Debatten om sovjetiske krigsgraver på nasjonalt nivå kom først i 2008, etter at myndighetene i 2002 hadde fjernet navneplatene til 826 enkeltgraver på den sovjetiske krigskirkegården på Tjøtta i Helgeland. Etter mye press fra regionale og lokale myndigheter ble navneplatene til slutt lagt tilbake på kirkegården i november 2008. Det siste bidraget som skildrer «Operasjon asfalt» basert på tidsvitners fortellinger, er Halvor Fjermeros’ bok Med lik i lasten. Operasjon Asfalt – de sovjetiske massegravenes skjebne i Norge (2013).8 Boken beskriver opplevelsene til noen av mannskapet om bord på skipene som fraktet de sovjetiske ofrene fra gravsteder i Nord-Norge til Tjøtta og ikke minst hvilke påkjenninger dette arbeidet medførte for dem som var med. For etterkommerne av ofrene fra det tidligere Sovjetunionen betyr det mye å få vite hva som skjedde med slektningene deres i Norge i krigsårene. De leter etter svar på hvor en bror, far, bestefar eller onkel ligger gravlagt, og ønsker å vite om gravstedene blir tatt vare på. Det er fastlagt egne internasjonale regler i 3. Genèvekonvensjonen av 12. august 1949 artikkel 120 for å ta vare på informasjon om døde soldater og krigsfanger i krig. Konvensjonen fastsetter de enkelte lands forpliktelser til å ta vare på andre nasjoners krigsgraver etter krigsslutt. Norske myndigheters oppfatning av konvensjonen var likevel at den ikke uten videre kunne brukes i fredstid, men omfattet de stridende parter i en krig. Denne holdningen har nok svekket norske myndigheters forståelse av hvilket ansvar de har for å ta vare på sovjetiske krigsgraver i Norge. De sovjetiske krigskirkegårdene i Norge er underlagt varig vern ifølge internasjonale konvensjoner. Krigskirkegårdene er underlagt Genèvekonvensjonen av 1949 og administreres av enheten Krigsgravtjenesten i Kultur- og kirkedepartementet. Funn av graver og levninger vekker til dels sterke følelser hos de fleste, og jo nærmere slike funn er vår egen tid, desto sterkere vil følelsene være.9 Både ved nye funn av graver og spørsmål knyttet til merking og vedlikehold av krigsgraver er Norge forpliktet til å følge internasjonale regler. Norske myndigheter har innhentet informasjon fra andre land for å få avklart hvordan de skulle forholde seg til utenlandske nasjonaliteters krigsgraver. Krigsgravtjenesten har ansvar for merking og vedlikehold av krigsgraver, registrering av utenlandske falne krigsmenn i Norge og oppsporing av norske falne som er gravlagt i utlandet. Etter andre verdenskrig ble landene som hadde skrevet under Genèvekonvensjonene av 12. august 1949 pålagt å følge reglene i konvensjonene om gravlegging av utenlandske falne. Gravene skulle merkes og vedlikeholdes etter regler i konvensjonene. Gravene skulle også gjøres til Fjermeros, Halvor: Med lik i lasten. Operasjon Asfalt – de sovjetiske massegravenes skjebne i Norge. Spartacus, Oslo 2013. 9 Sellevold, Berit J.: NIKU Rapport 32. «Om retningslinjer for håndtering og forvaltning av skjelett- og gravfunn fra nyere tid». Rapport til Riksantikvaren. Oslo 2009: 14–21. 8
10