Rørosløpet For turister

Rørosløpet

for turister

I 2017 skulle jeg gå turistklassen i Rørosløpet for første gang. Da var det 5–10 minusgrader hele helgen, flott føre og jeg hadde gledet meg i mange måneder. Så klarte jeg selvsagt å dra på meg noe sykdomsræl uken før og det var bare å bite i eplet som var surt og bli hjemme. Skuffelsen satt i en stund og når påmeldingen åpnet for 2018 var det ingen tvil om at vi skulle starte!

TEKST Tone-Lise Vilje

FARTSDUMPER OG LÅNTE FJÆR To hindre på veien:

1. Jeg har aldri gått med slede før og aldri deltatt i løp. Årsaken er at jeg har sansen for TUR, ikke konkurranser.

Jeg konkurrerer på så mange andre arenaer profesjonelt at jeg synes det er befriende å slippe det på tur. Turer i skog, mark og fjell er for ren rekreasjon, ikke for stress og startnummer.

2. Jeg har en hund som var 8,5 mnd i februar, og en som er åtte år, men som har to dårlige håndledd. Jeg hadde pågangsmot, men ingen hund altså. Løsningen ble å låne to hunder. Da er det jo et par ting å tenke på – for det første skal hunden være grunntrent og ha litt erfaring med å trekke rundt på slede. For det andre skal de to hundene gå godt sammen med hverandre og andre hunder. Dette er ikke stedet for hunder som får noia av å bli passert av titolv storspann. For det tredje måtte det være hunder med sånn noenlunde lydighet innabords. Jeg visste jeg kom til å ha mer enn nok med å håndtere slede, staver og kulda som var meldt og siden jeg er over middels klønete UTEN ski, måtte hundene være på stell. Til unnsetning kom oppdretteren til gutta mine, Gro MoeGumø og grønlandshundentusiast Gisle Uren. For hadde det ikke vært litt kult om man kunne gå dette løpet med en av hver av de to rasene Norsk Polarhundklubb har raseansvaret for? Og kanskje kunne de i tillegg ha et utstillingschampionat eller to for å vise at det går an å ha to tanker i hodet samtidig og at ikke alle hunder som gjør det bra på utstilling er ubrukelige?

Det synes jeg var en god ide og i det lille tospannet mitt ble det da en liten og litt trinn samojedtispe, Conny, og en stor og staselig grønlandshundshanne, Nalle.

De to har en del felles. De har svært god grunntrening, de er lydigeish og de har trukket rundt på eierne sine i årevis hele året. I tillegg er det totalt uinteresserte i andre hunder, har lite stress og ingen aggresjon. Perfekte paret for meg.

Nå kan det være noen tenker at den lille trinne samojeden var en stakkar som ble tauet rundt i løypa av den svære grønlandshunden. Det ville i tilfelle være direkte frekt og usant overfor Conny. De to hadde en knakende fin arbeidsfordeling. Hun holdt oppe farten på flater og i slake bakker, han tok styringa av den relativt tunge sleden i den seige bakken mot slutten av løpet. Like godt driv i mål som ved start. Veldig imponert over hundene og svært takknemlig for at jeg ble vist tillitten med de to. Takk. Tror de koste seg like mye som meg.

KALDT OG GODT Vi startet lørdagen med noenogtyveminusgrader og dermed ekstra takknemlig for to godt pelsede polarhunder. Ikke behov for dekken, ikke behov for potesokker og med verdens tråeste føre der bare polarsmøring hadde funket (jeg gikk selvsagt på felleski… jada) gikk det behagelig tregt i de bratteste nedoverbakkene. Teknikken med sleden og skikjøring og strikker og bikkjer gikk over all forventning. I det hele tatt var turen over fjellet en helt rå opplevelse. Så rå at slede er kjøpt inn og Nordmarka kan se frem til enda mer løypeherping fra vår side neste vinter. I tillegg blir det ski som kan smøres ja. Bare sånn i tilfelle det blir like kaldt igjen. Men resten av utstyret fungerte topp og vi fikk ikke bruk for verken spade, vintersovepose eller førstehjelpsutstyr. Heldgivis.

TURKAMERATER MÅ MAN HA Når jeg annonserte min turistklassedeltakelse på egen Facebookside, ble det raskt klart at jeg kom til å få følge i klassen og over fjellet av Lise Pedersen Rånes. På grunn av en rimelig herpa kropp kunne hun ikke starte på ski, men stilte med fresh racingslede og fire løpsglade samojedtisper. Det var en ekstra dimensjon for meg å kunne dele denne opplevelsen med min gode venninne og ikke minst – ha trygghet for at vi kunne hjelpe hverandre dersom vi gikk på en smell.

FOTO BERIT GRYDELAND

FOTO Tone-Lise Vilje

Vi hadde til og med fått med hodelykt i sleden fra Lises bedre, og litt bekymrede, halvdel. Han skulle komme å stå veivakt ved Brekken dersom vi trengte hjelp. Og det er med fryd, både skadefryd og ren glede, jeg kan si at når han fikk rotet seg dit hadde vi allerede passert! Ikke før vi kom til bunnen av helvetesbakken ble vi tatt igjen av de store spannene! Sprekkferdige av stolthet når vi skjønte det. Hodelykt du lizm. Makan!

PASSERINGER OG STORSPANN En av de tingene jeg husker best fra løpet var passeringene av storspannene. De ble kjørt av både erfarne folk og rekrutter og det var stor glede å se hvor flinke de var. Våre hunder var også helt supre på passeringer, men vi hadde da henholdsvis to og fire hunder. De hadde en hel haug. Alle passeringer gikk som en lek og jeg er fremdeles imponert over hvor bra både spannene og kjørerne var. I tillegg var det veldig godt hundehold både før, under og etter løpet på deltakerne i år. Stor stas for en pølsetante!

PÅ GJENSYN Rørosløpet 2018 var like velorganisert og hyggelig som jeg tror det har vært i alle år. Primus motorene bak her, Rita Lysholm, Gisle Uren og Håkon Holmli gjør en helt vanvittig jobb for at dette løpet skal være lavterskel, hyggelig, sosialt og med fokus på opplevelser. Flere gode hundevenner som jeg har tilbragt mye tid med på samlinger og turer med Norsk Polarhundklubb hadde tatt turen opp for å være dugnadsgjeng og det gjorde det enda litt triveligere å delta. Ganske kult gjort å stå ute i 25 minusgrader for å handle hunder frem til start… Bra jobbet! Alle sammen! Neste år kommer jeg med egen hund (og en lånt en) og vi skal definitivt ikke delta i konkurranseklassen da heller. Kan fort være vi tar to dager i stedet for en, men Rørosløpet er nettopp for at man også kan være med på moroa uten å konkurrere. Bare ta det som en tur og drite i plasseringer og tid. Det er et løp for alle. Og vi gleder oss allerede til 2019!

MultiCh BISS NV12 SV12 Rajumas Conny (samojed) NUCH Globaldog G Nalle (grønlandshund)

Klasse Turistklasse (en dag) Distanse 30 km Tid 3:32