Blikjend 2009

g

ldr

no

Slidre Næri re

sb

e

Årgang 17, Utgåve 2009/2010

f t e n e.

r Vald

i Øystre Slidre

edri

sforening ng

Øys t

e

Bli kjend

sb

edri

f t e n e.

no

Øystre Slidr Næringsfor

www.valdresbedrift

Næringsliv • Kommunal informasjon • Kultur, natur og friluftsliv

Kjære leser!

Vi er stolt over å presentere 17. årgang av Øystre Slidre Næringsforening sitt tidsskrift «Bli kjend i Øystre Slidre», eller «Bli kjend» som vi kaller det til daglig. Den første utgaven i dette formatet kom i 2007, og er blitt en viktig håndbok for fastboende, hytteeiere og andre som søker varer, tjenester og opplevelser i distriktet vårt. Mange har den liggende både på jobb, hjemme, i bilen og på hytta.

Til tross for at Øystre Slidre kommune kun har ca 3600 innbyggere, har vi et meget variert, aktivt og spennende næringsliv. Største delen av bedriftene i kommunen ser verdien av å stå samlet, noe bredden i denne utgaven av «Bli kjend» viser. Siden forrige utgivelse har medlemsmassen i foreningen vår økt med nesten 30 %, noe som betyr at du denne gangen har enda flere leverandører og produkter å velge mellom. Ekstra gledelig er det at en del av disse er nye bedrifter startet opp av grundere med stor tro på fremtiden.

For at det skal være lett å finne frem til den eller det du søker etter, er både annonsesidene og medlemsregisteret bransjeinndelt, og bakerst i bladet har du en grei oversikt over viktige telefonnummer. Nytt i denne utgaven er det oversiktlige veikartet over Øystre Slidre, der vi har plottet inn beliggenheten til en rekke utsalg, spisesteder, opplevelser og severdigheter i kommunen.

Tanken er at det skal være lettere for deg å legge opp en spennende reiserute når du skal på handle- og opplevelsesturer i distriktet vårt.

Vi ønsker deg lykke til med bruken av denne utgaven av Bli kjend, og bruk innholdsfortegnelsene til å få oversikt over innholdet. Vi vil også minne deg om våre nettsider som er under stadig utvikling: www.valdresbedriftene.no Med vennlig hilsen ØYSTRE SLIDRE NÆRINGSFORENING

Arne Nordås, leder

Styret i Øystre Slidre Næringsforening i prioden 2008–2009: Styret: Telefon: E-post: Leder Arne Nordås 917 49 081 nordaasi@online.no Nestleder Harald Grønvold 900 42 165 hgroenvo@online.no Kasserer Einar Mattisgard 905 72 772 e-mattis@online.no Styremedlem Grete Hedalen 915 20 232 grehedal@online.no Styremedlem Torstein Røyne 997 46 990 torstein@royne.no Styremedlem Terje Rogne 415 61 256 terogne@online.no Bli kjend i Øystre Slidre 2009

1

Innhold Side:

Leder Styret i Øystre Slidre Næringsforening Næringsliv: Ny epoke for tradisjonsrik blomsterhandel Ny moderne trelasthall ved Storefoss Herangtunet – med hotell i særklasse Frå garasje til moderne driftshall Tøff satsing på økologisk potet Selskapslokale i grenseland Analyserer drikkevatn og nisjemat Størst i Valdres på trapper Digital utvikling i regnskapsbransjen Med skuffa vendt mot sør Heim til deg med mat og kokkekunst Hyttetilsyn skaper lokale arbeidsplasser Målar for Rally-Petter Fotograf med vidt fokus Lysestøypar frå Nederland Trivelig med hjort Matopplevingshus i Skammestein Tid for vedlikehald og trivsel

Foto: Tor Solberg

2

www.valdresbedriftene.no 2009

1 1

4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 31 32 35 36

Side:

Kommunal informasjon Helsing frå ordføraren!

Kultur og friluftsliv: Liten kiosk med stort sal Kunstnere Moro med Gråtass og Fjølapurke Gyngesauen feirer 20 år Båttrafikk på Vinstern Beitostølen på det internasjonale langrennskartet Tårnfalken Vil hjelpe deg å lure fisken Øystre Slidre Fjellstyre Opplev Øystre Slidre!

Opplevelseskart

Annonsesider Medlemsliste Valdres Radio Viktige telefonnummer

40

42 44 46 49 50 54 57 58 60 63 64

66 116 129 129

Foto: Tor Harald Skogheim

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

3

Ny epoke for tradisjonsrik blomsterhandel Krambui på Heggenes vart hausten 2008 overteke av Kampenes Blomster, som akkurat hadde starta ny blomsterforretning også på Beitostølen.

Butikken på Heggenes beheld Krambui i namnet, og har framleis eit stort utval av gåveartiklar i tillegg til blomster.

Øivind Sanden.

Frå før eig og driv Øivind Sanden Kampenes Blomster og Kampenes Begravelsesbyrå på Fagernes. Då Sanden vurderte å starte ny blomsterbutikk på Beitostølen, som i nokre år hadde vore utan, fann han det naturleg fyrst å ta kontakt med Elke Rudi som har eigd og administrert drifta av Krambui i 30 år. Dette har vore krevjande ved sida av jobben som lærar, og etter å ha tenkt seg litt om var ho villig til å selje.

Fleksibelt Butikkane får tilkjørt blomster frå Oslo fast på måndag og torsdag, og har sjølve faste ordningar med utkjøring. Butikken på Fagernes har ekstra stort utval, og spesielle ting kan skaffast herifrå. Med tre butikkar har Kampenes Blomster også fordelar ved innkjøp.

– Vi får dessutan meir fleksibel bruk av dei tilsette, ikkje minst når det er mykje arbeid med kransar og bårebukettar i sorgbinderiet på Fagernes, seier Sanden.

Ei skattekiste Før nyopninga på Heggenes vart heile lokalet og alle nye hyller måla i lyse fargar, på dugnad. Utvalet av blomster er auka litt, og det er installert kjøl for friske blomster inne i butikken. Attkjenninga er likevel stor, både fordi kundane framleis møter Elfrid Dalen og Liv Skattebo, og fordi butikkhyllene også no byr på litt av kvart når det gjeld småting og gåveartiklar. Her er dukar og puter, lysestakar og vaser, koppar og krus, og pynteting i kopar og messing.

4

www.valdresbedriftene.no 2009

Hylla med te i laus vekt, mellom anna «Krambui spesial», må heller ikkje gløymast.

– Butikken er, som den alltid har vore, rett og slett ei lita skattekiste, seier Sanden.

Blomster på Knutsstøl Butikken på Beitostølen held til i fyrste etasje på forretningsbygget Knutsstøl, og er rein blomsterbutikk. Sanden fortel at det her var nødvendig å starte drifta heilt frå grunnen av, men at han synest det var spanande å prøve å få til att blomsterbutikk.

Drifta er meir sesongbetont, og utvalet av blomster er ein god del retta mot hyttefolket. Guro Strømmen Fodnes, som er utdanna blomsterbindar, er den som styrer butikken det meste av tida. Ho fortel at mange av kundane er hyttefolk og turistar elles, men at kundane også er å finne blant reiselivsbedriftene og bygdefolket. Tekst og foto: Tor Harald Skogheim Oppe: På Heggenes møter kundane framleis Elfrid Dalen (t.v.) og Liv Skattebo.

Nede: Guro Strømmen Fodnes styrer butikken på Beitostølen.

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

5

Ny moderne trelasthall ved Storefoss Ulukka i januar 2008 er snudd til noko positivt for Storefoss Sag DA. Den raude storhallen som knakk saman under store snømengder er erstatta av ein ny som er moderne og langt meir praktisk.

Dette kjem også kundane til gode.

Storefoss Sag ligg midt i Øystre Slidre, og fører alle slag trelast, frå panel og listverk til parkettgolv, benkeplater og runde takåsar. Treng du spesialdimensjonar, får du også ordna det på staden.

Men fredag 25. januar 2008 sit framleis spikra i tankane til dagleg leiar Odd Blomlie, som eig bedrifta saman med Knut Jørstad. Odd var på kontoret inne i hallen då taket datt ned, men han kom ut att like heil.

Heller ingen andre vart skadde, noko Odd er utruleg takksam for.

Dagleg utkjøring 2 Den grøne lagerhallen på 850 m stod ferdig hausten 2008. Det nye reolsystemet for trelasta er praktisk og oversiktleg, og gjer det lett å få heile materialpakker på plass med truck. Mange av kundane er snikkarar og større byggfirma i Øystre Slidre, men også bygdefolk elles og hytteeigarane finn vegen til Storefoss Sag. Bedrifta kjører kvar dag ut materialar med eigen kranbil, også til Vaset, Fagernes og Aurdal. Elles kan kundar som ynskjer det få låne tilhengar.

Odd Blomlie (t.v.) hjelper ein kunde.

6

Stort utval i trelast I lagerhallen er det alle slag utvendig og innvendig panel samt panelplater, behandla og ubehandla.

Dessutan listverk og reisverk i dei fleste dimensjonar.

Utvalet omfattar også impregnerte materialar, benkeplater, hobbyplater i furu samt parkett av ulike slag .

Også ferdigbehandla golvplank, spesiallaga takstolar og limtredragar kan skaffast.

Utvalet er med andre ord stort, sjølv om Storefoss Sag

www.valdresbedriftene.no 2009

ikkje fører andre slag byggartiklar.

– Vi har valt å konsentrere oss om trelast, for å vera ekstra dyktige på det, seier Odd.

Dekorative hjørneklossar for listing langs tak og golv.

Fleksibilitet Storefoss Sag har alltid på lager dekorative hjørneklossar som blir brukte ved listing langs tak og golv samt ved omramming av dører og vindauge.

Bedrifta disponerer det gamle sag- og høvelverket i nabobygget. Der høvlar pensjonisten Kolbjørn Jørstad til listverk med den eigne Storefoss-profilen.

Kundane kan også få skore til materialar med spesialdimensjonar, mellom anna grove, firkanta søyler som blir mykje brukt utvendig både på hytter og hus.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

7

Herangtunet – med hotell i særklasse På det idylliske bygdetunet Herang ved Heggefjorden har det nederlandske paret Marie-José og Marco Robeerst skapt et lite hotell med fem helt forskjellige, spesialdesignede rom.

I en særpreget restaurant, med plass for 35, tar de også imot selskap av alle slag.

Det kreative paret fra Amsterdam, hun interiørarkitekt og han grafisk designer, var eventyrlystne og på jakt etter å skape noe eget. Det kunne like gjerne blitt i Frankrike, men etter en ferietur i Jotunheimen i 2002 stakk de tilfeldigvis innom Herangtunet, en samling gamle hus i et idyllisk tun omgitt av åpen furuskog.

Hovedbygningen, bygt på 1990-tallet som atelier for kunsthåndverkere, var til salgs – og ekteparet var solgt!

Oppe: Det frodige franske rommet.

Til høyre: Herangtunet Hotell ligger idyllisk til.

Nede: Marie-José, Balder og Marco Robeerst.

8

Topp rating fra gjestene Etter fire år med kreativ jobbing og skaperglede – og med god hjelp av venner, stod Herangtunet Hotell klart til bruk i juni 2007. Først da flyttet familien, som nå også bestod av sønnen Balder på tre år, fra Nederland. Alle trives, ikke minst med naturen, og med skikkelig vinterstemning.

Så langt har 80 prosent av gjestene vært nederlendere, resten er både fra Norge, USA og en lang rekke europeiske land. Flere av gjestene har gitt hotellet fantastisk flotte tilbakemeldinger på nettstedet booking.com, der de fleste også forhåndsbestiller.

I februar 2009 hadde det store nederlandsk friluftsmagasinet Seasons en 8-siders reportasje om det spesielle hotellet, høsten før hadde Dagbladet Søndag en reportasje over sju sider.

Stilrene temarom Alle de fem rommene har dobbeltseng, eget stilrent baderom og plass for barneseng. Rommene er vidt forskjellige, med særpreget stil gjennomført ned til

www.valdresbedriftene.no 2009

minste detalj. I Canada-rommet får du følelsen av å være i en tømmerhytte, med dype skinnstoler, pledd og reinsdyrskinn. Det nederlandske har trepanel i lyse farger, og er dekorert med trykk med motiv fra nederlandske landskap. Det franske rommet er frodig, med himmelseng og fløyelstepper i rødt, og kobberarmatur på badet. Det islandske, også kalt brudesuiten, er lyst og lett og innbyr til avslapning, mens Sverige er et familierom med eget barnerom.

Ostehyller som golv Hotellet har dessuten en leilighet, med plass for seks personer, som leies ut på ukesbasis.

Restauranten er også særegen, blant annet med golvplanker av gamle, nederlandske ostehyller! Stedet brukes både ved bryllup, konfirmasjoner, bedriftssamlinger og jubileum av ulike slag. Da kan det serveres mat og vin etter ønske. Ved større selskap enn 35 kan også den spesielle «Låven» på tunet tas i bruk.

Tekst: Tor Harald Skogheim Alle foto: Herangtunet Hotell

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

9

Frå garasje til moderne driftshall Odd Bakke begynte for 30 år sidan å ta på seg litt reparasjon av motorsager for naboar og bekjente, på fritida, i garasjen heime i Moane. I dag driv Bakke Maskinservice AS stort med service og sal av nytt utstyr for skog og hage frå driftshallen på Raubrøtmoen ved Heggenes.

Mange blir overraska over det store utvalet av maskiner, utstyr og arbeidsklede hjå Bakke Maskinservice. Her er det også kyndig hjelp å få når det gjeld reparasjonar og service, både på motorsager, grasklypparar, traktorar og mykje anna.

Hyttefolk og fastbuande Odd Bakke har også selt nye motorsager i 25 år. Han er fleire år kåra til største Stihl-forhandlar i Oppland, og har selt opp mot 200 motorsager i året.

Aukande aktivitet og vareutval fordra meir plass, og i 2004 stod eit nybygg på 450 m2 ferdig rett ved sida av Raubrøtmoen miljøstasjon. Bakke er no ein familiebedrift med 3,5 årsverk, med både fastbuande og hyttefolk i Øystre Slidre som kundar. Det kjem også mange frå Nord-Aurdal, og Odd legg til at vedlikehaldsavdelinga i Nord-Aurdal kommune er fast kunde.

Oppe: Service på motorsag.

Nede: Øyvind Bakke skiftar luftfilter på ein traktor.

10

Hus og hage, arbeid og fritid I vareutvalet hjå Bakke finn du mellom anna motorsager og tilhøyrande verneutstyr, ryddesager og fleire slag småutstyr med motor. Her er grasklypparar og snøfresarar, arbeidsklede og -sko og mykje anna, frå småverktøy til ulike slag belegningsstein for hagen. Til og med robåtar og påhengsmotorar, bensingåande og elektriske, finn du her.

Dei elektriske motorane går på solcellebatteri, og er så godt som lydlause.

www.valdresbedriftene.no 2009

Aggregat og traktorservice Bakke Maskinservice er forhandlar av propan, og sel også aggregat, frå 1 kW og oppover.

– Både til hytter og stølar har vi selt av den nye typen aggregat, som er veldig stillegåande, fortel Odd, som legg til at 12 kW er ein vanleg storleik.

Høgtrykkspylarar og såkalla steamerar er også å få kjøpt. Varmtvatnet gjer ein steamer ideell ved reingjering av fjøs, og av maskiner med mykje olje og feitt.

Bakke har sidan i 2007 utført service på traktorar og landbruksutstyr, fyrst og fremst av merka Valtra og Claas, men også andre. Bedrifta har lager av vanlege slitedelar, noko som gjer ventetida stuttare for kunden.

Dette tilbodet har sjølvsagt vorte godt motteke i ei bygd med mange traktorar.

Odd Bakke (t.v.) og svigersonen Reidar Johme har både snøfresarar og mykje anna utstyr å by fram.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

11

Tøff satsing på økologisk potet Bedrifta Valdres Fjellpotet DA består av fem gardbrukarar som satsar stort på økologisk dyrking og sal av potet, og noko grønsaker.

Ein nybygd lagerhall til 2,5 millionar kroner ved Storefoss blir hovudbase, men varene kan kjøpast i butikkar og lokale matvareutsal både i og utanfor Øystre Slidre.

Nybygget på 500 m2 er i bruk frå hausten 2009, etter nokre år med provisorisk drift. Hallen er nabo til trelastbedrifta Storefoss Sag, ved vegen mot Volbu.

Nybygget får eit utsal med noko avgrensa opningstid.

Viktigast likevel er tre avdelingar med lager, optimalt tilpassa med temperatur og fukt. Her er også praktiske lokale og utstyr for sortering, pakking og eventuell vask av potetene.

Svein Oddvar Moen (t.v.), Paul Nerjordet, Oddmund Martinsen, Tor Einar Rogne og Ola Kjetil Røe.

12

Fersk potet til helga Troll heiter potetsorten det blir satsa mest på no, men andre sortar skal prøvast. Det er viktig at poteten høver godt til økologisk dyrking, utan sprøyting eller bruk av kunstgjødsel. Troll er ein slik potet, mjølen, nesten på linje med mandelpotet. Den er sterk mot sjukdom, spesielt tørråte, og tåler lagring godt. For kvalitet er avgjerande viktig, også for potet, som bør koma mest muleg direkte frå kjøleg lager. Valdres Fjellpotet legg difor opp til pakking på torsdagane og utkjøring fredag, slik at butikkar og andre utsal har posar med «rykande» ferske poteter til helga.

– Mykje potet som blir selt er pakka opptil to veker før den blir seldt. Det er ikkje alltid

www.valdresbedriftene.no 2009

lagringa i denne perioden er god nok, seier Tor Einar Rogne, som også jobbar halv stilling ved forskingsstasjonen Bioforsk på Løken i Volbu.

Målsetting om 150 tonn Samarbeidet starta i 2005. I tillegg til Tor Einar er Oddmund Martinsen og Paul Nerjordet i Volbu med, dessutan Svein Oddvar Moen og Ola Kjetil Røe i Røsslend, på vestsida av Volbufjorden. Alle fem driv gardsbruk ved sida av annan jobb. I 2008 brukte dei i alt 20 mål jord til potetdyrking, dette gav 30 tonn potet for sal. På sikt er planen å dyrke potet på opptil 100 mål, det betyr sal av 150 tonn potet årleg.

Daglegvareforretningane i bygda sel mykje, og det er aktuelt å levere også utanfor Øystre Slidre.

– Etter kvart vil vi dessutan tilby utkjøring av sekkar på 25 kg til kundar som ynskjer større kvanta, seier Svein Oddvar, som er «Reodor» i gjengen, og som saman med Ola Kjetil har skaffa og tilpassa mykje utstyr. Tekst og foto: Tor Harald Skogheim Bli kjend i Øystre Slidre 2009

13

Selskapslokale i grenseland

Brudesenga i Gamlehuset (øv.), baren i Møkkakjellarn (midten), Gildehallen (nederst).

Det unike Steinfjøset på garden Meisdalen i Skrautvål er frå 1842, og byr på så spesiell atmosfære at bryllaup, konfirmasjonar, julebord og andre store og små lag blir ei oppleving for livet.

To meter tjukke steinveggar, grovt treverk og knitrande eld på peisen er ramma, både i sjølve Gildehallen, og nede i baren med det klingande namnet Møkkakjellarn. Mange nygifte overnattar i Gamlehuset, som er nyrestaurert i 1800-talstil. Her er både romantisk brudeseng med handlaga utskjæringar, og baderom med varmekablar og boblebad.

Verneverdig Meisdalen ligg i Nord-Aurdal kommune, rett ved grensa til Øystre Slidre. Garden er verneverdig, med historie attende til 1600-talet, og hadde opptil 32 bygningar i tunet. Framleis står Gamlehuset og seks andre, blant dei det mektige Steinfjøset, som det tok heile ti år å byggje.

Noverande eigar Ivar Mellomseter bygde nytt hovudhus då han kjøpte garden i 1986. Mykje elles stod til forfall, blant anna var taket på Steinfjøset i ferd med å rase saman. Ivar fall heilt for det snart 180 år gamle, trauste bygget, og etter ei omfattande restaurering kunne han i 1999 by fram eit selskapslokale som svært få i landet kan måle seg med.

Aperitif i Møkkakjellarn Steinfjøset har rundt 70 selskap i året, med i gjennomsnitt 40-50 gjester.

Gildehallen har røffe langbord med plass til 100, og ved bruk av Høyloftet i tillegg er det servert middag til 140. Bryllaup er det stadig fleire av, halvparten med brudepar frå utanfor Valdres.

14

www.valdresbedriftene.no 2009

I mai og juni går det slag i slag med konfirmasjonsselskap, elles er det både vennelag og firmasamlingar, minnesamvær og ulike jubileum, rakfisklag og julebord.

– Noko av det beste eg veit er å sjå reaksjonane når eg inviterer gjestene til aperitif nede i Møkkakjellarn.

Då lurer dei fælt, men får nærast hakeslepp når dei kjem ned og får sjå. Då går det ikkje lenge før spørsmåla kjem haglande, ler Ivar, som alltid tek seg tid til å fortelje historia om Steinfjøset.

Moskuskjøt Det er varmekablar i golvet i Gildehallen, og Steinfjøset har sjølvsagt fullt kjøkken, der gode hjelparar frå bygda styrer med fast hand. Dei kan servere det meste, frå rundstykke til lammelår eller moskuskjøt.

– Men i Steinfjøset skal det vera tradisjonsmat. Pizza og wienerbrød får ingen her, seier Ivar, som har hatt både statsrådar og stortingskomitear på besøk.

Meisdalen Gård i Skrautvål, med Gamlehuset (t.h.) og Steinfjøset (bak t.h.)

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim Foto av Gildehallen: Meisdalen Gård

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

15

Analyserer drikkevatn og nisjemat Drikkevassprøver for kommunar og private i heile Valdres utgjer 70 % av oppdraga for ValdresLab as i Rogne. Dei utfører også kontrollar for ulike næringsmiddelbedrifter, blant anna av kjøtprodukt, rakfisk og ost, for å sikre kvalitet og hygiene. Og dei gjer målingar av radioaktivitet.

ValdresLab as leiger lokale i bygget til slakteriet Helle Valdres. Det er eit akkreditert laboratorium, etablert i 2004, med Anne Mari Helle som dagleg leiar. Med seg har ho Dijana Majstorovic, som er fagutdanna analytikar frå Bosnia.

Flott men farleg! Begge prøveskålene inneheld salmonellabakterier!

Registrering av vassprøver.

Vatn av ulik kvalitet Alle vassverk, private som kommunale, har strenge krav om fast prøvetaking av vatnet. Men vasskvaliteten elles, både i Valdres og andre stader i Norge, er ikkje så god som vi likar å tru. Stølsområde med beitande dyr er ekstra utsatt, hvis du ikkje har sikra vasskjelda di godt nok mot tilsig av overflatevatn. ValdresLab får difor stadig fleire oppdrag med analyse av vatn for private. Også vatn frå borebrønnar bør sjekkast, for sjølv ein borebrønn må sikrast mot tilsig av tilfeldig overflatevatn. Laboratorieleiar Anne Mari Helle, som hittil har 137 hytteeigarar på kundelista, får difor ofte høyre at det er praktisk med eit eige laboratorium i Valdres.

Kontroll av nisjemat Valdres er eit område med aukande småskalaproduksjon av nisjemat, blant anna kjøt, farser og ost, og med omfattande rakfiskproduksjon.

Bedriftene sjølve har ansvar

16

www.valdresbedriftene.no 2009

for god kontroll, og mange kjøper denne tenesta av ValdresLab. Men nokre tek for lett på dette, noko som kan bli alvorleg, ja rett og slett kroken på døra.

– Eg forstår ikkje at dei tør å la vere, seier Anne Mari, som viser til eit tragisk dødsfall på Rikshospitalet, som skuldast listeriabakterier i ein ost frå ein liten produsent i Trøndelag.

ValdresLab og laboratorieleiar Anne Mari Helle gjer ein viktig jobb for næringsmiddelbedriftene i Valdres.

Bær og sopp På oppdrag frå Mattilsynet gjennomfører ValdresLab analyse av prøver blant anna frå ørret, sau og rein, dette for å sikre at matprodukta er helsemessig trygge. Anne Mari fortel at laboratoriet også er med i eit nytt prosjekt, starta i 2008, i regi av Statens strålevern.

– Dei vil få analysert og registrert prøver av ville nyttevekstar frå heile landet. Målet er å opprette ein sentral database. Folk kan koma hit med prøver av bær og sopp og få det analysert på radiocesium gratis, seier Anne Mari.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

17

Størst i Valdres på trapper Etter innkjøp av eit datastyrt teikneprogram har Grønvold Snekkerverksted i Rogne vridd hovuddelen av produksjonen over på trapper, med og utan sving. Og kundane vil no gjerne ha trapper i eik.

Eigar Harald Grønvold har drive sidan 1990, og bedrifta fyller tre årsverk. I tillegg til trapper lagar dei framleis mykje fast inventar, som senger og garderobar samt komplette innreiingar til kjøkken og bad.

Det meste blir levert ferdig sprøytemåla.

Datastyrt presisjon Nye maskiner og utstyr har forenkla krevjande arbeidsoppgåver. Ikkje minst har det datastyrte teikneprogrammet gjort arbeidet med trapper veldig presist. Under oppmåling hjå kunden blir tala lagt rett inn på PC-en. Attende i verkstaden skriv Harald ut teikningar på papir av trappevangane og kvart trinn, i full målestokk. Teikningane, med markering for alle nødvendige utskjæringar, blir så festa på treverket, og skjærearbeidet gjort med ein spesiell fres.

– Ein annan fordel med dataprogrammet er at kunden med ein gong kan få sjå på skjermen korleis den ferdige trappa blir, sett frå ulike vinklar, med ulike materialar og fargar, fortel Harald.

Valdres og Oslo Grønvold Snekkerverksted har mange bygningsfirma og snikkarar i Valdres som faste kundar når det gjeld levering av trapper. Dei fleste trappene hamnar i hytter rundt om i Valdres, både på Beitostølen, Vaset, Aurdalsåsen og Filefjell. Men du finn Grønvoldtrapper også i hus og leilegheiter både i Valdres og i Oslo-området.

Før vart dei fleste trappene leverte i lakka furu, dei siste åra har trenden endra seg. No vil mange ha trapper med trinn og handløpar i eik.

18

www.valdresbedriftene.no 2009

– Dette er sjølvsagt meir slitesterkt, men også ein god del dyrare, seier Harald.

Lærlingbedrift Harald har nyleg teke fagbrev, i vel vaksen alder, for sjølv å ha den formelle godkjenninga, blant anna til å ta imot lærlingar. Tidlegare var det faren som hadde denne godkjenninga.

– Vi har så mykje å gjera at eg gjerne skulle tilsett ein person til. Men opplæringa må vi nok ta oss av sjølve.

Interessa for lærling har eg difor meldt til den vidaregåande skulen, så får vi håpe nokon har lyst til å lære seg faget, seier Harald. Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

Harald Grønvold festar datateikningane på det som skal bli ein trappevange.

Grønvold Snekkerverksted lagar også innreiingar til kjøkken (bildet), bad og soverom.

Nede til venstre: Kåre Arne Rye set saman ei eiketrapp.

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

19

Digital utvikling i regnskapsbransjen Valdres Regnskap AS, med hovudbase i bankbygget ved Tingvang, tilbyr allsidig hjelp til små og store næringsdrivande. Krava til regnskap aukar år for år, og stadig meir skjer elektronisk.

Dette gjer at kundane like gjerne kan vera i Oslo som på Heggenes.

Erik Fjelltun er dagleg leiar for regnskapskontoret, som også har ei avdeling i Valdres Næringshage på Fagernes. Kundane kjem frå alle slag næringar i Øystre Slidre og Nord-Aurdal. Landbruket åleine utgjer om lag ein tredel, i alt 250 regnskap. Entreprenørar innafor bygg og anlegg er det også mange av, ved sida av handverkarar elles, turistbedrifter og varehandel. Den digitale utviklinga har også ført til aukande interesse frå bedrifter utanbygds.

Skanning av bilag Saman med Rolf Nordli, den andre hovudeigaren, har Erik drive i bransjen sidan på 1970-talet.

Og utviklinga har vore enorm.

– Så seint som i 1985 førte vi alle regneskap for hand, i bøker, fortel Erik. I 2008 begynte Valdres Regnskap å behandle bilag elektronisk, dette arbeidet omfattar stadig nye kundar. Ein av fordelane er at kunden sjølv kan behalde originalbilaga.

– Enkelt forklart skannar kunden bilaga sine og sender dei digitalt til regnskapskontoret. Eller vi kan gjere det hjå oss. Bilaga blir så tolka elektronisk av eit spesialprogram, fortel Erik. Automatikk gjer at ikkje minst årsoppgjeret blir vesentleg meir effektivt, der all rapportering til Likningsetaten og andre kontrollorgan skjer elektronisk.

Fleksible og mindre sårbare Etter oppkjøp og samanslåingar har Valdres Regnskap no i alt 25 tilsette. Dette gjer det muleg med spesiali20

www.valdresbedriftene.no 2009

sering på ulike område, og bedrifta er dessutan langt mindre sårbar ved sjukdom. Begge delar er til stor fordel også for kundane.

– Vi har eit stort fagmiljø, og deler kunnskapen med kvarandre. Bedrifta satsar også mykje på fagleg skolering, seier Erik. Han fortel om godt samarbeid med andre regnskapskontor, blant anna er det arrangert felles kurs for 60 personar på Beitostølen, med kurshaldarar utanfrå.

– Dette er langt meir effektivt og billegare enn om mange skulle reise bort på kurs, seier Erik. Økonomisk rådgjeving Valdres Regnskap utfører taksering av landbrukseigedomar, og kan bistå ved driftsplanlegging og eigarskifte. Dei kan også hjelpe folk med ganske enkle sjølvmeldingar, og gjev råd om privatøkonomi.

– Mange har tenkt for lite gjennom ting rundt pensjonsrettar, forsikring og andre tilhøve som er viktige, ikkje minst dersom dei skulle kom ut for ulukker eller alvorleg sjukdom, seier Erik.

Regnskapsgjengen ved Tingvang (oppe) og i næringshagen på Fagernes (nede).

Venstre side: Erik Fjelltun (oppe), Rolf Nordli (midten).

Hilde Rogne Brenden skannar bilag (nede).

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

21

Med skuffa vendt mot sør Otto Kåre Skogen på Heggenes jobber nesten bare i sørlige delen av Øystre Slidre. Med nyinnkjøpt, beltegående gravemaskin og egen lastebil er han godt rustet til å hjelpe kunder med små og store oppdrag innenfor graving, pigging og massetransport. Brøyting og hytteservice kan han også ta seg av.

Mens de fleste entreprenører og håndverkere i Øystre Slidre har hatt Beitostølen som hovedarena de siste tiårene, har Otto Kåre nesten utelukkende tatt på seg oppdrag lenger sør, både nede i bygda og for hytte- og stølseiere langs de mange veiene innover mot fjellet.

Ikke minst hyttefolket vil nok også kjenne Otto Kåre fra tida ved Vangsjøen Fjellstue, der han og kona Wenche var vertskap en periode.

22

www.valdresbedriftene.no 2009

Tomtegraving og vegbygging Mange av oppdragene er utgraving av tomter for hus og hytter, og nedsetting av slamkummer og graving av infiltrasjonsgrøfter. Bygging av kortere vegstubber er det også en god del av.

– På -80 og -90 tallet hadde jeg i flere år omfattende arbeid med grøfting og forsterking av den lange stølsvegen Moane – Fullsenn, men de siste ti åra har det først og fremst vært graving i forbindelse med hyttebygging, både med selve tomtene og med sideveger bort til hyttene, forteller Otto Kåre.

Massetransport I maskinparken har han også en kraftig lastebil med tilhenger, med total lasteevne på 15 tonn. Otto Kåre kan derfor bistå med tilkjøring av alle slag masser.

Det dreier seg mest om pukk, støypesand og veggrus, men også stein til muring, pussesand og sams masse.

Ofte er det dessuten helt nødvendig å kjøre vekk røtter og grove steiner etter utgraving av og planering rundt hyttetomter, og for Otto Kåre er ingen oppdrag for små.

Brøyting og hytteservice Tidligere hadde Otto Kåre mye snøbrøyting fast, blant annet for Øystre Slidre kommune. Traktor og snøfreser har han fortsatt, og tar derfor også på seg en del brøyteoppdrag. Han tilbyr dessuten hytteservice som snømåking av tak, tilkjøring av ved samt oppfyring i hyttene til helger og ferier. Også varetransport med snøskuter kan han være behjelpelig med.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim Foto stort bilde til venstre: Torstein Røyne

Til høyre: Arbeid med ny gangveg til busslomma ved Moane.

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

23

Heim til deg med mat og kokkekunst Onstadtunet i Volbu er godt innarbeidd og mykje brukt som møte- og selskapslokale. Men kokk og matkunstnar Line Holar Onstad kan også levere mat heim til deg. Ho kan til og med overta styringa på kjøkkenet ditt, slik at du sjølv kan hygge deg i lag med gjestene.

Line er utdanna kokk, med læretid frå Refsnes Gods og praksis blant anna frå Sveits og Svalbard.

No vidareutdannar ho seg ved Gastronomisk institutt, og har gjennomført kurset som Valdresvert saman med fast medhjelpar Astrid Bidner.

– Maten står alltid i sentrum, men ramma rundt måltidet er like viktig, seier Line, som i stor grad brukar lokale råvarer og produkt, mellom anna hjortekjøt, ørret, potet og lefser, og øl frå Valdres Gardsbryggeri.

Mat er kunst for Line.

Smak og lukt er viktig, men det skal også sjå ekstra fint ut.

Kokk på hytta Cateringverksemda aukar på, og Line har mange faste kundar. Det kan dreie seg om rundstykker og kake på eit møte, gryterett på eit vennelag eller koldtbord i ein konfirmasjon, i ein heim eller forsamlingslokale. Stadig oftare tek ho på seg oppdrag som kokk for folk, heime eller på hytta.

– Ein gong var det for to par som skulle markere ein gullbryllupsdag, ein annan gong eit stort lag på ei hytte, der det var dobbelt 75-årsdag som skulle feirast, fortel Line.

Populært selskapslokale Det var i 2004 at fjøs og låve på Øvre Onstad gard stod ferdig ombygd til fleksible selskapslokale, for 20 til 100 personar. Onstadtunet blir brukt ved bryllaup, konfirmasjonar, barnedåp, minnesamvær, jubileum, vennelag og firmafestar, men også ved pensjonisttreff og ulike møte. Pågangen er ekstra stor helgene i mai og juni samt i oktober–desember,

24

www.valdresbedriftene.no 2009

då løner det seg å spørje tidleg.

– Vi har faktisk ei bestilling om konfirmasjon i 2015, men det er no litt spesielt, seier Line.

Eit nytt og populært tilskot frå 2008 er eigne gourmetkveldar vår og haust.

Gode hjelparar – Astrid Bidner er høgre handa mi. Eg ville vore nesten hjelpelaus utan henne. Ho er fleksibel, ser alt og ordnar opp, seier Line. Stødig serveringshjelp har Line blant kvinner i bygda, og ektemannen får også ros.

– Med to små ungar hadde drifta her vore umuleg om ikkje Erik hadde stilt opp så mykje heime.

Dessutan er både han og faren Torgeir utrulege til å fikse praktiske ting, frå småtteri i det daglege til store ombyggingar, fortel Line.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

Oppe: Line Holar Onstad (t.v.) og Astrid Bidner har gjort klar rundstykke og kaker til eit pensjonisttreff på Onstadtunet.

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

25

Hyttetilsyn skaper lokale arbeidsplasser Arves Vaktmesterservice AS tar på seg det meste innenfor vakt, vedlikehold og fast ettersyn av hytter og større bygg, i første rekke på og rundt Beitostølen. Staben ordner det meste, fra vask, snømåking og vedlevering til omfattende oppussing og tilbygg på hytta.

I 2002 startet Arve Kalrud eget vaktmesterselskap som sju år senere fyller totalt seks årsverk, fordelt på 15 personer. Mest arbeidshjelp trengs om sommeren, og når snømengdene øker på! Arve, som er eier og daglig leder, skaffer også entreprenør, elektriker eller rørlegger om det trengs.

På kundelisten er 100 privathytter og en rekke firmahytter. Arves Vaktmesterservice har også tilsyn med forretningsbygget Beitostølen Handelshus, og med leilighetsbyggene Beitogrenda og Gjestegaarden samt Olatunet i Raudalen.

Ukentlig tilsyn Heldigvis har få av hyttene vært utsatt for innbrudd, men skjer dette vil det i alle fall bli oppdaget og varslet tidlig.

– Det faste tilsynet vi tilbyr gir trygghet for mange, sier Arve, og legger til at de er inne i hver hytte en gang i uka. Da sjekkes også temperaturen på kjøkken og bad, dette for å redusere faren for frost og vannskader. Av og til må det lukkes og låses vindu eller dører som eierne har glemt!

Alt etter hva som er avtalt kan vaktselskapet også måke vekk snø fram til døra, levere sekker med ved eller sette på varme slik at innetemperaturen er behagelig når folk kommer på hytta.

Snø og ved For å kunne rydde snø der brøytetraktorene ikke kommer til, har selskapet investert i tre snøfresere.

26

www.valdresbedriftene.no 2009

Den ene er en kraftig, beltegående med stor kapasitet.

Snømengden på taket sjekkes også, og eieren varsles når det trengs måking. Om ønskelig kan vaktselskapet ta selve måkejobben.

Levering av ved er sterkt økende, og i 2008 solgte Arve i alt rundt 6000 sekker, fra blant annet Sverige.

– Men når det gjelder tørr ved i favner, anbefaler jeg Karl Laberg i Heggebygda, sier Arve.

Arve Kalrud (t.h.) og Harald Westheim kjører ved til ei hytte på Beitostølen.

Vannskader Beising og maling, ute og inne, er det mye av.

Det samme gjelder snekkerarbeid.

– Vi har satt opp verandaer, terrasser og skiboder, vi bygger badstuer og pusser opp bad. Ved vannskader har vi gjerne tatt oss av hele oppryddingen, også kontakten med forsikringsselskapet, forteller Arve, som er stolt av staben sin og jobben de gjør.

Det vanker da også mange gode tilbakemeldinger fra fornøyde kunder. Tekst og foto: Tor Harald Skogheim Til høyre: Arve (bak), Bjørn Sagerud og Winfried Eichmann.

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

27

Målar for rally-Petter Jan Kristian Dalen i Rogne har spesialisert seg på måling av innreiingar og møblar. Mest sprøytemåling, men også handmaling med gamle teknikkar som lasering og patinering.

At rallykjørar Petter Solberg er ein av kundane synest han er ekstra moro.

Sidan 2005 har firmaet MalerDalen halde til i eit rehabilitert bygg tvers over vegen ved Coop Rogne.

Bygget, som nyleg er utvida, deler Jan Kristian med byggmeister Tore Østlund, og her tek han imot oppdrag både frå faste storkundar, og frå folk elles.

Nokre treng hjelp og råd med oppussing av eit møbel, både grunnarbeid og måling, og kan også få kjøpt måling og målarutstyr her.

Rallykjørar Petter Solberg er ein av kundane til Jan Kristian Dalen.

Meister og kunstnar Jan Kristian har meisterbrev i målarfaget, som ein av få i Valdres. Han har nesten 30 års allsidig erfaring, og er reine kunstnaren når det gjeld lasering og patinering. Dette er målingsteknikkar som gjev møblar og interiør eit gamalt preg, og som får godt fram strukturen i treverket. Tidlegare dreiv Jan Kristian mykje med interiørdekor, ikkje minst på hytter på Beitostølen, det strekk ikkje tida til no.

Gode læremeistrar har vore Halvor Dalen (faren), Sigmund Årseth og Knut Øystein Bakken.

Bibliotek til rallykongen For nokre år sidan måla Jan Kristian ei stor kjøkkeninnreiing for Petter Solberg, som har Bernt Einar Øen i Valdres Interiør som fast finsnikkar. Før jula 2008 var det nytt oppdrag.

– Då skulle Petter ha komplett innreiing til eit bibliotek, også dette ein omfattande jobb, både for Bernt og meg. Men det er no litt moro også, seier Jan Kristian og viser fram ei dør med helsing og autograf frå fartskongen, som sjølv fuska litt i faget før det vart rally på heiltid.

28

www.valdresbedriftene.no 2009

Slitesterkt No for tida er det mange oppdrag med sprøytemåling av produkt frå interiørsnikkarar, blant andre Bernt Einar Øen, Nils Harald Heen og Tor Erik Ranheim. Då handlar det mykje om innreiingar til kjøkken og bad, men også om skåp, senger, kommoder, bord og stolar.

– Det er fleire fordelar med sprøytemåling, i alle fall på ting som blir utsett for slitasje. Spesialmålinga, og forstøving av dråpane, gjer at overflata blir ekstra hard, glatt og fin, fortel Jan Kristian.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim Foto oppe: Rå Tradisjonsverksted

Midten: Vidar Heggenes (t.v.) rådfører seg med sjefen.

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

29

Fotograf med vidt fokus

Morten Steinsrud tek imot ungar og vaksne til portrettfotografering i eige fotostudio på heimgarden Valstad i Rogne. Han fotograferer også ved bryllaup, konfirmasjonar og jubileum av ulike slag.

Portrett.

Foto: Morten Steinsrud.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

30

Morten har jobba som TV-fotograf i Oslo i 25 år.

I tillegg driv han heimgarden som open gard med mange slag dyr. Her er også tilbod om «Grøn omsorg», der ein del barn og unge får tilpassa opplæring og arbeidstrening.

Tanken om å ta på seg fotografering også i heimbygda kom etter fleire direkte spørsmål.

– Det er tydelegvis få i Valdres som tek på seg slike fotooppdrag. Difor innreidde eg eit ledig rom i kjellaren til studio, fortel Morten. Sidan våren i 2007 har han løyst fotooppdrag både i og utanfor Øystre Slidre.

Etterspørselen har vore uventa stor, spesielt når det gjeld barneportrett og brudefoto.

Ein del oppdrag gjer at han må dra ut, og Morten har difor investert i mobilt lysutstyr. For også ved fotografering ute er rett type lys og lyssetting ofte heilt avgjerande for resultatet. I tillegg til fotografen!

www.valdresbedriftene.no 2009

Lysestøypar frå Nederland Spesialiteten til ADA butikk i handelshuset på Heggenes er eigenproduserte lys i alle fargar og fasongar. Butikken har også stort utval i strikkegarn og barnebøker, og kontorrekvisita, treleiker og ulike slag spel.

Nede: Daphne Wattel i gang med støyping av to slag lys.

Daphne og Anthony Wattel-Schmutzer flytte hit frå Nederland i februar 2008 med dottera Astrid (3).

Dei trivest kjempegodt, og er fast bestemte på å bli.

I lysestøypinga brukar Daphne ei blanding med om lag 90 % parafin. Lysa blir då litt mjukare og meir gjennomskinnelege. Dei er dekorative, og luktar mindre sterkt enn stearin. Lysa har ekstra lang brenntid, og kan lagast på spesialbestilling. Blant dei faste kundane er både kyrkjene og Onstadtunet i Volbu.

ADA butikk satsar elles på eit breitt utval av varer som ikkje så mange butikkar fører. Dette har stadig fleire oppdaga, både av hyttefolk og fastbuande. Her finn du strikkegarn, både alpakkagarn og Dalegarn.

Barnebøker går det mykje av, og spel og leiker.

Vaksne finn også ein god del bøker, og dessutan kontorartiklar for jobb, heim og skule. I tillegg til stort utval av serviettar – og handlaga lys.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

31

Trivelig med hjort Knut Jørstad i Volbu har hjort som attåtnæring, og brukar mykje av fritida si på hjortefarmen.

Frå eige gardslakteri sel han både filetar, steik og spekepølse av hjortekjøt. Populære er også hjortekarbonadene, ikkje minst ved rockefestivalen Vinjerock på Eidsbugarden. Dei har bestilt 300 kg i 2009!

Hjortane er tillitsfulle dyr, og Knut har ofte nokre godbitar på lur.

32

Knut jobbar fulltid som snikkar, og har gardsbruk i Volbu. Husdyr var det slutt med for fleire år sidan, men i 1998 skaffa han seg seks hjortar. Flokken er no på om lag 50 dyr som har eit inngjerda areal på 125 mål. Vakuumpakka hjortekjøt fyller kvart år fleire fulle frysarar, og etterspørselen er så stor at Knut lett kunne selt dobbelt så mykje, berre tida strakk til!

– Eg synest arbeidet med hjorten er triveleg, både å stelle med dyra og slakting, oppskjæring og bearbeiding av kjøtet. Men det er ikkje til å bli rik av.

Var pengane viktigast burde eg heller snikra meir, seier Knut.

www.valdresbedriftene.no 2009

Bli kjend i Ă˜ystre Slidre 2009

33

Spekepølse, karbonader, steik og filetar av hjortekjøt.

Knut har eige slakteri på garden i Volbu

Hausting frå naturen I vinterhalvåret legg Knut ut fôrballar til hjortane, men sommarhalvåret greier dyra seg sjølve, på gras, bregner, lauv og lyng.

Enkelte undrar seg over at Knut orkar å slakte dei nydelege hjortedyra han har fôra og passa, men han som er vokst opp på gard med dyr ser annleis på det.

– For meg har det alltid vore heilt naturleg å hauste av det som garden og naturen elles har å by på, anten det er gras eller potet, sau eller okse, elg eller hjort. Men eg forstår at mange i dag er fjernt frå slike realitetar, seier Knut.

400 kg hjortekurv Sidan 2004 har Knut hatt eige sesongslakteri på garden, det er også godkjent som viltmottak.

Her er kjølerom for ti slakt, og blant utstyret er også maskin for vakuumpakking. Året etter vart pølsemakarverksemda godkjent av Mattilsynet. Prosedyrane er strenge, med klare grenser mellom rein og urein sone. Det er heller ikkje lov å blande ulike typar slakt. Knut lagar opp mot 400 kg rå hjortekurv i året, mykje går unna til faste kundar.

– Eg sel ein god del på Volbudagen i juni. Då har eg ope på slakteriet og museumet på garden, slik at folk kan få sjå seg om, fortel Knut, som har naboen Onstadtunet som fast storkunde.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

34

www.valdresbedriftene.no 2009

Matopplevingshus i Skammestein Fjellbygda Mat driv kafé, bakeri, catering og «take-away». Og ikkje minst utsal med lokalproduserte matvarer, blant anna den populære osten frå Beito og spekepølse, filetar og andre kjøtvarer frå Helle Valdres.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim Bilda med brød og med osteskjæring: Foto: Ole Jørgen Liodden/Naturfokus.no

I hyller og diskar finn du også rakfisk og potet, urteblandingar, dressingar og honning. Kafeen har 25 plassar inne, og stor, solrik terrasse. På menyen er det kaker, rundstykke, smårettar og middagsrettar, og du kan få kjøpt øl eller vin til. Staden høver også godt til ulike slag selskap eller møte. Bakeriet sel dagleg opptil fleire hundre brød, mest frå eige utsal i Kiwibygget på Beitostølen. Cateringoppdraga aukar på, og stadig fleire kjøper ferdigmat til å ta med.

– Mange hyttefolk ringer og bestiller, og kjem innom og hentar maten fredag kveld på veg opp til hytta.

Eller dei gjer tilsvarande på veg heim att søndag, fortel Trond Wahlstrøm, ein av hovudeigarane.

Kundane både blant fastbuande og hyttefolket på Beitostølen er mange, men også hyttefolket i Javnlie brukar mathuset i Skammestein.

– For dei er vi næraste utsal med ferskt brød, mjølk og aviser, sju dagar i veka, seier Trond.

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

35

Tid for vedlikehald og trivsel For å gjere det enkelt og rimeleg for hus- og hytteeigarar å få ei tilstandsvurdering av bygningane sine, har Øystre Slidre Næringsforening laga eit enkelt vurderingsskjema som kan brukast når ein av byggmeistrane i foreininga er på befaring.

Uro i verdsøkonomien gjer at nordmenn ferierer meir i Noreg, ikkje minst på hytta. Då blir det endå viktigare at hytta er ein triveleg stad å vere, både ute og inne.

Ynska om oppgradering melder seg, og behovet for vedlikehald aukar.

Samstundes har nedgangen i nybygg gjort det langt lettare enn før å få «napp» hjå ulike handverkarar når det gjeld oppdrag med vedlikehald og opprusting.

Enkel tilstandsvurdering.

Mange av hyttene i Øystre Slidre har behov for vedlikehald. Ofte er det ting eigaren ikkje er klar over, og heller ikkje kan eller vil ordne sjølv. Dette gjeld også mange bustadhus. Næringsforeininga har sett dette, og tilbyr no ei enkel tilstandsvurdering utført av byggmeister. Prisen er 1.500 kr inkl. mva. (2009-pris).

Etter ei slik tilstandsvurdering står hus- eller hytteeigar sjølvsagt fritt til å bestemme kva han/ho vil ha gjort, og kven dei vil engasjere til å utføre arbeidet.

Arne Trandokken «Rørlegger’n i Rogne» 36

Vatn til glede og besvær Også fleire eldre hytter får etter kvart innlagt vatn, noko som aukar bruksverdien.

– Enkle røyropplegg kan gå bra, men sørg for fagmessig kontroll og eventuell utbetring. Eg har sett litt av kvart av vasskader, også i hytter og hus som er mindre enn ti år gamle, seier Arne Trandokken.

Han gjer også merksam på at vassrøyr som ligg inne vegg eller i betonggolv faktisk kan gå sund etter mange år. Det gjeld både i hus og hytter.

www.valdresbedriftene.no 2009

Svikt i topp og botn – Tett tak er heilt avgjerande, på ein kontroll ser vi på fleire utsette punkt. Mange eldre hytter og hus har dessutan dårleg lufting over loft. Det fører ofte til kondens og ising, og over tid fukt i treverk og isolasjon, seier byggmeister Arnfinn Vingdal.

Sprekkar i grunnmuren på eldre hytter kan tyde på sviktande bereevne i grunnen. Utan oppretting kan hytta bli skeiv, eller i verste fall knekke saman.

– Slike feil reduserer verdien på hytta kraftig, ikkje minst ved eit eventuelt sal. Det er viktig å få slikt vurdert av ein fagmann før det eventuelt blir for ille, seier Vingdal.

Brannfarlege løysingar Både i hytter og hus er det mykje sjølvgjort når det gjeld piper og tilkopling av omnar og peisar. Også her er det lurt å få ein fagmann til å kontrollere.

Murar Torodd Melbye har sett ein del løysingar som kan auke faren for brann, til dømes for liten avstand til treveggar. Slikt kan også gje avkorting i eit eventuell forsikringsoppgjer.

– Dersom folk oppdagar sprekkar i pipa er det viktig å få dette utbetra snarast, seier Melbye. Han tek også på seg murarbeid ute, blant anna forblending med skifer eller naturstein.

Arnfinn Vingdal byggmeister Beitostølen Bygg AS

Torodd Melbye murermeister

Veg og uteanlegg Ved mange eldre hytter vil ny eller betre veg kunne auke bruksverdien mykje.

– Ein enkel veg kan rustast opp til å tåle brøyting om vinteren. Vi kan også lage ein ny vegstubb eller biloppstillingsplass, fortel Skolte. Bedrifta tek også på seg uteanlegg rundt hytter og hus, graving av grøfter for vatn og avløp og utgraving av tomter.

«På hytta skal det vere trivelig, både ute og inne.»

Geir Skolte maskinentreprenør Beitostølen Maskin og Transport AS

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

37

Oddgeir Nøbben Beitostølen Vaktmesterservice

Ole Normann Skrebergene maling og flislegging

Trygve Renna Valdres Naturstein

Vindu, panel og tregolv Manglande vedlikehald av vindu, både ute og inne, og mangelfull beising av utvendig panel, er av tinga Oddgeir Nøbben har merka seg spesielt.

– Til fjells bør det ikkje gå meir enn tre, høgst fem år mellom beisstrøka, seier han.

Innvendige tregolv treng også vedlikehald, blant anna oljing. Ved slurv her blir sliping einaste mulegheit for å få golvet fint att. Dette kan bli dyrt, og fører til mykje styr med rydding, nedstøving og påfylgjande rundvask.

Bad krev fagkunnskap Opprusting av bad er noko mange ynskjer seg.

Sjølve flislegginga går nok an å gjere sjølv, men fagmessig grunnarbeid, med godkjent membran, er avgjerande viktig.

– Dårleg arbeid kan gjere at råte, mugg og sopp får utvikle seg bak noko som ser fint ut. Eg har vore borti mykje slikt, både i hus og hytter, seier Ole Normann Skrebergene. Han fortel at sprekker i fuger kan vere eit varsel. Løysinga rundt sluket vil også fortelje ein fagmann mykje.

– Omfattande ekstraarbeid er både dyrt og ergerleg, men slike skader kan også gjere inneklimaet helseskadeleg, kanskje gjennom fleire år, seier Skrebergene.

Skiferheller til uteplass og tak Eit triveleg uteområde er eit viktig pluss for ei hytte eller eit hus. Steinheller eller ein platting av tre gjer at det blir flatt og stødig for bord og stolar. Det blir også meir reinsleg rundt husa, og mindre jord, sand og skitt på golva inne.

– Ein hellelagt gang langs ytterveggene vil hindre vegetasjon og dermed fukt i å koma heilt innpå treverket, seier Trygve Renna, som også har lager av brukte skiferheller for dei som treng å reparere skifertak på hus eller hytte.

Tekst og foto: Tor Harald Skogheim

38

www.valdresbedriftene.no 2009

Foto/hytte: Tor Solberg

Kultur

Grønolen i Beito /2009 Foto: Thor Østbye Bli kjend i Øystre Slidre 39

Øystre Slidre kommune

Øystre Slidre kommune www.oystre-slidre.kommune.no

Helsing frå ordføraren!

Hei! Eg har lyst til å dele med dykk noko av det eg er stolt av i Øystre Slidre.

Folketal.

Ikkje mange fjellkommunar på vår storleik har vekst i folketalet. Vi er kjempeheldige som har det, og vi har også god fordeling på alder og kjønn i befolkningen. Det tyder også at kommunen har lykkast med ein del av det dei gjer når det gjeld næringsutvikling, arealplanlegging og lokalsamfunnsutvikling.

Bustadtomter.

Eg er stolt av og fornøgd med at Øystre Slidre har ein offensiv bustadpolitikk!

Som liten fjellkommune har vi ikkje råd til å seie nei til nye innbyggarar, og dei skal få bu der dei har lyst! Derfor har kommunen fleire og varierte tilbod både i nord og syd. Solhauglie med 14 tomter, Beitohagin med 7, Løkjiskogen med 15, samt Klyppemyrhaugen på Beitostølen som vil ha 30 tomter når det er klart. I tillegg har fleire private lagt ut tomter, slik som Stølslie på Beitostølen med 38, Høvshaugen, Moane, Heggenes og Skammestein med over 18 tomter.

Nye skular.

Eg er også fornøgd med at kommunen skal få to nye skular, Rogne og Lidar. Så kjem Ungdomsskulen når vi har råd.

40

Bli www.valdresbedriftene.no kjend i Øystre Slidre 20072009

Her vil elevane få fleire vener å velje mellom, og lærarane vil få fleire kollegaer. Pedagogisk skal denne satsinga bli bra for elevane slik at dei lærer mykje, og det vert moro for lærarar som vil arbeide i team, slik fagpersonar gjerne verdset høgt. Rekruttering av nye lærarar kan bli ei utfordring når dei som er godt opp i åra går ut i velfortent pensjon. Derfor er fagmiljøet og moglegheita til å utvikle seg i jobben viktig.

Landbruk.

Eg er stolt av den bonden som er opptatt av å produsere mjølk og kjøt, som går til fjøset kvar morgon og prøver å drive garden slik at den gir utkome, og trivnad hjå dyreflokken. Desse bøndene er grunnsteinen i landbruket.

Utan dei vil kulturlandskapet forsvinne og mykje av det vi elles smykkar oss med i Valdres, mellom anna stølane.

Men eg er også stolt av dei som vidareforedlar lokalprodusert mat og sel opplevingar, som tør å prøve ut noko nytt og har trur på at det finnest ein stor marknad for dette. Her er også Valdres natur- og kulturpark med og skapar optimisme og framtidstru.

Reiseliv.

Eg er stolt av eit reiseliv som greier seg så bra, og som er fordelt over heile kommunen. Her er Beitostølen eit lokomotiv for reiselivet i heile innlandet, og dei er kjempeflinke til å skape

Øystre kommune Øystre Slidre Slidre kommune arbeidsplassar heile året, ikkje berre i ein kort sesong. Det er derfor vi har etterspørsel etter bustadtomter, og det er derfor folketalet vårt veks! Reiselivet gjer seg stadig bemerka langt ut over Øystre Slidre sine grenser.

Ny plan for Beitostølen.

Når vi no skal revidere kommunedelplanen for Beitostølsområdet, blir det viktig å ivareta den lokale verdiskapinga i reiselivet og på hyttemarknaden, slik at det kan skape nye arbeidsplassar på sikt. Viktig også å lage Beitostølen til den landsbyen den er meint å vere, få vekk fleire bilar, få inn fleire trivselsareal, samt finne ut i kva for område vi vil ha til friluftsliv og landbruk.

Gode innspel vil vi gjerne ha!

Folkehelse.

Eg er stolt over at skulane greier å løfte fram fysisk aktivitet kvar dag for å styrke helsa til innbyggarane. Eg veit det er krevjande, men heilt nødvendig for at ikkje den unge generasjonen skal øydeleggast av livsstilssjukdommar.

Eg er kjempefornøgd med at Regjeringa endeleg har forstått at folkehelse og forebygging er viktig, og varslar ein opptrappingsplan som vil gje kommunane pengar til forebyggande arbeid.

Hurra! Eit betre nett med stigar og løyper blir varemerket til Valdres i dette arbeidet.

Frivillige lag og organisasjonar Ikkje minst er eg stolt av dei frivillige som står på og legg ned mange dagsverk for andre, utan godtgjersle. Det står det stor respekt av. Ikkje minst den innsatsen mange legg i det internasjonale World Cup rennet, noko som set Øystre Slidre og Beitostølen på kartet.

Foto: Morten Steinsrud

At heile verda ser på oss, gir gode ringverknader og moglegheiter for verdiskaping og lokale arbeidsplassar.

Heider og ære.

Eg er stolt av alle dei personane som gir mykje av tida og kreftene sine til å yte noko fortenestfullt for samfunnet!

Nokre av dei får medaljar og heider, andre gjer det utan å få nokon heidersbevisning. I år har eg vore heldig og utdelt Frivilligprisen til dei som køyrer mat rundt til folk som treng det, Kongens fortenestmedalje til Magnus Sandberg og Steinar Hovi, KSmedalja til Kåre Sunnvoll, Knut Einar Hovi og Håkon Skarstad, samt Kulturprisen til Magny Karlberg (utdelt av Steinar Nybråten).

Mange fleire burde fått oppmerksamheit, og det er ei lang liste å plukke av med framtidige verdige vinnarar.

Takk for innsatsen!

Alt heng saman med alt.

Om ikkje næringslivet i Valdres hadde hatt tilbod om arbeidsplassar, ville det ikkje nytta for oss å planlegge bustadfelt. Om ikkje kommunen hadde hatt bustadfelt og barnehageplassar, ville det ikkje nytta å freiste nye arbeidstakarar til å kome hit. Kommunen og næringslivet har ulike roller, men er heilt avhengige av kvarandre. Takk til alt næringsliv i Øystre Slidre der alle verksemder er like viktige.

Takk for positiv folketalsutvikling!

Gro Lundby -ordførarBliBli kjend kjend i Øystre i Øystre Slidre Slidre 2009 2007

41

Kultur

Liten kiosk med stort sal

Bitibua. Postkort frå 1970-talet.

Ved Bitibua 3 km nord for Beitostølen stoppar mange for å fotografere geitene, ta ein liten fjelltur, eller for å nyte kaffe og nysteikte lappar – og utsynet. Men framfor alt er Bitibua ei krambu som sel utruleg mykje lokal geitost og spekepølse samt mange andre nisjeprodukt, blant anna treak, ein litt eksklusiv karamell kokt av einebær.

Sesongen er frå tidleg i juni til uti oktober, og bak disken finn du oftast Alice Gudheim. Men i juli, når ho er oppteken som produsent for spelet Sol av Isfolket, steppar faren Alf Martin inn.

– Han er ein fantastisk kremar og forteljar, ler Alice.

Begge er bevisste på at i Bitibua skal kundane få med seg meir enn berre produkta.

– Vi sel også historia bak osten og kurven, vi skapar ein atmosfære, og gjev folk ei kjensle av noko heilt anna enn dei store butikkane. Dette set mange pris på, seier Alice.

42 www.valdresbedriftene.no 2009

Kultur

Ferske brød Bitibua vart sett opp i 1971, på stølen til besteforeldra til Alice. Ho har gode barndomsminne frå stølen og dyra, og frå kiosken som foreldra dreiv. Seinare vart Bitibua leigd bort til andre i fleire år, men frå 2003 har Alice stått for drifta. Ho fortel om rekneskapsbøker frå dei fyrste åra, som viser at omsetninga på ein dag kunne vera berre 2-3 kroner. No er kundane mange, frå hyttefolk på Beitostølen som har bestilt lappar eller vil kjøpe rykande ferske brød frå bakeriet i Skammestein, til gudbrandsdøler som kjem over Valdresflye for å kjøpe ost. Utanlandske turistar utgjer ein stor del av kundane, og Alice reknar med at trafikken berre vil auke når den Nasjonale turistvegen over Flye er fullført.

To tonn brun geitost Største trekkplasteret i Bitibua er den brune geitosten frå Halvard Onstein ved Heggenes.

– Eg sel kvart år bortimot to tonn av osten, og får fantastisk gode tilbakemeldingar, seier Alice, som ein sommar tømde både Valdres, Hardangervidda og Filefjell for ost. Bitibua sel også mykje kvit geitost frå Fjellbygda Mat i Beito. Andre produkt er smør, pultost

Alice Gudheim har mange spanande matprodukt å by fram.

Nede: Geitosten frå Heggli gard.

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

43

Kultur og rumme, og geiteyoghurt laga av systera til Alice, Marit Espeset i Ulnes.

Bitikurv, rakfisk – og treak Før kvar sommar får Alice laga til 500 kg spekepølse med geitekjøt, etter ei familieoppskrift. Den såkalla Bitikurven går bra unna, ho sel også mykje av den velkjende Hellekurven. Flatbrød og lefser frå Valdres Bakst er populært, det same er rakfisken frå Hande.

Den spesielle treaken er det Alf Martin som lagar, på eit uttrekk av bær frå einer, eller brisk som det heiter i Valdres. Kokt saman med fløyte og brunt sukker blir resultatet ein mørkebrun karamell som kan trillast ut for hand.

– Det er godt kjent at brisk verkar rensande, og treak har difor vore brukt som medisin, blant anna mot forkjøling, fortel Alice.

Tekst: Tor Harald Skogheim Foto oppe s. 43: Trygve Lien, avisa Valdres Foto nede s. 43: Tor Harald Skogheim Foto nede s. 42 og s. 44: Arne Nordås

Grete Marit Mørk Festivalkunstner Rakfiskfestivalen 2008

«Blå dame»

44 www.valdresbedriftene.no 2009

Etikettene på rakfisk-akevitten årgang 2008 er laget av kunstneren Grete Marit Mørk fra Volbu. Tittelen på bildet er «Blå dame», og originalen er malt i størrelse 1 x 1 meter. Bildet ble auksjonert bort under Rakfiskfestivalen, og inntekten gikk uavkortet til Blå Kors.

Etter å ha vært på Vinmonopolet på Fagernes og handlet sin rakfisk-akevitt, kunne man gå rett over gata og få signert etiketten av kunstneren selv.

I løpet av lørdagen under Rakfiskfestivalen signerte hun mer enn tusen akevittflasker.

Grete Marit Mørk har galleri i Volbu.

Kultur Aase J. Rudi Utsmykningen «Fjellbygda» Utsmykningen kan sees i 2. etg. i Øystre Slidre Kommunehus, og er fra 1992. Det er et materialbilde i skifer og glassmosaikk, mye stein, men også noen fargeklatter, og glimt av gull. Bildet har en høyde på 280 cm, og består av fire felt, med en samlet bredde på ca. 200 cm. Det er en meget vakker utsmykning som er verd et besøk.

Aase J. Rudi har gjennom mange år laget en rekke utsmykninger på oppdrag både fra det offentlige, og fra private bedrifter. Hun arbeider nå mest med maleri, tegning og digital kunst.

Mer info på www.atelier-rudi.no Besøk etter avtale.

Bokutgjeving 2008 (norsk/engelsk): Sigmund Aarseth Norway Painted in Light and Color Ei vakker bok som med Marit Aarseth sine kommentarar gjev eit godt innsyn i kunstnaren sitt vare syn for lys og stemningar, og teknikken for å uttrykje dette. Ei interessant bok for alle som set pris på kunst, kultur eller berre er glad i norsk natur. «Sigmund Aarseth kan stå med begge føttene på det faglige grunnfjellet og male vare, skiftende stemninger fra døgnrytme og årstidene, uten å miste den levende spontaniteten.»

Jørgen Dukan, litograf, maler og grafiker.

Boka kan kjøpast på bokhandelen Fagernes Libris As og i galleriet heime hjå kunstnaren i Volbu. www.sigmund-aarseth@.com Bli kjend i Øystre Slidre 2009

45

Kultur

Moro med Gråtass og Fjølapurke Sælshagane Gråtassforening har 20 års erfaring i å trimme lattermusklane til folk både i og langt utanfor Valdres. Men bak humor og ville påfunn er eit sterkt ynske om å bidra til det sosiale livet i bygda samt eit brennande engasjement for å ta vare på Gråtass-traktoren.

Oppe: Medlemsbevis Nede: Karamellkast

Mange av dei 50 medlemmane bur i Sælshagane, området langs vegen frå tidlegare Heggenes Motell oppover til Heggebø. Her på skuleplassen går det årlege hausttreffet, som trekkjer 1000–1500 skuelystne. Gråtass-parade på 17. mai er fast aktivitetet, grillturar med traktor og Guiness-godkjenning av verdas største soplime, på 780 kg, fortel også mykje om foreininga. Villaste påfunnet var nok likevel på 50-årsdagen til Sigurd Bolstad i 1990, då gode vener fekk plassert Gråtass-traktoren hans oppe på låvetaket!

Hausttreff med karamellkast Formalitetar er lite viktig, men Sælshagane Gråtassforening vart truleg stifta i oktober 1989.

– Torstein Presthegge måtte gå heim frå møtet fordi ei ku skulle kalve, så difor valde vi han til formann, fortel Gudbrand Dahle, no pensjonert banksjef.

I september 1992 inviterte foreininga til fyrste hausttreff på Heggebø. Hovudkomiteen stilte med tversoversløyfe, og både ordførar og kultursjef var til stades. Heile 17 Gråtass-ekvipasjar var med i konkurransen, blant anna med vasskjøring og rygging med tilhengar.

Gråtasstreffet siste søndagen før elgjakta har sidan vorte eit årleg høgdepunkt i bygda, med aktivitetar som staurbering, rundballetrilling og brusrap på programmet. Og karamellkasting! For dei aller yngste er det reine juleaftan når Erik Fjelltun klyv opp på taket med ryggsekken full av karameller, og lar det regne karameller over forsamlinga!

46 www.valdresbedriftene.no 2009

Kultur

Teknisk og sosialt Likevel er det nok den tekniske interessa og det sosiale som fyrst og fremst trekkjer folk. I 2008 var det utstilt 120 gamle kjøretøy på området, både Gråtassar og mykje andre raritetar. Det er dessutan rikeleg mat og drikke å få kjøpt, og folk har tid og lyst til å slå av ein prat, både om traktorar og anna.

– Folk kjem frå heile Valdres, og frå Dokka, Gjøvik, Hallingdal og Gudbrandsdalen.

Det var til og med ein far og son som kom med veterantraktoren sin på bilhengar heilt frå Halden, fortel Sigurd.

Parade og grilltur Kvar 17. mai er det veteranparade, med Gråtassane parkert utanfor Handelshuset på Heggenes. Seinare på dagen kjører dei for full musikk oppom sjukeheimen, med musikkorpset Åsblæsten på tilhengarane,

Oppe: Humørspreiarar samla rundt Gråtasstraktoren på Heggebø skule. Erik Fjelltun (t.v.), Gudbrand Dahle, Sigurd Bolstad, Torstein Presthegge og Knut Jørgen Rudi.

Foto nede: Einar Galaaen, avisa Valdres.

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

47

Kultur

og derifrå vidare opp til familiehygge på Heggebø. Sidan 2006 har Gråtassentusiastane også kjørt parade under Landbruksdagen på Fagernes. Grillturar i nærområdet er eit anna triveleg innslag, mest for medlemane.

– Vi har ein Gråtass med grill både framme og bak, så då kjører vi i samla flokk til ein triveleg plass, grillar, pratar tull og kosar oss med clausthaler til maten, og kjører heim.

Eit fint alternativ til grilling i hagen, meiner Erik Fjelltun.

Akekonkurranse Sælshagane Spark- og Fjølapurkeforening er eit heileigd dotterselskap, etablert i 2001, med føremål Foto: Helge Gudheim, avisa Valdres. å arrangere akekonkurranse i vinterferien, frå motellet ved Sæle ned til Heggefjorden.

Nede: Sigurd Bolstad tek nakketak på Kåre Sunnvoll, – Dei siste åra har interessa svikta, så det har ikkje vorte noko av. Men kanskje finn vi på nye sprell att, ein av dei «skuldige» som plasserte Gråtasstraktoren seier noverande formann Oddbjørn Sælid, som forklarar at fjølapurke er eit gamalt namn på ein trekjelke. på låvetaket på Tekst og foto: Tor Harald Skogheim 50-årsdagen til Sigurd.

Oppe: Stor soplime og liten traktor.

48 www.valdresbedriftene.no 2009

Kultur

Valdressauen feirar 20 år Gyngesauen frå Valdres har blitt kjæledegge i barnefamiliar over heile landet. Den er eit ekte Øystre Slidre-produkt, og er sendt ut av kommunen i tusental. Sauen er des sutan oppdaga av mange fotografar, og dukkar difor også opp i mange slag brosjyrar og trykksaker.

Alt som trengst for å laga dette spesielle leiketøyet er trevyrke, saueskinn og litt polstring. Sauen tåler hardhendt bruk, og kneler heller ikkje om ein vaksen fell for freistinga til å prøva den.

noko dei takka ja til. Alt i startfasen hadde dei eit nært forhold til gyngesauen, blant anna fordi dei tidlegare hadde hatt god kontakt med Koxvold.

Dei fekk overta noko av produksjonsutstyret frå Moldal, og rosar henne for all velvilje og rettleing. Og ikkje minst er dei glade for at ho satsa vidare på Valdressauen – som etter kvart har synt seg svært så levedyktig.

Vesle Enya kosar seg med Valdressauen sin – som er noko for seg sjølv, med handskore andlet, mjuk pels og øyremerke i sylv! Foto: Rainer Solhaug

Herang Handverk Det var gründaren Leif Koxvold som i si tid hadde ideen til ein gyngesau med tilknyting til Valdres. Han flytte til Skammestein, der han bygde opp det flotte Lidartunet som bustad.

Blant dei mange tinga han dreiv med var også treskjæring. Koxvold starta dessutan bedrifta Herang Handverk, der han utvikla og produserte ulike treprodukt, etter kvart også gyngesauen.

Proporsjonar, stabilitet og produksjonsvenlege løysingar var så gode at alt er nesten uendra 20 år etterpå.

Høvda Verkstad Ellen Moldal, som hadde jobba i bedrifta i mange år, overtok Herang Handverk ei tid etter at Koxvold døydde.

Ho held fram med å produsere gyngesauen til ho vart pensjonist i 2008. Då fekk Inger Norunn og Rainer Solhaug på Høvda Verkstad tilbod om å overta, Bli kjend i Øystre Slidre 2009

49

Kultur

Båttrafikk på Vinstern

Vestheimbåten kom til Haugseter i 1914. Det var den fyrste båten som gjekk i ordinær rute på Vinstervatnet, og som etter kvart fekk namnet «Vinstra». På biletet står husa på tangen nedanfor Haugseter i dag. Reguleringa av Bygdin hadde gjeve Vinstervatnet noko meir varierande vassstand, og då Glommens og Laagens Brukseierforening bestemte regulering av vatnet i 1943, måtte hotellet flyttast. Då vart hotellet flytt opp til der det står i dag. Nokre stølshus på Skindro og Liestølen måtte òg flyttast.

Den fyrste som hadde motorisert båt på Vinstervatnet, var Helge Rognerud, Søndre Land. Han hadde fått leigd seg jakt- og fiskerett aust i Sandvatnet og trengte båt. Alt i 1910 fekk han frakta opp ein mindre open motorbåt. Denne båten kom frå Randsfjorden, der Rognerud hadde ein finger med i fleire båtar. På Haugseter var det no Torleiv J. Håvi og kona Marit, som dreiv. Dei hadde take over etter foreldra til Marit.

To sesongar leigde dei båten til Rognerud, det var i 1912 og 1913. Om ikkje Torleiv sjølv kjørde båten, så var det Nils T. Hedalen som gjorde det.

Langs med elva frå Bygdin og ned til Vinstervatnet gjekk det den gongen ein kjerreveg som enda ved Brukinn. Her vart det laga til ei bryggje, og etter kvart kom det fleire båtnaust her òg. Dette vart hovudbryggja lengst vest i Vinstervatnet (eller nord, som dei lokale sa). Stølane attmed Vinstervatnet låg mest alle saman på nordsida. Berre eit stølslag låg på sørsida, og det var Skindro. Robåtar hadde det vore lenge, båtar som mange laga sjølve. Det nye no vart å laga båtane større og med motor.

50 www.valdresbedriftene.no 2009

Kultur

Over: Mjølkebåten «Svalken», her ved Skindro, med ei fôrpresse ombord. Dette var stølslaget sin eigen båt, kjøpt inn i 1937. Båten gjekk på Vinstervatnet frå 1937 og fram til ca.

1950, då ein ny «Svalken» kom. Etter at «Svalken» tok over mjølkeruta, gjekk Håvi sine båtar meir over til turistkøyring og på oppdrag for Glommens og Laagens Brukseierforening.

1898 Jotunheimen hotell bygd,

no Bygdin Fjellhotell 1910 Helge Rognerud med fyrste

opne motorbåt på Vinstern 1914 «Vinstra» fyrste ordinære

rutebåt på Vinstern 1917 Reguleringa av Bygdin

starta 1931 «M/B Vinstra» andre store

rutebåten på Vinstern 1936 Reguleringa av Bygdin

ferdig

1937 Stølslaget sin mjølkebåt

«Svalken» kjøpt inn 1943 Glommens og Laagens

Brukseierforening vedtek

regulering 1950 «Svalken» bytt ut med

«nye Svalken» 1953 Vegen over Valdresflye

opna 1954 Reguleringa av Vinstern og

egen langs Vinstern ferdig,

rutebåttrafikken stansar opp

M/B Vinstra på 30-talet.

Dette var den andre store båten til Torleiv J. Håvi, bygd i 1931 og sertifisert for 22 passasjerar. Båten vart bygd på låven heime på garden.

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

51

Kultur

Mjølkebilen på bryggja ved Brukinn. Til venstre: Kirsti Frestad. Til høyre (f.v.): Torstein Lie og Knut Lie. Dei andre er ukjende. Mjølkebil gjekk det til Brukinn frå 1929 til 1954, med ulike eigarar. Det var strengt med løyve den gongen.

Lykkjestølane hadde inga eiga bryggje for mjølkebåten, her var det for grunnt. Dei måtte tidleg opp og ro mjølka si over til Brukinn. På turen attende til stølen tok dei med seg fisken som hadde gått i garna om natta. Dei nytta tida si godt den gongen.

52 www.valdresbedriftene.no 2009

Mjølkebåten «Svalken» med mykje folk ombord.

Frå venstre Andreas Skoglund, skipper på båten i 15 år, Nils Sagahaugen, Harald Nyland og Marit Nyland. Dei andre er ukjende.

Helgetrafikken til stølane var stor. Det hende at båten måtte gå to turar, og frå eine til andre enden tok det innpå to timar. På det meste var det 18 brygger.

På midten av 40-talet vart Svalken delt i to, og skøytt 2,5 meter. Dette vart gjort på land på Skindro.

Kultur

Reins ryggen

VINSTERN - Natur- og Kulturinfo

Blåtj

2c

Gråhø

5e

1779

0 ø r

en Glup

Kvernhø

d

5b

1688

Steinflye

e

n pe

Liatj

Øv. Urektj

l

Glu

1590

a

n Glupt

å

Fisketj 1329

s Glupt

1555

n

Randi Igdun og Ingrid Holene fiskar på Vistervatnet.

Steinstogo-

Urektj 1430

nuten 1488

5

Kartet viser mjølkebåtrute fram til tidleg på 50-talet.

Langeråkvt 1351 V

i

n

s

t

e

r

f

l

y

a

Malmkollen 1495

St. Nuten

Mørstadstølen Listølen Røsstølen Haugastølen

1541

Urekkollen 1228

Vesle Nuten

Bergastølen Øv. Bjørnhølen Straumen

Urek

1327 1234

Lykkjestølen

nd a n e

Kultane

Brukinn

Skredofjellet

Røynisstølen

Brende odden

Ukshøvdstølen Melbysstølen

Sendevømbe

Sanddalen

Sanddalstj

Melbysholmen

Trolløyne

Jo

Smørbukøyne Netøyne

tu nh eim v

Sa

Grasøyne

Lokkartj

Tobakksøyne

St. Barnesvike

Vassklepp Dyrberg

Skindro

vik

Vs Barnesodden l. B ar ne s- Kultane

V in 10 stre 30

Lortodden

Kolbjørnsøynane

1 Km D

Gravskardet

Valdresflya

e

Kart er utarbeidd av Øystre Slidre kommune.

Denne artikkelen er skrive etter informasjon frå Kai Svensson. Stoffet er ein del av innhaldet i boka «Innsjøbåtar i Valdres – og litt om historia rundt dei», som kjem ut sumaren 2009. Boka kan ein kjøpe hjå bokhandlarane på Leira og Fagernes, og hjå forfattaren sjøl, Kai Svensson, ksvenson@bbnett.no Bli kjend i Øystre Slidre 2009

53

Kultur

Beitostølen på det internasjonale langrennskartet Øystre Slidre Idrettslag har etablert to aksjeselskaper som ivaretar de store investeringene på Skistadion og de store idrettsarrangementene.

Disse selskapene er Beitostølen Skistadion AS og Øystre Slidre Idrettsarrangement AS. Det er mange som lar seg imponere over både anleggene og arrangementene.

Vegard Ulvang er en av dem: «Beitostølen har på alle måter befestet sin posisjon som stedet der langrennssesongen starter hvert år.

Jeg har hatt gleden av å være med hele veien. Først på treningssamlinger med junior- og rekruttlaget helt tilbake på begynnelsen av 80-tallet, deretter som deltaker ved åpningsrennene på jordet nedenfor Bergo, og til slutt på dagens direktesendte åpnings- og World Cup-arrangement på en skistadion og i løyper av internasjonal klasse.

På møter i internasjonale fora snakkes det om hvor viktig det er å etablere noen faste arrangørsteder som kommer tilbake på terminlista år etter år.

Beitostølen er blitt et slikt sted hvor man vet hva man får. Så snøsikkert som det går an i november, kompetente arrangører og den riktige ramma rundt arrangementet. Beitostølen har gått foran, og har som eneste vinterdestinasjon i Norge turt å satse på langrenn. Arenaene og løypene for langrenn og skiskyting er blitt flotte, og vakre vinterbilder med snøtunge trær i lav novembersol har gitt både Beitostølen og turistnasjonen Norge verdifull reklame.

Det er bare å gratulere Øystre Slidre Idrettslag og Beitostølen med den posisjonen de har fått på det internasjonale langrennskartet.»

Vegard Ulvang Foto: Tor Harald Skogheim

Atmosfære og folkefest Øystre Slidre Idrettslag startet med idrettsarrangementer, som alle andre, for å skaffe penger til bredde-

54 www.valdresbedriftene.no 2009

idretten i laget. Så har det bare ballet på seg, og i dag er Beitostølen anerkjent for sine vellykkede idrettsarrangementer både sommer og vinter.

De fire store publikumsarrangementene er: Villmannen (1. helg i mai) Fjellmaraton (1. helg i juni) Beitosprinten (midt i november) World Cup (hvert 2. år, helgen etter Beitosprinten) Den som ønsker å oppleve atmosfæren og folkefesten på disse arrangementene, kan finne arrangementsdatoer og tider på følgende nettadresse: www.beitoworldcup.com Bli kjend i Øystre Slidre 2009

55

Kultur Imponerende dugnadsånd Det hadde ikke vært mulig å gjennomføre disse arrangementene uten en formidabel dugnadsinnsats fra folk i Øystre Slidre. På de store arrangementene er det opptil 300 frivillige som stiller opp gratis og med en positiv innstilling, og det er ikke mindre enn imponerende i en kommune med ca 3600 innbyggere.

I et samfunn der TV-en opptar mer og mer av folks fritid, og der mange snakker om at vi mangler møteplasser, er disse arrangementene en fin anledning til å pleie sosial omgang med andre fra bygda.

Det er en god følelse å jobbe sammen i team, og å ta del i noe som er så positivt. Det er gjennom mange år bygget opp en solid kompetanse i dugnadsstaben.

Næringslivet gir – og får mye tilbake Deler av næringslivet i Øystre Slidre og Valdres er gode bidragsytere og viktige støttespillere for arrangøren av de mange arrangementene i kommunen. Samtidig får næringslivet også mye tilbake.

En undersøkelse gjennomført av Norsk Turistutvikling, viser at Beitosprinten alene tilfører distriktet 12 mill. kroner som ringvirkninger av arrangementet.

Gledelig er det også at 76 % av de idrettsglade besøkende sier at de vil komme tilbake til Valdres ved neste store arrangement.

Medie- og publikumsinteressen for Beitosprinten og World Cup på Beitostølen er meget stor. Infront Sports & Media har beregnet at det fra World Cup 2008 var mer enn 82 timer sendinger, direkte og opptak, på TVstasjoner rundt om i verden, og at disse sendingene ble sett av ca. 42 mill TV-seere.

En kan da lett tenke seg hvilken reklameverdi dette har for Beitostølen.

Foto: Ole Jørgen Liodden/Naturfokus.no

56 www.valdresbedriftene.no 2009

Tårnfalken

Tårnfalken er en rovfugl som tilhører falkefamilien, og oppholder seg i Norge fra april til oktober. Hos oss oppholder den seg mest i bjørkeregionen i fjellet, og hekker i gamle kråkereir, bergvegger, bygninger og spesiallagde fuglekasser. Like etter ankomsten om våren er aktiviteten stor på hekkeplassen.

De 4–6 eggene legges i månedsskiftet mai–juni. Etter fire ukers rugetid klekkes ungene, og aktiviteten tiltar i løpet av de 30 dagene ungene er i reiret.

I fjellet i Øystre Slidre hekker tårnfalk og dvergfalk, men bestanden er liten.

Trond Vidar Vedum som er oppvokst i Volbu, og nå jobber ved Høgskolen i Hedmark, har i en årrekke satt ut rugekasser på uteløer i fjellet i Øystre Slidre som en del av et lite forskningsprosjekt. Det viser seg at tårnfalken raskt etablerer seg i kassene, og de fleste kassene som er satt opp, er nå

nesten hvert år besatt av tårnfalk. Den er et artig innslag i stølsmiljøet, og Vedum sier at flere av stølseierne er glad for å ha tårnfalken nær stølen.

Tårnfalken er aktiv i den lyse delen av døgnet. Den har svært spisse vinger og en noe flagrende flukt. Man kan også se den stå stille i luften på utkikk etter smågnagere, spissmus, firfisler, noe innsekter og utflydde fuglunger. Den sluker byttedyrene hele og med unntak av knokler og hår fordøyes alt. Hår og knokler gulpes opp og dette kalles gulpeboller. I en tårnfalkkasse nær Bergseth fant Vedum gulpeboller som inneholdt kjever av bjørkemus. Bjørkemus er en svært sjelden smågnager i Norge. Hvis noen ønsker å få satt opp rugekasser i nærheten av stølen sin, kan de ta kontakt med Trond Vidar Vedum.

Foto: Thor Østbye

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

57

Friluftsliv

Vil hjelpe deg å lure fisken

Nede: Ove Røsseng (t.v) og Morten Høgsnes er internasjonalt godkjende fiskeguidar.

Foto: Tor Harald Skogheim

Flogofiske er lidenskap for Ove Røsseng og Morten Høgsnes i Rogne, begge internasjonalt godkjende fiskeguidar. Dei kjenner dei gode fiskeplassane i mange av vassdraga i Valdres, og tilbyr også hjelp med utstyr og finpussing av teknikken.

«Flogofiske i Valdres» er eit prosjekt for å utvikle sportsfisketilbodet i Valdres, fyrst og fremst retta mot turistar frå inn- og utland, men også mot fastbuande og hyttefolk. Hausten 2008 vart det sendt ut ein brosjyre på den engelske marknaden, med tilbod om opplevingspakker, frå halvdags- til vekestilbod, til enkeltpersonar eller grupper av fiskarar, som får med seg autoriserte fiskeguidar.

Kunnskap og teknikk – Fiske, ikkje minst flogofiske, byr på spenning og naturoppleving, men er samstundes sport med krav til kunnskap og teknikk for å lukkast. Her kjem vi inn i bildet som hjelparar, seier Ove Røsseng. Både han, Morten Høgsnes og tre andre i Valdres har gjennomført fleire kurs, blant anna i England, der dei er trena og autoriserte som REFFIS-guidar (Register of Experienced FlyFishing Instructors and Schools).

Ivrige jenter Det var «Fisking i Valdres» som tok initiativ til «Flogofiske i Valdres», og som marknadsfører flogofiskeprosjektet på heimesidene sine. Felles booking og profilering er viktig for prosjektet, som er støtta av Innlandsfiskeprogrammet til Landbruks- og matdepartementet.

Eit vellukka jentekurs

58 www.valdresbedriftene.no 2009

sommaren 2008 har ført til god påmelding til nye kurs, og innandørs kastekurs i Valdreshallen har hatt 30 deltakarar på kvar kurskveld.

Med i prosjektet er også overnattingsstadene Sørre Hemsing i Vang, Vasetdansen i Tisleidalen og Haugseter ved Vinstervatnet i Øystre Slidre. Eit par til kan vera aktuelle.

Tony King Den engelske flogofiskaren Tony King, som dreg verda rundt med filmteam på slep, er viktig inspirasjon. Sommaren 2007 var han på ei vekes besøk i Valdres, og fiska saman med dei lokale entusiastane både ved Ryfoss, i Tisleidalen og ved Haugseter.

Morten fortel at også Tor Grøthe og Jarle Strandberg, som driv med fiskeguiding i Hemsedal, er gode hjelparar.

– Vi vil tilby fiskeguiding frå midt i juni til ut august, med hovudsatsing på flogofiske. Sjølvsagt kan vi hjelpe også med anna fiske, både med sluk og med agn og dupp, og for den del med isfiske. Vi har dessutan tilgang på båt, om det er aktuelt, seier Morten.

Oppe: Jenter samla til kurs i flogofiske i Tisleia.

Foto oppe s. 58 og 59: Caroline Aaberg.

Nede: Stolt fiskar, Jarle Strandberg.

Foto: Tor Grøthe.

Tekst: Tor Harald Skogheim

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

59

Friluftsliv Friluftsliv

Øystre Slidre statsallmenning og Heimdalen Statsallmenningen og Heimdalen omfatter et areal på ca 550.000 daa og ligger fra 850 til 2000 moh. Området forvaltes av fjellstyret (jakt/fangst, fiske, støl/beite) og Statskog (grunndisponeringer/arealtiltak). Grunnlaget for forvaltningen av allmenningen ligger i «Fjelloven av 1975».

Fiske Fiskekort selges i butikkene i nærområdet samt i en del turistbedrifter.

På informasjonstavlene ved innfartsveiene til statsalmenningen finner du selvbetjeningskasser for fiskekort.

Personer under 20 år kan løse gratis fiskekort. Familiekort gjelder for ektefeller/samboere med barn under 20 år.

Fiskearter Ørret er mest vanlig og finnes i alle vann. I tillegg finnes abbor i Yddin, Trollåstjednet og Langetjednet. Ørekyt er i løpet av siste 60 år spredt til mange vann av sportsfiskere. Det er i dag forbud mot å bruke levende fisk som agn.

Fjelloppsynet Fjellstyret har oppsynspersonell som skal ivareta fjellstyrets interesser og offentlig rettslige interesser i Statsalmen60 www.valdresbedriftene.no 2009

ningen. Fjelloppsynets arbeidsoppgaver går ut på å iverksette forvaltningsog kultiveringstiltak innen statsallmenningen, samt å drive tilrettelegging, informasjon, forebyggende virksomhet og kontroll. Fjelloppsynet har politimyndighet og er uniformert.

Hytter Fjellstyret har 5 hytter som står åpne for allmenn bruk: Fjelldokkbu, Plankebu, Titterbu, Nybu og Sandbakkbu. Disse er enkelt utstyrt med ved, propan, minst to senger, kokekar og noe servise. Her skal det være rom for alle. Ingen kan avvises selv om bua er i bruk.

Allemannsretten Du har rett til å ferdes fritt til fots og på ski i utmark. Du har også rett til å bruke båt, raste, bade, overnatte, sykle og ri langs stier og veier i utmarka.

Allemannsretten gir deg også plikter.

Ta hensyn til utmarksnæringene, lukk grinder etter deg. Vis hensyn overfor andre brukere av utmarka. Ikke forstyrr dyr og fugl. Alt vilt er fredet med unntak under lovlig jakt. Motorferdsel i utmark er ikke tillatt. Det er båndtvang for hund i tiden 01.04.–30.09.

Friluftsliv

Jakt Småviltjakta administreres av Øystre Slidre Fjellstyre. Det er begrenset kortsalg og meget stor etterspørsel. Søknad sendes Øystre Slidre Fjellstyre, 2940 Heggenes innen 1. april.

Du kan også gå inn på våre internettsider, og registrere deg.

Turistkart i målestokk 1:80.000 kan kjøpes hos fiskekortselgere, eller ved direkte henvendelse til Øystre Slidre Fjellstyre.

Kartet inneholder stier og skiløyper, samt avmerkede hytter som er åpne for allmen bruk både i Øystre Slidre og Gausdal Vestfjell.

Øystre Slidre Fjellstyre 2940 Heggenes Telefon: 61 34 07 28 - 99 55 18 44 Telefaks: 61 34 07 96 E-post: oystre.slidre@fjellstyrene.no www.oystre-slidre-fjellstyre.com Kontordager: Tirsdag og torsdag (Fra august 2009 er kontordager onsdag og fredag.)

Bli kjend i Øystre Slidre 2009

61

62 www.valdresbedriftene.no 2009

Yddin / Foto: Toralf Baldersheim

Kultur

Opplev Øystre Slidre!

Vi ynskjer å gjere det lett for deg som planlegg handle- og opplevingsturar i Øystre Slidre. Kartet på midtsidene har oversikt over stader i distriktet vårt som kan vere verd å besøke.

Kommunen har eit variert næringsliv med fleire utsal for spanande, lokal mat.

Her er også hotell, spisestader, pubar og selskapslokale med særpreg.

I tillegg finn du ridesenter, galleri, utstillingar og utsal for lokalt kunsthandverk – og mykje, mykje meir. Med på kjøpet får du også ein fantastisk variert natur med elvar, bekkar og talrike vatn og tjern med muligheter for fiske, bading og andre vassaktivitetar. Her er barskog, fjellbjørkeskog og snaufjell med stigar og stølar i eit unikt kulturlandskap. Dei mange stølsvegane høver dessutan godt for trivelege sykkelturar.

Du kan også kombinere ein tur til Øystre Slidre med eit av dei mange

idretts- og kulturarrangementa som blir avvikla i kommunen til ulike årstider.

Bygningar/bygdetun/utstillingar:

Galleri:

1) 2) 3) 4) 5) 6) 7)

8)

10)

11) 12)

Dale Mølle Hegge Stavkyrkje Herangtunet (bygdetun/salsutstilling) Hyggjande vogn/sledesamling (61340008) Liastølen/Fjellbygdakademiet Lyskapellet Robøle niegarden (freda gardstun) (61340668) Skiferbruddet

Diverse:

For at du skal få mest muleg ut av turen, er det lurt å sjekke opningstider.

Vi har ført opp telefonnummer til nokre av stadene, men du finn også ein del opplysningar i dei bransjeinndelte annonsesidene og i medlemsregisteret.

Meir utfyllande informasjon får du ved å kontakte Turistinformasjonen på Beitostølen (61352200) eller ved å gå inn på heimesidene til Øystre Slidre Næringsforening, www.valdresbedriftene.no Vi ynskjer deg mange positive opplevingar i Øystre Slidre!

Beitohallen Galleri for figurativ samtidskunst: 61353000 Grete Marit Mørk: 61340787 Sigmund Årseth: 61340235

Lokalt kunsthandverk: 13) Høvda Verkstad Sylv og Tre: 61340337 14) Valdres Sølvsmie og Keramikkverksted: 61340008

9) ADA Butikk (lysestøyperi) Bli kjend i Øystre Slidre 2009

63

Kultur

Vågå/Randsverk

Opplev

Aktivitetar/opplevingar: 15) Beitostølen Aktiv & Skiskole (61341360) Heimdalsmunnen 16) Beitostølen Skistadion www.beitoworldcup.com : Valdresflye • Beitosprinten (midt i november) • World Cup (annakvart år,

helga etter Beitosprinten) 51 17) Gråtasstreffet Vang Jotunheimvegen (sundag før 25.9.)

18) Festivaler på Beitostølen: 34 • ABBAfestival (siste helg i mai) Bygdin Vinstre • Trubadurfestivalen Bitihorn

(tredje helg i august) 1608 moh • Fjelljazz (siste helg i august) Båtskaret Olevatnet • Dylanfestival

(fyrste helg i september) 26 Lykkja Beitostølen • Beatlesfestival

(tredje helg i oktober) 43 19) Fjellrittet, langturar ridning, kanefart: MB 61341101/91185503 Beito 20) Fjellmaraton (fyrste helg i juni) 22 Øyangen 21) Furustrand, badeplass 27 22) Myhre Gård, besøksgard/ridning: 91520232 23) Valstad Gård, besøksgard: 91324103 13 24) Villmannen – triatlon (fyrste helg i mai) 4 14 Dale 1 25) Volbudagen (juni) Lomen

Skå

Skindro

Kjølen Javnin

Skammestein 51

45

Hegge 7 2 17

Heggefjorden

9

Minibanker (MB): • Beitostølen (v/Esso) • Heggenes (Tingvang) • Rogne (Coop)

21 31

Kvithøvd 1001 moh

Volbu

Hegge 3 MB

Volbufjorden

11 12 25 30 32 33 36

Røn

Vestre Slidre 64

www.valdresbedriftene.no 2009

23

Kultur

Øystre Slidre!

åbu/Vinstra

5

6

Utsal lokal mat: 26) Bitibua (sesongåpen): 97181545 27) Fjellbygda Mat Skammestein: 61340201 28) Fjellbygda Mat Kiwi-bygget/Beitostølen 29) Helle Valdres: 61352250 30) Jørstad Hjort: 41518075 31) Moahaugen Gard: 99536004 32) Valdres Fjellpotet: 48113018/95057989 33) Valdres Gardsbryggeri: 61340495/48113018

10 15

16 18 19 20 24 28 35 37 39 41 42 44

Spisestader/selskapslokale/pub: Skaget 1686 moh

Øystre Skag

Fjelldokkvatnet

Kvitfeten

Øystre Slidre 40

Flagstad

Yddin

Fullsenn

Vangsjøen

Etnlie

enes Røyri

Rabbalen Rundemellen 1345 moh

Rogne

Juvike Mellsenn

8 MB

29 38

Nord-Aurdal

34) Bygdin Fjellhotell: 61341400 Fjellbygda Mat, 61340201: 27) Kafè/matopplevelse Skammestein 28) Kafè i Kiwi-bygget/Beitostølen 35) Jotunstogo: 61341460 36) Onstadtunet: 61342180 37) Peppes Pizza: 22225555 38) Steinfjøset: 91714752 33) Valdres Gardsbryggeri/pub: 61340495/48113018 39) Vilt og Vakkert: 48107150/99472732 40) Yddin Fjellstogo: 61340276

Hotell/overnatting: 41) Beitostølen Hytter og Camping: 61341100 42) Bitigrenda Hytter AS: 61341440 34) Bygdin Fjellhotell: 61341400 43) Grønolen Fjellgard: 61352990 3) Herangtunet Hotell: 61341665 44) Knut’s Hyttegrend: 61341008 45) Yddin Feriehytter: 61340626

Skrautvål

51

Fagernes Bli kjend i Øystre Slidre 2009

65

MEDLEMMER

128

www.valdresbedriftene.no 2009

Volbu / Foto: Thor Østbye

Viktige telefonnummer: Avinor Fagernes Lufthavn Beitostølen Helsesportsenter Legekontoret, Heggenes Lensmannskontoret, Heggenes Sebu Bil & Bensin AS / NAF NAF Veihjelp Tannlegen, Heggenes TAXI: Beitostølen Taxi & Minibuss TAXI: Øystre Slidre Taxi Turistinformasjonen, Beitostølen VKR - Valdres komm. renovasjon Valdres vaktsentral (legevakt) Øystre Slidre kommune, Tingvang

67 03 02 00 61 34 08 00 61 35 29 00 61 35 20 00 61 34 29 20 08505 61 34 00 89 96 50 02 45 61 34 06 00 61 35 22 00 61 36 38 66 61 36 10 44 61 35 25 00

«Bli kjend i Øystre Slidre» Årgang 17, utgåve 2009/2010 Utgjevar:

Øystre Slidre Næringsforening

Redaktør:

Arne Nordås

Journalist: Tor Harald Skogheim Foto:

Tor Harald Skogheim Tor Solberg Thor Østbye Toralf Baldersheim

Forsidefoto: Tor Harald Skogheim Design og layout:

Monika Nilssen Design

Trykk:

Merkur Trykk, Oslo

Opplag:

11.000

www.valdresradio.no

Frekvensoversikt: Filefjell Øye Hugakollen Eggeåsen Fagernes Danebu Åbjøra Nord Etnedal Sør Etnedal Begnadalen Hedalen

Fm Fm Fm Fm Fm Fm Fm Fm Fm Fm Fm

102,6 20w 104,9 1w 106,8 30w 104,3 25w 105,0 25w 105,5 500w 102,8 20w 104,1 20w 107,9 1w 106,9 20w 104,5 20w

Slidre Næri re

r Vald

sforening ng

Øys t

www.valdresbedriftene.no

Informasjon

edri

f t e n e.

no

Slidre Næri re

r Vald

sforening ng

Øys t

e

sb

e

sb

edri

n f t e n e.

o

Utgjevar: Øystre Slidre Næringsforening Forsidefoto: Tor Harald Skogheim