VÅREN 2016
MUSIKALEN DEN GLADE ENKE Herborg Kråkevik som Hanna Glawari
DOKTOR PROKTORS TIDSBADEKAR Johannes Joner som skrudd oppfinner
EN MIDTSOMMERNATTSDRØM
Fjerdeklasses Produksjoner og Jo Strømgren til Centralteatret
KJELL-AKSEL ROCKER Rockelam inntar Trikkestallen
Premiere 28. januar Oslo Nye Hovedscenen Herborg Kr책kevik Foto: L-P Lorentz
Kjære publikum!
Vårens storsatsing på Hovedscenen blir Den glade enke. Oppsetninger av dramatiske klassikere blir - med rette - møtt med forventning om fornyelse og moderne grep. Samme fordring kunne man stille til den klassiske farse eller operette. Preget fra den opprinnelige operetten blir denne gang fjernet, til fordel for en moderne musikalversjon som kan beskrives som Den glade enke møter Moulin Rouge-filmen. Den sjarmerende enken er denne gangen en sirkusprinsesse, og hun inviterer ambassaden til burlesk fest i sirkuset. Alle spiller spill og alle vet det. All verden er et sirkus. I den store og berømte tittelrollen er det en glede å presentere Herborg Kråkevik, som står i spissen for et imponerende ensemble på 32 skuespillere, dansere og musikere, som vil gi publikum en stor og spektakulær fest i tre akter.
I fjor introduserte vi med suksess voksenteater på Trikkestallen og til våren 2016 innfører vi barne- og familieteater på Centralteatret. Det er en fornøyelse å ønske velkommen til urpremiere på teaterversjonen av Doktor Proktors tidsbadekar. Sammen med våre helter Bulle og Lise blir små og store invitert med på en fantastisk reise i tid, rom og badekar. Fortellingen handler om mot og vennskap og om at også de små kan gjøre en stor forskjell i tidens gang. I tittelrollen presenterer vi Oslo Nye Teaters grand young man, Johannes Joner.
ON! Oslo Nye Teater AS
Adresse: Rosenkrantzgt. 10, 0159 Oslo www.oslonye.no Ansvarlig utgiver: teatersjef Kim Bjarke
Redaksjon: Margareta Magnus Myhre Hanne Lise Rørstad Linn Cecilie Blekkerud
Grafisk design: Solveig Jevanord
Forside: Herborg Kråkevik i Den glade enke Foto: Fredrik Arff
Grafisk produksjon: Interface Media as 1. opplag november 2015: 5000
I mai får vi besøk av Riksteatret, som gjestespiller oss med En midtsommernattsdrøm. De medvirkende er alle fra frigruppen Fjerdeklasses Produksjoner, som består av elleve skuespillere som ble utdannet på Teaterhøgskolen i Oslo i 2011. Sammen med legendariske Jo Strømgren blir det spennende å se hva denne talentfulle gjengen får ut av en av verdens mest oppførte komedier.
På Trikkestallen har vi Oslo-premiere på Kjell-Aksel rocker, en co-produksjon med Riksteatret. Den anmelderroste forestillingen har vært på turné i Norge og spiller nå fra januar til mars i vårt flotte teaterrom på Torshov. Kjell-Aksel rocker er en liten rockemusikal for de aller minste, basert på en barnebok av Cecilie Enger. I april vender høstens store suksess Bukkene Bruse på Badeland tilbake fra sin turné og spiller ut mai. Trikkestallen har blitt frigruppen Statsteatrets faste scene i hovedstaden og i mai gleder vi oss til Oslopremieren på deres nyeste forestilling om Norges historie. Med 1930 - Diktatoren har vi nå kommet til mellomkrigstiden.
Til slutt introduserer vi et nytt konsept, som handler om noe så lite og noe så stort som filosofi for barn. Vår egen Kari-Ann Grønsund har med seg tøygrisen Timoto og sammen med barna skal de filosofere over livets små og store bestanddeler. Denne filosofiske timen for barn er inspirert av det spesielle forholdet mellom filosofen Arne Næss og hans tøygris Timotei, som er beskrevet i Petter Mejlænders bok Den lille filosofen. Blant vårens bukett av forestillinger presenterer vi to urpremierer og vi tilbyr byens barn og deres foreldre hele fem forskjellige barneforestillinger. Velkommen i teatret!
Kim Bjarke teatersjef
6
FRYKTEN OG GLEDEN Herborg Kråkevik i den storslagne musikalen Den glade enke.
12
GLAMORøST OG OVERDÅDIG Drømmejobb for kostymedesigner Christina Lovery.
18
TAKKES FOR EN LYKKELIG BARNDOM Alle barns Johannes Joner i ny rolle for barn.
26
REISEBREV FRA ET ROCKELAM Kjell-Aksel rocker Trikkestallen.
34
UNGDOMSMOT OG EGEN KRAFT Elever fra Oslo musikk- og kulturskole finner egen kraft i møte med Beate Eriksen.
40
CENTRALTEATRET - SOM SKAPT FOR KRIM Den populære Krimfestivalen arrangeres for fjerde gang i Akersgata.
11
SIRKUSDIREKTøREN Regissør Svein Sturla Hungnes om Den glade enke.
16
RINGEN ER SLUTTET Tråkket sine barnesko på Oslo Nye. Nå står Mari Lerberg Fossum selv på Hovedscenen.
22
EN MODERNE TEATERTRUPP Fjerdeklasses Produksjoner og Jo Strømgren tar En midtsommernattsdrøm til Centralteatret.
30
IKKE SOM DOWNTON Bli med teatrets påkledere på jobb.
38
QUISLINGS CABARET Statsteatret med nok en svart komedie. 1930 - Diktatoren har Oslo-premiere i mai.
42
MER MORO PÅ BADELAND Bukkene Bruse på Badeland med ekstraforestillinger i april og mai.
FRYKTEN OG GLEDEN
Musikalen DEN GLADE ENKE
tekst: Lasse Lønnebotn • foto: L-P Lorentz
Musikk av Franz Lehár Libretto av Victor Léon & Leo Stein Presentert etter avtale med Glocken Verlag Limited Oversatt og bearbeidet av Svein Sturla Hungnes
I tenårene drømte Herborg Kråkevik om et liv som musikalstjerne. Likevel var det skummelt da hun ble tilbudt hovedrollen som Hanna Glawari i Den glade enke. – For meg er det heilt naturleg å bryta ut i song midt i ein samtale. Det gjer eg i det verkelege livet og, sier Herborg (41) og smiler.
Vi kjenner henne som sanger, skuespiller og humorist. Som en som har lykkes med alt, som en kvinnelig Kong Midas. For jenta fra Jondal i Hardanger begynte eventyret med en forkjærlighet for musikaler.
– Då eg var i tenåra, var det musikal eg drøymde om å arbeida med. Eg var svært glad i Les Misérables, Miss Saigon og fleire andre. Så gjekk eg eitt år på Guildford School of Acting sør for London, på den tida ein av dei fremste musikalskulane i England. Då eg fekk tilbod om å spela Eliza i My Fair Lady på Den Nationale Scene i Bergen, måtte eg velgja mellom skule eller arbeid – og valget var ikkje så vanskeleg.
Siden ble det plateutgivelse, Spellemannpris og utsolgte forestillinger av Eg er Edith og Kjære landsmenn. For å nevne noe. Nå kommer hun rett fra to
ON! 6
Oslo Nye Teater, vår 2016
andre musikaler, Spelemann på taket og den nyskrevne Hellemyrsfolket. Men å si ja til rollen som Hanna Glawari på Oslo Nye var skummelt.
– Då eg fikk tilbodet, tenkte eg: «Skal eg verkeleg få gjera operette?», sier hun.
Regi: Svein Sturla Hungnes Koreografi: Marianne Skovli Aamodt Musikalsk ansvarlig: Petter Kragstad Scenografi: Ola Bråten Kostymer: Christina Lovery Musikalske konsulenter: Peter Baden/ Ingrid Bjørnov Dansekaptein: Lisbeth S. Espeland Lysdesign: Anders Busch Masker: Birgit Haugå Regiassisten: Sarah Elise Frogner
– Eg har aldri sett forestillinga på scenen – kanskje heldigvis, så stiller eg med åpent sinn. Men eg har sunge Vilja-songen då dei avduka den fine statuen av Wenche Foss utanfor Nationaltheatret. Då gjekk det opp for meg kor fin den songen er. At det er Svein Sturla Hungnes som skal omgjøre Den glade enke fra operette til musikal, gjorde valget mindre skummelt. De jobbet sammen da Hungnes satte opp Victoria på Oslo Nye i 2004. Hun glemmer aldri det første møtet med ham. – Eg var nesten litt redd han på den tida. Eg forstod ikkje at han likte det eg gjorde før eg høyrde premieretalen
Med: Herborg Kråkevik (Hanna Glawari), Dennis Storhøi (Baron Mirko Zeta), Mari Lerberg Fossum (Valencienne), Hans Marius Hoff Mittet (Grev Danilo Danilowitsch), Petter Vermeli, Marius Næss, Jonas Digerud, Per Skjølsvik, Julie Støp Husby, Espen Bråten Kristoffersen, Kari-Ann Grønsund, Sindre Postholm, Anette Boge, Lisbeth S. Espeland, Anette Stokke, Vilde V. Madsen, Guro Karijord, Julia Grønningsæter, Andrè Danielsen, Sivert Hauge, Håkon Sigernes, Gustav A. Kvale, Carl M. Prebensen, Anniken Ranum Strand.
»
Om forestillingen: En romantisk komedie som utspiller seg i Paris-ambassaden til det oppdiktede europeiske fyrstedømmet Pontevedro. Ambassadøren baron Zeta har fått i oppdrag å sørge for at den styrtrike, nyslåtte enken Hanna Glawari gifter seg påny med en mann fra Pontevedro, så ikke formuen hennes forsvinner ut av landet; noe som ville ført Pontevedro ut i en finanskrise, og betydd slutten på ambassadepersonalets glade dager i Paris.
Premiere 28. januar 2016 Oslo Nye Hovedscenen
For meg er det heilt naturleg 책 bryta ut i song midt i ein samtale. Det gjer eg i det verkelege livet og.
Det er akkurat like «shabby chic» på Oslo Nye som det ofte er i London.
hans. Etter det slappa eg av og byrja forma rolla mi på min eigen måte. Svein Sturla er mykje meir detaljert i måten å regissera på enn andre regissører. Det kan vera krevjande å utføra, men det kan også gje stor tryggleik. No har eg ei kjensle av at både han og eg er vorten tryggare på kvarandre, og iallefall eg er meir fandenivoldsk. «Det får gå som det vil-aktig».
– Og hvordan vil det gå, tror du? – Fordi dei gjer det om frå opererette til musikal, trur eg Svein Sturla har ein visjon om å gjera ein Moulin Rouge-versjon av stykket. Det likar eg. I tillegg betyr ensemblet enormt mye for meg. Sjølv om eg har vore med i ein del musikalar, kjenner eg meg langt frå sikker på faget. Difor er eg så glad for dei rutinerte medspelerane Dennis Storhøi og Hans Marius Hoff Mittet, og for alle dei sprenglærte, unge musikalartistane som er med. ON! 8
Oslo Nye Teater, vår 2016
Å komme tilbake til Oslo Nye, vekker til live minnene fra de store, tradisjonelle teatrene i London, som hun fikk besøke som teaterskoleelev.
– Når eg pressar meg inn i dei tronge korridorane bak scenen på Oslo Nye, føler eg det som eg kjem tilbake til tida mi i England då eg fôr og luska bak scenen. I tillegg er det akkurat like «shabby chic» på Oslo Nye som det ofte er i London, og sikkert i Paris óg for den del, og det gjev Oslos eige byteater litt «schwung». Det er det heilt rette teatret for å gjenskapa Moulin Rouge-stemninga. Hjemfølelsen stopper ikke der. Herborg bodde 10 år i Danmark og kjenner teatersjefen Kim Bjarke fra den tiden. – Det gjer det litt heimekoseleg for meg sidan
»
eg er vane med å høyra det språket frå morgon til kveld saman med familien min. Kim kjenner eg frå Odense Teater, der eg spelte i musikalen Kærlighedens farve, av Sebastian og sjølvaste H.C. Andersen. Eg fekk stor respekt for Kim som dramaturg og instruktør den gongen. En av de første gangene Herborg spilte teater, gikk det helt galt. Men i stedet for å ta knekken på en fremtidig karriere, ga det starten på det komiske talentet i henne.
– Eg var med i ei skuleforestilling, i 1.-eller 2. klasse, eg spelte hovudrolla og gløymte teksten min. Då eg kviskra «hæ» til lærarinna vår som var sufflør, merka eg at publikum fniste. Så sa eg «hæ» kvar gong det var min tur til å sei noko. Det lo folk av og eg let meg lokka til å øydeleggja heile den gamle juleforteljinga med dette tullet.
I arbeidet mitt merkar eg heldigvis at eg har fått meir erfaring og tryggleik. Eg veit litt meir om kva som virkar for meg sjølv eller for publikum. – Hva har livet lært en dame med etter hvert mange år i gamet?
– Livet lærer meg kvar dag at eg har langt igjen, svært langt igjen. Til kva er eg ikkje heilt sikker på, men eg gjer så godt eg kan undervegs. I kvardagen virkar det ikkje som om eg har lært noko som helst, eg går på den eine smellen etter den andre!
– Er du fremdeles en bondejente innerst inne, eller er du blitt en hardfør byjente? – Eg er jo vorten svært urban og sét stor pris på alt byen har å by på av anonymitet og ansvarsløyse. Men eg seier framleis «heim til Jondal», og det er ingen natur som doggar blikket
Hans Marius Hoff Mittet, Herborg Kråkevik og Dennis Storhøi
Etterpå forstod eg at dette var ein av dei måtane eg kunne få folk til å le på, ved å gjera det uventa. Og så gjenta det omatt og omatt. I det alvorlige livet, har hun bosatt seg i Oslo med mannen Esben og barna Agnes (12) og Petra (5).
– Eg er like overraska kvar dag over kor vanskeleg det er å få ein familie til å fungera praktisk.
mitt slik som naturen i Hardanger. – Hva drømmer en Herborg Kråkevik om nå, i livet og i karrieren? Lang tenkepause. – Eg drøymer om betre tid, betre form, større klokskap, større fridom, større audmjukheit, men også meir mot. Hun smiler. – Ikkje småtteri som du forstår.
•
ON!
Oslo Nye Teater, vår 2016
9
DEN GLADE ENKE (Die Lustige Witve)
Lillebil Ibsen som Hanna Glawari i 1932 på Det Nye Teater.
Opprinnelig en operette i tre akter med musikk av den østerrikske komponisten Franz Lehár og libretto av Victor Léon/Leo Stein. Uroppført 30. desember 1905 i Wien.
Norgespremiere Nationaltheatret i 1906.
Satt opp på Det Nye Teater (Oslo Nye Hovedscenen) i 1932 i Gøsta Ekmans regi, med Lillebil Ibsen som Hanna Glawari, Einar Vaage som Baron Zeta og regissøren selv som Danilo. Scenografien var ved russiske Alexey Zaitzow og kostymene av Evald Dahlskog.
Spilt på Centralteatret i 1948, med Wenche Foss som Hanna Glawari, en oppsetning som skal ha vært Centralteatrets største suksess noensinne, med milelange køer og 261 forestillinger.
Blitt spilt på flere teaterscener rundt i landet og på Operaen.
foto: Rude
ON!
10
Oslo Nye Teater, vår 2016
SIRKUSDIREKTØREN tekst: Margareta Magnus Myhre • foto: L-P Lorentz
Svein Sturla Hungnes har satt opp noen av landets største teatersuksesser, og er særdeles dreven i sitt fag. Men det han nå jobber med er ganske nytt for ham, til tross for han har båret på ideen i mange år.
– Jeg har faktisk hatt Den glade enke i tankene helt siden jeg så filmen Moulin Rouge (Baz Luhrman) på kino i 2001. Den glade enke har denne blandingen av sødme og villskap som jeg syntes er veldig spennende, og som også Moulin Rouge bygger på.
galskap. Regissøren tror at denne typen forestilling kan ha en stor appell.
– En del av musikken er så sødmefylt at jeg antar at publikum vil «sveve» ut av teatret etter forestillingen. Petter Kragstad, Peter Baden og Ingrid Bjørnov har sammen med Marianne Skovli Aamodt og meg jobbet fram det musikalske uttrykket. Vi har jo ikke hatt som mål å ødelegge de flotte melodiene, men å gjenoppdage dem og se på dem med friske, og litt lekne øyne. Og det har vært utrolig morsomt, smiler Hungnes.
Vi har lagt til litt sirkus- og tivolimagi for å skape et sterkere teatralt univers.
- Hvordan høres så musikken til Den glade enke ut, når man tar bort operaklangen? Og hvordan ville personene fremstå? Det var jeg nysgjerrig på. Ved å omarrangere musikken, og legge om spillestilen tror jeg vi vil oppleve dette lille mesterverket på en ny måte.
Hungnes ønsket å prøve ut hva slags assosiasjoner man får om man bare lytter til Den glade enkes melodilinjer. Og de assosiasjonene han umiddelbart fikk var en rekke musikalske sjangre i et miljø fylt av livsglede, flørting, fest og forførende sødme, samt en god porsjon farse-
– Historien finner sted i 1930tallets Paris, og vi har lagt til litt sirkus- og tivolimagi for å skape et sterkere teatralt univers enn man nok er vant til å se Den glade enke i, - storslagent, grotesk og lattermildt, - med Herborg Kråkevik som den selvfølgelige diva det meste snurrer seg rundt.
Alt er med andre ord duket for en musikalfest på hovedscenen.
Herborg Kråkevik og Svein Sturla Hungnes fra plakatfotograferingen med fotograf Fredrik Arff.
ON!
Oslo Nye Teater, vår 2016
11
GLAMORØST OG OVERDÅDIG Christina Lovery, kostymedesigner for Den glade enke.
– Dette er kostymer som ligger hjertet mitt veldig nært, sier kostymedesigner Christina Lovery. – Jeg elsker å lage kostymer som enten er veldig patinerte eller veldig glamorøse. Kostymene til Den glade enke er glamorøse og overdådige, og jeg har kunnet utfolde meg maksimalt.
Utgangspunktet for kostymene er en blanding av nåtid og tidlig 1900-tall. – Timeglassfiguren hos kvinnene er veldig tidstypisk og sterkt til stede i denne forestillingen, samtidig som vi har modernisert andre deler av silhouetten. Materialene og draperingen minner om de moderne designerne John Galliano og Vivian Westwood, som kombineres med kostymeelementer fra La belle Epoque.
Som kostymedesigner tenker Lovery alltid på hvordan klærne vil se ut i bevegelse. – Jeg har jobbet tett med koreograf Marianne Skovli Aamodt om hvordan kostymene vil få best effekt i bevegelse. Hvordan de medvirkende skal stå og gå på scenen i de forskjellige numrene har mye å si for hvordan kostymene skal se ut til slutt. Mye blir også justert underveis når jeg kan se kostymene på aktørene på scenen. Det er også dette som er så fascinerende med teater, alt henger sammen og ingenting eksisterer uten hverandre. Kostymer, lys, lyd, scenografi; det er en spennende prosess som jeg setter stor pris på å jobbe med.
ON!
Oslo Nye Teater, vår 2016
13
CHRISTINA LOVERY kostymedesigner
Utdannet fra Wimbledon School of Art, London (bachelor of art costume design, 2000) og KHiO (master i kostymedesign, 2003).
Hatt diverse oppdrag som kostymedesigner for teater, film og TV.
Teateroppsetninger i utvalg: Tenk om, Eit lykkeleg sjølvmord og Det folk vil ha (Det Norske Teatret), Et juleeventyr (Rogaland Teater), Billy Elliot og My Fair Lady (Scenekvelder), Peer Gynt på Gålå, Baron Von Munchhausens Sannheter! (Teater Joker), Elektriske fugler (Hålogaland Teater). Tidligere gjestet Oslo Nye som kostymedesigner for West Side Story.
ON! 14
Oslo Nye Teater, vår 2016
ON!
Oslo Nye Teater, v책r 2016
15
RINGEN ER SLUTTET tekst: Marte Kristiansen • foto: L-P Lorentz
Som liten var hun med faren på jobb bak scenen på Oslo Nye Teater. Nå står Mari Lerberg Fossum (28) selv på den samme scenen i musikalen Den glade enke.
– Det er en drøm som går i oppfyllelse, sier skuespiller Mari Lerberg Fossum. Hun sitter i kantinen på Oslo Nye sammen med sin far Roger Fossum (67). De drikker kaffe. – Jeg trodde ikke jeg skulle få komme hit. Jeg har kanskje gått rundt og drømt om det, litt sånn langt der inne, men ikke helt turt å håpe på det, sier Mari. Den unge skuespilleren skal spille rollen som Valencienne i Den glade enke. – Det er uvirkelig. Jeg har et spesielt forhold, et slags kjærlighetsforhold, til Oslo Nye, og nå skal jeg endelig spille her.
BIKKJER OG BARN
Teaterlivet startet tidlig for Mari. Fra hun var fem år tråkket hun sine barnesko i gangene på Oslo Nye da hun var med faren på jobb. Han var inspisient på teatret i nesten 30 år, men er nå pensjonert. Både Mari og den fem år eldre broren Martin var ofte med på jobb. – Jeg hadde med meg begge barna, det var i den tiden det var lov å ha med seg både bikkjer og barn, sier faren. De ler. – Det er ikke bare spøk, sier Roger. – Kjetil Bang-Hansen, Svein Sturla Hungnes, Leif Juster, Ivar Nørve, alle hadde bikkjer som vi måtte passe. – Hunden til Nørve husker jeg godt. Lille Bosse og jeg lekte i foajéen, sier Mari. – Det var spennende å komme inn hit og oppleve teaterverdenen. Det var en magisk følelse som jeg husker den dag i dag, sier hun. ON! 16
Oslo Nye Teater, vår 2016
Det var spennende å komme inn hit og oppleve teaterverdenen. Det var en magisk følelse som jeg husker den dag i dag. LUKTEN AV TEATER
– Jeg husker godt luktene mellom foajéen og inn bak scenen. Hva heter det igjen?, spør Mari og ser bort på faren. – Å, du mener trekkene, eller trekkgangen, svarer han. – Ja, ja, trekkgangen. Det er lukter som jeg husker godt, sier Mari. – Det er en blanding av lukten fra hamptau og fra kjelleren og smia. Det er åpent her vet du, fra topp til bunn. – Og så husker jeg at jeg måtte sitte helt stille på en liten krakk og ikke røre noen ting, for der hadde du et miksebord med masse knapper som var veldig fristende, ler Mari.
KONA TIL DENNIS
Mari Lerberg Fossum og Roger Fossum
Et annet minne som har brent seg fast, er den gangen hun traff Dennis Storhøi. – Jeg husker jeg satt bak scenen i pappas lille bod (inspisientboksen red.anm.). Dennis kom forbi for å prate med meg. Jeg husker jeg ble veldig sjenert men også litt betatt, fordi han var så
sjarmerende. Derfor er det ekstra gøy at hun spiller konen hans i sin Oslo Nye Teaterdebut. – Å, skal jeg det, sier Mari overrasket. – Jeg har ikke sett rollelisten ennå, men så morsomt.
– Espen, roper faren, og forsvinner. Han kjenner tydeligvis fortsatt mange på huset. To minutter senere kommer han tilbake med rollelisten til Den glade enke. – Jeg ser du også skal jobbe sammen med Kari-Ann Grønsund, som er en av nestorene. Og Per Skjølsvik. Han kjenner deg også fra gammelt av, sier faren.
På listen står også navn som Herborg Kråkevik og Hans Marius Hoff Mittet. De titter gjennom rollelisten med stor interesse og snakker i munnen på hverandre.
NATURLIG VALG
Barndommen på teatret har gitt Mari både kunnskap og inspirasjon. – Jeg har sett mange yrkesgrupper som jobber på baksiden. Jeg har ikke bare sittet i salen og sett teaterstykker. Jeg har opplevd begge sider. Det gjorde at jeg tidlig bygget opp en ekstrem respekt for teater, sier Mari.
– Teater har blitt et naturlig valg for meg, og en naturlig del av livet mitt. Det har vært en drøm som har vokst sakte men sikkert inni meg. Det er med ærefrykt jeg går inn i dette, sier Mari. – Det føles litt som om ringen er sluttet, nå som jeg endelig er her på Oslo Nye.
•
MAri LErbErG FOssuM
Utdannet ved Högskolan för Scen och Musik (bachelorgrad i musikal, 2010-13) og Musikkteaterlinjen ved Bårdar Akademiet (200708/10). Spilte Belle i Disney-musikalen Skjønnheten og udyret på Christiania Teater i 2014 og Sofie i MAMMA MiA! på Folketeateret i 2009. I Sverige har hun gjort Natalie i Next to Normal på Wermland Opera, Fredricka i Ingmar Bergmans Sommernattens Leende på Malmö Opera og Jultrad-i-ton på Göteborgsoperan. Musikalen Den glade enke er hennes Oslo Nye-debut.
ON!
Oslo Nye Teater, vår 2016
17
TAKKES FOR EN LYKKELIG BARNDOM tekst: Marte Kristiansen • foto: L-P Lorentz
Alle barnas Johannes Joner (57) piller ikke nese eller går på rød mann. I rollen som Doktor Proktor får han gjøre andre «ulovligheter». – Jeg må være forsiktig med alt jeg sier og hvordan jeg oppfører meg, sier skuespiller Johannes Joner.
Han blir gjenkjent av både små og store overalt hvor han går. Joner er en av Oslo Nye Teaters lengst ansatte skuespillere, og har blitt allemannseie gjennom NRK-serien Huset med det rare i, og roller som blant annet Lillegutt i Jul i Blåfjell og som politiførstebetjent Holm i Olsenbanden jr.
Han har mest positivt å si om det å være så populær blant barn.
– Fordelen er jo at du får utrolig god kontakt med unger. Ulempen er at jeg alltid må passe meg. Jeg kan ikke gå på rødt lys, jeg kan ikke pille meg i nesa, sier ON! 18
Oslo Nye Teater, vår 2016
Joner og ler. – For så vidt har det gjort meg til et bedre menneske - det har vært en slags dannelsesskole kan man si.
Joner har gått på denne skolen siden han ble oppringt fra NRK tidlig på 90-tallet. – Det hele startet med Huset med det rare i, som ble sendt på TV for første gang i 1992. Det var bare en slik mulighet jeg måtte takke ja til, forteller Joner.
HELTEN FRA BARNE-TV Joner hadde på den tiden tre små barn og var opptatt av hva de holdt på med og hva de så på. Derfor var valget enkelt. Sammen med Ingunn Kyrkjebø ble han
Mine «Barne-TV-barn» har blitt 25-30 år, og mange er veldig opptatt av å fortelle om dette når de treffer meg.
DOKtOr PrOKtOrs tiDsbADEKAr
av Jo Nesbø Dramatisert av Morten Joachim og Ane Skumsvoll Regi: Morten Joachim. Musikk og arrangement: Anders Brunvær Hauge. Scenografi: Stephan Weber. Animasjon: Giovanna Bolliger. Kostymer: Marianne Forsberg. Medvirkende: Johannes Joner, Ivar Nergaard, Birgitte Victoria Svendsen, Gunnar Eiriksson, Ida Cecilie Klem, Helle Haugen. Musiker: Anders Brunvær Hauge.
Om forestillingen: I februar tar Oslo Nye Doktor Proktors tidsbadekar til scenen. Dermed blir andre bok i Jo Nesbøs store barneboksuksess endelig teater. Denne gangen spilles rollen som den skrudde oppfinneren Doktor Proktor av vår egen Johannes Joner. I denne fortellingen må Doktor Proktor gjøre en tidsreise til Paris i et forsøk på å stanse bryllupet til sin kjære Juliette og den fæle Claude Cliché. Også denne gangen samarbeider han med sine unge venner Lise og Bulle. Tidsreisen tar dem gjennom mange velkjente og dramatiske historiske epoker, som den franske revolusjon og slaget ved Waterloo, og lar oss møte kjente skikkelser som Napoleon, Jeanne d’Arc og mange flere. Her blir det fantastiske reiser, fart og dramatikk, skrekk og gru og store følelser. En familieforestilling fylt med ville påfunn, galskap og kjærlighet.
urpremiere 4. februar 2016 Oslo Nye Centralteatret del av Barne-TV-serien.
– Vi fikk veldig god kjemi, og følte at vi revolusjonerte barneavdelingen den tiden. Vi kjempet veldig hardt for å få lage ting vi trodde på og mente barn ville se, sier Joner.
– Det var ikke folk som kranglet på TV den gang, men vi var søsken, så vi kranglet, vi gikk på do, vi klatret i stiger og var redd for sprøyter. Vi laget historier i dette huset som barna kjente seg igjen i, forteller Joner ivrig. Serien ble en stor suksess. – At serien hadde kjempehøy seeroppslutning merkes godt nå, sier Joner.
Skuespilleren forteller om hyggelige møter med «seerbarna» som nå har blitt voksne.
– Mange kjenner meg igjen fra den tiden. Mine «Barne-TV-barn» har blitt 25-30 år, og mange er veldig opptatt av å fortelle om dette når de treffer meg, sier Joner, og nevner eksempler på hvordan barn vokst opp med Joner som Barne-TV-helt reagerer når de møter han. – Det var en gang jeg spurte en gardist som sto vakt foran slottet om noe angående Slottsparken. Han svarte på mitt spørsmål, og sa samtidig «mens jeg har deg her vil jeg gjerne få takke deg for en lykkelig barndom». – En annen gang var jeg innom en klesbutikk, hvor hun bak disken så meg og ble helt stille, før hun tok ON!
» Oslo Nye Teater, vår 2016
19
Kanskje jeg likner mer på disse rollefigurene mine enn jeg liker å tro, sier Joner og ler godt.
ON! 20
Oslo Nye Teater, vår 2016
det første hun så, en liten sokkebunke som lå på disken, og sa «den skal du få fordi jeg har så mange hyggelige minner fra barndommen».
Slike opplevelser er det mange av, ifølge den folkekjære skuespilleren.
KLAR FOR DOKTOR PROKTORS UNIVERS Snart skal skuespilleren ta barna med på nok en fantasifull reise. Til våren spiller han den eksentriske Doktor Proktor i forestillingen Doktor Proktors tidsbadekar på Centralteatret. Fortellingen har blitt en suksess blant barn og voksne på kort tid. Joner gleder seg til å utforske Doktor Proktors nye univers, men er samtidig opptatt av å holde seg til originalhistorien.
Midt oppe i livet blant blånissene ble skuespilleren også med i TV-serien Olsenbanden jr., som senere utviklet seg til flere spillefilmer i perioden 2001-10. – Dette ble også en kjempehit, hvor Anders Hatlo og jeg var de to dumme politimennene, sier Joner.
– Mens Lillegutt i «Blåfjell» alltid er en del av meg, synes jeg også det er fryktelig morsomt å gjøre rollen som Holm i Olsenbanden jr. Mens Lillegutt er en person som alltid er litt sliten og alltid litt redd, er politimannen Holm litt surrete og litt dum, men begge har ofte de gode og enkle løsningene, sier Joner.
Skuespilleren har for tiden flere baller i luften. Snart blir han å se på TV igjen.
– Nå holder vi på med den nye julekalenderen til NRK som skal sendes i 2016. Der har jeg en rolle som heter IQ, også en snodig fyr, forteller Joner.
– Jeg synes det er viktig å ikke forme historien. Vi kan ikke lage en helt ny Doktor Proktor som ingen har sett før. Vi må la ungene få det de kommer for å se. De forventer å kjenne seg igjen, sier Joner.
For den erfarne skuespilleren er rollen som Doktor Proktor et nytt stigtrinn på veien videre i barneverdenen.
– Jeg gleder meg veldig til å spille den sprø Doktor Proktor. Det blir en veldig morsom rolle å gjøre, sier han.
SæREGNE ROLLER Joner har også spilt Lillegutt i duoen Mamsen og Lillegutt i TV-seriene Jul i Blåfjell i 1999 og Jul på Månetoppen i 2002. Også dette ble en stor suksess. Med Grete Kausland som Mamsen i begge seriene, ble duoen legendarisk, og alle barn og foreldre kjenner dem. I 2002 laget teatersjef og regissør Svein Sturla Hungnes familieteater av Jul i Blåfjell, som i år spilles på Oslo Nye Teater for 11. gang. Der dukker Joner stadig opp som Lillegutt. En rolle han liker veldig godt. – Gudny I. Hagen, som skapte historien om Blåfjell, innrømmer Joner.
slike figurer, sier Joner.
– Det som kanskje er fellesnevneren på mange av de rollene jeg spiller for barn, er at de nok ikke er de skarpeste knivene i skuffen. Egentlig er både Lillegutt, Holm og han jeg spiller i den nye NRK-serien,
Han blir stille et øyeblikk.
– Kanskje jeg må vurdere at det kanskje har noe med meg å gjøre, sier Joner. – Jeg har alltid regnet meg som kjapp, men etter å ha tenkt gjennom dette, må jeg kanskje revurdere meg selv. Endelig går det opp for meg hvorfor jeg har fått disse rollene, sier han på ironisk vis.
•
– Kanskje jeg likner mer på disse rollefigurene mine enn jeg liker å tro, sier Joner og ler godt.
ON!
Oslo Nye Teater, vår 2016
21
EN MODERNE TEATERTRUPP tekst: Margareta Magnus Myhre • foto: Fredrik Arff
En gjeng unge skuespillere gikk ut fra Teaterhøgskolen i 2011. Raskt forsvant de hver til sitt, og på rekordtid hadde de rukket å markere seg som noen av de mest lovende skuespillere i sin generasjon gjennom filmer, TV-serier og landets teaterscener. Men klassekameratene fant raskt ut at de ville produsere mer teater sammen. Dette resulterte i den spennende frigruppa Fjerdeklasses Produksjoner.
– Vi ønsket å undersøke fellesskapet. Hva skjer når man som gruppe er borte fra hverandre en periode for så å skulle fungere sammen igjen? Vi har alle individuelle ambisjoner, men hva skjer med disse når fellesskap kaller? spør Ingvild Holthe Bygdnes, et av medlemmene i teatergruppa. Ingvild Holthe Bygdnes, som vi i Oslo Nyesammenheng kjenner fra musikalen Lenge leve livet, forON! 22
Oslo Nye Teater, vår 2016
teller at mange skuespillerkollegaer var skeptiske til ideen. De mente at det kom til å bli en vanskelig oppgave å holde sammen i årene fremover. Men gjengen bestemte seg allikevel for å se om de klarte å organisere seg på en måte som gjorde dette mulig. Om ikke lenge var de i gang med prosjektet Ett år etter, som ble til en blogg og den dokumentariske forestillingen Alt er sant på Dramatikkens hus i august 2012.
Vi har alle individuelle ambisjoner, men hva skjer med disse når fellesskap kaller?
Og jammen skulle skeptikerne vise seg å ta feil. For underveis i prosessen med Alt er sant fødtes også en ny teateridé. Nemlig å lage et spel, på Nesodden. Spelet fikk, ikke overraskende, navnet Nesoddspelet, og hadde sin urpremiere sommeren 2014. Horder av folk fra Nesodden og Oslo valfartet til Nesoddtangen gård for å se historien om sopelimbygda. – Vi snakket mye om hvordan vi kunne gjøre gruppen bærekraftig selv om vi arbeidet hver for oss hele året, forteller Henriette Faye-
FjErDEKLAssEs PrODuKsjONEr
»
består av: Espen Klouman Høiner, Ingvild Holthe Bygdnes, Ole Christoffer Ertvaag, Ester Marie Grenersen, Nader Khademi, Hanne Skille Reitan, Eldar Skar, Ine Marie Wilmann, Jo Adrian Haavind, Helle Haugsgjerd og Henriette Faye-Schjøll. ON!
Oslo Nye Teater, vår 2016
23
Schjøll, ansatt ved Oslo Nye Teater. - Vi kom fram til at sommerferien var vår møtetid, og nå har vi jobbet i to år på rad med det etter hvert så populære spelet, sier hun.
BLOGG PÅ RUNDGANG Ine Marie Wilmann, som sist var å se i forestillingen Fravær på Oslo Nye Trikkestallen, forteller at et av dogmene til gruppa er å skulle blogge om prosessene. Alt skal være gjennomsiktig og tilgjengelig. – På bloggen skriver vi om prøvedager, referat fra møter, prøver og hvordan vi har det. Bloggen går på rundgang, vi skal alle skrive og fortelle, sier Ine.
Da teatertruppen fikk forespørsel om å reise ut på turné med Riksteatret, hele truppen samlet, for å spille William Shakespeares En midtsommernattsdrøm med Jo Strømgren i registolen, sto jubelen i taket.
tid, var jo også helt utrolig, sier hun. – Ja, hvor ofte skjer dette, skyter Ine entusiastisk inn.
DRøMMER OM UTLANDET Jentene snakker mye om at gruppen deres har en flat struktur og en filosofi om å være generøse med hverandre. – Vi kjenner hverandre så godt etter hvert, vi kjenner hverandres familier og alle rundt. Vi møtes ofte og er veldig opptatt av kos og god mat, forteller Henriette. Hun smiler, og forteller videre at de liker godt å være sammen. De føler at på sitt beste kan en teatergruppe representere idealsamfunnet, der alle jobber sammen mot et felles mål. Det er en sterk idealisme bak gruppen, skal vi tro jentene for rett.
– Det gir mot å være en del av en slik gruppe, sier Ingvild Holthe Bygdnes, Ine Marie Wilmann, Henriette Faye-Schjøll Ine. – Her synes de andre at jeg er – Det blir jo helt meta-teater dette her, bra på scenen og som person. Det er en tøff forteller Ine. bransje vi jobber i. Det er en enorm trygghet å – En teatertrupp som reiser ut for å spille ha disse folkene å søke til for å diskutere og for forestilling om en teatertrupp som reiser ut for å få feedback. å spille en forestilling. Også Ingvild ble gira da forespørsel fra Fjerdeklasses Produksjoner drømmer også om Riksteatret kom. utlandet. – Det hadde vært spennende å få til et sam– Her hadde vi et konkret prosjekt hvor vi arbeid med en utenlandsk trupp. Først var det kunne utforske våre verdier og kunstneriske bare oss, så ble det lokalsamfunnet med tanker samtidig som vi skal være folkelige og Nesoddspelet, deretter Norge med En møte hele landet. Vi ønsker jo ikke å være en smal midtsommernattsdrøm og så kanskje ut i liten teatergruppe, men å nå ut til flest mulig. Det verden. Dette høres nesten litt stormannsgalt at så å si alle sammen kunne være med på samme ut, ler Ine.
•
ON! 24
Det blir jo helt meta-teater dette her; En teatertrupp som reiser ut for å spille forestilling om en teatertrupp som reiser ut for å spille en forestilling. Oslo Nye Teater, vår 2016
På sitt beste kan en teatergruppe representere idealsamfunnet, der alle jobber sammen mot et felles mål.
EN MiDtsOMMErNAttsDrøM av William Shakespeare Regi: Jo Strømgren
En av verdensdramatikkenes mest populære klassikere, med en trupp velopplagte skuespillere i en oppsetning signert tusenkunstneren og regi-fenomenet Jo Strømgren. Kompaniet Fjerdeklasses Produksjoner spiller Shakespeares lekne teatertrupp. Dette er kullet som gikk ut fra Teaterhøgskolen i 2011, og som på rekordtid har rukket å markere seg som noen av de mest lovende skuespillere i sin generasjon, med hovedroller i filmer, TV-serier og på flere av landets hovedscener. Et gjestespill fra Riksteatret.
spilles fra 3. mai 2016 Oslo Nye Centralteatret
Det gir mot å være en del av en slik gruppe.
ON!
Oslo Nye Teater, vår 2016
25
REISEBREV FRA ET ROCKELAM tekst: Margareta Magnus Myhre • foto: L-P Lorentz
1.
Hei! Jeg er Kjell-Aksel og jeg spiller i rockebandet Animal Farm sammen med kalven Matros og katten Arild.
2.
Vi øver i bakgården til Fru Fedriksen, men hun liker ikke at vi bråker for mye. Vi dro derfor på rocketurné rundt om i landet med Riksteatret, og spilte for rockeglade barn over alt. Det var veldig gøy. Nå skal vi snart spille på Trikkestallen for alle barna i Oslo. Her er postkortene jeg sendte hjem fra turneen vår.
1. Vi hadde premiere i Kvinesdal kommune. Der bodde vi på et hotell som heter Utsikten med kjempefin panoramautsikt ut over hele bygda. Her så vi helt opp til gården hvor kusinene mine Bæ-ærit og Bræ-ækhild bor. Mamma tok meg med for å besøke dem og hønene ble også med. Jeg jaget hønene hele veien, for det er det morsomste jeg vet, men mamma ble sint og sa jeg ikke fikk lov. Bæ-ærit og Bræ-ækhild kom på premieren og digget vårt kjempekule rockeband.
2. I Haugesund spiste vi fiskesuppe på hotell Amanda. Mamma ville ikke ha ull i suppa, så hun prøvde å sende meg til en frisør sammen med Frisør Frank. Men jeg vil jo ikke klippe meg, jeg er jo et rockelam og rockelam har langt hår!
ON! 26
Oslo Nye Teater, vår 2016
3.
Nå gleder vi oss skikkelig til å spille på Trikkestallen, for vi er jo egentlig et ekte osloband.
4.
3. I Halden måtte jeg gå på tur med mamma på Fredriksten festning mens katten Arild og kalven Matros stakk av med noen lokale rockefyrer for å spille. Men på kvelden fikk jeg spille på scenen og det var veldig flott.
4. I Mandal fikk vi deilig mat på Buen Kulturhus. Fru Fredriksen ble litt forelsket i kulturhussjefen. Han syntes også hun var flink til å spille teater. Er ikke mer å si om den saken.
5.
5. I Porsgrunn gikk jeg en lang romantisk tur ved elva med den søte Iselin. De andre besøkte Porsgrunn porselensfabrikk for Fru Fredriksen er så glad i porselen. Jeg tror de kom til å knuse litt porselen i fabrikken, så jeg var glad jeg ikke ble med. Et ekte rockeband skal jo knuse litt ting, men dette tror jeg kanskje ble litt mye. Men forestillingen på kvelden gikk fint! Det er bra å være på tur, men også fint å komme hjem. Nå gleder vi oss skikkelig til å spille på Trikkestallen, for vi er jo egentlig et ekte osloband.
•
ON!
Oslo Nye Teater, vår 2016
27
KJELL-AKSEL ROCKER
av Cecilie Enger Dramatisert av Christine Stoesen
Med: Christine Stoesen, Knut Wiulsrød, Linda Tørklep. Musikere: Jørun Bøgeberg og Rolf Skoglund.
Instruktør: Stein Winge. Idé, konsept, dukke- og kostymedesign: Christine Stoesen. Scenograf: Sunniva Bodvin. Komponist og musikalsk ansvarlig: Jørun Bøgeberg. Produsent: Rebecca Mathisen. Lysdesign: Torben Jolma.
Lammet Kjell-Aksel spiller i band og drømmer om å bli popstjerne. Sammen med katten Arild og kalven Matros har Kjell-Aksel sitt eget band, Animal Farm. De øver i bakgården til Fru Fredriksen og lar det rocke av låter som Bæ, bæ lille lam og Dyrene i Afrika. En dag blir Kjell-Aksel hodestups forelsket i det nydelige jentelammet Iselin. Men mor Krøll-Lisa vil at han skal gå til frisør Frank og klippe av den lange ullen, noe Kjell-Aksel ikke har lyst til. Han er jo tross alt en rocker! Hva vil Iselin si til et snauklippet lam? Er Kjell-Aksel god nok som han er, uansett hvordan han ser ut? En samarbeidsproduksjon mellom Riksteatret og Oslo Nye Teater.
Spilles fra 20. januar 2016 Oslo Nye Trikkestallen
ON! 28
Oslo Nye Teater, vår 2016
ON!
Oslo Nye Teater, v책r 2016
29
ET DAGSKIFT I EN PÅKLEDERS LIV Et dagskift for en påkleder begynner gjerne på Trikkestallen på Torshov kl. 9, med å vaske og stryke kostymer til dukkespillerne i Bukkene Bruse på Badeland før formiddagsforestillingen begynner kl. 11.
Før elleve må også kostymene til Trikkestallens kveldsforestilling Fravær vaskes, strykes, presses og klargjøres.
Deretter inntas lunsj på trikken på vei mot Centralteatret i Akersgata, hvor den samme prosessen gjentas med kostymene til Kjærlighetsbrev.
Så går turen videre til hovedscenen i Rosenkrantzgate hvor det hele gjentas med kostymene til Teaterkonsert med sanger av Leonard Cohen. I tillegg utføres forefallende arbeid.
Kl. 16 er det konferering med systua, overlapping med kveldskiftet og formidling av beskjeder.
Marianne Forsberg frakter kostymer fra lageret i Grensen. ON! 30
Oslo Nye Teater, vår 2016
IKKE SOM DOWNTON tekst: Hanne Lise Rørstad • foto: L-P Lorentz
Utenforstående tror kanskje en påkleder er en slags kammerpike som assisterer en diva i påkledningen, i en verden av ro, orden og kutyme. Men virkeligheten er ganske så annerledes. – Det er ikke som i Downton Abbey, humrer Marianne Forsberg, påkleder og kostymør. Hun ble ansatt på Oslo Nye i 1981 og er utdannet kostymetegner fra Statens håndverk og kunstindustriskole (nå KHiO). Teatrets tre påkledere; Marianne Forsberg, Astrid Mohn og Tone Andrea Randall, ivaretar kostymene på tre scener i tre hus, diverse forestillinger, pluss prøver. – Kostymene skal sees over og vaskes, repareres, strykes, omplasseres, klargjøres… – Og handles, istemmer Tone Andrea Randall, som har svennebrev i kjole- og draktsøm og er ansatt som påkleder og kostymesyer. – Til nye produksjoner handler vi klær. Undertøy, strømper, sko, skolisser… Hvis undertøyet syns må vi handle nytt undertøy til skuespillerne. Du kan ikke ha en rød Bjørn Borg stikkende ut over kanten. De større oppsetningene er de mest hektiske og i langprøvene opp mot premieren fastlegges det endelige forestillingsløpet. Da er gjerne arbeidsdagen på 10-12 timer.
SKIFTLISTER OG SIKKERHETSNÅLER Under langprøvene lages skiftlister, ikke som i dag/kveld, men i betydningen sceneskift. De viser rekkefølgen på oppgavene påklederne skal utføre når og hvor under forestilling. Marianne trekker ut en skuff og henter frem loslitte stiftede ark med nummererte lister av gjøremål som kunne gått for å være kodede meldinger i krig. Arkene er festet til hverandre med sikkerhetsnåler, påkle-
dernes hemmelige våpen som alltid medbringes: «1. TA H. L. KIMONO UT TIL 202. (etter baby skift ved regi boksen). 5. Nazi til anette shorts, overdel, støvler, slips, lue. 6. STIGEN TREKK: RØD KJOLE – AV SKO, PÅ UNDERBUKSE, TRE PÅ KJOLEN, PÅ SKO. 9. Sofie fra tyrol til pølse follie.» – På Chicago hadde vi flere sider hver. Vi kan ikke klare oss uten, fastslår Tone.
Påklederne som jobber på kvelden er avhengig av at dagskiftet har utført jobben sin. Da må man kunne stole 100 prosent på hverandre.
PÅKLEDERUTSTYR Blant påkledernes utstyr finnes noe så originalt som «en tåfismaskin», en fiks og moderne innretning som kunne gått for å være mikrobølgeovn. – Klenz’n fjerner svettelukt og bakterier. Marianne setter et par svette sko inn for å illustrere. Smekker igjen døren og skrur på. – Nanopartikler eller noe i den dur tar bort lukten.
– Og så har vi selveste Rolls Roycen blant strykejern, Laura Star, forteller hun. – Som både suger og blåser. Det er tydelig at påklederhumoren er på plass i de trange, slitte lokalene bak scenen. – Vi kunne ikke klart oss uten strykejern, istemmer Tone. – Eller symaskin, tørkeskap, vaskemaskin, synåler, sikkerhetsnåler, dobbeltsidig tape...
»
ON!
Oslo Nye Teater, vår 2016
31
Blant påkledernes utstyr finnes noe så originalt som «en tåfismaskin».
Marianne Forsberg plukker kostymer på lageret.
Kompetansen som syer kommer godt med.
– Jeg har sydd en del plagg, forteller Tone. – Dukkeklær til dukketeatret er gøy. Det blir en del omsøm fra lageret også. Lageret hun sikter til ligger i Grensen, mellom hovedscenen og Centralteatret. Der hentes kostymer opp fra kjellerdypet etter behov og fraktes i en stor søppeltralle på hjul til hovedscenen eller «Central». Det å plukke ut eller sy om kostymer gjør jobben mer spennende. Det er ikke særlig utfordrende å bare skulle stå og stryke.
HURTIGSKIFT Mens dagskiftet vasker, stryker, damper og syr, er virkeligheten en annen på kvelden. Marianne er glad de også jobber kveld. – Det gir mer mening å se kostymene i bruk, og ikke bare skulle gjøre forarbeidet.
På kvelden henges kostymene ut i den trange gangen bak scenen og i garderobene. Alt plasseres ut i fra hvor det skal tas i bruk og når, og kjøreplanen de laget under
ON! 32
Oslo Nye Teater, vår 2016
langprøvene brukes flittig. Pausen benyttes til å henge klar til andre akt.
Kveldsskiftet kan være actionfylt. Som for eksempel på en musikal med flere titalls medvirkende, haugevis med kostymer og utallige hurtigskift. Da er de alltid to påkledere på jobb. – Vi har hatt hurtigskift alle steder, forteller Marianne. – På kjøkkenet i Teaterkjeller’n. – På sceneheisen mens den går. (Sceneheisen er teatrets hydrauliske sceneheis som beveger hele scenen opp eller ned). – På handikaptoalettet på Centralteatret. – Rett bak sceneteppet. Det er ikke gøy hvis det skjer noe. Da står du plutselig foran 700 mennesker. – Løpende hurtigskift over scenen, ler Marianne. – Vi skal gå fra et kostyme til et annet på helt ned til tre-fem sekunder, mens «masken» (maskeavdelingen) fikser hår og sminke, forteller Tone.
»
– Det hendte engang at jeg satte feil sko på feil ben, innrømmer Marianne.
– Gjør du feil kan du ikke rette. Det er ikke tid, poengterer Tone. – Man tror aldri det skal gå, men det gjør det bestandig. Vi bruker å si «det er bare teater».
DET ER BARE TEATER Det er godt de har et beroligende mantra. For det er mye de må håndtere. De er enige om at påklederne smører maskineriet og får det til å gli lettere. – Vi er sykepleiere, psykologer, barnepassere... Tone ramser opp. – Vi må hente plaster og spybøtter, og isposer til dansere.
– Man får et nært forhold til skuespillerne. Man må berolige dem. Må tåle at de skjeller deg huden full. De er stressa. Det er ikke tid til å diskutere. Vi må være rolige selv om vi er stressa.
– Det hender de sier unnskyld etterpå, påpeker Marianne. – Du kan ikke være påkleder hvis du ikke takler dette, sier Tone. – Eller begynner å grine. Du må la det passere gjennom. Og heller ta det opp etterpå. Det kan skje mye under forestilling når tempoet er høyt. – Det hender en glidelås må klippes av eller rives opp. En gang datt en bukse rett av på scenen. Den spjæret av påkjenningen.
– En skuespiller brakk armen på forestilling en gang. Da var han på jobb dagen etter. Da måtte vi sy om kostymet så det passet til gipsen. – Jeg har løpt mot scenen med en skuespiller mens jeg har sydd, minnes Marianne og fortsetter.
– På en forestilling var et skopar veldig glatte. Så de ble fikset med latex og satt til tørk, så de skulle bli klar til kvelden. Påklederen visste ikke dette og hentet skoene før de var tørket. Så da skuespilleren skulle bevege seg festet skoene seg til scenegulvet. I den romantiske og stille scenen hørte man bare «schvuppschvupp» fra skoene. De ler. Marianne forteller om da hun fikk blåveis under et hurtigskift, da hun var uheldig og fikk skuespillerens kne i øyet. – Noen ganger skal skuespillerne ha på flere lag. De er ansvarlige for å ta på seg det som skal være under. En gang glemte en skuespiller å ta på et skjørt og måtte gå over scenen som frelsesoffiser i bare strømpebukse og jakke. Stresset kan gi rare «påklederdrømmer» på nattestid. Etter hektiske forestillinger hender det de bruker noen timer på å lande. Da er det godt å ha litt påklederhumor å ty til. Hørt om påklederen som ikke kom til hektene? Knapt nok.
En gang datt en bukse rett av på scenen. Den spjæret av påkjenningen.
•
Tone Andrea Randall og Dennis Storhøi. ON!
Oslo Nye Teater, vår 2016
33
Fra venstre: Marie, Emma, Lydia, Beate, Maia, Helen, Vilde, Clara, Aurora.
UNGDOMSMOT OG EGEN KRAFT tekst: Margareta Magnus Myhre • foto: L-P Lorentz
Oslo Nye Teaters samarbeidspartner, Oslo musikk- og kulturskole (OMK), bringer unge talenter til Centralteatret.
Mandager møtes ungdommer til teatertrening på det gamle teatret. I spissen for det hele står Beate Eriksen. – Det å få et ungt menneske til å løfte blikket fra gulvet og møte verden med litt rakere rygg, er mye av drivkraften for meg, forteller Beate Eriksen. – Det å bli kjent med seg selv gjennom å kjenne andre, kan føre til at man ikke blir så redd for sin egen usikkerhet. Jeg er opptatt av å vise dem at det ikke er så farlig å dumme ON! 34
Oslo Nye Teater, vår 2016
seg ut.
Beate har drevet teaterutdanning på OMK i fem år, men har siden hun ble utdannet fra Statens Teaterhøgskole i 1985, og begynte å jobbe som skuespiller på Oslo Nye Teater, jobbet med teater for og med ungdom. – Mens jeg jobbet på Oslo Nye, satte jeg i scene teater med ungdom både på Blitzhuset og Bygdelagssamskipnaden
Det å pushe ungdommene ganske langt slik at de får tak i egenkraften sin, er viktig. (BLS). Det var så gøy! Jeg satte opp utallige teaterstykker på Steinerskolen, både musikaler og ny norsk dramatikk, og ledet en teaterlinje på en videregående skole før jeg kom til OMK. Jeg har faktisk drevet med dette i snart 30 år. Hun forteller at det å pushe ungdommene ganske langt, slik at de får tak i egenkraften sin, er viktig. – De skal lære at vi er avhengig av hverandre, og at det å
by på seg selv gir mye igjen fra gruppen. Ensembletanken er viktig, man blir gode sammen når alle gir av seg selv. Energi avler energi!
Etter Oslo Nye, startet hun i 1990 Unge Riks på Riksteatret, sammen med en gruppe unge, norske skuespillere.
– Det var en utrolig flott tid! Vi spilte teater for ungdom ON!
»
Oslo Nye Teater, vår 2016
35
Det er sjel i veggene her, og mange mener at det spøker på teatret.
over hele landet. Vi reiste rundt i fire år og spilte svenske stykker fra blant andre Unge Klara-teatern i Stockholm, som Unge Riks var bygget som modell på. Dramatiker Jesper Halle skrev også teatertekster til oss som handlet blant annet om identitet, roller og å finne sin plass.
– I dag jobber jeg også med tekster av Jesper Halle, men nå monologer, med de samme problemstillingene som da. Emner som fortsatt er aktuelle for ungdom, om å finne seg selv, og sin plass i denne verden.
– Elevene opplever noe når de er i dette vakre gamle teatret, sier hun. De sier at «Det er sjel i veggene her» og mange mener at det spøker.
– Vi som har jobbet her vet jo at dette er sant, det er mye teaterhistorie i dette huset. Selv jobbet jeg her første gang som 18-åring med tekster av Bjørnstjerne Bjørnson. Og i fjor satte vi opp egenskrevne tekster om fremmedfrykt og tiden vi lever i sammen med tekster av Bjørnson. Det var så flott å fortsatt kunne finne styrke i tekstene som ga oss mot. Beate deklamerer:
ON! 36
Oslo Nye Teater, vår 2016
Ungdomsmot, ungdomsmot går som rovfugl i det blå, det må jage, det må slå, det må alle varder nå. – Det handler om styrken og kraften som ligger i mennesket i denne alderen. Det er en utrolig kraft i Bjørnsons tekster som elevene kjente da vi jobbet med siste forestilling. Vi pleier å si at har du en god scenisk tekst, har du Gud i baklomma. Dette hadde vi med Bjørnson.
DE MODIGE Lydia Ø. Nesje og Aurora Gropen er to av Beates elever. De går i 1. klasse ved Oslo Katedralskole og har allerede vært teaterelever ved OMK i mange år. Til sommeren skal de spille Samuel Becketts Mens vi venter på Godot på Oslo Nye Hovedscenen.
– Det har alltid vært betydningsfullt å spille teater, sier Aurora. – Det har å gjøre med at man i fellesskap utforsker en scene sammen, og sammen finner det ene som gjør den bra. Prosessen fram til et ferdig resultat er så gøy, man får et kick når scenen sitter.
»
I UNGDOMMEN Ungdomsmot, ungdomsmot går som rovfugl i det blå, det må jage, det må slå, det må alle varder nå.
Ungdomsblod, ungdomsblod går som dampen gjennom hav, storm og strøm og is i trav sprenger det og ler derav.
Ungdomsdrøm, ungdomsdrøm lister som en skalk - i lønn inn i pikens morgenbønn; hele vårens duft og følge i dens lette strømme bølge.
supplerer: – Det er så spennende å » seLydiaandre utvikle seg, å følge andres utvikling når vi har jobbet sammen så lenge. Nå kjenner vi hverandre ut og inn i denne gruppen og det gjør det veldig trygt og fint å være her. Vi lærer veldig mye om samhold og gruppedynamikk. Beate pisker oss alltid over komfortsonen, og da hjelper det å ha en god gruppe hvor det er trygt å gjøre feil og drite seg ut.
Om forestillingen har de mange synspunkter. – Den kan tolkes på mange måter, den er veldig surrealistisk, sier Lydia. – Er det egentlig en drøm? Aurora skyter inn: – De fleste venter på noe, og i dette stykket er det ingen regler, det er helt åpent hvem de venter på. Alle kan kjenne seg igjen i det. For finnes det egentlig en Godot?
Ungdomslyst, ungdomslyst fosser som et fall mot kyst, skogrer, kaster strålegaver, ennå mens deg seg begraver. Ungdomslyst, ungdomsdrøm, ungdomsblod, ungdomsmot farger og forgyller verden, syngende på hele ferden.
Bjørnstjerne Bjørnson, 1866
Clara Gjelsvik er med i den andre teatergruppen til Beate, som skal sette opp Jesper Halles monologsamling 24 mislykte nordmenn. Hun er 18 år og går i 3. klasse på Nissen videregående skole. Clara har spilt teater ved OMK i 12 år, og vært med i Beates gruppe siden hun startet som teaterlærer.
– Å spille teater handler om kommunikasjon med seg selv og med andre. Det handler om å legge fra seg sitt eget og vårt og gå inn i noen annet. Jeg føler jeg blir tryggere på meg selv, og at jeg lærer mye om meg selv ved å jobbe tett med andre mennesker. – Vår del av avslutningsforestillingen er monologene til Jesper Halle. Noen er på en setning, mens andre er på to til tre sider. Det føles fint å skulle stå på Oslo Nyes Hovedscene, og litt skummelt.
•
OsLO MusiKK- OG KuLtursKOLE (OMK)
En av de største kulturskolene i Norge. Underviser og har kurs i de fleste disipliner innen kunst og kultur: musikk, dans, teater, visuell kunst og skapende skriving. OMK skal være kommunens ressurssenter for musikkog kulturopplæring rettet mot barn og unge, og skal alene eller i samarbeid med andre profesjonelle aktører og det frivillige musikkliv gi flest mulig barn og unge et godt undervisningstilbud innen ulike kunstfag. OMK har ca. 7200 elever og 245 ansatte. Har samarbeidet med Oslo Nye Teater siden 2014.
Mens vi venter på Godot av Samuel Beckett
24 mislykte nordmenn av Jesper Halle
Medvirkende: 15 OMK-ungdommer Regi: Beate Eriksen
i tillegg vises forestillinger fra andre teatergrupper ved OMK. Lydia Ø. Nesje
Aurora Gropen
Clara Gjelsvik
Spilles 3. - 4. juni Oslo Nye Hovedscenen
ON!
Oslo Nye Teater, vår 2016
37
QUISLINGS CABARET tekst: Linn Cecilie Blekkerud • foto: L-P Lorentz
I sin rykende ferske 1930 - Diktatoren dypdykker Statsteatret nok en gang ned i et historiekapittel vi nordmenn ikke er særlig stolte av. Dette gjør de som vanlig med en deilig dose humor. Statsteatrets dedikerte oppgave er å lage ti forestillinger om vesentlige historiske knutepunkt i Norge i årene 1066-2066. Den populære frigruppa har allerede kommet til nummer seks i rekken, og nå står 1930 - Diktatoren for tur. Oslopremieren finner selvfølgelig sted på Trikkestallen, Statsteatrets nye «crib» på Oslos østkant. – Dette blir tredje gangen vi er på Trikkestallen og vi stortrives der. Folkene
ON! 38
Oslo Nye Teater, vår 2016
og rommet er fabelaktig, og så har det vist seg at publikum kommer i hopetall når vi spiller, forteller en fornøyd Kim Sørensen, skuespiller og en av initiativtakerne bak teatergruppa.
Kritikerroste stykker som 1814 - En western fra vidda og 1880 - Amerika har nemlig tidligere fylt den gamle trikkestallen til randen av lattermilde publikummere. Billettene har blitt revet unna, og at hver kveld har vært en fest, er ingen overdrivelse.
Skuespiller Kim Sørensen
LEKER SEG MED SJANGRE
Det er forståelig nok med entusiasme at Sørensen nå forteller oss om Statsteatrets rykende ferske forestilling 1930Diktatoren. Etter urpremieren på Tou Scene i Stavanger setter de kursen mot Torshov med enda en absurd sort komedie.
– I denne forestillingen skal vi tilbake til mellomkrigstiden og norsk fascisme som allerede på 30-tallet var å spore hos
– Jeg liker at folk har høye forventninger til Statsteatret, det betyr bare at vi har levert gode forestillinger før og folk vil ha mer. presse, politikere, bønder og borgerskap i ulike avarter. Mange tror jo at fascismen kom med nazistene under andre verdenskrig. Det gjorde den ikke. Den var å finne i Norge flere tiår tidligere, sier Sørensen.
Også i 1930 - Diktatoren kommer frigruppa til å leke seg med sjangre. Tidligere har de vært innom western, (lutefisk)mafia og til og med musikal. –Nå skal vi for første gang benytte oss av sjangrene revy og kabaret, noe som passer fint når man behandler tunge tematikker. Det har også blitt gjort før, forteller Sørensen og trekker frem musikalen Cabaret og komedien The Producers som eksempler på det.
Men dette blir definitivt en kabaret utenom det vanlige, da denne kabareten er laget for Vidkun Quisling. I forestillingen skal den tidligere forsvarsministeren under Bondepartiet, mest kjent som leder for Nasjonal Samling og landsforræder, ansette en propagandasjef. En noe spesiell type, med sterke fascistiske sympatier, setter derfor opp en kabaret for å vise at han er rette mann for jobben. Med seg har han en rekke sammensatte personligheter som også søker de skrå bredder. Vi møter en Aftenpostenjournalist, en komponist og en kvinnelig artist med ambisjoner om en platekontrakt i Tyskland. Sammen danner de det inderlige fascistiske revy- og kabaretselskapet Den sorte hauk.
HYPERAKTUELT
Som vanlig går Statsteatret-gjengen inn i kapitler i norgeshistorien som vi nordmenn ikke er særlig stolte av, som ofte er underkommuniserte nettopp av den grunn.
– De som kjenner oss vet at vi tar tak i fortiden for så å kaste lys over nåtiden og fremtiden. Grusomheter satt i en annen tid gjør oss kanskje lettere i stand til å se egne grusomheter, sier Sørensen.
Han forteller at et av hovedtemaene i 1930 - Diktatoren vil være den ekstremt
restriktive norske politikk overfor jødiske flyktninger i 30-åra, og dens retoriske gjenklang i dagens hyperaktuelle flyktningdebatt.
Man kan dessuten trekke mang en parallell mellom dagens sosiale forhold, med arbeidsledighet og fattigdom, og med et gjenreist krav om en sterk leder og nasjonalisme, og den situasjonen vi hadde på 30-tallet.
– Som vi vet har det høyreekstreme og fremmedfiendtlige preget overskriftene den siste tiden, og en «høyrebølge» har skylt inn over Europa. Dette er med i vår forestilling, sier Sørensen.
Men, han er rask med å påpeke at det ikke er Statsteatrets oppgave eller hensikt å kategorisere et spesielt politisk parti under den fascistiske fanen.
– Viktigere synes et teaterstykke om mellomkrigstiden å gi oss tydelige referanser til visse meninger. Og visse ideologiske utspill i Norge, synes å ha en klar link tilbake til fascismen.
HøYE FORVENTNINGER
I tillegg til å trekke paralleller mellom fortid og nåtid er et annet av Statsteatrets kjennetegn deres minimale scenografi. De tyr til enkle virkemidler, noe som både er kult, gjennomtenkt og ikke minst smart, med tanke på at også forestillingene spilles landet rundt. Til gjengjeld er stykkene spekket med regi-, dramatikk- og skuespillerkunst. Hver og en av disse har blitt rost opp i skyene av publikum og kritikere, og forventningene fra fanskaren er naturligvis store til neste forestilling ut.
– Jeg liker at folk har høye forventninger til Statsteatret, det betyr bare at vi har levert gode forestillinger før og folk vil ha mer. Prøvestart på 1930 Diktatoren er rett rundt hjørnet, og vi skal til Berlin for å finne inspirasjon og se teater. Det er alltid gøy i starten når vi bare leker og diskuterer, og prøver å finne en retning for det nye stykket, avslutter Sørensen.
•
1930 - DiKtAtOrEN
Medvirkende: Linda Mathisen, Per Kjerstad, Kim Sørensen,Cato Skimten Storengen. Regi og manus: Yngve Sundvor.
Om forestillingen: Revyinstruktør og nasjonalsosialist Sven Elvedal drømmer om en ny sterk leder for Norge. Han søker stillingen som propagandasjef for Quisling, og ønsker å sette opp en cabaret for å vise at nettopp han er rette mannen for jobben. Elvedal og en rekke andre kulturpersonligheter danner det inderlig fascistiske revyog cabaretselskapet Den Sorte Hauk – og sammen jobber de for å få i stand en forestilling til ære for Quisling, med premiere på hans fødselsdag. 1930 - Diktatoren er nok en svart komedie i rekken av kritikerroste oppsetninger fra teatertruppen Statsteatret.
Spilles f.o.m. 10. mai 2016 Oslo Nye Trikkestallen
stAtstEAtrEt
Fri teatergruppe, etablert i 2010. Består av skuespillerne Gard B. Eidsvold, Kim Sørensen, Cato Skimten Storengen og Per Kjerstad, samt regissør og manusutvikler Yngve Sundvor.
Til nå har teatergruppa satt opp 1066 Slaget ved Stamford bridge (2011), 1349 Pesten (2012), 1537 - Dansketid (2013), 1814 - En western fra vidda (2014). 1880 Amerika (2015) ON!
Oslo Nye Teater, vår 2016
39
Kriminalforfatter Hans Olav Lahlum
KRIMFESTIVALEN
Krimfestivalen arrangeres av Cappelen Damm og Krimklubben, i samarbeid med alle norske forlag som har krimlitteratur, med Rivertonklubben og med Oslo Nye Teater.
Krimfestivalen 2016 arrangeres 3. - 5. mars
Cappelen Damm kan love det meste av den nordiske eliten innen krimforfattere, bl.a. Lars Kepler, Viveca Sten, Jo Nesbø, Tom Egeland, Gunnar Staalesen og Unni Lindell. I tillegg kommer Robert Wilson, og de nye stjerneskuddene Clare Macintosh og Peter Swanson.
Mer informasjon: www.krimfestivalen.no
ON! 40
Oslo Nye Teater, vĂĽr 2016
CENTRALTEATRET SOM SKAPT FOR KRIM tekst: Linn Cecilie Blekkerud • foto: Fredrik Arff
Det ypperste av norske og internasjonale forfattere inntar Centralteatret 3. - 5. mars, når Cappelen Damm arrangerer den populære Krimfestivalen for fjerde år på rad i Akersgata.
Nordmenn digger krim! Det er det ingen tvil om. Fjorårets Krimfestival skapte rett og slett en folkefest i Akersgata, og store navn som Jo Nesbø og Hans Olav Lahlum bidro til at 11.000 publikummere tok turen på et av de mange arrangementene. Dessverre og heldigvis var det så fulle hus at mange i stedet måtte se arrangementene på storskjermer fra andre lokaler, heter det på Krimfestivalens Facebook-side.
Det er forlaget Cappelen Damm som arrangerer festivalen, og har gjort det siden 2012. Forlaget samarbeider med Oslo Nye Teater om leie av Centralteatret, hvor svært mange av arrangementene finner sted. Ikke minst er en viktig del av samarbeidet oppsetningen av en populær krimforestilling på Centralteatrets hovedscene, i regi av Oslo Nyes Johannes Joner. – Da Cappelen Damm spurte om jeg kunne være med på å lage en teater-
stemning på Krimfestivalen deres så var jeg ikke i tvil. Selvsagt ville jeg det! Krim og drama hører jo sammen som hånd i hanske, og Centralteatret er jo som skapt for krim, sier skuespiller og regissør Johannes Joner.
De siste to årene har Joner og hans team, som bl.a. har bestått av skuespillerne Anders Hatlo og Monica Hjelle, satt opp teaterstykket Døden går til scenen. Stykket er skrevet av Gunnar Staalesen på bestilling fra Krimfestivalen, og handler om flere av vår krimlitteraturs fremste detektiver som forsøker å oppklare et mord som skjer midt under en oppføring av Hamlet. For mange har forestillingen, som for øvrig er en vandreforestilling som foregår på flere scener rundt i huset, vært selve høydepunktet under festivalen. – I 2016-versjonen av Døden går til scenen skal vi putte inn flere karakterer og bearbeide stykket ytterligere, kan
Johannes Joner røpe.
De som har sett stykket tidligere vet at forfatteren selv, Gunnar Staalesen, deltar i forestillingen fra teatersalen, noe Joner har ønske om å videreføre også neste år. – Dette ble svært godt mottatt av publikum, sier den entusiastiske regissøren.
Også teatersjef ved Oslo Nye Teater, Kim Bjarke, roser samarbeidet med forlaget og er stolt av at Oslo Nye Teater er involvert i den populære festivalen. – Vi har hatt glede av å huse Krimfestivalen gjennom de siste fire årene, og setter stor pris på samarbeidet med Cappelen Damm. Dette samarbeidet bidrar til vår visjon om å være et tilgjengelig teater for Oslo by, og gi et allsidig tilbud til byens innbyggere. Siden arrangement er gratis gir det alle mulighet til å delta, sier han. ON!
•
Oslo Nye Teater, vår 2016
41
Unna vei, her kommer bomba!
Trollet, før han hopper i bassenget.
ON!
42
Oslo Nye Teater, vĂĽr 2016
MER MORO PÅ BADELAND tekst: Linn Cecilie Blekkerud • foto: L-P Lorentz
De tre Bukkene Bruse lar seg friste av flere badelandbesøk og tar turen tilbake til Trikkestallen i april og mai. Den lekne forestillingen Bukkene Bruse på Badeland har vært en publikumsmagnet fra dag en, med hver eneste forestilling utsolgt. Det er derfor med entusiasme vi melder at de tre populære geitene igjen tar turen til Trikkestallen på vårparten, etter de har vært på turne med Riksteatret.
Ingrid Liavaag, som spiller selveste trollet i forestillingen, gleder seg over at forestillingen har blitt så godt mottatt. Det til tross for at trollet kan være litt skummelt for noen av barna. - Dette er kjempegøy! Jeg tror noe av grunnen til suksessen er at verdenen og figurene i forestillingen er tro mot billedboken, og at barna får en opplevelse av at boken de kjenner så godt plutselig er virkelig. Det er også
kult at så mange barn har sett forestillingen, og blir kjent med et gammelt folkeeventyr i en ny drakt og gjennom en levende form som figurteater, sier hun engasjert og legger til at de fleste barna vet at det slemme trollet får som bestilt til slutt. Hun gleder seg naturligvis stort til igjen å innta rollen som troll til våren, og til å jobbe videre sammen med de syv andre dukkespillerne.
Også kritikerne trivdes på badeland. NRK Kulturnytts anmelder skriver at forestillingen «varmer et kritikerhjerte», mens Dagsavisens anmelder mener forestillingen stiller seg i toppklasse bl.a. scenografisk.
•
Vi teller ned til ekstraforestillinger i april og mai!
BUKKENE BRUSE PÅ BADELAND
av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund Dramatisert for dukketeater av Tine Thomassen En samarbeidsproduksjon mellom Oslo Nye Teater og Riksteatret. Regissører: Anne Marit Sæther og Espen Dekko
Barneboksuksessen om de tre bukkene Bruse som drar til badeland i stedet for setra, ble en stor suksess på scenen. Nå er det duket for ekstraforestillinger i Trikkestallen! Som i det velkjente folkeeventyret legger bukkene i vei til seters for å gjøre seg fete. Men på veien dit oppdager de skiltet «Badeland – 200 meter». De fristes til lek i det våte element og endrer kurs. På Badeland er det kjempegøy og spennende, særlig med den superkule sklia Snurre Snabel. Men så dukker det bøllete trollet opp og lager kaos og må den største bukken Bruse må ta tak! Her kan vi love magi, fart og spenning!
Ekstraforestillinger fra 13. april 2016 Oslo Nye Trikkestallen
ON!
Oslo Nye Teater, vår 2016
43
DEN GLADE ENKE Premiere 28. januar Hovedscenen
KRIMFESTIVALEN
3. - 5. mars Centralteatret/Teaterkjeller’n
EN MIDTSOMMERNATTSDRøM Spilles fra 3. mai Centralteatret
KJæRLIGHETSBREV
Ekstraforestillinger våren 2016 Centralteatret
STATSTEATRET
ALLE TIDERS!
Ekstraforestillinger 22. - 28. januar Teaterkjeller’n
JEG TROR JEG TRENGER LITT... Ekstraforestillinger 15. - 16. januar Centralteatret
1930 - DIKTATOREN STATSTEATRET Oslopremiere 10. mai Trikkestallen
DEN LILLE FILOSOFEN
KARIUS OG BAKTUS
BUKKENE BRUSE PÅ BADELAND
ÅPENT LANDSKAP - Stilett
Spilles våren 2016 Oslo Nye Teater
Ekstraforestillinger fra 13. april Trikkestallen
KJELL-AKSEL ROCKER Spilles fra 20. januar Trikkestallen
Våren 2016 Hovedscenen
EN KABARET
Spilles 18. - 20. februar Teaterkjeller’n
Ekstraforestillinger fra 7. april Teaterkjeller’n
DøDEN GÅR OMBORD
Detekteamet
Ekstraforestillinger fra 12. februar Teaterkjeller’n
DOKTOR PROKTORS tidsbadekar Urpremiere 4. februar Centralteatret
nyhetsbrev og Meld deg på vårt n om motta informasjo rangementer. forestillinger og ar www.oslonye.no Bilde fra Bukkene Bruse på Badeland. Foto: L-P Lorentz
Teaterkjeller’n tilbyr både bar, scene og kjøkken, og har et innholdsrikt kveldsprogram med alt fra teater og konserter til foredrag og stand-up. Vi har også matservering med et nordisk utvalg. Utdrag fra vårprogram: Mandag - lørdag Bar og Scene: 16:00 – 01:00 Kjøkken: 16:00 – 20:00
Joachim Skage (stand-up) Plutselig Teater Lyder fra Livet (foredrag og musikalsk innslag) Radioteater Live One From The Heart (åpen scene for låtskrivere)
For resterende program og meny, se:
www.teaterkjellern.no ON! 46
Oslo Nye Teater, vår 2016
Akersgata 38 38 0180 Oslo
Bli medlem! VENNER AV
OSLO NYE TEATER
Som venn av Oslo Nye Teater får du to billetter til hver oppsetning til rabattert pris, eksklusive møter med regissører og skuespillere, omvisninger på våre scener, teaterturer mm. Pris kr 400,-
Kontakt Elisabeth Vatne-Lund e.vatnelund@gmail.com • Mobil: 46923158
Nå gir vi alle mulighet til å gå på teater via vårt inkluderingsprosjekt. Les mer: www.oslonye.no
THON SHOW & SCENE Våre hotellpakker inneholder showbilletter og overnatting med deilig frokost. 9L KDU ELOOHWWHU WLO GH ÁHVWH scener i Oslo.Velg hvilket Thon-hotell du ønsker å bo på. thonhotels.no/show
BILLETTER
22 34 86 80 815 33 133 www.oslonye.no 7-Eleven Narvesen Oslo Nye Hovedscenen Rosenkrantzgt. 10
Oslo Nye Centralteatret Akersgt. 38 Oslo Nye Trikkestallen Torshovgt. 33
Oslo Nye Teaterkjeller’n Akersgt. 38 www.oslonye.no
FøLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER
www.twitter.com/OsloNyeTeater
www.facebook.com/byens.eget.teater
www.youtube.com/user/OsloNyeTeater instagram: oslonye