Page 1

VÃ…REN 2018


KJÆRE PUBLIKUM Etter enda et strålende år for Oslo Nye Teater, ser vi frem til å presentere den kommende våren. Det store satsingsområdet for hele 2018, vil være barne- og familieteater. Vi presenterer nye forestillinger for barn og unge mellom 3 og 17 år, på alle våre tre scener; Hovedscenen, Centralteatret og Trikkestallen. Med denne opprustningen viser vi at vi er byens førende teater, når det gjelder tilbud til barnefamilier. Trikkestallen er vårt dukketeater på Torshov, som vi er veldig stolte av. I 2017 har mer enn 40.000 besøkt våre dukketeaterforestillinger. I slutten av januar har vi premiere på De tre små griser, et musikalsk eventyr. Instruktøren Harry Guttormsen omskaper en britisk barneteatermusikal til dukketeater. Her kan man glede seg til å oppleve den klassiske barnefortellingen i en moderne versjon, med miljøbevisste griser og en ulv som føler seg misforstått. Midt i februar er det klart for norgespremiere på Centralteatret med familieforestillingen Ved Arken klokken åtte, skrevet av den tyske forfatteren Ulrich Hub. Hvis Gud har skapt alt, har han også skapt pingvinene. Men bommet han ikke litt der? De er fugler, men lukter fisk. De har vinger, men kan ikke fly. Ved Arken klokken åtte blir morsomt og tankevekkende teater, for både barn og voksne. Petter Næss instruerer tre filosofiske pingviner og en forvirret due, spilt av Johannes Joner, Birgitte Victoria Svendsen, Ine Marie Wilmann og Helle Haugen.

ON! Oslo Nye Teater AS

Adresse: Rosenkrantzgt. 10, 0159 Oslo www.oslonye.no Ansvarlig utgiver: teatersjef Kim Bjarke

Redaksjon: Margareta Magnus Myhre Hanne Lise Rørstad Marte Kristiansen

Grafisk design: Solveig Jevanord

Forside: Illustrasjon: Stian Hole

Grafisk produksjon: Interface Media as 1. opplag januar 2018:

6000

Vi har svært høy aktivitet på Centralteatret våren 2018. Her vil jeg fremheve vårt samarbeid med Statsteatret, som forteller norgeshistorien gjennom 1000 år. 19. april blir det premiere på 1980 - Aker Brygge om 80-tallet og jappetiden.

Men før møtet med åtte kilo tunge mobiltelefoner og stresskofferter, skal vi på Hovedscenen enda lengre tilbake i det 20. århundret. Vårens musikal HAIR, har akkurat feiret sin 50-årsdag. «The spirit of 68» og drømmen om «Peace and Love» føles, forståelig nok, fjern for dagens SKAM-generasjon. Likevel tror vi at historien om 1968 stadig kan vekke nysgjerrighet hos dagens ungdom. På 60-tallet var det plass til en drøm, en svært naiv drøm, men en drøm som tross alt preget sin generasjon. For unge i dag handler det kanskje ikke om «Peace and Love», men heller om å få en jobb og en karriere. Som deres foreldre. Møtet mellom 1968 og 2018 blir interessant. Vi presenterer en tro, retro versjon av HAIR den 25. januar. Velkommen til våren på Oslo Nye. Kim Bjarke teatersjef


4

EKSPLOSIV ROCKEMUSIKAL Å leve drømmen som Berger, Claude og Sheila i HAIR gir energi, kraft og glede.

12

FRA OPPRØRSK TIL ORDENTLIG Der sekstiåtterne tok avstand fra foreldrene sine, gjør dagens unge det motsatte, mener høgskolelektor Elisabeth Myhre Lie.

18

UNDER TEATRETS VINGER Ved Arken klokken åtte har en dybde som oppmuntrer til refleksjon, mener Helle Haugen.

26

VERDENSKJENT EVENTYR MED MODERNE MORAL At eventyret De tre små griser er verdenskjent er ingen overraskelse. Men visste du at den opprinnelige moralen var en helt annen?

34

NYE ANSIKTER Andreas Stoltenberg Granerud, Trond Høvik og Sarah Christine Sandberg er siste tilskudd til de åremålsansatte.

38

TIGERBUSSEN KOMMER! For at alle barn og unge i Oslo skal få oppleve teater, ruller tigertraileren ut i byen.

8

UNGDOMMENS RÅSKAP Josefine Frida Pettersen og Kash King Gashamura stiller kampklare i HAIR som sekstitallets ungdom.

14

EN SYNDFLOD FOR HELE FAMILIEN Petter Næss er klar for å regissere tre pingviner og en due i det filosofiske barnestykket Ved Arken klokken åtte.

22

KLASSIKER MED EN VRI Det blir feler, trekkspill, banjo og honky tonk når Harry Guttormsen regisserer det musikalske eventyret De tre små griser.

30

SISTE LEDD FØR SCENEN Maskeavdelingen har kreativt ansvar fra halsen og opp – og for løse kroppsdeler, i et tidkrevende presisjonsarbeid.

36

BØRSKRAKK, BOLIGBOBLE OG VAKLENDE BANKER Statsteatret inntar Centralteatret med sitt 8. stykke omskrevet Norges-historie. Denne gangen er det 80-tallet som får gjennomgå.

41

FÅR VI DET LIVET VI FORTJENER? Riksteatret gjester oss med Arthur Millers Prisen i Kjetil Bang-Hansens regi.


Fra venstre: Petter Vermeli, Henriette Faye-Schjøll og Eldar Skar.


EKSPLOSIV MUSIKAL tekst: Heidi Pettersen • foto: Gisle Bjørneby

Hair er ikke bare en musikalklassiker som er blitt vist verden rundt i 50 år. Hair er en eksplosjon. En eksplosjon av energi, farger, sang og dans, liv, latter og frihet. Og ren, skjær kjærlighet. I en tid preget av krigsfrykt og sterke konvensjoner slo musikalen Hair ned som en bombe i 1967 og sprengte grenser i New York og resten av verden. Budskapet var hårreisende: Sex er gøy. Dop er digg. Rasisme er dritt. Krig også. Det som gjelder er frihet! Likhet! Kjærlighet! Make love, not war!

DRØMMEROLLER

Musikken gjorde stykket udødelig. Vi kan alle melodien til den mest kjente sangen: Aquarius, den som fortsatt synges fra scener over hele verden – mer enn 50 år etter premieren. På Oslo Nye nynnes, danses og synges det i alle hjørner og kroker, og skuespillerne Petter Vermeli, Eldar Skar og Henriette Faye-Schjøll har drømmerollene som Berger, Claude og Sheila. – Det er helt fantastisk, sier Petter. – Jeg tenkte på det da jeg gikk hjem i går, at nå lever jeg drømmen. – Ja, det er noe med kraften det gir. Den energien, å starte dagen med sang og dans. Man blir jo glad av det, sier Henriette. – Og den gjengen vi er, og det stoffet! Det bare klaffer så bra! sier Petter. Eldar er i utgangspunktet ikke en musikalskuespiller, men synes det er «overraskende gøy å spille musikal». – Det å være en tett gjeng som har det så gøy sammen, man blir litt høy rett og slett. Og jeg har et

sterkt forhold til Hair: Jeg husker at vi tok opp filmen på video hjemme og jeg så den sikkert 17 ganger. Men jeg drømte ikke om å spille en av rollene selv. – Jeg drømte om å spille Berger! sier Petter. – Det er en spennende karakter. Utfordrende. Den har hengt høyt for meg. – Jeg drømte også om å spille Berger! sier Henriette, og får smilende nikk rundt bordet. Kanskje det kunne vært en idé? Uansett: – Det blir en fest, sier Petter.

FORTSATT AKTUELL TEMATIKK

Det var kontroversielt da den kom. Musikalen brakte med seg politiske budskap, nakenhet, fargede folk på scenen og fokus på sex for sexens skyld og dop for gledens skyld. Det ble forferdelse, demonstrasjoner og protester – og full elsk fra ungdommen. Musikalen trakk fulle hus fra starten og har gjort det siden. Og selv om det er mer enn 50 år siden premieren, er overraskende mye ved musikalen fortsatt aktuelt i dag. – Mye av det den handler om er normalt i dag, men likevel er det en del ting som må justeres, sier Eldar. – Som for eksempel kvinnenes posisjon, sier Henriette. – Dette var jo før kvinnekampen tok av, og det er en skjevfordeling i stykket når det gjelder hvor mye plass menn og kvinner får. Når det for eksempel

»

ON!

Oslo Nye Teater, vår 2018

5


Hair er protest og opprør, men kanskje enda mer livsglede og kjærlighet.

»

er snakk om politikk, er det guttenes diskusjon, mens jentene ikke har noen stemme. Her justerer vi litt, men mye av tematikken ellers er fortsatt aktuell. De hadde Vietnamkrigen, rasediskriminering og borgerrettsbevegelsen. I dag har vi «Trump-effekten», fremvekst av ekstreme hatgrupper, nazister som marsjerer i norske gater og det blir stadig nye kriger. Vi har store klimautfordringer, men heldigvis en miljøbevegelse på fremmarsj og unge folk som faktisk gjør noe aktivt og går til klimasøksmål mot staten.

MENINGEN MED LIVET

Hair er protest og opprør, men kanskje enda mer livsglede og kjærlighet. De mer enn 30 (!) sangene handler om frustrasjon og viktige valg, men også om LSD-tripper, onani, hår (selvsagt) og å «tenke sjæl» (think for yourself, question authority). Men mest av alt handler stykket om fellesskapet, dette lille samfunnet av folk, triben, som hjelper, støtter og kjemper sammen mot ytre krefter og utfordringer. Det handler om kjærlighet og om at vi kan løse alt med denne sterkeste kraften av alle.

– Først og fremst er dette en feiring av livet. De er frelst! Det er en glede og energi som er deilig å se på og oppleve, sier Petter. – Ikke minst på grunn av musikken. Det er en eneste lang hitparade, sier Eldar. – Og det er inspirerende, sier Henriette. – Det håpet de har, den positiviteten og troen på å gjøre verden til et bedre sted med kjærlighet. Kan vi si at budskapet er at meningen med livet er kjærlighet og fellesskap? – Ja, det er jo helt klart et kjærlighetsbudskap, sier Petter. – Og et viktig budskap til mange unge som føler på presset fra mange hold i dag: Gi litt f... Ha det gøy! ON! 6

Oslo Nye Teater, vår 2018


Et viktig budskap til mange unge som føler på presset fra mange hold i dag: Gi litt f... Ha det gøy!

Fra venstre: Eldar Skar, Henriette Faye-Schjøll og Petter Vermeli.

ON!

Oslo Nye Teater, vår 2018

7


– Verden har aldri vært bedre enn nå, og vi som er unge i dag har alle muligheter.

Fra venstre: Kash King Gashamura, Josefine Frida Pettersen.

ON! 8

Oslo Nye Teater, vår 2018


UNGDOMMENS RÅSKAP tekst: Lasse Lønnebotn • foto: Gisle Bjørneby

Det er 50 år siden Hair og kampen for fred, frihet og kjærlighet. Men skuespillerne Kash King Gashamura (28) og Josefine Frida Pettersen (21) kjenner seg godt igjen. Kampen kjempes fremdeles. – Om jeg skulle ønske at jeg var ung i 1967? Kash, kjent fra både NRK Super og teaterstykker som bl.a. Jungelboken på Det Norske Teatret, hiver av seg jakken. Et kjede med et stort kors dingler rundt halsen. – Ikke i det hele tatt. Den beste tida å være ung, er nå. Jeg kaller vår tid for den nye opplysningstiden. Takket være internett har vi tilgang til all mulig informasjon og vi kan kjempe for å korrigere tidligere generasjoners feil, som rasisme og homohets. Josefine, som over natta ble rikskjendis gjennom rollen som Noora i TV-serien Skam, dukker opp, rett fra sangprøver. Hun gir Kash en klem. – Verden har aldri vært bedre enn nå, og vi som er unge i dag har alle muligheter. Men uansett hvilken tid du lever i, er det kamper som må kjempes. Å kjempe for frihet er like viktig i dag. Den kan aldri tas for gitt.

– Alt var ikke bedre før, som noen påstår? Kash lener seg over bordet. – Nei, den beste tida er nå – og tida framover. Jeg elsker å være sammen med de som er yngre enn meg, de som er på alder med Josefine. De er så kule og kan så mye. Hvis foreldrene eller lærerne påstår noe, godtar de det ikke uten videre, men sjekker om infor-

masjonen stemmer. De kombinerer fakta med sterke meninger. Han smiler. – Det gjør dagens unge veldig mektige. Kash kommer tidlig og går sent, Josefine kommer sent og går tidlig. Han sitter i Tskjorte, hun med ytterjakken og skjerfet på. Han har vært i dette sirkuset siden han begynte med barneradio som 13-åring, hun ble kastet ut i et vilt oppstyr med Skam for drøye to år siden. De har gått ulike veier, men nå skal de spille sammen i musikalen Hair. Kash har rollen som Hud, en militant afroamerikaner som beskriver seg selv som «USAs kjærlighetspresident». Josefine spiller Crissy, en ung jente i hippiestammen, som lengter etter en gutt hun ikke klarer å glemme. Kash: – Jeg gleder meg til å få på afrohåret. Men mest gleder jeg meg til å bli så trygg på dansen, sangen og skuespillet at jeg kan begynne å leke med rollen. Musikken går fort og det er mye du skal henge med på. Josefine: – Det handler om å finne nyansene i din rolle, midt blant de andre. Det er mye å konsentrere seg om, og alt er ganske krevende. – Hvorfor sa dere ja til rollene? Kash: – Jeg har gjort mye TV, men egentlig er jeg en skuespiller som elsker musikk. Målet mitt er å gjøre minst én musikal

annethvert år. Å kunne gå på jobb og drive med musikk, er en drøm. Derfor var det lett å si ja. Josefine: – Dette er en spennende utfordring, og jeg trigges av utfordringer. Rollen min krever mye dans og sang, og etter 80 forestillinger av musikalkomedien Robin Hood på Trøndelag Teater er dette noe jeg vil gjøre mer. Dessuten er musikken i Hair så fengende, og jeg jobber sammen med topp folk. Kash har faktisk spilt i Hair tidligere, i 2008. Det var både skremmende og lystig, sier han. Kash: – Da sa jeg til meg selv: «Aldri igjen». Jeg var 20 år, hadde aldri stått på en scene og rollen krevde så mye. Men så snudde det. Etter hvert tenkte jeg: «For en kul musikal jeg er med i». Da blir du bare happy. Så får du så mye energi fra musikken. Josefine: – Enig! Du blir veldig revet med av sangene.

Hair er ikke bare sang og musikk. Rockemusikalen dreier seg også om opprøret mot autoritetene, protestene mot Vietnamkrigen og kampen for fred og frihet. I bunn og grunn handler den om å følge sin samvittighet i en avgjørende tid. Kash: – Det blir mer og mer virkelig for meg. Når vi synger Aquarius, kan jeg kjenne opprørsstemningen på kroppen. Jeg kan føle kampen. Og når alle synger ON!

»

Oslo Nye Teater, vår 2018

9


NÅ, frihet NÅ», kan du se at alle er » «Fred kampklare. Josefine: – Samtidig er det virkelighetsfjernt å holde rundt hverandre og rope «Kjærlighet på jord!» Jeg pleier iallfall ikke å gjøre det så ofte. Men for at det skal bli ekte på scenen, må du gjøre det ekte for deg selv. Sånn er det med Ibsen-stykker også, selv om det kan virke like virkelighetsfjernt. – Frister det å gjøre flere musikaler i tiden framover? Josefine: – Gjerne, men jeg vil gjøre mer av alt. Musikaler er topp, TV er topp, og også andre rolletyper kan friste. Men jeg er blitt forelsket i teatret. Å lese manus sammen, ha prøver sammen og jobbe sammen mot en premiere, er spennende. Så er det ikke ferdig selv om premieren er over, det er nye kvelder, nye forestillinger, du skal hele tiden forbedre deg. Det er fint – og skremmende.

ON! 10

Oslo Nye Teater, vår 2018

Kash: – Jeg begynte med barneradio som 13-åring og var på TV da jeg var 20. Nå er jeg 28 og har samboer og hund. Jeg lever et voksenliv og det er ikke lenger viktig bare å være kjent. Jeg vil være kjent for å være god, uansett om det er på teater, TV eller i en programlederrolle. Fremdeles blir han gjenkjent av barn og foreldre som husker ham fra Kash og Zook på NRK Super. «Hvor har du gjort av Zook?», pleier barna å spørre, og Kash må skuffe dem: «Jeg tar ikke med meg Zook overalt». Kanskje er det verre for Josefine. Det er ikke måte på hvor mange som kjenner henne igjen etter suksessen med Skam. Kash (ler): – Når vi går sammen på gata, må jeg passe på henne! Her forleden måtte jeg snu henne bort, så en tenåringsgjeng ikke skulle se henne. Men de så henne uansett. Jeg tagget henne i en film på instagram og …

Det er nå Josefine løfter armen for å stoppe ham. «Du … Nei… Ikke», sier hun. Kash: – Poenget er: Hun har fans. Josefine: – Jeg tror det er en logikk bak alt som skjer. Valgene du tar fører til resultater. Jeg valgte å prøve meg på audition, jeg valgte å si ja til rollen og lese manus, og så kjenner du – litt etter litt – at du liker det og vil fortsette med det. Det vet jeg nå. Jeg vil være skuespiller. Både Skam og tiden på Trøndelag Teater har forsterket dette. Nå kan jeg ikke se for meg noe annet.

– Du er ikke blitt skremt av alt oppstyret? Josefine: – Nei, for jeg kan velge selv å ta avstand fra det. Jeg har lært av mer erfarne skuespillere, og jeg vet at det siste jeg skal gjøre er å hause meg selv opp. Jeg er ikke interessert i å gå etter oppmerksomheten. Jeg er bare interessert i å jobbe.


HAIR

av James Rado/Galt MacDermot/ Gerome Ragni Oversatt av Håvard Rem

Med: Eldar Skar, Petter Vermeli, Henriette Faye-Schjøll, Cornelia Børnick, Josefine Frida Pettersen, Andreas Stoltenberg Granerud, Kash King Gashamura, Trond Høvik, Trine W. Svensen, Ida Ursin-Holm, Solveig Andsnes, Kim Helge Strømmen, Håkon Sigernes, Sindre Fløistad, Amalie Eggen, Sisi Sumbundu, Jonas Robstad, Natalie Bjerke Roland.

Hva forbinder dagens tjueåringer med 1967, hippiebevegelsen og den seksuelle revolusjonen? Kash: – For meg handler 60- og 70årene om musikk som definerte musikkhistorien. Å ha levd den gang og sett konserter med Jimi Hendrix, AC/DC og The Beatles, må ha vært utrolig kult. Når jeg møter gamle hippier forteller de at den tiden var unik. De ga blaffen i autoriteter, alt handlet om å være sammen, kjempe sammen. Det må ha vært en euforisk tid. Josefine: – Våre besteforeldre ble født i smørøyet. De har opplevd en tid uten telefon og en tid da man måtte sende brev til hverandre. Og i dag synes de det er så stas med Facebook. De har opplevd mange store forandringer i sitt liv. Men de vet ikke hvordan unge i dag kan oppleve presset på sosiale medier om å være

vellykket og perfekt.

– Da var det kanskje enklere å være ung i tiden Hair fremstiller? Josefine: – Det var nok et press om å finne sin plass da også. Men kanskje følte de seg friere? Det er mye «peace and love» i Hair. Kash: – Jeg gleder meg stort til dette, det vanskeligste for meg er dansingen. Jeg kan ikke danse, jeg danser bare på by’n. Heldigvis er vi ruset i store deler av forestillingen, vi eksperimenterer mye med narko. Det blir stille et øyeblikk.

Josefine: – Vel ... Ikke på ekte da. Kash: – Men det føles som en rus midt i dansingen og syngingen. Du blir så revet med at du ikke skjønner at det er over. Da ser alle på hverandre og tenker: «Hæ, skal vi hjem nå?»

Regi: Lisa Kent Koreografi: Rebekka Lund Musikalsk ansvarlig: Simon Revholt Scenografi og kostymer: Terry Parsons Lysdesign: Anders Busch Masker: Ingfrid Vasset Dramaturg: Siri Løkholm Ramberg

Hair, som var en av de aller første rockemusikalene og oppsto i «hippietiden» i 1967, fyller i år utrolige 50 år. Da Hair kom til verden, som et produkt av hippiebevegelsen, sekstitallets seksuelle revolusjon og USA på 1960-tallet, var den nyskapende og flørtet med stoff og sex på ungdommens eget språk, og gikk ut mot rasisme og USAs deltakelse i Vietnamkrigen. På grunn av innhold, språkbruk og nakenhet ble den heftig omtalt i sin samtid. Med sitt budskap om fred, frihet, toleranse og antirasisme, og fylt med en rekke hits som Aquarius, Good morning starshine, Manchester England, Let the sun shine in mfl., har Hair blitt spilt på scener verden over i fem tiår og er filmatisert. Selv om innholdet ikke lenger sjokkerer, har ønsket om fred, frihet og antirasisme dessverre ikke blitt mindre aktuelt med årene. Premiere 25. januar 2018 Oslo Nye Hovedscenen

ON!

Oslo Nye Teater, vår 2018

11


FRA OPPRØRSK TIL ORDENTLIG tekst: Heidi Pettersen • foto: Gisle Bjørneby

Sekstiåtterne vi møter i Hair ville forandre verden. De ville ha andre klær, annet hår, andre meninger, et annet liv! Kulturen blant unge i dag tegner et helt annet bilde.

– De er så godt beskrevet i Hair, de radikale sekstiåtterne som gjorde det de kunne for å ta avstand fra foreldrene sine gjennom musikk, klær, hår – det ble sterke uttrykk som ble veldig synlige. De unge ble selve symbolet for den tiden de levde i, sier Elisabeth Myhre Lie, høgskolelektor ved Politihøgskolen i Oslo. Når hun holder foredrag om synkende ungdomskriminalitet, eller om ungdom generelt, er det foreldrene som får æren. For mens foreldre i dag har en helt annen innsikt i hva som rører seg blant unge mennesker, ble sekstiåtternes foreldre tatt på sengen. – Det ble et ungdomsopprør og foreldrene forsto ikke hva de ville eller hvor de ville. De kjente ikke den verdenen ungdommene ønsket. Dermed ble opprøret truende for foreldrene, det opplevdes som farlig, sier Myhre Lie.

FRIHET!

Sekstiåtterne vokste opp i en etterkrigstid hvor disiplin og produktivitet sto sterkt. Landene skulle bygges, alle skulle bidra, gjøre jobben som trengtes. Men sekstiåtterne ville ikke det. De ville la hår og tanker vokse fritt, de ville leve i nuet, ha det gøy og leve sitt eget liv. De ville ha frihet! Og foreldrene så med gru på sine langhårete sønner og lurte på hvor det hele skulle ende. Og det endte godt. De langhårete kom seg etter hvert både inn på universitetene og fikk seg jobber, senere styrte de både politikk og samfunnsliv, mens de undret seg over hvor skikkelige de nye ungdommene var. – Ungdommer og unge voksne i dag gjør ikke opprør, sier Myhre Lie. – Vi har selvsagt historiene om dem det ikke går så bra med, og vi har historiene om rus, nakenbilder og press, men all forskning viser at de aller fleste unge i dag er velfungerende, ordentlige, høflige og prestasjonsorienterte. De går rett til ON! 12

Oslo Nye Teater, vår 2018

studier, og hvis de tar seg tid til et interrail i seks måneder, bruker de det gjerne på CV-en. Alt skal være til nytte. Ungdommene er mer ordentlige enn oss! Og vi foreldre som har hjulpet dem opp og frem, vi har ikke noe særlig å bekymre oss over, så vi blir bekymret over nettopp ordentligheten. «Slapp av, ha det gøy, gå på fest, reis!» sier vi, mens 20-åringen helst vil bli ferdig med studiene og få seg en jobb. Mens sekstiåtterne ville ta avstand fra foreldrene sine, ønsker de unge menneskene i dag det motsatte: de vil bli som foreldrene sine, sier Myhre Lie.

DRØMMEOPPSKRIFTEN

Så hva er det som gjør at denne generasjonen kjøper «foreldrepakka»? Hva er det som gjør det interessant for dem? Svaret er enkelt, mener høyskolelektoren. – Vi har et godt liv. Vi har det livet de ønsker seg, sier hun.

– Mens sekstiåtterne ville ta avstand fra foreldrene sine, ønsker de unge menneskene i dag det motsatte: de vil bli som foreldrene sine

Det var ikke nødvendigvis slik på 60-tallet. «Gjør det bedre enn meg, bli noe annet, bli noe mer» sa mange arbeiderforeldre på 60-tallet til barna sine. Det samme har mange barn av innvandrere fått høre fra sine foreldre. Dagens ungdommer får ikke den samme beskjeden. – Foreldre i dag er relevante voksne for ungdommene sine. De kan dette samfunnet, de har tatt en utdannelse, de har fått seg en jobb, et hus, en bil. Det er et attraktivt liv som det er vanskelig å gjøre opprør mot. Det er heller tvert i mot,

ungdommene bruker foreldrene i stor grad når de trenger råd og hjelp, generasjonene er mer like, det er mer åpenhet og nysgjerrighet enn mellom tidligere generasjoner, de snakker mer sammen og forstår hverandre bedre, sier Myhre Lie, som mener at selve måten man er foreldre på i dag, ser ut til å utgjøre selve drømmeoppskriften på «oppdragelse»: – De fleste foreldre i dag klarer å kombinere god grensesetting med mye empati, og det er en god foreldrerolle. De er tydelige på grensene, samtidig som de viser at de oppriktig bryr seg om barna sine, sier hun. Unge på 60-tallet hadde flere arenaer hvor voksne ikke var til stede. De unge i dag har hatt en helt annen sosial kontroll. I tillegg er fedrene kommet på banen og blitt involverte foreldre. – De unge har hatt en helt annen voksenoppfølging og i det ligger det mye trygghet. Samtidig har de vokst opp i et samfunn som er blitt stadig mer konkurranse- og individorientert. Du kan klare hva du vil, men du må også ta ansvar for deg selv. Det kollektive ansvaret har bleknet. De vet at prisen for ikke å klare seg i samfunnet er svært høy, de ønsker ikke det alternativet. Så da er det bare å stå på og lene seg mot en oppskrift de vet fungerer – foreldrene sine.

ELISABETH MYHRE LIE

Høgskolelektor Avdeling for etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen i Oslo.


Fra venstre øverst: Petter Vermeli, Ida Ursin-Holm, Solveig Andsnes, Håkon Sigernes, Henriette Faye-Schjøll, Kim Helge Strømmen, Cornelia Børnick, Kash King Gashamura, Sindre Fløistad, Eldar Skar, Amalie Eggen, Andreas Stoltenberg Granerud, Sisi Sumbundu, Josefine Frida Pettersen.


EN SYNDFLOD FOR HELE FAMILIEN tekst: Heidi Pettersen • foto: Gisle Bjørneby

ON! 14

Oslo Nye Teater, vår 2018


Regissør Petter Næss har drøssevis med teaterstykker og prisvinnende filmer og TV-serier i bagasjen. Selv en Oscar-nominasjon har han fått med seg på veien. Men akkurat nå er han mest opptatt av tre pingviner og en sliten due.

– Gud fins. – Nei, det gjør han ikke. – Alle må bestemme selv.

Det er duket for de store spørsmålene når tre pingviner møtes i stykket Ved Arken klokken åtte. Den store flommen er i ferd med å oversvømme verden, og det er plass til to pingviner på arken som skal romme alle verdens dyr. Da kommer spørsmålene: hva gjør man med den tredje når bare to kan bli med? Hva skjer hvis vi ikke følger reglene? Hvem bestemmer? Hvorfor det? Hvem er egentlig Gud? Og går det an å tro på noe man ikke kan se?

FOR ALLE ALDRE

– Dette er fint, morsomt og tankevekkende for både voksne og barn, sier regissør Petter Næss. – Tre pingviner er jo komisk i seg selv, de går rart og ser morsomme ut. På scenen er også Guds sendebud, duen, en litt fallert og sliten skjønnhet som svinger seg over scenen i en trapes. Det er mye gøy – og et underliggende alvor. For selv om karakterene er komiske, vil ikke Næss sette opp noe som bare blir gøyalt barneteater. Han synes det er viktig å ha respekt for pingvinenes refleksjoner uten å bruke ironi eller fjase det hele til. – Når pingvinene snakker sammen, er det med en slags veslevoksen selvhøytidelighet, en viktighet. For oss voksne er dette gøy, fordi vi kan kjenne oss igjen. Det er som når vi snakker om noe vi synes høres viktig og flott ut, og selv om vi kanskje hører at det verken er særlig nytt ON!

»

Oslo Nye Teater, vår 2018

15


VED ARKEN KLOKKEN ÅTTE Én ark. To billetter. Tre pingviner.

heller enn å gi svar, og jeg håper at det vil gi noe å tenke på, at det kan gi grobunn for noen gode samtaler, spesielt mellom foreldre og barn, sier Næss.

ENKELT OG INNHOLDSRIKT

av Ulrich Hub Oversatt av Erlend Loe

Med: Helle Haugen Johannes Joner Ine Marie Wilmann Birgitte Victoria Svendsen

Regi og koreografi: Petter Næss Scenografi og kostymedesign: Dagny Drage Kleiva Musikk: Lars Lillo-Stenberg Lysdesign: Rolf Christian Egseth Dramaturg: Siri Løkholm Ramberg/ Marianne Sævig.

To pingviner mottar nyheten om at en stor flom som vil ødelegge jorden er på vei. De to pingvinene er sin arts utvalgte, og har fått plass i Noahs ark. De bestemmer seg imidlertid for å smugle sin venn med om bord i en koffert, og plutselig er de fanget i en lang, vill og farefull reise. En humoristisk og filosofisk vri på historien om Noah og arken, som oppmuntrer publikum til å reflektere over samhold, vennskap og Gud, uten å gi noen enkle, endelige eller riktige svar. Norgespremiere 15. februar 2018 Oslo Nye Centralteatret

ON! 16

Oslo Nye Teater, vår 2018

»

eller genialt, fortsetter vi å insistere på at vi har noe viktig å fare med. Det ligger jo mye humor i akkurat det, men vi skal likevel ta vare på det alvoret som ligger under og fremstille pingvinene som det de er: tre karakterer med helt reelle problemer, sier Næss. For stykket er både spenning og store utfordringer. Det handler om klimatrusselen: den store flommen som er i ferd med å oversvømme hele jorda og ødelegge alt liv, i tillegg til spørsmålene om tro og tvil, om vennskap og utenforskap, om forventninger til livet, om å være glad for det man har. – Det er et stykke som stiller spørsmål

Stykket er skrevet av Ulrich Hub og oversatt av Erlend Loe, mens musikken til stykket er laget av Lars Lillo-Stenberg. Næss synes det er helt riktig at nettopp disse to har fått sette sitt preg på stykket. – Da jeg leste manus på engelsk for første gang, tenkte jeg at dette var noe Erlend Loe kunne skrevet. Han har en egen evne til å snakke lett om store ting. Det er en blanding av klokskap og merkelig naivitet. Det er noe «loesk» over det. Det samme gjelder Lars Lillo-Stenberg, han var den første jeg tenkte på da jeg leste teksten til sangene. Det er noe med det veldig enkle og samtidig innholdsrike som gir assosiasjoner til ham. Dette er ikke en musikal, men musikken er likevel viktig for å understreke innholdet, og det har Lars godt grep om, sier regissøren.

HISTORIEFORTELLEREN

Petter Næss har regissert familieforestilling før, og fikk Heddaprisen i 2015 for Den sommeren pappa ble homo, som ble satt opp på Hålogaland Teater. Men det var revy det hele startet med for unge Næss. Han var altmuligmannen og skuespilleren som etter hvert beveget seg mer over til regisiden. Spillefilmene var ikke planlagt, men kom som resultat av god innsats på teatret. – Den første var Absolutt blåmandag og det var sykt gøy. «Kan jeg gjøre dette?», tenkte jeg da. Og det kunne han. Det ble flere filmer, blant annet Elling i 2001 som ble Oscar-nominert. Tre av filmene hans ble laget etter at han

»


først satte opp historiene på teaterscenen. – Det er jo en kjempefordel. Da får man en modningsprosess som man ikke får ellers. Man får prøvd ut historien og testet i større grad hva som funker og ikke. Og man kan jo tro at å lage film av det etterpå er noe helt annet, men jeg synes ikke det. Det er uansett en historie som skal fortelles, det handler om bilder og karakterer enten man er på scene eller film, og man kan dra nytte av de ulike arenaene. Jeg har for eksempel lært mye om klipperytme fra å lage teater. Å lage teater er som å klippe filmen med alle til stede, sier Næss. Og når vi er inne på klipping: i skrivende stund klippes den første TV-serien med Petter Næss’ signatur – NRK-satsingen Lykkeland som handler om det norske oljeeventyret. Et stort og spennende drama som vi får se resultatet av på skjermen til høsten.

Illlustrasjon: Sindre W. Goksøyr

»

Men oljehistorie er snart et tilbakelagt stadium for herr Næss. Akkurat nå er det andre ting det handler om: tre pingviner, en due og de store spørsmålene.

ULRICH HUB

Er født i Tübingen i Tyskland i 1963 og ble utdannet skuespiller i Hamburg. Han arbeidet som skuespiller i fem år, før han i 1993 begynte som instruktør, dramatiker og barnebokforfatter. Hans skuespill og barnebok AN DER ARCHE UM ACHT (Ved Arken klokken åtte) har blitt en moderne klassiker innenfor barnelitteraturen i Tyskland og internasjonalt. Den flere ganger prisvinnende forfatteren er bosatt i Berlin.

Priser i utvalg: 2017 «Nordstemmer Zuckerrübe» for Füchse lügen nicht 2015 Publikumspreis der Jugendjury Mülheimer Theatertagen for Ein Känguru wie du 2013 National Jewish Book Award i kategorien Children’s and Young Adults for An der Arche um acht 2012 Jan-Dorman-Ehrenpreis des Polnischen Zentrums Assitej

2010 Mülheimer KinderStückePreis for Nathans Kinder 2006 Deutscher Kindertheaterpreis for An der Arche um acht; Deutscher Kinderhörspielpreis for An der Arche um acht; Deutsch-Niederländischer Kindertheaterpreis Kaas und Kappes for An der Arche um acht 2000 Deutsch-Niederländischer Kindertheaterpreis Kaas und Kappes for Pinguine können keinen Käsekuchen backen 1997 Preis der Frankfurter Autorenstiftung for Die beleidigten.

ON!

Oslo Nye Teater, vår 2018

17


UNDER TEATRETS VINGER tekst: Marte I. Kristiansen • foto: Gisle Bjørneby

Skuespiller Helle Haugen har spilt gås to ganger, men aldri due. Før nå, hvor hun spiller en litt ruskete og sliten fugl som svinger seg over scenen i en trapes.

ON! 18

Oslo Nye Teater, vår 2018


ON!

Oslo Nye Teater, vår 2018

19


– Helt fra første gang jeg leste dette stykket synes jeg det var fint. Og så leste jeg det igjen, og det ble enda bedre. - Jeg ser for meg at denne duen er litt distre, litt impulsiv og full av seg selv, sier Helle Haugen. Skuespilleren har nettopp kommet inn sceneinngangen på Oslo Nye Teater, hengt fra seg den varme jakken og hentet seg en kopp kaffe i kantinen. Hun snakker om due-rollen hun har i forestillingen Ved Arken klokken åtte, en humoristisk og filosofisk vri på historien om Noah og arken. - Helt fra første gang jeg leste dette stykket synes jeg det var fint. Og så leste jeg det igjen, og det ble enda bedre. Det avdekkes nye ting hele tiden. Det er tilsynelatende veldig enkelt, men så har det flere lag som jeg håper at publikum får tak i, og som gjør at barna stiller seg spørsmål, sier Haugen.

DYBDE OG REFLEKSJON

Kort fortalt er det en historie om tre pingviner, hvor kun to får beskjed fra Guds sendebud om at en stor flom som vil ødelegge jorden er på vei. De to pingvinene er sin arts utvalgte, og har fått plass i Noahs ark. De bestemmer seg imidlertid for å smugle sin venn med om bord i en koffert, og plutselig er de fanget i en lang, vill og farefull reise. Denne fortellingen bringer inn mer undring enn barnestykker ofte gjør, mener skuespilleren. - Fortellingen har en dybde som oppmuntrer publikum til å reflektere. Det at stykket tar for seg en del spørsmål og leker rundt dette, synes jeg er fint, sier Haugen.

ON! 20

Oslo Nye Teater, vår 2018

Det er tid for fotografering. Haugen tar på tutuen, en lue vurderes av eller på og spørsmål om det finnes en lysere strømpebukse dukker opp. Dette er intet kostyme, men duen skal få skinne. Haugen tar tak i trapesen scenearbeiderne har laget for fotograferingen. Som tidligere ballettdanser spretter hun lett opp på metallstangen. Hun får det til å se enkelt ut.

DE STORE PERSONLIGHETENE

Haugen kjenner alle kriker og kroker på teatret. Antall timer hun har tilbragt i dette huset kan hun ikke telle. Her har hun nærmest vokst opp. - Jeg har et veldig sterkt og veldig langt forhold til Oslo Nye. Det er mitt teater dette her, sier Haugen. Begge foreldrene jobbet på Oslo Nye

Teater, og som barn var hun ofte med på teatret. – Det var en spennende verden. Det å få være med og sitte i salen, se på prøver og se på disse gamle store skuespillerne som Leif Juster, Wenche Foss og Harald Heide-Steen. Det var… Hun stopper opp. – Den verdenen der, det å sitte og iaktta, og se hvor morsomt de hadde det. Jeg lurer på om det var mindre alvorlig den gang…

FØR OG NÅ

Til tross for at hun har vokst opp i en skuespillerfamilie var det ikke alltid det som var målet for den unge jenta fra Ekeberg. Hun begynte på Statens balletthøgskole rett etter ungdomsskolen. – Det var mens jeg gikk på balletthøgskolen at jeg skjønte at det var teater jeg ville holde på med. Jeg var veldig glad i å danse, og jobbet et par år som danser før jeg søkte meg til Statens teaterhøgskole.

Det valget angrer jeg ikke på, sier Haugen. Hun snakker om det å være skuespiller, før og nå. Om endringer og nye tider. Over 200 norske skuespillere har nettopp stått sammen på Nationaltheatrets hovedscene og lest opp historier om seksuell trakassering. Aldri før har så mange skuespillere stått sammen på scenen. – Det er en revolusjon som skjer, selv om det kanskje ikke er så tydelig for publikum. Det er så viktig, og sier noe om tiden vi lever i, om det å være skuespiller, om en generasjon i endring, og om at vi


forhåpentligvis går inn i bedre tider med forandring og mer åpenhet, sier Haugen.

Den erfarne skuespilleren har mange år bak seg i bransjen, siden hun sto på en scene for første gang i 1984. – Jeg har opplevd mine foreldres generasjon, min egen generasjon, og nå en ny generasjon. Den utviklingen som har vært er interessant. Mine foreldre ble ansatt på faste kontrakter. De kom til et teater og hadde en stor trygghet. Jeg er i et skjæringspunkt, for jeg er én av få i min generasjon som har fast kontrakt, og jobber sammen med mange mennesker som har kortere kontrakter. Noe det i fremtiden sannsynligvis kommer til å bli mer og mer av, sier Haugen, og trekker en sammenlikning til undertittelen på forestillingen – «Én ark. To billetter. Tre pingviner.» – Det er slik det kan føles for den generasjonen som nå er på vei inn i teatrene. Det er mange om beinet, og ikke plass til alle. Jeg tenker på hvordan man må bygge seg opp hvert eneste nye sted man kommer, hvordan man må starte på nytt, og holde seg inne med folk, spesielt i forhold til dette som vi nå er midt oppe i med metoo-kampanjen, seksuell trakassering og hvor ubeskyttet man kan bli, sier Haugen.

Hun er likevel positiv til fremtiden. – Jeg tror vi går inn i en tid med mer åpenhet og trygghet hvor vi står opp for hverandre, sier Haugen før hun flakser videre for å gjøre seg klar til å spille en litt sliten og distre due i Ved Arken klokken åtte.

Fugleliv: Skuespiller Helle Haugen spilte Mari Gås i Goddag dikter Arild på Oslo Nye Teater i 1988, og Gullgåsa i Nesegrevet for Riksteatret i 1993. Nå spiller hun due i Ved Arken klokken åtte.

– Fortellingen har en dybde som oppmuntrer publikum til å reflektere.

ON!

Oslo Nye Teater, vår 2018

21


ON! 22

Oslo Nye Teater, vår 2018


EN KLASSIKER MED EN VRI tekst: Lasse Lønnebotn • foto: Gisle Bjørneby

Regissør Harry Guttormsen byr på en fornorsket versjon av eventyret De tre små griser. Og kommer med noen overraskelser underveis.

– Jeg gleder meg til å se barnas reaksjon når ulven prøver å innynde seg og si at han egentlig er hyggelig. Det gjør at barna må ta stilling til ulven, sier Harry Guttormsen, regissøren bak det musikalske eventyret De tre små griser på Trikkestallen.

Igjen skal de tre små grisene ut i verden for å klare seg selv. Og igjen lurer ulven der ute i skogen. Eventyret er blitt fortalt gjennom mange generasjoner, og fikk en egen versjon av Walt Disney da også Lilleulv og Bamse dukket opp sammen med ulven. Men i Oslo Nye Teaters versjon kommer ulven alene, og det pelskledde rovdyret smisker og sjarmerer grisene til å tro at han ikke er så slem som alle sier. Bare misforstått.

– Det er ikke noe som er så opprørende for barn som å føle seg lurt av noen med onde hensikter. Da vil barna vende seg mot dem, og det tror jeg vi vil få oppleve. Jeg håper barna vil brøle mot scenen.

I tillegg har Guttormsen noen overraskelser på lur: – Grisene skal finne seg sjæl. Én er miljøvernaktivist, én er idrettsidiot som skryter av seg selv, og den siste er filosofisk anlagt. Og de kommuniserer direkte med publikum. Og ulven? – Det blir tøft for ham. Uten å avsløre alt for mye, så mer enn antydes det at ulven dør.

Guttormsen har jobbet som regissør, dramaturg og oversetter ved en rekke teatre i mer enn 30 år, og har også lang erfaring

»

ON!

Oslo Nye Teater, vår 218

23


»

fra filmbransjen. Han har skapt rundt 100 forestillinger for et variert publikum landet rundt, hvor omtrent en tredel har vært rettet mot barn og unge. For tiden er han også fagansvarlig for scenekunsten i Den kulturelle skolesekken, som er Kulturdepartementets satsing på kunst og kultur til skolebarn. – Det er scenen som er min arena nå. Den store fordelen med teater sammenliknet med film, er at du stuper inn i det i noen måneder, så er det premiere og alt er over, sier Guttormsen. Han har sterke minner fra eventyret De tre små griser i sin egen oppvekst. – Jeg husker godt de tre små grisene fra Donald-bladene og TV, og siden har jeg sett eventyret med egne barn og barnebarn. Det er moro å være med å skape en egen versjon. De tre små griser har jo alle de klassiske elementene som et eventyr skal ha; en askeladdfortelling der grisene drar ut og utforsker verden. Det er en arketypisk fortelling.

ON! 24

Oslo Nye Teater, vår 2018

Sammen med scenograf Tormod Lindgren har han gjort landskapet norsk, med skog, låver og hytter. Og sammen med Tove Kragset, har han byttet ut storband og strykere fra West Endversjonen, med feler, trekkspill, banjo og et mer honky tonkypreg. – Vi må bruke det vi kan av musikk og humor for å møte den dystopiske realiteten at ulven vil drepe grisene. Når ulven blåser ned huset til grisene, må vi ta i bruk alle teatrets virkemidler for å få fram både humoren og alvoret. Der blir musikken viktig.

Forestillingen framstår med både skuespillere og dukker. – Skuespillerne er bundet av de fysiske lovene, men ikke dukkene. Hvis de vil sveve, så svever de. Nærværet av både skuespillere og dukker gjør at du kan finne på mye morsomt. Det kan gi en dobbelthet som ikke er helt vanlig i andre forestillinger.


de tre små griser - et musikalsk eventyr Musikk av George Stiles Manus og sangtekster av Anthony Drewe

Presentert etter avtale med Josef Weinberger Limited

Oversatt av Harry Guttormsen Med: Suzanne Paalgard Sarah Christine Sandberg Knut Wiulsrød Per Emil Grimstad Marianne Edvardsen

Regi: Harry Guttormsen Dukkemaker: Kari Noreger Musikkarrangement: Tove Kragset Scenografi, kostymedesign og dukkedesign: Tormod Lindgren Lysdesign: Tuva Grøterud Lyd: Tore Gustavsen Dramaturg: Siri Løkholm Ramberg.

Norgespremiere 27. januar 2018 Oslo Nye trikkestallen

– Du har god tro på at barna vil like dette? – Jeg tror det blir bra. Vi hadde en tidlig visning som ga oss troen på at dette vil fungere. Så har det også vært en fryd å oversette stykket, jeg lo godt underveis.

illlustrasjon: Lars Fiske

Mitt første spørsmål til dramaturgen og teatersjefen før vi begynte, var: «Kanskje to av ti publikummere har et anstrengt forhold til svin? Kan vi gjøre noe ut av det? Og hva med ulven? Den er i nyhetsbildet nesten hver dag. Kan vi gjøre noe med det mytiske bildet av ulven?» Svarene finner du i forestillingen, og Guttormsen tror de er på rett spor.

ON!

Oslo Nye Teater, vår 2018

25


KJENT EVENTYR MED MODERNE MORAL tekst: Margareta Magnus Myhre • foto: Gisle Bjørneby

Eventyret om de tre små griser er et av verdens mest kjente. Det gjenfortelles i dag fra foreldre til barn gjennom bøker og høytlesning på sengen, via tegnefilm og tegneserier. Men hva er egentlig et eventyr og hvor kommer de fra? – Et eventyr er en prosafortelling med et fantastisk og overnaturlig innhold, gjerne om snakkende dyr, mennesker med fantastiske egenskaper eller overnaturlige vesener, forteller kulturforsker Ida Tolgensbakk, ved NOVA, Høyskolen i Oslo og Akershus. – Eventyret kan også inneholde et dikt eller være i diktform. Eventyret har ofte en fast oppbygning og struktur, som starter med «Det var en gang». Denne begynnelsen setter med det samme scenen til en tid som ikke er vår hverdag. Eventyret har også faste strukturer, som for eksempel tretallsloven, hvor ting gjentas tre ganger eller det er tre personen som skal utføre en handling. Dette er noen elementer som gjør fortellingen enkel å huske og enkel å gjenfortelle.

Eventyret var en form for folkelig underholdning som ble fortalt for å more og underholde. De eldste eventyrene, folkeeventyrene, ble fortalt muntlig fra den ene til den andre i gitte miljøer. Oppbygningen på eventyret var enkel og skjematisk, fortellingene var allemannseie med en kompleksitet som var slik at de var lette å gjenfortelle.

Fra venstre: Knut Wiulsrød, Suzanne Paalgard, Per Emil Grimstad, Sarah Christine Sandberg, Marianne Edvardsen.

– Hvordan vet vi så mye om eventyr i dag? – På 1800-tallet ble det samlet inn muntlig fortellertradisjon i Norge, blant annet av Asbjørnsen og ON!

»

Oslo Nye Teater, vår 2018

27


I det opprinnelige eventyret spiser ulven de to minste grisene, hvorpå den største grisen til slutt fanger ulven, og spiser denne med sine to mindre brødre inni. Etterhvert ble det utarbeidet en – » Moe. ganske eurosentrisk – eventyrkatalog som

kalles AT-katalogen, oppkalt etter opphavsmennene Antti Aaarne og Stith Thompson. Her er alle eventyr kategorisert etter tema og motivkrets, som dyreeventyr, undereventyr, legendeeventyr, skrømteeventyr, novelleeventyr, regleeventyr (panne-kaka) og skjemteeventyr. Under strukturalismen på starten av 1900-tallet ble det også viktig for eventyrforskerne å prøve å klassifisere og strukturere eventyrene for å finne eventyrenes utbredelse og opprinnelse.

– De norske dyreeventyrene handler oftest om rev og bjørn. Hvor kommer eventyret om de tre små grisene fra? – Eventyret om de tre små griser er et eventyr som ikke ser ut til å finnes i den norske folkeeventyrtradisjonen. Det kan se ut som om det kommer fra Storbritannia. Vi finner det nedskrevet første gang rundt 1860. Det finnes i en tidlig utgivelse av engelske Nursery Rhymes, altså en samling barnefortellinger, rim og regler. Eventyret finnes seinere nedskrevet fra Filippinene til Latin-Amerika, og det kan se ut som om det finnes i de delene av verden som var kolonisert av britene, forteller Tolgensbakk. Og legger til: - Men dette er kun mine egne antagelser.

– Finnes det noen norske eventyr som minner om De tre små griser? – Dette eventyret har en del norske slektninger som er ganske like. - Et eksempel er De tre bukkene Bruse. Dette er et eventyr med mange likhetstrekk til De tre små griser. Det er tre dyr som skal ut i verden utenfor for å finne lykken, og i verden utenfor lurer den store faren, som her er et troll under broen og ikke en ulv i skogen. Dyrene prater og oppfører seg som mennesker, og den største og sterkeste vinner til slutt over det farlige, sier Tolgensbakk. – En moderne formidler av eventyr, er Disney-konsernet. Deres tegnefilmer med utgangspunkt i eventyr, gir barn og voksne ON! 28

Oslo Nye Teater, vår 2018


Dagens griseeventyr handler i større grad om fellesskap og samhold, altså det vi i dag synes er en bedre moral. over hele verden en felles forståelse og opplevelse av gamle eventyrfortellinger. – Disney presenterte De tre små griser første gang i tegneserieforestillingen Silly Symphony i 1933, der de tre små griser synger sine replikker. Denne filmen førte til at eventyret ble kjempepopulært verden over. Men eventyret finnes i mange former, og den eldste varianten, fra den engelske Nursery Rhymes er langt mer grotesk enn det søte eventyret vi kjenner i dag. I det opprinnelige eventyret spiser nemlig ulven de to minste grisene, hvorpå den største grisen til slutt fanger ulven, og spiser denne med sine to mindre brødre inni. Den største grisen står igjen som en suveren vinner. Han har kvittet seg med sine udugelige brødre og det farlige elementet i livet, forteller Tolgensbakk.

Dagens griseeventyr handler i større grad om fellesskap og samhold, altså det vi i dag synes er en bedre moral.

IDA TOLGENSBAKK

Forsker II Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Høyskolen i Oslo og Akershus. Kulturhistoriker med doktorgrad fra UiO om unge svenske arbeidsmigranter i Oslo. Interessefelter er blant mye annet nordisk migrasjon, kritiske hvithetsstudier, sosiale medier, barnekultur, humor, kebabens historie i Norden - og Brugata i Oslo.

ON!

Oslo Nye Teater, vår 2018

29


1

3

2

Vi har det kreative ansvaret fra halsen og opp

Maskeavdelingen gjør forberedelser til Hair. Bilde 1. Fra venstre medvirkende Solveig Andsnes og maskør og parykkmaker Ingfrid Vasset tester utseende til Hair. Bilde 2. Avdelingsleder Julie A. Clark i arbeid. Bilde 3. Maskør og parykkmaker Birgit Haugå knyter parykk.


SISTE LEDD FØR SCENEN tekst: Hanne Lise Rørstad • foto: Gisle Bjørneby

Den som tror skuespillere klasker på seg en ferdigparykk og løstenner i «onesize» før de entrer scenen, må tro om igjen. Her snakker vi omfattende og tidkrevende presisjonsarbeid. I trange lokaler i femte etasje holder maskeavdelingen hus. Den velutstyrte avdelingen inneholder ikke bare verktøy, apparater, hår og sminke, men også tre kompetente maskør- og parykkmakere som besitter en mengde spesialisert kunnskap om faget. – Vi sminker og legger masker, friserer, knyter parykker, barter og skjegg og lager spesialeffekter, sier avdelingsleder Julie A. Clark. – Man må være frisørutdannet og ha utdanning i sminke og spesialeffekter for å jobbe her. I tillegg til svennebrev som parykkmaker. Det er fem års utdanning. Britiske Julie har vært ansatt på avdelingen i 30 år. Da hun begynte i 1987 hadde hun vært åtte år på Det Norske Teatret. – Det fantes bare to parykkmakere med svennebrev i Norge i 1980, så jeg fikk oppholdstillatelse og «spesialist» stemplet i passet.

Spesialeffektene de produserer kan være å fremstille ekstrem aldring, skallethet, grotesk utseende, løse neser, store ører, stygge tenner eller avkappet hode. Her kreeres alt etter behov. – Vi har det kreative ansvaret fra halsen og opp, forklarer Ingfrid Vasset, maskør og parykkmakeren som begynte som ekstrahjelp på avdelingen i 2004 og fikk fast ansettelse noen år senere. – Og for løse kroppsdeler, supplerer Julie.

Sammen med den tredje maskør og parykkmakeren, Birgit Haugå, som har jobbet på teatret i en årrekke, jobber de skift for å få produksjonsarbeidet til å gå opp med avvikling av forestillinger. Kveldsskiftet tar hånd om skuespillerne til forestilling, og dagskiftet produserer til kommende opp-

»

ON!

Oslo Nye Teater, vår 2018

31


En håndlaget parykk krever 40 arbeidstimer med uforstyrret tamburering.

vedlikeholder og forbereder. » setninger, – På dagen friserer vi parykker, renser, taper, krøller barter, bestiller varer og har møtevirksomhet. Vi forbereder og vedlikeholder forestilllingene til kvelden. Snart skal de i gang med De tre små griser og Ved Arken klokken åtte. – Og så knyter vi parykker. Ingfrid sitter bøyd over et trehode på arbeidsbenken og jobber med en parykk til Hair.

Det blas opp i en perm fylt med flere tiårs parykkmål av kjente hoder. Før det tidkrevende presisjonsarbeidet med å knyte en parykk kan begynne, skal det nemlig skreddersys en montur i tyll etter skuespillerens parykkmål. Når den er spent opp på et trehode, kan arbeidet med å trekke ett og ett hårstrå igjennom små hull ved hjelp av en tambureringsnål begynne. Vi snakker maks to-tre hårstrå av gangen på det meste. En håndlaget parykk krever 40 arbeidstimer med uforstyrret tamburering. En tålmodighetsprøve.

Til Hair skal det også lages barter, masker av historiske figurer, en hatt med hår i og to dukker. Det siste er en stor utfordring å bryne seg på. Oppdraget kommer fra kostymedesigneren, som sammen med regissøren er blant maskeavdelingens nærmeste samarbeidspartnere. – Vi skal finne en løsning for to dukker i menneskestørrelse som skal røre på seg. Utfordrende og gøy. Julie tenker løsninger om natten også. Det hender hun innhenter råd utenifra. – Faget forandrer seg. Vi må henge med på lasset og holde oss oppdatert, sier Ingfrid. I avstøpningsrommet vegg i vegg står en gipsavstøpning av overkroppen til en Hair-skuespiller - under arbeid. Her er også en støpemaskin, hvor man kan lage en skreddersydd tanngard, hvis en rolle krever det. – Silikon og lateks brukes mye, sier Julie. – Og giftige kjemikalier. Hun åpner et brannskap med eksplosive og giftige stoffer. – Vi har eget avtrekk og spesialavløp. Stoffene er jo farlige for naturen. På en hylle i gangen står hårløse trehoder med ulike mål på rekke og rad. Julie låser opp hårlageret og trekker frem esker med parykker i alle størrelser og farger, og ekte hårbunter. Skaffet til veie av «hair merchants», som reiser verden over og handler hår. – Vi bestiller hår fra Tyskland, Østerrike og England. Ingenting kastes.

ON! 32

Oslo Nye Teater, høst 2017

»


koster 20-30 tusen å kjøpe en håndlaget parykk av ekte hår. » Det Syntetiske parykker er det også. Elastiske som passer flere hoder og gjerne

benyttes når det er hurtigskift i en musikal. Det er skuespillerne de samarbeider tettest med. – Det er viktig at de er komfortable med hår og sminke i forhold til rollefiguren, sier Ingfrid.

Til kvelden rigges det opp sminkeplasser, hvor det festes parykker og hatter, sminkes, friseres og krølles - på gamlemåten. Glem krølltangen i plast. Her legges krølltenger inn i en onduleringsovn, den originale måten å krølle på, oppfunnet av Marcel Grateau som revolusjonerte damefriseringen på 1800-tallet med «the Marcel wave». – Den gir mindre og strammere krøller. Uten rett teknikk kan sviing fort bli et faktum, sier Ingfrid.

De liker kveldene, når skuespillerne setter seg i sminkestolene. – Man må være hobbypsykolog og kunne lese og tolke hva slags dag de har. Man skjønner hvem som har en dårlig en, sier Julie som også er kvalifisert coach. – Noen ganger er det veldig stille her, andre ganger veldig morsomt. Hun trekker ut en skuff og viser hva de kan tilby folk som sliter: Cvitaminer, hodepinetabletter, Boost, muskelavslappende kremer og stemmepreparater. – Vi masserer skuldre, nakke, rygg og hodebunn hvis noen har vondt. Vi er siste ledd før de går på scenen. Det er viktig at de føler seg vel.

Forestillingsløpet er i tett «koreografi» med påklederne, hvor det veksles mellom deres og maskeavdelingens gjøremål når det skal byttes både parykker, sminke og klær på kort tid.

De siste ukene før premiere er intense. Det er under «kost- og maskprøvene» (kostyme og maske) i denne perioden at maskeavdelingen får vist sin del. Her kan det fort dukke opp overraskelser og endringer som må løses. Da blir det viktig å ikke ta forandringer som kritikk eller nederlag.

De er enige om hva som er mest givende i forhold til jobben de gjør. – Vi får lov å være skapende og kreative og bidra til det endelige produktet, sier Julie. – Og delta aktivt i ekte teamarbeid. – Det er mange utfordringer og veldig tilfredsstillende. Hver forestilling er unik, og det gjør at hverdagen også blir det.

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2017

33


NYE FJES PÅ OSLO NYE TEATER TROND HØVIK

Etter 14 år som frilanser har Trond Høvik blitt åremålsansatt på Oslo Nye. Gjennom 25 år som skuespiller har han gjort mye film.

– Hva trives du best med – teater eller film? – Det kommer selvsagt an på hva man har å gjøre, om det er et spennende prosjekt med et godt manus og en utfordrende rolle, og en genial regissør. På generelt grunnlag tør jeg nok si at jeg synes teater er det morsomste fordi det er så direkte og man kommuniserer med publikum samtidig som en er dønn avhengig av medspillerne for at det skal svinge. Film er ofte av mer teknisk art, mer distansert og hektisk uten å ha kontroll på resultatet. Men det kan være sabla gøy, og noen ganger kan det hende at man klarer å overraske seg selv der også.

I vår medvirker Trond i Hair på Hovedscenen. – Har du et musikalsk forhold til denne rockemusikalen? – Jeg så filmen i min ungdom og hørte en del på platen. En del låter har festet seg, men jeg har aldri sett Hair på teater. Som nyutdannet skuespiller var jeg ansatt på Den Nationale Scene i Bergen i fire år, og fikk selvsagt høre noen anekdoter om Hair-oppsetningen der i 1972. Det ble jo ramaskrik og store protester fra kristenfolket blant andre. En av teatrets inspisienter fortalte meg at han måtte ned i magasinet og slukke en ulmebrann som hadde oppstått fordi en av de medvirkende hadde kommet til å søle en glo ned i sprekken til dreiescenen. Brannvakten fra Bergen Brannvesen, som var påbudt i den tiden før tekniske installasjoner forekom, var for opptatt med å se på de nakne kroppene til at han hadde enset noen som helst brannfare.

ANDREAS STOLTENBERG GRANERUD

Etter to år ved Trøndelag Teater og en Hedda-nominasjon for tittelrollen i Doppler, har Andreas Stoltenberg Granerud (30) fått åremålsansettelse ved Oslo Nye.

– Hva slags drømmer har du for karrieren i fremtiden? – Jeg håper at jeg får muligheten til å jobbe med masse forskjellige mennesker, i forskjellige kontekster og med ulike prosjekter. Akkurat nå gleder jeg meg veldig til tiden på Oslo Nye!

– Du tok fem års utdanning ved Teaterhøgskolen. Hvorfor valgte du å gå rett på to års fordypning etter fullført treårig skuespillerutdanning?

ON! 34

Oslo Nye Teater, vår 2018

trond Høvik ble uteksaminert fra Statens Teaterhøgskole i 1992, 26 år gammel. Siden den gang har bergenseren jobbet ved Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Riksteatret, Den Nationale Scene mfl., og i 2003 ble han frilanser. Han har gjort flere titalls filmer og TV-produksjoner. I førjulstiden i 2016 kunne han oppleves som julenissen Julius i NRKs julekalender Snøfall, som blir teater på Oslo Nye kommende jul. Kjent er han også som stemmen til Ludvig i de senere års Flåklypa-filmer og fra roller i bl.a. Mammon, En vanlig dag på jobben, Svin, Alt for Egil, Barbara, den prisvinnende Budbringeren, Foad, Amatørene, 1732 Høtten og Eggs. Høvik er tildelt Pernillestatuetten og Radioteatrets Blå fugl, sistnevnte for tittelrollen i Egil Skallagrimsson. Ved Oslo Nye har han spilt i bl.a. En tjener for to herrer, Hvem har æren?, Jul i Blåfjell, Den glade enke og Hypokonderen.

– Flere grunner til det, jeg var både usikker på meg selv og samtidig lysten på mer kunnskap. Satt inne med mange spørsmål, som jeg ikke nødvendigvis fikk svar på, men som har gitt meg en forståelse av viktigheten, og utbyttet av, å stille dem.

Andreas medvirker nå i rockemusikalen Hair fra 1967. – Er musikken og tidsånden den ble laget i velkjent for «din» generasjon som er født lenge etter «hippietiden»? – Musikken tipper jeg mange kan, i hvert fall en god del av den. Om ikke situasjonen er nøyaktig den samme for oss, så er vel spørsmålene knyttet til bl.a. maktstrukturer, likestilling og frihet både aktuelle og viktige i dag.

»


SARAH CHRISTINE SANDBERG

– Som utdannet musikalartist, hvordan havnet du på Oslo Nye Trikkestallen som dukkespiller? –Jeg har alltid vært interessert i figurteater, så da jeg var ferdig med skuespillerutdanningen ble jeg med på en workshop i regi av Riksteatret, hvor de søkte etter dukkespillere. Der fikk jeg et engasjement på halvannet år. Da jeg var ferdig der, ble jeg bedt om å være med i figurteaterstykket Blå jakt på Den Nationale Scene i Bergen, som en av de få med figurteaterbakgrunn. Det var veldig spennende. Deretter fikk jeg jobb på Oslo Nye. Her har jeg vært med i flere forestillinger før jeg nå fikk åremålskontrakt.

– Hva er det du liker med figurteater? – Som utdannet musikalartist er jeg jo glad i sang. Å være dukkespiller innebærer ofte mye sang, samt å gi stemmer til flere figurer samtidig. Det er utfordrende og spennende. I musikalen De tre små griser får jeg alt jeg liker. Det å kombinere dukketeater med musikal har vært en drøm jeg har hatt lenge. Jeg synes også det er givende å jobbe med barneteater. Barn er ikke høflige på samme måte som oss voksne, og gir tydelig beskjed om de liker det de ser eller ikke. Det er en gøy utfordring for oss som skal holde dem konsentrert gjennom en forestilling. Jeg gleder meg til å fortsette åremålet mitt på Oslo Nye og til vi

starter å spille De tre små griser på nyåret.

sarah Christine sandberg er utdannet ved skuespillerutdanningen ved Nord Universitet 2005-08 og Bårdar Akademiet (musikallinjen 2003-05). Hun har medvirket i oppsetninger for Riksteatret (bl.a. Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen), Den Nationale Scene, dramatikkfestivaler og turnert med Den kulturelle skolesekken. Film og TV: bl.a. Kongsvik videregående. Er nå del av ensemblet på Oslo Nye, hvor hun har medvirket i Den lille muldvarpen…, Bukkene Bruse på Badeland, Jul med Prøysen og snekker Andersen og Snøhvit.

»

Andreas stoltenberg granerud avsluttet sin mastergrad i teater ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2015 (2010-15). Ble samme år ansatt ved Trøndelag Teater hvor han debuterte i Nøtteknekkeren. Gjennom sine to år som skuespiller ved teatret har han bl.a. spilt tittelrollen i Erlend Loes Doppler, en rolle som skaffet han en Heddapris-nominasjon som Beste mannlige skuespiller i 2016. Videre gjorde han Assessor Brack i Hedda Gabler, Nick i Hvem er redd for Virginia Woolf?, Hjalmar Ekdal i Vildanden og medvirket i Brødrene Karamasov, Karlsson på taket og Robin Hood - Rai Rai i Sherwoodskogen.

ON!

Oslo Nye Teater, vår 2018

35


BØRSKRAKK, BOLIGBOBLE OG VAKLENDE BANKER Statsteatret er tilbake. Nå med en splitter ny forestilling om et tiår som endte med knall og fall, 1980-AKER BRYGGE.

– I historisk forstand har vi aldri vært et rikt land. Bortsett fra omtrent fra 1980 og frem til i dag, og det er jo ikke så lenge. Vi er vel det vi må kalle nyrike, sier Yngve Sundvor, kunstnerisk leder og regissør for Statsteatret.

80-tallet representerer et klart brudd i norsk politikk og økonomi. Et brudd de fleste så komme, og som de fleste ønsket velkommen. Staten skulle ikke lenger bestemme over bank og finans på samme måte, i etermediet skulle ikke bare NRK råde grunnen og butikkenes åpningstider ble tilpasset slik at også de med jobb rakk å handle. Vi fikk kafeer og uteliv. Vi fikk vår frihet.

FRIHET OG ANSVAR

– Men så er det jo dette da, at med stor frihet følger et stort ansvar. 80-tallet endte, som noen vil huske, i knall og fall. Børskrakk, boligboble og bankene vaklet. Noen slo seg skikkelig stygt. De lærde strides om hvem som hadde skylden for dette. Noen mente staten blandet seg for mye, andre mente staten blandet seg for

lite, noen mente bankene hadde skylden, og noen mente at vi selv måtte ta ansvaret. Uansett; vi måtte alle betale for gildet. Og vi ble alle en erfaring rikere, sier Sundvor. Men så smalt det igjen i 2008. Ved hjelp av en god dose oljepenger vaklet vi, rystet men fattet, videre inn i vår tid. En tid med historisk høye boligpriser og en gjeldsgrad vi aldri før har sett. – Med dette som bakteppe ønsker vi å se nærmere på hvilke verdier som har fått utvikle seg i befolkningen, forklarer regissøren. – Den generelle verdiøkningen i vårt land har jo kommet oss alle til gode i form av økte lønninger og økt levestandard, mer fritid og større valgfrihet.

«MILKING THE COw»

Men hva brukes vår økte frihet til? Hva skjer med fellesskapsløsninger i vår individuelle tid? Har økte lønninger gitt seg utslag i økt omsorg? Dette er noen av spørsmålene som dukker opp. – Dette kan jo høres utrolig kjedelig ut, på grensen til moralisme, men fortvil ikke. Statsteatret er ikke kjent for å kjede sitt

publikum, og vil strekke seg langt for at så er tilfelle også denne gang. Bli med på en reise til en ikke så fjern fortid, til selve inngangen til det moderne Norge. Tilbake til den gang lukten av Big Mac for første gang traff norske nesebor og vi for alvor ble kontinentale, sier Sundvor.

Statsteatret tar deg med til 80-tallet og til sangen om det frie marked. Tilbake til tiåret der lønnsomhet, emisjon, korrupsjon, innsidehandel og «milking the cow» ble en del av vokabularet. Tiåret da offwhite ble en farge, og vi alle ble «Poco Loco».

I forestillingen møter vi brødrene Wilhelm og William, og følger deres eventyrlige ferd gjennom børs, bank og boligspekulasjon. Ikke minst følger vi brødrenes kulinariske reise fra fiskepinner hos mor, til møtet med kinesisk, indisk, vietnamesisk og japansk kokkekunst i 80-tallets Oslo, sier Sundvor.

Velkommen til Statsteatrets 8. kapittel av Norgeshistorien! 1980 - Aker Brygge - hvor drømmer blir til, og boblene brister.

1980 - AKER BRYGGE

Eller; kunsten å selge sin egen mor

STATSTEATRET tar deg med til 80tallet og til sangen om det frie marked. Vi tar deg tilbake til tiåret der lønnsomhet, emisjon, korrupsjon, innsidehandel og «milking the cow» ble en del av vokabularet. Tiåret da off-white ble en farge, og vi alle ble Poco Loco.

Med: Gard Bjørnstjerne Eidsvold, Kim Sørensen, Cato Skimten Storengen, Per Kjerstad. Regi: Yngve Sundvor

ON! 36

Urpremiere 20. april 2018 Oslo Nye Centralteatret

Oslo Nye Teater, vår 2018


STATSTEATRET

Teatertruppen Statsteatrets, etablert i 2010, dedikerte og uttalte oppgave er å lage forestillinger om vesentlige historiske knutepunkter i Norge i årene 1066-2066.

Består av skuespillerne Gard B. Eidsvold, Kim Sørensen, Cato Skimten Storengen og Per Kjerstad, samt regissør og manusutvikler Yngve Sundvor. Til nå har teatergruppa satt opp 1066 - Slaget ved Stamford bridge (2011) 1349 - Pesten (2012) 1537 - Dansketid (2013) 1814 - En western fra vidda (2014) 1880 - Amerika (2015) 1930 - Diktatoren (2016) 1950 - Spionen (2017)


TIGERBUSSEN KOMMER! tekst: Eskil Johnsen • illustrasjon: Morten Quist Hommersand/ Tilnærmet Lik

Tigerstadsteatrets visjon er at alle barn og unge i Oslo skal få oppleve teater. For å nå alle barna som aldri blir tatt med i teater, ruller de ut en brølende «teatertrailer» i Tigerstaden. - I fjor fylte dere Rådhushallen. Nå skal dere plutselig lage teater i en trailer?

- Tigerstadskids i Rådhushallen var en installasjon der vi undersøkte hvordan det er å vokse opp i Oslo. Da vi reiste rundt og snakket med Oslo-barna ble det tydelig for oss hvor få barn som faktisk har et forhold til teater. Barn er avhengige av foreldres kulturbruk for å få tilgang på teater. De har sjelden egne penger og kan heller ikke bevege seg fritt eller bestemme over sin egen fritid. Derfor ønsker vi å lage en oppsøkende teatersal; - en Black Box på hjul. Der barn kan få oppleve scenekunst midt i sin egen hverdag. Helt gratis,

ON! 38

Oslo Nye Teater, vår 2018

sier kunstnerisk leder Hilde Brinchmann.

- Men er det ikke nok at barna får teatertilbud gjennom Den kulturelle skolesekken?

- Både ja og nei. Den kulturelle skolesekken er et superviktig tiltak for å gi barn kunstopplevelser. Vi heier på DKS! Men forestillinger gjennom DKS spiller ofte i klasserom eller gymsaler; - rom som i utgangspunktet ikke er laget for scenekunst. Det er også barnas egen arena, der de er trygge og vi er gjester. Ved å lage et teater på hjul beholder vi den kunstneriske kontrollen over scenerommet og barna blir


Dette blir en feiring av teater og historiefortelling!

invitert inn i en helt ukjent verden.

- Hvordan fungerer en teater-trailer i praksis?

- Tigerbussen er en Expotrailer som utvides på to sider slik at vi får et scenerom på nærmere 70 kvadratmeter innvendig. Ideen er at publikum inviteres inn i traileren som om det var en Black Box-scene og at teaterforestillingene som skal spilles der kan variere i forhold til hva slags scenografisk verden man går inn i. Noen ganger er det kanskje en svart sal, andre ganger en jungel eller en labyrint. Alt kan skje i Tigerbussen. Dette er vårt pilotprosjekt for å prøve ut konseptet.

Traileren vi benytter nå leier vi. Drømmen er å en gang få kjøpt en egen trailer som skal være Tigerbussen for alltid, sier Brinchmann. - Hva skjer når Tigerbussen kommer?

- Tigerbussen er en stor tiger med et teater inni seg. Den følges av en sirkusgjeng kalt tiger-truppen. Sammen med improvisatører fra Det Andre Teatret, arkitekter fra Makers Hub og verkstedene på Oslo Nye Teater skal vi lage en merkelig interaktiv opplevelse der Oslo-barnas egne fortellinger står i sentrum. Dette blir en feiring av teater og historiefortelling!

tigerbusseN KOmmer! av Tigerstadsteatret

Med: improvisatører fra Det Andre Teatret, arkitekter fra Makers Hub og verkstedene på Oslo Nye Teater.

urpremiere 19. april 2018

spilles over hele byen på utvalgte plasser til midten av juni.

ON!

Oslo Nye Teater, vår 2018

39


Foto: L-P Lorentz 2015

Foto: Tine Poppe 2016

SPØKELSESTUR for barn Skuespiller Johannes Joner tar barna med på en teatralsk spøkelsesomvisning og utforsker teatrets hemmeligheter foran og bak scenen.

SPØKELSESTUR MED JOHANNES JONER VÅREN 2018 OSLO NYE HOVEDSCENEN

DEILIGE GAMLE TEATER Bli med skuespiller Morten Røhrt på en vandreforestilling i Centralteatrets kriker og kroker, mens han forteller historier og anekdoter fra et langt teaterliv. Forestillingen akkompagneres av pianist Kari Stokke.

DEILIGE GAMLE TEATER MED MORTEN RØHRT SPILLES FRA 30. MAI 2018 OSLO NYE CENTRALTEATRET


FÅR VI DET LIVET VI FORTJENER?

To voksne brødre møtes for å fordele det som står igjen på loftet etter deres avdøde far. De har ikke sett hverandre på mange år – den ene valgte plikten, den andre karrieren.

Yngstebroren håper denne arven kanskje betyr begynnelsen på noe nytt. De har fått tak i en gammel brukthandler for å få arvegodset verdsatt. Men denne brukthandleren har levd et langt og omskiftelig liv. Han vet at det

sjelden er samsvar mellom prisen du betaler og verdien av det du får.

PRISEN av Arthur Miller er et intenst kammerspill for fire mennesker som hver på sitt vis har prøvd å være tro

både mot egne muligheter og omgivelsenes krav. Men har de betalt en for høy pris for livsvalgene de har truffet?

Det er spennende, opprivende og underholdende!

PRISEN

av Arthur Miller Oversatt av Torstein Bugge Høverstad Med: Kim Haugen, Helge Jordal, Iren Reppen og Per Frisch. Regi: Kjetil Bang-Hansen.

Et gjestespill fra Riksteatret

SPILLES 8.-12. MAI 2018 OSLO NYE CENTRALTEATRET ON!

Oslo Nye Teater, vår 2018

41


HEDDAPRISEN

Søndag 17. juni er Oslo Nye Teater igjen vertskap for utdelingen av de prestisjetunge Heddaprisene. Nok en gang skal det spres overraskelser, glede og ære når de beste forestillingene og scenekunstnerne skal hedres. Heddaprisutdelingen arrangeres av NTO og er åpen for alle som vil være med på en helt spesiell festkveld. Billetter i salg på oslonye.no. For mer informasjon: heddaprisen.no

Opplev sCeNeKuNst FrA Hele lANdet.

Teaterfestivalen Heddadagene arrangeres fra 8.-17. juni. Nærmere 20 gjestespill fra hele landet kommer til hovedstaden og blir tilgjengelig for Oslos befolkning. De åtte osloteatrene som er vertskap for festivalen presenterer også et mangfold av egne forestillinger og arrangementer denne uken. For mer informasjon: heddadagene.no

ON! 42

Oslo Nye Teater, vår 2018

HEDDAPRISEN

Søndag 17. juni 2018 OSLO NYE HOVEDSCENEN

For mer informasjon: heddaprisen.no

HEDDADAGENE

8. - 17. juni 2018 PÅ 8 OSLOTEATRE

For mer informasjon: heddadagene.no


BILDER FRA HEDDAPRISEN 2017 på Oslo Nye Teater

ON!

Oslo Nye Teater, vår 2018

43


Dagsavisen

HAIR

Premiere 25. januar Hovedscenen

KARIUS OG BAKTUS Spilles våren 2018 Hovedscenen

ON!

Oslo Nye Teater, vår 2018

VEPSEN

Ekstraforestillinger fra 3. mai Centralteatret

DE TRE SMÅ GRISER

DEILIGE GAMLE TEATER med Morten Røhrt

VED ARKEN KLOKKEN ÅTTE

SPØKELSESTUR med Johannes Joner

Norgespremiere 27. januar Trikkestallen

44

Aftenposten

Norgespremiere 15. februar Centralteatret

Spilles fra 30. mai Centralteatret

Spilles våren 2018 Hovedscenen


PRISEN

SENSOMMER - EN TEATERKONSERT

ANDRÉ I 100

1980 - AKER BRYGGE Statsteatret

Spilles fra 8. mai Centralteatret

– en hyllest til André Bjerkes diktning Urpremiere 18. januar Teaterkjeller’n

Oslopremiere 7. juni Centralteatret

Urpremiere 20. april Centralteatret

Detekteamet:

MASKERADEBALLETS HEMMELIGHET Ekstraforestillinger t.o.m. 12. april Teaterkjeller’n

#DEN FØLELSEN STURLA BERG-JOHANSEN Spilles fra 19. januar Centralteatret Bli medlem!

OSLO NYE TEATER VENNER AV

Som venn av Oslo Nye Teater får du to billetter til hver oppsetning til rabattert pris, eksklusive møter med regissører og skuespillere, omvisninger på våre scener, teaterturer mm.

Nå gir vi alle mulighet til å gå på teater via vårt inkluderingsprosjekt. Les mer: www.oslonye.no

Pris kr 400,Kontakt Elisabeth Vatne-Lund e.vatnelund@gmail.com Mobil: 46923158

ON!

Oslo Nye Teater, vår 2017

45


ENSEMBLE

Ingvild Holthe Bygdnes

Marianne Edvardsen

Henriette Faye‐Schjøll

Andreas Stoltenberg Granerud

Kari‐Ann Grønsund

Helle Haugen

Trond Høvik

Johannes Joner

Suzanne Paalgard

Morten Røhrt

Sarah Christine Sandberg

Birgitte Victoria Svendsen

Trine Wenberg Svensen

Petter Vermeli

Ine Marie Wilmann

Solveig Andsnes

Sturla Berg‐Johansen

GJESTER

Knut Wiulsrød

ON! 46

Oslo Nye Teater, vår 2018

Per Emil Grimstad


Amalie Eggen

Gard Bjørnstjerne Eidsvold

Sindre Fløistad

Per Frisch

Kash King Gashamura

Kim Haugen

Epsen Beranek Holm

Helge Jordal

Per Kjerstad

Josefine Frida Pettersen

Iren Reppen

Per Storengen

Kim Helge Strømmen

Statsteatret

Sisi Sumbundu

Statsteatret

Håkon Sigernes

Kim Sørensen

Statsteatret

Eldar Skar

Foto: Lasse Fløde

Claudia Scott

Foto: Tanja Steen

Statsteatret

Foto: Kristin Evjenth

Foto: Asger Mortensen

Cornelia Børnick

Ida Ursin-Holm ON!

Oslo Nye Teater, vår 2018

47


BILLETTER

22 34 86 80 oslonye.no ticketmaster.no/815 33 133 Oslo Nye Hovedscenen Rosenkrantzgt. 10

Oslo Nye Centralteatret Akersgt. 38 Oslo Nye Trikkestallen Torshovgt. 33

Oslo Nye Teaterkjeller’n Akersgt. 38

www.oslonye.no

Følg Oslo Nye Teater på:

ON! Magasin for Oslo Nye Teater  

Sesongmagasin for Oslo Nye Teater våren 2018

ON! Magasin for Oslo Nye Teater  

Sesongmagasin for Oslo Nye Teater våren 2018

Advertisement