MIN HJERTESAK
25 år som luftambulanselege og møter med noen av verdens største katastofer har gjort klinikkleder Sindre Mellesmo sikker på én ting: Vi har utrolig mye ressurser i helseNorge, men vi må finne ut hvordan vi kan utnytte dem bedre. TEKST HANNA NORBERG FOTO THOMAS T. KLEIVEN
MIN HJERTESAK
BEGYNNELSEN
Sindre Mellesmo er anestesilege og leder for prehospital klinikk ved Oslo Universitetssykehus. Mellesmo har jobbet som luftambulanselege i 25 år, og har også vært sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hans hjertesak er å finne ut hvordan aktørene i helsesektoren kan samarbeide bedre. Med lange avstander i distrikts-Norge, stadig flere sykdommer vi kan behandle og stadig høyere gjennomsnittsalder i befolkningen, er vi nødt til å utnytte ressursene mye bedre enn det vi gjør i dag.
– Jeg begynte å jobbe som luftambulanselege ved helikopter basen i Lørenskog i 1989. I løpet av disse 25 årene har jeg jobbet i store deler av Norge, og mest på basene på Lørenskog, Ål, Dombås, i Bergen og Brønnøysund. Det har skjedd en enorm utvikling i helsevesenet på disse årene.
BAKGRUNN Vi lever stadig lenger og overlever stadig flere sykdommer. Det er positivt, mener Sindre Mellesmo, men det er også en utfordring. Vi får stadig flere eldre, vi får stadig flere pasienter med et komplekst sykdomsbilde – og det vil fortsatt være store geografiske avstander i Norge. Helseminister Bent Høie har sagt at hvis vi ikke endrer måten helsevesenet jobber på, må halvparten av alle nye arbeidstagere bli helsearbeidere innen 2040. Det går ikke, påpeker Mellesmo. Dersom flest mulig innbyggere skal få en best mulig tjeneste, uavhengig av hvor i landet de bor, må vi organisere helsevesenet annerledes.
20
Sindre Mellesmo har også lang fartstid fra utenlandsoperasjoner, blant annet på oppdrag med Forsvaret i Libanon, Irak og på Balkan. Han har også ledet medisinske team i store katastrofer, som tsunamien i Sørøst-Asia og ebola-epidemien i Sierra Leone. – Det har vært veldig bevisstgjørende å få innblikk i kulturer der innbyggerne ikke er like heldig stilt som oss, og det har fått meg til å se på organiseringen våre egne helsetjenester med et kritisk blikk. Når vi har så store ressurser, hvorfor har vi ikke kommet lenger? Den lange fartstiden fra legehelikoptret har også lært ham noe.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2019
Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2019
21