__MAIN_TEXT__

Page 1

MAGASIN  0416 Samspill som redder liv Ole Anders Listad er flyger i Norsk Luftambulanse AS. Han er òg en godt trent helsearbeider. I luftambulansetjenesten er alle hender i bruk for å hjelpe pasientene. Med din støtte trener mannskapet på livreddende samarbeid.

PRISEN FOR Å HJELPE Lekfolk redder mange liv, men sliter ofte med skyld og usikkerhet etterpå.

TEKNOLOGI En ny app sparer livsviktig tid og gjør det enklere for luftambulansen å finne fram til pasientene.

NEDKJØLING Vet du hva du skal gjøre med en nedkjølt person? Og hvor farlig er det egentlig?


Vi tar ansvar sammen

D Hans Morten Lossius generalsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

e fleste av oss kjenner noen som tar litt ekstra sosialt ansvar. Den naboen som gjør det hyggelig i nabolaget. Eller kollegaen som rydder med seg de siste kaffekoppene etter et møte, selv om det ikke er hans jobb. Min kollega Kirsti Strømmen Holm er en slik person. Hun er forskningskoordinator i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og en som ofte ser hvor en hjelpende hånd trengs. DET ER DERFOR IKKE OVERRASKENDE at det var nettopp henne som grep inn med hjerte- lungeredning da en mann falt om på gata i Drøbak. Det var mange der. Men det var Kirsti som tok ansvar. Innsatsen hadde sin pris, noe du kan lese om på side 10. Fremdeles er det vanskelig for henne å snakke om den dagen uten å få tårer i øynene. Men Peter Chmiela er evig takknemlig for at det var nettopp Kirsti som kom forbi da han lå på fortauet uten puls. KIRSTI STRØMMEN HOLM ER IKKE DEN ENESTE som synes det er tøft å gripe inn med hjerte-lungeredning. Gjennom sin forskning har vår stipendiat Wenche Torunn Mathiesen avdekket at mange sliter etter at de har gjort en livsviktig innsats. Dette er et viktig funn for norsk helsevesen. Et menneske som er alvorlig syk eller skadet blir sjelden reddet av en person alene. Vi er avhengig av en lang rekke mennesker som på hvert sitt vis tar ansvar og bidrar. Det er derfor viktig at lekfolk som utfører hjertelungereding får den oppfølgingen de trenger i ettertid. I mer enn syv av ti tilfeller er det lekfolk som setter i gang med hjerte-lungeredning før ambulansen eller luftambulansen kommer. DENNE FORSKNINGEN er et av våre felles bidrag til å gjøre hele den akuttmedisinske kjeden bedre. Du som støtter Stiftelsen Norsk Luftambulanse, er med på å drive et av Europas største forsknings-

Ansvarlig utgiver STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE Ansvarlig redaktør HANS MORTEN LOSSIUS

2 

MAGASIN         NR. 4 2016

Redaktør ELINE DALLAND eline.dalland@norskluftambulanse.no Redaksjonssekretær ERLAND KROKEN erland.kroken@norskluftambulanse.no

miljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus. Å drive akuttmedisin ute på asfalten eller på fjellet er noe ganske annet enn å drive med lignende behandling inne på sykehusene. Men det henger tett sammen, noe tidligere forskning gjort på hjertestanspasienter også viser. I sin doktorgrad har Stiftelsen Norsk Luftambulanses fagsjef, Thomas Lindner, påvist at flere hjertestanspasienter overlever nettopp fordi stadig flere lekfolk griper inn med hjerte-lungeredning. Sammen med gode behandlingsmetoder, som nedkjøling av pasienten inne på sykehuset, gjør tilfeldig forbipasserende derfor en stor innsats som redder liv og gir hjertestanspasienter mange gode leveår. I gjennomsnitt kan de som skrives ut fra sykehus etter hjertestans se fram til 23 gode år. FORSKNINGEN ER VERDIFULL fordi den har bidratt til å vise hva som skal til for at et menneske overlever hjertestans, og hvor mange leveår som kan reddes med innsats fra de som tilfeldigvis er i nærheten. MEN MIN KOLLEGA KIRSTI STRØMMEN HOLM hadde ikke klart å gripe inn den dagen i fjor dersom hun ikke hadde trent på hjerte-lungeredning på forhånd. Slik er det også med luftambulansemannskapet. Et av våre viktige bidrag til luftambulansetjenesten er treningsleiren, som alt mannskapet i Norsk Luftambulanse AS og mange av helseforetakenes leger deltar på hvert år. Du kan lese om den på side 34. SOM GIVER TIL STIFTELSEN Norsk Luftambulanse er du med på å gjøre denne treningsleiren mulig. Du bidrar til å finansiere forskningen og utviklingen som gjør luftambulansetjenesten i Norge stadig bedre. I likhet med Kirsti Strømmen Holm, som utførte hjerte-lungeredning, er også du en av dem som tar ansvar. Du er med på å redde liv.

Design Spoon Norge Trykk Ålgård Offset Opplag 400 000 ISSN 1503-951X Cover Nadia Frantsen

Markedsavdelingen Telefon: 64 90 43 00 E-post: innsamling@norskluftambulanse.no Stiftelsen Norsk Luftambulanse alarmog rådgivningssentral for utlandet Alarmtelefon: +47 64 90 99 99


Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stiftelsen Norsk Luft­­ambulanse er en ideell ­organisasjon med mer enn 360 000 givere og støtte­ spillere, i tillegg har vi nesten 5000 støtte­bedrifter. Målet er å utvikle luft­ambulanse­tjenesten gjennom­forskning, undervisning og utviklings­prosjekter til beste for akutt syke og alvorlig skadde. Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin. Stiftelsens datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatør­ selskap som driver legehelikopter­ virksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse AS er ope­ ratør på ni av Norges tolv luft­ ambulansebaser. Luftambulanse­ tjenesten er offentlig finansiert.

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus.

Foto: Nadia Frantsen

Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre ­tjenesten enda bedre på.

www.norskluftambulanse.no E-post: info@norskluftambulanse.no

M

Ø M E R KE T ILJ

Bankgiro for gaver 1

8 Trykksak 6

4

1617 20 74689

24

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 94, 1441 Drøbak Telefon: 64 90 44 44 Telefaks: 64 90 44 45

Vi har satt en høy standard på luftambulanse­tjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

MAGASIN         NR. 4 2016

3


Foto: Luftambulansetjenesten ANS/Øystein Eugene Hermstad

ANBUD PÅ AMBULANSEFLYTJENESTEN

LUFTAMBULANSEDAGENE 2017

Nye krav til ambulanseflytjenesten er snart klare for godkjenning

Inviterer til fagdager

Anbud på ambulansefly-­ tjenesten er ute nå. Jobben med å fastsette krav til den nye ambulanseflytjenesten fra 2019 har det vært jobbet med i lang tid. Etter planen skal kortbane propellfly fortsatt være bærebjelken i tjenesten, mens det nye er at det også skal settes inn to jetfly som vil bedre beredskapen på Svalbard. Ambulanseflytje-

nesten i landet flyr og behandler årlig om lag 9000 pasienter. ––Jo bedre beskrevet, og jo mer gjennomtenkte krav vi setter til de som ønsker å fly våre ambulansefly, jo bedre kvalitet på tjenesten kan vi regne med å få gjennom anbudsprosessen vi skal inn i, sier daglig leder i Luftambulansetjenesten ANS, Øyvind Juell.

Luftambulansetjenesten ANS inviterer til fagdagene for luftambulansepersonell i Bodø,

Luftambulansetjenesten ANS opprettet 2004 Luftambulansetjenesten ANS ble opprettet i 2004 i forbindelse med omorganiseringen til helseforetak. Selskapet er primær

DETTE ER LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS Luftambulansetjenesten ANS har ansvaret for all luftambulanse (både fly og helikopter) i Norge. Selskapet eies av de fire regionale helseforetakene. Tjenesten er landsdekkende og flyr 20.000 pasienter i året. All drift av luftambulanse i Norge betales og finansieres fullt ut av det offentlige. Sykehusene bemanner våre fly og helikoptre med leger og sykepleiere. Tjenesten har 13 ambulansehelikoptre plassert på 12 baser: Arendal, Lørenskog, Ål, Dombås,

Stavanger, Bergen, Førde, Ålesund, Trondheim, Brønnøysund, Evenes og Tromsø. Tjenesten har ni ambulansefly plassert på sju baser: Gardermoen, Ålesund, Brønnøysund, Bodø, Tromsø, Alta og Kirkenes. Basene har beredskap hele døgnet, alle dager i året. Våre helikoptre flyr primært ambulanseoppdrag, men også noe søk og redning. Redningstjenesten 330 flyr også en del ambulanseoppdrag for oss.

Mer om Luftambulansetjenesten ANS finner du på: www.luftambulanse.no

4 

MAGASIN         NR. 4 2016

30. og 31. januar 2017. Invitasjonen finnes på luft­ambulanse.no.

kundekontakt for transportdelen, mens ansvaret for den medisinske tjenesten fortsatt ligger i Helseforetakene.

TO SELSKAP FLYR FOR LUFTAMBULANSE­ TJENESTEN I DAG: • Lufttransport AS flyr alle våre fly samt helikoptrene på tre av våre baser. • Norsk Luftambulanse AS flyr helikoptre på ni av våre baser. LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS HAR: • Hovedkontor i Bodø. • Flykoordineringssentral i Tromsø. • Medisinsk teknisk avdeling i Trondheim.


PRESSEKLIPP Legehelikoptrene i Norge gjennomfører omkring 7000 oppdrag hvert år. I tillegg kjører legebilene, som er kjøpt og utplassert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, ut til ca. 2000 pasienter i året. Hver eneste dag dekker media landet over arbeidet som gjøres i luftambulansetjenesten. De skriver også om Stiftelsen Norsk Luftambulanses innsats for å gjøre tjenesten bedre.

Værkamerastasjon på toppen av Akershus universitetssykehus.

Slik ser det ut inni værkamerastasjonen, som NRK Finnmark har omtalt.

NRK FINNMARK  17.10.2016

ARBEIDETS RETT  14.10.2016

Denne Petter Smart-­boksen kan redde liv

To personer til sykehus

Små kamerabokser over hele landet har revolusjonert redningsoppdrag fra lufta. Mannen bak de smarte boksene er luftambulansepilot selv. I denne boksen er det tre speilreflekskameraer som tar bilde hvert 15. minutt. Det er også et barometer for å måle lufttrykket. Varmt og tørt inne i en liten aluminiumsboks sitter tre speilreflekskameraer og et barometer for å måle lufttrykk. Boksen kalles for flygernes nye øyner og gir forsvaret, luftambulansen og politihelikoptre informasjon om været på steder de tidligere ikke hadde noen værinformasjon fra.

aursunden: En bil fikk skrens og kjørte av veien mellom Glåmos og Brekken onsdag morgen. Nødetatene rykket ut etter en melding om utforkjøring på fylkesvei 561 mellom Evavollen og Ryttervollen i 7.30-tiden onsdag morgen. Det ble meldt om lav tåke og glatte kjøreforhold. Det var to personer i bilen som begge hadde kommet seg ut. Bilen lå på siden og delvis ut i veibanen. Begge personene ble fraktet med ambulanse til Røros sykehus.

FREMOVER  28.10.2016

ROMSDAL BUDSTIKKE  19.9.2016

For ni år siden var Siri døden nær etter hjerneslag. I år har hun gått 90 toppturer

Treåring til St. Olavs ­Hospital etter påkjørsel ­i Isfjorden

Det er ingen som i dag kan se på Siri Dyrstad (48) at hun for ni år siden var døden nær etter hjerneslag. Hun var på tur med hundene, da hun fikk intens hodepine. – Jeg hadde vært plaget med hodepine gjennom flere år og hadde blitt utredet ved Bodø sykehus som konkluderte med at det var en klassisk migrene, sier hun. Men den hodepinen hun fikk på tur med hundene, hadde hun aldri vært i nærheten av.

isfjorden: En tre år gammel gutt ble påkjørt i Isfjorden lørdag ettermiddag. Gutten lekte med en sparkesykkel i nærheten av hjemmet sitt da ulykka skjedde. Gutten skal ha kommet med sykkelen i stor fart fra et hus og ut i vegen. En kvinnelig bilfører i 40-åra rakk ikke å stanse og traff gutten. – Han ble sendt i ambulanse mot Ålesund, men underveis ble det for sikkerhets skyld avgjort å sende gutten med luftambulanse til St. Olavs Hospital i Trondheim. Det var først og fremst på grunn av hans unge alder, sier operasjonsleder Arnt Rennan i Møre og Romsdal politidistrikt til NTB.

MAGASIN         NR. 4 2016

5


KONKURRANSEVINNERE

Foto: Christian Hatt

Marcus (12) og Ben­jamin (8) laget fremtidshelikopter Fremtidens legehelikopter har blant annet solcellepanel slik at det aldri går tom for drivstoff eller strøm, og tyngdekraftstråle til å hente opp pasienter, ifølge Marcus (12) og Benjamin (8) Hatt fra Oslo. Brødrene vant konkurransen hvor vi inviterte barn og unge til å lage modeller av hvordan de ser for seg at legehelikoptrene ser ut i fremtiden. Juryen falt for både modellen og innholdet. En sykehusrobot som gir rask hjelp i livstruende situasjoner er også en god idé. Den flotte modellen preger forsiden av neste års kalender, hvor det også er flere fine fremtidshelikoptre inne i kalenderen.

1814

utrykninger med legebil ble gjennom­ført i løpet av 2015 fra Norsk Luftambulanse AS sine ni baser. LEGEBILENE ER FINANSIERT I SIN HELHET AV STIFTELSEN

LONDON’S AIR AMBULANCE

Fikk nytt helikopter etter innsamlingskampanje Gaver fra organisasjoner, bedrifter og privatpersoner sørget for at luftambulansetjenesten i London i år har fått dobbelt så mange helikoptre. Gjennom innsamlingskampanjen «Your London, Your Helicopter» samlet London’s Air Ambulance inn over fire millioner pund, noe som har gjort dem i stand til å kjøpe inn det

nyregistrerte G-LNDN. Pengene har også gått til å klargjøre helikoptret for å drive luftambulansetjeneste, møte flyreguleringskrav og løpende kostnader for ekstra beredskap. I England er det 26 forskjellige stiftelser som driver luftambulansetjeneste kun med innsamlede midler og støtte.

Dette legehelikoptret var lenge det eneste i London. Nå er ett til på plass. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

6 

MAGASIN         NR. 4 2016


FORSKER GRAND PRIX

Lege og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Maren Ranhoff Hov, gikk i slutten av september helt til topps i delfinalen i Forsker Grand Prix for Oslo og Akershus. Her kjempet hun med ni andre doktorgradsstipendiater om å formidle sin forskning på best mulig måte. Det var dommere og publikum på Sentrum Scene i Oslo som stemte frem Maren til topps. To dager senere deltok Maren i landsfinalen som gikk i Bergen. Her var det svært spennende og Maren måtte se seg slått på målstreken. Maren var en av tre i gullfinalen. Til topps gikk NTNU-kandidaten Sofie Snipstad. Maren selv var veldig fornøyd. – Det viktigste for meg er å dele kunnskapen om hjerneslag og det arbeidet vi driver med i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og at jeg gjorde mitt beste, sa Maren etter finalen. Forsker Grand Prix er forskningens grand prix i regi av Universitetsalliansen OSLO som består av Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo.

KJENDIS Foto: Team Santander

Maren Ranhoff Hov vant delfinale

Maren Ranhoff Hov under Forsker Grand Prix på Sentrum Scene i Oslo. Foto: Erland Kroken

ANDERS AUKLAND (44) Under vinter-OL i 2002 ble han olympisk mester i stafett, han har seks seire i verdenscupen i langrenn og har også meritter i friidrett og hundekjøring. Egebergs Ærespris mottok han i 2001. De siste årene har han blitt mest kjent for å være en av Norges beste på lengre distanser, såkalt classics-distanser, en konkurranseform som blir stadig mer populær. I fjor valgte Anders Aukland å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han har selv opplevd å få hjelp av legehelikopter da han brakk ankelen under en tur i Jotunheimen i mai i fjor. Hvorfor valgte du å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse? Fordi det er utrolig viktig at vi har en best mulig luftambulansetjeneste. Har du lært førstehjelp? Jeg har studert idrett på Høgskolen i Vestfold, da hadde vi førstehjelp. Jeg burde nok lært enda mer.

Marcus Reichenbach (t.v.) og Roland Albrecht fra Sveits mener stiftelsens arbeid for å utvikle et hjerte- og hjerne­helikopter er interessant for den sveitsiske luftambulansetjenesten, REGA.

HJERTE- OG HJERNESYMPOSIUM

Stiftelsen samlet tunge fagmiljøer på Gardermoen I slutten av september ble et stort hjerte – og hjernesymposium arrangert i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse på Gardermoen. Folk fra hele Europa viste stor interesse for stiftelsens arbeid med å utvikle hjerte – og hjernehelikoptret. Deltagerne kom fra tunge fagmiljøer fra Tyskland, Sveits, Polen, Spania, Danmark, Finland og Frankrike. Der delte de erfaringer og utforsket mulighetene for å ta nye diagnoseverktøy og be-

handlingsmetoder ut av sykehuset dit pasientene er. Dette er et ledd i Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid med å utvikle et eget helikopter utstyrt med blant annet CT-skanner og hjerte-lungemaskin, såkalt ECMO. Medisinsk fagsjef i stiftelsen, Thomas Lindner var svært fornøyd etter arrangementet. – Samarbeid med fagfolk fra flere land styrker vårt arbeid i dette viktige prosjektet, sa han.

Du har reist verden rundt med idretten. Har du opplevd å være førstemann til en syk eller skadet person? Nei, det har jeg ikke. Men opplevde at en person fikk hjerteinfarkt inne på fjellet en gang. Da var det andre i nærheten med stor erfaring med førstehjelp som hjalp til. Legehelikoptret kom også. Når hadde du dine viktigste minutter? Det var nok da jeg ble hentet med legehelikopter i Jotunheimen i fjor. Følte meg utrolig heldig. Annen transport var ikke mulig. TEKST ERLAND KROKEN MAGASIN         NR. 4 2016

7


STØTT OSS PÅ NYE OG ENKLERE MÅTER

– Enda sterkere satsing på å redde flere liv I snart 40 år har Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobbet for å redde liv gjennom forskning, utvikling og utdanning. TEKST OG FOTO  ERLAND KROKEN

N

å tar organisasjonen et nytt steg og løfter satsingen enda høyere. Kostnader kuttes og mer penger går til saken. – Vi har gjennom alle disse årene sett at vi får til mye. Nå vil vi enda mer. Dette er livsviktig utvikling, prosjekter og forskning som redder liv, forteller en engasjert generalsekretær Hans Morten Lossius. ENKELT Å STØTTE Leder av markedsavdelingen, Hilde Marie Rustad, forklarer hva som skjer fremover. – Nå skal vi gjøre det enda enklere å støtte oss. Våre støttemedlemmer kan for eksempel velge å gi en fast sum per måned, eller en årlig sum. Alle bidrag er en fantastisk gave til vårt arbeid og noe vi setter stor pris på. Vi er svært ydmyke over at så mange i dette landet er opptatt av å bidra til forbedringer i luftambulansetjenesten, sier hun.

FLERE ENDRINGER KOMMER I løpet av neste år vil medlemsfordelene avvikles helt for våre private støttespillere. Det vil si at blant annet medlemskort og tilbudet om medisinsk assistanse i utlandet vil bli tatt bort. Årsaken er at Stiftelsen Norsk Luftambulanse ønsker å bruke mest mulig av midlene til det livreddende arbeidet, forklarer Hilde Marie Rustad. – De siste årene har reiseforsikringsordningene blitt stadig bedre og erstattet det behovet vi tidligere så. Nå er det nesten ingen som benytter assistansen vi tilbyr gjennom SOS alarmsentral, og den er svært dyr å opprettholde, forteller hun. Hun forteller at tilbakemeldingene fra støttemedlemmer de har snakket med er svært forståelsesfulle.

8 

MAGASIN         NR. 4 2016

MER PENGER TIL FORMÅLET I løpet av neste år frigjøres altså ytterligere midler til arbeidet vårt. – Vi har over lengre tid fulgt med på hvordan medlemsfordelene blir brukt. Svaret er helt klart at bruken er synkende. Mens støttemedlemsmassen vår for 10-15 år siden var svært opptatt av medlemsfordelene, er situasjonen helt annerledes nå. Det er faktisk ytterst få som benytter seg av dem i dag, og de koster oss mye penger. Vi er stolte og glade for at de som støtter oss i dag, gjør det av ideelle grunner og ikke på grunn av fordelene, sier generalsekretær Hans Morten Lossius. – 113-appen vår har vært gratis i flere år og er lastet ned mer enn 600 000 ganger. Nødplakaten, hvor du kan finne hytta eller huset ditt og få kartposisjonene blir også åpent for alle, sammen med det web-baserte førstehjelpskurset «Akutt-ABC», sier Lossius. Prosessene og endringene skjer i ett år fremover, og alle som er støttemedlemmer i dag vil få en henvendelse om dette i løpet av året som kommer.

A  lle støttemedlemmene vil etter hvert få en henvendelse om endringen og hva slags støtteordning man ønsker å gå inn på. M  edlemsfordelene vil i løpet av 2017 utgå. S  tiftelsen Norsk Luftambulanse vil gjøre store besparinger, noe som gir større ressurser til vårt viktige arbeid. V  i ønsker å informere om vårt arbeid og Magasinet vil fortsatt bli gitt ut til alle som ønsker. V  i vil fortelle hva pengene brukes til også via digitale kanaler. Nå er det enklere å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse. For eksempel kan du velge å betale en årlig gave eller gi et fast støtte­ beløp hver måned. Les mer på norskluftambulanse.no.

«Vi har gjennom alle disse årene sett at vi får til mye. Nå vil vi enda mer. Dette er livsviktig utvikling, prosjekter og forskning som redder liv.» HANS MORTEN LOSSIUS, GENERALSEKRETÆR


Generalsekretær Hans Morten Lossius og leder av markedsavdelingen Hilde Marie Rustad håper alle nåværende givere blir med og støtter videre.

Dette bruker vi støtten til

Nye måter å gi støtte på

Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til at flere får livreddende behandling etter ulykker og akutt sykdom. Vi vil bringe sykehuset ut til pasientene, slik at avgjørende behandling kan settes i gang øyeblikkelig. I tillegg arbeider vi for at akuttberedskapen i Norge skal bli enda bedre – ved å forske på akuttmedisin. Dette er mulig takket være den økonomiske støtten vi får fra våre givere.

Gi din støtte med AvtaleGiro – da hjelper du oss slik at vi kan gjøre enda mer av vårt viktige arbeid!

• Forskning på akuttmedisin. • Ekstra trening for mannskapet. • Mer avansert medisinsk utstyr om bord i legehelikoptrene.

Har du spørsmål, er du velkommen til å kontakte oss på telefon 64 90 43 00 eller innsamling@norskluftambulanse.no.

• Opprette AvtaleGiro ved å signere elektronisk fra «Min side» på norskluftambulanse.no. • Du har full kontroll og kan når som helst stoppe eller endre en betaling.

MAGASIN         NR. 4 2016

9


Bak den anonyme nettavistittelen «Mann falt om i Sogstiveien» skjuler det seg dramatiske minutter for både Peter Chmiela og de som hjalp ham. (Foto: Mariann L. Dahle/Akershus Amtstidende)

AKTUELT

Prisen for å hjelpe Hvert år får rundt 3000 nordmenn plutselig hjertestans utenfor sykehus. I mer enn syv av ti tilfeller setter noen i gang med hjerte-lungeredning før ambulansen ankommer. Det redder liv, men det har en pris. Mange hjelpere føler skyld og usikkerhet i ettertid. TEKST MARIANNE ALFSEN/FELIX MEDIA

10 

MAGASIN         NR. 4 2016

BILDER FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES


7. mars 2014 reddet Peter Chmiela livet takket være menneskene som tro til med hjerte-­lungeredning – som Kirsti Strømmen Holm, som ga ham hjertekompresjoner i 13 minutter. MAGASIN         NR. 4 2016

11


D 

røbak, 7. mars 2014: En… to… tre… fire… fem. Kirsti Strømmen Holm vet ikke hvor lenge hun har holdt på. Seks, sju, åtte, ni ti. Det er yr i luften, blåser heftig, vårvær som minner mer om høst. Det lange håret klistrer seg til ansiktet, er i veien. Elleve, tolv, tretten, fjorten. Hun kjenner en hånd varsomt trekke håret vekk og opp i en hestehale. Det er datteren på 14 år. Femten, seksten, sytten. Mannen på bakken foran henne er blå i ansiktet, blodig etter fallet som knakk nesa. Livløs. Død? Hun fortsetter. Atten, nitten, tjue. Hvor mange ganger har hun telt til 30? Hvor mange ganger har sjåføren fra lokalbussen gitt to innblåsninger? Armene burde sviktet, men hun føler seg ikke sliten. Adrenalinet pumper. I det fjerne hører hun sirenene. Ambulansearbeiderne jobber raskt og effektivt. Så er han borte. Hun hører sirenene lenge etter at ambulansen har forsvunnet ut av syne. Tilbake er tomhet, fortvilelse, usikkerhet. Hvem er han? Vil han overleve? Gjorde jeg det riktig? FORSKER PÅ HJELPERNE ––Mange tror det er direkte årsakssammenheng mellom hvor god hjerte-lungeredning de gir og om en pasient med hjertestans overlever. Slik er det jo ikke, men likevel tar de et voldsomt ansvar, forteller Wenche Torunn Mathiesen, doktorgradstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og intensivsykepleier med mastergrad i samfunnssikkerhet. Hun har forsket på vanlige mennesker, som trår til når kjente og ukjente faller om med hjertestans. Som setter i gang med livreddende hjertekompresjoner og innblåsninger, såkalt hjerte-lungeredning, før ambulansen ankommer. Vi er faktisk litt verdensmestre i Norge. I 73 % av tilfellene med hjertestans utenfor sykehus, er det noen som setter i gang hjerte-lungeredning før ambulansen k ­ ommer. Det er mye, sammenlignet med andre land. Noen steder er prosenten nærmest null. Jeg tror de høye tallene har med den grunnleggende tilliten vi har til hverandre som mennesker i Norge. En av studiene våre viser at mange opplever stor grad av plikt til å hjelpe når noen er i nød, samt forventer å selv få hjelp fra andre, forteller Mathiesen. ÅRSAK-VIRKNING Hun har gjennom dybdeintervjuer med 20 førstehjelpere avdekket at i tillegg til å bekymre

12 

MAGASIN         NR. 4 2016

seg voldsomt for hvordan det går med pasienten, opplever mange stor usikkerhet rundt om de har gjort noe galt eller kunne gjort mer. ––Bekymringen og usikkerheten resulterer i at mange sover dårlig, har mareritt og tilbakevendende minner som går som en film på netthinnen. Mange blir redde og ufokuserte, og det går ut over familie- og arbeidsliv. De føler seg alene i angsten for om de har vært med på å skade eller ta livet av et menneske, forteller Mathiesen.

Hun tror de sterke reaksjonene ofte henger sammen med misforståelsen om at det er direkte årsakssammenheng mellom kvaliteten på hjerte-lungeredningen og overlevelse. Slik er det ikke. Det er mange årsaker til hjertestans og et helt sett med faktorer som bidrar til om pasienten overlever, får varige mén eller dør. Har pasienten for eksempel en indre blødning som gjør at hjertet tømmes for blod, vil det ikke hjelpe med hjerte-lungeredning.


To og et halvt år senere, fylles Kirsti fortsatt av sterke følelser når hun snakker om dagen da hun ga Peter livreddende hjertekompresjoner.

––Det eneste gale du kan gjøre er å ikke gjøre noe. Når du ringer 113 og snakker med de medisinske operatørene på AMK-sentralen, kan du få hjelp til å avgjøre om hjerte-lungeredning er nødvendig og hvordan du skal utføre det, påpeker Mathiesen. ––Sjansen for å overleve hjertestans tredobles hvis noen går i gang med hjerte-lungeredning før ambulansen kommer. Noen studier sier til og med at sjansen er fem til seks ganger så høy. Belønningen

er stor, derfor er det så viktig å gjøre det, selv om vår studie viser at det kan medføre påkjenninger for dem som bistår, fortsetter hun. TAKKNEMLIGHET Drøbak, 17. oktober 2016: – Du knakk et par ribbein på meg, sier Peter Chmiela (63) og ler med hele kroppen. Peter ler mye. Etter 13 år i Norge sniker det seg fortsatt tyske småord som «und» og «oder» inn i norsken.

––I Tyskland tror jeg folk bare hadde gått forbi. Det er helt fantastisk det du gjorde, sier han, og ser med et glimt av alvor på Kirsti Strømmen Holm. Peisen varmer. Det er kake og kaffe på bordet. Ute er det ruskevær, omtrent som den vårdagen i mars 2014 da Peter falt om med hjertestans på fortauet i Sogstiveien, på vei fra bussen og hjem til leiligheten han deler med kona Mette Delbeck. MAGASIN         NR. 4 2016

13


«Sjansen for å overleve hjertestans tredobles hvis noen går i gang med hjerte-lungeredning før ambulansen kommer.» WENCHE TORUNN MATHIESEN, DOKTORGRADSTIPENDIAT

Det var fredag, og Kirsti satt bak rattet på vei til hytta sammen med mannen og datteren. Hun bannet over den sedvanlige køen før det trøblete krysset i enden av Sogstiveien. Men denne gang skyldtes køen noe annet. ––Mannen min sa plutselig: «Det ligger en mann der, du må gjøre noe». Sannsynligvis fordi han visste jeg hadde gått på førstehjelpskurs på jobben, forteller Kirsti, som til daglig jobber som koordinator i forskningsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. TOK KONTROLLEN Flere mennesker hadde allerede stimlet sammen rundt Peter. Kirsti kan ikke helt forklare hvorfor, men det ble hun som tok kontrollen. –Det – jeg var mest usikker på, var å gripe inn når andre hadde kommet først. Jeg hadde også voldsom prestasjonsangst. Men da jeg begynte, var jeg ikke usikker lenger. Jeg gjorde bare det jeg hadde lært. Forsikret meg om at noen hadde ringt 113, vippet hodet bakover for å få frie luftveier, så om han hadde hindringer i munnhulen, sjekket om brystet gikk opp og ned, lyttet etter pust ved munnen, fant punktet ved brystbenet, og satte i gang med kompresjoner. Jeg var aldri i tvil om at det var riktig å gjøre hjerte-lungeredning. Jeg vet jo, fordi jeg jobber der jeg gjør, hvor stor betydning det har, forteller hun. Takket være at en journalist fra lokalavisen tilfeldigvis kom forbi, og intervjuet Kirsti og en av de andre førstehjelperne, klarte Mette og Peter å spore henne opp. Hun fikk vite hvordan det gikk. ––Da Mette først ringte, lå Peter i koma. Etter seks dager våknet han, og hvisket hest til Mette: «La oss ta en taxi hjem», smiler Kirsti, og fortsetter: ––Det å få vite at Mette hadde fått mannen sin tilbake, det … To og et halvt år senere, fylles Kirsti fortsatt av sterke følelser når hun snakker om opplevelsen.

14 

MAGASIN         NR. 4 2016

SLIK GJØR DU  jekk om personen reagerer på tilrop og S forsiktig risting. Rop på hjelp. Legg personen på ryggen. Skaff frie luftveier ved å bøye hodet bakover og løfte haken frem. Se, lytt og føl om pasienten puster normalt. Hvis pasienten ikke puster normalt, har han hjertestans. Tilkall hjelp på telefon 113. Start HLR med å trykke raskt og hardt 30 ganger midt mellom brystvortene. Brystkompresjonene bør være 5-6 cm dype med en takt på 100-120 i minuttet. Gjør to innblåsninger, de avsluttes når brystkassen hever seg. Fortsett med 30 brystkompresjoner og deretter 2 innblåsninger (30:2) til hjelpen kommer. BRYSTKOMPRESJONER: Ved brystkompresjoner trykker man brystbenet innover slik at hjertet klemmes og tømmer seg for blod. Dette blodet beveger seg da utover i blodårene. Når man slipper opp igjen utvides hjertet og det blir undertrykk i brystet slik at nytt blod suges inn i hjertet. På denne måten får viktige organer tilførsel av blod mens man venter på at hjertet skal starte igjen. Man kjøper tid inntil en hjertestarter ankommer. I tillegg vil brystkompresjoner gjøre en eventuell flimmer i hjertet grovere og dermed er det større sjanse for å lykkes med en hjertestarter. INNBLÅSNINGER: Ved munn-til-munn innblåsninger blåser man luft ned i lungene til pasienten. Dette bidrar til at blodet til pasienten får tilført oksygen. Hvis hjertet stopper plutselig, vil personen som rammes miste bevisstheten straks og falle om. Da er det vanligvis ennå nok oksygen i blodet en stund til. Hvis du ikke har lært innblåsninger, ikke får det til, eller av ulike grunner vegrer deg for å blåse munn-til-munn, så er det derfor mye bedre å i alle fall gi brystkompresjoner, enn ikke å gjøre noe i det hele tatt. KILDE: Norsk Resuscitasjonsråd

–Det – var så skjellsettende, det dreier seg jo om liv og død, med konsekvenser for mange liv, ikke bare Peters, men livene til alle rundt ham. Kirsti hjalp en fremmed, men 7 av 10 som faller om med hjertestans gjør det hjemme, med familie og venner rundt seg. Det øker presset i øyeblikket, men de slipper usikkerheten rundt hvordan det gikk med pasienten, da de har tilgang til informasjon. Det har ikke de som hjelper fremmede. ––De lurer ofte fælt på hvordan det har gått, og mange jakter på informasjon om utfallet. De gransker dødsannonser i avisen, ser etter flagg på halv stang, ringer resultatløst til taushetsbelagt personale på akuttmottak og intensivavdelinger. Mange får aldri vite hvordan det gikk med den de prøvde å hjelpe, forteller Wenche Torunn Mathiesen. NOEN Å PRATE MED Selv om hun raskt fikk vite at Peter hadde overlevd uten varige mén, forteller Kirsti at hun hadde enormt behov for å snakke om opplevelsen. Det er hun ikke alene om. ––En viktig del av mestringsstrategiene er for mange å snakke om det, enten pasienten har overlevd eller dødd. De som har helsepersonell i vennekretsen, snakker gjerne med dem, forteller Mathiesen, og legger til at graden av engstelse varierer, da folk har ulik mestringsevne. ––Men studien viste tydelig at folk med helseutdanning, som dumpet borti dette på fritiden, klarte seg mye bedre i ettertid. De vet at det kan være andre faktorer som gjør at pasienten likevel ikke overlever. De har dessuten et nettverk rundt seg der det er et system for debrief, sier Mathiesen. Per Starheim er en av dem. Til daglig jobber han som flyver i Norsk Luftambulanse AS (NLA), ved basen i Stavanger. En høstdag i 2013 var han på vei for å se en ishockey­ kamp med Stavanger Oilers, da han så en mann falle om like utenfor DNB Arena. ––Det var uvant å være alene, jeg er jo vant til å jobbe med et proft team. Det er en helt annen situasjon å oppleve dette privat, litt


Wenche Torunn Mathiesen takker Stiftelsen Norsk Luftambulanses støttemedlemmer, givere og støttespillere i næringslivet for at hun fikk muligheten til å forske. De har nemlig finansiert hennes doktorgradsarbeid. SNLAs 25 stipendiater representerer Europas største forskningsmiljø for akuttmedisin utenfor sykehus.

MAGASIN         NR. 4 2016

15


Kirsti Strømmen Holm og Peter Chmiela har opprettholdt kontakten og er fortsatt gode venner, to og et halvt år etter ulykken.

skummelt. Det var herlig da ambulansen kom. Jeg merket det i kroppen, hadde adrenalin på en måte jeg aldri får på jobb. Jeg satt igjen med mange spørsmål, og lurte veldig på hvordan det hadde gått, forteller Per. Siden det var kollegaer fra NLAs Stavangerbase som rykket ut, fikk han vite at pasienten hadde overlevd. ––Jeg hadde nok ikke bebreidet meg selv, selv om han ikke hadde overlevd. Jeg vet jo at sjansene for å overleve hjertestans ikke er så gode. Jeg vet også at jeg ikke kunne gjøre noe feil, at hvis jeg ikke hadde gjort noe, hadde han i hvert fall dødd, sier Per. Samtidig peker også han på viktigheten av debrief, noe helsepersonell alltid har tilgang til når de i tjeneste må håndtere tøffe situasjoner. ––Vi har system for å snakke sammen, forteller Per.

16 

MAGASIN         NR. 4 2016

TRENGER SIKKERHETSNETT Wenche Torunn Mathiesen mener Helse-Norge må ta lærdom av studien hennes. ––I dag er det ikke noe sikkerhetsnett rundt dem som trår til for å hjelpe. Politiet noterer gjerne navnet, men det blir ikke brukt til noe, og det er ikke alltid politiet er der. ––Vi bør innføre et oppfølgingssystem på nasjonalt nivå. Studier viser nemlig at én enkelt oppfølgingssamtale for mange er nok. At de får vite utfallet, og at de får vite at selv om pasienten døde er det ikke deres skyld, påpeker hun. I en akuttsituasjon er det naturlig at fokus er på pasienten. ––Samtidig betyr det mye hvordan ambulansearbeiderne forholder seg til dem som har hjulpet til før de kom. De fleste jeg har snakket med sier de prøver å ivareta dem, men det er ikke satt i system, sier hun, og legger til at det bør innføres nasjonale

Per Audun Starheim, flyger i Norsk Luftambulanse AS.

rutiner for at ambulansemedarbeiderne, når det er mulig, også tar seg mer av førstehjelperne. Gir dem ros for innsatsen og forklarer hvordan ting henger sammen.


Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) på Ullevål universitetssykehus i Oslo er landets største. 1,5 millioner mennesker bor i området de dekker. Terje Pareliussen er en av stemmene du møter når du ringer 113 fra Oslo, Akershus eller Østfold.

RING 113

Få hjelp til å hjelpe HJERTEVENNER I vinduet hjemme hos Peter i Drøbak henger et pyntehjerte med et telys inni. En gave fra Kirsti. Et vennskap har oppstått mellom de to, hvis liv så dramatisk støtte sammen i 2014. ––Det er et kjempestort skritt å ta å hjelpe en hjelpeløs person man aldri har møtt før. Hadde hun ikke gjort det, hadde jeg sett gulrøttene nedenfra nå. Så jeg ville møte henne, sier Peter, som halvannen måned etter hendelsen troppet opp på døren hos Kirsti med blomster og takk. ––Vi har gitt hverandre mange hjerter siden. Det er blitt et symbol mellom oss. Men verken Peter eller jeg føler at det er noen takknemmelighetsgjeld å betale, sier Kirsti, og legger til: ––Skulle jeg oppleve noe slikt igjen, vil jeg ikke være like redd for å gå inn i situasjonen. Det er utrolig deilig å vite at det funker.

Å stå ovenfor et livløst menneske er skremmende. Da er det viktig å huske at du ikke er alene. Har du aldri lært hjerte-lungeredning? Er du usikker på om det er nødvendig? Er du for stresset til å huske det du en gang lærte? ––Vi hjelper deg, steg for steg, beroliger Terje Pareliussen. Han er en av de mange dyktige medisinske operatørene du møter når du ringer 113 og kommer til AMK-Oslo, landets største akuttmedisinske kommunikasjonssentral. Den besvarer nødtelefoner fra og koordinerer ambulanser i Oslo, Akershus og Østfold, samt koordinerer luftambulansene i hele Helse Sør-Øst. ––AMK-Oslo besvarer over 150 000 nødtelefoner årlig. Hver eneste dag hjelper vi vanlige mennesker til å utføre livreddende førstehjelp ved hjerte­

stans. Vi er sykepleiere, paramedics og ambulansearbeidere, som er drillet i å veilede andre i hjerte-lungeredning, forteller Pareliussen, som i tillegg til å besvare 113-telefoner har ansvar for å koordinere luftambulansene. Pareliussen forteller at de fleste som ringer er fortvilet, stresset og engstelige, særlig når pasienten er et familiemedlem eller en venn. Men når en myndig og rolig stemme tar kontrollen og forteller hva de skal gjøre, klarer de fleste å utføre hjerte-lungeredning. – Det viktige er ikke om du gir 28 eller 32 kompresjoner før du blåser. Eller at du husker å blåse. Det viktigste er at du kommer i gang med kompresjoner så fort som mulig. Hvert sekund teller, sier Pareliussen, og legger til: – Vi er med deg på telefonen til ambulansen kommer. Du er aldri alene. MAGASIN         NR. 4 2016

17


Stephen J. M. Sollid er sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger – en stilling finansiert av stiftelsen. Han tok initiativet til masterstudiet i «Pre Hospital Critical Care», i tospann med generalsekretær Hans Morten Lossius.

Utdanner fremtidens forskere Universitetet i Stavanger tilbyr Europas første mastergrad i akuttmedisin utenfor sykehus. Studiet ble startet etter initiativ og finansiering fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. TEKST MARIANNE ALFSEN/FELIX MEDIA

D 

et er mer fokus på riktig innfesting av barn, enn på om vi gir riktig behandling. Men hva tror dere det er størst sannsynlighet for? At vi krasjer og pasienten dør, eller at vi feilbehandler og pasienten dør, sier førsteamanuensis og sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stephen J. M. Sollid, og ser spørrende utover forsamlingen. Vi er på Universitetet i Stavanger, der han underviser første kull masterstudenter i «Pre Hospital Critical Care». Temaet for forelesningen er pasientsikkerhet. ––Noe av det viktigste en masterstudent skal lære, er å ha et kritisk blikk på etablerte sannheter og faglitteratur. Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hva er grunnlaget for det vi sier? sier Sollid. RIVENDE UTVIKLING Før var en ambulansearbeider en sjåfør som

18 

MAGASIN         NR. 4 2016

BILDER FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

kunne kjøre fort. Siden starten av 2000-tallet har det skjedd en rivende utvikling. I dag er en ambulansearbeider også en paramedic, som er kvalifisert til å utføre vesentlig livreddende behandling. Noen få ambulanser, og alle legehelikoptre, har også anestesilege om bord. Det er i dag et krav at en ambulansearbeider har fagbrev. Men fagbrevet gir ikke akademiske kvalifikasjoner. Høgskolen i Osloog Akershus startet høsten 2014 et treårig bachelorstudium i prehospitalt arbeid. De første studentene er ennå ikke uteksaminert, og vil utgjøre et mindretall i tjenesten. ––Men derfra har det ikke vært noen spesialisert akademisk vei videre innen akuttmedisin utenfor sykehus, forteller Stephen Sollid. Stiftelsen Norsk Luftambulanse så et behov for en etterutdanning som øker kompetansen og dyrker fram dem som kan bidra

til å bringe faget videre, til å forske. Og da trengs et fullstendig akademisk læringsløp. ÅPNER DØRER ––En av våre viktigste funksjoner er å sparke inn dører. Uten finansiering fra stiftelsens støttemedlemmer, givere og støttebedrifter, hadde det aldri blitt noe av, fortsetter Sollid. For Universitetet i Stavanger var interessert, men hadde ikke ressurser til å satse. Med ekstern finansiering var det mulig å gjøre et forsøk. Første kull startet høsten 2014, og består av to leger som jobber på legeambulanse, mens resten er sykepleiere og erfarne ambulansearbeidere fra hele landet. Erfaringene så langt er så gode, at Universitetet i Stavanger nå har overtatt finansieringen av kull to, som startet opp i august i år. Opptakskravet er helsefaglig utdanning på bachelornivå, samt minimum to års erfaring fra prehospitalt arbeid. Studiet går over åtte


Trine Vandbakk Fjelde og Morten Bakkerud er førstekulls masterstudenter i «Pre Hospital Critical Care» ved Universitetet i Stavanger.

semestre og fire år, med jevnlige samlinger. Studentene har full jobb ved siden av. Det var hele 117 søkere til 25 plasser i første kull. ––Vi har brukt mye energi på å spre informasjon om studiet i fagmiljøet, men at så mange søkte, var en positiv overraskelse, sier Sollid. I kull to trer studiets tiltenkte tverrfaglige karakter sterkere frem, med flere studenter som er leger, men også sykepleiere med erfaring fra flyambulanse, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral og legevakt. ––Studiet skal også bidra til å minke avstanden mellom dem som jobber prehospitalt, og dermed styrke samhandlingen og øke pasientsikkerheten, sier Sollid. VIL FORSKE En av dem som kom gjennom nåløyet i 2014 er Morten Bakkerud (43), som er utdan-

net anestesisykepleier og paramedic, og jobber som ambulansearbeider i Halden og sykepleier på den spesialutstyrte slagambulansen i Østfold. ––Ambulansefaget er et ungt fag. At vi nå har fått en masterutdanning håper jeg vil bidra til å sette en ny standard for hva prehospitale tjenester skal være og for kompetansenivået til dem som skal utføre dem, sier han, og forteller at han for egen del søkte seg til studiet fordi han vil være med og videreutvikle faget. Også Trine Vandbakk Fjelde (42) fristes av tanken på å forske når masterstudiet er unnagjort. Hun er også utdannet sykepleier og paramedic, og jobber som ambulansearbeider og medisinsk operatør på AMK-sentralen i Stavanger. ––Jeg har lyst til å lage et system for erfaringsutveksling i tjenesten, samt for mer systematisk oppfølging av lærlinger, sier hun.

Bakkerud vil på sin side utvikle felles nasjonale prosedyrer for ambulansetjenestene i de ulike helseforetakene, som i dag ikke er samstemte. ––Kunnskap er makt, sier man, men kunnskap er også sikkerhet. Noe av det jeg har lært er å ha et mer kritisk blikk på hvordan vi gjør ting i dag, sier han. PÅDRIVER ––Det er helt enestående det stiftelsen har gjort. De er ikke bare opptatt av helikopteret, men jobber med utvikling av hele akuttmedisinen, sier Fjelde. –Stiftelsen – er et unikum når det gjelder å fremme akuttmedisinen, istemmer Bakkerud. ––Stiftelsen Norsk Luftambulanse leter alltid etter måter å drive akuttmedisinen fremover, og den beste metoden er å tilføre folk kunnskap som gjør dem sultne på mer, avslutter Stephen J. M. Sollid. MAGASIN         NR. 4 2016

19


DE VIKTIGE MINUTTENE

Kampen mot kulda Skituren endte med et åpent kutt i halve hodet, og en kulde Erik aldri har kjent maken til. Nå er dunjakke, varmefolie og førstehjelpsutstyr fast inventar i sekken. TEKST OG FOTO  GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

20 

MAGASIN         NR. 4 2016


MAGASIN         NR.på 4 2016 21i Florø. Fotografert MX Sport


OPPDRAGET, januar 2016 OPPDRAG

Hente nedkjølt skiløper med hode- og nakkeskade

Nesbyen

Nystølen

Den som skulle berges: Erik Strømberg (55) Åkrefjell

Luftambulansen fraktet Erik bort til Nystølen. Der sto ambulansen som kjørte ham til legekontoret på Nesbyen.

FLYTID

DISTANSE

minutter

kilometer

8 25

MANNSKAP Anestesilege: Stephan Dormagen Redningsmann: Ola Haug Pilot: Tor Ulvestad

Hønefoss

V 

i er på fjellet over Nesbyen i Hallingdal, det er januar 2016, og Erik Strømberg løfter hånda forsiktig opp til hodet. Der kjenner han varmt blod mellom fingrene. Han kjenner at det er mykt og vått under den opprevne lua, der hodet vanligvis er jevnt og hardt. En annen smerte skjærer som kniver i nakken. Og den iskalde tanken stikker i den fjellglade familiefaren som ligger blåfrossen på ryggen i snøen: «Nå er jeg ferdig».

VISTE FJELLVETT, GIKK IKKE ALENE Så kort kan veien være fra idyllisk langrenn til et blodig kaos. Hva som skjedde? En liten detalj: Høyreskia skar ut i svingen, nederst i bakken. Så smalt det. Og så ble det kaldt. Erik hadde stått opp klokka åtte denne morgenen, litt senere enn han pleier her oppe på hytta. Han liker disse grytidlige morgenturene, den faste runden over Åkrefjell. Stillheten, utsikten, de jevne stavtakene, det er naturens egen terapi. Men i dag skulle ikke Erik gå alene. Kona Hilde ble også med, hunden Tassen likeså. Erik har smurt og glidet skiene, kikket ut på nysnøen, sjekket gradestokken. Åtte-ni minus, klarvær, en del vind. HUNDEN SOM NEKTET Å FLYTTE SEG Erik vet ikke hva det var som traff ham. Det må ha vært en stein? Han hørte knaselyden i hodeskallen da han bråstoppet og endte på ryggen. Nå hiver han etter pusten. Det er umulig å reise seg. En voldsom smerte hugger i nakken. Hilde løper til og setter seg

22 

MAGASIN         NR. 4 2016

på huk ved siden av mannen sin. Hun ser at den ene bindingen er røsket rett ut av skia i fallet. Tassen hopper rett oppå brystet til Erik, legger seg ned, og nekter å flytte seg. Erik er omtåket, nesten lamslått av smertene. Han knytter hendene igjen og igjen. Beveger føttene fra side til side. Det gir ham en slags innbitt lettelse: «Jeg er i alle fall ikke lam». Datteren Stine på tretten sov fortsatt da mamma og pappa dro av gårde. Da hun våkner, er de fortsatt ute. Etter en stund slår hun nummeret til pappa. Det er mamma som svarer. Hun forteller at Erik har falt og skadet seg i hodet, at hjelpen er på vei, at det skal gå bra. Like etterpå hører Stine rotorlyden øke utenfor. Det gule helikopteret stryker rett over hytta, fortsetter oppover og blir borte bak trærne. Pulsen stiger. Hun kjenner redselen i hele kroppen. Hva kommer til å skje med pappa nå? TRAFF SNØEN MED HODET FØRST Hilde og Erik hadde egentlig tenkt å gå over Åkrefjell, Eriks faste runde. Men vind og føyke fikk dem til å sette kursen nedover igjen, mot en annen runde. Erik hadde stoppet for å ta Tassen på armen ned fra snaufjellet. Slik har de stått ned disse bakkene mange ganger: Matfar på stødige ski, Tassen trygt i armkroken. Før den siste hellinga stanset Erik og satte ned Tassen igjen. Hunden pilte ned bakken, Erik gled etter. Han fikk god fart inn i svingen i bunnen av kneika. Der skar skia ut, han kom i ubalanse, havnet på kanten av løypa, der skia brått fikk feste igjen. Med et rykk falt Erik framover. Armene hans lå fortsatt bakover langs kroppen da hodet smalt mot noe hardt.

HER SMALT DET: Den var ikke lett å se, men i den hvite snøen ventet stubben som Erik smalt hodet rett inn i da han falt. Foto: Privat


FØRE VAR: Erik Strømberg er takknemlig for at han ikke gikk alene da han ble liggende iskald og skadet i snøen. Heretter drar han aldri på skitur uten ekstra klær og førstehjelpsutstyr. MAGASIN         NR. 4 2016

23


«Hva om dette hadde skjedd lengre inne i fjellet, på tur alene? Der er det mer vind, mindre folk – og dårlig mobildekning.» ERIK STRØMBERG

Det har gått noen minutter nå. Erik ligger fortsatt stille på ryggen. Blodet strømmer fra hodet, smerten river i nakken, men det er ikke alt. Han fryser. Han er blitt kald, overraskende kald. Rundt ham er det flere i bevegelse nå. Et ungt par med barn i pulk har kommet til, kvinnen er sykepleier. Kuttet i Eriks hode er for stort for førstehjelpsutstyret hennes, men hun vet råd. En buff og en bleie blir til en foreløpig bandasje. Mannen ringer 113 etter ambulanse, mens Hilde ringer føreren av løypemaskinen som hun ser en snau kilometer unna. De kjenner ham, det er Helge fra fjellstua Nystølen. Han har tilfeldigvis svigersønnen rett foran seg i løypa, han går på ski med en kollega. Begge er leger. Da de kommer og ser an skaden, er de ikke i tvil. Det holder ikke med scooter og ambulanse. Erik trenger stødig helikoptertransport. SMERTENE ER DER FORTSATT ––Jeg var jo heldig, konstaterer Erik, snart ti måneder etter ulykken. Jeg møter ham i Østmarka i Oslo, han er fortsatt delvis sykmeldt med nakkesmerter. Nervene som kom i klem da nakkevirvlene ble komprimert, er fortsatt et problem. Men det eneste som synes til daglig, er det digre arret etter 25 sting langs toppen av hodet. Og et optimistisk smil. Den gamle skøyteløperen og treneren vet at dette kunne endt mye verre. Det store, åpne kuttet som gikk helt inn til hodeskallen ble sydd på legekontoret i Nesbyen. Det var fullt av rusk, bark og trefliser: Erik rakk ikke se det i fallet, men traff en høy stubbe som sto rett utenfor sporet. Nakkeskaden får han fortsatt behandling for, hevelsen der bak brukte to måneder på å gå ned. Han viser meg mobilbilder fra fjellet, av strålende sol og strøkne skispor. Nesbyen er fortsatt familiens paradis. Men for ham kunne det blitt et iskaldt helvete. Han hadde på seg det han pleier på korte skiturer: Ulltrøye, fleece, tynn skijakke. Han hadde verken førstehjelpsutstyr, vindduk eller dunjakke. Nå har det blitt fast inventar i tursekken. DEN LIVSVIKTIGE BAGASJEN ––Jeg tenker minst mulig på hva som kunne ha skjedd, men det ligger en læring her: Hva om dette

24 

MAGASIN         NR. 4 2016

PEK: Straks alle skjønte at det gikk bra til slutt, sørget en ertelysten kompis for at svingen fikk navnet «Strømberg-svingen». Han klarte heller ikke dy seg for å reklame for sin egen brilleforretning, med hint om at stubben burde vært unngått med bedre syn. Foto: Privat

hadde skjedd lengre inne i fjellet, på tur alene? Der er det mer vind, mindre folk – og dårlig mobildekning. Da helikoptret landet 40 minutter etter at jeg falt, var jeg så kald at jeg skalv ukontrollert. Selv om jeg lå i ly for vinden, med folk rundt meg som forsøkte å holde meg varm – og med en hund på brystet! Vi er mange som liker å ta en skitur alene. Da kan det du har i sekken skille mellom liv og død. Rundt beina til Erik løper en ivrig turkamerat. Der matfar går, der følger Tassen etter. ––Jeg har aldri opplevd ham slik som den dagen; han flyttet seg ikke fra brystet mitt før helikoptret kom. Da var det en enorm lettelse å komme bort fra snøen og inn i helikopteret. De fløy meg bort til ambulansebilen på Nystølen, så nakkeskaden ikke skulle forverres av scootertransport. Og da sykepleieren i ambulansen la en varmepose på meg, var det helt fantastisk. Jeg hadde ikke trodd at nedkjølingen skulle skje så fort, og være så smertefull. Da jeg kom hjem, sørget jeg kjapt for to ting: Jeg fikk på plass førstehjelpspakke, varmefolie og en dunjakke til tursekken, slik at jeg kan hjelpe både meg selv og andre. Og så støttet jeg Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Det skulle bare mangle.


UT PÅ TUR: Erik har alltid vært aktiv, ikke minst som mangeårig skøyteløper, trener og leder på elitenivå. Nå tvinger nakken ham til å ta det litt roligere, men turene i Østmarka med Tassen er fortsatt viktige. MAGASIN         NR. 4 2016

25


FØRDE: Alarmen går på luftambulanse­basen i Førde, landets mest moderne basebygg. En turist har skadet seg ved Briksdalsbreen. Legehelikoptret letter. Inne på basen står en mann og ser maskinen forsvinne. Snart er det hans tur. Først må han sjekkes ut som luftambulanselege.

F

TEKST ERLAND KROKEN FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

26 

MAGASIN         NR. 4 2016


MAGASIN         NR. 4 2016

27


«Nå blir det enklere og raskere for en trent bruker å stille riktig diagnose, og bestemme hva vi skal gjøre videre med pasienten.» TOM SURLIEN, ANESTESILEGE

O

m noen uker er det hans tur til å være lege om bord. Bernhard Höllige (35) er fra syd-Bayern i Tyskland og er på det de kaller utsjekk for å bli luftambulanselege. Norsk Luftambulanse AS har klare krav for å være anestesilege i et legehelikopter. Det innebærer nøye gjennomgang, tester og trening i medisinske, redningstekniske og flyoperative oppgaver. Ansvaret for det medisinske er det helseforetaket som har, Helse Førde. ––Jeg har utdannelsen min fra universitetet i Innsbruck i Østerrike i Tyrol. Etter planen skal jeg ha første ordentlige vakt midt i november, smiler Bernhard som har bodd i Norge i åtte år. LANDETS MEST MODERNE BASE Luftambulansebasen i Førde ble startet som et prøveprosjekt i 1992 og var de ti første årene drevet av Airlift AS. I 2001 overtok Norsk Luftambulanse AS driften og det ble etablert en midlertidig base like ved sykehuset. Hangaren var et teltoverbygg og basen en brakkrigg. Etter en 18 måneders byggeprosess stod Helse Førdes nye, flotte akuttbygg ferdig i september 2014. Der alle prehospitale funksjoner nå er samlet under ett tak; bilambulanse, luftambulanse og AMK-sentralen. ULTRALYD I LEGEHELIKOPTRE Tidligere samme dag. Inne på basen. Lokalmedisinsk leder for luftambulansen i Helse Førde, anestesilege Tom Surlien, sitter inne i legehelikoptret. Flyger Bent Næss har lagt seg på båren som «pasient». Anestesilege-kollega som skal bli luftambulanselege, Bernhard, følger også med. Surlien holder et lite apparat i hånden som minner om en litt stor mobiltelefon og demonstrerer hvordan den virker. Den lille skjermen gir legen livsviktig informasjon. Ultralydapparater er på vei inn i legehelikoptrene. ––Dette her er virkelig flott nyutvikling, og er viktig for oss å ha med oss ut til pasienten, forteller Tom. Den erfarne luftambulanselegen har vært med på det meste etter mer enn 20 år i tjenesten.

28 

MAGASIN         NR. 4 2016

––Nå blir det enklere og raskere for en trent bruker å stille riktig diagnose, og bestemme hva vi skal gjøre videre med pasienten når det gjelder for eksempel sirkulasjonsstans, blokader, beinbrudd og ved skader i buken, som ofte kan være vanskelig, forteller han og klemmer apparatet forsiktig over buken til flygeren. ––Dette er kommet for å bli, nesten rart å tenke på at dette kun fantes inne på sykehus for noen år siden, smiler han. Luftambulansetjenesten ANS, som har ansvaret for luftambulansetjenesten og dens medisinske utstyr i Norge, er svært nøye når nytt medisinsk utstyr skal godkjennes og implementeres. Nå anskaffes ultralydapparater til alle legehelikoptrene i landet. Prøveprosjektet fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse har tilført tjenesten erfaring om bruk, og legene har allerede omfavnet teknologien og mulighetene. Etter en knapp time etter alarmen kommer legehelikoptret tilbake. Anestesilege Bernhard går ut og møter mannskapet. En forslått asiatisk turist klatrer ut av helikoptret for egen maskin. Han smiler svakt og blir fulgt inn på akuttmottaket av redningsmann Kjetil og anestesilege Tom. ––Heldigvis er det ikke alltid dramatisk. Han var veldig glad da vi kom, smiler flyger Bent. VÆRKAMERASTASJONENE – KART OG TERRENG PÅ EN NY MÅTE ––Dette er den fineste basen i landet å jobbe på, smiler flygeren og tar en kaffeslurk. – Her er alt, isbreer, Sognefjorden og hele kysten. Han tar oss med inn i OPS-rommet. Kart og datamaskiner preger rommet. Noen store skjermer viser bildene fra værkamerastasjonene som Stiftelsen Norsk Luftambulanse er i ferd med å sette ut og som er under stadig videreutvikling. Innen året er ferdig, er målet at nærmere 70 slike stasjoner er satt ut og i full drift. Hele prosjektet finansieres av stiftelsen og har fått stor oppmerksomhet og interesse. ––Dette her er virkelig kart og terreng på en ny måte, sier flygeren og viser oss bilder fra rundt om i landet, bare få minutter gamle alle sammen.

FAKTA BASEN I FØRDE B  asen i Førde åpnet i 1992, og ble først permanent i 1994. Norsk Luftambulanse AS har vært operatør siden 2002. D  en nye basen ved Førde sentralsjukehus åpnet sep­ tember 2014. D  ekker i hovedsak Sogn og Fjordane. M  ottar ca. 1100 alarmer årlig, hvor av ca. 700 er med legehelikoptre og 100 er med legebil. Basesjef: Kjell Naustdal Basesjefsflyger: Bent Næss Ledende rednings­ mann: Kjetil Leknes Medisinsk ansvarlig: Tom Surlien.

1. Helene Sæterdal, seksjonsleder AMK Førde, er svært fornøyd med å få bruke værkamerastasjonene. (Værkamerabilder bak) 2. Anestesilege som skal bli luftambulanselege, Bernhard Höllige. 3. Underhengende trening. 4. Bruk av ultralyd er på vei inn i luftambulansetjenesten. Anestesilege Tom Surlien demonstrerer. 5. Redningsmann Kjetil Leknes gjør klar til trening. 6. Fantastiske treningsmuligheter i naturen rundt Førde.


1

2

3

4

5

6

MAGASIN         NR. 4 2016

29


«Nå har vi helt andre muligheter til å vurdere flyruten, været og gjøre bedre rutevalg som kan gi tidsbesparelser for pasienten.» BENT NÆSS, FLYGER

––Nå har vi helt andre muligheter til å vurdere flyruten, været og gjøre bedre rutevalg som kan gi tidsbesparelser for pasienten. Her har virkelig Stiftelsen Norsk Luftambulanse stått bak innovativ utvikling i tjenesten, sier flyger Bent.

FØRDEPROFILEN KJELL NAUSTDAL Det er mange som skryter av redningsmann og basesjef i Førde Kjell Naustdal. I september 2014 åpnet det nye flotte akuttbygget. Et bygg Kjell har viet mye engasje­ ment og arbeid i. Han har vært sentral i fremdrift og løsninger, og vært et viktig bindeledd for helseforetak, Luftambulansetjenesten ANS og operatøren Norsk Luft­ ambulanse AS. Akutt­bygget er kanskje landets mest fremtidsrettede prehospitale bygg hvor alt er samlet under samme tak; ambulanse, luft­ ambulanse og AMK-sentralen.

TRENING I LEGEHELIKOPTRET Det gjøres klar til trening med legehelikoptret. Såkalt underhengende prosedyre. Da skal legen sitte, godt fastspent, i åpen dør i helikoptret og dirigere flygeren etter signaler fra redningsmannen mens han og «pasienten» henger under i et langt tau. Legen er flygerens øyne. En prosedyre de bruker når pasienten skal hentes ut fra ulendt terreng. Noen minutter senere er helikoptret i lufta med retning mot fjellene rundt Førde. «Pasienten» settes ned på bakken sammen med redningsmannen. Det er en fantastisk flott høstdag. Vindstille og klarvær. I den åpne helikopterdøren sitter Bernhard, godt festet og følger nøye med under. Nå er det trening. Om noen uker kan det være alvor. Så løfter maskinen seg og tauet strammer seg. Redningsmannen sjekker at «pasienten» har det bra og gir tegn til legen i maskinen 30 meter over. Flyger Bent tar en sving over fjellheimen. Forbi fjellet Storehesten, med sine 1209 meter over havet, med de to hengende under. Kjetil viser med armbevegelser hva som skjer og Bernhard tar imot der oppe. Et godt sammensveiset mannskap er livsviktig. Operasjonen gjentas flere ganger. Trygt nede på bakken, lar Bent helikoptret stå halvveis i løse luften med den ene meien, eller skidden, på en kjempestor stein som er flere meter høy. Sist den ble flyttet var i siste istid. Lege Bernhard går ut av helikoptret, lett bøyd bort til «pasienten» og geleider han inn i maskinen. Også den operasjonen gjentas flere ganger. En tommel opp. FORNØYD LEGE Tilbake på basen smiler den nye luftambulanse­ legen Bernhard. ––Jeg er veldig fornøyd, men innrømmer at jeg var litt spent.

30 

MAGASIN         NR. 4 2016

Denne kvelden er det flyger Bent som skal være kokk. ––Vi er sammen kanskje 120 døgn i året, da er det viktig at vi har gode rutiner og trives sammen. Middagen legger vi derfor vekt på. Flyger har han vært hele sitt yrkesaktive liv. Siden 2008 har han vært ansatt i Norsk Luftambulanse AS. Middagen inntas ved stuebordet mens nyhetene går på TV-skjermen. Radioen står helt stille ved siden av salaten. Den avbryter ikke måltidet. Natten blir også rolig. Morgenen etter viser Kjetil oss rundt i akuttbygget. Et bygg alle som jobber i Førde skryter av. ––Her er det så godt isolert at når soveromsvinduet er lukket, hører vi ikke helikoptre komme engang, smiler han. I tredje etasje holder AMK Førde til. Seksjonsleder Helene Sæterdal forteller at de i løpet av året har ca. 10 000 henvendelser til 113. Omkring 1000 av dem er luftambulanseoppdrag. VÆRKAMERAER OGSÅ HOS AMK AMK-sentralen var tidlig ute med gode rutiner på det de kaller «flight following», rutiner som er nøye prosedyrestyrt og som sikrer at de til enhver tid vet hvor helikoptret og luftambulansemannskapene befinner seg. Seksjonslederen skryter også av værkamerainformasjonen som sentralen også bruker. Førde er en av hittil få AMK-sentraler som har fått montert opp systemet. ––Veldig fint for oss også å vite hvordan været og annen informasjon er rundt om når vi tilkaller luftambulanseressurser. Formiddagen er i klatreveggens tegn for redningsmann Kjetil og lege Bernhard. Den flere meter høye klatreveggen preger den ene veggen i hangaren. ––Veldig kjekt at vi kan trene på dette inne i egen hangar, sier redningsmann Kjetil i det alarmen nok en gang går. De pakker raskt sammen utstyret slik at de kan fortsette å trene etter oppdraget. Bernhard Höllige rydder i tauverket og går bort til vinduet. Maskinen forsvinner bak fjellene. – Hva jeg ser mest frem til? Han tenker seg ikke om. – Å gjøre en god jobb for pasientene. Der ute.


DETTE BIDRAR STIFTELSEN MED I FØRDE OG OMEGN

Livsviktig forskning, kompetanse og videreutvikling Med støtten fra privatpersoner, givere og bedrifter kan Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidra med livs­ viktig forskning, prosjekter, utvikling og kompetanse­ løft inn i luftambulansetjenesten. Hjelp oss slik at vi kan gjøre enda mer for luftambulansen.

Driften av basen på Førde, og ­landets øvrige 11 lege­helikopterbaser er dekket­av staten. Stiftelsen er en ideell p ­ ådriver­organisasjon for hele luft­ ambulansetjenesten. I Førde og omegn er stiftelsens bidrag stort og livsviktig, blant annet:

MEDISINSK UTRUSTET LEGEBIL

KART OG TERRENG PÅ EN NY MÅTE

GPS-BASERTE INNFLYGINGSRUTER

Klar til utrykning

Værkamerastasjoner

Utvikler ny teknologi

Når været er for dårlig til å fly eller pasienten er i nærheten benyttes legebilen. Den har samme medisinske utrustning som legehelikoptret. Legebilen står ved siden av legehelikoptret i Førde, klar til å rykke ut når som helst.

Livsviktig informasjon via digitale kanaler satt i et helt nytt system. Et innovativt prosjekt som vekker stor interesse. Dette er rett og slett «flygernes nye øyne». I Førde er også AMK-sentralen satt opp med alle skjermer og tilgang, her studerer flyger Bent Næss et av bildene.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har i samarbeid med Norsk Luftambulanse AS og myndighetene arbeidet med utviklingen av Point in Space, eller såkalt GPS-baserte innflygingsruter. Denne teknologien gjør det mulig å fly inn mot landingsplasser ved hjelp av helikoptrets instrumenter når sikten er dårlig.

ULTRALYDUNDERSØKELSER

LIVREDDENDE FØRSTEHJELP

UTVIKLING

Snart på alle baser

Stort kompetanseløft

Rescue-bag

Ultralydundersøkelser kan spare hardt skadde pasienter for unødig lidelse og risiko. Tidligere var bruk av ultralydundersøkelser noe man kun gjorde inne på sykehus. Stiftelsen bidrar med forskning og utvikling som nå er i ferd med å resultere i at alle landets baser etter hvert vil få dette utstyret.

I Sogn og Fjordane er det gjennomført et kompetanseløft i livreddende førstehjelp hos helseansatte og brannfolk som bidrar til et nettverk med livreddende team ute i kommunene. De har fått opplæring og utstyr, og er ofte først til en skadet eller syk pasient. Prosjektet kalles «Mens du venter på ambulansen».

Utviklingsprosjekter er det mange av. Ett av dem starter i høst, hvor ledende redningsmann i Førde, Kjetil Leknes (bildet), er en av de som skal være med på å se om det er mulig å forbedre den såkalte rescue-bagen.

MAGASIN         NR. 4 2016

31


APP

Sparer verdifull tid Når minuttene teller, er gode verktøy alfa og omega. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet en app som benyttes flittig av dem som til daglig flyr. Appen kan blant annet fortelle dem nøyaktig hvor en pasient eller nærmeste hundeførere befinner seg. TEKST RANDI BUCKLEY

E 

t sted på Østlandet denne sommeren: En kvinne har gått seg bort på fjellet. Hun melder fra, men kan ikke gjøre rede for hvor hun befinner seg. Det er tåke og dårlig sikt. Redningstjenesten settes i sving, men fjellet er stort og det kan ta lang tid å finne henne. Blant ressursene som kalles ut, er luftambulansen. De tar direkte kontakt med kvinnen, og sender henne en SMS med en link via en app. Når hun trykker på linken, får redningsmannen hennes nøyaktige posisjon tilbake i appen. Posisjonen gis videre til Røde Kors, som raskt finner kvinnen i god behold. Denne hendelsen er ett av flere eksempler på hvordan verdifull tid spares takket være bruk av teknologi utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

32 

MAGASIN         NR. 4 2016

Den nevnte appen, kalt LAT Samband, gjør hverdagen for dem som til daglig flyr i Norsk Luftambulanse AS enklere – og pasienter kan nås raskere. Det er redningsmann Åge Kirkestuen og systemsjef Bjørn Fossen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som står bak: Kirkestuen kommer med ideer og behov for det operative, og Fossen og systemseksjonen utvikler, programmerer og vedlikeholder, med app-utviklingshjelp fra selskapet Computas. ––Det startet med at Åge hadde et ønske og en idé om en sentral telefonliste eller oversikt over samarbeidspartnere og andre nyttige ressurser som var enkel å holde oppdatert, og som var felles for alle basene. Tidligere hadde alle sine kontakter på sin telefon. Etter hvert så vi at vi kunne bruke allerede eksisterende systemer til å bygge inn


«Med appen kan vi enkelt se hvem som er tilgjengelig og raskt få kontakt med dem.» ÅGE KIRKESTUEN, REDNINGSMANN

enda flere funksjoner, forklarer Fossen. Nå er appen et verktøy med en rekke funksjoner (se faktaboks), inkludert lokalisering av enkeltpersoner og samarbeidsressurser, og Kirkestuen og Fossen setter gjensidig stor pris på samarbeidet seg i mellom. De ser begge potensiale for videreutvikling av appen. ––Det er veldig motiverende å jobbe med utvikling som gjør hverdagen enklere og som har direkte påvirkning på hverdagen til dem som flyr. Det er kort vei fra idé til gjennomføring; noen ganger er det snakk om minutter fra vi bestemmer oss for å gjøre noe til det er implementert i appen, sier Fossen. Kirkestuen trekker frem listen over tilgjengelige ressurser og sporingsfunksjonen som spesielt nyttig når han er på vakt.

––Det hender at vi har behov for hjelp av dykkere, lavinehunder, skredgrupper eller alpine fjellredningsgrupper for å kunne løse oppdrag vi er kalt ut til. Med appen kan vi enkelt se hvem som er tilgjengelig og raskt få kontakt med dem. Vi kan også bruke sporingsfunksjonen og lokalisere nærmeste ressurs og eventuelt plukke opp vedkommende. Vi sparer tid med dette verktøyet, uten tvil, forteller Kirkestuen. Han understreker at det er det enkelte politidistrikt eller hovedredningssentralen som har ansvaret og ivaretar koordinasjon av redningsarbeidet. Appen fungerer som et supplement til varslingstjenesten under samarbeid i en utrykningssituasjon. ––Skred er et eksempel på en situasjon hvor mye skal skje på kort tid. Vi må ta med utstyr til skredredning, ta på bekledning for å drive redning i skred, og må i løpet av kort tid vite hvor nærmeste lavinehund befinner seg. På få sekunder kan vi søke etter tilgjengelige hundeførere i regionen rundt basen. Vi får kartreferanse og kan kontakte hundeføreren direkte. Så kan vi vurdere om vi skal ta hunden med, eller om det er raskest at en annen ressurs gjør det. Med appen kan vi kommunisere raskere med dem som er nærmest, forklarer Kirkestuen, som setter stor pris på det gode samarbeidet med dem som stiller opp frivillig. De går ofte inn i krevende situasjoner, for eksempel når det er dårlig vær som gjør at helikoptret ikke kan fly. Det er inngått samarbeid med lokale redningsressurser, for eksempel Norske alpine redningsgrupper (NARG), dykkere, lavinehundførere og skredgrupper i operasjonsområdet til Norsk Luftambulanse AS, og flere kommer til. Disse ressursene har gjort sine telefoner tilgjengelige slik at de kan kontaktes og spores av de operative i Norsk Luftambulanse AS ved behov. All sporing foregår innenfor lovlige rammer, forsikrer systemsjef Fossen. ––Redningsmannen sender en SMS som inneholder en link til telefonen til den som skal spores. Vedkommende må deretter gi tillatelse og fysisk sørge for at informasjon sendes til appen, som får posisjon og kartreferanse fra en server. Det er kun den som har iverksatt søket som kan se posisjonen, sier Fossen.

O  ppdatert og ensartet telefonliste over alle ansatte, helseressurser (AMK, ambulansefly, sykehus og akuttmottak, giftinformasjon med mer), samarbeidspartnere (Brann, dykkere, lavinehunder, skipatruljer med mer), og flyoperative kontakter (flyplasser, teknisk avdeling, fuel-muligheter med mer) O  versikt over hvem som til enhver tid er på vakt ved alle basene til Norsk Luftambulanse AS O  versikt over frekvens til helsekanaler over hele landet S  poringsfunksjon som gir nøyaktig posisjon til samarbeidsressurser og pasienter med ukjent posisjon F  rivillige ressurser får melding når det er på tide med ny trening og utsjekk med luftambulansen slik at de er godkjent G  ruppesending av SMS eller e-post til grupper og avdelinger

Systemsjef Bjørn Fossen står bak den tekniske utviklingen av appen.

MAGASIN         NR. 4 2016

33


UTVIKLING

Trener på samspill for å redde liv Hvordan kan mannskapet i et legehelikopter gjøre maksimalt ut av tre hoder og seks hender? I høst har de trent på å bruke ressursene mest mulig effektivt for å redde liv. Som støttespiller i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har du vært med på innsatsen. TEKST ELINE DALLAND

34 

MAGASIN         NR. 4 2016

BILDER NADIA FRANTSEN


TETT MEDISINSK TEAM: Hele crewet bidrar i alle faser av oppdraget. Her trener lege Per Olav Berve, redningsmann Håvard Mattingsdal og flyger Liss Amdal Ford på det medisinske samarbeidet som kommer pasientene til gode.

MAGASIN         NR. 4 2016

35


ALLE BIDRAR: Mens legen og redningsmannen forsøker å reddet livet til mannen med alvorlige brannskader, blir kvinnen, som er lettere skadet, ivaretatt av flygeren. Her er redningsmann Øyvind Andreas Dalen fra Lørenskogbasen, anestesilege Vidar Stensberg fra Oslo Universitetssykehus og flyger Ole Anders Listad fra Norsk Luftambulanses base på Ål.

R 

øyken velter ut gjennom døra på det rødmalte huset. En oppkavet kvinne med brannskadde armer kommer haltende når mannskapet fra luftambulansen nærmer seg. De er tre, en anestesilege, en redningsmann og en flyger, alle spesialutdannet for hver sine oppgaver. Men nå er situasjonen ekstra krevende. En alvorlig forbrent mann ligger livløs inne på kjøkkengulvet. Ingen vet ennå om det er trygt å gå inn i huset, og stygge brannsår og smertestønn fra kvinnen tyder på at begge pasientene trenger rask behandling. ––Vi skal sørge for at du får smertestillende, sier lege Vidar Stensvåg til kvinnen. ––Jeg skal gjøre det nå, sier redningsmann Øyvind Andreas Dalen og gir henne en sprøyte. Sola skinner på både statister, forbrente dokker og luftambulansemannskap denne høstdagen like ved Holmenkollen skihopp.

36 

MAGASIN         NR. 4 2016

Turister som kommer for å se Oslo fra høyden, får i tillegg se grupper med rødkledde kvinner og menn, konsentrert om oppgaver som kan bidra til å redde flere liv. SEKS UKER MED TRENING I løpet av seks uker går mannskapet fra alle basene til Norsk Luftambulanse AS og en stor del av luftambulanselegene gjennom intense treningsuker, der de møter realistiske situasjoner fra tjenesten. Dette er et av bidragene fra støttespillerne og giverne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å heve kvaliteten i luftambulansetjenesten i Norge. ––Det er fantastisk å få denne muligheten til å trene. Man kan aldri bli utlært. Vi er tre i crewet, og det å spisse samarbeidet ytterligere er nyttig, sier flyger Ole Anders Listad. Nå arbeider han og de to kollegene utenfor det røde huset. Med seg har de oksygenmasker og annet utstyr til pustehjelp, samt medisiner, kanyler og bandasje.

Den store dokka med sot og blodig sminke skal forestille en 78 år gammel mann. Store brannskader og høy alder tilsier at det står om livet for ham. Men mannskapet gjør en iherdig innsats for å redde ham. Og fordi de bare er tre, har de valgt å plassere kvinnen på gresset tett ved, selv om de strengt tatt ønsket at hun skulle slippe å se hva slags behandling mannen må gjennomgå. Det ser ikke pent ut. Nå er det viktig at alle i mannskapet er så godt kjent med de andres fagfelt at de kan bidra der det trengs. ––Du må forklare henne hva vi holder på med, sier legen til redningsmannen. Selv er legen opptatt med brannskadene til mannen som trioen sammen har båret ut på gressplenen. Det skjedde etter at flyger Ole Anders Listad sjekket om det var trygt å bevege seg inn i huset. Var det gassflasker der inne, som kunne eksplodere? Kunne røyken være giftig?


1

2

3

1. REDNINGSTEKNISK ØVELSE: Noen pasienter er vanskelig å hente. Trening i egensikkerhet og i å sikre pasienter som skal heises opp eller fires ned er viktig for mannskapet i Norsk Luftambulanse. 2. REALISTISK: Redningsmannen er på vei ut i vannet for å søke etter savnede barn. Denne gangen er det bare en øvelse, men når det virkelig gjelder, kan treningen, spare livsviktige minutter. 3. SAMLES: I løpet av seks høstuker har flygerne og redningsmennene i Norsk Luftambulanse AS gjennomgått ukelange treningsleirer. Mange luft­ ambulanseleger, som er ansatt i helseforetakene deltok også. Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansierer treningen, takket være din støtte.

På forhånd har instruktøren fortalt mannskapet det de trengte å vite. ––Denne øvelsen skal handle om tre ting: Deres egen sikkerhet, skadestedssikkerhet. Hvordan dere bruker ressursene i crewet på best mulig måte. Og god behandling av alvorlig brannskade. BASERT PÅ VIRKELIGE HENDELSER Alle scenariene er basert på virkelige hendelser. Denne brannskaden var det noen som møtte på et oppdrag bare få uker tidligere. Men det er også lagt til noen ekstra komplikasjoner, forklarer instruktør Christian Buskop, lege ved Oslo universitetssykehus. På oppdrag som dette har luftambulansemannskapet som oftest flere å spille på. Brannvesen og ambulanse er som regel på stedet før legehelikoptret kommer. Men i dag er det trening i å bruke de få hendene de har på en best mulig måte for pasienten. ––Målet er å gå over terskelen for det dere

normalt opplever. Det gjør dere i bedre stand til å håndtere det dere møter der ute, sier instruktør Buskop når øvelsen er over og mannskapet samles for å gjennomgå sin eget innsats og samarbeid. ––Det er nyttig å øve på situasjoner vi ikke møter til vanlig, for det hender vi er på oppdrag som dette, der vi bare er tre, forklarer flyger Ole Anders Listad. ––Pilotene gjør en kjempejobb i medisinsk behandling. Det er også tilfredsstillende å se at man kan sette sammen crew som ikke har jobbet sammen før, og så fungerer det. Det viser at systemet vi jobber etter, fungerer, sier redningsmann Øyvind Andreas Dalen. Samtidig, ved et tjern litt lenger oppe i åsen, er to andre luftambulansecrew ute på et fortvilet treningsoppdrag. Tre barn skal være forsvunnet i vannet. To legehelikoptre er først på stedet. Ingen dykkere eller ambulanse har kommet fram, og på brygga står en panisk «mamma» og roper.

––De trener på samarbeid seg imellom og på samarbeid mellom to ulike luftambulansecrew. Det er også en del medisinske læringsmomenter. Men for å komme dit, må de få pasientene opp av vannet, forklarer Svein Are Osbakk, som er dagens instruktør, men til vanlig medisinsk leder på basen på Lørenskog. Nå følger han nøye med på hva som skjer i vannkanten. Akkurat nå er det å finne barna, få dem opp fra vannet den vanskeligste oppgaven. To redningsmenn har raskt fått på seg dykkerdrakter og masker og leter i vannet. Hvor godt har de lyttet til beskrivelsene fra vitnene som sist så barna? På land står de to flygerne og holder kontakt med redningsmennene via dykkerliner. Legene gjør klart det medisinske utstyret. Selv om dette er en øvelse, kjenner alle på alvoret mens minuttene flyr alt for raskt av sted. ––Jeg synes det er veldig lærerikt å bli satt i uvante situasjoner der vi også er litt MAGASIN         NR. 4 2016

37


1

redusert bemannet. Det pleier å være brann og ambulanse på stedet, men nå ble det en litt annen setting, sier flyger Liss Amdal Ford fra Trondheimsbasen. Endelig har en av redningsmennene funnet et barn. Legen setter umiddelbart i gang med gjenoppliving. «Moren» står sjokkskadet ved siden av. Og hvor er de andre to barna? Alle ukens deltakere går gjennom hver øvelse i løpet av dagen. Hvor lang tid det tar å finne barna, og hvordan det går med dem, henger blant annet sammen med hvordan mannskapet samarbeider.

2

FÅR SAMARBEID TIL Å FLYTE ––For meg handlet denne øvelsen mye om å få samarbeidet i crewet til å flyte, om å organisere søket og om å behandle pårørende. Og så handlet det om den frustrasjonen vi kan få når vi ikke g jør funn og om det medisinske arbeidet når vi har gjort funn, forklarer flyger Trygve Borgen. I løpet av dagen gjennomgår de også medisinsk undersøkelse av en gravid kvinne på et legekontor, hvor en nyutdannet «lege» og en lett forvirret «blivende far» gjør arbeidet ekstra komplisert. Her er det bruk for medisinsk utstyr mange av legene trenger å trene på, som små, bærbare ultralydapparater. Mannskapet trener også på redningsteknisk samarbeid og egensikkerhet når de må klatre opp i høye heismaster i hoppbakken for å hjelpe «arbeidere» som har fått illebefinnende, kanskje hjerneslag, og trenger hjelp. Da er det redningsmannen som har ansvaret for å sørge for at legen og flygeren er godt nok sikret. ––Sikkerheten står i høysetet. Det er veldig viktig at dere ikke slurver med det, når dere holder på med slike oppdrag, sier instruktør Cato Fjeldet, som er redningsmann på Evenesbasen. Spennet på øvelsene på treningscampen er stort, påpeker flere av deltakerne. – –Fra å ligge under vann og lete etter barn, til å hjelpe gravide, og nå til dette, sier redningsmann Øyvind Andreas Dalen etter å ha g jennomgått brannskade­ øvelsen. ––Totalbildet blir å få bruke hele crewet når du i utgangspunktet er i underskudd på ressurser. Du må bruke de hendene du har, på en riktig måte.

38 

MAGASIN         NR. 4 2016

3

4

SE VIDEO PÅ VIMEO VIMEO.COM/NORSKLUFTAMBULANSE


5

6

7

8

1. ØVELSE: Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansierer treningen, takket være din støtte. 2. KLATRING: Hva hvis pasienten henger høyt oppe? Noen ganger er det krevende å få pasienten i sikkerhet uten risiko for mannskapet. Derfor trener mannskapet på redningsteknisk samarbeid. 3. STORE SKADER: Brannskader kan se fryktelig ut. Dokka er sminket for å illustrere en alvorlig brannskadet mann. 4. DRUKNING: Tiden går fort når noen er savnet under vann. Luftambulansemannskapet trener på samarbeid som sparer verdifulle minutter. Her holder flygeren lina mens redningsmannen søker. 5. GODT RUSTET: Redningsmann Atle Lie fra Norsk Luftambulanse er ferdig med dykkerøvelser i tjernet på Besserud i Oslo. 6. HOS PASIENTEN: Redningsmannen har ansvaret for sikkerheten når mannskapet må klatre høyt opp i en mast for å nå pasienten. Her er redningsmann Atle Lie, lege Evinn Skjærseth og flyger Håvard Øye 7. PÅ HØYDEN: Årets treningsleir ble arrangert på Holmenkollen i Oslo. Her er en gruppe redningsmenn fra Norsk Luftambulanse AS ferdig med dykkerøvelser. 8. GJENOPPLIVING: Lege Per Olav Berve fra Oslo Universitetssykehus gjør det medisinske utstyret klart. Denne øvelsen handler om søk i vann og gjenoppliving av barn som har druknet. MAGASIN         NR. 4 2016

39


Barn er spesielt utsatt for nedkjøling fordi de har større overflate i forhold til kroppsvekt, de har et umodent kontrollsenter for temperaturregulering og har redusert varmeproduksjon. 8 år gamle Oskar Halvorsen Østbø stilte opp for å illustrere hvordan nedkjøling behandles.

LIVET PÅ VAKT

Farlig nedkjølt Vinteren kommer og faren for nedkjøling øker. Vet du hva du skal gjøre med en nedkjølt person? Og hvor farlig er det egentlig? Luftambulanselege Kristin Tønsager gir deg svarene. TEKST KRISTINE GRØNLI SCHJERVEN 

D 

u har gått deg vill, vet ikke hvor du er, har ikke dekning på telefonen og det begynner å bli kaldt. Det tar ikke lang tid før du begynner å skjelve. Du fryser og frykten setter seg i hele kroppen. Dette hadde du da ikke planlagt. Ikke har du med deg mer klær heller. Hva hvis ingen vet at du er her ute og du ikke blir funnet på mange timer? SKAL BARE … Kristin Tønsager, luftambulanselege ved Stavanger universitetssykehus pakker sekken med ekstra tøy, lue og vanter i det hun kommer på jobb. Alarmen kan gå når som helst og hun vet aldri hva slags oppdrag hun og resten av crewet skal ut på. Været har hun heller ikke kontroll over. Helikoptermannskapet er stadig ute på oppdrag der

40 

MAGASIN         NR. 4 2016

  FOTO MARIE VON KROGH

de leter etter savnede personer i terrenget. Kristin går også vakter på Forsvarets 330-skvadron på Sola som har mange søkog redningsoppdrag. Når crewet får slike oppdrag, er nedkjøling noe av det første de tenker på. Hvor lenge har vedkommende vært savnet og hvordan er værforholdene? Er personen skadet og ligger stille eller er han eller hun i bevegelse? ––Vi vet at nedkjøling, såkalt hypotermi, er farlig. Synker kroppstemperaturen din til under 32 grader står du i fare for å miste bevisstheten og pulsen, og pusten blir svakere. Går den under 28 grader, er du bevisstløs og i livsfare. Hjertet kan når som helst slutte å slå, forklarer den erfarne luftambulanselegen. Når kroppen din taper mer varme enn kroppen kan produsere, oppstår hypotermi. Hva gjør du for å unngå å havne i en slik situasjon?


MAGASIN         NR. 4 2016

41


DETTE GJØR NEDKJØLING (HYPOTERMI) MED KROPPEN DIN 32 – 35 °C

28 – 32 °C

24 – 28 °C

UNDER 24 °C

Stadium 1

Stadium 2

Stadium 3

Stadium 4

• P  asienten skjelver, men er fullt bevisst. • H  udoverflaten er kald og blek. • P  asienten er ofte urolig og kan klage over smerter i albue, hender, kneledd og underlivet.

• P  asienten skjelver ikke lenger, og bevisstheten avtar gradvis. • T  alen blir slørete. • P  usten er langsom og svak. • P  ulsen er langsom og kan være uregelmessig.

• • • •

• S  tadium 4 er når det ikke kan finnes verken pust, puls eller bevegelser i kroppen.

P  asienten er bevisstløs. S  vært kald hud. E  kstremt lav puls. P  uls i armer og bein er fraværende på grunn av dårlig eller ingen sirkulasjon. • F  å og små puste­ bevegelser.

«Synker kroppstemperaturen din til under 32 grader står du i fare for å miste bevisstheten og pulsen.» KRISTIN TØNSAGER, LUFTAMBULANSELEGE

Tønsagers erfaring er at mange sier at de bare skal en liten tur opp på fjellet, de skal bare ta en kort løpetur eller de skal bare kjøre over fjellet i en varm bil. Svært få planlegger for at noe uforutsett kan skje. Derfor oppfordrer hun til alltid å planlegge for uforutsette hendelser. ––Selv om du bare skal være ute i noen få timer, kan været slå om, du kan gå deg bort eller du kan falle og skade deg. Blir du liggende på bakken, tar det ikke lang tid før du begynner å fryse. Derfor bør du alltid ha med deg ekstra klær som ull og vind- og vanntette klær. Når jeg kjører med familien min over fjellet om vinteren, har jeg alltid med sovepose og teppe i bilen. Får du motorstopp, blir bilen kald med en gang, og er det ikke hjelp å få i umiddelbar nærhet, tar det ikke lang tid før du begynner å fryse. Hvor raskt man blir nedkjølt, avhenger av temperatur, vind og fuktighet i lufta. Men er det minusgrader og du sitter eller ligger stille, vil kroppstemperaturen begynne å falle i løpet av kort tid. ––Har du kommet i en situasjon der du er utendørs, ikke vet hvor du er og begynner å fryse, bør du ringe politiet på 112, som koordi-

42 

MAGASIN         NR. 4 2016

nerer alle redningsoppdrag. Mens du venter på hjelp, holder du deg i bevegelse så sant du er i stand til det. Er dere flere, kan dere legge dere tett inntil hverandre, helst i en sovepose eller i tepper hvis dere har. Har du mulighet til å varme vann, fyll flasker eller tette poser med vann som er forsiktig oppvarmet og legg disse i lyskene, armhuler og inntil kroppen der de er best i kontakt med huden. FARLIGST VED TRAUMER Nedkjøling ved traumer er det luftambulansepersonellet frykter mest. Det kan gjøre tilstanden til pasienten verre. Traume er en skade på kroppen, i dette tilfelle av fysisk karakter. Det kan for eksempel komme av et fall eller en trafikkulykke. ––Ved traumer er det økt dødelighet hvis man i tillegg blir nedkjølt. 35 grader på en vanlig person er ikke farlig så lenge temperaturen ikke fortsetter å falle, men dødeligheten øker hvis en som har skadet seg når 35 grader, forklarer Kristin. Nedkjøling påvirker koagulasjonen i blodet. De komponentene som skal tette hullet når man blør, fungerer dårligere når man er nedkjølt og det er derfor økt risiko for stor

Hvordan unngår du nedkjøling? Planlegg for at uforutsette ting kan skje og ta med ekstra klær eller tepper når du pakker sekken eller bilen. Hva gjør du hvis du er i ferd med å bli nedkjølt? Hold deg i aktivitet. Hvis ikke det er mulig, pakk deg inn i tepper eller sovepose, drikk varmt (ikke alkohol) eller hold varmen ved å ligge tett inntil hverandre, helst i en sovepose. Ring 112 eller 113.

Last ned appen «Hjelp 113-GPS», den er tilgjengelig på alle plattformer.


DETTE HAR KRISTIN I SEKKEN – SOMMER SOM VINTER

Vindtette klær og ull

Mat og drikke

Kristin Tønsager er glad i livet ute, men planlegger alltid for uforutsette ting, uansett årstid.

Sovepose eller tepper

blødning. Det kan føre til at man mister fire liter blod i stede for tre, og da blir tilstanden mer kritisk. Så hva gjør du hvis du kommer som en av de første til en trafikkulykke? Kristins råd er klare. ––Etter å ha satt ut varseltrekant og ringt 113, bør man sikre luftveiene, altså løfte opp hodet i normal posisjon hvis det ligger framover. Hvis pasienten er bevisstløs eller sitter fastklemt, dekk til med tepper og vent på medisinsk hjelp. Ligger personen på bakken, legg han eller henne i stabilt sideleie og sørg for å legge tepper over og hvis mulig, under pasienten. Er personene kun lettere skadd og klarer å gå, invitér dem inn i en varm bil. Snøskredofre og folk som er ruset eller har vært i ulykker med vann er i spesiell fare for nedkjøling. Våte eller fuktige klær øker risikoen for nedkjøling, og da gjelder det å få på seg tørre og varme klær så fort som mulig. Har du ikke det, bør du la de våte klærne være på hvis du har tilgang på plast som kan fungere som dampsperre. NEDKJØLT OGSÅ OM SOMMEREN Er det minusgrader og vind, blir man selv-

sagt fortere kald enn på en sommerdag med over 20 grader. Men man kan bli nedkjølt året rundt. ––Er det vind og lufta er fuktig, blir 15 plussgrader fort kaldt. Ligger du stille på bakken med tynne klær, tar det ikke lang tid før du begynner å fryse, forteller Kristin. Hun er på mange søk- og redningsoppdrag når hun er på vakt for 330-skvadronen. Mange av de som har gått seg bort er kalde, men som oftest holder det med tepper og noe varmt å drikke når de kommer inn i helikoptret. Er de så kalde at de skjelver, pakker vi dem inn i varmeteppe eller dyner i tillegg til bobleplast. Bobleplasten fungerer som en dampsperre. Men ofte kan det være utfordrende å finne savnede personer i terrenget. ––Når vi søker i mørket og har på nattbriller, finner vi ofte den savnede med refleks eller refleksvest veldig raskt. De ser vi gjennom nattbrillene med en gang. Har du derimot på deg mørke klær eller er kamuflasjekledd som mange jegere er, kan vi bruke lang tid på å finne deg. Derfor ønsker vi at folk som ferdes ute har på seg godt synlige klær, gjerne med sterke farger og helst en refleks.

Lue og votter

Refleks, redningstjenesten bruker nattbriller og kan finne deg raskere

Telefon, eller annet kommunikasjonsmiddel

MAGASIN         NR. 4 2016

43


Støttebedriften HJELP OSS SLIK AT VI KAN REDDE FLERE LIV

Slik kan du støtte oss Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell pådriverorganisasjon som jobber med formålsprosjekter slik at flere liv kan reddes. Støtte og gaver vi får fra privatpersoner og bedrifter gjør at vi kan utvikle og forbedre luftambulansetjenesten. Hjelp oss i dette arbeidet med å gi støtte. Slik kan du bidra: GAVE OG GIVERMULIG­ HET VIA NORSKLUFT­ AMBULANSE.NO Gi en engangsgave eller du kan velge å gi fast støtte månedlig eller årlig. Gå inn på våre nettsider norskluftambulanse.no og klikk deg inn på «støtt oss». KONTO FOR GAVE Ønsker du eller bedriften å gi et gavebidrag? Bruk bankkontonummer: 1617 20 74689. Skriv anledningen og giver navn og adresse. MINNEGAVE Ved minnegaver oppgi avdødes navn og pårørendes navn og adresse slik at vi kan sende takkebrev. Bruk bankkontonummer: 1617 20 74689. STØTTEBEDRIFT Bli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter. Støttebedriftene bidrar med et årlig beløp. INFORMASJON For informasjon om gaver, minnegaver og testamentariske gaver, ta kontakt med oss på telefon 64 90 43 00 eller på e-post: innsamling@norskluft­ ambulanse.no.

44 

MAGASIN         NR. 4 2016

Vinstra Bruk AS gir ­julegavestøtte i stedet for gaver til kundene Vinstra Bruk AS er en skikkelig familiebedrift med røtter helt tilbake til 1880-tallet. Selskapet tar imot korn fra lokale bønder, foredler dette, og selger det igjen som kraftfor til dyrehold. – Vi er en lokal bygdemølle, og vi som driver i dag er fjerde generasjon, forteller daglig leder Asbjørn Kongsli. Vinstra Bruk AS, som også er en del av Norgesfôr-kjeden, har små og store kunder. I flere år har bedriften valgt å gi et gavebidrag til en ideell organisasjon i stedet for å kjøpe julegaver til kunder og samarbeidspartnere. I år går støtten til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hvorfor har dere valgt å gi et gavebidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanse? Vi som bor og jobber i Gudbrandsdalen har alle et nært og godt forhold til luftambulansetjenesten. Vi er opptatt av å ha en best mulig tjeneste, og arbeidet til stiftelsen er noe vi støtter helhjertet opp om, og så synes vi det er mye bedre å støtte på denne måten enn å kjøpe gaver. Hva sier kundene og samarbeidspartnerne deres til det? Det er det bare gode tilbakemeldinger på. Vi sender ut et hyggelig julekort, hvor vi forteller hva vi har støttet og hvorfor. Vi takker da for året og samarbeidet.

Martin Kongsli, femte generasjon i Vinstra Bruk AS.

Raus førjuls-gave fra Bilia Økern Høsten er tiden for å skifte til vinterdekk på bilen.

E 

n av landets store bilforhandlere, BILIA Økern i Oslo inviterte til dekkskifte i slutten av oktober. Ikke bare serverte de grillmat og drikke til bilister som ønsket dekkskifte, BILIA ga hele summen kundene betalte for jobben per bil, kroner 300, til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Den rause autoriserte Ford og Volvo forhandleren, gjorde det samme tidligere i år, da vinterdekkene skulle av i starten av april. – VI syntes dette er en fin måte å bidra på, og veldig hyggelig å gjøre overfor kundene våre. Så setter vi veldig pris på at stiftelsen er tilstede og gir livsviktige førstehjelpstips til kundene, sier daglig leder Fred Stenseth. Leder av markedsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hilde M. Rustad syntes det er fantastisk at Bilia Økern i løpet av året bidrar to ganger på denne måten. – Dette er fantastisk hyggelig gjort av Bilia Økern, jeg blir svært ydmyk og takknemlig. Litt av en førsjulsgave, tusen takk, sier Rustad.

Fred Stenseth, daglig leder BILIA Økern og Kjetil Nilsson, salgssjef, er glade givere av 42 720 kr.


Verdens høyeste trehus i Bergen, hvor Sweco har vært rådgivere. Foto: Artec-3Seksti

SWECO GIR JULEGAVEBIDRAG

– Vi liker forskningssatsingen

D 

et handler som oftest om bærekraftige bygg, solceller, energi og infrastruktur når Europas største rådgivningsselskap, Sweco, er på saken. Selskapet er også opptatt av samfunnsansvar. De siste årene har kompetansebedriften gitt et betydelig julegavebidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Nylig ble selskapet kåret til et av verdens 200 største grønne selskap. Bærekraft, miljø og fremtid er ofte stikkord som blir brukt. Å komme i verdenstoppen på en slik måte er de stolte av. ––Ja, det var gjevt. Vi sier ofte at vi former fremtidens byer og samfunn, derfor er vi også svært opptatt av samfunnsansvar, forklarer Lena Haugland Stemre. Hun er kommunikasjonsrådgiver i selskapet. De siste årene har Sweco valgt å gi et betydelig gavebidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanse i forbindelse med julen. ––Det er samfunnsansvar å bidra på en slik måte. Vi støtter rett og slett det livreddende arbeidet, sier Lena som forteller at bedriften har satt samfunns­ ansvarsoppgaven skikkelig i system. BIDRAR OVER HELE LANDET I Norge har Sweco 1400 ansatte fordelt på 26 kontorer over hele landet. ––Vi har fordelt folk over hele vårt langstrakte land.

Her på Vækerø rett utenfor Oslo er vi ca. 400, mens det er én person på Svalbard i øyeblikket. Gavebidraget til stiftelsen har vært et hyggelig bidrag til et godt formål. Det betyr mye at det dere gjør, er viktig for hele landet, akkurat som hos oss, sier hun. Sweco AS er en komLena Haugland Stemre. petansedrevet organisasjon med arkitekter, ingeniører og miljørådgivere i mange fagfelt. Selskapet samarbeider blant annet med NTNU og SINTEF på et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi. Et senter som skal utvikle løsninger for fremtidens smarte bygninger og byområder. Løsninger som skal bidra til at vi får et samfunn uten klimagassutslipp. ––Sweco jakter på fremtidens løsninger, akkurat som Stiftelsen Norsk Luftambulanse, smiler hun. ––Vi liker også forskningssatsingen til stiftelsen. Det er nok mange som ikke vet at dere har Europas største forskningsmiljø på akuttmedisin, det må dere fortelle enda bedre.

SWECO 1 400 ansatte i Norge. R  ådgivende ingeniørselskap. V  irksomhet i Sverige, Finland, Danmark, Estland, Litauen, Bulgaria, Tsjekkia, Tyskland, Belgia, Nederland, Storbritannia, Polen, Tyrkia og Kina. T  otalt 14 500 ansatte. N  otert på Stockholmsbørsen. O  msetning i Norge 1.9 milliarder kroner (2015). Les intervju med administrerende direktør Grete Aspelund på side 46.

MAGASIN         NR. 4 2016

45


LEDERPORTRETTET

«Støtten er en del av vårt samfunnsansvar» Rådgivningsselskapet Sweco planlegger og former fremtidens byer og samfunn. De siste årene har selskapet gitt en betydelig gave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse i forbindelse med julen. TEKST ERLAND KROKEN  FOTO BÅRD GUDIM

SWECO E  uropas største rådgivningsselskap. 1 400 ansatte i Norge, 14 500 i hele Europa. N  otert på Stockholmsbørsen. H  ovedkontor i Norge på Vækerø, har 26 Norge-kontorer over hele landet. K  onsernet er kåret til en av verdens 200 største grønne selskap hvor stikkord er miljø og bærekraft. O  msetning i Norge 1,9 milliarder kroner.

46 

Hvorfor velger dere å støtte en ideell organisasjon på en slik måte? Å støtte ideelle organisasjoner er noe vi ser på som del av vårt samfunnsansvar. Gjennom vår virksomhet former vi fremtidens samfunn, og våre ansatte er samfunnsengasjerte mennesker. Vi verdsetter derfor høyt den jobben en viktig aktør som Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjør. Hvordan tar et stort konsern som Sweco samfunnsansvar? For oss er samfunnsoppdraget svært viktig. Sweco bidrar først og fremst til samfunnet gjennom våre prosjekter. Norge står overfor store utfordringer, og her spiller våre arkitekter, ingeniører og miljørådgivere en viktig rolle. Vi skaper løsningene som skal ta samfunnet vårt gjennom det mye omtalte grønne skiftet på en bærekraftig måte. I en kompetansebedrift som Sweco, ­hvordan jobber dere for et godt arbeids­ miljø og HMS? Vi jobber kontinuerlig og systematisk med vårt HMS-arbeid, og for å skape et godt arbeids­­miljø for våre ansatte. Det handler ikke

MAGASIN         NR. 4 2016

GRETE ASPELUND Alder: 45 Yrke: Adm. direktør Bakgrunn: Samfunnsviter fra UiO, Executive Master of Management fra Handelshøyskolen BI. Har tidligere jobbet bl.a. i Rambøll Management Consulting og Nemko AS. Bor: Bærum Familie: Gift, to barn. Fritid: Liker godt å gå i fjellet, lese bøker og være med familie og venner.

bare om fysiske faktorer, men også om å motivere de ansatte gjennom å skape muligheter for faglig utvikling. Fleksibilitet i hverdagen er en annen viktig faktor vi vektlegger. Hva er ditt tips til å få motiverte ansatte, få ansatte som gleder seg til å gå på jobb? Her er ansvar og utvikling to viktige stikkord. Fra dag én blir våre medarbeidere oppmuntret til å ta ansvar, uavhengig av erfaring, og dette tror jeg er veldig motiverende. I tillegg vil en spennende arbeidsplass også tilrettelegge for og oppmuntre kompetanseutvikling som kan inspirere den enkelte medarbeider. Har du selv opplevd luftambulanse­ tjenesten under oppdrag? Jeg ble hentet ned fra fjellet med helikopter i sommer da jeg hadde falt og skadet ankelen. Midt på natta i dårlig vær, langt inne på fjellet landet helikoptret ved teltet vårt, og brakte meg ned i bygda til medisinsk behandling. Det var helt fantastisk! Jeg hadde ingen mulighet til å komme meg ned på egenhånd, og det at jeg fikk så rask hjelp gjorde også at jeg ble frisk mye fortere.


Det handler om å redde liv, og det er ingen tid å miste Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme akutt­ medisin. Dette gjøres blant annet gjennom å:  remme den spesialiserte F akuttmedisinske utrykningstjeneste enten med lege­ helikopter, fly, båt eller bil  tøtte tiltak som fremmer S akuttmedisin i ambulanseog primærhelsetjenesten  tøtte tiltak som styrker S den akuttmedisinske behandlingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling  remme førstehjelpsF opplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell  tøtte og drive akuttmedisinsk S forskning

LIVREDDENDE BEHANDLING SÅ RASKT SOM MULIG Stiftelsen Norsk Luftambulanse arbeider for at akutt syke og skadde pasienter skal få livreddende behandling så raskt som mulig. Det betyr at behandlingen blir gitt på stedet, når den har størst effekt. Vi bringer sykehuset ut til pasientene, ved å utvikle stadig mer avansert medisinsk utstyr. Dette sikrer at avgjørende behandling kan settes i gang øyeblikkelig, uten at pasienten først må fraktes hele veien til sykehus.

MAGASIN Alle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt et magasin med informasjon om vårt arbeid.

FORSKNING OG UTVIKLING Daglig jobber Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å bedre akuttberedskapen i Norge. Derfor forsker vi på akuttmedisin utenfor sykehus for at tjenesten skal bli så effektiv som mulig. I tillegg arbeider vi for å utvikle stadig mer avansert medisinsk utstyr til bruk om bord i legehelikoptrene. Slik bidrar vi til at pasientene allerede på stedet skal få nesten like god behandling som ved et moderne sykehus. Målet er at flere liv skal reddes og at flere skal slippe varige skader. Dette arbeidet er mulig takket være den økonomiske støtten fra enkeltpersoner, familier og bedrifter.

SKATTEFRADRAG FOR GAVER Gaver til Stiftelsen Norsk Luftambulanse på til sammen kr 500 – 25 000 per år (2016), gir deg rett til skattefradrag. Det er kun penge­gaver som er fradragsberettiget. Kjøp av produkter, medlemskontingent og lignende kan ikke trekkes fra.

STØTT OSS Kjenner du noen som kan tenke seg å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanses viktige arbeid? Det er enkelt og fleksibelt og man velger selv hvordan og hvor ofte man vil støtte. Det er mulig å gi fast støtte, enten månedlig eller årlig eller gi en enkeltgave.

SE NORSKLUFTAMBULANSE.NO

Våre støttemedlemmer og givere betaler på forskjellige tidspunkter gjennom året. Din innbetalingsblankett vil komme i posten omtrent ett år etter din forrige innbetaling. Frem til du fornyer beholder du eksisterende fordeler. Arbeidet vi gjør er det samme. Men vi fjerner begrepet ‘støttemedlem’, avvikler noen fordeler og åpner andre for alle. Les mer om dette og vårt arbeid på vårt nettsted norskluftambulanse.no.


Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 253, 1441 Drøbak

Innsiden teller

Til jul ønsker vi oss midler til forskning og utvikling

slik at vi kan forske videre på om CT-skannere for eksempel kan brukes i et legehelikopter, utvikle mer avansert medisinsk utstyr samt gi ekstra trening for mannskapene i legehelikoptrene. Vi arbeider for at akuttberedskapen i Norge skal bli enda bedre og for å bringe sykehuset ut til pasientene. Så gi en gave på vegne av noen som ikke trenger sokker eller termoser, og bidra til at vi kan gi den beste behandlingen til de som virkelig trenger den – hele året. Gå inn på norskluftambulanse.no eller ring oss gjerne på telefon 64904300.

Ingen tid å miste

Profile for Stiftelsen Norsk Luftambulanse

SNLA-magasinet 4-2016  

SNLA-magasinet 4-2016