Norge – ikke så bærekraftig som vi tror

Norge har et rykte på seg for å være grønn og bærekraftig. Vi nordmenn er glade i naturen, vi kjører elbiler og produserer det meste av strømmen vår gjennom fornybar vannkraft. Andre land ser på oss som et foregangsland, ikke minst når det kommer til sosiale forhold og demokrati.

En ripe i glansbildet

I en nylig publisert forskningsartikkel1 utfordres derimot dette glansbildet av Norge. Ved å bruke et rammeverk som tilsvarer en smultring, vurderer forskerne hvor sosialt og økologisk bærekraftig Norge er ved å bruke tålegrenser. I dag har ikke vi ingen økonomisk modell som tar utgangspunkt i grenser: Smultringmodellen er derfor grensesprengende nettopp fordi den tar utgangspunkt i tålegrenser!

Smultringmodellen – et nytt kompass for økonomien

Smultringen forskerne bruker får du ikke kjøpt hos bakeren. Derimot viser den oss hvordan vi kan organisere økonomien på slik at alle mennesker kan leve gode liv uten at det går negativt ut over miljøet. Den innerste ringen av smultringen måler om alle i Norge får dekket sine grunnleggende behov, slik som tilstrekkelig helse, utdanning, lønn og politiske rettigheter.

Jo flere som mangler slike sosiale goder, jo mer rødt vises inni smultringen. Den ytterste ringen måler om vi bruker ressurser på en måte som respekterer naturens evne til å regenerere goder som vi mennesker er helt avhengige av, slik som frisk luft, rent vann og et stabilt klima. Jo mer i elver og ferskvann. Dette gjør at vannkvaliteten er dårlig mange steder i Norge. Vi produserer også strøm på en måte som skader elvene våre – dette gjør at fisk og andre levende organismer mister hjemmene sine.

Dette er derimot ikke tilfelle i dag. Selv om mange av oss har det bra i Norge, gjelder ikke dette alle. Noen lever i fattigdom, bor trangt, lider av fedme eller fullfører ikke skolen.

Det er også forskjell på folk, og det er spesielt innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som ikke får dekket sine grunnleggende behov.

Selv om vi er flinke til å sortere søpla og pante flasker i Norge, bruker vi for mye ressurs er som gjør at naturen rundt oss sliter. Siden vi bruker for mye gjødsel til å dyrke korn og gress til dyrene vi spiser, skylles mange av mineralene i gjødslet ut

I Norge har vi mye natur, særlig skog. Men selv om skogen er grønn, betyr ikke det at den er frisk. På grunn av måten vi har kuttet og plantet skog på de siste årene, lever det færre planter og dyr der enn før. I tillegg ødelegger vi natur for å bygge stadig flere hytter, større veier, vindmøller og andre ting som skal forenkle livene våre. Faktisk ødelegger vi et område av natur tilsvarende en fotballbane per minutt i Norge i dag.

Urettferdig bruk av ressurser

I forhold til andre land har Norge brukt mye mer energi i form av fossile brensler, noe som har medført store utslipp av klimagasser, men som har gjort at vi har tjent masse penger og utviklet landet vårt. Siden 1990 har hver av oss i snitt sluppet ut ca. ti ganger så mye klimagasser som noen fra India. Er dette rettferdig?

Norge er ikke så grønt og bærekraftig som vårt internasjonale rykte skal ha det til

Norge har allerede brukt opp sin rettferdige andel av klimagassutslipp for å redusere global oppvarming til 1.5 grader. Forskere sier at det er lite rom igjen for å bruke fossile brensler om vi skal nå dette målet. Hvem burde ha rett til “å bruke” de siste klimagassene for å utvikle samfunnene sine? Norge – som allerede er et velutviklet samfunn? Eller land som India, som fortsatt mangler grunnleggende ting som skoler, sykehus og husly for alle?

Store endringer trengs

Norge er ikke så grønt og bærekraftig som vårt internasjonale rykte skal ha det til.

Visste du at Nettverket Smultringøkonomi Norge arbeider med å skape en økonomi som gjør at alle har det bra innenfor naturens tålegrenser? Og, de inviterer deg og meg til å bli med!

Skal vi unngå de verste konsekvensene av klima- og naturkrisene, på en måte som er rettferdig overfor andre land, trenger vi å gjøre store endringer i hvordan vi lever livene våre. Smultringøkonomi gir oss et godt kompass for hvordan!

Skribent: Thomas Røkås, leder i Rethinking Economics Norge

Infografikk: Iona Camille Couineaux-Rice (@iona_cr_art)