: Førstehjelp ved akutt sykdom hos eldre Akutt forverring av kronisk sykdom eller nyoppstått hjerte-, lunge- eller nevrologisk sykdom
er vanlige årsaker til medisinske nødssituasjoner hos eldre mennesker. Det er viktig at medisinsk nødtelefon 113 blir varslet.
FØRSTEHJELP TIL ELDRE
Førstehjelp ved brystsmerter Mange eldre mennesker har symptomer på hjertekrampe (angina pectoris) ved fysiske anstrengelser. Dersom smertene vedvarer og ikke lindres av ro og bruk av nitroglyserinholdige preparater, må de oppfattes som tegn på hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt kjennetegnes ofte av smerter midt i brystet med eventuell utstråling av smerte til hals eller arm. Men symptomene kan også være mer diffuse og bestå i plutselig slapphet, ofte kombinert med stort pustebesvær. Slike symptomer skal alltid føre til at man varsler medisinsk nødtelefon 113. • Sørg for at pasienten ikke er fysisk aktiv, men holdes i ro. • Den syke må holdes varm og i en stilling som er behagelig. Oftest vil halvt sittende stilling være mest gunstig. Hvis pasienten puster tungt, bør vedkommende ikke legges flatt ned. • Dersom det er tilgjengelig, gis en Dispril®-tablett (eller annet preparat som inneholder acetylsalisylsyre) løst i litt vann. Dette stoffet hemmer blodplatenes evne til å klebe seg, og kan derfor bidra til å redusere størrelsen på et infarkt. Førstehjelp ved alvorlig pustebesvær Alvorlig pustebesvær kan skyldes astmaanfall, forverring av kronisk lungesykdom og hjertesvikt. Uansett årsak er tung pust et alvorlig tegn. Medisinsk nødtelefon 113 bør varsles tidlig. • Sørg for at pasienten ikke er fysisk aktiv, men holder seg i ro i en behagelig stilling. • Dersom en person har kjent astma, vil vedkommende ofte ha med seg medisiner. Forsøk å gi pasienten inhalasjonsmedisiner (eventuelt i dobbel dose). • Dersom pasienten har angina eller hjertesykdom, kan følelsen av tung pust skyldes hjertesykdom. Bruk da samme tiltak som for brystsmerter. • Mennesker med alvorlig pustebesvær skal ikke være fysisk aktive. Selv ved kort avstand skal de bæres.
43
Vær oppmerksom på tidlige tegn til hjerneslag Selv om mange slag kommer overraskende, kan enkelte fortelle at de merket symptomer på at noe var galt dager eller timer før selve slaget rammet. Eksperter mener at nordmenn bør være flinkere til å ta slike tegn alvorlig. Tidlige tegn kan være plutselige og forbigående språkforstyrrelser, nedsatt bevegelsesevne, ustøhet, klossethet, lammelser eller synsforstyrrelser. Symptomene på kraftløshet eller følelsesløshet er ofte lokalisert til én side av kroppen. • Den rammede skal holde seg i ro, helst liggende i sideleie for å redusere faren for at oppkast eller slim går i vrangstrupen. • Sørg for rask varsling av medisinsk nødtelefon 113 og gi beskjed om endring i tilstanden. • Ikke gi mat eller drikke – dette kan gå i vrangstrupen.
: Drypp ”Drypp” er et varsel om truende hjerneslag og rammer særlig eldre mennesker. Slagsymptomer som går over i løpet av et døgn blir av mange kalt ”drypp”. Dette er ofte en liten blodpropp og et varsel om at et større hjerneinfarkt kan komme. De som har slike episoder skal derfor legges inn i sykehus for å forebygge hjerneslag så godt det lar seg gjøre. Fem til åtte prosent av de med et ”drypp” vil utvikle et hjerneslag innen én måned. Se også www.norskluftambulanse. no/forstehjelp