Stiftelsen Norsk Luftambulanse magasin 03 2021

MAGASIN 3 2021 FØRSTEHJELP FORAN ALT

STØTTEN FRA STIFTELSEN

NÅR FORSVARET SVIKTER

4-åringen Kornelia satte en matbit i halsen og sluttet å puste. Heldigvis visste de voksne nøyaktig hva de skulle gjøre.

Hvorfor er arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse viktig for luftambulansetjenesten?

Forsker Ingrid Nygren Rognes prøver å løse en medisinsk gåte: Hva skjer når immunforsvaret overreagerer?

SIDE 6

SIDE 28

SIDE 38

Hun er lege.

Han er lege.

Ingen av dem skjønte alvoret da Tarjei (32) fikk hjerteinfarkt.

SIDE 18

ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

DESIGN Spoon Agency

ISSN 1503-951X

Bankgiro for gaver

ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius

TRYKK Ålgård Offset

MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00

1617 20 74689

REDAKTØR Hanna Norberg

OPPLAG 330 000

E-post: post@norskluft­ambulanse.no

Vipps

REDAKSJON Erland Kroken

COVER Karoline Lervik Sandvold

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

2113

LEDER

Om Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse Stiftelsen Norsk Luft­­ambulanse er en ideell o ­ rganisasjon med rundt 300 000 støttemedlemmer og over 4000 støttebedrifter.

Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.

Det ideelle er det mest ideelle

Vi representerer et av Europas største forsk­ning­s­­­­­­miljøer innen akutt­medisin utenfor sykehus.

Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS er et operatørselskap som driver lege­ helikopter­­virksomhet på oppdrag fra staten.

Norsk Luftambulanse AS er operatør på alle landets 13 baser for legehelikopter.

Husker du «luftambulansekrisen» i 2019?

D

Vårt oppdrag

en norske luftambulanse­ tjenesten består av både fly og helikoptre. I dag er det selskapet Babcock som ope­ rerer de ni ambulanse­flyene, mens det er vårt datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, som opererer de 14 legehelikoptrene. «Luftambulanse­ krisen» oppsto ved operatørbyttet i fly­tjenesten. Dette påvirket beredskaps­ situasjonen, særlig i Nord-Norge.

Hva har dette med oss å gjøre?

Uroen rundt byttet av operatør på ambulanseflyene førte til at regjeringen ønsket å se på hvordan luftambu­ lansetjenesten bør organise­ res i fremtiden. I dag er det sånn at staten betaler for tje­ nesten, mens private selskaper drifter den. Regjeringen ga derfor følgende oppgave til en ekspertgruppe: Finn ut om dagens system fungerer godt.

Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

Vi leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akutt­ medisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

Vår forskning og utvikling redder liv.

2

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

I tillegg ble gruppen bedt om å utrede andre driftsformer. Bør for eksempel tje­ nesten heller driftes av det offentlige? Eller bør den kanskje driftes av ideelle aktører?

Rapporten fra ekspertgruppen kom i mars. Konklusjonen var klar: De anbefalte at man fortsetter med dagens modell, men at det må noen forbedringer til. De anbefal­ te også at samarbeidet med Stiftelsen Norsk Luftambulanse bør formaliseres.

Vi er svært glade for at ekspertgruppen anerkjenner vår betydning for den norske luftambulansetjenesten. Vårt samarbeid med staten har vært selve motoren for ut­ vikling og innovasjon innen luftambulanse­ tjenesten i Norge, og har ført til at vi nå har en tjeneste i verdensklasse.

Samarbeidet fungerer slik at de som job­ ber i tjenesten identifiserer utfordringer, stiftelsen løser disse utfordringene gjen­ nom forskning og utvikling, og det offentli­ ge implementerer løsningene. Dette kan du lese mer om på side 28.

Selv om tjenesten er betalt av staten, er det altså likevel slik at det i hvert eneste luft­ ambulanseoppdrag brukes en rekke løsnin­ ger som er utviklet, finansiert og driftet av oss i stiftelsen. Dette får vi til fordi vi ikke tar ut én eneste krone i fortjeneste. I stedet bru­ ker vi over 250 millioner kroner av innsamle­ de midler til å utvikle best mulig behandling for akutt syke og skadde. Det mener vi gir mest helse for hver offentlig krone.

Nå er det opp til politikerne å bestemme hvilken modell luftambulansetjenesten skal ha i fremtiden. Vi håper de er enig i at det ideelle er det mest ideelle.

Hans Morten Lossius Generelsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

3

Øyeblikket GJENDESHEIM

Fakta Værkamera

Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.

En værkamerastasjon har tre speil­­reflekskameraer, sensorer for temperatur og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin.

Stasjonen tar ett bilde fra hvert kamera hvert 15. minutt. Det blir ca. 27 000 bilder hver dag.

Over 100 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet er tatt i bruk også i Danmark og Sverige.

Stjerneklart over Besseggen Da dette bildet ble tatt ved midnatt i april i år, lå området rundt Besseggen fortsatt i vinterdvale. I sommer vil det bli langt travlere. Hvert år går omtrent 50 000 personer turen over et av Norges mest kjente fjell. De fleste velger å ta båten fra Gjendesheim, der dette bildet er tatt.

4

5

Ingen å miste

DA KORNELIA SLUTTET Å PUSTE, VISSTE DE VOKSNE NØYAKTIG HVA DE SKULLE GJØRE. DET REDDET 4-ÅRINGENS LIV. TEKST OG FOTO THOMAS T. KLEIVEN

6

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

7

Ingen å miste

FØLG OSS

På Instagram kan du se video av Kornelias hverdag i barnehagen. @stiftelsen_norsk_luftambulanse

D

et står nybakte fastelavnsboller på bordet i Straumsnes barne­ hage på Nordmøre.

Fire år gamle Kornelia gleder seg. Kremen ser så veldig god ut.

Der og da vet ingen at livsfaren straks skal henge over dem.

GLAD OG STA 4-ÅRING Ni uker senere, en tidlig morgen hjemme hos Kornelias familie: – Katt er et av ordene Kornelia kan, sier Anita Christine Rotås Skarshaug.

Klokken nærmer seg 07 om morgenen, og Skarshaug ser på barna sine. De prøver å gi pus litt kos før de må haste ut døren til en ny dag på skolen og i barnehagen.

– Kornelia har ordene inni seg, men hun får dem ikke helt ut, forklarer seks år gamle Nathaniel, før ytterklærne kommer på.

– Kornelia er veldig tillitsfull og glad, sprudlende og sta. Hun er helt herlig og litt spesiell, siden hun har Downs syndrom, sier mamma Anita.

BLE PLUTSELIG STILLE Den 12. februar i år kom krembollene stadig nærmere Kornelias stol. Runde øyne ble større og større. Ofte kvier hun seg for å spise annet enn most mat. Spiserøret hen­ nes er trangere enn hos de fleste andre, men de voksne oppfordrer henne til å øve på å spise mer fast føde. Derfor føltes det som en seier da hun jafset i seg fastelavnsboller.

Kornelia ville ha mer, men ble plutselig stille.

Hadde hun spist for mye? Var hun kvalm?

– Vi trenger en bøtte! ropte en voksen.

BLÅ I ANSIKTET Noen måneder tidligere hadde de ansatte i barnehagen vært gjennom et førstehjelps­ kurs. De hadde snakket om pølsebiter som kiler seg fast i halsen. De hadde lært om frie luftveier, kompresjoner, slag mot ryggen og

8

Hverdag. Straumsnes barnehage i Tingvoll kommune.

«Kornelia er veldig tillitsfull og glad, sprudlende og sta.

Hun er helt herlig og litt spesiell.»

ANITA CHRISTINE ROTÅS SKARSHAUG

Heimlichs manøver. Sistnevnte er en metode for å fjerne fremmedlegemer fra luftveiene.

Når bøtten kom til bordet, var Kornelia blitt blå i ansiktet. Boller, krem og slim had­ de klisset seg sammen til en lufttett masse som fylte hele munnen. Kornelia fikk ikke lenger puste. Iherdig dro de voksne massen ut av munnen hennes, men luftveiene for­ ble tette. Det hørtes ut som om en potet satt fast i spiserøret.

Noen ringte 113. Operatøren på 113-sen­ tralen oppfordret til å legge Kornelia over lårene til en voksen. De ansatte i barneha­ gen var redde for å ikke mestre oppgaven, men 113-sentralen var tydelig på at det var langt viktigere å gjøre noe, enn at ting ble gjort på helt riktig måte.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Familiehjelp. Anita Christine Rotås Skarshaug sammen med barna Kornelia, Nathaniel, Sibell og Selma. Datteren Tanseli studerer i Bergen og er ikke med på bildet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

9

Ingen å miste

LÆR FØRSTEHJELP

Akutt-ABC er et nettkurs i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, hvor du blant annet kan lære om førstehjelp og hvordan du kan håndtere livstruende situasjoner.

norskluftambulanse.no/akutt-abc

Kurset er gratis, og består av flere kapitler som kan gjennomføres når det passer deg.

Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende tiltak.

Kurset er basert på tradisjonelle førstehjelpskurs, men satt sammen på en moderne og digital måte.

Omtrent 40 000 personer har startet på kurset, med sterk økning de siste to årene.

Ble lansert i 2014, som et ønske om å dele kunnskap om førstehjelp på en måte som tar hensyn til folks hektiske hverdag.

Totalt har nesten 10 000 personer fullført kurset.

Kurset er utviklet ved hjelp av midler samlet inn til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Å holde et barn nede på den måten ...

Et barn som stritter imot med alle sine kref­ ter, et barn som ikke får puste. Det er en voldsom opplevelse, sier spesialpedagog Ingrid Saltrø. Hun var en av mange bane­ hageansatte som bidro i kampen for å hjelpe Kornelia.

HYLING BETYR LIV Men metoden førte ikke frem. Kornelia ble derfor lagt over skulderen og holdt hardt fast. Så kom det vanskeligste: Harde slag mot ryggen.

– Å slå et barn. Med voldsomme slag, sier Saltrø.

Det føles bare veldig feil.

Midt i krisen ga Kornelias smerter mot til de voksne. Hylene var tross alt beviset på at det var liv i henne, selv om blåfargen dominerte i ansiktet.

Samtidig som datteren hennes ikke fikk puste, var mamma Anita på vei hjem fra strålebehandling i Ålesund. Hun var i gang med en omfattende behandling for bryst­ kreft.

Mens hun satt på bussen, ringte datte­ ren Selma (19). Hun hikstet. Kornelia skulle vært hjemme nå. Og ute kjørte ambulanse og brannbil i full fart mot barnehagen. I luften svevde et legehelikopter. Hadde det skjedd noe med Kornelia? Mamma Anita la på og ringte barnehagen. Minuttene gikk.

Lettet. Wenche Sæther har ansvar for driften av Straumsnes barnehage. Hun er glad for at de gjennomfører jevnlige førstehjelpskurs.

LIV ELLER DØD I barnehagen hadde slagene mot Kornelia hjulpet. Massen av bolle, krem og slim slapp plutselig taket, og bevegde seg nedover spiserøret. Det hørtes ikke lenger ut som om Kornelia hadde en potet i halsen.

Mamma Anita er glad hun slapp å opp­ leve de ekstreme minuttene på nært hold.

Da hun fikk beskjed om ulykken, var Kornelia trygg. Og da ulykken først rammet, er hun glad det skjedde i barnehagen.

10

Overnatting. Kornelia ble fløyet til Ålesund sykehus etter ulykken. Etter en natt fikk hun dra hjem. Foto: Privat

– Det er mitt livs mest avgjørende minutter. Utfallet var liv eller død. Livet kunne blitt helt annerledes. Å tenke den tanken helt ut er vanskelig, men takket være de ansatte i barnehagen gikk det bra.

De visste hva de skulle gjøre og beholdt roen, sier Anita Christine Rotås Skarshaug.

Også Robert Bergseth, som er luftambu­ lanselege og med i helikopteret som rykket ut til ulykken, roser innsatsen fra de ansatte: – Personalet i barnehagen gjorde en god jobb. Dunket i rygget fikk ut bollebiten.

Førstehjelp fra personalet var alfa og omega, sier Robert Bergseth.

Legehelikopteret ankom etter at Korne­ lia var reddet, men Bergseth og resten av crewet fløy 4-åringen til sykehuset i Ålesund for en sjekk. Storesøster Tanseli

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Morgenlevering. Mamma Anita sier adjø til datteren Kornelia og de barnehageansatte.

(20) var med, og hun forteller at Kornelia sang under helikopterturen.

HYPPIGERE FØRSTEHJELPSKURS I Straumsnes barnehage har de ansatte fått oppleve verdien av å kunne førstehjelp: – Vi har tatt mange førstehjelpskurs og har derfor nødvendig kunnskap liggende i bak­ hodet, sier virksomhetsleder Wenche Sæther.

– Når en slik situasjon oppstår, gjør du det du har lært, uten å tenke for mye. Da føles det viktig å ha fersk basiskunnskap.

Hadde vi ikke hatt det, kunne situasjonen vært en helt annen, sier spesialpedagog Ingrid Saltrø.

Tidligere har de ansatte følt at første­ hjelpskursene kommer for tett. Nå skal hyp­ pigheten opp. Fra nå av blir det årlige kurs.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

«For de ansatte er det like viktig å kunne førstehjelp som å kjenne rutiner knyttet til mat, brann og toalettbesøk. Å ha rett kunnskap er livsviktig.»

WENCHE SÆTHER

– For de ansatte er det like viktig å kun­ ne førstehjelp som å kjenne rutiner knyttet til mat, brann og toalettbesøk. Å ha rett kunnskap er livsviktig, sier Sæther.

Da Kornelia kom tilbake i barnehagen, etter en natt på sykehus, løp hun rett bort til spisebordet, pekte på stolen sin og sa «aua».

I dag viser hun ingen tegn til å huske hendelsen som traumatisk. Matlysten er tilbake for fullt.

Fra stolen ved matbordet holder hun stolt opp en brødskive. Deretter prikker hun på Prim-boksen med en finger. Tygger og smiler om hverandre, helt til brødkurven er tom. Så hopper hun av stolen og løper inn i leken.

11

Historien om

«Han kalte det Guds gave til mennesket for å lette smerter.»

SMERTELINDRING Når du skader deg eller blir akutt syk, får du raskt noe som lindrer smertene. Men hva er egentlig smertebehandling – og hvorfor haster det?

LARS OLAV FJOSE

G

jennom historien har vi men­ nesker gjort mye for å prøve å lindre smerter og ubehag.

Tidlig vendte vi oss til plante­ riket, vi tygget røtter og bark, brukte urter og blader, etter hvert også alko­ hol. Vi oppdaget at kokain fra kokabusken ga en stimulerende effekt, og fra 1860-årene ble det brukt klinisk. Etter hvert lærte vi å fremstille stoff fra plantene syntetisk.

– Allerede i 1680 sa den engelske legen Tomas Sydenham at ingenting er så effek­ tivt mot smerte som opium. Han kalte det Guds gave til mennesket for å lette smerter, forteller luftambulanselege, stipendiat og universitetslektor Lars Olav Fjose.

AU!

TEKST INGVILD K. VEDERHUS FOTO ISTOCK OG WIKIMEDIA

12

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Opium fra opiumsvalmuen inneholder morfin og kodein som brukes i smerte­ behandling, og er opphavet til en rekke legemidler.

I 1804 oppdaget den tyske apotekeren Friedrich Sertürner at morfin kan isoleres fra opiumvalmuen. I 1817 ga han det nav­ net morfin, fra den greske guden Morfevs.

Fortsatt foretrekkes morfin til smerte­ behandling. Den vanligste metoden er å leg­ ge inn et kateter og gi morfin intravenøst.

– WHO mener at akutte, sterke smerter bør behandles med opioider, altså morfinlig­ nende preparater. Men det er et mål for helse­ vesenet å forske på metoder som ikke er basert på opioider, fordi de kan gi alvorlige bivirkninger og skape avhengighet, sier Fjose.

Det er utenfor sykehuset de fleste skader og sykdommer oppstår, i tillegg er arbeids­ forholdene ofte mer krevende og ustabile.

Det er forsket for lite på smertebehandling utenfor sykehuset, særlig hos barn, mener Fjose. Nå forsker han selv på å gi smerte­ lindring på andre måter enn intravenøst.

– Det å legge inn intravenøst kateter kan være veldig vanskelig i akutte situasjoner.

Derfor er det viktig at vi kan tilby andre ef­ fektive metoder. Vi forsker på muligheten for å gi medisiner i nesen og som inhalasjon.

Oppdaget morfin. Tyskeren Friedrich Sertürner oppdaget at morfin kan isoleres fra opiumsvallmuen i 1804.

Tidlig ute. Engelskmannen Tomas Sydenham sa at opium er det mest effektive middelet for smertelindring allerede i 1680.

Opiumsvalmuen. Opium fra opiumsvalmuen inneholder morfin og kodein som brukes i smertebehandling.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Men hvorfor er det så viktig at smertene lindres raskt? Det korte svaret er at kroppen påvirkes fysisk av smerter. God smerte­ behandling lindrer eller fjerner smerte, og gjør dermed hele behandlingsløpet bedre.

Man bruker mindre oksygen, blodtrykket senkes og det blir mindre stress for kroppen.

– Kroppen er avhengig av blodtilførsel til organene. Blir blodkaret tettet igjen, som for eksempel ved hjerteinfarkt, kan pasien­ ten få smerter. God smertelindring bidrar til å redusere totalbelastningen et hjerte­ infarkt har på kroppen. I tillegg bidrar god smertelindring til enklere transport, noe som betyr at videre behandling kan startes tidligere, forklarer Fjose.

En annen årsak er at nervesystemet husker smerte. Dersom pasienten ikke får god nok smertebehandling, kan hen utvikle kroniske smerter eller andre langtidsskader.

Kilder: Tidsskrift for Den norske legeforening, Store Medisinske Leksikon, Oslo Universitetssykehus og Ambulanseforum.

13

Min hjertesak

MIN HJERTESAK LARS AMDAL Lars Amdal jobber for at mannskapene i Norsk Luftambulanse skal bli best i verden på å fly gjennom trange daler og inn dype fjorder – også i dårlig vær. Slik kan luftambulansetjenesten hjelpe flere pasienter.

TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER

F

lyger Lars Amdal er instruktør for piloter og redningsmenn i legehelikoptrene. I tillegg leder han det omfattende arbeidet med å utvikle GPS-ruter for instrumentflyging i dårlig sikt. Han brenner for at alle skal bli så gode til å fly som de har potensiale til, slik at luftambulansetjenesten kan hjelpe flere pasienter.

BAKGRUNNEN Mens vanlige rutefly flyr i nesten all slags vær, stoppes hvert tiende legehelikopteroppdrag av dårlige værforhold. En viktig årsak er at helikoptrene sjelden skal til flyplasser, men må kunne lande nesten hvor som helst i enhver dal og bygd i Norge.

Nye og mer avanserte helikoptre har forbedret mulig­ hetene til å fly gjennom skyene. Siden 2004 har Norsk Luft­ ambulanse drevet pionerarbeid med å utvikle og ta i bruk GPS-ruter for instrumentflyging i dårlig sikt inn til baser, sykehus og lokalsamfunn.

14

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

15

Min hjertesak

Men fremdeles gjenstår det arbeid for å gjøre mannskapene så gode som mulig til å ta i bruk teknologien når de flyr.

BEGYNNELSEN Gjennom mange år som flyger i Forsvaret og senere på passasjerfly, utviklet Lars Amdal en genuin interesse for instrumentflyging.

Da han i 2002 hoppet over til legehelikop­ ter, så han straks at noe manglet.

– Å begynne i Norsk Luftambulanse AS var en stor overgang. Hver pilot gjorde ting på sin måte. Det manglet felles prosedyrer.

Selv om Norsk Luftambulanse alltid har vært veldrevet og satt sikkerheten først, så jeg at dersom man skulle utvikle seg, var det behov for å gjøre endringer.

Fra 2001 kom de første EC135-helikoptrene inn i luftambulansetjenesten, med autopi­ lot og navigasjonscomputer, som muliggjor­ de instrumentflyging på et helt nytt nivå.

– Vi hadde kjøpt fint og flott utstyr, men manglet en plan for å utnytte det til fulle.

Man fortsatte å fly den nye maskinen på samme måte som den gamle. Vi måtte få alle crewene opp på samme nivå.

Lars kastet seg over oppgaven med å utvikle prosedyrer og sjekklister for flyging, slik at alle i crewet kunne jobbe på samme måte. Han ble sentral i det omfattende prosjektet med å lage et nettverk av satellitt­ baserte instrumentflygingsruter. Disse skulle bidra til at helikoptret oftere kunne hjelpe pasienter i dårlig vær, uansett hvor man bodde i landet. Som instruktør er Amdal med for å lære pilotene å kunne ta i bruk GPS-rutene.

– Alle piloter og redningsmenn som blir ansatt i Norsk Luftambulanse får kjørt seg.

De merker fort at vi er innovative og stiller krav. Har de ikke ferdighetene fra før, sørger vi for at de får god opp­læring.

16

Kontor med utsikt. Lars Amdal utarbeider GPS-ruter for instrumentflyging

DRIVKRAFTEN En stadig voksende samling med SMS-er gir Lars motivasjon til å fortsette arbeidet.

– Fra tid til annen tikker det inn entusi­ astiske meldinger fra piloter i tjenesten.

Det kan være en som har tatt av i ordentlig drittvær, flydd gjennom skyen, hentet og levert en pasient – mot alle odds. Når jeg får slike tilbakemeldinger, fylles jeg med stolthet.

Dette er det bare Norsk Luftambulanse som får til i dag, og dette har jeg bidratt til.

Pasientene hører Lars sjelden fra. De færreste vet at arbeidet til Lars kan ha vært avgjørende for at de fikk hjelp så raskt.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

i dårlig sikt, og lærer mannskapene å bruke dem.

– For meg er det nok å vite at jeg gjør noe viktig. Jeg føler også en forpliktelse til å fortsette arbeidet når jeg vet at støttespiller­ ne til Stiftelsen Norsk Luftambulanse betaler for dette.

VEIEN VIDERE Selv om Lars har vært i alle landsdeler for å designe instrumentflygingsruter, er arbeidet langt fra fullført.

– Vi har et stort og langstrakt land. Det er fremdeles mange steder som kan ha behov for en GPS-innflyging.

Samtidig er det mye å hente på å kunne fly de eksisterende rutene i enda dårligere vær.

– Det er ikke lenger selve været som

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

«Målet er at våre mannskaper skal være de beste i verden på det de driver med, og at de sjeldnere enn i dag må si nei til å fly ut for å hjelpe pasienter.»

LARS AMDAL

setter de største begrensningene for å nå frem. Lovverk og teknisk utstyr begrenser hvor nær bakken vi kan instrumentfly. Der­ for jobber vi med helikopterprodusentene for å utvikle teknologien. Og vi snakker med norske og internasjonale luftfartsmyndig­ heter for å få lov til å fly gjennom trange daler når teknologien tillater det.

Også nye prosjekter har Amdal plass til.

Han jobber for å få lov til å ta i bruk radar­ basert innflyging fra havet, og for å få på plass lysmaster som gjør det mulig å ta av fra basene i tykk tåke.

– Målet er at våre mannskaper skal være de beste i verden på det de driver med, og at de sjeldnere enn i dag må si nei til å fly ut for å hjelpe pasienter.

17

Varslevett

Han er lege.

Hun er lege.

Ingen av dem skjønte alvoret da Tarjei (32) fikk hjerteinfarkt.

TEKST OG FOTO KAROLINE LERVIK SANDVOLD

18

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

19

Varslevett

LAST NED

Appen Hjelp 113 sender posisjonen din automatisk til nødsentralen. Skann QR-koden for å laste ned!

Fakta Hjelp 113appen

Mobilappen sender automatisk melding om hvor du er når du ringer 110, 112 eller 113 fra appen. Du kan også ringe nærmeste legevakt.

Koordinatene fra appen sørger for at luftambulansen og andre nødetater

vet nøyaktig hvor pasienten er – og kan komme dit raskest mulig. Dersom den som skal ringe etter hjelp ikke har mobildekning, er det viktig å ta skjermbilde av koordinatene som appen viser på skadestedet. Deretter kan du gå dit det er mobildekning og ringe, og

oppgi koordinatene på skjermbildet.

Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som har utviklet mobilappen Hjelp 113. Appen er lastet ned 1,75 millioner ganger.

D

et var 22. desember 2019. Tarjei B. Aaser og kjæresten Caroline Rohde hadde tidligere samme år flyttet til Narvik, der de begge skulle jobbe som leger på syke­ huset. Denne julen var de tilbake i Oslo for å feire høytiden med familie. De hadde vært på julebord dagen før, og våknet litt senere enn vanlig. Ellers var det en helt vanlig dag.

KRAFTIGE SMERTER Rundt klokken 13 smalt det plutselig til i brystet til Tarjei. Helt diffuse smerter på venstre side. Han synes det er vanskelig å forklare hvordan smertene føltes. Nettopp det er vanlig for hjertesmerter: – Det er veldig typisk at det er utfor­ drende å sette fingeren på hvor det er vondt.

Men det var i overgangen mellom mage og bryst, forteller Tarjei.

Som lege kjenner Tarjei godt til faresig­ nalene: – Det er kanskje litt lett for meg å ty til beskrivelsen trykkende smerter, ettersom det er det man leter etter når det er hjerte­ smerter. Men det var som om noe ble vridd på og holdt fast ved, beskriver han.

Smertene kom brått. Så ble det bare ver­ re og verre.

– Vi er veldig vant med å få pasienter til å beskrive smertene fra 0-10, og det var det Caroline gjorde med meg. Jeg sa til henne at smertene lå rundt 6, men egentlig var det mye verre. Det var nok 9-10, sier Tarjei.

STRÅLING UT I ARMEN De ekstreme smertene ga seg ikke. Tarjei ble liggende på gulvet, han klarte ikke å gå.

Likevel bestemte legeparet seg for at de verken trengte å dra på sykehuset eller ringe nødnummeret 113.

– Siden jeg er lege og jobber med akutt­ medisin daglig, lagde jeg meg raskt en liste i hodet over mulige årsaker til smertene. I be­ gynnelsen tenkte jeg faktisk at alvorlighets­ graden bare var midt på treet, sier han.

20

Sengeliggende. Tarjei ble liggende på Rikshospitalet i to dager etter hjerteinfarktet. Deretter ble han flyttet til Bærum sykehus. Foto: Privat.

I begynnelsen trodde Caroline og Tarjei at det kunne være noe med bukspyttkjerte­ len eller magesekken, noe det gjerne kan være etter at man har drukket alkohol. Tar­ jei forsøkte derfor først å ta syredempende tabletter, men det hjalp ikke. Etter 40 mi­ nutter fikk Tarjei også litt vondt i armen.

Men legeparet dro fortsatt ikke til lege­ vakten. De ringte fortsatt ikke 113.

Det var først da armen til Tarjei begynne å riste at de forsto at de måtte oppsøke hjelp.

Brystsmertene hadde blitt svakere, men etter hvert fikk Tarjei også stråling ut i ar­ men – som er det klassiske tegnet på hjerte­ infarkt.

Det var først da legeparet forsto alvoret.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Familieforøkelse. I januar i år kunne Tarjei og Caroline ønske datteren Hedda velkommen til verden. Foto: Privat.

FANT IKKE BILNØKLENE – Da tok vi en risikoanalyse. Hvis det er hjerteinfarkt, burde vi komme oss raskt til lege. Men vi tenkte at det trolig ikke var det, fordi det statistisk sett ikke var sannsynlig, forteller Tarjei.

– Det var da jeg satte ned foten og sa at «NÅ reiser vi til legevakten», sier Caroline.

Så støtte de på en utfordring: De hadde bil, men ikke bilnøkler. Moren til Caroline hadde tatt dem med seg på tur. Caroline startet å ringe moren, faren og søsteren.

Igjen og igjen og igjen.

– Vi vil oppfordre andre til å ringe 113, og ikke vente, slik vi gjorde, sier Caroline, og forteller om hvordan de resonnerte:

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

«Vi vil oppfordre andre til å ringe 113, og ikke vente, slik vi gjorde.»

CAROLINE ROHDE

– Det er rart, for jeg tenkte «Ringe 113 nå? Nei, vi hører hvor fort mamma kan komme seg hjem».

Få minutter senere kom moren til Caro­ line hjem med bilnøkkelen, og fra det tids­ punktet gikk alt veldig raskt. De dro først til legevakten. Der ble det tatt en urinprøve og et EKG av hjertet, som viste at Tarjei måtte til sykehuset med en gang. Han ble sendt til Rikshospitalet i ambulanse.

ÅRE SOM HADDE REVNET Det viste seg at Tarjei hadde en sjelden type hjerteinfarkt.

– Dette var ikke et vanlig infarkt av den ty­ pen man ofte ser hos eldre. Her var det en gan­ ske uvanlig årsak. Det var rett og slett en åre på hjertet som hadde revnet, forklarer Tarjei.

21

Varslevett

Sykling

«Når man stadig ser det verste av det verste, er det naturlig at jeg tenker mer på konsekvensene.»

CHRISTIAN MØRKVE

– Det er mange som kommer inn på sykehuset med brystsmerter, men de fær­ reste har noe galt med hjertet, sier Caroline, som er lege i spesialisering i indremedisin.

Tarjei legger til at han synes det var en ulempe å være lege da infarktet rammet, nettopp fordi han har mye kunnskap om de ulike diagnosene. Han forsto ikke alvoret før han var på sykehuset og resultatene fra EKG-undersøkelsen tikket inn.

– Hjerteinfarkt som 32-åring lå veldig langt nede på lista over ting jeg trodde det kunne være, innrømmer han.

PÅVIRKER LIVET I STOR GRAD Tarjei ble liggende på Rikshospitalet i to dager, før han ble flyttet til Bærum sykehus for observasjon i fem dager.

I månedene etter infarktet gikk Tarjei gjennom en livsstilsendring. Han pleide å trene mye, men etter hjerteinfarktet tilpas­ set han både øvelser og frekvens på øktene.

– Jeg er litt engstelig for at det skal skje på nytt, men jeg merker også at frykten gradvis forsvinner ettersom jeg tilpasser li­ vet til situasjonen min.

Caroline synes også det er blitt bedre med tiden, men hun kjenner på frykten i ny og ne.

– Jeg kan jo selvfølgelig bli litt bekym­ ret, spesielt når vi er langt unna sykehus.

Når Tarjei og Caroline ser tilbake, er det én ting de ville ha gjort annerledes: – Vi ville ringt 113 raskere enn det vi gjorde. Da hadde de tatt EKG med én gang, og behandlingen kunne ha startet enda tid­ ligere, sier Tarjei.

– Jeg vil oppfordre folk til heller å ringe 113 én gang for mye enn én gang for lite.

Caroline fortsetter: – Det er viktig å huske at det sitter fag­ folk i andre enden av telefonen, så du tar faktisk ingen avgjørelser selv. Det er de som sier hva dere bør gjøre, forteller hun.

BLITT EN BEDRE LEGE Tarjei sier at det kanskje er en klisjé, men

22

– Ikke sannsynlig. – Vi tenkte at det ikke kunne være hjerteinfarkt, siden det statistisk sett ikke var sannsynlig, forteller Tarjei B. Aaser.

«Hjerteinfarkt som 32-åring lå veldig langt nede på lista over ting jeg trodde det kunne være.»

TARJEI B. AASER

etter en opplevelse med hjerteinfarkt har han blitt en bedre lege.

– Man ser situasjonen fra sengen, og ikke fra stolen. Jeg har absolutt fått et annet perspektiv på kommunikasjon, og ikke minst det å være pasient på sykehuset. Som pasient er det viktig å føle seg ivaretatt og å bli sett, sier han.

Caroline er enig: – Han har absolutt endret seg, spesielt i jobbsammenheng. Han er veldig effektiv, men uten å stresse. Han er helt rolig, selv når alt «brenner». Jeg mener absolutt at han har blitt en bedre lege etter det som skjedde.

Det siste året har det skjedd flere endringer for paret. Nå har de flyttet fra Narvik til Bodø, og i januar kunne Tarjei og Caroline ønske datteren Hedda velkommen til verden.

– Det er veldig koselig, og det var abso­ lutt et mye hyggeligere sykehusopphold, ler Caroline.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Synlig på sykkel. Pilot Christian Mørkve er opptatt av syklistenes ansvar i trafikken. Selv sykler han med rosa vest, fordi neonklær synes best.

Når uhellet er ute på sykkel Christian Mørkve er både pilot og syklist. Han vet hva som kan skje når myke trafikanter har uflaks.

TEKST HANNA NORBERG FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

C

hristian Mørkve jobber som pilot ved luftambulansebasen i Ål og sykler mye på fritiden.

Men piloten tar det roligere nå enn før.

– I jobben min ser jeg hvor ille ting kan gå. Når man stadig ser det verste av det verste, er det naturlig at jeg tenker mer på konsekvensene. Nå bryr jeg meg ikke så

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

mye om hvor fort jeg kommer frem, men bruker heller noen sekunder ekstra på å være tryggere.

Mørkve forteller at han gjør flere ting for å redusere sin egen risiko når han er ute og sykler. Han velger mindre trafikkerte veier og grusveier for sykkelturene. I byene velger han veier som er tilrettelagt for sykling.

– Det er en uting at mange sykler på sterkt trafikkerte veier eller ikke bruker sykkelveiene.

Piloten er opptatt av at både syklister og bilister har ansvar i trafikken, og under­ streker at syklistene kan gjøre mye for å redusere risikoen for ulykker: – Altfor mange ulykker skjer fordi bilis­ tene ikke oppdager syklisten før det er for sent. Ved å ta noen valg, som å redusere farten på utsatte steder, være oppmerksom og ha på synlige klær, minsker du risikoen flerfoldige ganger.

23

Sykling Varslevett

Sjekk om pasienten puster Hvis den skadde ikke puster, må hjertelungeredning settes i gang. Ring 113. Dersom dere er flere kan du få noen andre til å ringe 113, mens du gjør dette: Legg personen på ryggen og sørg for åpne luftveier. Løft haken frem med to fingre, og bøy hodet lett bakover med den andre hånden. Se om personen puster normalt. Se, lytt og kjenn etter normal pust i inntil 10 sekunder. Legg personen i sideleie dersom personen puster etter ett minutt.

Start hjerte-lungeredning med 30 brystkompresjoner. Plasser hendene midt på brystet. Kompresjonene skal være 5-6 cm dype med en takt på 100 i minuttet.

2 innblåsninger etterfølger kompresjonene.

Legg en hånd på pannen og klem sammen nesevingene. Bøy hodet lett bakover. Legg to fingre under haken og løft kjeven frem.

Dekk hele personens munn med din. Hver innblåsning skal ta cirka ett sekund. Unngå å blåse for hardt. Fortsett med 30 kompresjoner og 2 innblåsninger til hjelp kommer.

Syklisten er ved bevissthet Forsøk å få den skadde løsnet fra sykkelen. Hvis mulig legg den skadde på en jakke eller lignende. Det er viktig at den skadde ikke fryser.

Brudd Slik gjør du når du ankommer en sykkelulykke

24

Sikre skadestedet. Sørg for at ikke flere kan skade seg.

Er dere flere, få noen til å «sperre» området.

Varsle – ring 113. Nødsentralen vil hjelpe deg med hva du skal gjøre frem til ambulanse eller luftambulanse kommer.

Er du alene, legg sykkelen din slik at folk som passerer ser den, og kan hjelpe deg.

Ringer du via appen Hjelp 113 vil nødsentralen se hvor du er, og da raskere kunne sende noen ut til rett sted.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Åpne sår

Brudd kan være vanskelig å se. Det viktigste du kan gjøre, er å gjøre det så komfortabelt som mulig for den skadde.

Legg press på såret. Har du ikke plaster, kan du bruke det du har for hånden, for eksempel en t-skjorte.

Bruddstedet skal holdes i ro. Hev bruddstedet forsiktig.

Legg på ispose om det er mulig.

Dersom flengene er store eller dype, må du prøve å fylle såret med en kompress.

Deretter strammer du med forbindinger rundt.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Spjelk dersom du vet hvordan dette gjøres. Bruk det som er tilgjengelig, for eksempel stokker eller staver.

Ved åpent brudd, stopp blødning og legg på press.

25 25

Sykling Varslevett

Hjelm Den nye hjelmgenerasjonen har MIPS, et system som hindrer brå rotasjon av hodet når det treffer asfalten. Utviklet av en svensk hjernekirurg for å unngå alvorlige hjerneskader.

Dette bør du ha med deg på sykkeltur Kjedekutter Hvis kjedet ryker på tur, kan denne skjøte det sammen igjen.

En medbrakt kjedelås eller en løs skjøtepinne gjør det enklere.

Slange Å bytte slange tar kortere tid enn å lappe. Husk riktig diameter, så den passer hjulet ditt.

Ny doktorgrad God forskning er avhengig av god innsamling av data.

Men hvor god er kvaliteten på dataene som samles inn i helikopteret og legebilen?

TEKST VIBEKE BUAN FOTO MARIE VON KROGH

Lappesaker Husk bare å la limet tørke i 3-5 minutter før du legger på lappen, da fester den seg bedre!

Multiverktøy Har det du trenger for å stramme løse skruer, justere sete, styre eller bremser.

Dekkspaker Hjelper deg å løsne dekket fra felgen når du skal lappe eller bytte slange ved punktering.

26

Støttebandasje Kan brukes til kompresjon, støtte eller fiksering av ledd – nyttig til ulike typer skader.

Minipumpe Velg en som gjør det lett å tilpasse de ulike ventiltypene, så du kan pumpe alle typer enkelt.

Førstehjelpspakke Må ha fast plass i turbagasjen!

Inneholder grunnleggende utstyr til enkel førstehjelp.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

D

et har luftambulanselege og sti­ pendiat Kristin Tønsager i Stif­ telsen Norsk Luftambulanse forsket på. Og i år har hun av­ lagt doktorgraden ved Univer­ sitetet i Stavanger.

Avhandlingen hennes viser at manglen­ de data er et vanlig problem når vi skal for­ ske på behandlingen som gis før pasienten kommer til sykehus.

– God kvalitet på data er viktig både for forskning og for behandling av pasienter:

Hva vi måler og samler inn av data i star­ ten av en pasientbehandling, for eksempel i legehelikopteret, har innvirkning på hva som skjer senere i behandlingskjeden.

Men å samle inn meningsfulle og gode data er ikke nødvendigvis enkelt, forklarer Tøn­ sager: – Det er stor forskjell på å samle data på et sykehus og ute i felt. Tenk deg hvordan det er å samle dokumentasjon på et uover­ siktlig skadested eller i et helikopter.

Kanskje regner og blåser det, i helikopteret er det liten plass og pasienten skal gis behandling underveis.

Kristin Tønsager har blant annet testet om bruk av mal for registrering er en god måte å samle data på.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Har disputert. Luftambulanselege Kristin Tønsager har nylig avlagt en doktorgrad ved Universitetet i Stavanger.

– Jeg håper dette bidrar til at vi kan lage bedre datagrunnlag for forskning framover, både i Norge og Europa. Hvis alle bruker samme mal og registrerer dataene på samme måte, har vi en kjempemulighet til å finne ut av ting – som hvilken behandling vi skal gi til pasientene på skadestedet og hvilke oppdrag det er viktig at legen rykker ut på. Det har vi ikke god nok kunnskap om i dag. Å få svar på det starter med noe så grunnleggende som data.

27

Den viktige stiftelsen

Når du støtter Stiftelsen Norsk Luftambulanse går bidraget ditt til forskning, innovasjon og utdanning i hele den akuttmedisinske kjeden.

Hvorfor er det viktig for luftambulansetjenesten?

TEKST INGVILD K. VERDERHUS FOTO OLE MARTIN WOLD

28

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

29

Den viktige stiftelsen

Foto: Thomas T. Kleiven

«Det ville vært et tap for hele luftambulanse­ tjenesten dersom stiftelsen ikke finansierte forskning, utvikling og gode prosjekter.»

Jørgen Røraas Basesjefpilot i Norsk Luftambulanse

– Stiftelsen Norsk Luftambulanse er meget viktig for luftambulanse­ tjenesten. I Norge har vi en offentlig finansiert luftambulansetjeneste, men stiftelsen har hevet kvaliteten på tjenesten i lang tid. Det har bidratt til at vi er kommet i en posisjon der vi er i forkant av utviklingen. Ny teknologi gjør det mer sannsynlig at helikopteret når frem til pasienten i 2021 enn for bare få år siden. Det kommer pasienten til gode. Stiftelsen er en betydelig aktør på veldig mange områder av tjenesten.

Hva betyr stiftelsens bidrag for deg i jobben din?

– Det er motiverende for meg å jobbe i en tjeneste som kontinuerlig ser etter forbedringer og som utvikler seg. Det er en kompleks tjeneste vi driver, og nytten for pasienten er ikke bare avhengig av det nyeste utstyret, men hele den akuttmedisinske kjeden.

I fjor fikk stiftelsen et eget utviklingshelikopter. Det tror jeg vil bidra til at det blir lettere å gjennomføre nye prosjekter. Stiftelsen har også noe de kaller SmartLab. Der samler de gode ideer fra hele organisasjonen, alt for å forbedre luftambulansetjenesten. Jeg føler jeg kan være med og utgjøre en forskjell når jeg ser at det er kort avstand fra en idé og til en forbedring som kommer pasienten til gode. Værkameraer, GPS-innflyginger og varmesøkende kikker­ ter er eksempler på prosjekter som de siste årene har drevet tjenesten frem­ over.

Stiftelsen arrangerer også Camp Torpomoen, en årlig treningsuke for ­leger, piloter og redningsmenn. Det er en arena der vi kan trene sammen og dra nytte av hverandres kunnskap, noe som gjør at jeg kan gjøre en bedre jobb. Det setter jeg pris på.

Hvorfor er stiftelsens arbeid viktig for luftambulansetjenesten?

– Det er ikke alt det offentlige finansierte helsevesenet verken kan eller bør finansiere. Det å ha en organisasjon som hele tiden jobber for å forbedre tjenesten, er veldig bra for pasienten. Det ville vært et tap for hele luft­ ambulansetjenesten dersom stiftelsen ikke finansierte forskning, utvikling og gode prosjekter. Jeg tror ikke vi ville klare å ligge i forkant som i dag, og jeg tror vi over tid ville fått en dårligere tjeneste. Da vil pasienten bli taperen.

30

«Jeg føler jeg kan være med og utgjøre en forskjell når jeg ser at det er kort avstand fra en idé og til en forbedring som kommer pasienten til gode.»

JØRGEN RØRAAS

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

31

Den viktige stiftelsen

«Stiftelsen lar oss jobbe med nye prosjekter. Tanken er at luftambulanse­ tjenesten alltid kan bli bedre.»

«Uten stiftelsen ville det blitt færre forskningsprosjekter, som tettet færre kunnskapshull.»

Erik Normann Pilot og fagsjef for flyoperativ utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Mona Guterud Stipendiat og fagutvikler i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ambulansearbeider ved Oslo Universitetssykehus

«Uten bidragene vil vi få en mye tregere utviklings­ takt, som betyr at vi er mindre tilgjengelig for pasienten. Det er helt kritisk. Det er ingen andre som ville tatt over.»

ERIK NORMANN

Hva betyr stiftelsens bidrag for deg i jobben din?

– Jeg ser daglig at utviklingen har effekt i hverdagen vår. Jeg har halv jobb i stiftel­ sen og halv jobb som pilot i luftambulansetjenesten, og får derfor se t­ jenesten fra begge sider. Hvis vi skal kunne utvikle tjenesten videre både flyoperativt, medi­ sinsk og redningsteknisk, må vi stadig teste ut nye ting. Statens legehelikoptre er fullt opptatt, men nå har stiftelsen fått et eget utviklingshelikopter.

Hvorfor er stiftelsens arbeid viktig for luftambulansetjenesten?

– Uten bidragene vil vi få en mye tregere utviklingstakt, som betyr at vi er mindre tilgjengelig for pasienten. Det er helt kritisk. Det er ingen andre som ville tatt over. Dersom stiftelsen ble borte som aktør, ville vi heller ikke hatt anledning til å være en del av det internasjonale kontaktnettet vi har bygget opp over veldig mange år. Det ville vært en tragedie, rett og slett.

32

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

– Jeg er veldig opptatt av at akuttmedisin ikke bare handler om det som foregår i lufta, men at det er en medisinsk kjede som redder liv. Du er ikke sterkere enn det svakeste ledd, og det å kunne se hele kjeden har vært helt unikt med tanke på å styrke akuttmedisinen. Det er det som til syvende og sist gagner pasientene.

Hva betyr bidraget fra stiftelsen for utviklingen av akuttmedisin?

– Stiftelsen kan ha et overordnet perspektiv. Den er en brobygger som inviterer til samarbeid. Innsamlede midler gir økonomiske og faglige ressurser, som betyr at stiftelsen kan være en viktig støttefunksjon og en pådriver for nye prosjekter.

Et eksempel er at 18 helseforetak i Norge nå har et samarbeid om å gjøre samme type pasientundersøkelse, uavhengig hvor i landet du møter ambu­ lansetjenesten. Uten stiftelsen hadde ikke det gått.

Vi er også avhengige av å ha et nært samarbeid med helseforetakene. For å for­ ske trenger vi i stiftelsen tilgang på pasientene, mens helseforetakene er avhengig av ekstra midler, og noen som legger til rette for og muliggjør store prosjekter. Nå forsker jeg på bruken av en mobilapp i arbeid med hjerneslag. Det er ingen helse­ foretak alene som kunne utarbeidet en app, det har krevd så mye ressurser.

Hvorfor er det viktig å forske på behandling utenfor sykehus?

– Det er forsket mer på behandling inne på sykehus enn utenfor. Det har vært en tradisjon for å ta kunnskapen fra sykehusene ut, uten at det faktisk er testet. Vi har etter hvert tettet noen kunnskapshull, men det er veldig viktig å få mer kunnskap om det som skjer utenfor sykehus. På den måten sikrer vi at pasientene får et likt tilbud i hele landet.

Hvorfor er stiftelsens forskning viktig?

– Uten stiftelsen ville det blitt færre forskningsprosjekter, som tettet færre kunnskapshull. Mange helsearbeidere ville fortsatt ha jobbet erfaringsbasert, og ikke kunnskapsbasert. Man ville derfor ikke visst om det er den riktige måten å gjøre ting på. Det er også utrolig viktig med medisinsk forskning i Norge. Vi kan ikke bare overføre kunnskap fra andre land og bruke den her, fordi Norge er unikt, både med tanke på hvordan helsevesenet er organisert og med våre geografiske forhold.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

«Stiftelsen kan ha et overordnet perspektiv.

Den er en brobygger som inviterer til samarbeid.»

MONA GUTERUD

Begge foto: Fredrik Naumann/Felix Features

– Det jeg virkelig brenner for handler om å forbedre luftambulansetjenesten og utvikle den, slik at vi kan levere et stadig bedre tilbud til pasientene. Med fly­ operative øyne handler det om å hele tiden forbedre sikkerheten i en risiko­utsatt tjeneste og å forbedre tilgjengeligheten for pasientene. Det nytter ikke å ha ­verdens beste medisinske innhold i tjenesten hvis vi ikke når frem til pasienten.

Hvilken betydning har stiftelsen i utviklingen av luftambulansetjenesten?

– Stiftelsen er sentral i å finansiere muligheter for utvikling. Men det handler også om innovasjonskulturen, og den er minst like viktig. Stiftelsen lar oss jobbe med nye prosjekter. Tanken er at luftambulansetjenesten alltid kan bli bedre og at man skal være litt uredd i den prosessen. Vi jobber mot en visjon om en luftambulansetjeneste som er helt uavhengig av været. Hver gang vi tar et skritt i den retningen, blir tjenesten bedre for pasienten.

For 20 år siden hadde vi manuelle helikoptre og ingen elektroniske kart.

En god del av den positive utviklingen skyldes det gode, offentlige helse­ vesenet, at helikopterparken er forbedret og at tjenesten er blitt profesjonali­ sert. Med bidrag fra stiftelsen har man kunnet jobbe videre med forbedring.

Værkameraene er et eksempel på det. Et annet er infrastruktur for å kunne nå rundt i Norge uten at det er forhold for visuell flyving. Det er helt unikt.

Nå har vi virkelig fått fart på utviklingslokomotivet.

33

Frivillighet

«Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å bruke tiden på mellom innspillinger.»

LINN SOLEM

bedre luftambulansetjeneste i Norge. Slik kan flere alvorlig skadde eller akutt syke få en raskere og bedre behandling der de er.

– Det gjør meg fryktelig stolt å ha vært del av et slikt apparat som brenner for det de holder på med og gjør en stor forskjell i så mange menneskers liv, sier Linn.

Rollen som verver er vanligvis lite dra­ matisk. Likevel føler Linn at erfaringene fra en actionfylt karriere gjør henne tryggere.

– Når jeg skal gjøre et stunt, føler jeg meg trygg fordi jeg vet at jeg har treningen og de korrekte risikoanalysene i bunn. På samme måte føler jeg meg trygg som verver, fordi jeg har et godt kunnskapsgrunnlag til å håndte­ re det som måtte komme av innvendinger og spørsmål. Dessuten har jeg erfaring med å føle meg redd eller ukomfortabel, og vet at jeg klarer å jobbe meg gjennom disse følelse­ ne og likevel gjøre en god jobb, sier Linn.

FIKK FILMJOBBER I SKANDINAVIA

Arbeidsplass: Hollywood. Linn Solem er skuespiller og stuntkvinne, og verver for Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Foto: Privat

Har du fått besøk av Linn?

Når hun ikke gjør stuntene til internasjonale filmstjerner, går Linn Solem fra dør til dør og forteller om Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid.

TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER

34

På hjemmebane. Under pandemien flyttet Linn tilbake til Sandefjord og begynte som verver. Her sammen med Nathali Shirvanifar. Foto: Maria Lindberg

H

un er blitt satt fyr på og kastet ned fra høye bygninger hundrevis av ganger. Slikt måtte hun finne seg i da hun jobbet i verdens største ­stunt-show i Dubai.

– Jeg er rastløs og har alltid likt fart og spenning, sier Linn, som begynte på teater­ skole i New York da hun var 17 år gammel.

Noen år senere hadde Linn Solem (24) etablert seg som skuespiller og stuntkvinne i Universal Studios i Hollywood.

Men så kom koronaen.

– Da pandemien brøt løs, ble det meste satt på pause og jeg ble permittert. Jeg be­ stemte meg for å flytte hjem til Sandefjord, der jeg er født og oppvokst, sier Linn Solem.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Hun skjønte at oppholdet i Norge kunne bli langvarig og ville derfor finne noe nytt å brenne for, bokstavelig talt.

– Jeg har i flere år jobbet som frivillig på et eldrehjem i Sandefjord, men grunnet korona­ situasjonen kunne de ikke lenger ta imot folk utenfra. Da tenkte jeg at det å være en bitte liten del av Stiftelsen Norsk Luftambulanse var en god mulighet til fortsatt å føle at jeg kunne gjøre en forskjell, sier Linn Solem.

FRA DØR TIL DØR Feltververe i Stiftelsen Norsk Luftambulanse går fra dør til dør i hele Norge for å fortelle om arbeidet og verve nye støttemedlemmer.

Inntektene fra dette arbeidet gjør det mulig å drive forskning og utvikling for en stadig

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Brennende engasjement. Å bli satt fyr på er en helt vanlig dag på jobben for Linn. Foto: Privat

Selv om Hollywood-karrieren har stått på pause i over et år, har Linn likevel fått delta i store film- og serieproduksjoner her hjem­ me. Nylig var hun stand-in for superstjer­ nen Noomi Rapace i den svenske Netflix­satsingen «Svart Krabba».

– De kan ikke risikere at en sentral skue­ spiller blir skadet, for da kan hele produksjonen stoppe opp, noe som kan koste millioner. Da er det bedre at jeg gjør de scenene produksjonssel­ skapet ikke ønsker å utsette dem for, sier Linn.

Linn har også jobbet med en ny sesong av HBO-suksessen «Beforeigners» og den kommende katastrofefilmen «Nordsjøen».

Selv om Linn har funnet meningsfylt arbeid på hjemmebane, ser hun nå frem til å kunne reise tilbake til Los Angeles og fort­ sette karrieren der hun slapp. Da skal hun blant annet gjøre halsbrekkende stunts ­foran publikum i showet Water World.

Men dersom det skulle komme en ny pause, ser hun ikke bort ifra at hun dukker opp som feltverver i gamlelandet igjen.

– Arbeidet Stiftelsen Norsk Luftambu­ lanse gjør er virkelig helt fantastisk. Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å bruke tiden på mellom innspillinger, sier hun.

35

Slik virker

MIN DOKTORGRAD

VARMESØKENDE KIKKERT

Å fly de minste pasientene

En ny, livreddende sans: Termisk kikkert skal hjelpe mannskapet i legehelikopteret med å finne pasienter som er vanskelig å se.

TEKST ERLAND KROKEN

En termisk kikkert «ser» varmestråling. Enkelt forklart hjelper den med å skille levende vesener fra resten av omgivelsene. Gjennom en slik kikkert kan mannskapet i et legehelikopter få øye på pasienter som er vanskelig å se på bakken. De ser ting som er «usynlig».

Termisk kikkert er ikke et nytt produkt. Det har opp gjennom årene spesielt blitt brukt til militære formål og til jakt.

Hvordan kan vi i luftambulansen ta best mulig hånd om barna som er nyfødt, for tidlig født eller har medfødte sykdommer? Det skal barnelege og stipendiat Tone Solvik-Olsen finne ut mer om.

Teknologien er bygget på infrarøde stråler. Man ser en digital skjerm, der de ulike objektene har ulike farger. Kikkerten er særlig til hjelp for å oppdage savnede personer som er skjult av mørket eller vanskelig å se av andre årsaker.

TEKST VIBEKE BUAN FOTO JON TONNING

Hva forsker du på?

Jeg skal forske på transport av nyfødte og for tidlig fødte barn som fraktes i helikopter, fly eller ambulanse fra lokalsykehus til universitetssykehus. Man­ ge av barna er alvorlig syke, og må ha nøye oppfølging og behandling under transporten. De flys i all slags vær, ofte i kuvøse, og slike transportreiser kan være en stor påkjenning for barna. Vi ønsker å finne ut hvordan vi kan gjøre det så skånsomt og trygt som mulig for dem.

Hvordan skal du finne ut av det?

Babyenes hjerne er ikke ferdig utviklet. Nyfødte er ekstra følsomme for støy, vibrasjon, lys og temperaturforandringer. Vi skal se på hvordan temperatu­ ren påvirkes hos babyene, utenfor og inni kuvøsen. Hvordan påvirkes barna av vibrasjon i helikopteret eller flyet, og av lyd og lys? Vi skal også undersøke hvordan stress kommer til uttrykk hos barna. Vi ønsker å finne ut om miljø­ forandringene endrer smerteuttrykk, blodstrømmen til hjernen eller fører til økning av stresshormoner hos babyene.

Hvorfor er dette viktig?

Kikkerten virker best når helikopteret står stille i luften.

Den brukes av luftambulanselegen, som kikker ut av den åpne sidedøren mens pilot og redningsmann konsentrerer seg om å fly helikopteret.

36

Med kikkerten kan man se pasienter på bakken på 1,8 kilometers avstand.

Allerede har flere pasienter blitt funnet og reddet takket være bruk av den termiske kikkerten.

Å transportere de minste og sykeste pasientene er noe av det mest utfordren­ de vi gjør. De minste barna kan veie så lite som 500 gram, og mange har kom­ plekse tilstander. Alt legene må gjøre underveis er ekstra krevende når pasi­ entene er så små, for eksempel å sikre frie luftveier, holde barna varme og å sikre tilgang til vener for å gi medisiner. Ting kan endres raskt, og det kan oppstå komplikasjoner. Å forske på slike transporter er viktig fordi det har vært lite forskning, både nasjonalt og internasjonalt, på hvordan nyfødte og premature barn påvirkes av transport. For å utvikle og sikre gode spesialist­ miljøer er nyfødtomsorgen i Norge mer sentralisert. Antallet nyfødt­ transporter har derfor økt, og vil nok fortsette å øke. Da er spørsmålet hvordan vi kan gjøre transporten best mulig.

Bruk av termisk kikkert i legehelikopteret er helt nytt.

Nå tester Norsk Luftambulanse AS dette på alle landets baser.

Prosjektet er gjort mulig med støtte fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

37

Forskning

IMMUNFORSVARET VENN ELLER FIENDE? Det finnes fortsatt mange medisinske gåter som ikke er løst. Ingrid Nygren Rognes prøver å løse en av dem: Hva som skjer når immunforsvaret noen ganger overreagerer etter alvorlige skader.

TEKST VIBEKE BUAN FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

V

i fant ut at vi har løpt to ganger høydemeterne til Mount Everest med blodprøvene vi har tatt.

Ingrid Nygren Rognes, lege og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, går opp ­trappene fra akuttmottaket i første etasje på Oslo universitetssykehus Ullevål. Hit kommer de hardest skadde pasientene for å bli undersøkt og behandlet.

11 000 REAGENSRØR I tre år har Rognes og medforskerne samlet blodprøver fra alvorlig skadde pasienter, tatt på over 1100 ulike tidspunk­ ter. Fra akuttmottaket på sykehuset har de løpt opp til ­laboratoriet i sjette etasje med prøvene.

– Prøvene må tas og oppbevares på riktig måte, sentrifu­ geres på rett hastighet og fryses ved korrekt temperatur.

Og alt dette må være gjort innen 30 minutter fra de ble tatt, forklarer Rognes og setter på sentrifugen.

38

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Forskning

Fakta Immunforsvaret etter store skader

Ingrid Nygren Rognes forsker på hvordan kroppens immunforsvar reagerer etter alvorlige skader.

Prosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO). 150 pasienter har samtykket til å bli med i studien.

Hovedveileder er Torsten Eken, overlege ved OUS og professor ved UiO. Medveiledere er Carola Elisabeth Henriksson, overlege ved OUS og førsteamanuensis ved UiO, og Kristi Grønvold Bache, molekylærbiolog og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Nå ligger 11 000 reagensrør med anony­ miserte blodprøver lagret i biobanken. ­Forskerne håper blodet kan gi svar på det som fortsatt er en gåte: Hva som skjer når immunforsvaret noen ganger overreagerer etter alvorlige skader, slik at også friske ­organer blir syke.

UTE AV KONTROLL Immunforsvaret vårt består av mange typer celler og utallige molekyler. Sammen bidrar de til å reparere skader og å begrense syk­ dom. Men noen ganger jobber systemet så hardt at det kommer ut av kontroll – for eksempel etter store skader fra en fallulykke eller trafikkulykke.

– Akutte, alvorlige skader er en av hoved­ årsakene til at unge mennesker dør eller får varige mén. Vi vet at en del av de som over­ lever fram til sykehus blir kritisk syke i time­ ne og dagene etter ulykken, selv om de får optimal behandling. En som har fått knust beina og bekkenet i en trafikk­ulykke kan få lunge­svikt og nyresvikt i tiden etter ulykken, selv om lunger og nyrer ikke var skadet til å begynne med, sier Rognes.

– Vi tror det skyldes at immunforsvaret overreagerer og at kroppens mekanismer for å stanse blødninger ikke fungerer som de skal. Reaksjonene som skal beskytte og reparere blir uhensiktsmessige fordi de kommer ut av kontroll.

JAKTEN PÅ TIDSVINDUET I det møysommelige arbeidet ser Rognes og medforskerne på bittesmå molekyler i ­blodet. De vet at flere molekyler som trigger immunforsvaret når svært høye og unorma­ le verdier i blodet de første minuttene og timene etter en skade. Men de vet ikke ­eksakt når de øker, når de kommer ned til normale verdier igjen, eller hvilke roller de kan ha.

– Målet vårt er å forstå det, slik at vi kan

40

Blodprøver. Forskerne håper blodprøvene kan gi svar på det som fortsatt er en gåte: Hva som skjer når immunforsvaret noen ganger overreagerer etter alvorlige skader, slik at også friske organer blir syke.

Tidkrevende. Etter at rundt 11 000 glass med blodprøver er lagret i fryseren gjenstår et nytt tidkrevende arbeid. Hovedveileder Torsten Eken og stipendiat Ingrid Nygren Rognes jobber sammen om å analysere og tolke data.

«Akutte, alvorlige skader er en av hovedårsakene til at unge mennesker dør eller får varige mén.»

MEDISIN I HELIKOPTERET

INGRID NYGREN ROGNES

finne et tidsvindu der vi kan stoppe øknin­ gen av de viktigste molekylene, og dermed hindre kroppens overreaksjon, forklarer Rognes.

Annenhver time fra traumepasientene har kommet inn har Rognes og kollegene tatt blodprøvene. Med så tette og tidlige målinger får de et godt bilde av hvordan molekylene opptrer hos hver pasient. Og ved å sammenligne resultatene fra de 150 pasientene i studien får de kartlagt det typiske tidsforløpet for hvert molekyl i detalj.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

– Vi har så mange slags molekyler i krop­ pen, og etter en stor skade er det som en eksplosjon. Vi forsøker å beskrive den i detalj, slik at vi kan finne ut hvordan alle bitene først hang sammen, og forhåpentlig finne fyrstikken som antente eksplosjonen og så slukke den, sier Torsten Eken, og forklarer grafer på skjermen på kontoret sitt.

Eken er professor og overlege i aneste­ siologi ved OUS, og hovedveileder for Rog­ nes. Han har tatt mange av blodprøvene, og

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

«Vi håper og tror forskningen vår kan bidra til at flere hardt skadde pasienter over­ lever, og får minst mulig plager etter skaden.»

TORSTEN EKEN

har bygget databasen for prosjektet. Det er her prøveresultatene ender opp og blir koblet med klinisk informasjon. Sammen med eksperter nasjonalt og internasjonalt jobber de to med å analysere dataene, på jakt etter logiske mønstre.

– Vi håper og tror forskningen vår kan bidra til at flere hardt skadde pasienter overlever, og får minst mulig plager etter skaden. Drømmen er å utvikle målrettede medisiner. Vi tror slike må gis til pasientene tidlig, helst allerede i ambulansen eller i ­helikopteret på vei til sykehus.

41

Støttespillere

Milliongave fra Fagforbundet Foto: Birgit Dannenberg/Fagforbundet

S

iden 2010 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse hatt et stort og landsomfattende prosjekt som kalles «Akutthjelpere». Dette prosjektet har nå fått én million kroner i støtte fra Fagforbundet.

I løpet av disse årene har stiftelsen gitt brannfolk over hele landet kurs i akutt nød­ hjelp, slik at de er godt forberedt når de ryk­ ker ut på helseoppdrag. Det livsviktige nett­ verket av akutthjelpere teller nå over 4000 personer. Disse er fordelt på nesten 300 brannstasjoner rundt omkring i hele Norge.

Brannfolk er ofte de aller første som kom­ mer til skadde og syke, før ambulanse eller luftambulanse kommer. Dermed er de med på å øke tryggheten over hele landet. Akutt­ hjelpere bidrar hver dag til å redde liv.

Fagforbundet har støttet prosjektet si­ den oppstarten, og dermed vært med på å gjøre kursingen mulig. Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Mor­ ten Lossius, takker Fagforbundet for man­ geårig og raus støtte: – Dette er virkelig en livsviktig gave, sier en ydmyk generalsekretær.

Milliongave. Leder av Fagforbundet, Mette Nord, er glad for å kunne støtte «Akutthjelper»-prosjektet.

Digitalt foredrag. Markedssjef Erland Kroken holder digitalt foredrag for de ansatte på kundesenteret til DNB på Gjøvik. Foto: Jon Tonning

Digital gave­ overrekkelse Pandemien har ført til at man må gjøre mange ting annerledes – også gaveoverrekkelser.

42

D

NBs kundesenter på Gjøvik har gjennomført en kampanje, og i den forbindelse bestemte de seg for å støtte en ideell organi­ sasjon. Det resulterte i et flott gavebidrag til Stiftelsen Norsk Luftambu­ lanse. På grunn av smittesituasjonen måtte gaven overrekkes via et Teams-møte.

– Det er første gang vi mottar et gavebidrag på denne måten. Tusen takk til DNB, sier Er­ land Kroken, som er markedssjef for bedrifter i stiftelsen. Han fikk også holde et lite foredrag om stiftelsens arbeid for de ansatte.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Byttet ut jule­ gave med livsviktig bidrag Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

F

joråret ble et svært spesielt år for man­ ge bedrifter. Hæhre & Isachsen Grup­ pen, en av landets største anleggsvirk­ somheter, droppet i fjor å gi julegave til sine ansatte. I stedet ga de et gavebi­ drag til tre ideelle organisasjoner. Dette ble gjort etter en avstemning blant de ansatte.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse var én av de tre heldige, og på nyåret mottok vi hele 105 000 kroner til vårt livsviktige arbeid. Generalsekretær Hans Morten Lossius takker ydmykt for den store gaven: – Tusen takk for et raust gavebidrag i en spesi­ ell tid. Gaven vil bidra til å redde liv.

43

Støttebedrift

Fakta Baneservice AS Norges største jernbaneentreprenør. Har cirka 640 ansatte. Ble etablert i 1992 og eies av Nærings- og fiskeridepartementet. Har siden 2015 vært en av Stiftelsen Norsk Luftambulanses viktigste støttebedrifter.

Syv års sam­arbeid på skinner Pandemitid og smittevernfokus bremser ikke samfunnsansvar. For syvende år på rad har Baneservice AS valgt å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

TEKST ERLAND KROKEN FOTO JON TONNING

D

a Norge ble stengt ned i mars i fjor, var det helt avgjørende for Baneservice AS å legge planer for videre drift. For infrastruk­ turen i Norge er dette nemlig viktig. Baneservice er landets største jern­ baneentreprenør, og dermed et av selskape­ ne som sørger for at togene kommer frem på skinnegangen. Stikkordene for de neste månedene ble gode smittevernsrutiner og intern informasjon, men også å fortsette å ta samfunnsansvar.

JOBBET DØGNET RUNDT Rett før påske traff vi selskapets administre­ rende direktør, Ingvild Storås, ved anlegget på Bryn stasjon i Oslo. På en strekning av skinnegangen skulle det blant annet skiftes sporveksler og signalanlegg. I løpet av påske­dagene ble det jobbet hele døgnet, og rundt 140 ansatte var i sving. Her gjaldt det å være ferdig til rett tid. Første tog passerte mandag andre påskedag klokken 10.15.

44

«Vi er svært glade for å fortsette samarbeidet med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, også i en slik periode vi er inne i nå.»

INGVILD STORÅS

Toppsjefen er svært stolt av de ansatte.

– De har gjort en fantastisk innsats det siste året, både med å følge smittevern­ reglene, ta hensyn til hverandre og å ­gjennomføre prosjektene i henhold til plan.

Som her på Bryn, sier Storås og ser utover skinnegangen.

Under oss jobber en diger skinnegående kran med tunge løft.

STOLT OVER STØTTE Storås forteller at også samfunnsansvaret fortsetter å gå på skinner, til tross for pandemien: – Vi er svært glade for å fortsette sam­ arbeidet med Stiftelsen Norsk Luftambu­ lanse, også i en slik periode vi er inne i nå.

Vi synes det er viktig å bidra med støtte til en stadig bedre luftambulansetjeneste.

Ingvild Storås påpeker at anleggene de­ res ofte er langt unna folk, noe som gjør dem ekstra oppmerksomme på betydnin­ gen av en god luftambulansetjeneste. Bane­ service er også opptatt av at de ansatte kan grunnleggende førstehjelp: – I år har opplæring i helse, miljø og sik­ kerhet stort sett vært digitalt gjennomført, men vi håper å være tilbake med våre fysis­ ke Baneservice-dager neste år. Der får våre ansatte kursing av de flinke instruktørene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, forteller Storås.

Prosjektleder for anlegget på Bryn, Tim M. Stockfleth, jobber i Baneservice og skry­ ter av bedriftens fokus på både HMS og smittevernsarbeid. Han forteller at de alltid tenker på om luftambulansen kan lande i nærheten når anlegget er langt unna folk: – Vi planlegger alltid et mulig landings­ sted ved anleggene. Det er ikke så ofte vi jobber like sentralt som her på Bryn, smiler Stockfleth.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Samarbeid i syv år. Ingvild Storås, administrerende direktør i Baneservice AS, er stolt over å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse for syvende år på rad.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

45

Testamentariske gaver

Takk for din støtte!

– Den eneste måten å styre hvordan arven fordeles Mange ønsker å gjøre noe samfunnsnyttig med arven. – En gave til en ideell organisasjon er en god idé, men da må man huske å opprette et testament, sier advokat Erling Høyte.

TEKST KAROLINE LERVIK SANDVOLD

Støtten går til forskning og utvikling for bedre og raskere behandling utenfor sykehuset.

TELEFON 64 90 43 00

ADRESSE Storgata 33A, 0184 Oslo

Ta gjerne kontakt med oss.

E-POST post@norskluftambulanse.no

norskluftambulanse.no

Det finnes flere måter å støtte vårt arbeid på.

Testamentarisk gave Mange mennesker har et engasjement de ønsker skal leve videre. De finner gjerne glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre.

Med en testamentarisk gave bidrar du til at vi redder flere liv i fremtiden enn hva vi kan i dag. norskluftambulanse.no/testament

E

rling Høyte har jobbet som advokat i over 35 år. I fjor inngikk Stiftelsen Norsk Luftambulanse et samarbeid med Høyte, som kan bistå i arbeidet med å skrive testament.

Hva annet bør man tenke på når man

skriver testament?

– Det er viktig å nevne at et testament kan endres så mange ganger du ønsker. Dersom du ombestemmer deg og ikke ønsker et testament likevel, kan det til og med makuleres. Mange kan oppleve en endret livssituasjon eller gjøre nye vurderinger. Da er det viktig å huske på at du kan endre testamentet ditt slik du ønsker.

46

Kontonummer for gaver: 1617 20 74689 Vipps: 2113 SMS: 2113 (200 kr)

norskluftambulanse.no/stott-oss

En gave til alle anledninger

Har du noen eksempler?

– Det viktigste er at innholdet gir klart uttrykk for hva du ønsker. Dette må formuleres tydelig, slik at det ikke finnes rom for tvil eller feiltolkninger.

norskluftambulanse.no/gave

Hver dag jobber vi for at hjelpen skal komme raskest mulig frem og livreddende behandling skal kunne utføres på skadestedet, slik at den akutt syke har større sjanse for å overleve. En støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en verdifull hjelp til dette arbeidet.

– Å skrive et testament er den eneste måten du kan styre hvordan arven din fordeles. Dersom du ikke har et testament, vil fordelingen følge arve­ lovens bestemmelser. Min erfaring er at mange ønsker en annen fordeling enn det loven tilsier.

Hva er viktig å få med i et testament?

Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasientene. Rask og riktig behandling på skadestedet kan være avgjørende for utfallet til den akutt syke. Din gave kan bidra til dette arbeidet.

Bli støttemedlem

Hvorfor er det viktig å skrive et testament?

– Mange ønsker å gi en testamentarisk gave til én eller flere ideelle organisasjoner. Slik sikrer man at deler av arven går til noe samfunnsnyttig. Men da trenger man altså et testament.

Gi en gave

Enten det er en bursdag, en feiring eller en merkedag, er et bidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanse en fin måte å hjelpe andre. La en gave til en du er glad i være en gave til vårt arbeid. norskluftambulanse.no/gratulasjonsgave

Det kan være verdt å merke seg at den nye arveloven trådte i kraft 1. januar i år. Dersom du ønsker hjelp til å sette opp et testament eller har spørsmål om testamentariske gaver, kan du kontakte:

Støtt som bedrift

Advokat Erling Høyte på telefon 98 29 45 39 eller epost: eh@advd.no

Vi samarbeider med en rekke små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp som støttebedrift. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.

Se norskluftambulanse.no/bedrifter eller send mail til erland.kroken@norskluftambulanse.no

Marit Thon Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse på telefon 95 08 86 62 eller epost: marit.thon.lossius@norskluftambulanse.no Stiftelsen Norsk Luftambulanse får jevnlig henvendelser fra personer som ønsker å skrive et testament, og vi tilbyr derfor råd og hjelp til opprettelse av et testament. Skulle du ønske å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse med en testamentarisk gave, kan vi tilby kostnadsfri advokatbistand.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2021

47

Foto: Peder Mathisen

Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

Nå kan du få din egen modell av

UTVIKLINGSHELIKOPTRET – vårt nye flyvende laboratorium

Gi et støttebidrag i dag Vi sender modellen som takk!

Modellen er 25 cm lang, laget i metall og er i lik design som originalhelikoptret.

Støtt oss med 595 kr og få din egen helikoptermodell!

Utviklingshelikoptret er nå i full drift med forskning og utvikling i jakten på å redde flere liv.

Støtt vårt arbeid i dag.

Sikre deg en modell av utviklingshelikoptret i dag.

Gi bidraget på norskluftambulanse.no/helikoptermodell