produkt, og jeg trodde vi hadde kommet lengre. Det verste er at ingen har reagert på det, så da må jeg vel gjøre det selv. Burde dette vært lov? Neppe. Det er i hvert fall ikke akseptabelt, så derfor sier jeg ifra. Det ikke noen ordentlig begrunnelse for å bruke oss i reklame. Jeg forventer at alle bedrifter hever seg over dette nivået i fremtiden!


SAMISKE RETTIGHETER NU-SIDENE

Death row: Snøuglen TEKST: EMMA TOMLINSON

Snøuglen er en fantastisk majestetisk fugl, med et vingespenn på hele 1,7 meter. Den er lett gjenkjennbar med sine lysende gule øyne, mørke nebb og sin flotte, hvite fjærdrakt. Snøuglen er dagaktive, i motsetning til de fleste andre uglene. Snøugla befinner seg i arktiske strøk som Canada og Russland, og kan overleve i ekstreme temperaturer. Den har et tykt lag med dun som gir god varmeisolasjon, og som gjør at snøuglen kan trives i temperaturer helt ned til -50 kuldegrader. Snøuglen blir kjønnsmoden i en alder av to år, og når den har

funnet en partner forblir de faktisk sammen resten av livet - de er nemlig monogame dyr. Snøuglen kan leve i rundt 10 år i frihet. Hovedkilden til mat er smågnagere, og når uglen har tilgang til mye mat kan den legge opptil 14 egg i året. En nyfødt snøugle veier rundt 45 gram, også legger de på seg rundt 3 gram i døgnet etter fødsel. Snøuglen har nesten ingen naturlige fiender, men snøuglen kan bli tatt av både ulver og fjellrev om de er uforsiktige. Uglen er i liten grad brukt som kilde til mat og dun av mennesker, men å eie en utstoppet

snøugle er ettertraktet. I dag vet vi om rundt 200 000 snøugler som lever vilt i verden. Snøuglen har vært helt fredet i Norge siden 1965. Snøuglen er i dag en rødlistet art, og fuglen står dessverre i fare for å bli utryddet. Den er nemlig avhengig av gode vintre med mange smågnagere og lemen for å overleve. Når vintrene blir kortere og varmere, så blir det mindre for uglen å spise. Fordi de er avhengige av gode matkilder er de også nomadiske dyr - uten en spesifikk trekkrute.

59


60 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

Gáhkku og tyttebærgrøt SAMISKE OPPSKRIFTER:

Jeg er opptatt av å tenke enkelt og ikke overforbruke. Så mine oppskrifter og maten jeg spiser er ofte deretter. Oppskriftene jeg har valgt er også enkle, og smaker jeg liker veldig godt i hverdagen. Brennesle er et «must have» om sommeren, sammen med tørka reinkjøtt.

Jeg liker å sanke fra naturen, og derfor er også rent vann, ren luft, og uberørt natur meget viktig for meg. Konserveringsmetoder som krever ren luft, kunnskap om slakting for å få bra resultat, og at dyrene har det bra.

Tyttebærgrøten er en meget gammel oppskrift her nord, helt enkle ingredienser. Smaker kjempegodt! Gahkku minner om barndommen, og gir en identitetsfølelse. Uansett om du er reinsame, sjøsame, markasame, så lager alle gahkku. Stekt på bålet, i panna, eller rett på ovnsplate - for et liv!

TEKST: Máret Rádvná Buljo ILLUSTRAJSON: Stian Tranung

Soaŧkka dáiggi nugo dábálaččat./ elt deigen som vanlig.

GÁHKKU • 1 litera mielkki dahje čázi/melk eller vann, buljong • 50gr. vuoja dahje olju/smeltet smør eller olje • 50 gr. Jeasta/gjær • su. 1,5-2 dl sieráha/sirup • 1 ts sáltti/salt • 2 liter nisujáfuid/ Rohkajáfuid/ bivgejáfuid/ spelt/hvetemel, rugmel, byggmel

Divtte dáiggi vázzit ,su. 30 min./ la deigen heve i ca.30 min. Duhppe dáiggi, ja juoge unnit osiide. nođusturrosažžan.. / Kna deigen,og del i mindre størrelser, bollestørrelse.. Dulbe dáiggážiid../ kjevle ut til runde kako Čuoggo sákkiin ráiggážiid, vai ii šatta biegga gáhkuid sisa./ stikk flere hull i kakene med en gaffel. Goikat rávttu nalde dolanalde, goappešiid beliid. Dahje elektrorávttu ./ bak kakene på varm helle over bålet, på begge sidene. Du kan eventuellt også bruke elektrisk takke. (. Dahje ommánsis 7-15 min. 175-250 C. Ane čalmmis, vai eai buole!! ) (..eller midt i stekeovnen, 175-200 C, 7-15 min.)


SAMISKE RETTIGHETER

”Jeg er opptatt av å tenke enkelt og ikke overforbruke”

Tradisjonell samisk oppskrift (ikke min personlige)

TYTTEBÆRGRØT MED RUGMEL

• 1 liter vann • 3 dl tyttebær • 4 dl rugmel • 1 ts salt • 1 ½ dl sukker

Kok opp bærene i vann, ha i saltet og la det småkoke før sukkeret tilsettes. Lag en jevning av rugmel og kaldt vann og tilsett den under omrøring. Denne grøten ble gjerne servert til kvelds med kald melk til.

61


6262 NU-SIDER SÁMI VUOIGATVUOĐAT

MILJØVERNEREN Navn: SOFIE LORÅS Alder: 17 ÅR Lokallag: STJØRDAL

1. HVOR LENGE HAR DU VÆRT MED I NU? I nesten ett år. 2. HVORFOR MELDTE DU DEG INN? Fordi verden står overfor en ganske stor krise, og det er slik jeg føler jeg kan hjelpe med det jeg kan. 3. HVA ER DET BESTE MED Å VÆRE MED I NU? Det beste er at man kjenner på at man er med på noe viktig, og folkene.

4. HVA ER DITT BESTE NU-MINNE? Sommerleir på Dovre! 5. HVORDAN ENGASJERER MAN VENNER OG FAMILIE TIL Å BLI MER MILJØVENNLIGE? Det kan være vanskelig med enkelte, men noe jeg har merket har hjulpet er å få de til å nevne en grunn til å ikke engasjere seg, og mens de tenker kan man bare ramse opp mange grunner til hvorfor engasjement er viktig, hehe. 6. HVA ER DIN HJERTESAK NÅR DET KOMMER TIL KLIMA/MILJØ? Jeg har vært interessert i klimasøksmålet som nettopp har vært. 7. HVORDAN HÅPER DU VERDEN SER UT OM 100 ÅR? Jeg håper at vi er på et fint sted, og at vi greide å snu den globale oppvarminga før det ble for sent. Og at vi ellers også har det fint rundt om i verden<3

VIL DU LÆRE MER OM NORSK LANDBRUK I PRAKSIS? BLI MED PÅ SOMMERENS FINESTE EVENTYR, HELT GRATIS!

PÅMELDING INNEN 15. MAI, LES MER PÅ SPATAK.NO INTERNANNONSE

FOTO: INGA WARING


SAMISKE RETTIGHETER

EKSTRA STOR

NYTTÅRS-

?

QUIZ!

63

? ?

QUIZMASTER: Ingrid Main Brustad

DAGSAKTUELT:

1. Det har nylig vært et ganske så spennende presidentvalg i USA, men hvor mange såkalte valgmenn trenger en kandidat for å vinne embetet? 2. Coronasmitten går opp, og hverdagen går kanskje langsomt, men det virker å være håp i enden av tunnelen med en vaksine som påstås å være opp cirka 90% effektiv. Hvilke to firmaer står bak denne? 1 poeng for hvert riktige svar. 3. NRK har kommet med en ny variant av sangkonkurranse denne vinteren, hvor maskerte kjendiser opptrer live. Hva heter dette programmet? 4. En ganske så kjent norsk artist har nylig sluppet ny musikk og byttet artistnavn i samme slengen, vet du hvem dette er? 1 poeng for gammelt navn, 1 poeng for nytt navn. 5. Durek Verret har vært i media fra tid til annen etter at han ble sammen med Prinsesse Martha Louise. I et intervju fra slutten av november fortalte han at han hadde hatt en samtale med kongeparet. Hva snakket de om da?

HISTORIE:

1. Ved to tilfeller i historien har far og sønn begge blitt valgt som president av USA. Bush Sr. og Jr. er kjent for de fleste, men vet du hvem det andre paret er? 2. Dronning Elizabeth II hadde et år hun omtalte som hennes “Annus Horribilis”, bokstavelig talt oversatt til et forferdelig år, hvor blant annet tre av barna hennes skilte seg, og deler av Windsor Castle brant ned. Hvilket år var dette? 3. Midt i denne pandemien er det kanskje en trøst at dette ikke er den dødeligste pandemien verden har opplevd. Den tittelen tar Svartedauden, som dukket opp som tre ulike varianter av pest. Én av disse hadde en dødsrate på hele 100 %. Hva kaller vi denne varianten? 4. Irland er det landet som “bidro” med størst andel av sin egen befolkning til innvandringen til USA, men hvilket land er på andreplass? 5. Hvilke ord sies det at skal ha vært Cæsars siste, og som har blitt en frase som sies når man blir forrådt av en av sine nærmeste?

MUSIKK:

1. Hovedrolleinnehaveren i Netflix sin nye serie “Emily in Paris” er datteren til en ganske så kjent trommeslager, hva heter han? 2. Hvilket album av hvilken artist/ gruppe har i historien ligget lengst på Billboards liste? Det trenger ikke å ha vært på førsteplass, ei heller sammenhengende, men altså totalt sett? 3. Hva heter filmen om Queen og Freddie Mercury, hvor Rami Malek spiller Mercury? 4. Det har nettopp vært jul, og mange hører kanskje på julemusikk enda. Hvilken julelåt er den mest streamede på Spotify? 5. I hvilket år ble disse hitsangene sluppet; Uptown Funk, Bad Blood, Chandelier, Fancy, Rather Be og Anaconda? Det er samme år for alle sangene!

SVAR: DAGSAKTUELT: 1. 270 2. Pfizer og BioNTech 3. Maskorama 4. Unge Ferrari har byttet artistnavn til Stig Brenner 5. Tillatelse til å fri til Martha. HISTORIE: 1. John Adams (far) og John Quincy Adams (sønn) 2. 1992 3. Septikemisk/Septisk pest 4. Norge 5. Et tu, Brute? MUSIKK: 1. Phil Collins 2. Pink Floyds “Dark side of the moon” 3. Bohemian Rhapsody 4. “All i want for Christmas is you” av Mariah Carey 5. 2014


64 SÁMI VUOIGATVUOĐAT

KOSESIDER SUDOKU

LETT:

memez memez

MIDDELS:

VANSKELIG:


SAMISKE RETTIGHETER

memez

X-ORD

e m ez

m z me

me

65


SÁMI VUOIGATVUOĐAT 66 ANNONSER

Eramet Norway har investert mer enn NOK 800 millioner i sikkerhets- og miljøtiltak siden 2000, og vi er i dag en av verdens reneste produsenter av manganlegeringer. Som en verdensledende produsent av manganlegeringer for den globle stålindustrien, produserer vi nyttige produkter for fremtidens nullutslippssamfunn på en ressurseffektiv måte. Eramet Norway har prosessanlegg i Porsgrunn, Sauda og Kvinesdal, og vi tar hvert år inn et stort antall lærlinger. Besøk oss på LinkedIn eller vår nettside for å lære mer: www.eramet.no


SAMISKE RETTIGHETER ANNONSER

67

Bli med for fremtidens skyld

Design: Form til fjells

på endringen -

Utdanning for framtida

Vil du jobba med økologisk landbruk eller berekraftig samfunnsutvikling? Sogn Jordog Hagebruksskule gir deg kompetansen. Her finn du eit jordnært og sterkt fagmiljø innan husdyr, grønsaker, frukt, foredling, garden som ressurs og mykje meir.

sjh.no

Fjernvarme er egentlig «nærvarme» Fortum Oslo Varme leverer fornybar varme, varmtvann og kjøling til over 200 000 mennesker i hovedstaden hver eneste dag. Energien henter vi lokalt, som for eksempel overskuddsvarme fra forbrenning av Oslos eget restavfall, og snart også fra et av byens største datasentre. – Smart, ikke sant? For en renere verden fortum.no


68 SÁMI VUOIGATVUOĐAT RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

Lurer du på hvor sommerleiren i 2021 blir? Her er et lite hint!

Pssssst!! Til deg som ikke umiddelbart kjenner igjen denne fjellveggen, kan vi opplyse om at...

SOMMERLEIR BLIR PÅ TRÆÆÆNAAA!!!!! Vi gleder oss sykt! Les mer og meld deg på på nu.no/sommerleir


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.