Nærtur i påska Skjevdalen (Røros) med ubegrensede turområder

Nærtur i påska

Sol fra skyfri himmel og gnistrende føre lokket rett ut om stuedøra. Vi er så heldige å bo i Skjevdalen (Røros) med ubegrensede turområder helt inn til husveggen.

TEKST & FOTO Kennel Wanvare

Når ledige dager til tur blir litt få er det en klar fordel å slippe noe som helst bilkjøring for å komme seg ut.

Planen var klar for tre flotte dager ute til fjells. Aberet her på Røros i mars med sol fra skyfri himmel er at vi gjerne får en del iskalde blå grader på natta. Disse dagene ble ikke noe unntak, gradestokken krøp ned på 30 tallet. Av erfaring vet vi at det er mildere til fjells enn hva vi har hjemme, men det ble å forberede seg godt for å ha gode netter i telt. Ingen av oss har som mål å ligge å fryse i teltet om natta, kunsten er å vite hva du skal gjør for å unngå det.

Valg av telt, vi plukket fram et gammelt og velbrukt bomullstelt. Innkjøpt tidlig på 80tallet og har hatt sine turer både i Jotunheimen og Børgefjell, men da familien ble større ble dette teltet stuet bort. No er vi tre som skal i vei og vårt gamle iglotelt er det beste vi har med tanke på kulden.

2 nordisksleder type Fossum gir rom for bra med lass. Varme soveposer, 3 reinskinn og Exspeed underlag fra Ute Depot skal bidra til å få komfortable netter i teltet. I tillegg puttes med 2 gode ullpledd bare sånn i tilfelle... Starten går fra bikkjegården i den vanlige traseen vår opp Skjevdalslia til fjells. Eldste (Iqqe) og yngste (Atka) står meget misfornøyd igjen i hundegården når vi legger av gårde. Iqqe er 11 år og Atka 7 måneder. Vi velger å sette de igjen til Trine, begge har en arbeidsiver og en trekkvilje som kan være usunne for dem opp lia med tungt lass, alderen tatt i betraktning. 7 hunder får holde for denne turen :)

Nomesledene er byttet ut med nordisksleder. Bikkjene sender oss undrende blikk opp lia, hva er det for lass vi har hengt på dem, og hva er det vi tobeinte baler med der bak. Det går i rykk og napp. Fiskebein på ski opp bratte lia er ikke noe vi gjør ofte, siste skitur var vel i fjor på samme tida. Innser at dette vil kjennes i lårene utover kvelden.

Vi har sett oss ut en nydelig plass for teltleir, den ligger høyt og åpent så vi bør slippe vind for å slå oss til der. Vel framme og vindstille, 8 km hjemmefra og en helt magisk utsikt mot Vigelmassivet, Femunden med Svuku, over mot Flenskampene og i sør mot kjente fjell fra samlingene ved Johnsgård.

Fordelen med bra trekkraft og lastekapasitet er mengde utstyr, med på sleden er også en god sekk ved, bålet fyres opp og siste rest av sol nytes før man kryper inn i teltet. Primusen fyres opp og teltlivet nytes. Vi har som alltid med 2 primuser, en Optimus 111, gammel god traver som har vært med på mang en tur. I tillegg har vi med en liten enkel gassbrenner, denne er kjapp å fyre opp om det skulle trengs mere varme i teltet i løpet av natta. Alltid smart å oppbevare gassboksen lunt så den virker når den trengs.

Kjekt å ha med gradestokk! Vi pakker oss godt ned for natta, drar på ei god lue før vi kryper ned i soveposen, godt å unngå varmetap fra hode. Bikkjene har funnet seg vel til rette på kjettingen og ligger god sammenrullet i snøen.

Våkner av rypsteggen som driver sin flørt rett ved teltet, strålende sol og en liten morgenkonsert fra bikkjene. Det kaldeste på natta var 17, teltet fungerte glimrende. Ved frokost legges en liten plan for dagens rundtur i området. Tar en enkel lunsj på turen og nyter middagen ved bålet når vi er vel tilbake. Samme nydelige været fortsetter. Det gir en egen ro og et annet tempo når man er på telttur. Antall timer ute blir vanligvis langt flere enn om man overnatter i hytte og opplevelsen av at tida går litt saktere nytes.