: Hva er en
frostskade? Frostskader kalles ofte for forfrysninger. Huden og vevet ved ansikt, ører, nese, fingre og tær er mest utsatt for kulde – og derfor skjer de fleste frostskader i disse områdene. Mennesker med trange blodårer i beina (åreforkalkning) er mer utsatt for frostskader fordi blodsirkulasjonen er redusert. Vi deler frostskader i ”overfladiske” og ”dype”. Overfladiske forfrysninger rammer enten bare det ytterste hudlaget (overhuden) eller hele hudens tykkelse (overhud og underhud). Denne typen forfrysninger er kjennetegnet av misfarget (blek eller blålig) hud som kan beveges i forhold til vevet under. Faren for varige skader er liten ved overfladiske frostskader dersom man oppdager dem og starter riktig behandling.
Redning ved skader om vinteren 64
Behandling av overfladiske frostskader kan gjøres av den enkelte uten assistanse av lege og sykehus. • Søk innendørs eller i ly så raskt som mulig • Varm den utsatte delen av huden med direkte kontakt med tørr og varm hud fra deg selv eller andre. • Vær varsom og beskytt den forfrosne huden mot slag, trykk eller mekanisk påvirkning. Ikke gni eller massér huden. • Ved forfrysning av hender eller føtter bør man varme den forfrosne delen i vannbad med temperatur 40-42°C. Vær svært nøye med at vannet holder denne temperaturen og verken er for kaldt eller for varmt ! • Fortsett oppvarmingen inntil huden får normal temperatur, vanligvis 15-20 minutter. Det vil ofte kjennes bankende smerte avhengig av hvor raskt opptiningen skjer. • Hold deretter det skadede området høyt hevet 2-3 timer etter opptining for å unngå hevelse. • Det skadede hudpartiet må ikke utsettes for kulde etter at det er varmet opp ! Husk at kuldefølelsen kan være nedsatt i 1-2 døgn etter en overflatisk frostskade. • Huden kan være mer rødlig og varm enn normalt noen dager etterpå. Det kan utvikle seg blemmer med klar eller melkehvit væske i det skadede området. • Oppsøk lege dersom huden er misfarget eller det frostskadede området er svært smertefullt i dagene etter frostskaden. Dype forfrysninger rammer (i tillegg til hudlagene) også vevet under huden. Ved slike forfrysninger er huden hard og ubevegelig i forhold til vevet under. Ved dype frostskader kan det oppstå varige skader. Slike skader skal behandles av lege og sykehus.
: Hva er nedkjøling? Nedkjøling skjer når kroppens varmetap er større enn varme produksjonen. Nedkjøling skjer sjeldnere enn frostskader, men er vanskeligere å oppdage fordi det ikke er noen tydelige tegn å se. Ved betydelig nedkjøling svekkes bevisstheten og mennesker kan bli sløve, ukonsentrerte og ute av stand til å ta vare på seg selv. Ved alvorlig nedkjøling kan man bli helt bevisstløs og kroppsfunksjonene (og hjerteaktiviteten) går saktere eller stopper helt opp. Det viktigste førstehjelpstiltaket er å stoppe varmetapet. I kombinasjon med alkoholpåvirkning eller annen rus er nedkjøling lett å overse. Mennesker som er skadet i ulykker er spesielt nedsatt for nedkjøling. Det samme er barn fordi de har større varmetap og lavere evne til å regulere temperaturen enn voksne. Eldre mennesker har lavere varmeproduksjon og er derfor også utsatt for nedkjøling.
: Stygge fall kan
i verste fall gi livstruende indre blødninger • Ved stygge fall i stor hastighet kan det oppstå blødning fra store knokler og kroppens indre organer. Disse skadene er ikke alltid lett å oppdage. Det er derfor viktig å skaffe informasjon om hva som har skjedd. Stor hastighet, kraftig kollisjon eller et voldsomt fall øker risikoen for at du pådrar deg indre skader. • Kald, klam hud og rask puls eller kortpustethet er alvorlige tegn på stort blodtap (sirkulasjonssvikt). • Dersom den skadede ikke husker hendelsen eller har blitt observert som bevisstløs, er det også et alvorlig tegn. I slike tilfeller bør du ringe 113. Rask behandling og transport i ambulanse til sykehus kan være nødvendig. • Mens du venter på hjelp, er det viktig å hindre varmetap ved å legge klær både under og over den skadede. Er det tegn til sirkulasjonssvikt, bør du også heve den skadedes bein høyere enn kroppen. Da føres blod fra beina til kroppens sentrale deler. Bevisstløse må ligge i sideleie for å sikre at luftveiene er frie.