Blikjend 2011

g

ldr

no

Slidre Næri re

sb

e

Årgang 18, Utgåve 2011/2012

f t e n e.

r Vald

i Øystre Slidre

edri

sforening ng

Øys t

e

Bli kjend

sb

edri

f t e n e.

no

Øystre Slidr Næringsfor

www.valdresbedrift

Næringsliv • Kommunal informasjon • Kultur, natur og friluftsliv

Kjære leser!

Du holder i hånden 18. årgang av Øystre Slidre Næringsforening sitt tidsskrift «Bli kjend i Øystre Slidre», eller «Bli kjend» som vi kaller det til daglig. Dette er blitt en viktig håndbok for fastboende, hytteeiere og andre som søker varer, tjenester og opplevelser i distriktet vårt. Du finner Bli Kjend på de fleste utsalgssteder i kommunen, og på turistkontorene på Beitostølen og Fagernes.

Vi har som mål å gi ut Bli Kjend hvert halvannet år. Det er mulig fordi så mange vil annonsere på våre bransjeinndelte annonsesider, og fordi interessen for å være medlem er så stor. Mange ser styrken i å stå sammen, og medlemsmøter og andre aktiviteter er dessuten viktige sosiale møtepunkt, særlig for de mange mindre næringsdrivende. Det snakkes mye om viktigheten av å støtte lokal verdiskaping. Det kan man gjøre ved å handle mer lokalt, ved et tettere samarbeid mellom de ulike næringsdrivende, og ved å være flinkere til å anbefale og framsnakke andre lokale næringsdrivende med kompetanse. Men det er også viktig at næringsdrivende er kreative og leter etter nye muligheter, produkter og markeder. For noen vil det bety at de i større grad må jobbe mot markeder også utenfor Øystre Slidre og Valdres. Øystre Slidre er en spennende kommune. Mange kommer hit på grunn av den allsidige og vakre naturen og for å finne roen eller opplevelse, andre på grunn av de mange og varierte aktivitetene vi har å tilby. Både næringslivet, kommunen og et utall frivillige legger ned en stor innsats for at fastboende, hytteeiere og turister skal trives og ha det godt her. Håpet er at Bli Kjend kan være til nytte nettopp for deg, og være med og vise vei til opplevelse og trivsel.

Med vennlig hilsen ØYSTRE SLIDRE NÆRINGSFORENING

Arne Nordås, leder Styret i Øystre Slidre Næringsforening i prioden 2011–2012: Styret: Telefon: E-post: Leder Arne Nordås 91749081 nordaasi@online.no Styremedlem Arve Kalrud 99009553 arvesvakt@hotmail.com Styremedlem Anja Rudi 99295665 a.rudi@anjadesign.no Styremedlem Bente Oxhovd 97594425 oxhovdas@gmail.com Styremedlem Einar Mattisgard 90572772 e-mattis@online.no Styremedlem Terje Rogne 41561256 terogne@online.no Styret var ikke konstituert da Bli Kjend gikk i trykken.

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

1

Innhald Side:

Leder Styret i Øystre Slidre Næringsforening Næringsliv: Bioenergi til helsesportsenter og bustadfelt Flis blir til varme i skulane Fleksible ferdighus Nærbutikken ved Storefoss Maskinfirma med mange bein å stå på Grus og asfalt frå Ulvedalen Skaperkraft og arbeidsglede Ung bedrift med luksusproblem Nye produkt frå tradisjonsrikt sandtak Samarbeid gjev fleksibilitet Lågprisbutikk med ferskvarer og verktøy Bokhandel i Stølstunet Mathus i høgfjellet Spennende aktiviteter året rundt – Gjer skikkeleg arbeid, då får du jobb att!

Lager profesjonelt sceneutstyr Arva interessa frå bestefaren Spesialist på interiør Stor aktivitet i Skiferbergo

Foto: Morten Helgesen

2

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

1 1

4 6 7 8 10 12 14 16 18 19 20 21 22 23 26 28 29 30 32

Side:

Lokal verdiskaping Lokalt nytt

34 37

Kommunal informasjon: Ein kommune i vekst

41

Kultur og friluftsliv: Dale mølle – eit levande kulturminne Kunstnar og kulturberar «Av spellmannsblod» Lyskapellet på Beitostølen – Hjelp, eg har kjøpt løypemaskin! Øystre Slidre produsentlag – hva er det?

Nye bein å stå på!

Lavskrike – nysgjerrig og tillitsfull Øystre Slidre Fjellstyre Opplev Øystre Slidre!

Opplevelseskart

45 48 50 52 54 56 58 59 60 63 64

Annonsesider Medlemsliste Valdres Radio Viktige telefonnummer

66 116 129 129

Foto: Morten Helgesen

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

3

Bioenergi til helsesportsenter og bustadfelt

Ved hjelp av flis frå skogvirke skal Stølslie Biovarme AS dekkje nesten heile varmebehovet til Beitostølen Helsesportsenter, idrettshall og to basseng medrekna. Også røyropplegget for biovarme fram til dei 37 tomtene i det nye bustadfeltet Stølslie 3 er lagt ferdig.

Sommaren 2010 gjorde sivilingeniørstudenten Tor Oxhovd Svalesen, då 24 år, alvor av det som andre har prata om i meir enn ti år. Han realiserte bygging av eit anlegg for biovarme på Beitostølen. Så langt er planen å levere 2 millionar kWh i året. Heile 75 % av dette går til Helsesportsenteret, resten til Stølslie 3, når feltet er ferdig utbygd. Men anlegget har kapasitet til å levere endå meir, og det blir gjeve garanti om pris under straumprisen.

Tor Oxhovd Svalesen har bygt biovarmeanlegg ved Beitostølen.

Neste side, øverst: Minimalt med varme og avgassar frå pipa.

Nederst: Tor ved fyrkjelen som har effekt på 700 kW 4

700 kilowatt Bygget med varmesentral og flissilo er på 80 m2, og er plassert fint i terrenget. Heile den 90 m3 store flissiloen er lagt inn i bakken. Bygget har dessutan ein stor glasport som gjer det muleg å studere mykje av anlegget utanfrå.

Røyken frå pipa blir rensa langt betre enn på ei bustadpipe.

Fyrkjelen på 14,5 tonn har maksimal effekt på 700 kilowatt. Temperaturen inne i fyren blir 700-1000 grader, dette varmar om lag 10.000 liter vatn som sirkulerer i anlegget.

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

Bygt på ti veker Tor innrømmer at byggjeperioden var hektisk, det meste arbeidet vart gjort på ti veker sommaren 2010. Både graving og legging av røyr, støyping og bygging av varmesentral og flissilo, samt innmontering og oppkopling av alt utstyr og elektronikk. Mykje har han gjort sjølv, men med god hjelp frå familien.

Frå oktober 2010 vart Helsesportsenteret kopla til anlegget via spesialisolerte røyr i bakken. Bioenergi varmar alt vatn og alle rom i dei nyare delane av bygningsmassen, mykje også i den eldste delen. Etter kvart skal varmvatnet sirkulere også til husa som kjem opp i bustadfeltet.

Bra for miljø og klima Tomtene i feltet Stølslie 3 er lagt ut frå familiegarden Oxhovd, og biovarmeselskapet er familieeigd.

– Å selje tomter er ei eingongsinntekt.

Levering av biovarme som vi sjølve produserer, blant anna av flis frå eige skogsvirke, gjev verdiavkasting også framover. Og bioenergi er gunstig med tanke på miljø og klima, seier Tor, som utdannar seg til ingeniør i bygg- og miljøteknikk.

Anlegget er fullt automatisert, og kan styrast frå ein PC eller mobiltelefon.

Broren Jo er driftsansvarleg, og fyller blant anna opp med flis frå den store lagerhallen heime på garden.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

5

Flis blir til varme i skulane

Øystre Slidre biovarme AS har planlagt og levert kompakte anlegg som produserer energi til dei to nye barneskulane i kommunen av flis frå hon og anna skogvirke.

John Nordtorp les av målaren på Rogne skule.

6

Biovarmeanlegget ved Rogne skule vart starta opp hausten 2010, og tilsvarande anlegg er klart når Lidar skule i Skammestein er i bruk frå hausten 2011.

– Desse to anlegga er ganske små, men erfaringa herifrå er nyttig med tanke på framtidige prosjekt elles i kommunen, seier John Nordtorp, styreleiar i biovarmeselskapet som er eigd av 25 lokale skogeigarar.

Den nye delen av Rogne skule kan fyrast med biovarme.

Ved Lidar skule, der godt som heile bygget er nytt, kan alt varmast av bioenergi.

– Ved Rogne er det antyda eit varmebehov på 150.000 kilowattimar (kWh) i året, ved Lidar nesten det dobbelte. Årleg går det med nesten 300 fastkubikk med tømmer, fortel Nordtorp. Både lokal hogst og innkjøpt virke frå Viken Skog skal nyttast.

Ved kvar av skulane er det ein fyrsentral med eigen binge for flis, og røyr er lagt i bakken inn til skulen. Sentralen er forma som ein kontainar med rausta tak. Ein grov mateskrue fører flis frå bingen inn i sjølve fyrkjelen, som er fullt automatisert. Tekst og foto: Tor Harald Skogheim WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

Fleksible ferdighus

Byggmeister Tore Østlund forhandlar ferdighusa Blå Bolig i heile Valdres. Over 50 husmodellar kan leverast, frå byggesett til nøkkelferdig. Østlund tek på seg små og store oppdrag også elles, både nybygg og rehabilitering.

Firmaet Blå Bolig AS har hovudkontor i Brønnøysund, og namnet er inspirert av «Himmelblå»-området i Nordland.

Dei produserer både einebustader og bustader med 2–6 einingar samt barnehagar og hybelhus. Bygga kan leverast som byggjesett (pre-cut) eller i element.

– Det er muleg med ulik grad av eigeninnsats. Eg kan bidra litt eller gjere heile jobben, fortel Østlund, som sidan hausten 2008 har representert Blå Bolig i heile Valdres. Østlund tek også på seg andre byggeoppdrag, både med hus, hytter og stølar. Det gjeld både nybygg, tilbygg, anneks og uthus. Det kan vera rehabilitering eller bygging av nye bad, skifting av glas og dører, etterisolering eller oppretting av skadd fundamentering.

Byggmeister Tore Østlund.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

7

Nærbutikken ved Storefoss

14. mai 1970 opna Marit og Arild Windingstad daglegvarebutikk ved krysset mot Volbu, der dei i 20 år også selde byggevare.

No er begge pensjonistar, men dottera Hilde har valt å overta. Ein av hovudgrunnane er dei mange trufaste kundane.

Butikken vart laga til i 1970. I huset hadde det før vore både pensjonat og kafé, kraftverkskontor, jordstyrekontor og sommarkiosk, etter kvart også frisørsalong.

– Eigentleg var det ikkje behov for butikk her, det var fleire butikkar nær ved. Men lokala stod tome, og Marit var heimeverande, så vi ville prøve, fortel Arild, som den tida kjørte lastebil på anlegg på Grotli.

Personleg kontakt Men kundar kom det, omsetninga auka for kvart år, og alt i 1978 måtte lokala utvidast. Marit dreiv lenge butikken nærast åleine, for Arild hadde mykje lastebilkjøring. Det vart drugt 30 år bak disken på Marit før sjukdom kravde nedtrapping. Ho trekkjer spesielt fram den gode kontakten med dei mange trufaste kundane som minne frå travle år. I 1988 vart Gunn Lagrud tilsett i ei delstilling, ho vart snøgt uunnværleg.

– Med Gunn her kunne eg endeleg få litt avlasting, fortel Marit.

Ho legg til at det har vore mange forskjellige kjeder gjennom åra, Krone-kjeden, FM-mat, Livi, Spar-mat og no ICA. Byggevare I åra 1972–1992 dreiv Arild med byggevare. Det var byggjeboom i Moane, bygging av ny skule ved Tingvang, stor

8

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

hytteaktivitet på Luskeråsen og i Øyangslie, og så kom bustadfeltet bak Sebu Bil. I fleire år vart det daglege lastebilturar til Oslo-området for å hente byggevare.

– Eitt år kjørte eg 13.000 sekker med sement. Då vog sekkene 50 kg, og mykje av lessinga gjekk for hand, slik var det også med leca, fortel Arild, som legg til at kviletid for sjåførar var eit ukjent begrep den tida!

Ny generasjon overtek I 2007 sette dottera Hilde kursen heim etter 13 år i Oslo.

Godt oppvekstmiljø for sonen og meir kontakt med familien var viktige grunnar for å flytte, og Hilde var då bestemt på å ta over butikken.

– Den har vore ein viktig del av livet mitt, eg er nærast oppvaksen på butikkdisken, fortel ho. Utfordringar blir det, for konkurransen om daglegvarekundane er stor.

– Men det viktigaste er personleg service og god kontakt med kundane. Lytte til deira behov og gjera vårt yttarste for å etterkoma ynska deira. For til sjuande og sist er det jo opp til kundane om det framleis blir butikk her, seier Hilde Windingstad.

Marit og Arild Windingstad.

Hilde Windingstad (nærast) har gode hjelparar i Gunn Lagrud (t.v.) og foreldra.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

9

Maskinfirma med mange bein å stå på

Snøbrøyting og gravearbeid utgjer hovudaktiviteten til Beitostølen Maskin og Transport AS. Firmaet har også kjempestor kranbil, dei har spesialutstyr for stålpussing av betonggolv og driv servicestasjon med dieselpumpe, vaskehall, dekkhotell samt sal og omlegging av dekk.

Beitostølen Maskin og Transport (BMT) vart etablert i 2003, har 12 tilsette i full jobb, og hovudbase rett på nedsida av miljøstasjonen på Beitostølen. Sigbjørn Evensen er dagleg leiar og hovudaksjonær, på eigarsida er også Geir Skolte og Vemund Skaret med.

Oppdraga varierer frå graving av ei enkelt hyttetomt til store oppdrag for kommunen eller private utbyggjarar.

Vinteren stor utfordring BMT har snøbrøyting til om lag 800 hytter og leilegheiter i Beitostølen-området. Dei brøyter også for ulike bedrifter og det kommunale vegsystemet i bustadfelta. Ein hjullastar og tre store traktorar går fast med dette, ved behov må det leigast inn ekstra mannskap og brøyteutstyr.

– Vi har også brøytinga for Mesta på fv 51 frå Fagernes til Maurvangen, med fire innleigde bilar med sjåfør, fortel Evensen.

Grøfter og tomter Vår, sommar og haust er ei hektisk tid både for mannskap og utstyr. Dei seks gravemaskinene og boreriggen er i sving store delar av døgnet. BMT har fornya grøfter for vatn og

10

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

avløp for kommunen, blant anna på Beitostølen, i Rogne og ved Heggebø. Fleire oppdrag har gått på bygging av full infrastruktur i hytte- eller bustadfelt, med veg, vatn, avløp og straum.

– I bustadfeltet Stølslie 3 har vi gjort alt dette arbeidet, i tillegg til gravinga av grøfter for biovarme til alle tomtene og til Helsesportsenteret, fortel Skolte. Graving og støyping av enkelttomter tek dei også på seg.

Kranbil og vaskehall BMT har største kranbilen i Valdres, med arm som kan dragast ut til heile 35 meter. Den kan lyfte 1000 kg sjølv med arm på 30 meter. Krana blir brukt blant anna ved legging av dekke av betongelement og ved flytting eller plassering av små og mellomstore hytter og andre bygg.

– Fleire gonger har vi lyfta vogntog på vegen att, og ein gong var det ein traktor som hadde gått gjennom ei låvebru, fortel Skaret.

Vaskehallen, med «Franks selvvask», er open heile døgnet.

Både myntar og eit verdikort går her. I hallen kan du få lagt om eller avbalansert dekk, det er også dekkhotell samt sal av dekk, diesel, olje og noko rekvisita. Tekst og foto: Tor Harald Skogheim BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

Geir Skolte (t.v.), Sigbjørn Evensen og Vemund Skaret.

Steinmur lagt opp med maskin.

11

Grus og asfalt frå Ulvedalen

Store dimensjonar i Ulvedalen massetak.

Nordtorp Grustak leverer veggrus og andre knuste massar frå Ulvedalen massetak sør i Skammestein.

Det er også her Mesta produserer asfalten som blir lagt på vegane i Valdres.

Fast fjell blir sprengt ut og knust til grus, pukk og grov tomtestein, såkalla kult. Alt er garantert radonfritt. Årleg blir det levert nesten 70.000 tonn med knuste massar, det svarar til 5.000 lastebillass. Kundane er mest lokale entreprenørar med oppdrag med vegar, grøfter og tomter til hus

12

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

og hytter i Øystre Slidre. Masse frå Nordtorp Grustak er brukt også ved nye Lidar skule og ved Helsesportsenteret.

Nordtorp har levert grus heilt sidan 1960-talet, i starten berre veggrus. Noverande drivar Tor Ivar Nordtorp tok over i 1980, og heilt fram til i 2005 vart grusen henta nede ved Dalsåne.

– No er alt flytta til massetaket i Ulvedalen.

Her kan kundane hente strøsand, grus eller andre produkt sjølve, eller få det tilkjørt av oss, seier Nordtorp.

Sommaren 2010 produserte Mesta 25.000 tonn asfalt i Ulvedalen. Asfalten vart lagt blant anna i Hedalen, på E16 i Vang, langs vestsida av Volbufjorden og på vegen over Eggeåsen. Og meir kan det bli framover.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

Under: Tor Ivar Nordtorp.

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

13

Skaperkraft og arbeidsglede Keramikerene Andrea Uhlenhut og Esther Schenker har både verksted og utsalg i Handelshuset på Heggenes.

Her tilbyr de et stort utvalg av bruks- og pyntegjenstander i eget design, alt er håndlaget. Det selges også produkt fra andre håndverkere i bygda.

De to har spesialisert seg på pyntefat, lykter og andre gjenstander med utskjæring. Elles lager de koppar i mange forskjellige størrelser og utforming, og skåler, mugger, lampeskjermer og mye annet. Det er også mulig å få kjøpt hele servise, både til kaffe og middag, og gjerne etter spesialbestilling.

Lang erfaring De to hadde jobbet sammen i 24 år i keramikkavdelinga hos Valdres Sølvsmie da lysten til å starte for seg selv tok overhånd. Helt avgjørende var det at Esther hadde egen keramikkovn fra før, og at Andrea hadde dreieskive.

Store investeringer var derfor ikke nødvendig.

– Da lokalet på Heggenes ble ledig høsten 2009 tenkte vi, nå eller aldri, forteller Andrea. Oppstarten ble hektisk, med stor produksjon, for julehandelen var viktig å få med seg.

– Starten gjekk bra, og vi oppdaget raskt at mange kunder setter pris på å kunne stikke innom i verkstedet, for å se hvordan vi jobber, sier Esther, som legger til at de begge trives med den direkte kontakten med kundene.

Nye utfordringer Begge to opplever samarbeidet som inspirerende og utviklende, og gleder seg til å gå på jobb hver dag.

– Det er kjempemoro å få bruke mer av de kreative sidene, å kunne ha stor variasjon i det vi lager, sier Andrea.

Hun er den som dreier og former gjenstandene, Esther tar seg av dekor og brenning. Ofte kommer de med innspill til hverandre.

14

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

Esther Schenker (t.v.) og Andrea Uhlenhut.

– Det å lage nytt og eget dekormønster ble en spennende utfordring for meg, sier Esther. I et oppdrag for folketeateret «Sol av Isfolket» måtte Esther finne frem til to helt nye blåfarger, noe som også var inspirerende.

– Fargene ble jeg veldig fornøyd med, de er nå hovedfargar i dekoren på det meste av det vi lager, forteller hun.

Ekte Valdres-produkt Dreiing er fysisk slitsomt, og variasjon i arbeidet er derfor viktig. Andrea jobber derfor også noe hos sølvsmed Inger Norunn Solhaug i Høvda Verksted. I butikken på Heggenes har de også for salg ulike produkt både i sølv, tre og skinn fra Inger Norunn og ektemannen Rainer, og dessuten maleri av Grete Marit Mørk.

– Vi har alt fått mange tilbakemeldinger fra bygdefolk, hytteeiere og andre som er glade for denne gavebutikken med ekte, håndlagede ting fra Valdres, sier Esther.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim Foto øverst: Sigrid Høivik

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

15

Ung bedrift med luksusproblem Valdres Trebehandling AS leverer stadig mer beisa eller malt panel, listverk og ytterkledning. Etterspørselen er så stor at bedriften må utvide kapasiteten, derfor flyttes produksjonen sommeren 2011 fra Storefoss til Kollstad, til de romslige lokalene etter Helle slakteri.

Bedriften, som startet i 2005, hadde fem årsverk i 2010.

Dette økes betydelig etter flyttingen. Hovedkundene er trelastutsalg i Valdres og Hallingdal, men mye leveres også til Oslo-området, Hønefoss og Bergen.

– Fleksibilitet, personlig tilrettelegging og opp-følgingen er viktig, og det går best om vi ikke er for store. Men samtidig er det bra at vi får økt kapasiteten, slik at vi hele tiden kan etterfylle alle varianter ute hos forhandlerne, sier daglig leder og hovedaksjonær Steinar Lyseng. Med seg på eiersiden har han to brødre og produksjonsansvarlig Tom Ledel samt malermester Jan Kristian Dalen.

Beis i skuddet Innvendig i hus har hvitmalte lister, utforinger og panel lenge vært nesten enerådende, men i senere år har lyse beiser blitt stadig mer populært.

– Ved bruk av beis får man bedre fram strukturen i treverket. Lyse varianter av brunt, blant annet valnøtt og lys eik, er nå veldig mye brukt på paneler i stuer og ellers, forteller Lyseng.

Valdres Trebehandling leverte all innvendig, beisa panel til leilighetskomplekset Bjelbølstølen på Beitostølen. På kundelisten ellers står tilsvarende kompleks både på Geilo, i Hemsedal og ved Uvdal alpinsenter.

Foto: Geir Helge Skattebo, avisa Valdres..

Spesialfarger De fleste kundene som kjøper ferdigbehandlet listverk og paneler ønsker ett strøk i tillegg til grunningsstrøket.

Tidløse farger som hvitt, sølv og grått velges fortsatt av mange, men bedriften kan levere akkurat det kunden vil

16

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

Øverst: Steinar (t.v.) og Reidar Lyseng.

ha, både innenfor maling og beis.

– Vi kan også brekke om spesialfarger etter kundens ønske, sier Lyseng.

Listverk med egen profil Innenfor listverk kan det leveres mange forskjellig profiler og bredder. Valdres Trebehandling har også en spesialhøvlet list i 12 cm bredde som har blitt ekstra populær. Limte, kvistfrie utforinger til vindu og dører er også et spesialprodukt.

– Vi har også en spesialmaskin til forhåndsbehandling av utvendig kledning, noe som har blitt mer og mer vanlig å benytte både når det gjelder hus og hytter, sier Lyseng.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

17

Nye produkt frå tradisjonsrikt sandtak

Ole Kristian Fjelltun.

Fjelltun Sandtak og Transport AS har eit varespekter som strekkjer seg frå sprengstein til pussesand. Bedrifta har utvikla ein spesiell vekstgrus til bruk der gras skal tåle noko bilkjøring. Denne er brukt i fleire grøntanlegg i Oslo, blant anna på Akershus festning.

Strøsand.

18

Sandtaket vart starta i 1954, og støypesand frå Skredbergo vart brukt til nesten all hotellog hyttebygging på Beitostølen på 60- og 70-talet. Dessutan til helsehuset og sjukeheimen på Heggenes, kommunehuset, banken og skulen ved Tingvang, og til bustadbygging i heile estheim.

Harald W kommunen.

Sidan Ole Kristian Fjelltun overtok i 1980 har produktspekteret stadig auka, blant anna pussesand og spesialsand til leikeplassar. Dei seinare åra er det sprengt ut og knust fjell til kult, pukk og grus i mange ulike fraksjonar. For å nytte ut ressursane best muleg blir også morenemassa sortert til mange ulike fraksjonar.

– Dette er eit rimeleg, miljøvennleg og utfyllande alternativ for kunden, seier Fjelltun. Sandtaket er godkjent av Kontrollrådet som leverandør av betongtilslag, og leverer også jord.

– Den spesielle vekstgrusen er mykje brukt på biloppstillingsplassar, og kan også bidra til å gje eit grønt preg i hytteområde, seier Fjelltun. Han står sjølv for det meste av transporten, og mykje av varespekteret kan også leverast i storsekk (1000 kg).

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

Samarbeid gjev fleksibilitet

Helge Skaret (t.v.), Odd Lien og Andreas Lykken.

Beito Bygg AS tek på seg bygging både av hytter og bustader, men også mindre oppdrag med grunnmurar og flislegging. Dei fleste oppdraga er i Øystre Slidre, ikkje minst på Beitostølen.

I april 2010 slo snikkarane Odd Lien, Helge Skaret og Andreas Lykken seg saman og starta Beito Bygg AS. Eit knapt år seinare har bedrifta tre mann i arbeid i tillegg til eigarane sjølve, dessutan ei delstilling med noko kontorarbeid.

– Det er fleire fordelar med å jobbe saman. Vi er meir fleksible og kan ta på oss større oppdrag. Vi kan fordele ansvaret for ulike arbeidsområde mellom oss, og så er det rett og slett triveleg å jobbe saman, seier Odd Lien, som har drive i fleire tiår som sjølvstendig snikkar.

Aukande etterspørsel, ikkje minst gjennom eigedomsutviklar Terje Fahre, var ein hovudgrunn bak etableringa av selskapet. Dei fleste jobbane så langt er på Beitostølen og elles i Øystre Slidre, men det har også vore oppdrag i Vang.

I tillegg til oppsetting av hytter og hus er det mange spørsmål etter grunnmursarbeid, og karane vurderer også å starte med betongsaging.

Snikkar Torstein Ekerbakke.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

19

Lågprisbutikk med ferskvarer og verktøy

Daglegvarebutikken Coop Prix i Stølstunet på Beitostølen er uvanleg og allsidig. Fyrst og fremst har dei full ferskvaredisk, men i tillegg er det ByggMix-avdeling med både maling og verktøy samt diverse utstyr både til kjøkken og til hund.

Kjøpesenteret Stølstunet har noko parkering ute, men disponerer også 70 parkeringsplassar i underetasjen. Med heisen er det lett tilgang til butikkane, blant anna polutsal, motebu- Butikksjef Ole Martin Engen. tikk og bokhandel.

Prix-butikken, som er lys og rommeleg, vart nyopna i november 2010.

– Vi er spesielt stolte av ferskvaredisken vår, som fører eit godt utval av varme rettar, seier butikksjef Ole Martin Engen, som har 14 år bak seg i daglegvarebransjen i Osloområdet. Han fortel at byggvareavdelinga fører tradisjonelle varer som maling og verktøy, men også vedovnar.

I tillegg er det eit bra utval i kjøkkenutstyr, turutstyr og noko leiker. Etter oppfordring frå fleire kundar er det også teke inn ein del hundeutstyr.

– Men treng du tyngre byggevarer er ByggMix-avdelinga på Heggenes den næraste, fortel Engen.

Tekst og foto (begge sider): Tor Harald Skogheim

Rikhaldig ferskvaredisk.

20

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

Bokhandel i Stølstunet Hausten 2009 opna Libris Fagernes eigen filial i kjøpesenteret Stølstunet på Beitostølen. Her finn både ungar og vaksne litt av kvart, både bøker, spel og andre ting å aktivisere seg med. I tillegg er det også ein del kontorrekvisita og dei mest aktuelle turkarta.

Butikksjef Karianne Hamre fortel at hyttefolket tidleg fann vegen til bokhandelen. Trafikken av fastbuande har også auka jamnt etter at butikklokala i senteret vart betre fylt opp. Karianne Hamre – Sjølvsagt er det mest trafikk i helger og feriar, men slik er er butikksjef på det for alle her på Beitostølen, seier Hamre. Blant bøkene Libris Beitostølen. går det mykje kokebøker og ein god del pocketbøker, som butikken har eit visst utval av.

– Vi har det meste av nyare bøker, både skjønnlitteratur, krim og biografiar. Og er det noko vi manglar, kan det ofte skaffast til neste dag frå Fagernes-butikken, seier Hamre.

I hyllene er det eit bra utval av spel, både for ungar og vaksne. Elles har butikken ulike slag kort, eit utval av turkart, kontorrekvisita samt teiknesaker og andre småting til inneaktivitetar.

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

21

Mathus i høgfjellet Ærverdige Bygdin Fjellhotell er ein naturleg stoppestad både for fjellfolk og vegfarande, og mange har blitt overraska over det rikhaldige utvalet av middagsmat, smårettar og heimebakte kaker i kafeteriaen Fjellkroa.

Alt i 1898 vart det bygt hotell i austenden av fjellsjøen Bygdin, og i 1910 overtok Otterness-familien. Noverande eigar Per Otterness fortel at den populære rutebåten M/B Bitihorn er viktig for drifta, difor har han og sambuar Susanne Kirchhoff satsa mykje på mattilbodet på Fjellkroa i sommarsesongen.

– Både fjellfolk og turistar som tek dagsturar med båten kjøper seg mat hjå oss før eller etter turen. Det er også mange bilturistar som stoppar her på veg sørover eller nordover, fortel Otterness.

Fjellkroa har bortimot 20 varmrettar på menyen, blant anna rømmegraut, spekemat, reinsdyrfilet og steikt fjellørret i rømmesaus. Sjølvsagt er det også salatar, hamburger og pizza å få kjøpt, og i kakedisken er det eit stort utval av heimebaka kaker. Noko for ein kvar smak, med andre ord.

Tekst: Tor Harald Skogheim Foto: Bygdin Fjellhotell

22

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

Spennende aktiviteter året rundt!

På Beitostølen samarbeider fire aktører for å gi gjestene et variert opplevelsesstilbud.

Nettsiden enjoybeito.com gjør tilbudet oversiktlig og lett tilgjengelig.

Under: Torgeir Svalesen (t.v.), Tor Håvar Kolbu, Niklas Ulfstedt og Grete Hedalen.

Aktivitetene er tilpasset både barnefamilier og de som søker mer utfordring. Mye passer også for personer med funksjonsnedsettelser.

Beito Aktiv & Skiskole gir opplæring på ski og snøbrett, og tilbyr klatring, rafting og banekjøring med snøskuter eller ATV. Beito Husky Tours arrangerer hundespannturer, kanoturer og fotturer.

Fjellrittet og Myhre Gård tilbyr ridning, også ukesturer.

Kanefart og bryllupsskyss med slede eller vogn er en spesialitet!

Foto: Tor Harald Skogheim

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

23

Beito Aktiv & Skiskole Allerede i 1965 startet Steinar Hovi skiskole på Beitostølen.

Vintertilbudet nå er kraftig utvidet.

– Vi har opplæring på brett og alle slag ski. Dessuten snørafting, skirenn og villmarksturer med overnatting i snøhule, forteller daglig leder Tor Håvar Kolbu.

Fra 1990 startet utviklingen av sommeraktiviteter, som

Foto: En

24

rafting i Sjoa, juvvandring og klatring samt guiding til Besseggen eller ulike fjelltopper. Aktiviteter som strikktrampoline og klatrepark for de minste, foregår på selve Beitostølen. Ved basen BeitoCampen ved innsjøen Øyangen, bare 5 km unna, er det stor klatrepark, båtutleie samt bane for kjøring med snøskuter og ATV.

Myhre Gård, med 20 hester, ligger 4 km sør for Beitostølen. Året rundt tilbys ridetimer, kurs, turer og rideleirer for barn og voksne, nybegynnere og erfarne. Et terapitilbud er på gang, og sommerstid er det ridetilbud også oppe på Beitostølen.

– Vi har dessuten både høner, kaniner, lam og griser som barna kan få kose med, forteller eier Grete Hedalen.

joy B eito

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO

2011

Foto: Tor Solberg

Beito Husky Tours drives av ekteparet Niklas Ulfstedt og Elisa Sevilla som også har åtte års erfaring med hundekjøring på Svalbard. De 30 hundene er av blandingsrasen Alaskan Husky.

– Dette er kontaktsøkende hunder som takler stadig nye folk, sier Niklas. Vinterstid kjøres turer fra 10 minutt til flere dager i fjellet, der folk får styre selv. Om sommeren

trekker hundene vogner på stølsveiene, er kløvhunder på felles fjellturer og er selskap ved kanoturer på den idylliske Øyangen.

«Fjellrittet» disponerer 30 hester på sommeren, og har rideturer fra 3 – 6 dager i området Bygdin – Valdresflye – Haugseter. Vår og høst er det helgeturer, blant annet på

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

Slettefjell. Fra november til påske er kanefart og hestetaxi på kveldstid populært.

Eier Torgeir Svalesen tilbyr også bryllupskjøring i gamle sleder eller vogner, blant annet til Lyskapellet ved Helsesportsenteret.

Hovedbase er gården Østre Okshovd litt sør for Beitostølen. Driftsbygninger og beite, både hjemme og på stølen, er viktige ressurser.

Tekst: Tor Harald Skogheim

25

- Gjer skikkeleg arbeid, då får du jobb att!

Rørlegger Hans Olav Brager i Skammestein har lang erfaring i bransjen, og veit kor viktig det er at kundane blir fornøgde. Denne haldninga har sonen Bjørn, som no er medeigar, teke med seg.

Firmaet Rørlegger Brager vart stifta i 1989, men sjefen sjøl har vore rørlegger sidan i 1968.

– Eg er ikkje leitt enno, for jobben er så variert. Eg kjem til å halde på så lenge helsa held, men kjenner at fritid er viktigare enn før, seier Hans Olav. Kona Gerd tek unna det meste av papirarbeidet, og sonen Bjørn vart med i det praktiske arbeidet frå 1998. Det har vore travle år med stadig fleire oppdrag for bedrifta som no har seks tilsette.

– Pågangen er veldig stor, og det var godt då vi fekk med oss to flinke og lærevillige unggutar frå bygda, Ole Tor Rogne og Gunnar Nerstad, samt veteranen Arne Sørumshaugen, fortel Hans Olav.

Heile Valdres Dei fleste jobbane er i Øystre Slidre, både på hus og hytter, men det blir også oppdrag i alle dei andre fem valdreskommunane.

– Vi har rørleggeropplegget på mange nybygg. I tillegg er det mykje rehabilitering i eldre hus og hytter, ikkje minst fornying og utviding av bad, fortel Bjørn. Han legg til at dei også har hatt nokre litt større oppdrag for Øystre Slidre kommune, blant anna med omsorgsbustadene i Moabygde og bueiningane Brennabakken.

I 2003 kjøpte bedrifta lokala etter den tidlegare Jøranli-butikken i Skammestein. Då vart det langt meir lettvint med lagerplass, og i tillegg lokale til å stille ut litt av det bedrifta kan tilby innafor armatur, dusjveggar og innreiingar elles.

Bjørn Brager (t.v.) og Gunnar Nerstad.

26

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

Bjørn Brager (t.v.), Hans Olav Brager, Ole Tor Rogne, Gunnar Nerstad og Arne Sørumshaugen.

Grundig I år 2000 fekk Rørlegger Brager Serviceprisen i Øystre Slidre kommune, det er Hans Olav stolt over.

– Det er folk i bygda som stemmer, så prisen er ei klar tilbakemelding om at mange er fornøgde med jobben vi har gjort. Det er utruleg viktig for ei bedrift, og fornøgde kundar er den beste marknadsføringa vi kan få, seier Hans Olav, som er oppteken både av kvalitet i arbeidet, og at det er orden under jobbinga. Bjørn har kjøpt seg inn i stadig større eigardel, og faren er stolt og glad over at sonen vil overta familiebedrifta.

– Bjørn er nesten endå meir nøye enn eg er sjølv, det lovar godt, seier Hans Olav Brager.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

27

Lager profesjonelt sceneutstyr

Bedriften MTI Norge AS lager, selger og leier ut lyd- og lysutstyr til scenebruk, både forsterkere, høyttalere og kompakte lysmiksere og -dimmere.

De bygger også mobile scener som kan pakkes ned til en stor biltilhenger.

Bryggerifestivalen i Volbu leiger scene og utstyr av Pål Bredesen (innfelt).

28

Siden 2007 har den lille, men avanserte bedriften holdt til litt nord for Heggenes, i lokalene til nedlagte Heggenes motell.

Pål Bredesen er eier og daglig leder, eneste fast ansatte er Øyvind Abelsen, som tidligere utviklet lysutstyr gjennom bedriften CLS (Compact light system). Ved behov hentes det inn noe ekstrahjelp. Scener og utstyr ellers leies ut i området fra Oslo til Vågå, men fortsatt mest i Valdres.

Som eksempler nevner Bredesen 17. mai-feiring, kongebesøk og skoleforestillinger, men også under rakfiskfestivalen på Fagernes og store julekonserter i Hafjell.

– Den mobilen scenen med tak har vi konstruert selv.

Den vanligste utgaven er på 6 x 8 meter, med 4 meter takhøyde, men vi har både større og mindre utgaver, forteller Bredesen.

Bedriften lager lysproduktene selv, og har lysutstyr på nesten 50.000 W til utleige, og like mye i lyd.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim Foto øverst: MTI

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

Arva interessa frå bestefaren

Å dreie er hobbyen til Nils L. Skjerstein på Heggenes, slik var det også for bestefaren. Det har resultert i mange dreide stolpar til bruk på hus og hytter, og verandarekkverk med stolpar og fjøler i same profil.

Dreibenken har Skjerstein bygd opp sjølv, med god hjelp frå faren. Så langt er det berre ledig fritid som blir brukt til dreiing, for til vanleg jobbar han som laftar hjå Thue Håndlaft. Etter kvart har Skjerstein fått ein god del spørsmål både etter stolpar og verandarekkverk, og vurderer å satse noko meir på dreiinga. Førebels står dreibenken i fjøsgangen i den gamle driftsbygningen på garden Dalen opp for Heggenes, der svigermora bur. Her vurderer han å innreie eit eige, isolert verkstad for å kunne stå med dreiing på vinterstid også.

I tillegg til stolpar og verandarekkverk lagar Skjerstein også kraftige trebord og krakkar som blir utstyrt med dreide føter – og kanskje blir det andre produkt også med tida?

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

29

Spesialist på interiør Bedrifta Gamal Årgang på Beitostølen sel lokalproduserte kjøkken og andre innreiingar, solide bord og ulike småmøblar. Butikken har eit stort utval av interiørdetaljar, og du kan søkje råd og praktisk hjelp både til planlegging og innkjøp når det gjeld interiør.

Etter ti år i tronge lokale i Beitostølen Gjestegård flytta interiørbedrifta Gamal Årgang sommaren 2010 nokre hundre meter sørover, til lokala Unik Interiør hadde før flyttinga til Fagernes.

– Vi har fått fem gonger så stor plass, og får vist fram mykje meir av utvalet vårt. Vi er godt synlege og har fått stor parkering rett utanfor dørene, seier dagleg leiar Ingvild Dalen.

Lokalt handverk Saman med ektemannen Tor Løvlie eig Dalen også bedriftene Valdres Møbelindustri ved Fagernes og Rå Tradisjonsverksted i Røn. Her blir det laga innreiingar til kjøkken, bad, soverom og garderobar, alt kan tilpassast og målast ferdig slik kunden vil ha det.

I tillegg lagar dei lokale bedriftene solide spisebord, skåp, kommodar og ulike småmøblar.

– Dei nye butikklokala her på Beitostølen gjer at vi får stilt ut mykje meir, også kjøkkeninnreiingar. Kundane kan sjå, spørje og diskutere detaljar, og vi kan bidra 30

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

til tett og god dialog med møbelverkstadene.

Det gjev fornøgde kundar, seier Dalen.

Ingvild Dalen med lokalprodusert kjøkeninnreiing og spisebord.

Rådgjeving Ho hjelper sjølv til med faglege råd om det meste når det gjeld innreiing, både val av fargar, materialar, gardiner eller belysning. Dalen tek gjerne på seg fullstendig planlegging av interiøret, som også kan omfatte levering og plassering av møblar og inventar elles.

– Eg har dessutan eige systogo slik at eg kan sy ferdig gardiner, seier Dalen.

Skaffar fagfolk Gamal Årgang formidlar også kontakt med lokale handverkarar som snekker, elektriker og rørlegger til oppdrag med ominnreiing eller nyinnreiing.

– Vi brukar folk vi kjenner, det er trygt, seier Dalen.

Ho legg til at Gamal Årgang har valt å satse mykje på norske produkt også utanom det dei lagar i sine eigne møbelbedrifter.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

Venstre side, nederst: Ingvild med seng, skåp og småmøblar frå eigne møbelbedrifter.

31

Stor aktivitet i Skiferbergo

Bjørn Ketil Mork (t.v.) Harald Geir Hovi.

Storselskapet Icopal as lagar takpapp og shingel av råstoff frå gruver i skiferberget innimot Skarvemellin. Skiferindustrien har lang tradisjon i Øystre Slidre, det synest også i kommunevåpenet, som symboliserer tak med skiferstein.

Icopal as er størst i Norge på produkt til tekking av tak.

Selskapet, som fram til i 1995 heitte Fjeldhammer Brug, har leigd bergrett i Øystre Slidre i 50 år, no av Valdres skiferbrudd.

Gruver i fem nivå I alt 16 tilsette arbeider ved avdelinga oppi Bergo, der det er om lag 15 kilometer med gruvegangar inne i berget.

Gangane ligg i fem nivå, ned til 100 meter under bakken.

Dei fleste gangane er ti meter breie og seks meter høge.

– I den delen av berget vi har leigeavtale på er det råstoff i 25–30 år framover. Og Icopal syner vilje til satsing. Både i 2010 og 2011 er det omfattande investeringar i tryggleiksarbeid, blant anna er det laga ny nødutgang frå gruva, fortel dagleg leiar Bjørn Ketil Mork.

32

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

23.000 tonn i året Inne i fjellet jobbar til vanleg fire mann.

Dei har dumperar, hjullastarar, boreriggar og gravemaskin å hjelpe seg med, i tillegg til eit stort knuseanlegg. Her blir det bora, sprengt, knust og frakta ut skiferstein via ein 400 meter lang skinnebane skrått opp i dagen. Skiferen går så på band til mølla, blir knust til fem ulike fraksjonar, og så farga. Dei to grovaste blir brukt til strø på shingel og papp, det finaste mjølet blir brukt til kjerne i pappen.

– På eit normalår produserer vi 23.000 tonn med skifermjøl. Det går til Icopal sitt anlegg på Fjellhammer i Oslo, og dessutan til Finland, Sverige, Danmark og Frankrike, fortel Mork.

Skifer som næring I nesten 250 år var skiferindustrien viktigaste arbeidsplassen i Øystre Slidre utanom primærnæringane. I glanstida tidleg på 1900-talet var opp mot 150 mann i arbeid oppi Skiferbergo, som det blir kalla, der det er spor etter over 50 små og store gruver.

Den blå og grøne Valdresskiferen var populær som stein på hustak, og vart selt over heile Sør-Norge. Det var også stor eksport til Europa, fyrst og fremst til England.

I berget er det framleis store mengder skifer av høg kvalitet, men etter kvart vart det både vanskeleg og dyrt å ta ut skiferen i blokker som kunne splittast til takstein og heller. Difor går alt som blir teke ut no til knusing til skifermjøl.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

Venstre side, nederst: Mork (t.v.) og Gunnar Skogen.

Til høgre: Bilde frå boka «Skiferen i Valdres», G. A. Skattebo/foto utlånt av Anna Melbye.

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

33

Lokal verdiskaping gir levende bygder ... Øystre Slidre kommune har 3200 innbyggere, og nesten 3000 hytter.

Det er derfor et stort potensiale for salg av lokale varer og tjenester, dersom tilbudet er godt nok kjent. De over 160 medlemsbedriftene i Øystre Slidre Næringsforening har derfor mange muligheter til å lykkes.

Tekst: Arme Nordås Foto: Tor Harald Skogheim

34

Det handler mye om bevisstgjøring, både for de som har noe å tilby og for de som skal kjøpe varer og tjenester.

Dersom vi er bevisste på å bruke hverandre, og til å markedsføre hverandre, vil det gi positive ringvirkninger. Arbeidsplasser kan skapes og bosetting sikres. Dette igjen kan bidra til at kulturlandskapet holdes i hevd, både i bygda og på stølene.

Denne bevisstgjøringen kan gi seg utslag på flere måter.

Vi har bl.a. sett de siste årene at det er blitt populært å legge bryllup eller andre feiringer til bygda vår, og at man da gjerne benytter seg av lokale leverandører når det gjelder mat, musikk, blomster og aktiviteter i forbindelse med arrangementet. Vi har dessuten mange lokale kunstnere og kunsthåndverkere, og kanskje kan vi oftere velge gaver som er laget lokalt?

Den gode historien Mange kunder er opptatt av kvalitet. Ofte ser de det som et ekstra pluss at produktet er lokalt og har en spesiell historie. Å vite at hjortekjøttet og potetene kommer fra Volbu, at rakfisken ble tatt i Vinstervatnet eller at lammesteika kommer fra en av sauene som gikk på beite innunder Skaget, kan være med på å sette en ekstra spiss på måltidet.

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

... og samarbeid trygger arbeidsplasser.

Et knippe av næringsdrivende i Øystre Slidre som alle mener det samme:

Å handle lokalt En lokal byggmester som setter opp ei hytte, har gjerne ekstra god kunnskap om grunnforhold, vær og klima, og det kan bety mye for sluttresultatet. Ofte kan han formidle kontakt med rørlegger og elektriker han har god erfaring med, eller anbefale en snekker som kan spesialtilpasse innredninger til kjøkken, bad og soverom. Det vil utvilsomt føles trygt for kunden at de leverandørene som skal benyttes har denne verdifulle lokalkunnskapen.

«Det er viktig å samarbeide og å unne hverandre å lykkes!». sforening ng

Slidre Næri re

r Vald

sb

edri

f t e n e.

Slidre Næri re

r Vald

sb

e

Arne Nordås Leder i ØSN BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

no

sforening ng

Øys t

e

Stolt og positiv Vi skal selvfølgelig være opptatt av kvalitet, og være stolte av arbeidet vårt og produktene våre. Men det handler også om å være utadvendt og positiv. Om du har et aldri så bra produkt så er ikke det alltid nok – du må også fortelle noen om at det finnes. Og sist men ikke minst: Det er viktig at vi unner hverandre å lykkes!

Øys t

Det å fortelle kunden den gode historien om produktet og hvordan det er blitt til, gir produktet en identitet som mange verdsetter.

edri

f t e n e.

no

35

Foto: Morten Helgesen

LOKALT NYTT frå næringslivet i Øystre Slidre

Monja har overtatt Krambui Monja Dalen Skjerstein er ny eier av Krambui blomster- og gavebutikk på Heggenes fra årsskiftet 2010/2011. Hun har tidligere jobbet i samme butikk og i Kampenes Blomster på Fagernes.

Butikken er også utvidet med et stort utvalg fra Black Design. Krambui er med- lem av Interflora Norge AL.

Frivilligprisen til entusiast Bente Rakstad ble tildelt Øystre Slidre kommunes Frivilligpris for 2010. Sammen med mannen sin, Geir Tore, driver de hovedsakelig med sau i familiebedriften Moahaugen Gard. De startet for noen år siden med videreforedling av kjøttet, med eget stort gardsutsalg, der det også selges et stort utvalg av andre lokale matprodukt. Bente sprudler av entusiasme og kreativitet, og det har også andre i bygda dratt nytte av. Premien var et stort keramikkfat, laget på Heggenes!

Lederskifte på ValdresLab Linn Hagen (t.v.) kommer fra Reinli. Hun har Bachelorgrad i bioteknologi fra Høgskolen i Hedmark, og har arbeidet som laboratorietekniker ved oljelaboratoriet ved Det Norske Veritas. Hun har overtatt som leder etter Anne Mari Helle som har gått av med pensjon etter 28 år i ValdresLab.

Grønolen Fjellgard miljøsertifisert Grønolen Fjellgard er eit førebilete for andre ved å vera den fyrste reiselivsbedrifta i Valdres som er miljøsertifisert av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Brørne Tor Erik og Øyvind Grønolen har førebudd dette i tre år, og har mellom anna installert varmepumpe med jordvarme. Dei har kildesortering både for hotellet og gjestene, dei bruker minimalt med eingongsemballasje og dei har auka bruken av økologiske råvarer og miljømerkte produkt.

På energisida er det god økonomi i prosjektet.

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

37

Bitibua 40 år Den tradisjonsrike kiosken Bitibua ovanfor Beitostølen har 40-års jubileum sumaren 2011. Mange av hyttefolka i Øystre Slidre er trufaste kundar, og trass i at dei berre har ope frå midten av juni til midten av oktober, sel dei store mengder lokal mat og andre varer med lokalt særpreg. Randi Marie og Alf Martin Gudheim starta opp kiosken i 1971, og dottera Alice Gudheim overtok i 2003.

Stor produktivitet på Sebu

Esso Beitostølen med videoutleie Helge Haraldset Hafsås fra Vågsøy i Nordfjord er den nye driveren på Beitostølen Bilistsenter. De har innført Esso og Nortura sitt nye veimatkonsept, «100 % VEIMAT», og vil dessuten tilby småservice på verkstedet og innvendig bilvask.

I tillegg har de Beitostølens eneste videoutleie.

På Sebu Bil & Bensin har det skjedd mye på kort tid.

Av 21 ansatte (15 årsverk) har 4 blitt pappa, og to av disse pappaene skal bli pappa en gang til. I tillegg skal èn annen bli pappa for første gang, og èn skal bli mamma med termin 20. januar 2011. Dette blir 8 barn i løpet av 18 måneder.

Snakk om produktivitet!

Ny sjef på Løken Etter 23 år i Bioforsk Øst Løken, 19 av dem som leder, har Håkon Skarstad fra 1. januar 2011 overlatt sjefsstolen til Ragnar Eltun fra Vang (bildet).

Eltun har til nå vært forskningssjef og NK i Bioforsk Øst, og han fortsetter også som nestkommanderende i Bioforsk Øst.

38

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

Fjellfrisør`n til Fjellstølen Etter 11 år på Knutsstøl har Marianne Holm Bråten flyttet sin salong Fjellfrisør`n til Fjellstølen på Beitostølen, bygget nedenfor Stølstunet.

Eksklusive suiter i gamal timbre Marco og Marie-José på Herang Hotell ser visst ingen grenser når det gjeld kreativitet. Dei kjøpte ein 400 år gamal tømmerbygning frå Skammestein og har bygd den om til fire eksklusive suiter, med inspirasjon frå New York, Aspen, Roma og London.

Ikkje til å undre seg over at eksklusive tidsskrift i inn- og utland skriv om dei.

Gledelig om Jotnetunet Det blir nytt liv i de særegne selskapslokalene Jotnetunet på Beitostølen igjen.

Trond Wahlstrøm med sitt selskap Grønt Reiseliv AS, vil leie ut de spennende lokalene i vikingstil til grupper opptil 75 personer, med lokalprodusert mat fra Moahaugen Gard. Jotnetunet har eget lydanlegg og ellers alle rettigheter.

Øystre Slidre Røde Kors Hjelpekorps Vil være mer synlige Øystre Slidre Sparebank ønsker å møte det lokale næringslivet med større kompetanse.

De har derfor innledet samarbeid med andre større sparebanker på næringslivssiden, og bygger opp en egen næringslivsavdeling med meget god økonomi- og rådgivnings- kompetanse. Ny logo er ett av tiltakene for å bli mer synlige i lokalmiljøet.

Banken er opptatt av å styrke kulturliv og fysisk aktivitet, og bidro i 2010 med ca 800.000 kroner i lokale sponsormidler og gaver.

Røde Kors takker bidragsytere Vi ønsker på denne måten å få rette en stor takk til alle dere som støtter oss med økonomiske bidrag til det nyttige arbeidet våre mannskaper gjør.

Vi ønsker også nye aktive medlemmer og støttemedlemmer velkomne i korpset.

Hilsen Styret Tlf. 61341260 (varslingsnr.)

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

39

Ved Juvike, mot Mellsenn og Skarvemellen. Foto:Morten Helgesen

Øystre Slidre kommune – ein kommune i vekst Øystre Slidre er ein kommune i vekst.

Kommunen ligg lengst nord i Valdres, og grensar mot regionsenteret Fagernes i sør og mot Valdresflye og Jotunheimen nasjonalpark i nord. Kommunen har om lag 3200 innbyggjarar, og har dei siste 45 åra hatt ein stabil folketalsvekst, hovudsakleg grunna tilflytting.

Beitostølen Reiselivsnæringa, med turistmålet Beitostølen som motor, er avgjerande for den positive utviklinga i næringslivet i kommunen. På Beitostølen finst òg meir urbane tilbod, som kaféar, restaurantar, pubar og dansebarar, med godt besøk store delar av året.

To nye barneskular Kommunen har full barnehagedekning og byggjer for tida to nye skular. Når det siste skulebygget står klart for innflytting til skulestart 2011, vil vi ha to nye, moderne barneskular, ein sør og ein nord i bygda, og ein ungdomsskule i midten. Dette vil skape både gode fagmiljø og gode pedagogiske og sosiale miljø. Kvar barneskule får om lag 130 elevar. Om lag 35% av grunnskuleelevane er òg elevar i kulturskulen.

Ledige bustadtomter Det er ledige bustadtomter i dei kommunale bustadfelta i Klyppemyrhaugen (Beitostølen), Solhauglie (Rogne) og Beitohagin (Beito). Det finst òg private BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

• Øystre Slidre kommune dekkjer eit areal på 964 km2.

• Her er fjell og vatn og gode tilhøve for jakt og fiske.

• 75% av arealet i kommunen ligg over 900 m.o.h.

• Heile 65% av kommunen er statsallmenning, der alle innbyggjarar kan få jaktrettar (rype og anna småvilt). www.oystre-slidre.kommune.no

bustadfelt med ledige tomter fleire stader i kommunen. Øystre Slidre kommune er elles positive til spreidd bustadbygging.

Variert næringsliv Øystre Slidre har eit variert næringsliv som spenner frå ølbrygging og spekepølseproduksjon til friluftsbasert turisme.

Beitostølen helsesportsenter og Bioforsk Øst Løken er elles to viktige kompetansearbeidsplassar.

Landets største stølskommune Landbruk er, ved sidan av turisme og byggjenæring, den viktigaste næringsvegen i kommunen, med det opne kulturlandskapet og stølslandskapet som kjennemerke. Øystre Slidre er truleg den kommunen i Nord-Europa som har flest bruk med aktiv stølsdrift; i 2009 var det mjølkelevering frå 69 stølar. Mange sender dyra sine til fjells om sommaren, og storfe, geiter og sauer beitar og held kulturlandskapet i hevd. Fjella og det opne, vide stølslandskapet er grunnlaget for reiselivsnæringa.

41

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

Øyangen.

Foto: Knut Frode Framstad

World Cup i langrenn Kommunen har eit aktivt kulturliv med stor aktivitet i dei frivillige laga og organisasjonane. Både Rogne og Øystre Slidre idrettslag har ei sentral rolle, sistenemnde òg gjennom dei store idrettsarrangementa som t.d. World Cup i langrenn, Beitosprinten, Fjellmaraton og Villmannen.

Gjennom arrangementa deltek idrettslaget i eit omfattande utviklingsarbeid som gjev god samarbeidsånd, trivsel og positiv sjølvkjensle hjå innbyggjarane, og gjer at folk får lyst til å bu her.

Aktivitetar heile året Om vinteren er det skiaktivitetar som står i sentrum. Det er alpinanlegg både på Beitostølen og i Raudalen. Over heile kommunen er det milevis med oppkjørte langrennsløyper, til stor glede for fastbuande, hyttefolk (det er om lag 4000 hytter i kommunen) og turistar.

Sommarstid er det mykje å ta seg til.

Nokre har spesialisert seg på fjellturar med førar, og ein kan òg vere med på rafting og juving. Fleire bønder tek i mot besøk på stølane sine.

Turisme, handverk og kunst Hotell og andre overnattingsbedrifter finst frå Vangsjøen i sør til Beitostølen og Haugseter i nord, og det er fleire stader ein kan få kjøpt seg eit godt måltid.

Det er stor byggjeaktivitet i kommunen og vi har mange dyktige handverkarar og entreprenørar. Her er dessutan kunstnarar, naturterapeutar og butikkar av mange slag.

42

Rikt organisasjonsliv Øystre Slidre har eit rikt lag- og organisasjonsliv, innanfor musikk (kommunen har mellom anna eit av dei beste bygdekora i landet, og aktive korps), idrett, teater og friluftsliv. Øystre Slidre har òg ein stor flora av lag innafor det øvrige kulturfeltet, gjerne lag som driv brei kulturell aktivitet.

Korte avstandar og god tradisjon for samarbeid i Valdresregionen gjev også mogelegheit for aktivitetar i nabokommunar.

Svært mange av dei rundt 60 laga i kommunen legg til rette for aktivitetar for barn og unge.

Sunn kommuneøkonomi Øystre Slidre kommune har ein sunn kommuneøkonomi. Kommunen har ikkje hatt underskott etter 1994, og har dei fleste åra hatt eit netto driftsresultat godt over landsgjennomsnittet.

Vær velkomen til Øystre Slidre, og ta del i den positive utviklinga!

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

Helsing frå ordføraren til «Bli kjend i Øystre Slidre» God dag!

Ordførarjobben i Øystre Slidre er interessant, lærerrik og krevjande. Det er fordi det er mange ressurspersonar i kommunen, både blant innbyggarane, politikarane og administrasjonen. Vi har ein strategi på å bygge opp kompetanse i eigen organisasjon, derfor er det eigne folk som til dømes har hand om fleire tunge planprosessar og byggeprosessar. Det gjer oss gode.

Og ofte får vi større eigarskap til prosessane enn når dei vert sett bort til eksterne konsulentar.

Politikarane har ei målsetjing med den nye Beitostølenplanen. Den skal legge til rette for at utviklinga på Beitostølen både gir oss fleire gjestar i hotell og hytter, fleire som handlar i butikkane på Beitostølen, fleire som går i stadig betre løyper vinter som sommar, men også fleire som buset seg i byggefelt. Utan byggefelt, ingen nye innbyggarar. Utan hyttefelt, ingen fleire som handlar. Visste du at om alle hyttefolk i Valdres brukte hytta si berre ein dag ekstra i året, ville det føre til auke i verdiskaping på mellom sju til ti millionar kroner? Viktig informasjon for ein kommune som vil tilrettelegge fleire stader, mellom anna i Gravfjellet og Yddin.

Foto av Gro Lundby: Morten Steinsrud

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

Vi har lagt til rette for bustadbygging mange plassar i kommunen. Solhauglie har vist seg å vere eit freistande bustadtilbod for unge familiar. Bra at vi då har utvida Rogne skule og planlegg utviding av Rogne barnehage. Dette er ein av årsakene til at Øystre Slidre kjem høgt opp på NHO si kåring av kommunar som er næringsvennlege og attraktive.

Nr. 5 i Oppland er ikkje verst for ein liten fjellkommune.

Trass i finaskrise, er det mykje næringsverksemd som går føre seg i kommunal regi om dagen. Det gjeld til dømes vatn og avlaup til Lidar skule eller det store hyttefeltet Markahøvda på Beitostølen. Det er bra for næringslivet, ikkje berre i Øystre Slidre, men i store delar av regionen. Vi er ein del av ein større marknad, det er positivt for ein som vil vise seg konkurransedyktig og offensiv.

I år gjekk årets frivilligpris til ein landbruksbedrift som foredlar lokal mat av høg kvalitet: Moahaugen gard på Heggenes. Eg er stolt og glad over at nokre satsar på innovative produkt og lykkast med det. Det er eit viktig supplement til den landbruksdrifta og matproduksjonen som må ligge i botn og som gir oss det attraktive kulturlandskapet. Og matproduksjonen må aukast, ikkje reduserast, det vil framtidas behov for mat vise til fulle.

Derfor har fjellandbruket livets rett.

Reiselivet har gått saman med rehabiliteringsbedriftene i Valdres om helseturisme.

43

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

Dei har greidd det nesten umoglege, nemleg å oppnå Arena-status hjå Innovasjon Norge. Vi gratulerer dei for det, særleg Beitostølen Helsesportssenter og Beitostølen Resort som er med i programmet. Vi ser fram til fleire gode produkt til turistane som vil bli eller halde seg friske.

Det kan vere framtidas arbeidsplassar.

Det er mange av dagens arbeidsplassar og yrke som om nokre år ikkje vil vere lenger.

Så fort går utviklinga. Om vi skal henge med, må vi i større grad nettopp tenke på kva som kan bli framtidas arbeidsplassar i Valdres. Saman må vi tenke dei innovative tankane og sette dei ut i livet gjennom ulike prosjekt og tiltak som finn ut kva for bein vi kan stå på også i framtida. Ingen veit desse svara, men om ingen spør i dag, har vi heller ikkje svara i morgon. Dette er kanskje noko av det viktigaste vi gjer, og som vi treng både Øystre Slidre Næringsforening, Beitostølen Utvikling, Valdres natur- og kulturpark og Valdres Næringshage med på. Alle dei viktige bedriftene som finnest i Øystre Slidre i dag må greie dette: både halde fram med å levere gode produkt og tenester slik de gjer i dag, men også ta seg tid til å tenke på framtida. Båe delar er like viktig. Hyttefolk kan også vere gode ressursar i slik idedugnad.

De er alle velkomne til tenketanken om framtidas yrke og arbeidsplassar!

Ny kommunedelplan for Beitostølen Forskarar innan reiseliv hevdar at dei reisemåla som vil oppleve suksess framover, er reisemåla med dei beste fysiske planane, som evnar å tilretteleggje for opplevingar og som har gode, strukturerte og trivelege sentrum. Øystre Slidre kommune har brukt store ressursar på ny kommunedelplan for Beitostølen, ein plan som vi meiner gir fundamentet for fortsatt vekst i folketalet og trygge arbeidsplassar i Øystre Slidre. Vi har prøvd å sjå inn i krystallkula og tenkje svært langt fram i tid. Vi har prøvd å sørge for at vi ikkje bygger ned turistar og fastbuande sine framtidige opplevelsesmoglegheiter. Vi har gjort grep for at framtida skal gi ei betre trafikkavvikling, eit meir intimt sentrum og eit enno betre skiløype- og turstignett. Planen legg til rette for meir alpin skiløping og ei fordobling av talet besøkande og ei tredobling av talet fastbuande på Beitostølen. Og sist, men ikkje minst: vi meiner vi har evna å gjere alt dette med minst mogleg konflikt; utan å øydeleggje for bygdemiljøet i Beito, stølsdrifta på Hedalsstølane og Fjellstølane og utan å redusere det biologiske mangfaldet. Kanskje til og med drivhuseffekten blir mindre av ein vekst på Beitostølen.

Kanskje vel då fleire å feriere i ei leiligheit på Beitostølen oppvarma av flis frå Øystre Slidre framfor å køyre fly til syden?

Gro Lundby ordførar

44

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

KULTUR

Dale mølle – eit levande kulturminne

Fyrste kvednahuset ved Dalsfossen vart sett opp i 1890, og det var mølle her i 70 år. Mykje takka vere Øystre Slidre historielag er siste mølla berga frå forfall, og fint restaurert.

Kvart år er det omvising og prøvedrift, slik at nye generasjonar kan få sjå og lære.

Frå gamalt var det mange små kverner i Øystre Slidre, blant anna i Skoltefossen, i Ygna, Vindåne (Sørgefoss), ved Nedrefoss og i småelver og bekkar elles. I Dalsåne var det tidleg kverner ved Latraugfossen, nesten oppe ved Sagahaugfjorden, der gamle vegen til Dale kryssa elva.

Då nyvegen og brua kom vart kverndrifta flytt dit.

Gamle kvernsteinar.

200 tonn korn i året Kvednahuset frå 1890 brann etter få år, men vart snøgt erstatta. Noverande kvednahus vart bygt nytt i 1930, og drifta held fram i 30 år til. Mølla var i dagleg bruk frå november til uti mars, så lenge det var føre for hest og slede. Årleg vart det malt 150–250 tonn korn, og tidvis BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

45

KULTUR

måtte kvernene gå også om natta.

Noko korn vart malt fyrst i juni, når våronna var over. Kundane kom frå heile Øystre Slidre, mest frå Skammestein, Beito og Dale, delvis også frå Heggebygde. Dei vanlegaste gardsbruka hadde om lag 300 kg bygg til maling kvart år. Av 100 kg korn vart det ca 80 kg finmjøl, og maling av dette tok bortimot ein time.

Tre kvednakallar Ei enkel demning rett ovafor brua og fossen leidde nok vatn inn i kvednarenna av tre og ned på kvednakallane under kvednahuset. I 1940 vart det bygt ein solid tømmerdam, den vart utpå 1980-talet erstatta av noverande betongdam. Dalsåne har stor vassføring, og tre kvednakallar står for drifta av mølla. Ein på kvar av dei to kvernene, den tredje drog turka, og frå 1939 også ein spissemaskin. Den slo av skallet på det kornet som skulle malast til fint mjøl.

Siste faste møllaren var Olav K. Dahle, far til Knut som har bygd opp Knuts hyttegrend på Beitostølen. Olav starta som møllar i 1923, berre 15 år gamal, og held på til i 1959, då ei ny mølle stod ferdig ved Moane i Rogne.

Berga frå forfall Øystre Slidre historielag vart stifta i 1987, og to år etter vart det alvor av ein gamal tanke om å restaurere Dale mølle. Avtale vart gjort med eigarane, Olav K. Dahle og Torleiv Nordtorp. Både dugnadsarbeid og leigd hjelp måtte til, og formann Gudbrand A. Skattebo og Einar Tvenge var sentrale. Fylket, kommunen, historielaget og andre bidrog med pengar, og Nordtorp ga materialar.

Mølla vart driftsklar i Kulturminneåret 1997, ikkje minst fordi Nils J. Lykken kom med i arbeidet dette året, kan vi lesa av gamle referat. Mykje er gjort også etterpå, og litt småtteri står enno att.

Øverst: Nils J. Lykken viser fram dei to kvernene.

Nederst: Kvednakallane som driv kvernene.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

47

Kunstnar og kulturberar

Kongen tildelte i 2010 den høgthengjande St. Olavsmedaljen til kunstmålar Sigmund Årseth for innsatsen hans med å spreie kunnskap om Norge og norsk kultur, spesielt i Amerika. Årseth er fødd på Sunnmøre i 1936, men har budd i Volbu sidan tidleg på 1960-talet. Her har han saman med kona Ingebjørg bygd opp eit kulturtun med fleire gamle tømmerbygningar. Tunet og atelieret har ein sentral rolle på den årvisse Volbu-dagen i juni, og i det blømande kulturlivet elles i den idylliske bygda.

Øverst: Sigmund og Ingebjørg i Årseth-tunet.

Midten: Fylkesmann Kristin Hille Valla gratulerer.

Foto: Tor Harald Skogheim

48

Stor i USA Fylkesmann Kristin Hille Valla, som delte ut St. Olavsmedaljen, trekte spesielt fram at Årseth har teke vare på gamle handverkstradisjonar og folkekunst, og brukt mykje tid på å spreie kunnskap om desse, ikkje minst i utlandet. Han har halde rosemålingskurs og dekorert interiør i 19 statar i USA, og har fått æresprisen frå Chicago by som takk for arbeid der i meir enn 20 år. Årseth er også tildelt æresprisen frå Nordmannsforbundet i USA, og er utnemnt som livsvarig medlem av Vesterheim-museet, største etniske museet i Amerika.

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

KULTUR

Ungdom til Decorah Årseth har hatt dekorasjonsoppdrag og måleriutstillingar fleire stader både i Norge og i USA samt i Sverige, Tyskland, Austerrike, Sveits, Spania, og Island. Fleire av bøkene hans om interiørdekor er spreidde endå vidare, blant anna til Japan. Elles var Årseth ein av stiftarane av samarbeidet mellom Valdres og Decorah i staten Iowa, noko som har bidrege til at fleire hundre valdresungdomar har fått høve til eit studieår i USA. Samarbeidet har også ført mange amerikanarar til Valdres, der Årseth ofte har stilt opp som vert og omvisar.

Lokale kulturprisar Også lokalt er Årseth stadig meir verdsett som kunstnar og allsidig kulturberar. Lokalavisa Valdres, som kvart år deler ut ein kulturpris, ga den såkalla 100-årsprisen til Årseth då avisa feira 100-årsjubileum i 2003. Dette som ei takk for måten Årseth har profilert Valdres og den tradisjonsrike folkekunsten i dalføret på gjennom fleire tiår, både i inn- og utland.

I 2009 fekk Årseth kulturprisen i Øystre Slidre, noko han var særs rørd og takksam over. Både dekormålinga i Lyskapellet på Beitostølen og i kommunebiblioteket ved Tingvang vart trekt fram som fine døme på arbeidet hans. Under utdelinga av St. Olavsmedaljen fekk Årseth ein ekstra lokal takk frå ordførar Gro Lundby.

– Du har vore ei drivkraft i det blømande kulturlivet, både i Volbu og elles i kommunen. Takk for at du er ei slik positiv kraft i lokalsamfunnet, ein som gjev noko attende.

Du er ein verdig vinnar av ein pris som heng høgt, sa Lundby.

Tekst: Tor Harald Skogheim

Sigmund Årseth med Kulturprisen for 2009.

Foto: Trygve Lien, avisa Valdres

Øverste bilder: Frå boka «Norway Painted i light and color» av Sigmund Årseth.

Foto: Gudmund Årseth

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

49

«Av spellmannsblod»

Felespelaren Jan Beitohaugen Granli har vunne Landskappleiken fem gonger før han i 2009 fylte 30 år, det har ingen greidd før. Noko av forklaringa ligg nok i genene, i arven frå tippoldefaren og meisterspelemannen Nils Beitohaugen.

Langs vegen frå Beito mot Lykkja, nokre hundre meter nord for avkjøringa mot Grønolen Fjellgard, står ein tre meter høg minnestein på nedsida av vegen. Rett nedanfor ligg garden Beitohaugen. Steinen vart reist av bygdefolket i 1948, til minne om spelemannen Nils Beitohaugen (1863–1927). Det var sonen Embrik, også han ein drivande spelemann, som hogga inn teksten.

Felemetropolen Beito Alt før konfirmasjonsalderen var Nils namngjeten langt utanfor bygda for felespelet sitt. Etter som åra gjekk fekk den beskjedne og nevenyttige karen, som også var urmakar og smed, ryet som reine trollmannen med fela.

Mest spelte Nils lokalt, til bryllaup og dans, for med kone og etter kvart ti ungar var han lite villig til å reise landet 50

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

KULTUR

rundt på kappleikar og konsertar. Men spelet hans vart så mykje omtala at spelemenn frå store delar av landet kom til Beito for å høyre og lære. Bygda var nærast ein felemetropol i bortimot 100 år, fram til Embrik døydde i 1963.

Ny meisterspelemann Då Jan Beitohaugen Granli, tippoldebarnet til Nils, i 2002 vann fyrste sigeren sin på Landskappleiken, var ringen på ein måte slutta. Det har vore gode spelemenn i slekta også etter Nils og Embrik, men med Jan kom det nok ein gong fram ein meisterspelemann med Beitohaugen-blod i årene. Fire nye sigrar på Landskappleikane i perioden 2004–2009, og gode plasseringar elles, fortel det meste! Gode lærestader for Jan var Høgskulen i Telemark, avdeling Rauland, og Ole Bull-akademiet på Voss. Blant læremeistrane sine elles nemner han Trygve Bolstad, Harald Røine og Olav Jørgen Hegge.

CD frå Beitohaugen I 2010 ga Jan ut CD-en «På Beitohaugen», spelt inn i stova på garden der tippoldefaren levde. Alle låttane er bygd rundt spelet og felene på Beitohaugen. CD-en har fått rosande omtale og vart nominert til Folkelarmprisen.

– Slektskapen med Nils er vorte meir og meir viktig for meg etter som åra har gått, seier Jan, som også reknar seg mest som danse-spelemann. Men han legg til at speleoppdrag på den internasjonale Førde-festivalen og ved folketeater som Sol av Isfolket og Vestanå teater i Sverige også er spanande og utviklande.

Som lærar i kulturskulen underviser Jan kvart år om lag 25 ungar i Valdres i felespel. Og kanskje kjem det med åra endå ein ny Beitohaugen-spelemann, for sonen Odne (fødd 2008), veks opp i eit miljø prega av folkemusikk, og med sterk arv frå begge foreldra.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

Venstre side, nederst: Meisterspelemannen Nils Beitohaugen (t.v.)

51

Lyskapellet på Beitostølen – eit ope, stille rom

Den 31. oktober 2000 vigsla biskop Rosemarie Köhn det nybygde Lyskapellet ved Beitostølen helsesportsenter.

Ynsket frå Anna og Erling Stordahl, om eit kristent, økumenisk kapell til meditasjon og ettertanke, var blitt levandegjort.

tn . st Eli Va e r p ll je F

Bok til jubileet for Lyskapellet.

52

Den polske kardinalen Jozef Glemp velsigna i 1987 kyrkjetomta ved Bamseli, heimen til Anna og Erling. Ti år seinare, då begge var borte, var styret for stiftinga «Anna og Erling Stordahls minne» i gang med å realisere kapellet som ekteparet hadde testamentert pengane sine til.

Glasmåleri som altartavle Lyskapellet er eit lafta og tjørebreidd bygg med femkanta grunnflate. Inne formar trebjelkar over hovudet på deg ei femkanta Betlehemstjerne. Dekorasjoner og symbol er enkle og naturlege, og gjev rike assosiasjonar. Som einaste vindauge, mot aust – i retning mot Jerusalem, er eit høgt og fargesprakande glasmåleri teikna av kunstnaren Ferdinand Finne. Dette fungerer også som altartavle. Sjølve byggekonstruksjonen er gjort av laftar Herbert Mollenhauer i Vang, Kirsten Rostbøll i Røn er idéskapar og formgjevar og Sigmund Årseth har stått for dekormålinga.

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

KULTUR

Eit stille rom I 2005 vart Eli Vatn tilsett som fjellprest på Beitostølen. Lyskapellet har ein viktig plass i arbeidet hennar, og ho er veldig tydeleg på at kapellet aldri var meint som ein turistattraksjon.

– Sjølvsagt er alle velkomne for å sjå, men det er viktig å ta omsyn når det sit andre inne. Folk skal få sita i fred, for Lyskapellet er fyrst og fremst eit stille rom. Ein stad der du kan opne opp for det indre, for sansar og kjensler der ord er underordna, seier Eli. Roleg musikk kan setjast på, noko som for mange gjer stunda her ekstra god i ein travel kvardag.

Den gylne time Kvar torsdag ettermiddag inviterer fjellpresten til «Den gylne time» i Lyskapellet, ei tidebøn i skumringstimen, for å roe ned.

Nokre ord til ettertanke, og litt sang, utan å stille krav til folk.

– Ofte fortel eg litt om kapellet og symbola her, og siste halvtimen høyrer vi på roleg musikk, seier Eli. Kva betyr den gylne time for deg sjølv?

– Den er eit fast pulsslag i tilværet mitt, noko eg alltid ser fram til, ein plass der også eg kan puste roleg, seier ho.

Bok til glede Boka «Lyskapellet. Gylne møter» kom ut til 10-årsjubileet i oktober 2010. Teksten, skrive av Eli Vatn, er ei samling på 52 kvardagsfilosofiske funderingar med utgangspunkt i symbol og arkitektur i Lyskapellet. Fotograf Thor Østbye frå Vang har illustrert boka med like mange fotografi, alt frå utvendige oversiktsbilete til dei minste detaljar inne.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

53

– Hjelp, eg har kjøpt løypemaskin!

I 1966 drog hotelldirektør Carl Flaaten til Oslo, på vegner av skiheisen på Beitostølen, for å kjøpe trakkemaskin til alpinbakken. Han kom heim att med ein maskin ekstra, til løypekjøring. Det kunne det blitt bråk av!

54

Det er Erik Grønolen, som i 1963 opna den fyrste, vesle daglegvarebutikken på Beitostølen, som fortel historia om maskinhandelen som snøgt kunne ført til uvennskap mellom reiselivsaktørane på Beitostølen før turismen for alvor skaut fart.

Snøskuter og sporleggjar – Jau, no skal du høyre. I 1965 hadde ekteparet Flaaten opna det kjempestore Beito Hotell, det som no er Radisson Blu. Same året kjøpte Flaaten halve skiheisselskapet av Ole K. Bergheim, svigerfar min. Han hadde starta skiheis på Beitostølen i 1961, og dreiv i tillegg Turistheimen, der Peppes Pizza no er, fortel Erik. Carl Flaaten var framsynt, og tok initiativ til å kjøpe inn trakkemaskin for å preparere slalåmbakken skikkeleg. Han sytte dessutan personleg for oppkjøring av skiløyper for turistane. Utstyret var ein Bamse snøskuter med enkel sporleggjar bak.

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

KULTUR

Hastemøte Etter avtale drog altså Flaaten til Oslo for å kjøpe ein trakkemaskin til alpinbakken.

– Og handel vart det, men Flaaten var ikkje før tilbake på Beitostølen før han kalla inn til hastemøte om ei alvorleg sak. Og det var ikkje berre med svigerfar, men også andre sentrale turistvertar på Beitostølen, fortel Erik. Dei andre som møtte var Arvid Hagaseth, drivaren av Beitostølen Pensjonat, det som seinare vart Beitostølen Høyfjellshotell, og som no er utvida og ombygd til Beitostølen Ferieleilegheiter. Knut Bergo, eigar av Bergo Fjellstogo, og seinare ordførar, var også med. Også Erik Grønolen sjølv, den 28 år gamle og optimistiske kjøpmannen som året før hadde bygt nytt og større butikklokale, var invitert.

Mangla pengar Erik fortel at Flaaten gjekk rett på sak, og at han ordla seg om lag slik: «I Oslo fekk eg sjå ein fin maskin til å kjøre opp skiløyper med, ei som det blir flotte, doble skispor bak. Ei slik ei må vi absolutt ha her på Beitostølen, så eg kjøpte den også.

Men no er spørsmålet om de blir med og deler på utgiftene, eg har ikkje råd til dette åleine», sa Flaaten.

Erik legg til at ei slik løypemaskin var noko nytt og svært på den tida, og investeringa ville kunne føre Beitostølen opp i fremste rekkje på løypetilbodet til turistane.

Vart imponert Erik meiner å hugse at maskinen kosta rundt 100.000 kroner, mykje pengar i 1966. Og dette kom på toppen av utgiftene til den endå dyrare maskina til alpinbakken.

– Det var heilt stilt ein augneblink, men så tok dei ordet, den eine etter den andre. Alle sa ja, og støtta det Flaaten hadde gjort. Og ikkje nok med det, før dei skilde lag hadde dei også blitt samde om ein rettferdig måte å fordele utgiftene på. Dette vart eg mektig imponert over, og fekk endå større respekt for desse pionerane i turistdrifta her på Beitostølen, fortel Erik Grønolen.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

Carl Flaaten, foto frå boka «Beitostølen» av Arvid Møller.

Nederst (t.v.): Erik Grønolen.

55

Øystre Slidre produsentlag – hva er det?

Av Ingrid Arneng Vi er en gruppe næringsdrivende og som driver mjølkeproduksjon med kyr og geiter, og som er organisert i meierisamvirket Tine. Vi er sterkt knytta både til bygda og fjellet i kommunen.

For nesten 100 år sida gikk våre forgjengere til det radikale skritt å organisere seg i samvirke og starte Øystre Slidre Ysteri. Pengehushold var da ikke vanlig her i bygda.

Likevel greidde medlemmene å reise andelskapital og sto solidarisk sammen om foredling og salg. Siden den tid har det skjedd store forandringer både i samfunnet, i jordbruket og i samvirket.

I Heggebygde.

«Gøy på landet» Da jeg vokste opp på 1950- og 60-tallet, hadde nesten alle byfolk slektninger på landet. Byunger ferierte et par uker om sommeren «på bondelandet», og høstferien var «potetferie» på alvor. I dag har nesten ingen slike sterke bånd til bygdenorge, derfor går verdifull kontakt og kunnskap tapt. Folk har flytta til byene, men gardene der vi produserer mjølk, ligger «på landet» slik som her i Øystre Slidre.

For her finnes engarealet og de rike beiteressursene, både i inn- og utmark.

Fra hest til tankbil Da våre forgjengere starta ysteri ble mjølka kjørt til ysteriet med hest og kjerre. Seinere kom lastebilen som henta spann på gardene og stølene rundt omkring. Nå har tankbilene overtatt, men fortsatt hentes mjølk hos alle medeierne i samvirket Tine. Gardene er færre men større, kyrne produserer mye mer mjølk og traktoren har overtatt for hesten. Tekniske nyvinninger sparer folk for slitet, men stadig finner vi selve ressursene her «på landet».

56

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

KULTUR

Krav om effektivitet Allerede på 1890-tallet samarbeidet bønder i Volbu om å selge smør og ost i Land-området, men det ble kortvarig.

I 1914 ble samvirketanken vekket på ny og arbeidet satt i gang med å reise kapital og bygge ysteri på Heggenes.

Det ble tatt i bruk 3. april 1929. Etter hvert har kravene økt til effektivitet i industrien og større kapasitet ved inntransport. Meierier ble lagt ned og meieriselskapene er organisert i store enheter. I dag er mjølkeprodusentene i Øystre Slidre medeiere i Tine sammen med ca. 15.000 mjølkebønder i hele landet. Meieriet på Fosheim i Røn forsyner området her med drikkemjølk, fløte, kulturmjølk og Cultura med råstoff fra blant annet mjølkeprodusenter i Øystre Slidre.

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

Geiteflokk ved Hødnstølen – og eigar Ingrid Arneng.

Foto: Tor Harald Skogheim

57

Nye bein å stå på! Øystre Slidre Idrettslag er anerkjent for sine mange store idrettsarrangementer, og har bygget opp en verdifull kompetanse på det å arrangere. Arrangementene gir inntekter som klubben trenger for å bygge idrettsanlegg og til drive sitt utstrakte idrettsarbeid, men det har også ringvirkninger av stor betydning for lokalt næringsliv.

Nå går ØSIL opp helt nye stier, ved en kraftig satsing på orienteringsidretten – eller o-løp som det gjerne kalles.

Det er investert stort i tre orienteringskart som alle går inntil Skistadion på Beitostølen, med tanke på å utnytte området rundt stadion også på sommerstid.

Det er en imponerende liste med o-arrangementer i tre år fra 2010–2012: 2010: NM mellomdistanse og stafett (530 deltakere) 2011: 6.–7. august: Hovedløpet, NM for gutter og jenter

14–16 år på Beitostølen og Museumsøya på Fagernes.

7.–11. august: O-landsleir Beitostølen

(500 deltakere) 2012: 22.–24. juni: Norsk O-festival. Norges største

o-arrangement. 3000 deltakere i tre dager:

Fredag: Kort mellomdistanse 20–25 min., ned alpin anlegget, under ved COOP og inn til Skistadion.

Lørdag: Lang. Start Knausehøgda via Melbystølen,

Helsesportsenteret og under Rv. 51 inn til Skistadion.

Søndag: Mellomdistanse + stafett i Liahøvda.

Det er Erik Østli i ØSIL som har de gode kontaktene til o-miljøet. På spørsmål om det ikke finnes en smertegrense for hvor mange arrangementer klubben kan ta på seg i året, svarer han: – Det er klart det er en slik grense, og vi nærmer oss nok den. Men den grensen er vanskelig å se, for vi har en stab av frivillige som viser en innsatsvilje og dugnadsånd som er helt unik for en så liten kommune. De frivillige er vi helt avhengige av, og det er også hos dem den største delen av kompetansen ligger.

Tekst: Arne Nordås, Foto: Erik Østli

58

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

KULTUR

Tekst: Arne Nordås, Foto: Thor Østbye

Lavskrike

– nysgjerrig og tillitsfull Hvis du på tur i våre trakter har møtt på en mellomstor fugl (10 cm mindre enn ei lirype) som er uvanlig tillitsfull og nærgående, så er det trolig ei lavskrike.

Den kalles også for «tømmerhuggerens beste venn» fordi den gjerne dukket opp når tømmerhuggerne tok pause og matpakka kom frem. Den kan fly svært nær deg og rundt

deg, og er du litt tålmodig kan du få den til å spise av hånda di.

Lavskrika er karakteristisk med sine rødoransje tegninger på stjerten og vingene. Kroppen ellers har varianter av brungrått, med et lysere, oransjeaktig skjær på buksiden. Den opptrer gjerne i små familiegrupper på opptil 5–6 individer, med smidig og stille flukt fra tre til tre. Lavskrikene kan småpludre seg imellom

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

og kan herme andre fugler.

Lavskrika foretrekker høyereliggende, gammel barskog, der den kan hekke helt opp mot tregrensa.

Hekketida er fra slutten av mars og i april, og reiret legges sørvendt på en grein inntil stammen. Lavskrika, Norges minste kråkefugl, er fullstendig stasjonær fordi den hamstrer næring over snønivået for å klare seg gjennom vinteren.

Den er altetende.

59

Øystre Slidre statsallmenning Statsallmenningen og Heimdalen omfatter et areal på ca 550.000 daa 850 til 2000 moh. Området forvaltes av fjellstyret og Statskog SF. Lovgrunnlaget for forvaltningen av allmenningen og Heimdalen ligger i «Fjelloven av 1975».

Fiskearter Ørret er mest vanlig og finnes i alle vann.

I tillegg finnes abbor i Yddin, Trollåstjednet og Langetjednet. Ørekyt er i løpet av siste 60 år spredt til mange vann av sportsfiskere. Det er i dag forbud mot å bruke levende fisk som agn.

Fjellstyret Fjellstyret er tillagt administrasjon av bruksrettene og lunnende (herlighetene) i statsallmenningene. I hovedtrekk omfatter dette jordbrukstilknyttede bruksretter som støl og beitebruk, samt jakt, fangst og fiske.

Fjelloppsynet Fjellstyret har oppsynspersonell som skal ivareta fjellstyrets interesser og offentlig rettslige interesser i Statsalmenningen.

Fjelloppsynets arbeidsoppgaver går ut på å iverksette forvaltnings- og kultiveringstiltak innen statsallmenningen, samt å drive tilrettelegging, informasjon, forebyggende virksomhet og kontroll.

Fjelloppsynet har politimyndighet og er uniformert.

Statsskog SF Statskog administrerer grunneierretten i statsallmenningene på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Dette gjelder i all hovedsak grunndisponeringer og arealtiltak.

Fiske Fiskekort selges i butikkene i nærområdet samt i en del turistbedrifter.

På informasjonstavlene ved innfartsveiene til statsallmenningen finner du selvbetjeningskasser for fiskekort. Personer under 20 år kan løse gratis fiskekort. Familiekort gjelder for ektefeller/samboere med barn under 20 år.

60

Hytter Fjellstyret har 5 hytter som står åpne for allmenn bruk: Fjelldokkbu, Plankebu, Titterbu, Nybu og Sandbakkbu. Disse er enkelt utstyrt med ved, propan, minst to senger, kokekar og noe servise. Her skal det være rom for alle. Ingen kan avvises selv om bua er i bruk.

Allemannsretten Du har rett til å ferdes fritt til fots og på ski i utmark. Du har også rett til å bruke WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

FRILUFTSLIV

båt, raste, bade, overnatte, sykle og ri langs stier og veier i utmarka.

Allemannsretten gir deg også plikter.

Ta hensyn til utmarksnæringene, lukk grinder etter deg. Vis hensyn overfor andre brukere av utmarka. Ikke forstyrr dyr og fugl. Alt vilt er fredet med unntak under lovlig jakt. Motorferdsel i utmark er ikke tillatt. Det er båndtvang for hund i tiden 01.04.–30.09.

Jakt Småviltjakta administreres av Øystre Slidre Fjellstyre. Det er begrenset kortsalg og meget stor etterspørsel. Søknad sendes Øystre Slidre Fjellstyre, 2940 Heggenes innen 1. april.

Du kan også gå inn på våre internettsider og registrere deg.

Turistkart i målestokk 1:80.000 kan kjøpes hos fiskekortselgere, eller ved direkte henvendelse til Øystre Slidre Fjellstyre. Kartet inneholder stier og skiløyper, samt avmerkede hytter som er åpne for allmen bruk både i Øystre Slidre og Gausdal Vestfjell.

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

Øystre Slidre Fjellstyre 2940 Heggenes Telefon: 61 34 07 28 – 99 55 18 44 Telefaks: 61 34 07 96 E-post: oystre.slidre@fjellstyrene.no www.oystre-slidre-fjellstyre.no Kontordager: onsdag og fredag.

61

Rundemellen speiler seg i Turrsjøen. Foto:Morten Helgesen

KULTUR

Opplev Øystre Slidre!

Vi ynskjer å gjere det lett for deg som planlegg handle- og opplevingsturar i Øystre Slidre. Kartet på midtsidene har oversikt over stader i distriktet vårt som kan vere verd å besøke.

Kommunen har eit variert næringsliv med fleire utsal for spanande, lokal mat. Her er også hotell, spisestader, pubar og selskapslokale med særpreg.

I tillegg finn du ridesenter, galleri, utstillingar og utsal for lokalt kunsthandverk – og mykje, mykje meir. Med på kjøpet får du også ein fantastisk variert natur med elvar, bekkar og talrike vatn og tjern med muligheter for fiske, bading og andre vassaktivitetar. Her er barskog, fjellbjørkeskog og snaufjell med stigar og stølar i eit unikt kulturlandskap.

Dei mange stølsvegane høver dessutan godt for trivelege sykkelturar.

Du kan også kombinere ein tur til Øystre Slidre med eit av dei mange idretts- og

Bygningar/bygdetun/utstillingar: 1) Dale Mølle 2) Hegge Stavkyrkje 3) Herangtunet (bygdetun/salsutstilling) 4) Hyggjande vogn/sledesamling (61340008) 5) Liastølen/Fjellbygdakademiet 6) Lyskapellet 7) Robøle niegarden (freda gardstun) (61340668) 8) Skiferbruddet. Skifermuseet.

9) Bauta til minne om spelemannen Nils Beitohaugen.

BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

kulturarrangementa som blir avvikla i kommunen til ulike årstider.

For at du skal få mest muleg ut av turen, er det lurt å sjekke opningstider.

Vi har ført opp telefonnummer til nokre av stadene, men du finn også ein del opplysningar i dei bransjeinndelte annonsesidene og i medlemsregisteret. Meir utfyllande informasjon får du ved å kontakte Turistinformasjonen på Beitostølen (61359420) eller ved å gå inn på heimesidene til Øystre Slidre Næringsforening, www.valdresbedriftene.no Vi ynskjer deg mange positive opplevingar i Øystre Slidre!

Galleri: 10) Beitohallen Galleri for figurativ samtidskunst: 61353000. Utstillingen «900 m.o.h.» (første helg i oktober).

11) Grete Marit Mørk: 61340787 12) Sigmund Årseth: 61340235 Lokalt kunsthandverk: 13) Høvda Verkstad Sylv og Tre: 61340337 14) Valdres Sølvsmie og Keramikkverksted: 61340008 27) Valdreskeramikken Kunsthåndverk: 47239827 63

Vågå/Randsverk Aktivitetar/opplevingar: 46 15) Beitostølen Aktiv & Skiskole (61341360) 47 16) Beitostølen Skistadion Heimdalsmunnen www.beitoworldcup.com : • Beitosprinten (midt i november) Valdresflye • World Cup (annakvart år, Skåb helga etter Beitosprinten) 51 17) Gråtasstreffet Vang (sundag før 25.9.)

Jotunheimvegen 48 18) Festivaler på Beitostølen: • Danseweekend (siste helg i april) 34 Bygdin • Trollrock (siste helg i juli: Vinstre Skindro ValdresMesterskap i trollrock, Bitihorn 1608 moh www.trollrock.no) Båtskaret • Trubadurfestivalen Olevatnet (tredje helg i august) 26 • Fjelljazz (siste helg i august) Lykkja Beitostølen 9 • Dylanfestival Kjølen (fyrste helg i september) 43 MB • Beatlesfestival Javnin Beito (tredje helg i oktober) 19) Fjellrittet, langturar ridning, kanefart: Øyangen 22 Skammestein 61341101/91185503 20) Fjellmaraton (fyrste helg i juni) 45 51 13 21) Furustrand, badeplass Hegge 4 14 Dale 7 22) Myhre Gård, besøksgard/ridning: 91520232 1 2 23) Valstad Gård, besøksgard: 91324103 17 Lomen Heggefjorden Heggen 24) Villmannen – triatlon (fyrste helg i mai) 25) Bryggerifestivalen, musikkfestival: 21 27 31 Kvithøvd Volbu 3 MB 48113018 (siste lørdag i juni).

Opplev

1001 moh

Utsal lokal mat: 26) Bitibua (sesongåpen): 97181545 30) Jørstad Hjort: 41518075 31) Moahaugen Gard: 99536004 32) Valdres Fjellpotet: 48113018/95057989 33) Valdres Gardsbryggeri: 61340495/48113018

64

Volbufjorden

11 12 25 30 32 33 36

Røn

Vestre Slidre WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

23

KULTUR

Øystre Slidre!

bu/Vinstra

5

6

Spisestader/selskapslokale/pub: 33) Valdres Gardsbryggeri/pub: 61340495/48113018 34) Bygdin Fjellhotell: 61341400 35) Jotunstogo: 61341460 36) Onstadtunet: 61342180 37) Peppes Pizza: 22225555 38) Steinfjøset: 91714752 39) Jotnetunet: 90083145 40) Yddin Fjellstogo: 61340276

10 15

16 18 19 20 24 35 37 39 41 42 44

Skaget 1686 moh

49 51 Øystre Skag

52 50

Kvitfeten

Fjelldokkvatnet

Øystre Slidre 40

Flagstad

Yddin

Fullsenn

Vangsjøen

Etnlie

nes Røyri

Hotell/overnatting: 3) Herangtunet Hotell: 61341665 34) Bygdin Fjellhotell: 61341400 41) Beitostølen Hytter og Camping: 61341100 42) Bitigrenda Hytter AS: 61341440 43) Grønolen Fjellgard: 61352990 44) Knut’s Hyttegrend: 61341008 45) Yddin Feriehytter: 61340626 Selvbetjente hytter i fjellet: Tilhører Øystre Slidre Fjellstyre, alltid åpne.

Se info side 60–61.

46) Sandbakkbu 47) Nybu 48) Titterbu 49) Plankebu 50) Fjelldokkbu

Rabbalen Rundemellen 1345 moh

Rogne

Juvike Mellsenn

8

Nord-Aurdal 38 Skrautvål

Selvbetjente DNT-hytter i fjellet: (For nøkkel, kontakt DNT: 40001870) 51) Øystre Skag (DNT) 52) Haldorbu (DNT) Minibanker (MB): • Beitostølen (v/Esso) • Heggenes (Tingvang)

51

Fagernes BLI KJEND I ØYSTRE SLIDRE 2011

65

MEDLEMMER

128

WWW.VALDRESBEDRIFTENE.NO 2011

Viktige telefonnummer: Legekontoret, Heggenes......................61352900

Avinor Fagernes Lufthavn............. 67030200

Lensmannskontoret, Heggenes........... 61352000

Beitostølen Helsesportsenter.......61340800

Tannlegen, Heggenes.......................... 61340089

NAF Veihjelp – hele landet.................. 08505

Valdres Vaktsentral – kveld/helg

Sebu Bil & Bensin / NAF................. 61342920

– legevakt / øyeblikkelig hjelp.............. 61361044

Veimeldingstjenesten...............................175

Øystre Slidre Røde Kors.........................61341260

Øystre Slidre/Beitostølen TAXI......61340600

Turistinformasjonen, Beitostølen......... 61359420.........www.valdres.com VKR – Valdres kommunale renovasjon... 61363866.........www.vkr.no VNK – Valdres Natur & Kulturpark......... 61359459.........www.valdres.no Valdres Destinasjon.............................. 61359410..........www.valdres.no Valdres Næringsforum.......................... 99287002........www.vnforum.no Valdres Næringshage............................ 61356400.........www.valdres-nhage.no Øystre Slidre kommune........................ 61352500.........www.oystre-slidre.kommune.no

«Bli kjend i Øystre Slidre» Årgang 18, utgåve 2011/2012 Utgjevar:

Øystre Slidre Næringsforening

Opplag:

11.000

Redaktør:

Arne Nordås

Journalist: Tor Harald Skogheim Foto:

Tor Harald Skogheim

Forsidefoto: Morten Helgesen Design og layout:

Monika Nilssen Design

Trykk:

Merkur Trykk, Oslo

www.valdresradio.no

Frekvensoversikt: Filefjell Øye Hugakollen Eggeåsen Fagernes Danebu Åbjøra Nord Etnedal Sør Etnedal Begnadalen Hedalen

Fm Fm Fm Fm Fm Fm Fm Fm Fm Fm Fm

102,6 20w 104,9 1w 106,8 30w 104,3 25w 105,0 25w 105,5 500w 102,8 20w 104,1 20w 107,9 1w 106,9 20w 104,5 20w

Slidre Næri re

r Vald

sforening ng

Øys t

Informasjon

f t e n e.

no

Slidre Næri re

sforening ng

Øys t

edri

r Vald

sb

e

www.valdresbedriftene.no

e

sb

edri

f t e n e.

no

Øystre Slidre Næringsforening www.valdresbedriftene.no

Utgjevar: Øystre Slidre Næringsforening Forsidefoto: Morten Helgesen