SNLA-magasinet 1-2017

MAGASIN 0117 Beredskap for et bankende hjerte Da Terje Hubred fikk hjertestans under Birkebeinerrittet, sto Stiftelsen Norsk Luftambulanses helikopter i beredskap like ved.

PASIENTSIKKERHET I LUFTA Håkon Abrahamsen fors­ker for bedre samspill mellom leger og teknologi.

FORSKNING FOR HJERNESLAG Med slagambulansen er vi på vei mot raskere behan­ dling til hjerneslagpasienter.

HOLD RYGGEN STERK Hva gjorde rednings­ mannen da ryggen svik­ tet? Les Lasse Fossedals tips for en sterk rygg.

Smarte løsninger for pasientene

H Hans Morten Lossius generalsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

va er du uten hjernen din?

«Hjernen din er deg, alt du er og alt du gjør.» Dette er ikke mine ord, men et sitat fra en av de dyktige doktorgradsstipendiatene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Maren Ranhoff Hov. Hun gløder for å redde hjerneceller, for å gi hjerneslagpasienter best mulig behandling så tidlig som mulig. For hvert sekund teller når et hjerneslag rammer.

DET ER IKKE MANGE ÅR SIDEN HJERNESLAG innebar varig skade, noe legene ikke kunne gjøre noe med, dersom pasienten i det hele tatt overlevde. For et menneske som fikk hjerneslag, kanskje så tidlig som i 45-årsalderen, kunne helsevesenet tilby lite annet enn omsorg og pleie, kanskje en plass på et aldershjem.

Ansvarlig utgiver STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE Ansvarlig redaktør HANS MORTEN LOSSIUS

2

MAGASIN NR. 1 2017

MEDISINSKE NYVINNINGER DE SISTE ÅRENE har gjort at hjerneslag nå regnes som en akutt sykdom.

Det finnes effektiv behandling som kan redde hjernen. Problemet er at det haster, behandlingen må gis raskt. Og før det, må riktig diagnose bli stilt. Dette gjør legene i dag på sykehus, som gjerne ligger milevis unna der hvor pasienten er når hjerneslaget rammer. Og mens minuttene tikker, dør hjerneceller.

Mange hjerneslagpasienter kommer så sent fram til sykehus at de ikke rekker å få den gode behandlingen.

VI I STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE, med vårt forskerteam, våre samarbeidspartnere og alle dere givere på laget, gjør noe med dette. På side 8 kan du lese om vår unike slagambulanse. Med den har

Redaktør ELINE DALLAND eline.dalland@norskluftambulanse.no Redaksjonssekretær ERLAND KROKEN erland.kroken@norskluftambulanse.no

vi vist at en luftambulanselege godt kan stille riktig diagnose på hjerneslag utenfor sykehus. Snart ønsker vi å finne ut om også behandlingen kan tas med ut av sykehuset, slik at den når raskest mulig ut til pasientene. Målet vårt er å utvikle diagnoseutstyr som er lite og lett nok til å bli med i et helikopter.

I DAG BRUKES CT-ER FOR Å UNDERSØKE HJERNEN. Vi arbeider for at den skal lages lettere og mindre, men våre forskere undersøker også andre muligheter. Kanskje klarer legene å stille riktig diagnose på hjerneslag med en enkel blodprøve i framtiden?

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE HAR SOM MÅL å bringe sykehuset ut til pasienten. Luftambulansen tar med seg legespesia-

Design Spoon Norge Trykk Ålgård Offset Opplag 380 000 ISSN 1503-951X Cover Geir Anders Rybakken

Ørslien

Markedsavdelingen Telefon: 64 90 43 00 E-post: innsamling@norskluftambulanse.no Stiftelsen Norsk Luftambulanse alarmog rådgivningssentral for utlandet Alarmtelefon: +47 64 90 99 99

listene ut, sammen med flygere og redningsmenn som også er trent i medisinsk arbeid. Sammen arbeider vi for at ikke bare personellet, men også mest mulig av de avanserte diagnoseverktøyene og behandlingsformene skal ut til pasientene.

MEN TEKNOLOGIEN ALENE REDDER IKKE LIV. På side 34 kan du lese om vår forsker Håkon Bjorheim Abrahamsen som har undersøkt hvordan medisinsk teknologi best kan brukes for å være nyttig for legene og trygt for pasientene. For å gi sikker og best mulig behandling, er det nødvendig at de tekniske apparatene i legehelikoptret er harmonisert med medisinsk utstyr på bakken eller i ambulansen. Teknologiske dingser må snakke sammen og være lette å bruke. Det nytter ikke å se på hvert

enkelt verktøy for seg. Helheten og systemene innen akuttmedisin må ses i sammenheng for at teknologien skal være nyttig og trygg for pasientene.

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE har flere forsknings- og utviklingsprosjekter med mål om å løse teknologiske floker og la informasjonen flyte enkelt mellom legehelikoptret i lufta og sykehuset på bakken. Ved at journalen, for eksempel, følger pasienten uten forsinkelser, spares pasientene for livsviktig tid og unødig risiko.

Stiftelsen Norsk Luft­­ambulanse er en ideell ­organisasjon med mer enn 360 000 givere og støtte­ spillere, i tillegg har vi nesten 5000 støtte­bedrifter. Målet er å utvikle luft­ambulanse­tjenesten gjennom­forskning, undervisning og utviklings­prosjekter til beste for akutt syke og alvorlig skadde.

VI TROR PÅ ENGASJERTE HODER, fri flyt av nye idéer og smarte løsninger i luftambulansetjenesten. Vi tror det kan hjelpe pasienter og redde mange hjerner.

Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin.

MED DIN HJELP får vi det til.

Stiftelsens datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatør­ selskap som driver legehelikopter­ virksomhet på oppdrag fra staten.

Norsk Luftambulanse AS er ope­ ratør på ni av Norges tolv luft­ ambulansebaser. Luftambulanse­ tjenesten er offentlig finansiert.

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus.

Foto: Kyle Meyr

Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre ­tjenesten enda bedre på.

www.norskluftambulanse.no E-post: info@norskluftambulanse.no

M

Ø M E R KE T ILJ

Bankgiro for gaver 1

8 Trykksak 6

4

1617 20 74689

24

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 94, 1441 Drøbak Telefon: 64 90 44 44 Telefaks: 64 90 44 45

Vi har satt en høy standard på luftambulanse­tjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

MAGASIN NR. 1 2017

3

NORSKLUFTAMBULANSE.NO

Populære nettsider Mer og mer digitalt. Stiftelsen Norsk Luftambulanses nettsider blir mer og mer benyttet. Mer enn 250 000 unike brukere har i løpet av 2016 besøkt nettsidene. Disse har igjen åpnet nesten 700 000 sider. Dette er en formidabel økning mot 2015. Stadig flere besøker nettsidene fra en mobiltelefon.

På nettsidene finner du nyheter, organisasjonsstoff, aktuelle saker, og ikke minst informasjon om hvordan du kan støtte.

166 000

Følger Facebook-siden til Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse per 28. februar 2017.

FØLG OSS PÅ FACEBOOK DU OGSÅ!

VEGGKALENDEREN

SLAGAMBULANSEN

Kristin tok bildet til veggkalenderen

Politikere fra innlandet besøkte ­slagambulansen

Hvert år lager Stiftelsen Norsk Luftambulanse en stor veggkalender med årets tolv måneder. Den populære kalenderen sendes ut til samarbeidspartnere over hele landet. Årets flotte bilde viser legehelikoptret en fin sommerdag over Galdhøpiggen. Blinkskuddet er tatt av Kristin Tellnes (56), fra Skogsvåg utenfor Bergen som sendte inn bildet til fotokonkurransen som stiftelsen arrangerte i fjor sommer.

––Jeg synes det er veldig stas at bildet ble valgt. I mer enn 12 år har jeg støttet og gitt ekstrabidrag når det har passet. Nå henger bildet mitt over hele landet, smiler den blide damen.

Bildet ble tatt 24.juli i fjor med en iPhone under en fjelltur i Jotunheimen.

4

MAGASIN NR. 1 2017

Kristin Tellnes tok bildet som brukes på veggkalenderen 2017.

Over 20 politikere fra innlandet fikk før jul en presentasjon av slagambulansen som eies av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Den brukes til banebrytende forskning på hjerneslag i samarbeid med Sykehuset Østfold og Rikshospitalet. Politikerne var svært nysgjerrige på både forskningsprosjektet og den spesielle ambulansen med en egen CT. Politikerne viste stor interesse, og kunne nok tenke seg en slik ambulanse ved Sykehuset Innlandet. Flere ga til uttrykk for at de var svært imponert over hele prosjektet er finansiert med støtte og gavebidrag.

Les mer om forskningen i slagambulansen på de neste sidene.

KJENDIS Foto: NTB/scanpix

OLE MARTIN ALFSEN (47) Han er kjent som TV-kokk på TV-Norge med «4-stjerners middag», men er også utdannet vinkelner og har skrevet flere bøker. Hans siste bok «Vennemiddag festmat for alle» kom ut i fjor høst. Han brenner for matkultur og det å treffes rundt bordet.

I flere år har han støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Det er nå ca. 4000 akutthjelpere i flere enn 150 kommuner over hele landet.

AKUTT-TEAM

«Mens du venter på ambulansen» i over 150 kommuner Stiftelsen Norsk Luftambulansens store prosjekt hvor temaet er å lære opp fortrinnsvis brannmannskapene i avansert førstehjelp er blitt svært populært. Hittil er det nå opprettet akutt-team i mer enn 150 kommuner i landet, med til sammen ca. 4000 akutthjelpere. De er klare til å rykke ut for å redde liv sammen med ambulanse og luftambulanse.

––Akutthjelpere rykker ut sammen med eksisterende helsetilbud fra kommune og spesialisthelsetjenesten. Dette kalles lokale akutt-team. I vårt

langstrakte land er det ofte langt til sykehus, og dermed blir akutt-teamene ofte de som kommer først til de som trenger hjelp. Dermed kan de sette i gang den første livreddende behandlingen til ambulanse eller luftambulanse ankommer, forteller prosjektleder Børge Hognestad.

Prosjektet er i sin helhet finansiert med støtte fra Fagforbundet og stiftelsens givere og bidragsytere. Prosjektet er blitt så populært at det er ventelister for kommuner som ønsker å være med.

Hvorfor valgte du å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

Jeg har opp gjennom årene fått høre historier hvor luftambulansetjenesten har vært avgjørende. Det gjør inntrykk.

Driften av luftambulansetjenesten i Norge finansieres av det offentlige, mens stiftelsen sørger for forskning, utvikling og stadig forbedring. Hvor viktig oppgave synes du det er?

Det sier seg selv at det er en viktig oppgave. Jeg tror veldig på at higen etter kunnskap og forskning er viktig for å utvikle tjenesten og menneskene som er involvert.

DYKKERKURS Har du lært førstehjelp?

Ja, jeg har gjennom jobb hatt flere førstehjelpskurs, og tror og håper jeg at automatikken og refleksen slår inn om det skulle bli nødvendig.

Skal kurses i rednings­ fridykking Årlig drukner rundt 100 personer, og luftambulansen kalles ut på mange av disse ulykkene. Et kurskonsept finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal gi redningsmennene enda bedre kompetanse og trygghet i vannet ved drukningsulykker.

I slutten av januar inngikk Norsk Luftambulanse AS og Norges Dykkerforbund en samarbeidsavtale som innebærer å utvikle et kurskonsept tilpasset redningsmennenes ønsker og behov slik at de kvalifiserer til redningsfridykker. Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som finansierer prosjektet.

––Redningsdykkere fra brannvesenet kalles ut til ca 500 drukninger i året. Vi i luftambulansen kalles ikke ut på alle disse oppdragene, men vi er en ressurs som ofte kommer først frem, og vi har medisinsk og redningsteknisk kompetanse som er et viktig bidrag under aksjonen. Til tross for at vi kalles ut til drukningsulykker jevnlig, har det ikke vært fokus på denne typen redningsoppdrag, sier redningsmann Arne Sveinhaug, som er prosjektleder.

Du håndterer sylskarpe kjøkkenredskaper hver eneste dag. Har du opplevd at noen har skadet seg?

To ganger har jeg opplevd at kollegaer har fått alvorlige brannskader.

Begge med kokende væske. Heldigvis gikk det bra i begge hendelsene siden folk rundt og de selv gjorde alt riktig til profesjonell hjelp kom.

Har du selv noen gang fått hjelp av luftambulansetjenesten?

Nei, heldigvis ikke. Men det er en god følelse å kunne støtte.

Redningsmann Arne Sveinhaug. Foto: Frederik Naumann/Felix Features

TEKST ERLAND KROKEN MAGASIN NR. 1 2017

5

Tallene som teller Antallet personer og bedrifter som støtter Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse er fortsatt høyt i 2016. Målet er at flere liv skal reddes og at flere skal slippe varige skader. Dette er mulig takket være støtten vi får fra våre mer enn 360 000 givere, flere enn 5000 bedrifter, samt gavebidrag.

2016

Organisasjonens livsviktige pådriverarbeid, forskning og utvikling er enda viktigere i dag enn for få år siden. Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse er en ideell organisasjon som hver eneste dag står på for den akutt syke og skadde utenfor sykehus. Organisasjonen er en av landet største.

S

tiftelsen Norsk Luftambulanse eier selskapet Norsk Luftambulanse AS. En ideell eier av et legehelikopter-operatørselskap. Siden staten overtok driften av luftambulansetjenesten i Norge i 1988, har selskapet drevet legehelikoptertjeneste på baser i Norge, etter kontrakt med staten. Norsk Luftambulanse AS har opp gjennom årene vært en av flere operatører i Norge. I 2016 har selskapet drevet ni av de tolv basene i landet. Basene ligger ved: Arendal, Bergen, Dombås, Evenes, Førde, Lørenskog (to legehelikoptre), Stavanger, Trondheim og Ål.

TILDELT ALLE LANDETS BASER. Norsk Luftambulanse AS ga tilbud på drift av basene i Norge høsten 2015 sammen med fire konkurrenter. I Juni 2016 ble Norsk Luftambulanse AS tildelt kontraktene for alle landets tolv legehelikopterbaser.

I løpet av 2016 hadde Norsk Luftambulanse AS sine ni baser totalt 7559 oppdrag.

«Mens du venter på ambulansen» er et prosjekt der brannmannskaper får nødvendig utstyr og kunnskap til å kunne ta hånd om hardt skadde og plutselig syke i påvente av at ambulanse eller luftambulanse kommer. Det er etablert lokale akutt-team rundt i hele landet. I løpet av 2016 ble 43 slike kurs gjennomført.

Web-kurset Akutt ABC. Det digitale førstehjelpskurset Akutt ABC, som gjennomgår flere livreddende temaer, er i løpet av 2016 blitt tilgjengelig for alle.

VÆRKAMERA ER F­ LYGERENS NYE ØYNE Værkamerastasjonene er flygernes nye øyne. Stadig nye stasjoner settes opp over hele landet. Dette er avanserte «fotobokser» med digitale kameraer som tar bilder hvert 15 minutt døgnet rundt. Bildene sendes til en server slik at alle luftambulansebasene i landet kan se bildene.

Dermed kan flygerne mye raskere velge riktig rute ut til pasientene.

6

MAGASIN NR. 1 2017

Tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid er en kursserie vi har tilbudt uttrykningsetatene i landet gjennom mange år. Målet er å gjøre redningsarbeidere bedre til å samordne, prioritere og øve på å samarbeide. Siden starten i 1998 har mer enn 25 000 utrykningsarbeidere vært kurset.

I løpet av 2016 ble 22 slike kurs gjennomført med 675 deltagere.

I løpet av 2016 var 58 værkamerastasjoner i drift. Disse tok 2 020 879 bilder som ble sendt inn til våre servere. I tillegg ble 9 632 400 værdataobservasjoner sendt inn (temperatur/ lufttrykk). Bilder og informasjon leveres til helikoptermannskapene, AMK-sentraler og andre.

Ekstrabase i påsken. I hele påsken hadde stiftelsen ekstrabase på Hovden i Aust-Agder. I 12 dager hadde Norge en ekstra luftambulansebase. Påskebasen ble kalt ut på 21 oppdrag. Ekstrabasen er i sin helhet finansiert av våre givere, bedrifter og gavebidrag.

Kursdeltagere. I løpet av 2016 gjennomførte vi 254 kurs med til sammen 8895 deltagere. Stiftelsen har en stor kursportefølje for leger, sykepleiere og utrykningspersonell.

EUROPAS STØRSTE FORSKNINGS- LEGEBILER PÅ ALLE LUFT­ AMBULANSEBASER ­­MILJØ PÅ AKUTTMEDISIN Stiftelsen finansierer og driver utstrakt FoU-virksomhet og har i dag Europas største miljø for denne forskningen. I dag jobber 21 stipendiater med sine doktorgrader, i løpet av 2016 disputerte to forskere og forsvarte sin PhD.

EUROPAS FØRSTE MASTERGRAD I AKUTTMEDISIN Etter initiativ og finansiering fra stiftelsen ble Europas første masterutdannelse i akuttmedisin etablert i Stavanger. Det første kullet med studenter startet sommeren 2016.

6

UKER MED TRENING. Mannskapene på legehelikoptrene er pålagt trening, teknisk, medisinsk og redningsteknisk mens de er på vakt. Men ofte må trening avbrytes når alarmen går. Derfor har stiftelsen i samarbeid med Norsk Luftambulanse AS utviklet og laget en egen treningscamp der de operative er på treningsleir en hel uke av gangen. Målet er å forbedre samhandling og teste ut nye prosedyrer. Bli enda bedre til å redde liv.

Høsten 2016 var operativt personell samlet, blant annet, i traktene rundt Holmenkollen i Oslo, i totalt seks uker.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har siden 1978, oppstarten av luftambulansetjenesten i Norge, sørget for at det på hver base er en legebil klar til uttrykning. Den brukes for raskt å nå pasienter i nærområdet og gjør det mulig å rykke ut også i dårlig vær. I tillegg til Norsk Luftambulanse AS sine egne ni baser, har stiftelsen også levert legebiler til Lufttransport AS sine baser og 330-skvadronen. Legebilene har det samme medisinske utstyret som et legehelikopter.

I 2016 var det 1727 påbegynte oppdrag med legebil som fordelte seg slik på fra basene: Arendal 79, Bergen 303, Dombås 11, Evenes 15, Førde 56, Lørenskog 1 303, Lørenskog 291, Stavanger 441, Trondheim 416, Ål 12.

184

349 199

Banebrytende og ny teknologi gjør nå at legehelikoptret kan fly i dårligere sikt ved hjelp av forhåndsprogrammerte GPS-ruter. Dette sparer livsviktig tid. I løpet av 2016 ble 184 slike turer gjennomført. Helt siden starten av dette prosjektet i begynnelsen på 2000-tallet har stiftelsen bidratt med midler og utvikling.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse mottar i dag støtte, gaver og andre bidrag fra privatpersoner og bedrifter over hele landet.

Dette utgjorde 349 199 privatpersoner i 2016. I tillegg bidrar mer enn 4000 bedrifter på forskjellige måter.

MAGASIN NR. 1 2017

7

AKTUELT

Slagambulansen sprenger grenser Etter 15 måneder med forsøk, er dommen klinkende klar: Med CT i ambulansen kan en trenet luftambulanselege trygt avgjøre om en pasient har hatt hjerneslag. Dermed kan slagpasienter raskere få rett behandling på rett sted, og flere enn i dag kan bli helt friske.

TEKST MARIANNE ALFSEN/FELIX MEDIA

8

MAGASIN NR. 1 2017

BILDER KYLE MEYR

MAGASIN NR. 1 2017

9

–Det er ingenting som haster mer enn en hjerne som er syk eller skadet, sier Maren Ranhoff Hov, stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

L

avangsdalen, Nord-Troms, vinteren 2008: Det haster, men det er fortsatt langt igjen til sykehuset. Sånn er det ofte i vårt langstrakte land. Blålysene flerrer gjennom mørket og snødrevet. Alt Maren Ranhoff Hov kan gjøre for pasienten, en familiefar i 50-årene, er å holde ham i hånden, mens ambulansesjåføren kjører så fort han kan. Først når de ankommer sykehuset kan de få svar på hva som skjer i hjernen hans, og starte behandlingen. Pasienten blir dårligere og dårligere, den unge medisinstudenten mer og mer frustrert.

Risikoen for permanente skader øker for hver hump i asfalten, hver sving i veien og hver motbakke på vei til sykehuset i Tromsø, halvannen time unna.

––Jeg kjente ofte på den frustrasjonen da jeg jobbet i ambulansetjenesten i NordTroms. Der og da bestemte jeg meg for at jeg skulle forske på hvordan sykehuset kan flyttes ut til pasienten, forteller Ranhoff Hov. I dag er hun ferdig utdannet lege, stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og sentral i stiftelsens mest ambisiøse forskningssatsning noensinne: slagambulansen.

10

MAGASIN NR. 1 2017

––Dette prosjektet hadde aldri latt seg gjøre uten stiftelsens generøse givere. De har gjort det mulig å gjøre en god idé på et nedprioritert medisinsk felt til virkelighet, mener hun.

FOLKESYKDOMMEN Hjerneslag er den fremste årsaken til uførhet i Norge, og den tredje viktigste dødsårsaken. 40 nordmenn rammes daglig av en folkesykdom i vekst. Innen 2030 vil antallet rammede dobles. De personlige og samfunnsøkonomiske konsekvensene av varig skade etter slag er enorme.

––Det er ingenting som haster mer enn en hjerne som er syk eller skadet. Hjernen din er deg, sier Ranhoff Hov. Ved slag får ikke hjernecellene næring og begynner å dø, én etter én, millioner i minuttet. Jo flere som dør, jo flere vitale funksjoner rammes – tale, syn, bevegelse, kognitive evner. For å få full effekt, må behandling settes i gang innen 90 minutter.

Men først må legen vite om pasienten faktisk har hatt slag, og om det dreier seg om en blødning eller en propp. Til nå har det bare

vært mulig å finne ut på sykehuset – med en såkalt CT-maskin, som tar røntgen av hjernen.

––Behandlingstallene er per i dag dårlige.

Ni av ti slagtilfeller forårsakes av blodpropp, som behandles med proppløsende midler, såkalt trombolyse. I dag får bare om lag 15 prosent av dem proppløsende behandlingen, mye på grunn av at pasientene kommer for sent til sykehus og den avanserte CT-diagnostikken, forteller Ranhoff Hov. Går alt etter hennes plan, kan dette endre seg dramatisk om få år.

SLAGAMBULANSEN Det var i utgangspunktet en hårete idé.

CT-maskiner i en liten ambulanse? Maskinene som var så store, at munnhellet var at sykehuset måtte bygges rundt dem?

Utviklingen gikk fremover, CT-maskinene ble mindre. I 2010 klarte tyske forskere å plassere en CT-maskin i en ambulanse. Amerikanske forskere var også på ballen. Siden er CT-maskinene blitt enda mindre. Ranhoff Hov og forskerkollegaene i SNLA, drømmer om at de én dag blir små og flysikre nok til også å kunne installeres i et legehelikopter.

Innvendig er slagambulansen utstyrt som et legehelikopter, men med en innebygget CT-maskin som kan undersøke hjernen.

Men, én ting er teknikken. Hva med kompetansen? De tyske og amerikanske slagambulansene sendte bilder via nettet til et ekspertteam på sykehuset, som så stilte diagnosen, eller de hadde hjerneeksperter om bord. Spørsmålet Maren Ranhoff Hov og forskerteamet bak Stiftelsen Norsk Luftambulanses slagambulanse har stilt seg, er om en anestesilege kan stille riktig diagnose allerede ute hos pasienten, helt på egenhånd. Uten dataforbindelse og ekspertstøtte på sykehuset.

RIKTIG DIAGNOSE, FLERE DIAGNOSER Fra oktober 2014 til januar 2016 var Norges første slagambulanse i drift i Østfold, som et forskningsprosjekt. Hjerneslagprosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Sykehuset Østfold HF og Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus.

Den spesialutviklede slagambulansen er finanserit av giverne og eies og driftes av Stiftelsen Norsk Luftambulansse.

Teamet om bord speiler mannskapet i et legehelikopter: en ambulansearbeider istedenfor en pilot, en paramedic, som har

FAKTA

Hjerneslag Hjerneslag rammer nesten 15 000 nordmenn årlig, og er den tredje hyppigste dødsårsaken og viktigste årsaken til uførhet.

Etter et hjerneslag dør opp til to millioner hjerneceller hvert minutt, og hjerneskaden er ofte stor før pasienten kommer til behandling.

De fleste tilfeller av hjerneslag skyldes blodpropp (90%), men det kan også skyldes en blødning i hjernen (10%).

Blødning behandles med operasjon, mens blodpropp oftest behandles med proppløsende midler, såkalt trombolyse. I noen tilfeller må det operasjon til.

mange av de samme ferdighetene som en redningsmann, og en anestesilege.

––Forsøkene viste at det er fullt mulig å trene opp en anestesilege, som er vant til å jobbe alene, til å stille riktig slagdiagnose.

I tillegg viser det seg at det ikke bare er slagpasienter som drar nytte, men også pasienter med andre typer skade i hjernen, forteller Ranhoff Hov. AVGJØRENDE Tidligere diagnose kan utgjøre forskjellen på liv og død, et friskt liv eller et liv med nedsatt funksjonsevne for tusenvis av nordmenn hvert år.

For når riktig diagnose er stilt, kan avgjørelsen om å frakte pasienten rett til en av landets seks nevrokirurgiske avdelinger tas umiddelbart, fremfor å kjøre omvei via lokalsykehuset. Det var sannsynligvis årsaken til at en mann i 60-årene, som var på gjennomreise i Østfold, overlevde hjerneblødning med alle vitale funksjoner i behold i 2015.

––Slagambulansen kjørte rett til Rikshospitalet i Oslo, fremfor til sykehuset i FredrikMAGASIN NR. 1 2017

11

«Forsøkene viste at det er fullt mulig å trene opp en anestesilege, som er vant til å jobbe alene, til å stille riktig slagdiagnose. I tillegg viser det seg at det ikke bare er slagpasienter som drar nytte av dette.»

MAREN RANHOFF HOV

stad, der nærmeste CT-maskin var. Vi kan med sikkerhet si at pasienten dermed fikk behandling opptil tre-fire timer tidligere enn han ellers ville gjort. Det mener vi hadde stor betydning for prognosen hans, sier Ranhoff Hov. Hun er ikke i tvil om at «ekstraservicen» i slagambulansen har hatt betydning for alle de om lag 70 pasientene studien har omfattet.

––Potensialet er der for at vi allerede på forskningsstadiet har bidratt til å redde liv og helse. Det gir meg enorm motivasjon til å fortsette, smiler hun.

BEHANDLING I AMBULANSEN Og fortsette skal de, Maren Ranhoff Hov og hennes forskerkollegaer. For så langt er de kun kommet halvveis til målet. I løpet av 2017 skal slagambulansen igjen ut på veiene i Østfold.

––Nå skal vi undersøke om det er mulig for en luftambulanselege å ikke bare diagnostisere, men også starte behandlingen i felt.

Behandling med trombolyse kan løse opp blodpropper i hjernen som hindrer blodsirkulasjon, og redde hjernevevet fra skade og død. Potensielt kan den proppløsende behandlingen startes timer før det som er mulig i dag. Tenk hva vi kan spare av tid og funksjon hos pasientene da, sier hun, entusiastisk.

Den vitenskapelige mølla maler sakte, men Ranhoff Hov er overbevist om at slagdiagnostisering- og behandling utenfor sykehus vil bli en realitet i løpet av det neste tiåret.

––Jeg tror mer grisgrendte strøk vil få CT-diagnostikk på det lokale legekontoret,

12

MAGASIN NR. 1 2017

og at luftambulansetjenesten kan fly pasienter til og fra sier hun, og legger til at det også bare er et spørsmål om tid før det finnes CT-maskiner som oppfyller alle flysikkerhetskrav og kan plasseres i legehelikopteret.

BANEBRYTENDE ––Denne forskningen oppsummerer alt vi står for: Vi vil flytte kompetansen og utstyret fra sykehuset og ut til pasientene, der effekten er størst. For å få det til, har vi store visjoner, som kan virke ville og gale når vi først sier dem høyt. Men, takket være generøse gaver fra våre givere, kan vi realisere idéene gjennom avansert forskning, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han var en av dem som først satte idéen om en slagambulanse på stiftelsens agenda, og fikk med seg de tyngste nevrokirurgiske ekspertene i Norge på laget.

––Det Maren Ranhoff Hov har jobbet med er banebrytende, fortsetter Lossius, og påpeker at noe av det viktigste prosjektet har bidratt til, er å vende blikket til de som jobber med slagpasienter inn i et helt nytt mulighetsrom.

––For det er utenfor sykehuset fremtidens rom ligger, det er her vi kan revolusjonere diagnostisering og behandlingen av slag, men også en rekke andre sykdommer der tid er en avgjørende faktor, understreker generalsekretæren, og avslutter: ––Jeg er stolt av å lede en organisasjon med mennesker som sprenger grenser og tenker utenfor boksen, og bringer pasientbehandlingen stadige kvantesprang videre. Jeg kan med hånden på hjertet si at giverne våre får valuta for pengene.

Plutselig vanskelig å prate, smile eller løfte armene? Ring 113!

Har du mistanke om hjerneslag skal du ringe 113 med en gang. Kjenner du til symptomene kan du redde liv.

Hjerneslag oppstår plutselig og hvor som helst, og hvert år rammes rundt 12 000 i Norge.

Alle kan havne i en situasjon hvor det er avgjørende å kjenne igjen symp­ tomene på hjerneslag. Om noen plut­ selig får problemer med å prate tydelig, smile eller løfte hendene over hodet, må du ringe 113 så fort som mulig.

Erfaringer fra Norge og utlandet viser at pasientene selv eller pårørende ofte er det forsinkende leddet i behand­ ling av hjerneslag. De gjenkjenner ikke symptomene og venter for lenge med å kontakte helsetjenesten.

HVERT SEKUND TELLER Hvis den slagrammede kommer raskt til vurdering og behandling er mulighetene større for å unngå varige skader.

Det er grunn til å tro at mange venter med å ringe 113 fordi de er usikre om symptomene er alvorlige nok eller de er redde for å være til bry.

Hvert sekund teller ved hjerneslag.

Ikke vær redd for å ringe 113 om du er i tvil – det er deres jobb å vurdere slike henvendelser. Ring heller 113 en gang for mye enn for lite.

1

2

1. Stipendiat Maren Ranhoff Hov og tidligere medisinsk fagsjef, Thomas Lindner, i Stiftelsen Norsk Luftambulanse undersøker en pasient med CT-maskinen i slagambulansen.

2. Slik kan det se ut i et legehelikopter en gang i fremtiden.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse arbeider for å få avansert diagnoseutstyr, som en CT-maskin inn i helikopteret og ut til der hvor pasientene er når slaget rammer. Det kan spare tid og hjerneceller.

MAGASIN NR. 1 2017

13

14

MAGASIN NR. 1 2017

UTVIKLING

App-hjelp til nødetatene Luftambulansen lander ofte på ukjente steder.

Det innebærer stor risiko. Med givernes støtte har Stiftelsen Norsk Luftambulanse utviklet et verktøy som gjør at nødetater på bakken lettere kan hjelpe legehelikoptret trygt ned.

TEKST OG FOTO RANDI BUCKLEY

ILLUSTRASJONER COMPUTAS

Ambulansearbeider Malene Bergbråten har lært å hjelpe luftambulansen til trygg landing.

MAGASIN NR. 1 2017

15

Paramedic Thomas Hagen og ambulansearbeider Malene Bergbråten lærer hvordan de best kan hjelpe legehelikoptret til en trygg landing. Redningsmann Trond Vigerust (t.h) har jobbet med oppplæringsappen i lang tid, og håper den vil komme til nytte for alle nødetatene, som luftambulansen er avhengig av å samarbeide med.

H

va skjer om en bålpanne er tent like ved der helikoptret skal lande?

Det er ambulansearbeider Malene Bergbråten og paramedic Thomas Hagen som får spørsmålet. Straks etter kommet svaret til syne på iPaden foran dem: Når glørne treffer garasjen, tar den fyr. Ikke bra, med andre ord.

Kollegene på Brennmoen ambulansestasjon i Østfold får denne formiddagen lære hvordan de skal hjelpe et legehelikopter trygt ned på bakken. Det er en situasjon nødetatene stadig opplever, men som de i dag ikke har systematisk opplæring i.

Sammen med redningsmann Trond Vigerust i Norsk Luftambulanse studerer de en rykende fersk app som nå blir et viktig verktøy for ambulansefolkene, andre nødetater og dem som driver med redningsarbeid, for eksempel skipatruljer, alpine redningsgrupper og hjelpekorps. Den er utviklet takket være giverne til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

––Når vi rykker ut til en hendelse hvor

16

MAGASIN NR. 1 2017

det er én eller flere pasienter innblandet, kan det ofte bli hektisk. Det hender at vi eller andre nødetater skal samarbeide med luftambulansen slik at de skal få en trygg og effektiv landing, sier ambulansearbeider Malene Bergbråten.

Målet for luftambulansen er å komme raskest mulig ut til pasienten slik at legen om bord kan starte behandlingen. Når helikoptret skal velge landingsplass ved et skadested, må mannskapet vurdere mye informasjon på kort tid: Været på stedet, kraftspenn og hindringer, gjenstander på bakken, koller og knauser. Å lande på et ukjent sted kan være risikabelt, og for mannskapet kommer sikkerheten alltid først. Derfor er all informasjon om forholdene på skadestedet viktig. Er nødetatene allerede på plass, er de viktige hjelpere for luftambulansen slik at den kan lande trygt og raskest mulig.

––I denne appen får folkene på bakken opplæring i å videreformidle vær og annen informasjon. De kan lære å velge ut og klargjøre en passende landingsplass, ta ned

helikopteret ved skadestedet, samt hjelpe mannskapet på helikopteret til en effektiv omlasting og innlasting, og til slutt trygg take-off, sier Trond Vigerust.

VIL BEDRE FLYSIKKERHETEN Han har jobbet som redningsmann i Norsk Luftambulanse AS over 25 år, og har rykket ut til utallige oppdrag. Appen med standardisert og systematisk opplæring og informasjon er hans idé, og ble trigget av havariet på Sollihøgda 14. januar 2014: Legehelikoptret med tre gode venner og kollegaer traff et kraftspenn som var umulig å få øye på. Flygeren og legen omkom i ulykken. Redningsmannen overlevde, men ble alvorlig skadet.

–Alt – som kan gjøres for å øke flysikkerheten er viktig, og en app som gjør samarbeidet med dem på bakken enda bedre, er en del av dette arbeidet. Vi ser på nødetatene som en kjemperessurs, og deres innsats på bakken kommer oss og pasientene til gode, sier flyger Marius Malmo, som sammen med Vigerust har ansvaret for det faglige innholdet i appen.

1

2

3

4

5

1. Appen er delt i to: En opplæringsdel og en sjekkliste.

2. Et scenario som viser hvilken fare gnister fra en bålpanne kan utgjøre.

3. Oversiktsbilde over hvordan man skal håndtere løse gjenstander på landingsplassen.

4. Nattestid er det ekstra utfordrende å lande på ukjent sted.

5. Et scenario som viser ulike alternativer for landingsplass ved en trafikkulykke.

MAGASIN NR. 1 2017

17

«Alt som kan gjøres for å øke fly­sikkerheten er viktig, og en app som gjør samarbeidet med dem på bakken enda bedre, er en del av dette arbeidet.»

MARIUS MALMO, FLYGER

Ansatte i politiet, ambulanse og brannvesen mangler i dag systematisk og standardisert opplæring i hvordan de skal ta ned et helikopter og hvordan de kan vurdere hva som er relevant informasjon for luftambulansen.

Det er dem som jobber i luftambulansen som vet hva de ønsker at samarbeidspartnerne skal kunne, påpeker Trond Vigerust.

––Jeg mener at vi har et ansvar for å sørge for denne opplæringen. Vi er så privilegerte at Stiftelsen Norsk Luftambulanse har mulighet å støtte oss når vi kommer med forslag om prosjekter som dette. Veien fra idé til ferdig produkt blir kort, og dette er til syvende og sist mulig fordi vi har givere som ønsker å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre, sier Vigerust.

På Brennemoen ambulansestasjon i Østfold trykker, peker og forklarer redningsmannen ved hjelp av iPaden: Hva skjer med trampolinen når helikoptert lander? Og barna som er nysgjerrige på helikoptret?

Malene og Thomas tar en titt på ipaden for å finne svaret på det også: Trampolinen flyr av gårde. Den kan treffe barn og gjøre stor skade på andre gjenstander.

––Nedtakelse av luftambulanse er jo ikke noe nytt for oss, men det har ikke vært noe spesielt fokus eller opplæring i hvordan vi skal gjøre dette. Da er det fint å ha tilgang til en slik app som vi kan gå igjennom på forhånd i rolige omgivelser eller på vei ut til skadestedet. Da har vi en klar tanke og de riktige prioriteringene klare når vi skal ta ned luftambulansen, sier ambulansearbeider Malene Bergbråten.

Makker Thomas Hagen er enig.

––Dette er nyttig for alle som jobber i nødetatene. Når all informasjon er samlet på ett sted og presenteres på en pedagogisk måte, vil det være enkelt å ta frem telefonen og se over. Sjekklisten er også fin å bruke på

18

MAGASIN NR. 1 2017

vei ut til et skadested, sier Hagen.

For ordens skyld: Hagen har jobbet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse tidligere, og kjenner godt til utviklingsarbeidet som gjøres. Nå ser han frem til å ta i bruk verktøyet hans gamle arbeidsgiver har lansert.

OPPLÆRING OG SJEKKLISTE Systemsjef Bjørn Fossen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har ansvaret for mobile apper. Han forklarer at oppbyggingen er gjort i kronologisk rekkefølge: Generell informasjon, hendelsen, underveis, ankomst, landing og laste om bord til take off presenteres gjennom realistiske scenarier, som i et spill. Det er lagt opp til én omfattende opplæringsdel med grundig informasjon, og én sjekkliste som kan tas frem ved behov.

Selskapene Computas og Nyhetsgrafikk sørger for at tekst, lyd, bilder, animasjoner og illustrasjoner fungerer sømløst sammen.

––Det er lagt ned betydelig arbeid i alle scener, og resultatet er blitt veldig bra. Vi har også mulighet til å bygge ut appen ut fra behov og ønsker. En mulighet er å legge på flere lag som kan brukes i undervisningssammenheng, eller prosedyrer for operative, sier Fossen.

Den som skal bruke appen første gang, må registrere enkelte opplysninger. Dette er nyttig for videre arbeid: ––Vi ser på hvilken nødetat vedkommende representerer, se på antall nedlastinger, hvilke scener de bruker flere ganger, og hvilke scener de hopper over. På den måten kan vi utvikle dette til å bli en enda bedre app, sier Fossen.

Han håper at så mange som mulig laster ned appen. Målet er at den blir et godt læringsverktøy mange har nytte av. De som har mest å vinne på det, er alle de som trenger hjelp av luftambulansen.

Trond Vigerust (t.v) og Bjørn Fossen viser frem ett av scenariene i appen.

MAGASIN NR. 1 2017

19

I KOMA: Terje Hubred ble lagt i kunstig koma på Ullevål for å skåne hjernen etter hjerte­ stansen. Først fem dager senere vekket legene ham igjen. Foto: Hanne Sverdrup Dahl

Terjes vei tilbake Da Terje Hubred fikk hjertestans i Birkebeinerrittet, visste han ikke at Stiftelsen Norsk Luftambulanse sto klare med eget beredskapshelikopter åtte minutter unna.

TEKST OG FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN/PRIVAT

20

MAGASIN NR. 1 2017

PSYKISK TØFT: Å bygge seg opp igjen etter en hjertestans kan være en lang og krevende prosess, både fysisk og psykisk.

Terje er åpen om at de tøffeste takene måtte tas i hodet, og er glad for terapien som har hjulpet ham ut av angsten.

MAGASIN NR. 1 2017

21

OPPDRAG

Hjertestans Aksjøen

Den som skulle berges: Terje Hubred (50)

OPPDRAGET, 29. august 2015

FLYTID

DISTANSE

minutter

kilometer

8 18

Lillehammer

MANNSKAP Lege: Roger Mikalsen Redningsmann: Harald Bettum Pilot: Erlend Segtnan

D

ette er ikke bare en historie om en mann som hadde maksimal flaks da hjertet stoppet midt i et terrengsykkelritt inne på fjellet.

Det er også en historie om frykten som følger med en hjertestans, også etter at du har overlevd og våknet igjen. Hva gjør du når angsten for at hjertet skal stoppe på nytt griper deg allerede før du forlater sykehuset?

Og hva gjør tilskuerne med en mann som ligger på magen med et blodig ansikt klemt ned i grusen på fjellveien noen kilometer fra Sjusjøen, midt under Birkebeinerrittet i august 2015? Mannen puster ikke. Hjertet har sluttet å slå. De nådeløse sekundene har begynt å tikke. Hvis ingen gjør noe, dør han.

En gruppe menn løper til, prøver å snu ham rundt, løsne skoene fra klikkpedalene og få av ham ryggsekken. Blodet renner fra kuttet over høyre øye. Han spenner nakkemusklene som i krampe. Ellers er det ingen tegn til liv.

FULL STOPP I FULL FART De så ham komme oppover i god fart. Rosinbakken var nettopp unnagjort. Han virket sprek, helt til kroppen brått ble slapp. Han falt rett i bakken, med ansiktet først, uten å ta seg for.

Mannen er Terje Hubred fra Hamar, 50 år gammel. Han jobber i byggebransjen, har fire sønner, er glad i å trene. Hjemme i huset går kjæresten Hanne Sverdrup Dahl og dekker festbord denne lørdags formiddagen. Når han kommer hjem etter målgang i dag, skal de feire bursdagen hans med gode venner.

22

MAGASIN NR. 1 2017

Terjes fire sønner vet bare at pappa sykler Birken i dag. Ingen av dem aner at flere ukjente menn akkurat nå kjemper hardt for å redde livet hans.

Det er akkurat dette Terje har fryktet så lenge.

At han skal falle om med hjertestans, slik som hans egen far gjorde. Terje var 19 år gammel den kvelden. De hadde feiret brorens fødselsdag, og sagt god natt til hverandre. Så kom infarktet. Så kom ambulansen, og frykten som to timer senere ble til en bunnløs sorg.

ANGSTEN FOR DET ARVELIGE Terjes far ble 45 år gammel. Siden den gang har tanken fulgt Terje gjennom voksenlivet.

Først som en liten skygge – i de siste årene som en angst, en knyttneve i brystet: Hvor lenge kommer hans eget hjerte til å holde?

Og i dag, tretti år senere, er Terje den som ligger nede. En blodpropp har tettet igjen en liten åre på høyre side av hjertet. Pulsen gikk fra 155 til 0 på sekunder. Nå er han livløs, uten puls. Men ikke uten hjelp.

En mann ringer 113, de andre setter seg på kne for å hjelpe ham. De sto langs løypa med fulle drikkeflasker klare til kompisene sine, og løp til da Terje falt. Nå begynner to av dem med hjertekompresjoner. De bytter på, ett minutt hver. De tar i hardt. Etter en stund trekker Terje plutselig pusten dypt, med et hørbart gisp.

Er han tilbake nå? Våkner han? De stopper kompresjonene, avventer noen sekunder.

Men det er ikke en oppvåkning. Det er en dødsrefleks, et agonalt gisp. Det kan likne på et livstegn, men er oftest det motsatte.

De to karene forstår kjapt at de må fortsette. Brystkompresjonene pumper blodet gjennom hjertet og ut i kroppen, slik at hodet får oksygenet som hindrer hjernecellene i å dø. Men for Terje er alt svart. Det skal ta fem hele dager før han endelig vekkes fra kunstig koma i en seng på akuttmedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus.

LEGEN SOM STOPPET I LØYPA Ved sykesenga står overlege Knut Erik Hovda. Han vet mye mer enn Terje aner. Hovda syklet nemlig også Birken samme dag. Han lå tilfeldigvis like bak Terje i løypa, og stoppet for å hjelpe til. Nå, fem dager senere, står legen klar for å hjelpe sin medsyklist tilbake på beina, etter å ha våket over ham i koma.

Hovda kan fortelle Terje at en bilambulanse var bare noen kilometer unna, på vei fra et annet oppdrag under rittet. De snur og er på plass med hjertestarter i løpet av kort tid. Terjes hjerte starter på første forsøk, men tilstanden er fortsatt kritisk, på grunn av perioden med redusert oksygentilførsel til hjernen.

Omtrent samtidig lander helikoptret – en flyvende akuttavdeling som straks skal legge Terje i en lett, stabiliserende narkose.

Vanligvis ville det kommet fra en av basene på Dombås eller Lørenskog – som begge ligger omlag 35-40 minutters flyging unna. Men takket være støtten fra de 700 000 giverne i stiftelsen Norsk Luftambu-

1

2

3

1. MIDT I LØYPA: Terje lå godt an da hjertet stanset noen kilometer før Sjusjøen, helt uten forvarsel. Foto: Kjetil Berntsen 2. LIVREDDERNE: Kåre Storbråten, Ole Martin Bollandsås, Didrik Øverby, Knut Erik Kolstø, Ragnar Utby og Ingar Heggedal var de seks som løp til og hjalp Terje da han falt om i løypa. Foto: Kjetil Berntsen 3. TRAUMATISK: Terje vet ikke hvor bevisst han var i minuttene før han ble lagt i narkose og flydd til Oslo. Men han har gjenopplevd noe av dramaet i sterke drømmer. Å se helikoptret igjen hadde nærmest en terapeutisk effekt. Foto: Kjetil Berntsen 4. HJERTELIG GJENSYN: Anestesilege Roger Mikalsen og pilot Erlend Segtnan var svært glade for å se Terje Hubred igjen som en frisk mann.

4

MAGASIN NR. 1 2017

23

180 160 140 120 100 80 60 40 20 0

16:40

33:20

50:00

1:06:40

1:23:20

1:40:00

1:56:40

2:13:20

2:30:00

2:46:40

3:03:20

DRAMATISK KURVE: Pulsbeltet Terje hadde rundt brystet registrerte at pulsen gikk fra rundt 155 til 0 på et øyeblikk.

De uregelmessige slagene deretter skyldes brystkompresjonene han fikk som livreddende førstehjelp.

lanse, kan stiftelsen sette inn et dedikert helikopter på Lillehammer som en ekstra beredskap under Birkebeinerrittet – med pilot, redningsmann og anestesilege.

––Jeg var så utrolig heldig, sier Terje nå, halvannet år senere. Vi møter ham på Gardermoen, i hangaren der helikoptret han fløy med står inne til ettersyn. Ved siden av ham står pilot Erlend Segtnan og anestesilege Roger Mikalsen, som har kommet for å hilse på pasienten sin.

DET STERKE MØTET ––Det er utrolig godt å se deg i en slik form, sier Roger.

––Du så en god del skralere ut sist!

For Terje er det et sterkt møte med de som fikk ham raskest mulig til Ullevål, der legene allerede hadde sett EKG-rapporten som ble trådløst overført fra veikanten inne på fjellet.

––Der så de at det var godt håp om å redde hjernen, av flere grunner: Jeg hadde fått gode hjertekompresjoner med én gang, hjertet hadde startet på første forsøk – og jeg var i grei form med godt oksygenopptak.Og ikke minst: Fordi dere var der og kunne få meg kjapt til Oslo, forteller en takknemlig Terje.

––Det betyr veldig mye kunne få møte deg også. Da vi kom inn på fjellet, så vi en mann som bare hadde levd halve livet sitt. Det er fantastisk å se at det gikk så bra og at du er tilbake. Og så er det både interessant og nyttig å høre om dine opplevelser fra resten av behandlingskjeden. De rundt deg gjorde alt etter boka, helt fra du gikk i grusen.

De ventet ikke med å starte førstehjelpen.

Derfor står du her nå, sier Roger.

––Det er ikke så ofte vi får møte pasientene igjen etter at leverer dem videre til sykehuset. Men når vi ser deg slik, så innser vi nok en gang at vi har verdens beste jobb, sier piloten Erlend.

24

MAGASIN NR. 1 2017

Takket legen med cola og snickers Ett år etter hjertestansen oppdaget overlege Knut Erik Hovda et kjent ansikt langs løypa på Birkebeinerrittet. Det var pasienten hans fra året før, Terje Hubred, som ventet med en stor plakat rett ved ulykkesstedet: «Heia Knut Erik Hovda – takk for hjelpen her i fjor!»

Da jeg passerte på sykkelen, kom Terje løpende med cola og sjokolade, minnes Hovda. – Han løp ved siden av meg mens han sa noe jeg aldri glemmer: «Dette har jeg gledet meg til et helt år – å få takke deg for livet! Se hvor sprek jeg er nå, jeg løper jo så lett som bare det!».

Jeg har vel neppe vært så rørt under et sykkelritt noen gang, forteller Knut Erik Hovda.

DØDSANGSTEN SOM KOM TILBAKE De viser Terje rundt i helikoptret, som Terje bare husker fra intense drømmebilder. De kom tilbake i jevne glimt lenge etter at han våknet. En panikkartet følelse av å sveve, av å trekkes oppover, og så en stemme som sier at dette skal gå bra. Var det helikoptret som lettet? Var det legens stemme? Terje vil gjerne

møte crewet og se helikoptret, for å takke – og for å avslutte tankene som har jaget ham.

––Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært krevende psykisk for meg i etterkant, sier Terje.

Han kan ikke få fullrost hjelperne på Ullevål, Hamar sykehus og Feiringklinikken – og kjæresten Hanne som sto som en trygg klippe ved hans side gjennom alt sammen.

Straks han våknet, kom angsten for at det skulle skje igjen. Terje var redd for å sove, turte knapt lukke øynene. På Ullevål hadde sykerommet glassvegger. Den neste uka på Hamar var veggene tette på enerommet. Da kom kaldsvetten og dødsangsten: Hva om hjertet stopper igjen nå, når ingen ser meg?

––Jeg ba om all den hjelpen jeg kunne få, og fikk masse. Jeg var svak både fysisk og psykisk. Men personalet på sykehusene var støttende og forståelsesfulle, og på Hamar distriktspsykiatriske senter fikk jeg svært nyttig traumebehandling som hjalp meg veldig, forteller Terje.

– JEG HADDE KLART MERKET! ––Sammen med to opphold på Feiring-klinikken, der jeg lærte fantastisk mye om kosthold og forebygging, har det gitt meg ballast som gjør at jeg ikke lenger går rundt og er redd.

Jeg har fortsatt en litt redusert hukommelse og blir fortere sliten i hodet enn før. Men både NAV og arbeidsgiver har vært gode til å hjelpe meg tilbake, slik at jeg nå er i full jobb med spennende arbeidsoppgaver – tilpasset med pauser, trening og frisk luft.

Terje ser én gang til på helikoptret ved siden av seg.

––Jeg husker ikke noe av at dere hentet meg, men jeg er evig takknemlig for at dere kom.

Og så trøster jeg meg med én ting, nå jeg ser på mellomtidene mine fra den dagen: Hadde hjertet holdt, hadde jeg klart merket!

1

2

3

1. IMPONERT: Terje Hubred ble imponert over det medisinske utstyret i legehelikoptret da han besøkte teknisk base på Gardermoen.

2. AKTIV MANN: Terje Hubred har vært en aktiv syklist i hjemmeklubben Ottestad IL, her fra Cykelvasan i Sverige året før hjertet stoppet under Birken.

3. PÅ SIDELINJA: Ett år etter hjertestansen var Terje tilbake i løypa, som langer av drikke og sjokolade til lagkameratene der han selv falt om. Selv er han ferdig med Birken, men er allerede påmeldt Den Store Styrkeprøven for 2017.

MAGASIN NR. 1 2017

25

PÅSKEBASEN

Tryggere påske med ekstra luftambulanseberedskap Stiftelsen Norsk Luftambulanse følger befolkningen der den er. På Hovden vil en luftambulansebase være i drift hele påsken.

Det gir Sør-Norge bedre beredskap.

TEKST OG FOTO ELINE DALLAND

26

MAGASIN NR. 1 2017

UTSJEKK: Helkoptret EC145 T2 er større enn det som brukes på de fleste basene og derfor nytt for noen av legene.

Her gir flyger Bjarte Ellingsen anestesilege Vegard Rosenlund en gjennomgang av de tekniske finessene.

MAGASIN NR. 1 2017

27

«Vi mener at et ikke er god nok luftambulansedekning i Norge. Påskebasen er for oss et forsøk på å øke beredskapen der det er økt behov.»

HANS MORTEN LOSSIUS, GENERALSEKRETÆR I STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

H

va skjer når tusenvis av skiturister drar til fjells i påskeferien? Innbyggertallet i flere småkommuner mangedobler seg.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener bedre luftambulansedekning må til for å gi alle god akuttmedisinsk beredskap. Derfor etableres det også i år en luftambulansebase på Hovden i påsken.

––Vi følger befolkningen der de er. Når så mange mennesker flytter på seg, er det naturlig å kunne flytte spesialisthelsetjenesten etter, sier Tom Hanssen som leder beredskapsarbeidet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Påsken er høysesong for legehelikoptrene i Norge. I flere år har Stiftelsen Norsk Luftambulanse, takket være støtten fra alle våre givere, sørget for ekstra beredskap i denne høytiden.

––Vi mener at et ikke er god nok luftambulansedekning i Norge. Det er fremdeles mye som gjenstår for å bygge ut luftambulansetjenesten til det nivået den bør ha. Påskebasen er for oss et forsøk på å øke beredskapen der det er økt behov, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Tallet på oppdrag under påskebasene de siste årene viser at basen har vært til hjelp for mange som har blitt akutt syke eller skadet i påsken. I fjor hadde påskebasen på Hovden 26 alarmer og 21 gjennomførte oppdrag.

––Folk er aktive, de har fri og er ute. Statistisk sett er det bruk for denne typen ressurser i større grad enn normalt, sier Hanssen.

Fjellbygda Hovden ligger i Aust-Agder, nær grensen til Telemark. Dette er et område som Stiftelsen Norsk Luftambulanse i flere år har ment trenger bedre akuttmedisinsk beredskap.

––Påskebasen på Hovden er viktig både fordi det er påske, men også fordi dette er en del av landet der det er for dårlig luftambulansedekning, sier generalsekretær Hans Morten Lossius.

28

MAGASIN NR. 1 2017

Fra Hovden vil luftambulansen kunne nå svært mange i løpet av kort tid. Nedslagsfeltet er på 80 000 til 90 000 personer og dekker hele eller deler av Agderfylkene, Telemark, Rogaland og Hordaland. I tillegg kan basen også avlaste flere baser i Sør-Norge, slik den flere ganger gjorde i fjor.

Påskebasen er vil være organisert som en hvilken som helst annen luftambulansebase, med lege, redningsmann og flyger på vakt døgnet rundt. Det vil også være en tekniker på vakt hele påsken.

––På Hovden vil to crew bytte på å gå vakter dag og natt. I tillegg til et helikopter av typen EC145 T2, vil en legebil være tilgjengelig til oppdrag i nærområdet og i tilfelle det ikke er flyvær, forklarer basesjef Frode Flesjø fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Han understreker at det slett ikke bare er påsketurister og skiskader mannskapet på påskebasen tar seg av. I fjor dro legehelikoptret ut på alle slags oppdrag, skiskader, hjertestans, sykdom og ulykker i hele Sør-Norge.

Påskebasen skal brukes på linje med de andre luftambulansebasene og har et tett samarbeid med luftambulansekoordinatoren som styrer alle luftambulanseoppdragene på Østlandet.

––Ressursene våre er til bruk for hele Sør-Norge.

I fjor fløy vi pasienter til Kristiansand, Stavanger, Skien, Arendal og Oslo, sier Flesjø og understreker at det ene og alene er giverne som gjør det mulig å bidra med denne ekstra beredskapen.

Basen på Hovden vil være i drift fra fredag 7. april klokken 18 til mandag 17. April klokken 15.

Mannskapet på påskebasen har godt samarbeid med kommunen, legevakta og kommunehelsetjenesten på Hovden.

––Vi er i god dialog med politiet, brannvesenet, ambulansetjenesten, Røde Kors Hjelpekorps, lokal skipatrulje og Norske Redningshunder. Bykle kommune og det lokale næringslivet i kommunen bidrar også til at vi får dette til, sier Flesjø.

1. PÅ VAKT: Anestesilege Kristin Tønsager jobber vanligvis på basen i Stavanger. I påsken er hun i beredskap på Hovden.

2. KLARE: Flyger Bjarte Ellingsen, lege Lars Jacobsen og redningsmann Pål Nesfossen hadde mange oppdrag i påsken i fjor.

3. LEGE: Lars Jacobsen pakker legekofferten.

4. LEDER: Tom Hanssen er leder for beredskapsarbeidet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

5. UTSTYR: Lege Lars Jacobsen sjekker utstyret før oppstart av fjorårets påskebase.

1

2

3

4

5

MAGASIN NR. 1 2017

29

DE TILLITSVALGTE

Regionrådene – lyttepostene i organisasjonen TEKST ERLAND KROKEN

D

e tillitsvalgte i Stiftelsen Norsk Luftambulanses fem regioner har øyne og ører rettet ut over hele landet. Med drivende samfunnsengasjement ønsker de være med på å få enda mer avansert medisinsk behandling ute der pasientene er. De fem regionrådene er organisasjonens viktige lyttepost.

––Våre tillitsvalgte i de fem regionrådene er viktige ambassadører og kontaktpunkter, samtidig som de har en svært viktig rolle siden delegater fra regionene er med på å velge styret i stiftelsen, forteller generalsekretær Hans Morten Lossius. Generalsekretæren setter spesielt pris på oppgaven de har med å være lyttepost ute i sine distrikter og innspill og ideer de kommer med.

––De er sentrale sparringspartnere rett og slett, og viktig bidragsytere i å skaffe inntekter, sier Lossius.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har fem regionråd: Øst, vest, nord, midt og sør. Vi har snakket med to representanter for regionrådene. Årsmøtene i regionene avholdes i løpet av mars.

REGION VEST Medlem Stein Gjøsund, Medlem Marita Aarvik Medlem Trygve Hillestad Medlem Stein Atle Puntervoll Medlem Alf Reksten, Medlem Webjørn Moa Medlem Fredrik Jomaas Medlem Hans Ole Hjelle

REGION SØR Leder Steinar Aardalen Frydenlund Nestleder Guttorm Liebe Medlem Anja Holmeide Medlem Terje Furuvald Medlem Nina Renate Løken Medlem Thrine Therese Carlsen Medlem Wenche Andersen Medlem Ove A. Frigstad Medlem Torhild Helgesen Medlem Alexander S. Halvorsen Rådsmedlemmer per 27. februar 2017.

30

MAGASIN NR. 1 2017

REGION NORD Leder Jon Petter Dahlen Nestleder Geir Sverre Braathu Medlem Mette Vindstad Medlem Hallbjørg Wartiainen Medlem Bjørgun Haugland Medlem Rune Samuelsen Medlem Terje Lillegård Medlem Øistein Sollund Medlem Arne-Viggo Anderssen

REGION MIDT Leder Terje P. Iversen Nestleder Ida Lise Salberg Medlem Nils Johnsen Medlem Karl Petter Hove Medlem Idar Eidem Medlem Bodil Margrethe Holm Medlem Arne Flaat Medlem Per Henrik Bykvist Medlem Espen Rørvik

REGION ØST Leder John A. Eeg Nestleder Einar Holstad Nestleder Reidun Ø. Øygard Medlem Trond Pehrsen Medlem Atle Festervoll Medlem Rainer Pedersen Medlem Marita Bakås Gjersvold Medlem Therese Dahl Kristensen

MARITA AARVIK, REGIONRÅDSMEDLEM VEST

-Jeg håper alle som har vært ­medlemmer fortsetter å støtte oss Regionrådsmedlem Marita Aarvik (54) brenner for at alle støttemedlemmene fortsetter å støtte organisasjonen som givere og bidragsytere.

––Hvorfor er du tillitsvalgt og bruker tid og ressurser på dette?

––Det å hjelpe folk ligger nok i meg etter en oppvekst med mye sjukdom i familien. Det er viktig å spre det gode budskap når en brenner for noe, og det er så flott og motiverende å se resultater.

––Hva er det viktigste for stiftelsen akkurat nå?

––Det er å få alle som har støttet oss gjennom støttemedlem-

skap og få de over til å bli givere og bidragsytere. Arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er i dag kanskje enda viktigere enn noen gang.

––Har du andre ideelle tillitsverv?

––Jeg har et langt liv i ideelle organisasjoner. Jeg har hatt verv i Røde Kors, LHL og Redningsselskapet, og så er jeg lokal- og fylkespolitiker i Sogn og Fjordane.

––Hva motiverer deg aller mest i slike tillitsverv?

––Jeg liker utfordringer og motiveres av det å få til ting sammen med andre.

MARITA AARVIK (54) F amilie: Gift, fire voksne barn B or: Stadlandet Y rke: Medisinsk sekretær R egionrådsmedlem i vest. Har hatt tillitsverv i stiftelsen siden midten av 90-tallet

STEINAR AARDALEN FRYDENLUND, REGIONRÅDSLEDER FOR SØR

-Målet er å få en luftambulanse­base i Telemark Regionrådslederen for sør, Steinar Aardalen Frydenlund (54) har ett stort og viktig mål med sitt tillitsverv. Han ønsker seg en luftambulansebase i Telemark.

––Hvorfor er du tillitsvalgt og bruker tid og ressurser på dette arbeidet?

––Jeg har i hele livet vært opptatt av å hjelpe syke og skadde, og har bidratt på forskjellig vis opp gjennom årene. Min store drivkraft er at vi skal få en permanent luftambulansebase i Telemark. Gjennom regionrådet jobber vi mot politikere og fagpersonell, og det nytter å

stå på. Med alle våre givere og bedrifter i ryggen er vi sterke i dette påvirkningsarbeidet.

––Har du tillitsverv i andre organisasjoner?

––Ikke akkurat nå, men jeg har flere år hatt tillitsverv i fotballen da sønnene mine var aktive og i Røde Kors Hjelpekorps. Ellers må jeg si at jeg følger Odd Ballklubb i Eliteserien svært tett.

––Hva motiverer deg aller mest i slike tillitsverv?

––At det nytter. Det nytter å fremme og stå på for en god sak.

Kort og godt.

STEINAR AARDAL FRYDENLUND (54) B or: Skien Y rke: Rådgiver ved Sykehuset Telemark F amilie: Gift, to voksne sønner R egionrådsleder i sør. Vært engasjert i Stiftelsen Norsk Luftambulanse siden 1996.

MAGASIN NR. 1 2017

31

FORSKNING I NORSK LUFTAMBULANSE

STØTTE

Med 23 doktorgradsstipendiater har Norsk Luftambulanse Europas største forskningsmiljø innen avansert akuttmedisin utenfor sykehus. All forskningen har som mål å gjøre luftambulansetjenesten i Norge bedre, til beste for akutt syke eller kritisk skadde.

Vår satsing på akuttmedisinsk forskning er mulig på grunn av bidrag fra alle våre støttemedlemmer, givere og støttebedrifter. Takk for hjelpen!

Forsker for bedre pasientsikkerhet i lufta Luftambulanselegene bruker avansert medisinsk teknologi for å redde flere liv. Men teknologien kan gi utilsiktede, negative konsekvenser. Håkon Bjorheim Abrahamsen forsker for tryggere samspill mellom leger og teknologi, til beste for pasientene.

TEKST MARIANNE ALFSEN/FELIX MEDIA

A

vanserte maskiner, et virvar av ledninger, blinkende lys, monitorer med tall og kurver, alarmer som uler – alt samlet i en helikopterkropp på størrelse med et middels bøttekott og badet i øredøvende rotorstøy.

Og midt oppi alt dette som rister og krenger i lufta, sitter luftambulanselegen alene sammen med en kritisk syk eller hardt skadet pasient. Han må ha stålkontroll på alt under ferden til sykehuset.

Et legehelikopter er utstyrt som en liten flyvende intensivavdeling, stappfull av stadig mer avansert teknologi. Denne teknologien bruker luftambulanselegene som verktøy i arbeidet med å diagnostisere og behandle pasienter med livstruende sykdom og skader. Når luftambulanselegen kommer raskt frem til pasienten kan avansert behandling startes allerede der pasientene befinner seg. For kun få år siden kunne dette arbeidet først starte når pasienten var framme på sykehuset.

32

MAGASIN NR. 1 2017

BILDER FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES/ISTOCK

––I luftambulansetjenesten er det en voldsom «drive» etter å gjøre helikoptertjenesten bedre ved å tilby pasientene de samme muligheter utenfor sykehuset som inne på sykehuset. En konsekvens er at stadig mer utstyr blir innført i tjenesten, forklarer anestesilege Håkon Bjorheim Abrahamsen, som nylig har tatt en doktorgrad finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Med over 20 stipendiater i sving, er forskningsmiljøet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse det største innen akuttmedisin utenfor sykehus i Europa.

All forskningen til beste for akutt syke og skadde pasienter er finansiert av giverne og bedrifter.

PASIENTSIKKERHET Pasientsikkerhet har de siste 15 årene stått høyt på agendaen, både nasjonalt og internasjonalt.

Men anestesilege Håkon Abrahamsen mener det er for lite oppmerksomhet omkring temaet

HÅKON ABRAHAMSEN A lder: 41 B osted: Sola Y rke: Anestesilege ved Stavanger Universitetssju­ kehus. Erfaring fra luftam­ bulanse og legebil siden 2010. Tidligere stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftam­ bulanse. Disputerte for dok­ torgraden ved Universitetet i Stavanger 16. august 2016.

B akgrunn: Ingeniør med spesialisering i medisinsk teknologi og spesialist i anestesi F orsker på: Kvalitet og pasientsikkerhet i ambu­ lansehelikoptertjenesten.

MAGASIN NR. 1 2017

33

i luft­ambulansetjenesten, til tross for at dette er en tjeneste som er spesielt sårbar for uønskede hendelser. Sammen med et brennende engasjement for å gjøre luftambulansetjenesten bedre og sikrere for pasienten, har dette vært drivkraften bak forskningsprosjektet hans.

––En kan undres over om det finnes en øvre grense for hvor mye utstyr og avansert teknologi én lege kan håndtere alene uten at arbeidsmengden blir for stor slik at det går ut over sikkerhet og kvalitet i behandlingen, sier Abrahamsen.

ETTERLYSER SYSTEMTENKNING Han mener at et overdrevent fokus på teknologi uten samtidig å fokusere på systemet som teknologien er en del av, kan gå utover sikkerheten for pasientene. Abrahamsen etterlyser systemtenkning i luftambulansetjenesten, både for å få maksimalt utbytte av ny teknologien som innføres i tjenesten, men også for å bedre pasientsikkerheten.

––Medisinsk teknologi har et betydelig potensiale til å kunne bedre pasientsikkerheten. Men overdreven tro på teknologi er i seg selv en risiko, sier Abrahamsen, som selv er anestesilege og luftambulanselege i Stavanger.

Anestesi er et utpreget høyteknologisk fagfelt. I Norge er det anestesilegene som jobber med akuttog intensivmedisin og bemanner legehelikopteret.

I et historisk perspektiv er det også anestesilegene som i stor grad har preget og drevet fram utviklingen innen pasientsikkerhet. Sånn sett er denne doktorgraden en naturlig forlengelse av tidligere pasientsikkerhetsarbeid, sier Abrahamsen.

––Jeg har alltid vært fascinert av ny teknologi og interessert i innovasjon. Det var egentlig sivilingeniør jeg hadde tenkt å bli, sier Abrahamsen og ler, men interessen for akuttmedisin ble etter hvert altoppslukende og resulterte i at jeg begynte å studere medisin.

BREDT ANLAGT GRAD I sitt forskningsarbeid har Abrahamsen vært innom både økonomi, risikostyring og risikoanalyse. Han mener at en tverrfaglig tilnærming er nødvendig for å øke pasientsikkerheten, og har derfor integrert metoder og teorier fra helt andre fagfelt i sin forskning, enn det som er vanlig å gjøre i tradisjonell medisinsk forskning.

––En utfordring når ny teknologi skal innføres i tjenesten, er at det kan være vanskelig å få oversikt over hvilke konsekvenser det får- både ønskede og uønskede. Det er lett å gå i fellen og tro at en tenker på hele systemet og alle elementene i det, men likevel går glipp av viktige poeng fordi en ikke tenker på en strukturert måte omkring disse problemstillingene, sier han.

34

MAGASIN NR. 1 2017

Abrahamsen viser til problemene som oppsto da nye hjertestartere ble introdusert i luftambulansetjenesten og i mange ambulansetjenester rundt omkring i landet, men ikke i Helse Stavanger sin ambulansetjeneste.

––De nye hjertestarterne er en videreutvikling av gammel teknologi, men med flere nye og nyttige funksjoner. Monitoren på hjertestarteren kan for eksempel demonteres fra resten av apparatet og kommunisere trådløst med resten. Dette er nyttig når pasienter skal transporteres ned trapper og gjennom trange passasjer, sier Abrahamsen.

––En annen nyttig nyvinning er en sensor som kan legges på brystet til pasienten når det utføres hjertekompresjoner. Sensoren registrerer hvor dype kompresjonene er og hvor raskt helsepersonellet komprimerer. På denne måten kan det nye utstyret gi feedback på kvaliteten på behandlingen. Dette må absolutt kunne sies å være teknologiske fremskritt i forhold til de gamle hjertestarterne, sier Abrahamsen.

Men elektrodene som klebes på brystet til pasienten har ledninger som ofte ikke passer til kablene på gamle hjertestartere. De gamle hjertestartere finnes i mange ambulanser og brannbiler spesielt på Vestlandet.

––Dermed må vi som jobber i ambulansehelikopteret rive av elektrodene som allerede er festet på pasienten og bytte dem ut med våre egne før pasienten kan transporteres til sykehus. Som om det ikke er nok, er våre elektroder heller ikke kompatible med hjertestarterne på mange akuttmottak, så de må byttes enda en gang. Slikt kan forsinke transporten og vil forhindre kontinuitet i overvåkningen av pasienten i den sårbare overflyttingsfasen forklarer han.

––Dette er ikke en unik problemstilling for ambulanse- og luftambulansetjenesten. Vi kjenner igjen problemet med manglende kompatibilitet mellom utstyr også inne på sykehusene og til og med fra avdeling til avdeling. Når pasienter skal overflyttes fra et sykehus til et annet, fører det til at arbeidsbelastningen og kompleksiteten i arbeidsoppgavene for luftambulansecrewet øker.

Dette øker igjen risikoen for at det skjer feil, sier Abrahamsen.

Et annet eksempel på mangelfull systemtenkning i luftambulansetjenesten er sprøytepumpene som er montert på veggen bak i helikopterkabinen. De er utstyrt med lyd- og lyssignaler som sier fra når noe er feil, men de er konstruert for å brukes i et sykehusmiljø, ikke i en støyende helikopterkabin.

––Med støyen i helikopteret, hjelm på hodet og ørepropper i ørene, hører vi ikke alarmen fra pumpene, sier Abrahamsen. Problemet kunne enkelt

«Det er mange utfordringer med å innføre ny teknologi. Dersom en ikke tenker system kan faktisk ny teknologi introdusere risiko i et system og dermed gi et negativt bidrag til pasientsikkerheten.»

HÅKON BJORHEIM ANDERSEN

blitt løst ved å koble alarmen til intercom-anlegget i helikopteret, men da må pumpen modifiseres først.

Resultatet er at vi lett kan gå glipp av alarmer. Det kan lett bli kritisk for pasienten dersom legen går glipp av alarmer som varsler om at pumpen er gått tom for livsviktige medikamenter, forteller han.

Tradisjonell medisinsk forskning har ikke vist tilstrekkelig interesse for slike sammensatte problemstillinger og for systemperspektivet i pasientsikkerhetsforskningen, sier Abrahamsen.

Han poengterer at det dessuten er behov for justeringer i en veletablert risikoanalysemetode som ofte brukes i helsevesenet. Slik kan den bli mer brukbart som verktøy til å analysere komplekse prosesser i luftambulansetjenesten. .

Ved å bruke flere metoder fra ulike fag, har han vist at et bredt spekter av innfallsvinkler må til for å få oversikt over et så sammensatt system som luftambulansetjenesten er. Det er nødvendig for å bedre kvaliteten på behandlingen og øke pasientsikkerheten, i følge Abrahamsen.

NY TEKNOLOGI ––Ny teknologi kan gi muligheter for diagnostikk og behandling som vi tidligere ikke hadde. Men det er samtidig viktig å være klar over at teknologi påvirker alle aspekter av pasientbehandlingen.

Ny teknologi må sees i sammenheng med alle de andre elementene i det komplekse systemet som luftambulansetjenesten er. Det er mange utfordringer med å innføre ny teknologi. Dersom en ikke tenker system kan faktisk ny teknologi intro-

dusere risiko i et system og dermed gi et negativt bidrag til pasientsikkerheten, fortsetter han.

Men noe så grunnleggende som trening og øvelse for mannskapet er også viktig for pasientsikkerheten, har flere tidligere studier vist. Hele 80 prosent av uønskede hendelser i helsevesenet er nemlig knyttet til såkalte ikke-tekniske ferdigheter, som blant annet beslutningstaking, ledelse, kommunikasjon og teamarbeid.

Derfor ville Abrahamsen også undersøke omfanget av trening og evaluering av ikke-tekniske ferdigheter hos mannskapet i luftambulansetjenesten i Norge. Han fant ut at det generelt er mangel på simuleringsbasert trening og evaluering i tjenesten, men likevel store variasjoner.

Noen trener mye, andre trener ikke i det hele tatt. Et interessant funn er at legene generelt sett trener mindre enn sine kollegaer. Abrahamsen mener det kan ha sammenheng med at legene har en annen arbeidsgiver enn redningsmennene og pilotene. Legene er nemlig ansatt på sykehuset mens redningsmenn og piloter er ansatt i operatørselskapene.

––Systematisk trening og evaluering av disse ferdighetene er viktig, men dette har så langt fått lite oppmerksomhet i luftambulansetjenesten, sier han, og legger til at denne trenden er i ferd med å snu, blant annet fordi Stiftelsen Norsk Luftambulanse arrangerer regelmessige treningsleirer for luftambulansemannskapet.

Denne treningen er mulig takket være de mange giverne til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

KOMPLISERT: Et legehelikopter er fullt av avansert medisinsk utstyr. Men overdreven tro på teknologien kan gå ut over pasientsikkerheten, i følge forsker Håkon Bjorheim Abrahamsen.

MAGASIN NR. 1 2017

35

HISTORISK: «LYS FOR LIVET» HJELP OSS SLIK AT VI KAN REDDE FLERE LIV

Slik kan du støtte oss Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell pådriverorganisasjon som jobber med formålsprosjekter slik at flere liv kan reddes. Støtte og gaver vi får fra privatpersoner og bedrifter gjør at vi kan utvikle og forbedre luftambulansetjenesten. Hjelp oss i dette arbeidet med å gi støtte.

Slik kan du bidra: GAVE OG GIVERMULIGHET VIA NORSKLUFT­ AMBULANSE.NO Gi en engangsgave eller du kan velge å gi fast støtte månedlig eller årlig. Gå inn på våre nettsider norskluftambulanse.no og klikk deg inn på «støtt oss».

KONTO FOR GAVE Ønsker du eller bedriften å gi et gavebidrag? Bruk bankkontonummer: 1617 20 74689. Skriv anledningen og giver navn og adresse.

MINNEGAVE Ved minnegaver oppgi avdødes navn og pårørendes navn og adresse slik at vi kan sende takkebrev. Bruk bankkontonummer: 1617 20 74689.

STØTTEBEDRIFT Bli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter. Støttebedriftene bidrar med et årlig beløp.

INFORMASJON For informasjon om gaver, minnegaver og testamentariske gaver, ta kontakt med oss på telefon 64 90 43 00 eller på e-post: innsamling@norskluft­ ambulanse.no.

36

MAGASIN NR. 1 2017

Rødrussens humanitæraksjon

2

. juni 2018 fyller Stiftelsen Norsk Luftambulanse 40år. Organisasjonen har i alle år fått stor folkelig støtte og oppmerksomhet. Også russen har bidratt gjennom flere år til det ideelle arbeidet. I 1990

het kampanjen «Lys for livet» hvor russen solgte røde stearinlys til inntekt for organisasjonen. Noen år tidligere, i 1988, ga rødrussen i Oslo og Akershus nesten 2,5 millioner kroner i gave.

Mange julegave­gavebidrag fra bedrifter

D

Erland Kroken.

et er tydelig at stadig flere bedrifter velger å gi et gavebidrag til ideelle organisasjoner i stedet for en gave til sine ansatte eller kunder i forbindelse med julen.

––Det er en svært positiv trend, sier en fornøyd markedssjef bedrift i stiftelsen, Erland Kroken.

Stiftelsen fikk julegavebidrag fra bedrifter over hele landet i forbin-

delse med julen. Små og store.

–Alle – slike bidrag, er like viktige og gjør at vi kan drive frem alle formålsprosjektene våre.

Vi ønsker å få enda mer avansert medisinsk behandling ut der pasientene er, til det trengs det forskning, utvikling og kompetanse. Alle gavebidragene gjør at vi kan fortsette dette arbeidet.

Tusen takk til alle, sier Kroken.

FYLLER 125 ÅR

E-CO Energi fortsetter samarbeidet

E

-CO Energi fyller 125 år i år, og benytter anledningen til å forlenge samarbeidet med Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Samarbeidet startet allerede i 2010.

– Vi ønsker å ta samfunnsansvar og være en positiv bidragsyter til ideelle organisasjoners arbeid, og synes arbeidet som Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjør er viktig. I tillegg har vi mange ansatte og betydelig

virksomhet i Hallingdal og Aurland, områder der Stiftelsen også har mye aktivitet, smiler Toril Berdal, HR og kommunikasjonsdirektør i selskapet.

– Vi er svært ydmyke og takknemlige for at E-CO Energi nok en gang ønsker å forlenge samarbeider med stiftelsen, og gjennom det støtte vårt arbeid. Vi gleder oss til å samarbeide med jubilanten, smiler markedssjef bedrift i stiftelsen, Erland Kroken.

REN ENERGI S IDEN 1892

Toril Berdal, E-CO Energi.

Maren Ranhoff Hov forteller om sin forskning på hjerneslag under Baneservicedagene.

BANESERVICE

Livsviktig kompetanse til ansatte TEKST ERLAND KROKEN

S

BILDER ØIVIND HAUG

iden 2015 har landets ledende jernbaneentrepenør, Baneservice, støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid og vært en viktig bedriftspartner. Under de årlige Baneservicedagene på nyåret fikk de ansatte livsviktig kunnskap om blant annet hjerneslag.

––Dette var veldig interessant og spennende å høre. At det er så mange som 40 mennesker som hver dag får hjerneslag, 15 000 i løpet av ett år, setter dette arbeidet i et livsviktig perspektiv. Dette er jeg glad vi er med på å støtte, sier Ann Christin Gussiås, HR-direktør i selskapet. Hun kommer ut fra forelesningen hvor lege og forskerstipendiat Maren Ranhoff Hov har fortalt om sin forskning på hjerneslag, hvor målet er å kunne stille diagnosen mye tidligere enn man gjør i dag. Ett ledd i dette arbeidet er blant annet en egen hjerneslagsambulanse med en CT-skanner. For første gang brukes CT-skanner utenfor sykehus eller legevakt. Målet er å kunne få en CT-skanner inn i et legehelikopter. – Her var det nok mange som gjorde seg noen refleksjoner, og ikke minst lærte seg hva en skal gjøre om en mistenker hjerneslag, sier Gussiås.

BEVISST FORHOLD TIL SAMFUNNSANSVAR Selskapet har et helt bevisst forhold til sitt samfunnsansvar. I tillegg til å støtte å bidra inn mot en ideell organisasjon som stiftelsen, er de opptatt av å ta vare på de ansatte. Årets utgave av Baneservicedagene, gikk av stabelen på Gardermoen, fordelt over to runder slik at alle de vel 300 ansatte fikk være med.

Baneservice AS jobber i og ved sporet over hele landet, hovedsakelig langs jernbanen, men også med trikk og T-bane. Arbeidene omfatter feilretting, vedlikeholdsarbeider og nybygg. Ofte med store og tunge maskiner, nær høyspent og trafikkerte spor og på anleggsplasser med mange mennesker og maskiner på lite areal, en høyrisikovirksomhet.

Under Baneservicedagene er de ansatte gjennom en rekke foredrag, kurs og repetisjonsøvelser.

I tillegg til å få kunnskap om hjerneslag og hodeskader, var de i grupper gjennom hjerte-lungeredning, el-ulykker og kutt, klem, øye og brannskader.

––Vi, som dere, tar sikkerheten på alvor, smiler HR-direktøren som selv i løpet av samlingen var gjennom kurs i helse-miljø og sikkerhet.

BANESERVICE B edriftspartner og har støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse siden 2015.

L everandør av entrepenørtjenester til jernbanerelatert virksomhet.

H ovedkontor på Lysaker utenfor Oslo.

A dministrerende direktør Ingvild Storås.

6 63 millioner kroner i omsetning (2015)

Maren Ranhoff Hov og Ann Christin Gussiås.Foto: Erland Kroken MAGASIN NR. 1 2017

37

Bilder fra jentenes egen video av ulykken.

HJELP 113-GPS

Pappas app reddet Silje (20) Pappas lyse idé ble Siljes redning, da hun og venninnen kjørte av veien langt utenfor allfarvei en stormfull vinternatt. Via Stiftelsen Norsk Luftambulanses app «Hjelp 113-GPS», fikk de fortalt hjelpemannskapene akkurat hvor de befant seg.

TEKST MARIANNE ALFSEN/FELIX MEDIA

38

MAGASIN NR. 1 2017

BILDER FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Ida Linnea Drotninghaug (21) og Silje Kroken (20).

MAGASIN NR. 1 2017

39

«Vi trodde motoren brant, og Silje hoppet ut av bilen i bare sokkelesten. Men det var bare røyk fra de utløste airbaggene.»

IDA LINNEA DROTNINGHAUG (21)

2

2. november 2016: Ute er det snøstorm og 20 iskalde grader. Inne i bilen er stemningen høy og varm. Ida Linnea Drotninghaug (21) og Silje Kroken (20) synger festivalslagere av full hals, spiser Lovehearts og Rugsprø. Gjennom snødrivet skimter de skiltet som viser at de krysser grensen fra Finland til Sverige. De stanser, tar en selfie foran skiltet. Tilbake i bilen akselererer Ida sakte. Sikten er verre en noen gang, og hun holder farten lav. Den krappe svingen kommer likevel for brått på det glatte føret. «Hold deg fast», skriker Ida. Hun klarer å rette opp bilen, men hjulstanga knekker under påkjenningen. Så treffer de brøytekanten. Bilen hopper flere meter inn i skogen, og lander med et brak. Det smeller i airbagger på alle kanter, før bilalarmen flerrer gjennom mørket. Ida har slått hodet i taket og fått hjernerystelse. Ellers er de mørbanket, men like hele. Så kjenner de røyk.

––Det var som om kroppen gjorde seg klar til å dø, forteller Silje om øyeblikket da hun skjønte hvor det bar.

––Vi trodde motoren brant, og Silje hoppet ut av bilen i bare sokkelesten. Men det var bare røyk fra de utløste airbaggene, forteller Ida, som er fjerde generasjon i familiebedriften som selger hytteutstyr og rekkverk. Halve året reiser hun land og strand rundt for å promotere produktene. Denne gang var venninnen Silje med nordover, for moro skyld.

LØSNINGEN LÅ I LOMMA Nordover, ja. Men hvor? Det kunne de verken fortelle Siljes pappa, Idas onkel, ambulansetjenesten eller Volvos nødsentral. Det var ingen landemerker. Bare ubebodd skog på alle kanter. Et veikryss.

En bro. For litt siden hadde de passert et skilt som sa at de var 50 km til Luleå i Sverige og 30 km til Pajala i Finland.

Løsningen hadde de i lomma. Et lite klikk på app-en Hjelp 113-GPS på smarttelefonen, og de kunne oppgi eksakte kartkoordinater til nødetatene. Akkurat det kan de takke Siljes pappa for.

––Det er helt utrolig at min egen datter og hennes venninne skulle få bruk for app-en jeg hadde ideen til, sier Erland Kroken, som har jobbet i markedsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse siden 1999.

40

MAGASIN NR. 1 2017

LYS SOMMERIDÉ Ideen begynte å ta form allerede i 2008. Iphone var bare ett år gammel, ordet app en meningsløs bokstavkombinasjon for alle andre enn de åtte prosentene med smarttelefon. Men for den over middels idérike Erland, med akuttmedisin i blodet, var de små grå allerede i full sving. Telefoner koblet til nettet? Her lå det muligheter for en bransje der det å komme frem i tide betyr alt.

Sommeren 2009 lente Erland seg over gjerdet i kolonihagen og spurte et spørsmål til naboen, som tilfeldigvis var en av pionérene i utvikling av dataprogrammer for smarttelefoner: ––Går det an å få kartreferanser på de telefonene, spurte jeg. Han tenkte seg om i 10 sekunder, så sa han: Det burde være mulig å hente ned GPS-data fra satellitter og basestasjoner, forteller Erland.

Selv i en innovasjonshungrig organisasjon som Stiftelsen Norsk Luftambulanse, måtte Erland rette ut rynker i flere panner før han fikk ja.

––Men det fine med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, siden folk støtter vårt arbeid, er at vi tør å satse på gode, høytflyvende idéer som potensielt kan redde liv, sier Erland.

MER ENN 600 000 LASTET NED Høsten 2009 var den første versjonen klar. Siden har mer enn 600.000 mennesker lastet ned Hjelp 113-GPS. Så fort investeringskostnaden var dekket, ble appen gratis.

To unge jenter som kjørte av veien i ingenmannsland. To damer i 80-årene som gikk seg bort. Et jaktlag som ble rammet av vådeskudd.

Historiene om mennesker som har hatt nytte av app-en strømmer på. Den potensielle betydningen for liv og helse blir stadig tydeligere.

––Om jeg er stolt? Jo, litt stolt må man få være, smiler Erland.

––Vi ble så sykt lettet da vi skjønte at de ville finne oss, forteller Ida om de dramatiske hendelsene i nord.

––Det er en så enkel løsning, supplerer Silje, og legger til: ––Hadde vi vært mer skadet, hadde kanskje evnen til å resonnere vært mindre. Derfor er det en stor trygghet å vite at alt du trenger å gjør er å trykke én gang. Så finner de deg.

HJELP 113-GPS

Last ned app-en gratis i dag!

App-en er tilgjengelig i både Google Play og App Store, og er gratis å laste ned. Foruten å an­ gi eksakt kartreferanse, er det mulig å ringe ambulanse direkte fra app-en. Stiftelsen Norsk Luftambulanse samarbeider nå med offentlige og private aktører om videreutvik­ ling av bruksområder og funksjoner.

Last ned appen ved å scanne QR-koden!

1

3

5

2

4

1. GRENSEOVERGANG: Jentenes eget bilde av grensen mellom Sverige og Finland.

2. SYKEHUS: Ida ringer hjem fra sykestuen i Pajala.

3. APP: Hjelp 113-GPS gir deg din kartposisjon hvis du blir utsatt for en ulykke.

4. SILJES PAPPA: Erland Kroken hadde ideen til appen i 2009.

5. GODE VENNINNER: Ida og Silje.

Pajala i Nord-Sverige.

MAGASIN NR. 1 2017

41

LIVET PÅ VAKT

Reddet av slyngen En dårlig rygg var i ferd med å stoppe karrieren som redningsmann. Slyngetrening ble redningen, både for Lasse Fossedal og andre som jobber innen redningstjenesten.

TEKST KRISTINE GRØNLI SCHJERVEN BILDER TRUDE BRUN WILHELMSEN

42

MAGASIN NR. 1 2017

Uten slyngetrening hadde ikke Lasse Fossedal kunnet jobbe som redningsmann i dag. Han prøver å få til minst tre økter i uken.

MAGASIN NR. 1 2017

43

Mannskapet har fått alarm og skal frakte en nyfødt fra et lokalsykehus til Haukeland universitetssykehus. Da må kuvøsen med.

A

larmen går for tredje gang. I løpet av få timer har mannskapet i luftambulansetjenesten vært ute på flere oppdrag, blant annet en hjertestans og kuvøsetransport av en nyfødt. De tre som jobber tett sammen i crew møter nye utfordringer hver eneste dag, om det er å hente ut en person fra en fjellhylle eller bære en 100 kilo tung mann på båre. Løftene er tunge.

––Faktisk var det en kuvøsetransport som var begynnelsen på ryggproblemene mine.

Den vi har her på basen i Bergen er fra 1988 og veier nærmere 100 kilo. For å få den inn i helikoptret, må jeg bøye meg og løfte den inn. Den er helt umulig å løfte på en riktig måte som er skånsom for ryggen. I tillegg har vi mange tunge løft ute på oppdrag. Vi kan ha en pasient som veier over 100 kilo som skal fraktes på båre ned en trapp i en bygård. Vi har lært hvordan vi skal løfte riktig, men i mange tilfeller er det helt umulig å få det til, sier redningsmann Lasse Fossedal.

MYE SYKMELDT Han har jobbet som redningsmann i 29 år. I dag er han på vakt sammen med pilot Marius Malmo og anestesilege Bård Heradstveit

44

MAGASIN NR. 1 2017

ved luftambulansebasen i Bergen. Redningsmannen og piloten er på vakt en hel uke i strekk, mens legen er på vakt to dager av gangen. De sover, spiser og trener på basen og er klare til å rykke ut når det trengs, når som helst på døgnet. Når de ikke er ute på oppdrag eller trener med helikoptret, bruker de tiden på blant annet papirarbeid og trening i treningsrommet. Å være i god form er helt avgjørende for å kunne holde ut lenge i dette yrket.

––I 2006 var jeg mer sykmeldt enn på jobb.

Jeg hadde mye vondt, og i løpet av de siste ti årene hadde det bare blitt verre og verre.

Smerten strålte ned i lysken, ankelen og kneet, og jeg klarte ikke å gjøre jobben min.

Jeg hadde brukt mye tid på å spesialisere meg til å bli redningsmann, og brått så alt ut til å falle i grus. Jeg måtte ta et valg. Kunne jeg fortsette i drømmejobben, eller måtte jeg finne på noe annet å gjøre? Jeg følte jeg hadde prøvd alt, fysioterapi, akupunktur og forskjellige treningsformer. Ingenting hjalp, og jeg forberedte meg mentalt på å slutte, forteller Lasse Fossedal.

Men høsten 2006 møtte han manuellterapeut Lars Kvamme. Redningsmannen fikk

et treningsopplegg med slynger, og etter en måned med disse øvelsene var ryggen bra.

––Det skjedde så plutselig. En dag våknet jeg og hadde ikke vondt lenger. Kroppen min kunne igjen gjøre det den er bygd for. Jeg klarte å jobbe igjen og ta de utfordringene jobben ga meg. Det var en enorm lettelse. Endelig så jeg lyset i tunnelen, og jeg visste at ryggen ville være stabil så lenge jeg trente med slyngene.

VILLE HJELPE ANDRE Fortsatt trener Lasse Fossedal flere dager i uken, selv om det kan føles lite motiverende nå som ryggen er bra. Men redningsmannen vet godt at dersom han slutter å trene, blir ryggen verre igjen.

Korsrygg- og nakkesmerter er det største folkehelseproblemet i Norge, ifølge Folkehelseinstituttets sykdomsbyrderapport fra 2016.

Ryggsmerter er også den største årsaken til sykemeldinger blant redningsmenn og ambulansearbeidere.

––Det at jeg ble så fort bra etter så mange år med ryggproblemer, motiverte meg til å hjelpe andre som var i samme situasjon. Flere ambulansearbeidere som jeg kjente godt, snakket om å slutte i tjenesten på grunn

Alarmen har gått og lege, redningsmann og pilot rykker ut på få minutter.

«I 2006 var jeg mer sykmeldt enn på jobb. Jeg hadde mye vondt, og i løpet av de siste ti årene hadde det bare blitt verre og verre. Smerten strålte ned i lysken, ankelen og kneet, og jeg klarte ikke å gjøre jobben min.»

LASSE FOSSEDAL, REDNINGSMANN

av ryggsmerter. Det var da Lars og jeg fant ut at vi ville lage et treningsprogram som kunne brukes av alle i tjenesten og egentlig alle som sliter med ryggproblemer, uansett yrke, sier Fossedal.

De to fikk med seg fem personer som ville være med og teste treningsprogrammet. En av dem var en ambulansearbeider som var i ferd med å omskolere seg. Han hadde så store ryggsmerter at han var tvunget til å slutte i jobben. Nå trente han hver dag i tre måneder og ble helt bra. Tre av de fem fullførte studiet, og alle tre hadde en bedring.

––Dette programmet er laget for å trigge støttemuskulaturen i korsryggen. Bieffekten er at du får sterkere skuldre og sterkere mage. Det viktigste er å finne et treningsmønster hvor man gjør det jevnlig, helst to til tre ganger i uken. Hele programmet tar kun ti til femten minutter. Bruker du ti minutter på dette hver dag, er det en god investering for en god rygg, kanskje for resten av livet.

FINANSIERT AV STIFTELSEN NORSK LUFT­ AMBULANSE Slyngene ble etter studien utplassert på alle luftambulansebasene til Norsk Luft­

ambulanse AS. Kostnadene på slyngene og treningsprogrammet kom på 25 000 kroner og ble finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

––Takket være alle som gir penger til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, kan flere redningsmenn nå være lenger i jobb. Dette kommer også ambulansearbeidere til gode.

Vi vet at sykefraværet blant helsepersonell på grunn av ryggplager fortsatt er høyt, og vi kan derfor gjøre en enda større innsats for egen helse. Det gjelder å være disiplinert og bare gjøre det. Man må holde motivasjonen oppe og fullføre programmet. Gevinsten er enorm, både for den enkelte og for samfunnet, understreker den engasjerte redningsmannen.

Slyngetrening har blitt veldig populært de siste ti årene, og flere av de store treningssenterkjedene har tatt det i bruk. Det er stor grad av ustabilitet i øvelsene, noe som fører til aktivering av støttemuskulatur. Idrettsutøvere har benyttet seg av slyngetrening i årevis.

Lasse Fossedal mener alle kan ha god nytte av dette treningsprogrammet, om du har et yrke der du løfter mye eller ikke, og

Lasse trener med slyngene, alarmen kan gå når som helst.

SE VIDEO PÅ VIMEO VIMEO.COM/NORSKLUFTAMBULANSE

om du allerede har ryggplager eller bare vil forebygge.

––Treningsprogrammet har tre soner, en grønn, en gul og en rød. Har du en vond rygg, skal du trene i rød sone, har du litt vondt, holder du deg i gul sone før du kan trene hardere i grønn sone når du ikke lenger har vondt.

MÅ TRENE FOR Å BLI BRA Redningsmannen håper enda flere vil ta i bruk slynger på treningsrommet. Han presiserer at dersom du har smerter i skuldre, rygg eller hofter bør du konsultere fysioterapeut før du starter treningen. En god slynge koster rundt 2000 kroner og kan gjøre underverker for ryggen.

––Det er en engangsinvestering. Og det gir overraskende god og rask effekt. Mitt ønske er at flere ledere i ambulansetjenesten tar tak og skaffer seg en god slynge til sine ansatte.

Man trenger ikke engang et treningsrom for å gjøre disse øvelsene. Et par kroker i taket i et rom holder. Hvis du har et problem med sykemeldinger på din ambulansestasjon, er dette en ekstrem liten investering, avslutter redningsmann Lasse Fossedal.

MAGASIN NR. 1 2017

45

PROFIL: CARL A. HELTZEN

«Jeg støtter fordi jeg ser det hjelper» Hver måned trekker han et fast beløp over Avtalegiro for å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Siden 1984 har Carl A. Heltzen vært en av organisasjonens viktige bidragsytere, først som medlem i mange år, og nå som giver.

TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

––Hvorfor valgte du i sin tid å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

–– I 1984 opplevde vi en stygg ulykke like ved her på gården hvor ei jente ble hardt kvestet i en bilulykke.

Legehelikoptret kom på noen få minutter, og da så jeg med egne øyne hvor viktig det er å få medisinsk hjelp med en gang. Dette var også fire år før staten overtok driften av selve tjenesten, og den ble drevet frem av idealister og av stiftelsen med lege Jens Moe i spissen.

Dette ville jeg støtte, rett og slett og har siden har jeg gjort det. Jeg støtter fordi jeg ser det hjelper.

––Støtten går til forskning, utvikling og det å stadig få til en bedre luftambulansetjeneste. Hva tenker du om det?

––Så bra, tenker jeg. Det handler jo hele tiden om å redde liv. Enda flere liv. Tenk hvor viktig det er å

46

MAGASIN NR. 1 2017

FAKTA N avn: Carl A. ­Heltzen, 71 år.

B or: På gård på Nesodden F amilie: Samboer med Anne Berit, ­to voksne barn.

Y rke: Driver gården, med snøbrøyting og strøing om vinteren.

E r fastgiver og bidrar med månedlig støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

stille riktig diagnose ved hjerneslag for eksempel, det å kunne fly i dårlig vær og så er det jo flott at vi har en luftambulansetjeneste over hele landet. Vi er ofte på fjellet. Selv her på Nesodden er det langt unna sykehus eller legevakt. Det er noe med det at livreddende hjelp kan gjøres der pasienten er.

––Har du lært førstehjelp?

––Ja da. Jeg har vært på flere kurs. For oss som bor på gård er det viktig å vite hva man skal gjøre før profesjonell hjelp kommer om ulykken eller sykdom rammer. Derfor har vi også godt med førstehjelpsutstyr og informasjonsmateriell tilgjengelig.

––Har du flydd helikopter?

––Ja jeg var med som markør for en del år siden.

Helikopter er et fantastisk transportmiddel.

Det handler om å redde liv, og det er ingen tid å miste Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme akuttmedisin. Dette gjøres blant annet gjennom å: remme den spesialiserte F akuttmedisinske utrykningstjeneste enten med lege­ helikopter, fly, båt eller bil tøtte tiltak som fremmer S akuttmedisin i ambulanseog primærhelsetjenesten tøtte tiltak som styrker S den akuttmedisinske behandlingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling remme førstehjelpsF opplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell tøtte og drive akuttmedisinsk S forskning

LIVREDDENDE BEHANDLING SÅ RASKT SOM MULIG Stiftelsen Norsk Luftambulanse arbeider for at akutt syke og skadde skal få livreddende behandling så raskt som mulig. Det betyr at behandlingen blir gitt på stedet, når den har størst effekt.

Vi bringer sykehuset ut til pasientene, ved å utvikle stadig mer avansert medisinsk utstyr. Dette sikrer at avgjørende behandling kan settes i gang øyeblikkelig, uten at pasienten først må fraktes hele veien til sykehus.

MAGASIN Alle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt et magasin med informasjon om vårt arbeid.

FORSKNING OG UTVIKLING Daglig jobber Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å bedre akuttberedskapen i Norge. Derfor forsker vi på akuttmedisin utenfor sykehus for at tjenesten skal bli så effektiv som mulig. I tillegg arbeider vi for å utvikle stadig mer avansert medisinsk utstyr til bruk om bord i legehelikoptrene. Slik bidrar vi til at pasientene allerede på stedet skal få nesten like god behandling som ved et moderne sykehus.

Målet er at flere liv skal reddes og at flere skal slippe varige skader. Dette arbeidet er mulig takket være den økonomiske støtten fra enkeltpersoner, familier og bedrifter.

SKATTEFRADRAG FOR GAVER Gaver til Stiftelsen Norsk Luftambulanse på til sammen kr 500 – 25 000 per år (2016), gir deg rett til skattefradrag. Det er kun penge­gaver som er fradragsberettiget. Kjøp av produkter, medlemskontingent og lignende kan ikke trekkes fra.

STØTT OSS Kjenner du noen som kan tenke seg å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanses viktige arbeid? Det er enkelt og fleksibelt og man velger selv hvordan og hvor ofte man vil støtte. Det er mulig å gi fast støtte, enten månedlig eller årlig eller gi en enkeltgave.

SE NORSKLUFTAMBULANSE.NO

Våre støttemedlemmer og givere betaler på forskjellige tidspunkter gjennom året. Din innbetalingsblankett vil komme i posten omtrent ett år etter din forrige innbetaling. Frem til du fornyer beholder du eksisterende fordeler. Arbeidet vi gjør er det samme.

Men vi fjerner begrepet ‘støttemedlem’, avvikler noen fordeler og åpner andre for alle. Les mer om dette og vårt arbeid på vårt nettsted norskluftambulanse.no.

MAGASIN NR. 1 2017

47

Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 253, 1441 Drøbak

HJELP 113 – GPS Appen som viser din nøyaktige posisjon – når det haster Mer enn 650 000 har til nå lastet ned vår populære app som gir deg kartposisjonene når det haster. Når uhellet eller ulykken er ute, er det viktig å få fortalt medisinsk nødtelefon 113 hvor du er.

Du finner appen både til iPhone, Android og til Windows telefoner. Tips alle dine venner! Den er helt gratis.

Last ned 113- appen til iPhone/Android/Windows.