30
1931, 1933, 1938, 1941 og 1974. Her argumenterer han for at den slipte bergkunsten kan dateres tilbake til eldre steinalder. Hans viktigste støtte for dette synet var ristningene på Sagelv, som ligger 48 meter over havet. Gjessing mente de måtte være laga ved bruk av båt da havet sto på denne høgda. Dessuten påviste han at all slipt bergkunst ligger over tapesstrandlinja,14 mens de hogde ristningene ligger under dette nivået, et bevis for at de slipte ristningene representerte den eldste formen for bergkunst (Gjessing 1945:264, 285). Gjessing var også den første som virkelig tok fatt i tolkningsproblematikken vedrørende bergkunsten. Han var, som sin forgjenger A. W. Brøgger (1909:106), påvirka av fransk arkeologi, som tolka hulemaleriene inn i en jaktmagikontekst. Gjessing så den norske bergkunsten i det samme lyset og var tidlig ute med å bruke etnografisk materiale som hjelpemiddel for sine tolkninger. For eksempel mente han at ristningene på Forselv i Narvik kommune kan tolkes som fangst- og jaktscener brukt i sjamanistiske ritualer for å tvinge dyret under sin kontroll og samtidig sikre jaktlykka (Gjessing 1932, 1936, 1945). Han var også den første som blei oppmerksom på ristninger
på løse blokker, og som dokumenterte disse (Gjessing 1938:137–138). Foto neste side: Forselv. Reinsdyr med geometrisk (entoptisk) mønster.15
14 | Dette er den mest markante strandlinja i terrenget som blei skapt for ca. 6000 år sia. Her finnes også de fleste boplassene fra steinalderen. Denne strandlinja er oppkalt etter en havsnegl som på latin heter Tapes decussatus.
15 | Entoptiske mønster er figurer som gjentas og endrer karakter, ofte i forbindelse med transefaser ved rituelle handlinger der man aktivt går inn for å manipulere sosiale forhold.
|
B E R G KUNST NO R D FO R PO L AR SI R K ELEN
Fra midten av 1950-tallet til godt utpå 1980tallet domineres den nordnorske bergkunstforskninga av arkeologen Povl Simonsen, som publiserte en rekke større og mindre arbeider om bergkunst fra 1955 til 2000. Simonsen var født og oppvokst i Danmark, men kom som ung arkeolog til Tromsø og blei ansatt på Tromsø Museum i 1951 og hadde sitt virke her resten av sitt liv. Han oppmålte og dokumenterte mange nye bergkunstfelter, og var den første som beskreiv malt bergkunst i Nord-Norge da han i 1954 dokumenterte bergmaleriene på Kjeøya i Harstad kommune. Hans hovedverk Arktiske helleristninger i Nord-Norge II kom i 1958, hvor han beskriver ti lokaliteter i Tromsø Museums ansvarsområde. Simonsen støtter Gjessings teori om at ristningenes stilutvikling og motiver må ses i lys av jaktmagi og utvikling av rituell magi og sjamanisme (Gjessing 1936, Simonsen 1979). Han er derimot uenig i Gjessings kronologiske plassering av de slipte