Blad nr 4-2022

Takk Gud for Israel

Israel ble skapt ved Guds vilje! De fkk løfter knyttet til seg. «I deg skal alle jordens slekter velsignes», «Din ætt vil jeg gi dette landet». De er skapt og utvalgt med en omfattende hensikt! Men er denne hensikt løpt ut? Eller er det fortsatt en mening, et innhold tilbake? Da Peter holder sin lærerike tale i Salomos buegang (Apg. 3), trekker han en historisk linje ut av profetenes budskap. Begivenhetene i påsken, der Jesus døde til soning for menneskets synd, var en oppfyllelse av profetenes ord. Men linjen fortsetter og setter søkelys på fremtidsbegivenheter profetene utførlig har skildret. Der ligger håp og fremtid: Messias er sendt tilbake på jord og det blir tider med lindring. I disse begivenhetene står Israel som land og folk sentralt og bekrefter en fremtidig hensikt.

Israel har gjentatte ganger syndet seg ut av Guds vilje, men aldri ut av Guds trofaste utvelgelse, med sin dype hensikt. «For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall», slår Paulus fast om sitt eget folk. Helt i tråd med profetienes forutsigelser, ble Jesus, selve hensikten med folket, født. I tråd med de profetiske ord, som ble betrodd Israel, døde han for all verdens synd. Alt dette, ikke for at de var eksemplarisk trofaste og feilfrie, men for at Gud er trofast. Derfor strømmer velsignelse ut fra dette folket. Først og fremst frelsen i Jesus og Guds eget Ord.

Men også mer! Der jødene i diasporaen har fått verdige kår og fått slippe til, har de bidratt til fremskritt på imponerende vis. Ble de utvist, ble det ofte et smertelig tap for landet. Noen ganger ble de bønnfalt om å komme tilbake. Det høye antall nobelpriser dette folket har oppnådd, setter et tankevekkende utropstegn over dette.

La oss takke Gud for Israel og det jødiske folk! La oss tilnærme oss dem med ærbødighet og respekt. La de som har vært redskap for å tilføre oss så uendelig mye, merke det i vår holdning til dem og deres land. Vi lever i tider der vi med fasthet og visdom må stå opp for Israel.

Det kjempes en kamp

I 2.Mosebok 17 leser vi om at Amalek kom og stred med Israel i Refdim. Det ble kjempet en kamp som så ofte i Israels historie. Som regel var det en kamp mot ugudelighet og avgudsdyrkelse.

Vi leser videre hos Moses at det var Josva som var utsending. Han var på slagmarken, mens Moses gikk opp på fjellet med Guds stav i hånden. Da gikk det slik at så lenge Moses holdt sin hånd løftet, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, da fkk Amalek overtaket. Men Moses’ hender ble tunge. Det er ikke så rart når han skulle holde staven over hodet.

Det er ikke så vanskelig å se at denne fortellingen handler om bønn. Vi har en kamp mot ondskapens åndehær. Den kampen utkjempes i bønn. Noen er i fronten, utsendinger med Guds ord i skrift og i tale. Men det blir ikke seier uten at noen går for å be. Vær utholdende i bønnen sier Herren. Vi blir raskt trette. Det er et arbeid å be. Ikke bare når vi «føler» for å be. Nei, vi må sette av tid til å utføre dette arbeidet. Vi må kjempe denne kampen når vi ber.

Og jo nærmere bortrykkelsen og trengselstiden vi kommer, desto hardere blir kampen mot frafall, lovløsheten og falske profeter og lære.

Moses ble trett, og hendene sank ned. Men Moses satte seg på en stein, en klippe, og fkk hjelp fra Aron og Hur til å holde armene løftet. Slik vant de seier mot Amalek denne dagen.

Vi blir også trette. Vi blir kanskje trett av å be, uten å være utholdende. Det behøves nok at flere av oss prioriterer bønnearbeidet og blir mer utholdende.

Men også her kommer Gud oss til hjelp. Finn hvilen i klippen, Kristus. Sett deg der.

Aron var yppersteprest, og Hur var tjener. Så kommer da vår yppersteprest, Jesus, og Herrens tjener Ånden, oss til hjelp, når vi blir trette.

Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord (Rom 8:26).

Kristus, som også går i forbønn for oss (Rom 8:34).

www.ordetogisrael.no

Evangeliet til jødene Profetordet til menigheten

Daglig leder: Stig-André Lippert | Mail: lippert@ordetogisrael.no | Tlf.: 916 09 212 Kontor: Arve Solberg | Mail: kontor@ordetogisrael.no | Tlf.: 913 96 815

Adresse: Postboks 2414, 3792 Skien

Formann: John Roger Nesje | Mail: jr@nesje.net | Tlf.: 959 23 490

John Roger Nesje, formann

TILBAKE I ISRAEL: Det jødiske folk og landet Israel har vært knyttet sammen i 4.000 år. Likevel har de ikke alltid bodd i landet. Øyvind Bernatek gir oss noe av historien rundt dette, og Stig-André Lippert ser på noen av Bibelens profetier. Les mer på s. 6-11.

– Vi var lenge redde for hvilken vei det bar i Russland. Allerede i fjor sommer bestemte vi oss for å emigrere. Plutselig startet krigen, og vi måtte skynde oss!

Vi kom hit bare med de klærne vi hadde på oss. Machanaim har hjulpet med klær, utstyr og mye informasjon og tips for god -

forlot Moskva da krigen startet.

ISRAEL

– En innovativ stormakt

Dagens Israel er ikke bare interessant i bibelsk perspektiv. De er også spennende å følge på teknologiske fagfelt, forvaltning av naturressurser og

Jorde, leder i MIFF Hallingdal, om disse tingene.

TAR VI UTGANGSPUNKT i rangeringer som Nasdaqbørsen viser oss, ligger Israel i toppskiktet som en gründer blant nasjoner. Tel Aviv puster selveste Silicon Valley, omtalt som verdens innovasjonshovedstad, i ryggen. Faktisk er det slik at alle tunge IT-bedrifter har etablert avdelinger for forskning og utvikling i Israel. I dag anslås det å være rundt 5 000 ganske nystarta bedrifter innenfor teknologi i Israel. Høyteknologi utgjør omtrent 60

–

prosent av Israels totale eksport. Nå om dagen, er det mot Israel øynene rettes når europeiske land søker trygghet. Israel er nemlig ledende i utvikling av det beste forsvarsmateriellet, innleder Jens Jorde, som er leder i MIFFs avdeling i Hallingdal.

– Dette er ufattelig imponerende når vi tenker på at Israel er en ung nasjon med relativt liten befolkning, legger Jorde tankevekkende til.

Det er inspirerende å lytte til Jens. Det kommer mange interessante parenteser.

– Da jernteppet gikk i oppløsning i 1989, startet en kolossal immigrasjonsbølge med russiske jøder til Israel. Mange av disse var svært godt utdannet. 70 år med kommunisme hadde tappet evnen til innovasjon og business. Statsminister Shimon Peres så potensialet i denne gruppen, om de fikk opplæring i oppstart av egen bedrift. Denne opplæringen fkk stor «avkastning», og mange bedrifter så dagens lys, fortsetter den engasjerte MIFF-eren.

Økonomien skyter i været – Hvordan har Israel havnet her?

– Generelt har jødenes kår rundt i diasporaen krevd oppfnnsomhet for å overleve. Kunnskap og ferdigheter som en kunne fytte med seg og bruke på stadig nye steder, var også en viktig overlevelsesstrategi. Historien har vist at de i stor grad har måttet stole på seg selv. Oppstår det problem, må det løses. Det er dagens Israel fullt av eksempler på, forteller Jorde som bruker teknologien rundt vann som et konkret eksempel.

– Israel har løst sitt behov for rent drikkevann, gjennom avanserte avsaltingsanlegg. Dryppvanningssystemene de har utviklet, har gitt forutsetning for å utnytte ørkenen til plantasjer. Vi kan også tenke på forsvarsindustri. Under seksdagerskrigen 1967, stoppet Frankrike

våpenleveransene som Israel hadde bygget mye av sitt forsvar på. Denne erfaringen gav nok støtet til å utvikle egen forsvarsindustri.

I dag er de verdensberømt for blant annet luftvernraketten Iron Dome, som imponerende effektivt har vernet Israel mot rakettangrep.

– Hva har dette ført til for Israel? – Israels økonomi er blitt kraftig styrket! Og siden vi har vært inne på forsvarsmateriell, kan jeg nevne at Israel har eksportert for titalls milliarder kroner til USA, Frankrike, Tyskland og andre vestlige land. Men en annen svært positiv side, som i stor grad ikke omtales i media, er Israels forsterkede

diplomatiske posisjon, påpeker Jorde, før han fortsetter.

– Israels nabolag begynner å se Israel som en stabil trygghetsfaktor, som det er strategisk å ha konstruktive forbindelser med. For eksempel ser vi nå Israel eksportere store mengder drikkevann til Jordan. Det nyter syriske flyktninger i Jordan godt av. Egypt mottar store mengder israelsk gass. I Egypt prosesseres gassen til fytende form og utskipes til Europa. Men det er også en annen side som går på sikkerhet. Israels naboland er sunnimuslimske. De frykter et stadig truende sjiaislamsk Iran. I denne situasjonen, er det trygge valget å samarbeide med Israel. Vi har de siste årene sett mange spennende relasjoner og avtaler bli skapt. Slik sett ser det lyst ut for Israel, avslutter lederen i MIFF Hallingdal, Jens Jorde.

DAGFINN NESE

Takk for innsatsen

To av våre regionkontakter gjennom mange år, Kristian Fagerli (Trøndelag) og Kjell Hvale (Akershus), har valgt å trekke seg tilbake.

Både Kristian og Kjell har vært gode kontaktpersoner for Ordet & Israel i sine fylker. De har vært til god hjelp for å åpne nye dører for våre forkynnere.

Kristian Fagerli har dessuten flere av våre medlemmer stiftet bekjentskap med gjennom sine bidrag som forkynner på bibelhelger, blant annet på Lyngmo i Sogn og Gavelstad i Vestfold.

I Trøndelag fortsetter Stein Hagen som regionkontakt. I Akershus plukker Einar Inge Ellingsen opp pinnen etter Kjell. Du finner kontaktinformasjon til alle våre regionkontakter på s. 22 i dette bladet.

Ordet & Israel ønsker med dette å takke både Kristian og Kjell for en solid innsats for bevegelsen vår. Med ønske om Guds rike velsignelse over liv og tjenste, også i tiden som ligger foran.

PÅ VEGNE AV REDAKSJONEN STIG-ANDRÉ LIPPERT

ENGASJERT KAR: Leder i MIFF Hallingdal, Jens Jorde, er ikke vond å be når det snakkes om hva Israel som nasjon har fått til på

TRER AV: Kjell Hvale (t.v.) og Kristian Fagerli (t.h.) Akershus og Trøndelag. Nå takker begge for seg, og Ordet & Israel takker for innsatsen.

Jødisk innvandring til Israel

ALIYAH, JØDISK

INNVANDRING til Israel, har eksistert så lenge jøder har vært fordrevet eller valgt å bo utenfor landet. Selv ved det babylonske fangenskapet, sier teksten at de satt ved elvens bredder og gråt og mintes Zion. For å forstå denne vedvarende innvandringen, er det nødvendig både å vite litt om jødedommens tilknytning til landet Israel og å kjenne til livsvilkårene for jøder som har bodd utenfor landet.

Jødedommen er uløselig knyttet til landet, som jeg for enkelhets skyld betegner Israel, selv om landområdet ikke sammenfaller med dagens politiske grenser. Flere av de jødiske høytidene har en direkte tilknytning til jordbruket i landet og de tre valfartsfestene var direkte tilknyttet Tempelet i Jerusalem. Derfor har det alltid vært sett på som en religiøs handling å vende tilbake til Israel, og derfor betegnes dette som aliyah, å stige opp. Det indikerer noe hellig ved handlingen. I alle de daglige bønnene er tilknytningen til landet til stede og ved fere av helligdagene uttalt

ved ønsket om å vende tilbake til Israel med uttrykket: «Neste år i Jerusalem».

Enorm vekst

Parallelt med en slik religiøst begrunnet innvandring, har det også vært en innvandring som i større eller mindre grad har vært et resultat av livsvilkårene jøder har levd under utenfor Israel. Det har vært en rekke fordrivelser, som eksempel utvisningen av jødene fra Spania i 1492 og fem år senere fra Portugal. På tross av en slik vedvarende innvandring så var antallet jøder som bodde i dette landområdet etter den romerske fordrivingen i år 70, aldri veldig høyt. I det hele tatt er dette et område som i store deler av de siste to tusen år og frem til den moderne innvandringen til Israel begynte, vært vanskjøttet og relativt tynt befolket.

På midten av 1800-tallet endret situasjonen seg for mange jøder som levde utenfor Israel, og en ny og mye større innvandring begynte, både religiøst begrunnet og mer verdslig begrunnet. Min videre beskrivelse av den jødiske innvandringen vil derfor starte

ved denne tidsperioden. Selv frem til 1915 var denne innvandringen relativt beskjeden.

I 1915 bodde det rundt 83.000 jøder i landområdet, mot rundt 7.080.000 i 2022.

Denne formidable veksten kan i all vesentlig grad tilskrives de jødiske innvandrerne og deres etterkommere.

Det er umulig å tenke seg dagens Israel uten denne massive jødiske innvandringen. Den har bidratt på alle samfunnets områder og ofte på litt forskjellig måte. Den store bølgen med jøder som har kommet etter 1990 fra de tidligere Sovjetstatene, har vært en viktig faktor i Israels teknologiske og vitenskapelige utvikling. Ofte hører vi om problemene knyttet til innvandring, men vi glemmer alt det gode den har tilført og fortsatt tilfører landet på alle områder, ikke minst sikkerhetsmessig.

INNSYN

Jøder fra hele verden har «til alle tider» innvandret til landet Israel. Øyvind Bernatek, styreleder i Hjelp Jødene Hjem, tar oss i denne artikkelen med på noen av innvandringsbølgene som har vunnet sted gjennom historien.

Innvandringsbølger

Moderne innvandring til landområdet har gått i bølger. Den første store bølgen varte fra 1882 til 1903. Denne innvandringsbølgen som omfattet rundt 35.000 jøder, besto for det meste av zionistiske jøder fra Øst-Europa, Russland og religiøse fra Jemen. Mange av dem etablerte jordbrukssamfunn. Blant byene som de etablerte eller bosatte seg i er PetahTikva (etablert i 1878), Rishon LeZion, RoshPinna og Zikhron Ya'akov. I 1882 bosatte jemenittiske jøder seg i den arabiske landsbyen Silwan som ligger sørøst for murene i gamlebyen i Jerusalem, ved skråningene mot Oljeberget.

Neste store bølge kom i perioden mellom 1919 og 1923. Den utgjorde rundt 40.000 og var særlig et resultat av oktoberrevolusjonen i Russland, pogromer i Øst-Europa, den britiske

kontrollen over landområdene og Balfour-erklæringen. Denne gruppen var sterkt påvirket av sosialistiske idealer, og de bosatte seg blant annet i den første kibbutzen, Degania Alef, fra 1909. De dannet selvforsvarsorganisasjoner som Hashomer, for å motvirke økende arabisk fendtlighet og for å hjelpe jøder til å beskytte sine lokalsamfunn mot arabiske plyndrere. Ahuzat Bayit, en ny forstad til Jaffa, ble etablert i 1909, og med den store innvandringen vokste byen langt utover sine første grenser og ble til Tel Aviv.

I løpet av denne perioden oppsto noe av grunnlaget for en uavhengig nasjonalstat.

Hebraisk, det gamle nasjonalspråket, ble gjenopplivet som talespråk. Aviser og litteratur skrevet på hebraisk ble utgitt, politiske partier og arbeiderorganisasjoner ble etablert.

Mellom 1924 og 1929 ankom rundt 82.000 jøder, mange som følge av antisemittisme i det som da var Polen, og i Ungarn. Innvandringskvotene i USA holdt jødene ute derfra. Denne gruppen omfattet mange middelklassefamilier som fyttet til de voksende byene. De etablerte små bedrifter og lett industri.

Mandatområdet

Mellom 1929 og 1939 kom et sted mellom 225 til 300.000 jøder til mandatområdet fra Europa og Asia. Dette var i stor grad en pionergenerasjon som kom, men mot slutten av perioden var det stadig fere som kom som følge av nazismens fremvekst i Tyskland. Flertallet av dem,

TIL OG FRA:

174.000, ankom mellom 1933 og 1936, men etter det gjorde britenes økende restriksjoner på innvandring denne i stor grad ulovlig, slik at den måtte skje skjult. Dette var med unntak av et lite antall jøder fra Jemen, nesten utelukkende jøder fra Europa, hovedsakelig fra Øst-Europa (spesielt fra Polen, Tyskland, Østerrike og Tsjekkoslovakia), men også fra Hellas. Mange av dem var fagfolk, leger, advokater og professorer fra Tyskland. Arkitekter introduserte Bauhaus-stilen (fremtredende i den hvite byen Tel Aviv) og musikere grunnla Palestine Philharmonic Orchestra, det som nå er Israel Philharmonic Orchestra. Havnen i Haifa og oljeraffineriene nord for byen ble ferdigstilt. Dette ledet til utvikling av betydelig industri som kom i tillegg til den overveiende landbruksbaserte økonomien. Den jødiske befolkningen hadde i 1940 steget til 450.000.

Samtidig vokste spenningen mellom arabere og jøder i denne perioden, noe som førte til en rekke arabiske opptøyer mot jødene i 1929 som etterlot mange døde og massakren av det jødiske samfunnet i Hebron gjorde at det ikke lenger bodde jøder der. Dette ble etterfulgt av mer arabisk vold mellom 1936 og 1939. Som svar på denne stadig økende spenningen utstedte britene i 1939 den såkalte hvitboken som sterkt begrenset den jødisk innvandring. Den skulle ikke overstige 75.000 i løpet av fem år!

Den ulovlige innvandring til mandatområdet ble organisert av fere undergrunnsgrupper i mandatområdet. Innvandringen foregikk hovedsakelig sjøveien, og i mindre grad over land gjennom Irak og Syria.

Etterkrigstiden

Etter slutten på andre verdenskrig i 1945, var særlig en organisasjon av tidligere partisaner og ghettokrigere ansvarlig for å smugle jøder fra Polen og Øst-Europa til de italienske havnene hvorfra de reiste videre fra til mandatområdet med båt. Til tross for britiske forsøk på å dempe denne ulovlige innvandringen, kom rundt 110.000 jøder til mandatområdet. I 1945 førte rapporter om Holocaust med sine 6 millioner drepte jøder til at mange jøder i mandatområdet vendte seg åpent mot de britiske styresmaktene, og ulovlig

innvandring eskalerte raskt da mange Holocaust-overlevende fra Tyskland og alle de europeiske landene som Tyskland hadde okkupert kom.

Denne innvandringen frem til Israels opprettelse i 1948 ble svært viktig for at landet klarte å stå imot da det i 1948 ble angrepet av alle de omkringliggende arabiske statene.

Etter at Israel ble opprettet i 1948, økte antallet innvandrere fra arabiske og muslimske land kraftig.

Spesielle operasjoner ble gjennomført for å evakuere jødiske samfunn som ble oppfattet å være i alvorlig fare, for eksempel Operation MagicCarpet, som evakuerte nesten hele den jødiske befolkningen i Jemen, og Operation Ezra and Nehemiah, som føy de feste jødene i Irak til Israel. Nesten hele den jødiske befolkningen i Libya kom også til Israel rundt denne tiden.

På begynnelsen av 1950-tallet avtok innvandringsbølgen, og utvandringen økte. I 1953 var innvandringen til Israel i gjennomsnitt 1.200 i måneden, mens utvandringen i gjennomsnitt var 700 i måneden. Denne perioden med lav innvandring ga Israel muligheten til bedre å integrere de mange som hadde kommet i tiåret før. Regjeringen bygde 260 nye byer og tettsteder og hele 78.000 boliger for å imøtekomme det enorme behovet for boliger.

På midten av 1950-tallet begynte en ny og bølge av innvandring fra nordafrikanske land som Marokko, Tunisia, Algerie og Egypt, hvorav mange av landene var midt i nasjonalistiske kamper. Mellom 1952 og 1964 kom rundt 240.000 nordafrikanske jøder til Israel. Fra 1956 til 1960 tillot Polen fri jødisk emigrasjon, og rundt 50.000 polske jøder immigrerte til Israel.

I de påfølgende årene frem til etter seksdagerskrigen i 1967, kom det relativt få jøder til Israel, men fra 1969 begynte antallet igjen å stige frem til 1975 hvor den igjen sank. I 1983-1985 kom den første store innvandringsbølgen av jøder fra Etiopia, operasjon Moses, med noe over 8 000. Disse ble reddet ut ved en hemmelig transport fra fyktningleirer i Sudan.

Sovjets fall Med kommunismens fall i Sovjetunionen i 1990 kom det en massiv innvandring derfra, med hele 185.000 i 1990 og 148.000 i 1991.

I 1991 kom også den neste store bølgen med innvandring fra Etiopia, operasjon Solomon, hvor rundt 14.400 jøder i løpet av to dager ble fløyet til Israel.

Disse enormt mange nye immigrantene ble en omfattende utfordring for Israel, men landet klarte mirakuløst å håndtere dette og skaffe alle boliger.

Antall jøder som forlot de tidligere sovjetstatene, var relativt høyt i frem til 2001, og varierte mellom 68.000 og 34.000 pr. år. I perioden etter det har den i snitt ligget på rundt 15.000 pr. år, men med klare topper og daler. Siste store innvandringsbølge står Israel midt oppe i nå, med Russlands angrep mot Ukraina. Den har ledet til at et større antall ukrainske jøder har valgt å bosette seg i Israel, men også et enda høyere antall fra Russland. De opplever ikke lenger situasjonen for dem som trygg, og de feste reagerer også kraftig mot landets krig mot Ukraina. Det er vanskelig å si hvor mange som kan komme, men innen neste sommer, vil det trolig være over 100.000.

At et lite land som Israel, har klart å ta imot mer enn 1.800.000 olim (de som gjør aliyah) fra 1848 og frem til dag, er i seg selv et mirakel. Innvandring, med alle dens store utfordringer, har styrket og beriket Israel på alle livets områder. Det er ingen grunn til å tro at dette vil stoppe opp i overskuelig fremtid. For oss i Hjelp Jødene Hjem er det vår oppgave å hjelpe så mange som mulig både til og i Israel. Det har vi gjort i over 32 år, og det skal vi fortsette med så lenge det er et behov. Vi vet at svært mange av Ordet og Israels lesere er med på å hjelpe oss med dette ved gaver som de gir. Det er de mange jødiske innvandrerne i Israel som dere har hjulpet, evig takknemlige for.

ØYVIND BERNATEK Styreleder, Hjelp Jødene Hjem

Jødenes oppholdstilatelse

Som eneste folkeslag på kloden, har jødefolket fått et stykke land som de kan kalle sitt eget. Folkets holdning til Gud har derimot spilt inn på oppholdstilatelsen.

DE SOM LESER DETTE magasinet fra perm til perm, er akkurat ferdig med Øyvind Bernateks gjennomgang av jødenes inn- og utvandring til og fra landet Israel gjennom historien. Tilknytningen mellom det jødiske folk og landet Israel, virker å alltid ha vært der. I våre dager ser vi jøder fra alle verdens nasjonaliteter, kulturer og bakgrunn kommer tilbake til disse relativt få kvadratkilometerne midt på jorden. Da pandemien slo oss i ansiktet på vårparten i 2020, ble lysene slukket og dørene stengt på fyplasser, og du skulle ha en god grunn for å krysse en landegrense. Det kalenderåret kom det, ifølge The Jewish Agency, jøder fra rundt 70 ulike nasjoner til Israel. Det skal mye til å for å stoppe jødene fra å vende tilbake til det de betegner som sitt historiske hjemland.

Profeten Esekiel

For deg som måtte være en noenlunde fast bibelleser, går kanskje tankene allerede til det Bibelen har å si om

noe av dette. Israelfolket er det eneste folkeslaget på denne kloden som er lovet et geografisk landområde på denne jorden, som de skal kalle sitt. Himmelens og jordens Skaper har skjenket de dette, gjennom Abraham og slekten hans som følger linjen etter sønnen Isak og barnebarnet Jakob. (1. mos 12,1 og 15,18ff)

Det er den Gud vi tror på som knytter det jødiske folket til landet Israel. Og fere av de politiske lederne i Israel erkjenner også dette. Likevel har ikke jødefolket levd i fred og fordragelighet i Israel gjennom årenes løp. At de er gitt landet i gave fra Gud, kan ingen ta fra dem.

Oppholdstillatelsen, derimot, den har de rotet til selv, ved flere anledninger.

Vi rekker ikke å gå gjennom hele historien på disse linjene, men vi tar noe av det mest aktuelle. Profeten Esekiel fkk se inn i fremtiden, da han virket som

profet i tidsrommet rundt 600 f.kr. Han så ikke bare inn i sin fremtid, men rett inn i det jeg mener er vår nåtid.

«Jeg skal ta Israel barn ut fra folkeslagene, hvor de enn har dratt, og Jeg skal samle dem fra alle kanter og føre dem inn i deres eget land. Jeg skal gjøre dem til ett folkeslag i landet, på Israels fjell. Én konge skal være konge over dem alle … Da skal de bo i det landet Jeg ga Min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De skal bo i det, de og deres barn og barnebarn, til evig tid … Folkeslagene skal kjenne at det er Jeg, Herren, som helliger Israel når Min helligdom er midt iblant dem til evig tid. (Es. 37, 21ff)

Israelsfolket skal samles i landet sitt igjen, ifølge Guds Ord. De skal komme fra alle folkeslagene. Det har ikke skjedd under tidligere bortførelser. Da har de blitt sendt til avgrensede geografske plasser. I våre dager kommer de fra hele verden, som profeten Amos fkk et innblikk i.

«For se, Jeg gir befaling om at Israels hus skal ristes blant folkeslagene, slik som kornet blir siktet i en såld …» (Amos 9,9)

SKREV PÅ GUDS VEGNE:

Profetene har skrevet en solid del av født. Landet Israel og det jødiske folket er tett knyttet opp til hvordan Gud tilveiebringer frelse for en fortapt menneskeslekt.

Kjente ikke sin besøkelsestid Denne oppholdstillatelsen gjaldt ikke bare folket som sådan, men også enkeltpersoner. Tidligere «bragder» hadde fnt lite å si, og vi kan se på den som kanskje er mest kjent.

Moses hadde vært en stor leder for Israelsfolket. Det var han som ledet folket ut av Egypt og gjennom tiden i ørkenen. Han mottok de 10 bud fra Gud, og kan enkelt oppsummert sies å være en mellommann mellom Gud og Israelsfolket. Israels posisjon som et unikt folk på denne jord, kommer til syne fere ganger gjennom mosebøkene under Moses’ ledelse.

«For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt for at du skal være Hans eiendomsfolk framfor alle folkeslag på jordens overfate …» (5. mos 7,6-8)

Etter slaveriet i Egypt, er Israel på vei til det landet som Gud lovet dem. Ved slutten av Moses’ jordiske liv, hadde de endelig nådd grensene til det lovede land. I slutten av 5. mosebok fører Gud Moses opp på en høyde med god utsikt.

«… Nå har jeg latt deg se det med

dine egne øyne, men du skal ikke få dra inn dit.» Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moablandet, etter Herrens Ord.» (5. mos 34,4-5)

I menneskers øyne kan det kanskje virke urettferdig. Den store Moses skulle ikke få sin parademarsj inn i det lovede land. Dette kom ikke overraskende på Moses. Blar vi tilbake til 5. mosebok 3, får han sin skjebne beseglet allerede der: «… Se det med dine egne øyne, for du skal ikke dra over denne Jordanelven. Men befal Josva, sett mot i ham og styrk ham! For han skal dra over foran dette folket …» 5. mos 3,27-28).

Da jødene ble adspredt fra sitt land, etter at Jesus hadde fullført sitt frelsesverk, knytter Mesteren den handlingen direkte opp mot at Israel ikke kjente sin besøkelsestid.

Igjen, det geografske området Gud lovet Abraham og hans slekt står ved lag, men oppholdstillatelsen har kommet og

gått. Når vi igjen i våre dager ser jødene samles i det nasjonale Israel, tror jeg personlig det er for siste gang og det krones med oppfyllelse av Guds løfter om at «hele Israel skal bli frelst».

Historien om dette Israelsfolket handler ikke om Abraham, Moses eller folket i seg selv. Det handler om en fortapt menneskeslekt som trenger en frelser. Den allmektige himmelens og jordens Skaper har brukt Israel til å ordne nettopp dette. De tilveiebrakte frelseren som skulle komme til vår jord og rette opp i det som gikk galt i Edens hage. Hele veien med ett mål for øyet: Din og min frelse!

STIG-ANDRÉ LIPPERT daglig leder, Ordet & Israel

Jødiske høytider og helligdager

Channuka

Betydning av navnet: Channuka betyr innvielse. Referer til da det jødiske folket gjeninnviet tempelet i Jerusalem etter at de gjenerobret Jerusalem.

Hvordan høytiden feires:

• Channuka feires i 8 dager

• lysestaken. Channukiaen skal tennes i vinduet, slik at man publiserer Channuka-mirakelet. Man sier velsignelser over lysene, og synger ‘Hanerot halalu’ og ‘Maoz Tzur’ – to tradisjonelle tekster som beskriver hvordan man skal oppføre seg

Når på året: Jødisk kalender: 25. kislev – 2.tevet Gregoriansk kalender: – faller i desember 2022: fra solnedgang 18. desember til solnedgang 26. desember

Guds mirakler for det jødiske folket.

• Mange familier gir gaver eller penger til barna og hverandre

• Man spiser fritert mat (til minne om oljemirakelet) som latkes (friterte potetkaker) og sufganyot (berlinerboller.)

Hvorfor feires den: På Channuka feirer vi at makkabeerne var suksessfulle i sin kamp mot assyrerne i 164 f.v.t., og gjenerobret Jerusalem, gjeninnviet tempelet og at oljemirakelet skjedde.

Bibelreferanser: Makkabeerbøkene. kristne bibel.

markerte på ulike måter. Det jødiske folket feirer disse fremdeles. I åtte påfølgende nummer – altså hele 2022 og 2023 – skal vi se nærmere på disse høytidene som vi møter på i Bibelen. Rebekka Rødner fra Hjelp Jødene Hjem forfatter hele serien for oss.

Alle jødiske barn kjenner til channukahistorien: En liten gruppe med modige jøder, kalt makkabeerne, overvant de hellenistene som ville assimilere jødene. De vant tilbake tempelet i Jerusalem, men da oppstod et problem: Ner tamid, det evige lyset, som alltid skulle brenne i tempelet, brant ikke. Det ble brukt en ren olivenolje til dette lyset, og man fant kun en liten oljekanne, nok til at lyset kunne brenne en dag. På mirakuløst vis brant oljen i åtte dager, like lang tid som det tok for å lage ny olivenolje, slik at man kunne lage

olje og lyset fortsatte å brenne sterkt i tempelet.

Channuka-historien er dramatisk, og i diasporaen har man fokusert hovedsakelig på lysmirakelet. Men, leser man i makkabeerbøkene, vil man fort se at det er den militære kampen og seieren som var hovedfokus til å begynne med. Jehuda Hamakkabi og hans brødre ledet en liten gruppe jøder i kamp mot hellenistene. De var overbevist om at assyrernes forbud mot en rekke jødiske skikker, måtte kjempes mot. Det er makkabeerne vi kan takke for at det

Neste høytid: Purim

jødiske tempelet besto, og at vi i dag har den jødedommen som fnnes.

Channuka-lysene skal tennes i vinduet, slik at de kan sees fra gaten. Dette er for å ‘lefarsem et hanes’ – å formidle mirakelet: lysmirakelet og det militære mirakelet. Det gir oss håp i mørketiden om at hvis vi setter alle krefter inn, kan vi vinne over de som prøver å viske oss ut fra virkeligheten og for all fremtid få høre våre barn synge ‘Maoz Tzur’ – «Min frelses mektige festning, å prise Deg er en fryd.»

FEIRER CHANNUKA: Skribent Rebekka Røden (t.h.) har tent Channukalysene sammen med ektemann Tyson (t.v.) og deres barn Eliana (på fanget til pappa) og Hillel (på fanget til mamma).

www.ordetogisrael.no

I «Portalen» presenterer vi et tema der du som leser kan fordype deg ytterligere på våre hjemmesider.

Israel og Guds navn

I blad 3-2020 skrev Ole Andersen, fra Ordet & Israel i Danmark, en interessant artikkel med utgangspunkt i Profeten Esekiel kapittel 36. Denne artikkelen legges ut på vår hjemmeside, så du kan fordype deg i den på nytt.

Eganske selvfølgelig kapittel å trekke frem for de som er opptatt av Israel i profetiene. Det er som at profeten Esekiel har sett og beskriver hendelser som vi i vår egen tid kan rette våre øyne på. Vi ser det han profeterte! Da er det god grunn til å fordype seg i dette kapittelet. Vi vil oppdage at det er et «navn» som de profetiske hendelsene dreier seg rundt. Det er Guds navn! Det er nok en ny innfallsvinkel for mange, men faktisk en sentral og viktig sannhet hos Esekiel. Gud handler med Israel i henhold til sitt eget hellige navn.

Frafall og fordrivelse Det er alvor og dramatikk i Esekiels samtid! Selv har han bokstavelig talt fått erfare det på egen kropp. Sammen med de kongelige og mange av de fremste i folket, var han tvunget bort fra sine fedres land like til Babylon. Grunnen var klart uttalt fra profetene over tid: Frafall fra Israels Gud. Selv om konturene av Guds dom nå begynte å

bli klare slik profetene hadde advart, fortsatte frafallet. Den videre dom fkk omfattende følger.

Israel kunne vitne om en allmektig Gud, som hadde ført dem fra Egypt. Bygget de til et høyreist folk og nasjon. Men i hedningenes ører, hørtes dette nå latterlig ut. De kunne jo bare se på tilstanden til disse som skulle være hans folk. Guds navn ble slik vanæret.

Dette er noe Gud ikke vil leve med! Han vil beskytte sitt hellige navn! Uten at folket har fortjent det, vil Gud gjenopprette landet. Det tales om fornyelse i naturen og bebyggelsen. Det tales om at folket skal samles tilbake i landet. Og ikke minst, det tales om «hjertetransplantasjon»: Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Esek 36:26

Er det ikke dette vi med stadig større klarhet ser skje i våre dager? Ved å la en nasjon gjenoppstå som har vært uten eget land i 2 000 år, viser Gud at han er historiens Gud!

Hva med Norge?

Det er ikke unaturlig om dette også kaster et tankevekkende lysskjær over vår egen nasjon og historie. I over 1 000 år har kristendom tilført oss verdier som har løftet og bygget folk og nasjon. Om enn ikke alltid anvendt på fullkomment vis, har den kristne tro og dens verdier ført velsignelse over landet vårt. Den erkjennelse uttrykkes også i våre «nasjonalsanger».

«Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja». Hva er imidlertid status i dag? Hva har vi gjort med arven som har gitt oss så mye verdifullt? Det er ikke vanskelig å trekke en konklusjon om at vi trenger å be Guds nåde over vår nasjon! Gud lar seg ikke spotte, lærer vi nemlig i artikkelen vår! Det fns et reelt alvor, men også en reell nåde å henvende seg til!

Til fordypning se artikkelen «Israel og Guds navn» på vår hjemmeside og boken «Hva Med Israel» s. 183 av Ole Andersen.

DAGFINN NESE

Hjemmearbeidet

VANN KAN NÆRMEST være en plage for nordmenn. Slik er det ikke i Israel, der mye vann forvaltes med høyteknologisk dryppvanningssystem. Der ser vi det klart: Vann betyr leve eller ikke leve. Der det får komme til, skaper det frodig vekst. Ikke rart at Israels Gud anvender nettopp vann når egenskapene ved hans ord skal forklares. Ordet & Israel ønsker å være en kanal for Guds ord, ikke minst den profetiske siden. Gjennom en årrekke har vi fått bidratt med bibelundervisning i ulike menighetssammenhenger, i alle landsdeler. Vi er også representert i kristne TV-kanaler og på egen YouTubekanal. Bladet «Ordet & Israel» bidrar i skriftlig form.

Det er mange som kjenner på uro for de tidene vi lever i. Hvor skal en fnne trygghet og håp? Historisk sett er det mange eksempler på at nødstider har ført til vekkelsestider. Det er her vi ønsker å kunne komme inn. Åpne opp den trygghet og det håp vi fnner i bibelens budskap. Gi hjelp til å navigere i endetiden med hjelp av Guds ord. Vi trenger å se den trofaste Gud føre frem sin frelseshistorie, med Israel og jødene som et mektig tidens tegn. Derfor er nettopp «profetordet til menigheten» noe av vårt fokus.

Vi har også et fokus på ungdom. Et hovedmål er å arrangere minibibelskole i Israel. Kombinasjonen med bibelundervisning og det å oppleve «bibelens land og folk» har vist seg å sette gode spor. Våre forkynnere deltar gjerne på ungdomssamlinger her

hjemme når det legges opp til det.

Gjennom vårt hjemmearbeid ønsker vi også å inspirere til innsats utover oss selv, nemlig mot det folk som brakte oss frelsen. Vi har fere prosjekter som vi støtter i Israel og vi får slik føre noe av det «livgivende vann» tilbake.

Vi støtter blant annet:

• Et strategisk litteraturarbeid, som trykker kristen litteratur.

• Israel college of the Bible som, utruster til tjeneste i tillegg til et omfattende evangeliseringsarbeid på nett/radio.

• Lev Leman Israel som gir nye immigranter og studenter en hverdag med bedre fremtidsutsikter.

For en tid som denne, trenger vi å utbre vannet som gir liv, som aldri før!

DAGFINN NESE

Takk til Kjell Furnes

DET VAR GJENNOM Ole Bernhard Sørbøe at Kjell Furnes kom med i arbeidet i Ordet og Israel. De møttes i Felleskomiteen for Israel, der Kjell Furnes var med i Israels venner på Stortinget.

I 1989 ble han bevegelsens formann etter Thor Evje. Denne oppgaven hadde Kjell i tretten år. Han var en erfaren styreleder som ledet hovedstyremøtene på en effektiv måte. En rekke møter hadde Kjell for bevegelsen der han ga innsiktsfull undervisning om Israel. Han skaffet bevegelsen mange nye medlemmer og bladabonnenter. Mye arbeid la han ned med sommerstevner på Borgund folkehøgskole og bibelhelger

på Lyngmo i Hafslo.

Under Kjells formannstid fkk Ordet og Israel regionskontakter rundt om i landet. I 2012 talte han i en bibelhelg på Lyngmo om Jerusalem – de siste 2000 år. Foredraget skapte stor begeistring, og kom siden ut som temahefte i bearbeidet form. I de senere årene har Kjell vært regionskontakt for Møre og Romsdal. Sammen med kona Anne Berit har han skapt et gjestfritt hjem, som fere forkynnere har nydt godt av.

Nå når han slutter som regionskontakt, vil vi som bevegelse takke denne samarbeidets mann for trofast engasjement. Vi er glade for at han fremdeles vil ta forkynneroppdrag.

CHARLES HANSEN

OVERTAR STAFETTPINNEN: Kjell Furnes (t.h.) takker av som regionkontakt i Møre og Romsdal etter en solid innsats i Ordet & Israel siden sent på 80-tallet. Sigurd Nybø (midten) overtar rollen. Til venstre i bildet, forkynner og skribent Charles Hansen.

Serie om norske jøder

INNSYN

Robert Levin: Professor uten avsluttet folkeskole

Takket være sine musikalske gaver, og derav sitt kjente fjes, var det ikke

Norge. Som mange andre, måtte han søke en trygg havn i Sverige.

ROBERT

LEVIN FORTELLER

det selv: «Min enestående utdannelse begynte i 1919 på Sofenberg skole, og ble avsluttet seks og et halvt år senere. Da jeg midt i mitt syvende skoleår gikk ut fra Sofenberg for siste gang, skulle det ta mer enn femti år før jeg neste gang satte mine ben på en skole. Det var da Musikkhøgskolen ble konstituert, og jeg tiltrådte som dosent, ble utnevnt til rektor, for så å få et personlig professorat.»

Robert Levins foreldre var innvandrere fra Litauen, som den gang lå under Russland. Det var nok ikke bare lett å komme fra Litauen til Norge. Det meste var annerledes, og veien til å kunne livberge seg kan ikke ha vært lett å se. Men «de kunne endelig legge seg om kvelden og sove uten redsel for at kosakker eller militær patruljer skulle storme inn og sett fyr på husene deres, voldta kvinnene, drepe mennene. Foreldre kunne være trygge for sine barn, og om de selv kunne ha problemer med å lære seg norsk, fkk barna skolegang og dermed anledning både til å hjelpe de eldre og til å bli en

del av det norske samfunn.»1

Robert Levin debuterte som pianist i 1932 og fkk svært god kritikk. Bak den vellykkede debuten lå en utrolig innsats fra hele familien – ikke minst moren –for at Robert skulle få undervisning og utviklingsmuligheter.

For familiens økonomi kom det utrolig godt med at gutten etter hvert fkk små spillejobber. For en av de første – da han var tolv år – fikk han femti kroner for fre kvelder. Han ba om å få honoraret i kronestykker - «og da jeg kom hjem søndag kveld, helte jeg de femti kronestykkene utover spisebordet, så stolt som en spansk hane» forteller han.

På skolen var det verre, han ble stadig ertet fordi han var jøde. En dag var det en gutt i klassen som kalte han for «din jødesnik.» Robert svarte med et slag som traff nesa til ertekroken så blodet sprutet.

Robert ante nok at dette ville få et alvorlig etterspill. Han fkk sin spillelærer til å henvende seg til skolen med en sterk anmodning om at Robert burde slippe resten av folkeskolen for å kunne

bruke tid og krefter til å utvikle seg som pianist. Søknaden ble innvilget, og dermed kunne Robert Levin nøye seg med seks og et halvt års grunnskole.

Restaurantliv og debutkonsert

«Min første restaurant-jobb var på «Kjøttkaka» i Markveien. Jeg var 13 år, men det jeg tjente på «Kjøttkaka» reddet familien. Når vi spilte lånte jeg onkels langbukser. Men om dagen løp jeg rundt i korte bukser og hang bakpå biler sammen med de andre guttene.»

Midt i dette livet skulle han forberede seg til debutkonsert. Den gikk av stabelen i 1932, da han var 20 år. Morgenposten - som da var den mest utbredte avisen på Østkanten i Oslo - skrev da: «Grünerløkkagutt debuterer» Og dette utløste en rørende lokalpatriotisme. Nå var han ikke en suspekt jøde, men en populær lokal størrelse som alle ville klappe på skulderen og ønske lykke til.

Framtida var nok ikke sikret med dette, men i 1930-årene hjalp det noe at han etter hvert fikk utfolde seg i Norsk Rikskringkasting som nettopp var etablert.

Neste blad: Robert Savosnick

Tidligere blader: Jo Benkow, Moritz Rabinowitz, Ruth Maier, David Levin, Abba Eban, Golda Meir, David Ben-Gurion, Chaim Weizmann, Theodor Herzl, Eliezer Ben Jehuda

De norske jødene merket raskt at Hitler fikk makten i Tyskland i 1933. Tyske flyktninger begynte å strømme til Norge, og det de fortalte om Hitler og forholdene i Tyskland var nesten ikke til å tro.

Da tyskerne angrep Norge 9.april 1940, ble situasjonen raskt vanskelig for jødene. På denne tiden spilte Levin fast i Rosekjelleren. Men nå forsvant de gamle stamgjestene, og de som kom i stedet var tyskere og NS-folk. De ville jo ikke ha

en jøde ved pianoet. Snart ble han også kastet ut av NRK.

Robert Levin hadde blitt et kjent ansikt for tyskerne, og han forsto at han måtte komme seg til Sverige mens det ennå var tid.

Flukten lyktes, og så kom en ulidelig spennende uke før kone og barn også var

FLUKT TIL SVERIGE: Som så mange andre jøder i Norge, måtte også

under 2. verdenskrig. Han livnærte seg av sine musikalske gaver, med turne i Israel som et av høydepunktene.

Foto:

Thorleif Wardenær / Oslo Museum

på plass i Sverige.

Oppholdet i Sverige, fra 1942 til 1945 ble en travel tid for Levin. Han fkk oppdrag av nær sagt alle slag, og det var vel det eneste som kunne skyve bekymringene for resten av familien hjemme i Norge litt i bakgrunnen. Etter krigen viste det seg at ingen i familiene til han og kona kom tilbake fra utryddelsesleirene.

Ny begynnelse

Etter krigen måtte Robert Levin ta et vanskelig valg. Han satset fullt og helt på å ernære seg som akkompagnatør. Det viste seg å være et godt valg. Han fkk stadig større og mer krevende oppdrag. Snart spilte Levin i Aulaen fere ganger i uken. Han må ha gjort det godt, for etter hvert fkk han stadig større og mer krevende oppdrag - og etter hvert kom berømthetene på rekke og rad: Elisabeth Schwarzkopf, Yehudi Menhuhin, Camilla Wicks osv.

Et av de store høydepunktene må ha vært hans turne i Israel med Yehudi Menhuhin. De holdt 23 konserter på 15 dager - den siste hjemme hos Israels president Chaim Weizmann!

Musikkhøgskolen

I 1972 ble Musikkhøgskolen i Oslo opprettet, og Levin ble ansatt som dosent i interpretasjon. Det var han nok glad for. Men så ble han også valgt til høgskolens rektor. Det var han nok mindre glad for. 1 1976 ble han professor i klaver og interpretasjon. «Professor! Ja, det skulle jo bare mangle, med min utdannelsesbakgrunn!

ASBJØRN NORDGÅRD

Familien kom til Norge fra Litauen

OM ROBERT LEVIN

Iskrem i rettssak

En av verdens mest kjent iskremprodusenter, amerikanske Ben & Jerry’s, vil ikke selge sitt på produkt på de såkalte okkuperte palestinske områdene. Nå går Israels Lovsenter rettens vei for å bekjempe BDS-bevegelsen.

ISKREMPRODUSENTEN Ben & Jerry’s ble etablert i 1978 av et par jødiske barndomsvenner fra New York, ved navn Ben Cohen og Jerry Greenfeld. Ben droppet ut av skolen, uten senere å fullføre. Jerry ble uteksaminert fra videregående, men hadde ikke gode nok karakterer til å komme inn på medisinstudiet.

I 1977, da de var midt i 20-årene, tok de et korrespondansekurs i iskremproduksjon. Deretter satset de 400.000 kroner og begynte å produsere is. Ben Cohen har en fysisk begrensning, han mangler luktesans. Mye av vår smaksopplevelse har nettopp med luktesansen å gjøre. I tillegg har vi fem smaksløker som er spredte utover tunga. Opplevelsen av mat har dessuten også å gjøre med konsistens, utseende og den sosiale rammen rundt inntaket. Bens handicap førte til at de tilførte biter av kjeks, deig, sjokolade og annet til sine varianter. Dette var ikke vanlig da de begynte sin iskremproduksjon, og en av grunnene til at de opplevde suksess.

Uforenelig med verdiene

I Israel har man kunnet nyte denne isen siden 1987. Den blir laget på lisens i Yavne og blir solgt i matbutikker, kiosker og på bensinstasjoner. Helt fra starten av

har Ben & Jerry’s vært tydelige på at de ønsker å samarbeide med lokale bønder, og at de vil støtte tiltak for å bidra til multikulturell forståelse og trivsel. De har også vært tydelige på at de ikke vil ha produksjon på «okkupert område», altså områder som ble under israelsk kontroll etter at Jordan hadde okkupert dem siden krigen i 1948.

19. juli 2019 kom følgende pressemelding fra Ben & Jerry’s:

«Vi mener at det er uforenlig med Ben & Jerry’s verdier at vår iskrem blir solgt på okkupert palestinsk område. Vi har hørt og tatt til følge bekymringsmeldinger som har blitt sendt oss fra kunder og samarbeidspartnere. Vi har hatt et langvarig samarbeid med vår lisenspartner i Israel, og har gitt beskjed om at avtalen ikke vil bli fornyet dersom salg av iskrem til disse områdene fortsetter. Selv om Ben & Jerry’s ikke vil bli solgt i de okkuperte palestinske områdene, ønsker vi å fortsette samarbeidet med Israel. Oppdatering vil følge»

Denne meldingen ble dårlig mottatt i Israel ettersom dette var en uventet «spark» fra BDS-bevegelsen.

Nitsana Darshan-Leitner, som etablerte og leder Israels Lovsenter, har stått i bresjen for å bekjempe BDS-bevegelsen juridisk. Straks etter pressemeldingen gikk Israels Lovsenter ut med en melding om et nystartet selskap med navn «Judea og Samaria’s Ben & Jerry’s» ville starte produksjon og salg av is i Judea og Samaria. DarshanLeitner tilførte at «vi kommer til å utvide selskapets virksomhet til alle områder som dere har trukket dere tilbake fra.» Hun gjorde det også klart overfor Unilever, som kjøpte Ben & Jerry’s i år 2000, at de ikke lenger har rett til å bruke Ben & Jerry’s-etiketten i disse områdene, tross at den gjeldende kontrakten ikke opphører før utgangen av 2022.

Den israelske iskremprodusenten, Avi Zinger, har gjort det klart at han ikke har noen intensjoner om å trekke seg tilbake til «den grønne linjen» når det gjelder salg av iskrem.

Vil avdekke hykleri

Darshan-Leitner forklarte til Jerusalem Post at salg av iskrem fra den nye produsenten vil begrenses til de områdene som Ben & Jerry’s trekker seg ut av. Dersom Unilever ønsker å fortsette salget av iskrem i områder

som ikke defneres som «okkuperte», vil ikke iskrem fra det nye selskapet kunne selges der. Salget vil ikke begynne før gjeldende kontrakt opphører. Videre sa hun at ifølge USAs lov heter det at «varemerket er beskyttet kun dersom man har en seriøs hensikt med å arbeide i det området hvor varemerket er registrert»

Den israelske partneren til Ben & Jerry’s anmeldte Unilever til rettssystemet i USA. Unilever gikk med på å selge rettighetene til Ben & Jerry’s israelske partner med diverse begrensninger. Isboksene skulle kun ha hebraisk tekst og de skulle kunne produsere nye smaker, men ikke benytte navnene på allerede eksisterende smaker.

Men saken er ennå ikke over. Darshsan-Leitner har vunnet første runde i rettssystemet. Nå går Israels Lovsenter videre for å avdekke hykleriet innen Ben & Jerry’s.

I august demonstrerte 1 000 universitetsstudenter mot Ben & Jerry’s fabrikklokaler i Vermont fordi de hevdet at fabrikken er bygget på «ulovlig okkupert område».

De krevde at fabrikken må evakueres med øyeblikkelig virkning. I brevet som ble skrevet på vegne av «Studenter for Juridisk Rett i USA», står det at studentene «er bekymret over opprettholdelse av menneskerettigheter og undertrykkelse av urbefolkningen i Nord-Amerika».

De forklarte at deres undersøkelser har vist at Ben & Jerry’s fabrikk ligger på et område som eies av Abinaki-folket. «Vi har blitt informert om deres krav om at jøder må fytte fra Judea og Samaria. Vi ber derfor Ben & Jerry’s om å evakuere sine fabrikker i Vermont ettersom dette

er okkupert område.»

Dette handler ikke om iskrem, men om BDS-bevegelsen og dens hykleri. Tross at indianerne mistet sine områder for 200 år siden, er dette et stadig aktuelt tema i USA. Det er grunnen til at det var mulig å stille slike krav overfor isprodusenten. Så lenge de mener at de har juridisk rett til å ha sin produksjon av is på land som tidligere tilhørte indianere, må Israel ha den samme juridiske retten til de omdiskuterte områdene.

ELIN ELKOUBY Bosatt i Israel

Bibelens siste skapelsesord

"Se, jeg gjør alle ting nye" Åp.21.5

Det er Gud selv som taler. Det er Hans tydelige røst som kommer frem i Åpenbaringsbokens nest siste kapittel. For et håp og fremtidsperspektiv Åpenbaringsboken lar oss få skue inn i.

PÅ GRUNN AV syndefallet lever vi på en jord som er forbannet og som er underlagt forgjengelighet. Skriften sier at denne jord er spart til ilden, den skal gå til grunne. Gud som skapte denne verden ut av ingenting, skal en dag rulle den sammen som en kåpe og blåse den bort til ingenting. De feste tenker nok ikke så mye over dette fremtidsperspektiv, selv om Skriften er tydelig hva som venter denne vår jord. For den som er frelst og har tatt sin tilfukt til Jesus, venter det en salig tilværelse!

Jordisk og himmelsk paradis Bibelen kan sammenlignes med en sirkel, den slutter ikke før den har nådd tilbake til det punkt hvor den begynte. De to første kapitler i 1. Mosebok forteller om menneskets lykkelige tilværelse i

det første paradis. De to siste kapitler i Åpenbaringsboken forteller om det gjenvunne paradis og herligheten der. Det tredje kapittel i 1. Mosebok begynner med historien om slangen og dens forførelse av mennesket. Det tredje siste kapittel i Åpenbaringsboken forteller om slangens endelige utdrivelse, og kastes i ildsjøen.

Den lange beretningen mellom disse kapitler er historien om menneskets vei tilbake til Gud og Paradiset. Da Gud skape denne jord, begynte også tiden. Men evigheten er tidløs. Vi er alle evighetsvandrere, derfor har det blitt lagt ned en Guds lengsel i oss alle. Mange søker etter svaret og meningen med livet, men de fnner det ikke, fordi de søker på feil sted.

Bibelen begynner på jorden og ender i himmelen, mennesket tapte et jordisk paradis, men ved å ta imot

frelsestilbudet vinner du et himmelsk paradis. I det første paradis kom Gud Herren på besøk, i det andre kommer Han for å bo.

Edens Hage var stedet for det ene menneskepar. Himmelen er hjemmet for en hel slekt, millioner ja, milliarder er skaren av frelste syndere. Der er engleskaren, serafene og kjerubene. Der skal også jeg, av bare nåde, få være med en dag.

Ny himmel og en ny jord Ordet «ny» blir brukt gjentatte ganger i Johannes’ Åpenbaring. Fra grunnteksten møter vi ordet «kainos», som betyr ny i kvalitet. Det viser at det er en sammenheng mellom den verden som forsvinner og den verden som skal komme og fremstå. Det er ikke en annen verden, men en ny verden som da fremstår. Vi har en parallell til dette i

det som fnner sted i oppstandelsen. Det er ikke andre mennesker som oppstår, men forvandlede mennesker.

Han skal forvandle vårt fornedrelsens legeme så det blir likt med hans herlighetslegeme. Fil.3.21

Vi har ansvar for tiden, hvordan vi bruker den. Evigheten forstår vi nok lite av, men Gud har lagt evigheten ned i hvert menneske. Vi er alle evighetsvandrere, og må ta våre valg her i dette livet. Våre dager og år er bestemt, tiden er tilmålt for oss alle. Det kommer en tid da vi ikke får fere dager i livet. Da er det om å gjøre å få mer liv inn i dagene.

Ofte sies det når noen dør, er han

borte. Den som er frelst går ikke bort til noe ukjent, han fytter hjem. Jesus sa: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve. I døden møter Jesus oss og fører oss inn i den herlighet vi er skapt for. Da først begynner du å leve.

Slik du vil dø må du også leve. Alle livets veier fører til graven. Bak død og grav venter en salig tilværelse for den frelste skare. Vi reiser gjennom dette liv en eneste gang, det er ingen returbillett for noen av oss. Da er det godt å ha billetten i orden.

Gud som selv sier: Han gjør alle ting nye, Han sa også: Disse ord er troverdige og sanne. Åp 21.5. Johannes skriver: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Han sier til meg: Dette er Guds sanne ord. Åp 19:9

Det er bare to ting vi virkelig har: Det er nuet, øyeblikket og evigheten.

Bibelens siste formaning og oppfordring til hvert menneske er et enestående tilbud: Kom!

Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt! Åp.22:17

Størst på Israelsreiser

Unni & Gordon Tobiassen inviterer deg med på en festreise med Bibelen som guidebok og med bibelundervisning inn i den profetiske kontekst. Jubileumsmarkering 26. april med norske Israelsvenner. Flott program med mye sang og mange hilsener.

21. april 2023 // 11 dager

GORDONS MØTER:

DESEMBER

Onsdag 13. 20.00 Visjon Norge Søndag 18. 11.00 Betania, Arendal

JANUAR

Søndag 08. kl.18.00 Betania, Arendal

Onsdag 11. kl.19.00 Betania, Arendal Søndag 15. kl. 11.00 Moriamenigheten, Grimstad Søndag 15. kl.18.00 Betania, Arendal

Møtehelg: Lindesnes Torsdag 19. kl.19.00 Svennevik Bedehus

Regionsledere og kontaktpersoner

Akershus: Einar Inge Ellingsen Tlf.: 938 09 483

Nordland: Irene Brunes Tlf.: 975 20 206

Østfold: Tor Egil Høiden Tlf.: 901 17 079

Morten Lager Tlf.: 907 53 131

Stig-André Lippert Tlf.: 916 09 212

Vestfold: Per-Magnar Bakke Tlf.: 951 44 253

Telemark: Gunnar Hvale Tlf.: 995 10 126

Agder: Erling Walther Tlf.: 410 06 685

Gordon Tobaissen Tlf.: 926 48 972

Sunnhordaland og Karmøy: Asbjørn A. Sætre Tlf.: 918 73 213

Bergens-området: Sissel Våge Tlf. 934 83 642

Sogn og Fjordane: Olav Nygård Tlf.: 991 05 308

Møre og Romsdal: Sigurd Sæverud Nybø Tlf.: 93078828

Trøndelag: Ståle Hagen Tlf.: 916 25 283

Rogaland: Bjarne Bjelland, Tlf.: 981 11 371

Finnmark: Jørn-Ivar Holmgren, Tlf.: 917 73 038

Fredag 20. kl.19.00 Kulturtorget. Vigeland Lørdag 21. Kl.19.00 Reme Bedehus Søndag 22. kl.19.00 Spangereid Bedehus Møter i Østfold Lørdag 28. kl.11.00 og 13.30 Ordet & Israel stevne Halden Baptistkirke Søndag 29. kl.11.00 Kristi Menighet, Fredrikstad Søndag 29. kl.18.00 Greåker Frikirke

FEBRUAR

Tirsdag 14. kl.19.00 Misjonssalen Grimstad Arr. Israels venner, Grimstad Møtehelg Trondheim Fredag 17. - søndag 19. Februar

CHARLES' MØTER:

JANUAR

Lørdag 14. kl. 18.00: Vollen misjonshus, Tjølling. Søndag 15. kl. 11.00: Verningen bedehus, Tjølling.

FEBRUAR

Mandag 13. kl. 19.00: Mevasseretgruppen i Kristi Menighet, Fredrikstad. Søndag 19. kl. 18.00: Betania, Rygge.

STIG-ANDRÉS MØTER:

JANUAR

Søndag 29. kl. 17.00 Elvebyen familiekirke, Drammen

FEBRUAR

Fredag 3. - lørdag 4. Bibelhelg, Tremorkirken Bergen

Fredag 24. - søndag 26. Bubelhelg, Gaupne i Luster

TIL INFO: I uke 1-30 i 2023 har Stig-André pappapermisjon i 50 prosent, og vil derfor ta på seg færre møter enn vanlig.

Våre forkynnere deltar også på bladet har gått i trykken, eller som vi ikke har plass til her. Følg med på full møteoversikt.

Kontakt våre faste reiseforkynnere:

Gordon Tobiassen: E-post: amen7@online.no | Tlf.: 926 48 972 Stig-André Lippert: E-post: lippert@ordetogisrael.no | Tlf.: 916 09 212 Se også www.ordetogisrael.no

Meld deg på via plussreiser.no eller ring 70 17 90 00

BIBELENS LAND I PROFETISK KONTEKST

PAKKET&KLART

Bli med Unni og Gordon Tobiassen til Israel neste vår!

Det blir arrangert tur 21. april - 1. mai 2023

For mer info om turen, se annonse s. 22 i dette bladet

Ytterligere informasjon og priser: se vår hjemmeside www.ordetogisrael.no Bestilling til reiseselskap: www.plussreiser.no eller tlf.: 70 17 90 00

Jesus kommer igjen Bibelens lære om endetiden og Jesu gjenkomst

Rundt 200 sider

Lanseres i januar

Gjennom eit langt liv har eg fått lytta til mykje forkynning om Jesu gjenkomst og dei siste ting. Eg har også fått lese feire bøker om emnet, og har sjølv fått vore med i «produksjonen» Men eg må erkjenne at eg vel aldri har lese ei bok, som så i breidde og djupne går inn i dette stoffet, som denne boka gjer.

Boka er ikkje berre ein «lang bibeltime», men den er også ei historiebok. Den gir oversikt over korleis den kristne kyrkje gjennom tidene har tolka og forkynt bodskapen om endetida. Der har vore mykje rart ute og gått. Det er også interessant at boka tek for seg dei ymse ord og uttrykk og gir forklaring på desse. Når ein forfattar går så detaljert til verks som her blir gjort, så er det lett for at ein grip tak i ein detalj og tolkar den vidare på sin måte. Forfattaren er merksam på dette, men har eit råd: «Det er viktig at vi ikke skjøter på med fantasi der åpenbaringen slutter.»

Personleg er eg glad for at forfattaren legg vekt på «Hushaldingslæra». Dersom eg ikkje fekk speide i Bibelen etter tidshushaldningane som skrifta er delt opp i, ville det vere vanskeleg for meg å plassere både Israel og Guds menighet i Guds frelsesplan.

Boka er viktig i vår tid. Den teiknar for oss at det går mot ei avslutting av den tidsperiode vi kallar «nådens tid», og at Jesus som vår brudgom er ventande. Eg vil oppmode mange til å lesa denne boka.

FURNES

BOKANBEFALING

Den levende og sanne Gud er alles dommer. Ved å dømme håndhever Gud sin rettferdighet. Åp. Overfor den romerske landshøvdingen Feliks talte apostelen Paulus om «den kommende dom». Apg. . Den kommende dom omfatter både levende og døde. . Og den gjelder Guds menighet, jøder og hedninger.

På Patmos fkk apostelen Johannes se dommen ved den store hvite trone. Åp. 20:11-15. Denne dommen skjer etter at himmel og jord forgår gjennom ild. Åp. 20:11. Men den skjer før det blir en ny himmel og ny jord. Åp. 21:1 . Dommen foregår ved Guds trone, som består når alt annet forgår. Salm. 45:7. Tronen kalles stor fordi den er majestetisk. Hebr. 1:3. Men den kalles også for hvit, siden det som skjer der er rettferdig. Åp. 19:8. Johannes får se at en sitter på denne tronen. Det er åpenbart Jesus Kristus. Gud har gitt ham «makt til å holde dom,

fordi han er menneskesønn». Joh. 5:27. Foran Menneskesønnen står de døde som har stått opp. Derfor kan det hete: «Havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem». Åp. 20:13.

Disse har ikke dødd salige, og har derfor ikke stått opp salige i den første oppstandelse. Åp. 14:13. 20:6. Disse døde er de som omtales i Åp. 20:5: «De andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått». Etter tusenårsriket fnner altså dommens oppstandelse sted. Joh. 5:29 De som har gjort ondt, vil da komme ut av gravene. Og de vil bli dømt for sine synder. Derfor heter det: «De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger». Åp. 20:12. Noe slikt vil ikke skje ved livets oppstandelse.

For Jesu løfte er tydelig: «Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet». Joh. 5:24.

Ved dommens oppstandelse blir også dødsriket tømt. Men ingen av de rettferdiges ånder befnner seg lenger der. Hos. 13:14. Matt. 16:18. De er blitt fyttet fra dødsriket til himmelen. Ef. 4:8-10. Hebr. 12:22-24.

De ugudelig skal dømmes

Ved den store hvite trone vil det være mennesker som forsvarer seg overfor Menneskesønnen: «Herre, Herre! Har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere». Matt. 7:22-23 . Da er det godt at også livets bok blir åpnet ved denne domsakten. I den boka er bare de rettferdige innskrevet. Salm. 69:29. Derfor kan det hete: «Hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen». Åp. 20:15. Dette viser at ved den store hvite trone, er dagen når de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. 2.Pet. 3:7. På Patmos får altså Johannes se fortapelsens realitet, noe han hadde hørt Jesus tale om ved fere

Dette er sjette artikkel i Charles Hansens serie om Guds dommer. I tidligere utgaver har han skrevet om “Dommen ved Golgata”, “Dommen i Guds hus”, “Kristi domstol”, “Dommen i Bosra og Jerusalem” og “Josjafats dal”.

GUDS DOMMER –DEN STORE HVITE TRONE

anledninger. Matt. 5:29-30. 23:15

Skriften lærer altså ikke universalisme, det vil si at alle mennesker blir frelst til slutt. Jesu ord er klare: «Gå inn gjennom den trange porten! For vid er den porten, og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som fnner den». Matt. 7:13-14. Skriften lærer heller ikke annihilasjon, det vil si tilintetgjørelse av de ugudelige. De to første som kastes i fortapelsen er de som benevnes som fortapelsens sønn, Antikrist og den falske profet. Åp. 19:20. 2.Tess. 2:3. Joh. 17:12. De er fremdeles der, selv etter tusen år. Åp. 20:10. Johannes får opplyst at fortapelsen er identisk med «den annen død». Åp. 20:14. Den fysiske død er den første død. Den innebærer at det indre og det ytre menneske blir adskilt. Jak. 2:26. Men den annen død innebærer en evig adskillelse fra Gud, som Paulus understreker: «Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn, og fra hans makts herlighet». 2.Tess. 1:9.

Helvete i Bibelen

Dette stedet omtales som helvete tolv ganger i NT. Helvete er en oversettelse av det greske ordet Gehenna. Gehenna er identisk med det hebraiske ordet Ge Hinnom, altså Hinnoms sønns dal. Denne dalen lå sør for Jerusalem og der skjedde det grusomme barneofringer til avguden Molok. Josv. 15:8. 2.Krøn. 28:3. Siden ble stedet en avfallsplass for Jerusalem, der det alltid brant en ild. I sin forkynnelse understreket Jesus at det likesom var et Gehenna utenfor det gamle Jerusalem, så ville det også bli det utenfor det nye Jerusalem. Matt. 18:9. Åp. 21:8. 22:15. Men i Gehenna vil det bli ulik straff etter ulike gjerninger som er begått. Jesus sa henvendt til byen Kapernaum: «Sodomas land skal få det tåleligere enn du på dommens dag». Matt. 11:24.

Dette understreker at det ikke er noen personsanseelse hos Gud. Åp. 20:12. Og det er Gud som har makten i Gehenna. Matt. 10:28. Der er det ikke demoner som plager og piner mennesker, men der er Guds vrede utøst over ondskapens åndehær og

de mennesker som har forkastet frelsens nåde. Matt. 25:41. Hebr. 10:29 Fortapelsens gru kan bare forstås i lys av syndens gru. Da får en som fortjent. Rom. 6:23. Men Gud «vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse». 2.Pet. 3:9. Gud vil så gjerne gi menneskene en ufortjent gave: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». Joh. 3:16.

Les Moses –se Jesus!

Da Moses ledet Israelsfolket gjennom ørkenen, brukte Gud en klippe til å frembringe det folket trengte for å overleve. Ikke bare det, men evnageliet om Jesus blir forkynt i bilder gjennom disse handligene. De så det ikke da, men vi kan se det i dag.

DET ER sommerstevnets hovedtema som er brukt som overskrift her. Gjestetaleren fra Israel, som dessverre ikke kunne komme, ga oss dette interessante emne. Så ble det noen andre av oss som endte opp med undervisninga. Jesus selv har lært oss å lese Moses slik. Før sin lidelse og død talte han om dette:

"Dere gransker Skriftene fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg… For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om." Joh 5,39.46

Ikke minst etter sin oppstandelse fra de døde, forkynner han mye om seg selv ut fra det som var profetert om Messias. Luk 24 viser dette tydelig. På selve oppstandelsesdagen sier han til to disipler som han har slått følge med på veien: "Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham." Luk 24,25ff. Seinere på dag, da også "de tolv" er til stede, fortsetter han med denne

undervisninga. Dette kapitlet uttrykker at han åpnet skriftene for dem, han åpnet deres øyne, og han åpnet deres forstand, så de kunne forstå (vers 31f.45).

Apostlene ble satt i brann av dette faktum at Jesu liv, død og oppstandelse var forutsagt i loven, profetene og skriftene. Peters pinsetale i Ap 2 viser dette. Og i 1 Kor 15,3 ser vi hvordan Paulus selv tok imot dette og ivrig ga det videre: "For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot, at Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet og oppstod på den tredje dag etter Skriftene."

Klippen i ørkenen

Ei tid etter at israelsfolket hadde forlatt Egypt, ble det stor misnøye og knurring da de ikke hadde vann der i ørkenen. 2 Mos 17,1ff.

Moses svarer: "Hvorfor frister dere meg? Hvorfor frister dere Herren? Han hadde jo gjentatte ganger forsikret folket om at Gud ikke bare skulle føre folket ut av Egypt, men også føre dem inn i det lovede land. At de til tider ble prøvet, forandret ikke på det.

Under bønn blir Moses ledet av Herren til en noe spesiell handling: "Gå fram foran folket og ta med deg noen av Israels eldste. Din stav, som du slo i elven med, ta den i hånden og gå! Se, jeg vil stå der foran deg på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og det skal fyte vann ut fra den, så folket får drikke."

Millioner av mennesker og dyr får drikke seg utørst ved dette under som skjer her. Paulus viser i 1 Kor 10,4 den dypere mening i dette:

"De drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus."

Det er altså en skjult profeti om Kristus vi ser her i Mosebøkene. Og vi må merke oss at klippen ikke kunne gi vann uten videre. Noe helt spesielt måtte skje:

"Herren sa til Moses: Gå fram foran folket og ta med deg noen av Israels eldste. Din stav, som du slo I elven med, ta den i hånden og gå! Se, jeg vil stå der

foran deg på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og det skal fyte vann ut fra den, så folket får drikke.

Den slagne klippe

Før klippen kunne frambringe vann, måtte den få et slag av staven til Moses. Heller ikke Kristus kunne bringe levende vann til fortapte mennesker uten videre.

Han ble

"slått av Gud og gjort elendig … Det behaget Herren å knuse ham …

Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham …

Det var for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham …

Men det behaget Herren å knuse ham." Jes 53,4ff

Også Salmene profeterer dette. Sal 22 er ifølge Det nye testamente en

Jesus-salme (Hebr 2,12). "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? - I dødens støv legger du meg." Sal 22,2.16.

Sal 69,27 formidler det samme: "For ham som du har slått, forfølger de."

Vi ser altså at alle tre delene i det vi kaller Det gamle testamente, og som jødene kaller loven, profetene og skriftene, er samstemte i dette. I Det nye testamente blir dette stadig forkynt:

"Kristus døde til fastsatt tid for ugudelige.” Rom 5,6

"Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen." Rom 3,25.

"Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." 2 Kor 5,21.

"Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre." Gal 3,13

Vannet fra klippen

Jesus taler om det levende vann som han gir, både i samtalen med den samaritanske kvinne (Joh 4) og i invitasjonen han kommer med på tempelplassen på den store høytidsdagen (Joh 7). I løvhyttehøytida hadde de et vannhentingsrituale, og det er trolig i den samanheng at Jesus roper ut: "Om noen tørster, han komme til meg å drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal

det fyte strømmer av levende vann." Joh 7,37f.

Apostelen Johannes forklarer hva dette er: "Dette sa han om den Ånd som de skulle få som trodde på han. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.

Vannet som skulle bli gitt er altså Den Hellige Ånd. All himmelens velsignelse for oss er knyttet til Jesu lidelse, død og oppstandelse: Ny fødsel ved vann og Ånd, Åndens dåp, Åndens fylde, Åndens gaver og Åndens frukt.

Klippen som fulgte dem

Det er en merkelig uttalelse Paulus kommer med i 1 Kor 10. Israelsfolket hadde ikke forstått dette at klippen fulgte dem – i den forstand at Herren alltid og under alle omstendigheter ville ha omsorg for dem. I alle fall er de igjen tørste langt seinere på vandringa, og deres knurring er sterk. De har mange hvorfor:

"Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen så vi må dø her, både vi og vår buskap? Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt, så vi er kommet til dette onde sted …?

Som vanlig søker Moses og Aron inn til Herren i bønn. Denne gang får Moses følgende melding:

"Ta staven og kall menigheten sammen, du og din bror. Og dere skal tale til klippen midt for deres øyne, så skal den gi vann fra seg. Slik skal du la vannet strømme ut fra klippen for dem og gi både folket og buskapen å drikke!"

Bibelen sier at Guds bekk er full av vann (Sal 65,10), og det lyder en veldig invitasjon i Jes 55,1: "Å, alle dere tørste, kom til vannene!" Gud var ikke hjelpeløs i 4 Mos 20 heller. Folk og dyr fkk på ny vann på forunderlig vis. For klippen fulgte dem!

Men Moses gjorde en alvorlig feil idet han tydeligvis var oppkava. Han lytta ikke skikkelig til Herren, eller han tok seg visse friheter. Gud hadde i 2 Mos 17 sagt at Moses skulle slå på klippen. Det sa han ikke denne gang. Likevel slår Moses – to ganger til og med. Dette ser vi fkk så alvorlige konsekvenser at

Moses og Aron ikke fkk lov til å komme inn i løfteslandet. Det måtte være ei tung melding å få for disse som så sterkt hadde talt om landet som føt med melk og honning.

Gud hadde frelsen i Kristus i tanke ved det han befalte. "For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt …" Ef 1,4. Så det var viktig for Moses – som for oss alle – å ta det nøye med Guds ord. Det gamle spørsmålet fra Edens hage: "Har Gud virkelig sagt...?", må aldri få rom! Ellers får det konsekvenser!

Det er som om Herren sier: "Moses, du ødela dette forbilde på Kristus! Han skal jo dø for verdens synd bare én gang. Det som skal skje på korset blir et fullbrakt verk. Aldri skal det bli nødvendig med noe i tillegg. Men nå har du forkludret dette ved å slå fere ganger på klippen. Derfor må jeg markere denne ulydighet så sterkt og tydelig."

Det er et krystallklart budskap, ikke minst i Hebreerbrevet, at Kristus led én gang for alle. Og når han kommer tilbake, så er det ikke for på nytt å gjøre soning for synder:

"så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbart, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham." Hebr 9,28.

Det er den begivenheten Paulus tenker på når han sier: "Vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning." Rom 8,23.

Tal til klippen

Det var et annleis budskap som ble gitt angående klippen i 4 Mos 20: "og dere skal tale til klippen ..."

Her ligger vel forklaringa på hvorfor så mange av oss kristne også tørster. Vi lever ikke et rikt kristenliv. Der er ingen nær relasjon med Jesus. Vi taler ikke i særlig grad til vår klippe. Enda Jesus har sagt at vi alltid skal be og ikke bli trette (Luk 18,1f), så prioriterer vi ofte annleis. Vi responderer ikke i praksis noe særlig på hans rike løfte i avskjedstalen:

"Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Om dere

ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!" Joh 14 13f.

Jesus vil så visst ikke "ta glansen av livet", som det heter i sangen. Han sier senere i samme tale: "Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen." Joh 16,24.

Det er så viktig å få med seg Bibelens herlige budskap:

"Han som ikke sparte sin egen sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn gi oss alle ting med ham?" Rom 8,32.

I de mange formaninger til sin unge medarbeider Timoteus, skriver Paulus: "Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker". 1 Tim 2,1.

Herren er rik nok for alle som påkaller ham. Rom 10,12.

Klippe, du som brast for meg La meg gjemme meg i deg! La det vann og blod som går Fra din sides åpne sår, bli for meg en helsefod som gjør sjelen ren og god!

Med min egen møye jeg Ei din lov oppfyller, nei! Ble min iver aldri matt, gråt jeg både dag og natt, syndens fekker er dog der, kun i deg min frelse er.

Intet godt jeg bringer deg, til ditt kors jeg klynger meg, naken jeg om kleder ber, hjelpeløs til nåden ser. Uren fyr jeg til ditt blod rens meg, Frelser, i den fod!

Ved hvert fyktig åndedrag og i dødens favnetak, når til ukjent land jeg går, og jeg for din domstol står, klippe, du som brast for meg, la meg gjemme meg i deg!

A M Toplady 1776

PER GUNNSTEIN NES Forkynner, Ordet & Israel

Leser fra perm til perm

Hvor viktig er Bibelen for deg? I hvert nummer stiller vi 10 spørsmål til kjente kristne personer i Norge om deres forhold til Ordet.

Husker ikke nøyaktig tidspunkt, men jeg

før jeg fylte 10 år.

Min første bibel var og er fremdeles den

Larkin på første side. Den har stor affeksjonsverdi for meg.

Det er den aller viktigste boken på denne jord! Det er en overlevelsesmanual og bruksanvisning for hvordan vi kan leve hellige liv til Guds ære. Bibelen forteller oss meningen med livet og viser oss Guds frelsesplan.

I nattbordskuffen.

Jeg har tre bibler: 1988-oversettelsen, 2011-oversettelsen og én hebraiskengelsk bibel kjøpt i Israel.

Jeg har også bibelen som mobilapp, så på en måte har jeg vel det.

Ikke så ofte som jeg skulle ønske dessverre, som burde vært daglig, men kanskje 1-2 ganger i uka.

Jeg leser som regel Bibelen fra perm til perm, minimum ett kapittel om gangen. Akkurat nå ligger bokmerket mitt i 5. mosebok kapittel 10.

Jeg kan nevne ett av veldig mange favoritter: Johannes 1:1: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

10. Er du mest opptatt av Det gamle

Jeg studerer bibelen ut ifra et dispensjonalistisk perspektiv. Da følger man den røde tråden fra 1. Mosebok til Johannes’ åpenbaring. Jeg bruker nok mest tid i Det gamle testamentet fordi

Boksalg fra vår butikk

Torolf Karlsen, Charles

Guds plan for Israel, menigheten og verden kr 300

Ole Andersen: Hva med Israel? kr 100

Charles Hansen Kristus i lys av tabernakler kr. 100,-

Marian Eigeles Israel – arkeologi, historie og teologi kr 150

Per Braaten Bibelen – troverdig og profetisk kr 150

Ole Andersen og Torben Mathiesen Tillid til Bibelen kr 50 Kærlighed til Israel kr 50 Forventning til Jesu gjenkomst kr 50 Alle tre samlet kr 125

Peter Tsukahira Guds endetidsklokke kr 180

Andreas Årikstad Endetiden – en enkel oversikt kr 250

Per Braaten Hva sier Bibelen om seg selv kr 50

Mark Gabriel - Islam og jødene kr 100 Islam og terrorisme kr 100

Kjell Furnes –Det gryr av dag kr 279 Kristus i Det gamle testamentet kr. 249,-

Anne og Egil Fevang, tlf, 412 73 082: Mail:

Charles Hansen

Lys fra profetordet lampe kr 50

Bibelske husholdninger, høytider og hemmeligheter kr 50 Kjell Furnes, Jerusalem kr 50

Alle tre samlet kr 100

Bjørn Hildrum

Israels land etter internasjonal lov kr 300

Gordon Tobiassen: Folket, landet og byen Jerusalem kr 200

Sten Sørensen, Gordon

Israel – et Guds tegn i moderne tid kr 150

Torolf Karlsen: Johannes åpenbaring –en systematisk gjennomgang kr. 300,inne. Se kontaktperson over for spørsmål.

Norge rundt med Ordet

& Israel

Når disse linjene leses, er julen rett rundt hjørnet. Våre forkynnere har aktivitet tett opp mot høytiden, og på nyåret er kalenderne igjen fulle. Vi ser tilbake på en rik høyt, der Ordet & Israel har vært med å spre de gode medarbeidertur til Israel.

I

REISER I NORD: Vår regionkontakt i Finnmark, Jørn-Ivar møteoppdrag i vårt nordligste fylke i det siste. Vi er glade for å nå & Israel - Finnmark” holder du deg oppdatert på reiseruten.

PÅ TUR: Reiseforkynner Gordon Tobiassen har lagt bak seg en fullpakket høst. Her ser vi fra et besøk på Jørpeland bedehus tidligere i høst. Kontakt gjerne våre forkynnere for et besøk i din menighet i løpet av 2023.

ISRAEL: Ordet & Israel arrangerte tidligere i høst en turen, men etter å ha reklamert godt på sommerstevnet ble vi til gruppen som ble med til landet der alt skjedde.

DAGLIG LEDER I AKSJON: Stig-André Lippert ble fra oktober valgt til ny daglig leder i Ordet & Israel. Stig-André har også fått rekordmange invitasjoner til ulike forsamlinger gjennom høsten. Her er han på besøk i DFEF Fløenkirken, Bergen, der han deltok på en bibelhelg i oktober.

GJØR COMEBACK: Per Gunnstein Nes har tidligere vært formann i Ordet & Israel. Nå er han tilbake i manesjen som fast forkynner i bevegelsen. Per Gunnstein legger opp sin egen reiserute. Ta gjerne kontakt med ham på e-post gunnstein.nes@

Ida Nasko

Bodd i Israel siden 2008. Gift med Assaf og har to små barn. Hun kom først til Israel som volontør i Kibbutz Baram. Har siden konvertert til jødedommen og ble israelsk statsborger i 2012. Nasko skal forfatte spalten «På innsiden» i våre to gjenværende magasiner i 2022.

“Alle” vil ha barn i Israel

IMIDTEN AV september dukket det opp en ganske spesiell sak i Israelske medier. En kvinne som hadde mottatt assistert befruktning og blitt gravid via In vitro-fertilisering, såkalt prøverørsbarn, oppdaget ved en tilfeldighet at barnet hun bar på ikke var hennes biologiske barn. Heller ikke mannen hennes var den biologiske faren. Sykehuset, Assuta Rishon Letzion, måtte dermed begynne en febrilsk leting etter de biologiske foreldrene.

Et par som var sikre på at dette var deres biologiske barn, saksøkte sykehuset og ba om foreldreretten til barnet. Det viste seg imidlertid etter en DNA-prøve at heller ikke de var de biologiske foreldre, og mens sykehuset fortsetter letingen har nå kvinnen født og er fast bestemt på å beholde barnet som hun knytter tettere bånd til for hver dag som går. Befolkningen derimot, er delt i to. Det eneste alle kan være enige om er at sykehuset har begått en utilgivelig feil, og må komme til bunns i hvordan slikt kunne skje.

Assistert befruktning er svært vanlig i Israel, mye fordi det dekkes helt av den nasjonale helseforsikringen for alle ektepar som ikke har barn i deres nåværende ekteskap. Også ugifte, barnløse kvinner har rett på denne behandlingen inntil fylte 45 år. En av hovedårsakene til dette er at israelske myndigheter ønsker fest mulig barn. Det er essensielt for landets eksistens at den jødiske befolkningen vil fortsette å være i majoritet.

Likevel er svangerskapspermisjonen kun 15 uker lang. Vil du ha lengre permisjon enn dette, må du dekke alle utgifter selv. Frem til det året barnet fyller 3 år, er det heller ingen offentlig barnehageordning.

Privat barnehageplass kan koste alt fra 2000 til 4500 shekel, altså mellom 6000 og 13.500 norske kroner –per barn!

Man skulle kanskje tro at dette førte til en lav fødselsrate, men realiteten er at israelske kvinner får i gjennomsnitt 2,9 barn, det høyeste av alle OECD-land. I Norge ligger snittet på 1,5, til tross for et av verdens beste tilbud for nybakte foreldre.

Det å få barn i Israel handler om noe mer enn bare et ønske om å fylle sitt eget hus med lyden av små barneføtter. Det handler om å bidra til at det jødiske folks overlevelse og mangfold. Og det er ikke bare de religiøse som får mange barn. En gjennomsnittlig sekulær familie har som regel tre barn de også. Medaljens bakside er derimot at Israel forventes å blir det tettest befolkede landet i vesten innen 2050, med en forventet befolkning på 17,5 millioner mennesker fordelt på 22,145 kvadratkilometer. Omtrent det samme som Viken fylke.

Til tross for plassmangel og korte fødselspermisjoner blir ikke ønsket om å få et egne barn noe mindre hos den generelle befolkningen. Saken om kvinnen som nå har født et barn som biologisk sett ikke er hennes, er tross alt bare et eksempel på hvor sterkt dette ønsket kan være. Når saken til slutt vil komme opp for retten, blir det Kong Salomos valg anno 2022. Barnet kan ikke deles i to, men i dette tilfelle må det kunne sies at barnet hører hjemme hos to familier.

spennende steder, dykke ned i Bibelen og være turister i et spennende land

Minibibelskole i Israel

29. juni - 7. juli 2023

Aldersgruppe: 16-26 år

Pris: Kr. 15.000,-

Vi har plass til 20 deltakere.

Vi bor i Galilea og Jerusalem

Kontaktperson: Stig-André Lippert

E-post: lippert@ordetogisrael.no

DET ER DYRT Å REISE til Israel for tiden. Ikke bare er prisene høye i landet, men kursen er heller ikke på vår side. Vi har derfor sett oss nødt til å kutte turen ned noen dager, mot det vi har arrangert tidligere år. Dette skyldes at vi ønsker å få en så rimelig tur som mulig.

Selv om vi må tenke litt mer på penger denne gangen, skal vi har en fott tur sammen. Vi skal overnatte de første nettene på en kibbutz i Galilea, nær Genesaretsjøen. Siste del av turen skal vi bo i Jerusalem.

Det blir to dager med busstur og guide. Vi skal ha en rundtur rundt Generasetsjøen og besøke fere sentrale og spennende plasser rundt dette vannet.

Når vi skal forfytte oss til vårt overnattingssted i Jerusalem, tar vi noen omveier og gjør en tur ut av den dagen. Da skal vi blant annet besøke Dødehavet.

Vi vektlegger bibelundervisning på denne turen. Siden vi må bo litt forkjellige plasser er det ikke sikkert vi får til det hver dag, men det vil bli en sentral del av turen.

Det skal også bli tid til å være turister i et spennende land, og bruke til sammen med både gamle og nye kjente.

Vi lander i Israel på natta, men har bestilt buss til der vi skal bo. Det har vi også tilbake til fyplassen, og vi lander på Gardermoen på kvelden 7. juli.

Vi gleder oss stort til å ha med akkurat deg på tur til Israel!

Jon Erling Henriksen er pastor i pinsebevegelsen. Han kommer opprinnelig fra Vesterålen i Nordland. For tiden står han som pastor i pinsemenigheten Zion, Bryne. Henriksen er også engasjert som reisesekretær i «Hjerte for Israel», og er redaktør for kontaktbladet.

Mannakorn

SKAL VI TREKKE MANNAKORN og ta ei bønnestund?»

«Dette var noe av det som var indikasjonen på andaktsstund under min oppvekst. Bakgrunnen til dette var en ordning av små papirlapper som vi trakk tilfeldig. På disse papirlappene stod det en skrifthenvisning til et vers eller avsnitt i Bibelen.

Vi var av den oppfatning at det ordet som ble trukket, var Guds tale til oss – der og da. Man kan jo selvfølgelig ha ulike meninger om akkurat dette. Men en sak er sikkert – det førte oss inn i bønnen og Ordet. På samme tid ble vi opplært til en god vane – les Guds Ord og be i fellesskap med de andre i familien.

Selve navnet «mannakorn» har nok sin opprinnelse fra historien om israelfolkets vandring i ørkenen. Vi kjenner til at Gud Herren opprettholdt livet hos folket ved at han lot det regne manna ned fra himmelen.

Hvilket ord har Herren til oss i dag? Vi kunne trenge en hilsen fra den Levende Gud! Det er så mange urolige hendelser som gjør oss fortvilte, og gir angsten næring. Ordet som kom til min indre verden, var ordet fra Herren, gjennom Jesaja, som lyder:

«Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er deres Gud!» (Jes.36:4)

For det første legger vi merke til at Gud kjenner til hvordan det er å være menneske. Han kjenner til vår hverdag, og han vet, at ofte kan det skje ting som gjør oss «urolige». Så vet Gud at vi kan møte mange ting under vår vandring som kan skape uro i vår indre verden.

Bare den som har møtt Jesus, kan, i dypeste forstand, uttrykke seg på denne måten. Og da lar man seg ikke styre av omstendighetene.

Uavhengig av hvor «vinden blåser», kan en være trygg og rolig. Apropos «vinden».

Det fortelles om den verdenskjente predikant Spurgeon, at han en dag skulle besøke sin venn på landsbygda. Denne, hans venn, var gårdbruker og var nær venn av nevnte predikant.

Etter en stund med bil kom han omsider frem til sin venn. Han la da merke til en gjenstand som stod på takmønen på driftsbygningen. Ved nærmere øyensyn viste det seg at det var en «værhane» som svingte hit og dit, alt etter som vinden blåste. Dette opptok Spurgeons oppmerksomhet ytterligere – ikke så mye fordi det var en «værhane», men mest på grunn av det som stod skrevet på «værhanen» – Gud er kjærlighet, stod det med godt synlige bokstaver.

– Du mener vel ikke at Guds kjærlighet er så skiftende som været, forsøkte predikanten seg, da de hadde sagt «takk for sist»?

– Nei, tvert om, repliserte bonde-vennen, jeg vil minne alle om følgende: «Uansett vær og vindretning – så er Gud kjærlighet!

Jon Erling Henriksen

God jul og godt

nyttår

Redaksjonen vil med dette ønske alle våre medlemmer og øvrige som leser bladet vårt, en velsignet julehøytid og en riktig godt nyttår.

Takk til alle som sprer bladet vårt til kjente, gir oss tilbakemeldinger på arbeidet og tips til saker.

også i 2023. Vi kan røpe at neste års første nummer blir en spesialutgave med Jerusalem som tema.

Vil du gi en julegave til arbeidet vårt? Benytt gjerne Vipps-nummeret til høyre.

REDAKSJONEN