Blikjend 2007

ØSN

rin

ing

Årgang 16, Utgåve 2007

Næ

i Øystre Slidre

re

Øy

Bli kjend

eS str lid

gsforen

Næringsliv • Kultur og friluftsliv • Kommunal informasjon

Kjære leser!

Du har foran deg 16. årgang av Øystre Slidre Næringsforening sitt tidsskrift «Bli kjend i Øystre Slidre», eller «Bli kjend» som vi kaller det til daglig.

Vi håper du liker det nye formatet. Tanken er at bladet skal være et praktisk oppslagsverk for fastboende og hytteeiere som søker varer, tjenester og opplevelser i distriktet vårt.

Bladet er inndelt i ulike avsnitt. Du finner redaksjonelt stoff, med interessante artikler om nye og gamle medlemmer. Det er et innslag om kultur og friluftsliv, og selvsagt en medlemsoversikt med henvisning til det enkelte medlems annonseside. Annonsene står samlet, men i en oversiktlig bransjeinndeling, for at det skal være lett for deg som leser å finne fram til aktuelle leverandører eller produkter. Vi er glad for at vi denne gangen også har fått med interessante informasjonssider fra Øystre Slidre kommune, noe vi tror vil bli et fast innslag i fremtidige utgaver. Øystre Slidre kommune har et variert næringsliv med mange små bedrifter. Kommunen er preget av en sterkt økende turisme og hyttebygging, som gjør at befolkningen varierer sterkt. Vi har et landbruk i omstilling, der nye næringer og produkter med lokalt særpreg vokser fram.

Næringslivet i kommunen er godt tilpasset disse forhold, og besitter en lokalkunnskap og en lokal kompetanse som blir verdsatt også utenfor Valdres. Ved å handle med våre medlemsbedrifter, kan du dra stor nytte av denne kompetansen .

I dette bladet vil du trolig finne de leverandørene eller produktene du leter etter. Men det er halvannet eller to år til neste «Bli kjend» kommer ut, og på den tiden kan enkelte opplysninger bli foreldet.

Du skal da vite at vi også holder på å bygge opp praktiske hjemmesider, der det er lettere å holde all informasjon om medlemsbedriftene oppdatert. Gå inn på www.blikjend.no eller www.valdresbedriftene.no eller www.valdres.nu, så finner du oppdatert informasjon om næringslivet i Øystre Slidre, og sikkert også annen informasjon som det ikke har vært plass til her.

Vi hører gjerne fra deg dersom du har tips om hvordan vi kan utvikle bladet videre, og vi ønsker deg lykke til med bruken av «Bli kjend» og i kontakten med det lokale næringslivet.

Med vennlig hilsen ØYSTRE SLIDRE NÆRINGSFORENING

Arne Nordås, leder Foto: Tor Solberg

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

1

Innhold Side:

Næringsliv: Møteplassen Sebu Foredler eget kjøtt Puben med særpreg Helle Valdres med nytt utsalg Pass godt på hytta di Tradisjonsbærar Ridning for alle!

Et hundeliv i Volbu Skreddarsydd til alle anledningar Ungt snikkarlag med auge for kvalitet

4 6 8 10 13 16 19 22 24 26

Kultur og friluftsliv: Tranen Kulturpris til Berit og Knut Steinsrud Ny giv for gamleskulen i Beito Dugnadene gjev meir enn det materielle Kultursjefens ti på topp, som ble til 15 utvalgte Øystre Slidre Fjellstyre

Foto: Reidar Gran

2

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

29 30 33 36 39 44

Side:

Kommunal informasjon Ulike roller men på same lag Hyttekommunen Øystre Slidre Eidsiva – en regional utvikler Øystre Slidre folkebibliotek – kommunen sin tusenårsstad En god framtidsrettet skole for alle Satsing på barn og unge Arbeids- og aktivitetsavdelinga gjev meiningsfylt arbeid til mange BIG BANG – rockeband med kjendisfaktor Eldreomsorg i Øystre Slidre Med fokus på aktive innbyggjarar

47 51 53

60 62 63 65

Annonsesider

67

54 55 58

Medlemsliste Styret i Øystre Slidre Næringsforening

116 128

Valdres Radio

128

Viktige telefonnummer

129 Foto: Reidar Gran

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

3

Møteplassen Sebu Sebu er et begrep i Øystre Slidre. Skal et fotballag på kamp, står det ofte på innkallingen: «Vi møtes på Sebu klokka 17.00». Kjører du forbi, ser du ofte ungdom som er samlet på stedet. Om morgen mellom 6.00 og 7.00 er det mange som er innom for å få sin daglige morgenkaffekopp.

– Vi lager nok seks liter kaffe om morgenen til de som har kaffeavtalen. Folk kommer innom for å slå av en prat før de drar på jobb, sier Dagny Sebu-Nordtorp, som i dag eier Sebu Bil & Bensin AS sammen med brødrene Per og Knut Sebu.

Foto: Tor Solberg

4

Sebu har lange tradisjoner. Det var brødrene Oddvar og Gudbrand Sebu som i 1954 startet verksted i nærheten. Allerede den gang var service til kundene noe som ble sterkt vektlagt.

– Service er viktig for oss, kundene skal føle seg velkomne hit, enten de er på bensinstasjonen eller de er innom verkstedet med bilen sin, sier Per Sebu.

Bilverkstedet har kjedetilknytning til Meca Car Service og er offentlig godkjent. Det vil si at en kan ta service på bilen her uten at det går ut over garantien til bilen. Det gjelder alle bilmerker. Sebu Bil & Bensin har investert i nytt diagnoseutstyr slik at en kan feilsøke på om lag 80 prosent av de bilene som finnes på markedet i dag. Nytt apparat til å utføre service/ etterfylling av klimaanlegg på biler er også på plass.

– Selvsagt tar vi også EU kontroll på bilene. Jeg vet at det er mange som bruker dette verkstedet fordi de får en personlig service her. Mange ønsker å snakke med mekanikeren som reparerer bilen, og her får de det. Eller de kan vente på at bilen blir reparert, i venterommet hvor vi både har TV og blader som de kan lese.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Foto: Tor Solberg

Bensinstasjonen som er tilknyttet YX, tidligere Hydro Texaco, er nesten som et moderne landhandleri.

Her får du det meste. Mange er innom for å slå av en prat. Det er mange hytteeiere som setter pris på det, de får vite nytt om bygda. Her får du også kjøpt propan, eller om nødvendig leie eller kjøpe en bilhenger.

– Vi ønsker å kunne hjelpe kunden med det meste, enten det gjelder hjelp til bilen, informasjon om det som skjer i bygda, eller om du ønsker å kjøpe lesestoff eller lørdagsgodt, sier Dagny og Per.

Søsknene Per og Dagny Sebu.

Sebu har hatt døgnvakt med bergingsbil for NAF i 40 år.

Foto: (til venstre) Geir Norling , (høyre) Dagny Sebu

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

5

Foredler eget kjøtt.

– Folk som kjøper kjøtt hos oss, vet at sauene og lammene har gått på fjellbeite nær Skaget, sier Bente Rakstad på Moahaugen Gard.

Det er Bente og Geir Tore Rakstad som bor på garden, og de driver hovedsakelig med sau. Garden ligger like ved oppkjørselen til Øystre Slidre aldersog sjukeheim på Heggenes, og de har 180 vinterfôra sauer som beiter i høyfjellet.

Utsalget har mat både fra egen produksjon og fra andre lokale leverandører.

Foto Geir Norling

6

På garden har de nå bygget nytt produksjonsanlegg, og også nytt gardsutsalg for de produktene de lager.

Her lager og selger de alt som kan foredles av sau og lam, og de har fått svært positive tilbakemeldinger på produktene. Moahaugen fårekurv er kanskje mest kjent. Den har nådd langt opp i kåringer av den beste kurven i Valdres. Lammerull er også en av spesialitetene, og det går selvsagt mye pinnekjøtt i tiden før jul. Bente er utdannet kokk, så hun vet godt hvordan

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

de skal foredle sauen de har på garden. Moahaugen Gard har vært i slekta i generasjoner, og de holder i hevd flere av de gamle oppskriftene fra garden.

Tørking av Moahaugen fårekurv. Foto: Anne Kjønniksen /OA

Bente driver også med litt annet enn sau. Hun leverer en del hjemmebakst. Dessuten kan hun lage skikkelig hjemmelaget rømmegraut, noe som er populært blant hytteeiere som ønsker noe lettvint og godt å ta med når de kommer opp til hytta. Da står grauten klar til avhenting når de kommer innom. Er det gulvkaldt på hytta, så anbefaler Bente de hjemmelagde tova tøflene, og en god skinnfell til hytta får du også her.

Disse siste produktene lager hun sammen med Tove Skaret. I mer enn ti år har de to drevet med sømarbeid, og sydd tøfler, skinnfeller, skinnposer, vognfeller og andre skinnvarer på bestilling.

Bente og Geir Tore satser i første omgang på å ha gardsutsalget åpent i helgene, og det er skiltet nede ved hovedveien på Heggenes.

–Men vi ønsker å yte god service, sier Bente, så hvis vi ikke har åpent, så er det bare å ringe.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

7

Puben med særpreg Man tager et sauefjøs, noen ville ideer og pågangsmot, så vips så har man eget bryggeri og pub.

Foto: Geir Norling

Staut, Kvek og Brisk.

Mon tro om historien bak Valdres Gardsbryggeri i Volbu kan skrives så enkelt. Ett er i alle fall sikkert, pågangsmot har de som står bak bryggeriet, og en flott pub har de fått.

- Det er seks og et halvt år siden vi startet opp nå, sier Knut Sigbjørn Lien, som sammen med Tor Einar Rogne driver med brygging av øl og pubdrift i Volbu.

Noen gullgruve har det hittil ikke blitt, så mye lønn har det ikke vært mulig å ta ut enda. Men de leier inn hjelp til flasketapping, en svært arbeidskrevende prosess. - Vi tror enda at det finnes mange muligheter og at vi har satset riktig, selv om det går litt saktere enn vi hadde håpet. Ølet som blir brygget på Gardsbryggeriet er også et veldig godt matøl til tradisjonsmat. Det har så absolutt særpreg. Det blir brygget i tre varianter. Staut er et mørkt øl, Kvek er lyst og Brisk, som har kobberfarge, er brygget på einerlog (briskeløg). Alle typene er overgjæret, dvs. ”ale” etter engelsk og gammel norsk tradisjon. Brisk blir brygget til rakfiskfestivalen, til jul, påske og spesielt til Jørn Hilme-stemnet. Staut og Kvek brygges hele året.

Flaskene er veldig spesielle i brunt glass med patentkork. Selges på 2 liter og 0,75 liter flasker i bryggeriet og i flere butikker i Valdres. Det er etter hvert mange rundt om i landet som har ei slik på peishylla.

Dersom noen har lyst til å servere sine gjester fatøl på hytta eller hjemme, så leier Gardsbryggeriet ut tappetårn. Da kan en leie 25 liters fat og servere friskt fatøl.

Pubkveldene vi har her siste fredag i hver måned, er veldig godt besøkt. Mange setter pris på å møte sambygdinger og andre i en uformell og trivelig atmosfære. Det er også mange hytteeiere og grupper fra

8

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

bl.a. hotell på Beitostølen og Fagernes som synes det er stas å besøke den særegne puben. Ja, det hender sogar at det kommer folk til fots på den gamle ferdselsveien over åsen fra Vestre Slidre, og som går samme veien hjem igjen når puben stenger utpå natta.

De som enda ikke har vært på Gardsbryggeriet i Volbu, bør så absolutt unne seg denne opplevelsen. Puben og bryggeriet er ett. I lokalet som er dekorert av kunstneren Sigmund Årseth, er det mer enn hyggelig. Bak disken kan en se den store bryggekjelen hvor ølet blir brygget. To store langbord setter sitt preg på lokalet. Ber du om en omvisning i bryggeriet, så får du det. Ja, du får det kanskje også uten å be om det, for de vet at gjestene setter pris på å få vite litt om hvordan bryggingen foregår.

- Vi kan ta imot selskap opp til 30 spisegjester, sier Knut Sigbjørn. Da serverer vi spekemat eller kanskje rakfisk. Selvsagt serverer vi kun vårt eget øl til, og i tillegg har vi alle rettigheter. Han fremhever at stedet er veldig godt egnet når små selskaper eller et firma skal ha en kveld som vil bli husket, og legger til at de gjerne kan stille med husbandet sitt til underholdning.

- Før hadde vi navnet «Bryggeribandet». Så fikk vi med oss ei jente som heter Mette, og da måtte vi ha en navneforandring. Nå går vi under navnet «Dei gode og Mette», smiler pubverten Knut Sigbjørn.

Ja, stemningen stiger til de store høyder når husbandet setter i gang å spille i det ombygde sauefjøset øverst i Volbu.

– Det er seks og et halvt år siden vi startet opp nå, sier Knut Sigbjørn Lien, som sammen med Tor Einar Rogne driver med brygging av øl og pubdrift i Volbu.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

9

Helle Valdres med nytt utsalg Helle Slakteri as er det lokale slakteri i Valdres som nå satser mye på foredling av egne lokale råvarer under merkevaren Helle Valdres.

– Vi fokuserer på nisjemat og lokal produktutvikling.

Folk skal vite at kjøttvarene som kommer fra oss er fra dyr som har gått på beite i Valdres, sier Else Marie Myrvold.

Oddgeir Melbybråten i prat med en kunde.

Foto: Geir Norling

Utvidet åpningstid.

Samtidig med at den nye butikken åpnet utvidet de også åpningstiden. Nå kan en kjøpe nisjemat hos Helle Valdres i Rogne hver dag fra 10.00–17.00.

På fredager er åpningstiden forlenget til 18.00.

– Vi håper folk finner veien hit selv om vegvesenet nekter oss å skilte ved riksveien. Helle Valdres ligger i Rogne, 1 mil fra Fagernes mot Beitostølen.

Der tar du av der det står skilt til Melbybråten.

Da finner du oss lett.

Vi har nå et godt utvalg av ferske kjøttvarer, og spekemat, som har blitt en spesiell nisje her hos oss, sier Oddgeir Melbybråten, og legger til – Alle våre produkter blir laget etter gode tradisjonelle oppskrifter fra Valdres, uten kunstige tilsetningsstoff. Karbonadene og kjøttkakene våre har alltid vært populære, og nå har vi videreutviklet disse og lager Hellekaker, saftige burgere til steking og grilling.

Matevaresikkerhet – Vi har fått de lokalene vi drømte om. Produkjsonslokalene er lyse og trivelige, med glatte flater som er lette å holde rene. Matvaresikkerhet er viktig for Helle Valdres. Kjøttet som blir solgt kan spores tilbake til produsent, og all vareflyt og persontrafikk er sikret ved sluser inn til lokalene.

10

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Nå skal vi konsentrere oss om å lage enda bedre produkter. Helle Valdres skal være et merkenavn som er synonymt med kvalitet, sier Oddgeir Melbybråten.

Hellekurven er allerede et godt innarbeidet merkenavn. Den spekepølsen er fortsatt et hovedprodukt for Helle Valdres. Spennende er det også med de andre produktene som blir utviklet her. Blant annet har de fått mye velfortjent skryt for spekeskinken som er lagt på gamlemåten.

Det nye utsalget til Helle har mye godt å by på.

Børje Petersson har ansvaret for kundekontakten i det nye utsalget.

God skinke – Vi har noen produsenter som forer grisene lenger enn det som er vanlig. Vi vil ha skinker som er større, og med et bedre fettlag. Grisene har en slaktevekt på 110 kg. Skinka fra disse grisene blir tørrsaltet, og hengt til tørk i nesten to år. Da er den skikkelig moden. Under hele prosessen blir den stelt med. Jeg mener at vi har en skinke som fullt ut kan konkurrere med de mer berømte brødrene i Parma og Serano, sier Oddgeir Melbybråten.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

11

Ny steiketakke til produksjon av Helle-kaker.

Sesonger Produksjonen på Helle Valdres er sesongbetont.

Om sommeren går det mye spekemat. Den nye Pølsemaker Arne Nygård fjellgrillpølsa er blitt en suksess. Den er laget av lam, med den velkjente rein og svinekjøtt. Andre grillprodukter med egenutHelle-kurven. viklede marinader er også blitt svært populære. Om Oppskjæring av spekemat.. høsten går det mye i lammekjøtt av forskjellig slag.

Her er det Valdreslam nesten direkte fra fjellbeite det handler om. Til jul vil folk ha de tradisjonelle juleproduktene som sylte, pinnekjøtt, julepølse med mer, laget på den gammeldagse måten. I desember er vi med på reinslakting for Filefjell reinlag, så da kan vi tilby ferskt reinskjøtt frem til jul, sier Else Marie Myrvold Økt produksjon av pinnekjøtt – Vi øker produksjonen av pinekjøtt hvert år, og blir likevel utsolgt tidlig i desember. Pinnekjøtt av lam som er gått på fjellbeite i Valdres er jo godt også da, smiler Oddgeir Melbybråten som legger til at folk gjerne må bestille mat på forhånd.

– Vi vil jo at folk skal komme innom utsalget vårt, men dersom hytteeieren vet at de kommer til Valdsres etter at vi har stengt, er ikke det noe problem. Da er det bare å bestille varer. Vi finner en løsning på hvordan de kan få hentet varene, og få ekte valdreskost med seg på hytta, sier Melbybråten.

12

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Pass godt på hytta di.

Det er en god investering.

– Nå er rette tiden for utvendig vedlikehold på hytta. Det er om sommeren du kan beise, male vinduer og gå over taket, sier byggmester Terje Rogne, som ber hytteeiere sjekke torvtak spesielt.

Torvtak er som en plen. Den må stelles. I løpet av sommeren bør en opp på taket med en ljå og slå graset. En bør også gjødsle og kalke slik at mosen ikke tar overhånd. Små bjørkestiklinger må trekkes opp. Det kan være pent med bjørk på taket, men det er ikke bra for taket at røttene vokser seg gjennom det.

Terje har mange gode råd til hytteeiere. Han har sett skrekkeksempler på hvordan det kan gå, dersom en ikke tenker seg godt om. Spesielt tenker han på her på eldre hytter som vart bygd lenge før det kom strøm inn i området, og senere vann og avløp.

Mange av disse hyttene har en enkel konstruksjon med dårlig isolering, og lite eller ingen lufting.

Dette går bra så lenge hytta blir varmet opp de få gangene den er i bruk vinterstid.

Andre krav En ny generasjon hytteeiere vil gjerne ha litt mer komfort, og legger inn strøm i hytta, dersom det er mulig. Senere legger de kanskje inn vann og får Bli kjend i Øystre Slidre 2007

13

laget bad. Dette medfører at det må stå på varme i vintermånedene. Så slår de på ovnene og lar dem bli stående på. Mange hytter tåler ikke det. Isolasjonen og luftingen på taket er ikke god nok. Varmen trekker opp gjennom taket, og smelter snøen. Vannet renner ned til takkanten, og bygger seg opp til tykke lag med is som trekker seg inn under takstein eller annen takbekledning. Resultatet blir råte, og i verste fall må en skifte ut hele taket. Dette kan unngås ved å ha en fagmann til å se på ventilasjon og isolasjon før en skrur på strømmen.

Varmegjennomslag En enkel måte å kontrollere om det er varmegjennomslag på taket, er å se om en får lange istapper ned om vinteren. Får en det, bør en sjekke taket grundig. Han mener også at hytteeiere bør forvisse seg om hvordan snøforholdene er i fjellet. Er det mye vind og snø, bør en få noen til å sjekke hvordan snøen ligger på taket. Det kan godt skje at vinden renser taket for snø på den ene siden, mens den legger seg i store fonner på den andre siden. Da blir det skjev tyngdefordeling, noe som kan skade konstruksjonen

«Et godt samarbeid med en fagmann kan være god økonomi for en hytteeier.»

Skru av hovedkrana Skru alltid av hovedkrana inne når du forlater hytta.

Denne sitter som regel inni hytta der vannledningen kommer inn gjennom veggen. Sett også opp skapdøra til kjøkkenbenken med vannrørene, slik at det er litt varme der. Fryser vannet, kan det bli store vannskader. Det kan også skje at strømmen går, og det er nødvendig å ta visse forholdsregler av den grunn. Det er mange som ikke vet at det kan finnes en stoppekran på utsiden av hytta også. Det kan være greit å merke denne tydelig, så man kan finne den igjen ved behov vinterstid.

Sjekkliste Terje synes også at hytteeiere bør ha noen rutiner når de kommer til hytta, og når de skal reise fra den.

14

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Lag sjekklister, så er det lettere for alle å huske hva som skal gjøres.

Noe av det første en gjør når en kommer, er å tømme asken i ovnen. Den bør tømmes når en kommer, og ikke når en drar. Da er en sikker på at det ikke er glør igjen i asken. I alle tilfeller bør en ikke tømme asken i pappesker eller bæreposer, med tanke på brannfaren. Når en reiser fra hytta, er det kanskje travelt, og lett å glemme noe. Terje har ofte kommet til hytter der de har glemt å lukke et vindu, for eksempel på et soverom. Det er fort gjort.

Denne hytta på Vaset har Terje både prosjektert og bygget. Foto: Geir Norling

Terje Rogne tar gjerne en prat med hytteeiere for å diskutere vedlikehold av hytta.

– Noe bør en overlate til fagfolk, sier han, da en tabbe noen ganger kan koste dyrt. Et godt samarbeid med en fagmann kan være god økonomi for en hytteeier.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

15

Tradisjonsbærar Før i tida var dei fleste tak i Valdres tekte med skifer. Denne vart i det alt vesentlege teken ut i skiferbergo øvst i Rogne. Valdresskifer vart etter kvart eit begrep, og i storheitstida var det mange gode handverkarar som la sleke tak.

Dessverre er dette eit handverk som no nesten har gange i gløymeboka. Men det er heldigvis nokon som har teke vare på denne delen av kulturhistoria vår. Ein av dei er Odd Arne Rudi.

Han kan kunsten, og har spesialiserd seg på å leggja og restaurera skifertak.

Til høgre: Odd Arne i ferd med å tekkje på gamlemåten, direkte på taktroa.

Ved nylegging i dag vil skiferen bli lagd på papp og lekter. Foto: Geir Norling

Det gamle velprøvde verktøyet er mest eigna, synes han. Med ein tekkjehamar og ei skifersåks kjem ein langt. Skiferen frå Valdres er lett og forma av di den er leirhaldig. Beklageleg nok er det ikkje lenger drift i skiferbruddet og difor er det ikkje mogleg og skaffa ny skifer. Men Odd Arne har bygd seg opp eit lager av brukt stein, som er vel så god som ny stein, meiner han. Når eit hus skal rivast, eller eit tak skal skiftast, tek han gjerne imot skiferen, anten ved at han kjøper den, eller tek på seg jobben med å ta den ned frå taket. Det meste av steinen kan vanlegvis nyttast om att. Men helst vil han at husa får behalda skiferen som den har vore.

Eg meiner at eit hus tapar seg i verdi om det mistar sitt opprinnelege taktekkingmateriale, seier han.

Spesielt gamle hus som har skifer på taket bør behalda den, seier han. Dessverre er det mange som byter til nye tak som ikkje passar til huset. Inntrykket av bygdene blir heilt forandra, at vi beheld skiferen er ein del av vår kulturarv, fortset han.

Eit fint skifertak blir vi glade av, andre ting er stort sett berre «greit nok».

Ofte hadde det vore nok med ein enkel reparasjon, leggja i ny stein der den gamle har vorte borte,

16

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

i staden er ofte resultatet at heile taket blir skifta ut.

Det er viktig å ta kontakt med fagfolk der ein sjølv er i tvil. Det er og veldig viktig å ta kontakt med rette type fagfolk. Blir dette gjort rett har ein tak både for sin eigen, og komande generasjonar.

Etter kvart er det mange som har gamle småbruk til feriestader, her er det spesielt viktig at skifertaka blir Bli kjend i Øystre Slidre 2007

17

Klypping av skifer med den gamle Hovi-såksa.

behalde. Dette gjeld og ved påbygg av hus, er det skifer på hovedhuset, bør tilbygget også få det.

Odd Arne Rudi samarbeidar ein del med Erik Onstad og Thomas Aslaksby om meir omfattande restaureringsoppgåver. Erik er med som taktekkjar, Thomas er god til å skifta ut rotne bygningsdelar, som for eksempel stokkar i ein laftevegg. Alle er dei opptekne av at folk skal ta vare på husa sine, og bruka dei!

Hus skal ikkje vera kulisser!

Det er heldigvis mange i Valdres som er opptekne av å ta vare på gamle bygningar, og som er opptekne av å halda gamle handverk i hevd. Odd Arne Rudi er ein av dei. Han er ein viktig tradisjonsbærar.

Ja, det er viktig for meg å ta vare på den gamle, enkle byggeskikken i Valdres, seier han, og eg håpar fleire får augo opp for betydningen av å halda denne tradisjonen i hevd.

Ei større restaurering av tømmerbygning utførd saman med Thomas Aslaksby.

18

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Ridning for alle!

Alle burde ri! Det er sundt og sosialt.

Det er aldri for sent og begynne heller, sier Grete Hedalen på Myhre Gård.

Fem km sør for Beitostølen bygger Grete Hedalen og Vemund Skaret opp et hestesenter og en besøksgård.

Da de tok over gården for noen år siden, bestemte de seg for å satse på hest. De har kommet langt.

I dag står stallen ferdig med plass både til egne hester og til hester som er her på oppstalling. Ridebane er tilgjengelig, hvor man kan trene både dressur og sprangridning. Terrenget rundt gården innbyr også til fine lange rideturer.

Det er lett å finne gården som ligger ca fem km nedenfor Beitostølen langs riksvei 51. Kommer du oppover fra Fagernes mot Beitostølen, ser du et skilt på et jorde opp til høyre, like før veikrysset Mørken, der veien går til Beito.

– Vi ligger ideelt til. Her får både dyr og mennesker den roen de skal ha, sier Grete.

Vi har masse god hjelp av stalljenter som mosjonerer hestene når det trengs.

Foto: Geir Norling

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

19

Oppstalling for andre Selv har de 20 egne hester. Men det er plass til flere.

Så folk som har hytte på Beitostølen kan godt ta med seg hesten på ferie og ha den oppstallet der. Eller ha hesten stående der og bruke den når de er på ferie eller når de ellers er på hytta.

– Vi er jo veldig konkurransedyktige på pris i forhold til prisene på hestesentrene nær Oslo, sier Grete.

Vi har også oppstalling for lokale folk gjennom hele året. Oppstallingsavtaler kan tilpasses hver og en etter behov og ønsker. Så har du lyst til å ta med hesten din, så ta kontakt!

Dølahesten Bjoneblå og stalljenta Frida.

«Det er flott å oppleve naturen fra hesteryggen.»

Ridekurs Grete har mange kurs for de som vil ri. Hun har kurs både for nybegynnere og for viderekomne. Rideskoleåret følger skoleåret. Dessuten arrangerer hun weekendkurs, med andre instruktører. Til sommeren planlegger hun rideleir og dagsleir for barn.

Ridning i fjellet Hun har også rideturer for de som har lyst til å oppleve fjellet fra hesteryggen. Her kan folk komme og ri alt fra en halv time til en hel dagstur. På halv- og heldagsturene stopper de underveis og koser seg med litt mat og ekte kokekaffe. Det er flott å oppleve naturen fra hesteryggen. Du får en spesiell ro i kroppen, når du rir innover stiene, over små brusende bekker og bare kan nyte den fantastiske utsikten til fjellene omkring.

– Som sagt, det er aldri for seint å lære å ri! Det er en utrolig fin sport. De som ikke har ridd før, får gjerne en mestringsopplevelse av de sjeldne. Det er veldig god trening. Det er en idrett hele familien kan drive sammen, og det er en myte at det er bare små jenter som rir. Dette er en idrett for alle, smiler Grete.

Selv stiftet hun bekjentskap med hester gjennom «Fjellrittet» på Okshovd gård. Der lærte hun det grunnleggende både i hestestell og ridning. Siden

20

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Minstemann Eskil har allerede god kontakt med de firbente..

har hun jobbet flere steder her til lands, og i utlandet som f. eks. i USA, og høstet erfaring innen hestefaget.

– Jeg har fortsatt godt samarbeid med «Fjellrittet». Vi utfyller hverandre og deler en unik interesse for hest.

Egen hjemmeside Grete Hedalen er medlem av bransjeforeningen «Hest i Turistnæring», som jobber for å kvalitetssikre turistrettet virksomhet. Hun har en egen hjemmeside, www.myhregard.no, som alltid er oppdatert om hva som skjer på gården.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

21

Et hundeliv i Volbu – Det stemmer at vi lever et hundeliv her, smiler May Skattebo i Volbu.

Grunnen er enkel. May Skattebo driver et hundepensjonat, Kvithøvdlia Kennel.

Her kan hunde-eiere ha hundene sine mens de selv er på ute på reise. Uthuset er innredet slik at hun kan ta imot 14 hunder om gangen.

– Jeg har alltid vært interessert i hunder. Utenom hundepensjonat driver jeg derfor både med oppdrett av hunder og med hundekjøring. Jeg har flere pointere, og dem bruker jeg på jakt, og jeg kjører dem i hundespann.

Alle er lykkelige for å komme ut på tur.

Siste Pointerkull som kom i april 2007.

Foto: Geir Norling

Med May sin lidenskap for hunder, er hun naturlig nok svært opptatt av at hundene som kommer til henne skal ha det godt. Det første hun gjør hver morgen er å se til hundene. Det siste hun gjør før hun legger seg, er å se at de har falt til ro. Når en ny hund kommer, sjekker hun også alltid om den faller til ro første natta.

– Når en ny hund kommer til gards, står jeg opp kl. 03.00 og hører etter om den er rolig. Dersom den klynker, bruker jeg tid på å roe den ned.

For hundene her skal ikke bare ha det godt, de skal ha det veldig godt.

May er opptatt av at hunder skal få godt med mosjon og holde seg i form.

Derfor tar hun hundene med på tur hver dag. Det ligger godt til rette for det oppe i Volbubygda, der det er lite biltrafikk og der skogen er nærmeste nabo. Hun avtaler med hver enkelt hundeeier hvor langt hun skal gå

22

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

med hunden deres. Det er viktig at hundene får et liv så nær opptil det de har til vanlig. Da har de det best.

Et trygt husly, mat og mosjon er viktig for hundene.

Men May kan også tilby dressurkurs både enkeltvis og i grupper, og hun klipper klør på hundene. I 2007 koster det 225 kroner dagen å ha hunden sin hos May. Prisen er inklusive mat og moms. For tilleggstjenester avtales det pris i hvert enkelt tilfelle.

Her er May ute og lufter pointerne som hun bruker i hundespannet, og som er egen oppdrett.

På Kvithøvdlia Kennel er det også utsalg av hundeartikler, hundefôr og litt «godterier».

– Det hender nok at hundeeierne blir fristet til å kjøpe litt godsaker til hunden sin når de henter den. Hunden snuser seg kanskje frem til noe godt i hyllene, og det er vanskelig å stå imot når en har vært borte fra hunden sin en tid. De ser også at hunden er glad og har hatt det bra, og gleden smitter over på hundeeierne.

Det gir meg også en veldig god følelse, sier hundeelskeren May øverst oppi Volbu.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

23

Skreddarsydd til alle anledningar Mange var det som stifta bekjentskap med Bodil Enger då ho hadde sitt design- og syatelier på Beitostølen. Denne sumaren er det 10 år sidan oppstart!

Bodil saman med minstejenta Ingrid.

Det har vore mange som har fått sydd drakter, kjolar, brudekjolar og bunader hjå henne oppetter åra.

På grunn av familieauke har ho no valt å flytte bedrifta heim for lettare å kunne disponere både arbeidsog fritid. Verkstad er innreia i kjellaren på huset i Skammestein.

– Eg tek framleis på meg alt i klessaum. Fyrst og fremst til damer, men og bunader til karane.

Eg syr det som kundane ynskjer, seier Bodil, som no kan ynskje gamle og nye kundar velkomne til systogo heime.

Ho hjelper og til med design og utforming, slik at kundane kan få sine heilt særeigne plagg. Då lagar ho fyrst nokre skisser utifrå kunden sine ynskje, men også tilpassa kroppsfasong og bruksområder.

Sidan blir det teke mål, laga mønster og så er saumprosessen i gang.

– Heile tida samarbeider eg med kunden. Vi har prøvingar undervegs, både for å tilpasse og for å ha mogelegheit til å gjere forandringar på detaljar og liknande. Eg er ikkje fornøgd før kunden er fornøgd, seier Bodil.

Bodil syr drakter, festkjolar, brudekjolar, dåpskjolar, bunader og ellers det som kunden måtte ynskje.

Bunader er veldig «in» for tida, og etterspørselen er stor. Frå januar til godt utpå våren blir det mykje bunadsaum, noko som og ligg hjarta hennar nært. Ho er svært oppteken av å ta vare på tradisjonar, og syr for hand der det viser seg at det er gjort slik frå før.

24

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Vi har lange bunadtradisjonar her i Valdres, og etter kvart har vi fått mange bunader å velje mellom. Bodil syr dei fleste av valdresbunadene, og ho har og ein del erfaring med bunader frå andre kantar av landet.

– Ellers er det mange som har vore ein tur i Østen, og kjøpt med seg heim nokre meter med silketøy. Eg veit det er mange som har metervis med silke liggande i kommodeskuffa si, og den har gjerne vore der i mange år. Silke er alltid i motebildet, og det er aldri for seint å gjere noko med det. Det kan bli ein flott festkjole av eit par meter silketøy.

Ein ting er sikkert, smiler Bodil Enger, slike stoff gjer seg mykje bedre på ei drakt eller i ein kjole, enn på botnen av ei kommodeskuffe!

Ulldrakt med pelsbesetning og «Fjellheimens brud» inspirert av gamle folkedrakter. Foto: Geir Norling Bodil syr dei fleste av Valdres-bunadane.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

25

Ungt snikkarlag med auge for kvalitet Utvendig hjørnekasse med dekor. Vindskier med utskjæring. Utstikkande takrenne i tre.

Inngangsdør med omramming. Kan lagast etter ynskje.

Med solid erfaring frå Rogne Bygg, vart dei tre snikkarane Håvard Nyhagen, Stein Ove Robøle og Rune Håvard Hansen i mars 2005 samde om å starte si eiga verksemd. Sidan dei alle tre er frå Øystre Slidre, var det naturleg å gje den nye bedrifta eit namn med lokalt særpreg.

Dei kallar seg Øystre Slidre Snikkarlag.

Trass i deira unge alder, har dei til saman heile 22 års erfaring frå Rogne Bygg. Om tida hos sin tidlegare arbeidsgjevar har dei berre gode minner.

– Det var ein god arbeidsplass, der alle handverkarane fungerte godt saman, og der det var eit særs godt sosialt miljø, seier Håvard. – At bedrifta var så stor, gjorde at vi fekk svært varierte arbeidsoppgåver. Denne erfaringa kjem godt med i den verksemda vi no driv. Vi har til saman brei nok erfaring til å ta på oss totalprosjekt når det gjeld hytter og hus, og det er og det vi trivst best med.

Det var trangen til nye utfordringar og som gjorde at dei tre snikkarana ville starte opp for seg sjølve. Så da Oddmund Martinsen skulle føre opp eit leiligheitsbygg med 8 leiligheiter på Heggenes, og dei fekk tilbod om å ta snikkararbeidene på bygget, var dei ikkje i tvil. Der var dei sikra 7 månader med arbeid, så den sjansen kunne dei berre ikkje gje frå seg.

Bygget skulle liggje tett ved riksvegen, og ville vere ei god marknadsføring for det unge snikkarlaget i oppstarten.

Sidan har jobbane berre stått i kø. Ved sida av at dei har bygd tre hytter, har dei og hatt ei rekkje andre ulike oppdrag. Her nemner dei legging av shingel på eit tak på 1300 kvm, fleire påbygg, verandaer og innreiing av ein kjellar. Det er alltid interessant å ha ein del mindre jobbar å fylle opp med innimellom kom-

26

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

plette hus og hytter. Framover er det og nok å gjere.

Dei er no i ferd med å starte opp med to hytter for Knut`s Hyttegrend, og i tillegg eit hus på Beitostølen, og det er og nok av oppdrag vidare utover i 2008.

Snikkarlaget har kome fram til ei arbeidsdeling som dei alle tre er nøgde med. Håvard er dagleg leiar og tek seg av det administrative. Stein Ove, som er byggmeister, har ansvar for rekning av anbod. Mens Rune Håvard er teknisk ansvarleg og tek seg av alt utstyr og reparasjon av dette. Undervegs har dei funne det meir praktisk å vere fire mann, slik at dei kan vere to arbeidslag på to mann kvar. Difor har dei tilsett ein dyktig lærling, Sverre Melby, som er ferdig utdanna tømrar sommaren 2008.

Øystre Slidre Snikkarlag framfor ei av hyttene dei har bygd på Beitostølen.

Frå venstre: Håvard Nyhagen, Rune Håvard Hansen, Stein Ove Robøle og Sverre Melby.

Foto: Arne Nordås

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

27

Snikkarlagets fyrste oppdrag var Oddmund Martinsens leiligheitsbygg på Heggenes, med åtte leiligheiter tilrettelagt for rullestolbrukarar.

Dei trivst med å jobbe i Øystre Slidre, og dei har heile tida hatt eit ynskje om å samarbeide med lokale leverandørar. Dei bruker lokalt rekneskapskontor, revisor og bank, og dei kjøper rørleggjararbeid, elektrikararbeid m.m. lokalt. I tillegg har det vist seg at dei lokale byggjevareleverandørane konkurrerer både på pris og service, og er fleksible med levering sjølv ved små leveransar. For ei lita verksemd som Øystre Slidre Snikkarlag har det vist seg å vere mange fordelar med å handle lokalt, og det forenklar det administrative arbeidet.

Det er tydeleg at dette er karar som trivst med arbeidet sitt, og som ynskjer å gjere ein god jobb.

På spørsmål om det er noko dei trivst ekstra godt med, eller om dei har ei slags overordna målsetjing for verksemda, så er det eitt ord som kjem nesten samstundes frå alle tre: -Kvalitet! Det må vere kvalitet!

For oss er det noko av det viktigaste.

Omramming av vindu.

28

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Frilufsliv

Traner i Øystre Slidre

Foto: Ole Jørgen Liodden / Naturfokus.no

Det har de senere årene vært en sterkt økende bestand av traner i Øystre Slidre. Fra begynnelsen av april kan vi se dem nede i bygda ved fjordene. De har blant annet en rasteplass på jordene ved Heggenes. Om våren kan de gjerne holde til her et par uker, mens de tar turer inn i fjellet for å se om det er levelige forhold der. De fleste hekker i snaufjellet, og ofte på den samme plassen år etter år, gjerne på de bløteste partiene på store myrer. De er svært sky, og derfor ikke lette å komme innpå, men de siste årene har det også vært registrert enkelte tranepar som hekker nær veier og hytteområder. Det er også registrert traner som hekker ved Volbufjorden. De som ikke hekker, holder gjerne til nede i lavlandet i sommerhalvåret.

Tranen er vår største vadefugl, en meget flott fugl. Den begynner å trekke sydover i slutten av august, og trakk tidligere over Middelhavet til våtmarksområder i Nord- Afrika. De senere årene har den forandret trekkvaner, og stopper opp i Spania og Tyskland. Tranene er såkalte «seilere», og flyter på varm luft som stiger. De flyr i plogform. Trane og hegre er ganske like når vi ser dem seile høyt oppe i lufta. Tranen flyr med rett hals, men hegrens hals er bøyd under flukt.

(Fortsetter side 127) Bli kjend i Øystre Slidre 2007

29

Kultur

Kulturpris til Berit og Knut Steinsrud Folkedans, lafteteknikk og tradisjonsbakst er elementer som har gitt Berit og Knut Steinsrud kulturprisen i Øystre Slidre for 2006. Den ble delt ut på Beitostølen 4. dag jul.

Vi har alltid vært glade i å danse, sier Berit Steinsrud.

Det er Knut som har holdt flest kurs i Valdresspringar, men vi har danset sammen på mange kappleiker. Det har vært utrolig morsomt, og vi har vunnet beste pris på tre landskappleiker, innrømmer Berit beskjedent på spørsmål om de har konkurrert som dansere.

«Det viktigste for oss har vært dansegleden.»

Det viktigste for oss har vært dansegleden. Det har vært et utrolig godt miljø blant folkedanserne i Norge og vi har fått mange gode venner. Det er viktig å ta vare på kulturarven, og det har vi fått lov til. Det betyr mye for oss, sier Knut Steinsrud.

Ekteparet på 85 og 86 år har et langt samliv bak seg.

I vår kunne de feire diamantbryllup. Sitt aktive kulturliv begynte de rett etter krigen. Da dro Knut rundt i hele Valdres for å lære bort Valdresspringar. Berit var mest hjemme og tok seg av de tre døtrene, hus og heim. Men når det var kappleiker så var hun med, både lokalt og på landskappleiker. De har vært aktive i dansemiljøet lenge, Knut konkurrerte sågar i lagdans på landskappleiken på Beitostølen sist sommer.

Det var nok ofte jeg syntes jeg ikke hadde tid til å være med, men da landskappleiken kom la jeg verktøyet til side og dro. Vi måtte bare oppleve det flotte miljøet hvert år, sier Knut Steinsrud, som forteller at de også har mottatt andre hedersbevisninger.

Det var en ære å bli utnevnt til heidersmedlemmer i Landslaget for spelemenn enda vi ikke spiller.

Det var en anerkjennelse av dansen.

30

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Kultur

Foto: Geir Norling

Vi er glade for at også de tre døtrene våre trives med tradisjonsmusikken. De spiller langeleik, både aleine og sammen. Også ett av barnebarna konkurrerer på langeleik. Vi har forresten 8 barnebarn, alle er jenter.

Nå i vår har vi også blitt oldeforeldre – til en liten prins. Det er stor stas.

Lafting.

I begrunnelsen for å tildele Knut kulturprisen står det at han har tatt vare på lafteteknikken i Valdres både gjennom eget arbeid og som kursholder.

«Hus som er laftet står godt i vær og vind.»

Jeg ble tidlig interessert i lafting. Det er en tradisjonell og god byggeteknikk. Hus som er laftet står godt i vær og vind. Heldigvis har det blitt en renessanse for Bli kjend i Øystre Slidre 2007

31

Kultur denne byggeteknikken i dag. Jeg har laftet de siste 40 årene av min yrkesaktive karriere, sier Knut, som legger til at han til og med har lafta hus til Amerika.

I 1972 fikk jeg en telefon fra Sigmund Årseth. Han fortalte at en svensk-amerikaner i Wisconsin ønsket seg et lafta hus og lurte på om jeg kunne sette det opp. Jeg takket ja og laftet et hus på 140m2. Da vi var der borte og satte det opp, var de så fornøyd med arbeidet at de bestilte et laftebygg til! Det skulle være en restaurant og butikk på 550 kvadratmeter. Vi laftet det her heime og sendte det over med båt. Der borte fikk vi vite at det måtte stå ferdig til den amerikanske nasjonaldagen den 4. juli. Containeren med huset var en uke forsinket, men likevel klarte vi oppgaven. Da containeren endelig kom fram, organiserte vi arbeidet godt. Jeg hadde med to av brødrene mine og en kamerat og byggherren fikk fatt i fire sterke karer.

Laftebygget kom opp på fire dager, etterpå satte vi inn vinduer og dører og gjorde huset ferdig. Den 4. juli var alt klart. Da ble til og med amerikanerne imponert, smiler Knut.

«Jeg kan nesten ikke fatte at vi har levd så lenge.

Det har gått veldig fort.»

32

Tradisjonsbakst.

Det er viktig å ta vare på de gamle, gode oppskriftene, sier Berit, og forteller at hun baker mye til jul.

Men jeg slipper å bake til barn og barnebarn. De synes det er moro å bake selv. Jeg er glad for at de fører tradisjonen videre, sier hun. Berit har også holdt en del kurs i lefse- og flatbrødbaking. Jeg har også vært med på skolekjøkkenet på skolen her. Det er hyggelig å lære bort tradisjonsbakst til de yngre generasjonene, sier hun.

Vi har hatt et flott liv sammen, smiler Berit, og får samtykkende nikk fra ektemannen. Jeg kan nesten ikke fatte at vi har levd så lenge. Det har gått veldig fort. Jeg ville nok levd det samme livet om igjen om jeg fikk sjansen for vi har hatt et rikt og godt liv med mange gode venner og en flott familie.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Kultur

Ny giv for gamleskulen i Beito Lillian Bergheim og Erik Grønolen skaffa seg båe dei grunnleggjande kunnskapane på Beito gamle skule. Lite ante dei nok då at dei eit halvt hundre år seinare skulle bli i stand til å opne dørene i huset til konfirmasjonsselskap åt barnebarn.

– Det er Lillian som her er huseigaren. Det var ho som slo til då høvet baud seg, og dermed såg at det vart høve til vidareføring av ein hobby ho har hatt gjenom alle år, pongterer Erik med eit lurt sideblikk på ektemaken. Og hobbyen var mangfaldig. Han gjekk på å samle rubb og rake av tilgjengeleg tradisjonsstoff frå bygda. Mest var kanskje dette synleggjort gjennom alt som kunne skaffast av gamle bilete, frå arbeid og fritid på gard eller støl, eller frå høgtidsstunder som bryllaup eller gravferder. Og det mest konkrete i så måte vart ein systematisk presentasjon av alle tun, frå Skardet til Skrebergo, helst frå dei fyrste tider fotoapparatet vart teke i bruk. Noko spesielt var ei parade av spelemenn bygda har fostra, frå meisteren Nils Beitohaugen til i våre dagar. Gruppebileta av skuleborn laut få sine plassar. Det same galdt arbeidsskuleklassene frå dei vintrane denne institusjonen var i bygda.

Strevsam restaurering Men Lillian såg stor støtte i ein altmoglegmann ved sida då ho fekk hand om huset i 2003. Det hadde ikkje stått lenge ledig sidan nyskulen kom i bruk i 1981.

Grannen hadde han ei tid i samband med drifta av Øyang, og dette medførde store ominnreidnader, slik at det kunne gjera tenest som meir vanlege husvære.

No etter overtakinga vart det mang ei delevegg som måtte fjernast att, det same galdt lag på lag med panel for å koma ned att til det opphavelege. Frå stubbeloftet over eldste klasseromet dryssa det stundom ein ekkel gråblå masse som gjorde det lite triveleg

Lillian og Erik Grønolen framfor skulehuset dei har sett i stand.

Foto: Olav Robøle

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

33

Kultur

Lillian attmed boksamlinga som ho har fått på plass att.

Foto: Tor Solberg

å samle folk til traktering.

Der var leire brukt som isolasjonsmateriale, og det vart ein minneverdig jobb å skrapa det saman og bera ut dette i sekk etter sekk. Det høyrer òg med i histora at eine ytterveggen i andre høgda var så ille medfaren at han laut skiftast. Alt i alt vart seks containarar med bygningsavfall bortkjørt. Men det opphavelege kom for dagen att, også fargene, som kunne blandast slik det ein gong vart gjort. Også vindaugo er det andre krav til enn i farne tider.

Nye er komne på plass i kopla utgåve, men elles som nøyaktig kopi av dei gamle. Og det laut bli eit kjøken etter notidas krav, men pietetsfullt tilpassa det gamle. Av koppestell fanst det framleis att noko som bar skulens namn, men ikkje på langt nær nok. Etter mykje forhandling fekk Lillian laga opp meir, tilnærma likt. Innbu som hadde høyrt til, var det fleire som kom stikkande med. Som eit gamalt skåp, fylt av trykt materiale som eldre elevar nok kjenner att, mellom anna alle bind av Nordahl Rolfsens lesebok. Og ein kom med den parafinlampa som ein gong i tida var einaste lyskjelda i eldste klasseromet.

Lokal boksamling att Men at bygda fekk att folkeboksamlinga si, var kanskje det som vart helst med størst glede. No er atter hyllene oppe i andre høgda fylte med eit par tusen bind,

34

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Kultur klassikarar og meir moderne i god sameksistens.

Kor mange andre grender har fått til noko slikt i vår sentralistiske tid?

Beito skule vart bygd i 1887, då med eitt klasserom.

Ei dugeleg utviding både i lengda og høgda kom i 1924. Attåt klasseromet nede vart det lærarhusvære, og oppe både eit vanleg klasserom og ein sal for gymnastikk og sløyd. Slik fungerte så huset til det fekk avløysing i 1981.

Sume organisjonar har alt oppdaga at her går det an å ha lærerike samlingar og få servert velsmakande Beito-kost. Naturleg nok var både Øystre Slidre historielag og Valdres historielag tidleg ute, og det same var Lions-klubben. Under landskappleiken fekk tømmerveggene suge til seg klang frå fleire feler enn nokon gong før, og meir skal det bli. Om ikkje gjestegruppa er dominert av spelemenn, tek Erik villig fram trekkspelet og vartar opp med eit repertoar som fleire generasjonar i bygda har trødd dansen til. Eller det kan mimrast, om dei tider då bygdefolket årvisst vart samla tre gonger til juletrefestar, og om kraftkaren Rasmus Flo som ikkje kvidde seg for å ta skiene fatt og gå ærend til Fagernes etter skuletid. Han sytte òg for 17. mai-tog til og frå Lidar. Men det vart visst med den eine gongen. Armsterk var Flo all sin dag, men føtene vart sette heilt ut or spel etter ein sjukdom midtvegs i livet.

Erik med ein av godbitane frå fotosamlinga, posthuset frå 1885, som sto ved gamletunet på Beitomarken.

Foto: Olav Robøle

Men det å skapa liv att i gamle Beito skule er og blir hobby, ein hobby som nok vil krevja overskotet åt eldsjelene livet ut. Likevel, den interessa som har kome for dagen, viser at hobbyen brennsikkert kunne utviklast til næring, om dei berre hadde hatt tid og ork til det. Men enno har dei vel mange andre jern i elden.

Der det før var sløydundervisning, gymnastikk og gang rundt juletreet, er det no møtesal. Der kan verten drive opp stemninga med nokre låttar på trekkspelet, framfor portretta av gamle spelemenn i bygda.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

35

Kultur

Dugnadene gjev meir enn det materielle – Dette greier de aldri i verda.

Omtrent slik var omkvedet då Inger Norunn og Rainer Solhaug i 1980 kjøpte den tidlegare husmannsplassen Røynishøvda nørdst i Dale, og gjorde det kjent at der ville dei rydde sin eigen heim og med tida skapa seg arbeidsplassar.

Men dei same som kom med dystre spådomar, var raske til å stille opp med hjelp då dei skjønte at det vart meint alvor.

Rart var det ikkje at mange tykte Høvda hadde dei fleste odds mot seg, med skrøpelege hus og knapt meir enn ein gangstig den trekvart kilometer lange strekningen opp frå Skjelvegen. Men det unge paret som overtok, klemde i gang med å sette stogo i brukbar stand. Og vegprosjekt vart det: – Eg fekk Oddbjørn Thon med på grovbrytinga, og sprang sjølv føre med motorsaga og rydda det eg vann. Men når dag etter dag ga silregn, vart det fort klart at kavet munte lite. Mang ein gong laut det hentast hjelp med å få drege traktoren laus. Og kassa var tom. Da kom tilbudet om å få låne den nyinnkjøpte traktoren med lasteapparat fra Sparstad Gard i Vang, og på ei vekes tid vart vegen nokonlunde flat, og klar til grusing.

Då var det at Rainer fekk lære ordet dugnad, eit bygdenorsk fenomen han aldri hadde vore borti i sin oppvekst nede på kontinentet. Det var han Torstein Presthegge på Røyne som kom inn i biletet. Han med fleire drog i trådar, og ein laurdag vart det beramma dugnad på Høvda-vegen. Rainer kan framleis mane fram synet som openbera seg tett før den avtala tida.

Sør i Dale kom den karavanen med traktorar og lastebilar til syne. Og fotfolk møtte utstyrde med spade, krafse eller annan reiskap ein måtte vente å få bruk for. Etter ei god økt var det skikkeleg veg åt Høvda.

Og for å sette den økonomiske sida i perspektiv 36

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Kultur

– å forbedre grøftesystemet langs vegen nokre år seinare, ga omtrent fem gonger så stort kontantutlegg, endå mesteparten av det manuelle arbeidet også den gongen var eigeninnsats. I ettertid har òg vegen gjort nytte som arena for sams moro i grendelaget, gjennom akekveldane som i fleire vintrar vart gjennomførde.

Ei skrape bak på traktoren er i dag god nok reiskap til at Inger Norunn og Rainer kan halde det framkomeleg åt Høvda.

Foto: Olav Robøle

Den dag i dag er det vanskeleg å halde tårene attende når ein dreg dugandssjauen fram i minnet, seier Rainer, som dreg fram endå eit døme på korleis det var å koma som framand etablerar åt bygda. Det skulle falle seg slik at han skamfor eine foten og vart sett ut or spelet for ei stund. Då spurde dei i sparebanken heilt uventa, om det ikkje ville vera ein tanke å fryse gjelda til foten var god att.

Etter å ha lært kva dugnadsprinsippet innebar, vart det heilt naturleg for Rainer og Inger Norunn sjølve å stille opp når dei såg det var påkreva. Dette kunne Bli kjend i Øystre Slidre 2007

37

Kultur

Foto: Rainer Solhaug

vera i nært grannelag, men også i det meir fjerne. For eksempel i ein dugnadsring som eksisterte i fleire år, med deltakarar heilt frå NordAurdal til Vang.

Den harde kjernen var vel berre fem–seks personar, men kvar av desse hadde sitt nettverk som kunne mobiliserast etter behov. Oppgåvene spente over eit vidt spekter, frå flytting av laftehus til restaurering av eit fleire kilometer langt handgrave vatningssystem og uendelege gjerdemeter.

Rainer konstaterer med vemod at det ser ut til å dabba noko av med dugnadsgløden no. Mykje kan nok dette hange saman med at vi alle har fått langt betre råd, og vil vera sjølvhjelpne på alle vis. Så langt er det vel og bra, men dermed går også det sosiale aspektet tapt ved dette å gjera noko saman.

Kan hende er det framleis i mange høve slik at vi gjerne stiller opp og tek eit tak der det trengst, men vi ventar gjerne på å bli spurde. Dette å gå og by seg fram, er liksom ikkje valdrisens vis.

I Høvda har det no etter kvart vorte 14 hus og fleire mindre krypinn for ymse dyreslag eller for ulike føremål elles. Båe partar har fått sving på sine respektive arbeidsplassar, ho med sylv og han med tre.

Og ofte stiller dei på salsmesser. Ikkje at det betyr all verda for omsetnaden, men ein prat med likesinna gjev støtt gode vitaminer i kvardagen.

38

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Kultur / Friluftsliv

Kultursjefens ti på topp, som ble til 15 utvalgte.

«Bli kjent i Øystre Slidre» har utfordret kultursjef Anne Strand Moen til å finne hvilke steder turister i Øystre Slidre bør komme innom, minst en gang.

Hun var ikke tungbedt. Det glødet i øynene hennes da hun skulle fortelle. Hun hadde fått beskjed om å finne ti steder. Det var vanskelig, for hun er så opptatt av at hytteturister og andre skal få del i alle skattene som finnes i kommunen. Hennes liste er uprioritert, for hun ville ikke sette en natur- eller kulturskatt opp mot en annen.

1. Fjellstafetten må alle innom.

Fjellstafetten er ti fjelltopper med flotte utsiktspunkt.

Det er utarbeidet brosjyrer med kart til toppene, og på hver topp er det utplassert postkasser med registreringsbok. I fjor var det 470 som fikk kruset som viser at de har vært innom alle toppene. Fjellstafetten er en fin måte å bli kjent i Øystre Slidre på. Kart og turbeskrivelser får en på turistkontoret, i kommunen, fjellstyret og Sebu Bil og Bensin A/S. For mer informasjon, se www.oystre-slidre.kommune.no og klikk på Kultur og fritid.

2. Besøk Volbudagen.

Kunstnerbygda Volbu inviterer til åpen bygd tredje søndagen i juni. Da kan du komme inn i atelierene til kunstnere som Sigmund Årseth og Grete Marit Mørk, besøke gardsmuseet til Knut Jørstad eller ta en tur innom husflidslaget sine lokaler på Løken. Det skjer noe overalt i Volbu disse dagene. Du kan få kjøpt urter, trearbeider, keramikk og maleri eller du kan ta en matbit på Onstadtunet.

Foto: Geir Norling

Foto: Anne Strand Moen

Foto over/under: Anne Strand Moen:

3. Valdres gardsbryggeri er flytende kultur.

Høyt opp i Volbubygda ligger Norges minste og mest sjarmerende øl-bryggeri med egen pub, dekorert av Bli kjend i Øystre Slidre 2007

39

Kultur / Friluftslv kunstneren Sigmund Årseth. Første fredagen i hver måned er det liv og røre på puben. Bryggeribandet spiller til dans og publikum blir oppfordret til å ta med eget instrument.

Dersom du er interessert i omvisning i bryggeriet, kan du ta kontakt på tlf. 61 34 04 95.

Foto: Geir Norling

Foto: Tor Harald Skogheim

Foto: Anne Strand Moen

Foto: Reidar Gran

4. Kanskje det er en idé å ta turen til varden på Kvithøvd samme dagen?

Da kan du parkere på gardsbryggeriet og gå til varden med utsikt over store deler av Øystre Slidre.

Går du videre, vil du passere Fram Ungdomslag sin hytte og få utsyn mot nabokommunen Vestre Slidre.

Varden på Kvithøvd var en del av varslingssystemet for ufred i gamle tider.

5. Skal du markere et jubileum eller feire en stor dag?

Da bør du ta kontakt med Onstadtunet. Line Holar og Erik Onstad leverer de lekreste retter på bestilling eller tar i mot små og store grupper på inntil 160 personer i det ombygde fjøset på gården.

Alle rom er dekorert av kunstneren Sigmund Årseth.

For mer info, se www.onstadtunet.com 6. Herangtunet er verdt et besøk i løpet av sommeren.

Bygdetunet på Heggenes er en trivelig plass å rusle rundt på. I sommerferien har Øystre Slidre husflidslag salgsutstilling, der de fyller låven med alt fra treprodukt, maleri, keramikk, blomsterdekorasjoner til broderi og strikka sokker. Er du småsulten, kan du få kjøpt hjemmesteikte lapper og kaffe. Herangtunet er vel verdt et besøk!

7. Friluftsliv og aktiv stølsdrift.

63 % av kommunens areal er statsallmenning og dette gir både innbyggere og besøkende gode muligheter for jakt og fiske. For de som er interessert i å få gode turtips, råd om de beste fiskevanna eller ønsker å kjøpe jakt- eller fiskekort, sjekk fjellstyret sin nett-

40

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Kultur / Friluftsliv side www.oystre-slidre-fjellstyre.com På tur i fjellheimen vil dere møte både kyr, sauer og geiter. Øystre Slidre har hele 83 aktive støler. Det vil si at ca 80 % av alle gårdsbruk i kommunen flytter på stølen om sommeren. Det er enestående i landet! Om vinteren frister fjell og hvite vidder den som er glad i å gå på ski. Ingen annen kommune kan skilte med så mange kilometer med flotte skiløyper som Øystre Slidre. God tur til alle – både sommer og vinter!

Foto: Monika Nilssen

8. Lyskapellet på Beitostølen er utrolig flott.

Glassmaleriene til Ferdinand Finne skaper en harmonisk og fredfull stemning i kapellet, som er åpent 24 timer i døgnet. Dette er stedet for de som ønsker ro og tid til refleksjoner. Hver torsdag holder Fjellprest Eli Vatn «Stille time» i Lyskapellet.

9. Når en først er inne på kirker, så bør en ta turen innom Hegge Stavkirke.

Her kan en se at den gamle gudetroa sto sterkt i Valdres, også etter at kristendommen ble innført. Tar du turen opp på loftet av kirken, vil du blant annet se utskjæringer av guden Odin. Kirken er med i veikirke-ordningen og har tilsatt omviser i sommerferien.

10. Opplev internasjonale skirenn på Beitostølen.

Det er ikke ofte en får møte ski- og skiskytterstjerner på så nært hold som under Beitosprinten og World cup. Folkelivet og nærheten til arrangementet må oppleves «live»! TV-skjermen kan aldri gi et riktig bilde av denne folkefesten. Alle som har hytte i Øystre Slidre bør oppleve dette. Sett av helgene når Beitosprinten og World cup arrangeres.

For tidspunkt og informasjon om arrangementa, se www.beitoworldcup.com

Foto: Geir Norling

Foto: Helge Stikbakke Foto: Geir Norling

11. Lån ei bok på Folkebiblioteket.

Kommunestyret valgte folkebiblioteket, som stod fredig i år 2000, som kommunen sitt tusenårssted, et framtidsretta og spennende valg! Her er alle velkommen innom for å låne ei bok eller to, en god film eller Bli kjend i Øystre Slidre 2007

41

Kultur / Friluftsliv kanskje ei lydbok. De som har et lånekort på Deichmanske i Oslo eller et hvilket som helst annet bibliotek, kan låne bøker i Øystre Slidre og levere tilbake i sitt eget bibliotek. Biblioteket er unikt og fargerikt deko-rert av Sigmund, Gudmund og Halldis Årseth.

For å søke etter bøker på nett eller lese mer om bibliotek, gå inn på www.oystre-slidre.kommune.no og klikk på Bibliotek-banneret til høyre på siden.

Foto: Toralf Baldersheim

Foto: Toralf Baldersheim

Foto: Anne Strand Moen Foto: Nils Rogn

42

12. Fjelljazz og Trubadurfestivalen.

Beitostølen er vertskap for mange ulike festivaler i løpet av året, men Fjelljazzen og Trubadurfestivalen skiller seg ut! Festivalene er intime, hyggelige og pitoreske og finnes ingen andre steder enn på Beitostølen. For program og informasjon for Fjelljazz, se www.fjelljazz.no 13. Bading og kanoutleie på Furustrand om sommeren.

I sørenden av Heggefjorden har kommunen tilrettelagt et friluftsområde som er verdt et besøk om sommeren. Her er det stupetårn, sandvolleyballbane og grasmatte for ulike aktiviteter og et yrende folkeliv på varme sommerdager. Her kan du også leie kano eller kajakk og padle Heggfjorden på langs. Kiosken er betjent mellom kl. 12 og 18 alle dager i sommerferien.

14. Når du er i Øystre Slidre, er du nødt til å oppleve den levende folkemusikktradisjonen.

Et sted du kan oppleve den på nært hold, er i Spelemannsstogo på Herangtunet. Her samles danseglade i alle aldre til fredags og søndagsdans annenhver uke gjennom hele året. Det er Øystre Slidre spel- og dansarlag som arrangerer disse kveldene. Kanskje er du interessert i å lære litt folkedans når du er på hytta.

Det er også et flott sted å bli kjent med folk som bor i hyttekommunen din. Folkemusikk fra Øystre Slidre kan også oppleves på Valdres Folkemuseum gjennom hele sommeren og på festivalene Jørn Hilme stemnet og Strunkeveko. For mer informasjon, se www.valdresfolkemusikklag.no

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Kultur / Friluftsliv

Foto: Geir Norling

15. Kunst i fantastiske omgivelser.

Høvda Verkstad Sylv og Tre ligger idyllisk til i Dale, på veien mellom Øystre- og Vestre Slidre. Her blir du møtt av utegående høner og flotte solsvidde tømmerbygninger. Inni bygningene har Inger Norunn og Rainer Solhaug etablert verksted og utsalg av egne treprodukter og sølvarbeider. For mer informasjon, se www.valdresbedriftene.no/kunst/Hovda

For å holde seg oppdatert på hva som skjer i Øystre Slidre, bør en gå innom www.oystre-slidre.kommune.no med jevne mellomrom, oppfordrer kultursjefen oss. Ved å klikke på banneret Kultur og fritid – Kva skjer?, vil du få full oversikt over begivenheter og arrangement.

Foto: Tor Harald Skogheim

Foto: Stein Erik Knive

Vi takker kultursjef Anne Strand Moen for gode kultur- og friluftstips, og håper mange vil benytte seg av dem!

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

43

Friluftsliv

Øystre Slidre statsallmenning og Heimdalen Statsallmenningen og Heimdalen omfatter et areal på ca 550.000 daa og ligger fra 850 til 2000 moh. Området forvaltes av fjellstyret (jakt/fangst, fiske, støl/beite) og Statskog (grunndisponeringer/arealtiltak). Grunnlaget for forvaltningen av allmenningen ligger i «Fjelloven av 1975».

Fiske Fiskekort selges i butikkene i nærområdet samt i en del turistbedrifter.

På informasjonstavlene ved innfartsveiene til statsalmenningen finner du selvbetjeningskasser for fiskekort.

Personer under 20 år kan løse gratis fiskekort. Familiekort gjelder for ektefeller/samboere med barn under 20 år.

I tillegg til kontrollvirksomheten er det også oppsynets oppgave å informere og veilede. Oppsynet har politimyndighet og er uniformert. Oppsynet selger ikke fiskekort.

Hytter Fjellstyret har 5 hytter som står åpne for allmenn bruk: Fjelldokkbu, Plankebu, Titterbu, Nybu og Sandbakkbu. Disse er enkelt utstyrt med ved, propan, minst to senger, kokekar og noe servise. Her skal det være rom for alle. Ingen kan avvises selv om bua er i bruk.

Allemannsretten

Ørret er mest vanlig og finnes i alle vann. I tillegg finnes abbor i Yddin, Trollåstjednet og Langetjednet. Ørekyt er i løpet av siste 60 år spredt til mange vann av sportsfiskere. Det er i dag forbud mot å bruke levende fisk som agn.

Du har rett til å ferdes fritt til fots og på ski i utmark. Du har også rett til å bruke båt, raste, bade, overnatte, sykle og ri langs stier og veier i utmarka.

Allemannsretten gir deg også plikter.

Ta hensyn til utmarksnæringene, lukk grinder etter deg. Vis hensyn overfor andre brukere av utmarka. Ikke forstyrr dyr og fugl. Alt vilt er fredet med unntak under lovlig jakt. Motorferdsel i utmark er ikke tillatt. Det er båndtvang for hund i tiden 01.04.–30.09.

Oppsynet

Jakt

Fjellstyret har oppsynsmenn som skal ivareta fjellstyrets interesser og offentlig rettslige interesser i Statsalmenningen.

Småviltjakta administreres av Øystre Slidre Fjellstyre. Det er begrenset kortsalg og meget stor etterspørsel. Søknad

Fiskearter

44

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Friluftsliv

sendes Øystre Slidre Fjellstyre, 2940 Heggenes innen 1. april.

Du kan også gå inn på våre internettsider, og registrere deg.

Turistkart i målestokk 1:80.000 kan kjøpes hos fiskekortselgere, eller ved direkte henvendelse til Øystre Slidre Fjellstyre.

Kartet inneholder stier og skiløyper, samt avmerkede hytter som er åpne for allmen bruk både i Øystre Slidre og Gausdal Vestfjell.

Øystre Slidre Fjellstyre 2940 Heggenes Telefon: 61 34 07 28 - 99 55 18 44 Telefaks: 61 34 07 96 E-post: oystre.slidre@fjellstyrene.no www.oystre-slidre-fjellstyre.com Kontordager: Tirsdag og torsdag

Ubrettede kart for oppslag på vegg kan kjøpes ved henvendelse til fjellstyrekontoret.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

45

46

Bli kjend i Ă˜ystre Slidre 2007

Øystre Slidre kommune Ulike roller, men på same lag.

Plusskommunen – noko å vere stolt av. Som ordførar synest eg det er hyggeleg å kunne gje ei helsing til alle innbyggarar, bedrifter og hyttefolk i kommunen! Å vere ordførar i Øystre Slidre er ei stor utfordring, men du verda så artig! Det er så mange som vil så mangt, og det krev mykje tid og mange forhandlingar.

Svært ofte vil nokon ha tak i ordføraren, ha møte eller presentere prosjekt. Og bra er det. Tempoet er høgt, og krava store til kommunen sin service. Og vi gjer så godt vi kan. Øystre Slidre er peikt ut av Kommunalog regionaldepartementet som ein Pluss-kommune. Ein liten kommune det går bra med, ein vegvisar for andre kommunar. Og mykje går bra. Vi har høg grad av likestilling i kommunen, nær full sysselsetting og barnehagedekning og høg grad av utdanning og kompetanse samanlikna med andre små utkantkommunar. Det siste skuldast ikkje minst Beitostølen Helsesportssenter, Bioforsk Løken og reiselivsnæSkiferkunst av Aase Rudi.

Foto: Geir Norling

ringa. Det mest gledelege er likevel at vi har folketalsVEKST i kommunen. Vi har aldri nokon gong vore så mange innbyggarar som vi er no. 3167 sist vi hadde teljing. Det er eit teikn på ein sunn kommune.

Næringslivet i Øystre Slidre går bra.

Det viser skatteinngangen. Vi støttar opp med hjelp og rettleiing, og ikkje minst arealplanlegging. Vi gir også næringstilskott, og dei siste to åra har vi hatt pengar til å setje på fond til slikt utviklingsarbeid. Vi vil vere næringslivet sin støttespelar så langt vi kan. Og vi treng alle bedrifter som er etablert her, variert næringsstruktur er viktig. Øystre Slidre har to viktige næringer som gir mange arbeidsplassar ut over serviceyrka, det er landbruk og reiseliv.

Vår største utfordring er korleis vi skal skape tettare samarbeid mellom dei to næringene, slik at verdiskapinga aukar. Det treng landbruket. Arbeidet med Valdres Natur- og kulturpark skal marknadsføre heile Valdres som merkevare. Gode nysatsingar som økologisk potet i Volbu, utviding ved Helle slakteri, produksjon og gardsutsal av kurv hos Rakstad i Moahaugen og hos Arneng Bli kjend i Øystre Slidre 2007

47

Øystre Slidre kommune ein svært stor marknadsverdi. Timevis med direktesendt TV frå Beitostølen i mange land, over 30 nasjonar som kjem på besøk med familiar, venner og støtteapparat, set oss på kartet og kan neppe målast i kroner og øre. Men i tillegg til denne verdien, skapar arrangementa samhald og dugnadsånd blant innbyggarane. Vi føler at vi er med på eit viktig lag, vi er stolte over at vi får det til, sjølv om vi er små. Det skapar positive ringverknader.

World-Cup stadion på Beitostølen.

Foto: Helge Stikbakke

i Skjel, produksjon og sal av ost i Fjellbygda Beito, for å nemne nokre, styrkar denne merkevaresatsinga.

Reiseliv og World Cup – set Øystre Slidre på kartet.

I dag har vi mange arbeidsplassar i reiselivsnæringa. I tillegg kjem alle dei som tener pengar på handel, bensinsal, snøbrøyting, torvtekking med meir. Vi har sagt at kommunen vår skal vere ein reisleivskommune og ein World Cup kommune. Det forpliktar oss. Vi legg store ressursar, både i tid og pengar, i å leggje til rette for dette. Derfor betalar vi for turistinformasjonen. Derfor betalar vi for arrangementskoordinatoren i idrettslaget. Derfor nyttar vi mange hundretusen kroner til løyper og stigar.

Derfor har vi regulert World Cupstadion og områda rundt til friluftsliv, idrett og kultur.

Satsinga på internasjonale skirenn har 48

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Øystre Slidre har mange hytter.

Reguleringsplanane for hytteområde er i tråd med overordna, vedteken arealplan. Nokre av dei skapar likevel diskusjon, noko som er heilt naturleg når nokon som HAR hytte skal møte nokon som gjerne VIL HA hytte. Kommunen som forureiningsmyndigheit må sørge for at hytteområda ikkje forureinar. Vatn og avlaupssituasjonen må vere god og framtidsretta. Det krev planlegging og investeringar. Vi meiner det er god miljøpolitikk å ha nokre relativt tette område framfor å spreie hyttene over store areal. Det gir felles VA-løysingar, og det gir større område der alle kan nyte fri natur utan å føle at dei går på tur langs hytteveggane. Fjellgrensa på Beitostølen skal vi halde, den seier at vi ikkje skal bygge hytter lenger opp på fjellet enn det vi har i dag. Hytteturistane legg att store verdiar i kommunen. Dei har ressursar, både økonomiske og menneskelege, og eg vonar dei vil vere med oss og skape eit godt lokalsamfunn for både dei som bur her og dei som kjem på besøk.

Øystre Slidre kommune Kultur er vitaminpiller: Næringslivet gjev oss noko å leve AV. Men vi må også ha noko å leve FOR. Kulturlivet i kommunen er aktivt, variert og levande. Her er det mange som legg ned utallige timar i frivillig arbeid til glede for seg sjølve og oss andre.

Flotte prestasjonar i alle alderslag, frå dei minste i kulturskulen, til dei profesjonelle utøvarane som Jan Beitohaugen Granli og Marit Mattisgard er gode ambassadørar for kommunen. Og i mellom der, kjem mange andre som presterer: Musikklaget og sanglaget som gler oss med konsertar, ungdomslag som morar oss med teater, skyttarlag som rekrutterer ungdom, rockeband i fleng og skiløparar som markerer seg, samt folkedansarar og linedansarar. Tenk kor heldig eg er, som har så mange å vere stolt av!

Barnehage: Fordi kommunen går bra, kan vi også levere gode tenester. Alle som treng det, skal få barnehegaplass.

Det er også viktig næringspolitikk. Det pedagogiske tilbodet i barnehagen har stor merksemd i Øystre Slidre.

Skule: Kommunen har sett kvalitet i skulen på dagsorden. Kvalitet er avhengig av pedagogisk utviklingsarbeid og fagmiljø. Oppgradering av tre moderne skular er vedtatt, der fleksible løysingar skal gjere det mogleg å ta i bruk meir varierte undervisningsmetodar og lærarane skal kunne utvikle kompetanse i lag med fleire. Kommunestyret har sagt at læraren som god klasseleiar, er det viktigaste kriteriet for at elevane skal lære. Heile lokalsamfunnet

Gro Lundby.

Foto: Geir Norling

må seie at kunnskap er viktig, frå foreldre til næringsliv. Om våre unge får denne bodskapen inn frå dei er små, vil Øystre Slidre vere ein konkurransedyktig kommune i framtida. Vedtaket om dei tre nye skulane, er ein start på denne satsinga.

Kulturskule: Kommunen har sagt i barne- og ungdomsplanen, at alle som vil ha tilbod i kulturskulen skal få det.

Dette prøver vi å etterleve, og av og til må vi finne fleire pengar for å fjerne ventelistene. Kulturskulen gir dei som er unge svært verdifull kompetanse, ikkje minst sosialt.

Fysisk aktivitet: Vi har ein visjon i kommunen. Vi vil bli best på helse og trivsel i landet! Det er eit hårete mål som vi arbeider med kvar dag for å nå, særleg gjennom barne- og ungdomsplanen vår. Vi legg stor vekt på tilrettelegging av løyper og stigar, og det vil Bli kjend i Øystre Slidre 2007

49

Øystre Slidre kommune omsorg i kommunen. Vi bygger ti nye bustader i 2007.

Bustader: Private bygger også bustader (delvis i samarbeid med kommunen) for å dekke behovet for leiligheiter. Vi har ledige tomter i både kommunale og private bustadfelt, og vi etablerer nye felt både nord, sør og midt i kommunen.

Distriktsmedisinsk senter: Øystre Slidre er ein del av Valdres-regionen, beståande av seks kommunar. Vi samarbeider med Sykehuset Innlandet om Valdres Distriktsmedisinske senter.

Dette er spesialisthelsetenester som både hytteturistar og innbyggarar kan nytte seg av utan å måtte reise langt til sjukehus. Røntgen og dialyse, hjartebehandling og hudspesialist er nokre av dei tenestene vi kan tilby der.

I åra framover blir det avgjerande om vi greier å oppmuntre landbruket og reiselivet til å satse meir saman, om vi greier å vedlikehalde og vidareutvikle reiselivs- og World Cup-kommunen og om vi framleis held fram med dugnad og frivillig arbeid i kulturlivet, i idrettslaga og i arrangementa. Vi må legge større vekt på å ligge foran for å etterkome behovet for bustadtomter.

Foreldre, elevar og lærarar ved dei nye skulane må ha gode prosessar for å bli kjende, og kultuskulen må få betre tilhøve. Greier vi alt dette, vil Øystre Slidre halde fram med å vere ein Pluss-kommune. Ein kommune som har god økonomi, men som ikkje nyttar meir pengar enn vi har. Ein kommune det er lett å lykkast i, men vanskeleg å gå til grunne i. Og med på laget, vil eg ha med alle dykk! Her trengst alle innbyggarar, bedrifter og hyttefolk på same lag.

Med ønske om gode pasningar og godt samspel. Og sjølvsagt publikumsbrøl og «bølgen» når noko går bra.

Omsorg: Vi har sjukeheimsplassar, tilbod om heimetenester og omsorgsbustader til dei som treng pleie og

Gro Lundby – ordførar –

Øystre Slidre Skulemusikk.

Foto: Kari Onstad Hålien

vi intensivere. Vi veit at om eigne innbyggarar er meir fysisk aktive, får dei betre helse. Derfor tilrettelegg vi for fysisk aktivitet på alle plan, også i skulen kvar dag.

50

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Øystre Slidre kommune

Hyttekommunen Øystre Slidre Det er omtrent 4000 hytter i Øystre Slidre. De fleste er bygget de siste 50 årene.

Særlig er Beitostølen-Garli området bygget ut. Men det er også andre områder som har mange fritidsboliger, og det er flere planer om nye hyttefelt utenom Beitostølen området. Kanskje det var denne utviklingen de var redde for, jordstyret som i 1956 nektet daværende ordfører Bjørnstad å selge en tomt på 2,5 dekar fra stølen i Juviken. I det håndskrevne vedtaket står det: «Jordstyret kan berre råda til sal av to dekar. Ein meiner at som hyttetomt er det stort nok, og med den pågang etter hyttetomter ein har i bygda, vil det ha store konsekvensar for jordstyret, skal ein gjeva tilråding på slike sal som her er søkt om. Har jordstyret først tilrådd eitt slik sal, vil det kunne få verknader for seinare søknader.»

ble bygget 95 hytter og 2005, da det ble reist 92 nye hytter.

Hyttene i dag er annerledes enn da hytteboomen startet for 50 år siden.

Standarden på hyttene er mye høyere.

Folk vil ha strøm, vann, kloakk og vei.

De bruker hytta, eller fritidsboligen som kanskje er et riktigere begrep, mye mer.

– Det ser nesten ut som om markedet for slike fritidsboliger er uttømmelige.

Interessen er fortsatt veldig stor, og de fleste vil bygge i regulerte områder, der det er tilgang til helårsvei, vann og kloakk. Det er nok standarden på hytta, som gjør at folk bruker den mer også, sier Gjerdalen.

Magnus Sandberg i Fjellbygdakademiet.

Foto: Anne Strand Moen.

Hytteboom I dag, 4000 hytter seinere, ser en at Øystre Slidre har blitt en veldig populær hyttekommune. Det blir stadig lagt fram nye reguleringsplaner, og fagsjef Erik Gjerdalen får mange byggesøknader på bordet sitt.

– Vi har fått signaler fra politikerne om at hyttebyggingen skal holdes oppe, sier Erik Gjerdalen.

Det har vært en jevn etterspørsel etter hyttetomter i Øystre Slidre. Mellom tusenårsskiftet og 2006 ble det bygget 494 hytter. Toppårene var 2001, da det Bli kjend i Øystre Slidre 2007

51

Øystre Slidre kommune

Beitostølen–Garli mest populært De fleste områdene som er regulert for fritidsbebyggelse ligger i Beitostølen– Garli området. Det er også godkjente reguleringsplaner for hytter i andre områder og folk som ønsker å bygge fritidsbolig, kan få en oversikt over områder med ledige godkjente tomter på kommunehuset, men det beste er å ta direkte kontakt med grunneier eller megler. Når folk har kjøpt tomt, kan byggesøknaden sendes digitalt til kommunen. Tegningene må sendes med post, sier Gjerdalen.

godkjente hyttetomter og 50 under planlegging. Går en utenom dette området, finnes det til sammen seks godkjente planer med omtrent 240 hyttetomter. I tillegg, er det ni planer som er under behandling og som omfatter enda 338 hyttetomter.

Mange ledige tomter En oversikt viser at det er 64 godkjente hyttetomter for salg i sentrumsområdet på Beitostølen. I tillegg er det planer om 177 tomter, som er under politisk behandling. I områder litt lenger unna Beitostølen, er de tilsvarende tallene 19

– Det er ikke fritt fram å bygge som man vil. Vi har mange reguleringsbestemmelser vi må forholde oss til, forteller Gjerdalen. Hytter som er frittliggende i snaufjellet, skal ikke være større enn 70 kvadratmeter. Bebygd areal skal ikke overstige 90 kvadrat-

52

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Leiligheter er et alternativ for de som ønsker fritidsbolig på Beitostølen.

Ca 250 leiligheter er i dag klare for utbygging og salg. En del er selveierleiligheter, andre blir bygd som kombinasjon utleie/eget bruk.

Øystre Slidre kommune

Eidsiva – en regional utvikler – Jeg er glad vi ble medeiere i Eidsiva Energi. Vi har bare en liten eierandel, med 0,33 prosent, men vi har likevel nytte av selskapet, sier ordfører Gro Lundby.

Vi har forventninger til at Eidsiva skal bli et regionalt kraftsentrum, blant annet ved at de investerer i bioenergi som en framtidig energikilde også i distriktene.

Til venstre: Hytter på Beitostølen.

Innfelt bilde: Erik Gjerdalen.

Over: Hyttebygging Brennestøl, Garli.

Foto: Knut Frode Framstad

meter per tomt. I regulerte områder skal det ikke bygges på mer enn 12 prosent av tomta, eller maksimalt 120 kvadratmeter. Det beste er om folk som har spesielle planer, tar kontakt med oss. Sammen kan vi drøfte oss fram til gode løsninger, både for den som skal bygge og for oss som skal overholde reguleringsbestemmelsene, sier Gjerdalen, som mener at det fremdeles er plass til mange flere hytter i Øystre Slidre.

– Vi har mye flott natur i Øystre Slidre og jeg skjønner folk som vil feriere her.

Jeg ser ikke bort fra at vi har doblet hytteantallet om vi ser inn i glaskula for Øystre Slidre om femti år, smiler Erik Gjerdalen.

– Skal vi oppnå våre ambisiøse mål om å kutte klimautslippene, må vi samarbeide med selskap som tenker alternativt, og som har tyngde i slike spørsmål, sier Gro Lundby.

– Kommunen planlegger bioenergianlegg på Beitostølen og her håper vi på drahjelp.

Breiband til alle Ordføreren i Øystre Slidre kommune er også opptatt av at alle innbyggerne i kommunen skal få breiband. Hun vet at i framtidig konkurranse om arbeidsplasser, må distriktskommunene ha samme teknologi som i byene.

– Sammen med Valdres energiverk, håper vi Eidsiva vil legge fiberkabler gjennom Øystre Slidre, sier Gro Lundby, som er sterkt engasjert i denne saken.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

53

Øystre Slidre kommune

Øystre Slidre folkebibliotek – kommunen sin tusenårsstad

Alle kommunane i landet valde kvar sin tusenårsstad ved runding av nytt årtusen, og kommunestyret valde folkebiblioteket som tusenårsstad i Øystre Slidre. Biblioteket er samlokalisert med barne- og ungdomsskulen på Tingvang, og stod ferdig i år 2000.

Kunstnaren Sigmund Årseth har, saman med dottera Halldis og sonen Gudmund, utsmykka lokalet med fargerrike sjablong-trykk, rosemåleri og gamle fotografi.

Biblioteket kan tilby lånarane tidsskrift, aviser, musikk-CD, video, lydbøker, CD-rom og bøker. Biblioteket har eigen lesesal, som kan nyttast til studie og møte, og tilbyr gratis internett i opningstida. Dei som har eigen laptop, kan koble seg til det trådlause nettverket.

54

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Med det nye Lånekortet kan du låne og levere bøker overalt i landet. Bøker som blir lånt i Øystre Slidre folkebibliotek, kan leverast på biblioteket i til dømes Gjøvik eller Oslo og motsett. Du har óg høve til å søkje etter bøker på internett ved å gå inn på biblioteke-fana på kommunen sin heimeside www.oystre-slidre.kommune.no Biblioteksjef Ragnhild Moen Dale er oppteken av at alle skal få den hjelpa dei treng på biblioteket, anten det er elevar ved skulen, vaksenstudentar, lokale lesehestar eller hytteturistar.

Det er ikkje utan grunn ho fekk tildelt Øystre Slidre sin servicepris i 1999.

Bilde over: Ragnhild Moen Dale.

Øystre Slidre kommune

En god framtidsrettet skole for alle Kommunestyret i Øystre Slidre har vedtatt en skolestruktur, som vi mener vil gi best mulig kvalitet, sier sektorsjef Anne Marie Skogheim.

De første årene skal elevene gå på nye Lidar skule, som skal bygges der Midtre Hegge skule ligger nå, eller på Rogne skule. En ren ungdomskole blir liggende på Heggenes, der barne- og ungdomsskolen ligger i dag.

– Vi skal ha en skole som er framtidsrettet og gir gode arbeidsforhold både for elever og lærere. Vi satser på barn og unge og bruker mye ressurser på skolen vår, sier Anne Marie Skogheim.

Data – et viktig verktøy – Kommunen satser mye på at elevene skal ha gode digitale ferdigheter. Datamaskinen et verktøy som skal brukes i alle fag. Alle lærere har fått egen bærbar datamaskin. På skolene er også tettheten av datamaskiner til elevbruk, god. Vi skal ha en skole der elevene får størst mulig læringsutbytte i alle fag, derfor må vi ha trykk på læring, sier Skogheim.

aktivitet hver dag.

– Heggebø skule er en av tre skoler i Oppland som er valgt ut som modellskole i prosjektet «Fysisk aktivitet og måltider i skolen». Skulen skal ta imot besøk, delta på kurs og samlinger for å vise hvordan en kan skape gode aktiviteter kombinert med et sunt kosthold i skolen. Vi er stolte over det de har fått til. Erfaringene fra denne skolen skal vi ta med oss i de andre skolene i Øystre Slidre, sier Skogheim.

Gode faglige resultater Rektor på Øystre Slidre barne- og ungdomsskole, Pål Lundby forteller om en framtidsrettet skole.

– Vi prøver hele tiden å gjøre skolen mer meningsfylt for elevene, sier han.

Ett av mange områder de tenker nytt omkring, er muntlig eksamen.

– Det er slutt på den tiden da elever Ekstrem-FYSAK i ØSBUS, isbading i Heggefjorden.

Foto: Rolf Kjetil Gulbrandsen

Fysak i skolen Øystre Slidre var en forgangskommune i Oppland og i landet for øvrig, da Fysak-prosjektet (fysisk aktivitet) startet i 2003. Elever som er fysisk aktive, lærer mer. Derfor har alle skolene i Øystre Slidre faste innslag av fysisk Bli kjend i Øystre Slidre 2007

55

Øystre Slidre kommune fram det ferdige prosjektet for en sensor utenfra.

– Vi har fått veldig mange gode resultater. Elevene har vokst på denne måten å legge fram et tema på, forteller rektor Pål Lundby.

Fysikk i praksis.

Foto: Rolf Kjetil Gulbrandsen

kom opp og trakk en lapp med spørsmål som skulle besvares til en sensor. Den eksamensformen viste bare en liten del av elevens kompetanse. I dag har vi en muntlig eksamen som går over en uke. Elever blir satt sammen i grupper som skal lage en oppgave over et tema, og læreren er veileder under prosjektet, sier Pål Lundby.

– Utenom det rent faglige, vurderer vi hvordan elevene samarbeider. Vi ser på om de greier å sette kunnskapen inn i en sammenheng, om de viser evne til refleksjon og om de gjør seg opp sine egne meninger. Elevene skal så legge 56

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

På Øystre Slidre ungdomsskole, er data tatt i bruk i alle fag. Det er også et nyttig hjelpemiddel for oss.

– Snart vil vi kunne tilby foreldre å ha den daglige kontakten gjennom internett. På skolen sin hjemmeside ligger planer og ukeplaner; http://osbus.skule.info/ .Her kan foreldre følge med oss og se hva vi holder på med. Skolene i kommunen har også valgt et godt program, «Fronter». Classfronter som pedagogisk plattform. Det gir oss muligheten til kommunikasjon mellom elever, lærere og foreldre. Vi kan også legge ut beskjeder til foreldrene her og elevene kan sende inn arbeidet sitt rett til læreren. Vi vurderer også å sende gruppebeskjeder til foreldre og elever over mobiltelefon.

Da er vi sikre på at alle mottar dem, sier Pål Lundby, som mener at samarbeidet mellom skole og hjem er veldig viktig for at elever skal få den undervisningen de har krav på.

– Skolen ønsker å utvikle læringsorienterte elever, elever som har læring som mål og dermed får maksimalt læringsutbytte. Foreldrene er viktige samarbeidspartnere for at vi skal lykkes.

Skal elevene forså at kunnskap er viktig, må dette være et samlet budskap fra alle i lokalsamfunnet! Skolen i Øystre Slidre skal være blant de beste i landet, sier Pål Lundby.

Øystre Slidre kommune

Tingvang Barnehage.

Barnehagene. Øystre Slidre kommune har tre barnehager; Beito, Tingvang og Rogne, som dekker kommunens behov for barnehageplasser, og Øystre Slidre har oppfylt regjeringens mål om full barnehagedekning.

– Vi er stolte av barnehagene våre. Vi satser på kvalitet, og vi har flere pedagogisk utdannete medarbeidere enn loven krever. Vi deltar i det nasjonale verdiprosjektet «Skal – Skal ikke» og i det regionale prosjektet «Aktive barn i naturen». Vi har en ambisiøs målsetting om å lage verdens beste barnehager i Valdres. Det er viktig å ha mål å strekke seg mot, sier Anne Marie Skogheim, som legger til at barnehagene også satser på fysisk aktivitet og kosthold, samt å styrke overgangen mellom barnehage og skole.

Musikk- og kulturskolen Øystre Slidre musikk- og kulturskole gir et mangfold av tilbud til barn og unge i Øystre Slidre. Her får elevene tilbud om undervisning i instrumentopplæring,

samspill, sang, dans, revy, kunst og mye mer. – Vi har et godt samarbeid med de andre musikkskolene i Valdres og har lærere som har spisskompetanse på sine felt. Det er nok en av grunnene til at musikk- og kulturskolen har blitt så populær. Omtrent 150 elever får tilbud i denne skolen. Selv om vi selvsagt har tilbud innen lokal folkekultur, ser vi at mange elever også ønsker tilbud i mer moderne uttrykksformer. Moderne dans har for eksempel blitt et svært populært tilbud i år, sier Skogheim.

Logoped Kommunen har logoped i 100% stilling.

Det betyr at vi alt fra barnehagealder, følger opp språkutviklinga til barn, og slik legges et godt grunnlag for senere skolegang. Logopeden følger også opp elever som trenger noe ekstra hjelp i skolen. I tillegg har logopeden opplæring for voksne som trenger hjelp etter skade eller sykdom, avslutter Skogheim.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

57

Øystre Slidre kommune

Satsing på barn og unge Kommunestyret i Øystre Slidre har vedteke ein barne- og ungdomsplan for 2007–2010. Planen, som skal sikre ein heilskapleg barne- og ungdomspolitikk, slår fast at kommunen skal vere ein god og trygg kommune å vekse opp i.

Visjonen er ambisiøs, nemlig at Øystre Slidre kommune skal vere «best på helse og trivsel i landet». For å nå dette målet, har kommunen sett opp fem innsatsområde det blir arbeidd konkret med: 1. Medverknad Barn og ungdom skal kunne påverke kvardagen sin, dei må bli sett krav til, få tillit og reelle ansvarsoppgåver.

Kommunen ynskjer å stimulere til eit aktivt ungdomsdemokrati og held

mellom anna kurs for elevråda og gjennomfører forhandlingsmøte med elevrådsrepresentantar frå 1. til 7. klasse.

Ungdomsrådet blir teke med på råd i saker som gjeld ungdom og dei blir inviterte til drøftingar om budsjett.

2. Helsefremjande livsstil Barn og ungdom skal trivast og få betre helse gjennom tilrettelegging frå aktive vaksne, som hjelper dei til å få ei frisk framtid.

Førebyggjande helsearbeid blir gjennomført på fleire nivå. Skuleelevane har 30 min dagleg fysisk trening i skuletida og barnehagane deltek i prosjektet «Aktive barn i naturen». Kosthald er tema både i skule og barnehage.

Kommunen og Fjellstyret samarbeidar om Fjellstafetten, som er ti merka turmål med registreringsbok. Lag og organisasjonar legg ned mykje frivillig arbeid kring idrett og mosjon og er ein viktig samarbeidspartnar i det helsefremjande arbeidet.

3. Kulturopplevingar Barn og ungdom skal få høg livskvalitet og gode meistringsopplevingar gjennom spennande og varierte kulturopplevingar. Dei skal óg få høve til å utfolde eigne skapande krefter.

Den kulturelle skulesekken gjev alle elevane gode og varierte kulturopplevingar i skuletida. Kultur- og musikkskulen gjev dei som ynskjer det, undervisning på fritida. Alle som søkjer, skal få

58

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Øystre Slidre kommune minimum eitt tilbod. Den kommunale rockeverkstaden Lydkåken, har fostra fleire gode ungdomsband. Frivillige lag og organisasjonar får kommunal støtte til gjennomføring av arrangement og tiltak for barn og unge, og kommunen støtter opp om ungdom sine eigne initiativ, som mellom anna konserten Høpp i føss’n.

4.Trygg leik/trygge aktivitetar Barn og ungdom skal på ein trygg måte kunne ta del i aktivitetar og møte jamnaldringar.

Trafikksikringstiltak nær skulane blir prioritert. Ungdomshuset skal vere ein trygg stad å vere for alle, og det er etablert natteravnordning fredagskveldane. Ungdomshuset har ungdomsarbeidarar i 50 % stilling. Gode sosiale møtestader er viktig og utvikling av Furustrand friområde med sandstrand, stupetårn, volleyball og kanopadling, er ei viktig kommunal satsing.

5. Sosial og personleg utvikling Barn og ungdom skal bli stimulerte til personleg og sosial utvikling ved å møte positive vaksne rollemodellar og føle at dei kan vere til glede og nytte for andre.

Kommunen vil etablere nettverksgrupper og har arrangert opstartsmøte for foreldre og kommunalt tilsette.

Skulane har fokus på at elevane skal ta ansvar for eigen læring. Kommunen sitt tverrfaglege team støttar opp om barn og unge som treng hjelp. Det er tilsett sosialarbeidar ved barne- og ungdomsskulen. Dugnad og fellestiltak har høg prioritet i Øystre Slidre og lag og

Over: Behesht. Foto: Fredrik Kihle Fotballglede. Foto: Anne Strand Moen Til venstre: Tromme-seminar i kulturskulen.

Foto: Sten Erik Knive

foreiningar gjer ein formidabel innsats for fellesskapet. Det er viktig å engasjere dei unge i frivillig arbeid og lære dei verdien av å løfte i flokk.

For å lese heile planen, sjå www.oystre-slidre.kommune.no og klikk på Kultur og fritid – Planar – Barne- og g ungdomsplanen.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

59

Øystre Slidre kommune

Arbeid og aktivitetsavdelinga gjev meiningsfylt arbeid til mange Sektor for helse og velferd har ei eige avdeling som legg til rette for arbeid og ulike aktivitetar for folk som treng særskild tilpassing.

Avdelinga har 3 ulike arbeidsplassar og aktivitetstilbod: Skogprodukt, Moatunet og Aktivitetshuset.

Skogprodukt Skogprodukt driv i hovudsak med skogsarbeid og vedproduksjon og brukargruppa er samansett av folk med psykiske og fysiske funksjons hemmingar.

Hovedmålet med Skogprodukt, er at det skal vere ein trygg arbeidsplass med aktivitet knytt til skog i vid forstand. Brukarane skal oppleve kvardagen meiningsfull og utfordrande og bidra til verdiskapning i form av produkt som er lette å selje. Produksjonen skal vere marknadsretta og kvalitet og pris på høgde med det beste i marknaden.

Skogprodukt kan tilby følgjande varer og tenester: Oppkappa ved i sekk, hogst og tynning, planting, transport, produksjon av skigard og ulike sikkar- og serviceoppdrag.

For spørsmål eller bestilling av varer og tenester, kontakt Skogprodukt på tlf. 61 34 25 15 eller 975 31 190.

Moatunet Moatunet er eit felleshus bygd i tilknytting til sjukeheimen og omsorgs60

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

boligane på Heggenes og vart opna i 2002. Hovudmålet med huset, er at det skal fungere som ein fristad og ei «varmestogo», der eldre menneske kan hente næring til å meistre krava i dagleglivet. Her er alle velkomne! Sosialt samvær der kvar og ein bidreg i kraft av seg sjølv og eigne ressursar, er eit viktig stikkord. Kvar einskild brukar skal kunne vere med å påverke tilboda og utviklinga av Moatunet.

For meir informasjon om Moatunet, ta kontakt på tlf. 61 34 05 79 eller ring sentralbordet i kommunen tlf.61 35 25 00.

Festus For dei som ikkje kan kome seg til Moatunet på eige hand, gjev kommunen tilbod om henting og bringing med bestillingsruta Festus.

Festus er i trafikk måndag og fredag.

Det er høve til å bestille plass og få bussen til å hente seg heime ved å ringe direkte til sjåfør dagen før på telefon 415 66 255 mellom kl 08.00 og kl. 12.00. Bussen går frå Heggenes kl. 08.30 og tek ei runde i kommunen og kjem attende til Heggenes ca. kl. 10.00. Heimkøyring er ca. kl. 14.00.

Tidspunkta er tilpassa det opne dagtilbodet på Moatunet og skal gje flest mogleg høve til å delta på dette.

Prisen er kr 40,– tur/retur, uansett køyrelengde. Betaling skjer direkte til sjåfør ved påstigning. Det er óg høve til å kjøpe klyppekort.

Øystre Slidre kommune

Heggenes.

Aktivitetshuset Aktivitetshuset er eit dagsenter for funksjonshemma og har lokala sine i Løkjisskogen, med innkjøring ved Sebu Bil og Bensin. Aktivitetshuset driv med produksjon av tekstilvarer og har óg sitt eige drivhus, der dei sår og driv fram blomar og grønsaker for sal.

Strikke- og tekstilprodukta blir selt i eige utsal, men er óg å finne i husflidsutsalet på Herangtunet om sommaren. Aktivitetshuset har ope 5 dagar i veka og har 8 faste brukarar. Målet er å gje brukarane tryggleik, trivsel og faste rammer. Oppgåvene skal leggast til rette slik at kvar einskild brukar kan meistre dei, utifrå eigne ressursar.

Aktivitetshuset kan tilby følgjande varer og tenester: Veving av filleryer, maskinstrikking, saum, diverse montering og sal av planter.

For meir informasjon eller bestilling av varer og tenester, ta kontakt på tlf. 61 34 05 65 eller stikk innom utsalet i Vindevegen 3.

Generell kontaktinformasjon for avdelinga Arbeid og Aktivitet: tlf 61 34 28 93, mob. 41 92 45 29, e-post knut.sigbjorn.lien@oystre. slidre.kommune.no Sjå også www. oystre-slidre.kommune.no Bli kjend i Øystre Slidre 2007

61

Øystre Slidre kommune

BIG BANG – rockeband med kjendisfaktor Historikk Musikkgruppa Big Bang starta for 20 år sidan i regi av Vestre Slidres kommunale musikkskule. Nokre år seinare, overtok Øystre Slidre musikkskule over drifta og gruppa var i ei periode svært aktive med mange ulike speleoppdrag.

Prosjektet «Samspel mellom medmenneske», der kunstnarar av ulik karakter fekk møte psykisk utviklingshemma frå Valdres, vart på mange måter eit gjennombrot for gruppa. Big Bang fekk vere «backingband» for Bjørn Eidsvåg.

Seinare fekk bandet oppleve å ha Åge Aleksandersen som vokalist på Lys og varme under ein konsert i kulturhuset på Fagernes.

Toppen på «karriera» var då Big Bang fekk vere med i TV-programet «Tett på» med Tore Strømøy og spele saman med Hellbillies i 1995.

1995 var også året då Øystre Slidre kommune sin kulturpris gjekk til nettopp Knut Sigbjørn Lien, for det fabelaktige arbeidet han hadde lagt ned for å gje dei psykisk utviklingshemma i Øystre Slidre og Valdres eit musikktilbod utan om det vanlege.

Utstyr og metodikk Om korleis han har bygd opp utstyret, fortel han: «Vi nyttar eit lyspanel med fem ulike farga pærer. Ved hjelp av ein fotbrytar,

62

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

gjev eg beskjed til musikarane når dei skal skifte akkord. Gitarane må stemmast om og fargeleggast, det same må tangentane på keyboardet. Utfordringa mi som instruktør, er at eg må gje signal 2–3 sekund før akkordskiftet, på same tid som eg skal spele eit instrument», avsluttar Knut Sigbjørn.

Målgruppe Gruppa Big Bang er ungdom og vaksne med psykisk utviklingshemming frå tre av kommunane i Valdres: Øystre Slidre, Vestre Slidre og Nord Aurdal. Knut Sigbjørn Lien er fast tilsett i kulturskulen og gruppa har fast øvingsdag annankvar veke, tre timar kvar gong.

Gruppa bør kunne fungere som eit tilbod for endå fleire enn i dag, og det er absolutt behov for å utvikle kulturtilbodet for gruppa med psykiske lidingar, meiner Knut Sigbjørn Lien.

I tillegg til ynsket om fleire medlemmer, har vi óg eit håp om å kunne få med nokre dyktige solistar utanfrå, utøvarar som vil vere med å løfte spelegleda og opplevelsen for bandmedlemmene, seier Knut Sigbjørn før han forlet oss.

Øystre Slidre kommune

Eldreomsorg i Øystre Slidre – Mange kommer i en livsfase da vi begynner å glemme og blir demente. I en slik situasjon, er det godt å komme i et miljø der vi får gjenoppleve noe vi opplevde som barn.

– Å være i et miljø vi gjenkjenner fra barndommen, stimulerer sansene og gir trygghet.

De ansatte på sjukeheimen tenker nytt og kreativt for å kunne gi pasientene en trygg og god hverdag. De etablerer derfor en sansehage på nedsiden av sjukeheimen. Her skal de eldre blant annet kunne høre rennende vann fra en bekk, plukke blomster og lukte på ulike vekster.

Nye utfordringer Utfordringene på sjukeheimen er annerledes i dag, enn tidligere. Helsevesenet i Norge er i stadig endring.

Kommuner får blant annet mer ansvar for grupper, som sykehusene hadde ansvar for før. Stadig flere er pleietrengende. Liggetiden på et sykehus er kortere enn før, og det er en utfordring for oss. Vi får ofte beboere som kommer rett fra sykehuset med behov for rehabilitering, noe som krever at vi må vi styrke vår egen kompetanse på dette området. Det er utfordrende og læreLeder Steinar Nybråten på stabburstrappa ved Øystre Slidre alders- og sjukeheim. Foto (over): Geir Norling / (under): Anne Strand Moen Bli kjend i Øystre Slidre 2007

63

Øystre Slidre kommune – I dag disponerer vi flere omsorgsboliger, de fleste i Heggenes-området og rehabiliterings- og omsorgstjenesten tildeler boliger etter behov.

Kommunen er i ferd med å bygge ti nye kommunale leiligheter i disse dager. Dersom noen har behov for en slik bolig, kan en ringe sjukeheimen på telefon 61 34 28 70 for å få informasjon om søknadsfrister. Boligene ligger flott til med fin utsikt over Heggefjorden og i gåavstand til dagsenteret vårt på Moatunet, sier Esther Gilen.

Moabygde Burettslag.

Foto: Anne Strand Moen

rikt, sier Nybråten, som legger til at en i Øystre Slidre er i forkant av utviklingen i Norge, og kan vise til et godt pleie og omsorgstilbud.

– Blant annet bygger vi nå 10 nye omsorgsboliger. Det er kommunale boliger som ligger tett ved sjukeheimen. De som skal bo der, vil få et fullverdig pleie og omsorgstilbud. I tillegg vil de få oppleve at de har noe eget, sier Nybråten.

Godt utbygd rehabiliterings- og omsorgstilbud – Vi har satset mye på pleie og omsorg i Øystre Slidre, sier rådgiver Esther Gilen.

Prognosene viser at det vil være et stabilt behov for slike tjenester fram til 2020. Da vil vi få en ny «eldrebølge» i Øystre Slidre. Kommunen har derfor forholdsvis god tid til å planlegge hvordan vi skal bygge tjenestene våre.

64

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

I felleshuset på Moatunet, blir det arrangert ulike aktiviteter som de eldre kan ta del i.

– Folkehelsearbeid og fysiske aktiviteter virker forbyggende for mange plager. Derfor er dette et viktig satsingsområde. Eldreomsorg er ikke bare behandling. Det er viktigere å forbygge. Det gir økt helsegevinst, sier Gilen, som også skryter av den hjelpen de får av aktive pensjonister.

– Vi har tilbud om utkjøring av mat til eldre. Maten blir lagd på kjøkkenet på sjukeheimen og kjørt på døra av aktive spreke pensjonister. Arbeidet blir ikke lønna, men mange sier at de setter pris på å ha en meningsfylt pensjonisttilværelse.

– Vi har mange gode medhjelpere i pleie- og omsorgstjenesten i Øystre Slidre. Derfor kan vi også gi et godt tilbud til de som trenger det, sier Esther Gilen.

Mer informasjon kan du finne på www. oystre-slidre.kommune.no ved å klikke på Helse og Sosial i menyen til venstre.

Øystre Slidre kommune

Med fokus på aktive innbyggjarar. Øystre Slidre er ein sprek kommune.

For mange, er kommunen vår mest kjend for dei store idrettsarrangementa Fjellmaraton, Beitosprinten og World Cup i langrenn og skiskyting. I tillegg, har kommunen sterkt fokus på å auke den fysiske aktiviteten hjå folk flest. Vi er FYSAK-kommune og har tilsatt folkehelsekoordinator og oppretta Fysiotek.

Eit viktig mål med arbeidet vårt, er at alle skal ha tilgang til gode turmål og aktivitetar i nærmiljøet sitt.

Ungar som veks opp i Øystre Slidre, er godt kjende med kva FYSAK står for, og kvifor vi har fysisk aktivitet i skuletida kvar dag. Alle barn får minimum 30 minutt med fysisk aktivitet kvar dag. Tida som ungane brukar på fysisk aktivitet, er tatt frå anna undervisningstid. 30 minutt med FYSAK, er eit positivt avbrekk i skuledagen og gjer elevane både overskot, trivsel og fysisk meistring.

Barnas World-Cup. Foto: Anne Strand Moen.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

65

Øystre Slidre kommune Alle barnehagane i Øystre Slidre deltek i prosjektet «Aktive barn i naturen».

Prosjektet legg vekt på at barna i barnehagen skal få oppleve gleda ved å vere ute i naturen. Målet er å auke utetida i barnehagen ved å ha fleire og ulike uteaktivitetar for barna.

Idrettslaga i kommunen har eit bredt og godt aktivitetstilbod for barn, unge

og vaksne. Dei legg til rette for å nå så mange som mogeleg, men gjev òg tilbod til unge som ynskjer å satse meir aktivt på idretten sin. Idrett skapar meistring og er ein viktig sosial arena.

I tillegg til idrettslaga, finnast fleire frivillige lag og foreiningar som driv med fysisk aktivitet for både unge og vaksne, som skyttarlag, snøbrettlag, jeger- og fiskeforeining og tursportslag.

Lokale grupper av LHL, revmatikarforeining og diabetikarforeining samt Helselaget i kommunen, står for aktivitetar retta mot både eigne medlemmer og andre. Dei eldste innbyggjarane i kommunen kan ta del i eldretrim og i eigne gågrupper.

Kommunen har tilsett folkehelsekoordinator og fysiotekar i 40 % stilling som koordinerer det førebyggjande arbeidet og arrangerer opne folkehelsekveldar der ulike tema innan helse, kosthald og mosjon blir presentert. Folkehelsekoordinatoren er tilsett på Fysioteket; eit mottaksapparat for dei som har fått trening på resept.

Her kan dei som får Grøn Resept av legen og andre som ynskjer å kome i gang med trening, få kartlagt sin fysiske form, få eit tilpassa treningsopplegg og ein oversikt over høvelege aktivitetar dei kan ta del i.

På tur mot Gluptinden.

Foto: Reidar Gran

66

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

MEDLEMMER

Traner i Øystre Slidre.

Fortsettelse av tekst fra side 29:

Trond Vidar Vedum som er oppvokst i Volbu, og nå arbeider ved Høgskolen i Hedmark, har gjennom mange år studert tranebestanden i fjellet. Han har spesielt registrert bestanden på de store myrområdene som ligger mellom Yddin – Fjelldokkvatnet – Hyllefjell og Skaget. I følge Vedum har tranebestanden økt gjennom mange år. Det er muligens snakk om en fordobling av tranebestanden de siste 20 årene.

I det undersøkte området kjenner Vedum til 18 hekkplasser, men det er sannsynligvis flere. Kanskje har Øystre Slidre og Nord-Aurdal Norges tetteste bestand av vår største vadefugl, trane.

Tekst av Arne Nordås, etter samtale med Trond Vidar Vedum.

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

127

Styret i Øystre Slidre Næringsforening i perioden 2007–2008:

Styret:

Telefon:

E-post:

Leder Nestleder Sekretær Styremedlem Styremedlem Styremedlem

91749081 91587897 90572772 91520232 90042165 99746990

nordaasi@frisurf.no oddgeirnobben@hotmail.com e-mattis@online.no grehedal@online.no hgroenvo@online.no torstein@royne.no

Arne Nordås Oddgeir Nøbben Einar Mattisgard Grete Hedalen Harald Grønvold Torstein Røyne

Tilbakemelding, kommentarer og innspill på stoff i/til «Bli kjend» sendes til: Arne Nordås, på epost nordaas@frisruf.no

Samarbeidspartnere: Redaktør: Arne Nordås Journalister: Geir Norling Olav Robøle Arne Nordås Foto: Geir Norling Tom Solberg

Forsidefoto: Ole Jørgen Liodden/ Naturfokus.no Grafisk design og layout: Monika Nilssen Design Trykk: Merkur Trykk, Oslo

Opplag: 10.000

128

Bli kjend i Øystre Slidre 2007

Frekvensoversikt: Øye Hugakollen Eggeåsen Fagernes Danebu Åbjøra Nord Etnedal Sør Etnedal Begnadalen Hedalen

Fm Fm Fm Fm Fm Fm Fm Fm Fm Fm

104,9 1w 106,8 30w 104,3 25w 105,0 25w 105,5 100w 102,8 20w 104,1 20w 107,9 1w 106,9 20w 104,5 20w

Viktige telefonnummer: Beitostølen Helsesportsenter Fagernes Lufthavn Legekontoret, Heggenes Lensmannskontoret, Heggenes Sebu Bil & Bensin AS Tannlegen, Heggenes TAXI: Taxi & Minibuss Beitostølen Øystre Slidre Taxi Turistinfo, Beitostølen Valdres komm. renovasjon Valdres vaktsentral (legevakt) Øystre Slidre kommune, Tingvang

61 34 08 00 61 36 43 00 61 35 29 00 61 35 20 00 61 34 29 20 61 34 00 89 95 95 07 45 61 34 06 00 61 35 22 00 61 36 38 66 61 36 10 44 61 35 25 00

Informasjon

Øy

re

eS str lid

rin

ing

Næ

ØSN

gsforen

Utgjevar: Øystre Slidre Næringsforening Foto: Ole Jørgen Liodden / Naturfokus.no