Bygg i byen
Anne-Kristine Kronborg er kunsthistoriker og spesielt interessert i boligarkitektur og byplanlegging. Hun arbeider for tiden med en doktorgradsavhandling om 1900-tallets boligbygging og byutvikling i Oslo.
Oppblåsbar OBOS HVA: Kyss frosken HVOR: Tullinløkka, 2005 ARKITEKT: Magne Magler Wiggen
OBOS er ikke noe som kommer og går, og det som OBOS bygger blir gjerne stående. Her er det bakkekontakt, trygge hjem og solide hus over hele linja. Med ett unntak i knallgrønn plast! I 2005 var OBOS byggherre for en oppblåsbar frosk som la seg til på Tullinløkka med buken full av kunst. OBOS var hovedsponsor for utstillingen «Kyss frosken! Forvandlingens kunst», og fikk dermed prøvd seg på et byggverk utenom det vanlige. Frosken var en såkalt pneumatisk konstruksjon – oppblåsbar, på godt norsk. Litt som en blanding av hoppeslott, sirkustelt og idrettshall. Kontrasten til de to ærverdige naboene Nasjonalgalleriet og Historisk museum kunne knapt ha vært større. Fantasifull, morsom og sjarmerende – frosken ble sommerens snakkis og publikumsresponsen var upåklagelig. Selv det blaserte New York Times kommenterte kunststuntet i Oslo og mente det var sjelden at et folkeeventyr og et kunsttyveri fungerte som inspirasjonskilde for eksperimentell arkitektur. I 1994 tok to menn seg inn gjennom et vindu i Nasjonalgalleriet og stakk av med et Munch-maleri. Det nesten komisk frekke ranet inspirerte arkitekt Magne Magler Wiggen til å la Frosken strekke ett av bakbeina inn gjennom et vindu i Nasjonalgalleriet og bruke dette som inngang til utstillingspaviljongen. Arkitekt Wiggen etablerte kontoret mmw arkitekter i 1997 og plasserte seg på det internasjonale kartet allerede med sitt første prosjekt – en mobil enebolig laget av to stålcontainere. Deretter har det gått slag i slag, og Frosken er ett av høydepunktene. Senest i vinter var bilder, tegninger og modeller av Frosken utstilt i Paris. Den virkelige frosken derimot utåndet etter noen hektiske sommermåneder. Som arkitektur- og museumseks
Foto: Tone Georgsen/Scanpix
periment var Frosken bemerkelsesverdig. Med «Kyss frosken!» som tittel og forvandling som tema ble selve byggverket en del av utstillingskonseptet. Utstillingen var en del av det omorganiserte Nasjonalmuseets forvandlingsprosess og skulle markere at kunsten fordrev bilene og inntok Tullinløkka. Frosken representerte et ønske om
fornyelse samtidig som den bokstavelig talt hadde ett bein i den gamle museumsepoken. Frosken var irrgrønn og morsom, retorikken og fortellingen satt som støpt. Likevel uteble forvandlingen til prins, og Tullinløkka ligger like brakk som før. Sånn det vel er med eventyr. De hører ganske enkelt ikke hjemme i virkeligheten. obosbladet
11