ristningene til eldre steinalder. Han foreslår at de eldste veideristningene må tilhøre yngre steinalder fordi Gjessings teori forutsetter en klar kontinuitet i kunst og religion på tross av store endringer i materiell kultur, og dette er etter Simonsens mening heilt usannsynlig. Han påstår videre ut fra en diffusjonistisk16 tankegang at helleristninger som fenomen har spredt seg fra kysten av Nordland til resten av Norge og NordSverige og seinere til Finland og Øst-Karelen (Simonsen 1979:443–445). Simonsen var en dyktig formidler av den nordnorske forhistoria og var kjent over heile landsdelen, og han blei ofte omtalt som «han dansken på Tromsø Museum». Jeg har sjøl for om lag 30 år sia opplevd å bli tiltalt av lokalbefolkninga i ei bygd i Øst-Finnmark slik: «Å ja, du er en av guttan til han Simonsen i Tromsø». Da var jeg en mann på 35 år. Det sier litt om hans betydning og status, synes jeg. Før 1970 dreide bergkunstforskninga i NordNorge seg hovedsakelig om lokaliteter i Troms og Nordland, men dette skulle komme til å endre seg vesentlig da helleristningene i Alta blei
16 | Diffusjonisme er en kulturteori som sier at spredning av for eksempel ideer, stiler, religioner, teknologier, språk og liknende skjer mellom individer, enten innenfor en enkelt kultur eller fra en kultur til en annen.
32
|
B E R G KUNST NO R D FO R PO L AR SI R K ELEN
oppdaga i 1973. Dokumentasjon av og forskning på den hogde bergkunsten i Alta kan i all hovedsak knyttes til arkeologen Knut Helskog ved Tromsø Museum. Helskog har utført et omfattende arbeid omkring helleristningene i Alta fra de blei oppdaga. Dette innbefatter et enormt dokumentasjonsarbeid bestående av kalkeringer,17 frottage18 og dag- og nattfoto19 av omtrent alle ristningsfelt i verdensarvområdet.20 I tillegg har han utgitt en rekke større og mindre publikasjoner om bergkunsten fra 1976 til 2012, heriblant 1976a:24–29, 1977b:25–29, 1983:47–60, 1984:5–41, 1985:177–205, 1987, 1988a og b:67–75, 1999:73–94, 2000:5–16, 2001, 2004:265–288, 2010:169–187, 2012a, b:209–237 og 2014. Helskog (1989:99–101) er uenig i Gjessings
17 | Avtegning av helleristningsfigurer ved å legge en gjennomsiktig folie på berget og så avtegne ristningene over på denne folien. 18 | Avbildningsteknikk der en legger et spesielt følsomt papir over helleristninga som skal kopieres og gnikker med et karbonpapir. Resultatet blir en heilt nøyaktig kopi. 19 | Foto tatt om natta eller i mørke ved å lyssette berget. Dette gir ofte bedre fotomuligheter enn ved dagfotografering, fordi kontrastene blir mye større og ristningene framstår da mye klarere. 20 | Unescos liste over verdens kultur- og naturarv inneholder arv av framstående universell verdi. Lista inneholder mer enn 1000 steder, både kultursteder og naturområder. Norge har sju steder på verdensarvlista og helleristningene i Alta er et av disse.