KORS & TVÄRS
LAND NORGE
Tiltak på 66 bruer for elektrifisering En undersøkelse av bruer og tunneler viser at det må gjøres tiltak på 66 bruer før selve elektrifiseringen kan gjennom føres på Nordlandsbanen og på Meråkerbanen.
Mange bruer over jernbanen er i dag for lave til å gi plass for kontaktledningsanlegget og må derfor heves eller bygges om på andre måter. Jernbaneverket har tatt initiativ overfor fylkeskommunene og Vegvesenet for å se på muligheter for samarbeid på de strekningene i Trøndelag som nå skal elektrifiseres. Beste løsningen
Jernbaneverket tar nå for seg alle overgangsbruer på strek ningene for å finne fram til den beste løsningen for hvert enkelt sted. Noen steder må brua heves, andre steder finner man fram til enklere tiltak som gjør det mulig å få plass kontaktledningsanlegget. Elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen gjelder strekningene Trondheim–Steinkjer (vel 120 km), inklusive Stavne–Leangenbanen og Hell–Storlien (Meråkerbanen, cirka 71 km). Trønderbanen utgjøres av Nordlandsbanens sørlige del, Trondheim–Steinkjer. Samlet budsjett for byggingen er om lag 3 milliarder kroner. Selve byggingen vil etter planen starte i 2017 og prosjektet skal være avsluttet senest i 2023.
Jernbaneverket vil nå ta for seg hele strekninger der alle planoverganger sikres eller erstattes av FOTO: NJÅL SVINGHEIM underganger eller bruer.
Fjerner usikrede planoverganger Jernbaneverket går nå i gang med å fjerne eller sikre gjenværende plan overganger på Bergensbanen.
En ny handlingsplan er klar og første delstrekning blir Hønefoss–Haversting der jobben starter i år. Gjennom de siste 15 årene har Jernbaneverket fjernet eller sikret et stort antall plan overganger. På landsbasis er nærmere 1 500 planoverganger stengt, fjernet eller sikret. De er erstattet av overgangsbruer, nye underganger, oppsamlingsveier langs sporet eller sikret med bomanlegg. 168 planoverganger
Arbeidet med å elektrifisere Nordlandsbanen sør for Steinkjer og Trønderbanen er i gang og selve byggingen vil starte i 2017. Her er et lokal tog på Værnes holdeplass. FOTO: NJÅL SVINGHEIM 14
NJT NR 3 2016
På Bergensbanen har dette ført til at alle kjørbare, usikrede planoverganger som er i daglig bruk nå er nedlagt eller sikret med bomanlegg. Men fortsatt gjenstår det 168 planoverganger mellom Hønefoss og Bergen. Dette er planoverganger som knytter sammen landbruks eiendommer, skogeiendommer eller som gir adkomst til hytter og fritidsboliger. – Fortsatt representerer d isse gjenværende planovergangene en sikkerhetsrisiko for både
de som benytter seg av dem og for jernbanen, sier prosjektleder Sigurd Grønningsæter i Jern baneverket. – Nå har vi til hensikt å fjerne eller sikre de aller fleste planoverganger som kan benyttes av kjøretøyer, sier han. Handlingsplan
Det er gjennomført en om fattende kartlegging av de gjenværende planovergangene, og på bakgrunn av dette laget en handlingsplan for Bergens banen. Konklusjonen i denne handlingsplanen er at man får størst sikkerhetsgevinst ved å sikre hele delstrekninger fullstendig i stedet for å spre innsatsen over hele banen. Den første delstrekningen der alle planoverganger skal fjernes er fra Hønefoss til Haverstingtunnelen. På denne
delstrekningen er det 27 plan overganger og her er arbeidet allerede i gang. Oppsamlingsveier
– Planene går i stor grad ut på at de overgangene vi fjerner blir erstattet av oppsamlingsveier, forteller Sigurd Grønningsæter. Disse veiene leder så fram til et sikkert sted å krysse jern banen, enten i form av en undergang, overgangsbru eller en overgang som allerede er sikret med bomanlegg. Handlingsplanen for Bergensbanen har en tids horisont på 10–12 år. Etter denne perioden er målet at det gjenstår svært få planoverganger på banen. De få som blir igjen er hovedsakelig fotgjenger overganger knyttet til friluftsliv og hytter på høyfjells strekningen.
”Planovergangene representerer en sikkerhetsrisiko for både de som benytter seg av dem og for jernbanen.” Sigurd Grønningsæter, projektleder