«Saltet Spitsbergenreenkjød. Fedt og Godt er til salgs» annonserte ishavsskipper Johan Mathillas i avisen. Reinsdyrslakt til mørning i riggen. (Foto: Carl Sæthers fotosamling, Tromsø Museum – Universitetsmuseet.)
Briggen Jan Mayen viste seg å være en feilinvestering. Årsaken var seilføringen, som krevde 27 mann. Det førte igjen til at en del av mannskapet ble gående uvirksomme under fangst. Briggen hadde fire fangstbåter som hver beskjeftiget fem mann. Dermed ble en del av «mannskapet inaktive».100 Men de som hadde investert kapital i Interesseselskapet i Brigen Jan Mayen, høstet nyttig erfaring. Det viste seg at fartøyer som jakter, små skonnerter og galeaser med en besetning på seks til elleve mann var langt mer lønnsomme i drift. Jan Mayen ble derfor det eneste briggriggede fartøyet i ishavsflåten i nord etter 1859.
Flåten fra Finnmark Hammerfest og Alta sendte ut 13 fartøyer til Spitsbergen med en besetning på til sammen 145 mann. Dette var en økning på ett fartøy fra året før. Tre fartøyer i finnmarksflåten gjorde to turer til Spitsbergen i 1859: Galeasen Mercur med et mannskap på 14 ført av Johan Altmann, skonnerten Spitsbergen med et mannskap på elleve ført av Nils Rønnbeck og skonnerten Algas med et mannskap på elleve ført av Daniel Danielsen dro nordover på ny tur til Spitsbergen straks fartøyet var losset for hvalross og storkobbe.101 29