Ark 5

Han hadde vært livets konge, kronet med strålende gaver, begjær, styrke, glede, og det var alt dette han kom og ba henne om unnskyldning for, hun som hadde trellet for livet alle sine dager og som ikke visste noe, som ikke hadde begjært og som ikke hadde våget å begjære noe, og som allikevel hadde bevart intakt den sannheten som han hadde tapt, og som var det eneste som rettferdiggjorde at man levde.

Torsdagene på Kouba Treningen, sporten Onkelen Artium sykdom

Å mor, du milde, kjære barn, større enn min tid, større enn historien som du måtte underkaste deg, sannere enn alt jeg har elsket i denne verden, mor, tilgi din sønn at han har flyktet fra din sannhets mørke.

Bestemoren, en tyrann, men hun sto ved bordet og serverte. Sønnen som viser respekt for moren og slår til onkelen.

296