Page 1

sentrert versjon, norsk

: akutthjelp horisontal versjon, norsk

NORSK LUFTAMBULANSE www.norskluftambulanse.no


DET ER SÅ LITE SOM SKAL TIL FOR Å REDDE ET LIV. DU MÅ BARE VITE HVA.

Foto: Terje Heiestad, Bjørn Sterri, Studio Alsvik, Bjørn Fossen, Per E. Tandberg, Marianne Otterdahl-Jensen, Ida Hjerkinn, Bjørn Carlsen, Max Kuhn, Espen Braata, Ole Morten Melgård


:01 :02 :03 :04 :05 :06

Livreddende førstehjelp Hjertestans hos voksne Hjertestans hos barn Hjerneslag

Førstehjelp for barn Førstehjelp, Barn 0-1 år Førstehjelp, Barn 1-5 år Førstehjelp når barn blir skadet Brannskader Forgiftning

Førstehjelp til eldre Førstehjelp til eldre

Redning i naturen Redning ved drukning Redning på isen Redning i skibakken Redning ved skader om vinteren Redning i skog og mark Når legehelikoptret kommer

Trygg i trafikken Innsats ved trafikkulykker Hjelpe utrykningsbil fram Riktig pakking av bil Sikring av barn i bil

TRYGG I UTLANDET Barn på utenlandsreise Gravide på reise Voksne på reise Turistdiaré

s. 6 s. 10 s. 14

s. 20 s. 24 s. 28 s. 32 s. 36

s. 42

s. 48 s. 52 s. 56 s. 60 s. 66 s. 70

s. 76 s. 80 s. 84 s. 88

s. 94 s. 98 s. 102 s. 106


:01

LIVREDDENDE FØRSTEHJELP


HJERTESTANS HOS VOKSNE Selv om ambulansen bare er minutter unna, er det helt avgjørende at et menneske med hjertestans får god hjerte-lungeredning med Én gang. Sjansen for å overleve synker dramatisk for hvert minutt pasienten ikke får hjelp. Din innsats kan redde liv – lær deg hjerte-lungeredning. Kan du ikke HLR, vil Medisinsk nødtelefon 113 gi deg råd om hvordan utføre bare brytskompresjoner mens du venter på profesjonell hjelp.

Hjertestans hos VOKSNE 6

På disse sidene omtales hva slags førstehjelp du kan utføre ved hjertestans og andre alvorlige sykdomstilfeller. Forskning viser at det optimale forholdet ligger nært 30:2. Dette betyr 30 brystkompresjoner fulgt av 2 innblåsninger munn-til-munn. HVA SKJER VED HJERTESTANS? Ved normale forhold pumper hjertet med en jevn rytme slik at blodforsyningen til kroppens organer opprettholdes. Ved hjertestans er rytmen så forstyrret at hjertet ikke lenger klarer å pumpe blod rundt i kroppen. Årsakene til hjertestans er vanligvis hjerteinfarkt, men hjertestans kan også skyldes kvelning, drukning, store blødninger, forgiftning eller alvorlige hjerneblødninger. HJERTESTANS GIR OKSYGENMANGEL Ved hjertestans blir blodforsyningen til hjernen og de andre organene plutselig borte. Man mister da bevisstheten umiddelbart og slutter å puste. Etter få minutter uten tilførsel av oksygenrikt blod blir hjernen skadet. Ved å utføre hjertelungeredning kan du opprettholde en viss blodsirkulasjon til hjernen og hjertet og forsinke utviklingen av skade mens du venter på profesjonell hjelp og hjertestarter.

HJERTE-LUNGEREDNING NYTTER Ved å utføre umiddelbar hjerte-lunge­redning mer enn dobler du pasientens sjanse til å overleve. Dette skyldes at skaden på kroppens organer blir mindre. I tillegg øker hjerte-lungeredning sjansen for at det elektriske sjokket fra en hjertestarter skal få hjertet til å begynne å slå igjen. Når årsaken til hjertestans er oksygenmangel (drukning, kvelning) kan hjerte-lungeredning alene redde liv.

REDD LIV

Flere liv kan reddes – hvis du gjør jobben innledningsvis! blåsninger

sjoner + 2 inn

30 brystkompre


:3 HVIS PERSONEN IKKE PUSTER NORMALT ELLER SLUTTER Å PUSTE: RING 113 OG SKAFF HJELP Hvis mulig, få noen andre til å ringe 113.

:4

SJEKK OM PERSONEN REAGERER PÅ TILROP OG FORSIKTIG RISTING

START HJERTE-LUNGEREDNING MED 30 BRYSTKOMPRESJONER

Hvis det ikke er noen reaksjon: Rop på hjelp!

Plasser hendene midt på brystet. Brystkompresjonen skal være 5-6 cm dype med en takt på 100 kompresjoner i minuttet.

Hjertestans hos VOKSNE

:1

Med mistanke om kvelning/drukning: start hjerte-­lungeredning med 5 innblåsninger. Fortsett deretter med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger.

7

:2

:5

LEGG PERSONEN PÅ RYGGEN OG ÅPNE LUFTVEIENE

2 INNBLÅSNINGER ETTERFØLGER BRYST­KOMPRESJONENE

Løft haken frem med to fingre og bøy hodet lett bakover med den andre hånden. Sjekk om personen puster normalt – se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 sekunder.

Legg en hånd på pannen og klem sammen nesevingene. Bøy hodet lett bakover. Legg to fingre under haken og løft kjeven frem. Dekk hele personens munn med din munn slik at det ikke lekker luft ut på sidene. Hver innblåsning skal ta ca. ett sekund og avsluttes når brystkassen hever seg. Unngå å blåse for kraftig.

Legg personen i sideleie hvis pusten er normal etter ett minutt. Fortsett nøye observasjon av pusten.

Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger til profesjonell hjelp kommer.


: FØRSTEHJELP TIL

BEVISSTLØSE SOM PUSTER

Hjertestans hos VOKSNE 8

Hvis en bevisstløs person puster normalt, bør du holde frie luftveier. Vent ett minutt før den bevisstløse legges i sideleie for å sikre deg at vedkommende fortsatt puster. Husk å undersøke den bevisstløses tilstand. Sjekk jevnlig om personen fortsatt puster.

VIKTIG: Lytt på de råd og veiledninger som gis av operatøren på medisinsk nødtelefon 113. Hold kontakten til annen hjelp er ankommet.


: HVA GJØR DU NÅR NOE SITTER FAST I HALSEN?

Hjertestans hos VOKSNE

Å sette noe i halsen oppleves som svært dramatisk av den som er rammet, og kan være livstruende. Sørg for så tidlig varsling som mulig ved å ringe medisinsk nødtelefon 113. 1. Så lenge den rammede selv klarer å trekke luft ned i lungene er hosting mest effektivt. Oppmuntre pasienten til å fortsette å hoste. 2. Hvis luftveiene er helt blokkert og den rammede fortsatt er våken, anbefales å veksle mellom å gi fem slag midt mellom skulderbladene og fem harde, raske støt i magen opp mot mellomgulvet (Heimlich’ manøver – se figur). Hold hodet lavt eller la den rammede bøye seg framover, hvis det er mulig. 3. Hvis den rammede blir bevisstløs, vil bryst­ kompresjoner gi størst effekt for å få opp fremmedlegemet i luftveiene. Start derfor vanlig hjerte-lungeredning (30+2). Se da etter fremmedlegeme i munnen før hver serie med to innblåsninger.

9

Kilder: ERC Guidelines 2005, Norsk Resuscitasjonsråd og Norsk Førstehjelpsråd

Når den rammede har blokkert luftvei, men fortsatt er våken, anbefales å veksle mellom 5 slag mellom skulderbladene og ”Heimlich’ manøver”.


HJERTESTANS HOS BARN Hjertestans hos barn er en sjelden, men svært alvorlig tilstand. Tiltakene ved hjertestans hos barn er ganske like som for voksne, med noen få viktige unntak. På de neste sidene omtaler vi hjertelungeredning på barn med spesiell vekt på hvordan du utfører brystkompresjoner og munn-tilmunn-innblåsninger.

HJERTESTANS HOS BARN 10

ÅRSAKER TIL HJERTESTANS HOS BARN Hos barn er hjertestans i mer enn 80 prosent av tilfellene et resultat av luftmangel på grunn av kvelning eller drukning. Det finnes barn som får hjertestans på grunn av hjertesykdom, men det gjelder svært få. HVA SKJER VED LUFTMANGEL? Ved langvarig luftmangel vil barnets kropp raskt gå tom for oksygen. Dette gir blålig hudfarge og bevisstløshet. Dersom ikke barnet får oksygen umiddelbart, vil hjertet raskt få problemer med å opprettholde pumpearbeidet og så etter få minutter stanse helt. Det er altså langvarig mangel på luft som er årsaken til hjertestansen. Det viktigste og første tiltaket er derfor å etablere fri luftvei og gi 5 innblåsninger. Deretter fortsetter man med vekselvis 2 innblåsninger og 30 kompresjoner i ett minutt før man om nødvendig forlater barnet for å tilkalle hjelp. VÆR IKKE REDD FOR Å STARTE HJERTE-LUNGEREDNING Erfaringer fra mange land viser at mange er redde for å gjøre skade ved å forsøke hjerte-lungeredning av barn. Dette er det ingen grunn til. Det er langt bedre å bruke den kunnskapen du har i hjerte-lungeredning for voksne enn å ikke gjøre noe. Din innsats kan redde et barns liv.

DU FÅR HJELP SÅ RASKT SOM MULIG Når medisinsk nødtelefon 113 blir varslet om mulig hjertestans hos barn, vil de nærmeste to ambulansene og nærmeste luftambulanse bli tilkalt. I ventetiden vil operatøren kunne veilede deg i førstehjelps­arbeidet.


: SLIK UTFØRER DU HJERTE-LUNGEREDNING PÅ BARN :3

:2

:4

ER BARNET LIVLØST? Undersøk om barnet reagerer på kraftig tilrop og forsiktig risting. Hvis barnet ikke reagerer: - Rop på hjelp!

ÅPNE LUFTVEIENE OG SJEKK PUST. Åpne luftveiene ved å bøye hodet forsiktig bakover og løfte haken fram. Sjekk om barnet puster normalt ved å se, lytte og føle etter pust i inntil 10 sekunder. Dersom barnet puster, se sideleie neste side. Dersom barnet ikke puster, skal du starte hjerte-lungeredning.

GI 5 INNBLÅSNINGER. Dersom barnet ikke puster normalt eller slutter å puste normalt gis 5 innblåsninger etter hverandre.

START HJERTELUNGEREDNING (30+2) Dersom barnet fortsatt er livløst, gis 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger vekselvis. Trykk ned ca en tredel av brystkassen. Er du alene - fortsett i 1 minutt før du eventuelt forlater barnet for å ringe medisinsk nødtelefon 113 eller for å hente hjelp. Få om mulig noen andre til å ringe for deg.

HJERTESTANS HOS BARN

:1

11


: SLIK GIR DU FRIE

LUFTVEIER OG INNBLÅSNINGER BARN UNDER 1 ÅR (SPEDBARN): Åpning av luftveiene gjøres ved å holde hodet i nøytral stilling og løfte haka fram. La munnen omslutte både munn og nese ved innblåsning. Blås forsiktig og husk at det er et lite volum som skal inn. Innblåsningen skal ´ vare i 1 sekund og du skal stoppe idet du ser at brystet begynner å heve seg.

HJERTESTANS HOS BARN 12

BARN OVER 1 ÅR: Åpning av luftveiene gjøres ved å bøye hodet forsiktig bakover og løfte haka fram. Innblåsninger utføres med munn-til-munn-teknikk. Klyp igjen neseborene med den ene hånden, slik at luft ikke lekker ut under innblåsning. Hver innblåsning skal vare i 1 sekund og du skal stoppe idet du ser at brystet begynner å heve seg.

: SLIK GIR DU BRYSTKOMPRESJONER

BARN UNDER 1 ÅR (SPEDBARN): Trykk med to fingre (pekefinger og langfinger) mot brystbeinet. Brystbeinet er plassert midt mellom brystvortene. Dersom dere er to personer som utfører hjerte-lungeredning, kan den som komprimerer velge å gripe rundt spedbarnets brystkasse med begge hender og trykke med begge tomlene på brystkassen.

BARN OVER 1 ÅR: Trykk med håndbaken mot brystbeinet dersom det er et lite barn. Hos større barn kan det være nødvendig å komprimere med begge hender, slik som på voksne. Trykk ned ca en tredel av brystkassen.

SIDELEIE: Hvis barnet responderer med bevegelse eller lyder, har det ikke hjertestans. Tilkall likevel hjelp dersom du mistenker at noe er galt. Hvis pusten fortsatt er normal etter minst ett minutt kan du legge barnet i sideleie og overvåke det nøye videre. Tilkall likevel hjelp dersom du mistenker at noe er galt. Sjekk hyppig at pusten fortsatt er normal.


: FREMMEDLEGEME I HALSEN Fremmedlegeme i luftveiene vil utløse kraftig ubehag og hosterefleks hos de fleste barn. I de aller fleste tilfeller klarer barnet å få luft forbi legemet og etter hvert fjerne det ved å hoste kraftig. Enkelte ganger sitter matbiten, leketøyet eller andre ting helt fast og hindrer at barnet får luft. Da er det nødvendig å gi førstehjelp. Hvis barnet fortsatt klarer å hoste effektivt, skal du oppmuntre barnet til å hoste, og overvåke tilstanden.

BARN OVER 1 ÅR:

BARN UNDER 1 ÅR (SPEDBARN):

Hvis mulig: hold barnets hode lavt eller la barnet bøye seg framover.

BARNET ER VÅKENT Gi 5 støt mot ryggen og deretter 5 støt mot brystet. Hold hodet til babyen lavt.

BARNET ER VÅKENT 5 slag mellom skulderbladene og 5 bukstøt opp mot mellomgulvet - vekselvis.

Etablér fri luftvei og gi 5 innblåsninger som beskrevet på de foregående sidene.

BARNET ER BEVISSTLØST Sørg for fri luftvei. Start hjerte-lungeredning og se etter fremmed­legemer i munnen for hver serie på 2 innblåsninger.

BARNET ER BEVISSTLØST Sørg for fri luftvei. Start hjerte-lungeredning og se etter fremmedlegemer i munnen for hver serie på 2 innblåsninger.

HJERTESTANS HOS BARN

: HVIS BARNET IKKE KLARER Å HOSTE

13


HJERNESLAG - HJERNEINFARKT ELLER HJERNEBLØDNING Hjerneslag er en av de store folkesykdommene og en viktig årsak til invaliditet og dødelighet i hele verden. Årlig rammes nesten 15.000 nordmenn, og man antar at mer enn 70.000 mennesker lever med betydelige plager og skader etter slag her i landet. Tid er viktig. Jo raskere man kommer til behandling for hjerneslag, jo større er sjansene for å redusere varige skader. Tidligere hadde man ikke noen effektiv akuttbehandling av hjerneslag. Pasientene ble behandlet for symptomene som slaget gav. De siste årene har dette endret seg. Man kan nå i større grad løse opp blodpropper og stanse blødninger. Derfor er det viktig å oppdage slaget tidlig og varsle medisinsk

HJERNESLAG 14

nødtelefon 113 umiddelbart slik at pasienten kommer raskt til sykehuset.

Hjerneslag? ring 113 Klarer ikke å smile normalt uten skjevhet

over hodet

Klarer ikke å løfte begge hendene over hodet

snakk

Klarer ikke å forstå eller uttale ord selv

Vær oppmerksom på tidlige tegn til slag Selv om mange slag kommer overraskende, kan enkelte fortelle at de merket symptomer på at noe var galt dager eller timer før selve slaget rammet. Eksperter mener at nordmenn bør være flinkere til å ta slike tegn på alvor. Tidlige tegn kan være plutselige og forbigående språkforstyrrelser, nedsatt bevegelsesevne, ustøhet, klossethet, lammelser eller synsforstyrrelser. Symptomene på kraftløshet eller følelsesløshet er ofte lokalisert til én side av kroppen.

Svimmelhet, kraftig hodepine, plutselig kvalme? Taleforstyrrelser, synsforstyrrelser, kraftig øresus? Plutselig nedsatt kraft, klossethet eller redusert berøringssans på én side av kroppen? Ustøhet, svikt i ett eller begge bein? Akutt forvirring, bevisstløshet eller kramper?

illustrasjon: Brace as

S O S

smil


: To typer hjerneslag

Ved hjerneinfarkt vil lammelser ofte ramme én side av kroppen. Taleforstyrrelser og svelgproblemer er også hyppige tegn.

HJERNESLAG

Hjerneinfarkt: Om lag 85 prosent av slagtilfellene skyldes tilstopping av blodårer til hjernevevet (”hjerneinfarkt”). Dette skyldes at en blodåre går tett eller at blodpropper fra hjertet eller store blodårer kommer med blodet og tetter en pulsåre til en del av hjernen. Det siste er trolig årsak til tre fjerdedeler av hjerneinfarktene.

Alvorligheten av hjerneinfarkt er avhengig av hvilket område som er skadet og hvor tidlig eventuell behandling settes i gang.

Blodpropp

15 Hjerneblødning: Den vanligste typen (10 prosent av alle slag) skjer ved at blodårer ryker slik at det blør inn i hjernevevet. Høyt blodtrykk er en viktig årsak til slike slag. Den andre, mer sjeldne typen skyldes blødning fra blodårer på hjernens overflate. Dette rammer ofte yngre mennesker og er vanskelig å forutsi. Det skyldes ofte svakheter i blodårene (utposninger).

Drypp: Såkalt ”drypp” er et varsel om truende hjerneslag. Slagsymptomer som går over i løpet av et døgn blir av mange kalt ”drypp”. Dette er ofte en liten blodpropp og et varsel om at et større hjerneinfarkt kan komme. De som har slike episoder skal derfor legges inn i sykehus for å forebygge hjerneslag så godt det lar seg gjøre. Fem til åtte prosent av dem med et ”drypp” vil utvikle et hjerneslag innen én måned.


: FØRSTEHJELP

- DETTE SKAL DU GJØRE

:1

:3

HJERNESLAG Bevisstløse som puster selv, legges i sideleie for å redusere faren for at oppkast eller slim går i vrangstrupen.

Ikke gi mat eller drikke – dette kan gå i vrangstrupen.

Foto: Lars-Erik Vollebæk.

16

:2

´

Sørg for rask varsling av medisinsk nødtelefon 113 og gi beskjed om endring i tilstanden. Foto: Lars-Erik Vollebæk.

Hjerneslag må behandles på sykehus. Jo tidligere pasienten kommer til behandling, jo større er sjansen for å redusere varige skader.


: Hjerneinfarkt

– behandling på sykehuset

• • • •

De fleste må gjennom en CT-røntgenundersøkelse av hjernen. Pasienter med hjerneinfarkt behandles ofte i egne slagavdelinger. Hvis mulig forsøker man å løse opp blodproppen med spesielle medikamenter. I den neste fasen utføres en rekke behandlingstiltak for å redusere skaden på nervecellene.

: HjerneBLØDNING

– behandling på sykehuset

illustrasjon: Brace as

Opptrening • Når tilstanden er stabilisert og faren for komplikasjoner er redusert, vil pasienten ha behov for planlagt mobilisering og opptrening. • Dette er meget ressurskrevende og skjer i avdelinger der en rekke faggrupper er involvert. • Opptrening fortsetter også etter akuttoppholdet på sykehuset.

HJERNESLAG

• Pasienter med hjerneblødning trenger intensivbehandling. • Hvis det er en blodansamling som øver trykk på hjernen kan det være behov for nevrokirurgisk behandling (operasjon). • Dersom en blodåre forårsaker blødning på hjernens overflate kan dette forsøkes stanset med operasjon eller med innsetting av en ”stålfjær” (stent) i den syke blodåren. • I den neste fasen utføres en rekke behandlingstiltak for å redusere skaden på nervecellene.

17

Risikofaktorene Vi kjenner ikke alle årsakene til slag. Generelt kan vi si at de samme risikofaktorene som for hjertesykdom også gjelder for hjerneslag. De viktigste er ubehandlet høyt blodtrykk, røyking, overvekt, inaktivitet, høyt kolesterol og saltrik mat. Forskning har vist en mulig sammenheng mellom enkelte gener og spesielle typer hjerneslag.

Dødeligheten avtar Færre har dødd av hjerneslag de siste årene. Fordi antallet eldre i befolkningen øker, ventes det likevel mer enn 50 prosent økning i antallet mennesker som rammes av slag fram til 2030. Dette vil være en stor utfordring for alle ledd i helsevesenet.

Hvor alvorlig er det? Dødeligheten av hjerneslag er redusert med en fjerdedel de siste 40 årene. Cirka 85 prosent av de hjerneinfarkt-rammede er i live en måned etter slaget. De fleste får mye bedre funksjon de første månedene med opptrening. Hjerneblødning har i den tidlige fasen opptil tre ganger høyere dødelighet enn hjerneinfarkt. Nesten halvparten av dem med hjerneblødning dør den første måneden. De som overlever har leveutsikter på samme nivå som de hjerneinfarkt-rammede.


:02

FØRSTEHJELP FOR BARN


FØRSTEHJELP BARN 0 -1 ÅR Årlig fødes nesten 60.000 barn i Norge. Det er heldigvis sjelden at spedbarn blir skadet eller syke, og krybbedød er heldigvis blitt sjeldent. På disse fire sidene tar vi for oss hva du skal gjøre dersom du opplever sykdom eller skade på spedbarn. Desto mindre barnet er, desto lavere terskel bør du ha for å søke kontakt med helsevesenet.

FØRSTEHJELP BARN 0-1 ÅR

: Skader hos barn 0-1 år

Barn i alderen 0-1 år har stort sett lite skader. Likevel er trafikkulykker og fallulykker i hjemmet den viktigste dødsårsaken hos spedbarn. Skader kan oppstå i forbindelse med fall fra stellebord eller ut av armene til foreldre eller omsorgspersoner. Alvorligheten er avhengig av fallhøyden og hvordan underlaget er. Skadene varierer fra alvorlige indre skader til enkle brudd eller uskyldige blåmerker. Fallulykken: Et uoppmerksomt øyeblikk kan være nok. Barnets hode er relativt stort og er derfor utsatt for skade ved fall. Ved fall treffer ofte hodet underlaget først. Det betyr at liten fallhøyde kan være nok til å påføre barnet alvorlig skade som hjernerystelse eller indre skader med blødning og eventuelt tap av bevissthet.

: Sykdom hos barn

20

0-1 år

Fallet: Et spedbarns hode er tungt i forhold til kroppen, derfor treffer ofte hodet gulvet først.

Luftveislidelser er blant de vanligste sykdommer hos spedbarn. Luftveisinfeksjon skyldes vanligvis virus (cirka 70 prosent har RS-virus som årsak). Ved luftveisinfeksjon kan pustemønstret endres fordi det er trangt i luftrørene. Barnet kan ofte puste anstrengt, enten dypere eller hyppigere. Pustelyder kan være pipende og/eller stønnende. Ved pustebesvær må lege undersøke barnet snarest. Nyfødte barn som blir syke etter hjemkomst skal alltid legges inn på sykehuset.

Forebygg skader ved å

Undersøkelse: Se om barnet er våkent og reagerer normalt. Er du i tvil, søk hjelp hos lege eller medisinsk nødtelefon 113.

- aldri la barnet være uten tilsyn - aldri gå fra barnet ditt når det ligger på stellebordet - være ekstra varsom når du går med barnet i trapper eller over gulv med løse gjenstander, kabler eller tepper


FØRSTEHJELP BARN 0-1 ÅR

Mange foreldre synes det er vanskelig å vurdere om man bør kontakte lege eller avvente hvis spedbarn er syke. Det er derfor nyttig for foreldrene å vite hva de skal se etter når barnet er sykt.

: Undersøkelsen Se, lytt og føl etter pust Når du skal undersøke pustefrekvensen hos barn, skal du legge øret mot munnen og høre etter pust, kjenne etter pust, og se om brystkassen beveger seg. Nyfødte barn puster vanligvis cirka 30-50 ganger i minuttet. Er barnet eldre enn fire uker, puster det normalt 25-40 ganger i minuttet. Hos barn som puster raskere enn 60 ganger i minuttet, må du mistenke sykdom. For at du kan vurdere hvordan barnet ditt puster, teller du hvor ofte det puster, ser hvor dypt barnet trekker pusten og om pusten er anstrengt eller ikke. Ved normal pust bruker barnet lite krefter på å puste inn og ut, ved luftveissykdom må barnet bruke mer krefter for å få nok luft.

Se og kjenn på huden til babyen Farge og utseende på huden sier noe om blodsirkulasjonen til barnet. Ved noen typer hjertefeil eller livstruende infeksjoner kan puls og blodtrykk være påvirket slik at blodsirkulasjonen er dårlig. Barnet kan da virke blekt og gustent i hudfargen, og det kan være vanskelig å få kontakt med barnet. Ved surstoffmangel kan barnet være blålig på lepper og hender, eller eventuelt på hele kroppen.

21


: FEBER

FØRSTEHJELP BARN 0-1 ÅR

: VARSLING Varsle alltid lege dersom: - barnet ikke puster normalt - et barn på 1-3 måneder har feber over 38 ºC og har nedsatt allmenntilstand - barnet har over 40 ºC i feber - hudfargen ikke er normal

Når barnet har feber blir mange foreldre usikre og tar ofte kontakt med lege. Som feber hos spedbarn regner man temperaturer over 38 grader ºC. Febernedsettende medisin senker temperaturen for en kortere periode, men barnet blir ikke frisk av det. Temperatur måler du med et digitalt termometer i endetarmen. Bruk vaselin på termometerspissen. Feber hos nyfødte kan skyldes overoppheting. Det er ikke uvanlig at infeksjoner hos nyfødte kan være til stede selv uten feber. Nyfødte med feber skal alltid legges inn på sykehus. Barn under fire uker med feber bør alltid vurderes av lege og eventuelt legges inn på en barneavdeling for undersøkelse og behandling. Barn fra 1-3 måneder med feber og nedsatt allmenntilstand skal alltid undersøkes av lege og trenger ofte sykehusinnleggelse og behandling. Er allmenntilstanden bra kan situasjonen vurderes hjemme. Barnet må sees på nytt av lege senest etter ett døgn. Barn eldre enn tre måneder skal vurderes individuelt. Stiger temperaturen over 40 grader skal lege alltid kontaktes.

22

: UTRYKNING Dersom du oppfatter situasjonen som alvorlig, skal du varsle medisinsk nødtelefon 113. Om barnet ikke puster, må du starte med hjerte-lungeredning inntil de profesjonelle kommer. Du får veiledning av kyndig medisinsk personell ved å ringe 113. Framgangsmåte for hjerte-lungeredning på spedbarn finner du også på www.norskluftambulanse.no/forstehjelp

: ANDRE SYKDOMSTEGN - Hvis barnet er sløvt, usedvanlig trøtt og ikke lar seg vekke, bør du tilkalle lege. - Sutring og grynting eller når barnet skriker uvanlig eller gråter mer enn vanlig, kan være de første sykdomstegn. - Har barnet dårlig matlyst og tegn på uttørring med tørre bleier, bør du kontakte lege eller helsestasjon.


FØRSTEHJELP BARN 0-1 ÅR

Symptomene er mer diffuse hos de minste barna. Dessuten går utviklingen av sykdom raskere hos de minste. Terskelen for å reagere og kontakte lege må være lavere desto mindre barnet er. Det er bedre å ringe noen ganger for mye enn en gang for lite.

: FOREBYGG

KRYBBEDØD Krybbedød (plutselig uventet spedbarnsdød) er heldigvis blitt sjeldent. Det er viktig at du lar barnet sove på ryggen. Barnet skal ikke ligge i mageleie eller sideleie.

Se på barnets kroppsholdning Et enkelt blikk på et spedbarn kan gi deg vesentlig informasjon om barnet er friskt eller ikke. Friske barn flekser kroppen. Armer og bein er bøyd. Det er et tegn på at spedbarnet ikke er i form når kroppen er slapp, og bein og armer er utstrakt.

- Det beste er at du lar barnet sove i sin egen seng på foreldrenes rom og ikke sammen med foreldre i foreldrenes seng. - Unngå overoppheting, soveromstemperatur skal være cirka 18 grader ºC. Du skal heller ikke kle for mye på barnet. - Ta barnet opp hvis det skriker. - Røyking er den viktigste risikofaktoren for krybbedød. Mødre som ammer bør ikke røyke. Barnets miljø bør holdes røykfritt. - Når du er i tvil om barnet ditt er sykt, skal du kontakte lege. Din tvil og bekymring er grunn nok til å søke legehjelp. Kilder: • Ola Didrik Saugstad. Barnets første leveår. Spartacus forlag 2007 • Norsk resuscitasjonsråd

23


FØRSTEHJELP BARN 1 -5 ÅR Barn mellom ett og fem år er heldigvis sjelden alvorlig syke. Men det går neppe en dag uten et skrubbsår eller et blåmerke! Av og til kan alvorligere ulykker skje. PÅ DE NESTE SIDENE VISER VI HVA DU KAN gjøre ved en av de vanligste ulykkestypene for barn i den alderen: brannskade. Vi gir deg også tips og råd for å forebygge andre typer ulykker.

FØRSTEHJELP BARN 1-5 ÅR 24

Barn i alderen mellom ett og fem år utvikler raskt nye ferdigheter og beveger seg over stadig større områder. De har ikke evne til å vurdere farene de eventuelt utsetter seg for. Mange skader hos barn De vanligste skader hos barn mellom ett og fem år oppstår i forbindelse med trafikkulykker, forbrenninger, drukninger, fall og forgiftninger. Cirka 20 barn under fem år blir alvorlig skadet eller dør i trafikken hvert år. Rundt halvparten av barna som er involvert i trafikkulykker er passasjerer i bil. Hvert år blir cirka 50 barn under tre år behandlet for hodeskader.

Brannskader skjer fire ganger hyppigere hos barn under fire år enn hos andre. De fleste brannskader hos barn skjer innendørs. Årsakene til forbrenninger hos barn er varm mat og drikke, ovn eller peis, komfyr eller vannkoker, solstråling, flammer eller elektrisitet. Tre av 1000 barn under 15 år får brannskader som gjør at de må ta kontakt med legevakt eller sykehus. Anatomi: Barn er ikke små voksne Barn under fem år har relativ små luftveier. Fordi de er mindre enn voksne, er de indre organene spesielt utsatt for skade da energien ikke absorberes av kroppen. Ribbeina er mer elastiske, og barn får sjelden ribbeinsbrudd. Samtidig betyr det at ribbeina beskytter dårligere mot støt. Det skyldes at energien ikke absorberes av ribbeina, og faren for indre skader i brystkassen er større. Barn har et relativt stort hode i forhold til kroppsstørrelsen sin. Derfor er barn spesielt utsatt for hodeskader. Barn har mindre surstoffreserver, og surstoffmangel kan utvikle seg raskt. Lever og milt befinner seg lengre ned i buken og beskyttes ikke av de nederste ribbeina. Barn under tre år har ofte mer underhudsfett, og mer brusk i forhold til bein, slik at de kan tåle fall bedre enn eldre barn.


Skadens alvorlighet Grad 1 – overflateskade: som ved solforbrenning med rød og tørr hud

: Tiltak ved skåldingsskade:

Skåldingsskade Uhell med vannkokere har mange ganger forårsaket skåldingsskader hos barn i førskolealderen. Barnet drar gjerne i ledningen og får innholdet i vannkokeren over seg. Allerede små mengder med varmt eller kokende vann kan skade et barn alvorlig. Skålding kan føre til celledød av skadet hud med sår og eventuelt arr til følge.

:2

Grad 3 – fullhudskade: hvit hud, livløs pergamentaktig hud, redusert smertesans

Skadens omfang Skadens alvorlighet måles ut fra dybden og skadeutbredelse på kroppens overflate i prosent. Småbarns hode utgjør en relativt større andel av kroppsoverflaten enn hos voksne. Delhudskader med ti prosent eller mer og fullhudskade med fem prosent eller mer anses som alvorlig. Barn under to år uansett skadeutbredelse skal til spesialistbehandling ved sykehuset. Dersom skaden omfatter større deler av kroppsoverflaten, skal pasienten ha intravenøs væskebehandling.

Kjøl ned for å fjerne varmen i vevet Førstehjelp ved små eller store brannsår er nedkjøling. Kjøl ned det skadete området i 15-30 minutter. Barn må ikke kjøles med kaldere vann enn 28 °C. Du skal kjøle ned huden og ikke hele barnet. Er ikke vann fra springen tilgjengelig, kan du bruke hva som helst – til og med vann fra blomstervasen.

25

Oppfølgingen skal skje raskt på legevakt eller sykehus.

:3

VARSLE 113 eller konferer med lege Enkelte brannskader kan være svært alvorlige, og særlig dersom ansikt og hals er skadet. Da må man undersøke bevissthet og varsle umiddelbart. Desto mindre barnet er og desto større skaden er, desto lavere terskel bør du ha for å varsle medisinsk nødtelefon 113. Er du i tvil skal du varsle 113.

FØRSTEHJELP BARN 1-5 ÅR

:1

Grad 2 – delhudskade: rød eller blek hud, blemmer, fuktig hud, smerter

1. Opplys om barnet er våkent, og om barnet puster normalt 2. Opplys om hva som har skjedd og når det skjedde 3. Forsøk å informere om hvilke tiltak som allerede er utført, om huden ble avkjølt, hvordan og hvor lenge avkjølingen har pågått 4. Gi beskjed om du mistenker eventuelle andre skader 5. Informér om barnet virker plaget av smerter 6. Si fra om det er annen hjelp til stede 7. Pass på at du oppgir riktig adresse og navn ved døren


: Tiltak ved fallskade :1 FØRSTEHJELP BARN 1-5 ÅR 26

Fallskader Fall fra store høyder kan være dødelig. Fall på asfalt eller betonggulv er mer alvorlig enn overflater som gress og jord. Fallskader fra mindre høyder kan også være alvorlig (hodeskader, indre skader). Det er registrert flere fallulykker om sommeren enn om vinteren.

:2 Undersøk barnet Det er mye energi som utvikles ved fall fra høyder. Det er derfor ikke alltid lett å vurdere skadeomfang da det kan foreligge alvorlige indre skader. Se, føl og kjenn på barnet. Dersom barnet ikke puster, må du varsle og starte gjenoppliving (www.norskluftambulanse.no/forstehjelp).

:3 VARSLE ALLTID 113 ved stor fallhøyde Hvis barnet puster, men er bevisstløst, skal det legges i sideleie. Husk at: - ved stor fallhøyde skal barnet alltid undersøkes av lege. Varsle 113 - hvis du er i tvil om barnets tilstand, skal barnet undersøkes av lege - hvis bevissthetstilstanden er endret, skal barnet umiddelbart innlegges på sykehus for observasjon og behandling - virker barnet hardt skadet, bør du ikke flytte det før sykebilen ankommer – vær oppmerksom på frie luftveier og mulig skade i nakke og rygg - vær alltid hos barnet etter fallet selv om det virker uskadet - fortell alltid foreldrene om fallskader


: FOREBYGG SKADER PÅ BARNET DITT

1. Kjør forsiktig enten du har med barn i bilen eller ikke. 2. Følg reglene for sikring av barn i bil: a) Sikre barn med godkjent utstyr som er riktig for barnets vekt og lengde. b) Ikke slurv med bruken av sikkerhetsutstyr. To-punkt sikkerhetsbelter er ikke godkjent og kan føre til alvorlige rygg- og bukskader. Lenker: www.tryggtrafikk.no www.vegvesen.no I hjemmet: • Husk å sikre trapper, balkonger og vinduer • Åpninger i rekkverk ute må være små (under 10 cm) • Bruk godkjente lekestativer • Ha oppsyn med barna der det er farlige områder • Ikke la barna leke på tak, i branntrapper eller på rekkverk • Ha gress og busker langs forhøyninger istedenfor asfalt og betong

Mot brannskader: • Bruk korte ledninger for farlig elektrisk utstyr (vannkokere) • Ha vannkoker og ledning utenfor rekkevidde • Ikke ha vannkokere på gulvet • Hell aldri vann på varm olje i gryten/pannen • Vær påpasselig med kaffe-/tekoppen din når barnet er i nærheten • Ikke la små barn være alene på kjøkkenet eller i områder med mulighet for brann-/strøm-/varmestråleskader • Grill skal betjenes av voksne. Ikke sprut rødsprit på gloen (flammekastereffekt) • Sikre strømkontakter og komfyr med barnesikringer

Kilder: Statistisk sentralbyrå; American Burn Association. Advanced burn life support course – provider’s manual. Chicago: American Burn Association, 2001; Hilde Sander Meling: http://www.helsebergen.no/avd/brannskade/nyheter/Gutebarn+brenn+seg+mest.htm

FØRSTEHJELP BARN 1-5 ÅR

I trafikken: Barn som skades i trafikken er passasjerer i bil eller blir påkjørt av kjøretøy. Størst andel alvorlige ulykker er det på veier utenfor tettbygd strøk, med høy hastighet. Trafikkulykker kan og må reduseres. Det må tas spesielle forholdsregler for barn.

27


FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET Barn er mer aktive enn voksne. De har dårligere dømmekraft, dårligere evne til ko­ordinering og mindre erfaring. Da er det ikke rart at barn ofte pådrar seg brudd, sår og skader. Dette samlebilaget handler om det skadde barnet. Vi beskriver de mest typiske skadene, hvilke førstehjelpstiltak som er viktige og hva slags hjelp du bør søke.

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET 28

Barn er ikke små voksne Barns kropp skiller seg fra voksnes på flere måter. Hodet er større i forhold til kroppen, og er derfor mer utsatt for skader ved fall. Skjelettet og leddene er mykere, slik at brudd kan være vanskeligere å oppdage. Ofte er det vanskelig for de minste å kunne fortelle hvor i kroppen det gjør vondt, eller hva som plager dem. Ved blødninger, infeksjoner og skade reagerer barn annerledes og til dels kraftigere enn voksne. Er det farlig? I mange tilfeller er det vanskelig for foreldre og omsorgspersoner å vurdere om en skade krever legebesøk eller ikke. Dersom barnet har redusert bevissthet, har kramper, er vanskelig å kontakte, puster dårlig eller virker alvorlig skadd, bør du ringe medisinsk nødtelefon 113. Dersom barnet har skade som ikke virker alvorlig (skrubbsår), kan dette som oftest behandles hjemme. I tilfeller med vedvarende smerte, sprikende sår, brudd-mistanke eller andre forhold som vekker bekymring, bør du kontakte legevakten.

Vanlige årsaker • Skader ved bruk av snowboard, rulleskøyter, rullebrett, og lek på trampoliner øker i antall. • ■Sykkelvelt og fall under lek er de vanligste årsakene til bruddskader hos barn. • ■Bruk av beskyttelsesutstyr (hjelm, knebeskyttere, håndleddsbeskyttere) kan i mange tilfeller begrense skadene ved slike ulykker.

Vanlige skadetyper • Hjernerystelse • Brannskader • Klemskader • Kuttskader i hud • Utslåtte tenner • Skrubbsår • Forfrysninger


: Brannskader

Ved overfladisk brannskade er huden smertefull og rød. Den kan også være delvis dekket av blemmer med klar væske. Kokende vann gir slik skade. Ved dypere brannskader dekkes huden av sår, den forkulles eller går i oppløsning. Hudfargen blir hvit, grå, brun eller svart, og barnet føler lite eller ingen smerte.

Brannskader skjer oftest i hjemmet, oftest etter direkte kontakt med varme flater og kokende vann. Skyll skaden i rennende, temperert vann i minst fem minutter.

: Sår og kuttskader • Skrubbsår er meget vanlig. Det skal alltid vaskes grundig med rent (renset) vann. Store skrubbsår med skitt og grus kan av og til kreve lokalbedøvelse og grundigere rensing på legevakt. • Dypere skader med rikelig og/eller pulserende blødning vil ofte kreve at du legger trykk mot såret for å stanse blødningen. Førstehjelpstiltak ved blødning 1. Hold den skadde kroppsdelen hevet. 2. Legg først en kompress, et tøystykke eller liknende mot såret. 3. Legg et trykklegeme (kloss, lighter, klokke eller liknende) rett over sårområdet slik at dette vil presse direkte mot blødningsstedet. 4. Bandasjér rundt med en forbinding. 5. Hvis det fortsatt blør, må du presse fingrene direkte og hardt på kuttet/såret for å stanse blødningen. 6. Hold kompresjonen i minimum 10 minutter eller til blødningen har stanset.

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET

Førstehjelpstiltak ved brannskader 1. Fjern eventuelt forbrente klær fra huden raskt – varme klær vil fortsette å skade vevet. Dersom klærne sitter fast skal de ikke rives av, men huden og klærne kjøles ned med vann. 2. Kjøl ned det rammede området med rennende, temperert vann – i minst fem minutter. Det begrenser dybden av skaden. Det anbefales å kjøle ned i enda 15 minutter for å lindre smerten. Merk at nedkjøling med for kaldt vann kan gi frostskade. 3. Ved mistanke om røykforgiftning eller brannskade i luftveiene – ring medisinsk nødtelefon 113; slike skader krever sykehusbehandling. 4. Hvis et stort område av kroppen er forbrent, er det fare for sirkulasjonssvikt. Legg barnet i sideleie med beina høyt. Dekk huden med fuktige rene bomullskleder eller liknende.

29


: Ring medisinsk nødtelefon 113 og legg barnet i sideleie hvis • barnet har tydelig redusert bevissthet (barnet reagerer ikke på tilrop eller forsiktig risting). • barnet viser tegn til at pust og sirkulasjon (blodomløp) er alvorlig påvirket (nedsatt bevissthet, blek og klam hud, pustevansker). • et allerede sykt barn raskt utvikler en betydelig redusert allmenntilstand, som kjennetegnes ved at barnet viser liten interesse for sine omgivelser, er medtatt, irritabelt og utrøstelig på en unormal måte. • barnet har fått strømskader eller røykskader. De kan være langt mer alvorlige enn du først tror og krever rask sykehusbehandling. • du ikke får tak i fastlege eller legevakt innen rimelig tid.

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET 30

: BRUDDSKADER BRUDDSKADER KAN BLI OVERSETT Hos de minste barna kan det være lett å overse et brudd fordi barna beveger seg tilsynelatende normalt. • Tegn på brudd kan for eksempel være at barnet ikke tråkker normalt ned med et skadet bein, eller at en arm hele tiden holdes i ro. • Rød eller blålig misfarging i huden, feilstilling eller kraftig smertereaksjon når noen tar på et bruddområde kan tyde på skjelettskade/brudd. • Hos større barn vil bruddet være lettere å oppdage fordi barnet har svært vondt, hovner opp og blir varmt på bruddstedet. • Ofte er legeundersøkelse med røntgenbilde nødvendig for å skille en forstuing fra et brudd. • Ved smerte og tegn til brudd i nakke, rygg, bekken eller lårbein bør barnet ligge i ro inntil hjelp kommer. Det kan gjøre vondt for barnet å bli flyttet på.

: HODESKADER HODESKADER • Alvorlig hodeskade kjennetegnes av symptomer som langvarig tap av bevissthet, kramper, unormalt pustemønster, ekstrem søvnighet eller uro. I slike tilfeller bør du legge barnet i sideleie og ringe medisinsk nødtelefon 113. • Ved endring/forverring i tilstanden noen timer etter en tilsynelatende uskyldig hodeskade skal du umiddelbart kontakte lege. • Husk at ved skade mot hodet kan også nakken være skadet. Unngå derfor å bevege nakken når du flytter på barnet. Bruk imidlertid ikke kraft for å hindre barnet i å bevege hodet sitt. • Hjernerystelse er ikke uvanlig etter et støt mot hodet. Barnet er da bevisstløst en kort stund rett etter skaden. Barn med tydelige tegn til hjernerystelse skal alltid til sykehus for observasjon og undersøkelser slik at andre, mer alvorlige skader kan utelukkes. • Dersom sykehuset mener barnet kan reise hjem vil foreldrene få grundig informasjon om hvordan de skal kontrollere barnets tilstand. De vil ofte få beskjed om å vekke barnet med jevne mellomrom for å forsikre seg om at barnet sover, og ikke er bevisstløst. Hjernerystelse er som regel ikke alvorlig for barnet. KONTAKT LEGEVAKT VED: • alvorlige fall eller ulykker som tilsynelatende ikke har gitt skade. I mange tilfeller bør du likevel la legen undersøke barnet. Tegn til skade kan komme senere. • tvil om barnets tilstand. Det samme gjelder dersom du har mistanke om at tilstanden forverrer seg.

Brudd i underarmsbeinene er en vanlig skade ved fall.


:

FOREBYGGING AV ULYKKER OG SKADE De alvorligste ulykkene der barn er involvert skjer i trafikken og etter fall­ulykker. Noen skader kan forebygges:

: TANNSKADER TANNSKADER • Utslåtte melketenner kan ikke settes på plass igjen. Det kan likevel være aktuelt å få undersøkt barnet hos tannlege, siden skaden også kan ramme de underliggende tannanleggene eller bløtvevet i munnhulen. • Hvis større barn har slått ut blivende tenner, vil disse i enkelte tilfeller kunne bli satt på plass igjen. Dette lykkes best hvis det går kort tid fra skade til behandling. • I mange tilfeller må utslåtte tenner erstattes med kunstige tenner. Trøsten er at moderne tannteknikk oftest gir meget godt resultat. FØRSTEHJELP VED TANNSKADER • Utslåtte blivende tenner (ikke melketenner) kan legges i melk eller medisinsk saltvann under transport til tannlege. I noen tilfeller vil de kunne bli satt på plass igjen. • Ved løsning av flak eller mindre biter av tenner bør du be barnet spytte ut eventuelle rester fra munnhulen. Oppsøk så tannlege når det er praktisk hensiktsmessig. • Ved blødning, skade eller hevelse i munnhulen bør du kontakte tannlegevakt eller vanlig legevakt for undersøkelse og behandling.

En skadet finger kan holdes i ro ved å tape den forsiktig til nabofingrene.

Kjøkken og varme • Stikkontakter kan sikres med plastdeksler. • Vannkokere bør plasseres slik at også ledningen er utenfor barnets rekkevidde. • Kokeplater bør være avgrenset med dekkplate i forkant av komfyren. • Kjemikalier (etsende stoffer) bør oppbevares i låsbare skap eller høyt på veggen. • Varmeskap og varme rør kan sikres med tildekking eller lås. • Levende lys og åpen flamme bør aldri være innenfor små barns rekkevidde. • Utegrill eller ildsted kan være farlig for barn. Er det fare for at brennende materiale velter over mennesker i nærheten?

: KLEMSKADER KLEMTE FINGRE ELLER TÆR • Slike skader gir indre blødning selv om huden på utsiden kan være uskadet. • For å lindre smerten og redusere hevelsen bør skaden kjøles med vann i noen minutter. Ikke bruk for kaldt vann. Det kan gi frostskade. • Det kan være vanskelig å vite om en klemskade har ført til et brudd. Dersom barnet har store smerter eller problemer med å bevege finger/tå/ledd bør du kontakte legevakt. • Kontakt legevakt ved sprikende sår, løse negler eller andre former for deformasjon. Det kan være nødvendig med sårbehandling og eventuelt sying av såret.

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET

Hjemmet • I hjemmet er det viktig å sikre trapper og vinduer slik at barn ikke faller ned. Avstanden mellom trappetrinn og mellom spiler i rekkverk må være så kort at de minste ikke kan krype mellom. • Vinduer kan sikres med egne låsemekanismer ( “barnesikring “). • Hyller eller møbler som barn kan klatre opp på bør sikres, eller barnet bør observeres når det er i nærheten av slike møbler. • Ved stelling av barn på stellebord eller liknende, må du aldri forlate barnet.

Utendørs lekeområder og trafikk • Sørg for at barna skjermes fra farlige områder (trafikk, stillaser, byggearbeidsområder, parkerte kjøretøy). • Ved lek på fremmede steder må voksne følge ekstra godt med. • Mindre barn bør aldri ferdes i trafikken alene.

31


: BRANNSKADER

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET 32

Hva er en brannskade? Ordet ”brannskade” brukes om et vidt spekter av skader; fra enkle, overfladiske solforbrenninger til alvorlige, dype skader på huden. Mindre brannskader er svært vanlige – ikke minst i hjemmet, der det befinner seg vannkokere, varme plater, brennende lys, stikkontakter og varme ovner.

Brannskadens dybde i huden er utgangspunkt for inndelingen i de tre gradene av forbrenning. Denne inndelingen har liten betydning for førstehjelpstiltakene du kan utføre, men dersom du mistenker dyp brannskade bør en lege vurdere skaden. Dette gjelder også tilsynelatende mindre alvorlige brannskader som skjer i ansikt, lyske, håndflater eller over ledd.

HVORDAN SKADES HUDEN AV VARME? Huden består av et tynt ytre lag (hornlag) og et tykkere lag under dette (lærhuden). Ved høy temperatur, søl av etsende stoffer, strømføring eller kraftig solstråling kan huden skades. Omfanget av en brannskade avhenger av hvor høy temperaturen er – og tiden denne får virke på huden. Rask nedkjøling med vann fjerner raskt varmepåvirkningen og begrenser derfor omfanget av skaden. Det er viktig å avgrense nedkjølingen til de skadede områdene av huden, slik at man unngår en generell nedkjøling av kroppen.

• Overfladisk brannskade (1. grad): Huden er smertefull, rød – men uten blemmer. Skaden rammer kun overhuden. En solforbrenning er et eksempel på slik skade. • Dyp brannskade (2. og 3. grad): Huden er smertefull, rød og etter hvert delvis dekket av blemmer med klar væske. Skaden rammer både overhuden og lærhuden. Forbrenning med kokende vann er et eksempel på slik skade. Hvis skaden går enda dypere kan huden bli hvit, grå, brun eller sort. Ofte er det da lite eller ingen smerte i området – et tegn på tredjegradsforbrenning.

HVOR ALVORLIG ER BRANNSKADEN? Hvor alvorlig en brannskade er, henger sammen med hvor dypt ned i huden skaden går og hvor stor overflate av huden som er forbrent. Brannskadens areal kan være vanskelig å beregne. Et enkelt holdepunkt er at arealet av huden på en arm tilsvarer ni prosent av kroppsoverflaten, mens arealet av en håndflate er cirka én prosent.

: DE VIKTIGSTE

FØRSTEHJELPSTILTAKENE Fjern forbrente klær fra huden raskt – varme klær vil fortsette å skade vevet. Dersom klærne sitter fast, skal de ikke rives av, men kjøles med vann slik de ligger på huden. Kjøle ned det brannskadde området - kortvarig skylling med kaldt vann. Det begrenser dybden av skaden. Deretter bruk av lunkent vann som smertelindring. Unngå å kjøle ned større deler av kroppen enn nødvendig. Du reduserer dermed faren for generell nedkjøling. Ring medisinsk nødtelefon 113 – ved mistanke om røykforgiftning, brannskade i luftveiene, høyspentskade, skader i hals, hode og store og dype skader. Slike skader er alvorlige og krever profesjonell hjelp. Nedkjøling av eventuelt samtidige hudskader skal ikke forsinke tilkalling av hjelp eller transport til sykehus. Gi ikke den rammede mat eller drikke hvis du tror skaden kan kreve sykehusbehandling. Fare for sirkulasjonssvikt – hvis et stort område av kroppen er forbrent bør du legge den skadede i sideleie med beina høyt. Dekk til den skadede huden med fuktige rene bomullskleder eller liknende. Dette hindrer fordampning og beskytter mot ytre forurensing.

SÅ FORT KAN DET SKJE! Et lite, uoppmerksomt øyeblikk – og kokende vann blir årsak til brann­skade på huden. Denne skadetypen er den hyppigste årsaken til mindre brannskader i norske hjem. Førstehjelpstiltakene er enkle, som vist i bildene på neste side.


: SLIK BEHANDLER DU OVERFLADISKE BRANNSKADER

Skyll raskt med kjølig vann (ikke iskaldt og ikke lunkent) i minst 5 minutter. Dette hindrer skaden i å bli større.

:2

Skyll videre i inntil 15 minutter for å lindre smerten. Vannet skal ikke være for kaldt.

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET

:1

33

:3

Legg eventuelt på en steril kompress for å beskytte mot ytre forurensning. Bruk ikke salve eller krem hvis legeundersøkelse kan være nødvendig.

:4

Dersom du mistenker dyp skade eller skaden har skjedd i ansikt, håndflater, lyske eller over ledd, bør lege alltid vurdere skaden.


: VIKTIG KUNNSKAP OM ALVORLIG BRANNSKADER

:1 FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET 34

DYPE OG STORE BRANNSKADER Alle overflatiske brannskader (rødlig hud) som rammer mer enn 10 prosent av kroppsoverflaten hos voksne bør vurderes av lege. For barn er grensen 5 prosent. Arealet av huden på en arm er cirka 9 prosent av kroppsoverflaten. Bruk dette som rettledning når du beregner skadeområdets størrelse. • Dype brannskader (med blemmer eller misfarget hud) skal alltid vurderes av lege. • Dersom dyp brannskade skjer i ansikt, hals, lyske, i håndflater eller over ledd, bør den skadede raskt til kirurgisk poliklinikk eller sykehus. Tredjegradsforbrenning (hvit, grå, brun eller sort hud) krever rask profesjonell hjelp og behandling på sykehus. Ring 113 og let etter tegn til innåndingsskade.

: DU KAN SELV

REDUSERE FAREN FOR BRANNSKADER Mange skader i hjemmet kan forhindres dersom du sikrer enkelte punkter med egnet utstyr. Nedenfor har vi satt opp en sjekkliste, ment som et utgangspunkt for din egen gjennomgang av boligen. • Stikkontakter: behov for å sikre med plastdeksler? • Vannkokere: plassering der også ledningen er utenfor barnets rekkevidde? • Kokeplater: avgrenset med dekkplate foran på komfyren? • Kjemikalier (etsende stoffer): oppbevart i låsbare skap eller høyt på veggen? • Varmeskap og varme rør: sikret med tildekking eller lås, slik at barn ikke kommer i direkte kontakt med den varme overflaten? • Levende lys og åpen flamme: innenfor barns rekkevidde? • Utegrill eller ildsted: fare for velt av brennende materiale over mennesker i nærheten?

:2

BRANNSKADE I LUFTVEIENE Munnhule, svelg eller luftveiene kan skades av varme gasser. Slik skade kan gi hevelse og tetting av luftveiene – og er derfor svært alvorlig. Ser du ett eller flere av følgende tegn bør medisinsk nødtelefon 113 varsles: • Forbrenning på hals eller ansikt • Sot i spyttet eller i ansiktet • Svidde øyebryn eller nesehår • Hoste, heshet eller hovne lepper • Åpenbar skade i munnhulen • Bevisstløshet eller uklarhet

:3

Vannkokere: plassering der også ledningen er utenfor barnets rekkevidde?

HØYSPENT STRØM • Skaden er ofte langt større og alvorligere enn det ser ut til på overflaten. • Forsøk ikke å hjelpe mennesker i nærhet av høyspentkilder, dersom du ikke er sikker på at strømmen er brutt! • Et alternativ kan være å bruke et ikke-strømledende kosteskaft eller en planke til å trekke pasienten vekk fra strømkilden – men dette kan være svært risikabelt. • Medisinsk nødtelefon 113 skal alltid varsles. • Det er stor fare for alvorlige komplikasjoner og hjertestans

Kokeplater: avgrenset med dekkplate foran på komfyren?


: BRANNVERN I HJEMMET

Årlig skjer mer enn 1.500 boligbranner i Norge. Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap har nylig fremlagt tall som viser at mer enn halvparten er forårsaket av menneskelig atferd. Muligheten for å forebygge branner er derfor betydelig. Om lag 60 mennesker dør årlig i brann, de aller flest i boligbranner. Komfyren er desidert hyppigste brannkilde og står for om lag 10 prosent av brannene. Deretter følger vaskemaskiner/ oppvaskmaskiner, TV-apparater og tørketromler/tørkeskap som de vanligste elektriske brannårsakene. I juletiden mer enn tredobles antallet boligbranner. Dette har sammenheng med mer bruk av levende lys, elektrisk utstyr og komfyr til matlaging.

Fest grepet om slangen og rett pulveret mot nedre kant av flammen. Virketiden kan være kort.

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET

• Alle boliger har krav om montert brannslange med tilstrekkelig rekkevidde eller godkjent pulverapparat. • Et pulverapparat har kun kort virketid og krever riktig bruk for å være effektivt! • Med jevne mellomrom bør apparatet snus opp ned for å fordele pulveret jevnt. • Ikke glem at en bøtte vann også er effektiv brannslukking, men hell ikke vann på elektriske apparater. • Røykvarsler bør plasseres flere steder i boligen, og minst én i hver etasje. Sjekk funksjon og batteristand jevnlig.

35

Snu pulverapparet på hodet jevnlig for at pulveret skal være jevnt fordelt i beholderen.

Vi takker for velvillig hjelp fra Søndre Follo brann- og redningsvesen

Sjekk manometeret (viseren) for å kontrollere at det er tilstrekkelig trykk i beholderen. Nålen skal peke på grønt område.


: FORGIFTNING Hva er egentlig forgiftning? Alle stoffer kan gi skadelig virkning på kroppen dersom konsentrasjonen er stor nok. Enkelte stoffer gir skade selv i små mengder, og kalles derfor giftstoffer. MAN KAN DELE FORGIFTNINGER I TRE GRUPPER ETTER HVORDAN MAN HAR FÅTT GIFTEN I SEG. • Via munnen – for eksempel inntak av giftig mat, tabletter, skadelig væske, oljeprodukter eller likende via munnen. • Innånding av giftige gasser – for eksempel silogasser, brannrøyk eller os fra tørrkokt kjele. • Søl av etsende eller giftig væske på huden.

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET 36

Giftstoffer deles ofte inn etter kjemiske egenskaper • Etsende stoffer er kjennetegnet ved at de gir direkte skade på vevet de kommer i kontakt med. • Oljeprodukter (white spirit, lampeolje, maling, løsemidler) gir betydelig irritasjon og skade på vevet, spesielt hvis de kommer ned i luftveier og lunger. • Medikamenter som feilaktig inntas i for store doser, eller som spises av små barn, har varierende effekt etter hva slags virkestoff de inneholder. Noen har generell sløvende effekt – andre gir skade på indre organer (for eksempel lever eller nyrer) når de brytes ned i kroppen. • Enkelte sopparter og planter inneholder svært sterke giftstoffer som kan være dødelig selv i små doser.

: NÅR NOEN HAR BLITT FORGIFTET

1. Noter deg tidspunkt og mengde stoff – det kan ha betydning for det senere valg av behandling. 2. Varsle medisinsk nødtelefon 113 – hvis det haster. 3. Utfør førstehjelpstiltak som skissert på de to neste sidene. 4. Samle inn emballasje, glass, flasker og liknende som kan gi informasjon om hvilke stoffer produktene inneholder. SKAL JEG RINGE MEDISINSK NØD­­TELEFON 113 VED FORGIFTNING? Hvis den utsatte har symptomer som sløvhet, brekningsfornemmelse, hjertebank, magesmerter, tung pust, kvalme eller synsforstyrrelser, skal alltid medisinsk nødtelefon 113 varsles. Rask sykehus­innleggelse er som regel nødvendig. Vi går mer i detalj om dette på de neste sidene. NÅR SKAL JEG RINGE GIFT­INFORMASJONEN? Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og kompetansesenteret for akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Dersom det er tvil om det er inntatt stoffer som kan være farlige, eller man tror det ikke er noen forgiftning, kan man ta seg tid til å ringe Giftinformasjonen for rådgivning. Kontakt Giftinformasjonen 24 timer i døgnet på telefon 22 59 13 00 – eller på internettadressen www.giftinfo.no


: FOREBYGGING OPPBEVARING AV SKADELIGE STOFFER • Vaskemidler, etsende stoffer og oljeprodukter skal stå i skap høyt på vegg – eller i barnesikrede skap. Dersom man ikke har egne barn, er det viktig å forberede slike tiltak før besøk av småbarnsfamilier. • Plastflasker med skrukork skal aldri benyttes til oppbevaring av lampeolje, white spirit og liknende produkter. Det er lett å ta feil av flasker, ikke minst for barna. Selv en liten slurk kan gi stort ubehag og alvorlig skade. • Oppbevar alltid giftige og skadelige stoffer i original emballasje. Dette gjør faren mindre for feilaktig inntak. • Dersom ulykken er ute vil originalemballasjen være til stor hjelp for helsepersonell og rådgiverne i Giftinformasjonen.

RÅD FØR SOPPTUREN • Mange soppforgiftninger skjer til tross for lang erfaring og forsiktighet. Bruk anerkjente oppslagsbøker, selv om du har lang erfaring. • Undersøk med lokal soppforening om det er foretatt undersøkelser i området. • Vær nøye med å sammenligne fangsten med billedbøkene når du kommer hjem i nøytrale omgivelser. • Dersom du er i den minste tvil, så bør du la være å spise soppen.

RUSMIDLER Alle rusmidler er farlige dersom mengden inntatt er stor nok til å hemme de viktigste kroppsfunksjonene. Dersom man mistenker bruk av rusmidler er det viktig å merke seg generelle symptomer som redusert bevissthetsnivå, desorientering, kramper eller ekstrem svetting. • Mennesker som er ute av stand til å ta vare på seg selv må ikke få sovne i ryggleie, men skal ligge i sideleie og observeres for å sikre frie luftveier. • Kontakt lege hvis du er i tvil om en person er så beruset at det kan være farlig. • Glem ikke at nedkjøling og lavt blodsukker kan gi sykdomsbilder som kan forveksles med ruspåvirkning. • Ring medisinsk nødtelefon 113 dersom vedkommende er bevisstløs, har dårlig pustefunksjon eller får kramper.

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET

OPPBEVARING OG BRUK AV MEDIKAMENTER • Låsbare medisinskap er en fornuftig investering. Ha aldri mange tabletter liggende fremme og tilgjengelig for små barn. • Forsøk aldri å lure barna til å tro at medisiner er sukkertøy. Dette kan øke sannsynligheten for at de putter i seg tabletter senere. • Barn etterliger voksnes atferd, ta derfor aldri medisiner mens små barn ser på.

37


: TYPE FORGIFTNING : HVOR ALVORLIG?

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET 38

SOPP

• • • • •

PLANTER

• Barn kan få seg til å spise både blomster, plantedeler og drikke vann fra vaser. • Symptomer på forgiftning kan være brekninger, magesmerter, pustevansker eller kramper. Oftest innen få minutter til en time etter inntaket. • Giftinformasjonen har plansjer og informasjonsmateriell som gjør det mulig å velge bort de giftige plantene.

• Spising av artene selsnepe og gullregn er svært giftig, ring 113. • Søk alltid råd hvis plantedeler er spist av barnet. • Blomstervann er sjelden giftig, men dersom det er tilsatt pose med kjemikalier eller ekstra næringsstoff, bør lege likevel kontaktes

MATFOR­ GIFTNING

• Mat som er varmet opp gjentatte ganger, kan inneholde bakterier og giftstoffer i store mengder. Dette er en hyppig årsak til såkalt matforgiftning i Norge. • Blåskjell og skalldyr kan være forgiftet av algeproduserte giftstoffer og gi alvorlig reaksjon. • Kraftig allergisk reaksjon på spesielle ingredienser kan også forekomme hos de som har allergi.

• Ved tung pust, svimmelhet og besvimelsestendens etter inntak av mat, kan alvorlig allergisk reaksjon ikke utelukkes. Dette gjelder spesielt ved inntak av skalldyr, nøtter, fisk og krydder. • Vanlig matforgiftning gir oftest forbigående magesmerter, kvalme, oppkast og diaré.

ALKOHOL- OG METANOLFORGIFTNING

• Vær alltid oppmerksom på mennesker som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. • Metanol (tresprit) er en fargeløs og luktfri alkoholtype som har vært påvist i smuglersprit. I kroppen nedbrytes stoffet til maursyre, som er svært giftig.

• Svært berusede personer kan bli bevisstløse og sovne utendørs, med stor fare for nedkjøling eller ufri luftvei. • Metanolforgiftning kan gi omfattende organskade og blindhet. Flere dødsfall har forekommet.

ORMBITT OG INSEKTSTIKK

• Hoggormbitt gir hevelse og ømhet rundt bittstedet, men er sjelden livstruende for voksne. • Flått finnes i kystbeltet i Sør-Norge, og bitt er vanlig både på mennesker og dyr.

• Reaksjoner på hoggormbitt og insektstikk forårsakes av selve giften. I tillegg kan allergisk reaksjon forekomme. Symptomer kan være tungpust, svimmelhet og besvimelsestendens. • Flåttbitt er sjelden alvorlig, men kan gi infeksjonssykdom med symptomer noen uker etter bittet.

ETSENDE STOFFER PÅ HUD OG ØYNE

• Syrestoffer fra batterier og flere stoffer til bruk i industrien har sterkt etsende virkning. • Avløpsåpnere, enkelte maskinoppvaskmidler, salmiakk og lut kan også være etsende. • Syre og lut kan gi alvorig hud- og øyeskade. Alle steder der slike stoffer oppbevares skal det være tilgjengelig vannkilde for rask og effektiv skylling.

• Svært irriterende. Alle etsende stoffer kan i prinsippet gi dyp skade i hud og slimhinner. Rask skylling begrenser skaden, man bør holde på i minst 20–30 minutter. • Etsende stoff i øyne kan føre til blindhet eller alvorlig øyeskade. • Dersom man er usikker på et stoffs egenskaper, skal man likevel behandle som om det er etsende.

SVELGING AV ETSENDE STOFFER

• Man kan ved uhell få i seg etsende stoffer når slike oppbevares på brusflasker som kan forveksles med vanlig drikke. • Barn som utforsker kjøkkenskap og garasje kan finne på å drikke fra alle tilgjengelige flasker. Flere husholdningsprodukter (salmiakk, avløpsåpnere, maskinoppvaskmiddel og liknende) har etsende virkning og kan være svært skadelig

• Både lut og syre kan gi alvorlig etseskade i munnhule, svelg og spiserør. • Ved oppkast kan stoffene komme ned i luftveiene og gi alvorlig skade i i luftrør og lunger.

SVELGING AV OLJE­ PRODUKTER

• White spirit, parafin, lampeolje, bensin, tennvæske og liknende produkter kan svelges av barn. • Voksne kan også drikke slike væsker dersom de er oppbevart slik at de forveksles med vanlig drikke. • Man kan umiddelbart merke svie og ubehag i hals, magesmerter og kvalme. Hoste og væske i vrangstrupen kan forekomme.

• Hvis man kaster opp, kan disse stoffene føre til stor skade i luftveier og lunger. Brekning må derfor unngås så langt det er mulig.

INNÅNDING AV FARLIG GASS

Det kan gå fra minutter til et døgn før symptomer eller ubehag inntrer. Lang tid før symptomer opptrer betyr ikke at det er ubetydelig fare! Ofte er flere mennesker rammet samtidig. Magesmerter, diaré og kvalme er vanlige symptomer. Enkelte typer giftig sopp kan gi kramper, bevisstløshet, tung pust eller blodtrykksfall.

• Farlig gasser kan bli utviklet av en rekke rense- og rengjøringsmidler samt kjemikalier som benyttes i landbruk og industri. • Ovner med dårlig trekk kan gi produksjon av kulloksid som er en svært giftig gass. Gassen er uten lukt og farge. Den gir symptomer som hodepine, svimmelhet og åndenød. I alvorligere tilfeller rødfarget hud og bevisstløshet og død. • Rennende og sviende øyne, tung pust, ubehag og hodepine kan være tegn på begynnende gassforgiftning. Alvorlige symptomer og tegn på lungeskade kan komme flere timer etter innånding.

• Under nedbrytningen i kroppen kan spesielt lever og nyrer skades. • Alvorlige forgiftninger er sjeldne, men dødsfall forekommer.

• Kulloksid er svært farlig fordi det hindrer oksygentransporten i kroppen og gir få symptomer før situasjonen er alvorlig. • Andre eksempler på giftige og potensielt dødelige gasser er: Ammoniakk og klorgass (særegen skarp lukt), hydrogensulfid (lukter som råtne egg) og svoveldioksid (lukter sterkt av svovel – svært irriterende).

MEDIKAMENTER - reseptfrie

• De fleste legemidler har bivirkninger, spesielt ved store doser. Inntak av unormalt mange tabletter kan derfor gi utilsiktede og uforutsigbare bivirkninger. • Alvorligheten avhenger av type medikament, alder og kroppsvekt. • Barn er spesielt utsatt fordi de har lav vekt. Inntak av en gitt mengde medikament vil derfor gi forholdsvis store konsentrasjoner.

• Medikamenter mot feber og smerter kan gi alvorlige forgiftninger ved inntak i store doser. • Tabletter som inneholder acetylsalisylsyre (f.eks. Dispril, Globoid etc.) kan gi symptomer i form av svimmelhet, øresus, rask pust og svetting. • Inntak av store mengder paracetamol (f.eks. Paracet, Pinex etc.) kan gi alvorlig leverskade. Få og svake symptomer innledningsvis.

MEDIKAMENTER - smertestillende og beroligende

• Mange mennesker (f.eks. eldre og kronisk syke) bruker sterke smertestillende legemidler, sovetabletter og beroligende medikamenter. Forgiftning kan oppstå hvis de brukes i større mengder enn foreskrevet og særlig farlig er det hvis barn får tak i medikamentene. • Denne gruppen medikamenter er farlig i store doser fordi bevisstheten svekkes og pustefunksjonen kan hemmes.

• På grunn av lav kroppsvekt vil barn raskere enn voksne kunne få alvorlige forgiftningssymptomer. • Vanlige symptomer er søvnighet, bevisstløshet og/eller å utvikle langsomme og overfladiske pustebevegelser.

MEDIKAMENTER - hjertemedisin

• Mange mennesker bruker daglig medikamenter mot hjertesykdom. Det er mange og svært forskjellige typer tabletter. • Faregrad og symptomer ved inntak av for mange tabletter vil derfor variere med typen medikament. For barn kan selv små doser være alvorlig. • Farligste komplikasjoner er hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall eller skade på indre organer (nyrer).

• Barn har lav vekt, og inntak av en gitt mengde medikament vil gi forholdsvis store konsentrasjoner. • Svimmelhet, hjertebank, tung pust og besvimelsestendens kan forekomme. • Ofte er det få symptomer, men det er likevel viktig med legeundersøkelse og observasjon. • Hjertestans kan forekomme.


: HVA GJØR DU SELV?

: HVEM BØR VARSLES? • Kontakt lege eller ring medisinsk nødtelefon 113 ved mistanke om giftig sopp, symptomer eller informasjon om at andre har blitt syke. • Hvis det er usikkerhet om soppen har vært giftig: Kontakt Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00.

• Utløsning av brekning kan være aktuelt. Dette er ofte ikke mulig hos barn, som eventuelt må få brekkmiddel (kvalmeutløsende middel) på sykehus eller legevakt.

• Ved symptomer (magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, redusert bevissthet eller liknende) bør medisinsk nødtelefon 113 varsles. • I andre tilfeller bør Giftinformasjonen kontaktes for råd, telefon 22 59 13 00.

• Legg i sideleie hvis bevisstheten er redusert. Snu personen over på siden mens du passer på hodet og nakken. Bøy personens hode bakover for å sikre frie luftveier. Pass på at personen ikke ruller over på magen eller tilbake på ryggen.

• Kontakt lege eller medisinsk nødtelefon 113 ved kraftige symptomer. • Ved usikkerhet, ring Giftinformasjonen, telefon 22 59 13 00. • Blåskjellvarsel: Mattilsynets blåskjellinformasjon, telefon 820 33 333, eller www.matportalen.no gir informasjon om det er trygt å spise blåskjell fra et bestemt område.

• Legg i sideleie hvis bevisstheten er redusert. Snu personen over på siden mens du passer på hodet og nakken. Bøy personens hode bakover for å sikre frie luftveier. Pass på at personen ikke ruller over på magen eller tilbake på ryggen. • Ved mistanke om metanolforgiftning bør den skadede drikke vanlig alkohol fra sikker kilde, dette utsetter nedbrytningen av metanol til giftige avfallstoffer, men fjerner det ikke.

• Ring medisinsk nødtelefon 113 umiddelbart ved bevisstløshet eller alvorlige symptomer. • Ved mistanke om metanol, ta vare på rester av drikkevarene, disse kan analyseres i ettertid. Ring umiddelbart medisinsk nødtelefon 113.

• Ved hoggormbitt vil barn få i seg store mengder gift i forhold til kroppsvekten. De skal derfor vurderes av lege. • Ved transport må det rammede kroppsområdet holdes stille – og anstrengelse reduseres til et minimum for at giften ikke skal sirkulere vekk fra bittstedet. • Flått fjernes best med egen flåttpinsett eller med neglene.

• Ring medisinsk nødtelefon 113 ved kraftige symptomer eller hvis barn er utsatt for huggormbitt. • Dersom det er rødlig hudforandring 1–2 uker etter et flåttbitt bør man undersøkes av lege.

• Hovedregelen er å skylle av med rikelige mengder temperert vann i minst 20–30 minutter. • Tilsølte klær må fjernes, slik at man får renset huden skikkelig. • Husk å beskytte egen hud med hansker og tildekking. Bruk tilgjengelig verneutstyr. • Etsende stoff i øynene skal skylles bort med vann. Fortsett å skylle kontinuerlig også under transport til sykehus. En hjelper må aktivt holde pasientens øyne oppe– under skyllingen. • Tørre etsende stoffer (pulver) skal ikke skylles, men derimot blåses vekk!

• Ring medisinsk nødtelefon 113 for rask bistand.

• Unngå å framkalle brekninger, da det kan føre etsende stoffer ned i luftveiene. • Drikk vann eller melk (maksimalt 1/2 liter hos voksne), men stopp hvis det fører til økende kvalme. • Dersom barn har spist etsende tørrstoff, fjernes så mye som mulig med klut eller hanske på hånden. La deretter barnet skylle munnen med vann – fortsett å skylle til lege ankommer.

• Medisinsk nødtelefon 113 skal alltid varsles i slike tilfeller. • Fortsett behandling og observasjon av den skadede inntil profesjonell hjelp kommer til.

• Gi 2–3 spiseskjeer matolje, fløte eller rømme. Barn kan spise fløteis, som har samme virkning. • Dette renser spiserøret for væsken og beskytter magesekk og tarmkanal ved at fettstoffene ”baker inn” og fortynner den skadelige væsken. • Unngå å utløse kvalme ved for store mengder drikke eller iskrem. Brekninger må unngås.

• Kontakt alltid medisinsk nødtelefon 113 i slike tilfeller.

• Ved førstehjelpsarbeid er det svært viktig å sørge for egen sikkerhet. • Husk at også du kan bli bevisstløs når du entrer rommet der den gassforgiftede befinner seg. Gå derfor ikke inn i et rom (f.eks. en silo) der folk har blitt bevisstløse av mulig gassforgiftning, før lufting eller andre tiltak er iverksatt. • Vurder å vente med innsatsen til profesjonell hjelp kommer til. • Hvis man har fraktet personen ut i frisk luft, skal han ligge i sideleie. Kontroller pusten.

• Ring alltid medisinsk nødtelefon 113 i slike tilfeller. • Brannvesenet og røykdykkere vil automatisk blir varslet av nødtelefonen – du trenger derfor ikke ringe mer enn ett nødnummer.

• Dersom det har gått mindre enn en time siden inntaket, kan brekninger framkalles. Dette er ofte ikke mulig hos barn, som eventuelt må få brekkmiddel (kvalmeutløsende middel) på sykehus eller legevakt. • Legg bevisstløse i sideleie.

• Ring medisinsk nødtelefon 113 dersom det er alvorlige symptomer, store medikamentmengder eller barn som er rammet. • Ring ellers Giftinformasjonen, telefon 22 59 13 00, for rådgivning.

• Dersom det har gått mindre enn en time siden inntaket kan brekninger med fordel framkalles. Det vil være vanskelig å gjøre dette uten bruk av brekkmiddel. • Vurdér å starte munn- til- munn-innblåsning hvis personen ikke puster eller puster sjelden og overfladisk. • Legg bevisstløse i sideleie.

• Ring medisinsk nødtelefon 113 for rask bistand.

• Dersom det har gått mindre enn en time siden inntaket kan brekninger med fordel framkalles. Det vil være vanskelig å gjøre dette uten bruk av brekkmiddel. • Kontakt derfor raskt lege eller medisinsk nødtelefon. • Legg bevisstløse i sideleie.

• Ring medisinsk nødtelefon 113 for rask bistand. • Observer pasienten og varsle dersom det skjer endring i tilstanden.

FØRSTEHJELP NÅR BARN BLIR SKADET

• Ta vare på rester av soppen eller oppkast – dette kan analyseres i ettertid. • Brekning bør framkalles ved mistanke eller hvis symptomer inntreffer innen få timer. Dette er ofte ikke mulig hos barn, som eventuelt må få brekkmiddel (kvalmeutløsende middel) på sykehus eller legevakt.

39


:03

Førstehjelp til eldre


FØRSTEHJELP TIL ELDRE Ved akutt sykdom eller skade er førstehjelpstiltakene de samme for eldre som for andre. Eldre er imidlertid mer utsatt for enkelte typer ulykker og sykdommer. Her omtaler vi utvalgte akuttmedisinske tilstander og aktuelle førstehjelpstiltak.

FØRSTEHJELP TIL ELDRE

Ved akutt sykdom eller skade er førstehjelpstiltakene de samme for eldre som for andre. Eldre er imidlertid mer utsatt for enkelte typer ulykker og sykdommer. Her omtaler vi utvalgte akuttmedisinske tilstander og aktuelle førstehjelpstiltak. Stadig flere eldre Eldre mennesker blir stadig mer aktive og mobile og er derfor mer utsatt for ulykker og skader. Ulykker er nå den syvende vanligste dødsårsak hos eldre. Livstruende skader hos eldre inntrer ofte etter fall, i trafikken og som brannskader. Kroppen endrer seg med alderen Med alderen vil mange oppleve noen grad av kroniske helseplager. I tillegg bruker eldre lenger tid på å bli friske igjen etter forbigående sykdommer eller skader.

• Pulsårene blir litt stivere og blodtrykket øker. Eldre mister noe av evnen til å korrigere endringer i blodsirkulasjonen og blir mer utsatt for svimmelhet eller besvimelse. • Med alderen reduseres lungenes og hjertets kapasitet noe. Dette kan redusere kroppens evne til å motarbeide virkningene av sykdom eller skade. • Eldre – og særlig kvinner – er utsatt for beinskjørhet. Dette betyr at beintettheten er lav og styrken i skjelettet redusert. Ved fall eller andre ulykker er det derfor større risiko for bruddskader. • Muskelmassen avtar noe, kroppen har gjerne mindre fett og stoffskiftet reduseres. Dette gjør gamle mennesker mer utsatt for nedkjøling dersom de blir liggende stille. • Svekket syn, hørsel, balanse og koordineringsevne øker risikoen for fall.

42

• Ledd, bindevev og muskulatur blir mindre smidig. Dette reduserer bevegeligheten i leddene og svekker evnen til å gjøre raske, korrigerende bevegelser. • Enkelte eldre bruker medikamenter for å redusere risiko for alvorlig hjertesykdom og hjerneslag. En bivirkning av noen slike medikamenter er at pasienten blør lettere. Eldre er derfor mer utsatt for alvorlig blodtap ved større skader. Kommunikasjon med alvorlig syke eldre kan være vanskelig Alvorlig syke mennesker vil ha redusert evne til å kommunisere presist. Det er derfor viktig ikke å konkludere med at et gammelt menneske som lider av et akutt helseproblem er ”rørete”. Nedkjøling, lavt blodtrykk, redusert oksygenmengde i blodbanen, blodfattighet (anemi) og dehydrering kan være årsak til forbigående forvirring. Eldre mener de har god helse Seks av ti eldre mener at de har god helse. Halvparten av de eldre over 67 år har hjerte-karsykdommer, nesten like mange lider av muskel- og skjelettplager. Blant de aller eldste er det en økning i andelen dødsfall på grunn av kreft sammenliknet med yngre aldersgrupper. Fall med brudd er den vanligste årsaken til død som følge av skader.


: Førstehjelp ved akutt sykdom hos eldre Akutt forverring av kronisk sykdom eller nyoppstått hjerte-, lunge- eller nevrologisk sykdom

er vanlige årsaker til medisinske nødssituasjoner hos eldre mennesker. Det er viktig at medisinsk nødtelefon 113 blir varslet.

FØRSTEHJELP TIL ELDRE

Førstehjelp ved brystsmerter Mange eldre mennesker har symptomer på hjertekrampe (angina pectoris) ved fysiske anstrengelser. Dersom smertene vedvarer og ikke lindres av ro og bruk av nitroglyserinholdige preparater, må de oppfattes som tegn på hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt kjennetegnes ofte av smerter midt i brystet med eventuell utstråling av smerte til hals eller arm. Men symptomene kan også være mer diffuse og bestå i plutselig slapphet, ofte kombinert med stort pustebesvær. Slike symptomer skal alltid føre til at man varsler medisinsk nødtelefon 113. • Sørg for at pasienten ikke er fysisk aktiv, men holdes i ro. • Den syke må holdes varm og i en stilling som er behagelig. Oftest vil halvt sittende stilling være mest gunstig. Hvis pasienten puster tungt, bør vedkommende ikke legges flatt ned. • Dersom det er tilgjengelig, gis en Dispril®-tablett (eller annet preparat som inneholder acetylsalisylsyre) løst i litt vann. Dette stoffet hemmer blodplatenes evne til å klebe seg, og kan derfor bidra til å redusere størrelsen på et infarkt. Førstehjelp ved alvorlig pustebesvær Alvorlig pustebesvær kan skyldes astmaanfall, forverring av kronisk lungesykdom og hjertesvikt. Uansett årsak er tung pust et alvorlig tegn. Medisinsk nødtelefon 113 bør varsles tidlig. • Sørg for at pasienten ikke er fysisk aktiv, men holder seg i ro i en behagelig stilling. • Dersom en person har kjent astma, vil vedkommende ofte ha med seg medisiner. Forsøk å gi pasienten inhalasjonsmedisiner (eventuelt i dobbel dose). • Dersom pasienten har angina eller hjertesykdom, kan følelsen av tung pust skyldes hjertesykdom. Bruk da samme tiltak som for brystsmerter. • Mennesker med alvorlig pustebesvær skal ikke være fysisk aktive. Selv ved kort avstand skal de bæres.

43

Vær oppmerksom på tidlige tegn til hjerneslag Selv om mange slag kommer overraskende, kan enkelte fortelle at de merket symptomer på at noe var galt dager eller timer før selve slaget rammet. Eksperter mener at nordmenn bør være flinkere til å ta slike tegn alvorlig. Tidlige tegn kan være plutselige og forbigående språkforstyrrelser, nedsatt bevegelsesevne, ustøhet, klossethet, lammelser eller synsforstyrrelser. Symptomene på kraftløshet eller følelsesløshet er ofte lokalisert til én side av kroppen. • Den rammede skal holde seg i ro, helst liggende i sideleie for å redusere faren for at oppkast eller slim går i vrangstrupen. • Sørg for rask varsling av medisinsk nødtelefon 113 og gi beskjed om endring i tilstanden. • Ikke gi mat eller drikke – dette kan gå i vrangstrupen.

: Drypp ”Drypp” er et varsel om truende hjerneslag og rammer særlig eldre mennesker. Slagsymptomer som går over i løpet av et døgn blir av mange kalt ”drypp”. Dette er ofte en liten blodpropp og et varsel om at et større hjerneinfarkt kan komme. De som har slike episoder skal derfor legges inn i sykehus for å forebygge hjerneslag så godt det lar seg gjøre. Fem til åtte prosent av de med et ”drypp” vil utvikle et hjerneslag innen én måned. Se også www.norskluftambulanse. no/forstehjelp


: Førstehjelp ved fall og skade hos eldre

Fallulykker blant eldre er en viktig årsak til alvorlig skade og økt dødelighet. Hodeskader, nakkeskade og brudd i store rørknokler er spesielt alvorlig. De fleste fall skjer i hjemmet, i trapper eller utendørs. Dersom uhellet er ute, bør den som kommer først til stedet utføre følgende førstehjelpstiltak. Se også www.norskluftambulanse.no/forstehjelp

:1

Trinn 1: Sjekk bevissthet og luftvei Rist varsomt i vedkommende. Se om du får kontakt og om vedkommende puster greit. Er vedkommende bevisstløs, trekk underkjeven fremover og løft hodet moderat bakover og legg ditt eget kinn og øre ned til personens munn. Puster vedkommende normalt? Det vil si at luften strømmer inn og ut av munn/nese. Dersom personen ikke puster, må du varsle medisinsk nødtelefon 113 og deretter iverksette hjerte-lungeredning (HLR). (Se trinn for trinn-beskrivelse på www.norskluftambulanse.no/forstehjelp/.) Medisinsk nødtelefon vil gi fortløpende veiledning i forløpet inntil ambulansepersonell ankommer.

FØRSTEHJELP TIL ELDRE 44

:2

Trinn 2: Legg i sideleie Bevisstløse som puster selv skal legges i sideleie og pusten fortsatt overvåkes. Vent et minutt før du legger i sideleie for å være sikker på at pusten fungerer godt. Deretter varsles medisinsk nødtelefon 113. Ved rask oppvåkning overvåkes personen fortløpende. Dekk i så fall til med pledd for å hindre nedkjøling og kontakt lokal legevakt eller medisinsk nødtelefon 113 for konsultasjon.


:3

Trinn 3: Hindre nedkjøling Eldre har en redusert evne til å øke kroppstemperaturen og står derfor i fare for å nedkjøles hvis de blir liggende på gulvet eller bakken. Pakk pasienten godt inn og sørg for isolasjon under kroppen. Støtt opp et skadet sted slik at smertene blir minst mulig. En pute lagt under kneet kan være til støtte ved et lårhalsbrudd. Varsle medisinsk nødtelefon 113 og bli hos pasienten til profesjonell hjelp kommer. Endrer bevissthetstilstanden seg hos den våkne, må man være forberedt på luftveistiltak som sideleie.

FØRSTEHJELP TIL ELDRE 45

: Lårhalsbrudd Hvert år brekker mange eldre lårhalsen. De fleste bruddene skjer etter fylte 65 år, og ulykken skjer ofte hjemme eller i nærheten av hjemmet. Dårlig allmenntilstand, dårlig kosthold, for lavt inntak av væske, bruk av alkohol og bruk av enkelte medisiner (for eksempel sovemedisiner) kan føre til ustødighet og fall.

: Forebygging Miljøfaktorer som dårlige lysforhold, manglende merking av trapper og forhøyninger, glatt eller ujevnt underlag, snø og is, kanter, tepper og løse ledninger kan øke risikoen for fall. Sørg for at hjemmet er tilpasset alder og fysikk, og ta forholdsregler – som for eksempel brodder under skoene – når det er glatt ute.


REDNING VED SKADER OM VINTEREN

:04

Redning i naturen

47


Redning ved drukning Man antar at det årlig omkommer mellom 100 og 150 mennesker som følge av drukning. Mange ulykker skjer i forbindelse med yrkesfiske, fritidsaktiviteter og sjøliv i sommerhalvåret. Ferdsel på dårlig is om vinteren og barns lek nær vann er dessverre også årsak til flere ulykker. Du kan yte en avgjørende innsats ved å gi nødvendig førstehjelp.

Redning ved drukning 48

I dette kapittelet går vi gjennom praktisk redning av mennesker i vannet, samt førstehjelp ved såkalt nærdrukning og drukning. Dette er likevel ikke noen erstatning for det viktigste, nemlig å delta på førstehjelpskurs! HVA SKJER VED DRUKNING? Ved drukningsulykker blokkeres luftveiene og lungene av vann. Den forulykkede er da ikke lenger i stand til å ta opp oksygen ved vanlig pustearbeid. Hvis man reddes raskt opp av vannet, kan pusten komme i gang igjen av seg selv (såkalt ”nærdrukning”). Blir man ikke raskt reddet opp av vannet, vil blokkering av luftveiene føre til livløshet i løpet av få minutter. Dersom en slik livløs person reddes opp av vannet, er hjerte-lungeredning det viktigste førstehjelpstiltaket.

HVORFOR ØKER AKOHOL RISIKOEN FOR ULYKKER OG DRUKNING? Alkohol gjør at kroppen raskere blir nedkjølt, fordi blodårene i huden er mer blodfylte og kroppsvarme tapes hurtigere. Alkoholpåvirkede mennesker har også dårligere vurderingsevne, redusert fysisk yteevne og nedsatt koordinasjonsevne. Dette øker risikoen for skader og ulykker. STUPEULYKKER ER OFTE ALVORLIGE Stupeulykker skjer oftest når man ikke har sjekket bunnforholdene godt nok på forhånd. Slike ulykker kan gi alvorlige nakke- og hodeskader. Brudd i nakken kan skade ryggmargen og ødelegge evnen til å puste ved egen hjelp. Den forulykkede vil i så fall være avhengig av at førstehjelpere starter munn-til-munn-innblåsninger.


: FØRSTEHJELP OG

LIVREDNING VED NÆRDRUKNING OG DRUKNING

VARSLE OM ULYKKEN Ta ledelsen! Ring medisinsk nødtelefon 113 eller sørg for at andre gjør det. Om mulig, få andre badende opp av vannet.

:2

MERK DEG ULYKKESSTEDET Merk deg stedet der den forulykkede befinner seg, eller sist ble sett. Dette kan gjøres ved å merke av punktet hvor du står, og et landemerke du ser videre i siktelinjen mot den forulykkede. Se også etter ringer i vannet etter den forulykkede. Vent på assistanse av luftambulanse/redningsdykker dersom den forulykkede har forsvunnet under vann og ikke er å se.

:3

REDD OPP AV VANNET HVIS FORSVARLIG Forsøk å hente den forulykkede opp av vannet. Hold hodegrep under svømming til land, mens du selv skyver fra med beina. Dette sikrer at den forulykkedes ansikt er over vannflaten. Dette kan være farlig for redderen, spesielt hvis du ikke har nødvendig sikring (line fra land) festet til deg selv når du svømmer ut.

:4

START LIVREDDENDE FØRSTEHJELP Start førstehjelpstiltak så snart du er på land. Detaljene er vist på neste side. Fortsett, om mulig, til ambulanse eller annen profesjonell hjelp ankommer.

Redning ved drukning

:1

49


: HVIS PERSONEN PUSTER : HVIS PERSONEN Forulykkede som etter redning puster og/eller hoster selv, skal legges i sideleie for å holde luftveien fri. Overvåk personen nøye mens du venter på assistanse.

IKKE PUSTER

Forulykkede som er livløse og ikke puster skal gjenopplives med vanlig hjerte-lungeredning.

:1

FRI LUFTVEI Etablér fri luftvei ved å trekke kjeven fram, bøy hodet litt bakover. Se, lytt og føl etter pust.

Redning ved drukning

(Bevisstløse som puster og/eller hoster etter at fri luftvei er etablert, må legges i sideleie og overvåkes.) Hvis personen ikke puster normalt eller slutter å puste: ring 113 og skaff hjelp. Hvis mulig, få noen andre til å ringe 113.

:2 50

30 KOMPRESJONER Plasser hendene midt på brystet. Brystkompresjonen skal være 5-6 cm dype med en takt på 100 kompresjoner i minuttet. Med mistanke om kvelning/drukning: start hjerte-­ lungeredning med 5 innblåsninger. Fortsett deretter med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger.

:3

TO INNBLÅSNINGER Legg en hånd på pannen og klem sammen nesevingene. Bøy hodet lett bakover. Legg to fingre under haken og løft kjeven frem. Dekk hele personens munn med din munn slik at det ikke lekker luft ut på sidene. Hver innblåsning skal ta ca. ett sekund og avsluttes når brystkassen hever seg. Unngå å blåse for kraftig.

GJENTA ”30+2” Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger til profesjonell hjelp kommer.


: VIKTIGE METODER FOR Å REDDE MENNESKER OPP AV VANNET

Du kan sette deg selv i stor fare når du forsøker å redde et menneske opp av vannet. Ha derfor alltid din egen sikkerhet i tankene, og vær bevisst hvilke tiltak du velger.

UTKAST AV LIVBØYE, LINE ELLER ”FORLENGET ARM” Det beste er om det lar seg gjøre å kaste ut line eller livbøye som den forulykkede kan ta tak i, for deretter å trekkes til land. Du kan også bruke en åre eller grein, dersom det er hensiktsmessig. Denne typen redning forutsetter at den forulykkede er våken og i stand til å samarbeide.

Ved å benytte redningsbøye, flyteplagg eller liknende som et mellomledd, kan du redusere risikoen for dette.

OVERFLATEREDNING Ved livløshet kan den forulykkede hentes til land ved overflateredning.

Redning ved drukning

BRUK AV ”MELLOMLEDD” Dersom den forulykkede har panikk eller av annen årsak ikke er i stand til å ta tak i redningsbøyen, kan svømming ut være hensiktsmessig. Husk at mennesker med panikk uforvarende kan trekke redderen under vann eller klamre seg til personen som forsøker å redde.

51

Hold hodegrep med en hånd på hver side av ansiktet, samtidig som du forsøker å skyve kjeven fram. Dette sikrer at nese og munn er over vannflaten, samtidig som du holder fri luftvei.

REDNING OPP I BÅT Benytt alltid akterenden av båten for å minske risikoen for velt. Slik redning kan være svært krevende, spesielt når den forulykkede er bevisstløs. (Redderen på bildet benytter flyteplagg.)


REDNING PÅ ISEN Å ferdes på is er en FANTASTISK opplevelse: Du kommer raskt fram – spesielt på skøyter – du kan isfiske, leke hauk-og-due, og oppleve natur til fots. Samtidig er det visse farer du bør være oppmerksom på, og som fort kan forandre en idyllisk familietur til en iskald opplevelse. Her får du en kort innføring i hva du bør tenke på, ta med i sekken og hva du kan gjøre om uhellet er ute.

REDNING PÅ ISEN 52

: Hva du bør være oppmerksom på Isforhold Tynn is bærer naturlig nok mindre vekt enn tykk is. Likevel kan 5 cm hard is ha bedre bæreevne enn tykkere is av dårligere kvalitet. Ta ingen sjanser! Kontrollér isen med isstaven eller isboret ditt ofte, så er du sikker på hva du står på. Nyfrosset is om høsten og tidlig på vinteren er ofte ujevn i tykkelse, og om våren bryter isen opp og har mindre styrke. Husk at det på bredden kan være forhold som skaper utrygg is. Naturens signaler Vind, strøm, lys og andre krefter i naturen kan forårsake konkrete forskjeller i iskvaliteten. Hvis du ferdes på blank is kan du se forskjeller i høyden på isen i form av kanter. Lavere kant er tynnere is. Fargen kan forandre seg til mørkere toning, som betyr tynnere is. Lyd fra is forandrer seg med tykkelsen på den; høyere tone er tynnere is. Du er jo i naturen for å nyte den. Gjør det, og ta samtidig med signalene du blir servert!

Motlys Plutselig kan det være slutt på isen. Spesielt hvis du går på skøyter beveger du deg raskt, så stopp opp innimellom og observér forholdene. Unngå ferdsel direkte mot sollyset; is reflekterer mye lys og du kan faktisk risikere å ikke se overgangen fra fast is til åpent vann. Styr unna områder Der det er strøm kan isen være spesielt skummel, så styr unna utløp fra elver og bekker, demninger og lignende. Også der det er smalere kan det være bevegelser i vannet – et sund, eller store pilarer fra en bro som krysser. Det er ille nok å plumpe gjennom isen, om du ikke også skal bli tatt av strømninger i vannet …


Utstyr og forberedelser Sikkerhetsutstyret gir deg margin i din favør hvis uhellet er ute, husk å ta det med: • Ispigger plassert høyt rundt halsen, ikke i sekken. • Isstaver for å kontrollere isen underveis, gjerne isbor hvis dere likevel skal pilke. • Kasteline (Hansaline) for redning på avstand, tilgjengelig på et øyeblikk uten å ta av deg sekken. • Fløyte, oppbevares gjerne rundt halsen sammen med ispiggene. • Klesskift i vanntett pose, med plastposer til våte støvler. • Mobiltelefon i vanntett pose. • For å få med alt utstyret trenger du en sekk som sitter godt på kroppen din selv om du skulle falle i vannet. Da fungerer den som et flyteelement, fordi du har klesskift i en vanntett pose i sekken. • Kameratline for å koble seg sammen kan være fornuftig i enkelte tilfeller.

Kontroll av isen: • Kontrollér hele tiden, ikke bare i begynnelsen – forholdene forandrer seg. • Tykkelse: Is på saltvann er som regel mindre trygg enn like tykk is på ferskvann. Husk at tykkelse i seg selv ikke er en sikkerhet hvis isen er råtten! • Kvalitet: Er isen hard eller myk? Bruk isstaven eller andre hjelpemidler, du vil gjenkjenne kvaliteten når du ser den. • Observér forandringer i isen, farger og mønster, sprekker og overganger. Kontrollér alltid når du ser forholdene endre seg. • Lyd fra tykkere is har en mørkere tone enn tynnere is. • Er det sent på sesongen? Deilig vær, men som regel er det farligere i mai enn i februar. Is blir ikke tynnere når den smelter, den sprekker opp og blir mindre sammensatt, og dermed mindre trygg. • Mye snø på isen skaper dårligere iskvalitet, og det er vanskeligere å se hva som gjemmer seg, så kontrollér isen ofte.

Praktiske tips: • Planlegg turen hjemme, allerede på kartet finner du innlysende områder på et vann der du ikke bør ferdes. Ta kontakt med kjentfolk for lokalkunnskap. • Skal du vandre et stykke, eller gå på skøyter, send den mest erfarne personen i flokken først. • Er du usikker på isen, ta ingen sjanser. Heller ikke på is er det noen skam å snu. • Skaff deg forsiktig erfaring på is sammen med andre mer erfarne personer.

Forholdsregler på isen: • Vær ikke alene, sørg for at du blir sett om uhellet er ute. • Unngå sterkt motlys i vandring på is, kryss heller isen, bruk polariserte solbriller. • Unngå vandring på is i mørke og/eller tåke. • Kontrollér isen ofte. Hvis du går på skøyter kommer du raskt fram; det betyr at du også raskt kan bevege deg til utrygge områder. • Hold avstand fra hverandre. • Hvis dere ikke kan unngå områder dere er usikre på, bør en og en ferdes av gangen med god avstand, og bruk gjerne line. • Store grupper mennesker på isen krever sterkere is enn en liten gruppe. Ta hensyn til dette.

Steder på nett: • NVE foretar ismålinger i hele landet: www.nve.no • Skiforeningen har egen turskøytegruppe: www.skiforeningen.no • Lær av svenskene: www.sssk.se • Pilkere på Østlandet er ivrige i OFAs forum: www.ofa.no Mer erfaring Fellesturer arrangert av Skiforeningens turskøytegruppe, friluftsråd over hele landet, eller andre vinterorienterte organisasjoner kan være steder å starte. Kjenner du en svenske? Spør! Turskøyting er en svensk folkesport.

REDNING PÅ ISEN

Utrygge isforhold • Hard is som er tynnere enn 7-10 cm. All annen is bør være vesentlig tykkere for å ha tilstrekkelig bæreevne. • Råtten is – typisk om våren. • Nyfrosset is, tynn og ustabil. • Utløp og innløp, fra elver og bekker. • Ved broer, brygger, demninger og andre installasjoner i vannet. • Smale sund: Vann presses gjennom og isen dannes tregere og er ofte tynnere. • I kanten av råk, altså ved enden av isen mot åpent vann. • Der det er strømninger i vannet. • Ved vindbrønner. • Mot grunnere vann, spesielt der det er vekster i form av siv, busker og trær.

53


: Redning på is: Føre var Hvis du bokstavelig talt er på tynn is, og isen ikke har gitt etter, legg deg ned for å fordele vekten på så stor flate som mulig og beveg deg tilbake den veien du kom fra.

REDNING PÅ ISEN 54

:1 Når ulykken er ute: Å gå gjennom isen kan komme som et sjokk; det faste underlaget under beina blir jo plutselig borte, men det kan også gå gradvis, slik at du har litt tid til å tenke. Hvis mulig, strekk hendene ut til siden og spre beina for å holde deg så høyt i vannet som mulig. Prøv å holde deg i ro og rop på hjelp.

:2

Snu deg mot den retningen du kom fra, og plassér albuene på isen eller grip etter ispiggene du alltid har hengende rundt halsen. Bruk en hånd av gangen, mens du holder deg oppe med den ledige armen.

:3

Isen er sikkert ikke spesielt tykk rett foran nesen på deg, så det kan hende du må bane deg litt vei framover til du tror isen foran deg kan bære vekten din. Hvis du ikke kommer deg framover med albuene, bruk ispiggene.


Ål deg opp på isen med albuene, eller plassér ispiggene bestemt i isen foran deg med strake armer. Forsøk å få beina høyt i vannet med svømmetak. Den du vandrer sammen med bør så raskt som det er mulig, men uten å sette seg selv i fare, kaste en redningsline i din retning. Hvis dere er nær land bør linen føres til et fast holdepunkt, for eksempel et tre, og forankres der. Det er glatt på isen, så fast grunn under beina til drahjelpen er en stor fordel.

:6

På land igjen: Etter et ufrivillig bad om vinteren blir du fort nedkjølt. Her kommer tørt skift fra den vanntette posen i sekken inn i bildet. Vær rask med å skifte til tørre klær, så unngår du forfrysning. Er det langt til husvarme, anbefales varme fra et bål.

: Medisinsk

nødtelefon 113 Hvis du er i en situasjon som du ikke med sikkerhet kan håndtere på egen hånd, vær rask med å ringe 113. Hvis situasjonen etter en stund utvikler seg, kan det allerede være for sent.

:5 Hvis dere er langt unna naturlige forankringspunkter og isen er veldig glatt, kan det være vanskelig å holde igjen. Forsøk å forankre redningslinen med ispigger. Sørg for at du ikke blir dratt mot den du forsøker å redde.

Alternative hjelpemidler for redning på is Det kan hende du ikke hadde tenkt deg en tur på isen og derfor ikke har med deg sikkerhetsutstyr, men likevel befinner deg i en redningssituasjon. Da gjelder det å tenke raskt, noen tips finner du her: • I nærheten av badeplasser kan du finne redningsbøye. • Lange grener kan erstatte redningsline. • Nær land kan flere personer utgjøre manngard hvis dereholder godt i hverandre. • På en brygge eller båtplass i nærheten finner dere ganske sikkert tauverk og kanskje en stige eller en planke.

REDNING PÅ ISEN

:4

55


Redning i skibakken Nå er vi inne i høysesongen for skiglede, og det er mange som bruker fritiden i alpinanleggene. Hvert år er det en del som skader seg i alpinbakken. De fleste ender med kun lettere skader, men innimellom blir det alvorlig. PÅ DE NESTE SIDENE VISER vi deg hva du skal gjøre dersom du er førstemann til en som skader seg i bakken.

Redning i skibakken 56

: Fakta og omfang Flesteparten av ulykkene i skibakkene fører til muskelskader, brudd, forstuing eller skade på ledd. Kne er den mest skadde kroppsdelen, etterfulgt av hode. Mange skader kunne vært unngått om vi hadde vært oppmerksomme på de vanligste farene.

Håndleddsbrudd hos nybegynneren er den klassiske snowboardskaden. Alvorligere skader skjer som regel i ”half-pipe” eller under hopping. Snowboardulykker utgjør nå over 40 prosent av skadene i skianleggene, selv om aktiviteten bare utgjør 25 prosent. De som skader seg er ofte under 18 år.

Slalåmulykkene skjer oftest i de store skianleggene, helst på slutten av dagen når beina er slitne og bakkene oppkjørt. Den typisk skadede er i begynnelsen av 20-årene og oftest ikke helt nybegynner. De vanligste skadene er kneskader, hjernerystelse eller brudd i leggen. Slalåmulykkene utgjør 50-60 prosent av skadene i alpinanleggene.

Skiløpere i 30-40-årene er de som oftest skader seg på langrennsski. Alvorlige fall i utforkjøringer skjer ofte på dager med dårlige snøforhold og harde og isete løyper. Brudd og hjernerystelse er de vanligste skadene. Langrennsskader er forholdsvis sjeldne.

30 prosent av telemarksulykkene skjer såkalt off-piste, altså utenfor de oppkjørte bakkene. De skadede er i midten av 20-årene og har ofte mye skierfaring. Ulykkene skjer ofte under løssnøkjøring. Skader på skuldre og knær er vanligst. Telemarkulykker utgjør 5-10 prosent av registrerte skader.

Riktig førstehjelp kan begrense smerte og komplikasjoner ved skader. På de neste sidene viser vi deg hvordan du skal gå fram.


: Gode råd for å

forebygge skader I en bilkollisjon hvor farten er 50-60 km/t, kan du lett skades til tross for at du er beskyttet av stålkonstruksjoner, airbag og sikkerhetsbelte. Under skikjøring oppnår du lett samme hastighet,men hvilken beskyttelse har kroppen din da? Nedenfor har vi satt opp noen gode råd som hjelp og inspirasjon til sikrere kjøring.

: Hodeskader

forekommer for ofte – BRUK HJELM! Dessverre forekommer det hver vinter flere alvorlige ulykker der resultatet er alvorlig hodeskade, nakkeskade eller tap av liv. Bruk av hjelm kan beskytte mot de alvorligste hodeskadene. Hele 90 prosent av barn under 12 år bruker hjelm i bakken. Andelen øker blant de eldre barna, og 70 prosent av 14-åringene brukte hjelm i alpinanleggene i sesongen 200506. Blant voksne er det altfor få som beskytter seg. Aktive og profesjonelle ski- og snowboardkjørere bruker hjelm. Det skulle være en like selvfølgelig del av utstyret for alle.

Redning i skibakken

• God oversikt over trafikken øker sikkerheten. Dersom det er mange mennesker i løypa, må du redusere hastigheten. • Du har et ansvar for å kjenne trafikkreglene ved skikjøring. Dersom du tar igjen andre, har du vikeplikt. Mange alvorlige alpinskader skjer ved sammenstøt der en løper kjører inn i en annen bakfra. • Det er forbudt å stanse opp under hopp og heng i bakkene. Risikoen for påkjørsel er stor dersom du ikke er synlig. Søk alltid ut i kanten av løypa når du skal hvile, og velg en bred del av bakken der det er god plass til forbikjøring. Dette er spesielt viktig for snowboardkjørere, som ofte setter seg ned når de skal hvile. • Koordineringsevne, styrke og oppmerksomhet reduseres betydelig i løpet av dagen. Vær kritisk til din egen yteevne og avslutt aktiviteten før du har tatt deg helt ut. Husk at mange unødvendige skader skjer på ettermiddagstid når du skal rekke ”den siste turen”. Ifølge statistikk fra Alpinanleggenes landsforening skyldes 84 prosent av skadene at skiløperen faller selv, og bare sju prosent skyldes kollisjon. • Alkoholpåvirkning og søvnmangel er ikke forenlig med trygg ski- og snowboardaktivitet. Det skjer mange unødvendige ulykker ”dagen derpå”. • Vær bevisst underlaget og løypeforholdene. De fleste utforkjøringer skjer i uoversiktlige og trange deler av nedfartene der det er isete underlag. Det samme gjelder i langrennsløypene.

57

: Snowboardere Håndleddsbeskyttere og knebeskyttere hindrer skader ved fall på snowboard. Brudd i underarm, håndledd eller de små beina i hånden er svært vanlig ved fall på snowboard. Økt bruk av håndleddsbeskyttere kunne redusert antallet skader betydelig. Bruk av gode knebeskyttere reduserer faren for kneskader ved fall.


: Ulykke i skibakken Alle skianlegg av størrelse har en skipatrulje som er skolert i førstehjelp og aldri langt unna. Det som er viktig er din innsats de første minuttene inntil annen hjelp kommer.

Redning i skibakken

:1 Sikre skadestedet! Sett dine egne staver i kryss lengre opp i bakken for å unngå at andre kjører inn i den skadede. Dette er et internasjonalt signal om at noen er skadet.

58

:2 Tilkall andre menneskers oppmerksomhet for å få hjelp.


:3 Undersøk om den skadde er bevisst og puster. Start med å riste forsiktig i skuldrene hans og snakke høyt. Hvis du ikke oppnår kontakt, gjør følgende: • varsle straks medisinsk nødtelefon 113 • løsne på hjelmreimen • gi frie luftveier ved å bøye hodet litt bakover og løfte haken fram med to fingre under haken • sjekk pust: legg øret mot munnen for å lytte og føle etter pust, samtidig som du observerer om brystet hever seg. Bruk inntil 10 sekunder på dette.

:4 Dersom den skadde puster normalt, men ikke er bevisst, skal han legges i sideleie. Vent ett minutt, for å forsikre deg om at pusten vedvarer. Sitt ved siden av ham. Legg armen som er på motsatt side over brystet og under kinnet. Løft opp kneet på beinet som er på motsatt side. I tilfelle skader i nakke og rygg, forsøk å holde hodet stabilt mens du varsomt ruller pasienten over på siden med kneet som vektstang. Kontrollér pusten kontinuerlig.

Legg den skadde i sideleie

Redning i skibakken

Dersom den skadde ikke puster normalt, må du starte hjerte-lungeredning med vekselvis 30 brystkompresjoner og to munn-til-munninnblåsninger og fortsette med dette på stedet til annen hjelp ankommer.

59

:5

Unngå nedkjøling Et menneske blir svært raskt nedkjølt hvis det ligger stille på kaldt underlag vinterstid. Det kan forverre virkningen av skadene. Det er viktig å pakke klær, tepper eller annet man har for hånden godt rundt pasienten, helst også under.


Redning ved skader om vinteren Etter ballspill er skikjøring nå den fritidsaktiviteten som fører til flest skader. De fleste skadene skjer i forbindelse med fall eller påkjørsler i skibakken. Bedre utstyr og god sikring i skianleggene bidrar til å redusere antall ulykker.

Redning ved skader om vinteren 60


: DEN FARLIGE KULDEN

Frostskader og nedkjøling forekommer hyppigere enn tidligere, og ikke bare i forbindelse med fritidsaktiviteter som ski og fjellklatring. Mange unødvendige frostskader skjer når mennesker beveger seg utendørs i beruset tilstand og tynne klær. Hvis du etter å ha lest dette bare sitter igjen med én ny kunnskap, så la det være dette: Neste gang du ser noen gå ustøtt rundt ute i kulden eller ligge på bakken – bry deg! Hjelp dem inn i varmen. Du kan med denne enkle handlingen ha reddet livet deres eller forhindret alvorlige skader.

Redning ved skader om vinteren

Hvordan mister vi varme? Kroppen produserer varme slik at temperaturen holdes omkring 37 °C. Så lenge kroppens varmetap balanseres av varme­produksjonen holder vi normal kroppstemperatur. Varmetap fra kroppen skjer på flere måter. Ved varmestråling taper kroppen varme fordi luften rundt huden er kaldere enn kroppstemperaturen. Denne typen varmetap er større jo større temperaturforskjellen er. Direkte varmeoverføring som skjer mellom kroppen og en kald overflate kan også bidra sterkt til varmetap. Det er derfor viktig å legge noe under mennesker som blir liggende på bakken. Vindavkjøling øker kuldeeffekten De fleste som har stått på ski eller syklet har merket at huden kjennes kaldere når man kjører nedoverbakke. Vind som blåser over kroppen fjerner mye varme og dermed øker den ”effektive” kulden med flere grader. Ved 0 °C og vindstille føles temperaturen som nettopp 0 °C. Ved samme temperatur og frisk bris blir derimot den effektive kulden hele ÷ 14 °C. Ved ÷ 15 °C og lett bris er den effektive kulden ÷ 26 °C. Faren for forfrysninger øker derfor kraftig når det blåser eller når man står på ski. Man må vurdere både temperatur, vind og type aktivitet før man kler seg for dagen.

Vindstyrke

61

Temperatur målt i skygge og le for vinden °C 15°

10°

Vindstille

15°

10°

-5°

Lett bris

10°

-2°

-8°

-14°

Frisk bris

-7°

-14°

-21°

Stiv kuling

-3°

-11°

-18°

-26°

-4°

-12°

-20°

-28°

Liten storm Forfrysningsfare

liten fare for skade

-5°

-10°

-15°

-20°

-25°

-30°

-10°

-15°

-20°

-25°

-30°

-20°

-26°

-32°

-38°

-44°

-29°

-36°

-43°

-50°

-57°

-34°

-42°

-49°

-57°

-65°

-36°

-44°

-52°

-60°

-68°

stor fare for skade

meget stor fare Effektiv (følt) temperatur °C


: Hovedprinsipper for

førstehjelp ved bruddskader • Brudd gir smerter, opphovning, ømhet og nedsatt bevegelsesevne. Alle brudd fører til blødning fra beinmargen og ut i vevet rundt bruddstedet. Dette kan du ofte se som blåmerker i huden. • Ved lukkede brudd er huden over bruddstedet hel. Ved åpne brudd er det åpne sår i nærheten av bruddstedet. Disse bør dekkes forsiktig med rent tøy for å hindre forurensing. Dersom det blør rikelig, må du stanse blødningen ved å presse hardt mot det blødende stedet og holde det høyt. • Dersom en stor knokkel er skadet, kan det føre til stor indre blødning og synlig hevelse. Bevegelse av bruddet øker blødningen. Bruddstedet skal derfor holdes mest mulig i ro. Det beste er å støtte med sammenrullede klesplagg eller tepper.

Redning ved skader om vinteren 62

: SKADETYPE

• Faren for nedkjøling er stor når en skadet person blir liggende i snøen. Det er viktig å hindre varmetap mens du venter på hjelp. Legg varme klær både under og over den skadede. Legg om mulig vindtette klær ytterst; redningsfolie er velegnet til dette. Sett på den skadede lue og votter. • Brudd eller smerte i håndledd, armer, kne, legg eller ankel skal alltid vurderes på legevakt. Dette gjelder selv om det ikke er synlig feilstilling og skaden i utgangspunktet ser uskyldig ut. • Store, smertefulle skader i hofte, bein, nakke og rygg kan være alvorlige. Ambulansepersonell og deres utstyr er da nødvendig for å transportere den skadede til sykehus. Ring 113 og beskriv skadene. Det er også viktig å beskrive hvordan skaden oppstod.

: HVA SER DU?

Kragebeinsbrudd Skaden skjer ofte ved fall på strak arm.

Skulderen siger fram og inn mot brystet. Forsøk på å bevege armen på den skadede siden gir smerter.

Overarmsbrudd Skaden skjer typisk ved fall eller slag mot armen.

Smerte og ømhet i overarmen er typisk. Hevelse i albueområdet kan komme etter hvert. Du klarer ikke å bevege armen på grunn av smerte.

Underarmsbrudd Skaden kan skje når du forsøker å ta deg for ved fall.

Smerter, hevelse og ømhet er typisk. Av og til er det synlig skjevhet eller feilstilling, men hånden og armen kan også se helt normal ut.

Kneskade Skaden skjer ved vridning av kneet. Vanlig slalåmskade.

Smerter i kneet og hevelse er typisk. Forsøk på å bevege eller belaste kneet er som regel smertefullt.

Leggbrudd Skaden kan skje ved fall der skiene ikke løser ut. Vanlig slalåm- og snowboardskade.

Leggen kan virke skjev, forkortet, hoven og ustabil. Det er ikke mulig å belaste med kroppsvekt. Skaden er oftest svært smertefull.

Ankelskader Skaden er typisk for fall på snowboard der brettet kanter.

Kraftige smerter. Ved blødninger skjer det rask hevelse. Dersom ankelen er ute av ledd er det ofte synlig feilstilling. Feilstilling kan gjøre at huden skades og revner.

Lårbeinsbrudd Skaden kan skje når skien henger igjen i hindring eller ved kollisjon med tre eller stolpe.

Kraftige smerter og hevelse i lår eller hofteregion. Forsøk på bevegelse eller belastning øker smerten. Bruddstedet er vondt å ta på. Beinet kan være skjevt eller forkortet. Lårbeinsbrudd kan gi stor indre blødning.

Bekkenbrudd Skaden skjer ved voldsomt fall – ofte i forbindelse med hopping.

Smerter i hofteregion, bekken eller nedre del av rygg. Ofte i forbindelse med fall etter hopping. Kraftige smerter ved forsøk på bevegelse. Bekkenbrudd kan føre til stort blodtap og er en alvorlig tilstand.

Nakke- og ryggsmerter Skade kan skje ved fall der nakke, rygg eller hode treffer bakken først.

Smerter i nakke og rygg er typisk. Samtidig stikkende smerter og nedsatt følelse i armer eller bein kan tyde på at nerver er i klem. Ryggsøylen er da ustabil.

Hodeskade/bevisstløshet Forårsakes oftest av fall der hode/nakke treffer bakken med stor kraft.

Etter et stygt fall kan sløvhet, forvirring eller aggresjon være tegn på hodeskade eller hjernerystelse. Ved hodeskade må du alltid mistenke at det samtidig kan være nakkeskade.


: Sikre skadestedet og sørg for varsling når noen er skadet

1. Sett dine egne ski i kryss noen meter oppe i bakken for å hindre at andre løpere kjører på den skadede. Dette er et internasjonalt signal om at noen er skadet. 2. Tilkall andre menneskers oppmerksomhet for å få hjelp. 3. Undersøk om den skadede er bevisst og puster – sett i gang førstehjelpstiltak. 4. Bli hos den skadede. Send en annen skiløper ned bakken for å varsle bakkemannskapene. 5. Dersom det er tegn til alvorlige skader, lammelser, sterke smerter eller bevisstløshet bør medisinsk nødtelefon 113 varsles så raskt som mulig – uavhengig av om bakkemannskaper er på vei eller ikke.

• Støtt og hindre bevegelse av armen på den skadede siden ved å legge armen inntil kroppen i et fatle, en genserfold eller skjorte. Du kan også henge armen i en reim hvis du på forhånd har lagt aviser eller papp rundt underarmen som støtte. • Dersom den skadede er i god form, kan han ta seg ned bakken på egne ski. • Dersom underarmen og hånden nedenfor bruddet er følelsesløs, kald eller med stikkende smerter, kan årer eller nerver være i klem. Ring da lege eller 113 for å få rask hjelp.

• Hold det skadede beinet rolig. Støtt opp med klær eller tepper. • Legg isolerende klær både under og over den skadede for å hindre nedkjøling. • La den skadede ligge rolig. Dekk åpne sår og stans eventuelle blødninger med å trykke mot såret og heve det høyt. • Støtt eventuelt opp bruddstedet med klesplagg eller tepper. Begynn ikke noen form for avansert spjelking hvis du er i nærheten av vei. Ambulansepersonellet har dette utstyret med seg når de kommer fram. • Legg isolerende klær både under og over den skadede for å hindre nedkjøling. • Er det tegn til andre skader eller sirkulasjonssvikt?

• Dersom det ikke er tegn til andre skader eller sirkulasjonssvikt, bør den skadede ligge så rolig og stabilt som mulig. • Støtt opp bruddstedet med klesplagg eller tepper langs siden. • Legg isolerende klær både under og over den skadede for å hindre nedkjøling. • Hvis det er tegn på sirkulasjonssvikt kan beina heves høyere enn kroppen.

• • • •

Dersom den skadede er våken, bør du unngå bevegelse av hode og nakke. Støtt hodet med tepper eller klær rullet i en fold på hver side. Legg isolerende klær både under og over den skadede for å hindre nedkjøling. Bevisstløse må legges i sideleie. Det er viktig samtidig å skåne nakken så mye som mulig. Hodet og nakken skal ikke bevege seg i forhold til ryggen, men beveges som ett. Få derfor hjelp til å støtte hodet når den skadede skal rulles over på siden. • Legg isolerende klær både under og over den skadede for å hindre nedkjøling.

Redning ved skader om vinteren

: HVA KAN DU GJØRE SELV?

63


: Hva er en

frostskade? Frostskader kalles ofte for forfrysninger. Huden og vevet ved ansikt, ører, nese, fingre og tær er mest utsatt for kulde – og derfor skjer de fleste frostskader i disse områdene. Mennesker med trange blodårer i beina (åreforkalkning) er mer utsatt for frostskader fordi blodsirkulasjonen er redusert. Vi deler frostskader i ”overfladiske” og ”dype”. Overfladiske forfrysninger rammer enten bare det ytterste hudlaget (overhuden) eller hele hudens tykkelse (overhud og underhud). Denne typen forfrysninger er kjennetegnet av misfarget (blek eller blålig) hud som kan beveges i forhold til vevet under. Faren for varige skader er liten ved overfladiske frostskader dersom man oppdager dem og starter riktig behandling.

Redning ved skader om vinteren 64

Behandling av overfladiske frostskader kan gjøres av den enkelte uten assistanse av lege og sykehus. • Søk innendørs eller i ly så raskt som mulig • Varm den utsatte delen av huden med direkte kontakt med tørr og varm hud fra deg selv eller andre. • Vær varsom og beskytt den forfrosne huden mot slag, trykk eller mekanisk påvirkning. Ikke gni eller massér huden. • Ved forfrysning av hender eller føtter bør man varme den forfrosne delen i vannbad med temperatur 40-42°C. Vær svært nøye med at vannet holder denne temperaturen og verken er for kaldt eller for varmt ! • Fortsett oppvarmingen inntil huden får normal temperatur, vanligvis 15-20 minutter. Det vil ofte kjennes bankende smerte avhengig av hvor raskt opptiningen skjer. • Hold deretter det skadede området høyt hevet 2-3 timer etter opptining for å unngå hevelse. • Det skadede hudpartiet må ikke utsettes for kulde etter at det er varmet opp ! Husk at kuldefølelsen kan være nedsatt i 1-2 døgn etter en overflatisk frostskade. • Huden kan være  mer rødlig og varm enn normalt noen dager etterpå. Det kan utvikle seg blemmer med klar eller melkehvit væske i det skadede området. • Oppsøk lege dersom huden er misfarget eller det frostskadede området er svært smertefullt  i dagene etter frostskaden. Dype forfrysninger rammer (i tillegg til hudlagene) også vevet under huden. Ved slike forfrysninger er huden hard og ubevegelig i forhold til vevet under. Ved dype frostskader kan det oppstå varige skader. Slike skader skal behandles av lege og sykehus.

: Hva er nedkjøling? Nedkjøling skjer når kroppens varmetap er større enn varme­ produksjonen. Nedkjøling skjer sjeldnere enn frostskader, men er vanskeligere å oppdage fordi det ikke er noen tydelige tegn å se. Ved betydelig nedkjøling svekkes bevisstheten og mennesker kan bli sløve, ukonsentrerte og ute av stand til å ta vare på seg selv. Ved alvorlig nedkjøling kan man bli helt bevisstløs og kroppsfunksjonene (og hjerteaktiviteten) går saktere eller stopper helt opp. Det viktigste førstehjelpstiltaket er å stoppe varmetapet. I kombinasjon med alkoholpåvirkning eller annen rus er nedkjøling lett å overse. Mennesker som er skadet i ulykker er spesielt nedsatt for nedkjøling. Det samme er barn fordi de har større varmetap og lavere evne til å regulere temperaturen enn voksne. Eldre mennesker har lavere varmeproduksjon og er derfor også utsatt for nedkjøling.

: Stygge fall kan

i verste fall gi livstruende indre blødninger • Ved stygge fall i stor hastighet kan det oppstå blødning fra store knokler og kroppens indre organer. Disse skadene er ikke alltid lett å oppdage. Det er derfor viktig å skaffe informasjon om hva som har skjedd. Stor hastighet, kraftig kollisjon eller et voldsomt fall øker risikoen for at du pådrar deg indre skader. • Kald, klam hud og rask puls eller kortpustethet er alvorlige tegn på stort blodtap (sirkulasjonssvikt). • Dersom den skadede ikke husker hendelsen eller har blitt observert som bevisstløs, er det også et alvorlig tegn. I slike tilfeller bør du ringe 113. Rask behandling og transport i ambulanse til sykehus kan være nødvendig. • Mens du venter på hjelp, er det viktig å hindre varmetap ved å legge klær både under og over den skadede. Er det tegn til sirkulasjonssvikt, bør du også heve den skadedes bein høyere enn kroppen. Da føres blod fra beina til kroppens sentrale deler. Bevisstløse må ligge i sideleie for å sikre at luftveiene er frie.


Redning ved skader om vinteren 65

: BARN OG KULDE Barn har dårligere varmeregulering og mer utsatt hud enn voksne. Mange foreldre lurer på om det finnes noen grense for når barna bør holdes innendørs. De fleste barnehager setter en grense på -10 °C for leking utendørs, og da kun i perioder på 60–90 minutter av gangen. Dersom det blåser eller er fuktig luft bør man korte ned leketiden til 30–40 minutter eller la barna leke innendørs i stedet. Man bør regelmessig se på huden i ansiktet og ørene. Dersom det er tegn til begynnende forfrys-ning, bør barna oppholde seg innendørs resten av dagen. Dersom barna blir sutrete, slitne eller lite aktive bør man også ta dem inn. Når det blåser og er kaldt kan barns ansiktshud fort bli tørr. Mange anbefaler da å smøre huden med en fet salve uten noe vanninnhold. Slike kremer får man kjøpt på apoteket. Det er viktig å være klar over at fet krem ikke er noen sikker beskyttelse mot kulde. Du må fortsatt se etter tegn til forfrysning med jevne mellomrom. Hos voksne er effekten av å smøre seg med fet krem omdiskutert. Dersom man skal ut i kaldt vær, er det best å beholde hudens naturlige beskyttelse ved å la være å vaske eller barbere seg i ansiktet på forhånd.

RÅD FOR Å : GODE HINDRE FROSTSKADER OG NEDKJØLING Kle deg etter temperatur og værforhold. Dette gjelder uansett om man skal på handletur, fisketur eller skitur i vinterfjellet. Mer enn 30 prosent av kroppens varmetap skjer fra hodet. Både barn og voksne bør bruke lue i kaldt vær. Selv om man kler seg etter forholdene er det ikke alltid fornuftig å oppholde seg lenge utendørs. De fleste frostskader hos friske mennesker skjer på skitur eller i slalåmbakken vinterstid. Man bør aldri legge ut på tur alene i kraftig vind og kulde. Når du går sammen med andre bør dere ta hyppige pauser og se på huden til hverandre. Test om det er redusert hudfølelse i ansikt, ører, fingre og tær. Vær alltid oppmerksom på nummenhetsfølelse og endret hudfarge på et kuldeutsatt område av huden.


Redning i skog og mark Mange av oss liker å ferdes i skogen, på sjøen og i fjellet. Dersom ulykken skulle være ute kan du få bruk for førstehjelpskunnskapene dine. Her går vi gjennom de viktigste førstehjelpstiltakene ved alvorlig sykdom, fall og brudd, samt hvordan du kan behandle sårskader med enkle midler.

Redning i skog og mark 66

PLANLEGG TUREN • I ukjent terreng, eller der avstandene er store, bør dere som hovedregel være minst to personer sammen. • Si fra til noen om den planlagte ruten før avreise slik at det blir slått alarm dersom du ikke kommer fram som planlagt. Gi også beskjed når du er fremme for å unngå unødvendige leteaksjoner. • Været er mer ustabilt i fjellet og på sjøen enn i lavlandet. Ta med ekstra klær og mat dit du ferdes. Dette gjelder både sommer og vinter.

HVA GJØR DU NÅR NOEN ER SKADET? 1. Sikre skadestedet for å unngå flere skader. Dette er spesielt viktig ved rasfare, ulykker på islagte vann, eller der skiløpere kan utgjøre fare for kollisjon. 2. Varsle medisinsk nødtelefon 113 så raskt som mulig hvis du har mistanke om alvorlig skade eller sykdom. 3. Sett i gang nødvendige førstehjelpstiltak og beskytt den skadede mot nedkjøling. Faren for nedkjøling er stor når en person blir liggende på bakken. Legg helst et liggeunderlag eller liknende under den skadede og pakk med varme klær rundt kroppen. Legg vindtette klær eller redningsfolie ytterst hvis det er mulig. Kle på den skadede lue og votter. Vurder jevnlig bevissthetsnivået. Legg den skadede i sideleie hvis du merker tegn til redusert bevissthet. 4. Hent hjelp dersom du ikke når fram med telefon. HVA GJØR DU NÅR HJELPEN MÅ HENTES? Hvis du må gå et stykke etter hjelp eller telefon­forbindelse, og det ikke finnes mennesker til å hjelpe den skadede i ventetiden, må du beskytte mot kulde, vær og vind. - Legg den skadede i sovepose. - Legg den skadede i ly for regn og vind. - Legg klar tomflaske e.l. for vannlating i ventetiden. - Legg den skadede i sideleie hvis det er fare for redusert bevissthet. - Hvis det blir en langvarig ventetid, og det ikke er mistanke om hodeskade, bør du gjøre klar mat og drikke for den skadede. På de neste sidene vises derfor noen eksempler på riktig førstehjelpsarbeid utenfor allfarvei.

NØDVENDIG UTSTYR VED LENGRE TURER • Ekstra ullklær, sovepose og underlag • Fyrstikker i vanntett pakning • Regnduk eller liknende • Lykt med ekstra batterier • Kart og kompass • Mat og drikke

TA MED NØDVENDIG FØRSTEHJELPSUTSTYR • Sterile kompresser og trykk-kompress • Kraftig plaster • Tape, saks • Sterilt vann til rensing av sår • Støttebind og trekanttørkle


: SLIK RENSER DU SÅR

1. Bruk helst hansker for å unngå smitte eller blodkontakt. 1. Vask først bort skitt og fremmedelementer på huden rundt skaden. Bruk renset vann hvis det er tilgjengelig. Grus, stein eller liknende kan kreve litt skrubbing for å løsne. 2. Rens selve såret ved å skylle med renset vann, eventuelt med sterile spritkompresser eller fuktede sterile kompresser. 3. Dekk med vanlig plaster eller steril kompress. Unngå å legge bomullsstoff eller renset bomull direkte mot såret.

: SLIK BEHANDLER DU

Redning i skog og mark

4. Ved store kutt bør du bruke tape for å holde sårkantene sammen best mulig.

BRUDDSKADER

1. Dersom en stor knokkel er skadet, kan det føre til stor indre blødning og synlig hevelse. Bevegelse gjør vondt og øker blødningen. Bruddstedet skal derfor holdes mest mulig i ro. Det beste er å støtte med sammenrullede klesplagg, tepper eller liggeunderlag. 2. Smertefulle skader i hofte, bein, nakke og rygg kan være alvorlige. Ambulansepersonell og deres utstyr er da nødvendig for å transportere den skadede til sykehus. Ring 113 og beskriv skadene og hvordan de oppstod. 3. Ved åpne brudd er det sår i nærheten av bruddstedet. Disse bør dekkes med rene kompresser for å hindre forurensing. 4. Forstuing er forstrekking eller skade av muskulatur, sener og bindevev rundt et ledd eller en knokkel. Forstuing skiller seg ofte fra brudd ved at du kan vektbelaste beinet eller armen uten at dette øker smerten. Heving av den skadede kroppsdelen, kompresjon med elastisk bind, kaldt omslag og ro de første timene vil redusere hevelsen som oppstår. 5. Du bør oppsøke legevakt hvis smertene vedvarer etter en skade. Kun røntgenbilder og undersøkelse kan sikkert skille mellom forstuing og brudd.

: SLIK HANDLER DU

VED ORMEBITT, STIKK OG DYREBITT • Hoggormbitt gir hevelse og ømhet rundt bittstedet, men er sjelden livstruende for voksne. Barn vil få i seg store mengder gift i forhold til kroppsvekten og bør få legetilsyn. Ved transport må det rammede kroppsområdet holdes stille og anstrengelse reduseres til et minimum for at giften skal sirkulere minst mulig vekk fra bittstedet. • Allergisk reaksjon på huggormbitt og insektstikk kan forekomme. Symptomer kan være uvelhet, tung pust, svimmelhet og besvimelse. • Flått bør fjernes raskt. Bruk egen flåttpinsett eller neglene. Ved rødlig hudforandring 1-2 uker etter et flåttbitt bør du undersøkes av lege. • Dyrebitt skal alltid behandles av lege på grunn av stor infeksjonsfare. Antibiotikabehandling er nødvendig.

67


: GNAGSÅR Gnagsår bør forebygges. Det kan unngås ved å hindre kombinasjonen av trykk og friksjon mot et utsatt hudområde. • Tilpass skoene ved vanlig bruk på forhånd. • Bruk sokker som sitter godt og ikke sklir inne i fottøyet. Tykke sokker er ofte bedre enn tynne. • Dersom du merker tegn til begynnende gnagsår: Polstre rundt trykk området med skumgummi eller tilklippet stoff slik at trykket forsvinner. • Sørg for lufting av huden ved pauser. • Knytt fottøyet passe hardt. Skoen skal sitte godt, men ikke gi unødvendig stort trykk mot huden.

Redning i skog og mark

:

: SLIK HANDLER DU VED ALVORLIG FALLSKADE

Dersom fallet skjer fra stor høyde eller i stor hastighet, kan det føre til bruddskader og eventuelt alvorlige hode-/nakkeskader. Sørg for varsling tidligst mulig og iverksett førstehjelpstiltak:

68

1. sørg for fri luftvei Sørg for fri luftvei ved å trekke underkjeven fram. Kontrollér at den skadede puster. 2. Stans store blødninger Dype skader med rikelig og/eller pulserende blødning krever at du legger trykk mot såret for å stanse blødningen: 1. Hold den skadede kroppsdelen hevet. 2.Hvis det fortsatt blør, må du trykke med håndkraft mot såret slik at blødningen stopper. Legg først en kompress, et tøystykke eller liknende mot såret. 3. Forebygg nedkjøling. 4. Beskytt nakke/hode og ryggsøyle Ved behov for å legge den skadede i sideleie (eller ved behov for flytting), vil det være fare for å gjøre en eventuell nakkeskade verre. Det er viktig å bruke alle tilgjengelige medhjelpere slik at hode, nakke og kropp beveges som en enhet. 5. Stabiliser brudd slik det er omtalt tidligere. 6. Sørg for jevnlig observasjon Vær oppmerksom på at sirkulasjonssvikt kan utvikle seg etter noe tid. Ved stygge fall kan det oppstå skader på indre organer. Disse kan blø sakte, og først etter litt tid gi symptomer på sirkulasjonssvikt (blek, kald og klam hud, rask pust).


Dersom pasienten puster tungt, bør han ikke legges flatt ned.

Sideleie.

Alvorlig sykdom kan oppstå eller forverres på tur i skog og fjell. Rask varsling og transport til sykehus er viktig. I ventetiden bør du utføre noen enkle førstehjelpstiltak. FØRSTEHJELP VED BRYSTSMERTER • Sørg for at pasienten ikke er fysisk aktiv, men holdes i ro. Selv med kort avstand til nærmeste vei, skal den syke bæres eller hentes på annen måte. • Den syke må holdes varm og i en stilling som er behagelig. Oftest vil halvt sittende stilling være mest gunstig. Dersom han puster tungt, bør pasienten ikke legges flatt ned. • Dersom det er tilgjengelig, gis en Dispril® tablett (eller annet preparat som inneholder acetylsalisylsyre) løst i litt vann. Dette stoffet hemmer blodplatenes evne til å klebe seg, og kan derfor bidra til å redusere størrelsen på et infarkt.

FØRSTEHJELP VED ALVORLIG PUSTEBESVÆR • Sørg for at pasienten ikke er fysisk aktiv, men holder seg i ro i en behagelig stilling. Selv med kort avstand til nærmeste vei, skal han bæres eller hentes på annen måte. • Dersom en person har kjent astma, vil du ofte finne medisiner i pakningen. Forsøk å gi pasienten inhalasjonsmedisiner (eventuelt i dobbel dose). Dette kan virke. • Dersom pasienten ikke har kjent astma (men kjent angina eller hjertesykdom), kan følelsen av tung pust skyldes hjertesykdom. Bruk samme tiltaksliste som for brystsmerter. • Mennesker med alvorlig pustebesvær skal ikke være fysisk aktive.

Redning i skog og mark

: AKUTT SYKDOM PÅ TUR

69

: SLIK GJØR DU VED BEVISSTLØSHET 1. Undersøk først om personen er bevisstløs. Rist i skuldrene og rop ”Er du våken?” 2. Dersom vedkommende ikke reagerer, bør medisinsk nødtelefon 113 varsles. 3. Sørg for fri luftvei og undersøk om personen puster. Trekk fram underkjeven. Legg eget øre og kinn mot pasientens munn og nese. Se, hør og kjenn etter pust. Fjern sekret og fremmedlegemer fra svelg og munn. 4. Legg den bevisstløse som puster i sideleie samtidig som du beskytter nakken. - Forsøk å håndtere hode, nakke og overkropp som en enhet. Vær flere personer om oppgaven hvis det er mulig. - Kontrollér at pasienten puster, og sjekk regelmessig at luftveiene holdes frie.

Ring medisinsk nødtelefon 113 så raskt som mulig ved kraftige symptomer eller hvis barn er rammet.

Dersom den bevisstløse ikke puster, må hjerte-lungeredning iverksettes.


Når legehelikopteret kommer Legehelikoptret er en viktig del av den akuttmedisinske tjenesten i Norge. Helikoptret benyttes når mennesker er livstruende skadet eller syke – og når vanskelig terreng gjør annen uthenting umulig. I dette kapittelet ser vi nærmere på hvilke situasjoner helikoptret brukes i, og hvordan man kan hjelpe piloten med å finne pasienten og et egnet landingssted.

Når LEGEHELIKOPTRET kommer 70

Hvordan vite om noen er alvorlig skadet eller syk? Dersom du har mistanke om at et menneske er livstruende syk eller skadet, eller at situasjonen raskt kan forverre seg, ring medisinsk nødtelefon 113. Det kan være vanskelig å vurdere om mennesker er alvorlig skadet eller syke. Det finnes imidlertid noen symptomer (tegn) som det er viktig å se etter: • Redusert bevissthetsnivå er et alvorlig tegn på at hjernens funksjon er nedsatt. Dette kan skyldes en rekke tilstander. Typiske tegn er at pasienten ikke reagerer ved tilsnakk eller kraftig smertestimulering. Snorkende puste­lyder er også et vanlig tegn på bevisstløshet. • Blå lepper og blålig ansiktsfarge tyder på at blodets oksygeninnhold er lavt. Dette er livstruende. Slapphet, svimmelhet og åndenød kan være samtidige tegn. • Skader mot brystkasse eller buk er ofte alvorlige – spesielt hvis de har skjedd i forbindelse med fall eller trafikkulykke. Mennesker med sterk smerte i disse delene av kroppen vil alltid måtte legges inn på sykehus. • Pustevansker eller brystsmerter kan være tegn på lunge- eller hjertesykdom. Alvorlighets­graden ved slike symptomer kan variere mye. I alvorlige tilfeller vil rask behandling og transport til sykehus være viktig. • Kramper som ikke går over må behandles så raskt som mulig. De fleste ambulanser har medikamenter for dette. Ved den alvorligste formen for kramper kan behandling med narkosestoffer være nødvendig. I slike tilfeller vil ofte legehelikoptret bli tilkalt.

Brystsmerter kan være tegn på hjerteinfarkt. Ring medisinsk nødtelefon 113 om du har mistanke om at menneske er alvorlig syk eller skadet.


: KARTREFERANSEN Noe alvorlig har skjedd. Du er på hytta eller i fjellet. Langt

Appen som viser din nøyaktige 113 posisjon – når det haster!

UTLAN

113113 Hjelp - GPS

UTLAN

113

UTLAN

fra folk. Mobil­telefonen virker, og du får ringt medisinsk nødnummer 113 for hjelp. Du har kart for hånden – men vet du hvordan du skal forklare hvor du er? Slik skal du gå fram

59 grader 40,35 minutter nord 10 grader 39,68 minutter øst

• Skaff deg et kart i målestokk 1:50 000 over området du skal ferdes i. Det betyr at 1 cm på kartet er 500 meter i terrenget.

1 • Finn kartbladnummeret og kartbladnavnet på kartet. Dette finner du foran på kartet og øverst til høyre på selve kartbladet. Kartbladnummeret er et firesifret tall og et romertall. Kartbladnavnet er et stedsnavn.

Last ned 113appen til iPhone/ Android/Windows.

113

• Kartet er delt opp i ruter – loddrett og vannrett. 2 Hver rute tilsvarer 1 km vannrett og 1 km loddrett i terrenget.

• Fra punktet går du til venstre og til første loddrette linje. Følg denne linjen til kanten av kartet. Her finner du et tosifret tall – notér det. (I eksempelet 34.)

4

• Så går du fra punket og nedover til første vannrette linje. Følg denne linjen til høyre eller venstre kant av kartet. Her finner du et tosifret tall. Notér det. (I eksempelet 56.) 5 Nå er punktet beskrevet innenfor en kvadratkilometer.

Lag din egen nødplakat

• Denne aktuelle ruten kan du nå dele ytterligere inn i 10 loddrette og vannrette felter. Tell fra den loddrette linjen du fant i punkt 4 mot høyre. Du starter å telle med 0. I vårt eksempel blir det 8 Skriv dette ned. Tell så fra den ­loddrette linjen du fant i punktet 5 og oppover. I vårt eksempel blir det 2 Dermed har du en kart­referanse som er innenfor 100x100m. Merk: Rutenettet vi har benyttet er en illustrasjon, men deler du inn slik med for eksempel en linjal er det enkelt å finne de rette tallene.

Når LEGEHELIKOPTRET kommer

3 • Forsøk å finne punktet du er på kartet. La oss bruke X-punktet som eksempel.

UTLAN

1 71

Når minuttene teller og hjelpen haster - kan det være vanskelig for den som ringer 113 å forklare hvor hytta er.

4

2

Nødplakat inneholder GPS-koordinatene og kart over den hytte/hus du selv velger. Det er disse koordinatene du oppgir om du må ringe 113. Slik lager du din nødplakat:

5 3

1. Gå inn på nett: norskluftambulanse.no/nodplakat

Kartreferansen i vårt eksempel er: 1520 III (kartbladnummeret) Oppdal (kartbladnavnet) 348 562 (sekssifret kart­referanse) Beskriv synlige kjennetegn i nærheten av deg, for eksempel fjell, hytter, vann, stier, stikryss eller andre ting. Dette hjelper

Statens kartverk/Topografisk hovedkartserie – M711//Blad 1520 III

redningsmannskapene til å finne ut hvor du befinner deg.

2. Søk på aktuell adresse eller sted i søkefelt for å forstørre kartet, eller dobbeltklikk på kartet for å zoome inn på aktuelt sted. 3. Dobbeltklikk på kart eller benytt zoom funksjonen oppe til venstre i kart for å komme helt innpå hytta/ huset man ønsker å markere posisjonen på. Bruk gjerne ”Flyfoto” funksjonen oppe til høyre for lettere å finne hytta. 4. Når du finner hytta/huset – klikk på hytta slik at rød markør peker på hytta. 5. Trykk så på knappen ”Lag nødplakat” og følg instruksjonene videre. Plakaten kan du velge å få tilsendt på e-post og/eller sendt hjem til deg i posten. Heng plakaten på veggen i hytta/huset slik at alle lett kan oppgi posisjon til 113.


: NÅR HELIKOPTRET RYKKER UT

Dersom helikoptret kalles ut til en ulykke eller en alvorlig syk pasient, er det flere ting du som er på bakken kan bidra med. Det viktigste er at du gir deg til kjenne.

Når LEGEHELIKOPTRET kommer 72

Hjelp helikoptret fram til deg - AMK-sentralen ber deg oppgi adresse eller stedsnavn. Dette er ofte tilstrekkelig. - Dersom du ringer fra fasttelefon (ikke IP-telefon), vet AMK-sentralen automatisk hvor du ringer fra. - Dersom pasienten befinner seg langs en vei, er det til stor hjelp å vite omtrent hvor dere er langs veien. Forsøk å huske hvor langt det er fra siste store kryss eller tettsted. Ambulanse og legehelikopter kan da søke over et begrenset område og spare tid. - Dersom pasienten befinner seg i skog og fjell, er det nyttig å referere til kjente landemerker (fjell, turist­hytter, vann) og i hvilken retning disse er. Er du over eller under tregrensen? Er du på en sti, kan helikoptret følge denne fra luften. - Oppgi kartreferansen, enten ved hjelp av GPS-mottaker eller kart. - Vær om mulig tilgjengelig på telefon. Da kan mannskapet kontakte deg direkte.

Forsøk å beskrive hvor du er, for eksempel i nærheten av et veikryss.

Oppgi kjente landemerker, som her: Galdhøpiggen.

Gi deg til kjenne - Vink med noe som synes godt – et laken, en jakke, eller liknende. Husk at jaktklær og kamuflasje synes dårlig i terrenget. Om natten: - om du har bilen i nærheten, sett på nødblink - tenn bål hvis du ikke har annen lyskilde - bruk blitsen på fotografiapparatet når helikoptret er i nærheten - skjermen på mobiltelefonen, eller refleks, gir godt nok lys for mannskapene når de bruker nattbriller - nødbluss, signalpenn og kjemisk lysstav kan også brukes for å gjøre seg synlig

Vink med noe som synes godt. Dette gjelder også i tett­ bebygde strøk, da kan mannskapet lett skille deg fra alle de andre tilskuerne.


Gi beskjed om hindringer i luften.

Ved landing Det kan være til hjelp for helikoptermannskapet om noen identifiserer et område som egner seg for landing. La imidlertid ikke dette gå utover behandlingen av pasienten, og vær oppmerksom på at piloten kan velge alternative landingsplasser dersom han finner det riktig – han har god oversikt fra luften.

Hold dører og vinduer på biler og hus lukket. Ved landing bør du plassere deg med vinden i ryggen og ansiktet mot helikoptret. Stå i utkanten av landings­plassen, og stå i ro. Vær oppmerksom på at det kan blåse kraftig fra rotoren. Ikke beveg deg mot helikoptret før rotor står i ro, eller før du får tegn fra mannskapet. Ved å holde armene ut til siden viser du mannskapet at du har stilt deg med vinden i ryggen, og at de kan lande foran deg. Stå i ro til rotoren stanser, eller til du får tegn fra mannskapet.

Kjemisk lysstav kan være en nyttig lyskilde.

Med nattbriller kan mannskapet se selv små lyskilder, som skjermen på mobiltelefonen, blitsen på kameraet ditt, eller en refleks.

Når LEGEHELIKOPTRET kommer

Ønsket landingsplass er: - i et åpent område, ideelt sett 20 x 20 meter - uten kraftledninger, master eller andre hindringer over landingsplassen - uten løse gjenstander som kan blåse opp

73


REDNING VED SKADER OM VINTEREN

:05

Trygg i trafikken

75


Innsats ved trafikkulykker Vær forberedt PÅ Å HJELPE. Årlig skjer mer enn 8 000 trafikkulykker med personskade i Norge. Dette kapittelet vil hjelpe deg til å være forberedt hvis din innsats skulle bli nødvendig. Det er imidlertid ikke en erstatning for den viktigste forberedelsen – å gå på førstehjelpskurs!

Innsats ved trafikkulykker

Sikre – varsle – hjelpe! Handlingsrekkefølgen ved ulykker hjelper deg å huske de viktigste tiltakene som kan utføres mens du venter på profesjonell hjelp. På de neste sidene viser vi hvordan du kan gå fram for å hjelpe ved trafikkulykker.

76

Din innsats på et ulykkessted kan redde liv • En ulykke kan øke i omfang ved at andre biler kjører inn i vraket.Ved å sette ut varseltrekant, og plassere din egen bil med varselblink i god avstand, bidrar du til å hindre ytterligere skade. • Ufri luftvei er den farligste konsekvensen av bevisstløshet. Dersom noen sitter bevisstløse med snorkende eller manglende pustelyder, er det et tegn på at luftveiene ikke er tilstrekkelig åpne. Ved å løfte hodet til nøytral posisjon kan du gjøre det mulig for den skadede å puste godt nok igjen. • Mennesker med skader er svært utsatt for nedkjøling, også om sommeren.Ved å legge varme tepper eller klær over (og om mulig under) den skadede hindrer du nedkjøling.

Du får hjelp av operatøren på medisinsk nødtelefon I samarbeid med operatøren på medisinsk nødtelefon 113 vil du kunne gjøre en flott innsats for den som er skadet. Mens du venter på ambulanse vil operatøren på 113 gi klare beskjeder om hva du bør foreta deg. Om nødvendig får du også veiledning i førstehjelp.


: Hva skjer når du ringer 113?

Når du ringer medisinsk nødtelefon 113 kommer du til nærmeste Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). Disse er plassert ved store sykehus rundt om i landet. Den som svarer er som oftest en spesialutdannet sykepleier eller erfarent ambulansepersonell. Operatøren vil lede deg gjennom samtalen og spørre etter informasjon som fort kan bli glemt. Den første informasjonen omhandler: • hvor du ringer fra og hvem du er • hvor ulykken har skjedd • hvor mange som er involvert (har du funnet alle?) • hvor mange som er skadet

: Hvilken hjelp kommer til ulykkesstedet?

Ambulanse og luftambulanse: • undersøker og setter i gang med avansert førstehjelp og medisinsk behandling • transporterer de skadede til sykehus så raskt som mulig Politiet: • sperrer av og sikrer området for annen trafikk • registrerer navn på og opplysninger om de som er involvert • samler informasjon om ulykken som brukes ved eventuell senere etterforskning Brann- og redningsetaten: • sikrer, slokker brann og sørger for at brann eller eksplosjoner ikke oppstår • fjerner vrakdeler og hjelper til med å få de skadede raskt og skånsomt ut av vraket

Skader og dødsfall i trafikken rammer tusener hvert år Hvert år skjer om lag 8 500 ulykker med personskade i Norge. Om lag 11 500 mennesker skades – og flere hundre pådrar seg livsvarig uførhet. De alvorligste skadene skjer oftest ved møteulykker, utforkjøringer og ulykker med motorsykkel. Fotgjengere og motorsyklister er spesielt rammet ved påkjørsler. I de to sistnevnte gruppene er det spesielt mange unge mennesker involvert.

Innsats ved trafikkulykker

Det sendes umiddelbart ut ambulanse, brannvesen, politi og ofte lokal lege. Dersom det ser ut til å være alvorlige skader blir også luftambulanse sendt ut.

77


: DETTE KAN DU GJØRE :1

Sikre skadestedet og sørg for egen sikkerhet • skaff deg rask oversikt og vurdér situasjonen • plasser egen bil i god avstand fra de involverte kjøretøyene slik at brannvesen og ambulanse får plass til sine kjøretøy • bruk refleksvest • sett ut varseltrekanter i begge farts­retninger (helst 150 m unna) – få om mulig noen andre til å gjøre dette • skru av tenningen på bilene og hindre at noen røyker i området

Innsats ved trafikkulykker 78

:2 Varsle medisinsk nødtelefon så raskt som mulig • om mulig bør du holde kontinuerlig kontakt med 113-operatøren • dersom samtalen brytes, ring raskt opp igjen • hvis dårlig batteri (eller samtale fra fasttelefon), bør du oppgi ett eller flere telefonnumre som operatøren kan ringe deg opp på i ettertid

:3 Hold frie luftveier på bevisstløse • løft opp hodet til normal stilling og hold det stødig • lytt etter pust – om nødvendig forsøk å trekke underkjeven fram med fingrene – dette gjør det mulig for luft å passere samtidig som det stabile grepet gjør at eventuelle nakkeskader skånes • bevisstløse som ikke er inne i et vrak bør legges i sideleie – pass da på å bevege hodet, nakke og rygg som en enhet • kontrollér at pasienten puster, og sjekk regelmessig at luftveiene holdes frie • forsøk å fjerne væske og frammedlegemer fra munn og svelg

:4

Hindre varmetap og stans ytre blødninger • Forebygg varmetap – legg tepper, klær eller bobleplast over, og hvis mulig også under den skadede for å hindre varmetap • legg trykkbandasje eller direkte trykk på store blødende sår – bruk om mulig hansker


Hvordan kan jeg forberede meg? • Tenk på forhånd gjennom muligheten for at du kan komme opp i en ulykkessituasjon. • Gå førstehjelpskurs og bli fortrolig med de vanligste førstehjelpstiltakene. • Repeter gammel kunnskap og ferdigheter fra tidligere kurs. • Ha det nødvendigste utstyret med deg i bilen.

Hvilket utstyr bør jeg ha i bilen? • Refleksvest er påbudt. • En god førstehjelpspute inneholder hansker, trykk-kompresser og maske for kunstig ventilasjon. • Et sett med varme tepper (eller noen meter bobleplast) vil være gode hjelpemidler. • Brannslukkingsapparat og fungerende lommelykt bør også være med i bilen.

Mens det står på • Snakk sammen med andre som kommer til stedet, og fordel raskt oppgaver dere imellom. • Organiser sikring, varsling og førstehjelp slik det er beskrevet på de foregående sidene. • Dersom en naturlig leder peker seg ut, bør han/hun organisere arbeidet med klare og enkle beskjeder. • En person må ha ansvar for å holde kontakt med 113 – husk at mobiltelefoner kan gå tom for strøm. • Dersom det er tilstrekkelig mange hjelpere på stedet, bør man unngå at de som var involvert i ulykken blir sittende alene. • Vær spesielt oppmerksom på økende søvnighet, sløvhet og uro hos de som i utgangspunktet virket uskadet. • Rapportér i så fall dette til operatøren på 113 og til ambulanse­ personellet. • Fortsett å holde fri luftvei på bevisstløse til ambulanse kommer fram.

Snakk sammen etterpå • Når de skadede er transportert til sykehus, bør de som har vært involvert i førstehjelpsarbeidet ta seg tid til å snakke sammen om hendelsen. • Vær raus med ros til dine medhjelpere – dere har gjort en prisverdig innsats! • Utveksle gjerne telefonnumre og avtal et senere møte for å snakke gjennom hendelsen. En kaffekopp og hyggelig prat mellom hjelperne er uformelt og svært effektivt for å hindre usikkerhet, spørsmål og vonde tanker i ettertid. • Dersom du får vedvarende plager, mareritt eller andre følelsesmessige problemer, bør du kontakte din faste lege.

Innsats ved trafikkulykker

: OM DET Å HJELPE TIL PÅ ET ULYKKESSTED

79


HJELPE UTRYKNINGSBIL FRAM Samspillet mellom den vanlige trafikant og utryknings­kjøretøyene er en forutsetning for at hjelpen skal nå raskt fram. Nå er utdanningen av utrykningssjåførene blitt så bra at for å komme enda raskere fram må publikum “utdannes”. Her setter vi derfor søkelyset på hvordan den enkelte bilist kan hjelpe fram utrykningskjøretøyene i et stadig tettere trafikkbilde.

HJELPE UTRYKNINGSBIL FRAM 80

Slik tenker utrykningssjåføren når han kjører For utrykningssjåfører er ikke kjørehastighet i seg selv noe poeng. Det er framkommeligheten som settes i høysetet. Med god framkommelighet menes at det ikke oppstår situasjoner der utrykningskjøretøyet hindres helt eller delvis av annen trafikk. Utrykningssjåføren forsøker å være så synlig i trafikkbildet som mulig, men ønsker ikke å stresse andre trafikanter eller skape farlige situasjoner. Snarere er det ønskelig at den vanlige trafikanten får tid til å gi rom i veibanen på en trygg og hensiktsmessig måte. Et bedre samspill mellom vanlige bilister og utrykningskjøretøyene kan bedre framkommeligheten Med dagens tette trafikkbilde har utrykningskjøretøyene en vanskelig oppgave når de skal ta seg fram på en rask og trygg måte. Dette gjelder også på landsbygda, der smal veibane og varierende kjøreforhold ofte kan gjøre forbikjøring vanskelig. Den enkeltfaktoren som trolig kan bedre framkommeligheten i størst grad er at den vanlige bilist blir mer oppmerksom på utrykningskjøretøyene og deres behov. På de neste to sidene vises derfor noen vanlige situasjoner der god trafikkforståelse og riktig plassering i veibanen kan hjelpe utrykningskjøretøyet fram.

Utrykningssjåfører får en grundig utdannelse Det er obligatorisk opplæring og krav til kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy i Norge. Denne utdanningen er omfattende både i teori og praksis og strekker seg over to uker. Kandidatene må til slutt avlegge godkjent prøve for en utrykningssensor fra veimyndighetene før de kan få utstedt sine papirer.


: Utrykningskjøretøyene er merket og utrustet for å være så synlige som mulig i trafikken

Moderne utrykningskjøretøyer har et velutvalgt antall varslingslys, som sikrer best mulig varslingseffekt og synlighet. Siden blått lys har dårligere lysstyrke enn hvitt lys, vil kjøretøyene ofte bruke lyshorn (langlys) for å vekke oppmerksomheten til biler langt framme i trafikken.

Langlys (hvitt) brukes for å varsle biler langt framme i trafikken.

Takbom med blått lys gir 360 graders dekning og god generell synlighet.

HJELPE UTRYKNINGSBIL FRAM

Blå lys montert framover i bilens front signaliserer til kjøretøyet som blir innhentet at det er et utrykningskjøretøy på vei bakfra.

81

Utrykningsbiler benytter også varsling med lyd for å påkalle andre trafikanters oppmerksomhet. I stor hastighet vil en lavfrekvent lyd bli benyttet fordi denne har lengre rekkevidde. I sakte fart og tett trafikk vil føreren ofte slå om til en hurtigere og skarpere signallyd som bedre trenger gjennom annen støy.

Blått lys på speil bedrer synligheten for myke trafikanter og ved sving rundt hjørner. Disse lysene gjør det også enklere for lastebilsjåfører å se utryknings­kjøretøyet bak seg. Blått lys montert foran som kaster 90 grader til siden for bilens lengderetning gir effektiv varsling ”rundt hjørner”, for eksempel ved kjøring i gatekryss og tettbygd strøk.


: Samspill bedrer fram­kommeligheten I flere situasjoner er samspillet mellom utrykningsføreren og den vanlige trafikanten avgjørende for at utrykningskjøretøyet skal komme seg uhindret framover. Vi snakker om å bruke og kunne tolke “bilens kroppsspråk”. Noen tommelfingerregler for den vanlige bilisten kan være: 1. Signaliser at du har sett utrykningskjøretøyet – et lite bremsepåslag, blinklys mot høyre og legg bilen mot høyre i kjørebanen. 2. Sørg for at utrykningskjøretøyet har plass og mulighet for trygg plassering før du svinger til siden og stanser. 3. Ikke stopp på uoversiktlige steder – husk at det innhentende utrykningskjøretøyet ikke ser det samme som deg. 4. Før du kjører forbi en bil som bremser ned og blinker til høyre – sjekk speilet! Har bilen sett at det kommer en utrykningsbil? 5. På firefelts vei skal du legge deg over i høyre felt og la utrykningsbilen passere i venstre felt. Ved køkjøring (fart under 40 km/t) skal utrykningsbilen passere i midten mellom de to feltene.

HJELPE UTRYKNINGSBIL FRAM

:1

Signaliser at du har sett Vis det innhentende utrykningskjøretøyet at du har sett det ved å bremse, bruke blink­lys til høyre og legge kjøretøyet til siden i vegbanen.

82

:2

Ikke stopp før det er mulig å passere Pass på at utrykningsbilen har plass til å passere før du bremser og kjører til siden. Dersom det er åpenbart at en forbikjøring ikke kan gjennomføres, er det bedre at personbilen fortsetter et kort stykke fram til en mer oversiktlig strekning. I tunnel med et felt i hver retning skal du fortsette gjennom tunnelen og først når du er gjennom slippe utrykningsbilen forbi.


:3

Ikke stopp på steder hvor sikten hindres Dette kan være bakketopp, krapp sving eller midtrabatt når et utryknings­kjøretøy kommer bakfra. Selv om du ser hva som er på den andre siden av bakketoppen, ser ikke utrykningssjåføren det samme. Kjør videre en kort strekning til forbikjøring trygt kan finne sted.

Sjekk speilet før forbikjøringer Hvis bilen foran deg legger seg ut til siden og setter på høyre blinklys, kan det være fordi føreren har sett et utrykningskjøretøy - ikke fordi han vil at du skal kjøre forbi.

HJELPE UTRYKNINGSBIL FRAM

:4

83

:5 På firefelts vei avgjør farten hva du skal gjøre På firefelts vei skal du legge deg over i høyre felt og la utrykningsbilen passere i venstre felt. Ved køkjøring (fart under 40 km/t) skal utrykningsbilen passere i midten mellom de to feltene.


RIKTIG PAKKING AV BIL Usikret bagasje kan volde alvorlig ekstra skade på deg selv eller dine medpassasjerer dersom du skulle komme opp i en ulykke eller situasjon der du må bråbremse. Bruk noen sekunder ekstra når du skal sette pc-veska i bilen på vei til jobben, eller plassere handleposene etter butikkturen – det er vel investert tid. I dette bilaget gir vi tips om hvordan du bør pakke bilen for ferieturen og hverdagsturen.

RIKTIG PAKKING AV BIL 84

Mye bagasje: Familien skal på sommerferie, og det er ganske mye som skal inn i bilen. Her gjelder det å pakke riktig!

Hvis du må bråbremse, eller du krasjer, vil gjenstander i bilen forflytte seg. For de fleste er det opplagt at tunge ting ikke må ligge slik at de kan få fart framover mot passasjerene, men det kan faktisk også være alvorlig å få en førstehjelpspute i bakhodet når den har en fart på 70 kilometer i timen. Hvert år tar trafikken 300 menneskeliv, og 12.000 personer skades. Utrykningspersonell ser mange eksempler på skader som kunne vært unngått om løse gjenstander var riktig plassert. Derfor er det viktig å bruke bagasjerom eller brønnen foran setene når du har løse gjenstander i bilen.


: Tips for hverdagsturen Bare en tur i butikken, bare rett hjem fra kontoret, bare bort i nabobygda på det neste maleroppdraget… Selv om det er en kort tur, er ikke det noen garanti for at ingenting skjer på veien. Her er vanlige feil – og hva som er riktig.

Ikke slik! En enkel handlepose som veier ni kilo får en vekt tilsvarende 220 kilo hvis den suser framover i 80 kilometer i timen.

RIKTIG PAKKING AV BIL

SLIK! Handleposene inne ved seteryggen i bagasjerommet, eller i brønnen ved setene, der man har beina til vanlig.

SLIK! To sekunder ekstra på å plassere pc-vesken riktig – nede i brønnen.

85

Ikke slik! Mange vil kjenne seg igjen i plasseringen av PC-vesken i setet rett bak føreren.

Ikke slik! Håndverkere har ofte store biler og tungt utstyr. Det er enkelt å plassere alt rett inn bak. Men en 40 kilos verktøykasse som får fart framover kan i verste fall forskyve setet til føreren framover og forvolde stor ekstra skade.

SLIK! Tunge ting innerst mot seteryggen, og gjerne festet så de ikke kan skli rundt.


: Slik pakker du bilen for ferieturen

OM SOMMEREN FORBEREDER mange en kortere eller lengre ferietur med bilen som framkomstmiddel. Ved å tenke gjennom hvordan du pakker bilen, unngår du at løse gjenstander i bilen utgjør en ekstra fare

for deg selv eller passasjerene.

:1

Tungt: Legg de tyngste tingene innerst mot seteryggen. Da unngår du at de får fart framover dersom du skulle være så uheldig å få en bråstopp.

RIKTIG PAKKING AV BIL

:2

Ferdig: Her er bilen ferdig pakket, med de tunge tingene innerst og nederst. Varseltrekanten er lett tilgjengelig.

86

:3

Sikring: I denne bilen er det både nett mellom bagasjerom og skjerm til å trekke over bagasjen. Det sikrer at ingen gjenstander flyr framover.


:4

Skiboksen: Mange bruker skiboksen til ekstra bagasje pa turen. Kontrollér bilens maksimale taklast. På nyere biler se vognkort eller spør fabrikant. Sjekk spesifikasjon på skiboks. Ikke legg i mer enn den laveste angitte vekt.

DVD: En DVD-spiller som er tilpasset bil og dermed sitter godt fast, er veldig bra for trafikksikkerheten. Da sitter ungene riktig i setet, med beltet riktig over hofte og skulder, og man unngår kanskje noen av søskenkranglene som kan distrahere føreren.

RIKTIG PAKKING AV BIL

:5

87

:6

Klare for avgang!


SIKRING AV BARN I BIL Sikkerhetsutstyret og setene i de fleste biler er konstruert for voksne. Setene er oftest brede og beltene montert høyt. Korte mennesker sitter derfor ikke godt nok fastspent og kan derfor lettere bli skadet i en kollisjon. Belter i feil høyde, og som er feil påført, kan være farlig for barnet, fordi de kan stramme til over feil del av kroppen under kraftig oppbremsing.

BARN I BIL 88

BARN HAR EN ANNEN KROPPSFORM Barn er utsatt for alvorlige skader fordi de har en mindre robust muskulatur og beinbygning sammenlignet med større barn og voksne. Hos de minste barna under fire år, er hodet mye større og tyngre i forhold til resten av kroppen, samt at nakkemuskulaturen er svakere enn hos større barn og voksne. Når barnets tunge hode kastes fremover i en eventuell frontkollisjon, samtidig som at kroppen holdes på plass av bilbeltene, blir belastningen på barnets nakke stor og risikoen for alvorlige skader øker. Riktig plassering og sikring av barna er derfor vesentlig for å forebygge alvorlige skader ved kollisjon. RIKTIG SIKRING ER TILPASSET BARNETS KROPP Bruk av sikringsutstyr som er tilpasset både vekt og høyde er viktig. Her går vi gjennom de viktigste reglene og rådene for at barna skal ha en tryggest mulig kjøretur. SE ETTER GODKJENT UTSTYR • Se alltid etter godkjenningsmerket ECE 44 - 04. • Følg monteringsanvisninger nøye eller be om instruksjon fra produktspesialister hos din forhandler. • Det er kommet nytt reglement juli 2013 for ISOfix-monterte barnestoler. Spør din forhandler om i-Size regelverket.

Desirée (5 år, 120 cm, 23 kilo)

Iris Victoria (2 år, 88 cm, 12 kilo)


Silje (10 år, 136 cm, 26 kilo)

Ola (8 år, 138 cm, 30 kilo)

: VIKTIG Å HUSKE • Barnets vekt avgjør hvilken barnestol du skal velge. • Alt godkjent sikkerhetsutstyr er inndelt etter vekt. • På markedet finnes stoler som dekker flere vektklasser. Det viktige er å ta hensyn til barnets vekt i henhold til produktets godkjenning.

BARN I BIL

Fredrik (9 år, 140 cm, 34 kilo)

89

VEKTKLASSER Gruppe 0: 0-10 kilo. Alder fra nyfødt til ca. 9 måneder. Gruppe 0+: 0-13 kilo. Alder fra nyfødt til ca. 15 måneder. Gruppe 1: 9-18 kilo. Alder fra ca. 9 måneder til ca. 4 år Gruppe 2 *: Vekt fra ca. 15 til ca. 25 kilo Gruppe 3 *: Vekt fra ca. 22 til ca. 36 kilo * I disse gruppene er det stor spredning i alder og vekt. I hovedsak er det barn mellom 4 og 11 år som befinner seg i disse vektklassene.

Edvin Mathias (5 uker, 60 cm, 6 kilo)


: 0-13 KILO

BARN I BIL

Foto: Marianne Skjerven-Martinsen, FHI

GRUPPE 0/0+ Våre aller minste, nyfødt til ca. 15 måneder

0-13 kilo.: La alltid barnet sitte bakovervendt i baksetet, med godkjent babystol. Sikre barnets skulderbelter ved hjelp av beltesamler.

Det er tillatt å bruke babyseng (en såkalt boxette) og sikkerhetsnett sammen med barnevognsbag, men dette er kun anbefalt i bruk for premature barn som må ligge. Hvis dette utstyret må benyttes, husk å legge hodet inn mot midten av bilen.

Med de aller minste i bilen er det mange utfordringer. Forbered turen godt. Ta med myke leker og drikke. Sørg for solskjerming på vinduene og ta hyppige pauser, spesielt på varme dager. Kort om forskriften: I denne vekt- og aldersgruppen kan du bruke godkjent babystol, boxette eller bag godkjent for bruk med sikkerhetsnett. Barn under 9 kg skal plasseres i bakovervendt posisjon. Anbefalinger: • Barnet bør plasseres i bakovervendt posisjon i baksetet i godkjent barnestol inntil fire års alder. • Barnestolen må ikke plasseres fremme foran aktivert kollisjonspute. • Følg instruksjonsveiledning for monteringen av barnesetet nøye. Be eventuelt om instruksjon / assistanse fra produktspesialist. • Fempunktsselen skal strammes så tett inntil barnets hofter og skuldre at du kun får to fingre mellom barnets kropp og beltet. • Sikre barnets skulderbelter ved hjelp av beltesamler, for å forebygge at de sklir ned på skuldrene. Se bildet til venstre.

: 9-18 KILO

90

GRUPPE 1 Når barna er blitt litt større, fra 9 måneder til ca. 4 år Bytt til neste vektklasse når hodet til barnet går over ryggen på stolen.

9-18 kilo: Fortsett med bakovervendt sete så lenge som mulig og helst til barnet når fire års alder.

Anbefalinger: • Barnet bør plasseres i bakovervendt posisjon i baksetet i godkjent barnestol inntil fire års alder. • Barnestolen må ikke plasseres fremme foran aktivert kollisjonspute. • Følg instruksjonsveiledning for monteringen av barnesetet nøye. Be eventuelt om instruksjon / assistanse fra produktspesialist. • Fempunktsselen skal strammes så tett inntil barnets hofter og skuldre at du kun får to fingre mellom barnets kropp og beltet. • Sikre barnets skulderbelter ved hjelp av beltesamler, for å forebygge at de sklir ned på skuldrene.


:15-36 KILO GRUPPE 2/3 De store barna, 4-11 år Seter både med og uten rygg er tillatt for denne aldersgruppen og forsikre deg om at hoftedelen av bilens trepunktssele er ført under hornene på setet eller sitteputen, strammet godt til og at skulderdelen av beltet er plassert inntil skulderen. Det anbefales å bruke sete med rygg (generasjonssete) så lenge som mulig.

Anbefalinger: • Barn under 12 år og/eller under 140 cm skal ikke sitte foran en aktiv kollisjonspute. De er for spebygd til å tåle kraften fra en kollisjonspute. • Barn over 12 år og/eller over 140 cm er imidlertid mer beskyttet av en frontkollisjonspute enn uten og bør derfor sitte fremme. • Hoftebeltet skal strammes til over hofter og lår og føres under hornene på setet/ sitteputen, samt ligge tett inntil skulderen. Beltet må ikke plasseres over barnets mage. • Hvis din bil har innfesting av setebeltene på C-stolpen og ikke i selve baksetet, bør du vurdere sittepute også til barn over 135 cm høye dersom beltet blir liggende over halsen til barnet i stedet for tett inntil skulderen. • Barnet må ikke under noen omstendighet ta beltet under armen, eller legge det bak ryggen, fordi dette kan medføre alvorlige hode- og/eller bukskader.

15-36 kilo: Beltet skal strammes over hofte og lår, føres under hornene på setet/puten og ligge tett inntil skulderen. Dersom det finnes topunktsbelte i midtre baksetet, råder vi dere til å plassere barnet i et trepunktsbelte hvis mulig. Topunktsbelter kan medføre alvorlige bukskader i en alvorlig kollisjon.

BARN I BIL

Kort om forskriften: Godkjent sikringsutstyr for disse vektklassene er både bilpute og godkjent barnestol, såkalt generasjonsstol, og barnet skal sikres i dette inntil de er 135 cm høye og/eller veier inntil 36 kilo. Barn lavere enn 150 cm skal bruke godkjent sikringsutstyr som er tilpasset barnet.

91


REDNING VED SKADER OM VINTEREN

:06

Trygg i utlandet

93


Barn på utenlandsreise Ingenting er bedre enn å ha med barn på reise til nye og spennende steder! Nysgjerrigheten deres er smittende, og du ser plutselig så mye mer gjennom barnas øyne. Samtidig krever barn at litt andre hensyn tas enn når bare voksne skal av sted. Med god planlegging og riktig feriemål er sjansen større for en vellykket ferie. Rådgivning og assistanse fra Norsk Luftambulanse forutsetter gyldig medlemskap i NORSK LUFTAMBULANSE.

Barn på utenlandsreise

Valg av reisemål og reisemåte • Velg alltid et reisemål som er tilpasset barnas behov. Ta hensyn til alder og aktivitetsnivå. Spesielt varme eller fuktige områder i verden egner seg dårlig for mindre barn. • Sjekk sesongvariasjoner i vær og temperatur på stedet dere planlegger å reise til. • Barn er spesielt utsatt for infeksjonssykdommer. Unngå derfor områder med høy forekomst av diarésykdom, malaria og andre tropiske infeksjoner. • Vurdér reiseavstand og tidsbruk realistisk. Legg inn hviledager hvis turen til feriestedet varer lenge. Gi rom for å endre planene underveis dersom barna blir syke eller slitne. • Reis om mulig sammen med andre barnefamilier. Dette gir fleksibilitet for de voksne og leke kamerater for de minste. Hvor gamle skal barna være før de tas med på utenlandsreise? • De færreste reiser på ferietur til utlandet de første månedene etter fødsel. Spedbarn har det best hjemme i denne perioden. • Barn er mer utsatt for infeksjoner og blir da mer alvorlig syke enn voksne. Femårsalderen er derfor en anbefalt grense for reise til tropiske strøk.

94

: RÅD PÅ REISE Riktige forberedelser og god rådgivning bidrar til en god reiseopplevelse. Norsk Luftambulanse står til tjeneste med råd om helse og medisiner 24 timer i døgnet – under reisen. Råd og assistanse når du er i utlandet: Telefon +47 64 90 99 99 E-post: alarm@norskluftambulanse.no

Barn med spesielle behov • Helsevesenet i mange ferieland er langt mindre avansert enn i Norden – og språkbarrieren kan være stor. Dersom et barn har behov for blodprøvekontroll, legekontroll, bruddkontroll eller annen behandling i ferieperioden, bør man undersøke muligheten for dette grundig på forhånd.


: RÅD FOR EN SIKKER OG KOMFORTABEL REISE

Informér om spesielle behov når du bestiller reisen Har dere behov for ekstra utstyr eller spesiell plassering i fly eller buss, bør dette tas opp allerede ved bestilling av reisen. Møt opp i god tid. Sørg for mat, drikke, stelleutstyr og riktige leker Nye sikkerhetsforskrifter har lagt begrens­ninger på hva slags flytende væsker som kan tas med om bord ved flyreiser. Undersøk med flyselskapet hva du kan ta med av morsmelkserstatning, annen drikke og barnemat. Reisesyke Reisesyketabletter finnes reseptfritt på apoteket. Sjekk at barnet får riktig dosering etter sin alder og vekt.

Kle barna riktig Kald og tørr luft i flykabinen gir økt risiko for forkjølelse. Kle derfor barn i inneklær med mulighet for å ta på ekstra jakke, genser eller liknende. Gå turer om bord på flyet Ta korte spaserturer om bord hvis det er mulig. Det reduserer stressnivået og gjør reisen mindre kjedelig for barn. For voksne hjelper det mot stivhet og reduserer faren for blodpropp.

Nesespray kan være til hjelp hvis forkjølede barn skal reise med fly. Plager med dotter i ørene blir da mindre. Forkjølede barn kan gjerne tygge tyggegummi eller liknende; det er med på å utligne trykket i øret.

Drikk tilstrekkelig væske underveis La barna drikke mye under reisen, selv om det fører til flere toalettbesøk og bleieskift. Unngå kullsyreholdige drikker, fordi dette kan gi oppblåst mage og smerter.

Barn på utenlandsreise

Ta med ørepropper og lue Luftkondisjoneringsanleggene på fly og buss gir lett forkjølelse. Ta derfor med en tynn lue til de minste barna. Ørepropper til de større barna gjør det lettere å sove under reisen, men bør ikke brukes under opp- eller nedstiging.

Ta med skift Ha tilstrekkelig med barneklær og bleie­skift i håndbagasjen. Husk at barnet kan trenge skift underveis ved uhell med mat og drikke og at kofferten kan bli forsinket.

95

: Legitimasjon, billetter og visum • • • • •

Barn må ha eget pass ved utenlands­reiser. Bestill i god tid før reisen. Husk at du må vise pass/legitimasjon og flybilletter også under flybytte i utlandet. Mange land utenfor Europa krever eget turistvisum, som skal være ordnet på forhånd. Sørg for gyldig reiseforsikring for alle familiens medlemmer – og undersøk utløpsdatoen. Ta med Europeisk helsetrygdkort dersom du reiser i Europa. Det bestilles enkelt på www.trygdeetaten.no eller hos ditt lokale trygdekontor. • Husk medlemskortene i Norsk Luft­ambulanse. Dotter i ørene oppstår ved opp- eller nedstiging i fly. Ved å holde for nesen, lukke munnen og blåse forsiktig kan trykket i mellomøret ­utlignes, og plagene forsvinne.


: FOREBYGGING AV SYKDOM

Mage- og tarminfeksjoner er vanlig i mange land Diaré, kvalme og feber er vanlige symptomer på infeksjon. I de fleste tilfeller skyldes infeksjonen smitte av bakterier eller virus via matveien. Barn er spesielt utsatt siden de har mindre hygieniske vaner enn voksne og et mer umodent immunforsvar.

Barn på utenlandsreise 96

1. Vask hendene hyppig med vann og såpe. 2. La større barn spise minst mulig med fingrene. 3. Kokt, stekt og skrellet mat er minst smittefarlig. Unngå salat og skalldyr dersom du betviler hygienen. 4. Husk at urenset vann er den vanligste smittekilden. Drikk aldri fra springen i områder der det anbefales kjøpevann. Puss heller ikke tennene i springvann. Drikk kun vann fra flasker som er forseglet. 5. Unngå også andre matkilder som kan inneholde bakterier fra forurenset vann, slik som ukokte grønnsaker, isbiter, iskrem og saft.

Solkrem: Barn skal ikke være for lenge i solen og de skal aldri bli brent. Bruk solkrem med høy faktor og smør på flere ganger daglig, spesielt etter bading og lek i sanden. De minste barna bør være påkledd tynne bomullsklær og lue som beskytter.

Sørg for tilstrekkelig væskeerstatning ved diaré Mageinfeksjoner kan gi flere dager med diaré og tap av væske. Barn har mindre reserver enn voksne og er derfor ekstra utsatt. Sørg derfor for at de drikker ofte og nok. Rehydreringsløsninger (blandinger av salt og sukker) er best egnet til å erstatte væsketapet. Dette kan kjøpes på ­apoteket (for eksempel Gem®) eller du kan lage det selv med 1/2 ts bordsalt (2,5 ml), 3 spiseskjeer sukker (45 ml) i en liter vann.

Sår og rifter: Sår blir lettere infisert i varme strøk. Rens derfor sår og rifter grundig med sterilt vann og dekk med plaster.

Væske: Drikk ofte og mye i varme strøk. Oppsøk lege dersom små barn får diarésykdom Dersom en betydelig diaré rammer spedbarn eller små barn bør du oppsøke lege allerede samme dag. Dersom et barn med diaré er slapt og utilpass skal du også kontakte lege, uansett alder. Det samme gjelder dersom det er blodspor i avføringen, høy feber eller annen bekymring. Du skal ikke gi barn under 12 år avføringsstoppende midler. Det kan gi forstoppelse og tarmslyng. Følg med på væskebalansen Den vanligste årsaken til dehydrering (uttørking) er varmen. Særlig de minste barna har vanskelig for å formidle tørste og regulere egen væskebalanse. Hvis barnet ikke tisser, og samtidig er slapt, mangler det væske. Urinen skal helst være lys av farge, som tegn på tilstrekkelig væskebalanse. Hos bleiebarn kan man følge med på vekten av bleien. Dersom et sykt barn ikke får i seg tilstrekkelig væske eller virker utmattet, skal lege alltid kontaktes.

: HVIS DU ER I TVIL kan du kontakte Norsk Luftambulanses alarmsentral: +47 64 90 99 99 • Norsk Luftambulanses alarmsentral er døgnbemannet og har sykepleiere og leger du kan snakke med direkte. • Du kan diskutere situasjonen og stille spørsmål om hvordan du skal forholde deg. • Vi følger deg opp for å forsikre oss om at alt går bra, helt til du er trygt hjemme.

Myggnett: I områder av verden der det finnes malaria er det viktig å sove i et tett myggnett. Dette reduserer faren for stikk og overføring av smitte. ­Myggnettet bør være impregnert med mygghemmende middel.


: SYKDOM ELLER SKADE I UTLANDET - HVA SKAL JEG GJØRE?

Ring det lokale nødnummeret I de fleste europeiske land brukes ”112” som medisinsk nødtelefon. Undersøk dette med lokale myndigheter, reiseguide eller kjentfolk når du ankommer et nytt land. Husk at det kan oppstå betydelige språkproblemer. Det kan derfor være fornuftig å få hjelp av hotellansatte, reiseleder eller lokalbefolkning når du ringer. Som akutt sykdom regnes alvorlige symptomer som bevisstløshet, ­plutselig slapphet eller kvalme, brystsmerter, pustevansker eller kraftige magesmerter. Dersom du tror tilstanden er alvorlig eller kan bli alvorlig snarlig, skal du bruke nødnummeret.

Ved ordinære helseplager bør du oppsøke lege i området Undersøk med hotellansatte, reiseguider eller lokalbefolkningen hvor nærmeste legesenter befinner seg. Ta med faste medisiner og/eller liste over medisiner – samt eventuelle andre skriftlige helseopplysninger på engelsk. Etter hjemkomst Det kan være tegn på infeksjonssykdom dersom barn eller voksne etter hjemkomst har symptomer som magesmerter, diaré, feber, vekttap, tretthet, hoste eller utslett. Ta kontakt med fastlege og informér om hvor den syke har reist.

Barn på utenlandsreise

Når den akutte situasjonen er over bør du varsle Norsk Luftambulanses alarmsentral Norsk Luftambulanse vil vurdere situasjonen og hjelpe til med råd og oppfølging. Dersom du ikke selv har anledning til å ringe, kan du

be helsepersonellet, reiseguiden eller ditt reisefølge om å ringe. På baksiden av medlemskortet finnes instruksjon om hvordan dette gjøres – på både engelsk og norsk.

97

: Det er viktig at du tar kontakt med oss!

KONTAKT NORSK LUFTAMBULANSE VED SYKEHUSINNLEGGELSE Blir et av våre medlemmer lagt inn på sykehus i utlandet, kan vi sende en sykepleier for å avhjelpe situasjonen. Få derfor noen til å ringe Norsk Luftambulanses alarmsentral hvis du skulle bli innlagt på sykehus i utlandet. Hvem som helst kan gi beskjed. Ikke ta det for gitt at vi blir varslet av forsikringsselskap eller sykehus. For råd og assistanse i utlandet: Telefon: +47 64 90 99 99 Husk å ta med medlemskortet når du reiser utenlands.


GRAVIDE PÅ REISE Hvert år ventes det på 60.000 barn i Norge. For den gravide og de rundt henne er svangerskapet en spesiell fase som åpner for gleder, spørsmål og noen bekymringer. Ekstra mange spørsmål kan dukke opp når den gravide skal reise. her får du vite hva den gravide bør tenke på ved reiser – og hva hun må søke råd om hos lege på forhånd.

GRAVIDE PÅ REISE 98

reiser : Kortere – husk helsekortet De fleste gravide reiser daglig kortere og lengre avstander innenlands med bil eller kollektivtrafikk. I de fleste tilfeller er det da ikke nødvendig med spesielle forholdsregler. Likevel bør den gravide alltid ha med ”helsekort for gravide” slik at viktig informasjon er tilgjengelig dersom innleggelse eller fødsel skjer uplanlagt på et annet sykehus enn på hjemstedet. I siste del av svangerskapet vil mange oppleve ubehag og tretthet i det daglige. Da bør de reise minst mulig og spesielt unngå sjøreiser, flyreiser og fysisk krevende transport.

reiser : Lengre – ta alltid kontakt med lege på forhånd

Noen har behov for å gjennomføre lengre flyreiser under svangerskapet. Dersom den gravide ikke har hatt tidligere komplikasjoner i svangerskapet, kroniske sykdommer eller andre helseplager vil hun som oftest kunne fly. Hun bør uansett ikke reise sent i svangerskapet, og hun bør ta forholdsregler. Her ser vi på hvilke problemstillinger lengre flyreiser fører med seg.

og opphold : Reise i utlandet krever

ekstra planlegging De færreste velger å reise på lengre utenlandsturer under svangerskapet. Dersom de av ulike grunner skal reise og oppholde seg i utlandet er det mye som må planlegges og klargjøres på forhånd. Faren for komplikasjoner og ubehag er minst dersom reisen legges til den midtre tredjedelen av svangerskapet. På de neste sidene omtales spesielt utfordringer ved reise til eksotiske reisemål og tropiske strøk.


Generelt rådes gravide til å unngå tropiske reisemål, land med dårlig utbygd helsevesen og land i regioner med infeksjonsfare (for eksempel malaria). Dersom de likevel skal reise til eksotiske strøk må dette planlegges tidlig. Enkelte regioner bør unngås Graviditet endrer kroppen toleranse for varme. Svært varmt klima bør derfor unngås. I varme strøk må den gravide sørge for overnatting i hotell eller bolig med kjøleanlegg. Hun og fosteret er særlig følsomme for lavt oksygentrykk. Hun bør derfor unngå opphold i store høyder. Hun bør om mulig unngå opphold i regioner med dårlig vannkvalitet og stor infeksjonsfare. Kraftig mageinfeksjon og febersykdom er meget ubehagelig og kan gi komplikasjoner for både mor og barn. Kan gravide vaksineres? Når utenlandsopphold planlegges, må lege kontaktes for å få vurdert vaksinasjonsbehov og sikkerhet ved den enkelte vaksine. De færreste vaksiner er testet på gravide, og vi vet ikke alt om faren for fosterskade. Risikoen for skade ved en bestemt infeksjonssykdom må veies opp mot risikoen for skade av vaksinasjon i svangerskapet. Gravide skal ikke ha levende virusvaksiner. Enkelte inaktiverte virusvaksiner er forholdsvis trygge (stivkrampevaksine, influensavaksine). Den gravide og legen må sammen komme fram til hva slags vaksinasjoner som skal tas før avreise.

Kan gravide reise til områder med malaria? Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler ikke at gravide reiser til områder med alvorlig malaria. Malariasykdom er meget farlig både for mor og barn og må unngås så langt som mulig. WHO anbefaler at gravide som absolutt må reise til malariaområder får en spesiell type forebyggende medikamenter. Disse kan kun tas fra fjerde svangerskapsmåned. Den gravide bør diskutere denne behandlingen grundig med lege på forhånd. Matvarer og smitteveier som krever særlig oppmerksomhet Enkelte infeksjonssykdommer kan skade fosteret. Den gravide skal være spesielt oppmerksom på å unngå smittefarlige matvarer, urent vann og andre vanlige smittekilder. Hun skal ikke spise upasteuriserte meieriprodukter, muggoster eller dårlig stekte kjøttvarer. Hun skal på reise i utlandet bare drikke vann fra forseglet flaske. Den vordende mor må også unngå kontakt med husdyr (spesielt katter) fordi disse kan smitte med en spesiell type infeksjoner.

REDNINGPÅ GRAVIDE VED REISE SKADER OM VINTEREN

: Eksotiske reisemål

99


: Gravid på fly Under flyturen Reise med fly øker den generelle risikoen for blodpropp. Dette kan skyldes en kombinasjon av mye stillesitting, press på samleårene i beina og endret blodlevring i kroppen som følge av det reduserte lufttrykket i flykabinen. Gravide kvinner har generelt en høyere risiko for blodpropp. Det er imidlertid mulig å redusere risikoen for blodpropp effektivt med enkle forebyggende tiltak. Mange er engstelige for at stråling og redusert oksygennivå kan skade fosteret under lange flyreiser. Så langt har ikke dette vist seg å stemme.

Drikk mye vann!

GRAVIDE PÅ REISE 100

Ta hyppige spaserturer i kabinen


: Komplikasjoner i svangerskapet

Den største bekymringen ved flyreiser er at det skal oppstå komplikasjoner i svangerskapet eller fødsel om bord. Derfor har de fleste flyselskaper en øvre grense for hvor sent i svangerskapet en kvinne kan fly. De fleste selskaper praktiserer at hun må være tidligere enn uke 36 i svangerskapet. Grensen varierer – sjekk i hvert enkelt tilfelle. Hvis den gravide merker endringer i helsetilstanden under flyreise, bør hun raskt varsle kabinbesetningen. Selv om

det ikke alltid er helsepersonell om bord vil mannskapet i mange tilfeller kunne kommunisere med lege på bakken. Det er dessuten oksygen og medikamenter om bord som kan benyttes ved behov. Muligheten for å gi behandling ved alvorlige komplikasjoner om bord i et passasjerfly er begrenset. Det er derfor viktig å prøve å forutse problemer og unngå lengre reiser enn nødvendig.

Trykkstrømper på beina (fås kjøpt på apotek)

GRAVIDE PÅ REISE 101


Voksne på reise Lange reiser og fremmed miljø trenger ikke hindre eldre i å reise til store deler av verden på ferie. Riktige forberedelser og god rådgivning bidrar til en god reiseopplevelse. Norsk Luftambulanse står til tjeneste med råd og veiledning 24 timer i døgnet – under reisen. Dette forutsetter gyldig medlemskap i NORSK LUFTAMBULANSE.

Voksne på reise

Velg reisemål og reisemåte etter din egen helse og alder • Dersom du lider av kronisk sykdom bør du alltid konferere med lege før du planlegger flyreiser eller lengre opphold i utlandet. • Dersom du er ved normal god helse bør du uansett vektlegge et reiseprogram som ikke er for ambisiøst. Vurder reiseavstand og tidsbruk realistisk. Legg inn hviledager hvis turen varer lenge, og gi rom for å endre planene underveis. • Varme kan være en stor belastning for mennesker med hjerte-lungesykdom og for eldre mennesker. Husk imidlertid at alle land har sesong­variasjoner i vær og temperatur. • Sørg for å oppdatere de aktuelle reisevaksinene i god tid før avreise. Husk at malaria­beskyttelse er nødvendig i flere deler av verden. • Enkelte medikamenter kan gi utslett i sollys, eller redusere hudens toleranse for sol. Undersøk derfor med legen hvis du er under langvarig behandling. Undersøk reisemålet nærmere hvis du har spesielle behov • Dersom du kan komme til å trenge blodprøver, legekontroll eller annen behandling under reisen, bør du undersøke mulighetene for dette på forhånd. • Dersom du er avhengig av rullestol eller krykker, bør du informere flyselskapet/busselskapet og eventuell reiseoperatør om dette, slik at det kan gjøres praktiske forberedelser. • Norsk Luftambulanse kan gi råd og informasjon om mange reisemål. Reiseselskapene vil også ofte sitte med nyttig kunnskap om de enkelte reisemålene og svar på praktiske spørsmål.

102

Viktig å huske • Sørg for gyldig reiseforsikring som gjelder hele fraværet – undersøk utløpsdatoen. • Husk å ta nødvendige vaksiner i god tid før reisen. • Ta med “Europeisk Helsetrygd-kort” hvis du reiser i Europa, Husk også medlemskort fra Norsk Luftambulanse. • Ha kun mindre beløp i kontanter, og bruk heller bankkort for uttak når det er nødvendig. • Ha et sett klær og toalettsaker i håndbagasjen. Husk at kofferten kan bli forsinket. • Husk å ta med dine faste medisiner i tilstrekkelig antall og oppbevar dem i håndbagasje.


: Råd for en sikker og komfortabel reise

For mange eldre er det turen fram til feriedestinasjonen som kan volde mest bekymring. God planlegging og en god natts søvn før reisen er gode råd på veien.

Sørg for riktig mat om bord dersom du har diabetes eller matvareallergi Dersom du har behov for spesiell diett, bør du gi beskjed om dette på forhånd, slik at reiseselskapet kan forberede riktig mat. Mange fly­selskaper serverer ikke mat under korte flyreiser. I så tilfelle må du ta med egen og egnet mat. Velg sete mot midtgangen, hvis det er mulig Det gjør det lettere å holde seg i bevegelse under turen, samt å komme seg ned og opp av setet. Løsne stramtsittende klær. Sitt ikke med beina i kors, da det reduserer blodsirkulasjonen. Vær uthvilt på forhånd En god natts søvn gjør reisen lettere. Planlegg pakking og transport slik at den siste dagen før reisen blir rolig og uten stress.

Drikk tilstrekkelig væske underveis Drikk tilstrekkelig væske under reisen, selv om det fører til flere toalett­besøk. Unngå kullsyreholdige drikker og alkohol. Riktig væskebalanse beskytter mot blodpropp og gjør at formen føles bedre. Bruk trykkstrømper av riktig type Eldre og mennesker med hjertesykdom kan ha stor nytte av trykkstrømper. Disse hindrer hevelser i beina og beskytter mot sirkulasjonsforstyrrelser. Velg riktig type, som er tilpasset og har avtagende trykk oppover langs beinet.

Voksne på reise

InformÉr om spesielle behov når du bestiller reisen Har du behov for rullestol eller krykker, bør du informere buss– eller flyselskapet om dette ved bestilling av reisen. Dette gjør det mulig å plassere deg på gunstigst mulig måte om bord. Du bør også gi beskjed dersom du antar at det vil bli vanskelig å komme seg opp og ned flytrapper.

Regelmessig gange øker blodgjennomstrømningen i beina, og beskytter mot blodpropp. Ta korte spaserturer om bord. Det hjelper mot vond rygg, stive muskler og hovne bein. Be om assistanse dersom gangavstanden på flyplassen blir for stor Mange flyplasser er bygget slik at det kan bli lange avstander å gå innendørs. De fleste steder kan eldre mennesker få assistanse eller transport innendørs ved å henvende seg til en flyplassansatt.

Vær kledd riktig Kald og tørr luft i flykabinen gir økt risiko for forkjølelse, spesielt hvis du er sliten og trøtt på forhånd. Kle deg med mulighet for å ta på ekstra jakke, genser eller liknende.

: RÅD PÅ REISE Riktige forberedelser og god rådgivning bidrar til en god reiseopplevelse. Norsk Luftambulanse står til tjeneste med råd om helse og medisiner 24 timer i døgnet – under reisen. Råd og assistanse når du er i utlandet: telefon +47 64 90 99 99 , e-post: alarm@norskluftambulanse.no

103


: Eksempler på

hvordan kronisk sykdom kan påvirke valg av reisemål

Voksne på reise

• Hjertesvikt: Mennesker med hjertesvikt bør unngå svært varme omgivelser og fysisk krevende reisemåter. Man bør også velge steder der det er godt kollektivtilbud, taxi eller leiebil. • Angina: Mennesker med anginaplager bør også unngå ekstrem varme og reisemål som krever langvarig gange, trappegang og bæring av bagasje. • KOLS og astma: Forurensede storbyer og reisemål som ligger høyt over havet kan ofte forverre plagene. Flyreiser innebærer kabintrykk tilsvarende 2 400 moh. og kan derfor i seg selv være en belastning. • Diabetes: Mennesker med sukkersyke skal innta mindre måltider jevnlig, og fortsette med tabletter og/eller insulin som vanlig. Husk derfor å sørge for regelmessige måltider, også ved lange flyreiser og skifte av tidssone og døgnrytme.

Ved tidsforskjeller over 4-6 timer, ta kontakt med din fastlege og få et opplegg for medisinbruk og informasjon om hvordan skifte av tidssone kan påvirke sykdommen din.

: Hva skal jeg gjøre 104

med medisinene?

• De fleste eldre mennesker bruker ett eller flere legemidler. På reise skal du huske å ta med tilstrekkelig antall tabletter for reiseperioden, samt for noen dager ekstra i tilfelle forsinkelse av hjemreisen. • Bruk originalpakninger med signert etikett, fordi dette er bevis på at de er utlevert fra apotek. • Oppbevar medisinene i håndbagasjen, og ta med dokumentasjon fra lege og apotek sammen med eskene. Slik dokumentasjon er nyttig. Legen bør skrive en engelskspråklig attest der dine faste medisiner listes opp som nødvendig medikasjon. • Dersom du bruker sovemedisin, beroligende midler, enkelte typer smertelindrende medisiner eller andre stoffer som kategoriseres som narkotiske stoffer, må du ha med deg et spesielt skjema fra apoteket.

: Forebygging av

sykdom under utenlandsopphold Mage- og tarminfeksjoner er vanlig i mange land Diaré, kvalme og feber er vanlige symptomer på infeksjon. I de fleste tilfeller skyldes infeksjoner smitte av bakterier eller virus via mat. Det er derfor flere tiltak som reduserer faren for sykdom. Husk imidlertid at du aldri kan ha garantier mot smitte. 1. Sørg alltid for best mulig hygiene. Vask hendene hyppig med vann og såpe. 2. Hendene vil likevel ikke være fri for smittefare – spis derfor ikke med fingrene. 3. Kokt, stekt og skrellet mat er minst smittefarlig. Unngå salat og skalldyr dersom du betviler hygienen. 4. Husk at urenset vann er den vanligste smittekilden. Drikk aldri fra springen i områder der det anbefales kjøpevann. Puss heller ikke tennene i springvann. 5. Unngå også andre matkilder som kan inneholde bakterier fra forurenset vann, slik som ukokte grønnsaker, isbiter og saft. Sørg for tilstrekkelig væskeerstatning ved diaré De fleste mageinfeksjoner går over av seg selv, men kan først gi flere dager med diaré og tap av væske. Sørg derfor for å drikke tilstrekkelig og hyppig. Urinen skal være lys av farge, som tegn på tilstrekkelig væskebalanse. Unngå bruk av avføringsstoppende midler, bortsett fra ved lengre reiser eller mangel på toalettmuligheter. Eldre og mennesker med hjertesykdom kan bli svært medtatt av diaré og væsketap Dersom den syke ikke får i seg tilstrekkelig væske eller virker utmattet, skal lege alltid kontaktes. I enkelte tilfeller er det nødvendig med væskebehandling på sykehus. Alvorlige sykdomstilfeller skyldes oftest at varmen gir en økt belastning på hjertet og sirkulasjonssystemet Eldre og kronisk syke bør derfor legge inn hvileperioder midt på dagen, når det er som varmest. Unngå også overdreven fysisk aktivitet og lange spaserturer i varme strøk.


: SYKDOM ELLER SKADE I UTLANDET - HVA SKAL JEG GJØRE?

Ved akutt sykdom må du ringe det lokale nødnummeret I de fleste europeiske land er det “112” som brukes som medisinsk nødtelefon. Undersøk likevel dette med lokale myndigheter, reiseguide eller kjentfolk når du ankommer et nytt land. Husk at det kan oppstå betydelige språkproblemer. Det kan derfor være fornuftig å få hjelp av hotellansatte, reiseleder eller lokalbefolkning når du ringer. Som akutt sykdom regnes: alvorlige symptomer som bevisstløshet, plutselig slapphet eller kvalme, brystsmerter, pustevansker eller kraftige magesmerter. Dersom du tror tilstanden er alvorlig eller kan bli alvorlig snarlig, skal du bruke nødnummeret.

Når den akutte situasjonen er over bør du sørge for at Norsk Luftambulanses alarmsentral blir varslet Norsk Luftambulanse vil vurdere situasjonen og hjelpe til med medisinske råd og oppfølging. Dersom du ikke selv har anledning til å ringe, kan du be helsepersonellet, reiseguiden eller ditt reisefølge om å ringe. På baksiden av medlemskortet finnes instruksjon om hvordan dette gjøres – på både engelsk og norsk. Ved ordinære helseplager bør du oppsøke lege i området der du befinner deg Undersøk med hotellansatte, reiseguider eller lokalbefolkningen hvor nærmeste legesenter befinner seg. Ta med dine faste medisiner og/eller liste over medisiner – samt eventuelle andre skriftlige helseopplysninger.

tar kontakt med oss! KONTAKT NORSK LUFTAMBULANSE VED SYKEHUSINNLEGGELSE Blir et av våre medlemmer lagt inn på sykehus i utlandet, kan vi sende en sykepleier for å avhjelpe situasjonen. Få derfor noen til å ringe Norsk Luftambulanses alarmsentral hvis du skulle bli innlagt på sykehus i utlandet. Hvem som helst kan gi beskjed. Ikke ta det for gitt at vi blir varslet av forsikringsselskap eller sykehus. For råd og assistanse i utlandet: Telefon: +47 64 90 99 99 Etter hjemkomst Dersom du etter hjemkomst har symptomer som magesmerter, diaré, feber, vekttap, tretthet, hoste eller utslett, kan det være tegn på infeksjonssykdom av en eller annen art. Ta da kontakt med din fastlege og informér om hvor du har reist.

: HVIS DU ER I TVIL kan du kontakte Norsk Luftambulanses alarmsentral på telefon +47 64 90 99 99. Norsk Luftambulanses alarmsentral er døgnbemannet og har sykepleiere og leger du kan snakke med direkte. Du kan diskutere situasjonen og stille spørsmål om hvordan du skal forholde deg. Vi følger deg opp for å forsikre oss om at alt går bra, helt til du er trygt hjemme.

Voksne på reise

: Det er viktig at du

105


TuristdiarÉ Ferier og reiser utenlands kan gi avslapning, inspirasjon og positive minner for livet. For noen kan imidlertid turen gi helt andre og mer ubehagelige opplevelser – som diaré. Alle som har kjent det på kroppen vet at det er definitivt noe man vil unngå. Her får du råd og tips om forebygging og behandling.

TuristdiarÉ 106

Hvor mange reiser utenlands? Ifølge Statistisk sentralbyrå reiste nordmenn på 3,78 millioner lange ferieturer til utlandet i 2008, opp fra 3,67 millioner i 2007. (En lang ferietur er definert som minst fire overnattinger.) Sommeren er høysesong for ferieturer. Om lag to tredeler av befolkningen reiser vanligvis på minst én lang ferietur i løpet av sommeren. Hvor går turen utenlands? Spania er det suverent mest besøkte landet for varmesøkende nordmenn. 724.000 lange ferieturer gikk til flamencolandet i 2008. Så er det to kaldere favoritter som klatrer opp på resten av seierspallen. Sverige kunne notere 377.000 lange ferieturer for nordmenn i 2008, og Danmark 367.000.

Hvor mange blir skadet eller syke utenlands? Det er vanskelig å gi en komplett oversikt over hvor mange nordmenn som blir syke eller skadet på ferietur i utlandet. Ikke alle hendelser blir fanget opp av registre. Den mest nærliggende oversikten er antall meldte skader i forbindelse med reiseforsikring. I 2008 ble det registrert 32.798 tilfeller av ulykker og skader, ifølge skadestatistikk fra Finansnæringens Hovedorganisasjon. Dette gjelder tilfeller i både Norge og utlandet. Tilsvarende for sykdom var 73.060 tilfeller. Medlemsfordeler ved sykdom og skade i utlandet • Tilsendt sykepleier • Sykepleieren svarer på spørsmål – under reisen • Alarmsentralen: Alltid hjelp å få på telefon fra utlandet.


: Reiseapotek for sydenturen

Vaksiner Undersøk i god tid hva slags vaksiner du må ta. Gå gjennom forebyggende behandling mot for eksempel malaria, eller andre kjente tropesykdommer og infeksjoner, for land der dette er nødvendig. For gul feber kreves et spesielt vaksinesertifikat ved passering av enkelte landegrenser i tropiske strøk.

Legemidler Regelverket som gjelder når du trenger å ta med legemidler til personlig bruk ved opphold i utlandet, er forskjellig fra land til land. Landene som deltar i Schengen-samarbeidet har imidlertid blitt enige om felles bestemmelser som gjelder visse sovemidler, beroligende midler og sterke smertestillende legemidler. Vær forberedt på å kunne dokumentere at du er den rettmessige eieren av legemidlene. Ved passering av den norske grensen vil for eksempel legeerklæring, kopi av resept eller originalemballasjen fra det norske apoteket være dokumentasjon på eierskapet. Legemidler bør helst oppbevares i originalemballasjen fra produsenten. Les mer om legemidler og utenlandsreiser på www.legemiddelverket.no

TuristdiarÉ

Verdt å ta med i reiseapoteket: • Solkrem og aftersun • Myggspray og kløestillende middel • Kondomer • Reseptfrie smertestillende og febernedsettende medikamenter • Stoppende legemiddel som kan brukes ved diaré • Eventuelt reisesyketabletter - om du lett blir bilsyk, sjøsyk eller lignende • Kompresjonsstrømper - hvis du skal reise langt med fly og har økt risiko for blodpropp • Hydrokortisonsalve - fås uten resept og kan lindre ved solforbrenning • Sårrens, kompresser, plaster • Saks og pinsett • Væskeerstatning (i pulverposer) • Gnagsårplaster • Bind, tamponger eller bleier

Alle som reiser til utlandet bør ha en oppdatert grunnvaksinering i henhold til det norske vaksinasjonsprogrammet. Du bør revaksineres cirka hvert tiende år. Ta vare på “vaksinasjonsboken”. Der står alle vaksiner oppført, og når du fikk dem. Dermed blir det lettere for fastlegen og andre å oppdatere. Ta kontakt med lege, helsestasjon eller en reisemedisinsk poliklinikk i god tid før du skal reise hvis du er usikker på hvilke vaksiner du trenger eller hvilke vaksiner som må oppdateres. Utgifter til vaksiner kan variere ganske mye, så sammenlign gjerne priser.

107


: Turistdiaré Diaré er det største helseproblemet blant reisende. Hver tredje reisende fra et industriland til et utviklingsland får mageproblemer i løpet av turen. Diaré fører til væske- og salttap og gir sykdom med varierende alvorlighetsgrad. I mange land er bakteriekulturen annerledes enn i Norge. Det gjør at turister kan bli syke av bakterier som lokalbefolkningen ikke har problemer med. Det finnes medisiner som demper diaré, for eksempel Imodium® og Travello®. Generelt anbefales ikke bruk av medisiner. Medisinsk kull benyttes også, men er mer omdiskutert. Diaré er kroppens måte å få bukt med infeksjonen på – å ”skylle eller spyle” viruset ut av tarmen. Medisiner anbefales derfor bare når væsketapet blir spesielt stort, eller for å unngå diaré i spesielle situasjoner (som under flyreise). Medisinene bør heller ikke brukes av gravide og barn under 12 år. Her presenterer vi de vanligste årsakene til turistdiaré, og hva du kan gjøre for å behandle eller forebygge problemet.

TuristdiarÉ

Mage- og tarminfeksjoner Mage- og tarminfeksjoner skyldes bakterier, virus, parasitter eller giftstoffer. Felles for alle er at urent vann er den viktigste kilden til infeksjoner. Infeksjonene smitter gjerne fra person til person via avføring på grunn av slurv med håndvask etter toalettbesøk. Noen virus kan også smitte via spytt og brekninger. Alt som vaskes eller tilberedes i urent vann, kan bli infisert. Mange mage- og tarminfeksjoner går over av seg selv etter en stund. Parasitter kan gi alvorligere tarminfeksjoner som trenger behandling.

108

Mange infeksjoner skyldes bakterier fra Salmonellagruppen. 70-80 prosent av tilfellene i Norge kan tilskrives at den smittede har fått sykdommen utenlands. Bakteriene vokser i bedervelige matvarer som er lagret uten tilstrekkelig kjøling eller som ikke er tilstrekkelig varmet opp. Kjøtt, egg- og melkeprodukter, skalldyr og krydder er vanlige matvarer for spredning av mage- og tarminfeksjoner. Mange virusinfeksjoner gir diaré, andre bare kvalme og oppkast, og enkelte begge deler. Mage- og tarminfeksjoner forårsaket av virus varer cirka én uke. Matforgiftning skyldes at vi har spist mat bedervet med giftstoffer. De vanligste giftstoffene er fra Stafylokokker som finnes i råvarer.

SYMPTOMER • Diaré (blodig eller vandig) • Kvalme og oppkast • Krampelignende magesmerter (kolikk) • Hodepine • Feber • Uttørring • Tørste og munntørrhet • Vekttap • Lavt blodtrykk • Nyresvikt


FOREBYGGING • Kok alt drikkevann og all melk.
 • Drikk vann, brus, øl, etc. fra uåpnede originalflasker. • Ikke spis isbiter, skalldyr og iskrem hvis du synes hygienen ser dårlig ut. • Vær forsiktig med salat. • All kokt mat skal helst være nylig tilberedt.
 • Frukt og grønnsaker bør skrelles. • All jord må fjernes nøye fra grønnsaker og jordfrukter før de kokes eller skrelles.
 • La aldri matrester bli stående. • Pass på at kjøleskapet er kaldt nok og ikke overfylt med mat. • Velg en annen restaurant hvis fluer, katter, gnagere, skitne uniformer, dårlig hygiene eller andre forhold gjør deg usikker på kvaliteten.

TuristdiarÉ

BEHANDLING • Forsøk å spise litt til tross for diareen. Spis heller mindre og oftere. Velg lettfordøyelig mat, som hvitt, tørt brød, kjeks, kavring, kokt havregrøt, kokt ris. • Drikk så mye væske at urinen blir lys i fargen. Drikk ofte og regelmessig, gjerne en halv kopp væske hvert tiende minutt. • Spedbarn som ammes skal fortsatt ha brystmelk ved diaré. Sjekk at bleien er våt. • Voksne kan godt drikke for eksempel cola, men for mye kullsyre kan gi magesmerter. La eventuelt colaen stå åpen en tid slik at kullsyren forsvinner. Ha litt salt i drikken. Saltet er med på å holde noe av væsken tilbake i tarmen. • Barn bør helst ikke drikke brus og andre søte leskedrikker. Kullsyre og sukker kan forverre diareen, men det viktigste er at barnet drikker. Brus er bedre enn ingenting. • Du kan få kjøpt væskeerstatning på apotek (Gem®). Væskeerstatningene tas lettere opp i tarmen enn vann og inneholder riktig salt- og sukkermengde. De er å få kjøpt med smakstilsetninger.
 • I enkelte tilfeller kan du ta medisiner, for eksempel Imodium® og Travello®.

109

: Symptomer som krever kontakt med lege:

• Spedbarn har alvorlig diaré eller kaster opp. • Små barn virker medtatte og slappe, ”er ikke seg selv”, orker ikke leke osv. • Tegn på uttørring, som lite og mørk urin, tørr munn og tørste. • Uttalte magesmerter, høy feber, blodig oppkast eller blod i avføringen. • Hvis diareen varer mer enn ti døgn for normalt friske voksne. • Hvis barn, gamle og andre har nedsatt immunforsvar.


09/2013

norsk luftambulanse Postboks 94 1441 Drøbak Telefon: 64 90 44 44 Telefaks: 64 90 44 45

www.norskluftambulanse.no

Akutthjelpsboka  
Akutthjelpsboka  

Det er så lite som skal til for å redde et liv. Du må bare vite hva.