GRENSER FOR HAGEBRUK Den private hageflekken er din, men samtidig alles. Komplisert? Advokaten forklarer hvor grensene går for bruk av uterom i borettslag. Og hva med balkongen? TEKST HENRIK SØRLIE ILLUSTRASJON DAVID KARLSTRÖM FOTO NYEBILDER.NO
➺ BORETTSLAGET EIER OG RÅR over fellesarealene. Følgelig kan borettslaget regulere hva som skal gjøres der – og også forby enkelte ting. – Hovedregelen er at man har rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet for eller vanligvis benyttes til. Hvis du i et borettslag har rekkehus med privat hageflekk, er dette teknisk sett en del av fellesarealet. I praksis kan du bruke den som din egen hage, sier juridisk direktør Terje Sjøvold i OBOS. Dermed har du hageflekken for deg selv, men styret kan gi saklig begrunnet pålegg hvis du gjør noe som er til urimelig sjenanse for de andre beboerne. Eksempler er beboere som lar tujahekken vokse og vokse, eller de som setter opp en stor pergola – et uterom med sprinkeltak og slyngplanter. – Det var en pergola-strid som havnet i retten, og eieren måtte fjerne den. Men generelt er det få saker som havner i retten når det gjelder bruk av fellesrom i borettslag, sier Sjøvold. LAG RETNINGSLINJER
Han anbefaler at retningslinjer for bruk av fellesarealet blir nedfelt i husordensreglene, og at disse vedtas på generalforsamlingen. Dermed får man regler for uterommet som er forankret i fellesskapet. – Da slipper man en Narvestad-aktig praksis der styret lager regler som ikke er forankret hos beboerne. Jeg råder uansett beboerne om å spørre styret før man planter tujahekk eller setter opp plattinger
42 OBOSBL ADET
RÅD TIL BEBOERE Spør styret før du setter i gang tiltak på fellesarealet som er permanente og som koster penger. Fellesareal er fellesskapets eiendom, og det er begrenset hvor fritt man står til å slå seg løs.
RÅD TIL STYRET Det kan være lurt å regulere bruken av fellesarealene som en del av husordensreglene. Ta saken opp på generalforsamling slik at fellesskapet får si sin mening og reglene blir forankret hos alle som bor i borettslaget.
og gjerde. Noen utvider hageflekken sin langt utover det som opprinnelig var ment som privat hage. Det kan hindre fri passasje og skape konflikter. Reglene for boligsameier er de samme som for borettslag når det gjelder uteareal. I sameier kan derimot utearealet være seksjonert som tilleggsareal til boligen. Da står man noe friere, men eieren kan fortsatt ikke være til urimelig sjenanse for naboene. – Med andre ord kan styret også her pålegge eieren å klippe tujahekken. HVA MED BALKONGEN?
Balkongen er som en privat hageflekk. Det er bare du som kan bruke den, men heller ikke her står du helt fritt til å gjøre endringer. Borettslaget kan nekte deg tiltak som endrer estetikken på fasaden. Eksempler er markise, innglassing eller parabolantenne på veggen. – Derimot kan ikke borettslaget nekte deg å sette en parabol på balkonggulvet, og ingen kan nekte deg storblomstrete puter i grelle farger. Smaken er forskjellig, og slike ting regnes ikke som urimelig sjenanse, sier Sjøvold.
Terje Sj¿vold er advokat og juridisk direktør i OBOS. Advokatene i OBOS er blant annet spesialister på boligrett, men tar ikke oppdrag for enkeltpersoner, bare for boligselskaper.