Sledehunden har forskjellige gener i øst og vest Mere fra Qimmeqprosjektet

Mere fra Qimmeqprosjektet Sledehunden har forskjellige gener i øst og vest

I forskningsprosjektet «Qimmeq - den grønlandske slædehund» peker de foreløpige resultatene på at sledehundene fra Grønlands øst- og vestkyst har forskjellige stamtrær.

Publisert 5. og 10. oktober 2017 i KNR (Kalaallit Nunaata Radioa)

Sledehundene har vært på Grønland i mere enn 4000 år. Men i den vitenskapelige verden vet man ikke noe særlig om de grønlandske hundene. Vertfall ikke enda. Forskerne bak prosjektet «Qimmeq den grønlandske slædehund», er no i gang med å undersøke dens opprinnelse og genetiske utvikling. Forskerne jobber nå med å samle inn munn/spyttprøver fra Grønlandshunden i Ittoqqortoormiit og Tasiilaq, men også fra hunder fra forskjellige steder langs vestkysten av Grønland.

Det synes tydelig at hundene fra Tasiilaqområdet og hundene på vestkysten av Grønland er to grupper. De er begge sledehunder, de er i slekt med hverandre, men de er to grupper av hunder som har vært adskilt i lang tid. Som to familier.

Man kjenner ikke til den genetiske historien til Grønlandshunden enda. Dette har forskerne som mål å kartlegge. En teori er at Grønlandshunden kommer fra Sibir. Hva har den fått med seg på sin vei fra Sibir til Grønland? Forskerne skal også undersøke om Grønlandshunden deler gener med andre arktiske raser som Siberian Husky og Alaskan Malamute.

Forskerne vet også at hundene på veien har møtt mennesker som har hatt andre arter av forhistoriske hunder, som de arktiske hundene har fått blandet sine gener med.

Ved å se tilbake kan man finne ut av hvordan sledehundene ble så hardføre at de kan leve i det beintøffe arktiske klimaet. De fleste hundene som man kjenner i dag ville jo dødd første vinterdag ute på Grønland. Men hundene der bor ute året rundt, så hundene må ha en vanvittig tilpasningsevne, helt spesielle egenskaper for å tåle kulden og overleve i dette klimaet.

Forskerne bak prosjektet skal kartlegge Grønlandshundens utvikling ved å ta gamle skinnprøver fra blant annet polarforsker Knud Rasmussens drakter/bekledning. I alt 76 gamle skinn fra sledehundene er samlet inn og skal vise hundens genetiske utvikling. Noen av draktene går tilbake til Canada. Så det blir veldig interessant å se hva de finner ut av disse prøvene. Med de historiske og levende prøvene som forskerne kaller dem, vil man forhåpentligvis vite hvordan sledehunden har tilegnet seg sin kuldetoleranse og hardførhet.

Forskerne håper å finne eldre drakter enn dem de har fra Knud Rasmussens ekspedisjoner rundt starten av 1900 tallet. Det kan vise seg at sledehunden er blitt hardfør etter at den kom til Grønland eller at den europeiske hund engang har vært like hardfør som sledehunden.

Forskerne vil blant annet undersøke om de sterke genene stammer fra ulv, eller om det er noe som er forsvunnet fra den europeiske hunden. Det er enda ikke funnet spor etter polarulvens gener i Grønlandshunden, men de utelukker ikke dette enda, da prøver fra andre hunder kan vise gener fra ulv.