Båten «Vøringen» ligger til kai på Drag i krigsårene. Foto: Fra Frode Jenssens fotosamling.
å gå, støtta seg te hverandre. Det var nesten som lik, som kom marsjeranes. Så var det en tysker i spissen, og på kvær sia og så nån bak, og liksom pusja på de.» Tilsvarende ble observert av en person som var på Drag sammen med sin far for å levere hummer. Han husker at sovjetiske krigsfanger kom marsjerende ned til Dragskaia for å laste et skip. Det han syntes var underlig, var at mange ikke hadde støvler på beina. I stedet hadde de surret striesekker rundt føttene. Faren hadde kjøpt sigaretter, og mens de var på kaia, tente faren seg en røyk. Da kom plutselig en russisk fange bort til dem og antydet at også han ville ha en røyk. Faren ga han en. Like etter kom ytterligere en og ba om en røyk. Også han fikk. De hadde ikke fyrstikker og signaliserte at de ønsket å få tent på røyken. Faren tente da på dem. Når de fikk fyr, sa de «værsågod». I ettertid har informanten undret seg på hvorfor de sa «værsågod». Han tror at når de fikk noe av folkene på Drag, så sa de «værsågod» til dem. Så russerne hadde lært «værsågod» av dragsfolket.140 I fangeleirene levde fangene under kummerlige forhold. Etter krigen fikk Kristoffer Ellingsen i oppdrag å rydde i fangeleirene på Drag, og han har fortalt om dette. Fangene bodde i brakker der to og tre personer måtte dele køye. Gulvet var av jord. Russerne var avmagret, og inne i brakkene lå det lik. Fangene hadde latt de døde ligge for å kunne få matrasjonene deres. På den måten kunne fanger ligge døde en stund før de ble hentet ut.141 Mange av fangene drømte om å rømme, og noen gjorde også alvor av sine drømmer. Enkelte av disse personene kom ned i Hellmobotn for å få hjelp til å finne veien til Sverige. Inga Karlsen142 forteller at hun har en spesiell opplevelse som har etset seg fast i hennes sinn. Det var en hendelse som skjedde i 1943. Da var hun ni år. Fem sovjetiske krigsfanger hadde rømt fra en fangeleir.143 De hadde tatt seg frem langs land fra Tømmerneset og var nå kommet frem til bunnen av fjorden. I Hellmobotn bestemte de seg for å gå ned 140) Informant 1. 141) Kristoffer Ellingsen: udatert notat. 142) Intervju med Inga Karlsen 2008 143) Ragnar Ulstein beskriver 14 flyktninger. På Helligaksla innenfor Hellmobotn ble to av flyktningene innhentet. En av disse ble skutt på stedet, mens den andre ble ført til Anders Mikkelsen (Urheim) i Hellmobotn (Ulstein, Ragnar: Svensketrafikken III. Flyktningar frå Trøndelag og Nord-Norge til Sverige 1940–45. Samlaget, Oslo. 1977: 307–308); Intervju med Mikal Urheim 2001.
59