NJT nr 2-2023

Page 1

NJT Nordisk Järnbane Tidskrift NR 2 • APRIL 2023 • ÅRGÅNG 149

”Vi behöver vara medvetna om att vi har en begränsad kapacitet på våra spår och att kapaciteten måste fördelas på ett ansvarsfullt sätt.” xxxxxxxxx xxxxxxxx Roberto Maiorana, Trafikverkets generaldirektör

Storsatsning på nya tåg i Norge

DANMARK: Trafikplan i offentligt samråd FINLAND: Färre konduktörer på lokaltågen NORGE: Follobanan öppnad igen SVERIGE: Tidigare byggstart för järnvägsprojekt


2

NJT NR 2 2023


LEDARE

NJT

Efterfrågad partner

L

ivet har återgått till det mer normala efter­ coronapandemins omfattande begräns­ningar av möjligheterna att träffa NJS-­kollegor i ­seminarier och konferenser. NJS har visat stor ­anpassningsförmåga genom att utveckla den ­digitala mötesformen som förenklat både arran­ge­mang och deltagande. Ett tydligt resultat är att både antalet seminarier och antalet deltagare har ökat betydligt under pandemiåren jämfört med ­tidigare. Den digitala mötesformen fyller NJS ­syfte att stärka medlemmarnas fackkompetens ­genom seminarier, studiebesök och annan kunskapsspridning. Däremot har det inte blivit så mycket bevänt med konferenser och ­studiebesök, om vi med konferenser menar att medlemmarna får möjlighet att träffas och u ­ tbyta erfarenheter. Under året finns dock goda möjligheter för NJS

medlemmar att träffas. År 2023 är järnvägsmässornas år i Sverige. Under året arrangeras två s­ tora mässor, dels Train & Rail på Stockholmsmässan i Älvsjö i april, dels Nordic Rail på Elmia­mässan i Jönköping i oktober. NJS är samarbetspartner till båda mässorna och medverkar i arbetet med att ta fram konferensprogram. NJS kommer också att finnas på plats med en egen monter både i Ä ­ lvsjö och i Jönköping. Att NJS är efter­frågad partner i två viktiga arrangemang visar tydligt på NJS förmåga att åstadkomma bra seminarie- och

Nordisk Järnbane Tidskrift NR 2 • APRIL 2023 • ÅRGÅNG 149

xxxxxxxxx xxxxxxxx Roberto Maiorana, Trafikverkets generaldirektör

konferens­program. Eftersom de båda mässorna­ sker samma år, är det inte så svårt att se en viss konkurrensyta mellan arrangörerna. För NJS är det emellertid viktigt att kunna etablera samar­ beten med de parter som NJS finner för gott. Men det ställer också höga krav på NJS att som oberoende part uppträda professionellt och säkerställ­a att känslig affärsinformation inte sprids mellan konkurrerande aktörer. Genom en pragmatisk lösning där NJS svensk

avdelning samarbetar med Stockholmsmässan och NJS dansk avdelning svarar för kontakterna med Elmiamässan, har NJS kunnat etablera bra samarbeten med båda arrangörerna. Alternativet, att NJS hade tvingats välja en av mässarrangörerna­ och säga nej till ­övriga förfråg­ningar, är betydligt sämre.­ Gyllene hand­bojor som omöjliggör för NJS att ingå de samarbeten som NJS ­finner för gott är ­definitivt inte till verksamhetens ­nytta och medlemmarnas gagn.

MIKAEL PRENLER Huvudredaktör

Haluttu yhteistyökumppani

E

lämä on palannut yhä enemmän normaaliksi­ koronapandemian laajojen kokoontumisrajoitusten jälkeen, ja on taasen m ­ ahdollista tavata NJS-kollegoja seminaareissa­ja kongres­ seissa.­NJS on osoittanut suurta sopeutumiskykyä kehittämällä digitaalisia kokous­muotoja, jotka ovat yksinkertaistaneet järjestelyjä ja ­osallistumista. Selvä tulos on, että sekä seminaarien että osallistujien lukumäärä on lisääntynyt merkittävästi pandemian aikana verrattuna sitä edeltävään aikaan. Digitaalinen kokoustapa täyttää NJS:n tarkoituksen vahvistaa jäsenten ammatillista tietotaitoa seminaarien, vierailujen ja tiedonjakamisen kautta. Sitä vastoin ei ole tullut yhtä paljon käytyä kongresseissa ja opintokäynneillä, jos kongresseilla­ tarkoitetaan sitä, että jäsenillä on mahdollisuus ­tavata ja vaihtaa kokemuksia. Tämän vuoden aikana NJS:n jäsenillä on

kuitenkin hyviä mahdollisuuksia tavata. Vuosi 2023 on rautatiemessujen vuosi Ruotsissa.­ Vuoden aikana järjestetään kaksi suurta messutapahtumaa, Tukholman messujen Train & Rail Älvsjö´ssä ja Elmia Nordic Rail -messut Jönköpingissä lokakuussa. NJS on yhteistyö­ kumppani molemmilla messuilla ja osallistuu konferenssiohjelmien laatimistyöhön. NJS:llä on myös oma osasto molemmilla messuil-

”Vi behöver vara medvetna om att vi har en begränsad kapacitet på våra spår och att kapaciteten måste fördelas på ett ansvarsfullt sätt.”

Storsatsning på nya tåg i Norge

DANMARK: Trafikplan i offentlig hearing FINLAND: Färre konduktörer på lokaltågen NORGE: Follobanan öppnad igen SVERIGE: Tidigare byggstart för järnvägsprojekt

Stadler levererar nya fjärrtåg till Bergenbanan. ILLUSTRATION: STADLER/NORSKE TOG

NJT NR 2 2023 Stängda spår, inställda ­avgångar och förseningar – pendlare och godskunder i Norge har satts på hårt prov den senaste tiden. Nu samlas proffs från branschen för att få järnvägen på rätt spår. I Sverige står Trafikverket inför stora utmaningar enligt myndighetens ­generaldirektör – banor ska underhållas samtidigt som trafiken ökar. Trevlig läsning! INNEHÅLL

la, sekä Älvsjö´ssä että Jönköpingissä. Se, että NJS on haluttu kumppani kahdessa tärkeässä tapahtumassa,­osoittaa selvästi NJS:n kykyä toteuttaa hyviä seminaari- ja konferenssiohjelmia. Koska molemmat messut ovat samana vuonna, ei ole vaikea huomata kilpailua järjestäjien kesken. NJS:lle on kuitenkin tärkeää voida tehdä yhteistyötä niiden partnereiden kanssa, joita NJS pitää hyvinä. Mutta se asettaa myös korkeat vaatimukset NJS:lle toimia ammattimaisesti itsenäisenä osapuolena ja varmistaa, ettei arkaluontoista liiketoimintatietoa levitetä kilpailevien toimijoiden välillä. Ratkaisulla, että NJS Ruotsin osasto on

yhteistyössä Tukholman messujen kanssa ja NJS Tanskan osasto vastaa yhteydenpidosta Elmiamessujen kanssa, on NJS voinut toimia hyvässä yhteistyössä molempien järjestäjien kanssa. Vaihtoehto, että NJS on pakotettu valitsemaan yksi messujärjestäjä ja sanomaan ei muille kyselijöille, on merkittävästi huonompi. Kultaiset käsiraudat, jotka tekevät NJS:lle mahdottomaksi tehdä yhteistyötä toimijoiden kanssa, joita NJS pitää hyvinä, eivät todellakaan hyödytä yritystä eivätkä jäseniä.

MIKAEL PRENLER Päätoimittaja

Ledare: Efterfrågad partner 3 Norge: ”Det haster med

effekt av tiltakene”

4

Norge: Coradia Nordic er

landets nye lokaltog

6

Krönika: Fremtiden krever

standardløsninger

7

Danmark: Scan-Med Corridor  –  klar til mere gods på 8 jernbane? Kors&Tvärs

10–17

Finland: Ny Metrosträcka

öppnad

18

Finland: Lyft för tvärgående 19 kollektivtrafik Danmark: Trafikplan i ­offentlig høring

20

Sverige: ”Vi står inför en 21 ­jätteutmaning” NJS: Great interest for NJS’s webinar about ERTMS 22 NJT NR 2 2023

3


NORGE

”Det haster med effekt av tiltakene” Tålmodigheten til pendlere og godskunder har blitt satt på harde prøver de ­siste månedene. Feil med infrastrukturen har ført til stengte banestrekninger, innstilte togavganger og g ­ jen­tatte forsinkelser. – Det er bare å erkjenne at dette ikke holder, sier Øivind Hauge Støle i Jernbane­direktoratet.

Øivind Hauge Støle koordinerer arbeidet for bedre driftsstabilitet og kundeopplevelser ved avvik der fagfolk fra hele sektoren nå går sammen for å få jernbanen på rett spor. Gjennom de siste månedene har tallet på forstyrrelser i jernbanetrafikken økt, og tallet på tog i rute har falt. Det har blitt stilt spørsmål ved jernbanens evne til å levere stabile og forutsigbare tjenester for folk og gods. Oslo S, Skøyen, ­Romeriksporten, Asker, Brakerøya, Ski, Moss, Gardermobanen… – Lista over gjengangere i trafikkmelding­ene fra Bane Nor er lang. Hver sommer i mer enn ti år har det vært stengt bane for store vedlikeholds- og fornyelsesarbeider på disse strek­ ningene. Dessverre ser vi at dette ikke har gitt den gevinsten som vi hadde håpet på, sier ­Øivind Hauge Støle. I tillegg til arbeidet med å redusere tallet på forsinkelser skal det også jobbes fram gode tiltak for en bedre håndtering av avvik når noe skjer. Foruten Jernbanedirektoratet, er Bane Nor, Entur, Norske tog, Cargonet og persontogselskapene, Vy, Flytoget, Goahead og SJ Norge med i arbeidet. – Jeg opplever absolutt at dette arbeidet blir tatt på største alvor, sier Øivind Hauge Støle. Må få opp omløpshastigheten

– Det er utvilsomt utført mye godt og viktig arbeid, og det er godt mulig tingenes tilstand hadde vært enda vanskeligere uten disse arbeidene. Problemet er at vi ikke har fått en mer stabil drift enn hva tallene viser oss. Han understreker at både punktlighet og ­regularitet ligger langt unna det som er mål­ ene,­og at aktørene derfor går sammen for å få opp omløpshastigheten. – Kort sagt må vi få iverksatt flere tiltak som virker, og det haster om folk skal fortsette å ha tillit til toget, sier Øivind Hauge Støle. 4

NJT NR 2 2023

Men hvordan? – Vi har sagt før at det ikke finnes noen snarveier. Vi vet at jernbanen har mange gamle anlegg. Vi vet at vi må leve med gamle signalsystemer og flere ulike typer med tilhørende krevende grensesnitt i flere år framover. Derfor setter vi oss nå ned for å få fram en liste­ over kjente problemer og gjengangere, for­ teller han. Så skal de vurdere hva som kan gjøres med hvert enkelt av disse punktene. Det er forsøkt før, men det må gjøres enda en gang. – Det at alle aktørene nå kan jobbe sammen med samme mål, gjør at jeg har tro på at vi skal få resultater av dette. Ikke minst er det viktig at vi ser på driftsstabilitet og avvikshåndtering i sammenheng, sier Øivind Hauge Støle. Dårlig driftsstabilitet

Han mener den primære utfordringen er for dårlig driftsstabilitet. Samtidig er det slik at det alltid vil være tilfeller av driftsstans på norsk jernbane, både planlagte og oppståtte. – Da er det ekstremt viktig at vi klarer å gjøre­ulempene minst mulig for de reisende.­ Det gjør vi ved å gi rask, riktig og felles informa­sjon gjennom ulike kanaler, og ved å tilby best mulig alternativt transporttilbud. I arbeidet vil vi også se nærmere på omfanget av, og innretningen på, planlagte stengninger, for å finne­ut hvordan dette oppleves av de reisende,­sier ­Øivind Hauge Støle. Hvordan kan det tenkes nytt her? – Jeg tror det viktigste nå er at alle har samme erkjennelse av at vi er i en situasjon vi ikke kan leve med. Vi skal fortsette fornyelsesarbeidet som er i gang, men vi må samtidig finne fl ­ ere måter å bedre dagens situasjon på, sier Øivind Hauge Støle. Han mener at en grunnleggende forut­ setning for å komme videre, er at alle har en felles forståelse av årsakene til de feilene som oppstår. – Dette bildet er som kjent sammensatt, og dagens kategorisering av feilkilder gir ­etter vår vurdering ikke et tilstrekkelig tydelig bilde for å jobbe effektivt med forbedringer. Vi har derfor tatt initiativ til et analysearbeid sammen med Bane Nor og togselskapene for å få et enda bedre kunnskapsgrunnlag. Så må vi

”Det at alle aktørene nå kan jobbe sammen med samme mål, gjør at jeg har tro på at vi skal få resultater av dette.” Øivind Hauge Støle, Jernbane­direktoratet

parallelt se på nye måter å jobbe på både med infrastrukturen, togmateriellet og selve gjennomføringen av ruteplanene, under­ streker han. – Driftsstabilitet og avvikshåndtering er derfor noe av det viktigste vi jobber med på jernbanen. For å redusere tallet på forsinkelser


Øyvind Hauge Støle koordinerer arbeidet for bedre driftsstabilitet og avvikshåndtering i jernbanesektoren. ”Det haster med effekt av tiltakene”, sier han. FOTO: ØYSTEIN GRUE

og innstillinger, skal virksomhetene i sektoren derfor jobbe tettere sammen. Vi fikk oppdraget fra Samferdselsdepartementet i fjor, opplyser han. Han forteller at det er laget en tiltaksplan for bedre driftsstabilitet, eller kort og godt en plan for færre forsinkelser. – Dette arbeidet har dessverre blitt enda mer aktuelt etter problemene i høst og i vinter, kommenterer Øivind Hauge Støle. Som ansvarlig for infrastrukturen har Bane Nor et hovedansvar for å ivareta driftsstabili­ teten, det betyr også å vurdere hvilke tiltak som er mest effektive for å løse utfordringene. Samtidig er det av stor betydning at aktørene i sektoren jobber godt sammen og at alle ­bidrar best mulig innenfor eget ansvarsområde. Ny teknologi

– Det er laget nye arenaer for tettere samarbeid, og Jernbanedirektoratet skal koordinere

arbeidet og følge opp aktørene tett gjennom dette arbeidet. Mye arbeid er i full gang og det jobbes med blant annet ny teknologi for å ­finne komponenter med svakheter før de f­ eiler og fører til stans i trafikken, opplyser ­Øivind Hauge Støle. Det jobbes også med nye og bedre informa­ sjonssystemer, og det jobbes praktisk med ­bedre opplegg for selve avvikshåndteringen når noe skjer. – Her jobbes det altså langs flere spor samtidig. Vi må både få til en bedre og mer stabil jernbanedrift, og vi må styrke informasjon og håndtering når problemer oppstår. Svært viktig prosjekt

Et annet svært viktig prosjekt er innføringen­ av det nye digitale signalsystemet ERTMS som på litt lengre sikt vil gi langt færre signalfeil. En type feil som står for en stor andel av driftsforstyrrelsene i togtrafikken.

– Gjennom dette arbeidet skal vi i Jernbane­ direktoratet være en pådriver, med et særlig blikk på helheten og den samfunnsmessige ­betydningen av at det samlede jernbanetil­ budet fungerer best mulig. Målet er en for­ bedring som merkes så snart som mulig. Det er store forventninger til oss og til sektoren, avslutter Øivind Hauge Støle. NJÅL SVINGHEIM

Lyhyt yhteenveto suomeksi Pendelöijien ja tavaraliikenteen asiakkaiden kärsivällisyys on asetettu kovaan kokeeseen viime kuukausina. Infrastruktuurin viat ovat aiheuttaneet rataosien sulkemisia, peruttuja junalähtöjä ja laajoja myöhästymisiä. Kysymyksiä siitä, voiko rautatiet tarjota säännöllisiä ja ennakoitavia palveluja matkustajille ja tavaroille. NJT NR 2 2023

5


NORGE

Coradia Nordic er Norges nye lokaltog Norske tog har nå inngått avtale med Alstom om å kjøpe 25 nye regiontog av typen Coradia Nordic. I fjor ble det ­bestilt 25 nye lokaltogsett, og med ­denne bestillingen kommer antallet slike togsett opp i 55. Norske tog har en opsjon med Alstom på inntil 300 lokalog regiontog.

De 25 nye togene som nå er bestilt skal settes inn på Østfoldbanen til Moss, Rakkestad og Ski. – De 30 første lokaltogene som ble bestilt i fjor er nå i produksjon og skal leveres fra slutten av 2025 opplyser Øystein Risan, administrativ direktør i Norske tog. De 25 togsettene som nå er bestilt vil bli ­levert utover i 2027. Spesialtilpasset

Coradia Nordic-togene til Norske tog er spesial­ tilpasset det norske jernbanenettet og norske værforhold, opplyser Alstom. Regiontog­ene som nå er bestilt kan gå opp mot 200 km/t. Hvert togsett vil, bestå av seks vogner med høy kapasitet. Togene er også utstyrt med det nye signalsystemet ERTMS, og vil kunne kjøre på baner med både ERTMS og det ­eksisterende signalsystemet. Espen Græsdal er nyansatt som prosjekt­ leder for de nye lokal- og regiontogene av type 77. Prosjektet med anskaffelse av type 77 er både stort og langvarig, avtalen åpner for ­opsjoner på inntil 300 togsett over ti år. Det er Norske tog som står for selve anskaffelsen av tog­ene, mens det er Jernbanedirektoratet som gjør vurderinger av behovene og bakgrunnen for å løse ut opsjoner. De nye togsettene skal erstatte de eldre type 69-togsettene, og skal i tillegg bidra til å møte økt kapasitetsbehov på bestemte linjer. Ti år

– Dette er et stort og langvarig prosjekt der vi potensielt skal anskaffe 300 togsett i løpet av en 10-års periode, sier Espen Græsdal. – Kontrakten er rigget som en opsjonskontrakt der vi kontinuerlig vurderer behovet for å utløse opsjoner med nye kjøp i løpet av en 10-års periode. – Fordelen ved bruk av opsjoner er at det gir oss mulighet til å justere kjøpsvolumet ­basert 6

NJT NR 2 2023

”Kontrakten er rigget som en opsjons­ kontrakt der vi konti­nuerlig vurderer behovet for å utløse opsjoner med nye kjøp i løpet av en 10-års periode.” Espen Græsdal, prosjekt­leder for nye lokaltog i Jernbanedirektoratet

Corradia Nordic fra Alstom blir Norges nye lokaltog. Togene på det kjente behovet etter hvert. Dette gir ­lavere risiko for feilbestillinger og større fleksibilitet, forklarer Espen Gærsdal. 55 tog allerede i bestilling

Hovedkontrakten for anskaffelsen av type 77 ble signert i januar i fjor og bestod av 30 togsett av type 77 lokaltog, med levering fra slutten av 2025. I januar i år ble opsjon 1 satt i bestilling med kjøp av ytterligere 25 togsett, hvorav 19 er lokaltog og 6 er regiontogvariant. Regiontogene får en litt annen innredning og høyere toppfart enn lokaltogene. Opsjon 2

Det arbeides nå med nå opsjon 2 i denne kontrakten. Arbeidet består i å kartlegge behov­ene for flere tog i årene fremover, prognoser for tilbudsutvikling og forhold knyttet til infra­ struktur, hensetting og verksted.


NORGE

Fremtiden krever standardløsninger

I

dette nummeret skriver vi om driftsstabiliteten på det ­norske jernbanenettet som ikke er så god som vi burde forvente. En av de viktigste årsakene til lav punktlighet er feil på signal­anleggene, og da helst på de utvendige anleggene (signaler, kabler og sporfelt). Vi kjører i dag på anlegg fra 1960- og 1970-tallet; anlegg som egentlig var modne for utskifting for flere 10-år siden. De siste 20 årene har vi hørt at alt skal bli så mye bedre når de gamle anleggene er skiftet ut med nye ERTMS-­ anlegg. Og det blir det sikkert, etter som de fleste feilkildene blir fjernet. Utfordringen er midlertid at dette tar så lang tid. Den 8.mars i år hadde NJS et seminar om ERTMS-utbyggingen i de nordiske landene. Vi hørte at utbyggingen skal være fullført i Danmark i 2030, Norge i 2032 og Finland 2040, mens Sverige i 2037 skal ha etablert ERTMS på noen deler av jernbanenettet. Inntil da må vi fortsatt leve med de gamle anleggene fra 1960- og 1970-tallet som da virkelig nærmer seg en respektabel pensjonsalder – og feilraten komKRÖNIKA mer ikke til å gå ned!

E vil finnes i både en lokaltog- og en regiontogvariant. 55 tog er så langt i bestilling. ILLUSTRASJON: ALTSTOM/ NORSKE TOG

– Det er en veldig spennende oppgave, og det har vært interessant å lære mer om hvor komplekst sammensatt togtilbudet vårt er – og ikke minst alt rundt, sier den ferske­ prosjekt­ lederen. Dette gjør at jeg møter mange komplekse problemstillinger og mange nye mennesker i denne jobben, og det er jo kjempe­interessant. NJÅL SVINGHEIM

Lyhyt yhteenveto suomeksi Norske Tog on tehnyt sopimuksen Alstomin kanssa­ 25 uuden taajamajunan mallia Coradia Nordic ostosta. Viime vuonna tilattiin 25 uutta paikallisjunayksikköä ja tällä tilauksella tulee junayksiköiden lukumäärä nousemaan 55:een. Norske Tog -yhtiöllä on optio Alstomin kanssa yhteensä 300 paikallis- ja taajamajunaan.

n av årsakene til at det tar så Ove Skovdahl lang tid er at investeringskost- Styreleder NJS nadene blir så høye. Hvornorsk avdeling for blir alt vi utvikler på jernbanen så komplisert dyrt? Alt er så spesielt. En av begrunnelsene for inter­ operable løsninger er at systemene skal bli billigere når det utvikles et felles system for alle Europas jernbaner. Men sett i et globalt informasjons- og kommunikasjonsteknologi­ perspektiv (IKT) er også det europeiske jernbane­nettet er svært begrenset marked for nye spesialiserte løs­ninger. Det blir for dyrt å utvikle egne løsninger også i dette perspektivet.

P

å 1800-tallet var jernbanen ledende IKT-utvikling (telegrafen med mere). Slik er det ikke i dag. Jern­banens ­signalanlegg er definitivt fortidens IKT-infrastruktur. En IKT-generasjon ellers i verden varer i dag ­maksimalt 3–5 år. Det vil si at de ERTMS-anleggene som bygges ut ­perioden 2020–2040 løpende må oppdateres med nye ­tekniske løsninger gjennom flere IKT-generasjoner. Innen vi er ferdige med å bygge ut ERTMS må hele nettet, må flere komponenter byttes ut flere ganger i de første anleggene som ble tatt i bruk. Utfordringen er å gjøre anleggene modulære, med åpne grensesnitt, slik at de er forberedt for utskifting ev aktuelle moduler etter hvert som den tekniske utviklingen skrider frem. Det kan synes som om neste generasjons togradio, FRMCS, er forberedt for en slik utvikling. La oss håpe dette holder stikk slik at vi unngår nye, og stadig oftere, store milliardinvesteringer i IKT-løsninger på jernbanenettet i Norden.

NJT NR 2 2023

7


DANMARK

Scan-Med Corridor  –  klar til De europæiske medlemslande har ­juridisk forpligtet sig til at indføre en række grænseoverskridende banegods­korridorer i EU. Danmark er en del af den såkaldte ScandinavianMediterranean Rail Freight Corridor, der går ­igennem Italien, Østrig, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge samt Finland. Godskorridoren er af stor betydning for godstransporten mellem Nord- og Sydeuropa. I Danmark går korridoren via både Sønderjylland, og via den k ­ ommende faste forbindelse over Femern Bælt.

Scandinavian-Mediterranean Rail Freight Corridor er en del af et større net af 11 euro­ pæiske jernbanekorridorer, som krydser hin­ anden på strategisk udvalgte steder i EU. Med godskorridorerne blev der indført en ’Onestop-shop’, der gør det lettere at ansøge om kanaltildeling. De, der søger om kanaler, kan fremover nøjes med at sende en ansøgning til hele korridoren i stedet for hos hver enkelt ­infrastrukturforvalter.

Femern forbindelsen vil sammen med den kommende Brenner korridor blive et samlet knudepunkt som strækker sig over 9 000 kilo­ meter jernbane, samt 6 000 kilometer motorvej.­ Forventede kapacitetsbehov

Med en forventet stigning i antallet af godstog, som skal gennem Danmark, så stiger også behovet for tilstrækkelig kapacitet på jern­ banenettet. Nok vil der i 2029 være både en Femern forbindelse, ny Storstrømsbro og dermed elektrificeret dobbeltspor hele vejen fra den dansk/svenske grænse til den dansk/tyske grænse, samt ny bane over Vestfyn som en ”reserve”. Det er også forventningen, at der hen mod 2029/2030 vil være sket en kapacitetsforbedring ved et overhalingsspor på Kastrup­banen ved Kalvebod, udvidet kapacitet på CPH Lufthavn station – men selve Øresundsforbindelsen vil blive presset af de mange person- og godstog. Derfor har Danmark og Sverige haft undersøgt om hvordan en ny forbindelse over/ under Øresund kan udformes. Der er dog ikke i skrivende stund sket nogen form for konklusion og dermed heller ikke nogen form for proces for beslutninger med videre. Harmonisering af toglængder

I Danmark er den størst tilladte toglængde­ for godstog planlagt fastsat til 835 meter for nuværende. I forbindelse med opgradering af jernbanen til Femern forbindelsen, er der sket etablering af overhalingsspor flere steder undervejs mellem København og Rødby som vil kunne ekspedere op til 1 000 meter lange godstog. Et stærkt ønske fra godstogs­ operatørerne i de europæiske godskorridorer er netop at kunne køre med lange godstog uden begrænsninger undervejs. Både i Sverige og Tyskland er det stadig et problem flere steder, og der synes ikke i umiddel­bar fremtid at ske en harmonisering på dette felt. Det må være et ”must” at disse priori­terede godskorridorer bliver standardi­ seret både med hensyn til toglængder, signalsystemer og så videre, hvis EU’s målsætninger om at overflytte mest muligt gods fra vej til jern­bane og skib indenfor de næste 10–15 år. EU’s arbejde for godskorridoren

I 2029 vil der være både en Femern forbindelse, ny Storstrømsbro og dermed elektrificeret dobbeltspor hele vejen fra den dansk/ svenske grænse til den dansk/tyske grænse. ILLUSTRATION: FEMERN

8

NJT NR 2 2023

EU’s koordinator for Scan-Med Corridor er ­siden 2014 Pat Cox fra Irland. Gennem flere­ årlige konferencer i de enk­elte­medlemslande søger EU at sikre tilførsel af EU-penge til at støtte konkrete projekter som kan medvirke til at forbedre og udbygge de enk­elte transportkorridorer, herunder også Scan-Med Corridor. Således har Femern forbindelse og de tilsluttende landanlæg i Danmark og Tyskland opnået EU støtte ad flere omgange. Da koordinatoren Pat Cox arbejder for alle transportformer, samles hans og kommis­

Godstog på vej gennem Danmark. FOTO: JENS BIRCH-JACOBSEN/J-BOG

sionens status og planer i de såkaldte ”workplans”, senest udkommet i oktober 2022. Her kan man læse om hvilke mål der er opnået indtil nu, hvilke mål som der stadig arbejdes med og endelig nye planer for styrkelse af handel og transport mellem medlemslandene. TOMMY FROST

@ Læs mere på Scan-Med Corridors hjemmeside: https://transport.ec.europa.eu/transport-themes/ infrastructure-and-investment/transeuropean-transport-network-ten-t/ scandinavian-mediterranean-corridor_en

Lyhyt yhteenveto suomeksi EU:n jäsenmaat ovat juridisesti sitoutuneet edistämään rajanylittäviä rautateiden tavaraliikennekäytäviä EU-alueella. Tanska on mukana niin kutsutussa Skandinavian – Välimeren tavaraliikennekäytävässä, joka kulkee Italian, Itävallan, Saksan, Tanskan, Ruotsin ja Norjan sekä Suomen kautta ja jolla on suuri merkitys tavarakuljetuksille Pohjois- ja Etelä-Euroopan välillä. Tanskassa kulkee käytävä sekä eteläisen Jyllannin että tulevan Fehmarnin kiinteän yhteyden kautta.


mere gods på jernbane?

25–27 april 2023 Stockholmsmässan

Nordens största mässa för hållbara järnvägstransporter Välkommen att kontakta oss idag för mer information och bokning. www.trainrail.se

Samarbetspartners:

NJT NR 2 2023

9


KORS & TVÄRS

SVERIGE

Tamsons ny ordförande för JBS ■ Det tidigare regionrådet i ­ egion Stockholm och ord­ R förande i SL, Kristoffer Tamsons, har utsetts till ny ordförande i järnvägsbranschens samverkansforum (JBS). JBS bildades 2016 av aktörer från hela den svenska järnvägsbranschen för att gemensamt driva på järnvägens för- Kristoffer bättringsarbete. Tamsons – Detta är ett verkligt heders­uppdrag som jag tar mig an med både hjärta, hand och t­ anke. Vår järnväg utgör hela Sveriges blodomlopp och står inför såväl historiska utmaningar som möjligheter, säger Kristoffer Tamsons. Kristoffer Tamsons efter­ träder Lena Erixon i rollen som ordförande för JBS. I styrelsen ingår ledande företrädare för hela järnvägsbranschen.

Nya järnvägar får byggas ■ Regeringen har beslutat om

byggstarter för ett antal järnvägsprojekt. Beslutet innebär att byggstarterna tidigareläggs jämfört med Trafikverkets långsiktiga investeringsplan. Regeringens beslut omfattar följande projekt: ■ Upprustningen av tunnlar på järnvägsförbindelsen Flemingsberg–Järna tidigareläggs för att samordnas med andra underhållsåtgärder under åren 2022– 2024. ■ Utbyggnaden av fyra spår från Uppsala till länsgränsen Upp­sala/Stockholm ska förberedas för byggstart 2025–2027. ■ Högre kapacitet på sträckan Laxå–Alingsås ska utredas för byggstart år 2028–2033. ■ Dubbelspår på sträckan Maria–­Helsingborg ska utredas för byggstart år 2028–2033. ■ Upprustning och elektrifiering av den befintliga banan Älmhult–Olofström samt byggnation av ny bana mellan Olofström och Blekinge kust­bana ska utredas för byggstart år 2028–2033. 10

NJT NR 2 2023

Railcare anpassar lok för nordiskt klimat åt Beacon Rail.

FOTO: RAILCARE

Railcare anpassar lok för Norden Railcares lokverkstad har fått i uppdrag att Nordenanpassa fem Traxx-lok åt leasingföretaget Beacon Rail.

Affären är värd cirka 12 miljoner kronor och kommer att utföras under de två första kvartalen 2023. Uppdraget innebär en helhetslösning där Railcare kommer att installera säkerhetssystemet ATC2 och modifiera

loktypen för ett nordiskt klimat, samt hantera godkännande­ processen gentemot EU:s järnvägsbyrå, Era. De godkända loken kommer Beacon Rail sedan i sin tur att hyra ut till Railcares transportverksamhet. Körts i Europa

Traxx-loken har tidigare körts i Europa. För att kunna ­köras i Sverige på ett tillförlitligt sätt

och fungera bra i nordiska förhållanden behöver ett antal ­modifieringar göras tillsammans med installationen av ATC2. Det första loket har redan modifierats och kommer inom kort ut i trafik för erfarenhetsdrift, vilket sedan ligger som underlag inför ett ­godkännande av Era. Resterande fyra lok byggs därefter om löpande fram till sommaren.

Tågbolagens biljettstrul gynnar hyrbilsföretag ■ Tågbolagen är kritiska till att Trafikverket är försenade med att fastställa tidtabellerna för påsktrafiken. Förseningen innebär att många avgångar inte går att boka eftersom det är oklart om tåget kommer att gå eller inte. Detta har medfört att hyrbilsföretag märker av en ökad bokning av hyrbilar inför påsken. – Vi ser att fler är inne på vår hemsida och ser en ökning med 18 procent jämfört med samma period förra året på resor mellan Stockholm och Göteborg. Om det har en direkt korrelation till att det just nu är svårt att hitta tågbiljetter är svårt att

Problem att boka tågbiljetter gör att många väljer hyrbil under FOTO: JENNIE WICKSTRÖM ­påsken. säga men högst sannolikt. Vi såg samma typ av trend inför jul- och n ­ yårshelgerna och även förfrågningar kring envägshyra

mellan dessa orter har ökat med drygt 10 procent, säger Anders Tärnell, marknadschef på Hertz Sverige i ett pressmeddelande.


Kors & tvärs-redaktör: Mikael Prenler

Vy tåg väljer att släppa sommarens biljetter Trots att Trafikverket är ­försenade med att fast­ställa tidtabellen, väljer Vy tåg att redan nu släppa ­biljetterna till sommarens trafik med Nattåget Norrland.

kommer Vy tåg att s­ älja ­biljetterna på en preliminär tidtabell och kontakta alla ­berörda resenärer i god tid om det sker förändringar.

– Många vill boka sin resa i god tid vilket vi vill skapa förutsättningar för. Trafikverket ger oss inte möjligheten att ­släppa ­biljetter med den framförhållning som våra resenärer ­önskar och därför har vi ­tagit fram en ­alternativ lösning, säger Dag Lokrantz-Bernitz, vd på Vy tåg. För att kunna släppa sommarens biljetter redan i mars

Initiativet välkomnas bland ­annat av den regionala besöks­ näringen. – För att det n ­ ordligaste S­verige som resmål ska vara ­relevant och konkurrens­ kraftigt är det helt avgörande att resenärerna ska kunna boka sin plats på tåget många månader i förväg, säger Annika­ ­Fredriksson, vd för Swedish Lapland Visitors Board.

Välkommet initiativ

Vy tåg har börjat sälja biljetter till sommarens Norrlandståg. FOTO: VY TÅG

Snälltåget direkt till Österrike ■ I sommar går det för första gången att resa direkt med nat�tåg mellan Sverige och Österrike. Snälltåget sätter nu in en avgång mitt i högsommaren som en respons på den lyckade satsningen med utökad trafik under vintersäsongen. Den utökade vintersäsongen medförde en ökning på 52 procent sett till antalet tågresenärer till Österrike.

Ökat intresse

– Under de senaste åren har vi sett ett ökat intresse för att besöka Salzburger Land under sommarsäsongen. Det är särskilt vandring, cykling och ­aktiviteter vid de många bergssjöarna som lockar besökare, ­säger Yvonne Rosenstatter, chef för marknadsavdelningen på Salzburger Land Tourismus. Efter att Snälltåget satte in ett direkttåg mellan Sverige och

Österrike under vintersäsongen, kunde man se en passagerarökning på hela 52 procent jämfört med förra säsongen. Nu väljer Snälltåget att även satsa på sommarsäsongen. – Efter den kraftiga ökningen i antal bokningar under vintern såg vi det som en självklarhet att även fokusera på den österrikiska sommarsäsongen, som allt fler får upp ögonen för, säger Carl Adam Holmberg, vd för Snälltåget. Fem stationer

Snälltågets sommaravgång kommer att gå från Malmö till de österrikiska Alperna den 22 juli 2023 och återvänder igen den 30 juli 2023. Snäll­tåget stannar vid totalt fem stationer i Salzburger Land, bland a­ nnat i centrum av det populära­ ­området Zell am See/Kaprun och i St. Johann

Railcare förnyar malmtransportavtal ■ LKAB Malmtrafik har förnyat avtalet med Railcare för att transportera järnmalm fram till och med den 31 december 2023, med ­option på att avropa ytterligare ett år. Avtalets värde under 2023 uppgår till cirka 40 miljoner kronor. – Vi har haft förhoppningar om ett förnyat förtroende från LKAB, och det är glädjande att vi nu får det. I detta avtal finns dessutom möjligheten till förlängning under 2024, säger Mattias Remahl, CEO på Railcare Group. Järnmalmstransporterna utförs på sträckorna Svappavaara–­ Kiruna och Svappavaara–Gällivare. Transporterna inleds så snart som möjligt och kommer successivt att öka fram till sommaren. Under andra halvåret kommer omfattningen att vara tre omlopp per dygn, vilket är detsamma som tidigare uppdrag.

SJ AB vill bidra till mer hållbar idrott ■ Inför 2023 har SJ förnyat sina samarbetsavtal med Svenska fot-

bollförbundet, Svenska handbollförbundet, Svenska basketförbundet och Svenska innebandyförbundet. Samarbetena bidrar bland annat till att förbunden och anslutna föreningar kan resa mer hållbart. SJ AB:s ambition är att vara en långsiktig partner till svensk idrott. Inom de idrotter SJ AB samarbetar med är det viktigt att SJ AB:s stöd går såväl till eliten som bredden. Det måste också vara idrotter som anser att det är viktigt att arbeSJ AB har förnyat samarbetet med fyra ta socialt och hållbart. förbund inom Riksidrottsförbundet. De fyra lagidrotter som FOTO: SJ AB samarbetet avser satsar alla på att göra sin idrott mer hållbar. – Vi har sett vilken positiv kraft idrotten har i samhället och det vill vi fortsätta att stödja, säger Seung Mo Koo, ansvarig hos SJ AB för idrottssamarbeten. SJ AB:s generella bidrag till samtliga samarbeten, och även till alla idrotter som är medlemmar i Riksidrottsförbundet är att ­erbjuda förmånliga och hållbara tågresor inom SJ Idrottsresan.

SJ Euronight förlängs till Berlin ■ Nu är det klart att SJ förlänger nattågslinjen SJ Euronight från Hamburg till Berlin med start den 31 mars. Det innebär att ­nattåget går hela vägen mellan Stockholm och Berlin utan ­byten. Resor för hela perioden 31 mars–30 september finns ute till f­örsäljning sedan den 1 februari. Sedan 1 september 2022 kör SJ nattåg till och från Hamburg, där slutstationen är Hamburg-Altona. I och med att sträckan förlängs till Berlin under sommarhalvåret flyttas uppehållet i Hamburg till Hamburg Hauptbahnhof. I Berlin ankommer tåget till Berlin Hauptbahnhof, men det avgår norrut från Berlin Gesundbrunnen, utom på lördagar då det avgår från Hauptbahnhof på grund av banarbete. – Intresset för våra nattåg till Hamburg har varit stort från ­starten och det finns också ett stort intresse för att kunna komma längre än till norra delarna av Tyskland. Därför är det väldigt r­ oligt att kunna erbjuda Berlin som destination. Det är ett eftertraktat resmål och en bra knutpunkt för fortsatt resande ut i E ­ uropa för den som vill det, säger SJ AB:s affärschef Christer Litzell.

NJT NR 2 2023

11


KORS & TVÄRS

NORGE LAND

Nordlandsbanen økte mest i 2022 ■ Etter flere år med sterk vekst i godstrafikken på bane, fortsatt det med vekst også i 2022. Mest økte trafikken på Nordlandsbanen, men også Dovrebanen og Østfoldbanen hadde en betydelig trafikkøkning, ­viser tall fra Bane Nor. Trafikken på Nordlandsbanen økte med åtte prosent i 2022, mens Dovrebanen og Østfoldbanen økte med henholdsvis sju og fem prosent. På de andre langdistansestrek­ ningene, Sørlandsbanen og ­Bergensbanen sank trafikken med henholdsvis en og fem prosent. Samlet sett økte godstrafikken på bane med to prosent her i landet i 2022. – Vi mottar tydelige signaler fra transportnæringen om at økt bruk av jernbane er sterkt ønskelig. Hovedgrunnen kan relateres til miljø og klima,­ spart energi og sjåførmangel, forteller Oskar Stenstrøm, godsdirektør i Bane Nor.

Bane Nors konsernsjef går ■ Sammen med styret i Bane

Nor har Gorm Frimannslund besluttet at han går av som konsernsjef i statsforetaket, opplyser Bane Nor i en pressemelding. Gorm Frimannslund Gorm kom til daværenFrimannslund de Jernbaneverket som infrastrukturdirektør i 2014. Gorm Frimannslund har vært konsernsjef i Bane Nor ­siden Jernbaneverket ble delt i Bane Nor og Jernbanedirektoratet 2017. Nå har han og styret blitt enige om at det er riktig å fratre rollen som sjef for Bane Nor etter en krevende periode for den norske jernbanen. Styret starter umiddelbart arbeidet med å finne ny konsernsjef for Bane Nor. Henning Bråtebæk konstitueres som ny konsernsjef. Han kommer fra jobben som administrerende direktør i drifts- og vedlikeholdsselskapet Spordrift. 12

NJT NR 2 2023

Det første av de nye flytogene er satt i drift og brukes til opplæring av alle operativt ansatte. Etter FOTO: NJÅL SVINGHEIM påske kommer flere Type 78 i drift.

Flytoget fornyer seg med åtte nye flytog Flytoget har tatt over fem av de åtte nye flytogene, og skal overta de siste i løpet av våren.

Det første er allerede satt i drift og brukes til opplæring av alle operativt ansatte. Etter påske kommer flere nye tog i drift. – I 25 år har Flytoget tatt utgangspunkt i kundens behov, fornyet, modernisert og forenklet reisene til og fra Oslo lufthavn. Togene og infrastrukturen har vært den samme, men produktet har blitt stadig bedre, oppsummerer Ida Marie Fottland, kommunikasjonsdirektør i Flytoget. Flygaranti, og tilpassede pro-

dukter som billettløse reiser og bagasjelapp-maskin om bord, er eksempler på produktutvikling, for å gjøre det enklere å velge toget. Sørge for punktlighet

Ida Marie Fottland mener ­bestemt at også togselskapene kan gjøre mye for å sørge for punktlighet: – Jernbanen i Norge sliter med et enormt vedlikeholds­ etterslep. Likevel er det ikke så dystert at Flytoget ikke kan ­gjøre noe for å sørge for bedre punktlighet og mer forutsigbarhet. For selv om feil på infrastrukturen har skylden for ­majoriteten av forsinkelsene,

så er det mye den enkelte tog­ operatør kan gjøre. Hun mener Flytogets punktlighet i stor grad handler om at de prioriterer vedlikehold, hvordan de setter opp operasjonen, hvordan de bemanner togene og hvordan de sikrer opplæring i feilretting og problemløsning. Sprekker i understellet

I 2015 ble det bestilt åtte nye 4-vognstog fra den spanske produsenten CAF. Det første togsettet av type 78 ble satt i drift i juni 2021, men m ­ åtte tas ut etter at det ble opp­daget sprekker i understellet. Nå er ­feilene utbedret og togene kan fases inn i trafikk igjen.

Signerte kontrakt på nye fjerntog ■ Mens tysk dagspresse melder at Norge kjøper Europas mest moderne fjerntog fra Sveits, signerte Øystein Risan i Norske tog kontrakt med togprodu­ senten Stadler om fjerntog til Bergensbanen. – Vi er i gang med å teste de hypermoderne motorvogn­ settene med brenselcelle og ­hydrogen. Dermed kan togsettene, som også bygges med ­sovekupé, om noen år erstatte dieseltog på Nordlandsbanen uten elektrifisering, opplyste Ansgar Brockmeyer fra sveitsiske­Stadler i Oslo.

Kontrakten for nye fjerntog på Bergensbanen ble signert av Dr. Ansgar Brockmeyer, Deputy Group CEO i Stadler og (t.h) Øystein Risan, administrerende direktør i Norske tog i Oslo.

Norske tog har bestilt 17 nye fjerntog, og kontrakten har en kostnadsramme på åtte milliarder kroner. Flirtnex-fjerntogene­ er en ny generasjon av lokal- og regiontogene som Stadler har

FOTO: ØYSTEIN GRUE

­levert 150 togsett av til Norge. I 2021 levertes de første bimodale Flirt til SJ. Med både elektrisk, batteri- og dieseldrift, blir eldre dieseltog på Trønderbanen og Rørosbanen erstattet.


Kors & tvärs-redaktör: Njål Svingheim

Vy tildeles togtrafikken på hele Østlandet

Follobanen åpnet for trafikk

■ Etter forhandlinger med Fly-

toget og Vy, vil Jernbanedirektoratet inngå avtale med Vy om å kjøre persontog på hele Østlandet. – Dette er i sum den beste løsningen for både passasjerene og staten, sier jernbanedirektør Knut Sletta. I fjor vår fikk Jernbane­ direktoratet i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å direkte­tildele persontogtrafikken på Østlandet. Jernbanedirektoratet har forhandlet med Vy og Flytoget, og har nå konkludert med at Vy hadde det beste tilbudet. – Avtalen gjelder for ti år fra desember 2023, og vil over tid gi et bedre tilbud til passasjerene på hele Østlandet. Både Flytoget og Vy har levert solide­ og godt gjennomarbeidede tilbud, og vi har hatt konstruktive og gode forhandlinger underveis, sier Knut Sletta.

Jernbanestrekningene på Østlandet der Vy nå får drive regiontog- og lokaltogtrafikken samlet.

■ Fra 5. mars kjører endelig­ t­ ogene igjen på Follobanen. Dermed tok det ti uker å ­utbedre feil og mangler samt å gjennomføre nye og mer omfattende testkjøringer, etter at banen måtte stenges få dager etter åpningen i desember. Før den 21 kilometer lange nye banen fra Oslo til Ski ­kunne gjenåpnes var det gjennomført 600 tetst-turer med tog for å sikre at det denne gangen ikke skulle dukke opp flere feil og mangler ved anlegget. Det er fortsatt noen gjen­ stående arbeider i tunnelen, men disse er ikke av en slik art de skal kunne påvirke togtrafikken. Det er ikke identifisert forhold som utgjør noen sikkerhetsrisiko for verken reisende, togpersonnel eller driftspersonnel ved ibruktaking av anlegget. Det gjenstående arbeidet vil bli utført i forbindelse med at Follobanen stenger noen dager i påskeferien og i sommer.

NJT NR 2 2023

13


KORS & TVÄRS

DANMARK LAND

Forsinket indsættelse af tyske IC1-vogne ■ Ved redaktionens slutning medio marts måned har DSB oplyst, at det desværre ikke bliver muligt at indsætte de lejede IC1-vogne i trafikken mellem København og Hamburg fra påsken 2023. Der er opstået lidt udfordringer med at få endeligt godkendt vognene i Danmark, herunder tunnel­ godkendelse til Storebælts­ tunnellen. Vognene er hårdt savnet for at kunne skaffe kapacitet nok til de flere og flere passagerer, der ønsker at benytte tog til og fra Tyskland. Det er nu DSB’s håb at vognene er godkendt og klar til at indsætte i trafikken fra senest 17. juni 2023, så sommerferie-trafikken kan tilgodeses. IC1-vognene er lejet af DB så længe de fra Talgo i Spanien indkøbte vogne ikke er leveret – dette forventes at ske, så de nye vogne fra Talgo kan komme i trafik fra vinteren 2024/2025.

Nyt mandat til udbud af batteritog til Lokaltog ■ Lokaltog måtte i ­december 2022 desværre som følge af konstaterede fejl i udbuds­ materialet annullere udbuddet af 14 batteritog. Regionsrådet i Region S­jælland har nu politisk drøftet og besluttet, at der skal ske et nyt udbud af batteritog til lokal­baner i Region Sjælland og har derfor givet Lokaltog mandat til at arbejde videre med et nyt udbud, som formentlig vil blive offentliggjort i september/ oktober måned 2023 og for­løbe frem til forår/sommer 2024 med forventet levering af batteritog i 2027, altså cirka 16 ­måneder senere end oprindeligt planlagt. Det betyder blandt andet, at de nuværende 13 IC2-tog fra 1997 må holdes i drift ind­ til 2027, og der skal samtidig skaffes nogle andre tog, end de tre Desiro-tog, som er lejet af Nordjyske Jernbaner til og med december 2025.

14

NJT NR 2 2023

Oprensning af grøft ved Lille Heddinge på Østbanen.

FOTO: OLE PLUM

Masser af arbejder på jernbanen 2023 Også i løbet af 2023 vil ­passagererne i Danmark ­blive påvirket af mange infrastruktur­arbejder – både på den statslige jernbane (Bane­danmark), men også hos flere lokalbaner.

Den historisk store opgradering af jernbanen fortsætter i 2023, hvor nye digitale signalsystemer ruller ud på flere strækninger, og jernbanen elektrificeres, så den kan blive klar til fremtidens grønne eltog. Men hvis fremtidens tog­ passagerer skal få gavn af ­disse opgraderinger, så er det ­afgørende, at jernbanens fundament – skinner, sveller og skærver – også er i topform. Fornyelsesprojekterne består blandt andet i at udskifte slidte skinner, sporskifter og sveller på strækningerne. Nogle steder forbedres underbygningen, og afvandingssystemer renoveres, og på visse strækninger hastighedsopgraderes sporet, så togene kan køre hurtigere i fremtiden. I 2023 arbejdes der med at forny og vedligeholde sporene

på flere steder på hovedstrækningen: ■ Roskilde–Ringsted ■ Slagelse–Korsør ■ Nyborg–Odense ■ Fredericia–Vejle Den 50 kilometer lange Østbanen, som kører fra Køge via Hårlev til henholdsvis Rødvig og Faxe Ladeplads skal fuldstændig fornys med nye skinner, sveller, sporskifter og stationen i Rødvig bliver flyttet cirka 800 meter til en mere central placering i byen. Region Sjælland har bevilget i alt 798 millioner kroner til ­projektet, men så vil jern­banen også kunne virke de næste 40–50 år. Nyt signalsystem

Også i 2023 ruller det nye digitale signalsystem ud på ­ flere strækninger. I begyndel­ sen af april kobles den nye bane mellem København og Ringsted via Køge Nord på det nye digitale signalsystem. Når det ­ nye system tages i brug, vil der ­altid være nogle børnesygdomme, som påvirker driften. Men på lidt længere sigt giver det nye

signalsystem færre signalfejl og flere tog til tiden. Når de nye signaler tages i brug, bliver det samtidig muligt at koble den ny bane mellem København og Ringsted sammen med Lille Syd mellem Køge og Næstved. Det giver mulighed for nye effektive togforbindelser fra Sydsjælland til København. Også i Jylland er der fuld gang i udrulningen af det nye signalsystem. I år rulles det nye digitale signalsystem ud på strækningen fra Esbjerg over Skjern til henholdsvis Holstebro og Herning. Strøm til grønne jernbaner

I Jylland er der fortsat fuldt tryk på elektrificeringen af hoved­ strækningen mellem Fredericia og Aalborg. På den sydlige del af strækningen er arbejdet nu så langt, at man er begyndt at opsætte master til de køre­ strømsledninger, der skal forsyne fremtidens tog med strøm. Og længere nordpå fortsætter de forberedende arbejder. KILDE: BANEDANMARK OG LOKALTOG


Kors & tvärs-redaktör: Tommy Frost

Overskud på 229 millioner kroner

Strøm på banen.

FOTO: BANEDANMARK

■ DSB har offentliggjort sit regnskab for 2022. Årets resultat før skat udgjorde et overskud på 229 millioner kroner mod et overskud på 805 millioner kroner i 2021. Resultatet er negativt påvirket af de høje priser på el og diesel. DSB har iværksat en række initiativer til at formindske energiforbruget, men på trods af indsatsen er energiomkostningerne 344 millioner kroner højere end i 2021. Antal rejser var 39 procent højere i 2022 end i 2021, men 13 procent lavere end i 2019, som er det seneste år, der ikke var påvirket af covid-19. Passageromsætningen var 1 523 millioner kroner højere i 2022 end i 2021 og 145 millioner kroner højere end i 2019. I 2022 har DSB ikke modtaget ekstra trafikkontraktindtægter i medfør af ­covid-19. Trafikkontraktindtægter er derfor faldet med 1 625 millioner kr.oner i forhold til 2021.

KILDE: DSB

@ www.dsb.dk/om-dsb/

EU støtter grænseoverskridende trafik

Sporfornyelse.

FOTO: BANEDANMARK

■ Som et led i at booste den grænseoverskridende persontrafik med tog, har EU-kommissionen i januar 2023 besluttet at yde s­ tøtte til 10 pilotforsøg, nogle formentlig allerede fra sommeren 2023. Igennem København har følgende fået støtte – flere i samarbejde med DSB: ■ SJ: nattog Stockholm-Berlin, og dagtog (måske Oslo)–Gøteborg– Hamburg. ■ Snälltaget: nattog Stockholm–Berlin ■ České dráhy: Prag–Berlin–København ■ Flixtrain: Leipzig–Berlin–København– Stockholm

Nå trenger vi virkelig hverandre En unik mulighet til å skape et sterkt og bærekraftig Norden To hovedsteder i Skandinavia på drøyt 40 mils avstand. En rute unikt knyttet til handel, samarbeid og kultur. Det høres ut som en selvfølge at det ville være infrastruktur for å muliggjøre moderne togreiser. Likevel er det ikke slik. Nå velger 1,4 millioner reisende flyr, når togreisen tar mer enn fem timer. Tilgjengelighet og gode kommunikasjoner er avgjørende for våre lands videre utvikling. Men ikke bare det. Gode kommunikasjon er avgjørende for våre lands sikkerhet. En bedre forbindelse mellom Oslo og Stockholm er enda viktigere nå.

NJT NR 2 2023

15


KORS KORS && TVÄRS TVÄRS

FINLAND

Ministermöte för stärkt samarbete ■ Sveriges infrastruktur- och bostadsminister Andreas Carlson besökte Finland i mars. Teman för besöksprogrammet var Sveriges EU-ordförandeskap och bilaterala samarbetsmöjligheter. På mötet diskuterade kommunikationsminister Timo Harakka och hans svenska kollega bland annat lagstiftningsprojekt inom transportsektorn, sektorns civila beredskap och förnyandet av Timo Harakka isbrytarna som ska behandlas under Sveriges EU-ordförandeskap. – Det strategiska samarbetet mellan de nordiska länderna kommer bara att stärkas ytterligare i det nya säkerhetspolitiska läget, säger kommunikationsminister Timo Harakka.

Färre konduktörer på lokaltågen ■ Konduktörernas antal har minskat drastiskt i lokaltrafiken under de två senaste åren. HRT:s avtal med VR gör det möjligt att minska konduk­ törsarbetstimmarna med maximalt tio procent per år – vilket de gjort både inför 2022 och 2023. I och med det här har allt fler tåg blivit helt obemannade. KÄLLA: SVENSKA YLE

Esbo stadsbana söker lösningar ■ Trafikledsverket samt Esbo och Grankulla städer söker tillsammans lösningar på den risk som höjningen av den allmänna kostnadsnivån medför till projektet Esbo stads­ bana. Det rådande världsläget har en ­betydande inverkan på byggkostnaderna. Projektet har nu beviljats sammanlagt 275 miljoner euro i finansiering. ­Planeringen av Esbo stadsbana har styrts till att uppfylla kraven i Europeiska kommissionens förordningar och nationella bestämmelser. KÄLLA: TRAFIKLEDSVERKET

16

NJT NR 2 2023

Ny järnvägsterminal i Umeå har fördubblatgodstrafiken på järnväg.

FOTO: ANDREAS NILSSON

Ny terminal fördubblade järnvägstrafiken Kvarken Ports investering i en ny järnvägsterminal har visat sig vara lönsam. Järnvägstrafiken från Umeå fördubblades under fjolåret och intresset ökar fortfarande.

Järnvägsterminalen som togs i bruk 2022 har fördubblat järnvägstrafiken från Umeå hamn. Den så kallade i­ntermodala terminalen har byggts av ­Vasas

och Umeås gemen­samma hamnbolag Kvarken Ports. ­Terminalen gör det möjligt att transportera gods i samma container eller på samma släpvagn under hela sträckan även om man byter transportsätt. – Vi är både glada och stolta att vi på mindre än ett år nu har daglig trafik till och från vår intermodala terminal. Vi ser ett tydligt intresse gällande trans-

port av trailers på järnväg, vilket möjliggör för hållbara transportlösningar samt fördelar för färjetrafiken mellan Umeå och Vasa, säger Kvarken Ports marknads- och försäljningschef Christer Nederstedt i ett pressmeddelande. Järnvägsterminalen i Umeå hamn ligger alldeles i närheten av Wasalines färjeterminal. KÄLLA: SVENSKA YLE

VR vill förbättra energianvändning

Träd tas bort för ökad säkerhet

■ VR har lanserat ett program för energieffektivitet som syftar till att förbättra energieffektiviteten med 5–10 procent och ­involvera alla VR-medarbetare och intressenter i arbetet. Åtgärderna omfattar främjande av ekonomiskt sätt att köra, utveckling av transport- och fordonsplanering, effektivare energi­användning på bangårdar samt bättre användning av data och analyser för att övervaka energiförbrukningen. Allt eftersom energi­ effektivitetsprogrammet fortskrider, kommer VR att titta

n Trafikledsverket börjar a­ vlägsna riskträd längs banavsnittet Karis–Hangö ­våren 2023 för att förbättra säkerheten. Borttagandet av träd hänför sig till projektet för elektrifiering av järnvägen Hyvinge–Hangö och förbättring av plankorsningar. Som banhållare har Trafikledsverket rätt att avlägsna träd och höga buskar från järnvägens skyddsområden för att förbättra säkerheten. Eventuella ersättningar för avlägsnande av trädbestånd avtalas separat med markägarna.

VR inleder ett projekt för att minska tågtrafikens energi­ FOTO: VR GROUP användning. på mer långsiktiga åtgärder för att stödja övergången till förnybar energi och säkerställa de mest energieffektiva och miljö­ vänliga­valen vid köp av nytt tåg­bestånd. KÄLLA: VR GROUP


Kors & tvärs-redaktör: Arja Aalto

VR har utvidgat sin verksamhet i Sverige Östgötapendeln, som opererar i Östergötland, är enligt en färsk rapport det punktligaste lokaltåget i Sverige.

Hela 94 procent av alla avgångar,­som Östgötapendeln körde, var punktliga år 2022. Bolaget övergick i VR:s ägo i början av juli år 2022. Punktligheten mäts på alla större stationer som Östgötapendeln trafikerar. Under en ­typisk månad körs cirka 3 300 turer. VR utökar verksamheten

– På den sydliga stambanan opererar även andra bolag. Därför är vi verkligen glada över en så här bra punktlighet, som vi har uppnått, trots att banan är livligt trafikerad, konstaterar Östgötapendelns trafikchef Mattias Näsström. VR har med företagsupphandling utvidgat sin verksamhet i Sverige från och med den

1 juli 2022. VR deltar aktivt i de områdesvisa konkurrensutsättningarna av kollektivtrafiken i Sverige, där det jämfört med Finland finns en mångdubbel avtalsbaserad offentlig marknad rörande kollektivtrafiken. Sverige har 21 områden som konkurrensutsätter regional­ trafiken. Tredje största operatör

VR är den tredje största tåg­ operatören i Sverige och den fjärde största bussoperatören. VR opererar Pågatåget i Sydsverige på beställning av Skånetrafiken. Dessutom ansvarar VR för Skånetrafikens busstrafik i Helsingborg och Kristianstad. I Östergötland ansvarar VR för Östgötapendeln på beställning av Östgötatrafiken. I Stockholm trafikerar VR bussar, spårvagnar och lokaltåg genom SL:s konkurrensutsättning

VR Sverige kör bland annat Pågatågen i Skåne.

FOTO: ELISABETH STENGAARD

Hållbara lösningar för morgondagens spårtrafik Med vår globala kunskap inom teknik-, design- och konsulttjänster kan vi leverera fullständiga integrerade och hållbara transportlösningar – alltid med människan och naturen i fokus.

NJT NR 2 2023

17


FINLAND

Ny metrosträcka öppnad Lördagen den 3 december 2022 startade­ metrotrafiken på den nya sträckan mellan Mattby och Stensvik när det ­första metrotåget avgick från Stensvik klockan 4.56. Trots den tidiga ­morgonen var tåget ­välfyllt. Redan efter klockan fyra på morgonen var det många som väntade utanför metro­stationens ingång för att komma in.

År 2017 utvidgades metron med åtta nya stationer från Gräsviken till Mattby när Västmetrons första etapp blev klar. Efter det har arbetena fortsatt väster om Mattby. Den nya metrosträckan Mattby–Stensvik är sju kilo­ meter lång och har fem nya stationer: Finno, Kaitans, Sökö, Esboviken och Stensvik. I och med den nya sträckan har metron sammanlagt 30 stationer. Metrobanan i Helsingfors och i Esbo är nu sammanlagt 43 kilometer lång. En integrerad beställarorganisation bestå­ ende av specialister från Länsimetro Oy och byggkonsulten Sweco stod huvudsakligen för genom­förandet. Tack vare ett nära samarbete och effektiva processer kunde Finlands största infrastruktur-, husteknik- och automationsprojekt genomföras enligt uppställda mål. – Vi kunde dra nytta av erfarenheterna och lärdomarna från Västmetroprojektets första byggfas i den andra fasen och utifrån dem gjorde vi ändringar i bland annat ledningen och projektets organisationsschema. Vi följde upp tidtabellen, kostnader, risker, kvalitetsfrågor, samarbete och arbetssäkerhet enligt en situa­ tionsbaserad ledningsmodell, sammanfattar Västmetrons verkställande direktör Vill­e Saksi.

kunder ger metron antingen gott eller utmärkt betyg. Metron är ett miljövänligt alternativ och den har en stor inverkan på människornas resande i området. Metron är också väldigt viktig även för livskraften i huvudstadsregionen och hela Finland, säger HRT:s verkställande direktör Mika Nykänen. Metrons nya tidtabeller samt de nya bussrutterna och -tidtabellerna har publicerats i HRT:s Reseplanerare.

Flerårigt byggprojekt

Staden växer tillsammans med metron

Beslutet om att bygga avsnittet Mattby–Stensvik togs år 2014 och schaktningsarbetet för det fleråriga byggprojektet inleddes i slutet av samma år. Byggentreprenaderna avslutades i maj 2022 och därefter fortsatte projektet med provkörningar fram till september. Länsimetro har överlåtit metrostationerna, banlinjen och depån på avsnittet Mattby–Stensvik till trafikoperatören Huvudstadsregionens Stadstrafik. När byggarbetet nu är slutfört blir Länsimetros roll att äga, utveckla och upprätthålla banlinjen, metrostationerna och systemen från Gräsviken västerut. – Metron är nu klar. Årtionden av arbete närmar sig nu sitt slut, även om utvecklingen av metron fortsätter. Metron är vårt populäraste kollektivtrafikmedel: 93 procent av våra 18

NJT NR 2 2023

Det arkitektoniska temat på Kaitans station följer temat för områdets karaktär och stads­ FOTO: LÄNSIMETRO planering.

Metron ger stadens invån­ are bättre kollektivtrafik­ förbindelser och lockar­till att bygga nya bostäder och skapa nya tjänster, arbets­ tillfällen och innovations­ centrum intill spåren.

Metron ger stadens invånare bättre kollektivtrafikförbindelser och lockar­till att bygga nya bostäder och skapa nya tjänster, arbetstillfällen och innovationscentrum i­ntill spåren. Bland annat byggs ett helt nytt bostadsområde i Esbo, Finno, och områden som redan är byggda blir mer attraktiva. Tillväxtpotentialen inom metrozonen i Esbo är 70 000 nya invånare och en ökning på 100 procent i antalet arbetsplatser före 2050. Metron möjliggör en hållbar urbanisering långt in i framtiden, både mer tanke på ekonomi och miljö. De tätt bebyggda stationsomgivningarna och småhusområdena runt omkring erbjuder möjligheter till olika slags boende för invånare i alla åldrar. Metron, som byggts under jord, gör det

möjligt att utnyttja mark­områden ovanpå jord på ett effektivt sätt. Tät trafik och säkra resor

Metron trafikeras av Stadstrafik som även ­ansvarar för underhåll av fastigheter och kontroll av system under hela metrosträckan. – Stadstrafik och våra cirka 150 metrochaufförer är redo för utvidgningen av metro­ trafiken. Vi har utbildat nya chaufförer och gjort testkörningar samt säkerställt att den nya banan är klar och att alla tekniska system fungerar som de ska när trafiken börjar. Metron är vår ryggrad och metrons säkerhet och pålitlighet är en hederssak för oss, säger Antti Nousiainen, enhetchef hos Stadstrafik. Byggandet av metrosträckan Mattby-Stensvik avslutades i september 2022. Nu är det Länsimetro som äger, uppehåller samt utvecklar banan, stationerna och metrosystemet väster om Gräsviken. Stationens arkitektur återspeglar stadsbilden kring varje station, bland annat med hjälp av materialval, belysning och konst. Det gör det också lättare för resenärerna att skilja stationerna från varandra. Alla stationer och ingångar är tillgängliga för rörelsehindrade personer.

@ https://www.lansimetro.fi

ARJA AALTO

Lyhyt yhteenveto suomeksi Lauantaina 3. joulukuuta 2022 avattiin metroliikenne Matinkylän ja Kivenlahden välille, kun ensimmäinen metrojuna Kivenlahdesta Vuosaareen lähti klo 4:56. Aikaisesta aamusta huolimatta oli juna täynnä. Jo aamuneljän jälkeen oli monia ihmisiä odottamassa metroaseman oven takana sisäänpääsyä.


FINLAND

Lyft för tvärgående kollektivtrafik Spårjokern är en snabbspårväg som har byggts mellan Östra centrum i Helsingfors och Kägeludden i Esbo. Spårvägens längd är cirka 25 km, av vilka cirka 16 km finns i Helsingfors och 9 km i Esbo. Spårvägen ersätter stombusslinje 550, som redan nu är den livligast trafikerade busslinjen i Helsingforsregionen. Busslinjens kapacitet kan inte möta den ökande passagerarvolymen. Spårjokern ökar tillförlitligheten, kapaciteten och resekomforten inom den tvärgående kollektivtrafiken.

Längs Spårjokern planeras nytt byggande av bostäder och arbetsplatser. Byggande av bostäder och service längs Spårjokerns rutt är lönsamt och stöder en hållbar utveckling. Man arbetar för att särskilt omgivningarna kring hållplatserna ska vara attraktiva platser som vid sidan av boende även lockar arbetsplatser och service. Tack vare att servicen är nära och spårvägen är snabb, minskar invånarnas behov av att använda en egen bil. Byggandet av banan startade i början av juni år 2019. Spårjokern har realiserats genom att en alliansmodell tillämpas. I den sammanförs en beställarorganisation bestående av Helsingfors och Esbo städer samt de planerande och verkställande parterna till en organisation. ­Planerarna i Spårjokern är Ramboll Finland, ­Sitowise och Sweco. YIT och NRC Group Finland står för byggandet av banan. Parterna i alliansen har planerat och byggt spårvägen tillsammans samtidigt som de har delat på riskerna och nyttan kring genomförandet av projektet.

på andra linjer, tjänar också kundernas informationsbehov, eftersom spårvägslinje 550 inte tar passagerare till Helsingfors centrum som många andra linjer. Modellhållplats 550 av den framtida spår­ vägen kan ses i Maunula på Pirjontie. På modell­hållplatsen går det även att svara på en enkät som HRT använder för att kartlägga sina kunders önskemål om placering och innehåll i den trafikinformation som kommer till spårvägshållplatser.

Det genomsnittliga avståndet mellan hållplatserna på snabb­spårvägen är 800 meter och linjen har sammanlagt 34 hållplatser.

Först testas det hur vagnen rör sig på banan i trög fart. Därefter testas funktionaliteten hos olika system, såsom växelstyrningssystem och trafikljus. Spårvagnen går också i skymningen. Slutligen körs den angivna arbetshastig­heten i testtrafikområdet. Under provkörningarna­ säkerställs säkerheten för de som rör sig på vägen­med hjälp av trafikledare och vägvisare. Spårjokern är arbetsnamnet på projektet under byggnationen, men när persontrafiken startar i tid kommer kunderna att transporteras med Express spårvagn 550. Starten av trafiken planeras tillsammans med HRT och Kaupunkiliikenne Oy och kan inledas redan hösten 2023, tidigare än planerat. Spårjokern förutspås år 2030 ha cirka 91 000 passagerare per vardagsdygn. I dag reser 40 000 personer per dygn med busslinje 550. Miljön i Helsingfors och Esbo har ändrat med linjens byggnation. Spårvägen går till exempel en del av resan bredvid motorvägen Ring I. På många gator i Spårjokerns sträckning har utrymmet för bilister minskat. I stället har man kompletterat med cykelvägar bredvid spårvägen. ARJA AALTO

Det genomsnittliga avståndet mellan hållplatser på snabbspårvägen är 800 meter och linjen har sammanlagt 34 hållplatspar. Cykelbana intill spåret

Enhetliga hållplatser

Målet med att planera hållplatsernas layout har varit att få kunderna att inse att de befinner sig precis vid spårjokern. Därför ser hållplatserna likadana ut i både Esbo och Helsingfors. Utformningen, som skiljer sig från hållplatserna

Kollektivtrafikprojekt är också cykeltrafik­ projekt. Helsingfors stadsmål är att främja cykel­trafiken så att den förs vid sidan av kollek­ tivtrafiken och biltrafiken som en jämställd del av transportsystemet. Den tekniska provtrafiken av Spårjokern inleddes i början av november 2022. Det första provkörningsområdet sträcker sig från depån i Roihupello till Åggelby station. Testkörningsprocessen är utformad för att implementeras på samma sätt i alla provkörningsområden.

Den nya modellhållplatsen i Maunula.

FOTO: KAUPUNKILIIKENNE

KÄLLA: SPÅRJOKERN INFO OCH NYHETSBREV OM PROJEKTET

Lyhyt yhteenveto suomeksi Raide-Jokeri on pikaraitiotie, joka on rakennettu Helsingin Itäkeskuksen ja Espoon Keilaniemen välille. Radan pituus on noin 25 km, josta noin 16 km sijoittuu Helsinkiin ja 9 km Espooseen. Raideyhteys korvaa runkobussilinja 550:n, joka on Helsingin seudun vilkkaimmin liikennöity bussilinja eikä sen kuljetuskapasiteetti ole pystynyt vastaamaan kasvavaan matkustajamäärään. Raide-Jokeri lisää luotettavuutta, kapasiteettia ja matkustusmukavuutta joukkoliikenteessä.

En cykelväg byggs parallellt med den nya spårvägen. FOTO: SPÅRJOKERN NJT NR 2 2023

19


DANMARK

Trafikplan i offentlig høring I denne artikel anmelder vi den netop­ udsendte Trafikplan for den statslige­ jernbane 2023, som er i høring frem til den 10. maj 2023. Ifølge Lov om ­trafikselskaber skal der udarbejdes en trafikplan for den statslige jernbane. Trafikplanen skal redegøre for statens overvejelser og prioriteringer for den jernbanetrafik, der udføres som offentlig servicetrafik på kontrakt med staten.

Trafikplanen har fokus på at skabe en fælles ­vidensramme for trafikale overvejelser på statsligt, regionalt og lokalt niveau. Planen giver et overblik over besluttede projekter på bane­ området og sandsynlige trafikale og passagermæssige effekter. Trafikplanen skal sendes i høring hos trafikselskaber og kommuner med henblik på at sikre, at de statslige beslutninger og overvejelser formidles. Af lovens §9 fremgår endvidere, at hvert enkelt regionale trafikselskab med udgangspunkt i den statslige trafikplan skal udarbejde en plan for serviceniveauet for den offentlige servicetrafik, som det pågældende trafikselskab udfører. Et fælles vidensgrundlag

Den grønne omstilling af jernbanen er i gang med udbredelse af el-tog. FOTO: JENS HASSE

Trafikplanen beskriver de mange gode inten­ tioner og jernbanens fordele i den grønne­ omstilling af transport­ sektoren i Danmark.

batteritog på øvrige jernbanestrækninger – både statslige og regionale – vil være med­ virkende til at nedbringe carbondioxidudslip fra transportsektoren markant. Dog savnes der noget konkret fra de euro­ pæiske beslutninger om at flytte mere gods over fra vej til skib og jernbane, ikke mindst om hvordan dette forventes at skulle ske. Der er i Trafikplanen beskrevet den konstaterede udvikling i banegodstrafikken i Danmark, men ikke beskrevet hvilke muligheder og fremme af tilgængeligheden for banegods der kunne tænkes at være offensivt i forhold til en opfyldelse af EU's målsætninger på dette­ ­område, og hvilke eventuelle barrierer, som skal fjernes i den anledning.

Trafikplanen giver en god og struktureret oversigt over de her indtil 2023 trufne politiske beslutninger om investeringer i den statslige jernbaneinfrastruktur og togmateriel, samt en foreløbig antagelse om, at der i de tre nedslag – 2025, 2030 og 2035 – er mindst samme­ trafik­omfang, som i de nuværende trafikkontrakter på statens område. Trafikplanen giver således mulighed for ­bedre at planlægge den regionale, kollektive trafik i form af bustrafik, lokalbanetrafik med videre. Der oplyses hvordan de i planperioden forventeligt gennemførte infrastrukturprojekter vil bidrage til kortere rejsetider, både regio­ nale og landsdækkende med en forventning om stigende passagertal på den statslige jern- Hvordan udvikler markedet sig? bane – dog med det forbehold, at den over- Der nævnes ikke meget om hvordan opera­ ståede pandemi og den aktuelle globale situa­ tørmarkedet kunne tænkes at udvikle sig i den tion, samt krigen i Ukraine kan påvirke det trods alt ret lange tidshorisont, som Trafikplafremtidige transportbehov og transport­arbejde nen beskæftiger sig med. Således for omverpå jernbanen. denen ikke noget at vide om DSB får en ny, Trafikplanen beskriver de mange gode forhandlet kontrakt fra 2025 og hvilke handle­ ­intentioner og jernbanens fordele i den grønne­ muligheder DSB måtte få råderum til. omstilling af transportsektoren i Danmark. Hvad skal der lægges vægt på, når den Der beskrives hvordan elektrificeringen af det nuværende Arriva kontrakt udløber? Er det danske hovedjernbanenet, og etablering af blot et neutralt genudbud af trafikken eller ­ladeinfrastruktur til betjening af kommende­ hvordan ser planerne ud her? 20

NJT NR 2 2023

Der har i tidens løb været givet mange, forskellige bud på en ændret organisering af jernbaneområdet i Danmark, herunder har der været kigget på den norske model dog uden nogen form for konklusioner. Måske­er det ikke ligefrem Trafikplanens kerne­opgave at forholde sig til rammebetingelser for jern­ banen, men det ville være et godt input til denne debat, hvis der havde stået noget om de gennem tiden undersøgte modeller og fremsatte forslag fra diverse organisationer med ­videre. Katalog over kendte beslutninger

Overordnet set giver Trafikplanen et godt overblik over de trufne beslutninger der vedrører den statslige jernbane, men den ­giver ikke ­ større visionære offensive forslag og målsætninger for jernbanens udvikling og rolle i transportsektoren i Danmark. Der savnes ­således nogle cases – som der har været i tidligere udgaver – til en debat, både i sektoren og blandt politikere for at skabe en sammenhængende og n ­ ationalt funderet helhedsplanlægning, både for passagerer og for godstransport. TOMMY FROST

@ Læs mere: https://www.trafikstyrelsen.dk/ publikationsliste/kollektiv-trafik-publikationer/2023/mar/trafikplan-2023

Lyhyt yhteenveto suomeksi Tässä NJT-lehden numerossa raportoimme äskettäin julkaistusta valtion rautateiden liikennesuunnitel­masta, joka on esillä 10. toukokuuta 2023 asti. Liikenneyhtiölain mukaan on valtion rautateiden ­esitettävä ­liikennesuunnitelma, jossa tulee selvittää valtion painotukset ja priorisointi koskien harjoitettavaa rautatieliikennettä, jota tehdään valtion ja julkisen liikenteen välisellä sopimuksella.


SVERIGE

”Vi står inför en jätteutmaning” Efter 30 år inom flygbranschen tog ­Roberto Maiorana steget över till markbundna transporter och ansvaret för den operativa trafikledningen i Trafik­ verket år 2016. För ett år sedan utsågs han av regeringen till Trafikverkets ­generaldirektör och leder nu en av Sveriges största myndigheter. Att ­kunna genomföra satsningarna på underhåll och förbättrad järnvägsinfrastruktur samtidigt som tågtrafiken ökar ser han som en av Trafikverkets största utmaningar.

Efter ekonomistudier på Stockholms universitet hamnade Roberto Maiorana i flygbranschen. Där blev han kvar i 30 år ända fram till år 2016 då Trafikverket letade efter en ny chef för den operativa trafikledningen. Roberto Maiorana och Trafikverkets vägar hade mötts tidigare, bland annat i Maioranas roll som vd för ett av SAS svenska marktjänstbolag, och denna gång resulterade det i en anställning. – Jag tyckte att ett sådant jobb skulle passa bra efter 30 år på olika ledande poster inom försäljning, marknad och drift. Flygbranschen har förändrats över många år och har precis som järnvägen ett högt säkerhetstänk, säger Roberto Maiorana. – När det gällde arbetet med den operativa trafikledningen, och senare verksamhets­­om­ råde trafikplanering, är det tre viktiga saker som jag tog med mig från min tidigare verksamhet som jag haft stor nytta av. För det första att leda en organisation i förändring. Sedan har både flygbranschen och järnvägsbranschen en inarbetad säkerhetskultur, och för det tredje att leda en verksamhet i kris. Inom flygsektorn har vi genomlidit en och annan sådan ­under årens lopp. Kundkontakten viktig

Roberto Maiorana berättar att han har haft stor nytta av sina erfarenheter från flygbranschen, inte minst den operativa verksamheten med ansvar för leverans och ett stort kundfokus.

”När olika önskemål från oss och från trafik­ företagen möts blir det stora utmaningar, och jag är säker på att vi kommer att klara det med en god planering.”

Roberto Maiorana, Trafikverkets generaldirektör

PORTRÄTTET Namn: Roberto Maiorana

Aktuell: Generaldirektör för Trafikverket Ålder: 60 år

Familj: Hustru och tre vuxna barn Bostad: Stockholm och lägenhet i Borlänge Utbildning: Filosofie kandidat i ekonomi från Stockholms universitet Fritidsintressen: Motion och utomhusvistelse i naturen Något du inte visste: En skicklig byggnadssnickare

– Jag anstränger mig för att behålla kundkontakten och värnar om en bra dialog. Lite slarvigt kan man säga att alla är våra kunder, från järnvägsföretaget och transport­köparen till den enskilde resenären och trafikanten. Men i ett bredare perspektiv har vi också ett kundförhållande med entreprenörer inom bygg- och anläggningsbranschen. – För min del blir det många möten och jag påminner hela organisationen om att ta vara på kundmöten med fokus på kunden. Jag försöker också att vara så tillgänglig som möjligt, säger Roberto Maiorana. Stora utmaningar

En av de stora utmaningar som Trafikverkets generaldirektör ser framför sig under det närmaste året är att komma till rätta med planeringen av banarbeten. Trafikverket har i dag inte tillräckligt stor framförhållning, vilket har lett till ett föreläggande från Transport­ styrelsen. – Vi har en jätteutmaning i att kunna fortsätta att genomföra de satsningar som vi gör på att förbättra infrastrukturen. Det har aldrig ­tidigare satsats så mycket som görs i dag och vi behöver få tider för underhåll av järnvägs­nätet. När olika önskemål från oss och från trafik­

företagen möts blir det stora utmaningar, och jag är säker på att vi kommer att klara det med en god planering. Men vi behöver också vara medvetna om att vi har en begränsad kapacitet­ på våra spår och att kapaciteten måste fördelas på ett ansvarsfullt sätt. Tågföretagen har hanterat den korta framförhållningen i planering av banarbeten på lite olika sätt. SJ AB har spärrat bokningen av vissa­tågavgångar i avvaktan på besked om ­tåget kommer att gå eller inte, medan Vy tåg redan har öppnat bokningen av sommarens nattåg till och från övre Norrland och kommer att ta kontakt med sina resenärer om det blir förändringar. – Jag tycker Vy tåg gör helt rätt, säger Roberto­Maiorana. Den fastställda tågplanen gäller i tolv månader, så det skulle vara möjligt att sälja biljetter med den framförhållningen. Inom exempelvis flygbranschen är det inte ovanligt med uppdaterad information om man köpt en resa långt i förväg. – Det är dock viktigt att vi får ordning på banarbetsplaneringen, och det ska vi klara ­under innevarande år. Vi har ett föreläggande från Transportstyrelsen med ett högt vitesbelopp och vårt mål är att vi ska uppfylla kraven för att slippa vitet. Jag har därför beslutat att vi går upp i ett läge som kallas särskild händelse för att ge organisationen så bra förutsättningar som möjligt för att undvika ett vitesföreläggande. Naturen och Italien lockar

När Roberto Maiorana inte arbetar vistas han gärna ute i naturen. Tidigare var löpning ett stort intresse, men med stigande ålder blir det i dag mer skogspromenader. Fritidshuset på Gotland också är ett stort intresse. – Jag och min hustru reser även mycket. Som hälften italienare åker vi gärna till Italien. Då blir det oftast norra Italien eftersom jag har mitt ursprung där. Italien är ju också känt för sin mat, och en självklar fråga är om Roberto Maiorana har någon favoriträtt. – En god pasta gjord med enkla medel på bra råvaror är nog bland det bästa, säger Trafikverkets generaldirektör. MIKAEL PRENLER

Lyhyt yhteenveto suomeksi Roberto Maiorana otti Trafikverketin maakuljetukset ja operatiivisen liikenteen hallinnan vastuulleen vuonna 2016 työskenneltyään 30 vuotta ilmailualalla. Vuosi sitten hallitus nimitti hänet Trafikverketín pääjohtajaksi ja hän johtaa nyt yhtä Ruotsin suurimmista viranomaistahoista. Hän näkee yhdeksi Ruotsin liikennehallinnon suurimmista haasteista pystymisen investoimaan kunnossapitoon ja parantamaan rautatieinfrastruktuuria samaan aikaan junaliikenteen lisääntyessä. NJT NR 2 2023

21


NJS

Great interest for NJS’s webinar about ERTMS It is a common experience in the Nordic countries that ERTMS is not just about getting a new signalling system. It’s also a process of digitalization in the railway sector that affects many departments outside the ERTMS crew, and many processes must be handled in a new way. One of the main challenges is to get qualified staff for this transfor­ mation. Introducing the common European Railway Traffic Management System is a huge project going on in all four Nordic­ countries.

More to be done

Originally, the vision was to implement ERTMS on the European TEN-T corridors by 2030, but this goal cannot be achieved by 2030. Instead, all countries are aiming at a nationwide coverage. Linda Thulin, chairperson of the Scanmed Rail Freight Corridor stressed the need for coordinated plans to maximize the benefits of the system. There is more to be done here. The investments in mobile unit/on-board are handled differently. In Denmark, all mobile units for passenger operators are paid for,

NJT Nordisk Järnbane Tidskrift

NJS:n jäsenlehti ilmestyy viidesti vuodessa. ISSN 0029-1382 Upplaga: 2 500

22

NJT NR 2 2023

FOTO: OVE SKOVDAHL

There are clear benefits of ERTMS once it is fully deployed.

maintenance and punctuality. Johannes Flyvbjerg from the regional rail operator Northern Jutland Railways in Denmark confirmed the high level of punctuality and mentioned the positive­impact on the number of safety cases. Local dialects

by the project, in Finland it will be the operators’ responsibility, in Norway it can be co-­ financed up to 50 percent and in Sweden, it is also the operators’ responsibility solely. There are clear benefits of ERTMS once it is fully deployed. Kjell Holter from Rail North mentioned the high level of standard­ isation of the infrastructure, which improves

Ansvarig utgivare/Vastaava julkaisija: Mikael Prenler e-post: njt@precon.se Redaktion/Toimitus: Mikael Prenler (huvudredaktör/ päätoimittaja), Sverige tel: +46 70-524 24 61 e-post: njt@precon.se Njål Svingheim, Norge njal.svingheim@jernbanedirektoratet.no Arja Aalto, Finland e-post: aaltoak@gmail.com

Unfortunately, the two international rail freight operators Hector Rail and DB Cargo Scandinavia did not share the positive benefits yet. Claes Scheibe pointed out, that the vision of one, homogenous European system is likely to be local dialects of ERTMS. Jens ­Gøtzsche agreed on this. Gøtzsche would like to see more coordinated rollout in Europe. STEN HANSEN

Grafisk form, layout och repro/ Ulkoasu, taitto ja jäljennöskuvaus: Mediabaren i Stockholm AB e-post: redaktionen@mediabaren.se

Kontaktpersoner i NJS/ NJS:n yhteyshenkilöt: Danmark: Agnete Fich e-post: kasserer@njs.dk

Annonser/llmoitusten hankkijat: Per Olof Lingwall tel: +46 70 724 55 12 po.lingwall@cloling.se

Norge: Nina Tveiten e-post: nina.tveiten@banenor.no

Tryckeri/Kirjapaino: Exakta Print AB NEN M ÄR K VA

T

Nordisk järnbanetidskrift (NJT) ges ut av Forum för nordiskt järnvägssamarbete (NJS). Medlemstidningen utkommer med fem nummer per år i Danmark, Finland, Norge och Sverige.

In the Nordics, ERTMS is also a process of digitalization, not only a new signal system.

S

Mr Keir Fitch from DG Move gave the Euro­ pean perspective on the ERTMS migration and stressed that ERTMS should be the system in the future. He announced a new European Deployment Strategy by the end of 2023. The webinar provided a status for the roll-out of ERTMS in the Nordic countries, by Mads Søndergaard (DK), Juha Lehtola (FIN), Lars Jorde (NO) and Thorbjörn Sagner (SE). Denmark plans a nationwide roll-out completed in 2030, Norway in 2032 and Finland by 2040. The situation in Sweden is unclear, due to severe cuts in the budget for ERTMS.

Sverige: Per Olof Lingwall e-post: po.lingwall@cloling.se tel: +46 70 724 55 12 Finland: Viola Boström e-post: vbostrom@gmail.com tel: +358 401341121

Tommy Frost, Danmark e-post: tfr@moviatrafik.dk Redaktionsadress/Toimituksen osoite: c/o Mikael Prenler Kittåkers väg 16 SE -784 55 Borlänge

Trycksak 3041 0417

Kommande nummer 2023: 8/6, 28/9, 30/11

https://njs.one


Säkra din plats på Nordens största och ledande järnvägsmässa 10-12 oktober 2023

Boka din monter idag!


Returadress: Nordisk järnbanetidskrift c/o Prenler Kittåkers väg 16 SE-784 55 Borlänge Sverige

Vi ses på Train & Rail 25–27 april 2023! NI HITTAR OSS PÅ PLATS A07:10

vossloh-nordic.com


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.